NO743789L - - Google Patents

Description

" Tøymykningsntiddel"

Oppfinnelsen vedrører tøymykningsmidler, fremgangsmåte

for behandling av mangefibrede materialer, samt behandlede stoffer.

I en fremgangsmåte for vasking av fibermaterialer,

f.eks. stoffer eller hår, med vaskemiddelblandinger fjernes smusset som er tilstede på fiberoverflaten, fra fibrene og inn i vaskeløsningen, hvilket ofte gjør at de får et harskt grep. Kondisjoneringsmidler eller myknere kan anvendes for å gi et mykt grep ved å forenkle bevegelsen av fibrene som er i kontakt med hverandre. Slike kondisjoneringsmidler eller myknere anvendes vanligvis i en skylling etter vaskingen og er i praksis kationiske forbindelser som ikke kan anvendes i vaskeprosessen sammen med anioniske vaskemidler uten et visst tap av effektivitet på grunn av dannelsen av komplekser. Problemet med å tilveiebringe myknere som kan anvendes i vaskeprosessen, er vanskelig, da et eventuelt .additiv til et vaskebad som skal tilveiebringe den ønskede myknende effekt, må avsettes på fibrene i opposisjon til innvirkningen av vaskemidlet som fjerner smuss fra fibrene.

Natrium-høyere fettsyresulfonater kan anvendes i anioniske vaskebad for tilveiebringelse av verdifulle myknende egenskaper, men relativt høye konsentrasjoner av dem er nødvendige hvis man skal oppnå et godt resultat. Disse substanser menes å tjene ved hjelp av omdannelse til kalsiumsalter med kalsiumioner tilstede i vaskesystemet.

Det er nå oppdaget at visse langkjedede alifatiske sultoner (som er interne estere av hydroksyalkylsulfonsyrer) har evne til å mykne fibere som holdes i vaskemiddelløsninger, og at de kan anvendes i vaskeprosessen i relativt små.mengder. Fordi slike sultoner er forenelige med anioniske vaskemidler, muliggjør dette formulering av vaskemiddelblandinger som er basert på anioniske vaskemidler, som overfører myknende egenskaper til fibrene under vaskeprosessen, og som er uten ulemper forbundet med kationiske forbindelser.

Sultoner som har disse egenskaper, inkluderer forbindelser som dannes som biprodukter ved sulfonering av a-olefiner med svoveltrioksyd under fremstillingen av olefinsulfonatvaskemidler. Siden sultoner ikke har noen vaskeegenskaper, har det hittil vært tatt skritt til å fjerne dem før produktene fremstilles som vaskemiddelblandinger. Således åpenbarer US-PS 2.061.618, som ble publisert i 1936, en fremgangsmåte ved hvilken a-olefiner sulfoneres med forskjellige reagenser, f.eks. svoveltrioksyd og klorsulfonsyre, i den hensikt å gi sulfoneringsblandinger som deretter utsettes for hydrolyse for oppnåelse av vaskeaktive materialer. Selv om det ikke angis noe om nærværet av sultoner, indikerer senere publikasjoner, f.eks. GB-PS 1.030.648, at Y-sultoner utgjør en vesentlig del av de direkte sulfonerings-produkter og at flesteparten av y-sultonene fjernes ved den på-følgende hydrolyse og andre operasjoner, slik at et eventuelt sulton som er tilstede i sluttproduktet som anvendes for vaskemiddel formulering, er uvesentlig i forhold til det tilstedeværende vaskeaktive materiale.

Beskrivelsen i US-PS 2.061.618 angir også at produkter av en viss verdi som emulgeringsmidler kan oppnås ved omsetning av umettede hydrokarboner med sterke sulfoneringsmidler og deretter bare nøytralisering av reaksjonsmassen uten at den hydrolyseres. Det angis at disse mellomprodukter også kan være i besittelse av

en viss fukte- og vaskeevne, spesielt hvis det anvendes relativt kortkjedede umettede hydrokarboner. Det angis videre at generelt er disse produktene dog uløselige eller bare svakt løselige i vann, avhengig stort sett av det anvendte sulfoneringsmiddel. Dette er en advarsel for enhver som befatter seg med fremstilling av vaskemidler,, om at der hvor de umiddelbare reaksjonsprodukter er av langkjedede olefiner, er de uløselige og til ingen nytte som vaskemidler uten ytterligere hydrolyse.

GB-PS 1.030.648 åpenbarer at sulfonering av C12- C2o~olefiner med gassformig svoveltrioksyd gir direkte sulfonerings-produkter som inneholder høye andeler av y-sultoner sammen med små mengder av 6-sultoner, og instruerer enten separering av sultonene fra sulfonatene ved løsningsmiddelekstraksjon eller hydrolyse og nøytralisering av disse umiddelbare reaksjonsprodukter, fulgt av utvinning av sulfonatinnholdet. En liten mengde av 6-sulton forblir i de hydrolyserte produkter og kan fjernes ved av-oljing. Produktene formuleres som vaskemidler, f.eks. ved tilsetning av vaskeevnebyggere. Separasjonsprosessen tilveiebringer også en fremgangsmåte for fremstilling'av n-alkyl-y-sultoner.

US-PS 3.428.654 beskriver sulfoneringsprosesser som gir blandinger av y-sultoner og olefinsulfonsyrer, som deretter utsettes for behandling med konsentrert svovelsyre i den hensikt å isomerisere y-sultonene til 6-sultoner og å sulfatere uomdannet olefin: deretter hydrolyseres blandingene med sterkt alkali, hvorved 6-sultonene omdannes til olefinsulfonat snarere enn hydroksy- sulfonatene som dannes fra y-sultoner og er relativt inaktive som vaskemidler.

Fremstillingshistorien for olefinsulfonatvaskemidler går således ut på å fjerne eller redusere til et minimum de uløselige sulton-biprodukter, da disse selv ikke har vaskeevne. I kontrast til dette kaller oppdagelsen av de verdifulle myknende produkter av sultoner i ferdige vaskemiddelblandinger på økning i den relative andel av sulton i forhold til olefinsulfonat i et olefinsulfonat-vaskemiddel når dette formuleres med en vaskeevnebygger.

I henhold til oppfinnelsen omfatter et tøymykningsmiddel et dispergeringsmiddel og et sulton av strukturen

hvor hver R. og R2er H eller et alifatisk hydrokarbonradikal med en kjedelengde fra 1 til 27 karbonatomer, hvor minst én av og R2har en kjede på minst 10 karbonatomer og n er 1 eller 2; under den forutsetning at når dispergeringsmidlet omfatter et olefinsulfonat, er minst 0,2 del av sultonet i forhold til .1 del av olefinsulfonatet, i vekt, og en vaskeevnebygger tilstede.

Sultonet er fortrinnsvis et hvor R2er hydrogen. I praksis er de R^- ogR2~alifatiske hydrokarbonradikaler acykliske, og fortrinnsvis uten noen forgrening i kjeden. Fortrinnsvis er også

de alifatiske hydrokarbonradikaler mettet. Det har vist seg at sultoner som har en uforgrenet, mettet hydrokarbonkjede på fra 16 til 22 karbonatomer, er å foretrekke og at av disse er sultoner

med fra 18 til 20 karbonatomer de som er mest egnet. Slike sultoner hvor R2er hydrogen, er av spesiell interesse, da de lett kan oppnås under sulfoneringsprosessen av a-olefiner samtidig med olefin-sulfonater som har utmerkede vaskeegenskaper. Eksempler på egnede sultoner er både y- og 6-isomerene av n-tetradekan, n-heksadekan, n-oktadekan, n-eikosan, n-dokosan, n-tetrakosan, 1-metylpentadekan, 1-metylheptadekan, 1-metylnonadekan og 1-etylheksadekan-sultoner. Blandinger av y- og 6-isomerene eller blandinger av sultoner med forskjellige totale antall karbonatomer, f.eks. slike som stammer fra'blandinger av a-olefiner, eller blandinger av sultoner med forskjellige grupper R^og R2, f.eks. slike som stammer fra a-olefiner som er blitt isomerisert for refordeling av dobbeltbindingen, kan anvendes. Sultoner for anvendelse i produkter i henhold til

oppfinnelsen kan fremstilles som beskrevet i GB-PS 991.819, 1.030.648 og 1.072.166, CA-PS 894.830 og US-PS 3.524.864.

Hensikten med dispergeringsmidlet i produktet er primært

å muliggjøre dispergering i vandige media av det uløselige sulton i fine partikler eller dråper, slik at de resulterende vandige blandinger kan anvendes for å istandbringe kontakt med mangefibrede materialer og å gi myknende egenskaper.. Derfor kan ethvert dispergeringsmiddel som muliggjør dannelse av en vandig sulton^-dispersjon, anvendes. Dispergeringsmidlet er fortrinnsvis en vaskeaktiv forbindelse, slik at produktet også kan tjene som en vaskemiddelblanding, f.eks. ved vasking av skittent tøy og å gi dette et mykt grep.

Vaskeaktive forbindelser kan være anioniske, ikke-ioniske, kationiske, amfotære eller zwitterioniske i sin karakter, men den vaskeaktive forbindelse omfatter fortrinnsvis en anionisk vaskeaktiv forbindelse. Typiske anioniske vaskeaktive forbindelser er vannløselige eller vann-dispergerbare alkalimetallsalter av organiske syrer, spesielt natrium- og kaliumsalter, og de tilsvarende ammonium- og substituerte ammoniumsalter. Eksempler på egnéde organiske syrer er alkylbenzensulfonsyrer hvis alkylgrupper inneholder fra 8 til 20 karbonatomer, f.eks. lineære C10-C15~alkylbenzensulfonsyrer; alkyl- og alkenylsulfdnsyrer med fra 8 til 22 karbonatomer, f.eks. slike som det er referert til her som olefin-sulfonater, som kan stamme fra omsetning av svoveltrioksyd med lineære og forgrenede olefiner, spesielt "cracked wax"- eller "Ziegler"-a-olefiner eller slike som stammer fra omsetning av alkaner med svoveldioksyd og klor og påfølgende hydrolyse, eller ved omsetning av olefiner med bisulfiter; alkylsulfosuksinater som stammer fra omsetning av maleinsyreestere med bisulfiter; alkyl-svovelsyrer med fra 8 til 22 karbonatomer oppnådd ved omsetning av alkoholer og svoveltrioksyd; alkylerte svovelsyrer oppnådd ved omsetning av molare mengder av alkoholer.med fra 6 til 18 karbonatomer og 1-15 mol etylenoksyd eller blandinger av etylenoksyd og propylenoksyd, og påfølgende omsetning av kondensasjonsproduktet med svoveltrioksyd; og naturlige eller syntetiske alifatiske karboksylsyrer med fra 10 til 22 karbonatomer, spesielt de såper som oppnås ved spalting av triglyceridoljer.

Eksempler på egnede ikke-ioniske vaskeaktive forbindelser er kondensater av lineære og forgrenede alifatiske alkoholer eller karboksylsyrer med fra 8 til 18 karbonatomer, med etylenoksyd, f.eks. et kokosnøttalkohol/etylenoksyd-kondensat med 6-30 mol etylenoksyd pr. mol kokosnøttalkohol; kondensater av alkylfenoler hvis alkylgruppe inneholder 6-12 karbonatomer, med 5-25 mol etylenoksyd pr. mol alkylfenol; kondensater av reaksjonsproduktet av etylendiamin og propylenoksyd med etylenoksyd, idet kondensatene inneholder 40-80% polyoksyetylenradikaler, i vekt,

og har en molekylvekt på fra 5.000 til 11.000; tertiære aminoksyder av strukturen R^NO, hvor én gruppe R er en alkylgruppe med 8-18 karbonatomer og de andre hver er metyl-, etyl- eller hydroksyetyl-grupper, f.eks. dimetyldodecylaminoksyd; tertiære fosfinoksyder av strukturen R3PO, hvor én gruppe R er en alkylgruppe med 10-18 karbonatomer, og de andre hver er alkyl- eller hydroksyalkylgrupper med 1-3 karbonatomer, f.eks. dimetyldodecylfosfinoksyd; og dialkylsulfoksyder av strukturen R2S0 hvor én gruppe R er en alkylgruppe med 10-18 karbonatomer og den annen er metyl eller etyl, f.eks. metyltetradecylsulfoksyd.

Egnede kationiske vaskeaktive forbindelser er kvaternære ammoniumsalter med et alifatiske radikal på 8-18 karbonatomer, f.eks. cetyltrimetylammoniumbromid.

Eksempler på egnede amfotære vaskeaktive forbindelser er derivater av alifatiske sekundære og tertiære aminer som inneholder en alkylgruppe med 8-18 karbonatomer og et alifatisk radikal som er substituert med en anionisk vann-solubiliserende gruppe, f.eks. natrium-3-dodecylaminopropionat, natrium-3-dodecylaminopropan-sulfonat og natrium-N-2-hydroksydodecyl-N-metyltaurat.

Egnede zwitterioniske vaskeaktive forbindelser er derivater av alifatiske kvaternære ammonium-, sulfonium- og fosfonium-forbindelser som. har et alifatisk radikal med 8-18 karbonatomer, og et alifatisk radikal som er substituert med en anionisk vann-solubiliserende gruppe, f.eks. 3-(N,N-dimetyl-N-heksadecyl-ammonium)propan-l-sulfonat-betain, 3-(dodecylmetylsulfonium)propan-1-sulfonat-betain og 3-(cetylmetylfosfonium)etansulfonat-betain.

Disper.geringsmidler som kan anvendes, omfatter overflateaktive midler som ikke betraktes som vaskeaktive forbindelser, f.eks. en vannløselig polyetylenglykol med molekylvekt 200.

Ytterligere eksempler på dispergeringsmidler er forbindelser som vanligvis anvendes som overflateaktive midler og som er angitt i de kjente fagbøker "Surface Active Agents", bind I av Schwarz og Perry, og. "Surface Active Agents and Detergents", bind II av Schwartz, Perry og Berch.

Hvis dispergeringsmidlet omfatter en anionisk vaskeaktiv forbindelse, er fortrinnsvis minst en hoveddel av den et a-olefin-sulf onat, da det da er mulig å fremstille sulton-mykningsmidlet og dispergeringsmidlet sammen i én prosess, og å unngå behovet for å isolere sultonet.

Hvis dispergeringsmidlet omfatter et olefinsulfonat, og fortrinnsvis også hvis det er en hvilken som helst annen vaskeaktiv forbindelse, er en vaskeevnebygger også tilstede. Med vaskeevnebygger menes en substans som selv ikke har mer enn svake vaskeegenskaper, men er i besittelse av evne til å øke vaskeaktiviteten til en vaskeaktiv forbindelse.

Egnede vaskeevnebyggere er uorganiske byggere, f.eks. natrium-orto-, pyro-, trimeta- og tripolyfosfater, natriumkarbonat og natriumsilikat. Eksempler på organiske byggere er salter av organiske syrer, f.eks. natriumcitrat, natriumoksydiacetat, natriumkarboksymetyloksysuksinat, natriumnitriltriacetat, natrium-etylendiamintetraacetat, natriumsalter av C10-C20-alkyl-substituerte malon- og ravsyrer, natriumsalter av harpikssyrer som stammer fra polymerisasjon av umettede karboksylsyrer eller, -anhydrider, f.eks. akryl-, metakryl-, kroton-, malein-, itakon- og akonitt-syrer og deres anhydrider., eller fra deres kopolymerisasjon med mindre mengder av andre monomerer, f.eks. vinylklorid, vinylacetat, metyl-akrylat, metyImetakrylat og styren; og stivelse som er modifisert ved oksydasjon med natriumhypokloritt med åpning av anhydroglukose-enheter slik at man får dikarboksylsyreénheter.

Produkter i henhold til oppfinnelsen kan inneholde andre tøyvaskemiddel-blandingsingredienser, f.eks. skumforsterkende midler, f.eks. kokosnøtt-monoetanolamid; skumregulerende midler; uorganiske salter, f.eks. natrium- og magnesiumsulfater; natrium-perborat; klorfrigjørende blekemidler, f.eks. triklorisocyanursyre og natrium- og kaliumdiklorisocyanurater; smussbæreride midler, f.eks. natriumkarboksymetylcellulose;. og parfyme, farvemidler, fluorescerende midler, korrosjonsinhiberende midler, germicider og proteolytiske enzymer.

Hvis dispergeringsmidlet omfatter et olefinsulfonat, og fortrinnsvis også hvis det ikke gjør det, inneholder et tøy-mykningsmiddel i henhold til oppfinnelsen minst 0,2 del sulton til 1 del, i vekt,, dispergeringsmiddel. Fra 0,2 til 200 deler, fortrinnsvis 0,2 til 40, og spesielt 0,25 til 4 deler sulton til

1 del dispergeringsmiddel er passende, spesielt når dispergerings midlet er en vaskeaktiv forbindelse og produktet skal anvendes på grunn av sine vaske- såvel som sine myknende egenskaper, for da kan en ønsket balanse mellom myknende og vaskende virkning tilveiebringes uten at vaskeevne går tapt. Fortrinnsvis er også fra 1 til 20 deler vaskeevnebygger til 1 vektdel vaskeaktiv forbindelse tilstede." Fortrinnsvis tilveiebringes produktet som et konsentrat som inneholder 2-30 vekt% av sultonet, idet resten er dispergeringsmiddel, vaskeevnebygger, annet vaskemiddeladditiv, vann og/eller fortynningsmiddel. Konsentratet kan være i form av et fritt-strømmende pulver, f.eks. et som er fremstilt ved forstøvnings-tørkning av en oppslemming som inneholder de komponenter som er stabile ved forstøvningstørkning. Da y-sultoner hydrolyseres ved forstøvningstørkning ved de vanlige temperaturer, f.eks. 300°C,

bør disse, i likhet med andre ustabile komponenter, innarbeides etterpå. Konsentratene kan også produseres ved konvensjonelle produksjonsteknikker i form av flak, granulat, nudler, kaker og stenger. De kan også fremstilles som flytende konsentrater,' f.eks. flytende vandige dispersjoner.

For fremstilling av en vaskevæske som er egnet for

direkte bruk, dispergeres konsentratet ganske enkelt i vann, slik at det .gir en effektiv konsentrasjon av mykningsmidlet. Selv om konsentrasjonen med hensyn til effektivitet ikke er kritisk, da det har vist seg at sultonene avsettes i en hastighet som er diffusjonsregulert, er det bekvemt å anvende vandige dispersjoner som inneholder 0,005-0,5 vekt% av sultonet og minst 95 vekt% vann. Den vandige dispersjon inneholder fortrinnsvis 0,01-0,05 vekt% sulton. Den inneholder fortrinnsvis også .0,01-0,5 vekt% vaskeaktiv forbindelse. Oppfinnelsen inkluderer også disse vandige dispersjoner.

Oppfinnelsen inkluderer også en fremgangsmåte for behandling- av et materiale som består av multifibre, omfattende å bringe materialet i kontakt med en vandig dispersjon av et sulton.som definert ovenfor, idet dispersjonen inneholder 0,005-0,5.vekt% sulton; under den forutsetning at hvis et olefinsulfonat er tilstede, er minst 0,2 del av sultonet tilstede pr. 1 del av olefinsulfonatet, i vekt. Den vandige dispersjon vil i praksis inneholde et dispergeringsmiddel som kan være en vaskeaktiv forbindelse med eller uten en vaskeevnebygger og andre ingredienser i mengder og relative andeler som beskrevet ovenfor. Således kan fremgangsmåten være en skylleprosess uavhengig av eller i tilknytning til en<y>askeprosess, eller den kan være en vaskeprosess hvor mykningsegenskapene overføres til de behandlede fibere. Det har vist seg at når prosessen anvendes for vasking av skittent tøy kan myknende egenskaper overføres uten uakseptabelt tap av vaske-effektivitet.

Materialet som består av multifibere, kan være et tekstilmateriale,.f.eks. et som er laget av naturfibere, spesielt cellulosefibere, f.eks. bomull, og proteinfibere, f.eks. ull, modifiserte naturfibere, f.eks. rayon og cellulosetriacetat, og syntetiske fibere, f.eks. nylon, tereftalsyreesterfibere og akryl-fibere. Prosessen kan også anvendes for skylling eller vasking av uvevede fibere, f.eks. hår.

Vektforholdet mellom sulton som er tilstede i den vandige dispersjon, og fibere som anvendes i prosessen, vil være avhengig av den mengde sulton som det er ønsket å avsette, samt temperaturen og varigheten av kontaktprosessen. Sultonmengden som avsettes i et gitt tidsrom, er en funksjon av den anvendte konsentrasjon, og avsetningen er kumulativ over en rekke vaskecykluser.

Oppfinnelsen tilveiebringer også et tekstilmateriale hvis fibere har et overflatebelegg av et sulton som definert ovenfor,

hvor mengden av sulton som er tilstede, er.0,1-15 deler pr. 1000 deler fiber, i vekt. En god mykningseffekt tilveiebringes av mengder i området 0,4-5 deler sulton pr. 1000 deler fiber, i vekt. Ved relativt høye konsentrasjoner av sulton kan ofte det ønskelige fenomen som er kjent som "knitring" (også kjent som luftighet, fluffy-het) observeres. Mengdene av sulton på et stoff kan bestemmes ved hjelp av konvensjonell analyse, f.eks. ved løsningsmiddel-ekstraksjon og tynnskiktkromatografi, eller ved kvantitativ røntgenstråle-fluorescensanalyse.

Oppfinnelsen skal i det følgende illustreres ved hjelp av eksempler, hvor alle mengder angis i vekt og temperaturene i °C.

Eksempler 1 til 4

Oktadek-l-en ble sulfonert i en fallende film-reaktor med svoveltrioksyddamp i luft ved 60-80°, idet olefinfilmen ble holdt ved 25°, og under anvendelse av en total svoveltrioksydmengde svakt i overskudd av ekvimolare mengder av svoveltrioksyd og olefin. Reaksjonsproduktet ble lagret ved omgivelsestemperatur i 4 uker

for å tillate isomerisasjon og derefter nøytralisert med kaustik-soda til pH 9, hvilket ga en heterogen blanding med fast materiale

i suspensjon. Samme mengde av isopropanol ble tilsatt og blandingen ekstrahert med lett petroleum, det separerte ekstrakt-skikt vasket med vandig isopropanol, inndampet og inndampnings-resten krystallisert fra isopropanol som farveløse krystallinske flak av sulton. Ved hjelp av infrarød-spektroskopi ble det fast-slått at produktet inneholdt 10% y- og 90% 6-n-oktadekansultoner.

Flytende konsentratprodukter som inneholdt dette sulton og et olefinsulfonat, ble fremstilt og testet med hensyn på sine tøymyknende egenskaper i sammenligning med en standard vaskemiddelblanding A og en vaskemiddelblanding B som inneholdt et. natrium-fettsyresulfonat kjent som et effektivt.mykningsmiddel. Produktene ble fremstilt ved blanding av ingredienser i de mengder som er vist i følgende tabell.

Hver blanding ble dispergert i vann av 18° hårdhet og et Ca:Mg-forhold på 2:1 slik at man fikk en vandig dispersjon som inneholdt 0,3% av blandingen, og den vandige dispersjon ble anvendt for vasking av tøy som besto av et standardantall bomullshåndklestykker ved at de i et "Terg-O-Tometer" ble brakt i kontakt med 20 ganger sin vekt av den vandige dispersjon ved 55° i 15 minutter,' fulgt av skylling og tørkning. Håndklestykkene ble så vurdert med hensyn på relativ mykhet av en jury på 5 personer, som var ordnet og rangert i grupper på 4 i henhold til en statistisk beregning som gjorde det mulig å sammenligne alle de testede blandinger og å gi et totalt karakterresultat for hver blanding. De totale karakterer som ble oppnådd, var som følger, idet en lavere karakter indikerer større mykningseffekt.

Disse resultater indikerer at blandingene i henhold til eksemplene 1 til 4 ga en sterk tøymyknende effekt i sammenligning med standardvaskemiddelblanding A, og en effekt ved lavere konsentrasjoner av mykningsmiddel bedre enn den for vaskemiddelblanding B som inneholdt det kjente natrium-fettsyresulfonat-mykningsmiddel.

Eksempler 5 og 6

Flytende konsentratblandinger ble :fremstilt ved blanding av de følgende ingredienser, idet oktadekansultonet var den 10% Y-90% 6-blanding fra eksemplene 1 til 4.

Vandige dispersjoner som inneholdt 0,3<y>ekt% av disse blandinger, ble anvendt for vasking av bomullshåndklestykker, og mykheten ble vurdert som beskrevet i eksemplene 1 til 4. I begge tilfeller ble det oppnådd mykningskarakterer som var lavere enn den man fikk med kontrollprøver hvor vaskevæsker uten sulton ble anvendt.

Eksempler 7 til 13

Det ble fremstilt flytende konsentratblandinger ved blanding av følgende ingredienser, idet oktadekansultonet var fra eksemplene 1 til 4, og heksadekansultonet var et som var fremstilt heksadek-l-en ved en fremgangsmåte som er lik den som er beskrevet i eksemplene 1 til 4 og som besto av en blanding av 10% y~og 90% 6-n-heksadekansultoner.

Vandige dispersjoner som inneholdt 1,2% av disse blandinger, ble fremstilt under anvendelse av vann av 30° hårdhet og et Ca:Mg-forhold på 10:1, og anvendt for vasking av bomullshåndklestykker som beskrevet i eksemplene 1-4, med unntagelse av at vaskingen ble utført ved 95° i 30 minutter og tøyet ble vurdert med hensyn på mykhet som tidligere.

I hvert tilfelle ble det oppnådd mykningskarakterer

som var lavere enn for kontrollprøver hvor det ble anvendt, vaskevæsker uten sultonet.

Eksempler 14 til 19

Det ble fremstilt flytende konsentratblandinger ved blanding av de ingredienser som er angitt nedenunder. Sultonet som ble anvendt, var det rene 6-sulton som stammet fra oktadek-l-en.

Blandingene ble dispergert i vann ved 1,2% konsentrasjon og den vandige dispersjon deretter anvendt for vasking av bomulls-tøystykker som beskrevet i eksemplene 7 til 13, med unntagelse av at vaskingen ble utført i 15 minutter, hvoretter de ble skyllet og tørket, med vurdering av en jury som tidligere.

I den hensikt å bestemme de tilnærmede mengder av sulton som er tilstede på det behandlede stoff, ble 2 kvadratiske deler av tøystykker, 2,54 cm x 2,54 cm, analysert med hensyn på kalsium-og svovelinnhold ved hjelp av kvantitativ røntgenstråle-fluorescens-analyse. Det tilstedeværende sulton ble beregnet ut fra det målte svovelinnhold, etter korreksjon for mengden av svovel som representerte kalsiumsaltet i dodecylbenzensulfonsyren som var av-satt i det hårde vann fra det vaskeaktive salt. Det ble tatt gjennomsnitt av mengdene slik at man fikk nivåene av sultoner på tøyet for hver blanding. De oppnådde resultater var som følger:

Selv om mykningskarakteren var gått ned ved den høyeste konsentrasjon, viste de behandlede tøystykker knitreevne.

Eksempler 20 til 26

I disse eksempler ble mykningsegenskapene til en rekke sultoner testet, idet sultonene var som følger:

Sultonene var de rene forbindelser som stammer fra svoveltrioksydreaksjon med rettkjedede a-olefiner, med unntagelse av at 6-dokosan-sultonet. var en blanding for det meste i 6-form og oppnådd ved sulfonering av dokos-l-en oppløst i lett petroleum (k.p. 60-80°) med svoveltrioksyddamp og nitrogen ved 50° under anvendelse av et 20% mol-overskudd av svoveltrioksyd i 1 time, hvoretter man lot reaksjonsblandingen aldre i 4 timer ved 60° slik at isomerisasjonen til 6-sulton skulle finne sted, fulgt av filtrering og rekrystallisering av sultonresten fra metanol og endelig fra heksan.

Vandige dispersjoner av hvert sulton ble fremstilt ved dispergering under kraftig omrøring under anvendelse av en "Silverson"-mikser av 0,04 vekt% sulton i en 0,02 vekt% vandig løsning av en ikke-ionisk vaskeaktiv forbindelse fremstilt ved kondensering av 7 mol etylenoksyd med 1 mol C-^-lineær primær alkohol, og et antall bomullshåndklestykker skyllet i hver løsning ved omgivelsestemperatur i 2 minutter i et "Terg-O-Tometer".

De skyllede tøystykker ble tørket og overlatt til en jury for vurdering av deres mykningsegenskaper i sammenligning med det samme tøy behandlet med en løsning av det ikke-ioniske vaskemiddel som ikke inneholdt noe sulton som kontrollprøve. I hvert tilfelle var det sultonbehandlede tøy mykere enn kontrollprøven.

Eksempler 27 til 34

Det ble fremstilt flytende konsentrat-mykgjøringsmidler som inneholdt en serie av sultoner ved blanding av følgende ingredienser:

Sultonene var som angitt i nedenstående tabell.

Fra de flytende konsentrater ble det fremstilt vandige dispersjoner som inneholdt 1,2% konsentrat under anvendelse av vann av 30° hårdhet og et Ca:Mg-forhold på 10:1, og dispersjonene ble anvendt for vasking av bomullshåndklestykker som beskrevet i eksemplene 1 til 4, med unntagelse av at vaskingen ble utført ved 95°c i 30 minutter, og tøyet ble vurdert med hensyn på mykhet som før og analysert med hensyn på sultoninnhold som beskrevet i eksemplene 14 til 19.

En serie av 6-sultoner ble innblandet i flytende konsentrat-mykgjøringsmidler og vandige dispersjoner hvis andre ingrediensex var de samme som i eksemplene 27 til 32, og de vandige dispersjoner ble anvendt for vasking av bomullshåndklestykker som tidligere, og mykheten til de vaskede stykker ble vurdert med resultater som følger:

Eksempel 35

I dette eksempel anvendes et reaksjonsprodukt av svoveltrioksyd og a-olefin for tilveiebringelse av både en del av den vaskeaktive forbindelse og sultonet i et tøymykningsmiddel.

Oktadek-l-en ble sulfonert med svoveltrioksyd som beskrevet i eksemplene 1 til 4, men istedenfor å isolere sultonet ved løsningsmiddelekstraksjon ble hele produktet fra nøytralisasjonen med kaustik-soda anvendt.. Det ble formulert med vaskeevnebygger og andre ingredienser og ga en oppslemming som ble forstøvnings-tørket i luft ved 300-350°, og natriumperboratpulver ble derefter tilsatt for tilveiebringelse av et frittstrømmende pulverprodukt med følgende sammensetning:

Det resulterende pulver ble dispergert i vann av 30° hårdhet og ga en flytende, vandig dispersjon som inneholdt 0,6% av blandingen, og den vandige dispersjon ble anvendt for vasking i et "Terg-O-Tometer" ved 95° i 30 minutter av bomullshåndklestykker som både var utilsmusset og tilsmusset ved standard-tilsmussings-prosesser under anvendelse av to forskjellige smussblandinger.

De skyllede og tørkede teststykker ble vurdert med hensyn på mykhet som tidligere og også med hensyn på vaskeevne-effektivitet for prosessen ved måling av hvithet i et reflektometer som % refleksjonsevne av en kalsiumoksyd-standard.

Resultatene er sammenlignet med dem som oppnås med en konvensjonell ikke-såpeholdig vaskemiddelblanding som følger:

Disse resultater viser en markert mykningseffekt uten noe vesentlig tap av vaskeevneeffektivitet.

E ksempler 36- 41

Det ble fremstilt mykningsmidler ut fra følgende ingredienser:

Blandingene fra eksemplene 36 og 37 var flytende konsentrater som ble fremstilt ved dispergering av den vaskeaktive forbindelse og sultonet i isopropylalkohol. Blandingene fra eksemplene 38 til 41 var faste konsentrater som var fremstilt ved blanding av de pulveriserte ingredienser.

Vandige dispersjoner som inneholdt mengder av blandingene som tilveiebrakte 0,02% sulton, ble fremstilt ved dispergering av blandingene i vann av 24° hårdhet og et Ca:Mg-forhold på 10:1, og anvendt for skylling, ved 70° og et vaskebad:tøyforhold på 20:1, av bomullshåndklestykker, og tøyet ble vurdert med hensyn på mykhet som beskrevet i eksemplene 1 til 4. En kontrollskylling med vannet som ikke inneholdt noe additiv, ble også utført. Resultatene var som følger:

Disse resultater viser alle mykningseffekten til sultonet: der hvor dispergeringsmidlet er en kationisk vaskeaktiv forbindelse, bidrar dette også til mykningsmidlet.

Eksempler 42 og 4 3

Det ble fremstilt en mykningsblanding ved dispergering av 5 deler 6-n-oktadekansulton i en løsning av 5 deler natrium-dodecylbenzensulfonat i 90 deler vann. Det resulterende flytende konsentrat ble dispergert i vann av 2 4° hårdhét og et Ca:Mg-forhold på 10:1 som ga en vandig dispersjon som inneholdt 0,03% sulton. Denne dispersjon ble anvendt for skylling, ved 50° og et bad:tøy-forhold på 20:1, av stykker av voluminøst akrylstoff og voluminøst nylonstoff som på forhånd var vasket med en vaskeløsning og tørket, og tøyet ble vurdert med hensyn på mykhet. En kontrollskylling med vannet som ikke inneholdt noe additiv, ble også utført. Resultatene var som følger:

Disse resultater viser mykningseffekten til sultonet.

Claims (26)

1. Tøymykningsmiddel som omfatter et dispergeringsmiddel og en tøymykner, karakterisert ved at tøy-mykneren er et. sulton med fra 14 til 30 karbonatomer, av strukturen

hvor hver og R2 er H eller et alifatisk hydrokarbonradikal med en kjede på 1-27 karbonatomer, hvor minst én av R^ og R2 har en kjede på minst 10 karbonatomer, og n er 1 eller 2; under den forutsetning at hvis dispergeringsmidlet omfatter et olefinsulfonat, er minst 0,2 del sulton pr. 1 del av olefinsulfonatet, i vekt, og en vaskeevnebygger tilstede.

2. Produkt som angitt i krav 1, karakterisert ved at R2 i sultonet er H.

3. Produkt som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at det inneholder 0,25-4 deler sulton pr. 1 del, i vekt, av dispergeringsmiddel.

4. Produkt som angitt i hvilket som helst av de fore-gående krav, karakterisert ved at dispergeringsmidlet er en vaskeaktiv forbindelse.

5. Produkt som angitt i krav 4, karakterisert ved at den vaskeaktive forbindelse omfatter anionisk vaskeaktiv forbindelse, i hvilken minst en hoveddel er et a-olefinsulfonat.

6. Produkt som angitt i krav 4 eller 5, karakterisert ved at det inneholder 1-20 vektdeler vaskeevnebygger pr. vektdel vaskeaktiv forbindelse.

7. Produkt som angitt i hvilket som helst av kravene 4 til 6, karakterisert ved at det inneholder 2-30 vekt% av sultonet.

8. Produkt som angitt i hvilket som helst av de fore-gående krav, karakterisert ved at sultonet har en uforgrenet, mettet hydrokarbonkjede med 16-22 karbonatomer, og at R2 er H.

9. Produkt som angitt i krav 8, karakterisert ved at sultonet har 18-20 karbonatomer.

10. Produkt som angitt i hvilket som helst av de fore-gående krav, karakterisert ved at det er i form av et frittstrømmende pulver.

11. Produkt som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 9, karakterisert ved at det er i form av en flytende, vandig dispersjon.

12. Produkt som angitt i krav 11, karakterisert ved at den vandige dispersjon inneholder 0,01-0,5 vekt% av sultonet og minst 95 vekt% vann.

13. Produkt som angitt i krav 12, karakterisert ved at den vandige dispersjon inneholder 0,01-0,5 vekt% vaskeaktiv forbindelse.

14. Fremgangsmåte for behandling av et materiale som består av multifibre, omfattende å bringe materialet i kontakt med en vandig dispersjon av et mykningsmiddel, karakterisert ved at mykningsmidlet er et sulton med 14-30 karbonatomer av strukturen:

hvor hver og R2 er H eller et alifatisk hydrokarbonradikal med en kjede på 1-27 karbonatomer, hvor minst én av R^ og R2 har en kjede på minst 10 karbonatomer, og n er 1 eller 2, idet dispersjonen inneholder 0,005 - 0,5 vekt% sulton, under den forutsetning at hvis et olefinsulfonat er tilstede, er minst 0,2 del sulfon pr. del olefinsulfonat, i vekt, tilstede.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, karakterisert ved at R2 i sultonet er H.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 14 eller 15, karakterisert ved at den vandige dispersjon inneholder 0,005 - 0,05 vekt% av sultonet og minst 95 vekt% vann.

17. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 14 til 16, karakterisert ved at den vandige dispersjon inneholder en vaskeaktiv forbindelse.

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 17, karakterisert ved at den vaskeaktive forbindelse omfatter en anionisk vaskeaktiv forbindelse, hvorav minst en hoveddel er et a-olefinsulfonat.

19. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 14 til 18, karakterisert ved at den vandige dispersjon inneholder 0,01 - 0,5 vekt% vaskeaktiv forbindelse.

20. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 2 4 til 27, karakterisert ved at den vandige dispersjon inneholder 1-20 deler vaskeevnebygger pr. del, i vekt, av vaskeaktiv forbindelse.

21. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 14 til 20, karakterisert ved at materialet er et tekstilstoff.

22. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 14 til 21, karakterisert ved at sultonet har en uforgrenet, mettet hydrokarbonkjede med 16-22 karbonatomer, og at R 2 er H.

23. Fremgangsmåte som angitt i krav 30, karakterisert ved at sultonet har 18-20 karbonatomer.

24. Tøy hvis fibre har et overflatebelegg av et mykningsmiddel, karakterisert ved at mykningsmidlet er et sulton av den struktur som er definert i krav 1, og at mengden av sulton som er tilstede, er 0,1-15 vektdeler pr. 1000 vektdeler fiber.

25. Tøy som angitt i krav 24, karakterisert ved at 1*2 i sultonet er H.

26. Tøy som angitt i krav 24 eller 25, karakterisert ved at mengden av sulton som er tilstede, er 0,4-5 vektdeler pr. 1000 vektdeler fiber.