NO743568L

NO743568L -

Info

Publication number: NO743568L
Application number: NO743568A
Authority: NO
Inventors: M Levencque; M-P Barthe; J Battigelli
Original assignee: Saint Gobain
Priority date: 1973-10-10
Filing date: 1974-10-01
Publication date: 1975-05-05
Also published as: DE2448418A1; CH610955A5; AR209427A1; DK149647B; BE820942A; IE41882B1; IL45755A0; FI58114B; HU172876B; CH597287A5; CA1056568A; CA1069645A; FI58114C; ATA810274A; FR2247346B1; SE7412711L; BR7408419A; HU175296B; IT1022709B; GB1429580A

Description

Fremgangsmåte for.eliminering av forurensnings-faktorer ved fremstilling av mineralfiber-produkter.

Foreliggende oppfinnelse angår fremgangsmåter og innretninger for eliminering eller reduksjon av forurensnings-faktorer som er skadelige på grunn av giftighet, lukt eller opasitet og som finnes i gassformige eller væskeformige avløp i anlegg for fremstilling av mineralfiber-produkter, særlig matter og plater,

samt reduksjon av støy fra disse anlegg.

Oppfinnelse n vedrører således fabrikkanlegg for fremstilling av mineralfiberprodukter, særlig glassfibermatter etc,

hvor fibrene sammenføyes ved hjelp av termoherdende eller termoplastiske klebemidler, som gir sluttproduktet stive sammenføyninger

mellom fibrene.

De bindemidler som vanligvis brukes for slik fremstilling er fenolharpikser eller aminoplaster, i ren form eller modi-fisert form, fordi disse har fordelaktige egenskaper for fremstilling av produkter av agglomererte fibre. Bindemidlene er termoherdende, oppløselige eller emulgerbare i vann, tetter godt til fibrene og er relativt billige.

Generelt blir bindemidlene oppløst eller dispergert i vann hvortil man setter visse ingredienser som danner en limblan-ding som forstøves på fibrene.

Under påvirkning av varme ved fremstillingsprosessen frigis klebestoffene flyktige giftige bestanddeler med stikkend3 lukt-som merkes selv ved meget lave konsentrasjoner, av.typen fenol, formaldehyd, urea, ammoniakk og dekomponeringsprodukter av andre organiske stoffer.

•Andre bindemidler benyttes for visse formål på grunn

av deres lave pris. Visse ekstrakter av naturprodukter herd3s

ved kryssbinding, slik som linolje etler oksydasjon. Andre er termoplastiske som f.eks. asfalt. Alle de nevnte bindemidler blir i det minste en tid oppvarmet til tilstrekkelig høy temperatur til å avgi flyktige bestanddeler som er skadelige eller irriterende bl.a. på grunn av deres lukt.

I det følgende vil man med betegnelsen "bindemiddel" mene et hvilket som helst eller en hvilken som helst blanding av ovennevnte bindemidler, enten de benyttes i væskeform, suspendert i vann eller i en annen væske eller som emulsjon.

Oppfinnelsen knytter seg til den dei av anlegget for fremstilling av fiberprodukter som kan kalles mottager-posten og som befinner seg umiddelbart etter det organ som produserer fibrene, og hvor det hovedsakelig foregår følgende operasjoner: Nedføring av mineralfibre fra produksjons-organet, under dannelse av en matte eller plate,

liming av fibrene med et bindemiddel, som vanljgvis inneholder eller avgir forurensende bestanddeler,

forming av en matte eller lignende på mottager-organet som vanligvis består aven perforert duk,

avkjøling av fibrene og utblåsnings-mediene, vanligvis ved hjelp av luft,

separasjåon av fibrene og fremføringsgassene ved at gassene filtreres gjennom fiberproduktet som dannes,

Fjerning av alle bestanddeler som ikke holdes tilbake

av fiberproduktet, fra anlegget.

I den nevnte mottager-post kommer store mengder gassformige og vannholdige media i kontakt med bindemidlet som inneholder forurensningsfaktorer og som forurenses ytterligere under prosessen som inneholder trekk felles for all kjent fremstilling av matter eller plater av fibre som sammenføyes med et bindemiddel og som skal beskrives i det følgende. a) Forurensning av de gjennomstrømmende gassmengder skjer på følgende måte:

Bindemidlet sprøytes ut i en blandet strøm av fibre

og gasser samt eventuelt væsker som kommer fra fiberproduksjonsanlegget, i form av en tåke av fine smådråper. En del av bindemidlet oppfanges av fibrene, en annen del avsettes på apparaturens vegger og den siste del finnes i avgassene som mikrodråper og damp.

Således foreligger to forurensningsveier for disse media, nemlig på den ene side bindemiddel-væske og på denannen side bindemiddeldamp. Forstøvningsapparatet for bindemidlet som brukes sprøyter ut partiklene innenfor en temmelig stor diameter. D.e fineste dråpene oppfanges ikke av fibrene, men går gjennom matten (fiberproduktet) mens dette dannes og vil suspenderes i de gasser og væsker som passerer matten.

Dråpene av bindemiddel som avsettes på fibrene ved limingsprosessen utsettes for kinetiske virkninger av de gass- og væske-strømmer som passerer matten under dannelsen av denne. En stor del av dråpene vil derfor rives løs fra fibrene og vandre gjennom matten og suspenderes i de evakuerte media (væsker og gasser).

Kravet om å oppnå en jevn fordeling av bindemidlet i matten fører til at bindemidlet forstøves ut i strømmen av fibre og gasser i et område som ligger nær opp til fiberproduksjons-utløpet, hvor nevnte strøm ennå har en relativt avgrenset geome-trisk form, men hvor temperaturen ofte er så høy at en de-1 av bindemidlet eller i det minste de flnest flyktige bestanddeler for en stor del avdampes. Disse forurensende dapper blander seg med væsker og gasser og forurenser disse.

I den følgende tekst vil man med betegnelsen "røyk-gasser1' eller ""avgasser<11>forstå de avløpsgasser som passerer fiber-produktet og evakueres etter fiberopptaket, det vil da si både utslyngnings- eller transportgassene fra fiberproduksjonsanlegget, eventuelle kjøle- og korresksjonsgasser eller -væsker som tilsettes eller med-rives og forurensende bestanddeler i form av mikrodråper eller damper suspendert i disse væsker ella?gasser, b) Den funksjon som vannet oppfyller under limopptaks-prosessen vil uunngåelig gi en betydelig forurensning.

Vannet brukes til: fortynne og transportere bindemidlet når dette benyttes i væskefrorm, vaske avgassene, hvilket omfatter følgende operasjoner: å oppfange så stor del som mulig av de forurensninger som finnes i avgassene i form av mikrodråper eller damper slik at forurensningene i røykgassene overføres til vaske-vannet,

å oppfange og medrive mellom opptaks-organets (mottagerorganet) vegger fibre suspendert i røykgassene,

vaske de forskjellige deler av mottager-anlegget (den perforerte duk), røykkanaler, for fjerning av bindemiddel og av-leirede fibre.

Under disse prosesser vil rense- eller vaske-vannet oppta oppløselige, uoppløselige eller dampformede bindemiddel-komponenter og konsentrasjonen av forurensende bestanddeler kan bli høy.

Beskrivelsen av forurensningsforholdene gasser/vann bygger på observasjoner foretatt i aktuelle fremstillingsanlegg.

Beskrivelsen gis således som en informasjon og andre forklaringer kan fremkomme uten at dette rokker oppfinnelsen.

I alle fremstillingsanlegg for produksjon av agglomererte fibre, uavhengig av hvilke fiberfremstillings-prosesser som benyttes, vil forurensningen av avløps-media som beskrives i det følgende vedrøre store avløpsmengder.

I anlegg som er utstyrt med fiberproduksjons-apparater hvor fibermaterialet omdannes til fibre ved hjelp av gasstråler med høy kinetisk energi er mengden av de røykgasser som går fra atmosfæren, for de mest kjente fremgangsmåter, av følgende størrel-sesorden: 100 Nm 3 pr. kilo fibre for fremgangsmåten beskrevet i US-patent nr. 2.133.236,

300 Nm<3>pr. kilo.fibre for fremgangsmåten "AEROCOR" (US-patent nr. 2.489.243),

70 Nm<3>pr. kilo fibre for prosessen "SUPERTEL" (fransk pstent

nr. I.I24.489),

som for store fabrikkanlegg gir avgassmengder på 500*000 til 1.000.000 Nm3/t ime.

I anlegg forsynt med transport-organer for fibrene hvor fibermaterialet omdannes til fibre ved hjelp av mekaniske krefter, sentrifugering f.eks., og hvor gasstrømmen bare brukes til transport av de produserte fibre mot mottagerorganet i horisontal retning, er avgassmengden noe mindre, men fremdeles høy, f.eks. JO. Nm^ pr. kilo fibre for fremgangsmåten beskrevet i US-patent nr. 2.577*431>hvilket for et større fabrikkanlegg vil gi avgassmengder på §00.000 til 400.000 Nm3/time.

Mengden forurenset vann er i det vesentlige den samme for alle metoder, ca. 1000 m^/tifce og mer for større industrielle anlegg.

De store mengder forurensninger har ført til at lov-givningen i de enkelte land først har satt.en begrensning med hen-syn til konsentrasjonen av fenol-forbindelser som går til atmosfæren og i enkelte land ført til fullstendig forbud mot utslipp av forurensninger.

Dessuten har flere land påbud om begrensninger i lukt

eller opasitet for avløpet.

I tillegg vil de aktuelle fabrikker slippe ut beytde-lige mengder vanndamp, størrelsesorden 20 til 30 tonn pr. time for'større anlegg, hvilket gjør atmosfæren uklar.

Støyen fra fabrikkene er en annen forurensningsfaktor. I de aktuelle anlegg blir støy hovedsakelig sendt ut fra to lyd-• kilder, nemlig fiberproduksjonsorganet og viften som trekker ut røykgassene.

Alle produksjonsorganer som er anordnet enten for overføring av fibermaterialet til fibre eller for fremføring og transport av fibrene benytter gass-strømmer med stor hastighet. Det er imidletid kjent at'lydnivået som utsendes fra slike gass-stråler øker betraktelig med hastigheten. Lydnivået kan overstige 100 decibel i nærheten av fiberproduksjons-apparatet og i det området hvor arbeiderne befinner seg. Det nevnte nivå er mye høyere enn det som kan tolereres ifølge gitte lover og forordninger.

Lyden som kommer fra røykavtrekks-viften overføres gjennom fobindelseskanalene til pipe. Pipa vil virke som en lyd-antenne og utsende lydbølger til det omgivende miljø. Den sjenanse som dette gir i nabolaget har fått myndighetene i forskjellige land til.å beordre stans av visse anlegg. Behovet for en eliminering eller reduksjon av forurensnings-faktorene, forbundet med tilstrekkelig lave omkostninger til at produktprisen ikke stiger for mye, er blitt presserende, det har vært arbeidet mye på disse områder og visse løsninger er foreslått.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen erkarakterisertved at røykgassene delvis resirkuleres (sammen med utblåsnings-eller transport-gasser som kaster fibrene ut fra fiberproduksjonsanlegget, samt tilørte fasser og forurensninger), slik at gassene bringes til å passere fiberproduktet flere ganger mens det formes, at mesteparten av varmen fra fiberproduksjonsanlegget varmeveksles til vann, som avkjøles, at røykgassene vaskes med vann etterat

de har gått gjennom fiberproduktet og mottagerorganet, hvorved en del av-forurensningsbestanddelen i røykgassene går over i vannet og renser den del av røykgassene som ikke resirkuleres, før avløp til pipe, og-at man resirkulerer i det minste en del av vaskevannet hvorav en bestemt fraksjon har gjennomgått behandlinger for separasjon av en vesentlig del av forurensningene, og endelig at det faste avfall gjennomgår renseprosesser.

I henhold til et særlig viktig trekk ved oppfinnelsaa er den mengde røykgasser som føres til atmosfæren i det vesentlig like stor som den gassmengde som går ut fra fiberproduksjonsanlegget .

Oppfinnelsen bygger på resirkulasjon av størstedelen av røykgassene i anlegget og bare behandling og evakuering av en mindre del, idet den resirkulerte andel kan gå opp til minst Jjfo av den totale røykgass-mengde som vanligvis tilføres atmosfæren. Den mengden røykgasser som således må renses før utsending til atmosfæren vil da være mindre enn 5$ av røykgassene hvilket gjør det mlulig å benytte et kostbart men fullstendig effektivt renseanlegg som f.eks. forbrenning, uten altfor store energiutgifter.

Et annet trekk ved oppfinnelsen er at man uoppløselig-gjør de termoherdende harpikser i vannet. Denne uoppløseliggjøring skjer ifølge oppfinnelsen ved en varmebehandling ved fortrinnsvis over 100°C, fortrinnsvis ved mellom 150 og 240°G. Denne varmebehandling kan med fordel skje under trykk. Bruken av denne uopp-løseligg jørings-prosess på i det minste en del av kjølevannet og vaske-vannet benyttes med fordel for å gjøre bindemiddelbestanddelene oppløst i vannet uoppløselige, slik at de deretter på kjent måte kan separeres hvorved konsentrasjonen av forurensninger i vaskevann og kjølevann kan holdes på et rimelig nivå og vannet benyttes på nytt i installasjonen. Vaskevannet sirkulerer derfor i lukket kretsløp og all utførsel av forurensninger elimineres.

Et. annet trekk ved oppfinnelsen består i en varmebehandling som vaskevannet utsettes for, nemlig fordamping og oppvarming av dampen til tilstrekkelig høy temperatur til at de forurensende bestanddeler omdannes til ikke forurensende stoffer.

Oppfinnelsen omfatter også lydisolerende innretninger som er tilpasset de aktuelle former på piperør og røykkanaler,

for réduksjon av støyen som de fiberproduserende anlegg utsender,

og et særlig arrangement for utføring av avgassene som ikke resirkuleres, til atmosfæren, hvilke forholdsregler reduserer støyen til omgivelsene.

Andre trekk ved og fordeler med oppfinnelsen, spesielt de forskjellige fordeler som oppnås ved resirkulasjon av røyk-gassene vil forklares mei?fullstendig i det følgende: Fig. 1 viser et mottager-anlegg av den typen som oppfinnelsen særlig er knyttet til. Fig. § viser en del av installasjonen på fig. 1, men hvor veggene som begrenser mottagerkammeret er forlenget helt opp til fiberproduksjonsorganet. Fig. 3 viser et mottageranlegg som er utført i henhold til oppfinnelsen. Fig. 4 viser en annen utførelse av et mottageranlegg

ifølge oppfinnelsen.

Fig. 5 viser en annen utførelse av vaskekammeret.

Fig. 6 viser graden av uoppløseliggjøring som funksjon av behandlings-temperatur og -tid. Fig. 7 viser en innretning for utførelse av varmebehandlingen av vannet under trykk, i henhold til oppfinnelsen. Fig. 8 viser et system for kontinuerlig drift, for behandling av vannet.. - Fig. 9 viser et forbrenningsanlegg for fast avfall i henhold til oppfinnelsen. Fig. 10 viser et annet system for behandling av det faste avfall. Fig. 11 viser et fullstendig mottageranlegg for fremstilling av glassfiberplater i henhold til oppfinnelsen. Fig. 12 viser en utførelse tilpasset en annen fremgangsmåte for fremstilling av gassfibre. Fig. 13 viser en annen utførelse av oppfinnelsen tilpasset et anlegg for fremstilling av mineralfibre ved blåsing. Fig. 14 viser ennå en utførelse av oppfinnelsen tilpasset et anlegg for fremstilling av mineralfibre, særlig av slagg-materiale. Fig. 1 viser et mottager-(opptaks-)anlegg av. kjent type, som oppfinnelsen kan benyttes på. Dette anlegg omfatter: Et fiberproduserende organ vist ved 11, av kjent type og vanligvis benyttet i fabrikker for fremstilling av mineralfiber-plater og hvor materialet som skal formes til fibre utsettes for en sentrifugal-virkning eller aerodynamisk kraft eller en kombina-sjon av disse. Den aerodynamiske kraft påsettes materialet som skal formes til fibre eller på formede fibre, som luft- eller gass-strømmer som vanligvis har høy temperatur og stor hastighet. De produserte fibre forlater apparaturen 11, dispergert i en strøm 12 av generelt gassformige media i.form av høyenergi-strømmer om-gitt av medrevne strømmer fra omgivelsene som retter fibrene, som en temmelig avgrenset bunt, mot mottagerorganet.

En limsone som er anordnet i strømningsveien for fibrene og gassene, mellom fiberproduksjonsapparatet 11 og mottagerorganet og hvor forstøvningsdysene 13 forstøver bindemidlet som en tåke av smådråper i strømmen av fibre og gass. En vesentlig del av dråpene blir oppfanget og opptatt av fibrene, resten fortsetter som suspensjon i fiber-gassene som mikrodråper ellar gasser.

Et fordelingsorgan for fibre, 14, anordnet i strømnings-veien for fibre og gass 12, enten mellom produksjonsorganet 11 og limesonen eller mellom limesonen og mottagerorganet, som gig. 1 viser, og som gir fibre og medfølgende gass en oscileerende be-vegelse slik at fibrene fordeles som ønsket på mottagerorganet i form av en matte med omtrent jevn flatevekt.

Et mottagerorgan som er gjengitt ved 1§, bestående av et endeløst perforert bånd eller duk som opptar fibrene.

En kasse 16 anordnet under det perforerte bånd og i

det området hvor fibrene nedfelles, formingssonen, og hvor et undertrykk som skaffes av viften 19 gjør at hele gassmengden som følger fibrene mellom produksjonsanlegget 11 og det perforerte bånd 15

går gjennom matten som formes, slik at intet gassformig medium som har fulgt fibrene går utenfor formingssonen.

Vertikale vegger 21 som strekker seg fra det perforerte bånd 15 og omtrent opp til produksjonsanlegget 11, og som begrenser mattens formingssone på en slik måte at det dannes et kammer 22

som omgir strømmen av fibre og gass, med åpning nedover, hvilke vegger ofte kalles en hette eller mottagerkammer.

En vifte 19 som besørger et tilstrekkelig undertrykk

i kassen 16 til at hele gassmengden som følger fibrene går gjennom mattea som dannes, og som suger røykgassene ut til atmosfæren gjennom pipen 5*

Det er allerede nevnt at den mengden røykgasser som unnviker til pipe i-et anlegg av denne typen vanligvis er stor.

I anlegg for produksjon av fibre, som inngår i det beskrevne system, har de transport- eller produksjons-stråler av gass som inngår i anlegget en meget høy hastighet. Denne hastighet, som vanligvis er over 100 m pr. sekund, er mye høyere enn den som er hensiktsmes-sig for nedfelling av en ønsket matte, idet denne hastighet ved opptaks-nivået ikke bør overstige 10-20 m pr. sekund. Det er derfor nødvendig å bremse strømmene av fibre og gass fra produksjonsanlegget vesentlig. Denne bremsing oppnås.ved å overføre en vesentlig del av produksjonsstrålenes bevegelsesenergi til det medium som de strømmer ut i, idet dette medium rives med og akselereres i strømningsretning og blander seg med produksjons-gassene. Denne blanding av produksjonsgasser og medrevne eller tilblandede gasser som utgjør gasstrømme.n omkring fibrene.

Denne mådrivning av omgivende gasser er et velkjent fenomen som forekommer når en gasstrøm kommer ut i fri luft eller i et rom som inneholder et gassformig eller for den saks skyld væskeformig medium. Strømningsmekanikken viser at en slik gass-strøm river med seg betydelige mengder omgivende gasser, og at disse medrevne gassmengder øker med økende primær gasstrøm og primærgasstrømmens passeringslengde gjennom omgivende gasser.

Men dette medrivnings-fenomen kommer til uttrykk etter hvert idet hastighetsfallet for primærstrømningen ikke er stort før etter at primærstrømmen har gjennomløpt en viss avstand gjennom den omgivende atmosfære.

I anlegg av den ovenfor beskrevne type vil avstanden som primærgasstrømmen må tilbakelegge for at gasstrømmen og de medrevne gassmengder skal ha ønsket hastighet i høyde med mottager-organet (en hastighet på 10-20 m pr. sekund eller mindre), generelt være over 2 til 3 meter, og de gassmengder som primærgasstrålen fra produksjonsorganet 11 river med over denne lengden, og som da passerer gjennom mottagerorganet 15, er minst 10 eller 20 ganger større enn primærgasstrømmen fra fiberproduksjonsanlegget 11.

I tillegg til den bremsing som gasstrømmene må gjennomgå sammen med fibrene, er det nødvendig for at fibermatten skal nedfelles på riktig måte, at strømnings.retningen for fibre/gasser er parallell og orientert i en retning fra fiberproduksjonsorganet mot mottagerorganet.

Man vil for å bådre forståelsen betrakte noen tenkte snitt foretatt gjennom fiber/gass-strømmen 12, avgrenset av partier som står loddrett på strømningsretningen, nemlig M, N,

0, P...

Det som ovenfor er sagt vil da bety at strømningen gjennom hvert snitt som avgrenses av- partiene M og N f. eks. må strømningen beholde sin retning og gjennomgå et vesentlig hastighetsfall.

Disse to faktorer, retning og hastighetsfall, vil innenfor hvert "stykke" ha de ønskede verdier hvis primærstrømmen river med seg på jevn måte langs omkretsen av stykket den nød-vendige gassmengde som vil være proporsjonal med produktet av gassmengden som går inn gjennom tverrsnittet M, og det relative hastighetsfall som gasstrømmen gjennomgår gjennom det betraktede stykke MN.

Dette relative hastighetsfall er lik forskjellen mellom gasstrømmens hastighet ved innløpet gjennom tverrsnittet M og gasstrømmens hastighet ved utgang gjennom tverrsnittet N, i forhold til førstnevnte hastighet.

Hvis de omgivende gasser for hvert gjennomløp gjennom slike tverrsnitt, fra fiberproduksjonsanlegget og til mottager-organet, kan levere den nødvendige gassmengde til at retning og bremsing av gasstrømmen får de ønskede verdier, får man en ytre eller sekundær gasstrømning langs primærstrømmen av fibre/gass og i sistnevntes produksjonsretning mot opptaksorganet. Disse sekundærstrømninger er vist på fig. 1 ved pilene 27-

I mottageranlegg av den type som er vist på fig. 1

vil alle gasser som rives med av strømmen 12 utgjøres av atmosfærisk luft som kommer inn i kammeret 22 gjennom åpningen 28 som har store dimensjoner og er tatt ut øverst i kammeret 22 i et område som ligger i nærheten av og omkring fiberproduksjonsorganet 11. Fig. 2 viser en utførelse av gasstrømningen i opptaks-kammeret, hvor den omgivende luft ikke kan ha innvirkning på primærstrømmene fra fiberproduksjonsorganet. Fig. viser en del av et mottageranlegg, omfattende produks jonsorganet for f ibre. 11,.. hvorfra det strømmer en blanding av fibre og gass 12, et limingsorgan 13, et fordelingsorgan 14

for fibre, et mottagerorgan 15 og en sugekasse 16 som suger ut røykgassene 29 etter at de har jpassert matten 23 som dannes. Alle disse elementer er som på fig. 1. Men på fig. 2 er veggene 21 som avgrenser mottagerkammeret 22 forlenget helt inntil og omkring fiberproduksjons-organet 11 slik at man i vesentlig grad reduserer åpningen 28 som setter kammeret 22 i forbindelse med atmosfæren utenfor og følgelig reduserer muligheten til tilførsel hefra vesentlig.

Hvis man derfor ser på et tverrsnitt gjennom strøm-ningen 12, f.eks. M og N, som befinner seg i nærheten av fiber-produks jonsanlegget 11, dvs. i nærheten av blåsedysene for fiber-utmatingen, hvor fibre/gass har høyest hastighet, vil det omgivende miljø ikke kunne tilføre strømmen 12 av fibre og gass hele den gassmengde som vil kunne rives med helt ned til et sitt 0 og P

hvor strømmen 12 har en lavere hastighet.

Gasstrømmene 30 som kommer fra de nedre deler av anlegget vil stige opp langs veggene 21 og mot de soner som har høyere hastighet, rives med av strømmen og akselereres på nytt generelt i strømningsretningen. Det vil således oppstå hvirvel-dannelser JL mellom strømningen 12 og veggene 21 i kammeret. Disse hvirveldannelsenes intensitet vil øke i den grad omgivelsene ikke lenger kan levere sekundærgass og sirkulasjonsretningen for hvirveldannelsene er slik at fibre vil rives med langs veggene 21 i kammeret og mot fordeleren 14 limingsorganene 13 eller fiberpro-duks jonsanlegget 11.

Hvis man derfor reduserer jden atmosfære-luftmengde

som kan gå inn i åkammeret i det beskrevne anlegg på fig. 1 og 2, til en mengde som er meget mindre enn den luftmengde som primær-strålen kan rive med seg, vil hvirveldannelsene 31 kunne bli så store at fibrene hvirvles opp slik at de vil hefte seg til og tette igjen fordelerorganet og limingsdysene og forstyrre driften. Hvirveldannelsene har videre den virkning at de ødelegger formen

på matten som dannes, 23, som vist på fig. 2.

Undersøkelser av industrielle anlegg av denne type viser at denne opphvirvling av fibre kan reduseres i godtagbar grad når luftmengden som rives med inn i kammeret ikke er mindre enn 60 til 70$ av den nødvendige mengde. Under denne grense iri.1 industriell drift være vanskelig eller umulig.

Hvis man ytterligere vil redusere eller fullstendig utelukke atmosfærisk luft fra å komme inn i kammeret, vil turbulen-sen være så kraftig at fibrene ikke vil avsette seg på mottager-organet.

En av formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte som i vesentlig grad vil redusere eller helt utelukke den atmosfære-luftmengde som går inn i mottagerkammeret sam- tidig som det opprettholdes ønskede driftsforhold for avsetning av fibrene på underlaget.

Denne fremgangsmåten består i å benytte sam sekundær gass ikke atmosfærisk luft, men en del av de røykgasser som er suget ut ved hjelp av viften, dvs. å resirkulere en del av røyk-gassene som kontinuerlig går gjennom kammeret tilbake til mottagerkammeret.

En åinnretning som muliggjør denne fremgangsmåten er vist på fig. 3*Mottagerkammeret 22 er lukket i øvre del med et deksel 32 som er forsynt med en åpning hvorigjennom strømmen 12 av fibre og gass fra fiberproduksjonsapparatet 11 går inn i kammeret 22.. Kantene 33 omkring denne åpning er avbøyet tangen-•sialt til strømmen 12 og har profilert slik at de letter inn-strømning av fiber/gasstrømmen.

Dekslet 32 kan for enkelthets skyld anbringes i en avstand H fra fiberformeren 11.

Apparaturen på fig. 3 består av et vaskekammer 17 plasert etter sugekassen 16 og med generelt større tverrsnitt enn. denne og forsynt med innretninger hvori røykgassene 29»dvs. sekundærgassen som følger fibrene mellom fiberformeren 11 og mottagerorganet 15 samt suspenderte forurensninger føres i kontakt med et vaskemedium, særlig vann. I våskeren 17 blir røyken delvis befridd for de suspenderte elementer som vesentlig består av fibre og bindemiddel som gassen oppfylles med ved gjennomløp gjennom limingssonen og fibermatten som er under dannelse. Ved kontakt med vaske-vannet vil fibrene som finnes i røykgassene oppfange vanndråper og derfor ha tendens til å avsette seg på grunn av tyngdekraften, mot bunnen av kammeret 12, og dette fenomentet på-skyndes ved det brå hastighetsfall for røykgassene som følge av strømningstverrsnittets utvidelse ved overgang fra kassen 16 til kammeret 17. En del av de forurensende dråper eller damper oppfanges av vaskevannets dråper og oppløses i disse. Disse to operasjoner danner da vaskingen av røykgassene. Vaskevannet som inneholder minst en del av røykgassenes forurensninger går ut gjennom åpningen 24.

Apparaturen omfatter også et separasjonssystem 18, av syklontypen eller elekttrostatisk, anordnet mellom vaskekammeret 17 og viften 19, hvori røykgassene i det minste delvis befris for vanndråper fra vasketrinnet, som det er viktig å fjerne før innløp til viften 19. Vaskevann med røykgass-forurensninger i væskeform tappes ut av separasjonssystemet gjennom åpningen 25.

En kollektor 26 leder det avtappede vaskevannet fra åpningene 24 og 25 til en behandlingssone.

Fiber/gass-strømmen passerer limeorganet 13 og fordelerorganet 14. Fibrene avsettes på mottagerorganet 15 og røyk-gassene 29 passerer fibermatten under dannelse, 23, sugekassen 16, vaakekammeret 17, separasjonsanlegget 18 og blåses av viften 19

inn i kanalen 34*En del av røykgassene evakueres fra systemet, gjennom åpningen 35*Den andre delen føres gjennom kanalen 34

til mottagerkammeret 22 hvor gassen går inngjennom en åpning 36

som befinner seg i nærheten av fiberformeren 11.

Den gassmengden som går inn i mottagerkammeret gjennom åpningen 33 er like stor som summen av gassen fra fiberformeren 11 og den innførte sekundærluft-mengde 27 som trekkes inn fra den omgivende luft, i avhengighet av høyden H. Sekundærgassmengden. inn i kammeret øker således med økende høyde H.

For at systemet skal være i likevekt på mengden røyk-gasser som tappes ut av systemet gjennom åpningen 35 være like stor som den gassmengden som går inn i systemet gjennom åpningen 33• Den mengde røykgasser som går til atmosfæren vil således minske med minskende avstand H.

Fig. 4 viser en særlig utførelse ifølge oppfinnelsen hvor avstanden H = 0, dvs. at fiberformeren 11 eller i det minste dyseåpningene for blåsegassen i fiberformeren er plasert helt ned

i kammeret 22. Mengden røykgasser som skal førs til atmosfæren vil da være omtrent like stor som den gassmengde som innføres fra fiberformeren 11.

Mengdeforholdet for de resirkulerte gasser kan således under denne utførelsen gå opp til minst 96 til 97$*

På de anlegg som er vist på fig. 3°g 4>ifølge oppfinnelsen, svarer de resirkulerte mengder til den mengde som til-føres fra blåseorganene i fiberformeren 11 idet gasstrømmen i kammeret 22 i sin helthet går i blåsegassens strømningsretning, uten forstyrrende hvirveldannelse. De resirkulerte gasser følger

i det vesentlige strømningslinjene 37*

En av fordelene med oppfinnelsen skyldes at man takket være viften 19 kan gi gasstrømmene 37 av resirkulerte røykgasser en hastighet som ligger noe høyere enn for strømmene 27 av atmos-færeluft som strømmen 12 av fibre/gasser omgir seg med i appara- • turen på fig. 1. Gasstrømmene 37 har altså tilstrekkelig energi til å motsette seg en utkasting eller uånvikelse av fibre fra strømningsretningen.

En av de mest betydelige fordeler ved oppfinnelsen te-st år i at den mengde røykgasser som skal føres ut av systemet ikke behøver å være større enn 3~4$ av de mengder røykgasser som vanligvis føres til pipe, av en størrelsesorden som tidligere nevnt, slik at det blir mulig å behandle de små røykgassmengder på en kostbar, men helt effektiv måte.

Ifølge oppfinnelsen foreslås å behandle de røykgasser som går til pipe, gjennom åpningen 35»Ye& forbrenning, hvilket består i å bringe røykgassene opp til en temperatur over 600°G, slik at røykgassenes forurensende bestanddeler, særlig fenolforbindelsene, omdannes til ikke forurensende bestanddeler som CO^

og HgO. Denne behandling har videre den fordel at generende lukt brytes ned. Forbrenningen foretas i anlegget 38 av kjent type, omfattende et forbrenningskammer 39j en brenner /\ 0 som tilføres brennstoff, og et kjent flammestabiliserende organ 4-1*Forbren-ningstemperaturen kan holdes nede på 300-4-00°C i nærvær av for-brenningskatalysator.

De rensede røykgasser føres til atmosfæren gjennom pipe 42. Ved utløpet av pipa 42 har røykgassene fortsatt en tilstrekkelig høy temperatur og utgjør så liten gassmengde at kondensasjon av vanndamp i røykgassene ikke skjer før gassene er fortynnet fullstendig i atmosfæren. Ingen tåkedannelser opptrer således ved utløpet fra pipa 42.

En annen fordel med oppfinnelsen består i at når røyk-gassene resirkuleres eller behandles og renses fullstendig, er det ikke nødvendig å foreta en forutgående meget fullstendig vasking, hvilket gjør at man kan redusere dimensjoner og omkostninger ved bygging av vaskeanlegget 17 og separasjonsanlegget 18 som er anordnet foran viften 19.

De installasjoner som er vist på fig. 3°S 4 omfatter

i henhold til oppfinnelsen et mottagerkammer 22 som omgir limingsstasjonen og fordelingsorganet for fibre, hvilket gjør at de to sistnevnte blir vanskelig tilgjengelige. Man kan imidlertid anordne inspeksjonsvinduer i kammerveggen i nærheten av fiberformeren 11.

Hvis man vil hindre at resirkulerte røykgasser, altså ikke fullstendig rensede røykgasser, slipper ut av kammeret 22 må trykket i kammeret være lik atmosfæretrykk eller noen millimeter vannsøyle lavere (1 til 2 mm H20).

Dette gjør det imidlertid mulig å unngå all utlekking av røyk ved eventuelle tetningsfeil, når vinduene er lukket. Trykket i kammeret 22 reguleres til ønsket nivå ved å justere under-trykket i sugekassen 16 fra viften 19, på den utførelsen som er vist på fig. 3*

En annen fremgangsmåte består i å føre de røykgassene som skal gå til pipe ut, ikke gjennom resirkuleringskanalen 34>men direkte til kammeret 22 gjennom en åpning 43 som er tatt ut i kammerveggen i det området hvor man opprettholder et trykk på ønsket nivå, som fig. 4 viser. Røykgassene går ut av kammeret 22 ved hjelp av en liten hjelpevifté 44°g forlater anlegget gjennom kanalen 35*Viften 19 besørger da bare resirkulering av røykgassene. Denne utførelse muliggjør en mer nøyaktig lokalisering av undertrykks-sonen.

En av de karakteristiske trekk ved oppfinnelsen bestårVNi- at man kan regulere tilførselen av forstøvet bindemiddel gjennom sprøytepistolene 13 som funksjon av den mengde suspenderte bindemidler som finnes i de resirkulerte røykgasser og som avsetter seg på fibermatten når røykgassene går gjennom denne.

Man oppnår ved resirkuleringen at røykgassene gjen-tagende ganger går gjennom fibermatten som er under dannelse og selv om oppfangningsevnen fir matten er liten på grunn av den lave hastighet som røykgassene har gjennom matten, er antall gjennom--strømninger (ca. 15 pr. minutt) så høyt at den mengde suspenderte bindemidler fra røykgassene som avsettes på matten ikke er vesentlig. Dette gjør at man kan nedsette den mengden bindemiddel som forstøves fra limingsorganet 13 under økning av bindemiddel-utbytte med ca. 5%, hvilket igjen fører til en ikke uvesentlig innspajring.

I et anlegg som vist på fig. 1 må man opprettholde

en bestemt températur i mottagerkammeret 22 og således fjerne den varmen som innføres med fibermaterialet og blåsegassene. Bindemidlet er termoherdende og vil således under påvirkning av varme gjennomgå en kontinuerlig herdeprosess som gradiis overfører bindemidlet fra flytende form, som den forstøves i, og til fast form. Hvis temperaturen ±1: kammeret 22 er for høy vil bindemidlet kunne for-polymere i den grad at den mer eller mindre mister binde-evnen til fibrene. Fenomenet skyldes jaltså en for tidlig herding som man Unngår våd å nedkjøle mottagerkammeret 22.

I det anlegg som er vist på fig. 1 skjer denne av-kjøling ved hjelp av den medrevne sekundærluft fra atmosfæren omkring anlegget, som vanligvis har en lavere temperatur enn den ønskede maksimaltemperatur i kammeret 22. Den varmemengde som tilføres kammeret gjennom fibermaterialet og blåsegassene fra fiberformeren er alt etter fiberformings-metodene mellom I5OO

og I5.GOO Kcal pr. kilo fibermateriale, og denne varmemengde over-føres ved blanding med sekundærluft til denne og til røykgassene i sin helhet som igjen avgir en liten del av varmen til vaske-vannet når gassene kommer i kontakt med dette, resten går til-atmosfæren.

I et anlegg, som er vist på fig. 3°g 4 vil den lille relative røykgassmengde som føres til atmosfæren bare tappe ut en tilsvarende liten varmemengde og man må derfor benytte en annen fremgangsmåte til avkjøling av mottagerkammeret 22.

Oppfinnelsen foreslår en slik metode. Den består i å overføre minst en del av varmen som tilføres kammeret 22 gjennom fibermaterialet og blåsegassene til et varmeoverføringsmedium, særlig vann, ved å føre fiber/gass-strømmen eller røykgassene i kontakt med dette medium. Etter at mediet har absorbert .den ønsked3 varmemengde i kammeret 22 føres dette medium ut til et sted utenfor kammeret og man avkjøler mediet på nytt på en hvilken som helst egnet måte utenfor kammeret.

Varmevekslingen mellom fiber/gass-strømmen eller røyk-gassene, og kjølevannet, kan skje enten ved direkte kontakt mellom disse media eller gjennom en varmeled3nde vegg som skiller dem.

Det er kjent at den varmemengde som utveksles pr. tidsenhet ved disse fremgangsmåter er proporsjonal med temperaturforskjellen mellom de varmevekslende media og med kontaktoverflaten.

De relativt høye. hastigheter for gassen eller røyk-gassene gjør at den disponible tid for varmevekslingen er kort. For å oppnå tilstrekkelig kjøling må altså den utvekslende varme pr. tidsenhet være stor. I henhold til oppfinnelsen foreslås fremgangsmåter og apparatur for gjennomføring av dette.

En av fremgangsmåtene består i å transportere den aktuelle varmemengde ut fra kammeret 22 ved å avkjøle røykgassene i sugekassen 16 og vaskeanlegget 17 der hvor de disponible rom gjør det mulig å ta i bruk store kontaktflater mellom røykgasser og kjølevann. Disse store kontaktflater kan opprettes på flere måter: enten ved å finfordele vannet som såå dråper eller ved å la vannet strømme som en meget tynn film i røykgassene eller ved å gjennomboble røykgassene gjennom vannet.

I den anordning som er vist på fig. 3 dusjes f.eks. kjølevann fra forstøvningsdysene 45 ut i form av dusjstråler eller en tåke med retning omtrent loddrett på strømningsretningen for røykgassene 29. Røykgassene som nettopp har gjennomstrømmet den dannede fibermatte går inn i sugekassen 16 ved en temperatur på 80 til 100°C og avkjøles ved kontakt med disse væskestrømmer, med til en temperatur på 30 C. Temperaturen på vannet ved innløp til dysene 45 er ca« 15 til 20°C, alt etter kjølemetodene. Ved kontakt med røykgassene oppvarmes vannet til en tempera tur på 30

til 40 C, alt etter den utsprøytede mengde.

Den resirkulerte del av de avkjølte røykgasser går etter å ha passert separasjonsanlegget 18 og 19 til mottagerkammeret 22 hvor gassene blandes med gass fra fiberformeren 11

og avkjøler fibrene og fiberproduksjonsgassen (blåsegassen) på tilsvarende måte som' atmosfæreluften i anlegget vist på fig. 1.

Et annet utførelseseksempel er gjengitt på fig. 4, hvor vannet strømmer langs veggene 46 som en meget tynn film og hvor røykgassene 29 går opp langs og mellom dis se vegger i varme-veksling med vannfilmen og derved avkjøles.

Ennå et utførelseseksempel er vist på fig. 5*Ved denne anordning strømmer røykgassene 29 gjennom åpningen 47 som stikker ned under overflaten over en viss vannmengde som finnes i karet 48 anordnet foran sugekassen 16 og skaper i dette vannet en kraftig boblevirkning hvor gassblærenes vegger byr en stor overflate mot vannet.

En annen metode består i å trekke ut de tilførte kalorier fra fiber/gassblandingen ved direkte kjøling av fiber/ gasstrømmen 12 idet man dusjer vann på denne strømmen. Sprøy-tingen av vann inn i gass/fiber-strømmen finner således sted i en sone hvor kontaktflaten ikke kan være svært stor fordi plassen er innskrenket, men hvor temperaturforskjellen mellom varme-vekslingsmediene er stor.

Andre utførelser kan tenkes. For eksempel kan for-støvningsdysene 49 i eksemplet vist på fig. 3 anbringes mellom fiberformeren 11 og limingsanlegget 13 og dusje en fin vanntåke i retning mot gass/fiber-strømmen.

Dråpene vil da ved det sammenstøtte med gass/fiber-strømmen som i denne sone har høy temperatur, opp til 600°G, fordampes øyeblikkelig.

Den store varmemengde på omkring 65O til " J00 Kcal pr. kilo fordampet vann som går med til fordampning av mikro-dråpene tas fra fiber-gass-strømmen som da gjennomgår en hurtig avkjøling idet temperaturen i høyde med limingsanlegget 13 har gått ned til 100 til 120°C. Den produserte damp tas ut sammen med røykgassene og passerer fibermatten 23>sugekassen 16 og vaskekammeret 17 hvor dampen i kontakt med varmevekslings-vannet som kommer gjennom dysene 45»kondenseres og overfører kondensasjonsvarme til kjølevannet som kommer -gjennom dysene 45*

Anordningen av kjølevanndysene 49 i retning mot gass/ f iber-strømmen 12 anbagt mellom f iberf ormeren 11 og liiingsan-legget 13, utgjør en foretrukket utførelse i henhold til oppfinnelsen. Anordningen har flere fordeler: For det første er temparaturforskjellen mellom de to varmevekslings-media, dvs. fiber-gass-strømmen og vannet, størst i dette området og varmeoverføringen blir således størst.

Dernest oppnår man at forstøvningen av bindemiddel finner sted i en avkjølt fiber/gass-strøm (100-120°C), hvorved nedbrytningen av bindemiddel og tap av flyktige bestanddeler blir begrenset eller lik null.

Man oppnår således et øket utbytte at bindemiddel på

ca. 5$°S derav følgende nedsatt røykgass-forurensning.

En annen utførelse er vist på fig. 4 hvor utsprøytings-organet for kjølevann 50»i motstrøm mot fiber/gass-strømmen 12, er anordnet mellom limingsanlegget 13 og mottagerorganet 15. Som ved utførelsen på fig. 3 Sar kjølevann i dampform gjennom fibermatten som dannes, 23. Vannet kondenseres ved overføring av den latente varme til strømmende vann-filmer som strømmer ned langs veggene 46 i vaskekammeret 17*

Vannet går ut av anlegget gjennom åpningene 24 og 25 som befinner seg i nederste del av sugekassen 16 og 17 og fra separasjonsorganet l8, til kammeret 51 hvor vannet befries for faste suspenderete stoffer, særlig fibre.

Karet 51 kan enten være forsynt med et maskefilter som kan være et kjent vibrerende eller roterende filter, eller et dekanteringsanlegg eller en sentrifuge, likeledes av kjent type.

Vannet som er befridd for faste suspenderte partikler oppsamles i beholderen 52 og transporteres deretter ved hjelp av tyngdekraften eller en pumpe 53 til en kjølestasjon 54. Fra kjøleanlegget kan det avkjølte vannet føres ut av anlegget eller resirkuleres i systemet.

Kjøleanlegget 54 kan bestå av et kjøletårn 106 av kjent type, hvor vannet avkjøles i kontakt med luft. Men hvis vaskevannet avkjøles direkte i tårnet 106 foreligger en risiko for luftforurensning med de flyktigste forurensninger i vaske-vannet. Risikoen er imidlertid liten siden den mengde forurensninger som kan gå til atmosfæren gjennom tårnet 106 er under 5$ av den mengden som føres til pipe 35 i et anlegg uten resirkulasjon, av den typen som er vist på fig. 1.

For imidlertid å unngå denne risiko for forurensning foreslås i henhold til oppfinnelsen å avkjøle vaskevannet i en varmeveksler 105, hvor kjølevæsken er ikke forurenset van som sirkulerer i kjøletårnet ved hjelp av en pumpe 107.

Et annet karakteristisk trekk ved oppfinnelsen er ikke å føre vann i væskeform ut fra anlegget, hvorved miljøet ikke kan forurenses fra forurensninger i dette vannet.

Ovenstående betyr at kjølevannet og vaskevannet sirkulerer. i-, lukket kretsløp i anlegget.

På de installasjoner som er vist på fig. 3>4 og 5>

er det lukkede kretsløpet som kjøle- og vaskevannet strømmer i, følgende: Vann ut fra kjøleanlegget 54 transporteres ved hjelp av pumpen 55 til kjøleorganene 49 og/eller 50 i kammeret 22 og mot kondensasjons-organene for damp og vasking av røykgassene, anbragt i kammeret 17 og forsynt med kjølevann-dyser 45 Pa fig*

3, kjølevann-filmer 46 på fig. 4 og gjennomboblingskar 48 Pa fig. 5.

Vaskevannet og den kondenserte damp inneholdende forurensninger, fibre og bindemiddel går gjennom åpningene 24 og 25 nederst i kammeret 17 og separatoren 18 ut.i en kollektor 26

som fører vannet til et filtrerings anlegg 51 hvor vaskevannet skilles fra faste forujrensninger 56 i suspensjon, fibre og uopp-løselige bindemiddel-bestanddeler.

Dette avfallet oppsamles på transportbåndet 57* Det filtrerte vaskevann inneholder da bare forurensninger og bindemiddel i oppløst form og dette vannet sendes ved hjelp av tyngdekraft eller pumpe. 53 til en behandlingsstasjon 54»

Søkeren har konstatert at når vaskevannet sirkulerer

i lukket kretsløp, må man sørge for-at konsentrasjonen av oppløste eller suspenderte stoffer i det filtrerte vaskevann holdes under et visst nivå, omtrent 0>, regnet på basis av tørrstoffvekt pr. vannvekt. Over dette nivå vil en del av de oppløste eller suspenderte stoffer i vaskevannet (i det vesentlige mikrofibre og/eller mikropartikler av bindemiddel som ikke oppfanges av filtrerings-organet 51»samt oppløste bindemiddelbestanddeler) avsette seg i anleggets forskjellige deler. Bindemidlet vil polymerisere og danne viskøse eller faste belegg som etterhvert vil gjentette dysene i organene 45>49°g 50°g åpningene i mottagerorganet 15 som slipper gjennom røykgassene 29. Man får en reduksjon av røyk-gassmengden gjennom hetten og avkjølingen av røykgassene som i løpet av kort tid fører til at anlegget må stanses.

Forå kunne holde konsentrasjonen av vann-forurensningene i sirkulasjonsvannet under den ønskede grense, må man åledes fjerne relativt store mengder faste, forurensninger. En relativt stor del, ca. 20 til 30$, av bindemidlet som forstøves mot fibrene fra organet 13 vil ved en fremgangsmåte som beskrevet gå over i vaske-vannet. For større fabrikkanlegg vil dette si at det tilføres 3000 til 5000 kg pr. dag bindemiddel (regnet som tørrstoff) i det lukkede kretsløp som vaskevannet danner, og for å opprettholde den ønskede likevektstilstand må man tappe ut like store mengder bindemiddel. Det finnes flere elimineringsmetoder: En av fremgangsmåtene består i å behandle minst en del av vaskevannet i en sentrifuge som kan separere ut mye mer fin-fordelte suspenderte faste stoffer enn filteret 51 kan. Vannet som behandles i sentrifugen 58 kan resirkuleres til beholderen 52 som vist på fig. 3 eller, fordelaktigere sendes tilbake til kjø-lerne 49*

En annen fremgangsmåte består i å behandle vannet ved tilsetning av et fellingsmiddel og skille ut det utskilte stoff.

Disse to fremgangsmåter har den ulempe at de bare fjerner uoppløselige stoffer fra vannet. Oppløst bindemiddel som utgjør størstedelen av forurensningene blir bare i liten grad på-virket ;

Oppfinnelsen foreslår flere fremgangsmåter for separasjon av oppløst bindemiddel i vaskevannet. En slik fremgangsmåte består i å bruke det filtrerte eller sentrifugerte vaskevannet til fortynning av bindemiddel for fremstilling av limvann som for-støves på fibrene ved hjelp av dyseanlegget 13. Uttaket av filtrert vann kan skje på et hvilket som helst punkt i kretsløpet etter kjøleanlegget 54 eller gunstigere etter sentrifugen 58, eksempelvis som vist på fig. 3, gjennom ventilen 59.

En annen fremgangsmåte består i å bruke vaskevannet som kjølevæske for fiber/gass-strømmen 12 i kammeret 22. Vaske-vannet blir da forstøvet mot fiber/gass-fetrømmen gjennom kjøle-dysene 49 på fig. 3 eller 50 på fig. 4..

De to fremgangsmåter har den fordel at de muliggjør resirkulasjon av en del av bindemidlet i vaskevannet, og det er et trekk ved oppfinnelsen at. mengden bindemiddel som forstøves gjennom limpåføringsdysene 13 reguleres som funksjon av den mengde bindemiddel som matten under dannelse, 23, fastholder i vann-blaniingen som påsprøytes gjennom organene 49 eller 50, hvilket muliggjør en bedre utnyttelse av limet, men disse fremgangsmåter gjør det ikke mulig å trekke ut av vaskevannet tilstrekkelig store bindemidler til at konsentrasjonen av-bindemiddel kommer under den ønskede grense. Derfor foreslås ifølge oppfinnelsen'

to fremgangsmåter som fullstendiggjør elimineringen av de vesentlige mengder bindemiddel oppløst i vannet ved sirkulasjon i lukket kretsløp.

En av disse fremgangsmåter består i å forbrenne en liten del, størrelsesorden 1 til 5%, av vanntilførselen til sir-kulasjonskretsen, i et egnet anlegg 60. Dette anlegg er vist på fig. 4>er av kjent type og omfatter: en brenner 6l som tilføres en brennstoffblanding luft-brennstoff, en forstøvningsdyse 62 hvorigjennom vannet fra ledning 63 sprøytes ut som en tåke under trykk inn i brennerflammen 6l ved hjelp av forstøvningsluft 64,

et reaksjonskammer 65 hvor behandlingen av vaskevannet finner sted i den temperatur som oppstår ved forbrenning i brenneren 6l. Metoden består i først å fordampe vaskevannet og derpå opparme dampen og de medfølgende stoffer til en temperatur på ca. 800°C, som er tilstrekkelig til å omdanne bindemidlet-forurensninge.r til ikke forurensende kjemikalier som COg og HgO.

Den dannede ikke forurensende damp går til pipe 66

med høytemperatur slik at man unngår tåkedannelse.

Punktet for avtapping av dette vannet som skal behandles ligger vanligvis mellom pumpen 53°g kjøleanlegget 54 '

som vist på fig. 4«

Den angitte fremgangsmåten- har den fordel at alle bindemiddelbestanddelene i vaskevannet behandles og omdannes til ikke

forurensende elementer. Ulempen er et vesentlig energiforbruk som følgelig er kostbart. Den ekstra omkostning som derved påføres de produserte fibre kan reduseres ved å gjenvinne en del av den varme-mengden som finnes i høytemperatur-dampen i en varmeveksler som produserer overhetet damp til forskjellige formål.

Den andre fremgangsmåten nevnt ovenfor, består i å underkaste en liten del av vaskevannet, størrelsesorden 1 til 5$-, en termisk behandling på en slik måte at bindemiddelinnholdet gjøres uoppløselig og derpå separeres fra vannet på en egnet måte som f.eks. filtrering, utfelling, sentrifugering etc.

Søkeren har funnet at hvis det vannet som brukes til avkjøling og vasking av røykgassene og som etter filtrering inneholder bindemiddel og oppløste bindemiddel-bestanddeler holdes ved en bestemt temperatur i en bestemt tid, vil en viss del omdannes til uoppløselige stoffer, i økende mengde med temperatur og tid, og følgelig gå over til en suspensjon i vann hvorfra fast-stoffet kan separeres.

Den relative mengde av de oppløste stoffer som gjøres uoppløselige ved denne varmebehandling vil bestemme behandlingens effekt.

Behandlingstemperaturen har en meget viktig innvirkning på effekten eller utbyttet, f.eks. har man funnet at for vann inneholdene 1% oppløste bindemiddel-forbindelser vil behandlingens ytelse være:

40$ hvis vannet holdes 8 dager på 40°C,

40$ hvis vannet holdes 3 dager på 70°C,

40% hvis vannet holdes 3 minutter på l60°C,

60% hvis vannet holdes 3 minutter på l80°C,

95$ hvis vannet holdes 3 minutter på 240°C.

Fig. 6 viser fellings-effekten som funksjon av behandlingstemperaturen. og -tiden.

I større fabrikkanlegg for fremstilling av fiberplater kan den vannmengde som skal behandles være 50 m-^/time og man må for å unngå bygging av større renseanlegg arbeide med de korteste behandlingstider og høyere temperaturer på over 100°G. Dette vil igjen kreve at behandlingen foretas under trykk, ved en temperatur som holdes på ca. 5°C lavere enn vannets kokepunkt under det valgte trykk slik at vannet forblir i væskefase under behandlingen. Denne løsning har bl.a. den fordel at den bare krever relativt lite energi,-.nemlig bortsett fra varmetapene den mengde som med-går for oppvarming av vannet til den valgte temperatur.

Under forutsetning av like store mengde oppløst bindemiddel er sistnevnte fremgangsmåte fire ganger billigere enn for-brenningsprosessen som tidligere er omtalt.

En av de ulemper som man vanligvis støter på ved oppvarming av vann inneholdende bindemiddel eller oppløste bindemiddel-bestanddeler, selv i lave konsentrasjoner, er at det på karets vegger avsetter seg et uoppløselig belegg som meget raskt får tilstrekkelig tykkelse til å tette karets åpninger.

Søkeren har i den forbindelse funnet at hvis den nødvendige mengde for oppvarmingen leveres i selve vannet som skal behandles og karets vegger under behandlingen holdes ved lavere temperatur enn vannmassen som behandles, vil man ikke få en slik avsetning på veggene idet det utfelte eller uoppløseliggjorte bindemiddel holder seg i suspensjon i vannet. Et resultat av dette er at oppvarmingen da med fordel foretas enten ved å blande vannet med varme gasser, særlig overhetet damp eller forbrenningsgaser fra neddykkede brennere eller ved hjelp av organer som frigjør energi i vannet på annet vis, som f.eks. ved en elektrisk lysbue.

Et bredt område av bearbeidsings-betingelser er mulig, f.eks. 6 til 40 atmosfærers trykk, l60 til 240°C behandlingstempe-ratur og fra 3 til 10 min. behandlingsvarighet.

De nedenstående betingelser synes å være et godt kom-promiss mellom energiomkostningene og installasjonsomkostningene:

Gjennomføring av fremgangsmåten kan skje i apparatur som arbeider diskontinuerlig eller kontinuerlig.

Fig. 7 viser et anlegg for diskontinuerlig drift. Vannet som behandles innføres gjennom den styrte ventil 67 til kammeret -68. Den innførte vannmengde eller charge utgjør 70 til 80% av karets kapasitet. Oppvarmingsmediet, fortrinnsvis overhetet damp, slippes derpå inn i karet gjennom dysen 69 som er nedsenket i vannet. Dampmengden reguleres av den styrte ventil 70, via regulator 71»

Behandlingsrekkefølgen er:

Beholderen 68 fylles med vann under atmosfæretrykk.

Man påsetter på regulatoren 71 det ønskede behandlings-trykk, f.eks. 16 atm.abs.

Ventilen 70 åpnes og damp strømmer inn gjennom dysen 69, blander seg med vannet og overfører til vannet sitt kondensat under frigjøring av kondensasjonsvarme og kjølbar varme.

Temperaturen i trykkbeholderen 68 stiger til ca. 200°C under et trykk på. 16 atm.abs.

Derpå avbrytes damptilførselen. Tilførselsdysen 69 er så stor at nevnte temperatur- og trykkøkning er hurtig-, i løpet av under 1 minutt. Vannet holdes på 200°C og 16 atm.abs.

i 2 til 4 min.

Etter dette tidsrom settes pumpen 72 i drift og sender en ny vann-charge til beholderen 73 gjennom den dobbeltveggede kanal 74 under strømningen gjennom den dobbelte kappen vil vannet som har en temperatur på ca. 40°C ved innløpet avkjøle det behandlede vannet i beholderen 68. Dimensjonene på varmekappen 74 er avpasset slik at vannet kommer til samlekaret 73 ved en temperatur på ca. 80°C.

En ekstra kjølevæske sirkulerer i den andre dobbelte kappe 74°g avkjøler ytterligere vannet i beholdere 68. LAvkjø-lingen anses avsluttet når temperaturen på det behandlede vannet er sunket til under 100°C, fortrinnsvis 40 til 50°C. Når dette punkt er nådd åpnes ventilen 76 progressivt for å slippe opp trykket i beholderen 68.

Det behandlede vannet strømmer til en filtrerings-stasjon 51 eller et anlegg for utfelling, dekantering eller sentrifuge ring, h©r de utfelte bindemiddel-bestanddeler skilles fra vannet. Det filtrerte vannet strømmer til karet 52 og tørrstoffet 56 sendes til transportbåndet 57*

Når beholderen 68 er tom, st engens ventilen 76 og ventilen 67 åpnes for det forvarmede vannet i karet 73 som strømmer pr. tyngdekraft inn i beholderen. En utblåsningsventil 67a er også knyttet til anlegget.

Deretter kan en ny syklus starte.

Fig. 8 viser et anlegg for kontinuerlig drift av den

foreslåtte fremgangsmåte.

Pumpen 77 sender under behandling strykk vann med forurensninger til blanderen 78 hvori det blåses, inn gjennom dysen 79 et oppvarmingsmedium som f.eks. vanndamp. Dampen blander seg med vanndt som skal behandles, og overfører under kondensering hele sin varmemengde til vannet. Vanndampmengden reguleres av ventilen 80 som styres av regulatoren 8l, slik at vannet ved ut gangen fra blandeapparatet 78 har den ønskede behandlingstem-peratur. Ved utgangen fra blanderen 78, hvori vannet har oppholdt seg 10 til 20 sekunder, går vannet til reaktoren 82 hvor uopp-løseliggjøringen eller utfellingen av bindemidlet finner sted,

og hvis dimensjoner er avpasset slik at oppholdstiden for behand-lingsvannet blir den ønskede behandlinstid på 2 til 4 min.

Ved utgangen fra reaktoren avkjøles vannet i varmeveksleren 83 til en temperatur på under 100°G, fortrinnsvis 40

til 50°C. En del av denne kjøling oppnås ved at vannet som skal behandles forvarmes i spiralen 84 fra ca. 40 til 80°C.

Den resterende kjøling bevirkes av et kjølemedium som sirkulrer i kretsen 85.

Ved utgangen fra varmeveksleren 83 slippes trykket på vannet opp til atmosfæretrykk gjennom en avspenningsventil 86 som via en regulator 87 holder behandlingstrykket i installasjonen.

Vannet som nå har atmosfæretrykk går til et filtreringsanlegg 51-eller et tilsvarende anlegg for utfelling, dekantering eller sentrifugering som separerer vannet fra de utfelte bindemiddel-bestanddeler. Det filtrerte vann går til beholderen 52 og avfallet 56 etter behandlingen sendes til transportbåndet 57-

Anlegget på fig. 8 som drives kontinuerlig kan styres på mer variabelt vis og er mindre kostbart enn anlegget som er vist på fig. 7.

Ennå en fremgangsmåte består i å la en del av vaske-vannet som inneholder forurensningene gjennomgå en bakteriebehand-ling i et basseng med luftgjennombobling. I et slikt basseng vil bestemte-bakterier ad enzymatisk vei fremkalle en nedbrytning av særlig fenolforbindelsene i vannet. Behandlingen svarer til en total oksydasjons-reaksjon og omdanner særlig fenolforbindelsene til ikke forurensende bestanddeler som CO^og HgO. For at reak-sjonen skal være fullstendig som nevnt må bakteriene få tilført det nødvendige oksygen ved luftgjennomblåsing gjennom bassenget.

De forskjellige anlegg for fremstilling av pressede fiberplater og lignende leverer mange forskjellige typer avfall, men alle inneholder bindemiddel eller bindemiddel-bestanddeler som forurensninger.

Først kan man nevne plater som er kassert ved kvali-tetskontroll. Slikt avfall er meget veldefinert men voluminøst. Derpå har man avfall fra filtrering av kjølevann og vaskevann, inneholdende fibre og en høy konsentrasjon av bindemiddel og bindemiddel-bestanddeler. Alt slikt avfall har hittil vært lagret i mindre heldige beholdere, og denne praksis synes nå å bli for-budt på grunn av forurensningsfaren.

Ifølge oppfinnelsen tilveiebringes en fremgangsmåte for omdannelse av avfallet til ikke forurensende bestanddeler. Metoden består i å behandle det faste avfallet etter en forutgående forbehandling ved hjelp av en varmebehandling, nærmere bestemt forbrenning, som overfører forurensnings-elementene til ikke forurensende elementer som GO^og HgO.

Fig. 9 viser et anlegg for utførelsen av denne siden av oppfinnelsen.

Avfallet 56 fra varmebehandlings-anlegget og filtrering-anlegget føres på transportorganet 57°g faller ned i en knuse-maskin 88 hvor avfallet blandes med annet avfall i form av limte fiberprodukter 87 fra produktlinjen.

Fra blanderen 88 går blandingen til et forbrenningsanlegg 90 på transportbåndet 89. Varmen som frigjøres av brenneren 91 bringer avfallets temperatur opp til 1000°C. Ved denne temperatur omdannes bindemidlet og dets bestanddeler til ikke forurensende kjemikalier som HgO og G02og føres til atmosfæren sammen med for-brenningsgassen fra brenneren 91, via pipe 93. Fibermaterialet som myknes av varmen blir oppsamlet- i bunnen av ovnen, 90, og tappes ut gjennom luken 92 som en viskøs tråd som avkjøles i karet 94 som er fylt med vann. Det avkjølte materiale har form som granulater og kan gjendannes til fibre.

Fig. 10 viser et annet anlegg for behandling av slikt avfall.

Blandingen av avfall 56 og 87 som kommer ut av knuse-apparatet 88 sendes på transportorganet 89 over på en duk 94 som går gjennom ovnen 95. Ovnen inneholder strålebrennere eller elektriske motstandselementer 96 som bringer avfallets temperatur-opp til 600 til 700°C. Ved denne temperatur omdannes bindemiddel og bindemiddel-bestanddeler i avfallet til ikke forurensende be standdeler som C02og H^O som går til pipe 97*Fibrene som ut-gjør størstedelen av avfallet mykner' under denne påvirkning og smelter delvis sammen til plater 98 med et volum som er meget mindre enn avfallets utgangsvolum. Disse platene kan så innføres på nytt i produksjonskretsen for fibre.

Et annet karakteristisk trekk ved oppfinnelsen er reduksjon av støyen som stammer fra mottager-organet i de beskrevne anlegg.

I de beskrevne anlegg er den verste støykilden fiberformeren, og mer spesielt dysene som utblåser gasser med stor hastighet. Lydnivået omkring et slikt fiberformingsanlegg, i det området hvor arbeiderne må befinne seg, vil vanligvis ligge høyere enn 100 decibel. Utformingen av den sonen som omgir lydkilden i åpne anlegg som vist f.eks. på fig. 1 muliggjør imidlertid ikke noen. effektiv isolasjon av lydkilden i forhold til det utvendige miljø, fordi det finnes et fritt rom med betydelige dimensjoner hvor sekundærluft kommer inn. På de anlegg som er vist på fig. 3 og 4j ifølge oppfinnelsen, gir man lukke-veggen 32»som avgrenser åpningen 33 hvorigjennom fiber/gassblandingen 12 strømmer ned i. kammeret 22, og de andre veggene 21 svarende til denne, en slik form at man kan pålegge lydisolerende plater 99 inne i kammeret 22 og lydisolerende plater 100 utenpå kammeret'22.

Støynivået reduseres da omkring fiberformeren 11 til

20 til 30 decibel hvilket i vesentlig grad bedrer operatørenes arbeidsforhold.

En annen støykilde, lutgjøres av sugeviften for røykp gasser, 19. Lydenergien overføres via røykkanalene til pipe som sender lydbølgene videre til det omgivende miljø.

I anlegg som vist på fig. 1 har de store gassmengder som må føres til pipe 35, og behovet for å nedsette trykkfallet, krevet en installering av pipe med stort tverrsnitt, direkte fra utløpet av viften 19, hvilket fører til at pipen utstråler nesten hele lydenergien fra viften.

-. Ifølge de anlegg som er vist på fig. 3 og 4, ifølge oppfinnelsen gjør det lille røykgassvolumet det mulig å forlenge avstanden mellom uttaket for røykgassene og viften 19. Uttaket anbringes på resirkulasjonskanalen 34 på et punkt som er skilt fra

viften 19 med minst ett rørbend og tilstrekkelig lang rørlengde til at en del av lydenergien fra viften 19 absorberes i kanalen 34»

Nedsettelsen av støynivået i området omkring pipen 35 kan være 10 decibel eller mer.

Fig. 11 viser et samlet anlegg ifølge oppfinnelsen og omfatter:

- En fiberformer 101 hvor smeltet materiale 102 innføres i et rotasjonslegeme med stor hastighet, hvilket legeme langs omkretsen er forsynt med en rekke åpninger hvorfra materialet slynges ut av sentrifugalkraften. Materialtrådene som dannes avbøyes ved hjelp av en ringformet gasstrøm som. med stor hastighet rettes nedover og som avbøyer og strekker fibrene til fine tråder. - Et fordelingsorgan for fibre, bestående av et.frem-og tilbakegående hylserør 14 som opptar fiber/gassstrømmen 12 fra fiberformeren. - Et kjøleorgan som omfatter forstøvningsdyser 50 som forstøver kjølevann mot fiber/gasstrømmen 12.. Dette organ er anbragt mellom fordeleren 14 og limpåføreren 13. - En matteformer 15, opptaksorganet, som består av en perforert duk. - Et mottakerkammer 22 med rektangulær form, begrenset i nedre del .av den perforerte duken 15, i siden av de loddrette veggene 21 og i øvre del av en horisontal vegg 32 som befinner seg i en avstand på 200. mm under fiberformeren 101 og omslutter en ringformet åpning 33 som gass/fiberstrømmen 12 går gjennom. Åp-ningens kanter er avbøyet slik. at innløpet av fiber/gasstrømmen 12 lettes, tangentialt med gasstrømmen. De vertikale veggene 21 avgrenser over den perforerte duken 15 formingssonen for matten. - En sugekasse 16 anbragt under den perforerte duken 15, hvor det opprettholdes et undertrykk ved hjelp av viften.19. - Et utvidelses- og vaskekammer 17 anbragt etter kassen 16, omfattende forstøvningsdyser 45 som er anordnet slik at de danner tåke av mikrodråper i kanalen for røykgassene 29. - Etter kammeret 17 en vannseparator 18 av syklontypen. - En vifte 19 som tvinger all gassen som følger fibrene fra mottagerorganet 15 til å gå gjennom viften og fører gassen videre gjennom kanalen 34• - En resirkulasjonskanal 34 hvor bakre del munner ut ved 36 i øvre del avkammeret 22, i den sonen som omgir fiberfor-deleren 14. Mengden resirkulerte røykgasser er ca. 90-til 95$ av røykgassmengden som går gjennom mottagerorganet 15 og tilføres kammeret 22 gjennom åpningen 36 og igjen fra resirkulasjons kanalen 34. - En-.rørledning 35 som er avgrenet fra kanalen 34°g som fører til brenneranlegget 39»hvor 5"til 10$ av røykgassene som har passert mottagerorganet 15', gjennomgår en forbrennings-prosess. Etter å ha gjennomgått forbrenningen, hvor gassene oppvarmes til ca. 600°C, føres de rene gasser til pipe. rrLyd og varmeisolerende plater 99 °S 100, anbragt på veggene 31°S 32 i den sonen som ligger omkring f iberf ormeren 101,. - En oppsamlingsrenne 103 som.oppsamler vaske-kjøle-vann forurenset med fibre og bindemiddel samt bindemiddel-bestanddeler, oppløst eller suspendert, som kommer fra åpningene 24 og 25 nederst i kammeret 17 og syklonen -l8. - En pumpe 104 som kontinuerlig pumper vann fra rennen til et filtreringsanlegg $ 1. - Et filtreringsanlegg 51 av typen maske-vibrasjons-filter, som skiller uoppløselig avfall fra vaskevannet.

Et kar 52 anbragt under filteret 51°g som oppsamler det filtrerte vann. - En varmeveksler 105 hvor vannet fra karet 52 sirkulerer ved hjelp av. pumpen 53°g avkjøles under frigivelse av oppsamlet varme.fra røykgassene 29 idet disse har gått gjennom kammeret 22 og 17 og sugekassen 16. - Et kjøletårn 106 hvor kjølevannet fra varmeveksleren 105 sirkulerer ved hjelp av pumpen 107»- En pumpe 55 som sirkulerer vannet fra karet 52 til kjøledysene 50 f°r kjøling av fiber/gasstrømmen, til kondensasjons-og vaske-dysene 45 f°r røykgassene 29, til limingsstasjonen 108

og til vannbehandlingsavdelingen 109.

- En stasjon for behandling av vann 109, hvor vannet under et trykk på 16 atmosfærer opprettholdt av pumpen 77. går gjennom en varmeveksler 83 hvor vannet oppvarmes til ca. 80°C.

Ved utgangen av varmeveksleren går vannet inn i en blander 78 hvor det blandes med fortrinnsvis overhetet damp som øker blandings-temperaturen til 200°C, hvor temperaturen holdes i 2-4 min. i reaktoren 82 som er anordnet etter blanderen 78. Ved utgangen fra reaktoren 82 avkjøles det behandlede vannet til en temperatur på 40 til 50°C og dekomprimeres til atmosfæretrykk i trykkut-jevneren 86, og føres til en sentrifuge 110 som-separerer ut felt bindemiddel fra det behandlede vannet. Det rensede vannet sendes til beholderen 52.

- En ferskvannstilførsel 111 som munner ut i karet '52

og hvormed man kan-holde vannmengden konstant i anlegget.

- Transportorganer 57°g 112 som fører avfall fra filtreringsposten 51°g vannbehandlingsposten 109 og fra fabrika-sjonslinjene, til stasjonen for avfallsbehandling 113»

- En stasjon for behandling av avfall 113>bestående

av en ovn forsynt med gasstrålerør, eller elektriske motstandselementer hvor avfallet opparmes til 600 til 7OO0C, slik at bindemidlet forbrennes og fibrene sammensmeltes til små plater som derpå kan påfylles fiberproduksjons-kretsen.

Fig. 12 viser et annet anlegg i henhold til oppfinnelsen, som omfatter:

- En fiberformer hvor det smeltede materiale, særlig glass, renner ut av en spinndyse 114 som tråder 115, som stivner før kontakt, med strekkvalser 116 som innfører de faste fibre i en varm gasstrøm med stor hastighet, 117, vanligvis omtrent i rett vinkel med gasstrømmen. Den nedre enden av de hengende fibre mykner og den-.varme gasstrømmen strekker fibrene og kaster dem mot matte-formeren som en fiber/gasstrøm 12. - Et. kjøleorgan som omfatter forstøvningsdyser 50 som forstøver kjølevann på fiber/gasstrømmen 12. - En limingspost 113 som forstøver bindemiddel i fiber/ gasstrømmen 12, anordnet etter kjøleren, regnet i strømningsret-ning.... - Et matteformende organ 15, i form av en perforert duk.

-Et mottagerkammer 22 med rektangulær form begrens*

i nedre del av den perforerte duken 15, i sideretningen av de loddrette veggene 21 og øverst av veggen 32, samt i fremre del avgrenset

av den loddrette veggen 118 anordnet ca. 200 mm f ra..dyseåpningen 117 og forsynt med en rektangulær åpning 33 som strømmen 12 passerer gjennom. Kantene omkring denne åpningen er profilert

slik at innløpet-av strømmen 12 lettes, idet kantene er avbøyet tangensialt til strømmen 12. De loddrette veggene 21 avgrenser matteformings-sonen på duken 15.

- En sugekasse 16 anordnet under den perforerte duk

15, under matteformingssonen.

Et vaskekammer 17 plasert under sugekassen 16 og forsynt med åpninger 47 som munner ut under overflaten over en viss vannmengde 48 som røykgassene. 29 strømmer gjennom. Dysene 45 tilføres vaskevann som -et overløp 24 fører til samlerennen 26. - Etter kammeret 17 en vannseparator 18 av syklontypen.

- En vifte 19 som suger inn følgegassen for fibrene

og sender gassen videre til kanalen 34»

- En resirkulasjonskanal 34 hvor bakre del munner ut

i kammeret 22 gjennom to åpninger som er tatt ut i de loddrette veggene 21 på begge sider av fiberformeren i en sone omkring denne. De resirkulerte røykgassmengder kan være 95$ av røykgassene gjennom, den perforerte duken 15, og disse gasser sendes til kammeret 22 gjennom nevnte åpninger.'

- En rørledning 43 som er avgrenet fra kammeret 22

i et område som befinner seg i bakre del av kammeret, og som ved hjelp av viften 44 avgrenser en del av de ikke sirkulerte røykgasser, til forbrenningsanlegget 39* ....

- Lydisolerende og varmeisolerende plater 99 og 100 anbragt på veggene 21, 32 og 118 i området omkring fiberformeren. - En samlerenne 103 som oppsamler vaske-kjøle-vann forurenset med fibre og bindemiddelbestanddeler, oppløst eller i suspensjon, som kommer fra åpningene 24 og 25 i nedre del av kammeret 17 og syklonen 18 resp. - En pumpe 104 som fører vannet fra samlerennen til filtreringsanlegget 51»- Et filtreringsanlegg 51 av typen maske-vibrasjons-filter, som separerer uoppløselig avfall fra vaskevann. - En beholder 52 anbragt under filtret 51, som oppsamler filtrert vann. - En varmeveksler 105 hvor vannet fra karet 52 sirkulerer ved hjelp av pumpen 53°S avkjøles under frigivelse av oppsamlet varme fra gassene 29 ved gjennomstrømning av disse gjennom kammeret 22 og-17»

Det anlegg som er beskrevet er videre forsynt med en behandlingsstasjon for vann og en stasjon for behandling av avfall, i likhet med den som er beskrevet i tilknytning til fig. 11.

Fig. 13 viser ennå et anlegg ifølge oppfinnelsen, som omfatter: - En fiberformer hvor det smeltede materiale strømmer fra en for-beholder 118 i - en ovn gjennom åpningene i en trådtrekke-dyse 119j forsynt med mange hull, som danner et stort antall tråder som-deretter strømmer ned i en strekksone hvor materialet passerer gasstrømmer som. gir dem en høy hastighet. Dysene 120 for disse gasstrømmer er anordnet tett inntil glasstrådene og gasstrømmene slynger trådene nedover praktisk talt parallelt med trådretningen. Oftest-består gasstrømmene av høytrykksdamp. De produserte fibre, strekkgassen og sekundær-gasser danner tilsammen fiber/gasstrømmen 12.

- Kjølere 50 som forstøver -kjølevann mot strømmen 12.

- En .limingspost 13 som forstøver bindemiddel inn i fiber/gasstrømmen 12. -- En.fiberfordeler 14 som omfatter to trykkluftdyser, for dirigering av fibrene i ønsket retning.

Anlegget vist på fig. 13 er for øvrig analogt med det som er vist på fig. 11... .Fig. 14 viser ennå et .anlegg i henhold til oppfinnelsen, som omfatter:

- En-f iberf ormer hvor materialet i smeltet form og

som tråder 121 faller ned mot omkretsen av en rotor 122 som dreier segmed høy hastighet,, styrt av gasstrømmer som kommer med stor hastighet fra -åpningene 123. Rotasjonslegemet 122 omdanner ved hjelp av sentrifugalkraften en del av det oppfangede materiale til fibre og kaster fibrene over mot .en annen rotor 124 som på analog måte omdanner en del av det opptatte materiale til fibre. Antall rotorer av typen 124 er vanligvis begrenset til to eller tre. Gjennom en krans av åpninger 125, som omgir rotorene 122 og 124,

strømmer gasser med høy hastighet, som river med seg de produserte fibre til et mottagerorgan. Gassene består av trykkluft eller høytrykksdamp.

Generelt brukes åpningen 125 f°r påføring av bindemiddel på fibrene.

Blandingen a v fibre, blåsegasser og sekundærgasser danner strømmen 12.. - Et kjøleranlegg 50 som forstøver kjølevann mot strømmen 12, anbragt etter åpningen 125, og hvorav noen påfører bindemiddel.

Anlegget på fig. 14 er ellers det samme som på fig. 12.

Claims

1. Fremgangsmåte for eliminering av-forurensningsfaktorer i gassformige, væskeformige og faste avfallsstoffer og reduksjon av støy i forbindelse med fremstilling av matte- eller plate-produkter av mineralfibre, særlig glassfibre, hvor fibrene ved utgangen fra fiberproduksjonsanlegget gjennomgår en limingsprosess ved hjelp av et bindemiddel sominneholder eller avgir forurensende bestanddeler og nedfelles på et mottager-organ i form av en matte eller plate, karakt e ri s__e r t ved at røykgassene delvis resirkuleres- (sammen med; produksjonsgass fra fiberformeren, innsuget sekundær-gass- samt medfølgende forurensninger) slik at gassene bringes til å passere fiberproduktet flere ganger mens det formes, at mesteparten av varmen fra fiberproduksjonsanlegget, varmeveksles til vann som avkjøles, at røykgassene vaskes med vann etter at de har gått gjennom fiberproduktet og mottagerorganet, hvorved en del av forurensningsbestanddelene i røykgassene går over i vannet, renser den del av røykgassene som ikke resirkuleres, før avløp til pipe, resirkulerer i det minas en del av vaskevannet hvorav en bestemt-del har gjennomgått behandlinger for separasjon av en vesentlig del av-forurensningene, og at det faste avfall gjennomgår renseprosesssr....

2.. Fremgangsmåte som angitt.i krav 1, karakterisert ved at den mengde røykgasser som føres til pipe er i det vesentlige lik den gassmengde som innføres gjennom fiberformeren som blåsegass.

3« Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakter i- sert ved at vann går ut av. anlegget bare i gassfase.

4. Fremgangsmåte som angitt i et eller flere av kravene 1 eller 2, karakterisert ved at de resirkulerte røykgasser innføres i-fiber-produksjonssonen og mellom produksjonssonen og fiber- mottagersonen følger en bane som går i det vesentlige parallelt med blåsegassene.

5* Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved ..at avgreningssonen til atmosfæren for ikke resirkulerte røykgasser anordnes i -resirkulasjonskanalen for røykgassene på .et åikt punkt at støyen-som sendes ut til omgivelsene fra uttaks-organet for jrøykgassene reduseres vesentlig.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav .1 eller 2, karakterisert ved at vaskevannet gjennomgår en varmebehandling .hvorved vannet oppvarmes i dampform.til mellom 500 og 800°C for fjerning av forurensninger som derved omdannes til ikke forurensende bestanddeler..

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at vaskevannet gjennomgår en bakteriolo-gisk behandling som bevirker nedbrytning.av forurensninger og over-fører dem til ikke forurensende bestanddeler.

8. - Fremgangsmåte for uoppiøseliggjøring (utfelling) av termoherdende harpikser som. inneholdes i vannet, karakterisert ved - at man oppvarmer vannet til en temperatur som fortrinnsvis ligger over 100°C, hælst mellom I50 og 24-0°C.

9« Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at.behandlingen foretas under trykk.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at den nødvendige varmemengde tilføres i•selve vannmassen.

11. Fremgangsmåte som angitt i et eller flere .av kravene 8-til. 10, karakterisert ved .at. varmebehandlingen foretas i en beholder hvis vegger holder lavere temperatur enn vannet som behandles.

12. Fremgangsmåte som angitt i et eller flere av kravene 8.-til 11, karakterisert , -ved at behandlingen foretas ved innføring, av forbrenningsgasser fra en brenner som er senket ned i vannet.

13. Fremgangsmåte som angitt i et eller flere av kravene 8 til 11, karakterisert ved at behandlingen skjer ved oppvarming med elektrisl lysbue nedsenket i vannet.

14« Fremgangsmåte som angitt i et eller flere av kravene 8 til 11, karakterisert ved at behandliigen skjer ved innføring av fortrinnsvis overhetet vanndamp i vannet.

15. Fremgangsmåte som angitt i et eller flere av kravene 8 til 14) karakterisert ved at metodene janvendes på fremgangsmåten i et eller flere av kravene 1 til 5 > f° r behandling av vaskevann..

16.' Fremgangsmåte som angitt i et eller flere av kravene 7 til 15, karakterisert ved at vannet etter behandling filtreres for fjerning av faste bestanddeler og utfelte forbindelser.

17.- Fremgangsmåte som angitt i et eller flere av kravene 7-til 15, karakterisert ved at de faste stoffer .og utfelte forbindelser i det behandlede vannet separeres fra vannet ved dekantering,-eventuelt.etter en flokkulering.

18.. Fremgangsmåte som angitt i et eller flere av kravene 7 til 15, - karakterisert ved at. de faste stoffer og utfelte forbindelser fra det behandlede vannet separeres ved æ ntrifugering. „ - 19» Fremgangsmåte som angitt i et eller flere av kravener l6 til l8, karakterisert ved at de utfelte.stoffer forbrennes i en ovn, fortrinnsvis mellom 600 og 1000°C, og at de utfelte stoffer omdannes ved denne behandling til ikke forurensende bestanddeler.

20. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at den varmemengde som tilføres gjennom blåsegasser og fibermaterialet bringes ut av anlegget ved hjelp av et kjølemedium, særlig vann.

21. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at vann føres i kontakt med fibrene og røykgassene som skal avkjøles, hvilket vann fordampes i det minste delvis ved møte med de varme fibre og gasser og ialt vesentlig som damp transporteres sammen med røykgassene til en sone hvor dampen kondenseres og avkjøles.

22. Fremgangsmåte som angitt i krav 20 eller 21, karakterisert ved at man øker overføringen av varme og forurensninger fra røykgassene til vannet ved å forelegge en stor kontaktflate mellom røykgasser og vann.

23. Fremgangsmåte som angitt i krav 22, karakterisert ved at man oppnår nevnte store kontaktflate mellom røykgasser og vann ved å forstøve vannet som.en tåke i røykgassene.

24. Fremgangsmåte som angitt i krav 22, karakterisert ved at nevnte store overflate oppnås ved å bringe vannet til å strømme som tynne sjikt i kontakt med røykgassene.

25. Fremgangsmåte som angitt i krav 22, karakterisert ved at nevnte store kontaktflate oppnås ved å bringe røykgassene til å boble gjennom vannet.

26. Fremgangsmåte som angitt i krav 20 eller 21, karakterisert ved at man øker overføringen av varme fra røykgassene til vannet ved å forstøve vannet inn i røykgassene i et område hvor røykgassenes temperatur er høy.

27. Fremgangsmåte som angitt i krav 26, karakterisert ved at vannet forstøves som smådråper inn i røyk-gassene og på fibrene i et område som ligger mellom fiberformeren og mottager-sonen for matten eller platen.

28. Fremgangsmåte som angitt i krav 26, karakterisert ved at vannet forstøves inn i røykgassene og på fibrene mellom fiberformeren og limpåføringsorganet.

29. Fremgangsmåte som angitt i et eller flere av kravene 20 til 28, karakterisert ved at det benyttede vannet omfatter resirkulert vann inneholdende oppløste forurensninger av bindemiddel.

30. Fremgangsmåte som angitt i krav 29, karakterisert ved at man reduserer mengden bindemiddel som forstøves på fibrene, som funksjon av den mengde bindemiddel som er oppløst i vaskevannet samt oppfanges av fibermatten.

31» Fremgangsmåte som angitt i. et eller flere av kravene 20 til 25, karakterisert ved at vannet forstøves i røykgassene etterat disse har passert matten eller platen som er under dannelse.

32. Fremgangsmåte som angitt i et eller flere av kravene §1 til 31, karakterisert ved at avkjølingen av vannet foretas i et rom som ikke er i kontakt med atmosfæren.

33» Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at man reduserer den mengde bindemiddel som for-støves på fibrene, som funksjon av den mengde bindemiddel som finnes i de resirkulerte røykgasser. 34• Fremgangsmåte som angitt i krav 3> karakterisert ved at man unngår utførsel av vaskevann ved å benytte en del av vaskevannet etter filtrering for fremstilling av lim-blanding.

35. Fremgangsmåte som angitt-i et eller flere av kravene 1 eller 2, karakterisert ved at den ikke resirkulerte del av røykgassene varmebehandles for omdannelse av forurensende bestanddeler til ikke forurensende bestanddeler, særlig ved direkte eller katalytisk forbrenning.

36. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den ikke resirkulerte del av røykgassene gjennomgår en elektrostatisk rensing.

37» Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det faste avfall gjennomgår en varmebehandling ved over 1000°C hvor forurensningene omdannes til ikke forurensende bestanddeler og de mineralske produkter smelter og omdannes til bestanddeler med kraftig redusert volum.

38. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at man underkaster det faste avfall en varmebehandling ved temperatur over 600°C hvor forurensningene omdannes til ikke forurensende bestanddeler og de mineralske stoffer sammensmeltes til platelignende produkter.

39» Fremgangsmåte for gjennomføring av fremgangsmåten som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter følgende organer: en fiberformer, et kammer som omgir fibrene mellom fiberformeren og fiberopptaksorganet og som er forsynt med en åpning gjennom hvilken strømmen av fibre og blåsegasser fra fiberformeren går inn i nevnte kammer og hvor kantene omkring nevnte åping er avbøyet tangensialt til fibre/gasstrømmen, en innretning som mulig-gjør innføring og jevn fordeling av resirkulerte røykgasser til kammeret, organer for tilførsel av vann og for sammenføring med røykgassene, et organ for separasjon av vannet fra røykgassene, organer for avkjøling av vannet, en vifte anordnet etter fibermottageren, en forbindelseskanal mellom viften og innføringsinnret-ningen for røykgasser i kammeret, for resirkulasjon av en del av røykgassene, samt en kanal som forgrener den ikke resirkulerte del av røykgassene til et røykbehandlingsanlegg før sistenevnte går ut til atmosfæren.

40. Apparatur som angitt i krav 39»karakterisert ved at vannforstøvningsdysene er anordnet mellom fiberformeren og fibermottageren.

41. Apparatur som angitt i krav 40, karakterisert ved at vann-forstøvningsdysene er anordnet mellom fiberformeren og limpåføringsorganet.

42. Apparatur som angitt i et eller flere av kravene 39 til 41»karakterisert ved at vannforstøvnings-dysene er anordnet etter fibermottageren.

43» Apparatur som angitt i et eller flere av kravene 39 til 42, karakterisert ved at nevnte overflater hvor det strømmer en tynn vannfilm er plasert i røykgassenes strømningsvei.

44* Apparatur som angitt i et eller flere av kravene 39 til 42, karakterisert ved at rørledninger inn-fører røykgassene i et nivå.lavere enn vaskevannets overflate i et egnet kar anordnet etter fibermottageren.

45» Apparatur som angitt i krav 39 ^1 44>karakterisert ved or/ ganer som renser i det minste en del av vaskevannet for forurensninger ved en egnet behandling.

46. Apparatur som angitt i krav 45>karakterisert ved at organer for separasjon av faste stoffer fra vaskevannet er et filter, sentrifuge eller dekanteringsanlegg, eventuelt tilknytet et utfellingsorgan.

47* Apparatur som angitt i krav 45>karakterisert ved at de anvendte metoder består i en oppvarming.

48. Apparatur for gjennomføring av fremgangsnåten som angitt i krav 8, karakterisert ved en koker hvor vannet oppvarmes under trykk til en temperatur på fortrinnsvis over 100°C, og en reaktor hvor harpiksen i vannet gjøres uoppløse-lig (utfelles).

49» Apparatur som angitt i krav 48, karakterisert ved at organ hvor vannet oppvarmesT inder trykk ved blanding med et varmt medium, spesielt vanndamp.

50. Apparatur som angitt i krav ^( karakterisert ved et organ hvor vannet oppvarmes under trykk ved hjelp av en nedsenket elektrisk lysbue.

51. Apparatur som angitt i krav 48>karakterisert ved et organ som oppvarmer vannet under trykk ved hjelp av en nedsenket brenner.

52. Apparatur som angitt i et eller flere av kravene 48 til 51>karakterisert ved at en varmeveksler hvor det behandlede vannet avgir en del av sin varmeenergi til vannet som skal behandles.

53» Apparatur som angitt i et eller flere av kravene 48 til 53»karakterisert ved at den anvendes for behandling av vaskevann' etter vask av røykgasser i et anlegg som angitt i krav 39*

54* Apparatur som angitt i krav 47> karakterisert ved' éh brenner som fordamper vaskevannet og bringer damptemperaturen opp til mellom 500 og 800°C.

55* Apparatur som angitt i et eller flere av kravene 39 til 54 j karakterisert ved en varmeveksler for avkjøling av vannet.

56. Apparatur som angitt i krav 55»karakterisert ved at varmeveksleren utgjøres av et kjøletårn.

57» Apparatur som angitt i et eller flere av kravene 39 til 47° g 53 til 56} karakterisert ved at organet for separasjon av vannet fra røykgassene består av et utvidelses-kammer eller av en syklon eller elektrofilter.

58. Apparatur som angitt i et eller flere av kravene 39 til 47 og 53 til 57, karakterisert ved at åpningen i kammeret som omgir fibrene, hvorigjennom fibrene og blåse-gassene går inn i nevnte kammer, befinner seg i så stor avstand fra fiberformeren at den lengden som fiber-gassblandingen fra fiberformeren må tilbakelegge i fri luft er så liten som mulig og fortrinnsvis under 200°mm.

59* Apparatur som angitt i krav 58, karakterisert ved at formen på kammeret som omgir fibrene er slik at strømningsavstanden for blåsegassene gjennom fri.luft er lik nlull.

60.. Apparatur som angitt i et eller flere av kravæ 39 til 47 og 53 til 59 s karakterisert ved at inn-løpet til avgreningen for ikke-resirkulerte røykgasser, som skal renses, er anbragt på et punkt på forbindingskanalen mellom viften og kammeret omkring fibrene.

51. Apparatur som angitt i et eller flere av kravene 39 til 47 og 53 til 60, karakterisert ved at inn-løpet til pipe for de resirkulerte røykgasser er anbragt i re-sirkulas jonskanalen på et punkt som er i tilstrekkelig stor avstand fra viften og avskilt fra denne ved minst et rør-bend.

62. Apparatur som angitt i et eller flere av kravene 39 til 47.og 53» 59>karakterisert ved at innløpet til avgreningskanalen for ikke-resirkulerte røykgasser er anordnet på et punkt i kammerveggen omkring fibrene.

63. Apparatur som angitt i et eller flere av kravene 39 til 47 og 53 til 62, karakterisert ved at kammeret som omgir fibrene er lydisolert ved lydisolerende plater.