NO743260L - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av.et DL7eller

L- tr yp.to f ansa l t

I DT-OS 2 224 130 er der beskrevet visse derivater av tryptofan i L-, DL- og D-former som kan betegnes med formelen

hvor R kan være

1) en fenylgruppe som er mono- eller polysubstituert i orto-, meta-eller parastillingene med substituenter valgt fra den klasse som omfatter Cl, Br, F, I, CN, N02, NH2, OH, OCH3, COCH, COOC2H5, CH3, C2H5ogCF3, 2) en mono- eller polysubstituert hydroksybenzylgruppe med substituenter valgt fra den samme klasse som angitt under 1), 3) en mono- eller polysubstituert benzylgruppe med substituenter valgt fra den klasse som er angitt under 1), eller

4) en hydroksynaftylgruppe,

og hvor R1 kan være

A) en hydroksylgruppe,

B) en anilingruppe som i parastillingen har en karboksylgruppe eller en karboksylgruppe som er forestret med en alifatisk C..-C., lineær eller forgrenet alkohol, benzylalkohol eller en fenol som f.eks. vanlig fenol eller 2,4-diklorfenol, C) en aminogruppe som er substituert med en fenyleddiksyregruppe som sådan eller forestret med en av de alkoholer som er angitt under B), eller D) en alkoksygruppe som ender med en sekundær eller tertiær aminogruppe, enten fri eller omdannet til salt med en mineralsyre som f.eks. saltsyre eller en organisk syre som f.eks. sitron- eller oksalsyre.

Disse forbindelser oppviser interessante farmakologiske egenskaper i forbindelse med pattedyr. En av disse egenskaper er en høy krampeløsende virkning på glattmuskelsystemet i fordøyelseskanalen. En annen egenskap er en regulerende virkning på utskillelsen av for-døyelsessekreter, spesielt en hemmende virkning på utskillelse av sekreter i tilfellet av for sterk utskillelse. Enda en annen egenskap er en beskyttende og arrdannende virkning på mage- og tarmslimhinner. De foran nevnte forbindelser kan derfor med fordel anvendes ved for-skjellige sykdommer i det menneskelige fordøyelsessystem som skyldes forstyrrelser i utskillelsen av fordøyelsessekreter, kramper og skader på slimhinnen, f.eks. sår på tolvfingertarmen, peptiske sår eller tykk-tarmsbetennelse.

Det er nå oppdaget at Na-, Ca-, Mg- og Al-salter av visse spesielle derivater av formel (1) oppviser overraskende overlegne farmakologiske egenskaper.

Den foreliggende oppfinnelse angår således saltene.av DL- og L-tryptofanderivater med formelen

hvor X er Na, Ca, Al eller Mg, n er 1, 2 eller 3 svarende til valensen av X og R er en p-klorbenzoksy- eller p-klorfenylgruppe.

Spesielt verdifulle salter er Na- og Ca-saltene av N-p-klor-benzoyl-L-tryptofan og Na- og Ca-saltene av N-p-klorbenzoyl-DL-tryptof an.

Ifølge oppfinnelsen er det videre oppnådd et farmasøytisk pre-parat, spesielt i enhetsdoseringsform, omfattende et salt som definert foran og en farmasøytisk akseptabel bærer for dette.

I henhold til oppfinnelsen kan saltene med formelen (II) med fordel fremstilles direkte fra DL- eller L-tryptofan.

Nærmere bestemt blir en vandig oppløsning av DL- eller L-tryptofan bragt til en pH-verdi på over 7 ved tilsetning av natriumhydroksyd eller -karbonat og omsatt med en hovedsakelig støkiometrisk mengde p-klor-benzoylklorid eller p-klor-karbobenzoksyklorid oppløst i et organisk oppløsningsmiddel som er blandbart med vann, ved en temperatur på 14-18°C under omrøring inntil der fås en klar oppløsning. Det fore-trukne organiske oppløsningsmiddel er tetrahydrofuran. Ved avslutning av reaksjonen blir oppløsningsmiddelet ekstrahert ved hjelp av et annet organisk oppløsningsmiddel som er hovedsakelig ikke blandbart med vann, f.eks. etylacetat eller isopropyleter, hvoretter den gjenværende vandige oppløsning som inneholder natriumsaltet med formelen (II), eventuelt omsettes med et svakt støkiometrisk overskudd (opptil ca. 10%). av et mineralsalt av Ca, Mg eller Al under omrøring, hvorved / det ønskede salt av N-p-klorbenzoyl- eller N-p-klor-karbobenzoksytrypto-fan oppnås. Mineralsaltet er fortrinnsvis et klorid, men andre raineral-salter som f.eks. sulfater og karbonater kan anvendes. Kalsiumsaltene av tryptofanderivatene fremstilles fortrinnsvis på den ovennevnte måte hovedsakelig fordi de felles ut fra morluten og således lett kan gjenvinnes. Natriumsaltene utfelles ikke lett og kan gjenvinnes ved konsentrasjon av den ovennevnte, gjenværende vandige oppløsning i vakuum og etterfølgende tilsetning av propanol-2 inntil saltet utfelles.

Eksempel 1 N-p-klorbehzoy1-L-tryptofanka1siumsalt ( CR 501-ka1slumsaIt)

40,8 g (0,2 mol) L-tryptofan suspenderes i 100 ml avionisert vann blandet med 8 g (0,2 mol) NaOH-tabletter oppløst i 200 ml avionisert vann. Temperaturen av den resulterende oppløsning reduseres til 13-14°C, og i løpet av 1-3 timer (fortrinnsvis ca. 2 timer) dryppes 26 ml (0,2 mol) p-klor-benzoylklorid oppløst i 80 ml tetrahydrofuran

og 200 ml IN NaOH inn i oppløsningen. Reaksjonstemperaturen holdes på mellom 14 og 18°C under dryppingen. Omrøring utføres i 12 timer, og temperaturen tillates ikke å synke under 14°C for å unngå at der dannes en utfelling.

Den resulterende oppløsning rystes to ganger i 15 minutter med henholdsvis 250 ml etylacetat og 250 ml isopropyleter, idet den organiske fase tømmes bort hver gang. En oppløsning av 12,0 g CaCl2(0,11 mol) i 200 ml avionisert vann dryppes raskt inn i den gjenværende vandige oppløsning ved værelsetemperatur.

Etter avsluttet drypping omrøres reaksjonsmassen ved værelsetemperatur i minst to timer for å tillate at den dannede utfelling passende øker sitt volum. Den filtrerte utfelling tas opp to ganger med henholdsvis 600 og 400 ml avionisert vann og filtreres og tørkes i en luftovn ved 90°C i 12 timer. 68,2 g salt oppnås.

Utbytte 90%. Smeltepunkt 280-285°C med langsom dekomponering.

Saltet omfatter 2 molekyler krystallvann. Krystalliserer fra en blanding av 2 volumdeler aceton med 3 volumdeler vann. Meget svakt oppløselig i vann. Oppløselig i metanol, etanol og aceton.

Eksempel 2

N- p- klor- benzyloksykarbonyl- L- tryptofankalsiumsalt ( CR 44 9- kalsiumsalt)

Fremgangsmåten tilsvarer den i eksempel 1. Istedenfor p-klor-benzoylklorid anvendes der 41,0 g (0,2 mol) p-klor-karbobenzoksyklorid. 62,6 g produkt oppnås. Utbytte 84%. Smeltepunkt 217-221°C med langsom.

/

dekomponering. Krystalliserer fra vandig aceton (volumforhold 1:1). Meget svakt oppløselig i vann. Oppløselig i metanol og etanol.

Eksempel 3 N- p- klor- behzoyl- L- tryptofanmagheslumsaIt ( CR 501- magnesiumsalt)

Eksempel 1 gjentas, idet 22,3 g (0,11 mol) MgCl2'6H20 anvendes istedenfor kalsiumklorid. 63,0 g produkt oppnås. Utbytte 89%. Smeltepunkt 210-215°C med svak mykning. Krystalliserer fra vandig aceton (volumforhold 1:1). Meget svakt oppløselig i vann. Oppløselig i metanol og etanol.

Eksempel 4

Eksempel 1 gjentas, idet 15,9 g (0,066 mol) A1C13<*>6H20 anvendes istedenfor kalsiumklorid. 63,0 g produkt oppnås. Utbytte 88%. Smeltepunkt . 18 8-19 5°C med langsom dekomponering. Krystalliserer fra vandig aceton. Meget svakt oppløselig i "vann. Oppløselig i metanol og etanol.

Eksempel 5

M- p- klOr- behzOyl- L- tryptofahnatrlumsalt ( CR 5 01-natrlumsalt)

Eksempel 1 gjentas til det punkt hvor den vandige oppløsning rystes med etylacetat og isopropyleter og den organiske fase helles av.

Den gjenværende vandige oppløsning som inneholder,det ønskede natriumsalt, konsentreres i vakuum inntil der fås en siruplignende masse, hvoretter 100 ml propanol-2 helles i massen. En utfelling dannes nesten øyeblikkelig, og denne filtreres og tørkes i en luftsirkulasjons-ovn ved 60°C i 12 timer. 60,4 g produkt oppnås. Utbytte 83%. Smeltepunkt 228-231°C. Krystalliserer fra propanol-2. Oppløselig i vann opp til ca. 5 vektprosents konsentrasjon. Meget oppløselig i metanol, etanol og aceton.

Eksempel 6

N- p- klor- benzyloksykarbonyl- L- tryptof ahnatr lumsalt ( CR 44 9- natr iuntsalt)

Eksempel 5 gjentas, idet 41,0 g (0,2 mol) p-klor-karbobenzoksyklorid anvendes istedenfor p-klor-benzoylklorid. 58,9 g produkt oppnås. Utbytte 74%. Smeltepunkt 224-227°C. Krystalliserer fra propanol-2. Oppløselig i vann opp til ca. 25 vektprosent. Meget oppløselig i metanol, etanol og aceton.

Eksempel 7

N- p- klorbenzoyl- DL- tryptOfahkalsiumsalt ( CR 663- kalsiumsalt)

Eksempel 1 gjentas, idet DL-tryptofan anvendes istedenfor L-tryptofan. 69,0 g produkt oppnås. Utbytte 91%. Smeltepunkt over 280°C .

Krystalliserer fra aceton. Nesten uoppløselig i vann. Knapt oppløselig

i metanol og etanol.

Eksempel 8

N-p-klor-benzoyl-DIi-tryptofannatrlumsalt ( CR 663-nåtriumsa 11)

Eksempel 5 gjentas, idet DL-tryptofan anvendes istedenfor L-tryptofan. 61,8 g produkt oppnås. Utbytte 86%.. Smeltepunkt 225-228°C . Krystalliserer fra propanol-2. Oppløselig i vann opp til ca. 40%. Meget oppløselig i metanol og etanol.

Eksempel 9

N-p-klor-behzyloksykarboriyl-DL-tryptofankalsiumsalt ( CR 4 63- kalslumsalt Eksempel 1 gjentas, idet DL-tryptofan anvendes istedenfor L-tryptofan og 41,0 g (0,2 mol) p-klor-karbobenzoksyklorid anvendes istedenfor p-klor-benzoylklorid. 64,1 g produkt oppnås. Utbytte 85,9% . Smeltepunkt 2 36-240°C med langsom dekomponering. Krystalliserer fra en blanding av aceton og vann (volumforhold 7:1) . Meget svakt oppløselig i vann. Oppløselig i metanol og etanol.

Farmakologisk virkning

Tabellene 1-3 tjener til å belyse de mest interessante farmakologiske egenskaper av de foran beskrevne salter.

Det vil forstås at symbolene i tabellene i overensstemmelse med den foregående beskrivelse har følgende betydning:

CR 501: N-p-klor-benzoyl-L-tryptofan

CR 663: N-p-klor-benzoyl-DL-tryptofam

CR 44 9: N-p-klor-benzoyloksykarbonyl-L-tryptofan

CR 463: N-p-klor-benzyloksykarbonyl-DL-tryptofan

Symbolene CR 501, CR 449 og CR 463 er også anvendt i den samme

betydning i det innledningsvis nevnte-DT-OS 2 224 130.

I tabell 1 er den antisekretoriske virkning av de beskrevne salter av CR 501, CR 449, CR 663 og CR 463 angitt. Den antisekretoriske virkning er definert som den dosis i mg/kg legemsvekt av dyret som reduserer magesekresjonen med 50%. Bedømmelsen utføres" ved betraktning av reduksjonen i mengden av utskilt mavesaft i forhold til sammenligningsforsøk.

Der anvendes rotter med en gjennomsnittlig vekt på 200±20 g, idet den nedre del av magesekken er underbundet på nivå med mageporten for å samle opp magesaften i de angitte tidsrom.

/

Preparatene inngis gjennom munnen i form av vandige suspensjoner.

Tabellen viser at den antisekretoriske virkning av CR 501 begynner før det er gått 5 timer fra inngivelsen_og varer opptil 15 timer med en gradvis reduksjon.

Virkningen av CR 501-natriumsaltet begynner tidligere, nærmere bestemt allerede i den annen time, muligens som følge av den høyere oppløselighet i kroppsvæskene på grunn av at natriumsaltet er vann-oppløselig i motsetning til CR 501.

Virkningen av kalsium-, aluminium- og magnesiumsaltene er for-sinket, men varer lenger.

I tabell 2 er den beskyttende virkning av CR 501, CR 663,

CR 449 og CR 463 samt salter herav angitt. Virkningen er definert som den dosis i mg/kg kroppsvekt av dyret som hindrer skader som følge av indometacin hos 50% av de behandlede individer.

Indometacin gis gjennom munnen til rotter med en gjennomsnittlig vekt på 200+20 g i en dosis på 16 mg/kg. Etter 4 timer har alle sammenligningsindividene blødende magesår.

De beskyttende preparater inngis gjennom, munnen i vandig suspensjon.

Tabell 2 viser at CR 501 er effektivt til å hindre mageskader fra indometacin. De angitte salter har imidlertid en forbedret aktivitet, sannsynligvis som følge av lengre oppholdstid i slimhinnens celler.

Denne virkning utøves ikke av kationet, idet dette bare er til-stede i en meget liten vektmengde i hvert salt. Inngivelse av andre salter av kalsium eller aluminium som inneholdt kationet i opptil 10 ganger så store mengder som i saltene av CR 501, har faktisk ingen terapeutisk virkning på disse eksperimentelt frembragte magesår.

I tabell 3 er den krampeløsende virkning av CR 501 og salter herav angitt;

Den krampeløsende virkning bestemmes på mus med en gjennomsnittlig vekt på 22±3 g ved inngivelse av en suspensjon av trekull i gummi arabikum og undersøkelse etter to timer av hvorvidt trekullet hadde nådd begynnelsen av tykktarmen. I ubehandlede individer når trekullet akkurat dette punkt. Når et medikament virker som krampe-løsende middel, bremser det gjennomgangshastigheten av trekullet. Bedømmelsen av resultatene er uttrykt som ED^q i mg/kg legemsvekt

av dyret, dvs. den dosis ved hvilken trekullet i 50% av de behandlede dyr ikke har nådd tykktarmen.

Tabell 3 viser at CR 501 er virksomt som krampeløsende middel selv -når det inngis gjennom munnen som et vannuoppløselig pulver.

Det samme gjelder for de likeledes vannuoppløselige salter av kalsium, aluminium og magnesium. En vesentlig bedre virkning oppvises av natriumsaltet når det inngis intraperitonealt i vandig oppløsning (i betraktning av at dette salt er vannoppløselig).

I forhold til de øvrige salter og CR 501 har natriumsaltet fordelen med en høyere krampeløsende virkning når det innføres parenteralt slik det kan være nødvendig vedøyeblikkelig behandling i presserende tilfeller.

Sammenfattende kan det anføres at tabell 1 viser at den antisekretoriske virkning er vesentlig langvarigere når der anvendes kalsium-, aluminium- og magnesiumsaiter, som derfor sammenlignet med syren CR 501 har fordelen ved forbedret terapeutisk aktivitet.

Tabell 2 viser at disse kalsium-, aluminium- og magnesiumsaiter også oppviser en høyere beskyttende virkning som ikke er avhengig av deres kationinnhold (idet opptil 10 ganger så høye kationmengder som den som ble tilført med CR 501-saltet, i seg selv var uvirksomme).-.

I forhold til de andre salter og utgangsforbindelsen er natriumsaltet, slik det fremgår av tabell 3, mere spesielt virksomt som krampe-løsende middel og kan derfor anbefales brukt i tilfeller av sår på tolvfingertarmen som kompliseres av kramper. Denne virkning skyldes sannsynligvis det forhold at natriumsaltet er mere oppløselig i vann og kroppsvæsker.

Terapeutisk anvendelse

A - Orale former

Orale former er alle de som kan fremstilles teknisk, nærmere bestemt gelatinkapsler og enkle tabletter fremstilt ved pressing av pulveret blandet med en farmasøytisk akseptabel konstituens.

Den tilrådelige dosis i hver tablett eller kapsel ligger i om-rådet fra 150 til 300 mg.

I disse former er mere spesielt kalsiumsaltet anbefalt, idet

det ifølge vanlige varighetsprøver oppviser en perfekt stabilitet og ingen lysfølsomhet som til dels foreligger i andre salter.

Den minste dosering som kan anbefales av CR 501-salt, er 450 mg daglig ved tre separate inngivelser fordelt over døgnet, hver på 150 mg. Når det er nødvendig, kan imidlertid doseringen fordobles eller tre-dobles .

B - Parenterale former

Ampuller med vandig oppløsning: Disse kan oppnås med CR 501-natriumsalt etter følgende oppskrift:

Høyere konsentrasjoner på opptil dobbelt så meget er mulig.

Disse ampuller kan anvendes ved endovenøs eller intramuskulær inngift i en mengde på 1-3 ampuller daglig.

Ampullene kan også inneholde en oppløsning i vann med tilsetning av et farmasøytisk akseptabelt oppløsningsmiddel som er blandbart med vann.

På denne måte kan der fås høyt konsentrerte injiserbare opp-løsninger av CR 501-natriumsalt. Som et eksempel uten at det er ment begrensende for valget av det med vann blandbare oppløsningsmiddel kan følgende sammensetning antydes:

Som følge av tilstedeværelsen av oppløsningsmiddel kan disse ampuller bare anvendes til intramuskulær injeksjon. Det er tilrådelig å foreskrive opptil 3 ampuller daglig.

C ~ Stikkpilleformer

De beskrevne salter kan inngis gjennom endetarmen i form av stikkpiller. Den anbefalte dosering er 150-300 mg CR 501-salt i forbindelse med en farmasøytisk akseptabel konstituens eller bærer. 1-3 stikkpiller daglig fordelt over dagen eller natten kan foreskrives .

Tåleevne

Saltene av CR 501, nærmere bestemt natriumsaltet ved parenteral inngift og kalsiumsaltet ved oral inngift, ble undersøkt med hensyn til akutt og kronisk giftighet på to dyrearter (rotter og hunder), og ingen vesentlige symptomer på giftighet, selv med doseringer (i.mg/kg) på 20 ganger hva som anbefales for menneskelig terapi, er blitt fast-slått. Teratogenese-prøver på New Zealand-kaniner viste ingen giftighet på fostere.

Hos mennesker førte langvarig oral inngift av CR 501-kalsiumsalt over flere uker i doser på 500-1600 mg ikke til noen spesielle bivirk-ninger. Heller ikke inngift på endovenøs og intramuskulær vei medførte forstyrrelser.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av et DL- eller L-tryptofansalt med formelen

hvor X er Na, Ca, Al eller Mg, n er 1,-2 eller 3 svarende til valensen av X og R er en p-klor-benzoksy- eller p-klor-fenylgruppe, karakterisert ved at en vandig oppløsning av.DL- eller L-tryptofan ved en pHrverdi på ovér 7 som følge av tilsetning av natriumhydroksyd eller -karbonat omsettes med en hovedsakelig støkiometrisk mengde p-klor-benzoylklorid eller p-klor-karbobenzoksyklorid oppløst i et organisk oppløsningsmiddel som er blandbart med vann, ved en temperatur på 14-18°C under omrøring inntil der fås en klar oppløsning, og at oppløsningsmiddelet deretter ekstraheres ved hjelp av et annet organisk oppløsningsmiddel som er hovedsakelig ikke blandbart med vann, hvoretter enten Na-saltet utfelles fra den gjenværende vandige oppløsning ved tilsetning av propanol-2 eller den gjenværende vandige oppløsning omsettes med et svakt støkiometrisk overskudd av et mineralsalt av Ca, Mg eller Al under omrøring og L-tryptofansaltet gjenvinnes som en utfelling.

2. Fremgangsmåte som angitt i kravl, karakterisert ved at. det førstnevnte organiske oppløsningsmiddel er tetrahydrofuran.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at det nevnte annet organiske oppløsningsmiddel er etylacetat eller isopropyleter.

4. Fremgangsmåte som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at mineralsaltet er Ca-, Mg- eller Al-klorid.

5. Fremgangsmåte som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at X er natrium eller kalsium.