NO742807L - - Google Patents

Description

Framgangsmåte til starting av injektordyser samt innretning til gjennomføring av fremgangsmåten.

Ved forarbeidelse av tråder og garn anvendes injektordyser for de forskjelligste formål. De tjener til befordring eller avtrekning av garn som sugepistoler til pålegning av garn på løpende galetter som avtreknings- og strekningsdyser ved spinneflorfrem-stillingen, som hvirv-lingsdyser og som inntrekningsdyser ved blåse-kammerteksturering.

Disse injektordysers prinsipp beror på at ('en stråle av et fluid medium rettes mot trådene. Derved tilføres tråder og medium for det meste i adskilte kanaler og treffer hverandre i impulssonen som utformes tilsvarende bearbeidelsesformålet.

Ved drift av injektordyser er det å adskille to drifts-

tilstander:

I stasjonær drift sørger en høy drivmiddelstrøm for en tilstrekkelig impulsoverføring i dysens impulssone på garnet som befordres og fører dermed til ønsket garntransport. Ved starting av injektordyser finner det i første rekke ikke sted den direkte impuls-overføring av drivmiddelstrøm for garnet som skal transporteres.

Det er mer nødvendig at det hersker et undertrykk i trådinnløps-kanalene således at den tråd som er brakt i nærheten av injektordysen eller et tilsvarende garn, innsuges, eventuelt under flere ganger bøyning i trådinnløpskanalen. Dertil må for det meste driv-mediets ytelse reduseres i forhold til stasjonær tilstand.

I stasjonær drift søker ved en rekke av injektordyser det

i impulssonen herskende drivmiddeltrykk å utlikne seg også ved tråd-inntredelseskanalene, altså mot garnets løperetning, og nedsetter således dysenes trådinntrekningskraft. Mengden av den tilbakestrøm-mende drivmiddelstrøm er spesielt stor ved injektordyser som be-fordrer garn i rom som står under trykk som er øket. For å holde denne del av drivmiddelstrømmen minst mulig velger man trådinntredelses-kanaler i optimal tilpasning til titeren av garn som skal transporteres, av minst mulig diameter. Bibeholdes en sugevirkning av injektordysen også i stasjonær drift så nedsetter snevre trådinnløps-kanaler innsugning av falsk luft. Mens en liten diameter av trådinn-løpskanalen er nødvendig for den stasjonære drift nødvendiggjør starting av injektordysen, altså for den selvstendige innsugning av garnet, en størst mulig diameter som muliggjør en innsugning av garn-materialet under bøyning i dobbelt eller flere ganger garntykkelsen. Injektordyser som har en for stasjonær drift optimalt utlagt tråd-innløpskanal, er ikke i stand til selvstendig å innsuge garnet ved starting, og deres anvendelse ved kontinuerlige prosesser med hurtig garntilførsel er derfor ikke mulig.

Av denne grunn er det allerede blitt utviklet injektordyser med entrådsslisser som f.eks. foreslått i tysk Gebrauchsmuster 73 06 184. Slike dyser virker imidlertid alltid ved deres asymme-triske tilførsel av drivmiddel opphvirvlende. De er derfor i det minste uegnet for noen anvendelsesområder som f.eks. ved blåsestuve-kammerteksturering og ved fremstilling av spinneflor.

I britisk patent 1 043 647 er det omtalt en transportdyse for et antall kontinuerlig leverte garn hvor de enkelte garn skal føres tydelig adskilt fra hverandre for å hindre elektrostatisk opp-ladning av garnet. Dertil er det i et felles dyselegeme anordnet en rekke til hverandre parallelle injektordyser på en til dyselegeme-aksen konsentrisk sirkel. Dette dyselegeme er oppbygget av en sylinder og en større hulsylinder således at trådinnløpskanalene består av hver et spor i begge sylindre, og ved fra hverandre kjøring av de to sylindre kan trådene legges inn i sporene. I utJcjørt. tilstand har de enkelte injektordyser imidlertid ingen transportvirkning således at trådene deretter må avtrekkes fra et hjelpetransportorgan, f.eks. en ytterligere injektordyse, inntil de to sylindre igjen er forenet i dyselegemet.og hver av injektordysene virker selvbefordrende på garnet. Ved sideveis lufttilførsel til de enkelte injektordyser kan dessuten også her knapt unngås en opphvirvling av det transpor-terte garn.

En videre mulighet til innføring av kontinuerlig leverte garn i de snevre trådinnløpskanaler av en injektordyse beskrives for sugepistoler i DOS 1 660 671. Her er det overfor inngangsåpningeh av trådinnløpskanalen anordnet en blåsedyse hvorved garnet skal blåses i inngangsåpningen. Sugepistolens munnstykke ligger væl denne innretning ikkermere fritt således at eksempelvis en pålegning av garn på løpende galetter ved hjelp av denne sugepistol må denne innretning stadig dreies da ellers garnet vikler seg rundt blåsedyse-hodet.

En slik innretning for injektordyser med flere trådinnløps-kanaler ville dessuten være for komplisert og også for ubekvem å håndtere.

I DOS 2.164.802 omtales en fremgangsmåte til inntrekning av løpende garn i snevre kanaler som f.eks. i trådinnløpskanaler av blåsetekstureringsinnretninger hvor garnet inntrekkes ved hjelp av en ved hjelp av trådinnløpskanalen ført trådslynge, idet trådslyngen akselereres ved hjelp av en hjelpeinnretning som f.eks. en spent fjær. Denne fremgangsmåte krever ekstra hjelpemidler og er relativt følsom mot forstyrrelser.

Oppfinnelsens oppgave er å tilveiebringe en fremgangsmåte til starting av injektordyser og tilsvarende innretninger som muliggjør, uten omstendelige ekstra hjelpeinnretninger, lett inn-føring av løpende tråder inn i injektordysen.

I henhold til oppfinnelsen løses denne oppgave ved en fremgangsmåte hvor tverrsnittet av injektordysens trådinnløps-åpninger kan økes ved innlegging av tråden, trådene innsiges i de forstørrede innløpsåpninger og deretter reduseres trådinnløps-åpningene igjen til deres utgangsdimensjon. Økningen av tverrsnittet av trådinnløpsåpningene kan oppnås ved fjerning av indre legemer eller oppdeling av segmenter i det indre legeme.

For gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen egner det seg fortrinnsvis injektordyser med konisk dysenål som er dannet av to konsentriske formlegemer, idet dysenålens indre legeme kan fjernes og den derved gjenblivende større åpning kan tjene som trådinnsugningsåpning under innsugningsprosessen.

Spesielt foretrekkes ejektordyser hvor de berørende flater av indre- og ytre legeme av den koniske dysenål er utformet konisk og ved sine berøringsflater har fordypninger som i innført tilstand gir adskilte trådinnløpskanaler av injektordysen.

Med koniske dysenåler er det her å forstå alle dysenåler hvis tverrsnittsflate avsmalner i garnløpsretningen. I stedet for oppdeling av dysenålen i et indre og ytre legeme kan f.eks. opp-delingen også foregå i en indre kjegle og dens hulform. Det er bare nødvendig at indre legeme og ytre hulrom er avtettbare mot hverandre.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har vist seg meget fordelaktig for en rekke anvendelser: Injektordyse med snevre trådinnløpskanaler er uunngåelig ved bestemte prosesser da snevre trådinnløpskanaler hindrer en stor tilbakestrøm av drivmedium. Det tilbakestrømmende drivmedium ville nedsette trådinnløpsspenningen. Ved til trådtitrene tilpassede snevre innløpskanaler kan drivmediet føres nærmere til trådene således at impulsoverføring fra drivmedium til tråder foregår optimalt. Anvendes aggresive drivmedier eller medier av høy temperatur så kan ved snevre trådinnløpskanaler delen av det tilbakestrømmende,fritt unnvikende behandlingsmedium holdes lavest mulig for ikke å påvirke arbeidsbetingelsene for betjeningspersonalet. Bibeholdes en sugevirkning av injektordysen også i stasjonær drift såm nedsetter snevre trådinnløpskanaler innsugningen av falsk luft. bet viser seg videre at tråder hvirvles mindre sterkt eller fordreies mindre i injektordyser med snevre trådinnløpskanaler.

Som allerede nevnt ovenfor er anvendelsen av snevre tråd-innløpskanaler imidlertid forbundet med vanskeligheter ved inntreeing eller -suging av tråder og garn. Allerede innføring av en trådende krever meget erfaring og tid således at nødvendigvis trådleveringen under denne inntrengningstid må avbrytes.

Fremgangsmåte med kontinuerlig trådtilførsel søm f.eks. en integrert spinne-strekke-blåse-krysseprosess muliggjøres først ved starthjelp for kruseinnretningens injektordyse. På en annen måte enn ved de kjente fremgangsmåter er ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og de tilsvarende innretninger ikke nødvendig med ytterligere tilleggsapparater til starting av injektordysene som eksempelvis først må anbringes og justeres fra det ene tilfellet til det andre på injektordysen. Dermed bortfaller ytterligere forstyrrelses-kilder og unødvendige arbeidsprosesser.

Ved fremgangsmåten og innretningen ifølge oppfinnelsen bibeholdes injektordysens funksjon til å tilsuge- og å transportere tråder, mens for tilsugning av tråder eller garn økes trådinnløps-kanalens tverrsnitt. Ekstra avtrekningsinnretninger kan således bort-falle. Det foregår i en injektordyse ifølge oppfinnelsen samtidig en varmebehandling ved anvendelse av et oppvarmet medium så avbrytes denne varmebehandling ikke ved starting. Det fremkommer således ingen startvare med avvikende egenskaper.

Fremgangsmåten ifølge' oppfinnelsen egner seg spesielt for injektordyser som tjener som innsugningsdyser av blåsekammertekstu-reringsinnretninger, slik de eksempelvis er omtalt i DDR patent nr. 17.786.

Fortrinnsvis egner fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen

seg for inntrekningsdyser av blåsekammertekstureringsfremgangsmåten hvor garnet må befordres mot overtrykk slik det f.eks. er omtalt i DOS 2.036.856.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen muliggjør spesielt

en symmetrisk påkjenning av trådene med drivmediet som også den adskilte tilførsel er et ytterligere fluidmedium. Spesielt egner fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen seg derfor for innsugningsdyser av blåsekammertekstureringsfremgangsmåter hvor flere tråder løper inn gjennom adskilte trådinnløpskanaler og må holdes adskilt av strømmen av et fluid skillemedium. En tilsvarende fremgangsmåte er eksempelvis omtalt i DOS 2.217.109.

En ytterligere interessant anvendelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.er sugepistoler. Pålegges tråder ved hjelp av sugepistoler på hurtigløpende galetter, hjelper en høy trådinntrek- ningsspenning til en uklanderlig pålegning og hindre vikledannelse. Høye trådinnløpsspenninger oppnås bare ved sugedyser ved snevre trådinnløpskanaler. Som allerede anført ovenfor hindrer imidlertid snevre trådinnløpskanaler overtagning av kontinuerlig leverte tråder i sugepistolen.

Ved anvendelse av fremgangsmåten resp. innretningen ifølge oppfinnelsen økes derfor trådinnløpskanalens tverrsnitt til overtak av tråden og nedsettes igjen deretter for å oppnåeOise av

høye trådinnløsspenninger. Fremgangsmåter og innretninger ifølge oppfinnelsen påvirker ikke en nødvendig håndterlighet av sugepistoler, ved frittliggende munnstykke muliggjør en uforstyrret pålegning av trådene for løpende galetter.

Innretningen ifølge oppfinnelsen kan også forbindes med kjente innretninger til endring av drivmiddelytelsen. En slik kombi-nasjon muliggjør eksempelvis redusering av drivmiddelytelsen ved

øket trådinnløpskanal og dermed optimal sugeytelse under inntreings-prosessen. Ved eller etter redusering av diameteren av trådinnløps-kanalen til dets utgangstverrsnitt, det vil si redusering til diameteren for stasjonær arbeidstilstand av dysen, kan tilsvarende drivmiddel ytelsen økes og injektordysen kjøres på maksimal impulsover-føringer i impulssonen.

Fremgangsmåten og innretningen ifølge oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningsfigurene 1-11. Fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom en blåseteksturerings-injektordyse ifølge oppfinnelsen, for 4-trådet kjøring med utkjørt indre legeme.

Fig. 2 viser utsnittsvis forstørret tverrsnitt I-l

gjennom denne injektordyse.

Fig. 3 viser utsnittsvis og forstørret tverrsnitt II-II gjennom det uttatte indre legeme. Fig. 4 viser et lengdesnitt gjennom en blåseteksturering-injektordyse ifølge oppfinnelsen for 1-trådet kjøremåte med uttatt indre legeme. Fig. 5 viser utsnittsvis og forstørret tverrsnitt I'-I' gjennom denne injektordyse. Fig. 6 viser utsnittsvis og fortørret tverrsnitt II'-II' gjennom det tilhørende indre legeme. Fig. 7 viser et lengdesnitt gjennom en sugepistol ifølge oppfinnelsen i innstilling "stasjonær drift". Fig. 8 viser tverrsnittet III-III gjennom denne sugepistol . Fig. 9 viser et lengdesnitt gjennom en ytterligere utførelsesform ifølge oppfinnelsen i innstilling "stasjonær drift". Fig. 10 viser tverrsnitt IV-IV gjennom denne sugepistol.

Fig. 11 viser tverrsnitt V-V gjennom denne sugepistol.

Ved de på fig. 1-6 viste blåsetekstureringsinjektordyser strømmer drivmidlet gjennom tilslutning 1 inn i fordelingssonen 2

og unnviker gjennom ringspalten 3 med høy hastighet. Ringspalten 3 dannes av den koniske dysenål 4, resp. 4' og motkonus 5, mens tverrsnitt bestemmes ved stillingen av dysenålen 5 resp. 4', som justeres ved hjelp av avstandsringer 6 eller andre vanlige hjelpeinnretninger.

Den koniske dysenål 4 resp. 4' inneholder et akselikt konisk indre legeme 8 resp. 8', som kan føres inn og ut ved hjelp av en vanlig innretning. På fig. 1 og 4 er denne indre konus 8 resp.

8' vist i uttatt stilling således åt i dysenålen 4 resp. 4' fri-gjøres den koniske boring 7 resp. 7'. Da dysenålen 4 resp. 4' imidlertid bibeholdes stedfast, så holder injektordysen sin suge- og transportvifcning. I boringen 7 resp. 7' som dessuten ved sitt snevreste sted har et betraktelig større tverrsnitt enn de kontinuerlig leverte tråder som skal overtas, kan disse tråder derfor lett innsuges. De i boringen 7 resp. 7' overtatte tråder gripes deretter av drivmediet som strømmer gjennom ringspalten 3 og transporteres i det til kh injektordysen tilsluttede rom.

Ved den på fig. 1-3 viste injektordyse for firetrådet kjøremåte har den uttatte indre konus 8 på mantelflaten fire i retning av mantellinjene løpende spor 9 hvori de innløpende tråder legges.

Etter innkjøring av indre konus 8 som er innpasset med nøyaktig tettende boring 7, blir sporene 9 til fire trådinnløps-kanaler. Hver tråd løper nu i en egen trådinnløpskanal inn i injektordysen.

Ved den på fig. 4-6 viste injektordyse for entrådet kjøre-måte har den uttatte indre konus 8' bare ett på mantelflaten i retning av en mantellinje løpende spor. 9' som imidlertid er ut- arbeidet så dypt at det går ut i den smale del av den indre konus 8' over indre konus-midtaksen. I dette spor 9' legges den løpende tråd eller de innløpende tråder. Den koniske boring 7' har nu et steg 11 som innsatt i indre konus 8', utfyller sporet 9' delvis således at det oppstår en snever trådinnløpskanal som deretter ender sentralt ved dysenålens smale endeflate.

Ytterligere utførelsesformer ifølge oppfinnelsen vises

på fig. 7-11 ved hjelp av to eksempler for sugepistoler, hvor tråd-innløpstverrsnittet er forstillbart.

Drivmediet strømmer gjennom tilslutningen 12, inn i fordelingssonen 13 og videre i den ringformede spalte 14. Den ringformede spalte 14 dannes av dysenålen 15 av det koniske indre legeme som består av de to segmenter 16 (fig. 7 og 8) resp. de fire segmenter 16" (fig. 9-11) og motkonusen 17. Størrelsen av ringspalten 14 kan eksempelvis endres ved dreining i en gjenge av røret 18 i forhold til røret 19. Den indre konus (segmentet 16 resp. 16') fort-setter utad i et sylindrisk munnstykke. Segmentene 16 resp.. 16' av den indre konus og munnstykke danner i den viste innsatte tilstand den snevre trådinnløpskanal 21.

På fig. 7 og 8 kan segmentene 16 ved hjelp av en innretning tas fullstendig ut av dysenålen 15 og svinges til siden. Denne innretning består av hver en parallellkjøring 22, 23 for hver av de to segmenter 16. Parallellføringen betjenes ved hjelp av strekkstangen 24 som holdes ved hjelp av trykkfjæren i den viste ende-stilling. Ved tiltrekning av strekkstangen 24 dreier armene 22, 23 seg rundt dreiepunktene 26, 27 og segmentene 16 heves fra deres koniske sete og svinges til side. Trykkfjæren 28, 29 kan deretter trykke begge segmenter 16 så langt fra hverandre inntil armene 22, 23 ligger an på vulstene av distanseholderen 30, 31. Etter uttrekning av de indre legemer (segment 16) står det til innsugning av tråden til disposisjon den i dysenålen 15 gjenblifeende hulkonus som tydelig øker trådinnsugningskanalen. I denne driftstilstand føres sugepistolen mot trådene som skal innsuges som deretter på grunn av den forstørrede trådinnløpsåpning, lett kan overtas.

Når trådene er tilsuget, frigjøres igjen strekkstangen 24 langsomt, og segmentene 16 kjøres inn. Ved innføring av de to segmenter 16 i hulkonusen og dysenålen 15 trykkes disse igjen mot hverandre og danner således det indre legeme som i sin akse har trådinn-løpsåpninger 21. Tverrsnittet av trådinnløpsåpningen har igjen således

forminsket seg til trådinnløpskanalen 21.

Ved sammenkjøring av segmentene 16 føres de innløpende tråder ved hjelp av trakten 32 således inn i trådinnløpskanalen 21.

at de ikke klemmer fast mellom segmentene 16.

Ved den på fig. 9-11 viste utførelsesform av sugepistolen ifølge oppfinnelsen, trekkes indrelegemesegmentene 16', ved hjelp av en dreiemekanisme, forover og fra hverandre således at trådinnløps-åpningen 21 tydelig forstørres. Hertil må kappen 33 trekkes mot urviserretningen. Dreies kappen 33 tilbake, innkjøres indrelegeme-segmentet 16' igjen helt i hulkonusen av dysenålen 15 og forener seg til det indre legeme.

Kappen 33 beveger seg på røret 19 i den steile gjenge 34. Når den altså dreies mot urviserretningen, beveger den seg samtidig forover. Kappen 33 inneholder videre parallelt i planet IV-IV fire eksentriske spor 35. I hvert av disse spor 35 løper en føringsstift 36 av et indre legemesegment 16'. De stedfaste stifter 37 griper i spor 38 av indrelegemesegmentene 16' og hindrer en meddreining av indEelegemesegmentene med kappen 33. Ved dreining av kappen 33 passerer derfor føringsstiftene 36 den eksentriske bane av sporene 35. Segmentene 16' beveges således av kappen 33 fremad og trekkes fra hverandre.

I denne driftstilstand med utstrukne indrelegemesegmenter

og derved øket trådinnløpskanal kan trådene igjen lett overtas av sugepistolen. Ved tilbakedreining av kappen 33 innkjøres segmentene 16' igjen helt i hulkonusen av dysenålen 15. Derved føres de inn-løpende tråder ved hjelp av trakten 32 således i trådinnløpskanalen at de ikke klemmer fast mellom segmentene 16'. Etter innkjøring av indrelegemesegmentene 16' har trådinniøpsåpningenes tverrsnitt igjen forminsket seg til tverrsnittet av trådinnløpskanalen 21.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte til innføring av en eller flere tråder eller garn i en injektordyse, karakterisert ved at tverrsnittet av injektordysens innløpsåpning eller -åpninger økes før innlegning av trådene, tråden eller trådene innsuges i forstørrede innløpsåpninger og deretter reduseres trådinnløpsåpningen igjen til deres utgangsdimensjon.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert v e d at økningen av trådinniøpsåpningenes tverrsnitt bevirkes ved fjerning av indre legemer.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert v e d at ved fjerning av et indre legeme forenes flere adskilte trådinnløpsåpninger til en stor innløpsåpning, flere tråder innsuges av denne store åpning, de enkelte tråder adskilles fra hverandre ved hjelp av føringer og at deretter det indre legeme føres inn således at hver tråd kommer i en tilsvarende trådåpning.

4. Injektordyse til befordring og avtrekning av tråder og garn, karakterisert ved at trådinnløpsåpningen eller -åpningene til enkelttråder av garnet ved tilsugning kan økes i forhold til deres stasjonære transporttilstand.

5. Injektordyse med konisk dysenål ifølge krav 4, karakterisert ved at dysenålen består av to konsentriske legemer, det indre legeme av dysenålen kan fjernes og den derved gjenblivende større åpning tjener som trådinnsugningsåpning under tilsugningsprosessen.

Injektordyse ifølge krav 5, karakterisert v e d at de berørende flater av indrelegeme og ytrelegeme er utformet konisk.

7. Injektordyse ifølge krav 5, karakterisert v e d at en eller begge konsentriske legemer som danner dysenålen ved deres berø ringsflater har fordypninger som i innført tilstand danner adskilte trådinnløpskanaler.

8. Injektordyse ifølge krav 5, karakterisert v e d at det indre legeme er oppbygget av flere segmenter idet tråd-innløpskanalen eller -kanalene økes ved at segmentene skilles fra hverandre.