NO742519L - - Google Patents

Description

"Bånd-lukke."

Foreliggende oppfinnelse vedrører et bånd-lukke med to bånd

som hvert hår sammenføyningsmidler anordnet på overflaten av en av båndsidene.

Det er tidligere kjent slike bånd-lukker hvor enten ett bånd

er forsynt med hekter og det andere med sløyfer, eller begge bånd er forsynt med hekter. I begge tilfeller dekker hektene eller sløyfene i alt vesentlig en hel overflate på hvert bånd. Disse bånd-lukker har imidlertid den ulempe at de i lukket til-stand er forholdsvis stive og er vanskelige å bøye. Denne s-tnTyfiet virker også spesielt slik at det ved lukking av lukkeanordningene ofte dannes bølger, noe som ved mange anvendelser er forstyrrende.

Særlig blir det også derved hindret en tett tilslutning, hvilket f.eks. når det gjelder regnfrakker er en stor ulempe. Da ved disse bånd-lukker en av overflatene på hvert bånd er helt dekket med hekter, bortsett fra de to smale kantområder, kan båndene dessuten ofte.bare med stort besvær bli festet på en eller annen måte, f.eks. påsydd.

Formålet for foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et bånd-lukke som oppviser stor fleksibilitet.

Dette formål blir ifølge oppfinnelsen oppnådd med et bånd-lukke

av den innledningsvis nevnte type, som erkarakterisert vedat minst ett av de to bånd er forsynt med minst ett sammenføyningsr middelfritt overflateområde, hvis begrensningslinje omfatter minst ett parti som forløper ikke-parallelt med båndets.tangs^åeHde^"kjanter.

ved en,ytterligere utformning av oppfinnelsesgjenstanden dekker sammenføyningsmidlene på ett av de to bånd, bortsett fra de kantområder som i alle tilfeller er udekket, på den ene båndside hele overflaten og på den and!ret] bare ikkersammenhengende overflateområder.

I det følgende skal forskjellige utfør&fcsésformer av,oppfinnelsesgjenstanden belyses nærmere i tilknytning til tegningen.

På tegningen viser

figur 1 et skjematisk, forstørret riss att et parti av et bånd-lukke, figur.2 et skjematisk riss av et større parti av. bånd-lukket ifølge fig. 1, figur 3 et skjematisk riss,av et parti av et bånd bføøc de sam-menføyningsmiddelfrie overflateområder er forsynt med sløyfer,

figur 4 et skjematisk riss av et parti av et bånd hvor de sammenføyningsmiddelfrie overflateområder er forsynt,

med formede og stabiliserte flortråd-oraråder,

figur 5 et skjematisk snitt gjennom et parti av et bånd som

i de sammenføyningsmiddelfrie overflateområder er forsynt med en åpning,

figur 6 et bånd sett ovenfra hvor samraenføyningsmidlene

dekker strifee- formede overflateområder,

figur 7. et bånd sett ovenfra hvor sammenføyning smidlene

dekker pilformede overflateområder,

figur 8 et bånd sett ovenfra hvor sammenfØyningsmidlene

dekker lapp-formede overflateområder,

figur 9 et bånd sett ovenfra med sirkelformede sainmenføyningsiMddei-frie overflateområder og

figur 10 et bånd sett ovenfra hvor sammenføyningsmidlene

dekker et slangelinjeformet overflateområde.

Det bånd-lukke som er vist på figur 1, består av to bånd 1 og 2

som hvert omfatter et grunnbånd 11 henholdsvis 21 og som hvert på en side ay grunnbåndet på overflaten er forsynt med sammen-føyningsmidler 14 henholdsvis 24. Begge bånd' 1, 2 kan f.eks. være florvevnad hvis nupper 14, 24 er utformet som sammenføyningsmidler. Nuppene 14, 24 dannes av flortråder av kunststoff, f.eks. nylon,

og formet ved fremstillingen av båndene og stabilisert ved en varmebehandling.

ved det fremstilte bånd-lukke er nuppene 14 på båndet 1 formet til piler og stabilisert. Nuppene 24 på båndet 2 er dannet av flerfibrede flortråder. Efter vevingen kan båndet 2 børstes,

hvorved fibrene i flortrådene i hver nupp 24 blir adskilt, slik at det dannes flere fane-lignende utbredte sløyfer. Disse kan så stabiliseres ved en varmebehandling»

Når begge bånd 1 og 2 blir trykket mot hverandre med de mot hver-

andre rettede nupper 14, 24, hekter nuppene 14 og 24 seg i hverandre. Selvsagt kan sammenføyningsmidlene også formes*ander-

ledes. Nuppene/kan f.eks. formes som krumme hekter istedeafior som piler. Det er også mulig å utforme nuppene på begge bånd 1 og 2 hekte- eller pilformet eller forsyne begge bånd med hekte- og sløyfeformede nupper. Dette hår den fordel at det for lukkingen bare er nødvendig med én sort bånd.

Figur 2 viser et noe større parti av et bånd-lukke sett på tvers av båndrétningen. Nuppene 14, 24 for begge bånd 1, 2 er ifølge fig.

1 utformet som sammenføyningsmidler og strekker seg over hele båndbredden bortsett fra de smale kantområdene, på bånd 2 er det også i lengderetningen anordnet sammenhengende, sløyfeformede nupper 24. Disse dekker altså den ene båndoverflate fullstendig, bortsett fra kantområdene. Derimot er det når det gjelder ^ånd 1, bare anordnet nupper 14 på ikke sammenhengende overflateområder 18. Ved det foreliggende utførelseseksempel har de overflateområder 18 som er forsynt med nupper 14 i form av stril perJ på tvers av bånd 1. Mellom disse er det som vist på.figurene 2 og 6, sammenføyningsmid-delfrie overflatepartier, som ved hjelp av de gjennomgående kantområder, er forbundet med hverandre og danner et sammenhengende overflateområde 19. Denne utformning av overflateområdet 18 muliggjør en særlig enkel fremstilling av båndet. Det er også mulig å dekke hele båndets 1 overflate med pilformede samraen-føyningsmidler og derfor er på bånd 2 bare begrensede overflateområder forsynt med nupper.

På det bånd som er vist på figur 7, dekker sammenføyningsmidlene pilformede overflateområder 28. Det sammenføyningsmiddelfrie overflateområde 29 er i denne utførelse likeledes sammenhengende og består av begge de gjennomgående kantpartier og overflate-partiene mellom de dekkede overflateområder 28. Det bånd som er vist på figur 8 har likeledes et sammenhengende, sammenføynings-middelfritt overflateområde 39 og lapp-formede overflateområder 38 forsynt med sammenføyningsmidler.

/

. r

På det bånd som er vist på figur 9, er sammenføyningsmidlene anordnet på et sammenhengende overflateområde 48. Av den grunn har båndet foruten de sammenføyningsmiddelfrie kantområder 40, også ikke sammenhengende, sammenføyningsmiddelfrie overflateområder 49.. Det bånd som er vist på figur 10, har et slangelinjeformet, sammenhengende overflateområde 58 forsynt med sammenføyningsmidler og to sammenføyningsmiddelfrie overflateområder 59.

Ved alle de foran beskrevne utførelseseksempler blir de sammen-føyningsmiddelfrie overflateområder adskilt fra dem som er forsynt med sammenføyningsmidler?ved begrensningslinjer, som i det minste oppviser ett parti som ikke forløper parallelt med båndets lengde-retning. Også ytterligere modifikasjoner er selvfølgelig mulig. For eksempel kan de overflateområder som er forsynt med sammen-

føyningsmidler, strekke seg nesten til båndkantene.

Ved lukking av bånd-lukket finner det selvsagt bare sted en sammenhektning der hvor begge bånd er forsynt med sammenføynings-midler, ved bøyning av lukket kan begge bånd i de ikke sammen-føyede områder bøyes uavhengig av hverandre. Som kjent er et ele-ments bøyningsmotstand sterkt avhengig av dets tykkelse. To fritt bevegelige enkeltbånd har derfor en meget mindre bøyningsmotstand enn to bånd som er sammenføyet til et forholdsvis tykt dobbeltbånd. Da bånd-lukket ifølge oppfinnelsen er forsynt med ikke sammenføyede partier, er det vesentlig bedre bøybart enn de tidligere kjente bånd-lukker som er forsynt med sammenføyningsmidler over hele overflaten.

Den store bøybarhet gjør det spesielt mulig også uten vanskelighet å lukke lengere bånd-lukker tett. og glatt, uten bølgedannelse.

Da de fleksible bånd tilpasser seg godt på klesplagg, kan de også brukes som kantebånd såvel som også for lukking av strikkeplagg. Videre blir fremstillingen av bånd-lukket billigere, da det. be-høves færre flortråder og dannes færre nupper.

Da båndet 1 er forsynt med sammenføyningsmiddelfrie overflateområder 19, 29, 39, 49, 59, kan det påsys eller på andre måter festes vesentlig bedre enn et bånd som har sammenføyningsmidler over hele overflaten. Hensiktsmessig vil man ved påsying av et lukke sy båndet 1 med sammenføyningsmiddelfrie områder på den del hvor befestigelsen er vanskeligst. Det er selvfølgelig også mulig å anordne sammenføyningsmidlene på begge bånd på ikke sammenhengende overflateområder. Dette krever riktignok at man ved fes-ting av båndene sørger for at de overflateområder på begge bånd som er forsynt med sammenføyningsmidler, i det minste delvis over-lapper hverandre.

Ved det utførelseseksempel som er vist på figur, 2,, er flortrådene i de sammenføyningsmiddelfrie mellomområder 19 vevet tett inn i grunnbåndet 11 eller avbrutt. Alle eller en del av dem kan allikevel i de sammenføyningsmiddelfrie overflateområder 19 også benyttes for dannelse av en eller flere fleksible sløyfer 15, som vist på figur 3.

Figur 4 viser en annen utformning, av et bånd hvor flortrådene 16 i de sammenføyningsmiddelfrie overflateområder 19 er formet til en bestemt form og stabilisert ved en varmebehandling.

De løse sløyfer 15 eller de formede og stabiliserte flortråd-partier 16 kan benyttes til å feste båndet 1 til et klesplagg eller en annen gjenstand. Alt efter det spesielle anvendelses-formål og forutsatte befestigelsesmåte for båndet kan sløyfene 15 eller flortråd-partiene 16 være formet og anordnet på forskjellig måte. For eksempel kan de være anordnet såvel på samme overflate som sammenføyningsmidlene 14, som også på baksiden av båndet, som vist på figurene 3 og 4.

Figur 5 viser et snitt gjennom et bånd 1, som er forsynt med åpninger 17 i de sammmenføyningsmiddelfrie overflateområder. Disse åpninger 17 kan f.eks. være utformet som knapphull og tjene til befestigelse av båndet.

Båndene kan være såvel elastiske som uelastiske. Det er heller ikke ubetinget nødvendig at de består av en vevnad, men kan f.eks. være utformet som et massivt, fleksibelt plastic- eller metallbånd. I det første tilfelle kan sammenføyningsmidlene f.eks. fremstilles ved sprøyting eller støping, og i det annet tilfelle ved utstansing, videre kan, f.eks. ved det bånd som er vist på figur 9, de sammenføyningsmiddelfrie overflateområder 49 utformes som gjennomgående åpninger. Denne utførelse har den fordel at det på enkel måte er mulig av et bånd som er helt dekket med sammenføyningsmidler, f.eks. ved utstansingn å fremstille et bånd med sammenføyningsmiddelfrie overflateområder.

Claims (7)

1. Bånd-lukke med to bånd (1, 2) som hvert på en båndside på overflaten er forsynt med sammenføynl n <g> smidliet (14, 24), karakterisert ved at minst ett (1) av de to bånd har minst ett sammenføyningsmiddelfritt overflateområde (19, 29, 39, 49, 59) hvis begrensningslinje har minst ett parti som for-løper ikke parallelt méd båndets (1) langsgående kanter.

2. Bånd-lukke ifølge krav 1*karakterisert ved at sammenføyningsmidlene (24) på ett (2) av de to bånd i det vesent-lige dekker hele overflaten på den ene båndside,

3. Bånd-lukke ifølge krav 1, karakterisert ved at sammenføyningsmidlene (14) er anordnet på ikke sammenhengende overflateområder (18, 28, 38).

4. Bånd-lukke ifølge krav 1, karakterisert ved at minst ett av de sammenføyningsmiddelfrie overflateområder (19) har minst én fleksibel sløyfe (15) dannet av en flortråd.

5. Bånd-lukke ifølge krav 1, karakterisert ved at minst ett av de sammenføyningsmiddelfrie overflateområder (19) har minst ett formet og stabilisert flortråd-parti (16).

6. Bånd-lukke ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at minst ett av de sammenføyningsmiddelfrie overflateområder (19) er forsynt med minst én åpning (17)•

7. Bånd-lukke ifølge krav 1, karakterisert ved at minst ett av de sammenføyningsmiddelfrie overflateområder (49) er utformet som en gjennomgående åpning.