NO742261L

NO742261L -

Info

Publication number: NO742261L
Application number: NO742261A
Authority: NO
Inventors: F Mesek
Original assignee: Johnson & Johnson
Priority date: 1973-07-09
Filing date: 1974-06-20
Publication date: 1975-02-03
Also published as: CH581963A5; AU7069274A; FR2236987A1; SE7408943L; ZA744356B; ES223521U; DE2432697A1; CA1045303A; FR2236987B1; JPS5037546A; BR7405620D0; NL7409270A; BE817461A; ATA562574A; ES223521Y; US3838694A; AT347372B; DK364374A; GB1473691A; FI209474A

Description

Engangsbleie.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en forbedret engangsbleie som omfatter et luftig lagt, ovre fiberlag med forbedret styrke og glatthet og er anordnet slik at et parti av dette lag lett kan delamineres fra resten av bleien for at ekskrementer på det avtagbare bleieparti skal kunne fjernes uavhengig av de ovrige bleiekomponenter.

EngangsbleiéE har i den senere tid hatt okt omsetning, både fordi de er lettvinte og på grunn av deres forbedrede funk-sjonsmessige egenskaper,, sammenlignet med stoffbleier. En vanlig engangsbleie omfatter et porost ovre lag som anbringes nær spedbarnets hud, en absorberende vattering for oppsuging av væske som passerer gjennom topplaget og en fuktighets-ugjennomtrengelig underlagsduk som holder den absorberte fuktighet tilbake i vatteringen.

Ett av de problemer som har reist seg i forbindelse med de kjente utforelser er den manglende mulighet for å tilveiebringe et hensiktsmessig, lett og rimelig topplagsmateriale som er smidig, mykt, behagelig og ikke irriterer spedbarnhud, samtidig som det har tilstrekkelig styrke og dimensjons-stabilitet og den onskede grad av porositet og fuktbarhet. Et annet problem som har meldt seg med storre tyngde forst i den senere tid er kastingen av engangsbleier som er forurenset med ekskrementer.

Med okende hensyn til miljoforurensningen folger forskjellige forskrifter fra kommunale myndigheters side, som hindrer at menneskeekskrementer kastes sammen med fast husholdningsavfall. Det er folglig nodvendig å frigjore engangsbleien for ekskrementer for denne kan kastes, og dette skaper estetiske likesom sanitære problemer.

Fra eldre patentskrifter er det kjent anordninger for fjernelse av ekskrementer fra den brukte bleien, men de krever enten adskillelse av de biologisk nedbrytbare bleiekomponenter, f.eks. topplag og vattering fra den vanntette underlagsduken eller fjernelse av hele topplaget fra den vanntette underlagsduken. Andre patentskrifter har beskrevet absorberende innlegg som lett kan fjernes ved en konvolutt-lignende foring for kasting.

I. U.S. patentskrift nr. 3.180.335 (Duneau et al.) be-skrives en engangsbleie hvor dem vanntette underlgagsduk skilles fra det absorberende materiale ved at- det sistnevnte rives fra sine klebekanter på underlagsduken. Bleien ifolge sistnevnte patentskrift består av en vanntett underlagsduk og en absorberende vattering som er sentralt anordnet på underlagsduken. Vatteringen omfatter mange lag av kreppet cellulosevattering og er på

en flate (som skal vende mot barnets hud) og på alle fire kort-sider omsluttet av et ikke-vevet topplag. Topplaget er klebet til bunnflaten av vatteringslagene og side- og endepartiene av topplaget, som ligger på siden av den vanntette underlagsduken er klebet til denne.

Etter at bleien er brukt og fjernet fra barnet, rives den absorberende vattering inklusive topplaget fra klebeforbind- eisen med underlagsduken. Vatteringen dyppes deretter flere ganger i klosettet inntil hovedmengden av den kreppede vattering er opplost til en masse, og spyles ned i klosettet, idet de resterende vatteringsdeler blir fastholdt og disse resterende deler (topplag og kreppet vattering) blir så spylt ned. Ved bleien ifblge patentskrift 3.180.335 er avrivningsmuligheten oppnådd på bekostning av den strukturelle stabilitet, idet kompo-nentene hefter til hverandre utelukkende i sidekantområdene. Denne sammenklebningstype kan fremkalle områder uten kontakt mellom vatteringen og underlagsduken, slik at urin samler seg på underlagsduken, når vatteringen fjernes fra denne. Ettersom alt absorberende materiale rives fra underlagsduken, må dessuten et forholdsvis stort volum spyles ut i kloakksystemet, og dette kan forårsake tiltetning.

U.S. patentskrift 2.649.859 (Hermanson et al.) beskriver en bleie med en vanntett underlagsduk på hvilken flere kreppede celluloselag er sentralt anordnet. Et topplag dekker de kreppede lag og er fastholdt til overbrettede sidepartier av underlagsduken. Slik danner underlagsduken og topplaget et omslag som omslutter de kreppede lagene. Bleien ifolge sistnevnte patentskrift er åpen i hver ende og de kreppede lag kan forsegles i sidene. Når bleien skal kastes, tar man tak i topplaget og- de kreppede lag i en ende av bleien og river dem av underlagsduken for å kaste dem i klosettet.

Også bleien ifolge det sistnevnte patentskrift medforer at et stort volum av absorberende materiale må kastes og kan fore til tilstopping. Skjont de kreppede lag kan forsegles langs sidene, kan det ovennevnte væskeansamlingsproblem gjore seg gjeldende her også. Dertil kommer at avrivningen av det absorberende materiale fra underlagsduken skaper vanskeligheter, idet fastklebningsområdet på sidene og overlappingen av underlagsduken over topplaget kan fore til ujevne avrivningslinjer på topplaget.

Det problem som ligger i tilveiebringelse av et topp-lagmateriale av passende styrke og glatthet og med lave omkostninger er blitt lost med et visst hell. U.S. patentskrift 3.612.055 (Mesek et al.) beskriver en bleie med et opplag av en jevn blanding av lange og korte fibre som er bundet sammen med et harpiksbindemiddel og inneholder et fuktemiddel som skal gi topplaget den onskede grad av fuktbarhet. I et slikt topplag med en jevn blanding av lange og korte fibre utnyttes de korte fibre av omkostningshensyn og de lange fibre av hensyn til styrke og glatthet. Imidlertid utnyttes de lange fibre i topplaget ikke maksimalt, idet en betydelig del av de lange fibre befinner seg i topplag-materialets indre del, hvor de ikke bi-drar til overflateglattheten og bare delvis til materialets styrke.

En forbedring av bleier som nylig ble kjent omfatter bruken av et topplag som omfatter en blanding av lange og korte fibre med en konsentrasjon av lange fibre (over den generelle konsentrasjon av lange fibre i hele topplaget) i topplagets ytterflate. En slik konsentrasjon av lange fibre i topplagets ytterflate gir okt overflateglatthet og styrke der det er best behov for den og utnytter de lange fibre i topplaget med storre effek-tivitet. Ansokerens patentansokning i U.S.A., med nr innlever 7. juni 1962, beskriver slike bleier og vil bli omtalt i det fblgende.

Ifolge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en bleie med et topplag av ikke-vevet materiale,'1hvorav et parti lett kan delamineres fra den ovrige bleiestruktur for uavhengig fjernelse og kastinrg av ekskrementer. Dette oppnås med et topplag i form av et lagdelt eller laminatlignende stoff med lange fibre i ytterflatene og et indre parti av korte fibre som danner et svekkelsesplan eller en svekkelsessone som letter delaminering.

Ikke-vevede materialer er strukturer som vanligvis består av en samling eller bane av fibre som er samlet tilfeldig eller systematisk ad mekanisk, kjemisk eller en annen vei. Disse fibre er velkjent, idet de har fått stadig storre betydning i lopet av de siste ca. 25 år på forbruker-markedet, på det indu-strielle marked og på sykehusområdet.

Fibre klassifiseres vanligvis etter lengden. De forholdsvis lange fibre, eller tekstilfibre er lengre enn ca. 6,35 mm og vanligvis mellom 12,7 og 63,5 mm lange. Betegnelsen "lange fibre" refererer sgg her til tekstilfibre med storre lengde enn 6,35 mm og fibrene kan være naturlige eller syntetiske. Betegnelsen "korte fibre" refererer seg her til fibre for papir- fremstilling, som tremassefibre eller bomullsfibre, som er kortere enn ca. 6,35 mm. Skjbnt man er klar over at korte fibre vanligvis er betydelig rimeligere enn lange fibre, er det også på det rene at det i mange tilfelle er bnskelig å styrke et produkt av korte fibre ved tilsetning av en blanding av lange fibre.

Besparelser kan oppnås for bleier av ikke-vevede fibre ved bruk av korte fibre. På grunn av den ringe strekkfasthet av produkter av korte fibre, vil bruk av utelukkende slike fibre være upraktisk, idet det foreligger liten kohesjonsfast-het i de fibrose deler av bleien når det ikke foreligger en stor mengde bindestoff, som igjen kan få uheldig innvirkning på produktets "hudvennlighet" og oke de generelle omkostninger. Kjente bleier med topplag av korte fibre har vært uSnsket, ikke bare på grunnav sin ringe strekkfasthet, m en også på grunn av den bkte stov-virkning ved at enkelte fibre '31b ste seg fra topplaget. Fremstillingen av ikke-vevede fibre til bruk i bleie-topplag har derfor stort sett vært begrenset til bruk ra^i^det*'. 'jninste^en betydelig prosentdel av lange fibre, på grunn av deft manglende mulighet for å fremstille produkter av korte fibre som fremviser den styrke, lette vekt og mykhet og."hudvennlighet"

som vanligvis utmerker stoffer fremstilt av lange fibre.

I bleien ifolge foreliggende oppfinnelse brukes et topplag av et lagdelt stoff med forskjellig konsentrasjon av lange og korte fibre i de forskjellige lag av stoffet. For at produk-tet skal få de rette fallegenskaper og foles behagelig mot huden, er det bnskelig å. anordne lange fibre i toppenhetens ytterflate, som skal være i kontakt med spedbarnet. Det er likeledes bnskelig å anordne en flate med lange fibre nær den absorberende vatteringen for at engangsbleien skal holde sammen. Et ytterlag ar bare eller hovedsakelig korte fibre nær vatteringen og festet til underlagsduken i kantpartiene er ikke bnskelig, idet underlaget i fbrste rekke blir klebet til svake, korte fibrp i disse kantpartier og ytterlaget således kan revne eller, skille seg fra underlaget, mens bleien blir lagt på barnet.

For at ekskrementer skal kunne fjernes fra en brukt bleie, er det bnskelig å kunne fjerne en fibrbs del av bleien som omfatter ekskrementene. Ved tidligere kjente bleier ble dette gjort ved at i det minste hele topplaget ble fjernet, slik at det var nodvendig å ha minimal adhesjon mellom topplaget og de nær-liggende elementer, hvilket igjen hadde uheldig innflytelse på bleiens funksjon. Ifolge foreliggende oppfinnelse fjernes ekskrementer ved at man fjerner et ytre parti av topplaget ved at dette lag deles langs et svekkelsesplan. Det blir derved mulig å feste hele kantpartiet av topplaget til underlagsduken over hele anleggsflaten mellom dem.

Den toppenhet som benyttes ved en utforelsesform av oppfinnelsen er folgelig fremstilt av to partier i halv tykkelse, som er bundet til hverandre på en laminatlignende måte slik at de danner et sammensatt stoff. Det ytre parti av halv tykkelse er fremstilt av lange fibre og' korte fibre i en gitt gjennom-snitskonsentrasjon. For at dette parti skal få de onskedé egenskaper hva angår fall og hudvennlighet, omfatter ytterflaten en blanding av lange og korte fibre som er anriket med lange fibre ut over den gjennomsnittlige konsentrasjon. For at omkostningene skal reduseres til et minimum omfatter innerflaten av det ytre parti en blanding av lange og korte fibre som er anriket med korte fibre ut over gjennomsnittskonsentrasjonen. I det yti3e parti i halv tykkelse avtar konsentrasjonen av lange og korte fibre gradvis (dvs. der foreligger ikke noen skarp grenseflate mellom den ene og den annen konsentrasjon). Betegnelsen "over-gangs stoff" er brukt for å angi et stoff av dren nettopp omtalte type.

Den indre halvdel av toppenheten er bundet til den flate av ytre halvdel som er anriket med korte fibre og- utmerker ség ved en ytterflate på motsatt side av den flate som er bundet til ytre halvdel, som har storre strukturell stabilitet enn den kortfiber-anrikede flate av ytre halvdel. På denne måten er den sammensatte toppenhet av bleien ifolge denne utforelsesform forsynt med ytterflater med betydelig strukturell integritet og med et noe svekket indre parti som hovedsakelig består av rimelige, korte fibre. Ved en spesielt foretrukket utforelsesform er andre halvdel lik den fbrste halvdelen og bundet til denne i speilvendt anordning. Fremgangsmåten for fremstilling av toppenheten omfatter bruk av en kombinasjon av teknikker, som fiber-dekking og kontrollert bindemiddelkonsentrasjon, slik attopplaget lett kan rives av langs det indre område som er anriket med korte fibre.

Det indre område kan som folge av sin lave strekkfasthet (sammenlignet med de ytre områder) rives av langs midtplanet eller langs laminatgrensen, slik at det ytre område som er anriket med lange fibre og hvorpå ekskrementene er avleiret, kan skilles fra resten av bleien. Ettersom dette ytre lag er biologisk nedbrytbart, kan det spyles ned i et vanlig klosett og siden brytes ned i kloakkrenseanlegg, slik at man kan unngå for-urensningsproblemer uten å rammes av låkale bestemmelser som er fremmet for at ekskrementer ikke skal kastes sammen med fast soppel. Ettersom topfhlaget er delaminert, vil den mengde fibermateriale som skal kastes i klosettet være sterkt begrenset og faren for tilstopping tilsvarende reduserte

Ved andre utforelsesformer som er omtalt i det folgende, benyttes den delaminerbare "lagdelte" struktur for topplaget for tilveiebringelse.av en bleie hvor ekskrementer lett kan fjernes uten at storre mengder fibermateriale kastes med.

Som nærmere omtalt nedenfor, utgjores foretrukne utforelsesformer av foreliggende oppfinnelse av en bleie hvor topplaget har et overgangsstoff-parti i halv tykkelse, som er forbedret ved tillegg av et andre stoff som har storre strukturell stabilitet enn den kortfiber-anrikede flate av overgangsstoffet, slik at man oppnår folgende fordeler: a) topplaget har forbedrede hudkomfortegenskaper og bedre styrke i ytterllaten, b) tilbøye-ligheten til stoving av de korte fibre i den sammensatte en-hetens indre er redusert til et minimum, c) de totale produk-sjonsomkostninger for topplaget reduseres ved bruk av de kostbare lange fibre i optimal fordeling, d) innerflaten av topplaget som skal heftes til underlagsduken har tilstrekkelig strukturell stabilitet til ikke å revne eller rives los fra underlagsduken, e) topplaget delamineres lett for fjernelse av ekskrementer fra de ovrige bleiedeler og f) den totale mengde fiber-stoff som må kastes i klosettet og siden havner i kloakkbehand-lingssystemet er redusert til et minimum.

Skjont det sammensatte topplag som brukes ved noen ut.-forelsesformer av foreliggende oppfinnelse er beskrevet som fremstilt av to halvdeler, skal det bemerkes at betegnelsen "halvdel" ikke nødvendigvis betyr at hver del er av nbyaktig samme tykkelse som den andre eller nbyaktig 50% av det sammensatte lagets tykkelse. Halvdelene kan ha varierende tykkelse, men når så er tilfelle, bor den tynneste delen omfatte minst 20% av den totale tykkelse av det sammensatte lag. Fig. 1 viser en åpen, ubrettet bleie ifolge oppfinnelsen i perspektiv og med enkelte deler fjernet. Fig. 2 er et forstbrret partielt tverrsnitt av bleien ifolge fig. 1, tatt etter linjen 2-2 i fig. 1. Fig. 3 viser bleien i perspektiv og i forminsket målestokk, i den form bleien har i bruk.

Fig. 4 er et forstbrret, partielt tverrsnitt av

bleiens topplag, tatt etter linjen 4-4 i fig. 5.

Fig. 5 viser produksjonslinjen for fremstilling av bleien i forenklet skjematisk gjengivelse.

Skjbnt oppfinnelsen kan benyttes i utforelsesformer av mange forskjellige typer, er et foretrukket utfbrelseseksempel og modifikasjoner av dette vist i tegningen og beskrevet i detalj i det folgende. Denne beskrivelse skal dog utelukkende oppfat-tes som illustrasjon av oppfinnelsens prinsipp og er ikke ment som begrensning av oppfinnelsen til det viste og omtalte eksempel. Oppfinnelsens ramme vil bli trukket opp i kravene.

Som vist i tegningen og spesielt i fig.l, 2 og 3, omfatter bleieenheten 10, når den er fullstendig åpen og lagt flatt, en nedre, vanntett underlagsduk 12 som har rektangulær form, en sterkt vannabsorberende fibervattering 14, som likeledes har rektangulær form, men er mindre enn den vanntette duken og anordnet sentralt på denne, samt et overlappende topplag 16 av fibermateriale, som også er rektangulært, like stort som det vanntette lag og i kontakt med sistnevnte i bleiens kantpartier som forlbper langs omkretsen, utenfor den absorberende vattering,

dvs. i partiene 16b og 12b i topplaget 16 henholdsvis underlagsduken 12. Vatteringen 14 har et integrert, kontinuerlig, papir-lignende, fortettet og- meget kompSkt nedre fiberlag 18 som omfatter parallelle, i innbyrdes avstand anordnede fortettede

■■i partier 19 i form av parallelle linjer som kan forlbpe gjennom hele vatteringens tverrsnitt. Det fortettede lag 18 er festet til underlagsduken 12 ved klebemiddel^dråpelinjer over til-

nærmet hele anleggsflaten. Kantpartiene 16b og 12b er også festet til hverandre ved dråpelinjer 22 av klebemiddel.

Ved den foretrukne utforeåsesform av oppfinnelsen er den vanntette duken 12 fremstilt av polyetylen med en tykkelse på ca. 0,025 mm. Duken kan være glatt eller preget i relieff for å få bedre fallegenskaper og foles behageligere. Andre hensiktsmessige, fleksible vanntette duker som kan benyttes ifolge oppfinnelsen, er. f.eks. en polyetylen-tereftalatduk med en tykkelse på ca. 0,012 mm.

Vatteringen 14 er fremstilt av lost fortettede, korte cellulosefibre, som tremassefibre eller bomullslinters, sammen-holdt ved kjent, gjensidig fiberbinding som ikke krever klebemiddel. I korthet består denne vattering av en tett sammen-, hengende bane med ringe volum av lost fortettede cellulosefibre, fortrinnsvis findelte tremassefibre i form av såkalt "dun".

Det papir-lignende fortettede lag 18 av vattering 14 dannes ved lett fukting av en overflate av vatteringen og påfolgende trykkpåvirkning på denne. Vatteringens og dennes fortettede lags egenart og fremgangsmåten for fremstilling av disse er beskrevet i U„S. patentskrift nr. 3.017.304, av 16. januar 1962. De fortykkede, fortettede partier 19 dannes ved ytterligere for-tetting av vatteringen mens denne fortsatt er fuktig, som nærmere omtalt nedenfor.

Den sammenlagte tetthet av vatteringen 14, inklusive dennes fortettede lag 18 bor være over ca. 0,07 g/crn^ og fortrinnsvis mellom ca. 0,10 og 0,15 g/cm^. Nevnte tetthetsverdier gjelder bleien, slik den blir produsert.'Under lagring og håndtering vil vatteringens tykkelse oke ni noen grad, slik at tettheten reduseres.

Topplaget 16 er generelt fremstilt av en gitt konsentrasjon av fibre i form av korte cellulosefibre, som tremassefibre eller bomullslinters, i mengder på ca. 50% til ca. 98% og forovrig i form av lange tekstilfibre, som rayon-, polyester-, celluloseacetat-, nylonfibre e.l.

Topplaget 16 utformes fortrinnsvis ved sammenforing av to overgangsstoffer 30 og 30' (fig. 4). Ettersom strukturell integritet er et hovedhensyn ved dannelsen av topplaget for en bleie ifolge oppfinnelsen, fores i enhver foretrukket utforelsesform av oppfinnelsen et overgangsstoff til det andre stoffet slik at overgangsstoffets overflate som er anriket med lange fibre blir en ytterflate 15 av topplaget. Innerflaten 15' av topplaget har storre strukturell stabilitet enn den kortfiberanrikede flate av overgangsstoffet, slik at det kan heftes til den vanntette duken 12 i kantområdene.

Hver halvdel av topplaget 16 er fortrinnsvis utformet ved bruk av en luftleggingsprosess, f.eks. som angitt i U.S. patentansokning nr Ved denne fremgangsmåte fremstilles to adskilte overgangsstoffer som fores sammen for dannelse

av topplaget, med motstående ytterflater 15 og 15' og et midtparti 17. Overgangssonene mellom flatene 15 og 15' og midtpartiet 17 (dannet av innerflåtene 13 og 13') utmerker seg ved avtagende

konsentrasjoner av lange fibre fra ytterflatene mot produktets midtparti.

Flatene 15 og 15' omfatter en storre vektandel av lange fibre og en mindre vektandel av korte cellulosefibre (sammenlignet med gjennomsnittskonsentrasjonen av disse fibre i hvert overgangsstoff) i blanding. Det sentrale parti 17 omfatter fortrinnsvis en storre vektandel korte cellulosefibre og en mindre vektandel lange tekstilfibre (sammenlignet med gjennomsnittskonsentra-sjonene av disse fibre i hvert overgangsstoff) i blanding. Det skal bemerkes at mens midtpartiet er betegnet som element 17 av identifikasjonsgrunner, fins dét i virkeligheten ingen skarp grense mellom dette og flatene 13 og 13' idet sammensetningen forandres gradvis.

Hvert overgangsstoff er totalt sett fremstilt av en gitt gjennomsnittskonsentrasjon av korte fibre, som tremassefibre eller bomullslinters og en gitt gjennomsnittskonsentrasjon av lange fibre, som rayon-, polyester-, celluloseacetat-, nylonfibre e.l. Den gjennomsnittlige konsentrasjon av lange fibre kan variere mellom 2% og 50%$ fortrinnsvis mellom 10% og 25%, idet de resterende fibre består av korte fibre - f.eks. blandinger av 25% rayonfibre og 75% tremassefibre.

Andelen av lange fibre i den anrikede flate av overgangsstoffet okes med minst 30% av den gjennomsnittlige konsentrasjon, mens andelen av lange fibre reduseres med samme verdi i den tremasseanrikede flate. I ovenfor nevnte eksempel med en gjennomsnittskonsentrasjon av 25% rayonfibre og 75% tremassefibre vanntette duken 12 og, topplaget 16, sammen med et parti av vatteringen 14 brettet innover i en forste brett, slik at et parti av den vanntette duken fremtrert som overste lag i bretten. Denne underenhet brettes deretter utad langs hver kant i en andre brett som dekker det fbrste foldede parti og lar kantpartiene av topplaget fremtre som overste lag av den dobbelte bretten.

Ved den foretrukne utforelsesformen omfatter hver dobbelt brett

i kanten av bleien ca. 1/3 av den resulterende tverrdimensjon av den brettede bleien og ca. 1/3 av den brettede bleiens bredde gjenstår som ubrettet og udekket midtparti.

Bleien holdes i brettet stand ved hjelp av to små sentrale bindemiddelpunkter anordnet mellom bleiens hoveddel-og de brettede sidene 16b av topplaget, idet det anordnes etbinde-middelpunkt på hver brettet bleieside. Når bleien skal settes på barnet, åpnes brettene på en side av hvert bindemiddelpunkt og det åpne bleieparti legges under barnets ende, mens det brettede parti loftes mot skrittet. Bleiens endelige form er vist iperspektiv i redusert målestokk i fig. 3. I en form av oppfinnelsen, som illustrert i fig. 3, er bleien forsynt med klebe-hemper 26. Hver slik hempe har en ende festet til underlagsduken 12 og en fri ende, hvor klebestoffet er dekket av et dekk-lag. Dekklagene fjernes for frilegging av klebeflaten, når bleien settes på barnet, som vist i fig. 3, og de frie ender av klebehempene festes til motstående hjorner av bleien.

Hensiktsmessige fiberstrukturer for vatteringen 14 til bruk ifolge oppfinnelsen fremstilles av korte cellulosefibre som fåes ved maling eller findeling av fortettede tremassefibre eller bomullslinters. Vatteringene dannes opprinnelig ved luft-blåsing av eellulosefibrene på et underlag til en total vekt av ca. 67,8 g/cm 2 - 339 g/m 2, hvorpå de luftblåste fibrene utsettes for sterk komprimering. Det tette;,, komprimerte, papirlignende lag fremstilles ved fukting av en overflate av cellulosevatter-ingen med en fin vannspray hvorpå den fuktede vatteringen utsettes for trykk. Dannelsen av det fortettede lag på cellulose-vatteringen antas å skyldes dannelse av sterke hydrogenMndinger mellom fuktede fibre som er i beroring med hverandre, i likhet med bindingene mellom fibrene i papir. Ved et passende valg av den påfbrte fuktighetsmengde og ved passende valg av komprimer- ingsgraden kan det fortettede lagets egenskaper varieres etter onske. Tykkelsen, tettheten, styrken og andre egenskaper av

det fortettede lag avhenger av den ensartethet hvormed fuktig-heten påfores,' fuktighetens inntrengningsdybde og komprimerings-graden av fibrene. Ved påforing av en fin vannspray på ca. 0,0015 cnr- z /cm p baneoverflate og en påfolgende trykkpåvirkning på ca. 2,8 kg/cm oppnås et passende fortettet, sammenhengende, papir-lignende lag 18 på overflaten av den fuktede banen. De fortykkede og fortettede partier 19 kan oppnås ved at banen utsettes for ytterligere trykk, f.eks. ved bruk av en pregevalse, mens banen fortsatt er fuktig. Det ekstra påforte trykk er fortrinnsvis flere ganger storre enn det trykk som påfores for dannelse av det fortettede lag 18.

De korte fibre som brukes for fremstilling av vatteringen 14 ifolge oppfinnelsen er vanligvis utelukkende fibre av tremasse eller bomullslinters. Imidlertid kan også andre cellulosefibre brukes, likesom blandinger av cellulosefibre og andre fibre, som silké, ull, nylon og celluloseacetat. Sterkt rensede kraftpapirmassefibre har vist seg meget tilfredsstillende for de fleste anvendelsesområder.

Bleien ifolge oppfinnelsen kan settes sammen i en anordning som skjematisk antydet i fig. 5. En rull av korte fibre 41 er anordnet for mating av en kilde av korte cellulosefibre til en molle 42, fra hvilken en fiberstrbm blåses på båndet 43 som et lag 44, som veier mellom ca. 67,8 og ca.. 339 g/m .

Det luftblåste lag passerer under en komprimerende valse 46, fra hvilken det fremkommer med tilstrekkelig fasthet for en selvbærende bane uten stbtte av båndet 43. Banen passerer deretter mellom et par kalandreringsvalser 47 for ytterligere komprimering og siden under dysen 48, som avleirer en fin fuktig-hetsspray på banens ovre flate. Den fuktede bane passerer deretter mellom ytterligere et sett kalandreringsvalser 49, som utover sterkt trykk mot den for å danne et lag 51 på overflaten som utgjor det fortettede lag 18.

Den påforte fuktighetsmengde kan variere mellom ca. 0,0005 og ca. 0,03 cnr ■z vann/cm p av baneflaten, avhengig av den onskede tykkelse av det papir-lignende fortettede'lag. For tynnere baner og for meget tynne, papir-lignende lag benyttes mindre vann og for tykkere baner og tykkere komprimerte lag brukes storre vannmengder.

Det trykk som utoves av valsene 49 kan variere fra ca. 0,35 til ca. 7,03 kg/cm . Ved en vanlig utforelsesform forsynes

3 2

banen med ca. 0,0015 cn<r>vann pr. cm baneflate og utsettes for et trykk på ca. 0,7 - 3,5 kg/cm 2 for oppnåelse av et fortettet, sammenhengende, papir-lignende lag av jevn tykkelse på banens overflate. Fuktighetsmengden velges slik at banen fortsatt er fuktig etter dannelsen av laget 51. Banen kan deretter passere

mellom en pregevalse 52 og en motvalse 53 for dannelse av de fortykkede, fortettede partier 19. Valsen 52 har flere ribbe-lignende fremspring 54 som forloper langs omkretsen i aksial innbyrdes avstand. Disse ribbene 54 trykker mot det tidligere dannede lag 51. På grunn av den resterende fuktighet i banen og det

okte trykk som utoves av ribbene 54, dannes fortykkede fortettede partier 19.

Det trykk som utoves av fremspringene 54 på pregevalsen fremkaller også fordypninger eller luftåpninger 20 (fig. 2) i flukt med dét fortettede parti 19. Som det vil fremgå av fig. 2, blandes de ikke fortettede partier av det fortettede lag 18 med den lost fortettede vattering 14 i et stort sett plant kon-taktlag 21 og de fortettede og fortykkede partier Siager ut over kontaktlaget 21 inn i den lost komprimerte vattering 18, slik at den absorberende vattering får en tredimensjonalt forsterkende virkning.

Når den ytre hud og de fortykkede partier er dannet, kommer den absorberende bane i kontakt med en bane av topplag-materiale 16 og avstottes av denne, mens det kuttes med kutte-organet. 56 til enkeltvatteringer 14. Polyetylenfilm mates til enheten fra en rull 58, samtidig som klebemiddellinjer påfores av påforingsorganet 59. Som omtalt ovenfor, påfores klebemidlet i parallelle linjer eller dråper mellom den vanntette duken og det fortettede lag av vatteringen (eller topplaget i bleiens kantpartier). Om onsket, kan klebemiddel påfores som et kontinuerlig lag mellom polyetylenfilmen og vatteringen, men en slik anordning forer lett til for stor stivhet. Klebemidlet kan også påfores i andre mbnstere, som prikker med innbyrdes avstand eller en annen form for såkalte "oybindinger". Det kreves for holdsvis tett klebning mellom duken og vatteringen, slik at intet punkt på polyetylenduken bor være lenger enn ca.. 50,8 mm fra nærmeste klebepunkt, Hvis klebning ikke skjer så tett, kan polyetylenduken skilles fra det fortettede lag og skape betydelige arealer hvor ukontrollert store mengder fri, flytende urin kan samles.

Etter at toppmaterialet og polyetylenduken er fort i kontakt med motstående flater av de absorberende vatteringer, utsettes enheten for komprimering av valser 60 og 61 som former bleieenheten, hvorpå de enkelte bleier fraskilles av kutte-organet 62.

Om onsket, kan klebemiddelpåforingsorganet 59 unnvsåres og klebning mellom polyetylenlaget og de fibrose lag kan oppnås ved varmeforsegling,. ved bruk av et passende forseglingsorgan i produksjonslinjen.

Som vist if fig. 4, dannes topplaget ifolge oppfinnelsen ved luft-legging av to adskilte overgangsstoffer 30 og 30' som deretter anbringes over hverandre av et sammenforingsorgan 77

i form av en valse som de to stoffene legges over. Etter at de to baner er lagt på hverandre, behandles de. med et bindemiddel, som ovennenvte type.

Halvdeler 30 og 30' av topplaget 16, som omtalt ovenfor, er fortrinnsvis fremstilt ifolge fremgangsmåten som er beskrevet

i ovennevnte patentansokning nr Halvdelene fremstilles forst ved posisjonene 69 og 69', som drives likt og er betegnet tilsvarende. Halvdelene fremstilles på prosessbaner som er speilbilder av hverandre, slik at de dannede stoffer på

banene beveger seg mot hverandre. Under beskrivelsen av denne fremgangsmåte vil bare en stasjon bli nærmere omtalt, men det vil være innlysende at omtalen også gjelder den andre stasjonen.

Halvdelen 30 fremstilles ved at det forst mates korte cellulosefibre 70 og lange, tekstilfibre 71 til en fiberåpnings-og blandeanordning som har formen av to separate, motsatt roterende forrivere 74 og 75, som omtalt i ovennevnte anspkning. Fibrene 70 og 71 mates til åpningene 74 og 75 med onsket hastighet, slik at det dannes en bane 30 med den bnskede generelle fiberkonsentrasjon. Forriverne 74 og 75 åpner fibrene fra kil-dene 70 og 71 og fibrene får sveve i separate gasstrommer som drives mot hverandré og kombineres for å danne en gassformet bærestrom. Ved regulering av ledeplaten 68, som styrer den gjen-sidige påvirkning av luftstrommen fra forriverne 74 og 75, til ensétilling over forrivernes midtlinje, vil fiberne fra hver enkeltstrom krysse hverandre. Ved denne anordning har fibrene fra forriveren 75 tilbbyelighet til.å avleires på et oppstrbms-parti av det perforerte belte 90 og fibrene fra forriyeren 74 har en tendens til å avleires mer nedstroms på de avleirede fibrene fra forriveren 75. De avleirede fibrene fortettes på beltet 90 ved hjelp av sugeboksen 91, som ved hjelp av sugesrifter trekker luft gjennom beltet 90 og de avleirede fibrene med stor hastighet. Halvdelen 30 utmerker seg ved en hovedflate 15 nær beltet 90 som er anriket med lange fibre og en andre hovedflate 13 som er anriket med korte fibre. Konsentrasjonene av lange

og korte fibre avtar gjennom banen 30 med okende avstand fra de anrikede flatene.

Banene 30 og 30' fra apparatet 69 og 69' fores mot hverandre av transportørene 76, 76' til et sammenfbyningsapparat 77, hvor banene legges mot hverandre slik at den sammenfbyde bane utmerker seg ved ytterflater 15 og 15' som er anriket med.lange fibre.

Den kombinerte bane fores deretter av en transportbr 78 til en bindestasjon, hvor de kan gjennombindes ved hjelp av et

bindemiddel og et overflateaktivt stoff av de typer som er omtalt ovenfor, fra kilden 79. Venstre valse av transportøren 78 befinner seg direkte under og i flukt med sammenfbyningsvalsen 77, slik

at den sammenføyde bane passerer mellom valsegrepet for valsen 77 og venstre valse. Bindemidlet påfores en flate av banen fra

kilden 79 og den sammenfbyde bane passerer deretter over en sugekilde 80,<!>som trekker bindemidlet gjennom banen og fjerner hvert overskudd av bindemiddelopplbsning.

Den sammenfbyde bane av hvilket topplaget 16 skal kuttes, tbrkes deretter ved å fores gjennom tbrkestasjonen 81. Tbrkestasjonen er fortrinnsvis to trinn a) et fbrste trinn som er be-' regnet på å fremme tbrking gjennom hele den sammenfbyde banes dybde og et skjematisk antydet ved en kasse 82 og b) et andre trinn som er beregnet på å påfbre banens ytterflate varme og er illustrert ved en rekke vekselvis motsatt roterende dampkanner 83 og 84.

Ved tbrkingen av banen ved varmetilforsel til baneover-flaten opptrer en tendens i bindemidlet til å migrere mot varme-kilden når vannbæreren fordamper. Overflatevarming som eneste tbrkemetode kan fremkalle så meget bindemiddelmigrasjon at det får uheldige konsekvenser for styrken av de indré deler av den sammensatte bane. Det foretrekkes derfor at en del av varmingen gjennomføres på en måte som gir varme i banens indre, som di-elektrisk oppvarming, infrarod oppvarming eller oppvarming med en sterk varmluftstrSm som bringer varme til banens indre ved konveksjon.

De relative fordampningsproporsjoner som oppnås i fbrste og annet varmetrinn avhenger av de bnskede egenskaper av den enedelige bane. Det er bnskelig at migrasjonen er tilstrekkelig til hovedflåtene, slik at man oppnår den bnskede styrke-

og slitasjemotstand på overflaten og svekker stoffets midtparti tilstrekkelig til å underlette delaminering av stoffet ved avrivning. Det er ikke bnskelig at stoffets midtparti svekkes så meget at delåmineringen kan finne sted ved vanlig bruk av stoffet som topplag i en bleie.

Når tbrkingen er fullfort, bringes den endelige bane

i kontakt med det absorberende vatteringsmateriale ved hjelp av valsen 85.

For enkelte formål kan det være bnskelig å gjennom-binde hver halvdel-bane for seg og deretter binde dem sammen.

For dette formål vil bindestasjoner i likhet med den omtalte anbringes nær transportørene 30 og 30' som selvsagt vil være perforerte belter. Ved denne apparattype vil den omtalte bindestasjon fjernes og et bindemiddel-påfbringsapparat kan anbringes mellom banene 30 og 30' ovenfor sammenfbyningsapparatet 77, for-anbringelse av bindemiddel i sammenfbyningsflaten..

Som nevnt ovenfor kan de andre banehalvdelene være av en rekke forskjellige typer, så sant ytterflaten (ovenfor den flate som fbyes sammen med den masseanrikede flate for fbrste banehalvdel) har storre strukturell integritet enn overgangs-banens masseanrikede flate.

Skjbnt det ved et foretrukket utfbrelseseksempel benyttes to på hverandre lagte overgangsstoffer 30 og 30', skal det bemerkes at overgangsstoffene kan være forskjellige hva angår arten av de lange -eller korte fibrene som er brukt, den gjennomsnittlige konsentrasjon, tykkelsen eller anrikningsgraden. ved hver flate.

For enkelte formål kan det være fordelaktig å bruke forskjellig lange fibre i halvdelene på grunn av den ulike på-kjenning de motstående sider av den sammensatte bane utsettes for og de forskjellige krav som stilles til sidene. Ytterflaten 15 (som skal komme i kontakt med spedbarnets hud) kan f.eks. være rik på lange rayonfibre, som gir den onskede styrke i kombinasjon med glatthet. Motstående flate som befinner seg i bleiens indre, hvor glattheten ikke er så viktig, kan være rik på fibre av vann-uopploselig polyyinylalkohol, som til tross for at de er mer ru, kan brukes for å gi den onskede styrke på en mer effektiv måte på grunn av deres utmerkede bindeegenskaper. Al-ternativt kan stoffet være rikt på lange polyesterfibre på ytterflaten for å bli meget glatt og rikt på mindre kostbare lange fibre på motstående flate.

Bleien som fremstilles med apparatet ifolge fig. 5ter spesielt nyttig for delaminering og kasting av ekskrementer, idet de enkelte fibre i topplaget avleires på de perforerte belter 90 og 90' på en takleggingsmåte i lengderetningen av banene. Denne takleggingsvirkning, som omtalt i U.S. patentskrift 3.483.051 fremkaller et topplag som motstår opprivning i en retning, men kan rives jevnt over i takleggingsretning.

Når dpt er kommet ekskrementer på bleien, tas denne av spedbarnet på vanlig måte, etter at klebebåndene 26 er fjernet fra hver side av den vanntette duken 12. Bleien legges på et flatt underlag eller over et klosett og man griper en kant av ytterpartiet 15 med den ene hånden og den vanntette dukten 12 med den andre hånden. Deretter trekker man i topplaget slik at ytterdelen 15 rrives av eller delamineres langs midtplanet på grunn av den ringe strekkfasthet i det indre parti som er anriket med korte fibre. • Når ytterpartiet har begynt å fraskilles i en kant, griper man tak i det fraskilte parti og ytterpartiet delamineres fra topplagets indre parti og de ovrige bleiedeler. Ettersom ytterpartiet 15 utmerker seg ved en storre konsentrasjon av lange fibre, har det tilstrekkelig styrke til å bære ekskrementer som måtte være avleiret derpå

og kan brettes sammen og legges i klosettet for å spyles ned. De ovrige deler av bleien, inklusive den vanntette duken, vat-

teringen og resten av topplaget kan kastes ved å anbringes i en passende beholder. På denne måten er det bare en ringe mengde fibrost materiale som må spyles ned i kloakksystemet og tilstop-pingsproblemene blir derved sterkt redusert..

Ved fremstilling av bleien ifolge foreliggende oppfinnelse ved bruk av fremgangsmåten som er vist i fig. 5, er beltene 90, 90' beveget mot hverandre og halvdelene som dannes på dem, f byes sammen med de ytre flatene, dvs. flatene som er rike på korte fibre. Om bnskdet, kan beltet 90' imidlertid anordnes slik at det beveges i samme retning som beltet 90, mens fiberkildene 70' og 71' plaseres omvendt med henblikk på beltebeveg-elsen, slik at de korte fibre vesentlig avleires oppstrbms og ;an-rikes i den flate som er i kontakt med beltet. I dette tilfelle vil banen som dannes på beltet 90' måtte tas av beltet og overfores til toppen av banen som er fremstilt på beltet 90, slik at den flate som er rik på korte fibre og som opprinnelig var i kontakt med beltet 90', kommer i kontakt med den kort-fiberrike ovre flate av banen på beltet.90.

Topplaget ifolge oppfinnelsen kan også fremstilles på ett enkelt belte, i stedet for på to belter, som beltene 90 og 90'. Fiberkildene 70' og 71' kan flyttes sammen med forriverne 74',75' og ledeplaten 68', slik at de dekker beltet 90 på et sted nedstrbms for de sammenlignbare elementer 70, 71, 74, 75 og 68. I dette tilfelle vil en strom rik på lange fibre krysset fra forriveren 75 avleires forst, deretter vil en strbm som er anriket på korte fibre krysset fra forriveren 74 avleires, så en tredje strbm anriket på korte fibre krysset fra forriveren 74' og endelig vil en fjerde strbm, anriket på lange fibre krysset over fra forriveren 75' avleires.

Ved ytterligere en fremgangsmåte for fremstilling av et lagdelt topplag av lange - korte - lange fibre, som også kan delamineres langs kortfiber-laget for fjernelse av ekskrementer benyttes ett enkelt, perforert belte i likhet med beltet 90,

på hvilket tre separate forrivere er anordnet. Ved denne fremgangsmåte avleirer fbrste forriver et lag med lange fibre,

andre forriver avleirer deretter korte fibre lengre nedstrbms og deretter avleires et lag med lange fibre på kortfiber-laget enda lenger nedstrbms. Den lagdelte bane ledes deretter til en binde-

middelstasjon og en torkestasjon, som nevnt ovenfor. Til slutt går banen inn i bleieproduksjonslinjen ved posisjonen for valsen 85 i fig. 5.

Ved fremstilling av ovenfor omtalte lagdelte bane kan forriverne, om onsket, være anordnet tett sammen, slik at de avleirer fibre på steder nær hverandre, slik at noe gjensidig blanding finner sted, og noen korte fibre blir anbragt i deib langfiber-anrikede midtparti. Det bor dog forekomme en avgjort forskjell i konsentrasjonene av lange og korte fibre i banens midtparti og de motstående ytterpartier, på samme måte som ved en bane som er fremstilt ved sammenfbyning av separate banehalv-deler. Fortrinnsvis er konsentrasjonen av lange fibre i hver av de ytre 25% av tykkelsen minst 1,5 ganger konsentrasjonen av lange fibre i det 50% sentrale parti og fortrinnsvis minst to ganger nevnte konsentrasjon.

Ytterligere alternative utforelsesformer av topplagene ifolge foreliggende oppfinnelse kan anvendes ved bruk av ett enkelt overgangsstoff som i den kortfiber-anrikede flate er sam-menfoyet med en annen halvdel med storre strukturell stabilitet enn den masse-anrikede flate for .overgangsstoffet. Blant alternative andre halvdel-partier av spesiell interesse er: en hvilken som helst av 1) en bane av jévnt blandet sammensetning over hele tykkelsen eller en av to forskjellige former av baner av ikke-ensartet sammensetning over hele tykkelsen, nemsbig 2) en bane med en ytterflate av korte fibre, hvor den andre ytterflate består av lange fibre og et mellomliggende lag er jevnt blandet av korte og lange fibre eller 3) en bane av to fiberlag, ett med korte og et med lange fibre, hvor. lagene er sammenblandet bare i sammenføyningen.

Hvis variantene 2) og 3) brukes som andre halvdel som forbindes med den masse-anrikede flate av overgangsstoffet for dannelse av topplaget, er det kortfiber-flaten av den andre halvdel som sammenfoyes med overgangsstoffet, slik at flaten med de lange fibre forblir en ytterflate i enheten.

I tillegg til de ovennevnte produkter som kan benyttes som andre halvdel, omfatter oppfinnelsen også 4) et tynt lag utelukkende fremstilt av lange fibre. Sistnevnte utforelsesform foretrekkes normalt ikke på grunn av at det er kostbart.

Det vil være innlysende for fagmannen .at variasjoner og modifikasjoner av de spesielle omtalte utforelseseksempler kan anvendes uten at man forlater oppfinnelsens ramme',<;>slik den er definert i kravene.

Claims

1. Fler-s jiktbleie, karakterisert ved" , at den omfatter: et porbst, laminert topplag som bringes i kontakt med spedbarnets hud og som omfatter to på hverandre lagte, gjen-nombundne, ikke-vevede halvdeler, hvor hver halvdel har en . hovedflate som vender utad i nevnte topplag, idet em fbrste av nevnte ikke-vevede halvdeler utmerker seg ved en gitt gjennom-snittskonsentras jon av lange fibre og korte fibre, hvor nevnte fbrste halvdel omfatter et overskudd av lange fibre i forhold til nevnte gjennomsnittskonsentrasjon i nevnte hovedflate som vender utad i topplaget, og har et overskudd av korte fibre i forhold til nevnte gjennomsnittskonsentrasjon i motstående hovedflate samt har en overgang av fiberkonsentrasjoner mellom hovedflåtene,■hog hvor hver andre halvdel som forbindes med fbrste halvdel på den flate hvor konsentrasjonen av korte fibre er i overskudd av nevnte gjennomsnittskonsentrasjon, på sin hovedflate som vender utad i topplaget har storre strukturell integritet enn nevnte forbundne flate av nevnte fbrste halvdel, en meget porbs, lost fortettet cellulosevattering i anlegg"mot ytterflaten av nevnte andre halvdel og en vanntett underlagsduk klebet til overflaten av nevnte vattering på motstående side av topplaget.

2. Bleie som angitt i krav 1, karakterisert ved at topplaget og den vanntette:- underlagsduk har samme utstrekning, mens vatteringen har mindre dimensjoner enn topplaget og underlagsduken og er sentralt anordnet mellom disse og at kantpartiene av topplaget og underlagsduken strekker seg utover vatteringen, er klebet sammen.

3. Bleie som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte andre halvdel omfatter et ikke-vevet materiale som i sin ytterflate har en konsentrasjon av lange fibre som er storre enn-konsentrasjonen av lange fibre i nevnte sammen-fbyningsflate mellom andre og fbrste halvdel.

4. Bleie som angitt i krav 1, karakt, eri s ert ved at andre halvdel utmerker seg ved en gitt gjennomsnitts-konsentras jon av lange og korte fibre, og at.andre halvdel har et overskudd av lange fibre i forhold til nevnte gjennomsnitts-konsentras jon i nevnte hovedflate og har korte fibre i overskudd av nevnte gjennomsnittskonsentrasjon i den andre flaten og en overgang av fiberkonsentrasjoner mellom de nevnte flater.

5. Bleie som angitt i krav 4, karakterisert ved at de lange fibre for nevnte fbrste og andre halvdeler er innbyrdes forskjellige.

6. Bleie som angitt i krav 4, karakterisert ved at de lange fibre i nevnte foBste og andre halvdel er av samme fibermateriale.

7. Bleie som angitt i krav 4, karakterisert ved at de korte fibre i forste og andre halvdel er av samme fibermateriale.

8. Bleie som angitt i krav 4, karakterisert ved at de korte fibre i fbrste og andre halvdel er innbyrdes forskjellige.

9. Bleie som angitt i krav 4, karakterisert ved at den gitte gjennomsnittskonsentrasjon av lange og korte fibre i fbrste og annen halvdel er den sammefg

10. Bleie som angitt i krav 4, karakterisert ved at den gitte gjennomsnittskonsentrasjon av lange og korte fibre i fbrste og annen halvdel er forskjellig.

11. Bleie som angitt i krav 4, karakterisert ved at konsentrasjonen av lange og. korte fibre i flatene for fbrste og andre halvdel, hvor konsentrasjonene av lange fibre er i overskudd i forhold til den gitte gjennomsnittskonsentrasjon, er den samme.

12. Bleie som angitt i krav 4, karakterisert ved at konsentrasjonen av lange og korte fibre i flatene for fbrste og annen halvdel, hvor de nevnte konsentrasjoner er i overskudd i forhold til den gitte gjennomsnittskonsentrasjon for hver halvdel, er forskjellige. .

13. Bleie som angitt i krav 4, karakterisert ved at fbrste og annen halvdel har lik tykkelse.

14. Bleie som angitt i krav 4, karakterisert ved at fbrste og annen halvdel har forkjellig tykkelse.

15. Fler-sjiktbleie, karakterisert ved at den omfatter: et porost topplag som bringes i kontakt med spedbarnets hud, hvor topplaget omfatter et indre parti med overveiende korte fibre og ytterpartier med storre andel av lange fibre enn nevnte indre parti, en meget poros, absorberende vattering som har mindre utstrekning enn topplaget, i anlegg med en flate av topplaget og en vanntett underlagsduk som har samme utstrekning som topplaget og er klebet til overflaten av vatter ingen på motsatt side av topplaget og til kantpartiene av topplaget utenfor vatteringen.

16. Bleie som angitt i krav 15, karakterisert ved at topplaget omfatter en gitt gjennomsnittskonsentrasjon av -lange fibre av regenerert cellulose og korte fibre av natur-cellulose, idet topplaget har en blanding av fibre over hele sin tykkelse og blandingen varierer fra en minimal konsentrasjon av lange fibre i et midtre parti til maksimal konsentrasjon av lange fibre i motstående hovedflater av topplaget med overganger av fiberkonsentrasjoner i okende avstand fra midtlaget mot ytter-flåtene.

17. Bleie som angitt i krav 16, karakterisert ved at de maksimale konsentrasjoner av lange fibre i motstående hovedflater av topplaget er identiske konsentrasjoner.

18. Bleie som angitt i krav 16, karakterisert ved at topplaget er gjennom-bmndet med et bindemiddel som gir topplaget minsket fuktbarhet sammenlignet med et topplag av ikke bundne fibre.

19. Bleie som angitt i krav 16, karakterisert ved at vatteringen er en meget poros, lSLst fortettet cellulose-wattering.

20. Fler-s jiktbleie, karakterisert ved at den omfatter et porbst topplag som bringes i kontakt med spedbarnets hud, og som omfatter et indre parti av overveiende korte fibrg og ytterpartier med storre andel av lange fibre enn nevnte indre parti, en meget porbs, absorberende vattering i anlegg mot en flate av topplaget og en vanntett underlagsduk klebet til overflaten for nevnte vattering på motsatt side av topplaget.

21. Fler-sjiktbleie som angitt i krav 20, karakterisert ved at konsentrasjonen av lange fibre i hver 25% ytterparti av topplaget er minst 1,5 ganger konsentrasjonen av lange fibre i midtre 50% parti.

22. Fremgangsmåte for fjernelse av ekskrementer som omfatter folgende trinn: en bleie med et delaminerbart topplag settes på barnet, bleien fjernes etter at det er kommet ekskrementer på den, ett lag av topplaget delamineres fra et annet, slik at ekskrementene på et ytterparti av topplaget skilles fra de ovrige deler av bleien, og ekskrementene og nevnte parti av topplaget kastes separat fra de ovrige bleiedeler.

23. Fremgangsmåte som angitt i krav 22, karakterisert ved at topplaget dannes med to ikke-vevede, fibrose halvdeler, at fibrene i hver halvdel er anordnet i taklagt overlapping idet den taklagte overlapping har motsatt orientering i de to halvdeler, og at delamineringen gjennomføres ved at topplaget splittes langs takleggingsflaten.

24. Fremgangsmåte som angitt i krav -22, karakterisert ved at topplaget omfatter lange og korte fibre med en overvekt av korte fibre i midtpartiet av topplaget og at delamineringen gjennomføres ved å rive av topplaget langs midtpartiet med overveiende korte fibre.