NO742246L

NO742246L -

Info

Publication number: NO742246L
Application number: NO742246A
Authority: NO
Inventors: K Murayama; S Morimura; T Yoshioka; T Kurumada
Original assignee: Sankyo Co
Priority date: 1973-06-26
Filing date: 1974-06-20
Publication date: 1975-01-20
Also published as: LU70355A1; DE2429745C3; ATA518174A; DE2429745B2; NL7408417A; NL181106C; IL45097A0; FR2235119A1; FR2235119B1; HU167961B; DE2429745A1; GB1443585A; CH611279A5; US3963730A; TR18049A; AR202306A1; BE816730A; DD113904A5; BG26948A3; NL181106B

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av triacetonamin.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av triacetonamin som er nyttig som mellomprodukt ved fremstillingen av farmasøytika og av polymerstabilisatorer. Triacetonamin har følgende formel (I): Blandt de kjente fremgangsmåter for fremstilling av triacetonamin er den som er beskrevet i britisk patentskrift 1.195-907 sannsyn-ligvis den beste. Ifølge denne fremgangsmåte bringes acetonin som har følgende formel (II)

i kontakt med vann i nærvær av en Lewis syre.

Imidlertid er også denne fremgangsmåte mangelfull idet utbyttet av triacetonamin er høyst bare ca. 60% og idet de';t dannes harpiksaktige biprodukter som inneholder Lewis-syrene som anvendes som katalysatorer i reaksjonen (for eksempel kalsiumklorid eller sinkklorid) i store mengder. Disponering av disse på en måte som ikke resulterer i forurensninger av omgivelsene er vanskelig og komplisert. Således har også denne fremgangsmåte ulemper.

Det er nå overraskende funnet at triacetonamin kan fremstilles med godt utbytte uten de ulemper som er beskrevet ovenfor, dersom acetonin får reagere med aceton og/eller diacetonalkohol istedenfor vann og reaksjonen utføres under stort sett vannfrie betingelser'. Reaksjonen utføres i nærvær av en sur katalysator som kan være en syre (en proton- eller Lewis-syre) eller et salt av en protonsyre med ammoniakk eller med en organisk, nitrogen-inneholdende base. Katalysatoren anvendes i en mengde på minst 12,5 mol %, beregnet

av acetonin, og dersom katalysatoren er et salt av ammoniakk eller av en organisk, nitrogen-inneholdende base, er denne mengde fortrinnsvis minst 20 mol %, og helst anvendes det minst et mol salt pr. mol acetonin. Det foretrekkes spesielt aceton som reaksjonsdeltaker sammen med acetonin. i

Katalysatoren som anvendes kan for eksempel være et salt av ammoniakk eller en nitrogen-inneholdende, organisk base med en protonsyre, for eksempel en mineralsyre eller en organisk syre (såsom organiske fos foroksysyrer, organiske sulfuroksysyrer, særlig sulfonsyrer, eller karboksylsyrer).' Eksempler på mineralsyrer er hydrogenhalogenidene, for eksempel saltsyre, hydrobromsyre eller hydrojodsyre, salpetersyre og fosforsyre.

Karboksylsyren kan være en monobasisk, dibasisk eller tribasisk alifatisk eller aromatisk karboksylsyre. Eksempler på slike syrer er mettete og umettete rnonobasiske, alifatiske syrer, fortrinnsvis med fra 1 til 18 karbonatomer, såsom maursyre, eddiksyre, propionsyre, smørsyre, laurinsyre, palmitinsyre, stearinsyre, akrylsyre, metakryl-syre samt halogen-inneholdende karboksylsyrer, såsom kloreddiksyre, dikloreddiksyre, trikloreddiksyre og trifluoreddiksyre, mettete og umettete dibasiske, alifatiske karboksylsyrer, fortrinnsvis med fra 2 til 12 karbonatomer, såsom malonsyre, ravsyre, adipinsyre, sebacin-syre,vinsyre, hydroksyravsyre, fumarsyre og maleinsyre, tribasiske, alifatiske karboksylsyrer såsom sitronsyre, rnonobasiske, aromatiske karboksylsyrer hvis aromatiske ring kan være substituert eller usubstituert, såsom benzoesyre, en•toluensyre, for eksempel m-toluensyre, kanelsyre og naftoesyre, dibasiske, aromatiske karboksylsyrer, såsom ftalsyre og tereftalsyre, samt tribasiske, aromatiske karboksylsyrer, såsom trimellittsyre.

Eksempler på organiske svoveloksysyrer er alkylsvovelsyrer såsom metylsvovelsyre, sulfinsyrer såsom benzensulfinsyre samt, mest foretrukket sulfonsyrene. Anvendbare sulfonsyrer er dejalfatiske sul-'.fonsyrer såsom metansulfonsyre, og de aromatiske sulfonsyrer hvis aromatiske ring kan være substituert eller usubstituert, såsom ben-zensulf onsyre , p-toluensulfonsyre, naftalensulfonsyre samt naftalen-1,5-disulfonsyre.

Eksempler på organiske fosforoksysyrer er de alifatiske og aromatiske fosfon- og fosfinsyrer, såsom metylfosfonsyre, benzyl-fosfonsyre, fenylfosfonsyre, dimetylfosfonsyre, dietylfosfonsyre, dietylfosfinsyre samt benzenfosfinsyre.

De nitrogen-inneholdende, organiske baser som kan anvendes til dannelse av saltene omfatter alifatiske, alicykliske og aromatiske primære, sekundære og tertiære aminer, mettete og umettete nitrogen-inneholdende, heterosykliske baser, urea, tiourea og basiske ioneutbytter-harpikser. For eksempel kan basen være en alifatisk, primær amin med fortrinnsvis fra 1 til 18 karbonatomer, såsom metyl-amin, etylamin, n-butylamin, oktylamin, dodecylamin eller heksametylendiamin, en alifatisk, sekundær amin med fortrinnsvis fra

2 til 18 karbonatomer, såsom dimetylamin, dietylamin, di-n-propyl-amin eller diisobutylamin, en alifatisk, tertiær amin, såsom, trietylamin, en alicyklisk, primær amin, såsom cykloheksylamin, en alicyklisk, sekundær amin, såsom dicykloheksylamin, en aromatisk, primær amin hvis aromatiske ring kan være substituert eller usubstituert, såsom anilin, toluidin, naftylamin og benzidin, en aromatisk, sekundær amin, såsom N-metylanilin eller difenylamin, en aromatisk, tertiær amin, såsom N,N-dietylanilin, en mettet eller umettet, nitrogen-inneholdende heterosyklisk base, såsom pyrroli-din, piperidin, N-metyl-2-pyrrolidon, pyrazolidin, piperazin, pyridin, pikolin, indolin, quinuklidin, morfolin, N-metylmorfolin, 1^4-diazo-bicyklo-(2,2,2)-oktan, acetonin eller triacetonamin, urea, tiourea eller en sterkt basisk eller svakt basisk ioneutbytter-harpiks,

. såsom "Amberlite IR-45" eller "Amberlite IRP-58".

Særlig foretrukne nitrogen-inneholdende, organiske baser er triacetonamin, trietylamin, heksametylendiamin, 1,4-diazo-bicyklo-(2 ,2 ,2)-oktan, urea samt tiourea.

Foretrukne salter av nitrogen-inneholdende, organiske baser med mineralsyrer er:metylaminhydroklorid, cykloheksylaminhydroklorid,

heksametylendiamin-dihydroklorid, anilinhydroklorid, p-nitroanilinhydroklorid, dimetylaminhydroklorid, difenylaminhydroklorid, diisobutylaminhydroklorid, trietylaminhydroklorid, trietylaminhydrobromid, 1,4-diazo-bicyklo-(2,2,2)-oktan-monohydroklorid, triacetonaminhydroklorid, triacetonaminsulfat, ureanitrat, tioureahydroklorid samt basiske ioneutbytter-harpikser som er behandlet med saltsyre.

Foretrukne eksempler på salter av nitrogen-inneholdende, organiske baser med organiske syrer er: cykloheksylaminformiat, pyridinformiat, pyridin-p-toluensulfonat, di-n-butylaminacetat, di-n-butyl-aminbenzoat, morfolinsuccinat, morfolinmaleat, trietylaminacetat, . trietylaminsuccinat, trietylaminmaleat, anilinacetat samt triacetonamin-p-toluensulfonat.

Foretruken ammoniumsalter av mineralsyrer er: ammoniumhalogen-ider, for eksempel ammoniumklorid, ammoniumbromid og ammoniumjodid, ammoniumnitrat og ammoniumborat.

Foretrukne ammoniumsalter av organiske syrer er: ammoniumsalter av rnonobasiske og dibasiske, lavere alifatiske karboksylsyrer, såsom ammoniumformiat, ammoniumacetat, ammoniumdikloracetat, ammoniumtri-kloracetat, ammoniumtrifluoracetat, ammoniummalonat samt ammoniumbenzoat, ammoniumsalter av rnonobasiske, aromatiske sulfonsyrer, såsom ammonium-p-toluensulfonat.

Det er særlig foretrukket å anvende salter av saltsyre, hydrobromsyre, hydrojodsyre, salpetersyre, haloeddiksyrene eller organiske sulfonsyrer, og særlig gode resultater er oppnådd ved å anvende ammoniumsalter eller salter av de foretrukne nitrogen-inneholdende organiske baser som er angitt ovenfor med saltsyre, hydrobromsyre, hydrojodsyre, salpetersyre, benzensulfonsyre, p-toluensulfonsyre, metansulfonsyre, dikloreddiksyre eller trikloreddiksyre.

De mest foretrukne katalysatorer er: ammoniumklorid, ammoniumbromid, ammoniumjodid, ammoniumformiat, ammoniim-p-toluensulfonat, triacetonaminhydroklorid, ureanitrat, urea-p-toluehsulfonat, tioureahydroklorid samt heksametylendiamin-dihydroklorid. Blandt disse er den mest foretrukne heksametylendiamin-dihy^roklorid.

Istedenfor å anvende et salt som katalysator i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er det mulig å anvende en syre. Med syre er det her ment både Lewis-syrer og protonsyrer. Eksempler på egnet Lewis-"~ syrer er: aluminiumklorid, tinnklorid, sinkklorid, kalsiumklorid, .jod, brom, og bortrifluoridet som er foretrukket'. Eksempler på protonsyrer er mineralsyrer og organiske syrer, 'såsom organiske fosforoksysyrer, organiske sulfuroksysyrer, særlig sulfonsyrer,. samt karboksylsyrer. Foretrukne organiske syrer er rnonobasiske og dibasiske alifatiske og aromatiske karboksylsyrer og rnonobasiske, aromatiske sulfonsyrer. Særlig foretrukne protonsyrer er saltsyre, maursyre, eddiksyre, malonsyre, ravsyre, maleinsyre, benzoesyre, kanelsyre, benzensulfonsyre samt p-toluensulfonsyre. Syrene som er angitt ovenfor for bruk i salter kan også anvendes.

Ifølge et foretrukket utførelseseksempel av oppfinnelsen anvendes syren i en mengde som er støkiometrisk ekvivalent til mengde acetonin som anvendes, og i'dette tilfelle kan syren og acetoninet tilføres til reaksjonssystemet i form av et syreaddisjonssalt av acetonin.

Ifølge oppfinnelsen frembringes det en fremgangsmåte for fremstilling av triacetonamin ved reaksjonen mellom et syreaddisjonssalt av acetonin med aceton og/eller diacetonalkohol under stort sett vannfrie betingelser, fortrinnsvis i nærvær av en organisk væske, som kan være et løsningsmiddel.

Syreaddisjonssaltet av acetonin er fortrinnsvis et salt med en protonsyre, for eksempel en mineralsyre eller en organisk syre,

såsom de mineralsyrer, karboksylsyrer, organiske sulfuroksysyrer og organiske fosforoksysyrer som det er gitt eksempel på ovenfor.

Foretrukne syreaddisjonssalter av acetonin er salter, av acetonin med rnonobasiske eller dibasiske, alifatiske syrer eller med 'rnonobasiske, aromatiske sulfonsyrer. De mest foretrukne syreaddisjons salter, er: acetoninhydroklorid, acetoninformiat, acetoninacetat, acetoninmalonat, acetoninsuccinat, acetoninmaleat, acetoninbenzoat,'acetonincinnamat, acetoninbenzensulfonat samt acetonin-p-toluensulfonat.

Det er funnet at disse syreaddisjonssalter av acetonin kan dannes stort sett kvantitativt ved å la acetonin reagere med en støkiometrisk mengde av en syre i nærvær av et organisk løsnings-middel ved lav temperatur. Dessuten er det overraskende funnet at syreaddisjonssaltet per se er relativt stabilt.

Organiske løsningsmidler som kan anvendes ved fremstillingen av syreaddisjonssaltet av acetonin bør være inert ved reaksjonen

og bør være stort sett fritt for vann.. Eksempler på egnete løsnings-midler er: aromatiske hydrokarboner, såsom benzen, toluen og xylen, i ketoner såsom aceton, samt alkoholer såsom metanol og etanol. Reaksjonen utføres med fordel ved en temperatur i området på fra 0 til 10 C, fortrinnsvis på fra 0 til 5°C. Syrene anvendes fortrinnsvis

i en mengde som er støkiometrisk ekvivalent til mengden acetonin,

og er fortrinnsvis protonsyrer.

Best resultater er oppnådd med mineralsyrer eller organiske syrer såsom karboksylsyrer og sulfonsyrer, særlig med hydrogenhalogenidene, svovelsyre, salpetersyre, fosforsyre, maursyre, eddiksyre, kloreddiksyre , dikloreddiksyre , trikloreddiksyre , trif luoreddiksy.re , maleinsyre, ravsyre, malonsyre, benzoesyre, kanelsyre, samt aromatiske og alifatiske sulfonsyrer. Det er særlig foretrukket å anvende saltsyre, maursyre, eddiksyre, maleinsyre, ravsyre, malonsyre, benzoesyre, kanelsyre, p-toluensulfonsyre eller benzensulfonsyre. Ace-tonins syreaddisjonssalt oppnås generelt i form av krystaller utfelt i det organiske løsningsmiddel som anvendes eller i form av en løs-ning i det organiske løsningsmiddel.

Det er funnet at triacetonamin kan oppnås med et uventet høyt utbytte ved å la et syreaddisjonssalt av acetonin reagere med aceton og/eller diacetonalkohol, eventuelt i nærvær av en organisk væske (dvs, i form av en løsning eller suspensjon i den organiske væske). r

i

Det foretrekkes særlig å la syreaddisjonssaltet reagere med aceton.

Reaksjonstemperaturen er ikke særlig kritisk for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, og generelt kan det benyttes temperaturer i på fra 0 til 150°C, hvor den nøyaktige temperatur som velges er av-hengig av de spesielle reaks j ondeltakere som anvendes og det organiske løsningsmiddel som eventuelt anvendes. Generelt er foretrukne temperaturområder 30-150°C, 50-100°C, og mer foretrukket 10-110°C,

særlig 20-65°C.

Reaksjonen kan utføres ved atmosfæretrykk, eller dersom dette er ønskelig ved lavere trykk, enten ved å utføre reaksjonen i en lukket beholder, hvorved trykket er det som frembringes som et resul-tat av reaksjonen eller ved å utøve et ytre trykk. Trykket er fortrinnsvis fra 1 til 30 atmosfærer, fortrinnsvis fra 1 til 10 atmos-'færer og helst fra 1 til 3 atmosfærer.

Det er ikke nødvendig å utføre fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen i nærvær av et tilsatt løsningsmiddel. Imidlertid er det funnet at det generelt er fordelaktig at reaksjonen utføres i nærvær av et organisk løsningsmiddel eller annen organisk væske. I det utførelses-eksempel av oppfinnelsen hvor et syreaddisjonssalt av acetonin får reagere med aceton og/eller med diacetonalkohol kan den organiske væske som anvendes være reaksjonssystemet som anvendes for å danne syreaddisjonssaltet, dvs. syreaddisjonssaltet kan anvendes uten pre-liminær isolasjon. Men dersom syreaddisjonssaltet først isoleres er det som i andre utførelseseksempler av oppfinnelsen fordelaktig, selv om det ikke er avgjørende, å anvende en tilsatt, organisk væske. Eksempler på egnete væsker er: alifatiske og aromatiske hydrokarboner, såsom heksan, heptan, cykloheksan, benzen, toluen eller xylen, halo-generte, alifatiske eller aromatiske hydrokarboner såsom metyleh-klorid, kloroform, karbontetraklorid, trikloren eller klorbenzen, substituerte eller usubstituerte, alifatiske mono- eller polyfunk-sjonelle alkoholer såsom metanol, etanol, propanol, isopropanol, butanol, oktanol, cykloheksanol, benzylalkohol, etylenglykol-mono-metyleter eller etylenglykol, etre såsom dioksan, tetrahydrofuran eller dietyleter, estre såsom etylacetat, og polare løsningsmidler såsom dimetylformamid, demetylacetamid, dimetylsulfoksid, tetra-metylurea, heksametylfosforsyreamid, sulfolan, acetonitril eller nitrometan. Det er særlig foretrukket å anvende alkoholer med fra 1 til ^ karbonatomer eller etylenglykolmonometyleter. Metanol eller etanol eller en blanding av disse er det foretrukne organiske løs-ningsmiddel.

Reaksjonen bør utføres under stort sett/ vannfrie betingelser.

Men i det nærvær av vann som finnes i vanlig tilgjengelige "vannfrie" løsningsmidler, utgangsmaterialer og andre reagensdeltakere, og vann i luften ikke har noen betydningsfull innvirkning på reak-. sjonen, kan det anvendes handelsvanlige, vannfrie løsningsmidler

og reagenser uten et særlig, dehydratiseringstrinn.

Triacetonamin oppnås ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen vanligvis med utbytte på over 85%- Særlig høyt utbytte oppnås ved å anvende et ammoniumsalt som katalysator med molart overskudd beregnet av acetonin og ved å anvende aceton som reaksjonsdeltaker.

Utbyttet ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan også bedres og reaksjonstiden forkortes ved tilsetning av, i tillegg til syre-eller saltkatalysatoren, av fra 0,01 til 0,5 mol %, beregnet av acetonin, av en annen■katalysator som fortrinnsvis er en eller flere av de følgende: brom, jod, natriumjodid, kaliumjodid, litiumjodid, litiumbromid, litiumtiocyanat, ammoniumtiocyanat, litiumcyanid, litiumnitrat, ammoniumsulfid, ammoniumbromid, ammoniumjodid, ammoniumnitrat, ammoniummetylsulfonat, ammoniumbenzensulfonat, ammonium-p-toluensulfonat, trietylaminbromid, trietylaminjodid, trietylaminnitrat, trietylaminmetansulfonat, trietylaminbenzensulfonat, trietylamin-p-toluensulfonat, ureabromid, ureajodid, ureanitrat, ureametansulfonat, ureabenzensulfonat, urea-p-toluensulfonat, tioureabromid, tioureajpdid, tioureanitrat, tioureametansulfonat, tioureabenzensulfonat eller tiourea-p-toluensulfonat.

Reaksjonstiden vil variere med reaksjonsbetingelsene og den

anvendte katalysator. Generelt vil reaksjonen være fullstendig innen 48 timer, vanligvis innen 24 timer og ofte på mindre enn 10 timer. Når reaksjonen er fullstendig kan det ønskete produkt,

triacetonamin, gjenvinnes av reaksjonsblandingen ved konvensjonelle

fremgangsmåter. Por eksempel kan overskudd av aceton og/eller diacetonalkohol og eventuelt løsningsmiddel destilleres av under senket trykk vann tilsettes blandingen, blandingen gjøres alkalisk, produktet ekstraheres med et egnet løsningsmiddel, løsningsmidlet destilleres av fra ekstraktet, og resten underkastes vakuumdestilla-sjon for å frembringe triacetonamin i stort sett ren form. Biprodukter fra reaksjonen er tilstede bare i små mengder, og rensing av slutt-produktet og fjerning av biprodukter er begge således lettvint.'

Sammenliknet med vanlige fremgangsmåter er fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen følgelig velegnet for fremstillingen av triacetonamin i

kommersiell målestokk. Triacetonamin er et verdifult industrielt produkt, idet det, og særlig dets derivater,'^anvendes i store mengder som fotostabilisatorer for polymere stoffer og som utgangsmateriale for syntese av farmasøytika.

Oppfinnelsen vil bli ytterligere illustrert ved hjelp av de etterfølgende, ikke begrensende eksempler. Forberedende reaksjoner 1 til 10 illustrerer dannelsen av acetoninsyreaddisjonssalter som er nyttige som utgangsmaterialer.

Eksempel 1

2,4 g ammoniumklorid ble tilsatt til en løsning av 6,7 g acetonin i 20 ml aceton, og blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C i 10 timer. Overskudd av aceton ble avdestillert og en mettet, vandig kaliumkarbonatløsning ble tilsatt til den resulterende reaksjonsblanding. Denne blanding ble deretter ekstrahert med benzen, ekstraktet tørket over vannfritt kaliumkarbonat og benzenen avdestillert. Resten ble renset ved destillasjon under senket trykk, noe som ga et utbytte på 6,1 g (91,1 g utbytte beregnet av acetonin) av triacetonamin i form av en lysegul væske som kokte ved 75_76°C74 mmHg. Ved avkjøling dannet væsken; krystaller som smeltet ved 35-36°C.

Eksempel 2

26 ml benzen og 1,0 g ammoniumklorid ble tilsatt til en løs-ning av 10 g acetonin i 10,3 g aceton, og blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 63°C i 21 timer.' Ved slutten av dette tidsrom ble benzenløsningsmidlet og overskudd av aceton destillert av, og en mettet, vandig kaliumkarbonatløsning ble tilsatt til den resulterende reaksjonsblanding. Denne ble deretter ekstrahert med benzen, ekstraktet tørket over.vannfritt kaliumkarbonat og benzenen avdestillert. Resten ble renset ved destillasjon under senket trykk,-noe som ga 8,5 g (utbytte 85$ beregnet av acetonin) av triacetonamin i form av en lysegul væske som kokte ved 75-76°C74mmHg. Ved avkjøling dannet væsken krystaller som smeltet ved 35-36°C.

Eksempel 3

6.4 g ammoniumbromid ble tilsatt til en løsning av 10 g acetonin i 30 ml aceton, og blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C i 12 timer. Overskudd av aceton ble deretter avdestillert,

og en mettet kaliumkarbonatløsning ble tilsatt til en resulterende blanding. Denne ble ekstrahert med benzen, ekstraktet ble tørket over vannfritt kaliumkarbonat, og benzenen ble deretter avdestillert. Resten ble renset ved destillasjon under senket trykk, noe som ga 9,0 g (90$ utbytte beregnet av acetonin) av/triacetonamin i form av en lysegul væske som kokte ved 75-76°C/4 mmHg. Ved avkjøling dannet væsken krystaller som smeltet ved 35-36°C.

Eksempel 4

9.5 g ammoniumjodid ble tilsatt til en løsning av 10 g acetonin i 30 ml aceton, og blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C

i 12 timer. Acetonen ble deretter avdestillert, og en mettet, vandig kaliumkarbonatløsning ble tilsatt til en resulterende reaksjons-bianding. Denne ble deretter ekstrahert med benzen, ekstraktet ble tørket over vannfritt kaliumkarbonat, og benzenen ble avdestillert. Resten ble renset ved destillasjon under senket trykk, noe som ga 8,9 g (89$ utbytte beregnet av acetonin) av triacetonamin i form av en lysegul væske som kokte ved 75_76°C74 mmHg. Ved avkjøling dannet væsken krystaller som smeltet ved 35~36°C.

Eksempel 5

6,0 g ammoniumnitrat ble tilsatt til en løsning av 10 g acetonin i 30 ml aceton, og blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C i 12 timer. Acetonoverskuddet ble deretter avdestillert, en mettet, vandig kaliumkarbonatløsning ble tilsatt til den resulterende reaksjonsblanding, og denne ble deretter ekstrahert med benzen. Benzenekstraktet ble tørket over vannfritt kaliumkarbonat,

og benzenen ble deretter avdestillert- Resten ble renset ved destillasjon under senket trykk, noe som ga 8,6 g triacetonamin i

form av en lysegul væske som kokte ved 75-76°C/4 mmHg. Ved avkjøl-ing dannet væsken krystaller som smeltet ved 35-36°C. Utbyttet var

■ 86% beregnet av acetonin.

Eksempel 6

6,2 g ammoniumborat ble tilsatt til en løsning av 10 g acetonin i 30 ml aceton, og blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C i 12 timer. Acetonoverskuddet ble deretter avdestillert, en mettet, vandig kaliumkarbonatløsning ble tilsatt til reaksjonsblandingen, og blandingen ble ekstrahert med benzen. Benzenekstraktet ble tørket over vannfritt kaliumkarbonat og benzenen avdestillert. Resten ble renset ved destillasjon under senket trykk, noe som ga 8,5 g ( 85% utbytte beregnet av acetonin) av triacetonamin i form av en lysegul væske som kokte ved 75-76°C74 mmHg. Ved avkjøling dannet væsken krystaller som smeltet ved 35_36°C.

Eksempel 7

40 ml aceton ble tilsatt til 15,4 g acetonin og.7,0 g ammoniumformiat. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C. i 13 timer.

Acetonoverskuddet ble deretter avdestillert, en mettet, vandig løs-ning av kaliumkarbonat ble tilsatt til reaksjonsblandingen, og<*>

blandingen ble ekstrahert med benzen. Benzenekstraktet ble.'tørket

over vannfritt kaliumkarbonat og benzenen avdestillert. Resten ble renset ved destillasjon under senket trykk, noe som ga 14,9 g ( 96% utbytte beregnet av acetonin) av triacetonamin i form av en lysegul væske som kokte ved 75-76°C/4 mmHg. Ved avkjøling dannet væsken krystaller som smeltet ved 35-36°C.

Eksempel 8

40 ml aceton ble tilsatt til 15,4 g acetonin og 8,0 g amrnonium-acetat. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C i 13 timer, hvoretter overskudd av aceton ble avdestillert. Reaksjonsblandingen ble deretter renset slik som beskrevet i eksempel 1, noe som ga 13,2 g triacetonamin, dvs. et utbytte på 85% beregnet- av .acetonin.

Eksempel 9

40 ml aceton ble tilsatt til 15,4 g acetonin og 7,1 g di-ammoniummalonat. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C

i 13 timer hvoretter overskudd av aceton ble avdestillert. Reaksjonsblandingen ble deretter renset slik som beskrevet i eksempel 1, noe som ga 13,7 g triacetonamin, et utbytte på 90$ beregnet av acetonin.

Eksempel 10

45 ml aceton ble tilsatt til 15,4 g acetonin og 13,8 di-ammoniummalonat. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C

i 13 timer, og acetonoverskuddet ble deretter avdestillert. Reaksjonsblandingen ble renset slik som beskrevet i eksempel 1, noe som ga 13,5 g triacetonamin, et utbytte på 87% beregnet av acetonin.

Eksempel 11

40 ml aceton ble tilsatt til 15,4 g acetonin og 7,8 g di-ammoniumsuccinat. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C

i 13 timer hvoretter overskudd av aceton ble avdestillert. Reaksjonsblandingen ble deretter renset slik som beskrevet i eksempel 1, noe som ga 13,2 g triacetonamin, dvs. et utt<y>ytte på 85$ beregnet av acetonin.

Eksempel 12

40 ml aceton ble tilsatt til 15,4 g acetonin og 14,3 g ammoniumbenzoat. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C

i 13 timer hvoretter acetonoverskuddet ble avdestillert. Reaksjons-

blandingen ble deretter behandlet slik som beskrevet i eksempel 1, noe som ga 13*8 g triacetonamin. Utbyttet var 89%, beregnet av acetonin .

Eksempel 13

60 ml aceton ble tilsatt til 15,4 g acetonin og 19,2 g ammonium-p-toluensulfonat. Blandingen ble oppvarmet med tilbake-

løp ved 60°C i 13 timer hvoretter acetonoverskuddet ble avdestillert. Reaksjonsblandingen ble renset slik som beskrevet i eksempel 1,

noe som ga 14,6 g triacetonamin, et utbytte på 94$ beregnet av acetonin.

Eksempel 14

40 ml aceton ble tilsatt til 10,0 g acetonin og 11',0 g cykloheksylaminformiat. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 70°C i 13 timer hvoretter acetonen ble avdestillert. En mettet, vandig kaliumkarbonatløsning ble deretter tilsatt til reaksjonsblandingen, og blandingen ble ekstrahert med benzen. Benzenekstraktet

ble tørket over vannfritt kaliumkarbonat, benzenen avdestillert, og resten renset ved destillasjon under senket trykk. Det ble oppnådd 8,5 g triacetonamin, dvs. et utbytte på 85% beregnet av acetonin,

i form av e.n lysegul væske som kokte ved 75-76°C/4 mmHg. Ved av-kjøling dannet væsken krystaller som smeltet ved 35-36°C.

Eksempel 15

40 ml aceton ble tilsatt til 10,0 g acetonin.og 10,2 g pyridinformiat. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C

i 13 timer hvoretter acetonoverskuddet ble avdestillert. Reaksjonsblandingen ble renset slik som beskrevet i eksempel 1, noe som ga 8,9 g (et utbytte på 89% beregnet av acetonin) av triacetonamin i form av en lysegul væske som kokte ved 75-76°C/4 mmHg. Ved av-kjøling dannet væsken krystaller som smeltet ved 35-36°C.

i 1 Eksempel 16

40 ml aceton ble tilsatt til 10,0 g acetonin og. 14,5 g di-n-butylaminacetat. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved

■70°C i 13 timer hvoretter overskuddet av aceton ble avdestillert.

Reaksjonsblandingen ble renset slik som beskrevet i eksempel 1,

noe som ga 8,6 g triacetonamin, et utbytte på 86% beregnet av acetonin.

i

Eksempel 17

40 ml aceton ble tilsatt til 10,0 g acetonin og 18,1 g anilinacetat. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C

i 13 timer hvoretter overskuddet av aceton ble avdestillert. Reaksjonsblandingen ble renset slik som beskrevet i eksempel 1, noe som ga 8,6 g (86$ utbytte) triacetonamin.

Eksempel 18

40 ml aceton ble tilsatt til 10,0 g acetonin og 15)7 g morfolinsuccinat. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C i 13 timer hvoretter overskuddet av aceton ble avdestillert. Reaksjonsblandingen ble renset slik som beskrevet i eksempel 1, noe som ga 8,5 g triacetonamin, et utbytte på 85$ beregnet av acetonin.

Eksempel 19

45 ml aceton ble tilsatt til 10,0 g acetonin og 10,8 g trietylaminsuccinat. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C i 13 timer hvoretter overskuddet av aceton ble avdestillert. Den resulterende reaksjonsblanding ble renset slik som beskrevet i eksempel 1, noe som ga 8,6 g (et utbytte på 86$) triacetonamin.

Eksempel 20

45 ml aceton ble tilsatt til 10,0 g acetonin og 15,7 g morfolinmaleat. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C i 13 timer hvoretter overskuddet av aceton ble avdestillert. Reaksjonsblandingen ble renset slik som beskrevet i eksempel 1, noe som ga 8,5 g triacetonamin, et utbytte på' 85$ beregnet av acetonin.

Eksempel 21

45 ml aceton ble tilsatt til 10,0 g acetonin og 16,7 g tri-metylaminmaleat. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C

i 13 timer hvoretter overskuddet av aceton ble avdestillert og reaksjonsblandingen renset slik som beskrevet i eksempel 1. Det ble oppnådd 9>3g triacetonamin, dvs. et utbytte på 93$ beregnet av acetonin.

Eksempel 22

60 ml aceton ble tilsatt til 10,0 g acetonin og 19,2 g di-n-butylaminbenzoat. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved.

60°C i 13 timer hvoretter overskudd av aceton ble avdestillert og reaksjonsblandingen renset slik som beskrevet i eksempel 1, noe som ga 8,5 g triacetonamin, dvs. et utbytte på 85% beregnet av acetonin.

Eksempel 23

60 ml aceton ble tilsatt til 10,0 g. acetonin og 20,6 g pyridin-p-toluensulfonat. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60 C i 13 timer hvoretter overskudd av aceton ble avdestillert og

reaksjonsblandingen renset slik som beskrevet i eksempel 1. 8,8 g triacetonamin, et utbytte på 88% beregnet av acetonin, ble oppnådd.

Eksempel 24

11,3 g aceton og 50 ml benzen ble tilsatt til 10,0 g acetonin og 20,6g pyridin-p-toluensulfonat. Blandingen ble oppvarmet med til-bakeløp ved.60°C i 13 timer hvoretter benzenen ble avdestillert og reaksjonsblandingen renset slik som beskrevet i eksempel 1. Det ble oppnådd 8,5 g triacetonamin, dvs. et utbytte på 85$ beregnet av acetonin.

Eksempel 25

11,3 g aceton og 50 ml benzen ble tilsatt til 10,0 g acetonin og 3,0 g trietylaminacetat. Blandingen ble oppvarmet med tilbake-løp ved 60°C i 13 timer hvoretter benzenen ble avdestillert. Reaksjonsblandingen ble deretter renset slik som beskrevet i eksempel 1, noe som ga 8,5 g triacetonamin, dvs. et utbytte på 85$ beregnet åv acetonin.

Eksempel 26

90 ml aceton ble tilsatt til 15,4 g acetonin og 32,7 g triacetonamin-p-toluensulfonat. Blandingen ble oppvarmet med tilbake-løp ved 60°C i 13 timer hvoretter overskudd av aceton ble avdestillert. Reaksjonsblandingen ble renset slik som- beskrevet i eksempel 1, noe .som ga 29,0 g triacetonamin, dvs. et utbytte på- 87$ beregnet av

acetonin-utgangsmaterialet. ,

Eksempel 27

40 ml aceton ble tilsatt til 15,4 g acetonin og■6,8 g metyl-aminhydroklorid. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C i 13 timer hvoretter acetonoverskuddet ble avdestillert. En metret, vandig løsning av kaliumkarbonat ble tilsatt til reaksjonsblandingen som deretter ble ekstrahert med benzen. Benzenekstraktet ble tørket over vannfritt kaliumkarbonat og benzenen avdestillert. Resten ble renset ved destillasjon under senket trykk, noe som ga 13,4 g (et utbytte på 86$) triacetonamin i form av en lysegul væske som kokte ved 75-76°C74 mmHg. Ved avkjøling dannet væsken krystaller som smeltet ved 35"36°C.

Eksempel 28

40 ml aceton ble tilsatt til 15,4 g acetonin og 13,8 g cykloheksylaminhydroklorid. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C i 13 timer hvoretter overskudd av aceton ble avdestillert. Den resulterende reaksjonsblanding ble renset slik som beskrevet i eksempel 1, noe som ga 13,2 g triacetonamin i form av en lysegul væske som kokte ved 75-76°C74 mmHg. Ved avkjøling dannet væsken krystaller som smeltet ved 35"36°C. Utbyttet var på 85$ beregnet av acetonin.

Eksempel 29

40 ml aceton ble tilsatt til 15,4 g acetonin og 13,8 g heksametylendiamin-dihydroklorid. Blandingen ble oppvarmet med tilbake-løp ved 60°C i 13 timer hvoretter overskudd av aceton ble avdestillert. Reaksjonsblandingen ble renset slik som beskrevet i eksempel 1, ' noe som ga 15,0 g triacetonamin, dys. et utbytte på 97$ beregnet av acetonin, i. form av en lysegul væske som kokte ved 75-76°C/4 mmHg. Ved avkjøling dannet væsken krystaller som smeltet ved 35_36<0>C.

Eksempel 30

40 ml aceton ble tilsatt til 15,4 g acetonin og 13,2 g anilinhydroklorid. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C

i 13 timer hvoretter overskudd av aceton ble avdestillert. Reak-• s-jonsblandingen ble renset slik som beskrevet i eksempel 1, noe som ga 13,2 g triacetonamin i form av en lysegul væske som kokte ved 75-76°C/4 mmHg. Ved avkjøling dannet væsken krystaller som smeltet ved 35-36°C. Utbyttet var 85$ beregnet av acetonin-utgangsmaterialet.

Eksempel 31

40 ml aceton ble tilsatt til 15,4 g acetonin og 18,1 g p-nitroanilinhydroklorid. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C i 13 timer hvoretter overskudd av aceton ble avdestillert. Reaksjonsblandingen ble renset slik som beskrevet i eksempel 1, noe som ga 13,5 g triacetonamin i form av en lysegul væske som kokte ved 75-76°C74 mmHg. Ved avkjøling dannet væsken krystaller som smeltet ved 35-36°C. Utbyttet var 87$ beregnet av acetonin-utgangsmaterialet.

Eksempel 32

40 ml aceton ble tilsatt til 15,4 g acetonin og 8,6 g dimetylaminhydroklorid. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C i 13 timer hvoretter acetonen ble avdestillert og reaksjonsblandingen renset slik som beskrevet i eksempel.1. Det ble oppnådd 13,9 g triacetonamin, dvs. et utbytte på 90$ beregnet av acetonin, i form av en lysegul væske som kokte ved 75-76°C/4 mmHg.

Eksempel 53

50 ml aceton ble tilsatt til 15,4 g acetonin og 16,3 g dimetylaminhydroklorid. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C i 13 timer hvoretter overskudd av aceton ble avdestillert. Reaksjonsblandingen ble deretter renset slik som beskrevet i eksempel 1, noe som ga 13,7 g, 88$ utbytte beregnet av acetonin,'triacetonamin i

form av en lysegul væske som kokte ved 75-76°C/4 mmHg. Ved avkjøling dannet væsken krystaller som smeltet ved 35-36°C.

Eksempel 34

60 ml aceton ble tilsatt til 15,4 g acetonin og 20,7 g difenylaminhydroklorid. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C i 13 timer hvoretter overskudd av aceton ble avdestillert.: Reaksjonsblandingen ble deretter renset ifølge den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 1, og det ble.oppnådd 13,7 g, et utbytte på 88$ beregnet av acetonin, triacetonamin i form av en lysegul væske som kokte ved 75-76°C/4 mmHg. Ved avkjøling dannet væsken krystaller'

som smeltet ved 35-36°C.

Eksempel 35

40 ml aceton ble tilsatt til 15,4 g acetonin og 17,0 g diisobutylaminhydroklorid. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C i 13 timer hvoretter overskudd av aceton ble avdestillert. Reaksjonsblandingen ble deretter renset slik som beskrevet i eksempel 1, noe som ga 15,2 g, dvs. et utbytte på 98$ beregnet av acetonin,

triacetonamin i form av en lysegul væske som kokte ved 75-76°C/4mmHg.

Ved avkjøling dannet væsken krystaller som smej-tet ved 35-36°Ci

Eksempel " 36

40 ml aceton ble tilsatt til 15,4 g acetonin og 14,2 g trietylaminhydroklorid. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C i 13 timer hvoretter overskudd av aceton ble avdestillert. Reaksjonsblandingen ble deretter renset ifølge den fremgangsmåte

som ble beskrevet i eksempel 1. Det ble oppnådd 15,0 g triacetonamin, dvs. et utbytte på 97$ beregnet av acetonin, i form av en lysegul væske som kokte ved 75-76°0/4 mmHg. Ved avkjøling dannet væsken krystaller som smeltet ved 35_36°C.

Eksempel 37

50 ml aceton ble tilsatt til 15,4 g acetonin og 18,2 g tri-metylaminhydrobromid. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C i 13 timer hvoretter overskudd av aceton ble avdestillert. Reaksjonsblandingen ble deretter renset slik som beskrevet i eksempel 1, noe som ga 15,0 g, et utbytte på' 97$, triacetonamin i form av en lysegul væske som kokte ved 75_76°C/4 mmHg. Ved avkjøl-ing dannet væsken krystaller som smeltet ved 35"36°C.

Eksempel 38

40 ml aceton ble tilsatt til 15,4 g acetonin og 15,2 g 1,4-diazo-bicyklo-(2,2,2)-oktan-monohydroklorid. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C i 13 timer hvoretter overskudd av aceton ble avdestillert. Reaksjonsblandingen ble deretter renset ifølge åejn fremgangsmåte som ble benyttet i eksempel 1, og det ble oppnådd 13,6 g triacetonamin, dvs. et utbytte på 88$ beregnet av acetonin-utgangsmaterialet, i form av en lysegul væske som kokte ved 75-76°C/4 mmHg. Ved avkjøling dannet væsken krystaller som smeltet ved 35_36°C..

Eksempel 39

60 ml aceton ble tilsatt til 15,4 g acetonin og 21,0 g 1,4-diazo-bicyklo-(2,2,2)-oktansulfat. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C i 13 timer hvoretter acetonen ble avdestillert. Reaksjonsblandingen ble deretter renset slik som beskrevet i eksempel 1, og det ble oppnådd 13,3 g triacetonamin, et utbytte på 86$ beregnet av acetonin-utgangsmaterialet, i form av en lysegul væske,

som kokte ved 75-76°C/4 mmHg. Ved avkjøling dannet væsken krystaller som smeltet ved 35_36°C.

Eksempel 40

40 ml aceton ble tilsatt til 15,4 g acetonin og 12,3 g pyri-dinhydroklorid. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C

i 13 timer hvoretter overskudd av aceton "ble avdestillert. Reaksjonsblandingen ble deretter renset slik som beskrevet i eksempel 1, og det ble oppnådd 13,3 g, 86$ utbytte, av triacetonamin i form av en lysegul væske som kokte ved 75-76°C74 mmHg.- Ved avkjøling dannet væsken krystaller som smeltet ved 35-36°C.

Eksempel 41

40 ml aceton ble tilsatt til 15,4 g acetonin og 14,9 g pyri-dinnitrat. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp' ved 60°C i 13

timer hvoretter overskudd av aceton ble avdestillert. Den resulterende reaksjonsblanding ble renset slik som beskrevet i eksempel 1,

og det ble oppnådd 13,2 g, 85$ utbytte, triacetonamin i form av en lysegul væske som kokte ved 75_76°C/4 mmHg. Ved avkjøling dannet væsken krystaller som smeltet ved 35-36°C.

Eksempel 42

60 ml aceton ble tilsatt til 15,4 g acetonin og 19,1 g triacetonaminhydroklorid. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C i 13 timer hvoretter overskudd av aceton ble avdestillert. Reaksjonsblandingen ble renset slik som beskrevet i eksempel 1,

og det ble oppnådd' 28,6 g, et utbytte på 85$ beregnet av acetonin-utgangsmaterialet og under hensyntagen til triacetonaminet i katalysatoren, triacetonamin i form av en lysegul væske som kokte ved 75-76°C/4 mmHg. Ved avkjøling dannet væsken krystaller som smeltet ved 35-36°C.

Eksempel 43

45 ml aceton ble tilsatt til 15,4 g acetonin og 12,5 g tioureahydroklorid. Blandingen ble oppvarmet med' tilbakeløp ved 60°C

i 13 timer hvoretter overskudd av aceton ble avdestillert. Reak- - sjonsblandingen ble deretter renset slik som/b.eskrevet i eksempel 1, og det ble oppnådd 14,7 g, et utbytte på 95$ beregnet av acetonin-utgangsmaterialet, triacetonamin i form av en lysegul .væske som

kokte ved 75~76°C/4 mmHg. Ved avkjøling dannet væsken krystaller som smeltet ved 35~36°C.

Eksempel 44

45 ml aceton ble tilsatt til 15,4 g acetonin og 12,7 urea nitrat. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C i 13 timer, og ved slutten av dette tidsrom ble acetonoverskuddet avdestillert. Reaksjonsblandingen ble deretter renset slik som beskrevet i eksempel 1, og det ble oppnådd 13,2 g, 85$ utbytte, triacetonamin i form av en lysegul væske som kokte ved 75-76°C74 mmHg». Ved avkjøling dannet væsken krystaller som smeltet ved 35-36°C.

Eksempel 45

66 g av et tørket hydroklorid av "Amberlite" IR-45 ble tilsatt til en løsning av 5 g acetonin i 150 ml aceton. Blandingen-ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C'i 8 timer hvoretter overskudd av.aceton ble avdestillert. Reaksjonsblandingen ble derette renset slik som beskrevet i eksempel 1, noe som ga 4,3 g, 86$ utbytte, triacetonamin i form av en lysegul væske som kokte ved 75-76°C/4 mmHg. Ved avkjøling dannet væsken krystaller som smeltet ved 35-36°C.

Eksempel 46

60 ml aceton ble tilsatt til 21,4 g acetoninacetat, og blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C i 13 timer. Acetonen ble deretter avdestillert, en mettet, vandig løsning av kaliumkarbonat ble tilsatt og blandingen ble ekstrahert med benzen. Benzenekstraktet ble tørket over vannfritt kaliumkarbonat og benzenen avdestillert. Resten ble deretter renset ved destillasjon under senket trykk, noe som ga 13,3 g, et utbytte på 86$ beregnet av acetonin, triacetonamin i form av en lysegul' væske som kokte ved 75-76°C/4 mmHg. Ved avkjøling dannet væsken krystaller som smeltet ved 35-36°C.

Eksempel 47

60 ml aceton ble tilsatt til 21,3 g av et basisk succinat av acetonin, som var fremstilt av 2 mol acetonin og 1 mol ravsyre, og blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C i 13 timer. Overskudd av aceton ble avdestillert, og reaksjonsblandingen ble renset slik som beskrevet i eksempel 1, det ble oppnådd 13,3 g triacetonamin, et utbytte på 86$ beregnet av acetonin, i form av en lysegul væske som kokte ved 75-76°C/4 mmHg. Ved avkjøling dannet væsken krystaller som smeltet ved 35~36°C....

Eksempel 48

80 ml aceton ble tilsatt til 27,2 g av et nøytralt succinat

av acetonin, og blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C i

13 timer. Acetonen ble deretter avdestillert og reaksjonsblandingen renset slik som beskrevet i eksempel 1. Det ble oppnådd 13,2 g, 85$

utbytte, triacetonamin i form av en lysegul væske som kokte ved 75-.76 C74 mmHg. Ved avkjøling dannet væsken krystaller som smeltet ved 35-36°C.

Eksempel 49

65 ml aceton ble tilsatt til 21,2 g av et basisk maleat av acetonin. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C i 13 timer hvoretter overskudd av aceton ble avdestillert. Reaksjonsblandingen ble renset slik som beskrevet i eksempel 1, noe som ga 13,2 g triacetonamin, et utbytte på 87$ beregnet av acetonin-utgangsmateriale, i form av en lysegul væske som kokte ved 75-76°C/4 mmHg. Ved avkjøl-ing dannet væsken krystaller som smeltet ved 35-36°C.

Eksempel 50

80 ml aceton ble tilsatt til 27,6 g acetoninbenzoat, og blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C i 13 timer. Overskudd av aceton ble deretter avdestillert, og reaksjonsblandingen ble renset slik som beskrevet i eksempel 1. Det ble oppnådd 13,2 g triacetonamin, et utbytte 85$, i form av en lysegul væske som kokte ved 75-76°C/4 mmHg. Ved avkjøling dannet væsken krystaller som smeltet ved 35-36°C.

j Eksempel 51

120 ml aceton ble tilsatt til 40,2 g acetonin-o-jodbenzoat, og blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C i 13 timer. Acetonet ble deretter avdestillert og reaksjonsblandingen renset slik som beskrevet i eksempel 1. Det ble. oppnådd 13,2 g, et utbytte på 85$, triacetonamin i form av en lysegul væske som kokte ved 75-76°C/4 mmHg. Ved avkjøling dannet væsken krystaller som smeltet ved 35-36°C.

Eksempel 52-90 ml aceton ble tilsatt til 29,0 g acetonin-m-t.oluylat, og blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C i 13 timer. Ace- j tonet ble deretter.avdestillert, og reaksjonsblandingen ble renset slik som beskrevet i eksempel '1. Det ble oppnådd 13,2 g triacefon-amin, et utbytte på 85$ beregnet av acetonin-utgangsmaterialet, i !j form av en lysegul væske som kokte ved 75-76°C/4 mmHg. Ved avkjøl-ing dannet væsken krystaller som smeltet ved 35~36°C.

Eksempel 53

100 ml aceton ble tilsatt til 33,2 g acetonin-p-t-butylbenzoat. Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C i 13 timer,hvoretter overskudd av aceton ble avdestillert. Reaksjonsblandingen ble deretter renset slik som beskrevet i eksempel 1, noe som ga 13,2 g triacetonamin i form av en lysegul væske som kokte ved 75_76°C/4 mmHg. Ved av-kjøling dannet væsken krystaller som smeltet ved 35-36°C. Utbyttet var 85$ beregnet av acetonin-utgangsmaterialet.-

Eksempel 54

100 ml aceton ble tilsatt til 32,6 g acetonin-p-toluensulfonat, og blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C i 13 timer. Overskudd av aceton ble deretter avdestillert, og reaksjonsblaningen ble renset slik som beskrevet i eksempel 1, noe.som ga 13,9 g, et utbytte på 90$ beregnet av acetonin-utgangsmaterialet, triacetonamin i form av en lysegul væske som kokte ved 75-76°C/4 mmHg. Ved avkjøl-ing dannet væsken krystaller som smeltet ved 35-36°C.

Eksempel 55

90 ml. aceton ble tilsatt til 30,2 g acetonincinnamat, og blandingen ble oppvarmet med tilbakeløp ved 60°C i 13 timer. Overskudd av aceton ble deretter avdestillert, og reaksjonsblandingen ble renset slik som beskrevet i eksempel 1. Det ble oppnådd 13,2 g, et utbytte påQ85$, triacetonamin i form av en lysegul væske som kokte ved 75-76 C/4 mmHg. Ved avkjøling dannet væsken krystaller som smeltet ved 35-36°C.

Eksempel 56

6,3 g acetoninhydroklorid ble løst i en blanding av 35 g metanol .og 35 g aceton. Blandingen ble holdt ved romtemperatur i 24 timer i en lukket beholder for å utføre reaksjonen'. -Da reaksjonen var fullstendig ble reaksjonsblandingen renset slik som beskrevet i eksempel 1, noe som ga triacetonamin med et utbytte på 127$ beregnet av acetonin-utgangsmaterialet .

Eksempel 57

7 g metanol ble tilsatt til en løsning av 19,2 g acetonin i

70 g aceton. 0,9 g tørr, gassformet hydrogenklorid ble deretter inn-ført i løsningen og absorbert av denne. Beholderen som inneholdt løs- j mngen ble lukket og oppvarmet ved 60 C i 10 timer hvoretter reaksjonen i var fullstendig, og reaksjonsblandingen ble renset slik som beskrevet \ i eksempel 1. Triacetonamin ble oppnådd med et utbytte på 140$ beregnet av acetonin-utgangsmaterialet. I

i Eksempel 5 8 j

6,2 g av en 5' prosentig, beregnet etter vekt, løsning av hydro- ! genklorid i metanol ble dråpevis tilsatt til en løsning av 6,3 g ace- | tonin i 24 g aceton. Løsningen ble oppvarmet ved 60°C i 10 timer i en • I lukket beholder. Ved slutten av dette, .tidsrom var reaksjonen fullstendig, og reaksjonsblandingen ble renset slik som beskrevet i.eksempel 1. Triacetonamin ble oppnådd med et utbytte på' 147$ beregnet av acetonin-utgangsmaterialet.

Eksempel 59 1,6 g metansulfonsyre"ble tilsatt til en løsning av 6,3 g

acetonin i en blanding av 30 g aceton og 30 g metanol. Blandingen ble deretter holdt ved romtemperatur i 24 timer i en lukket beholder

for at reaksjonen skulle bli fullstendig. Ved slutten av dette tidsrom ble reaksjonsblandingen renset slik som beskrevet i eksempel 1, noe som ga triacetonamin med et utbytte på 95,3$ beregnet av acetonin-utgangsmaterialet.

Eksempel 60

0,5 g eddiksyre ble tilsatt til en løsning av 6,3 g acetonin i en blanding av 20 g aceton og 2 g etanol. Blandingen ble deretter oppvarmet ved 60°C i 10 timer i en lukket beholder for å utføre reaksjonen. Reaksjonsblandingen ble deretter renset slik som beskrevet i eksempel 1, noe som ga triacetonamin med et utbytte på 89,5$.

Eksempel 6l ,

Stort sett samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 60 j ble gjentatt, med unntakelse av at 0,6, 3 g maleinsyre ble anvendt<i>|

t istedenfor eddiksyren. Triacetonamin ble oppnådd med et utbytte ! på 102$ beregnet av acetonin-utgangsmaterialet.

i

i f

Eksempel 62

0,5 g malonsyre ble tilsatt til en løsning av 6,3 g acetonin

i .40 g aceton. Blandingen ble deretter oppvarmet ved 60°C i 10 timer i en lukket beholder. Ved slutten av dette tidsrom ble reaksjonsblandingen renset slik som beskrevet i eksempel 1, noe som ga triacetonamin:-med et utbytte på 115$ beregnet av acetonin-utgangsmateri-.alet

Eksempel 63

19 g aceton, og 4,0 g ureanitrat ble tilsatt til en løsning

av 5-0 g acetonin i 21 g metanol. Blandingen ble holdt ved romtemperatur i 24 timer, og reaksjonsblandingen ble deretter renset slik som beskrevet i eksempel 1. Triacetonamin ble oppnådd med et utbytte på 125$ beregnet av acetonin-utgangsmaterialet.

Eksempel 64

Fremgangsmåten ifølge eksempel 63 ble.gjentatt, med unntakelse av at 7,5 g urea-p-toluensulfonat ble anvendt istedenfor urea-nitratet.,Triacetonamin ble oppnådd med et utbytte på 110$.

Eksempel 65 til 67

5,0 g acetonin ble løst i en blanding av 19 g aceton og etter tur 9,5 g av hvert av løsningsmidlene som angitt i tabellen nedenfor. Til løsningen ble det tilsatt katalysatorene som er anført i tabell 1 i den angitte mengde. Blandingen ble deretter oppvarmet ved 60°C

i 10 timer i en lukket beholder, og etter dette tidsrom ble reaksjonsblandingen renset slik som beskrevet i eksempel- 1. Triacetonamin ble oppnådd med de anførte utbytter.

Eksempel 68

1.5g triacetonaminhydroklorid ble tilsatt til en løsning av

5,0 g acetonin i en blanding av 19 g aceton og 1,9 g metanol. Blandingen ble oppvarmet ved 60°C i 10 timer i en lukket beholder for at reaksjonen skulle foregå, hvoretter reaksjonsblandingen ble renset slik som beskrevet i eksempel 1. Triacetonamin ble oppnådd med et utbytte på 115$ beregnet.av acetonin-utgangsmaterialet og fratrukket mengden triacetonamin som ble anvendt som katalysator.

Eksempel 69

1,3 g ammoniumacetat ble tilsatt til en løsning av 5,0 g acetonin i en blanding av 19 g aceton og 9,5 g metanol..Blandingen ble holdt ved romtemperatur i 24 timer i en lukket beholder for at reaksjonen skulle finne sted. Reaksjonsblandingen ble deretter renset slik som beskrevet i-eksempel 1, noe som ga triacetonamin med et utbytte på 91,1$ beregnet av acetonin-utgangsmaterialet.

Eksempel 70

1.6 g acetoninformiat ble tilsatt til én løsning av 5,0 g acetonin i 40 g aceton. Blandingen ble oppvarmet ved 60°C i 10 timer i en lukket beholder hvoretter reaksjonsblandingen ble renset slik som beskrevet i eksempel 1. Triacetonamin ble oppnådd med et utbytte på 95,8$ beregnet av acetonin-utgangsmaterialet.

Eksempel 71

6,5 g bortrifluorid eterat ble dråpevis tilsatt til en løs-

ning av 15,4 g acetonin i 60 g aceton ved romtemperatur. Da til-setningen var ferdig ble blandingen oppvarmet ved 48-50°C i 3 timer

hvoretter reaksjonsblandingen ble renset slik som beskrevet i eksempel 1. Triacetonamin ble oppnådd med et utbytte på 116$ beregnet

av acetonin- utgangsmaterialet.

Eksejnpel 72

5 g acetonin og 12,4 g ammoniumbromid ble tilsatt til 30 g aceton. Blandingen ble holdt ved romtemperatur i 38 timer for at reaksjonen skulle finne sted. Da reaksjonen var fullstendig ble reak-sj onsblandingen renset slik som beskrevet i eksempel 1, noe som ga triacetonamin med et utbytte på 239$ beregnet av acetonin-utgangsmaterialet. ■ ' *

Eksempel 73 til 75'

Katalysatorene som er angitt i den etterfølgende tabell 2 ble tilsatt til hver sin blanding av 1,0 g acetonin, 4,0 g aceton og 0,38 g ammoniumbromid (katalysator). Blandingen ble omrørt ved 40°C i en flaske som var utstyrt med en propp, og triacetonaminutbyttet ble bestemt ved regelmessige intervaller. Tiden som var nødvendig for å oppnå triacetonamin med et.utbytte på 90$ er vist i tabellen. Som kontroll ble forsøket gjentatt uten ekstra katalysator.

Forberedende reaksjon 1

En løsning av 8,1 g trikloreddiksyre i 15 ml eter ble under omrøring dråpevis tilsatt til en løsning av 7,7 g acetonin i 15 ml eter mens temperaturen ble holdt på 5_10°C. Etter at all triklor-eddiksyreløsningen var tilsatt ble blandingen omrørt i 1 til 2 timer. Krystaller ble utfelt, og disse ble avfiltrert, vasket med eter og tørket ved senket trykk. Det ble oppnådd 15,5 g acetonintriklorace-tat i form av fargeløse krystaller som smeltet ved 113-ll4°C. Utbyttet var 97,9$.

Forberedende reaksjoner 2 til 10

Forberedende reaksjon 1 ble gjentatt"med unntakelse av at trikloreddiksyren ble erstattet med tilsvarende mengder andre syrer for å fremstille de acetoninsalter som er angitt i tabell 3.

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av triacetonamin av acetonin i nærvær av minst 12,5 molprosent, beregnet av acetonin, av en katalysator, karakterisert ved at acetoninet får reagere med aceton og/eller diacetonalkohol, og at det som katalysator anvendes en syre eller et salt av ammoniakk eller av en nitrogen-inneholdende, organisk base med en protonsyre.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at katalysatoren er et salt av ammoniakk eller en nitrogen-inneholdende, organisk base med en protonsyre.

3» ' Fremgangsmåte i samsvar med krav 2, karakterisert ved at protonsyren er en minerals.yre eller en organisk syre.

4. Fremgangsmåte i samsvar med krav 35karakterisert ved at' den organiske syre er en sulfonsyre eller en karboksylsyre.

5. Fremgangsmåte i samsvar med krav 3, karakterisert ved at mineralysren er saltsyre, hydrobromsyre, hydrojodsyre eller selpetersyre.

6. Fremgangsmåte i samsvar med krav 4, karakterisert ved at karboksylsyren er en halogeneddiksyre. <*> 7> Fremgangsmåte i samsvar med krav 6, karakterisert ved at halogeneddiksyren. er dikloreddiksyre eller trikloreddiksyre.

8. Fremgangsmåte i samsvar med krav 4,' karakterisert ved at sulfonsyren er benzensulfonsyre, p-toluensulfon syre eller metansulfonsyre.

9. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 2-8, karakterisert ved at den nitrogen-inneholdende, organiske r base er triacetonamin, trietylamin, heksametylendiamin, 1,4-diazo- bicyklo-(2,2,2)-oktan, urea eller tiourea. r

10. Fremgangsmåte i samsvar med krav 2, karakterisert ved at saltet er ammoniumklorid, ammoniumbromid, ammoniumjodid, ammoniumformiat, ammonium-p-toluensulfonat, .ureanitrat, urea-p-toluensulfonat, tioureahydroklorid eller triacetonaminhydroklorid.

11. Fremgangsmåte i samsvar med krav 2, karakterisert ved at saltet er heksametylendiamin-dihydroklorid.

12. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, hvor katalysatoren er en syre, karakterisert ved at syren er en Lewis-syre. 1J>.. Fremgangsmåte i samsvar med krav 12, karakterisert ved at Lewis-syren er bortrifluorid.

14. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, hvor katalysatoren er en syre, karakterisert ved at syren er en protonsyre. '

15. Fremgangsmåte i samsvar med krav 14, karakterisert ved at protonsyren er en mineralsyre eller en organisk

16. Fremgangsmåte i samsvar med krav 15, karakterisert ved at mineralsyren er saltsyre.

17. Fremgangsmåte i samsvar med krav 15, karakterisert ved at den organiske syre er en sulfonsyre eller en karboksylsyre.

18. Fremgangsmåte i samsvar med krav 17, karakterisert ved at sulfonsyren er benzensulfonsyre eller p-toluensulfonsyre.

19. Fremgangsmåte i samsvar med krav 17, karakterisert ved at karboksylsyren er maursyre, eddiksyre, malonsyre, ravsyre, maleinsyre, benzoesyre eller kanelsyre.

20. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 1 og 12-19, hvor katalysatoren er en syre, karakterisert ved at forholdet mellom syren og acetoninet er støkiometrisk.

21. Fremgangsmåte i samsvar med krav 20, karakterisert ved at syren og ac%oninet anvendes som et syreaddisjons- -salt av acetonin.

22. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at reaksjonen utføres ved en temperatur på fra 0 til 150°C.

23- Fremgangsmåte i samsvar med krav 22, karakterisert ved at temperaturen er fra 50 til 100°C.

24. Fremgangsmåte i samsvar med krav 22, karakterisert ved at temperaturen er er fra 20 til 65°C.

25- Fremgangsmåte i samsvar med et av de føregående krav, karakterisert ved at reaksjonen utføres ved et trykk på fra 1 til 30 atmosfærer.

26. Fremgangsmåte i samsvar med krav 25, karakterisert ved at trykket er fra 1 til 10 atmosfærer. 21. Fremgangsmåte i samsvar med krav 26, karakterisert ved at trykket er fra 1 til 3 atmosfærer.

28. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at reaksjonen utføres i nærvær av et organisk løsningsmiddel.

29- Fremgangsmåte i samsvar med krav 28, karakterisert ved at det organiske løsningsmidlet er en alkohol med fra 1 til 4 karbonatomer eller etylenglykolmonometylether. , .30. Fremgangsmåte i samsvar med krav 29, karakterisert ved at alkoholen er metanol eller etanol eller en blanding av disse. ' 31. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, k a r - . akterisert ved at reaks j onen .utføres i nærvær av en ekstra katalysator i en mengde på fra 0,01 til 0,5 molprosent beregnet av acetonin.

32. Fremgangsmåte i samsvar med krav 31, karakteris' - -e r t ved at den ekstra katalysator er kaliumjodid, natriumjodid, litiumbromid, litiumjodid, litiumtiocyanat, ammoniumtiocya- .. nat', litiumcyanid, litiumnitrat, ammoniumsulfid, brom, jod, ammoniumbromid, ammoniumjodid, ammoniumnitrat, ammonium-metansulfonat, ammoniumbenzensulfonat, ammonium-p-toluensulfonat, trietylaminbromid, trietylaminjodid, trietylaminnitrat, trietylaminmetansulfonat, tri-ety laminbenzensulfonat , trietylamin-p-toluensulfonat, ureabromid, ureajodid, ureanitrat, ureametansulfonat, ureabenzensulfonat, urea-p-toluensulfonat, tioureabromid, tioureajodid, tioureanitrat, tioureametansulfonat, tioureabenzensulfonat eller tiourea-p-toluensulfonat.

33. Fremgangsmåte for fremstilling av triaee,tonamin av acetonin i nærvær av en katalysator, karakterisert ved at acetonin får reagere med aceton og at katalysatoren er. et mineralsyre-ammoniumsalt som anvendes i en mengde på minst 20 molprosent beregnet av acetonin.

34. Fremgangsmåte i samsvar med krav 33, karakteris ert ved at saltet anvendes i en mengde på minst 1 mol pr. mol acetonin.

35. Fremgangsmåte i samsvar med krav 33 eller 34, karakterisert ved at reaksjonen utføres ved en temperatur på fra 30 til. 150°C.

36. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 33, 34 og 35, karakterisert ved at saltet er ammoniumklorid, ammoniumbromid, ammoniumjodid, ammoniumnitrat eller ammoniumborat.

37. Fremgangsmåte for fremstilling av triacetonamin av acetonin i nærvær av en katalysator, karakterisert ved - at acetoninet -får reagere med aceton, og at katalysatoren er et salt av en organisk syre som anvendes i en mengde av minst 20 molprosent beregnet av acetonin.

38. Fremgangsmåte i samsvar med krav 37>karakterisert ved at minst ett mol av saltet anvendes pr. mol acetonin.

39- Fremgangsmåte i samsvar med krav 37 eller 38, karakt- .erisert ved at reaksjonen utføres ved en temperatur på fra 30 til 150°C.

40. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 37> 38 og 39, karakterisert ved at saltet er ammoniumformiat, ammoniumacetat, ammoniummalonat, ammoniumbenzoat eller ammonium-p-toluensulfonat.

41. Fremgangsmåte for fremstilling av triacetonamin av acetonin i nærvær av en katalysator, karakterisert ved at acetoninet får. reagere med aceton, og at katalysatoren er et salt av en nitrogen-inneholdende, organisk base med en organisk syre, og saltet anvendes i en mengde på minst 20 molprosent beregnet av acetonin. 42.. Fremgangsmåte i samsvar med krav 41, karakterisert ved at minst ett mol av saltet anvendes pr. mol acetonin. c 43. Fremgangsmåte i samsvar med krav 41 eller 42, karakter- isert ved at reaksjonen utføres ved en temperatur på fra 30 til 150°C. 44. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 41, 42 og 43, karakterisert ved at saltet er cykloheksylaminformiat, pyridinformiat, pyridin-p-toluensulfonat, di-n-butylaminacetat, di-n-butylaminbenzoat, morfolinsuccinat, morfolinmaleat, trietylaminacetat, trietylaminsuccinat, trietylaminmaleat, anilinacetat eller triacetonamin-p-toluensulfonat. 45- Fremgangsmåte for fremstilling av triacetonamin av acetonin i nærvær av en katalysator, karakterisert ved at acetoninet får reagere med aceton, og at katalysatoren er et salt av en nitrogen-inneholdende, organisk base med en mineralsyre, hvor saltet anvendes i en mengde på minst 20 molprosent.

46. Fremgangsmåte i samsvar med krav 45, karakteris ert v,e d at det anvendes minst ett mol av saltet pr, mol acetonin. 1

47. Fremgangsmåte i samsvar med krav 45 eller 46, karakte-r i s e r t ved at reaksjonen utføres ved en temperatur på fra3 0 til 150°C. I I i

48. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 45, 46 og 47, karakterisert ved at saltet er metylaminhydro- , klorid, cykloheksylaminhydroklorid, heksametylendiamindihydroklorid, anilinhydroklorid, p-nitroanilinhydroklorid, dimetylaminhydroklorid, difenylaminhydroklorid, diisobutylaminhydroklorid, trietylaminhydroklorid, 1,4-diazo-bicyklo-(2,2,2)-oktan-hydroklorid, triacetonaminhydroklorid, triacetonaminsulfat, ureanitrat, tioureahydroklorid eller en 'saltsyre-behandlet, basisk ioneutbytter-harpiks.

49. Fremgangsmåte for fremstilling av triacetonamin av acetonin, karakterisert ved at acetonet får reagere med et syreaddisjonssalt. av acetonin.

50. Fremgangsmåte i samsvar med krav 49, karakterisert ved at syren er en mineralsyre, en karboksylsyre eller

51. Fremgangsmåte i samsvar med krav 50, karakteris ert ved at syren er eddiksyre, ravsyre, maleinsyre, benzoesyre, o-jodbenzoesyre, m-toluensyre, p-t-butylbenzoesyre, p-toluen sulfonsyre eller kanelsyre.

52. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 49, 50 og 51, karakterisert ved at reaksjonen utføres ved en temperatur på fra 30 til 150°C.