NO347828B1 - Apparat for forbedring av vannkvalitet og en fremgangsmåte for å drifte apparatet - Google Patents

Description

APPARAT FOR FORBEDRING AV VANNKVALITET OG EN FREMGANGSMÅTE FOR Å DRIFTE APPARATET

Beskrivelse

Oppfinnelsens fagområde

Oppfinnelsen angår hjelpemidler for vannforbedring. Mer spesifikt angår oppfinnelsen en gasskontroller for gassblandingskontroll av vann.

Bakgrunn

Denne oppfinnelsen er en forbedring av gjenstanden som ble patentsøkt i norsk patentsøknad 20151234 og WO2017/052380.

Dårlig vannkvalitet kan være et hinder for å opprettholde liv i vann. Økosystemer kan være avhengig av vannkilder med en viss sammensetning. Akvatiske livsformer trenger vanligvis tilstrekkelig oksygen i vannet for å leve. Såkalt "dødvann" er surt og kan ha oksygeninnhold under det som vanligvis trengs for å opprettholde liv. Forverring i vannkvaliteten kan forstyrre et økosystem, slik at visse livsformer eller arter kan opprettholdes, men ikke andre. Dette kan føre til en utbredelse av visse typer liv på bekostning av andre.

I akvakulturoppdrett er kvaliteten på vannet som fisken produseres i, generelt av stor betydning for fiskevelferd og for å produsere et godt produkt. For eksempel må oksygen være tilgjengelig i stabile og korrekte mengder over hele produksjonsområdet og under hele produksjonssyklusen for at fisk skal overleve og utvikle seg sunt i en oppdrettsprosess. Mattilsynet beskriver i et lovverk hvordan stabile og korrekte mengder oksygen skal tilveiebringes og sjekkes. For å sikre at oppdrettsfisken har tilgang til oksygen, kan det gjøres tiltak for å sørge for tilstrekkelig oksygen: Flytte oppdrettsfisken til ferske innhegninger eller tanker, pumpe oksygenrikt vann inn i oppdrettsanlegget og tilføre trykksatt oksygen ved hjelp av boblegeneratorer. Luftingsteknikker er også kjent, hvor luft føres inn i vannet for å øke oksygennivået. Lufting i henhold til kjent teknikk inkluderer å ‘vispe’ overflaten av vannet for å røre og "presse" luft inn i vannet ved overflaten for å oppgradere kvaliteten på vannet. Eksisterende luftingsteknikker har likevel begrensninger når det gjelder effektivitet eller å sikre at godt vann er tilgjengelig i tilstrekkelig grad. Høyt nitrogeninnhold eller overmetning av nitrogen i vannet til oppdrettsanlegg kan også være et problem. Akutt overmetning av nitrogen har ved enkelte anlegg gitt stor dødelighet. Faren er størst i lukkede kar, men er også til stede i vanlige merder.

EP 2198704 B1 beskriver en anordning for tilførsel av gass til vann i sjømerder, tanker eller dammer med en pumpe og en oppløser for å gi kontakt mellom gass og vann ved hjelp av bobler.

NO 317340 beskriver en anordning til å oksygenere vann i oppdrettsanlegg for marine organismer i sjøen samt fremgangsmåte ved bruk av anordningen. Oppfinnelsen sørger for tilveiebringelse av hovedsakelig rent oksygen som distribueres via et nærmere angitt system til vannet. Her sørger beskrevne anordninger for at det dannes oksygenmikrobobler med et oksygenpartialtrykk som er slik at oksygenet går over i vannet i oppdrettsanlegget.

Dette er forholdsvis dyre løsninger ved bruk av rent oksygen. Oppdrettsnæringen trenger en billig og robust løsning for oksygenering. Vi vil i det følgende beskrive en slik løsning som i tillegg til oksygenering også reduserer nitrogennivået slik at totalgasstrykket ikke økes.

WO 2019/036784 beskriver en anordning til å oksygenere vann i oppdrettsanlegg. Anordningen anvender Venturi-effekten. Luft blandes inn i en vannstrøm i en innsmalnet lavtrykkssone før vannstrømmen ledes til en utvidet trykksone og en etterfølgende turbulenssone.

WO 2018/190550 beskriver en anordning til å oksygenere vann for å forbedre vannkvaliteten. Anordningen anvender Venturi-effekten. JP 20181776145 beskriver også en anordning til å oksygenere vann for å forbedre vannkvaliteten. Anordningen anvender Venturieffekten. WO 2017/052380, som tilhører søker, vise en anordning til å oksygenere vann for å forbedre vannkvaliteten.

Oppsummering av oppfinnelsen

Oppfinnelsen beskriver i ett aspekt et apparat for forbedring av vannkvalitet. Apparatet omfatter et vanntilførselsrør med diameter d omfattende et forkammer med en trykkmåler, et strupbart gasstilførselsrør med diameter 1⁄4 - 1⁄2 d og en trykkmåler. Videre omfatter apparatet et blandingskammer som er en forlengelse av vanntilførselsrøret. Blandingskammeret omfatter en vakuumstruktur som danner et undertrykk bak vakuumstrukturen når vannet er i bevegelse gjennom blandingskammeret. Blandingskammeret omfatter også en gassmunning bak vakuumstrukturen hvor gassen suges inn i vannstrømmen av det nevnte undertrykket. Apparatet omfatter også et etterkammer forsynt med en trykkmåler, og etterkammeret er festet til nedstrømsenden av blandingskammeret. Apparatet omfatter også et utløpsrør med diameter d som er festet til nedstrømsenden av etterkammeret, og en pumpe forbundet til oppstrømsenden av vanntilførselsrøret for å levere en regulerbar vannstrøm med riktig trykk til forkammeret. Oppfinnelsen er kjennetegnet ved at etterkammeret har et større tverrsnitt enn vanntilførselsrøret og at etterkammeret har et større tverrsnitt enn utløpsrøret for å danne et lavere trykk. Etterkammeret strekker seg en distanse av størrelsesorden 1/3 d i lengderetningen. Videre reguleres vannstrømmen slik at trykkforskjellen mellom forkammeret og etterkammeret er innenfor en øvre og nedre terskelverdi, og at undertrykket ved gassmunningen er innenfor en nedre og øvre terskelverdi, slik at det oppstår en turbulent blanding av gass og vann under lavt trykk.

Vakuumstrukturen kan være en innløpsplate som går fra en side av vanntilførselsrøret mot midten av vanntilførselsrøret i en spiss vinkel β med vanntilførselsrørets lengdeakse slik at det dannes et undertrykk bak innløpsplaten når vannet er i bevegelse. Innløpsplatens vinkel β med vanntilførselsrørets lengdeakse kan være mellom 25 og 45 grader. Innløpsplaten kan være regulerbar i lengderetningen slik at innløpsplaten kan skyves ut og inn. Gassmunningen kan være bredere i retning vinkelrett på vanntilførselsrøret slik at luften fordeles bedre langs bredden av innløpsplaten.

Tverrsnittet i etterkammeret kan være 5 % - 50 % større enn tverrsnittet i vanntilførselsrøret.

Et sylindrisk vanntett hus kan omhylle pumpen, vanntilførselsrøret, forkammeret, blandingskammeret, etterkammeret og utløpsrøret. En tetning kan være tilveiebrakt mellom utløpsrøret og huset, og et innløp med et filter kan være tilveiebrakt oppstrøms for pumpen.

Pumpen kan være en væskefylt nedsenkbar pumpe. Væsken i pumpen kan være en 50 / 50 % blanding av glyserin og vann.

En spreder kan være montert i enden av utløpsrøret for anvendelse av apparatet i åpent vann.

Apparatet kan tilkoples et siderør av en hovedvannledning for behandling av vannet i siderøret før det tilbakeføres til hovedvannledningen.

Oppfinnelsen beskriver i et annet aspekt en fremgangsmåte for å drifte apparatet. Fremgangsmåten omfatter følgende trinn:

a) å sette innløpsplaten i posisjon og med full åpning på gasstilførselsrøret;

b) å sette apparatet i ønsket dybde;

c) å starte pumpen og øke effekten inntil trykkforskjellen mellom trykket i forkammeret og trykket i etterkammeret er mellom 0,6 Bar og 0,8 Bar;

d) å avlese trykkmåleren ved gasstilførselsrøret, å strupe gasstilførsel og/eller justere innløpsplaten utover eller innover inntil undertrykket ved gassmunningen er mellom 0,3 Bar og 0,5 Bar; og

e) eventuelt å justere pumpeeffekten hvis strupingen eller justeringen av innløpsplaten har hatt innvirkning på trykkforskjellen mellom trykket i forkammeret og trykket i etterkammeret.

Kort beskrivelse av tegningene

For å forbedre forståelsen av oppfinnelsen har vi laget figurer med eksempler på utførelsesformer. Samme referansetall refererer til samme del i forskjellige figurer.

Fig.1 viser en utførelse av gasskontrolleren med et hus;

Fig.2a-c viser en annen utførelse av blandingskammer og etterkammer i større detalj; og

Fig.3 viser gasskontrolleren satt inn på en hovedvannledning.

Detaljert beskrivelse

I denne teksten bruker vi uttrykkene oppstrøms og nedstrøms i henhold til vanlig strømningsretning av vannet. Vi beskriver her en gasskontroller for gassinnblandingskontroll i væske. Spesielt gassene oksygen og nitrogen innblandet i vann. Lengderetningen i teksten er parallell med senteraksen av de forskjellige kamrene og utløpsrøret. Trykket måles som relativt trykk, slik at 0 Bar er vanlig lufttrykk ved havnivå.

Gasskontrolleren 10, som vises i figur 1 omfatter et vanntilførselsrør 1 med diameter d og et mindre gasstilførselsrør 3 med diameter 1⁄4 d – 1⁄2 d, som begge er tilkoplet et blandingskammer 4. Foran (oppstrøms for) blandingskammeret befinner det seg et forkammer 2 som er en forlengelse av vanntilførselsrøret og hvor en trykkmåler 16 er montert. En trykkmåler 19 er også montert på gasstilførselsrøret. Blandingskammeret er også en forlengelse av vanntilførselsrøret 1 og omfatter en vakuumstruktur 5 og minst én gassmunning 6 tilkoplet gasstilførselsrøret 3. Formålet med vakuumstrukturen er å gi undertrykk og turbulens ved blanding av gass og vann og å regulere blandingsforholdet mellom gass og vann. Strømningsretningen i gasskontrolleren er angitt med de tykke horisontale pilene.

I én utførelsesform er turbulensstrukturen en innløpsplate 5 som går fra en side av røret mot midten av røret i en spiss vinkel β med vanntilførselsrørets lengdeakse slik at det dannes et undertrykk bak innløpsplaten 5 når vannet er i bevegelse. I nevnte utførelsesform er en gassmunning 6 tilkoplet gasstilførselsrøret og er plassert bak innløpsplaten, fortrinnsvis der midtlinjen av platen er festet til siden av røret. Når vannet er i bevegelse fremover, vil det nevnte undertrykket suge gass inn i blandingskammeret.

I andre utførelsesformer kan turbulensstrukturen være en stumpformet og hul, konisk eller pyramideformet struktur som er festet til sidene av røret symmetrisk rundt lengdeaksen til røret, hvor flatene i turbulensstrukturen har en spiss vinkel β med vanntilførselsrørets lengdeakse. En flerhet gassmunninger er fordelt rundt turbulensstrukturen, fortrinnsvis der hvor undertrykket er størst. Videre kan turbulensstrukturen være to eller flere separate plater som stikker ut fra siden av røret i en spiss vinkel β med vanntilførselsrørets lengdeakse. Hver plate har en gassmunning plassert på liknende måte som gassmunningen 6 bak den nevnte innløpsplaten 5. Vinkelen β er mellom 25 og 45 grader, mer foretrukket mellom 30 og 40 grader.

Videre omfatter gasskontrolleren et etterkammer 7 med et større tverrsnitt enn vanntilførselsrøret 1. Etterkammeret 7 er festet til nedstrømsenden av blandingskammeret 4 omtrent der innløpsplaten 5 slutter og har en lengde av samme størrelsesorden som en tredjedel av diameteren til vanntilførselsrøret. Det økte tverrsnittet i etterkammeret forårsaker et trykkfall. Luften og vannet gjennomgår en turbulent blanding under lavt trykk i etterkammeret. I etterkammeret er det montert en trykkmåler 17, fortrinnsvis nær utløpsrøret. Fortrinnsvis er tverrsnittet i etterkammeret 5-50 % større, mer foretrukket 15-25 % større.

Gasskontrolleren omfatter også et utløpsrør med en diameter på størrelse med vanntilførselsrøret som er festet til nedstrømsenden av etterkammeret. Etter blandingsprosessen i blandingskammeret og etterkammeret fortsetter vannet gjennom utløpsrøret for å slippes ut i vannmassene som skal forbedres. Fortrinnsvis har vanntilførselsrøret, blandingskammeret, etterkammeret og utløpsrøret felles lengdeakse.

For at gasskontrolleren skal fungere må det tilveiebringes et regulerbart vanntrykk på vanntilførselsrøret. I en fordelaktig utførelse av oppfinnelsen er det tilveiebrakt en in-line væskefylt pumpe 9 i et hus 15 som er festet i oppstrømsenden av vanntilførselsrøret.

Dette oppsettet gir en del overraskende effekter som vi tror har sammenheng med turbulent blanding av gass og vann under lavt trykk. Vi kan måle en vesentlig reduksjon i metningsnivået til nitrogen, og et metningsnivå for oksygen opp til 165 % ved bruk av luft. Det vil si at det totale gasstrykket i vannet ikke øker vesentlig.

For å forstå oppfinnelsen kan det være nyttig å vite hvordan den oppsto. I en tidligere variant av oppfinnelsen var ikke etterkammeret til stede, men ellers var oppsettet likt. Vanntilførselsrør og lufttilførselsrør var koplet sammen med et T-formet rør. Under tester kunne oppfinner konstatere vanlige verdier for oksygen og nitrogen, men plutselig hadde oppfinner vesentlig bedre målinger med opptil 165 % oksygenmetning og opp til halvering av nitrogenmetningen. Oppsettet ble sjekket og det viste seg at vanntilførselsrøret og utløpsrøret ikke var stappet ordentlig inn i T-røret. Siden de to rørene har en vesentlig tykkelse hadde det da oppstått et ‘etterkammer’ som forårsaket et trykkfall. Når de to rørene ble dyttet ordentlig på plass var den gunstige effekten borte.

Vi kan ikke forklare effekten i detalj eller påberope oss forståelse av observasjonene, men ved sterk turbulens oppstår store gradienter i temperatur og trykk på mikronivå og dette er parametere som påvirker gassenes oppløsningsevne i vann i stor grad. For oksygen og nitrogen gjelder det at oppløsningsevnen øker med synkende temperatur og øker med trykket. For oksygen er temperaturen viktigst og for nitrogen er trykket viktigst ved de aktuelle verdiene. Videre er det klart at en bobles størrelse er avhengig av overflatespenningen og gasstrykket i boblen. Hvis boblen dannes under lavere trykk enn det som forefinnes i omgivelsene vil boblen bli mindre når den slippes ut av gasskontrolleren og utsettes for vann under høyere trykk. Mindre bobler gir en større reaktiv overflate hvor gass kan innblandes i væske og omvendt. Mindre bobler bruker også lengre tid til overflaten. Derfor er det mulig å argumentere for at effekten oppstår på grunn av turbulent blanding under lavt trykk. Ytterligere undersøkelser av dette pågår.

Med oppsettet som beskrevet og hvor diameteren til lufttilførselsrøret er 75 mm og vanntilførselsrøret er 150 mm og innløpsplaten er en flat plate som går til midten av røret og har en rettlinjet endeflate og hvor vinkelen β er 35 grader, oppnår vi den ønskede effekt når pumpen kjøres slik at det kan måles et undertrykk ved gassmunningen på 0,3-0,5 Bar og en trykkforskjell mellom etterkammeret og forkammeret på 0,6 – 0,8 Bar. For at en slik justering av parameterne skal kunne gjøres på en enkel måte er det en fordel hvis pumpen er regulerbar, gasstilførselen har en diameter på 1⁄2 d som kan strupes og at innløpsplaten kan justeres ut og inn.

I det følgende vil vi beskrive en fremgangsmåte for å drifte gasskontrolleren i et vannlegeme. Fremgangsmåten omfatter følgende trinn:

a) sette innløpsplaten i antatt optimal posisjon og full åpning på gasstilførsel,

b) sette gasskontrolleren i ønsket dybde,

c) starte pumpen og øke effekten inntil trykkforskjellen mellom måleren 16 i forkammeret og måleren 17 i etterkammeret er innenfor en øvre og nedre terskelverdi,

d) hvis vakuumet som avleses på måleren 19 ved gasstilførselsrøret er innenfor en øvre og nedre terskelverdi, strupe gasstilførsel og/eller justere vanninnløpsplaten utover eller innover inntil ønsket vakuum oppstår, og

e) eventuelt justere pumpeeffekten hvis strupingen eller justeringen av vanninnløpsplaten har hatt innvirkning på trykkforskjellen mellom forkammer og etterkammer.

I en foretrukket utførelse er innløpsplaten regulerbar slik at den kan skyves ut og inn for dermed å justere blandingsforholdet mellom gass og vann og undertrykket bak vakuumstrukturen 5 eller innløpsplaten 5. Videre kan de to sidene og endekanten av innløpsplaten være utformet på forskjellige måter. Antakelig finnes det en optimal utforming. Videre kan gassmunningen være utformet på forskjellige måter. I en foretrukket utførelse er munningen bredere i en retning vinkelrett på røret slik at luften fordeles bedre langs bredden av innløpsplaten. For eksempel kan munningen være rektangulær slik som vist i figur 2b.

Pumpen i fig.1 er anbrakt i et sylindrisk pumpehus og det er et ringrom mellom pumpehuset og pumpen som er fylt med vann. Vannet kommer inn i ringrommet gjennom et gitter eller filter som holder uønskede objekter borte fra pumpen. Pumpen har en motor koplet til én eller flere rotasjonsenheter via en aksel (ikke vist). Rotasjonsenhetene drar vannet gjennom gitteret og inn i inntaket og presser vannet inn i vanninnløpsrøret. Pumpen er sentrert i pumpehuset ved hjelp av sentreringsfester 13. I en fordelaktig utførelse omslutter huset også utløpsrøret som et beskyttende skall. Ringrommet mellom utløpsrøret og huset må være tett. Da vil ringrommet mellom pumpen og pumpehuset fungere som et reservoar av renset vann som går inn i pumpen.

Med fordel kan en spreder 18 settes i munningen av utløpsrøret ved bruk i åpne merder eller åpent vann. Vannet som kommer ut av utløpsrøret er i mange tilfeller overmettet av oksygen og det er en fordel å spre vannet slik at overmetningen tynnes ut og fordeles i vannmassene. Hvis gasskontrolleren settes på et rør så er dette selvfølgelig ikke aktuelt.

I en fordelaktig utførelse er pumpemotoren en motor som er fylt med f.eks. en 50/50 glyserin og vann som er godkjent av mattilsynet for bruk i merder. Dette gir en optimal beskyttelse mot trykkforskjellene som kan oppstå ved nedsenkning samtidig som faren for forgiftninger ved lekkasjer er borte.

Når gasskontrolleren plasseres i et vannlegeme, f.eks. en merd, kan det være fordelaktig å ha den på forskjellige dyp. Med gasskontrolleren anbrakt dypere enn lagom 15 meter blir trykket for høyt og reduksjon av nitrogen finner ikke sted ved bruk av luft. Tester har vist at fra 2 til 10 meters dybde oppstår alle de positive effekter hvis innstillingene er optimale. For større dybder over 15 meter kan samme effekt oppnås ved å benytte innblanding av ren oksygen i luften eller ren oksygen.

Gasskontrolleren kan anvendes til en vannforsyning til oppdrettskar for eksempel et smoltanlegg, hvor vannet tilføres gjennom rør. I denne anvendelsen tas fortrinnsvis en delstrøm fra en hovedvannledning 20 ut til et siderør 21, som vist i figur 3, hvor en gasskontroller ifølge oppfinnelsen behandler vannet i siderøret og slipper det ut i hovedvannledningen igjen. Andelen som behandles er fortrinnsvis 2-10 % av vannet. På den måten blandes vannet med høyt oksygeneringsnivå med det ubehandlede vannet mens det enda er en stund til vannet når fram til oppdrettsfisken.

Deleliste

1 Vanntilførselsrør

2 Forkammer

3 Gasstilførselsrør

4 Blandingskammer

5 Vakuumstruktur/Innløpsplate 6 Gassmunning

7 Etterkammer

8 Utløpsrør

9 Pumpe

10 Gasskontroller

11 Tetning

12 Filter

13 feste og sentrerings-enheter 14 Elektrisk kabel

15 Hus

16 Trykkmåler forkammer 17 Trykkmåler etterkammer 18 Spreder

19 Trykkmåler gasstilførsel 20. Hovedvannledning

21. Siderør

Claims (12)

Patentkrav

1. Apparat for forbedring av vannkvalitet, hvor apparatet omfatter:

et vanntilførselsrør (1) med diameter d omfattende et forkammer (2) med en trykkmåler (16);

et strupbart gasstilførselsrør (3) med en diameter mellom 1⁄4 d og 1⁄2 d og forsynt en trykkmåler (19);

et blandingskammer (4), med en diameter d, som er en forlengelse av vanntilførselsrøret (1) og omfatter:

en vakuumstruktur (5) som danner et undertrykk bak vakuumstrukturen (5) når vannet er i bevegelse gjennom blandingskammeret (4);

en gassmunning (6) bak vakuumstrukturen (5) hvor gassen suges inn i vannstrømmen av det nevnte undertrykket;

et etterkammer (7) forsynt med en trykkmåler (17), og etterkammeret (7) er festet til nedstrømsenden av blandingskammeret (4);

et utløpsrør (8) med diameter d, og utløpsrøret (8) er festet til nedstrømsenden av etterkammeret (7); og

en pumpe (9) forbundet til oppstrømsenden av vanntilførselsrøret (1) for å levere en regulerbar vannstrøm med riktig trykk til forkammeret (2),

k a r a k t e r i s e r t v e d at etterkammeret (7) har et større tverrsnitt enn vanntilførselsrøret (1) og etterkammeret (7) har et større tverrsnitt enn utløpsrøret (8) for å danne et lavere trykk, hvor etterkammeret (7) strekker seg en distanse av størrelsesorden 1/3 d i lengderetningen.

2. Apparatet ifølge krav 1, hvor vakuumstrukturen (5) er en innløpsplate (5) som går fra en side av vanntilførselsrøret (1) mot midten av vanntilførselsrøret (1) i en spiss vinkel β med vanntilførselsrørets (1) lengdeakse slik at det dannes et undertrykk bak innløpsplaten (5) når vannet er i bevegelse.

3. Apparatet ifølge krav 2, hvor innløpsplatens (5) vinkel β med vanntilførselsrørets (1) lengdeakse er mellom 25 og 45 grader.

4. Apparatet ifølge krav 2, karakterisert ved at innløpsplaten (5) er regulerbar i lengderetningen slik at innløpsplaten (5) kan skyves ut og inn.

5. Apparatet ifølge krav 2, karakterisert ved at gassmunningen (6) er bredere i retning vinkelrett på vanntilførselsrøret (1) slik at luften fordeles bedre langs bredden av innløpsplaten (5).

6. Apparatet ifølge krav 1, hvor tverrsnittet i etterkammeret (7) er 5 % - 50 % større enn tverrsnittet i vanntilførselsrøret (1).

7. Apparatet ifølge krav 1, hvor et sylindrisk vanntett hus (15) omhyller pumpen (9), vanntilførselsrøret (1), forkammeret (2), blandingskammeret (4), etterkammeret (7) og utløpsrøret (8), hvor en tetning (11) er tilveiebrakt mellom utløpsrøret (8) og huset (15), og et innløp med et filter (12) er tilveiebrakt oppstrøms for pumpen (9).

8. Apparatet ifølge krav 1, karakterisert ved at pumpen (9) er en væskefylt nedsenkbar pumpe.

9. Apparatet ifølge krav 8, karakterisert ved at væsken i pumpen (9) er en 50 / 50 % blanding av glyserin og vann.

10. Apparatet ifølge krav 1, karakterisert ved at en spreder (18) er montert i enden av utløpsrøret (8) for anvendelse av apparatet i åpent vann.

11. Apparatet ifølge krav 1, karakterisert ved at apparatet tilkoples et siderør (21) av en hovedvannledning (20) for behandling av vannet i siderøret (21) før det tilbakeføres til hovedvannledningen (20).

12. Fremgangsmåte for å drifte apparatet ifølge krav 1 og 2, omfattende følgende trinn:

a) å sette innløpsplaten (5) i posisjon og med full åpning på gasstilførselsrøret (3); b) å sette apparatet i ønsket dybde;

c) å starte pumpen (9) og øke effekten inntil trykkforskjellen mellom trykket i forkammeret (2) og trykket i etterkammeret (7) er mellom 0,6 Bar og 0,8 Bar; d) å avlese trykkmåleren (19) ved gasstilførselsrøret (3), å strupe gasstilførsel og/eller justere innløpsplaten (5) utover eller innover inntil undertrykket ved gassmunningen (6) er mellom 0,3 Bar og 0,5 Bar; og

e) eventuelt å justere pumpeeffekten hvis strupingen eller justeringen av innløpsplaten (5) har hatt innvirkning på trykkforskjellen mellom trykket i forkammeret (2) og trykket i etterkammeret (7).