NO344116B1 - Festesystem for å feste et tauverk til et flytelegeme - Google Patents

Description

FESTESYSTEM FOR Å FESTE ET TAUVERK TIL ET FLYTELEGEME

Oppfinnelsen vedrører et festesystem for å feste et tauverk til et flytelegeme. Mer spesifikt vedrører oppfinnelsen et festesystem omfattende et kroklegeme, en krokholder og en lås, hvor festesystemet er innrettet for bruk på et flytelegeme tilhørende en merd i et oppdrettsanlegg.

Bakgrunn for oppfinnelsen, kjent teknikk og ulempene med kjent teknikk

Til oppdrett av fisk kan det anvendes flytende merder. En såkalt åpen merd omfatter blant annet et flytelegeme som omkranser en innhegning for fisken. Innhegningen kan omfatte ei not. Nota er lukket i bunnen. Vannet strømmer fritt gjennom nota. Nota kan være en notpose.

Nota festes typisk til flytelegemet ved bruk av et tauverk. Med tauverk kan det forstås et tau, en lastestopp eller liknende. Lastestroppen kan være en rundsling, det vil si en endeløs lastestropp. Innfestingen av nota til flytelegemet gjøres typisk på mellom 18 og 60 steder langs flytelegemet. Tauet omfatter et første endeparti som er fastgjort i nota og et andre endeparti som bindes fast i flytelegemet, gjerne helt nederst på en rekkverksstolpe. Tauet kan bindes rundt rekkverksstolpen, og vekten av nota bæres av tauet.

Alternativt kan nota festes til flytelegemet ved bruk av en løkke fastgjort på nota, hvor løkken er innrettet til å henges på en krok eller lignende på flytelegemet. Kroken er typisk fastgjort til rekkverksstolpen, og kroken er typisk åpen. Det er også kjent at rekkverksstolpene kan omfatte en krok innrettet til å bære et hoppenett. Hoppenettet har typisk en høyde på mellom 1 og 1,2 meter, og strekker seg typisk fra oppdriftslegemet og til toppen av rekkverksstolpen. Kroken være av stål eller plast. Et kjent problem ved bruk av en åpen krok, er at ei not som er løftet opp, eksempelvis for å tørke på rekkverket eller for å trenge sammen fisk, kan hekte seg fast i kroken og rives opp når nota senkes. En rift i nota kan medføre at fisk kan rømme ut av innhengningen.

Å feste nota til flytelegemet med et tau eller en løkke er enkelt, men har den ulempen at det kan være vanskelig å gi tauet en korrekt stramming og sikker fastgjøring. Tauet må gjerne strammes manuelt, og det er derfor stor sannsynlighet for ulik stramming. Not eller tau som er festet til en krok, kan falle av kroken når merden beveger seg. Det er også kjent at en not kan krympe ved vasking slik at nota får en mindre diameter. Det kan derfor være nødvendig å justere lengden på tauverket, eller å bytte tauverket etter vasking.

Å feste nota til flytelegemet er dessuten tidkrevende, og det er av sikkerhetsmessige hensyn ønskelig at innfestingen skjer på kortest mulig tid. Norsk standard (NS9915) angir krav til innfesting av nota til flytelegemet.

Patentskrift WO 8503411 A1 beskriver et festesystem for å fastgjøre en not til et flytelegeme i en merd. Festesystemet omfatter blant annet et tauverk, et flytelegeme, en krok som i holdes fast i flytelegemet via en krokholder der kroklegemet omfatter kroken og en langstrakt stamme. Den langstrakte stammen til kroklegemet er ført inn i krokholderen og kan justeres inn og ut etter behov. Midler i form av en tapp eller en bolt er gitt for å låse kroklegemet i ønsket posisjon i krokholderen.

Patentskrift WO 2014/011058 A1 beskriver et deksel for å skjerme en krok tilhørende en rekkverksstøtte på en merd, hvor dekselet er innrettet til å hindre at elementer utilsiktet blir hektet av eller på kroken.

Patentskrift NO20160359 A1 viser en kobling for fastgjøring av en innhegning til et oppdriftsmiddel i en merd, hvor et festeøye er fastgjort til innhegningen og en stropp forbinder festeøyet til oppdriftslegemet.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk, eller i det minste å skaffe til veie et nyttig alternativ til kjent teknikk.

Formålet oppnås ved trekkene som er angitt i nedenstående beskrivelse og i de etterfølgende patentkravene.

Generell beskrivelse av oppfinnelsen

Oppfinnelsen er definert av de selvstendige patentkravene. De uselvstendige kravene definerer fordelaktige utførelser av oppfinnelsen.

I første aspekt vedrører oppfinnelsen et festesystem for å feste et tauverk til et flytelegeme, hvor festesystemet omfatter en krok og en krokholder innrettet for fastgjøring til flytelegemet. Et kroklegeme omfatter kroken og en langstrakt stamme. Krokholderen er forsynt med en føring for kroklegemets stamme. Kroken og krokholderen tildanner mellom hverandre en lukkbar passasje. Den langstrakte stammen er innrettet til å forskyves langs føringen slik at kroklegemet kan posisjoneres i en åpen stilling eller i en lukket stilling, hvor tauverket i den lukkede stillingen er forhindret fra å passere passasjen. Festesystemet omfatter videre en låseanordning for kroklegemet.

Med tauverk kan det i denne sammenheng forstås et tau, ei not, en løkke, en lastestropp, en rundsling, en sjakkel, en ring eller et langstrakt legeme innrettet til å feste eller koble sammen to eller flere legemer, eksempelvis en not og et flytelegeme. Tauverket kan være del av ei not. Tauverket kan være et fibertau. Tauverket kan være et ståltau. Tauverket kan være en kjetting. Tauverket kan omfatte flere materialer.

Krokholderen kan være en rekkverksstolpe. Rekkverksstolpen kan være fastgjort til eller løsgjørbart fastgjort til flytelegemet. Krokholderen kan være en krage eller en hylse innrettet til å motta et parti av et langstrakt legeme, eksempelvis en mast. Krokholderen kan omfatte en framside og en bakside, hvor framsiden er den siden av krokholderen som vender mot nota. Baksiden er den siden av krokholderen som vender vekk fra nota. Krokholderen kan være rørformet. Krokholderen kan være mangekantet. Krokholderen kan være kompakt.

Effekten av festesystemet som beskrives heri, er at det er mulig å feste eller fjerne et tauverk eller ei not til et flytelegeme på en enkel, sikker, rask og repeterbar måte. Festesystemet gir god sikkerhet for operatørene ved at en sammenkobling av nota til flytelegemet eller en frakopling av nota fra flytelegemet kan gjøres raskere og sikrere og med mindre fysisk belastning sammenliknet med dagens festemetoder.

Videre er festesystemet spesielt fordelaktig ved bruk av rundslings. Etter vasking av nota, kan eksempelvis en kort rundsling lett erstattes med en lengre rundsling. Det er også mulig å tvinne eller legge en lang rundsling rundt et parti av rekkverksstolpen for derigjennom å redusere lengden på rundslingen, og låse rundslingen i kroken. Alternativt kan rundslingen legges dobbelt mellom nota og kroken når nota er ny, og legges i en enkel løkke når den er krympet.

Kroklegemet og krokholderen som beskrives heri kan være tildannet av et metall, plast eller et plastbelagt metall. Metallet kan være stål. Plasten kan være polyetylen (PE). Stål og polyetylen er de mest vanlige materialene for å tildanne koblingsbraketter som brukes til å binde sammen flytelegemer, eksempelvis HDPE-rør. Ved at kroklegemet og krokholderen tildannes i et materiale som allerede er kjent brukt på en oppdrettsmerd, kan kroklegemet og krokholderen etter endt bruk resirkuleres sammen med andre komponenter tilhørende oppdrettsmerden.

Kroklegemet kan omfatte oppdrift. Derigjennom kan et kroklegeme som faller i vannet flyte slik at det kan plukkes opp. Oppdriften kan eksempelvis tilveiebringes ved å forsyne krokelementet med et indre hult parti.

Ved fastgjøring av tauverket festes kroken til krokholderen i en åpen stilling slik at det er mulig å henge eller tre tauverket på kroken. Når tauverket henger på kroken, kan kroken forskyves fra den åpne stillingen og til den lukkede stillingen. Når kroken er i den lukkede stillingen kan et parti av krokenden ligge an mot krokholderen slik at tauverket ikke kan trekkes av kroken mellom kroken og krokholderen. Nevnte parti av krokenden kan være i kontakt med krokholderen, eller det kan være en avstand mellom kroken og krokholderen som er mindre enn tauverkets diameter.

I den lukkede stillingen kan kroken ligge inntil krokholderen slik at nota ikke utilsiktet kan hekte seg fast i kroken. Kroken kan låses i den lukkede stillingen ved å aktivere låseanordningen.

Den langstrakte stammen kan være én-armet og innrettet for posisjonering i en innvendig føring i krokholderen.

En innvendig føring som heri beskrives har i en fordelaktig utførelse et tverrsnitt som korresponderer med den én-armede stammens tverrsnitt. Den innvendige føringen kan begrense kroklegemets bevegelsesfrihet, slik at kroklegemet kun kan forskyves langs den innvendige føringen. Derigjennom kan kroken gis en klart definert posisjon i den åpne og den lukkede stillingen. Den innvendige føringen kan være en gjennomgående utsparing i krokholderen. Hvis krokholderen er rørformet, kan føringen omfatte to utsparinger i en rørvegg, henholdsvis på framsiden og baksiden av krokholderen.

Den langstrakte stammen kan være mangekantet. En mangekantet stamme anordnet i en korresponderende flerkantet utsparing kan forhindre en rotasjon av kroklegemet. Den langstrakte stammen kan være sirkulær. En sirkulær stamme kan gi kroklegemet mulighet til en aksiell dreining i utsparingen.

Den langstrakte stammen kan være to-armet og innrettet til å ligge an mot en utvendig føring på krokholderen. En utvendig føring som heri beskrives, gjør det mulig å anordne kroklegemet til utsiden av krokholderen og derigjennom unngå behov for en utsparing. En to-armet stamme har videre den fordel at kroklegemet kan dreies i et horisontalplan dersom kroken er anordnet til en krokholder med et sirkulært tverrsnitt.

Den to-armede stammen kan være innrettet for å gå i inngrep med en krokholder med sirkulært tverrsnitt. Den to-armede stammen kan være innrettet for å gå i inngrep med en krokholder med et urundt tverrsnitt. Den to-armede stammen kan omfatte minst én vulst innrettet til å holde kroklegemet løselig fastgjort til krokholderen for derigjennom å forenkle en montering av kroklegemet til krokholderen.

Krokholderen kan omfatte en stopper innrettet til å begrense en vertikal bevegelse av den to-armede stammen langs krokholderen.

Effekten av stopperen er å holde kroklegemet i en fast vertikal posisjon og hindre krokholderen i vippe om en kontaktflate mellom kroklegemet og flytelegemet slik at det tildannes en utilsiktet åpning mellom kroken og krokholderen. Stopperen kan eksempelvis være en bolt posisjonert i en utsparing i krokholderen.

Låseanordningen kan omfatte et låselegeme anordnet til den langstrakte stammen, hvor låselegemet er innrettet til å ligge an mot krokholderen når kroklegemet er forskjøvet til den lukkede stillingen.

Effekten av låseanordningen som beskrives heri, er å fastholde kroken i den lukkede stillingen når kroken belastes. Låselegemet kan eksempelvis være en bolt. Bolten kan være anordnet i en utsparing i stammen. Bolten kan være forsynt med en mutter. Bolten kan omfatte en låsering. Bolten kan omfatte et eksentrisk parti, hvor det eksentrisk utformede partiet er innrettet til å trekke kroken ytterligere mot krokholderen når bolten dreies.

Låselegemet kan være innrettet til å gå i et utvendig inngrep med krokholderen, nærmere bestemt på en overflate på baksiden av krokholderen. En utvendig posisjonering av låselegemet som heri beskrives gir en enkel konstruksjon idet låselegemet kun posisjoneres i ett element, nærmere bestemt kroklegemets stamme.

Låselegemet kan være innrettet til å posisjoneres i en utsparing i krokholderen, hvor utsparingen korresponderer med en utsparing i stammen.

Låselegeme kan være innrettet til å posisjoneres mellom krokholderen og et mothold i et endeparti tilhørende stammen.

Kroklegemet kan omfatter en sikring anordnet til den langstrakte stammen, hvor sikringen er posisjonert mellom låseanordningen og et endeparti av den langstrakte stammen.

Sikringen er innrettet til å hindre kroken i å falle i vannet når kroken er i den åpne stillingen og kroken er belastet.

Sikringen kan være en sikringsbolt. Anordnet på en krok med en én-armet stamme, kan sikringsbolten omfatte et parti innrettet til å rage ut på minst én side av den én-armede stammen. Det ut-ragende partiet kan være innrettet til å ligge an mot krokholderen og derigjennom påføre en kraft mot krokholderen når kroken belastes. Anordnet på en krok med en to-armet stamme, kan et mellomliggende parti av sikringsbolten strekke seg mellom de to armene. Det mellomliggende partiet kan være innrettet til å ligge an mot krokholderen og derigjennom påføre en kraft mot krokholderen når kroken belastes.

Kroklegemet kan omfatte et hold for en momentarm innrettet til å forskyve kroklegemet fra den åpne stillingen og til den lukkede stillingen.

Når tauverket festes til kroken, belastes kroken med en nedadrettet kraft, gjerne på flere hundre kilo. Å forskyve kroklegemet fra den åpne stillingen og til den lukkede stilingen når kroken er belastet, kan i praksis være umulig uten bruk av et hjelpemiddel. Ved å forskyve kroklegemet ved hjelp av en momentarm, kan en operatør bruke momentarmen til å tilveiebringe nødvendig kraft til å forskyve kroklegemet slik at kroken forflyttes fra den åpne stillingen til den lukkede stillingen når kroken er belastet.

Holdet kan være en utsparing i kroklegemets stamme. Holdet kan være en bolt, eksempelvis nevnte sikringsbolt.

Momentarmen kan være langstrakt og et første endeparti kan være formet som formet som et holdeparti. Et andre, motsatt endeparti kan være utformet som et håndtak. Håndtaket er innrettet til å påføres en kraft fra en operatør, eksempelvis en skyvekraft fra en arm, slik at momentarmen dreier om et midtparti. Midtpartiet kan være utformet som et anleggsparti. Midtpartiet kan omfatte en omdreiningsakse.

Omdreidingsaksen kan eksempelvis tildannes ved at midtpartiet omfatter en aksling innrettet for løsgjørbar fastgjøring til en korresponderende utsparing eller hylse i en støtte for krokholderen. I en alternativ utførelse kan anleggspartiet rulle langs en flate tildannet mellom anleggspartiet og krokholderen.

Holdet kan utgjøres av sikringen.

Effekten av å bruke sikringen, for eksempel en sikringsbolt, som hold for momentarmen, er at det kroklegemet ikke behøver et separat hold for momentarmen.

Momentarmens holdeparti kan omfatte en utsparing innrettet for løsgjørbar fastgjøring til sikringsbolten for derigjennom å gi en sikrere betjening av momentarmen. Utsparingen kan være en slisse eller et hull. Derigjennom kan kroken forflyttes uten fare for at momentarmen sklir av holdet. Dette er spesielt viktig da låsebolten må posisjoneres samtidig med at kroklegemets korrekte posisjon opprettholdes av momentarmen.

I et andre aspekt vedrører festesystemet et kroklegeme ifølge oppfinnelsen.

Kroklegemet som beskrives heri er i et første utførelsesalternativ innrettet for posisjonering i en utsparing i en krokholder. Kroken som beskrives heri er i et andre utførelsesalternativ innrettet for posisjonering utenpå en krokholder. Krokholderen kan eksempelvis være en rekkverksstolpe eller en mast fastgjort til et flytelegeme tilhørende en merd. Merden kan være del av et oppdrettsanlegg.

I et tredje aspekt vedrører oppfinnelsen en framgangsmåte for forskyvning av et kroklegeme i henhold til oppfinnelsen, fra en åpen stilling til en lukket stilling, hvor framgangsmåten omfatter trinnene å:

a) posisjonere et kroklegeme til en krokholder;

b) anordne en momentarm til å være i inngrep med et hold tilhørende kroklegemet;

c) påføre momentarmen en kraft slik at kroklegemet forskyves fra den åpne stillingen og til den lukkede stillingen;

d) anordne et låselegeme til kroklegemet for å fastholde kroklegemet i den lukkede stilingen; og

e) fjerne momentarmen.

Fremgangsmåten kan ytterligere omfatte trinnet å forsyne kroklegemet med en sikring før trinn b).

Oppfinnelsen vedrører ytterligere en framgangsmåte for forskyvning av et kroklegeme i henhold til oppfinnelsen, fra en lukket stilling til en åpen stilling, hvor framgangsmåten omfatter trinnene å:

f) anordne en momentarm til å være i inngrep med et hold tilhørende et kroklegeme;

g) påføre momentarmen en kraft slik at kroklegemet forskyves slik at låselegemet kan frigjøres fra krokholderen;

h) fjerne låselegemet; og

i) fjerne momentarmen.

I det etterfølgende beskrives eksempler på foretrukne utførelsesformer som er anskueliggjort på medfølgende tegninger, hvor:

Fig.1 viser i perspektiv et festesystem i henhold til oppfinnelsen;

Fig.2 viser et sideriss av figur 1, hvor en krok er i en åpen stilling;

Fig.3 viser det samme som figur 2, men hvor kroken er i en lukket stilling;

Fig.4 viser i perspektiv og i større målestokk en alternativ utførelse av et én-armet krok-legeme;

Fig.5 viser et sideriss av figur 4;

Fig.6 viser det samme som figur 3, men hvor kroklegemet er to-armet;

Fig.7 - 10 viser i større målestokk et toppriss av henholdsvis et én-armet kroklegeme og et to-armet kroklegeme i en åpen og en lukket stilling og med en flerhet alternative sikringer; og

Fig.11 viser i større målestokk et utsnitt av momentarmen og krokholderen.

I det etterfølgende beskrives et én-armet kroklegeme 10a og et to-armet kroklegeme 10b. Der forskjellene i utførelse mellom det en-armede kroklegemet 10a og det to-armet kroklegeme 10b ikke har betydning for funksjonen, kan det bli brukt fellesbegrepet kroklegeme 10 om de nevnte kroklegemene 10a, 10b. Tilsvarende kan begrepet stamme 120 bli brukt som fellesbetegnelse for en én-armet stamme 120a og en to-armet stamme 120b der for skjellene mellom den én-armede stammen 120a og den to-armede stammen 120b ikke har betydning for funksjonen.

Figur 1 viser en krokholder 30 fastgjort til to flytelegemer 20 via et klammer 21. Krokholderen 30 er på figuren vist som en rørformet rekkverksstøtte, og er forsynt med en gjennomgående utsparing 31a innrettet til å være en føring for et én-armet kroklegeme 10, 10a.

Det én-armede kroklegemet 10a omfatter en krok 110 og en langstrakt stamme 120. Den langstrakte stammens 120 tverrsnitt korresponderer med tverrsnittet i den gjennomgående utsparingen 31a. Figurene 4 og 5 viser det én-armede kroklegemet 10a i én utførelsesform. Det én-armede kroklegemet 10a kan posisjoners i utsparingen 31a i en åpen stilling A, som vist på figur 2 eller i en lukket stilling B, som vist på figur 3. Det én-armede kroklegemet 10a kan forskyves mellom den åpne stillingen A og den lukkede stillingen B ved hjelp av en momentarm 50.

Mellom kroken 110 og krokholderen 30 tildannes det en lukkbar passasje X. Når kroklegemet 10, 10a, er i den åpne stillingen A, er den lukkbare passasjen X åpen slik at et tauverk 99 kan tres ned på kroken 110 eller trekkes eller løftes av kroken 110. Når kroklegemet 10, 10a er i den lukkede stillingen B, er den lukkbare passasjen X lukket slik at tauverket 99 ikke kan trekkes ut av den lukkbare passasjen X.

Momentarmen 50 omfatter et første endeparti 51 anordnet til et hold 112 på det énarmede kroklegemet 10a, vist som en sikring 41, nærmere bestemt en sikringsbolt. Momentarmen 50 er i et andre, motsatt endeparti forsynt med et håndtak 52. Momentarmen 50 er videre forsynt med en momentbolt 53 posisjonert i en utsparing 36 i en forsterkning 34 tilhørende rekkverkstøtten 30. Når håndtaket 52 skyves i en retning A eller B vil momentarmen 50 dreie om senteraksen til momentbolten 53. Et forstørret utsnitt av momentarmen 50 og krokholderen 30 er vist i figur 11.

Figur 2 og 3 viser et sideriss av festesystemet 1, hvor figur 2 viser kroken 110 i den åpne stillingen A og figur 3 viser kroken 110 i den lukkede stillingen B. Før tauverket 99 anordnes til kroken 110, anordnes det en sikring 41 til kroklegemet 10, 10a. Sikringen 41 er på figurene vist som en sikringsbolt. Sikringen 41 hindrer kroklegemet 10, 10a i å bli trukket ut av krokholderen 30 når tauverket 99 belaster kroken 110 i den åpne stillingen A.

Når tauverket 99 er anordnet til kroken 110 som vist i figur 2, lukkes kroken 110 ved å bevege momentarmen 50 i retningen A. Når kroken 110 er lukket og kroklegemet 10, 10a er posisjonert i den lukkede stillingen B, som vist i figur 3, aktiveres en lås 4 omfattende et låselegeme 40, tydeligere vist i figurene 8 og 10. Låselegemet er på figurene vist som en låsebolt. Låselegemet 40 posisjoneres i kroklegemet 10, 10a, 10b (se figur 3 og 6). Når låselegemet 40 er posisjonert, kan momentarmen 50 fjernes, som vist på figur 3. Vekten av tauverket 99 vil da påføre kroken 110 en nedadrettet kraft og trekke et endeparti 150 tilhørende kroklegemet 10, 10a, 10b mot kroholderen 20, slik at låselegemet 40 blir liggende støttende an mot krokholderen 30.

For en kontrollert åpning av kroken 110, posisjoneres momentarmen 50 som vist på figur 3. Momentarmen 50 beveges i retningen A slik at låselegemet 40 ikke er i kontakt med krokholderen 30 og deretter kan låselegemet 40 fjernes. Når låselegemet 40 er fjernet, beveges momentarmen 50 i retningen B inntil sikringen 41 ligger støttende an mot krokholderen 30.

Figur 4 og 5 viser det én-armede kroklegemet 10, 10a i henholdsvis perspektiv og fra siden. Stammen 120, 120a er forsynt med en første utsparing 121 og en andre utsparing 122. Den første utsparingen 121 er innrettet til å huse sikringen 41, vist som en sikringsbolt i figurene 1 - 3 og 6 - 10. Den andre utsparingen 122 er innrettet til å huse låselegemet 40, vist som en låsebolt i figurene 3, 6, 8 og 10. Det én-armede kroklegemet 10a er vist med et hold 112 i form av en utsparing 112a. Utsparingen 112a er innrettet til å være hold 112 for momentarmen 50 vist i figurene 1-3 og 6.

Figur 6 viser festsystemet 1 forsynt med en alternativ utførelse av kroklegemet 10, 10b, nærmere bestemt et to-armet kroklegeme 10, 10b omfattende to lange stammer 120b (vist ovenfra i figurene 9 og 10). De to langstrakte stammene 120b er anordnet på utsiden av krokholderen 30 og ligger an mot en utvendig føring 31b på krokholderen 30. En stopper 35 er innrettet til å hindre det to-armede kroklegemet 10, 10b i å bevege seg vertikalt langs krokholderen 30. Stopperen er på figurene 6 og 9 vist som en bolt posisjonert i en gjennomgående utsparing i krokholderen 30.

Videre vises en alternativ utførelse av momentarmen, 50, 50b, hvor det mellom momentarmen 50b og krokholderen 30 tildannes en anleggsflate som momentarmen 50 ruller på når momentarmen 50 forflytter det to-armede kroklegemet 10, 10b mellom den åpne stillingen A og den lukkede stillingen B. Momentarmen 50b er på figuren vist med en krage 58 innrettet til å hindre momentarmen 50b i å gli sideveis på krokholderen 30.

Figurene 7 – 10 viser det én-armede kroklegemet 10, 10a og det to-armede kroklegemet 10, 10b sett ovenfra i henholdsvis den åpne posisjonen A og den lukkede posisjonen B. Kroklegemene 10, 10a, 10b er anordnet til en rørformet krokholder 30.

Figur 7 viser det enarmede kroklegemet 10, 10a posisjonert i den åpne stilingen A. Sikringen 41 er vist som en bolt, og fungerer som et hold 112, 112b for momentarmen 50 vist i figurene 1-3 og 6.

Figur 8 viser det enarmede kroklegemet 10, 10a i den lukkede stillingen B. Sikringen 41 er vist som en bolt med to hold 112, 112c anordnet på hver sin side av stammen 120a. Et låselegeme 40, vist som en bolt, er anordnet i kroklegemet 10, 10a.

Figur 9 viser det to-armede kroklegemet 10, 10b i den åpne stillingen A. Det to-armede kroklegemet 10, 10b posisjoneres til en føring 32b på krokholderens 30 ytterside. Det toarmede kroklegemet 10, 10b er vist med en vulst 13 innrettet til å holde det to-armet kroklegemet 10, 10b løsgjørbart fastgjort til krokholderen 30 når det det to-armet kroklegemet 10, 10b er ubelastet, og inntil sikringen 41 er posisjonert i det to-armet kroklegemet 10, 10b. Sikringen 41 er på figuren vist som en gjennomgående bolt med dobbel støtte, og fungerer som et hold 112, 112d.

Figur 10 viser det to-armede kroklegemet 10b i den lukkede stillingen B. Sikringen 41 er på figuren vist som to bolter med en enkel opplagring hvor et utragende parti av bolten fungerer som et hold 112, 112e. Et låselegeme 40, vist som en bolt, er anordnet i kroklegemet 10, 10a. En stopper 35 vist som en bolt, er posisjonert i en gjennomgående utsparing i krokholderen 30.

Figur 11 viser momentarmen 50 forsynt med en momentbolt 53 i en aksiell avstand fra utsparingen 36 innrettet til å motta momentbolten 53. Videre vises utsparingen 31a innrettet for å motta det én-armede kroklegemet 10a.

Det bør bemerkes at alle de ovennevnte utførelsesformene illustrerer oppfinnelsen, men begrenser den ikke, og fagpersoner på området vil kunne utforme mange alternative utførelsesformer uten å avvike fra omfanget av de vedlagte kravene. I kravene skal referansenumre i parentes ikke sees som begrensende.

Bruken av verbet "å omfatte" og dets ulike former ekskluderer ikke tilstedeværelsen av elementer eller trinn som ikke er nevnt i kravene. De ubestemte artiklene "en", "ei" eller "et" foran et element ekskluderer ikke tilstedeværelsen av flere slike elementer.

Det faktumet at enkelte trekk er anført i innbyrdes forskjellige avhengige krav, indikerer ikke at en kombinasjon av disse trekkene ikke med fordel kan brukes.

Claims (11)

P a t e n t k r a v

1. Festesystem (1) for å feste et tauverk (99) til et flytelegeme (20), hvor festesystemet (1) omfatter:

- et kroklegeme (10, 10a, 10b) med en krok (110) og en langstrakt stamme (120a, 120b);

- en krokholder (30) innrettet for fastgjøring til flytelegemet (20), hvor krokholderen (30) er forsynt med en føring (31a, 31b) for stammen (120a, 120b); og - en låseanordning (4) for kroklegemet (10, 10a, 10b),

k a r a k t e r i s e r t v e d at:

- kroken (110) og krokholderen (30) tildanner mellom hverandre en lukkbar passasje (X); og

- den langstrakte stammen (120a, 120b) er innrettet til å forskyves langs føringen (31a, 31b) slik at kroklegemet (10, 10a, 10b) kan posisjoneres i en åpen stilling (A) eller i en lukket stilling (B), hvor tauverket (99) i den lukkede stillingen (B) er forhindret fra å passere passasjen (X).

2. Festesystem (1) i henhold til krav 1, hvor den langstrakte stammen er én-armet (120a) og innrettet for posisjonering i en innvendig føring (31a) i krokholderen (30).

3. Festesystem (1) i henhold til krav 1, hvor den langstrakte stammen er to-armet (120b) og innrettet til å ligge an mot en utvendig føring (31b) på krokholderen (30).

4. Festesystem (1) i henhold til krav 3, hvor krokholderen (30) omfatter en stopper (35) innrettet til å begrense en vertikal bevegelse av den to-armede stammen (120b) langs krokholderen (30).

5. Festesystem (1) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor låseanordningen (4) omfatter et låselegeme (40) anordnet til den langstrakte stammen (120a, 120b), hvor låselegemet (40) er innrettet til å ligge an mot krokholderen (30) når kroklegemet (10) er forskjøvet til den lukkede stillingen (B).

6. Festesystem (1) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor kroklegemet (10, 10a, 10b) ytterligere omfatter en sikring (41) anordnet til den langstrakte stammen (120a, 120b), hvor sikringen (41) er posisjonert mellom låseanordningen (4) og et endeparti (150) av den langstrakte stammen (120a, 120b).

7. Festesystem (1) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor kroklegemet (10, 10a, 10b) omfatter et hold (112) for en momentarm (50) innrettet til å forskyve kroklegemet (10, 10a, 10b) fra den åpne stillingen (A) og til den lukkede stillingen (B).

8. Festesystem (1) i henhold til krav 7, hvor holdet (112) utgjøres av sikringen (41).

9. Framgangsmåte for forskyvning av et kroklegeme (10a, 10b) i henhold til krav 1, fra en åpen stilling (A) og til en lukket stilling (B), hvor framgangsmåten omfatter trinnene å:

a) posisjonere et kroklegeme (10a, 10b) til en krokholder (30);

b) anordne en momentarm (50) til å være i inngrep med et hold (112) tilhørende kroklegemet (10a, 10b);

c) påføre momentarmen (50) en kraft slik at kroklegemet (10) forskyves fra den åpne stillingen (A) og til den lukkede stillingen (B);

d) anordne et låselegeme (40) til kroklegemet (10a, 10b) for å fastholde kroklegemet (10) i den lukkede stilingen (B); og

e) fjerne momentarmen (50).

10. Framgangsmåte i henhold til krav 10, hvor framgangsmåten omfatter ytterligere trinnet å forsyne kroklegemet (10a, 10b) med en sikring (41) før trinn b.

11. Framgangsmåte for forskyvning av et kroklegeme (10a, 10b) i henhold til krav 1, fra en lukket stilling (B) og til en åpen stilling (A), hvor framgangsmåten omfatter trinnene å:

f) anordne en momentarm (50) til å være i inngrep med et hold (112) tilhørende kroklegemet (10a, 10b);

g) påføre momentarmen (50) en kraft slik at kroklegemet (10a, 10b) forskyves slik at låselegemet (40) kan frigjøres fra krokholderen (30);

h) fjerne låselegemet (41); og

i) fjerne momentarmen (50).