NO342482B1

NO342482B1 - Væskeventiler med dynamiske ventilseteledd

Info

Publication number: NO342482B1
Application number: NO20111684A
Authority: NO
Inventors: William Everett Wears
Original assignee: Fisher Controls Int Llc
Priority date: 2009-06-08
Filing date: 2011-12-06
Publication date: 2018-05-28
Also published as: EP2440819A1; RU2542726C2; NO20111684A1; CN102459974A; JP5657650B2; US8356622B2; US20100307610A1; RU2011152814A; MX2011013163A; BRPI1013058A2; JP2012529599A; WO2010144193A1; AU2010259183A1; CA2764803C; AU2010259183B2; CA2764803A1; CN102459974B; EP2440819B1

Abstract

Væskeventiler med dynamiske ventilseteledd beskrives. Et eksempelapparat som bruker et væskeventil, har et hus som er konfigurert for å holde et bur medet væskeventil. I tillegg har eksem pelapparatet flere utkraginger som stikker frem på utsiden av huset med radial avstand mellom dem. Alle disse utkragingene har ett eller flere kontaktpunkter mellom huset og en innvendig flate på en hette som er koplet til væskeventilen.

Description

VÆSKEVENTILER MED DYNAMISKE VENTILSETELEDD

PATENTETS OMFANG

[0001] Det aktuelle patentet relaterer seg generelt til væskeventiler og mer bestemt til væskeventiler med dynamiske ventilseteledd.

BAKGRUNN

[0002] Kontrollventiler brukes vanligvis i prosessanlegg for å regulere væskestrømning (f.eks. en gass, en væske, osv.) eller andre stoffer i rør og/eller kar som de er koplet til. En kontrollventil består vanligvis av ett eller flere innløp og utløp og inkluderer et element som regulerer strømningen eller et medlem (f.eks. en ventilport, et stempel, en ventilplugg, et lukkemedlem, osv.) som brukes for å regulere væskestrømningen gjennom åpningen som væskekopler innløpet/innløpene til utløpet/utløpene. Et lukkemedlem er vanligvis koplet til en ventilhette som er mekanisk koplet (f.eks. med bolter, klemmer, gjenger, osv.) til ventilhuset. Vanligvis er lukkemedlemmet konfigurert for å koples til en tetningsdel (f.eks. en setering) som omringer en strømningsbane gjennom ventilen.

[0003] I noen tilfeller lages de forskjellige kontrollventilkomponentene av forskjellige materialer med forskjellige termiske utvidelsesekoeffisienter. I bruksområder med høy temperatur må den termiske utvidelseskoeffisienten til materialene som brukes ved fremstilling av forskjellige kontrollventilkomponenter, tas i betraktning.

SAMMENDRAG

[0004] Et eksempel med et apparat som bruker et væskeventil, har et hus som er konfigurert for å holde et bur med et væskeventil. I tillegg har eksempelet med apparat flere utkraginger som stikker frem på utsiden av huset. Alle utkragingene har ett eller flere kontaktpunkter mellom huset og en innvendig flate på en hette som er koplet til væskeventilen.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

[0005] FIG.1 viser en kjent væskeventil.

[0006] FIG.2 viser et eksempel med et væskeventil med et eksempel på en burholder og et bur.

[0007] FIG.3 viser et eksempel med burholderen i FIG.2 med flere utkraginger som stikker frem fra den utvendige flaten.

[0008] FIG.4 viser et alternativt eksempel med et væskeventil med et fjærelement mellom eksempelet på en burholder og et bur.

[0009] FIG.5 er et flytdiagram som representerer et eksempel med en prosess som kan utføres for å fremstille eksemplene som beskrives i dette dokumentet.

[0010] FIG.6 viser én av utkragingene i eksempelet med burholderen i FIG.2 før maskinering.

[0011] FIG.7 viser én av utkragingene i eksempelet med burholderen i FIG.2 etter maskinering.

[0012] FIG.8 viser et annet eksempel med burholderen med flere ringformede utkraginger som stikker frem fra den utvendige flaten.

[0013] FIG.9 viser en eksempelhette med flere utkraginger som stikker frem fra en innvendig flate.

DETALJERT BESKRIVELSE

[0014] Visse eksempler vises i figurene som identifiseres ovenfor og beskrives i detalj nedenfor. Når disse eksemplene beskrives, brukes like eller identiske referansenumre for å identifisere samme eller lignende elementer. Figurene er ikke nødvendigvis i riktig målestokk og visse funksjoner og visse visninger av figurene kan vises med overdreven målestokk eller skjematisk for å gjøre dem tydeligere og/eller konsise. I tillegg beskrives flere eksempler i hele denne spesifikasjonen. En hvilken som helst funksjon fra et hvilket som helst eksempel kan inkluderes, erstatte eller på annen måte kombineres med andre funksjoner fra andre eksempler.

[0015] Eksemplene som beskrives i dette dokumentet, relaterer seg til væskeventiler som f.eks. har et dynamisk ledd mellom en burholder og en hette. Et slikt dynamisk ledd gjør at burholderen kan bevege seg (f.eks. gli) i forhold til hetten for å ta hensyn til og kompensere for termisk utvidelse eller sammentrekning av ventilhuset, burholderen, hetten, buret og/eller andre ventilkomponenter.

Eksemplene som beskrives i dette dokumentet, reduserer størrelsen på den termiske utvidelsen av burholderen i vesentlig grad ved at burholderen lages i et materiale (f.eks. stål) som ligner på eller er samme materiale som danner en hette som er koplet til væskeventilen. Ved at størrelsen på den termiske utvidelsen av burholderen reduseres, kan et bur som er koaksialt justert i forhold til en burholder og som er koplet til den, kople en setering for å holde seteringen på plass inni ventilhuset. Dermed elimineres behovet for å bruke festeanordninger for å kople seteringen til ventilhuset. En slik fremgangsmåte kan redusere mengden forstyrrelse som seteringen påføres når seteringen koples til ventilhuset og forenkle monteringen og/eller demonteringen av væskeventilen.

[0016] I noen eksempler som beskrives i dette dokumentet, lages utkragingene av en annet materiale enn hetten og burholderen er radialt plassert rundt den utvendige flaten på burholderen slik at burholderen kan lages av et materiale som ligner på eller er det samme materiale som danner en hette som burholder er koplet utvendige flate og en innvendig flate på hetten. På denne måten hindres burholderens utvendige flate fra hele tiden å være koplet til hettens innvendige flate. Ved at burholderens utvendige flate hindres hele tiden fra å være koplet til hettens innvendige flate, hindrer man i vesentlig grad at burholderen og hetten fester seg (korroderer) sammen over tid og på den måten kan et dynamisk ledd opprettholdes mellom disse komponentene.

[0017] FIG.1 viser en kjent væskeventil 100 med et ventilhus 102 og en væskestrømningspassasje 104 mellom et innløp 106 og et utløp 108. En hette 110 er koplet til ventilhuset 102 med flere festeanordninger 112 og har et bor 114 til å motta en stamme 116. En ende 118 på stammen 116 stikker ut fra hetten 110 og er operativt koplet til en aktuator (ikke vist), og motsatt ende 120 av stammen 116 er koplet til et lukkemedlem 122 (f.eks. en ventilplugg).

[0018] Ventilsetet 124 er plassert mellom innløpet 106 og utløpet 108 for å gi visse strømningsegenskaper (f.eks. redusere støy og/eller kavitasjon som genereres av væskestrømningen gjennom væskeventilen 100) og dermed regulere væskestrømningen gjennom ventilhuset 102. Ventilsetet 124 har et hengebur 126, et lukkemedlem 122 og en stamme 116.

[0019] Hengeburet 126 har en flens 128 som er plassert i et spor langs ytterkanten 130 på ventilhuset 102 og er koplet til en del 132 av hetten 110 for å feste hengeburet 126 i forhold til ventilhuset 102. Hengeburet 126 er vanligvis laget av rustfritt stål og ventilhuset 102 og hetten 110 er vanligvis laget av et annet stålmateriale med en annen termisk utvidelseskoeffisient enn rustfritt stål. Dermed kan hengeburet 126, ventilhuset 102 og/eller hetten 110 utvide og/eller trekke sammen ved forskjellige hastigheter og/eller størrelsesgrader fordi væskeventilen 100 er f.eks. avhengig av den termiske syklusen. Det finnes et gap 134 mellom den ene enden 136 av hengeburet 126 og en setering 138 som er i alle fall delvis plassert inni en åpning 140 i ventilhuset 102 for å kompensere for forskjellen i størrelsen på og/eller hastigheten til den termiske utvidelsen/sammentrekningen (f.eks. hengeburet 126 utvides raskere og/eller enn ventilhuset 102 og/eller hetten 110). Seteringen 138 er koplet eller festet til ventilhuset 102 med flere festeanordninger 142 (f.eks. tretti (30) festeanordninger).

[0020] Én eller flere fjærbelastede tetninger og/eller en spiralviklet tetningsring 144 som er plassert mellom seteringen 138 og ventilhuset 102, gir tetning mellom seteringen 138 og ventilhuset 102. Når ventilen 100 monteres i det flere festeanordninger 142 strammes for å kople seteringen 138 til ventilhuset, utøver den fjærbelastede tetningen/de fjærbelastede tetningene 144 en motsatt kraft mot denne forstyrrelsen hindre lukkemedlemmet 122 i å koples riktig (f.eks. tette mot) til seteringen 138. Dermed hindres lukkemedlemmet 122 i riktig regulering av væskestrømningen gjennom væskeventilen 100. Etter at seteringen er montert (f.eks. etter at festeanordningene 142 er strammet til), kan seteringen 138 maskineres mens den er koplet til ventilhuset 102 for å eliminere denne forstyrrelsen. Dette er vanligvis en arbeidsintensiv og dyr prosess.

[0021] FIG.2 viser et eksempel med en væskeventil 200 med et ventilhus 202 og en væskestrømningspassasje 204 mellom et innløp 206 og et utløp 208. En hette 210 er koplet til ventilhuset 202 med flere festeanordninger 212 og har et bor 214 med en stamme 216. En ende 218 på stammen 216 stikker ut fra hetten 220 og er operativt koplet til en aktuator (ikke vist), og motsatt ende 222 av stammen 216 er koplet til et lukkemedlem 224 (f.eks. en ventilplugg).

[0022] I motsetning til ventilseten 124 i FIG.1 har ventilsetet 226 i eksempelvæskeventilen 200, en burholder 228 (f.eks. en øvre burholder eller føring), et bur 230, et lukkemedlem 224 og en stamme 216.

[0023] Generelt er en ende 232 av burholderen 228 plassert i alle fall delvis inni ventilhuset 202 og ved siden av hetten 210, og motsatt ende 234 av burholderen 228 er koplet til en ende 236 av buret 230 slik at burholderen 228 og buret 230 er koaksialt justert. Buret 230 er plassert inni ventilhuset 202 slik at overforliggende trinn og skuldre 238 og 240 på buret 230 og et sete 242 (f.eks. en setering) er koplet og/eller er sammenkoplet for å sikre setet 242 i alle fall delvis inni en åpning 244 i ventilhuset 202. Denne fremgangsmåten eliminerer behovet for flere festeanordninger (f.eks. festeanordningene 142 i FIG.1) for å feste setet 242 i forhold til ventilhuset 202 og dermed forstyrrelsen som i noen tilfeller forårsakes når en setering koples (f.eks. seteringen 138 i FIG.1) til et ventilhus (f.eks. ventilhuset 102 i FIG.1). I tillegg, ved å eliminere behovet for å flere festeanordninger for å feste setet 242, er det lettere å fjerne og/eller montere setet 242 i eksempelvæskeventilen 200 under f.eks. rutinemessig vedlikehold.

[0024] Dersom setet 242 festes til ventilhuset 202 med buret 230 og burholderen 228 som vist i FIG.2, elimineres imidlertid et gap (f.eks. gapet 134 i FIG.1) som gjør at hengeburet (f.eks. hengeburet l26 i FIG.1) kan utvide og/eller trekke sammen ved en annen hastighet og/eller størrelsesgrad enn ventilhuset. I eksempelet i FIG.2 har burholderen 228, setet 242, ventilhuset 202 og/eller eventuelle ventilkomponenter et dynamisk ledd 252 istedenfor et gap mellom buret 230 og setet 242, som gir termisk utvidelse/sammentrekning av buret 230. Som beskrevet i mer detalj nedenfor, gjør det dynamiske leddet 252 at buret 230 og sykluser) mens buret 230 fremdeles er i kontakt med setet 242 for å holde setet 242 koplet og forseglet med åpningen 244.

[0025] I tillegg til det dynamiske leddet 252, er eksempelet i FIG.2 også konfigurert for å redusere den totale størrelsen på den termiske utvidelsen/sammentrekningen av buret 230 og burholderdelen 228. Helt bestemt kan burholderen 228 være laget at et stålmateriale og buret 230 kan være laget av rustfritt stål som vanligvis utvides raskere og/eller mer enn stålmaterialet i buret 230. Helt bestemt, i eksempelet i FIG.

2 kan væskeventilen 200 ha en burholder 228 som er laget av det første materialet (f.eks. et stålmateriale) som har relativ lavere termisk utvidelseskoeffisient enn det andre materialet (f.eks. rustfritt stål) som danner buret 230. Bruk av et materiale som har relativ lavere termisk utvidelseskoeffisient for å danne burholder 228, reduserer størrelsen på den termiske utvidelsen av buret 230 og burholderdelen 228 til omtrent det halve (1/2) i forhold til et bur som omfatter én del (ikke vist) som er laget av rustfritt stål eller en del der burholderen 228 og buret 230 begge er laget av rustfritt stål. I tillegg gjør en slik fremgangsmåte at buret 230 kan lages av et materiale som er hovedsakelig ikke-korrosivt (f.eks. rustfritt stål) som reduserer sannsynligheten for at lukkemedlemmet 224 blir fanget inni buret 230 og/eller ikke koples til setet 242.

[0026] En væskeventil 200 med burholderen 228 som er laget av det første materialet og med en relativ lavere termisk utvidelseskoeffisient i forhold til det andre materialet som danner buret 230, reduserer størrelsen på den termiske utvidelsen i forhold til alternativene som beskrives ovenfor. Dersom den ytre eller utvendige flaten 248 på burholderen 228 skulle hele tiden være koplet til den innvendige flaten 250 på hetten 210, kan det imidlertid over tid forkomme korrosjon mellom burholderens 228 ytre flate 248 og hettens 210 innvendige flate 250 fordi burholderen 228 og hetten 210 kan være av lignende eller samme materiale (f.eks. et stålmateriale) med lignende eller samme termisk utvidelseskoeffisient. Slik korrosjon kan i vesentlig grad feste burholderen 228 i forhold til hetten 210 og dermed kompromitteres funksjonen til det dynamiske leddet 252 og øker vanskelighetene som oppstår når ventilsetet 226 skal demonteres fra væskeventilen 200. Helt bestemt, dersom burholderen 228 fester seg (f.eks. korroderer) til hetten 210, kompromitteres det dynamiske leddet 252 og det er mulig at burholderen 228 ikke lenger vil kunne bevege seg i forhold til hetten 210 under termiske sykluser. Som er resultat er det mulig at burholderen 228 og buret 230 ikke holder setet 242 forseglet og koplet til åpningen 244 i ventilhuset 202, og/eller justeringen av ventilsetet 226 kan kompromitteres og påvirke væskeventilens 200 ytelse. [0027] kompromitteres på grunn av korrosjon eller lignende, har den utvendige flaten 248 på burholderen 228 flere utkraginger 254 (FIG.3) som alle har en relativ liten overflate og som er plassert med radiale avstander rundt den utvendige flaten 248. Selv om eksempelburholderen 228 som vises i FIG.3 har tre utkraginger 254, kan eksempelburholderen 228 ha en hvilket som helst antall utkraginger 254 (f.eks. 1,2,3, osv.) med lignende eller forskjellig utforming.

[0028] Generelt gir hver utkraging 254 ett eller flere kontaktpunkter mellom den utvendige flaten 248 på burholderen 228 og den innvendige flaten 250 på hetten 210. Dette gjør at det dynamiske leddet 252 kan bli værende mellom burholderen 228 og hetten 210. Helt bestemt, for å vedlikeholde det dynamiske leddet 252, kan alle utkragingene 254 lages av et tredje materiale som f.eks. en stellittlegering, en kobolt legering, et ikke-korrosivt materiale, osv. mens hetten 210 og burholderen 228 kan lages av det første materiale, som f.eks. et stålmateriale. Materialene som brukes for å lage utkragingene 254 og burholderen 228 og hetten 210, har som hovedformål å hindre at hetten 210 og burholderen 228 korroderer sammen over tid. Som diskutert ovenfor, dersom den utvendige flaten 248 på burholderen 228 skulle koples (f.eks. kontinuerlig koples) til den innvendige flaten 250 på hetten 210, ville denne interaksjonen gjøre at flatene 248 og 250 kunne korroderes sammen. Selv om dette ikke er vist, kan den utvendige flaten 248 i andre eksempler, som et alternativ eller som et tillegg, være belagt med et ikke-korrosivt material som f.eks. krom, som fungerer som en buffer mellom den utvendige flaten 248 og den innvendige flaten 250 for at den dynamiske leddet 252 skal fortsette å fungere. I slike eksempler er det mulig at burholderen 228 ikke har utkraginger 254.

[0029] Setet 242 plasseres i alle fall delvis inni åpningen 244, og buret 230 plasseres inni ventilhuset 202 for å kople og/eller sammenkople de overforliggende trinnene 238 og 240 på henholdsvis buret 230 og setet 242 for å montere væskeventilen 200. Deretter plasseres burholderen 228 i ventilhuset 202 slik at enden 234 av burholderen 228 kopler motsatt ende 236 av buret 230 og den andre enden 232 av 228 er plassert ved siden av hetten 210. Hetten kan være på linje med og koplet til ventilhuset 202 festeanordninger 212. Helt bestemt, en del 262 av hetten 210 plasseres slik at den indre flaten 250 på hetten 210 befinner seg rundt den utvendige flaten 248 på burholderen 228 og utkragingene 254 er plassert mellom flatene 248 og 250.

[0030] Ventilhuset 202 og/eller hetten 210, et biaselement 258 (f.eks. en fjær eller tetning) kan plasseres ved siden av et trinn 260 i burholderen 228 for å kompensere for forskjellen mellom burets 230 termiske utvidelseskoeffisient og burholderen 228.

som respons på den burholderens 228 og/eller burets 230 relativ plassering inni ventilhuset 202. For eksempel, når væskeventil 200 utsettes for varme (f.eks. en termisk syklus), kan buret 230 utvide seg (f.eks. forlenges) og dermed flyttes burholderen 228 og trinnet 260 mot hetten 210 og trykker sammen biaselementet 258.

[0031] Som diskutert ovenfor, gjør utkragingene 254 som er plassert mellom den utvendige flaten 248 og den innvendige flaten 250, at det dynamiske leddet 252 fortsetter å fungere og dermed kan burholderen 228 bevege seg i forhold til hetten 210. Selv om biaselementet 258 er plassert ved siden av hetten 210 i eksempelvæskeventilen 200 i FIG.2, kan biaselementet 258 plassert i en annen passende posisjon. FIG.4 viser f.eks. et eksempelvæskeventil 400 som har et fjærelement 402 som er plassert inni et spor 404 mellom burholderen 406 og et bur 408.

[0032] Flydiagrammet som vises i FIG.5, representerer en prosess eller metode 500 som kan utføres for å fremstille eksempelapparatet som beskrives i dette dokumentet. Helt bestemt, FIG.5 viser et flytdiagram som representerer operasjoner som kan utføres f.eks. for å fremstille eksempelburholderen 228 (FIG.

2) eller andre eksempler som beskrives i dette dokumentet. I tillegg, selv om eksempeloperasjonene i FIG.5 beskrives med henvisning til flytdiagrammet i FIG.

5, kan andre metoder for å implementere metoden 500 i FIG.5 brukes.

Rekkefølgen for å utføre blokkene kan f.eks. endres, og/eller noen av blokkene som beskrives, kan endres, elimineres, deles inn i mindre enheter eller kombineres.

[0033] Med tanke på detaljen i FIG.5 og med henvisning til FIG.2 maskineres (blokk 502) den utvendige flaten 248 på burholderen 228 (FIG.2) slik at diameteren 264 på burholderen 228 (FIG.2) er i vesentlig grad lik den første diameteren (f.eks. den første forhåndsbestemte diameteren). Generelt er den første diameteren relativt mindre enn hettens 210 innvendige diameter 266 (FIG.2). I noen eksempler kan den første diameteren ha en diameter på omtrent 5 mm mindre enn den andre diameteren som diskuteres nedenfor.

[0034] Eksemplet med metoden 500 som fastslår om den første diameteren er oppnådd eller ikke (blokk 504) (f.eks. diameteren 264 på burholderen 228 (FIG.2), er i vesentlig grad lik den første diameteren). Dersom eksempelmetoden 500 fastslår at den første diameteren ikke er oppnådd, returnerer kontrollen til blokk 502. Hvis imidlertid eksempelmetoden 500 fastslår at den første diameteren er oppnådd, går kontrollen videre til blokk 506. Da påføres den utvendige flaten 248 (blokk 506) på burholderen 228 (FIG.2) legering for å danne flere utkraginger 254 som stikker ut fra den utvendige flaten 248 som vist i FIG 6 langs en langsgående akse 602 på burholderen 228.

[0035] I noen eksempler som vist i FIG.3, kan eksempelburholderen 228 (FIG.2) ha tre (3) utkraginger 254 med lik avstand mellom dem rundt den utvendige flaten 248. Burholderen 228 (FIG.2) kan imidlertid ha et hvilket som helst antall utkraginger 254 som kan plasseres rundt på den utvendige flaten 248 i et hvilket som helst egnet mønster. For eksempel, som vist i FIG.8, kan utkragingene 802 være flere ringformede ringer som stikke ut fra burholderens 806 utvendige flate 804. Selv om eksemplet som vises i FIG.8, har to utkraginger, kan eksempelburholderen 806 ha et hvilket som helst antall utkraginger (f.eks.1, 2, 3, 4, osv.). Som et alternativ, som vist i FIG.9, kan den innvendige flaten 902 på en hette 904 ha flere utkraginger 906 i motsetning til burholderens 228 utvendige flate 248. I slike eksempler kan utkragingene 906 stikke innover fra den innvendige flaten 902.

[0036] En del av utkragingene 254 kan maskineres (blokk 508) som vist i FIG.7, slik at en diameter på burholderen 228 (FIG.2) med flere utkraginger 254, er i vesentlig grad lik en andre diameter (f.eks. en andre forhåndsbestemt diameter). Generelt korresponderer den andre diameteren med hettens 210 innvendige diameter 266. Som vist i FIG.7, er f.eks. hver utkraging 254 forlenget og kan ha en flate som er hovedsakelig rektangulær 702 som er i alle fall delvis i kontakt med hettens 210 innvendige flate 250.

[0037] Eksempelmetoden 500 fastslår deretter om den andre diameteren er oppnådd eller ikke (blokk 510) (f.eks. diameteren på burholderen 228 (FIG.2) inkludert utkragingene 254, er i vesentlig grad lik den andre diameteren). Dersom eksempelmetoden 500 som fastslår at den andre diameteren ikke er oppnådd, returnerer kontrollen til blokk 508. Hvis imidlertid eksempelmetoden 500 fastslår at den andre diameteren er oppnådd, går kontrollen videre til blokk 512, og eksempelmetoden 500 fastslår om en annen burholder (blokk 512) skal maskineres eller ikke. Hvis ikke, avsluttes eksempelmetoden 500 i FIG.5.

[0038] Selv om visse eksempler på metoder, apparater og fremstilte deler beskrives ovenfor, er dette patentets omfang ikke begrenset til disse. Tvert imot dekker dette patentet alle metoder, apparater og fremstilte deler som med rimelighet faller innenfor omfanget av de vedlagte kravene enten bokstavelig eller ifølge

ekvivalensprinsippet.

Claims

Patentkrav

1. Et apparat som brukes sammen med en fluidventil, som omfatter:

et hus for å holde et bur til fluidventilen, idet buret skal fastgjøre et ventilsete i forhold til en strømningsåpning, idet buret omfatter en åpning gjennom hvilken fluid skal strømme og en overflate for å være tettende i inngrep med et lukkeelement; og flere utkraginger som stikker ut fra husets utvendige flate.

der hver av disse utkragingene har ett eller flere kontaktpunkter mellom huset og en innvendig flate på en hette som er koplet til fluidventilen.

2. Apparatet som defineres i krav 1, hvori flertallet utkraginger er plassert med radiale avstander rundt husets utvendige flate.

3. Apparatet som defineres i krav 1, der utkragingene er forlenget og har lengder som stikker ut langs husets langsgående akse.

4. Apparatet som defineres i krav 1, der utkragingene har rektangulære flater som er i kontakt med hettens tilsvarende flater.

5. Apparatet som defineres i krav 1, der en interaksjon mellom utkragingene og hettens innvendige flate skal hindre kontinuerlig kopling mellom burholderens utvendige flate og hettens innvendige flate.

6. Apparatet som defineres i krav 5, der interaksjonen omfatter en dynamisk ledd mellom huset og hetten.

7. Apparatet som defineres i krav 1, der huset omfatter et første materiale og alle utkragingene omfatter et annet materiale som er forskjellig fra det første materialet.

8. Apparatet som defineres i krav 7, der det første materialet omfatter et stålmateriale og det andre materialet omfatter en koboltlegering.

9. Apparatet som defineres i krav 1, der apparatet omfatter en burholder.

10. Apparatet som defineres i krav 9, der burholderen omfatter en øvre burholder.

11. En fluidventil som regulerer fluidstrømningen som omfatter:

et ventilhus som definerer:

en innløpsport;

en utløpsport; og

en strømningsåpning;

et ventilsete i det minste delvis plassert inne i strømningsåpningen;

en burholder som er plassert inni ventilhuset for å fastgjøre et bur i inngrep med ventilsetet og for å være tettende inngrepet av et lukkeelement, der burholderen omfatter:

flere utkraginger som stikker frem fra en utvendig flate på huset til burholderen og med radial avstand mellom dem der hver utkraging har ett eller flere kontaktpunkter mellom huset og en innvendig flate på en hette som er koplet til en fluidventil der burholderen omfatter et første materiale og utkragingene omfatter et andre materiale som er forskjellig fra det første materialet.

12. Fluidventilen som defineres i krav 11, der det første materialet omfatter et stålmateriale og det andre materialet omfatter en koboltlegering.

13. Fluidventilen som defineres i krav 11, der burholderen omfatter en øvre burholder.

14. Fluidventilen som defineres i krav 11, der interaksjonen mellom flertallet utkraginger og den korresponderende flaten på hetten skal hindre kontinuerlig kopling mellom husets utvendige flate og hettens innvendige flate.

15. Fluidventilen som defineres i krav 14, der interaksjonen omfatter en dynamisk ledd mellom huset og hetten.

16. Fluidventilen som defineres i krav 11, der buret er for å føre lukkeelementet på fluidventilen.

17. Fluidventilen som defineres i krav 16, der burholderen er koaksialt justert i forhold til burholderen.

18. En fluidventil som regulerer fluidstrømningen som omfatter:

et ventilhus som har:

en innløpsport og

et bur som definerer en åpning gjennom hvilken fluid skal strømme, et lukkeelement for tettende gå i inngrep med en overflate av buret;

en burholder som er plassert inni ventilhuset, for å holde buret;

en hette som er koplet til ventilhuset og en midlerfor å opprettholde et dynamisk ledd mellom en utvendige flate på burholderen og en innvendig flate på hettenmiddelet for å opprettholde det dynamiske leddet omfatter flere utkraginger som strikker ut fra burholderens utvendige flate.

19. Fluidventilen som defineres i krav 18, der hver utkraging har ett eller flere kontaktpunkter mellom burholderen og hettens innvendige flate.

20. Fluidventilen som defineres i krav 18, der interaksjonen mellom utkragingene og hettens innvendige flate skal hindre kontinuerlig kopling mellom burholderens utvendige flate og hettens innvendige flate.

21. Fluidventilen som defineres i krav 18, der burholderen omfatter et første materiale og alle utkragingene omfatter et annet materiale som er forskjellig fra det første materialet.

22. En væskefluidventil som regulerer fluidstrømningen som omfatter:

et ventilhus som definerer:

en innløpsport; og

en utløpsport;

en burholder som er plassert inni ventilhuset, for å holde buret;

en hette som er koplet til ventilhuset; og

midler for å opprettholde det dynamiske leddet mellom en utvendige flate på burholderen og en innvendig flate på hetten, hvori midlene for å opprettholde det dynamiske leddet på omfatter flere utkraginger som strikker ut fra hettens innvendige flate.

23. En hette som brukes sammen med en fluidventil, som omfatter:

et hus som er koplet til fluidventilen; og

flere utkraginger som stikker ut fra husets innvendige flate der alle utkragingene har ett eller flere kontaktpunkter mellom huset og en utvendig flate på en burholder som er plassert i fluidventilen for å hold et bur i fluidventilen;

hvori huset omfatter et første materiale og utkragingene omfatter et andre materiale som er forskjellig fra det første materialet, idet buret omfatter en åpning gjennom hvilken fluid skal strømme, og en overflate for å være tettende i inngrep med et lukkeelement.