NO342084B1 - Utstyr og metode for bearbeiding av deig - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen angår en Anordning for bearbeiding av et deigteppe (3) for å redusere tykkelsen på dette, der anordningen omfatter et flertall av ruller (7) anordnet etter hverandre i en rullesammenstilling (17, 17', 22). Oppfinnelsen er særegen ved at hver rulle (7) er innrettet til å følge en buet bane (5, 6, 26) når rullen (7) er i kontakt med deigteppet (3) slik at det dannes buede strukturer (10, 11, 13) i deigteppet (3) etter bearbeiding. Oppfinnelsen omfatter også en fremgangsmåte for bearbeiding av et deigteppe (3).

Description

UTSTYR OG METODE FOR BEARBEIDING AV DEIG

Oppfinnelsen område

Den foreliggende oppfinnelse vedrører bearbeiding av deig. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen anordning og fremgangsmåte for kjevling av deig på en slik måte at deigen oppnår en krum struktur som har bedre og mer isotropiske mekaniske egenskaper enn rett struktur.

Oppfinnelsens bakgrunn og kjent teknikk

Når en masse, slik som melbasert deig utsettes for tilstrekkelige store krefter vil man permanent endre formen på deigen. Denne prosessen er kjent og brukes i ulike former i all produksjon av bakervarer. Når man mekanisk bearbeider deig som inneholder gluten vil disse danne ett bindingsnettverk eller struktur som gir deigen økt styrke i videre bearbeiding. Ved for høy intensitet i bearbeidingen vil bindingsnettverket permanent skades og strukturen i deigen vil bli svakere. Denne effekten kan i noen grad reduseres gjennom bruk av tilsatsmidler som kalium bromat som kan bidra til at overstrekte glutenkjeder relakserer uten å ryke når deigen får anledning til å hvile etter mekanisk bearbeiding. Styrken i både deigen og i produktet etter stek vil være betydelig større langs glutenbindingene enn på tvers av glutenbindingene. Hvis deigen bearbeides eller strekkes i en retning vil det være flere glutenkjeder i denne retningen enn før bearbeidingen. Det er derfor kritisk at bearbeidingsretningen er den samme som den man ønsker høy styrke i, i det ferdig bearbeidede og stekte produktet. Når deigen bearbeides for å oppnå en bestemt form ønsker man å opp linjere glutennettverket i forhold til produktets geometri. Hvis geometrien er en kule ønsker man internt kuleformet gluten nettverk. Hvis den ønskede produktgeometrien er et teppe av deig som skal videre bearbeides ønsker man at glutenbindingene i stor grad er på langs og tvers av deigteppet.

Bearbeiding av deig gjennom kjevling eller valsing er en kjent teknikk som finnes i et stort antall utførelser. I dag er den vanligste industrielle metoden for produksjon av et tynt deigteppe å legge ut et tykt deigteppe og så redusere tykkelsen på dette deigteppet gjennom flere etterfølgende valsepar. Den vanligste metoden er å bearbeide deigteppet i lengderetningen som gjør at hastigheten på deigteppet må øke etter nedvalsing siden tverrsnittet på deigteppet går ned med tykkelsen og volumet er konstant. Det er også mulig å kombinere dette med kjevling på tvers for å unngå at strukturen kun formes i kjøreretningen av deigteppet. Disse utførelsene er ofte enten direkte valsepar som reduserer tykkelsen på deigteppet, rett tverrkjevling der et kjevle går frem og tilbake på tvers av deigens kjøreretning eller kjederulle ut-kjevling der mange kjevler går på tvers av kjøreretningen. Det finnes også andre metoder der ruller eller plater klemmer, klapper eller vibrerer deigen for å redusere tykkelsen og eller bredden, mer informasjon om metoden finnes i blant annet US 5.804.225.

Publikasjon US20030228388 viser en anordning forn å bearbeide en deig. Denne omfatter et flertall av ruller som er innrettet til å banke og rulle en hevet deigstrimmel for å fjerne gjæringsgass i deigen og gi denne en god elastisitet og jevn struktur ved utkjevling. Publikasjonen beskriver ruller som er anordnet i belte og som beveges sekvensielt oppstrøms og nedstrøms rundt et nav.

Publikasjon DE3238388 viser en prosess for strekking i bredderetningen av en rå deigstrimmel. Denne transporteres over et endeløst belte langs en hovedsaklig horisontal bane. En spiralvalse er anordnet på oversiden av deigen, denne er innrettet til å rotere med en høyere hastighet enn bevegelsen av det endeløse beltet og deigstrimmelen.

Andre publikasjoner som viser teknikkens stilling på området er EP0740902 og EP 0211669.

De kjente teknikkene går alle ut på enten å strekke eller trykke deigen i lengderetningen eller i bredderetningen. Disse metodene medfører at man vil få langsgående eller tverrgående struktur i deigen. Alternativt vil man bearbeide deigen i bredderetningen samtidig som den beveger seg i lengderetningen og dermed får en rett struktur, men skrå i forhold til kjøreretningen på deigteppet. En rett struktur i gluten nettverket, uansett retning, vil fungere som bruddanviser i det ferdig stekte produktet og redusere den mekaniske styrken. For produkter der den mekaniske styrken er kritisk som for eksempel lefser eller tortilla der produktet skal rulles og holde på plass et fyll, vil den reduserte mekaniske styrken redusere anvendelsesområdet og holdbarheten til produktet. Å ha mulighet til å bearbeide produktet uten å samtidig produsere bruddanvisere vil derfor være en betydelig forbedring over dagens metoder.

Oppsummering av oppfinnelsen

Oppfinnelsen går ut på å bearbeide et deigteppe på en slik måte at man oppnår buet form eller en annen hensiktsmessig ikke rett struktur i deigteppet.

Målsetningen med å unngå rette strukturer er å bedre styrken i deigteppet når det ferdig stekte produktet brettes eller rulles. Dagens rette strukturer er svake på langs av disse strukturene og når man bretter eller ruller produktet langs disse strukturene er sannsynligheten for sprekk i produktet høyere. Forbrukene har ikke mulighet til å vite hvilken retning disse strukturene går inne i deigteppet, og orienteringen på bretter eller rullekanter vil nødvendigvis være tilfeldig i forhold til strukturretningen i deigen. Styrken i produktet vil for forbrukeren derfor fremstå tilfeldig utfra hvilken retning produktet rulles i forhold til strukturretningen i produktet. Hvis man kan oppnå en struktur som er buet i stedet for rett, vil alle orienteringer av brette eller rullekanter ikke kunne gå langs strukturen som er buet. Produktet vil uansett orientering på brettet eller rullekanten ikke ha opplinjering av brettekant og struktur, og produktet fremstår for forbruker som sterkere og jevnere i styrke og kvalitet. Funksjonen kan oppnås på mange måter, men felles for alle vil være at bearbeidingsvinkelen i forhold til deigens kjøreretning vil varieres over bredden av deigteppet slik at man oppnår en ikke rett struktur i deigen. En måte å oppnå denne funksjonen er å bearbeide deigen med en kjederulle der kjederullebanen er krum i forhold til kjøreretningen på deigteppet. Hvor mye man skal redusere tykkelsen i forhold til hastigheten på deigteppet vil avgjøre hvilken løsning som er best egnet for den aktuelle applikasjonen eller deigtypen.

Oppfinnelsen angår en anordning for bearbeiding av et deigteppe for å redusere tykkelsen på dette, der anordningen omfatter et flertall av ruller anordnet etter hverandre i en rullesammenstilling hvor hver rulle er innrettet til å følge en buet bane når rullen er i kontakt med deigteppet slik at det dannes buede strukturer i deigteppet etter bearbeiding.

Formålet med dette er å forme deig, nærmere bestemt redusere tykkelsen og øke bredden på et deigteppe der strukturen i det ferdig bearbeidede deigteppet er krummet for å opprettholde bindingsverket i strukturen.

Fordelaktig er deigteppet innrettet til å bevege seg lineært langs en akse som er parallell med rulleaksen til rullen som først kommer i kontakt med deigteppet

Rullen som er i første posisjon hvor den kommer i kontakt med deigteppet er dermed innrettet til å rulle på tvers av bevegelsesretningen til deigteppet

Fordelaktig er hver rulle i rullesammenstillingen innrettet til å komme i kontakt med deigteppet hovedsaklig langs en midtakse som strekker seg i langsgående retning av deigteppet.

Dette medfører en ytterligere strekk av deigteppet i tillegg til rullenes bevegelse.

Fordelaktig er hver rulle er innrettet til å komme i kontakt med deigteppet til forskjellig tid.

Hver rulle vil dermed kommet kontakt med deigteppet en begrenset periode slik at deigteppet kan bevege seg på tvers rulleretningen til den første rullen som treffer deigteppet.

Fordelaktig har hver av rullene konisk form.

Dette gir en forbedret rullegeometri pga buet bane. Den innerste delen av rullen vil følge en kortere bane enn den ytre delen av rullen

Fordelaktig er rullene anordnet etter hverandre langs minst et roterbart kjede.

Fordelaktig er rullene anordnet etter hverandre langs minst en roterbar skinne.

Fordelaktig omfatter anordningen to rullesammenstillinger, nevnte rullearrangementer er anordnet symmetrisk om midtaksen av deigteppet, nevnte rullesammenstillinger er motsatt virkende.

Dette medfører en jevn utkjevling av deigen for å hindre at deigen dras til den ene siden.

Fordelaktig er rullen innrettet til å rulle i en langsgående retning av bevegelsesretningen til deigteppet når rullen er i siste posisjon i kontakt med deigteppet.

Fordelaktig er rullene anordnet bevegbar i et nav.

Dette gir en enklere sammenstilling enn ved bruk av kjeder.

Fordelaktig er rullene anordnet jevnt fordelt langs periferien av navet.

Dette gir en jevn ukjevling av deigen.

Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for bearbeiding av et deigteppe ved bruk av anordningen ifølge et av kravene 1-12, hvori fremgangsmåten omfattende følgende trinn:

a) Innføring av deigteppet i anordningen for bearbeiding av deigen b) Kjevling av deigteppet hjelp av en første rulle, nevnte første rulle føres en første del av deigteppet for å strekke den første delen av deigteppet i en første buet struktur

c) Kjevling av deigteppet ved hjelp av en andre rulle, nevnte andre rulle føres en andre del av deigteppet for å strekke den andre delen av deigteppet i en andre buet struktur, nevnte andre buede struktur er parallell med den første strukturen.

Fremgangsmåten omfatter et flertall av gjentakende kjevletrinn b) og c).

Dette medfører en gjentakende struktur gjennom hele prosessen.

Figurer

En detaljert og ikke-begrensende beskrivelse av utførelsesformer av oppfinnelsen er gitt nedenfor med referanse til figurene.

Figur 1 viser en prinsippskisse av første utførelsesform av kjevleanordningen hvor et flertall av ruller er anordnet på et kjede, sett ovenfra.

Figur 2 viser detaljert skisse av utførelsesformen i figur 1 sett fra undersiden. Figur 3 og 4 viser utførelsesformen i figur 1, sett fra motstående sider.

Figur 5 viser en et utsnitt av kjevleanordningen illustrert ved hjelp av to ruller. Figur 6 viser strukturen som oppnås i deigen ved bruk av oppfinnelsen.

Figur 7 viser en prinsippskisse av an andre utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 8a-d viser en detaljert skisse av rulleanordningen ifølge den andre utførelsesformen til oppfinnelsen, vist i fra forskjellige sider.

Detaljert beskrivelse

Figur 1 viser en prinsipp skisse av en første utførelsesform av en kjevleanordningen ifølge oppfinnelsen. Kjevleanordningen omfatter minst en rullesammenstilling 17 med et flertall av ruller for å bearbeide eller kjevle et deigteppe 3 i ønsket retning.

Deigteppet 3 omfatter en ubearbeidet del 3a som er definert som delen som ikke er bearbeidet av rullesammenstillingen. Denne delen har en stor tykkelse og smal bredde. Den delen av deigteppet som har blitt bearbeidet av rullesammenstillingene 7 er definert som en bearbeidet del av deigteppet 3b. Denne delen 3b har en redusert tykkelse og økt bredde som følge av bearbeidingen.

I utførelsesformene i figurene 1-4, er det anordnet to rullesammenstillinger 17, 17’. Disse er symmetrisk anordnet om en symmetrilinje 2 slik som vist i figur 1. Symmetrilinjen 2 er også sammenfallende med midtaksen til deigteppet 3. Deigteppet følger en bevegelsesretning langs denne symmetrilinjen/ midtaksen 2.

Symmetrilinjen eller midtaksen 2 kan også defineres som en midtakse 2 i et plan C som er parallelt med planet B som deigteppet 3 er beliggende i når det føres gjennom kjevleanordningen. Midtaksen2 følger bevegelsesretningen til kjevleanordningen 30, 40/ deigteppet 3 når det føres gjennom kjevleanordningen 30, 40.

Disse planene er illustrert i figur 8d ved hvor linje B er definert som planet hvor deigteppet 3 føres gjennom kjevleanordningen, mens C er definert som planet som er parallelt med dette planet.

Rullesammenstillingene 17, 17’ omfatter videre et flertall ruller 7. Disse følger en krum bane illustrert ved pilene 5, 6. Pilene 5, 6 viser at bevegelsesretningen til rullene i rullesammenstillingene 17, 17’ følger en bane 5, 6 utover fra symmetrilinjen 2.

Rullene 7 er innrettet til å komme i kontakt med deigteppet til forskjellig tid. Hver av rullene 7 treffer deigteppet 3 i samme posisjon.

Det er definert en første posisjon7’, 21’ hvor hver enkelt rulle 7 kommer i kontakt med deigteppet 3 og en siste posisjon 7’’, 21’ hvor hver enkelt rulle 7 trekkes bort fra deigteppet 3.

I den første posisjonen 7’, 21’ har rullen en rulleakse A som i hovedsak er sammenfallende med midtaksen til deigteppet 2. Dette medfører at i den første posisjonen av rullen 7, vil rullen 7 rulle hovedsakelig på tvers av bevegelsesretningen til deigteppet 3.

I den siste posisjonen 21’’ før rullen trekkes opp fra deigteppet kan rulleaksen A være anordnet hovedsakelig vinkelrett på bevegelsesretningen til deigteppet 3. Dette medfører at i den siste posisjonen av rullen 7, vil rullen 7 rulle hovedsakelig i samme retning som bevegelsesretningen til deigteppet 3, dvs rullen 7 ruller parallelt med midtaksen til deigteppet 3. Denne utførelsesformen er vist i figur 7 som vil bli nærmere beskrevet i tilknytning til disse figurene.

I posisjonene mellom første posisjon og siste posisjon har hver rulle 7, 21 en rulleakse A som har en vinkel α1, α2, α3 i forhold til symmetrilinjen 2. (se figur 1 og 7).

Denne vinkelen øker med økende avstand fra symmetrilinjen 2 også definert som midtaksen 2 til deigteppet. Ved siste posisjon 7’’, 21’’ av rullen 7 har rulleaksen størst vinkel α3 i forhold til symmetriaksen 2.

I utførelsesformen vist i figur 1-4 er den siste posisjonen 7’’ hvor rullen trekkes opp fra deigen anordnet med en rulle aksel A som har en vinkel α som er mindre enn tverrvinkelen til midtaksen 2 som beskrevet ovenfor. Dette er derfor en mulig utførelsesform av oppfinnelsen og illustrert i figur 1.

Rullene 7, 21 kan være festet på en kjede som går i bue 5 i forhold til kjøreretningen på deigen som vist i figur 1-4 eller andre utførelser kan være å feste rullene på skinner som følger en krummet geometri.

Dette kan for eksempel gjøres ved en rullesammenstilling 22 hvor rullene er anordnet på et nav 25. Dette er nærmere vist i utførelsesformen i figur 7 og 8ad og blir beskrevet nærmere i sammenheng med disse figurene.

Kjevleanordningen30, 40 omfatter videre en bevegelsesanordning eller transportør (ikke vist) som er anordnet på undersiden av den minst ene rullesammenstillingen 17, 17’, 22 for å føre deigteppet forbi rullesammenstillingen 17, 17’, 22.

Bevegelsesretningen på bevegelsesanordningen og dermed også bevegelsesretningen til deigteppet 3 i kjevleprosessen er vist ved pilene 1 og 4, Pilen 1 viser deigens bevegelse før rullesammenstillingen, mens pilen 4 viser deigens bevegelsesretning etter rullesammenstillingen 4. Begge delene av deigteppet 3 beveger seg i samme retning langs symmetriaksen 2.

Hastigheten på bevegelsen av deigteppet 3 før bearbeiding 1 og etter bearbeiding 4 kan være lik, men den kan også være forskjellig avhengig av hvilken kjevlerullegeometri og hastighet som ønskes for den aktuelle bearbeidingen.

Hastigheten på de ulike deigdelene 3a, 3b kan justeres uavhengig av hverandre ved å ha en første og annen båndtransportør før og etter rullebearbeidingen hvor den første transportøren har en første hastighet og den andre transportøren har en annen og høyere hastighet. Hastighetsøkningen vil avhengig av rullebearbeidingen kunne føre til strekk i deigteppet 3 som utgjør en ytterligere bearbeiding av deigen.

Den første utførelsesformen av rullesammenstillingen 17, 17’ ifølge figur 1 er vist detaljert i figurene 2-4.

Figur 2 viser rullesammenstillingen 17, 17’ sett fra undersiden. Rullene 7 er anordnet mellom en første, indre kjede 8a og andre, ytre kjede 8b. Disse er anordnet som to kontinuerlige kjeder 8a, 8b som roterer i en loop. Kjedene er anordnet slik at det kun er noen av det totale antall ruller 7C som er i kontakt med deigteppet 3 til enhver tid. Hver av rullene 7 treffer deigteppet til forskjellige tid og forlater deigteppet 3 til forskjellig tid. De rullene 7D som ikke er i kontakt med deigteppet 3 følger loopen i et plan tilnærmet parallelt med de rullene 7C som er i kontakt med deigteppet 3 inntil de føres ned mot deigteppet 3 eller opp fra deigteppet 3.

I figurene 2-4 er det vist fem ruller 7C som er innrettet til å være i kontakt med deigteppet 3 samtidig, og 11 ruller 7 totalt. Disse tallene kan variere og har sammenheng med hvor store hver av rullene 7 er og avstanden mellom hver rulle 7, er. Lengden på den totale rullesammenstillingen 17, 17’ har også innvirkning på antallet ruller 7 totalt og hvor mange ruller 7C som er i kontakt med deigteppet 3.

Hvert av rullene i figurene 2-4 er vist koniske. Med dette menes at omkretsen av rulledelen 7F som er vendt mot det første indre kjede er mindre enn omkretsen av rulledelen 7E som er vendt mot det andre, ytre kjede. Dette er hensiktsmessig siden rullesammenstillingen 17, 17’ er formet i en bue som vist på figur 2. Den delen av rullen 7F som er vendt mot det første, indre kjedet 8a vil rotere kortere enn den delen av rullen 7E som er vendt mot det andre, ytre kjedet 8b på samme tid pga av den buede formen på rullesammensetningen. Oppfinnelsen er ikke avgrenset til koniske ruller, rullene 7 kan også ha lik diameter i begge ender som en utførelsesform av oppfinnelsen.

Som beskrevet tidligere er det hensiktsmessig å ha to rullesammenstillinger 17, 17’ anordnet symmetrisk i kjevleanordningen. I utførelsen i figur 2-4 er kjevlesammenstillingene 17, 17’ anordnet i en ramme 9. Hvert av rullesammenstillingene er 17, 17 er festet til rammen ved hjelp av en festeanordning 12.

Festeanordningen 12 er fordelaktig utformet slik at man kan justere bearbeidingshøyden etter ønske og produkt, i en videre forbedring er den justerbare høydeinnfestingen koblet sammen for de to rullesammenstillingene 17, 17’ slik at de synkront kan justeres opp og ned etter ønske. Dette kan for eksempel gjøres ved skruer koblet sammen ved en tannreim 12c som er vist i figur 2-4.

Hver av rullesammenstillingene 17, 17’ er festet kun i et punkt slik at de har mulighet til å a rotere rundt festeanordningen 12.

Rullesammenstillingene 17, 17’ kan på denne måten justeres for å få forskjellige vinkler på rullenes 7 angrepspunkt med deigteppet 3.

Rullesammenstillingene 17, 17’ kan justeres synkront ved hjelp av tannreimen 12c som er anordnet mellom festeanordningene 12 til hvert av rullesammenstillingene 17, 17’. Festeanordningen 12 og rammen 9 er en utførelsesform av oppfinnelsen. Andre måter å anordne rullesammenstillingene 17, 17’ er utførelsesformer av oppfinnelsen.

Rullesammenstillingene 17, 17’ som vist i figur 2-4 er også delvis overlappende slik figurene viser. Dette medfører at deigteppet 3 kjevles fra midten og utover i begge retninger fra symmetriaksen 2.

Rullesammenstillingen 17, 17’ drives ved hjelp av et drivverk 14. Drivverket omfatter et hjul 14a koblet til en drivanordning (ikke vist) festet til rammen 9 og et hjul 14b anordnet i tilknytning til rullesammenstillingen 17, 17’. Et belte 14c forbinder hjulene 14a, 14b til hverandre slik at rotasjonen overføres fra drivanordningen til rullesammenstillingen 17, 17’ på velkjent måte.

Mekanisk kan det være mange måter å oppnå at bearbeidingen følger en krummet bane i forhold til kjøreretningen på deigteppet. Det kan være flere aktuelle krumninger og andre kurver avhengig av den aktuelle applikasjonen slik som beskrevet ovenfor.

Den andre rullesammenstillingen 17’ har ruller 7 som følger et speilvendt rulle kjede 8a, 8b eller på annen måte er anordnet speilvende av den første rullesammenstillingen 17. Denne rullesammenstillingen følger en bane 6 vist i figur 1.

Bearbeidingen vil dermed utføres likt på hver side av symmetrilinjen 2. Det unngås dermed at deigteppet 3 dras mot den ene siden og forårsake ujevn bearbeiding/kjevling av deigteppet 3 som ville være tilfelle dersom deigteppet 3 ble bearbeidet kun på den ene siden. Selv om det er fordelaktig med to symmetrisk anordnede rullesammenstillinger 17, 17’ er ikke løsningen er begrenset til denne utførelsen. En utførelse av kjevleanordningen 30 kan være å ha kun en rullesammenstilling 17.

Selve bearbeidingen av deigteppet 3 gjøres i striper der hver rulle bearbeider, reduserer tykkelse og øker bredden på hver sin stripe. Siden hver rulle 7 kun bearbeider en stripe vil man kunne bearbeide deigen relativt mye i ett bearbeidingstrinn uten å sette store krefter på deigen. Det totale inngrepsarealet av alle rullene 7 er betydelig og rullene 7 vil bevege seg vesentlig raskere enn hastigheten på deigteppet. Figur 5 og 6 viser dette prinsippet illustrert ved to ruller 7A og 7B. Hver av disse rullene følger den samme banen dvs hver av rullene hver følger den samme krumme banen 6. Rulle 7A treffer deigteppet først og vil øke bredden på deigteppet fra bredde 13 vist med stiplede linjer til bredde 10. Rulle 7B treffer deigteppet etter rulle 7A. Når rulle 7B treffer deigteppet 3 vil deigteppet ha beveget seg i kjøreretningen 4 slik at den vil bearbeide en ny stripe. Den treffer deigteppet ved 10 og vil videre øke bredden på deigteppet fra bredde 10 som er vist ved stiplede linjer til bredde 11.

Slik fortsetter hver ny rulle som treffer deigteppet å øke bredden på deigteppet.

Det ferdig bearbeidede deigteppet er illustrert i figur 6. Denne figuren illustrerer disse buede strukturene 13, 10, 11 som samlet gjør at strukturen i deigen ikke er rett verken på langs, tvers eller i en vinkel i forhold til kjøreretningen 4 til deigteppet 3. Når man så ønsker å stikke ut et produkt fra deigteppet, som for eksempel en rund del som vist i referanse nummer 16 vil disse buede strukturene 13, 10, 11 gjøre at uansett hvilken vinkel man ruller eller bretter utstansingen 16, vil den ikke brettes på langs av strukturen siden enhver brett vil være rett og strukturen er buet.

Metoden går ut på at flere små raske kjevler i sum bearbeider deigen på en måte som reduserer tykkelsen samtidig som strukturen 13, 10, 11 som dannes er gunstig i forhold til høy og stabil styrke på det ferdige produktet uavhengig av retning. Ved å bearbeide deigen på denne måten vil man oppnå en liknende klappe effekt som man kan få med ulike multirulle metoder. Slike rytmiske vibrasjoner i deigen er hensiktsmessig i forhold til å kunne bearbeide geometrien effektivt uten å sette for store krefter på deigen 3. Ved gitte hastigheter på valsene eller rullene 7 gir mange små ruller 7 en vibrerende effekt som setter deigteppet i en tiksotropisk tilstand der deigen går mot flytende konsistens, og bearbeidingen skjer med reduserte mekaniske påkjenninger på deigen 3. Strukturen 13, 10, 11 bevares i stor grad og siden bearbeidingen gjører i en krum bue 5, 6 vil den bevarte strukturen 13, 10, 11 være krum i forhold til kjøreretningen 1, 4 på deigteppet. Dette er hensiktsmessig i mange applikasjoner, men spesielt i de tilfeller der man ønsker å stikke eller skjære ut produkter 16 av deigteppet 3 som skal stekes.

Den krumme strukturen 13, 10, 11 vil være tilstede i produktet også etter stek og forbrukeren vil oppleve det ferdige produktet 16 som sterkere og mer stabilt. Krumme strukturer vil kunne bidra til bedre formstabilitet på det ferdig stekte produktet 16 når det går fra utkjevling til steking.

Figur 7 og 8a-8d viser en annen utførelsesform av oppfinnelsen.

Kjevleanordningen har i denne utførelsesformen en rullesammenstilling omfattende et ringformet nav 25 med et flertall av ruller 21, 24 anordnet langs periferien av navet 25. Rullene 21, 24 er bevegbart festet til navet 25. Dette medfører at kun noen av rullene 21 er i kontakt med deigteppet. De resterende rullene er løftet opp slik at de ikke er i kontakt med underlaget.

Rullene 21, 24 kan løftes opp og ned på flere måter. En utforming er at alle rullene 21, 24 sitter på et hengsel der vinkelen på hengselet bestemmes utfra en eller flere glideskinner eller rulleskinner. Det kan også gjøres ved at de er utsatt for et fjær eller strekk eller trykk som holder de hengslede rullene inntil en skinne som innehar den ønskede periferigeometrien som er plassert enten over eller under de hengslede rullene 21, 24.

Figur 7 viser prinsippet ved rullesammenstillingen 22 ifølge denne utførelsesformen. Rektanglene illustrerer inngreps ruller i posisjon21 som er i kontakt med deigteppet 3 for å kjevle ut dette og de sirklene illustrere hvile ruller i posisjon 24 som ikke er i kontakt med deigteppet 3.

Inngrepsrullene 21 følger en bane 26 som har samme krumning som navet 25 som rullene 21, 24 er festet på.

Figurene 8a-8b viser rullesammenstillingen 22 sett skrått ovenfra, mens figur 8c viser rullesammensetningen 22 sett ovenfra og figur 8d viser rullesammensetningen 22 fra siden. Figurene viser fire inngreps ruller 21 som er innrettet til å være i kontakt med deigteppet 3 samtidig. Dette er kun eksempel på en utførelsesform. Flere eller færre ruller kan være i inngrep med deigteppet på samme tid.

I prinsippet er mest hensiktsmessig å ha et antall inngrepsruller slik at fjerdedel av rullene på navet 25 er i inngrep med deigteppet 3, fra midten av deigteppet 3 til maksimal utkjevling av deigteppet 3. Som figur 7 viser er maksimal utkjevling avgrenset til en rulle som starter med å kjevle deigen i tverr-retningen til denne har nådd bevegelsesretningen til deigteppet 3, dvs fra første posisjon til siste posisjon som definert ovenfor.

Etter dette siste posisjon hvor rulleakselen til rullen er vinkelrett på symmetriaksen 2 vil rullen 21 starte å rulle deigen mot midten igjen. For å unngå dette løftes rullen 21 fra underlaget slik at den ikke lenger kan rulle over deigteppet. Den blir nå en rulle i posisjon 24.

I denne inngrepsposisjonen er rulleaksen 27 til hver rulle 21 en linje som også går gjennom senterpunktet S til navet 25. Rulleakselen til hver rulle har en vinkel α i forhold til symmetriaksen 2.

Det er kun vist en kjevleanordning med en rullesammenstilling 22 i figurene. For å oppnå jevn bearbeiding/utkjevling av deigen 3 kan det imidlertid være hensiktsmessig å ha to symmetriske rullesammenstillinger 22 anordnet speilvendt. Den andre rullesammenstillingen må derfor anordnes speilvendt med motsatt rotasjon av navet 25. For å få geometrien til å gå opp må de to rullene 21, 24 enten plasseres etter hverandre i kjøreretningen til deigteppet 1, 4 og/ eller så må de to rotasjonsaksene plasseres i en vinkel i forhold til hverandre slik at de kan delvis overlappe i området der rullene ikke er i inngrep med deigteppet 3.

Prinsippet med utkjevling ved hjelp av utførelsesformen i figur 7 og 8a-d for å få buede strukturer 13, 10, 11 i deigteppet 3 er det samme som vist og beskrevet i tilknytning til figur 5 og 6 ovenfor.

Den foreliggende oppfinnelsen har blitt beskrevet med referanse til en fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen av hensyn til forståelsen. Det bør være klart for en fagmann på området at den foreliggende oppfinnelsen omfatter alle modifikasjoner innenfor omfanget av hva som har blitt beskrevet tidligere og omfattet i det vedlagte kravsettet.