NO340603B1 - Døråpneranordning med en døråpner og adapterdel for anvendelse for en døråpneranordning. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en døråpneranordning med en døråpning som innbefatter en i døråpneren innsvingbar svingefalle med et anslag. Slike i døråpneren innsvingbare svingefaller omtales også som radiusfaller. På denne fallen er det festet et anslag utformet for inngrepssamvirke med en låsfaller. Anslaget kan være stasjonært eller være stillbart i en tverretning i forhold til døråpneranordningen. Benyttes det et stasjonært anslag, så utformes fallen hensiktsmessig som en enhetlig del sammen med anslaget. Anslaget strekker seg vanligvis over hele fallebredden, fra en side av fallen og til den andre. Dessuten innbefatter døråpneranordningen et låsblikk og en låsfalleføring for føring av låsfallen, som går skrått innover i døråpneren. Låsfalleføringen er utformet på en adapterdel, anordnet mellom døråpneren og låsblikket. Videre vedrører oppfinnelsen en adapterdel for anvendelse i døråpneranordninger med en døråpner og et låsblikk.

Døråpnere med svingefaller er kjent. Vanligvis vil, i den låste tilstand, en låsfalle gripe inn i svingefallen og holdes der ved hjelp av et anslag. I den frigitte tilstand kan svingefallen svinges mot en fjærkraft og derved frigi låsfallen. Frigivingen av svingefallen skjer elektrisk og utløses av en person, eksempelvis ved hjelp av taster, eller automatisk, eksempelvis ved hjelp av adgangskontrollsystemer.

Ved at svingefallen er utformet som en radiusfalle, og altså kan svinges inn i dør-åpneren, kreves det mindre plass for svingingen. Anslaget kan være stillbart utformet, for derved å kunne utlikne unøyaktigheter under monteringen, uten at det er nødvendig å forstille hele døråpneranordnignen.

I praksis har det vist seg at låsfallen etter frigjøringen ved svingebevegelsen av svingefallen ofte slår an mot innsiden av døråpnerhusdekselet eller mot en innerkant i en falleåpning i låsblikket, som låsfallen går igjennom for inngrep i døråpneren, og ikke kan svinge videre. I noen tilfeller kan det til og med, eksempelvis når det dreier seg om et tilbakestilt anslag, forekomme at svingefallen etter frigivningen svinger tilbake til sin utgangsstilling og låsfallen klemmes inn og setter seg fast mellom innerkanten i dør-åpnerhusdekselet, henholdsvis innerkanten i falleåpningen og utsiden av anslaget.

For å løse dette problemet har døråpnere vært forsynt med en låsfalleføring, som vanligvis går skrått innover i døråpneren ifra låsblikkoverflaten. Låsfallen vil, etter en frigjøring av døråpneren, gå mot låsfalleføringen og vil, som følge av låsfalleføringens skråning, trykkes inn i døren, henholdsvis inn i dørlåsen, mot en fjærkraft. Således glir låsfallen langs låsfalleføringen, helt til den kommer i høyde med Sargen og frigis.

De kjente låsfalleføringer er utformet som glidesteg, som går igjennom en åpning eller en utsparing i anslaget. Dette medfører den ulempen at det må fremstilles spesielt tilformede anslag for svingefallene, avstemt etter den form de respektive glidesteg har. Dette har en negativ innvirkning på lagerholdet. Dessuten kompliseres etter omdannel-ser av allerede foreliggende døråpneranordninger, fordi man ofte må bytte ut hele svingefallen så vel som anslaget. Slike låsfallføringer med glidesteg er kjent fra for eksempel DE 102004012112 B3.

De kjente låsfalleføringer er ofte utformet som fra låsblikket awinklede og inn i dør-åpneren ragende tunger. Dette er en ulempe, fordi det kreves spesielt utformede låsblikk som må holdes på lager. Fra DE 103 10 403 Al er det kjent en låslist med en døråpner, hvor det mellom døråpneren og låslisten er anordnet en adapterdel hvori det er utformet et glidesteg for føring av en låsfalle. Det vil si at låslistanordningen foreligger som et modulsett. Døråpneren, låslisten og adapterdelen med glidesteg er separate systemkomponenter, som må monteres sammen for dannelse av låslistanordningen. En fordel er her at adapterdelen er en separat komponent, og at det ikke må tilveiebringes spesielt utformede låsblikk med glidesteg av ulike størrelser. En ulempe er riktignok også her at fallen, henholdsvis dens anslag, må være forsynt med utsparinger for glidesteget eller glidestegene. Videre må det for hver montasjestilling (eksempelvis sargsidig venstre eller høyre eller "offset left", "centerline" eller "offset right" (ved døråpnere beregnet for bruk i USA) fremstilles en spesiell låslistanordning.

Det er derfor en hensikt med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en døråpneranord-ning av en innledningsvis nevnte type, ved hvilken døråpneranordning låsfallen ved en åpning av døråpneren ikke blir hengende i låsblikket eller i døråpnerhuset, samtidig som døråpneranordningen skal kunne anvendes for samtlige vanlige døråpneranordninger, det vil si at den er fleksibelt anvendbar.

Denne hensikt oppnås ved at låsfalleføringen er utformet som glideflate, som strekker seg over anslagets hele bredde. Videre er låsfalleføringen dørsidig anordnet ved siden av svingefallens anslag og grensene til dette.

Den inventive idé går altså ut på at låsfalleføringen ikke er utformet som et steg, men som en enhetlig, konsistent glideflate, henholdsvis et skråplan, som i det minste strekker seg over bredden til svingefallens anslag. Videre går låsfalleføringen ikke gjennom anslaget, men er anordnet ved siden av anslaget og grensene til dette, slik at ved en svingebevegelse av svingefallen vil det være gitt et anlegg av låsfallen mot låsfalle- føringen, umiddelbart etter en frigjøring av låsfallen. Hensiktsmessig er låsfalleføringen innrettet i hovedsaken parallelt med anslaget. Låsfalleføringen grenser fra dørsiden mot anslaget, det vil si altså fra den side hvor låsfallen innføres i døråpneren.

En fordel er her at låsfalleføringen ikke lenger går inn i døråpneren, men bare grenser til anslaget. Derved vil det ikke lenger være nødvendig med en spesiell utforming av anslaget (utforming av utsparinger eller gjennombrudd i anslaget), og adapterdelen kan anvendes sammen med alle vanlige anslag. Dette gjør at døråpneranordningen får en mer fleksibel anvendelse. Samtidig føres låsfallen sikkert langs låsfalleføringen, slik at man unngår en kanting eller fasthaking. Videre oppnås det en døråpneranordning som kan anvendes på en meget variabel måte, og som på en fleksibel måte kan tilpasses de foreliggende innbygningsbetingelser. De ulike systemkomponenter kan kombineres med hverandre i avhengighet av den gitte montasjeposisjonen. Således kan den for den foreliggende situasjon riktige døråpneranordning uten videre settes sammen av de enkelte komponenter. Denne modulære oppbyggingen og kompatibiliteten med standardkomponenter reduserer lagerkostnadene, og døråpneranordningene kan på kostnadsgunstig måte anvendes i forbindelse med ulike låser, dørprofiler osv. Videre minimeres også avstanden mellom låsfalleinngrepspunktet og døråpneranordningens ytre siktkant.

Adapterdelen hviler på døråpneren og dekkes på sin overside av låsblikket. Fordi låsfalleføringen uten avbrudd eller utsparinger strekker seg som et skråplan over hele anslagsbredden, og således også over hele fallebredden, oppnås en kompakt døråpner-anordning, noe som også rent optisk er en fordel.

Vanligvis er det i låsblikket anordnet en falleåpning, hvorigjennom låsfallen kan gripe inn i svingefallen. Videre er denne falleåpningen hensiktsmessig allsidig omgitt av låsblikket, det vil si at åpningen utformes slik at den med hensyn til låsblikkplanet, på hver side grenser til låsblikket. Således vil låsblikket utad ha en lukket form. Dette gir en høyere fasthet for låsblikket. Ved en slik utførelsesform av låsblikket foretrekkes det dessuten å anordne låsfalleføringen mellom falleåpningens dørsidige innerkant og svingefallen. Låsfalleføringen anordnes da slik at den ligger an mot innerkanten så vel som mot svingefallen. Derved minimeres avstanden mellom falleinngrepspunktet og den ytre siktkant ytterligere, og man vil være sikret at låsfallen etter frigjøringen vil gli langs glideflaten og ut gjennom falleåpningen og således ut gjennom låsblikket, uten fare for fastklemming eller kanting.

Hensiktsmessig er låsfallen utformet slik at den ved sitt øvre område har en overflate-flukt med låsblikket. Derved oppnås en optisk sett lukket utforming av døråpneranord-ningen. Videre vil da låsfallen på en særlig enkel måte kunne gli ut fra låsblikket, henholdsvis døråpneranordningen. I denne utførelsesformen rager altså låsfalleføringen ut fra adapterdelen i hovedsaken tilsvarende låsblikktykkelsen. Nok en fordel med denne utførelsesform er at i tilfelle av en mot dørsiden åpen falleåpning kan låsfalleføringen lukke denne åpningen, slik at det totalt sett allikevel oppnås en lukket utforming av døråpneranordningen. Alternativt kan låsfalleføringen også flukte med låsblikkets underside med sitt øvre område. Det vil da være fordelaktig at adapterdelen, henholdsvis dens låsfalleføring, kan kunne utformes med en relativt stor bredde og allikevel kan anvendes med låsblikk med smalere falleåpninger, henholdsvis med smalere anslags-bredder.

Fortrinnsvis er adapterdelen utformet slik at den mot døren vendte side av døråpneran-ordningen vil være utad dekket for enhver stilling av svingefallen. Dette kan eksempelvis oppnås ved at låsfalleføringens skråplan er utformet så langt nedragende at det indre av svingefallen alltid vil være dekket av låsfalleføringen også i den fullstendig svingte tilstand. Fordelaktig er her at derved inntrengning av smuss, støv eller liknende i dør-åpneren hindres eller reduseres.

For ytterligere å forenkle fremstillingen av døråpneranordningen foretrekkes det å utføre adapterdelen og låsfalleføringen som en enhetlig del.

I en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er det, i tillegg til låsfalleføringen, anordnet minst en sperrefalleføring på adapterdelen for føring av en sperrefalle. Sperre-faller er, på samme måte som låsfaller, anordnet på døren, henholdsvis på dørlåsen, og kan skyves inn i det indre av døren mot en fjærkraft. Ofte vil de, sett i låsfallens lengderetning, være anordnet direkte ved siden av denne. Hensikten med sperrefallene er å kunne sperre låsfallen når denne griper inn i svingefallen og bak anslaget. Manipuler-ingsforsøk som tar sikte på å skyve låsfallen utenfra og inn i døren, mot fjærkraften, for derved å åpne den ellers ikke frigitte dør, vil da mislykkes. Sperrefallen vil sperre låsfallen når den er trykket inn i døren, mot fjærkraften. Døråpneranordningen er utformet slik at når låsfallen befinner seg i inngrepsstillingen, vil sperrefallen ligge slik an mot adapterdelen eller mot låsblikket at den vil være innført i døren, henholdsvis dørlåsen. Derved sperres låsfallen. Blir nå svingefallen frigitt og døren svingt let ut fra inngrepsstillingen, så er adapterdelen utformet slik at det foreligger tilstrekkelig plass for sperrefallen til at den av fjærkraften kan skyves ut fra døren, henholdsvis dørlåsen, og derved frigi låsfallen. Låsfallen kan da gli langs låsfalleføringen og forskyves mot fjærkraften. For å sikre at den utførte sperrefalle ved en utsvinging fra døråpneren ikke haker seg fast i eller klemmer seg fast i døråpneren eller låsblikket, er det hensiktsmessig å ha en føring også for sperrefallen, langs hvilken føring sperrefallen kan gli når den går ut fra døråpneren. En utforming av denne sperrefalleføringen på adapterdelen vil være fordelaktig, fordi adapterdelen da også kan anvendes for døråpneranordninger med sperrefallet, uten at det må forefinnes separate sperrefalleføringer. Derved økes innsatsmulighetene for døråpneranordningene, og fleksibiliteten hva anvendelses-området angår, bedres også.

Hensiktsmessig er den i det minste ene sperrefalle gitt en i hovedsaken V-form. Sperre-falleføringen er gitt en trauform og har to skrå glideflater. Den dørsidige glideflate strekker seg inn i døråpneren mens den motliggende glideflate strekker seg ut fra døråpneren. Derved sikres en sikker glidebevegelse av sperrefallen inn i døråpneren, videre mot sperrestillingen og videre ut fra døråpneren.

Videre foretrekkes det å anordne den i det minste ene sperrefalleføring ved en ende av låsfalleføringen. Med en ende menes her de endene av låsfalleføringen som i aksialret-ningen slutter seg til låsfalleføringen. Særlig foretrukket er det å anordne en respektiv sperrefallføring ved begge ender av låsfalleføringen. Derved kan adapterdelen benyttes for døråpneranordninger som skal bygges inn til venstre så vel som til høyre på sarg-siden.

For å sikre en sikker og forskyvningsfri lagring av adapterdelen mellom låsblikket og døråpneren er det hensiktsmessig å anordne festemidler hvormed adapterdelen kan festes mellom låsblikket og døråpneren. Det foretrekkes å benytte langhull i adapterdelen for slike befestigelsesmidler. Gjennom langhullene kan adapterdelen da skrues sammen med låsblikket og døråpneren. Utformingen med langhull medfører den fordelen at adapterdelen kan benyttes for ulike låsblikk og døråpnere, det vil si slike komponenter som har ulike størrelser, fordi langhullene muliggjør en utlikning av dimensj onsforskj ellene.

Videre er det hensiktsmessig å anordne posisjoneringsmidler, hvormed adapterdelen kan posisjoneres i den til enhver tid gitte posisjon på døråpneren. Derved sikres at adapterdelen alltid vil befinne seg i en riktig posisjon på den respektive døråpner. Fortrinnsvis er posisjoneringsmidlene utformet som raster, anordnet på undersiden av adapterdelen, og som tilsvarende fremspring på døråpneren, hvilke fremspring samvirker med rasteret. Døråpneranordningen kan også ha flere adapterdeler, idet de ulike adapterdeler er utformet med ulike dimensjoner og etter valg kan settes inn mellom døråpner og låsblikk. Dette er særlig fordelaktig dersom døråpneranordningen skal kunne anvendes i forbindelse med så mange forskjellige døråpnere og låsblikk at en adapterdel ikke lenger kan være tilpasset samtlige mulige utførelsesformer.

Videre oppnås hensikten med oppfinnelsen med en adapterdel som angitt i patentkrav 11.

Oppfinnelsen skal nå beskrives i form av utførelseseksempler som er vist på tegningen, hvor: Figur 1 viser et sprengriss av en døråpneranordning med et plant låsblikk, en adapterdel og en døråpner; Figur 2 viser et sprengriss av en døråpneranordning med vinkelformet låsblikk, en adapterdel og en døråpner; Figur 3 viser et perspektiv-delområde av døråpneranordningen i figur 2, i sammensatt tilstand; Figur 4 viser et tverrsnitt gjennom en døråpneranordning, med svingebeveget svingefalle og mot låsfalleføringen anliggende låsfalle; Figur 5 viser et riss som i figur 4, men med en lengre innkjørt låsfalle; Figur 6 viser et perspektivriss av det nedre området av en døråpneranordning, med et plant låsblikk, en adapterdel og en døråpner; Figur 7 viser et perspektivriss av det øvre området til den i figur 6 viste døråpner; Figur 8 viser et riss som i figur 7, men med låsblikket som et vinkel-låsblikk; Figur 9 viser et perspektivriss av en døråpneranordning og en dørlås med låsfallen og sperr efallet; Figur 10 viser et perspektivriss som i figur 9, hvor låsfallen befinner seg like før inngrep i svingefallen; Figur 11 viser et riss som i figur 9 og 10, hvor låsfallen griper inn i svingefallen og hvor låsblikket er utformet som et vinkelformet låsblikk; Figur 12 viser et perspektivutsnitt av en døråpneranordning med et plant låsblikk, hvor sperrefallen er innført og låsfallen er sperret; Figur 13 viser et perspektivutsnitt av en døråpneranordning med utført sperrefalle og mot låsfalleføringen anliggende låsfallen; og Figur 14 viser et perspektivutsnitt av døråpneranordningen i figur 13, hvor sperrefallen ligger an mot sperrefalleføringen og låsfallen er ført videre inn.

I de nedenfor beskrevne, ulike utførelsesformer er det i figurene anvendt de samme henvisningstall når det dreier seg om like komponenter.

Figur 1 viser et sprengriss av en døråpneranordning 10. Figur 7 viser likeledes et perspektivriss av den samme døråpneranordningen 10 i en sammenbygget tilstand. Døråpneranordningen 10 er modulært oppbygget og består av et plant låsblikk 11, en adapterdel 12, samt en døråpner 13. Adapterdelen 12 er anordnet mellom døråpneren 13 og låsblikket 11. I samtlige tre av de nevnte komponenter av døråpneranordningen 10 er det anordnet to respektive skruehull 14.1 den monterte tilstanden av døråpneranord-ningen ligger skruehullene i flukt med hverandre, slik at skruer 15 kan føres inn for derved å forbinde døråpneranordningens komponenter med hverandre.

Låsblikket 11 har en falleåpning 16, hvorigjennom en låsfalle (se figur 4 og 5 så vel som 9 til 11) kan gripe inn i den innover i døråpneren 13 svingbare døråpnerfalle 17. Falleåpningen 16 er, sett i låsblikkplanet, omgitt av låsblikket 11 på alle sider. I låsblikkets 11 lengderetning er det over og under falleåpningen 16 anordnet en rettvinklet riegelåpning 18, hvorigjennom en dørriegel eller liknende kan gripe inn i døråpner-anordningen 10. Riegelåpningene 18 er symmetrisk utformet og anordnet, slik at låsblikket 11, henholdsvis hele døråpneranordningen 10 kan monteres i en venstre- eller høyrestilling.

Døråpneren 13 har en svingefalle 17, hvorpå det er utformet et anslag 19. Anslaget 19 rager opp fra svingefallen 17 på døråpnerens 13 dørsidige side og strekker seg over hele bredden av svingefallen 17. Anslaget 19 er utformet kontinuerlig, det vil si uten utsparinger, gjennombrudd og liknende. Adapterdelen 12 kan settes på døråpneren 13 og hvile på denne. Adapterdelens 12 basisform er en omtrentlig rettvinklet ramme, hvor det i midten er anordnet en likeledes omtrentlig rettvinklet åpning 121. Åpningens dimensjoner svarer i hovedsaken til svingefallens 17 dimensjoner. Adapterdelen 12 er for anlegg mot døråpneren 13 utformet slik at adapterdelens 12 underside ligger med flatekontakt mot døråpneren 13 og slik at svingefallen 17 kan svinge fritt, og en låsfalle kan få inngrep.

I adapterdelens 12 dørsidige område, som i den monterte tilstand utenfra vil ligge an mot svingefallens 17 anslag 19, er det utformet trau 122. Dette strekker seg i adapterdelens 12 lengderetning, fra en side og mot den andre, og ved ytterkantene til adapterdelens 12 smalsider rager trauet litt ut over adapterdelen 12. Oventil flukter trauet 122 med adapterdelen 12 og rager ned fra denne. På adapterdelens 12 dørsidige ytterkant er det utformet et likeledes over adapterdelens 12 lengde forløpende steg 123, hvilket steg rager opp fra trauet 122. Dette steget 123 rager litt opp fra adapterdelen 12 og danner avslutningen av adapterdelen 12 ved dennes dørsidige kant.

På innsiden av steget 123 og trauet 122 er låsfalleføringen 20 anordnet. Denne er utformet som et skrått innover mot åpningen 121 forløpende skråplan (se figurene 3 til 5). Lengden til låsfalleføringen 20 tilsvarer i hovedsaken lengden til åpningen 121 og således også lengden til svingefallen 17 så vel som anslaget 19. Låsfalleføringen strekker seg fra stegets 123 øverste punkt og til det nederste punktet i trauet 122. Trauet 122 har i området ved åpningen 121 en avskråning bare mot én side, hvilken avskråning utgjør en del av låsfalleføringen 20, hvilket betyr at trauet er åpent mot åpningen 121.1 endeområdene derimot, det vil si de områdene av trauet 122 som i lengderetningen strekker seg ut over adapterdelens 12 åpning 121, har trauet 122 et skråplan på to sider. Det ene skråplanet er en forlengelse av låsfalleføringen 20 og strekker seg således ovenfra og nedover i retningen av åpningen 121. Overfor dette skråplanet ligger det et ytterligere skråplan som er ført ut fra trauet 122 (se figurene 3, 12 og 13). Disse områder av trauet 122 danner en respektiv sperrefalleføring 21. Sperrefalleføringene 21 slutter seg således, sett i lengderetningen, til en respektiv ende av låsfalleføringen.

Vanligvis er det i de kjente dørlåser med sperrefallefunksjon anordnet bare én sperrefalle 8se figurene 9 til 11) i tillegg til en låsfalle. Derfor kreves det vanligvis bare én av sperrefalleføringene 21 for føring av en sperrefalle. Utformingen av to sperrefalle-føringer 21, en ved hver ende av låsfallen 20, medfører imidlertid den fordelen at adapterdelen 12, henholdsvis hele døråpneranordningen 10, kan monteres sargsidig til venstre så vel som til høyre. Figur 2 viser et sprengriss av en utførelsesform av en døråpneranordning som likner den som er vist i figur 1. En tilsvarende utførelsesform i sammensatt tilstand, er vist i figur 8. Forskjellen mellom utførelsene i figur 1 og figur 2 er at låsblikket 11' er utformet som et vinkel-låsblikk. Fra den plane overdelen 111' rager det således ned et steg 112', i hovedsaken i rett vinkel på den plane overdelen 111'. I området ved falleåpningen 16 er steget 112' smalere enn for øvrig. Avstanden mellom det smalere stegområdet 113' og overdelen 111' tilsvarer omtrent høyden til det fra adapterdelen 12 på dørsiden utragende steg 123. Steget 123 er altså utformet slik at det i den monterte tilstanden vil ligge an mot låsblikkets 11' smale stegdel 113' og omtrent ha flateflukt med låsblikkets 11' overdel 111' (se figur 8). Dette gir en optisk sett lukket ved utforming av vinkel-lukkeblikket 11'. Figur 3 viser et perspektivriss av et delområde av en døråpneranordning 10 med vinkel-låsblikk 11'. Adapterdelen 12 er innlagt i låsblikket 11', og adapterdelens 12 steg 123 ligger på det smale området 113' til vinkel-låsblikkets 11' steg 112'. Adapterdelen 12 er anordnet slik at den flukter med steget 112'. Ved siden av låsfalleføringen, sett i lengderetningen, ser man en sperrefalleføring 21. Den dørsidige avskråning 211 i sperrefalle-føringen 21 er en forlengelse av låsfalleføringen 20 i døråpneranordningens lengderetning. Den strekker seg inn i døråpneranordningen 10, helt til et bunnområde 212 i sperrefalleføringen 21. Fra bunnområdet 212 går det nok et skråplan 213. Dette er anordnet motliggende det første skråplan 211 og strekker seg ut fra døråpneranord-ningen 10 og til adapterdelens 12 overkant. Den andre sperrefalleføring ved låsfalle-føringens 20 andre ende er utformet symmetrisk i forhold til den første sperrefalle-føringen 21 (se figur 2). Figurene 4 og 5 viser et tverrsnitt gjennom den samme døråpneranordningen 10.1 begge døråpneranordninger 10 griper en låsfalle 22 i en dør 23 inn i døranordningen 10. Svingefallen 17 er i en innsvingt tilstand, det vil si at den er svingt inn i døråpneren 13 om svingeaksen 24. Derved frigis den av svingefallen 17 fastholdte låsfalle 22, og døren 23 er nå fritt svingbar og kan åpnes. Under åpningen vil låsfallen 22 gå mot den nedre enden av låsfalleføringen 20 med sin spiss 221 og under den videre åpning gli langs føringen. En fjærkraft trykker den inn i døren 23 (se figur 5). Etter at den har nådd låsfalleføringens 20 øvre punkt vil låsfallen gli over overflaten til låsblikkets 11 dørsidige steg, helt til fallen forlater døråpneranordningen og fjærkraften igjen trykker den ut fra døren 23. Adapterdelen 12, samt låsfalleføringen 20 i figurene 4 og 5 likner de som er vist i figurene 1 til 3. Forskjellen er at det til trauet 122 er tilsluttet et steg 124, som rager loddrett ned. Steget 124 strekker seg så langt ned at det overlapper et skrått utragende område 132 av døråpnerdekselet 131. Området 132 skrår utover for at svingefallen 17 skal få plass for sin svingebevegelse. Låsfalleføringen 20 er utformet som et gjennomgående skråplan som strekker seg over stegets 123 innerområder så vel som over trauets 122 innerområde. Stegets 123 øvre områder er anordnet slik at det flukter med låsblikkets 11 overflate. Figur 6 viser et perspektivriss av det fremre, nedre området av en døråpneranordning 10. Fra døråpnerdekselet 131 skrår det utover og oppover et område 132.1 bredden tilsvarer dette området omtrent bredden til svingefallen 17, og det dekker svingefallens 17 nedre område. Dette område 132 er utformet som et skjørt. Svingefallens 17, henholdsvis dens anslags 19 øvre område dekkes av trauet 122, henholdsvis adapterdelens 12 steg 123. Et midtre område av svingefallen 17 er utad utildekket. Samlet gir dette en lukket anordning av døråpneranordningen 10, slik at smuss, støv og liknende ikke kan

trenge inn fra siden eller nedenfra i døråpneranordningen 10. Selv når svingefallen 17 er fullstendig innsvingt i døråpneren 13 vil trauet 122 være utformet så langt nedtrukket at anslagets 19 øvre område fremdeles vil ligge i trauet 122, slik at man altså hele tiden vil være sikret en lukket anordning. Denne lukkede utformingen er også ønskelig rent optisk sett.

Figurene 9 til 11 viser perspektivriss av en døråpneranordning i forbindelse med en dørlås 25. Døråpneranordningen 10 i figurene 9 og 10 er forsynt med et plant låsblikk 11 mens døråpneranordningen 10 i figur 11 derimot har et awinklet låsblikk 11'. Den

viste lås 25 er en såkalt "skandinavisk lås" med til sammen tre faller. Den høyre falle er en låsfalle 22, utformet for inngrep i døråpneren 13. Til venstre er det anordnet en smalere sperrefalle 26, utformet for sperring av låsfallen 22 når låsfallen 22 er svingt helt inn i døråpneren 13 og griper bak svingefallens anslag. Til venstre for sperrefallen 26 er det anordnet en ytterligere falle 27. Denne sørger for dørlåsens 25 riegelfunksjon og er

utformet for inngrep i en i låsblikkene 11, 11' anordnet riegelåpning 18.

Bildet i figur 9 viser låsen 25 like før innløpet i døråpneranordningen 10. Sperrefallen 26 sperrer låsfallen så snart denne mot en fjærkraft er trykket inn til et koplingspunkt i låsen 25. i låsens 25 bevegelsesretning er sperrefallen 26 anordnet noe tilbaketrukket i forhold til låsfallen 22, slik at låsfallen 22 under innløpet ennå ikke er sperret av sperrefallen 26.

I figur 10 har dørlåsen snart nådd sin endestilling, det vil si at låsfallen 22 ligger utenfor an mot anslagets 19 øvre område. Sperrefallen 26 ligger an mot sperrefalleføringens 21 skjeve plan 213, nærmere bestemt i det øvre område av dette. Også fallen 27 befinner seg like før inngrep i riegelåpningen 18.

I figur 11 har låsen 25 sin endestilling, det vil si at låsen 25 er sperret. Låsfallen 22 griper bak anslaget 19, og fallen 27 griper inn i riegelåpningen 18. Sperrefallen 26 ligger an mot en anslagsflate 114' på låsblikket 11' og er trykket så langt inn i dørlåsen 25 at koplingspunktet er nådd og sperrefallen 26 sperrer låsfallen 22. Nå kan låsfallen

22 ikke lenger forskyves mot låsens 25 fjærkraft, selv ikke i forbindelse med manipuler-ingsforsøk. Figur 12 viser et perspektivsnitt av en døråpneranordning 10 med plant låsblikk 11 og i sperret tilstand. Sperrefallen 26 ligger an mot låsblikkets 11 anleggsflate 114 og sperrer låsfallen 22. Figurene 13 og 14 viser ytterligere perspektivriss av en døråpneranordning 10 med et plant låsblikk 11. Døråpneranordningene befinner seg i en frigitt tilstand. I figur 13 er sperrefallen 26 kjørt helt ut og befinner seg inne i det av den V-formede sperrefalle-føring 21 begrensede område, men ligger ikke an mot dette. Låsfallen 22 er forskutt forover i åpningsretningen i forhold til sperrefallen 26 og ligger derfor allerede an mot låsfalleføringen 22 og skyves av denne inn i dørlåsen 25. Denne forskutte anordningen av sperrefallen 26 og låsfallen 22 hindrer at låsfallen 22 under en åpning sperres av sperrefallen 26 før denne er kjørt så langt inn at den via låsblikket 11 kan gli ut av døråpneranordningen 10.1 figur 14 ligger sperrefallen 26 an med sin spiss mot sperre-falleføringens 21 skrå glideskråning 211. Låsfallen 22 er kjørt lengre inn i dørlåsen 25 sammenliknet med situasjonen i figur 13.

Claims (11)

1. Døråpneranordning med en døråpner (13), som innbefatter en i døråpneren (13) innsvingbar svingefalle (17) med et anslag (19), med et låsblikk (11, 11') og en skrått innover i døråpneren (13) forløpende låsfalleføring (20) for føring av en låsfalle (22), idet det er anordnet en adapterdel (12), hvor låsfalleføringen (20) er uformet, og som er anordnet mellom døråpneren (13) og låsblikket (11, 11'),karakterisert vedat låsfalleføringen (20) er utformet som en glideflate som strekker seg kontinuerlig over anslagsbredden og dørsidig er anordnet ved siden av svingefallens (17) anslag (19) og grensende til dette, på adapterdelen (12) er anordnet minst én sperrefalleføring (21) for føring av en sperrefalle (26).

2. Døråpneranordning ifølge krav 1, hvor det i låsblikket (11, 11') er anordnet en allsidig av låsblikket (11, 11') innrammet falleåpning (16) for gjennomføring av låsfallen (22) inn i svingefallen (17),karakterisert vedat låsfalleføringen (20) er anordnet mellom den dørsidige innerkanten i falleåpningen (16) og svingefallens (17) anslag (19).

3. Døråpneranordning ifølge krav 1 eller 2,karakterisertv e d at låsfalleføringen (20) er slik anordnet og utformet at den overflatemessig flukter med låsblikket (11,11').

4. Døråpneranordning ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat adapterdelen (12) er utformet slik at døråpneranordningens (10) dørsidige side vil være dekket utad ved enhver stilling av svingefallen (17).

5. Døråpneranordning ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat adapterdelen (12) og låsfalleføringen (20) er utformet som en enhetlig del.

6. Døråpneranordning ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat den i det minste ene sperrefalleføring (21) i hovedsaken har stor V-form og innbefatter en skrått inn i døråpneren (13) forløpende glideflate (211) så vel som en skrått ut fra døråpneren (13) forløpende glideflate (213).

7. Døråpneranordning ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat i låsfalleføringens (20) aksialretning er det ved hver ende av låsfalleføringen (20) anordnet en sperrefalleføring (21).

8. Døråpneranordning ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat det på adapterdelen (12) er anordnet festemidler (14, 15), særlig langhull, hvormed adapterdelen (12) kan innfestes mellom låsblikket (11,11') og døråpneren (13).

9. Døråpneranordning ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat det er anordnet posisjoneringsmidler, særlig et raster, hvormed adapterdelen (12) kan posisjoneres.

10. Døråpneranordning ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat døråpneranordningen (10) innbefatter flere adapterdeler (12) med respektive ulike dimensjoner, hvilke adapterdeler (12) etter valg kan settes inn mellom låsblikket (11, 11') og døråpneren (13).

11. Adapterdel for anvendelse for en døråpneranordning (10) ifølge ett av de foregående krav, hvori det i adapterdelen (12) er anordnet en låsfalleføring (20) for føring av en låsfalle (22)karakterisert vedat det på begge sider av låsfalleføringen (20) er anordnet en sperrefalleføring (21) for føring av en sperrefalle (26), og at adapterdelen (12) er utformet for innsetting i døråpneranordningen (10) mellom døråpneren (13) og låsblikket (11, 11').