NO340333B1 - Geometrisk avstivning av undervanns beskyttelsesstrukturer - Google Patents

Description

Oppfinnelsens område

Den foreliggende oppfinnelse angår undervanns beskyttelsesstrukturer som angitt i innledningen til krav 1. Strukturer ifølge den foreliggende oppfinnelse er særlig anvendbare til beskyttelse av utstyr for produksjon og transport av olje og gass.

Oppfinnelsens bakgrunn

Undervanns beskyttelsesstrukturer på havbunnen brukes til å beskytte utstyr for produksjon eller transport av olje og gass på havbunn. To hovedfarer som slike beskyttelsesstrukturer beskytter mot er gjenstander som er sluppet samt fiskeutstyr. Slike beskyttelsesstrukturer er generelt pyramideform ete skall som omfatter tre eller fire sider som har samme former og størrelser anordnet i en regulær pyramide, slik som utføringsformen vist i fig. 1. En annen kjent struktur som omfatter et stålfagverk som anvendes for slike beskyttelsesformå! er vist i fig. 2.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Foretrukne utføringsformer av den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en undervanns beskyttelsesstruktur. Strukturen omfatter en skallstruktur innbefattende en flerhet av fasetter som har en flerhet av ulike former.. Minst ett avstivningselement er anordnet på minst ett sted der nabofasetter møtes, idet avstivningen av elementet utgjøres av skallstrukturens geometriske utforming.

I korthet tilveiebringer således den foreliggende oppfinnelse en undervanns beskyttelsesstruktur omfattende et selvbærende skall med en kontinuerlig vegg som i installert stilling hovedsakelig virker til å omgi sidene og toppen av undervannsutstyr når den er plassert over dette. Skallveggen erkarakterisert vedat den i det minste regionalt består av veldefinerte fasetter, hvor nabofasetter er forbundet i vinkel med hverandre gjennom minst én avstivningsformasjon hvis avstivningsvirkning skyldes romforholdet mellom de vinkelmessig forbundne fasettene.

Som anvendt i denne forbindelse, skal uttrykket "romforhold" forstås å definere det tredimensjonale forhold mellom fasetter som er forbundet under dannelsen av en mellomliggende vinkel, dvs. en vinkel forskjellig fra 180°. Fortrinnsvis vil imidlertid vinkelen mellom innbyrdes forbundne fasetter i de fleste tilfeller være større enn 90°.

Avstivningsformasjonen realiseres gjennom minst ett av hjørneelementer og kantelementer som forbinder de tilstøtende omkretser av vinkelmessig innbyrdes forbundne fasetter.

Avstivningskonstruksjonen kan således være et hjørneelement som forbinder de tilstøtende omkretser på minst tre innbyrdes forbundne fasetter, eller et kantelement som forbinder de tilstøtende omkretser av to innbyrdes forbundne fasetter..

Fasettene som således er forbundet gjennom minst ett av kantelementer og hjørneelementer er med fordel regelmessig fordelt rundt skallveggen. Alternativt kan fasettene som er således forbundet være uregelmessig fordelt rundt skallveggen.

Ifølge en ytterligere utføringsform er fasettene som er innbyrdes forbundet gjennom kantelementer og hjørneelementer anordnet i en gruppe på to elementer, og fasettgrupper av samme form er gjentatt rundt skallveggen, regelmessig eller uregelmessig. I et slikt tilfelle kan en gruppe av vinkelmessig forbundne fasetter være anordnet slik at de skaper en konveksitet på en ytterside av skallveggen, eller alternativt skaper en konveksitet på en innerside av skallveggen.

Fasettene kan være plane og ha lineære kanter, eller fasettene kan være krumme og ha bueformete kanter.

Avstivningskantelementene og -hjørneelementene kan være plane og ha lineære kanter, eller alternativt kan minst ett av avstivningskantelementer og - hjørneelementer være utformet med et åpent, polygonalt eller bueformet tverrsnitt.

I en bunnende av skallet kan det være anordnet innretninger ved hjelp av hvilke skallet kan kobles til en bærestruktur, så som et antall ben. I en bunnende av skallet kan det også være anordnet hengselsinnretninger ved hjelp av hvilke skallet kan forbindes dreibart med bærestrukturen.

Gjennom den i det minste regionale sammenføyning av veldefinerte fasetter, fortrinnsvis anordnet i grupper av vinkelmessig forbundne fasetter, er skallet typisk gitt et polygonalt tverrsnitt som har flere sider i et horisontalplan ved et mellomliggende nivå enn et lavere polygonalt tverrsnitt ved en bunnende av skallet.

I en foretrukket utføringsform har undervanns beskyttelsesstrukturen en hovedsakelig pyramideform, idet minst én av skallsidene omfatter en gruppe av vinkelmessig forbundne fasetter som rager ut på yttersiden av veggen til skallet. Liknende grupper av vinkelmessig forbundne fasetter er med fordel regelmessig gjentatt til alle sider av den pyramidale skallveggen.

I et nedre endeområde er det pyramideform ete skallet således utformet med et firkantet tverrsnitt, og ved et øvre endeområde er det utformet et liknende, firkantet tverrsnitt av redusert størrelse, mens ved et mellomliggende nivå er det generert et tverrsnitt som er, minst, åttekantet, eller har flere sider, for eksempel tolv sider.

Hver side av det firesidete, pyramideform ete skall kan med fordel inneha en symmetrisk konveksitet dannet av fire fasetter som er vinkelmessig forbundet gjennom avstivningshjørneelementer eller kantelementer, idet slik konveksitet innbefatter to sidefasetter med samme trekantform, en nedre fasett med trapesform, og en øvre fasett hvis form er femkantet eller sekskantet.

I en nedre ende av det pyramideform ete skall kan det være anbrakt midler ved hjelp av hvilke pyramidens hjørner kan forbindes med en bærestruktur. Hjørnene til det pyramideform ete skall vil typisk bli forbundet med bæreben, slik at det pyramideform ete skallets hjørner fortrinnsvis er forbundet med hvert sitt bæreben. Slik forbindelse kan innbefatte at det pyramideform ete skallet er dreibart forbundet med bæreben, eller annen bærestruktur, gjennom hengselinnretninger.

Fasettene og avstivningselementene kan være utformet i ett med skallveggen, for derved å danne én enkelt, enhetlig struktur. En slik enhetlig struktur kan fremstilles av fiberarmert plast. I denne forbindelse vil mange forskjellige polymermaterialer og kompositter kunne tenkes, så lenge tilstrekkelig stivhet og trykkfasthet er sikret. Et egnet materiale velges av en fagmann på området polymermaterialer, på bakgrunn av krav som settes av driftsforholdene på havbunnsnivå.

Alternativt kan imidlertid beskyttelsesskallstrukturen også lages av metall, hvis det er hensiktsmessig.

For å lette manøvreringen av undervannsbeskyttelsesskallet, så som ved installering, kan et eller flere fester eller vinduer for gripeorganer være utformet ved eller gjennom skallveggen i minst én av nevnte fasetter. Slike vinduer eller fester kan også være anordnet for å gi adgang eller kommunikasjon gjennom skallveggen, hvis det er hensiktsmessig.

Ytterligere formål og fordeler, så vel som strukturen og funksjonen til utføringsformer som tjener som eksempler vil fremgå av en betraktning av beskrivelsen, tegningene, og eksempler.

Kort beskrivelse av tegningene

De foregående og andre trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende nærmere beskrivelse av eksempelvise utføringsformer av oppfinnelsen, som illustrert i de medfølgende tegninger, der like henvisningstall generelt indikerer identiske, funksjonsmessig like, og/eller konstruksjonsmessig like elementer. Fig. 1 and 2 viser utforminger av toforskjellige, kjente beskyttelsesstrukturer; Fig. 3 viser en utføringsform av en struktur ifølge den foreliggende oppfinnelse installert over havbunnsutstyr; Fig. 4 er et sideriss av en annen utføringsform av en struktur ifølge den foreliggende oppfinnelse; Fig. 5 er et sideriss som illustrerer en annen side av utføringsformen vist i fig. 4; Fig. 6. er et perspektivriss av utføringsformen vist i fig. 4 og 5, som viser sider av strukturen; Fig. 7 er et riss sett ovenfra av utføringsformen vist i fig. 4-6; Fig. 8. er et perspektivriss sett ovenfra av utføringsformen vist i fig. 4-7, som viser sider samt toppen av strukturen; Fig.9. er et sideriss av en tredje utføringsform av en struktur ifølge den foreliggende oppfinnelse; Fig. 10 er et sideriss som illustrerer en annen side av utføringsformen vist i fig. 9; Fig. 11 er et riss sett ovenfra av utføringsformen vist i fig. 9 og 10; Fig. 12 er et perspektivriss av utføringsformen vist i fig. 9-11 ,som viser sider samt toppen av strukturen; Fig. 13 viser en underside av utføringsformen vist i fig.9-12, og viser strukturens indre; Fig. 14 viser et annet perspektivriss av u utføringsform en vist i fig. 3, med sideveggene illustrert slik at utstyr som strukturen beskytter er synlig; Fig. 15 viser risset av strukturen vist i fig. 14 med beskyttelsesstrukturen vippet bakover og utstyret som beskyttes frilagt; Fig. 16 viser et sideriss av en fjerde utføringsform av en struktur ifølge foreliggende oppfinnelse; Fig 17. viser et sideriss som illustrerer en annen side av utføringsformen vist i fig. 16; Fig. 18 er et riss sett ovenfra av utføringsformen vist i fig. 16 og 17; Fig. 19 er et perspektivriss av utføringsformen vist i fig. 16-18 som viser sider og toppen av strukturen; og Fig. 20 viser en underside av utføringsformen vist i fig. 16-19, og viser strukturens indre.

Nærmere beskrivelse av foretrukne utføringsformer av oppfinnelsen

Utføringsformer av oppfinnelsen er nærmere omtalt nedenfor. Ved beskrivelse av utføringsformer er det for klarhetens skyld benyttet en spesiell terminologi. Oppfinnelsen er imidlertid ikke ment å være begrenset til den spesielle terminologi som er slik valgt. Selv om spesielle eksempelvise utføringsformer er omtalt, skal det forstås at dette er gjort utelukkende med sikte på illustrering. En fagmann på det aktuelle området vil innse at andre komponenter og konfigurasjoner kan benyttes uten å avvike fra oppfinnelsens ånd og ramme.

Beskyttelsesstrukturer ifølge den foreliggende oppfinnelse anvender geometriske former for å gi stivhet ved områder nær sårbart utstyr og/eller for å minske avstanden til underliggende utstyr. En minsking av avstanden kan gjøre det mulig å fremstille beskyttelsesstrukturen eller -dekslet med mindre dimensjoner og på en mer kompakt måte. Gjennom den geometriske formingen som her er antydet blir stivhet integrert i strukturen ved hjelp av avstivningsformasjonen(e). For klarhetens skyld vil betegnelsen avstivningselementer innbefattende såkalte hjørneelementer (stive hjørner) og/ eller kantelementer (stive kanter) bli benyttet i den følgende beskrivelse, hvilke elementer gir lokal stivhet til dekslet på steder der to eller flere områder eller fasetter av samme eller forskjellige geometrier møtes. Hjørneelementene og/eller kantelementene kan være plassert der stivhet er påkrevd i beskyttelsesstrukturen. Termene hjørneelementer og kantelementer er nærmere beskrevet nedenfor. I forbindelse med olje- og gassproduksjon og -transport kan slikt utstyr innbefatte ethvert utstyr som typisk benyttes til slike formål. Eksempler på sikt utstyr kan omfatte manifoldstrukturer, brønnhoder, ventiltrær, rørledningsendekoplinger eller forbindelser og/eller hvilket som helst annet utstyr beliggende på eller nær havbunnen, som kan trenge beskyttelse mot mistete/fallende gjenstander og/eller fasthuking av fiskeutstyr (så som trålerutstyr) eller enhver annen gjenstand som kan komme i berøring med utstyret som skal beskyttes. Kjente strukturer som for tiden benyttes til dette formål er pyramideformet. Med andre ord omfatter de tre eller fire sider med samme former og størrelser som en regulær pyramide. Andre kjente strukturer som for tiden benyttes omfatter stålfagverk med separate avstivningselementer, så som bjelker eller stenger. Fig. 1 og 2 viser to slike kjente designer.

Foretrukne utføringsformer av den foreliggende oppfinnelse innbefatter et skall som omfatter en flerhet av veldefinerte flater eller fasetter. Fasettene kan ha ulike former. Alternativt kan alle fasettene ha samme form. Størrelsen av hver kan eventuelt være den samme. Alternativt kan noen av fasettene ha samme former og noen ulike former og/eller størrelser. Alle fasettene kan ha ulike former og/eller størrelser. Videre er fasettenes kanter typisk lineære, men kan også være buet i én eller flere dimensjoner. Dessuten kan fasettene være generelt plane eller kan ha en viss krumning langs minst et parti av sin overflate. Skallstrukturen kan være utformet i sin helhet med innbyrdes forbundne fasetter eller kan alternativt være regionalt utformet med innbyrdes forbundne fasetter eller grupper av fasetter innbyrdes forbundet i vinkel med hverandre (vinkelmessig forbundet), slik at de danner en konveksitet på innsiden og utsiden av veggen til skallstrukturen, en vegg som fortrinnsvis er kontinuerlig i i den mening at den danner en hovedsakelig ubrutt omslutning av utstyr som skal beskyttes under skallet når den er plassert over utstyret.

Utføringsformen vist i fig. 3 innbefatter fasetter som har fem ulike former. Disse former innbefatter et trapes, kvadrat, en sekskant og to forskjellige speilbildetrekantformer. Som her omtalt kan også andre former benyttes, så som en femkantet fasett i stedet for den sekskantete fasett i en skallstruktur som ender i en spiss topp.

Størrelsen og formen til en skallstruktur ifølge foreliggende oppfinnelse innbefattende antallet, formen, orienteringen og/eller andre egenskaper ved fasettene kan variere. Variasjonen kan i det minste delvis avhenge av konfigurasjonen til utstyret som skal beskyttes, lokaliteten, ønsket styrke hos skallstrukturen, potensielle farer, og/eller andre faktorer. For eksempel kan skallets generelle form være triangulær, en pyramide med flere sider, en pyramide med en generelt rektangulær grunnflate i stedet for den generelt kvadratiske grunnflate som i utføringsformen vist i fig. 3, eller kan ha enhver annen hensiktsmessig form.

En høy lokal stivhet kan oppnås ved hjørner mellom tre eller flere fasetter. Strukturen kan være slik konstruert at hjørner er plassert der stivhet er påkrevd og/eller der ytterligere volum er ønskelig av hensyn til plassbehov for utstyret som beskyttes. Hjørneelementene er typisk anordnet for å "forbinde" motstøtende kanter på nabofasetter. Hjørneelementene har typisk andre former og/eller størrelser enn fasettene. For eksempel i utføringsformen vist i fig. 3 har hjørneflateelementene en trekantet form ved et område der tre fasetter møtes.

Dessuten er det typisk anordnet kantelementer mellom hvert av to tilstøtende hjørneflateelementer. Disse kantelementer, som kan ha rektangulære former selv om en breddedimensjon hos dem kan være svært liten i forhold til lengdedimensjonen, kan være utformet mellom to motstøtende, typisk parallelle kanter på nabofasetter. Teoretisk kan et kantelement være så smalt som en linje. Hvis to motstøtende kanter på nabofasetter ikke er parallelle, kan kantelementene ha en annen form enn rektangulær.

Som vist i fig. 3 kan hvert hjørneelement være anordnet på et sted der hjørnene til tre fasetter møtes eller der kantene til tre kantelementer møtes. I dette tilfelle har hjørneelementene trekantformer som i utføringsformen vist i fig. 3. Kantelementer kan ha den samme kantutforming som den tilstøtende fasettkanten. For eksempel kan fasettkanten være lineær eller buet. Hjørneelementets tilstøtende kant er typisk utformet på samme måte. Overflaten til hvert hjørneelement er typisk plan eller hovedsakelig plan. Hjørneelementenes overflate kan imidlertid også innbefatte ett eller flere krumme områder.

En generell global avstivningseffekt kan oppnås ved å gjenta eller "forbinde" de geometriske elementer innbefattende avstivningselementene rundt strukturen. Særlig kan en global avstivningseffekt oppnås ved å gjenta eller "forbinde" kantelementene rundt strukturen, i tillegg til hjørneelementene. Kantelementene trenger ikke nødvendigvis være like på hver side. Størrelsen, formen, konturen, orienteringen og/eller andre egenskaper ved avstivningselementene kan avhenge av størrelsen, formen, konturen, orienteringen og/eller andre egenskaper ved fasettene. Følgelig brukes den geometriske form til å sikre at det oppnås en stiv skallstruktur uten å tilføye separate avstivningselementer som bjelker eller stenger.

En skallstruktur ifølge foreliggende oppfinnelse er laget av fiberarmert plast (FAP). Ettersom FAP kan støpes, lar det seg temmelig enkelt forme til komplekse strukturer. På denne bakgrunn kan en struktur så som utføringsformen vist i fig. 3-20 fremstilles av FAP som et helt skall i én enkelt operasjon. Dette gjør det mulig å integrere avstivningen ved geometrisk forming. Imidlertid kan andre materialer så som armerte eller ikke armerte polymerer eller komposittmaterialer benyttes, og/eller en skallstruktur utformet av flere deler, så som paneler/fasetter av plastmateriale eller metall som kan sammenføyes. Bruk av flerelementskall og /eller andre materialer kan likevel gjøre det mulig å oppnå fordelene med den foreliggende oppfinnelse, som angir påføring av vinkelmessig forbundne, veldefinerte fasetter eller grupper av fasetter på steder der det er behov for stivhet, eller påført for å bedre stivheten til skallstrukturen som en helhet.

Fig. 3 viser et eksempel på en utføringsform av en struktur ifølge den foreliggende oppfinnelse. Den foreliggende oppfinnelse er særlig anvendbar for utforming av skallstrukturen eller beskyttelsesdekslet 2, som ligger over strukturens ben 3. Utføringsformen vist i fig. 3 innbefatter en enkeltskallstruktur 1. Skallstrukturen omfatter fasetter 4, 5, 6, 7 og 8 som har fem ulike former. Antallet av ulike fasettformer, egenskaper ved fasettene, arrangement av fasettene i forhold til hverandre samt skallets generelle form og/eller andre aspekter ved fasettene kan variere sammenlignet med utføringsformen vist i fig 3-20.

Den geometriske utforming, dvs. konfigurasjonen av fasettene og avstivningselementene, gir en integrert avstivning av skallet til beskyttelsesstrukturen. Hjørneelementene 11 kan gi en lokal stivhet til strukturen ved steder der hjørnene til de tre fasetter møtes, som i utføringsformene vist i fig. 3-20. Hjørneelementene kan ha en generelt trekantet form som i utføringsformen vist i fig. 3-20. Hjørneelementene kan ha andre former, avhengig av antallet av fasetter og hjørneområder som møtes ved hvilket som helst spesielt sted. Videre kan hjørneelementene ha en plan, utvendig overflate eller annen kontur.

Et kantelement 9 og 10 kan være anordnet ved motstøtende kanter av nabokanter på fasetter. Kantelementene 9 og 10 har generelt rektangulære former. Imidlertid kan plasseringen, formen, dimensjonene og eller andre aspekter ved kantelementene variere avhengig av stedet på skallstrukturen, graden av stivhet som er påkrevd ved enhver lokalitet, og/eller andre faktorer. For eksempel er formene til kantelementer 9 og10 ulike, idet kantelementet 10 er meget lengre og smalere enn kantelementene 9. Dette skyldes i det minste delvis lengden av nabofasettenes sider. Kantelementer 9 og10 bidrar om nødvendig til å bygge en ytterligere stivhet i skallstrukturen 1, ved å gjenta disse elementer rundt strukturen. Kantelementene og hjørne elementene vil følgelig bidra til å gi en generell global avstivningseffekt. Hjørneelementene og/eller antallet av hjørneelementer trenger ikke nødvendigvis å være likt på hver side. Et kantelement trenger ikke være anordnet ved hvert sted der to fasetter møtes. Som vist i fig. 3-20, er et ulikt antall avstivningselementer (hjørneelementer) anordnet på hver side av skallstrukturen.

Vinkelen som dannes mellom et avstivningselement og en fasett som det er forbundet med kan avhenge av størrelsen og formen til skallet og fasettene, blant andre faktorer. Typisk gir et tversgående snitt gjennom et hjørne- og et kantelement et plant tverrsnitt, eller et åpent, polygonalt eller krumt tverrsnitt. For et kantelement med krumt snitt, kan for eksempel radien til kanten mellom fasettene variere i hver utføringsform. Typisk er radien til kanten mellom fasettene lik eller større enn ca. 250 mm.

En skallstruktur ifølge foreliggende oppfinnelse kan innbefatte ett eller flere vinduer eller veldefinerte åpninger for å gi adgang til skallets indre, så som for inspeksjonsformål, eller for å få et punkt for fastgjøring av gripeelementer for å bevege eller flytte skallstrukturen og /eller for hvilket som helst annet formål. Disse åpninger kan være anordnet i fasettene, nedre endestrukturer og/eller hvor som helst ellers på skallstrukturen. Slike åpninger kan også tillate inngrep i skallet for å flytte skallet. Utføringsformen vist i fig. Innbefatter et antall åpninger 12 og 13 i noen av fasettene. Andre fasetter i denne utføringsformen innbefatter ikke noen åpninger. Åpningenes form kan variere, så som i utføringsformen vist i fig. 3. Som det fremgår av alle utføringsformene i fig. 3-20, kan stedet, formen og også forekomsten av åpningene variere. Det er ikke nødvendig å innbefatte noen åpninger eller andre fester i skallstrukturen. Utføringsformen vist i fig. 16-20 innbefatter bare én åpning i én fasett på skallstrukturen.

En skallstruktur ifølge den foreliggende oppfinnelse kan også innbefatte festeelementer som gjør det lettere å feste skallet til utstyret det skal beskytte. Utføringsformen vist i fig. 3 innbefatter slike festeelementer 14 anordnet ved hjørnene. Skallet kan i tillegg eller alternativt innbefatte andre festeelementer for å forbinde skallet med utstyret. Dessuten kan det være anordnet elementer for å lette tilkopling til utstyr som brukes til å flytte skallstrukturen, så som braketter eller ører som gir grep. Alle slike festeelementer, sikringselementer og/eller andre elementer kan være festet til eller innstøpt i skallstrukturen.

En skallstruktur kan også innbefatte andre elementer for tilkopling til utstyret som beskyttes eller andre strukturer og/eller for å sikre strukturen til utstyret eller andre strukturer. For eksempel kan en beskyttelsesstruktur være forbundet med utstyret eller anna struktur, så som et ben eller annen støtte- eller bærestruktur gjennom en hengselforbindelse. En slik forbindelse kan gjøre det mulig å flytte beskyttelsesstrukturen for å inspisere, reparere, installere eller utføre andre funksjoner på utstyret som strukturen beskytter. For eksempel er utføringsformen vist i fig. 14 og16 forbundet med et hengsel til et parti av utstyret bæreelementene til utstyret. Fig. 15 viser skallstrukturen i en stilling der den er blitt svingt på hengselet for å vise utstyret.

De nedre hjørner av skallstrukturen ifølge foreliggende oppfinnelse kan være formet for inngrep med en benstruktur eller annen del av beskyttelsesstrukturen eller annen struktur. For eksempel ved hjørnet der festeelementer 14 er anordnet, kan skallets nedre hjørner være profilert for inngrep med en bærebenstruktur. Et eksempel på dette er vist i tegningene. Eksistensen av og formen til slike partier av skallstrukturen kan i det minste delvis variere avhengig av utformingen av utstyret som beskyttes.

Utføringsformene som er vist og omtalt i denne beskrivelsen er bare ment å lære fagmenn på området den beste kjente måten oppfinnerne vet om for fremstilling og bruk av oppfinnelsen. Intet i denne beskrivelsen skal anses å begrense rammen til den foreliggende oppfinnelse som angitt i vedlagte kravsett. Alle viste eksempler er illustrerende og ikke-begrensende. De ovenfor beskrevne utføringsformer av oppfinnelsen kan modifiseres og varieres innen omfanget av vedlagte kravsett. Det skal derfor forstås at innenfor rammen av kravene og deres ekvivalenter, kan oppfinnelsen praktiseres på andre måter enn som spesielt beskrevet.

Claims (1)

1. Undervanns beskyttelsesstruktur omfattende et selvbærende skall (1,2) med en kontinuerlig vegg som, i installert stilling, i alt vesentlig virker til å omslutte sidene og toppen til undervannsutstyr når den er plassert over dette,karakterisertved at skallveggen i det minste regionalt består av veldefinerte fasetter (4, 5, 6, 7, 8), hvor nabofasetter er forbundet i vinkel med hverandre gjennom minst én avstivningsformasjon hvis avstivningsvirkning skyldes romforholdet mellom de vinkelmessig forbundne fasettene.

2. Undervanns beskyttelsesstruktur ifølge krav 1, hvor avstivningsformasjonen er minst ett av kantelementer (9, 10) og hjørneelementer (11) som forbinder de tilstøtende omkretser av innbyrdes forbundne fasetter.

3. Undervanns beskyttelsesstruktur ifølge krav 2, hvor avstivningskonstruksjonen er et hjørneelement (11) som forbinder de tilstøtende omkretser av minst tre innbyrdes forbundne fasetter

4. Undervanns beskyttelsesstruktur ifølge krav 2, hvor avstivningsformasjonen er et kantelement (9, 10) som forbinder de tilstøtende omkretser av to innbyrdes forbundne fasetter.

5. Undervanns beskyttelsesstruktur ifølge krav 2, hvor fasettene som er forbundet gjennom minst ett av kantelementer (9, 10) og hjørneelementer er regelmessig fordelt rundt skallveggen.

6. Undervanns beskyttelsesstruktur ifølge krav 2, hvor fasettene som er innbyrdes forbundet gjennom minst ett av kantelementer (9, 10) og hjørneelementer (11) er uregelmessig fordelt rundt skallveggen.

7. Undervanns beskyttelsesstruktur ifølge krav 2, hvor fasettene som er forbundet gjennom kantelementer (9, 10) og hjørneelementer (11) er anordnet i en gruppe av fasetter, og fasettgrupper av samme form er gjentatt rundt skallveggen, regelmessig eller uregelmessig.

8. Undervanns beskyttelsesstruktur ifølge krav 7, hvor en gruppe av vinkelmessig forbundne fasetter genererer en konveksitet på en ytterside av skallveggen.

9. Undervanns beskyttelsesstruktur ifølge krav 7, hvor en gruppe av vinkelmessig forbundne fasetter generer en konveksitet på en innerside av skallveggen.

10. Undervanns beskyttelsesstruktur ifølge krav 1, hvor fasettene er plane og har lineære kanter.

11. Undervanns beskyttelsesstruktur ifølge krav 1, hvor fasettene er krumme og har bueformete kanter.

12. Undervanns beskyttelsesstruktur ifølge krav 2, hvor minst ett av avstivningskantelementer (9, 10) og hjørneelementer (11) er plane og har lineære kanter.

13. Undervanns beskyttelsesstruktur ifølge krav 1, hvor minst ett av avstivningskantelementer (9, 10) og hjørneelementer (11) har et åpent, polygonalt eller bueformet tverrsnitt.

14. Undervanns beskyttelsesstruktur ifølge et av de foregående krav,hvor det, ved en nedre ende av skallet (1,2), er anordnet midler hvormed skallet (1,2) kan forbindes med en bærestruktur.

15. Undervanns beskyttelsesstruktur ifølge krav 14, hvor skallet (1,2), ved en nedre ende, er forbundet med en flerhet av ben (3).

16. Undervanns beskyttelsesstruktur ifølge krav 14, hvor det, ved en nedre ende av skallet (1,2), er anordnet hengselinnretninger ved hjelp av hvilke skallet kan forbindes dreibart med en bærestruktur.

17. Undervanns beskyttelsesstruktur ifølge krav 1, hvor skallet (1,2) har en mellomliggende, polygonal seksjon som har flere siderenn en nedre, polygonal seksjon ved en nedre ende av skallet (1,2).

18. Undervanns beskyttelsesstruktur ifølge krav 17, hvor skallet (1,2) har en i det vesentlige pyramidal form, idet minst én av sidene omfatter en gruppe av innbyrdes forbundne fasetter som danner en vinkel med hverandre på yttersiden av mantelveggen.

19. Undervanns beskyttelsesstruktur ifølge krav 18, hvor like grupper av vinkelmessig innbyrdes forbundne fasetter er regelmessig gjentatt til alle sider av den pyramidale skallveggen.

20. Undervanns beskyttelsesstruktur ifølge krav 19, hvor det pyramideform ete skallet (1,2) ved et nedre endeområde har et firkantet snitt, ved et øvre endeområde et liknende, firkantet snitt av redusert størrelse, og i mellom et mellomliggende område som er, minst, åttekantet.

21. Undervanns beskyttelsesstruktur ifølge krav 20, hvor hver side av den firesidete pyramideveggen inneholder en symmetrisk konveksitet dannet av fire fasetter som er vinkelmessig innbyrdes forbundet gjennom avstivningshjørneelementer og kantelementer (9, 10), idet konveksiteten innbefatter to sidefasetter av samme trekantform, en nedre fasett av trapesform, og en øvre fasett hvis form er femkantet eller sekskantet.

22. Undervanns beskyttelsesstruktur ifølge krav 18, hvor pyramidehjørnene i en nedre ende av skallet (1,2) omfatter midler som kan forbindes med en bærestruktur.

23. Undervanns beskyttelsesstruktur ifølge krav 22, hvor det pyramideform ete skallets hjørner er forbundet med bære- eller støtteben (3), og fortrinnsvis hvert hjørne av det pyramideform ete skallet er forbundet med hvert sitt bæreben.

25. Undervanns beskyttelsesstruktur ifølge et av de foregående krav, hvor fasettene og avstivningselementene er utformet i ett med skallveggen, til én enkelt, enhetlig struktur.

26. Undervanns beskyttelsesstruktur ifølge krav 25, hvor skallveggen er laget fiberarmert plast.

27. Undervanns beskyttelsesstruktur ifølge et av de foregående krav, hvor det er utformet minst ett vindu gjennom skallveggen i en av fasettene.

28. Undervanns beskyttelsesstruktur ifølge et av de foregående krav, hvor minst én festeinnretning er anordnet på skallveggen.