NO340163B1 - Brannslukkreanordning med slukkemiddelbeholder - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en brannslukkeranordning med en beholder som inneholder et brannslukkermiddel.

Et stort antall brannslukkeranordninger av de mest bredtspennende typer med brann-slukkermiddelbeholdere er kjent fra tidligere. I prinsippet kan et skille trekkes mellom transporterbare brannslukkeranordninger og stasjonære eller mobile brannslukkeranordninger. De førstnevnte er spesielt egnet for manuell bruk, mens de sistnevnt ofte blir benyttet i automatiske brannslukkersystemer eller brannvogner.

Mange brannslukkeranordninger, spesielt transporterbare, har den ulempen at de ikke kan bli benyttet pålitelig i en hvilken som helst ønsket rommelig orientering, dvs. at brannslukkermiddelet ikke kan bli fullstendig tømt i en hvilken som helst orientering.

Dette problemet kan bli unngått hvis et massivt stempel eller en fleksibel membran er anordnet bevegelig i brannslukkermiddelbeholderen og atskiller et brannslukkermiddelrom fra et drivmiddelrom, som samtidig fungerer som et ekspansjonsrom. Slike brann-slukkermiddelbeholdere er spesielt kjent i forbindelse med automatiske brannslukkersystemer. Disse har den spesielle fordel i forhold til de ovennevnte brannslukkeranordninger at fullstendig utstøtning av brannslukkermiddelet blir sikret med en hvilken som helst ønsket rommelig orientering av brannslukkermiddelbeholderen. De blir derfor allerede benyttet i automatiske brannslukkersystemer fast installert i kjøretøy, hvor en ulykke kan føre til en hvilken som helst orientering av brannslukkermiddelbeholderen.

En brannslukkermiddelbeholder med stempel er beskrevet i WO 96/36398. Denne er spesielt egnet til lukkede rom, f. eks. passasjerrom eller motorrom, og innbefatter en brannslukkermiddelbeholder med et sylindrisk beholderskall lukket i begge ender og et stempel som er aksielt forflyttbart i beholderskallet. I brannslukkermiddelbeholderen atskiller stempelet et brannslukkermiddelrom, som inneholder et brannslukkermiddel fra et drivmiddelrom, som inneholder en trykksatt drivgass. Brannslukkermiddelrommet er tilveiebrakt med en utløsningsventil i et utløp for brannslukkermiddelet. I tilfelle aktivering av utløsningsventilen kan drivgassen drive brannslukkermiddelet ut av brannslukkermiddelbeholderen ved forflytting av stempelet inn i brannslukkermiddelrommet.

Imidlertid har en brannslukkeranordning med en brannslukkermiddelbeholder i henhold til WO 96/36398 den spesielle ulempe at trykket til brannslukkermiddelet ikke er konstant under tømming av dette. For å sikre fullstendig tømming må volumet til drivgassen ekspanderes betraktelig. Imidlertid medfører dette et alvorlig fall i trykket til drivgassen og følgelig også til brannslukkermiddelet under utdrivning av brannslukkermiddelet (uten endring av temperaturen). Dette betyr at gjennomløpet av brannslukkermiddelet faller i løpet av brannslukkerprosessen. Videre, ettersom tømmingen skrider frem, blir brannslukkermiddeltrykket mindre veltilpasset til konvensjonelt tilkoplede forstøvningsdyser for brannslukkermiddelet til et slikt system.

En ytterligere brannslukkermiddelbeholder er kjent fra US 6371213.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er følgelig å foreslå en brannslukkeranordning som fungerer ved hvilken som helst ønsket rommelig orientering og som sikrer forbedret pålitelighet.

Nevnte formål blir oppnådd, i henhold til oppfinnelsen, med en brannslukkeranordning innbefattende en brannslukkermiddelbeholder med et beholderskall lukket i begge ender og et stempel som kan forflyttes aksielt i beholderskallet, hvilket stempel atskiller et brannslukkermiddelrom fra et ekspansjonsrom i brannslukkermiddelbeholderen. I henhold til oppfinnelsen er et indre trykkgassreservoar tilveiebrakt i brannslukkermiddelbeholderen. Trykkgassreservoaret danner et trykkgasskammer atskilt rommelig fra ekspansjonsrommet. Trykkgasskammeret tjener til å lagre en drivgass under høyt lagringstrykk og for kontrollert trykksetting av ekspansjonsrommet med redusert slukkingstrykk. Stempelet er anordnet for å være forflyttbart langs trykkgasskammeret.

Trykkgasskammeret i henhold til oppfinnelsen, innkorporert i beholderen av trykkgassreservoaret, er uavhengig av ekspansjonsrommet, og således også av det variable volumet til ekspansjonsrommet som tjener til å romme drivmiddelet. På denne måten er det mulig for det første å benytte egnede brytermidler for å forhindre ekspansjonsrommet og brannslukkermiddelet fra å være under operasjonstrykk når de ikke er aktive, mens dette arrangementet for det andre gjør det mulig å benytte egnede trykkreguler-ingsmidler for å oppnå kontrollert trykksetting av ekspansjonsrommet, spesielt med et relativt konstant lavt trykk over hele varigheten til brannslukkermiddeltømmingen. Med konstruksjonen i henhold til oppfinnelsen er ikke drivmiddeltrykket i ekspansjonsrommet, og følgelig også brannslukker(middel)trykket bare i det vesentlige konstant over varigheten til brannslukkermiddeltømmingen, men er også fritt valgbart med hensyn til absolutt verdi og kan således tilpasses ulike anvendelser. Videre oppnås en kontakt-plassparende konstruksjon av brannslukkeranordningen, som kombinerer brannslukkermiddelbeholderen og trykkmediumkilden i en enhet. På denne måten er denne brannslukkeranordningen av spesiell interesse for bruk i kjøretøy for transport av gods og mennesker. Et kompleks ledningsarrangement, som oppstår når separate, eksterne trykkreservoarer blir benyttet som trykkmediumkilden, blir i stor grad unngått, som således resulterer i økt sikkerhet og pålitelighet så vel som reduksjon av kostnadene.

I en konstruksjon med fordelaktig design er beholderskallet sylindrisk og trykkgasskammeret er anordnet koaksialt i forhold til beholderskallet i brannslukkermiddelbeholderen. Et ringformet stempel egnet for et koaksialt trykkgasskammer har for eksempel en sirkulærsylindrisk ytre form, og er tilveiebrakt med en koaksial sirkulærsylindrisk styreåpning.

I en første mulig konfigurasjon er en trykkgassylinder anordnet inne i brannslukkermiddelbeholderen og med i det minste delvis sylindrisk yttervegg tilveiebrakt som trykkgassreservoaret. Stempelet er konstruert som et ringformet stempel og styrt forflyttbart langs den sylindriske delen av ytterveggen til trykkgassylinderen. I denne konfigurasjonen er trykkgasskammeret utformet av en fortrinnsvis spesialmaskinert trykkgassylinder, slik at stempelet kan bli montert forflyttbart på selve sylinderen, og således sparer en ytterligere styring.

I en andre mulig konfigurasjon innbefatter brannslukkeranordningen et sylindrisk styreskall anordnet inne i brannslukkermiddelbeholderen og en trykkgassylinder som er anordnet inne i det sylindriske styreskallet, er tilveiebrakt som trykkgassreservoaret. Stempelet er her konstruert som et ringformet stempel og styrt forflyttbart langs det sylindriske styreskallet. Den vesentlige forskjellen fra den første konfigurasjonen består i det faktum at en konvensjonell trykkgassylinder kan bli benyttet som et trykkgassreservoar, dvs. for å tilveiebringe trykkgasskammeret, og kan bli innkorporert i brannslukkermiddelbeholderen. Imidlertid krever dette bruk av en separat styring for stempelet.

Videre er en bryterventil fortrinnsvis tilveiebrakt for styrt trykksetting av ekspansjonsrommet, hvilken ventil er koplet på innløpssiden til trykkgasskammeret og på utløps-siden til ekspansjonsrommet for å tilføre ekspansjonsrommet trykkgass ved åpning av bryterventilen. I tillegg til bryterventilen innbefatter brannslukkeranordningen også fordelaktig en trykkreguleringsventil for kontrollert trykksetting av ekspansjonsrommet, hvilken sistnevnte ventil er koplet til innløpet eller utløpet av bryterventilen for å trykksette ekspansjonsrommet med trykkgass ved et forhåndsbestemt, i det vesentlige konstant trykk under slukkingsprosessen. For å styre bryterventilen tilveiebringer en foretrukket konfigurasjon at bryterventilen innbefatter minst én pneumatisk styringsport, og en temperaturfølsom, trykksatt detektorledning er tilstede, som er koplet til den pneumatiske styringsporten til bryterventilen i tilfelle et trykkfall i detektorledningen. Dette muliggjør enkel og pålitelig automatisk utløsning av brannslukkeranordningen ved behov.

I en mulig konfigurasjon innbefatter brannslukkeranordningen en bryterventil med en første og en andre pneumatisk styringsport, en første trykkreguleringsventil, og en port for en detektorledning, idet den første trykkreguleringsventilen er koplet på innløps-siden direkte til trykkgasskammeret og på utløpssiden til innløpet av bryterventilen, porten for detektorledningen er koplet til den første styringsporten, og utløpet til den første trykkreguleringsventilen i tillegg er koplet til den andre styringsporten, og bryterventilen er koplet på utløpssiden til ekspansjonsrommet. Denne konfigurasjonen er spesielt egnet for utstøting av brannslukkermiddel under et moderat trykk, som overensstemmer med det i detektorledningen.

I en ytterligere mulig konfigurasjon innbefatter brannslukkeranordningen i tillegg en andre trykkreguleringsventil, som er koplet på innløpssiden til utløpet av den første trykkreguleringsventilen og på utløpssiden til innløpet av bryterventilen eller på inn-løpssiden til utløpet av bryterventilen og på utløpssiden til ekspansjonsrommet. Denne konfigurasjonen er spesielt egnet for utstøting av brannslukkermiddel ved et lavt trykk, som er lavere enn trykket i detektorledningen.

I en annen mulig konfigurasjon innbefatter brannslukkeranordningen i tillegg en andre

trykkreguleringsventil, som er koplet på innløpssiden til den første styringsporten og på utløpssiden til porten til detektorledningen. Denne konfigurasjonen er spesielt egnet for utstøting av brannslukkermiddel ved et høyt trykk, som er høyere enn trykket i detektorledningen.

Fortrinnsvis innbefatter brannslukkeranordningen videre en utjevningsledning for kompensasjon av lekkasjer i detektorledningen, idet denne er koplet til utløpet av den første trykkreguleringsventilen og til porten til detektorledningen, en tilbakeslagsventil er anordnet i utjevningsledningen og forhindrer et overdrevet tap av drivmiddel via utjevningsledningen i tilfelle et vesentlig trykktap i detektorledningen.

Fortrinnsvis innbefatter brannslukkeranordningen videre en krypgassikkerhetsinnretning, som er koplet til utløpet av bryterventilen for å forhindre en krypende trykkopp-bygning i ekspansjonsrommet.

I en spesielt kompakt og robust konstruksjon innbefatter brannslukkeranordningen videre en trykkgassylinder anordnet inne i brannslukkermiddelbeholderen, idet trykkgassylinderen innbefatter trykkammeret og en fortykket sylinderbunn, som er i form av en festeblokk (fittings block), rommer minst bryterventilen, den første trykkreguleringsventilen og, hvis benyttet, den andre trykkreguleringsventilen. I dette tilfellet er det fordelaktig at forbindelsesledningen, som går via bryterventilen, den første trykkreguleringsventilen og eventuelt den andre trykkreguleringsventilen fra trykkammeret til ekspansjonsrommet, er utformet av boringer i koplingsblokken. I denne konstruksjonen er brannslukkeranordningen enda mer kompakt, lekkasjesikker og robust.

Når en trykkgassylinder blir benyttet som er anordnet inne i brannslukkermiddelbeholderen har dimensjonering i hvilken trykkgassylinderen opptar 10% til 35% av det anvendelige volumet i brannslukkermiddelbeholderen vist seg å være foretrukket.

I motsetning til teknikkens stand gjør konfigurasjonen av brannslukkermiddelbeholderen foreslått heri det mulig for brannslukkermiddelbeholderen å bli konstruert for et relativt lavt (slukke)-trykk på for eksempel < 90 bar, selv om drivgassen blir lagret ved et vesentlig høyere lagringstrykk på for eksempel > 150 bar i det separate trykkgassreservoaret.

For å romme det størst mulige volum med brannslukkermiddel i beholderen er det fordelaktig at stempelet innbefatter en indre styringsbøssing for styring mot den sylindriske delen av trykkgassylinderen eller mot styreskallet og en ytre styringsskjørt for styring mot beholderskallet, idet styrebøssingen strekker seg mindre langt aksielt enn styreskj ørtet. På denne måten kan stempelet bli påvirket av drivgassen fra midten av beholderen, selv i endeposisjonen.

Stempelet blir fortrinnsvis styrt mot trykkgasskammeret ved hjelp av en åpning tilsvarende tverrsnittet til sistnevnte, slik at det omkranser trykkgasskammeret. Det er likeledes mulig å anordne stempelet og trykkgasskammeret med komplementære tverrsnitt i beholderskallet på en slik måte at stempelet ikke omkranser trykkgasskammeret. Uavhengig av brannslukkeranordningen, er en spesialutviklet trykkgassylinder eller -flaske og spesielt produksjonsmetoden for denne beskrevet. Uten begrensning til denne anvendelse er bruk av en slik spesialtrykkgassylinder spesielt fordelaktig i brannslukkeranordningen i henhold til oppfinnelsen.

En fremgangsmåte for tilvirkning for en slik trykkgassylinder innbefatter de følgende trinn: • indirekte ekstrusjon av et emne for å tilvirke en utformet gjenstand som innbefatter en sylinderbunn og et sylindrisk sylinderskall, hvilket sylinderskall er lukket i én ende av sylinderbunnen; • behandling av den utformede gjenstanden for å tilveiebringe et trykkgassylinderemne ved utforming av det sylindriske sylinderskallet til en sylinderhals i det motsatte endeområdet av sylinderbunnen; • behandling av trykkgassylinderemnet for å tilveiebringe en trykkgassylinder.

Fremgangsmåten for tilvirkning er kjennetegnet ved at

• den indirekte ekstrusjonen blir utført ved at sylinderbunnen tar form av en massiv, forrykket basisplate og • behandlingen av trykkgassylinderemnet for å tilveiebringe en trykkgassylinder innbefatter minst dannelse av et mottakshull for en ventil i den massive, fortykkede basisplaten.

I fremgangsmåten tar den massive, fortykkede basisplaten fortrinnsvis form av et sylindrisk massivt legeme, som, etter indirekte ekstrusjon, har den samme radius som radien til det sylindriske sylinderskallet.

Behandling av trykkgassylinderemnet for å tilveiebringe en trykkgassylinder inkluderer fortrinnsvis dannelse av i det minste et hus og ventilsetehull som et mottakshull for en ventil.

For tilkopling av ventilen(e) som skal inkorporeres i sylinderbunnen, inkluderer behandling av trykkgassylinderemnet for å tilveiebringe en trykkgassylinder fordelaktig dannelse av i det minste ett koplingshull fra mottakshullet til innsiden av trykkgass-sylinderen og minst ett utløpshull fra opptakshullet til utsiden i den fortykkede, massive basisplaten.

For å tillate full installasjon av de nødvendige tilkoplinger blir, i fremgangsmåten, den indirekte ekstrusjonen fordelaktig utført på en slik måte at basisplaten strekker seg i lengderetningen av trykkgassylinderen ved 5 til 15 ganger veggtykkelsen av sylinderskallet eller i det minste 50 mm.

For å tilvirke en trykkgassylinder spesielt for mer komplekse applikasjoner inkluderer behandlingen av trykkgassylinderemnet for å tilvirke en trykkgassylinder i tillegg fordelaktig de følgende trinn: • dannelse av et antall hus- og ventilseteboringer, i det minste ett koplingshull fra et første hus- og ventilsetehull til innsiden av trykkgassylinderen og i det minste ett koplingshull fra et ytterligere hus- og ventilsetehull til utsiden, idet alle hus-og ventilsetehull er anordnet i den fortykkede, massive basisplaten; og • dannelse av minst ett koplingshull mellom det første hus- og ventilsetehull, idet koplingshullet strekker seg i den fortykkede, massive basisplaten på skrått i forhold til lengdeaksen til trykkgassylinderen.

På denne måten kan alle de nødvendige maskineringstrinn for koplingsblokken bli utført fra endeoverflaten av sylinderbunnen. Gjentatt fastspenning (rechucking) av arbeids-stykket er unødvendig. Det er gjort enkelt mulig å inkorporere koplingsledningene mellom koplingene inn i sylinderbunnen konstruert som en koplingsblokk.

Hvis det er hensikten å benytte trykkgassylinderen som en styring for et stempel i en brannslukkermiddelbeholder i henhold til oppfinnelsen inkluderer behandlingen av trykkgassylinderemnet for å tilvirke en trykkgassylinder fortrinnsvis i tillegg maskinering av den ytre overflaten av sylinderskallet som en sylindrisk styring ved hjelp av materialfj erningsforming.

Et antall konfigurasjoner av oppfinnelsen vil nå bli beskrevet mer detaljert nedenfor med henvisning til de vedlagte, illustrerende figurer. I figurene blir identiske eller merkede henvisningstall benyttet gjennomgående for identiske eller liknende kompo-nenter.

Figur 1 viser et første lengdesnitt gjennom en brannslukkermiddelbeholder;

figur 2 viser et andre lengdesnitt gjennom en brannslukkermiddelbeholder;

figur 3 er en skjematisk fremstilling av en første brannslukkeranordning for lavt brannslukkermiddeltrykk med en brannslukkermiddelbeholder;

figur 4 er en skjematisk fremstilling av en andre brannslukkeranordning for moderat brannslukkermiddeltrykk med en brannslukkermiddelbeholder;

figur 5 er en skjematisk fremstilling av en tredje brannslukkeranordning for høyt brannslukkermiddeltrykk med en brannslukkermiddelbeholder;

figur 6 er et enderiss av brannslukkermiddelbeholderen i henhold til figur 2;

figur 7 viser et delvis lengdesnitt gjennom brannslukkermiddelbeholderen langs snittplanet VII-VE i figur 3;

figur 8 viser et delvis lengdesnitt gjennom brannslukkermiddelbeholderen langs snittplanet VIH-Vin i figur 3;

figur 9 viser et delvis lengdesnitt gjennom brannslukkermiddelbeholderen langs snittplanet IX-IX i figur 3;

figur 10 vier et delvis lengdesnitt gjennom brannslukkermiddelbeholderen langs snittplanet X-X i figur 3;

figur 11 viser et delvis lengdesnitt gjennom brannslukkermiddelbeholderen langs snittplanet XI-XI i figur 3;

figur 12 viser et delvis lengdesnitt gjennom brannslukkermiddelbeholderen langs snittplanet XII-XII i figur 3;

figur 13 viser et delvis lengdesnitt gjennom brannslukkermiddelbeholderen langs snittplanet Xm-XIII i figur 3;

figur 14 viser et lengdesnitt gjennom et trykkgassylinderemne for bruk i en brannslukkermiddelbeholder i henhold til figur 2;

figur 15 viser et lengdesnitt gjennom et maskineri, alternativt trykkgassyUnderemne for bruk i en brannslukkermiddelbeholder i henhold til figur 2.

Figur 1 viser en brannslukkermiddelbeholder som er totalkonstruert med henvisningstall 10'. Brannslukkermiddelbeholderen 10' innbefatter et sylindrisk beholderskall 12', som er lukket på en lekkasjesikker måte i begge ender ved hjelp av en første lukking 14' og en andre lukking 16'. Lukkingene 14', 16' er skrudd ved hjelp av innergjenger inn på en yttergjenge på beholderskallet 12' og lukket ved hjelp av tetteringer. Et sylindrisk styreskall 18' er anordnet i brannslukkermiddelbeholderen 10' koaksialt med beholderskallet 12'. Et stempel 20' omkranser styreskallet 18' og er montert ved hjelp av sistnevnte og den indre overflaten av beholderskallet 12' for å være aksielt forflyttbar i brannslukkermiddelbeholderen 10'. Stempelet 20' har form av et ringformet stempel med sentral styringsbøssing. I brannslukkermiddelbeholderen 10' atskiller stempelet 20' et brannslukkermiddelrom 22' fra et ekspansjonsrom 24'. Et koaksialt trykkgasskammer 26' anordnet inne i brannslukkermiddelbeholderen er i sin tur atskilt rommelig fra brannslukkermiddelrommet 22' og fra ekspansjonsrommet 24' av en trykkgassylinder 28' av konvensjonell konstruksjon. Trykkgassylinderen 28' og trykkgasskammeret 26' er anordnet inne i styringsskallet 18', slik at stempelet 20' er forflyttbart over styreskallet 18' langs trykkgasskammeret 26'. I det minste i forflytningsområdet av stempelet 20' har således styreskallet 18', beholderskallet 12' og stempelet 20' alle form av sylindriske legemer i en geometrisk betydning (dvs. at de ikke nødvendigvis er sirkulærsylindriske).

I tilfellet for utførelsesformen i henhold til figur 1 er en koplingsblokk 30' skrudd på koplingsgjengen i sylinderhalsen til trykkgassylinderen 28'. Koplingene i koplings-boksen 30' (beskrevet i detalj lenger nedenfor) tjener blant annet til styrt trykksetting av ekspansjonsrommet 24' med drivgass fra trykkgassylinderen 14'. Slik det i tillegg fremgår av figur 1, blir styreskallet 18', trykkgassylinderen 28' og koplingsblokken 30' alle holdt sikkert og beskyttet mot skade i brannslukkermiddelbeholderen 10' ved hjelp av korresponderende utforming av lukkingene 14', 16' og en holder 29'. Som et resultat av ovennevnte arrangement oppnås en kompakt, plassbesparende struktur som gjør det mulig, uten vesentlig strukturelt tilleggsvolum, å kombinere en stempelbrannslukker-middelbeholder med en separat trykkakkumulator. Faktisk skal det bemerkes at for eksempel med den illustrerte konstruksjon opptar det indre volumet definert av styreskallet 18', inkludert trykkgassylinderen 28' og koplingsblokken 30', bare tilnærm-elsesvis 25% av det totalt anvendelige volumet til brannslukkermiddelbeholderen 10'. Det separate trykkgasskammeret 26' gjør det mulig å holde volumet som kreves for drivgassen i en tilstand klar for bruk, sammenliknet med, eller til og med mindre enn, i stempelbrannslukkermiddelbeholdere i henhold til teknikkens stand.

Det indre volumet definert av styreskallet 18' er lukket i forhold til utsiden og brannslukkermiddelrommet 22' ved hjelp av egnede tettinger. Stempelet 20' er tilveiebrakt med i seg selv kjente O-ring tettinger ved den indre overflaten av beholderskallet 12' og styreskallet 18', som pålitelig forhindrer inntrenging av brannslukkermiddel i ekspansjonsrommet 24' og inntrenging av drivgass i brannslukkermiddelrommet 22', selv over relativt lang tid, uten at forflyttbarheten til stempelet 20' blir ufordelaktig påvirket.

Operasjonsprinsippet for brannslukkermiddelbeholderen 10' kan bli oppsummert som følger. Når den er klar for bruk er brannslukkermiddelrommet 22' fylt med et brannslukkermiddel, slik som for eksempel vann kombinert med en tilsetning. Verken brannslukkermiddelrommet 22' eller ekspansjonsrommet 24' er innledningsvis under trykk, dvs. at det konstante brannslukkermiddeltrykket i en bruksklar tilstand kan være ved atmosfæretrykk, for eksempel. Videre er ekspansjonsrommet 24' isolert når det er klart for bruk (ready for service) fra trykkgassylinderen 28' ved hjelp av en bryterventil 32' i koplingsblokken 30'. Ved behov blir bryterventilen 32' utløst, for eksempel ved hjelp av en detektorinnretning beskrevet nedenfor, slik at bare ved utløsning strømmer drivgassen ut av trykkgasskammeret 26' og inn i ekspansjonsrommet 24' (bare fra dette punktet fungerer ekspansjonsrommet som et "drivgassrom" for opptak av drivmiddel fra trykkgasskammeret, som for anordningen kjent fra WO 96/36398). Drivgassen blir så fordelaktig justert ned til et forhåndsbestemt slukketrykk, for eksempel 4 b ar, 15 bar eller 90 bar ved hjelp av en trykkreguleringsventil eller en trykkreduksjonsventil i koplingsblokken 30' (vist i figur 1). Vet å bli eksponert for drivgassen blir stempelet 20' forflyttet under et konstant slukketrykk i retning av pilen 34' til det opprinnelige brannslukkermiddelrommet 22'. Når et forhåndsbestemt trykk er nådd blir brannslukkermiddelet drevet ut av brannslukkermiddelbeholderen 10' ved hjelp av en bristemembran eller trykkavlastningsventil 36', og blir på kjent måte ført til det stedet som krevde slukking ved hjelp av porten 38'. I prosessen beveger stempelet seg over styringsskallet 18' langs trykkgasskammeret 26' fra lukkingen 16' (som i figur 1) til lukkingen 14'

(ikke vist), og når sistnevnte når brannslukkermiddelet er blitt fullstendig tømt. Trykkgassylinderen 28' er selvfølgelig fylt med drivgass under et tilstrekkelig lagringstrykk, slik at selv i et tilfelle med relativt små lekkasjer er fullstendig utdrivning av alt brannslukkermiddel mulig. Figur 2 viser et lengdesnittriss av en brannslukkermiddelbeholder 10 i henhold til en andre, videreutviklet utførelsesform. Likt den første utførelsesformen innbefatter brannslukkermiddelbeholderen 10 et beholderskall 12, som er lukket i begge ender ved hjelp av en første og en andre lukking 14, 16. Et stempel 20 er anordnet aksielt forflyttbart i beholderskallet 12 og atskiller der et brannslukkermiddelrom 22 fra et ekspansjonsromm 24. Et trykkgasskammer 26 anordnet inne i brannslukkermiddelbeholderen 10 er anordnet i brannslukkermiddelbeholderen 10 koaksialt med beholderskallet 12 for styrt trykksetting av ekspansjonsrommet 24. Stempelet 20 tar form av et ringformet stempel og er anordnet for å være forflyttbart langs trykkgasskammeret 26. Slik det fremgår av figur 2 er, til forskjell fra den første utførelsesformen, trykkgasskammeret 26 ikke rommelig atskilt fra brannslukkermiddelrommet 22 og fra ekspansjonsrommet 24 ved hjelp av et ytterligere styreskall, men er i stedet utformet integrert og utelukkende ved hjelp av en ny, sylindrisk trykkgassylinder 28. Utførelsesformen i henhold til figur 2 skiller seg videre ved at husene og ventilsetene for nær sagt alle nødvendige koplinger er utformet som hull i den nye trykkgassylinderen 28, eller mer presist i den massive sylinderbunnen derav som er tykkere enn i konvensjonelle trykk-gassylindere. Med andre ord danner selve sylinderbunnen til trykkgassylinderen 28 en koplingsblokk 30, slik at et antall koplinger kan rommes i bunnen av trykkgassylinderen 28 på plassbesparende måte og beskyttet mot skade. Koplingene blir forklart i detalj nedenfor. Figur 2 vier at stempelet 20 er montert direkte på den ytre overflaten av trykkgass-sylinderen 28 for å være aksielt forflyttbart i henhold til piler 34. Det kan være fordelaktig at denne ytre overflaten er maskinert for en perfekt tilpasning, men dette er ikke absolutt nødvendig i et tilfelle med en tilstrekkelig liten tilvirkningstoleranse. Det er også tydelig fra figur 2 at stempelet 20 innbefatter en indre styringsbøssing 40 for styring mot trykkgasskammeret 26, dvs. trykkgassylinderen 28, og et yter styringsskjørt 42 for styring mot beholderskallet 12.1 dette tilfellet strekker styringsbøssingen 40 seg mindre langt aksielt enn styringsskj ørtet 42. Hvis stempelet blir forflyttet mot den første lukkingen 14 blir brannslukkermiddelet drevet ut av brannslukkermiddelbeholderen 10 ved hjelp av en trykkavlastningsventil 36 (eller bristemembran). En brannslukkermiddelledning er generelt koplet til porten 38 for å føre med seg brannslukkermiddelet til det ønskede sted. Slik figur 2 viser kan et antall porter 38 være tilveiebrakt, for eksempel for tilførsel til et antall brannslukkermiddelledninger som fører til ulike steder.

Før den andre, videreutviklede utførelsesformen i henhold til figur 2 blir beskrevet mer detaljert, vil først av alt et antall varianter av brannslukkeranordningen i henhold til oppfinnelsen bli forklart, sammen med deres operasjonsmåter. Både brannslukkermiddelbeholderen 10' i henhold til den første utførelsesformen og brannslukkermiddelbeholderen 10 i henhold til den andre utførelsen er egnet for brannslukkeranordningen beskrevet nedenfor, men for enkelhets skyld blir det henvist til den andre utførelsesformen.

Figur 3 viser en første brannslukkeranordning 50 for lavt brannslukkermiddeltrykk (for eksempel 4 bar) på en forenklet, skjematisk form. Brannslukkeranordningen 50 innbefatter brannslukkermiddelbeholderen 10 med aksielt forflyttbart stempel 20, som atskiller brannslukkermiddelet 22 fra ekspansjonsrommet 24.1 henhold til oppfinnelsen er trykkreservoaret 28 med trykkgasskammeret 26 anordnet i brannslukkermiddelbeholderen 10. Det skal bemerkes at for tydeliggjøringens skyld er, i figurene 3 til 5, trykkgasskammeret 26 og trykkgassylinderen 28 ikke inkorporert i brannslukkermiddelbeholderen 10, men er vist separat. Koplingsblokken 30 forbinder innsiden av trykkgassylinderen 28, blant annet med ekspansjonsrommet 24 i ulike ventiler.

Til utløpet av trykkgassylinderen 28 er det direkte tilkoplet en første trykkreguleringsventil 52, som reduserer et lagringstrykk pl (f.eks. 200 bar) for drivmiddelet i trykkgassylinderen 28 til et første mellomtrykk p2 (f.eks. 15 bar). En bryterventil 32 er koplet til utløpet av trykkstyrereguleringsventilen 52. Bryterventil 32 er for eksempel en 2/2-veis ventil med blokkering i motstrømsretningen og innbefattende pneumatiske reguler-ingsporter 56, 58. Utløpet fra bryterventilen 32 er koplet til en andre trykkreguleringsventil 60, som reduserer mellomtrykket p2 til et drivtrykk eller slukketrykk p3 (f. eks. 4 bar) for ekspansjonsrommet 24. Alternativt kunne trykkreguleringsventilen 60 også være anordnet direkte oppstrøms av bryterventilen 32. Utløpet fra den andre trykkreguleringsventilen 60 er koplet, via en fjærbelastet trykkavlastningsventil 62 (eller bristemembran), til ekspansjonsrommet 24 til brannslukkermiddelbeholderen 10. Trykkavlastningsventilen 62 er innstilt på et spesifikt minimumstrykk (mindre enn p3), som må bli benyttet for å fylle ekspansjonsrommet. Videre er utløpet fra bryterventilen 32 koplet til utsiden via en krypgassikkerhetsinnretning 64. Den ikke-ideelle langsiktige tettingen av bryterventilen 32 blir kompensert for ved hjelp av fortrinnsvis likeledes ikke-ideelle eller svakere langtidstetting av krypgassikkerhetsinnretningen 64 i forhold til utsiden. Sammen med egnet forspenning av tilbakeslagsventilen 62 forhindrer dette en kryptrykkoppbygning i ekspansjonsrommet 24. Krypgassikkerhetsinnretningen 64 sprer imidlertid ikke kortsiktige trykkendringer. Figur 3 viser i tillegg en fjærbelastet trykkavlastningsventil 66 koplet til ekspansjonsrommet 24, hvilken ventil sikrer et maksimalt drivtrykk, med en verdi som er større enn p3, i ekspansjonsrommet 24 ved hjelp av egnet forspenning i tilfellet en defekt for eksempel i én av trykkreguleringsventilene 52, 60. Dette forhindrer eventuell skade forårsaket av mennesker og utstyr, for eksempel eksplosjon, av trykkmediumbeholderen 10. En manuell lufteventil 68 forenkler fylling av brannslukkermiddelbeholderen 10, nærmere bestemt av brannslukkermiddelrommet 22, med brannslukkermiddel, ved at det resulterende mottrykket i ekspansjonsrommet 24 kan bli avlastet. Figur 3 viser også den fjærbelastede trykkavlastningsventilen 36 ved utløpet av brannslukkermiddelbeholderen 10, hvilken ventil tillater brannslukkermiddelet å unnslippe bare hvis et forhåndsbestemt trykk (med en verdi på mindre enn p3) innstilt ved hjelp av forspenning blir overskredet. Dette forhindrer uønsket flukt av brannslukkermiddel, for eksempel i tilfellet av en temperaturbestemt endring av volumet. Det fremgår klart av de ovennevnte forklaringer at det er tilstrekkelig for brannslukkermiddelbeholderen å være konstruert for et trykk som bare i liten grad overskrider trykket p3. Figur 3 vier likeledes en kuleventil 70 koplet til koplingsblokken 30, hvilken kuleventil 70 for det første er koplet til den første styringsporten 56 til bryterventilen 32 og i tillegg via en tilbakeslagsventil 72 til utløpet av den første trykkreguleringsventilen 52, og for det andre til en detektorledning 74. Klar for bruk er kuleventilen 70 åpen, slik at detektorledningen 70 er koplet direkte til den første styringsporten 56 til bryterventilen 32. Kuleventilen 70 tjener blant annet til erstatning av detektorledningen 74 etter bruk. Detektorledningen 74 innbefatter en spesialslange, som er trykksatt med gassholdig trykkmedium. Denne trykksatte spesialslangen er tilkoplet over et punkt 76 med mulig brannfare. Den består av en spesialutviklet, aldringsmotstandsdyktig, diffusjonstett polymermateriale, og er konstruert slik at slangeveggen brister åpen for eksempel ved en temperatur på mellom 100 og 110°C og tillater det gassholdige trykkmedium å unnslippe. Videre, som vist i figur 3, er et manometer 78 tilkoplet for overvåknings-formål og en fyllingsport 80 er tilkoplet for innledende trykksetting til detektorledningen 74. Tilbakeslagsventil en 72 er anordnet i en utlikningsledning som, ved hjelp av en ledning med liten diameter, fungerer ved hjelp av drivgass fra trykkgassbehold-eren 28 til å kompensere et potensielt trykkfall på lengre sikt, forårsaket for eksempel av ikke-ideell tetthet for kuleventilen 70, for påfyllingsporten 80 eller andre mikrolek-kasjer. I dette tilfellet forhindrer tilbakeslagsventilen 72 et tap av drivmiddel via utlikningsledningen i tilfelle aktivering av detektorledningen 74. Operasjonsmåten likner operasjonsmåten til krypgassikkerhetsinnretningen 64.

Operasjonsmåten til brannslukkeranordningen 50 med detektorledningen 74 vil bli kort beskrevet nedenfor. Klart for bruk er trykket i detektorledningen 74 satt til p2, dvs. likt trykket ved utløpet av den første trykkreguleringsventilen 52. Så snart trykket i detektorledningen 74 faller oppstår en trykkforskjell mellom styringsportene 56, 58, hvorved bryterventilen 32 åpner uten ytre energi. Et trykkfall i detektorledningen 74 oppstår naturligvis når, i tilfelle brann, detektorledningen 74 brister åpen gjennom varmens virkning på et hvilket som helst punkt, spesielt i risikopunktet 76 som krever beskyttelse. Når bryterventilen 32 er åpen blir ekspansjonsrommet 24 tilført drivgass ved et konstant trykk p3 fra trykkgassylinderen 28 via de to trykkreguleringsventilene 52, 60. På denne måten blir stempelet 20 beveget mot brannslukkermiddelrommet 24, slik at sistnevnte får en kontinuerlig redusert størrelse, og brannslukkermiddelet blir drevet ut av brannslukkermiddelbeholderen 10 via trykkavlastningsventilen 36. Det skal bemerkes at grunnet ovennevnte arrangement blir brannslukkermiddelet drevet ut ved et konstant gjennomløp og trykk p3 over hele tømmingsperioden. Brannslukkermiddelet blir ført til forstøvningsdyser 84 av kjent konstruksjon via en brannslukkermiddelledning 82, til hvilke dyser trykket p3 til brannslukkermiddelet er optimalt tilpasset over hele slukkeprosessen. Brannslukkermiddelet, som bekjemper brannen, blir sluppet ut via forstøvningsdysene 84 på risikostedet. Figur 4 er en forenklet, skjematisk fremstilling av en brannslukkeranordning 50" i henhold til en andre variant for moderat brannslukkermiddeltrykk (for eksempel 15 bar). Konfigurasjonen av den andre brannslukkeranordningen 50" tilsvarer i det vesentlige den første brannslukkeranordningen 50. Brannslukkeranordningen 50" skiller seg bare ved at det ikke finnes noen andre trykkreguleringsventil. Brannslukkermiddeltrykket under slukkingsprosessen tilsvarer således trykket å2 (f. eks. 15 bar) ved utløpet av den første trykkreguleringsventilen 52 og i detektorledningen 74. Denne varianten med ett-trinns trykkreduksjon er således for eksempel egnet for branns lukkermidler, og spesielt for brannslukkerdyser 80, som blir benyttet ved moderate trykk p2. Siden, bortsett fra det forskjellige slukketrykket og den tilsvarende modifiserte koplingsblokken 30", operasjonsmåten og -strukturen til brannslukkeranordningen 50" i det vesentlige tilsvarer den forklart ovenfor, blir forklaringen ikke gjentatt her. Figur 5 er en forenklet, skjematisk fremstilling av en brannslukkeranordning 50"' i henhold til en tredje variant for høyt brannslukkermiddeltrykk (for eksempel 90 bar). I motsetning til den første og andre varianten er, i den tredje varianten, en andre trykkreguleringsventil 60"' anordnet mellom kuleventilen 70 og tilbakeslagsventilen 72, oppstrøms av spunsen til den første styringsporten 56. Dette gjør det mulig å velge et vesentlig høyre trykk p2 ved utløpet av den første trykkstyringsventilen 52 (f. eks. 90 bar) under bibeholdelse av et moderat trykk p4 (f.eks. 15 bar) i detektorledningen 72 ved hjelp av den andre trykkstyringsventilen 60"'. Slik det fremgår av figur 5 tilsvarer trykket p2 i denne varianten slukkingstrykket under slukkeprosessen. Denne varianten er således egnet spesielt for brannslukkermidler og for brannslukkermiddeldyser som er beregnet for bruk ved et relativt høyt trykk p2. Siden operasjonsmåten og konstruksjonen ellers tilsvarer den som er beskrevet ovenfor, blir unødvendig gjentagelse unngått også her.

Med henvisning til figur 2 og figurene 6-15, blir konstruksjonen til brannslukkermiddelbeholderen 10 og spesielt trykkgassylinderen 28 og koplingsblokken 30 innkorporert deri forklart mer detaljert nedenfor. Det skal bemerkes, i dette henseendet, at brannslukkermiddelbeholderen 10 og koplingsblokken 30 i disse figurer i konstruksjonen tilsvarer den skjematiske fremstillingen i henhold til figur 3, dvs. den første brannslukkeranordningen 50 for relativt lavt brannslukkertrykk (f.eks. 4 bar). Imidlertid vil fagmannen innen området være i stand til på enkelt måte å bevirke de nødvendige tilpasninger tilsvarende de andre og tredje varianter for moderat eller høyt slukketrykk. Figur 2 viser den første trykkreguleringsventilen 52 i tverrsnitt, idet denne er anordnet som et første trykkreduksjonstrinn med et tilsvarende konstruert, flertrinns hus- og ventilsetehull 89 i den fortykkede bunnen til trykkgassylinderen 28. Figur 2 viser også en bristeskiveinnretning 88, som sikrer det maksimale indre trykk i trykkgassylinderen 28, for for eksempel å forhindre en eksplosjon forårsaket av overoppvarming i tilfelle brann. Den fortykkede bunnplaten, som utgjør hovedlegemet til koplingsblokken 30, fungerer som hus for både koplinger og også som ventilsete for trykkreguleringsventilen 52. Det fremgår av figur 2 at trykkreguleringsventilen 52 er koplet, via et koplingshull 91, direkte til innsiden av trykkgassylinderen 28. Bristeskiveinnretningen 88 innbefatter også et flertrinnshull, og er koplet til innsiden ved hjelp av et koplingshull 93.1 halsen til trykkgassylinderen 28 er det tilveiebrakt en fylle- eller testport 86, via hvilken trykkgassylinderen 28 kan bli fylt på nytt eller testet. Figur 6 viser brannslukkermiddelbeholderen 10 i enderiss fra enden av den andre lukkingen 16.1 tillegg til de ulike snittplatene i figur 2 og 7-13, viser figur 6 de utvendig tilgjengelige koplinger i koplingsblokken 30, nemlig første og andre trykkregulerings-ventiler 52, 60; krypgass sikkerhetsinnretning 64; kuleventil 70; bristeskiveinnretning 88 og et høytrykksmanometer 94 for sjekking av det indre trykket i trykksylinderen 28. Figur 7 viser brannslukkermiddelbeholderen 10 i delvis lengdesnitt i området for koplingsblokken 30. Bryterventilen 32 er anordnet med et tilsvarende flertrinns hus- og ventilsetehull 95 i koplingsblokken 30. Bryterventilen 32 innbefatter et indre, aksielt forflyttbart styringsstempel 96, som blir holdt i posisjon eller forflyttet ved hjelp av styringsporter 56, 58 (58 er vist i figur 9). Kuleventilen 70 er koplet til den første styringsporten 56 via en koplingsnippel for detektorledningen. figur 7 viser likeledes den foretrukne konfigurasjonen av tilbakeslagsventil en 72. Tilbakeslagsventilen 72 blir rommet i styringsstempelet 96 som et blokkeringselement for, og sammen med et sentralt, flertrinns gjennomgående hull (se figur 10). Figur 7 viser videre den andre trykkreguleringsventilen 60 og huset og ventilsetehullet 97 til dette i koplingsblokken 30. Forbindelse mellom utløpet av bryterventilen 32 og den andre trykkreguleringsventilen 60 blir sikret av et koplingshull 99, som er skrått plassert i forhold til lengdeaksen til trykkgassylinderen 28.

I henhold til et ytterligere riss av bryterventilen 32 og bristeskiveinnretningen 88, viser figur 8 trykkavlastningsventilen 66 og lufteventilen 68, som er skrudd inn i den andre lukkingen og koplet direkte til ekspansjonsrommet 24. Figur 9 viser et ytterligere riss av bryterventilen 32 til den første trykkreguleringsventilen 52. Figur 9 viser spesielt forbindelsen mellom utløpet av den første trykkreguleringsventilen 52 og innløpet av bryterventilen 32, som blir sikret av et tilsvarende koplingshull 101 i den fortykkede sylinderbunnen, idet sistnevnte strekker seg på skrått i forhold til lengdeaksen til trykkgassylinderen 28. Slik det klart fremgår av figur 9 sammenfaller innløpet til bryterventilen 32 med styringsporten 58. Figur 9 viser også en ventilinnsats 98 som, sammen med huset og ventilsetehullet 89, danner den første trykkreguleringsventilen 52. Figur 10 viser mer nøyaktig operasjonsmåten og konstruksjonen til bryterventilen 32. Styringsstempelet 96 blir styrt aksielt forflyttbart i et perfekt avpasset aksielt blindhull 103 i en ventilinnsats 104 for bryterventilen 32. Et tverrhull 105 i ventilinnsatsen 104 danner den omslagbare (switchable) forbindelsen mellom innløpet og utløpet av bryterventilen 32. Den ikke-operative og innledede posisjonen til styringsstempelet 96 er satt til "lukket", dvs. i anlegg mot den lukede enden av blindhullet 103. Dette blir oppnådd ved hjelp av passende valgte trykkeffekttverrsnitt på styringsstempelet 96 til styringsventilen 32. Hvis en overtrykkforskjell oppstår mellom den første styringsporten 56 og den andre styringsporten 58, dvs. at trykket ved styringsporten 56 er mindre enn ved styringsporten 58, blir styringsstempelet 56 forflyttet mot den første styringsporten 56 til den "åpne" posisjon. På denne måten blir en passasje åpnet opp fra innløpet av styringsventilen 32 (som sammenfaller med den andre styringsporten) via tverrhullet 105 til utløpet av styringsventilen, dvs. mot den andre trykkreguleringsventilen 60. Figur 10 viser også krypgass sikkerhetsinnretningen 64, som tillater sakte oppbygging av trykk ut til utsiden via et skrått plassert koplingshull 107. Krypgass sikkerhetsinnretningen 64 er konstruert i henhold til figur 10 som en passende designet enveis- eller tilbakeslagsventil. Figur 11 viser den andre trykkreguleringsventilen 60 og høytrykksmanometeret 94 i lengdesnittriss. I tillegg til huset og ventilsetehullet 97 for den andre trykkreguleringsventilen 60 viser figur 11 et flertrinns mottakshull 109 for høytrykksmanometeret 94 i koplingsblokken 30. Mottakshullet 109 fører aksielt til et koplingshull 111, som forbinder høytrykksmanometeret 94 med innsiden av trykkgassylinderen 28. Figur 11 viser også en ventilinnsats 102, som sammen med huset og ventilsetehullet 97 danner den andre trykkreguleringsventilen 60. Figur 12 og figur 13 viser ytterligere tverrsnitt av koplingsblokken 30 i bunnen av trykkgassylinderen 28. Et utløpshull 113 forbinder den andre trykkreguleringsventilen 60 med utsiden for å tillate en reduksjon av trykket, som vist i figur 12. Ved lufting av fjærjusteringskammeret til trykkreguleringsventilen 60 ved atmosfæren, sikrer utløps-hullet 113 en trykkforskjell på hver side av ventilstempelet. Figur 13 viser igjen den andre trykkreguleringsventilen 60, krypgass sikkerhetsinnretningen 64 og bristeskiveinnretningen 88. Figur 13 viser spesielt et utløpshull 115 i koplingsblokken 30 forløp-ende på tvers av lengdeaksen til trykkgassylinderen 28. Utløpshullet 115 fører for det første inn i utløpet til den andre trykkreguleringsventilen 60 og for det andre inn i ekspansjonsrommet 24 og danner utløpsåpningen til trykkgassylinderen 28, dvs. trykkgasskammeret 26 for styrt trykksetting av ekspansjonsrommet 24. Som et resultat av den ovennevnte, kortere aksielle utstrekningen av styrebøssingen 40 til stempelet 20, er munningen til utløpshullet 115 inn i ekspansjonsrommet 24 alltid åpen. Figur 13 viser også mottakshullene 117, 119 for krypgass sikkerhetsinnretningen 64 eller for bristeskiveinnretningen 88.

Tilvirkning av den nye trykkgassylinderen 28 i henhold til figur 2 blir forklart nedenfor med henvisning til figurene 14 og 15. En tilvirkningsmetode for en slik trykkgassylinder 28 innbefatter de følgende trinn:

• tilveiebringe et emne, som er egnet med hensyn til materiale (fortrinnsvis aluminium) og form (fortrinnsvis formen til et sirkulærsylindrisk massivt legeme) for en utformingsmetode som benytter indirekte ekstrusjon; • indirekte ekstrudere emnet ved bruk av passende dyser for å produsere en formet gjenstand på en slik måte at en gjenstående del av emnet utgjør en sylinderbunn og et sylindrisk sylinderskall blir dannet ved hjelp av den indirekte ekstruder-ingen, som er lukket i én ende av sylinderbunnen; • tilvirke et trykkgassylinderemne 200 ved utforming av den formede gjenstand, mer nøyaktig det sylindriske sylinderskallet 204, for å produsere en hals 206 i det motsatte endeområdet av sylinderbunnen 202; • å prosessbehandle trykkgassylinderemnet 200 for å tilvirke en trykkgassylinder.

Fremgangsmåten er kjennetegnet ved at for det første blir indirekte ekstrusjon utført på en slik måte at den sylindriske bunnen tar form av en massiv, fortykket bunnplate 202, dvs. av et massivt legeme, og for det andre prosessbehandling av trykkgassylinderemnet 200 for å tilvirke en trykkgassylinder som i det minste inkluderer dannelse av et opptakshull for en ventil i den massive, fortykkede bunnplaten 202.

Figur 14 viser et mulig trykkgassylinderemne 200 tilvirket med denne fremgangsmåten med en massiv, fortykket bunnplate 202 som sylinderbunn, et sylinderskall 204 som grenser opp til den, og en sylinderhals 206. Før ytterligere prosessbehandling danner den massive, fortykkede bunnplaten 202 et sylindrisk, massivt legeme med den samme radius som sylinderskallet 204. Tallene i parentes benyttet nedenfor er relatert til eksempler fra figurene 2 og 6 til 13.

Dannelse av et opptakshull for en ventil under prosessbehandling av trykkgassylinderemnet 200 for å tilvirke en trykkgassylinder 28 inkluderer for eksempel dannelse av minst ett hus- og ventilsetehull 89, 95, 97, og generelt minst ett koplingshull 91, 93 til innsiden av trykkgassylinderen og minst ett utløpshull 115 til utsiden i den fortykkede, massive bunnplaten 202. Slike opptaks- og koplingshull tilvirket av den opprinnelige massive, fortykkede sylinderbunnen 202 tilveiebringer en koplingsblokk 30, i hvilken ventilene og koplingene som er nødvendig for bruk av trykkgassylinderen 28 kan bli fullstendig installert. En variant av trykkgassylinderen 280 tilvirket på denne måten er vist i figur 15. Selv om opptakshullene fortrinnsvis er tilveiebrakt som antar dobbelt- funksjoner for ventilsetet og ventilhuset, er det likeledes tenkelig å produsere opptakshull som bare tjener som mottak for konvensjonelle ventiler. Sistnevnte variant har imidlertid ikke den fordel at koplingstetteoverflaten til en konvensjonell ventil med sitt eget hus er unødvendig hvis opptakshullet også utgjør ventilsetet.

Det skal bemerkes at ved hjelp av en slik tilvirkningsmetode blir det tilvirket en trykkgassylinder 28, 280, i hvilken en koplingsblokk 30 er en integrert komponent av trykkgassylinderen 28, 280. Dette blir gjort mulig spesielt av den massive, fortykkede bunnplaten 202 tilvirket under indirekte ekstrusjon, som danner sylinderbunnen og tjener som et basiselement for koplingsblokken 30 tilvirket senere i fremgangsmåten.

For å være i stand til å romme ventilene og koplingene strekker den massive, fortykkede bunnplaten 202 seg fordelaktig minst 50 mm etter indirekte ekstrusjon, og kan beløpe seg til 5 til 15 ganger veggtykkelsen til sylinderskallet.

Selvfølgelig kan et antall hus- og ventilsetehull 89, 95, 97 bli rommet i den massive, fortykkede bunnplaten 202. Ledningstilkoplingene mellom ventilene installert senere deri blir fortrinnsvis utformet ved hjelp av koplingshull 99, 101, 107 i den fortykkede, massive bunnplaten 202, hvilke hull strekker seg på skrått i forhold til lengdeaksen til trykkgassylinderen. Dette gjør det mulig å bevirke maskinering av trykkgassylinderemnet 200 til en svært stor del fra endeoverflaten av bunnplaten 202. Slik det fremgår av figurene 2 og 7-13, er hus- og ventilsetehullet 89, 95, 97 flertrinnshull, som overensstemmer med komponentene som skal rommes.

Med spesielt hensyn til trykkgassylinderen 280, som vist i figur 15, som er egnet for installasjon i en brannslukkermiddelbeholder 10 i henhold til den andre utførelses-formen i figur 2, innbefatter tilvirkningsmetoden fortrinnsvis i tillegg ett eller flere av de følgende trinn: • avpassing av en port i sylinderhalsen 206, for eksempel en fylle- eller testport 86, eller lekkasjesikker tetting av sylinderhalsen 206; • dimensjonsmessig og geometrisk nøyaktig maskinere den ytre overflaten av sylinderskallet 204 for å danne en sylindrisk styring for et ringformet stempel 20, for eksempel ved å anvende et materialfjernende dreieverktøy; • utforme ett eller flere mottakshull 109, 117, 119 for tilkoplinger 64, 88, 94 som ikke fungerer som ventiler og valgfritt korresponderende ett eller flere koplingshull 93, 111 til trykkgasskammeret 26 til trykkgassylinderen 280 eller faktisk ett eller flere koplingshull 107 til et hus- og ventilsetehull 89, 95, 97. • dimensjonsmessig og geometrisk nøyaktig rømme hus- og ventilsetehullet/- hullene 89, 95, 97 og/eller mottakshullet/hullene 109, 117, 119 i bunnplaten 202 for installasjon av korresponderende ventilinnsats er 98, 102, 104; • utforme innergjenger i hus- og ventilsetehullet/hullene 89, 95, 97 og/eller i mottakshullet/hullene 109, 117, 119 i den fortykkede bunnplaten 202, slik at ventilinnsatser 98, 102, 104 eller tilkoplinger 64, 88, 94 med korresponderende yttergj enger kan bli skrudd inn; • installere ventilinnsatser 98, 102, 104 og valgfritt andre tilkoplinger 64, 88, 94 i det/de korresponderende hus- og ventilsetehullet/hullene 89, 95, 97 og/eller i mottakshullet/hullene 109, 117, 119 • (valgfritt) utforme et ytre, periferisk monteringsspor (se figur 2) i området for sylinderhalsen 206 og/eller et monteringsspor 210 i området for bunnplaten 202, der disse samvirker med tilsvarende lukkinger 14, 16 for å montere trykkgass-sylinderen 28 i en brannslukkermiddelbeholder 10.

Det fremgår uten videre at ikke alle disse trinnene er nødvendig for tilvirkning av en trykkgassylinder med ventiler og tilkoplinger inkorporert i sylinderbunnen. Viktige fordeler ved en slik trykkgassylinder 28, 280 er for eksempel: forbedret beskyttelse av ventilene og tilkoplingene mot skade ved at ventilen og tilkoplingene kan bli installert på beskyttet måte i sylinderbunnen; - forbedret tetthet grunnet unngåelse av den konvensjonelle tettingsoverflaten ved sylinderhalsen;

kompakt, plassparende konstruksjon grunnet innkorporering av ventilene/-

tilkoplingene i sylinderbunnen.

Det skal bemerkes at en slik ny trykkgassylinder kan vise seg å være svært fordelaktig i andre anvendelsesområder. Den er av interesse, spesielt for anvendelser hvor sikkerhet er viktig, for eksempel innen det medisinske området i tillegg til brannslukkerteknologi, for eksempel for nødpusteapparatur, grunnet unngåelse av potensiell skade eller av-skjæring av ventiler/tilkoplinger under transport av trykkgassylinderen. Den kompakte og sikre konstruksjonen til en slik trykkgassylinder er også fordelaktig innen andre områder, i hvilke små sylindersystemer blir benyttet, slik som for eksempel innen drikkevareteknologi for kullsyretilsetning til drikkevarer.

Avslutningsvis bør noen av de ulike fordeler ved begge utførelsesformer av brannslukkermiddelbeholderen i henhold til figurene 1 og 2 i tillegg nevnes. En viktig fordel består i det faktum at styrt trykksetting av ekspansjonsrommet 24; 24' blir gjort mulig ved atskillelse av ekspansjonsrommet 24; 24' fra trykkgasskammeret 26; 26'. En bryterventil 32; 32' for styrt trykksetting av ekspansjonsrommet kan være tilveiebrakt, slik at verken brannslukkermiddelrommet 22; 22' eller ekspansjonsrommet 24; 24' er ved operasjonstrykk i den ikke-operative tilstand klar for bruk. Dette reduserer for det første følsomhet for lekkasjer, og for det andre de strukturelle krav til brannslukkermiddelbeholderen 10; 10'. På grunn av det separate trykkgasskammeret 26; 26' er det også mulig å tilveiebringe en trykkreguleringsventil 52 (ikke vist i figur 1). Trykkreguleringsventilen 52 forhindrer brannslukkermiddeltrykket fra å falle uønsket i brannslukkermiddelrommet 22; 22' og således brannslukkermiddelgjennomløpet fra å falle under slukkeprosessen. Dette gir en forbedring av tilpasningen mellom brannslukkermiddeltrykket og forstøvningsdysene 80 konvensjonelt koplet til utløpet av brannslukkermiddelbeholderen. Fordi stempelet 20; 20' er anordnet aksielt forflyttbart rundt trykkgasskammeret 26; 26' blir fordelene ved en stempel-brannslukkermiddelbeholder bibeholdt på plassbesparende måte, og spesielt blir de ovennevnte fordeler gjort mulig et ytre tilleggstrykkreservoar. Grunnet denne konstruksjonen kan brannslukkermiddelbeholderen 10; 10' bli installert, fjernet og eventuelt skiftet ut som en kompakt modul inkludert trykkreservoaret 28; 28' og tilkoplingene, for eksempel for lovbestemte vedlikeholdsformål.

Den andre utførelsesformen i henhold til figur 2 gir opphav til ytterligere fordeler. For det første er denne brannslukkermiddelbeholderen 10 av en spesielt plassbesparende konstruksjon, siden spesielle holdere for trykkgassylinderen 28 er utelatt, og tilkoplingene er installert så langt det er mulig i tilkoplingsblokken 30 innkorporert i trykkgass-sylinderen 28. Dette sistnevnte beskytter i tillegg tilkoplingene fra skade, for eksempel i tilfelle transport eller feilaktig bruk. Videre blir lagring av drivgassen forbedret med hensyn til lekkasjesikkerheten for denne ved at minst én tettingsoverflate mellom sylinderhalsen og tilkoplingene er utelatt.

Til slutt skal det bemerkes at hver av brannslukkeranordningene 50, 50", 50"' danner en automatisk sikkerhetsanordning som opererer uten ytre energi, som blir utløst automatisk i tilfelle brann.

Claims (15)

1. Brannslukkeranordning (50, 50', 50") innbefattende en brannslukkermiddelbeholder (10, 10') med et beholderskall (12, 12') lukket i begge ender og et stempel (20, 20') forflyttbart aksielt i beholderskallet, hvilket stempel atskiller et brannslukkermiddelrom (22, 22') fra et ekspansjonsrom (24, 24') i brannslukkermiddelbeholderen,karakterisert vedet trykkgassreservoar (28, 28') anordnet inne i brannslukkermiddelbeholderen (10, 10'), hvilket reservoar innbefatter et trykkgasskammer (26, 26'), rommelig atskilt fra ekspansjonsrommet for lagring av en drivgass ved høyt lagringstrykk og for styrt trykksetting av ekspansjonsrommet (24, 24') med redusert slukkingstrykk, idet stempelet (20, 20') er anordnet for å være forflyttbart langs trykkgasskammeret (26, 26').

2. Brannslukkeranordning i henhold til krav 1,karakterisertv e d at beholderskallet (12, 12') har en sylindrisk konstruksjon og at trykkgasskammeret (26, 26') er anordnet i brannslukkermiddelbeholderen (10, 10') koaksialt med beholderskallet.

3. Brannslukkeranordning i henhold til krav 1 eller 2,karakterisert vedat trykkgassreservoaret har form av en trykkgassylinder (28) anordnet inne i brannslukkermiddelbeholderen (10) og en i det minste delvis sylindrisk yttervegg, og idet stempelet har form av et ringformet stempel (20) som blir styrt forflyttbart langs den sylindriske delen av ytterveggen til trykkgassylinderen.

4. Brannslukkeranordning i henhold til krav 1 eller 2,karakterisert vedå innbefatte et sylindrisk styringsskall (18') anordnet inne i brannslukkermiddelbeholderen, hvilket trykkgassreservoar har form av en trykkgass-sylinder (28') anordnet inne i det sylindriske styringsskallet (18'), og at stempelet har form av et ringformet stempel (20') styrt forflyttbart langs det sylindriske styringsskallet (18).

5. Brannslukkeranordning i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedå innbefatte en bryterventil (32, 32') for styrt trykksetting av ekspansjonsrommet (24, 24'), hvilken ventil er koplet på inn-løpssiden til trykkgasskammeret (26, 26') og på utløpssiden til ekspansjonsrommet (24, 24') for å tilføre trykkgass til ekspansjonsrommet gjennom åpningen til bryterventilen.

6. Brannslukkeranordning i henhold til krav 5,karakterisertv e d å innbefatte en trykkreguleringsventil (52) for styrt trykksetting av ekspansjonsrommet (24, 24'), som er koplet til innløpet eller til utløpet av bryterventilen (32, 32') for å trykksette ekspansjonsrommet (24, 24') med trykkgass ved et redusert, i det vesentlige konstant slukketrykk under slukkeprosessen.

7. Brannslukkeranordning i henhold til krav 5 eller 6,karakterisert vedat bryterventilen (32, 32') innbefatter minst én pneumatisk styringsport (56), videre innbefatter en temperaturfølsom, trykksatt detektorledning (74), som er koplet til den pneumatiske styringsporten (56) til bryterventilen (32, 32') for å åpne bryterventilen (32, 32') i tilfelle et fall i trykket i detektorledningen (74).

8. Brannslukkeranordning i henhold til et hvilket som helst av kravene 5 til 7,karakterisert vedå innbefatte en bryterventil (32, 32') med en første og en andre pneumatisk styringsport (56, 58), en første trykkreguleringsventil (52), og en port (70) for en detektorledning, hvilken første trykkreguleringsventil (52) er koplet på innløpssiden direkte til trykkgasskammeret (26, 26') og på utløpssiden til innløpet av bryterventilen (32, 32'), idet porten for detektorledningen (70) er koplet til den første styringsporten (56) og utløpet av den første trykkreguleringsventilen (52) i tillegg er koplet til den andre styringsporten (58), og bryterventilen (32, 32') er koplet på utløpssiden til ekspansjonsrommet (24, 24').

9. Brannslukkeranordning i henhold til krav 8,karakterisertv e d å innbefatte en andre trykkreguleringsventil (60), som er koplet på innløps-siden til utløpet av den første trykkreguleringsventilen (52) og på utløpssiden til inn-løpet av bryterventilen (32, 32') eller på innløpssiden til utløpet av bryterventilen (32, 32') og på utløpssiden til ekspansjonsrommet (24, 24'), eller en andre trykkreguleringsventil (60"'), som er koplet på innløpssiden til den første styringsporten (56) og på utløpssiden til porten (70) for detektorledningen.

10. Brannslukkeranordning i henhold til krav 8 eller 9,karakterisert vedå innbefatte en utlikningsledning for kompensering for lekkasjer i detektorledningen som, hvilken utlikningsledning er koplet til utløpet av den første trykkreguleringsventilen (52) og til porten (70) for detektorledningen, idet en tilbakeslagsventil (72) er anordnet i utlikningsledningen og forhindrer et for stort tap av drivmiddel via utlikningsledningen i tilfelle et vesentlig trykkfall i detektorledningen (74).

11. Brannslukkeranordning i henhold til et hvilket som helst av kravene 5 til 10,karakterisert vedå innbefatte en krypgass sikkerhetsinnretning (64), som er koplet til utløpet av bryterventilen (32, 32') for å forhindre en kryptrykksoppbygning i ekspansjonsrommet (24, 24').

12. Brannslukkeranordning i henhold til et hvilket som helst av kravene 5-11,karakterisert vedå innbefatte en trykkgassylinder (28) anordnet på innsiden av brannslukkermiddelbeholderen (10, 10'), hvilken trykkgassylinder innbefatter trykkgasskammeret (26) og en fortykket sylinderbunn (202), som en tilkop-lingsblokk (30) rommer i det minste bryterventilen (32, 32'), den første trykkreguleringsventilen (52) og, eventuelt, den andre trykkreguleringsventilen (60) og hvori tilkoplingsledningen, som går via bryterventilen (32, 32'), den første trykkreguleringsventilen (52) og valgfritt den andre trykkreguleringsventilen (60) fra trykkgasskammeret (26) til ekspansjonsrommet (24) er utformet av hull i tilkoplingsblokken (30).

13. Brannslukkeranordning i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedå innbefatte en trykkgassylinder (28, 28') anordnet inne i brannslukkermiddelbeholderen (10, 10'), hvilken trykkgassylinder opptar 10% til 35% av det anvendelige volumet til brannslukkermiddelbeholderen.

14. Brannslukkeranordning i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat stempelet (20, 20') innbefatter en indre styringsbøssing (40) for styring mot den sylindriske delen av trykkgassylinderen (28) eller mot styringsskallet (18') og et ytre styringsskjørt (42) for styring mot beholderskallet (10, 10') og hvilken styringsbøssing (40) strekker seg mindre langt aksielt enn styringsskj ørtet (42).

15. Brannslukkeranordning i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat trykkgassreservoaret (28, 28') er konstruert for et lagringstrykk (pl) på > 150 bar, og at brannslukkermiddelbeholderen (10, 10') er konstruert for et slukketrykk (p2, p3) på < 90 bar.