NO340107B1 - Snøfreser - Google Patents

Description

Teknisk område

Foreliggende oppfinnelse vedrører en snøfreser.

Kjent teknikk

Tradisjonelt omfatter en snøfreser et fremdriftslegeme og en snøryddings-enhet anordnet foran fremdriftslegemet. Snøryddingsenheten omfatter et freserhus og et hovedsaklig sylindrisk viftehus som står bakover fra en sideveis midtre del av freserhuset. Inne i freserhuset er en tverrstilt aksiell snøinnmaterskrue roterbart anordnet for å kaste snø bakover til en utkastervifte i viftehuset. Utkasterviften i viftehuset roterer for å blåse ut snøen. Fremdriftslegemet omfatter en grunnramme som hovedsaklig har form som et rektangulært parallelleepiped og som innbefatter en utvekslingsmekanisme og annet. Viftehuset er festet til grunnrammen med bolter som kobler snøryddingsenheten til den fremre enden av fremdriftslegemet.

I denne forbindelse er en boksformet brakett med en bakre åpning anordnet på en bakre overflate av viftehuset, og innsatt i en fremre åpning i grunnrammen. Deretter blir en ytterkant av braketten innsatt i grunnrammen festet til grunnrammen med bolter. Den boksformede braketten har en stor kontaktflate mot grunnrammen slik at den gir god støtte for snøryddingsenheten på grunnrammen. Imidlertid er det nødvendig med mange bolter for å feste braketten til grunnrammen. Videre, dersom boltene skrus til med forskjellig tilstrammingsmoment, vil braketten kunne fjerne seg fra sin korrekte posisjon i forhold til grunnrammen.

JP 2005-200880 A offentliggjør en snøfreser som anvender en annen tradisjonell utførelse for å støtte en snøryddingsenhet på en grunnramme. I denne ut-førelsen er en bakre overflate av et viftehus på snøryddingsenheten ikke utstyrt med brakett, men er festet direkte til en fremre ende av grunnrammen ved sveising eller tilsvarende. Innfestingen mellom viftehuset og grunnrammen som oppnås ved sveising eller tilsvarende er sterk, og er billig siden den ikke krever noe festeelement så som en bolt. Imidlertid forsynes snøryddingsenheten med kraft for å drive en snøinnmaterskrue og en utkastervifte fra en drivkraft på grunnrammen via en rem som går gjennom den fremre åpningen i grunnrammen. Siden snørydd-ingsenheten ikke kan tas av fra grunnrammen kan ikke remmen på en enkel måte gjøres tilgjengelig for vedlikehold eller reparasjon.

Patentsøknaden US 4104812 A omtaler en snøfreseradapterfor montering på en motordrevet gressklipper som innbefatter et hus for å motta snø deri og kanalinnretning i samarbeid med transportørinnretning for å slippe ut snø fra huset, innretning for å drive transportørinnretningen som innbefatter en girkasse og en en klutch for å operativt å koble og frakoble girkassen fra gressklipperen og innretning for å montere adapteren på gressklipperen, innbefattet et par av langstrakte armer tilpasset for å være frigjørbart montert på gressklipperen. Snøfreseren omfatter en hovedramme, en snørfjerningsenhet som er atskillbar fra hovedrammen og fast anordnet med en koblingbrakett for å kobles til hovedrammen, hvorved første inngrepsinnretning, andre inngrepsinnretning, første festeinnretning og andre festeinnretning er anordnet, hvori når de første andre inngrepsinnretninger går i inngrep med hverandre, bringes de første andre festeinnretninger i overenstemmelse med hverandre for derved å feste koblingsbraketten til hovedrammen.

Oppsummering av oppfinnelsen

Et mål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en snøfreser med en forenklet utførelse for løsbar kobling av en snøryddingsenhet til en grunnramme med tilstrekkelig styrke, der snøryddingsenheten kan bli sikkert festet til grunnrammen i korrekt posisjon hver gang den kobles til grunnrammen.

Målene med foreliggende oppfinnelse oppnås ved en snøfreser, omfattende:

en grunnramme; og

en snøryddingsenhet som kan skilles fra grunnrammen, snøryddingsenheten er permanent utstyrt med en koplingsbrakett som kan koples til grunnrammen,

hvori grunnrammen har en vertikal overflate med et hull åpnet deri, hvori koplingsbraketten haren vertikal overflate med et hull åpnet deri, hvori den vertikale overflate av grunnrammen og den vertikale overflate av koplingsbraketten er tilpasset for å kontakte hverandre,

og

hvori hullet til grunnrammen og hullet til koplingsbraketten er tilpasset for å falle sammen med hverandre slik at et festeelement for festing av snøryddingsenheten til grunnrammen kan føres igjennom de innbyrdes sammenfallende hullene,

kjennetegnet ved at grunnrammen har en horisontal kant på en topp av den vertikale overflate derav, og har et oppadrettet åpent spor i den horisontale kant derav, og koplingsbraketten innbefatter en tilkoplingsinnretning, hvori tilkoplingsinnretningen glir på den horisontale kant av grunnrammen og faller og passer inn i sporet ved å kontakte den vertikale overflate av grunnrammen og den vertikale overflate av koplingsbraketten med hverandre og bevege en av grunnrammen og snøryddingsenheten mot hverandre, og hvori hullet til grunnrammen og hullet til koplingsbraketten naturlig sammenfaller med hverandre for å føre festeelementet derigjennom ved senkningen og tilpassingen av tilkoplingsinnretningen i sporet.

Foretrukne utførelsesformer av snøfreseren er videre utdypet i kravene 2 til og med 6.

Det er omtalt en snøfreser som omfatter en grunnramme og en snøryddingsenhet. Snøryddingsenheten kan tas av fra grunnrammen, og haren fast anordnet koblingsbrakett for tilkobling til grunnrammen. En første tilkoblingsinnretning er tilveiebragt på hvilken som helst av den øvre, nedre, venstre og høyre delen av koblingsbraketten. En andre tilkoblingsinnretning er tilveiebragt på hvilken som helst av den øvre, nedre, venstre og høyre delen av grunnrammen i samsvar med den første tilkoblingsinnretningen. En første innfestingsinnretning er tilveiebragt på en hvilken som helst annen av den øvre, nedre, venstre og høyre delen av koblingsbraketten. En andre innfestingsinnretning er tilveiebragt på en hvilken som helst annen av den øvre, nedre, venstre og høyre delen av grunnrammen i samsvar med den første innfestingsinnretningen. Når de første og andre tilkoblingsinnretningene griper inn i hverandre, er de første og andre innfestingsinnretningene i overensstemmelse med hverandre for innfesting av koblingsbraketten til grunnrammen.

Som følge av inngrepet mellom de første og andre tilkoblingsinnretningene er de første og andre innfestingsinnretningene i overensstemmelse med hver andre uten avvik for sikker kobling av snøryddingsenheten til grunnrammen i korrekt posisjon. Av de øvre, nedre, venstre og høyre delene av koblingsbraketten og grunnrammen, er delene for de første og andre tilkoblingsinnretningene forskjellige fra delene for de første og andre innfestingsinnretningene for å sikre at grunnrammen som understøtter snøryddingsbraketten er sterk nok. Videre krever snøfrese-ren bare det lille antallet festeelementer som er tilveiebragt på de overensstemmende første og andre innfestingsinnretningene.

Fortrinnsvis er én av de første og andre tilkoblingsinnretningene et spor, og den andre av de første og andre tilkoblingsinnretningene er et element innrettet for inngrep i sporet. Følgelig kan de første og andre tilkoblingsinnretningene realiseres på en enkel og billig måte.

I det første aspektet er fortrinnsvis de første og andre innfestingsinnretningene huller som et festeelement for å feste koblingsbraketten til grunnrammen føres gjennom når hullene som tjener som de første og andre innfestingsinnretningene sammenfaller med hverandre. Festeelementet kan være en bolt. Følgelig kan de første og andre innfestingsinnretningene realiseres på en enkel og billig måte. Som følge av de første og andre tilkoblingsinnretningene, hullene som tjener som de første og andre innfestingsinnretningene samt festeelementet, reduseres antallet komponenter og tilvirkningsprosesser.

For å oppnå dette målet, ifølge et andre aspekt, omfatter en snøfreser en grunnramme og en snøryddingsenhet. Snøryddingsenheten omfatter en koblingsbrakett for tilkobling til grunnrammen. Koblingsbraketten og grunnrammen er på én av sine venstre og høyre sider utstyrt med en dreibar koblingsanordning som dreibart kobler sammen koblingsbraketten og grunnrammen. Koblingsbraketten og grunnrammen kan løsgjøres fra hverandre ved den andre av sine venstre og høyre sider, slik at de skillbare sidene av koblingsbraketten og grunnrammen roterer i forhold til hverandre om den dreibare koblingsanordningen for innbyrdes tilkobling eller frakobling.

Følgelig, for å bringe snøryddingsenheten til eller ut av inngrep med grunnrammen, trenger man bare rotere snøryddingsenheten i forhold til grunnrammen, og ikke løfte den opp eller ned. Bare de skillbare sidene av koblingsbraketten og grunnrammen må kobles sammen når snøryddingsenheten festes til grunnrammen.

I det andre aspektet er fortrinnsvis de første og andre innfestingsinnretningene anordnet på de skillbare sidene av koblingsbraketten og grunnrammen slik at de er i overensstemmelse med hverandre når de skillbare sidene av koblingsbraketten og grunnrammen er koblet sammen. Bare de skillbare sidene av koblingsbraketten og grunnrammen trenger å være utstyrt med de første og andre innfestingsinnretningene, og dermed reduseres antallet komponenter eller tilvirkningsprosesser.

I både det første og det andre aspektet er fortrinnsvis et kraftoverføringssystem for snøryddingsenheten tilveiebragt på den siden av snø-ryddingsenheten hvor koblingsbraketten er anordnet, slik at kraftoverførings-systemet er drivbart koblet til en drivenhet på grunnrammen når koblingsbraketten på snøryddingsenheten er fullt koblet til grunnrammen, og slik at kraftoverførings-systemet forblir på siden av snøryddingsenheten når koblingsbraketten løsgjøres eller roteres vekk fra grunnrammen. Følgelig kan kraftoverføringssystemet for snø-ryddingsenheten enkelt gjøres tilgjengelig for å lette vedlikehold eller reparasjon.

Videre omfatter kraftoverføringssystemet fortrinnsvis en snørydding-inngangsskive, en rem som går rundt snørydding-inngangsskiven, en remstyring for remmen og en strammeskive for remmen. Følgelig kan et slikt rem-basert overføringssystem, som tjener som kraftoverføringssystem for snøryddingsen-heten, enkelt gjøres tilgjengelig for å lette vedlikehold eller reparasjon.

Disse, ytterligere og andre mål, særtrekk og fordeler vil fremgå klarere av den følgende beskrivelsen, gitt under henvisning til de vedlagte figurene.

Kort beskrivelse av figurene

Figur 1 viser en hel snøfreser sett fra siden.

Figur 2 er en perspektivskisse sett forfra av en snøinnmatingsskrue i en snøryddingsenhet på snøfreseren. Figur 3 er et utsnitt sett fra siden av en girboks som drivbart kobler en vifteaksel til en innmatingsskrue-aksel. Figur 4 er et sidesnitt som illustrerer en del av snøryddingsenheten rundt en utkastertut. Figur 5 er en perspektivskisse som illustrerer en grunnramme og et viftehus utstyrt med respektive koblingsdeler for tilkobling til hverandre ifølge et første ut-førelsesform, mens de er atskilt. Figur 6 er et sidesnitt som illustrerer grunnrammen og viftehuset ifølge den første utførelsesformen når de er koblet til hverandre. Figur 7 er et snitt sett bakfra av koblingsdelen på viftehuset ifølge den første utførelsesformen. Figur 8 er et sidesnitt som illustrerer koblingsdelene på viftehuset og grunnrammen ifølge den første utførelsesformen, når de er atskilt. Figur 9 er et plansnitt som illustrerer koblingsdelene på viftehuset og grunnrammen ifølge den første utførelsesformen, når de er atskilt. Figur 10 er et plansnitt som illustrerer en grunnramme og et viftehus innrettet for å kobles til hverandre ifølge en andre utførelsesform. Figur 11 er et ufullstendig snitt sett bakfra av snøfreseren som viser venstre og høyre styrehåndtak med en låsemekanisme.

Figur 12 er et forstørret snitt sett bakfra av låsemekanismen.

Figur 13 er et ufullstendig sidesnitt fra venstre av snøfreseren som viser høyre styrehåndtak med låsemekanismen. Figur 14 er et forstørret sidesnitt fra venstre av låsemekanismen satt for ut-kobling av en fremdriftskobling og en snøryddingskobling. Figur 15 er et forstørret sidesnitt fra høyre av låsemekanismen i tilstanden i figur 14. Figur 16 er et forstørret sidesnitt fra venstre av låsemekanismen satt for innkobling av fremdriftskoblingen og snøryddingskoblingen. Figur 17 er et forstørret sidesnitt fra høyre av låsemekanismen i tilstanden i figur 16. Figur 18 er et forstørret sidesnitt fra venstre av låsemekanismen når en fremdriftskobling-arm slippes av en gripekraft etter tilstanden i figurene 16 og 17. Figur 19 er et forstørret sidesnitt fra høyre av låsemekanismen i tilstanden i figur 18.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Med henvisning til figurene 1 til 3 vil nå en hel utførelse av en snøfreser 1 med en koblingsstruktur ifølge en første utførelsesform bli beskrevet, idet det forutsettes at snøfreseren 1 vender forover som angitt av en pil A vist i figurene 1 til 3 slik at angivelsen av venstre og høyre side av snøfreseren 1 er basert på retningen til pilen A.

Som vist i figur 1 omfatter snøfreseren 1 en snøryddingsenhet 11, en drivenhet 12, en fremdriftsenhet 13 og en betjeningsenhet 14. Drivenheten 12, fremdriftsenheten 13, anordnet under drivenheten 12, og betjeningsenheten 14, anordnet bak drivenheten 12, danner hovedlegemet av snøfreseren 1. Snøryddingsen-heten 11 er anordnet foran hovedlegemet.

Hovedlegemet omfatter en grunnramme 15. Snøryddingsenheten 11 omfatter et viftehus 16 og et freserhus 18 anordnet på en fremre ende av viftehuset 16. Viftehuset 16 og grunnrammen 15 har respektive koblingsdeler innrettet for å kobles sammen, som beskrevet nærmere senere, for kobling av snøryddingsen-heten 11 til hovedlegemet.

Snøryddingsenheten 11 vil bli beskrevet med henvisning til figurene 1 til 4. Som kan sees i figurene 2 og 3 omfatter viftehuset 16 en utkastervifte (ikke vist) som er anordnet på en langsgående horisontal vifteaksel 41 for å drives av vifteakselen 41. Freserhuset 18 dekker en snøinnmatingsskrue 19 og støtter en tverrstilt horisontal innmatingsskrue-aksel 42 som tjener som rotasjonsaksel for snøinn-matingsskruen 19. Vifteakselen 41 går forover fra viftehuset 16 og er drivbart koblet til innmatingsskrue-akselen 42, som beskrevet nærmere senere.

Viftehuset 16 omfatter en sylindrisk mateåpning 16a som står oppover fra en sidelengs eksentrisk del av huset. En utkastertut 21 er ved en nedre ende horisontalt dreibart anordnet oppå mateåpningen 16a via en (ristesikker) låseskive (lock washer) 20. Utkastertuten 21 er utstyrt med en låseinnretning (ikke vist) som låser utkastertuten 21 på låseskiven 20 i en valgfri orientering. Videre er en ytre periferikant av låseskiven 20 fortannet for inngrep med en utveksling som er drivbart koblet til en motor. Motoren drives for å rotere utkastertuten 21 sammen med låseskiven 20 gjennom utvekslingen, og dermed endre snøutkastelsesretnin-gen fra en toppåpning i utkastertuten 21. Alternativt kan et manuelt betjent hånd- tak for å styre snøutkastelsesretningen stå utfra utkastertuten 21 bakover til betjeningsenheten 14.

Snøryddingsenheten 11 er innrettet slik at snøinnmatingsskruen 19 løfter og samler opp snø i en sidelengs midtre senterandel, utkasterviften blåser den opp-samlede snøen oppover og utkastertuten 21 fører snøen i en valgbar retning og kaster den ut.

Som vist i figur 1 er et deksel 17 med toppåpningen vertikalt roterbart understøttet på toppen av utkastertuten 21. Ved å rotere dekselet 17 vertikalt kan man justere hvor langt snøen kastes fra utkastertuten 21. I denne forbindelse er en spennfjær 34 innsatt mellom mellom dekselet 17 og utkastertuten 21 for å fjærbelaste dekselet 17 oppover. En koblingsplate (link plate) 27 er dreibart anordnet på dekselet 17, og en vaier 30 går fra koblingsplaten 27 og er koblet til en utkastertut-betjeningsarm 36 tilveiebragt på betjeningsenheten 14. Når utkastertut-betjeningsarmen 36 blir rotert, roterer dekselet 17 mot fjæren 34 og styrer snøut-kastingslengden. Alternativt kan en motor være tilveiebragt for å rotere dekselet 17, og en bryter for å styre aktiveringen av motoren kan være plassert på betjeningsenheten 14.

Som kan sees i figur 4 er utkastertuten 21 utstyrt med en utkastertut-beskyttelse 43 for å hindre innføring av en hånd eller en utkasterspade for å fjerne snø i utkastertuten 21. Utkastertut-beskyttelsen 43 vil bli beskrevet i forbindelse med figur 4, idet det forutsettes at snøfreseren 1 vender forover i retning av pilen A. Utkastertuten 21 er svakt bøyet opp forover sett fra siden, og er bøyet i en U-form sett i planet slik at den har en frontåpning. Utkastertut- beskyttelsen 43 er hovedsaklig rektangulær sett forfra, og er bøyet i en U-form sett i planet slik at den har en bakåpning. Utkastertut-beskyttelsen 43 er anordnet på innsiden av en nedre fremre del av utkastertuten 21.

En omdreiningsaksel 74 står ut sideveis fra en nedre del av hver av venstre og høyre sideflater av utkastertut-beskyttelsen 43, og en koblingsaksel 75 står sideveis ut fra en øvre andel av hver av venstre og høyre sideflater av utkastertut-beskyttelsen 43. Øvre og nedre spor 21a er dannet i en fremre kant av hver av venstre og høyre sideflater av utkastertuten 21 for å motta respektive aksler 74 og 75, og dermed holde fast utkastertut-beskyttelsen 43 på utkastertuten 21. Hvert spor 21a er hovedsaklig vertikalt omvendt L-formet sett fra siden, slik at det har en fremre, åpen ende, en hovedsaklig horisontal del og en hovedsaklig vertikal del som går nedover fra en bakre ende av den hovedsaklig horisontale delen. Den hovedsaklig vertikale delen av det nedre sporet 21a er lengre enn den til det øvre sporet 21a, slik at omdreiningsakselen 74 kan forbli i den hovedsaklig vertikale delen av det nedre sporet 21a selv om koblingsakselen 75 fjernes fra den hovedsaklig vertikale delen av det øvre sporet 21a og plasseres i den hovedsaklig horisontale delen av det øvre sporet 21a.

Normalt befinner akslene 74 og 75 seg i de nedre endene av de hovedsaklig vertikale delene av sporene 21a, slik at utkastertut-beskyttelsen 43 dekker frontåpningen i utkastertuten 21. Når utkastertuten 21 tilstoppet av snø, løftes utkastertut-beskyttelsen 43 litt, slik at akslene 74 og 75 beveges til de øvre endene av de hovedsaklig vertikale delene av sporene 21a. Da dreies utkastertut-beskyttelsen 43 ved dens øvre del forover og ned om omdreiningsakselen (eller akslene) 74 av brukeren for å fjerne koblingsakselen (eller akslene) 75 fra de fremre åpne endene av de øvre sporene 21a og for å åpne frontåpningen på utkastertuten 21 helt. Omdreiningsakselen (eller akslene) 74 kan også fjernes fra de nedre sporene 21a, dvs. at utkastertut-beskyttelsen 43 kan tas helt av fra utkastertuten 21 for ytterligere å åpne frontåpningen i utkastertuten 21. Deretter fører brukeren hånden inn i utkastertuten 21 gjennom frontåpningen, eller en snø-fjerningsspade føres inn i utkastertuten 21, for å fjerne snø fra det innvendige rommet i utkastertuten 21.

I figur 4 er en tradisjonell utkastertut-beskyttelse 44 anordnet for å dekke frontåpningen på utkastertuten 21, vist med en fet, stiplet inje. Tverrsnittsflaten som omgis av utkastertuten 21 med utkastertut-beskyttelsen 44 er hovedsaklig konstant i vertikal retning. Med andre ord har utkastertut-beskyttelsen 44 øvre og nedre endeandeler som står i lik avstand X og Y fra den innvendige overflaten i den bakre endeandelen av utkastertuten 21. Følgelig står utkastertut-beskyttelsen 44 hovedsaklig vertikalt, slik at snø (spesielt, våt snø) vil ha lett for å sette seg på den innvendige overflaten i utkastertut-beskyttelsen 44 og forårsake tilstopping av utkastertuten 21.

På bakgrunn av dette har oppfinnelsens utkastertut-beskyttelse 43 en fremre sideandel som skrår forover oppover i en vinkel © i forhold til vertikalretnin-gen når utkastertut-beskyttelsen 43 er plassert slik at den dekker frontåpningen på utkastertuten 21. Som følge av skråstillingen av utkastertut-beskyttelsen 43 vil utkastertuten 21 sjelden tilstoppes av snø, og dermed kaste ut snøen uten problemer.

I snøryddingsenheten 11 mottar vifteakselen 41 for å drive utkasterviften kraft fra drivenheten 12 og innmatingsskrue-akselen 42 for å drive snøinnmatings-skruen 19 drives av vifteakselen 41. Et drivsystem i drivenheten 12 for å drive vifteakselen 41 vil bli beskrevet med henvisning til figurene 1 til 3 og 5. Utvekslingen for å drive fremdriftsenheten 13 er anordnet inne i grunnrammen 15. En motor 22 er montert stående på grunnrammen 15. En motorutgangsaksel (ikke vist) står forover fra motoren 22. En fremdrift-utgangsskive og en snørydding-utgangsskive er anordnet på motorutgangsakselen. En fremdriftskobling, som vil bli beskrevet senere, kan være anordnet mellom motorutgangsakselen og fremdrift-utgangsskiven og være operativt koblet til en fremdriftskobling-arm 35 som vil bli beskrevet senere, og en snørryddingskobling, som vil bli beskrevet senere, kan være anordnet mellom motorutgangsakselen og snørydding-utgangsskiven og være operativt koblet til en snøryddingskobling-arm 39 som vil bli beskrevet senere.

En fremdrift-inngangsskive i utvekslingen er anordnet i en fremre del av grunnrammen 15, og en drivrem går mellom fremdrift-utgangsskiven og fremdrift-inngangsskiven for å overføre kraft fra motoren 22 til fremdriftsenheten 13. En snøryddingsrem 29 går rundt snørydding-utgangsskiven for å overføre kraft til snøryddingsenheten 11. Et remdeksel 80 dekker fremdrift-utgangsskiven, snørydding-utgangsskiven og de øvre delene av fremdiftsremmen og snøryddings-remmen 29.

Som kan sees i figurene 5 og 6 står en bakre ende av vifteakselen 41 bakover fra snøryddingsenheten 11, dvs. viftehuset 16, og en snørydding-inngangsskive 28 er festet på den bakre enden av vifteakselen 41. En remføring 81 er festet på en bakre overflate av snøryddingsenheten 11, dvs. viftehuset 16, langs en nedre periferisk del av snørydding-inngangsskiven 28 for å styre snøryd-dingsremmen 29 som løper rundt snørydding-inngangsskiven 28. Remføringen 81 hindrer at snøryddingsremmen 29 som drives av motoren 22 hopper av fra snørydding-inngangsskiven 28. Videre, mens snøryddingsenheten 11 er koblet fra hovedlegemet for vedlikehold, hindrer remføringen 81 at snøryddingsremmen 29

(fjernet fra snørydding-utgangsskiven på hovedlegemet) hopper av, og letter dermed vedlikeholdet.

En strammearm 82 er ved en nedre del dreibart anordnet på den bakre overflaten av viftehuset 16, og en strammeskive 40 er dreibart anordnet på en øvre del av den oppoverstående strammearmen 82 for å virke på snøryddings-remmen 29. Strammearmen 82 kan være operativt koblet til en nedenfor beskrevet snøryddingskobling-arm 39 for å tjene som den nedenfor beskrevne snøryd-dingskoblingen sammen med strammeskiven 40.

En koblingsbrakett 46 er festet på den bakre overflaten av snøryddingsen-heten 11, dvs. viftehuset 16, for å dekke øvre, venstre og høyre del av snørydding-inngangsskiven 28, og dermed ytterligere lette vedlikeholdet.

Når snøryddingsenheten 11 kobles til hovedlegemet, plasseres snørydding-inngangsskiven 28 inne i grunnrammen 15, snøryddingsremmen 29, som er anordnet rundt snørydding-inngangsskiven 29, føres rundt snørydding-utgangsskiven slik at strammeskiven 40 anvender belastning på snøryddingsremmen 29, og deretter monteres remdekselet 80 for å dekke snøryddingsremmen 29. På denne måten anordnes removerføringssystemet for snøryddingsenheten 11, dvs. for å drive vifteakselen 41, mellom hovedlegemet og snøryddingsenheten 11, dvs. viftehuset 16. Alternativt kan et kjede og drev eller en tannhjulsutveksling (gear train) danne et kraftoverføringssystem for å overføre kraft fra motoren 22 til vifteakselen 41.

Som kan sees i figur 3 er en girboks 2 tilveiebragt på den fremre enden av vifteakselen 41 i freserhuset 18 for å overføre kraft fra vifteakselen 41 til innmatingsskrue-akselen 42 og med det drive snøinnmatingsskruen 19.1 denne forbindelse, i girboksen 2, er den fremre enden av vifteakselen 41 dreibart opp-lagret av fremre og bakre lågere 5, og en snekke (warm) 3 er festet på vifteakselen 41 med en splint (spline-fitted) mellom lagrene 5. Et snekkehjul 4 er fast festet på en sideveis midtre del av innmatingsskrue-akselen 42, og er anordnet under den fremre enden av vifteakselen 41 for inngrep med snekken 3.

Videre, i girboksen 2, er en fremre ring 6 anordnet rundt vifteakselen 41 mellom det fremre lageret 5 og snekken 3, og en dempning 7 og en flenset, bakre ring 8 er anordnet rundt vifteakselen 41 mellom snekken 3 og det bakre lageret 5 for å låse den aksielle posisjonen til snekken 3 på vifteakselen 41. Dempningen 7 er laget av et elastisk materiale så som gummi. Mens vifteakselen 41 og snekken 3 roterer, vil snekkehjulet 4, som roterer i henhold til rotasjonen av snekken 3, drive snekken 3 aksielt bakover. Dersom innmatingsskrue-akselen 42 etter at den er rotert av en eller annen grunn uforventet låser seg, vil dempningen 7 dempe snekken 3 ment å gli bakover. En slik enkel dempning 7 beskytter snekkedrev-enheten.

Drivsystemet for fremdriftsenheten 13 vil bli beskrevet med henvisning til figur 1. Som nevnt over har utvekslingen tilveiebragt i grunnrammen 15 fremdrift-inngangsakselen som mottar kraft fra motoren 22 via fremdriftsremmen. I fremdriftsenheten 13 støtter en fremre del av grunnrammen 15 roterbart en tverrstilt horisontal fremre drivaksel 23 som drives av utvekslingen. Et par av venstre og høyre ledehjul 25 er fast anordnet på venstre og høyre ytterende av drivakselen 23. En bakre del av grunnrammen 15 støtter roterbart en tverrstilt horisontal bakre aksel 24. Et par av venstre og høyre ledehjul 26 er fast anordnet på venstre og høyre ytterende av den bakre akselen 24. Et venstre belte 31 går rundt de venstre ledehjulene 25 og 26, og et høyre belte 31 går rundt de høyre ledehjulene 25 og 26, og drives av rotasjon av drivakselen 23.

Betjeningsenheten 14 vil bli beskrevet med henvisning til figur 1. Et par av venstre og høyre styrehåndtak 32 står opp bakover fra venstre og høyre bakre deler av grunnrammen 15 for å gripes av en bruker som står bak snøfreseren 1. En betjeningskonsoll 33 er anordnet mellom styrehåndtakene 32 sett i planet. På betjeningskonsollen 33 er det tilveiebragt en fremdriftskobling-arm 35, en snøryddingskobling-arm 39, en utkastertut-betjeningsarm 36, en motorhastighet-styringsarm 37, en hastighetstyringsarm 38 og annet.

Fremdriftskobling-armen 35 er tilveiebragt for å koble inn/ut kraftoverførin-gen fra motoren 22 til fremdriftsenheten 13. Snøryddingskobling-armen 39 er tilveiebragt for å koble inn/ut kraftoverføringen fra motoren 22 til snøryddingsen-heten 11. Utkastertut-betjeningsarmen 36 er tilveiebragt for å styre den vertikale vinkelposisjonen til dekselet 17, som nevnt over. Motorhastighet-styringsarmen 37 er tilveiebragt for å styre rotasjonshastigheten til motoren 22. Hastighetsstyrings-armen 38 er tilveiebragt for styre hastigheten til utvekslingen i fremdriftsenheten 13.

Fremdriftskobling-armen 35 og snøryddingskobling-armen 39 er dødmanns-grep som er anordnet forover opp henholdsvis fra venstre og høyre styrehåndtak 32 og fjærspent mot sine respektive utkoblingsposisjoner. Fremdriftskobling-armen 35 settes til en innkoblingsposisjon for å drive ledehjulene 25 når den gripes sammen med venstre styrehåndtak 32. Snøryddingskobling-armen 39 settes i en innkoblingsposisjon for å drive vifteakselen 41 (og innmatingsskrue-akselen 42) når den gripes sammen med høyre styrehåndtak 32. Dersom snøryddingskobling-armen 39 gripes mens fremdriftskobling-armen 35 er grepet, låses snøryddingskobling-armen 39 i innkoblingsposisjonen. En låsemekanisme 50 for å låse snøryddingskobling-armen 39 er beskrevet i detalj nedenfor i forbindelse med figurene 11 til 19.

En utførelse for å koble snøryddingsenheten 11 til hovedlegemet vil bli beskrevet med henvisning til figurene 5 til 10, idet det forutsettes at snøfreseren 1 vender forover som angitt av pilen A vist i figurene 5 til 10, slik at angivelsen av venstre og høyre side av snøfreseren 1 er basert på retningen til pilen A.

Grunnrammen 15 er formet som et hovedsaklig rektangulært parallelleepiped, og har en horisontal øvre platedel og vertikale venstre og høyre platedeler. Videre, som vist i figurene 5 og 9, har grunnrammen 15 har en vertikal frontåpning, og har en åpning 47 som er dannet i en fremre del av den horisontale øvre platedelen i fortsettelsen av frontåpningen.

Koblingsbraketten 46 er fast festet på den bakre overflaten av viftehuset 16 ved den bakre enden av snøryddingsenheten 11. Som best kan sees i figur 7 er koblingsbraketten 46 en plate bøyet til en vertikalt omvendt U-form sett bakfra, slik at den har en horisontal øvre platedel 46a og et par av vertikale venstre og høyre sideplatedeler 46b. Videre er de øvre, venstre og høyre platedelene 46a og 46b av koblingsbraketten 46 er L-liknende bøyd innover ved sine fremre ender slik at de har respektive tverrstilte vertikale platedeler koblet til den bakre overflaten av viftehuset 16.

Når snøryddingsenheten 11 skal kobles til hovedlegemet, monteres koblingsbraketten 46 på utvendige overflater av den fremre kanten av grunnrammen 15, dvs. at den øvre platedelen 46a og de venstre og høyre sideplatedelene 46b monteres på øvre, venstre og høyre utvendige overflate av den fremre kanten av grunnrammen 15. Med andre ord settes den fremre kanten av grunnrammen 15 inn i koblingsbraketten 46. I denne forbindelse er én av venstre og høyre sideplatedeler 46b (i denne utførelsesformen, høyre sideplatedel 46b) sideveis bøyd utover i sin bakre ende slik at den har en føringsplatedel 46c for å lette innsetting av den fremre kanten av grunnrammen 15 i koblingsbraketten 46.

For å koble og feste snøryddingsenheten 11 til grunnrammen 15 er koblingsbraketten 46 utstyrt med en første tilkoblingsinnretning på hvilken som helst av sin øvre, nedre, venstre og høyre del, og grunnrammen 15 er utstyrt med en andre tilkoblingsinnretning på hvilken som helst av sin øvre, nedre, venstre og høyre fremre del for inngrep med den første tilkoblingsinnretningen av koblingsbraketten 46. Videre er koblingsbraketten 46 utstyrt med en første innfestingsinnretning på en hvilken som helst annen av sin øvre, nedre, venstre og høyre del, og grunnrammen 15 er utstyrt med en andre innfestingsinnretning på en hvilken som helst annen av sin øvre, nedre, venstre og høyre del i samsvar med den første innfestingsinnretningen på koblingsbraketten 46. Når de første og andre tilkoblingsinnretningene griper inn i hverandre, er de første og andre innfestingsinnretningene i overensstemmelse for festing av koblingsbraketten 46 til grunnrammen 15. Fortrinnsvis er et festeelement anordnet med de innbyrdes overensstemmende første og andre innfestingsinnretningene for å feste koblingsbraketten 46 til grunnrammen 15.

I denne utførelsesformen er koblingsbraketten 46 utstyrt med et par av venstre og høyre pinner 49, som tjener som den første tilkoblingsinnretningen 77, på respektive venstre og høyre øvre deler. Mer spesifikt er de venstre og høyre pinner 49, med koaksielle, tverrstilte horisontalakser og sirkulær tverrsnittsform, anordnet gjennom øvre deler av de respektive venstre og høyre sideplatedeler 46b og er fast festet til en nedre overflate av den øvre platedelen 46a for å tjene som venstre og høyre første tilkoblingsinnretning 77. Alternativt kan én enkelt pinne som er like lang som eller lengre enn den sideveis avstanden mellom venstre og høyre sideplatedeler 46b av koblingsbraketten 46, stå mellom de venstre og høyre sideplatedelene 46b for å tjene som den første tilkoblingsinnretningen.

Grunnrammen 15 har et par av venstre og høyre oppoveråpne spor 48, som tjener som den andre tilkoblingsinnretningen, ved sine venstre og høyre øvre deler. Koblingsbraketten 46 har et par av venstre og høyre bolthuller 72, som tjener som den første innfestingsinnretningen, ved sine venstre og høyre nedre deler. Grunnrammen 15 har et par av venstre og høyre bolthuller 70, som tjener som den andre innfestingsinnretningen, ved sine venstre og høyre nedre deler. Når pinnene 49 er plassert i sine respektive spor 48, sammenfaller bolthullene 72 med de tilhørende bolthullene 70. Bolter, som tjener som festeelementene, føres gjennom de innbyrdes sammenfallende bolthullene 70 og 72 og fester koblingsbraketten 46 til grunnrammen 15.

Når snøryddingsenheten 11 skal kobles til hovedlegemet, blir først snøryd-dingsenheten 11 løftet opp med den vertikale bredden til pinnene 49, og de venstre og høyre pinnene 49 plasseres på de venstre og høyre horisontale øvre kantene av den fremre delen av grunnrammen 15 som har en åpning 47 mellom seg. Deretter føres snøryddingsenheten 11 bakover (dvs. mot hovedlegemet) slik at de venstre og høyre pinnene 49 glir bakover på de venstre og høyre øvre kantene av den fremre delen av grunnrammen 15. Mens pinnene 49 glir, glir de venstre og høyre sideplatedelene 46b av koblingsbraketten 46 bakover mot venstre og høyre sideflate av grunnrammen 15. Til slutt faller pinnene 49 inn i tilhørende spor 48 og fullfører inngrepet mellom den første tilkoblingsinnretningen og den andre tilkoblingsinnretningen. Samtidig linjeføres bolthullene 72 naturlig med de tilhørende bolthullene 70, dvs. at de første og andre innfestingsinnretningene er i overensstemmelse med hverandre. Deretter skrus boltene gjennom de overensstemmende bolthullene 72 og 70 for å feste snøryddingsenheten 11 til grunnrammen 15.

Motsatt, når snøryddingsenheten 11 skal frakobles fra hovedlegemet, blir

først boltene er fjernet fra de respektive overensstemmende bolthullene 72 og 70, og snøryddingsenheten 11 løftes for å fjerne pinnene 49 oppover fra de respektive sporene 48. Deretter beveges snøryddingsenheten 11 forover slik at de venstre og høyre pinnene 49 glir forover på de venstre og høyre øvre kantene av den fremre delen av grunnrammen 15, med åpningen 47 mellom dem foran i de respektive spor 48, og dermed fjernes koblingsbraketten 46 helt forover fra grunnrammen 15. Etter fjerning av snøryddingsenheten 11 fra grunnrammen 15, er snørydding-inngangsskiven 28 festet på vifteakselen 41, snøryddingsremmen 29, strammeskiven 40 og annet åpent tilgjengelig på den bakre delen av snøryddingsenheten 11, dvs. viftehuset 16, noe som letter vedlikeholdet av dem. I tillegg, ved at snø-ryddingsenheten 11 fjernes fra grunnrammen 15, åpnes den fremre delen av

grunnrammen 15 og letter vedlikehold avfremdriftskraft-overføringssystemetfor fremdrift-inngangsakselen i utvekslingen anordnet i grunnrammen 15.

Pinnene 49 er festet til den øvre platedelen 46a av koblingsbraketten 46 ved sveising eller liknende, slik at den har tilstrekkelig styrke mot ofte forekom-mende støt eller oppoverbelastinger forårsaket av grunnen, og dermed sikres at understøtten for snøryddingsenheten 11 på hovedlegemet er sterk nok når snø-ryddingsenheten 1 er koblet til hovedlegemet. Videre kan pinnene 49 gli mot de venstre og høyre øvre kantene av grunnrammen 15 slik at de styres inn i tilhør-ende spor 48, noe som letter tilkobling og frakobling av snøryddingsenheten 11 til/fra hovedlegemet.

Alternativt kan ett eller flere spor tjene som den første tilkoblingsinnretningen på koblingsbraketten 46, og ett eller flere elementer, så som en pinne eller flere pinner, som for anbringelse i sporet eller sporene, tjene som den andre tilkoblingsinnretningen på grunnrammen 15. I dette tilfellet åpner sporet eller sporene på koblingsbraketten 46 nedover, slik at koblingsbraketten 46, som har blitt løftet opp, senkes til inngrep med elementet eller elementene i sporet eller sporene.

Alternativt kan de første og andre tilkoblingsinnretningene være anordnet ved nedre deler av koblingsbraketten 46 og grunnrammen 15. Dersom minst én horisontal pinne er tilveiebragt på sideplatedelen 46b av koblingsbraketten 46, har grunnrammen 15 i sin motsvarende venstre eller høyre sideandel minst ett vertikalt omvendt L-formet spor med en åpen fremre ende, en horisontal del som står bakover fra den fremre enden, og en vertikal del som står nedover fra en bakre ende av den horisontale delen. Når snøryddingsenheten 11 skal kobles til hovedlegemet, blir først snøryddingsenheten 11 løftet opp, og pinnen settes inn i den fremre enden av sporet. Deretter føres snøryddingsenheten 11 bakover (dvs. mot hovedlegemet) slik at pinnen glir i den horisontale delen av sporet. Til slutt faller pinnen inn i den vertikale delen av sporet, og kommer til bunnen av den vertikale delen av sporet og fullender inngrepet mellom den første tilkoblingsinnretningen og den andre tilkoblingsinnretningen. Videre kan i dette tilfellet de første og andre innfestingsinnretningene, f.eks. bolthuller, være tilveiebragt ved de øvre deler av koblingsbraketten 46 og grunnrammen 15, slik at de er i overensstemmelse med hverandre for tilfesting av koblingsbraketten 46 til grunnrammen 15 når pinnen kommer til bunnen av den vertikale delen av sporet.

I ovenfor omtalte første utførelsesform vist i figurene 5 til 9 kan snøryd-dingsenheten 11 med koblingsbraketten 46 tas helt av fra grunnrammen 15.

I en alternativ andre utførelsesform vist i figur 10 er snøryddingsenheten 11 med en koblingsbrakett 45 ved én av sine venstre og høyre sider permanent dreibart koblet til en grunnramme 9, slik at den kan løsgjøres fra grunnrammen 9 ved den andre av sine venstre og høyre sider. Den andre utførelsesformen vist i figur 10 vil bli beskrevet med antagelsen om at snøfreseren 1 vender forover som angitt av en pil A vist i figur 10, slik at angivelsen av venstre og høyre side av snø-freseren 1 er basert på retningen til pilen A.

I denne utførelsesformen er koblingsbraketten 45 og grunnrammen 9 på én av sine venstre og høyre sider (i denne utførelsesformen venstre side) utstyrt med en dreibar koblingsanordning som dreibart kobler sammen koblingsbraketten 45 og grunnrammen 9 gjennom en vertikal omdreiningsaksel 73, slik at koblingsbraketten 45 og grunnrammen 9 kan løsgjøres fra hverandre ved den andre av sine venstre og høyre sider (i denne utførelsesformen høyre side). Den dreibare koblingsanordningen kan være ett eller flere hengsler.

En føringsandel 45a er dannet på høyre side av koblingsbraketten 45, og en skråflate 9a er dannet på høyre side av grunnrammen 9. Sett i planet harfør-ingsandelen 45a en kant som skrår sideveis ut bakover, og skråflaten 9a skrår sideveis inn forover. Når koblingsbraketten 45 roteres for tilkobling til grunnrammen 9, føres høyre fremre del av grunnrammen 9 langs den høyre siden av koblingsbraketten 45 gjennom føringsandelen 45a og skråflaten 9a, og fullfører dermed tilkoblingen av koblingsbraketten 45 til grunnrammen 9 på en enkel måte.

Fortrinnsvis omfatter de høyre sideandelene av koblingsbraketten 45 og grunnrammen 9 (eller er utstyrt med) henholdsvis en pinne og et føringsspor, slik at pinnen settes inn i føringssporet når koblingsbraketten 45 roteres for tilkobling til grunnrammen 9. Videre har fortrinnsvis de høyre sideandelene av koblingsbraketten 45 og grunnrammen 9 respektive bolthuller som står overfor hverandre når den høyre sideandelen av koblingsbraketten 45 befinner seg i korrekt koblings-posisjon i forhold til den høyre fremre sideandelen av grunnrammen 9. En bolt som tjener som festeelement føres inn gjennom de sammenfallende bolthullene i koblingsbraketten 45 og grunnrammen 9, og fullfører dermed fastgjøringen av snøryddingsenheten 11 til grunnrammen 9.

Siden bare de høyre sidene av koblingsbraketten 45 og grunnrammen 9 tjener som festepunkter som skal festes til hverandre av festeelementet, kan antallet festeelementer reduseres sammenliknet med de for koblingsbraketten 46 og grunnrammen 15 i den første utførelsesformen, som har venstre og høyre festepunkter som skal festes til hverandre ved hjelp av de respektive venstre og høyre festeelementer.

På denne måten er i den andre utførelsesformen vist i figur 10 kun enkel horisontal rotasjon av snøryddingsenheten 11 med koblingsbraketten 45 om den vertikale omdreiningsakselen 73 nødvendig for å feste eller løsgjøre braketten 45 til/fra grunnrammen 9, slik at hverken løfting eller senking av snøryddingsenheten 11 er nødvendig, som er nødvendig med snøryddingsenheten 11 med koblingsbraketten 46 ifølge den første utførelsesformen.

Låsemekanismen 50 for å låse snøryddingskobling-armen 39 vil bli beskrevet i detalj med henvisning til figurene 11 til 15. Som vist i figurene 11 og 12 omfatter låsemekanismen 50 en første roterbar aksel 51, en andre roterbar aksel 52 anordnet koaksielt med den første roterbare akselen 51, en boss 65 innsatt mellom de første og andre roterbare akslene 51 og 52, en fremdriftskobling-aktiveringsarm 53, en snøryddingskobling-aktiveringsarm 54, en fjærstang 55 og venstre og høyre akselopplagringsstøtter 56a og 56b henholdsvis festet på venstre og høyre styrehåndtak 32.

Den første roterbare akselen 51 (fortrinnsvis bestående av en stålaksel) står på tvers horisontalt. Den ene (venstre) enden av den første roterbare akselen 51 er roterbart understøttet av støtten 56a festet på det (venstre) styrehåndtaket 32 som omfatter fremdriftskobling-armen 35. Den andre (høyre) enden 51a av den første roterbare akselen 51 er nokså roterbart anordnet inne i et aksielt hull 65a i bossen 65. En koblingsplate 35a er fast anordnet på en sideveis indre del av fremdriftskobling-armen 35, og er nokså rotasjonslåst koblet til den første roterbare akselen 51. Som følge av denne koblingen, når fremdriftskobling-armen 35 roteres, dvs. når fremdriftskobling-armen 35 gripes sammen med venstre styrehåndtak 32 eller slippes av en bruker, roterer den første roterbare akselen 51 sammen med fremdriftskobling-armen 35.

Den andre roterbare akselen 52 (fortrinnsvis bestående av en stålaksel) står på tvers horisontalt koaksielt med den første roterbare akselen 51. Den ene (høyre) enden av den andre roterbare akselen 52 er roterbart understøttet av støtten 56b festet på det andre (høyre) styrehåndtaket 32 som er utstyrt med snøryddingskobling-armen 39. Den andre (venstre) enden 52a av den andre roterbare akselen 52 er anordnet inne i et aksielt hull 65a i bossen 65. I hullet 65a har den andre roterbare akselen 52 er diametralt gjennomgående hull 52b, og bossen 65 har motstående radielle huller svarende til hullet 52b. En festepinne 59 føres gjennom hullet 52b i den andre roterbare akselen 52 og de motstående radielle hullene i bossen 65 slik at dens motsatte ender står radielt ut fra bossen 65 og festes til bossen 65 med en mutter eller liknende. På denne måten er den andre roterbare akselen 52 nokså rotasjonslåst koblet til bossen 65.

En koblingsplate 39a er permanent anordnet på en sideveis indre del av snøryddingskobling-armen 39, og er nokså rotasjonslåst koblet til den andre roterbare akselen 52. Som følge av denne koblingen, når snøryddingskobling-armen 39 roteres, dvs. når snøryddingskobling-armen 39 gripes sammen med det høyre styrehåndtaken 32 eller slippes av en bruker, den andre roterbare akselen 52 roterer sammen med snøryddingskobling-armen 39.

Som vist i figur 13 og i andre figurer er fremdriftskobling-hevarmen 53 (fortrinnsvis bestående av en stålplate) en hovedsaklig oval plate som står radielt ut fra den første roterbare akselen 51, og er festet på den første roterbare akselen 51 ved sveising eller liknende, som vist i figur 12.

Som vist i figur 14 har hevarmen 53 en kontaktflate (kant) 53a på en bakre del av hevarmen 53 bak den første roterbare akselen 51 som kommer i kontakt med fjærstangen 55 når fremdriftskobling-armen 35 slippes (kommer i frakoblings-posisjon). Kontaktflaten 53a er buet sett fra siden (langs de første og andre roterbare akslene 51 og 52).

Videre har hevarmen 53 en fjerneflate (kant) 53c og en holdeflate (kant) 53d. Sett fra siden går fjerneflaten 53c i en rett linje mellom en første ende ved kontaktflaten 53a og en andre ende ved holdeflaten 53d, slik at den har en gradvis avtagende radiell avstand til senteraksen av den første roterbare akselen 51 fra den første enden til den andre enden. Følgelig er den radielle avstanden fra den andre enden av fjerneflaten 53c til senteraksen av den første roterbare akselen 51 kortere enn den fra den første enden av fjerneflaten 53c.

Sett fra siden går holdeflaten 53d i en rett linje mellom en første ende, som er den samme som den andre enden av fjerneflaten 53c, og en andre ende. Den radielle avstanden fra den andre enden av holdeflaten 53d til senteraksen av den første roterbare akselen 51 er lik den til den første enden av holdeflaten 53d (dvs. samme som den for den andre enden av fjerneflaten 53c). Sett fra siden krysser en radiell linje fra senteraksen av den første roterbare akselen 51 til midtpunktet mellom de første og andre endene av holdeflaten 53d, holdeflaten 53d vinkelrett, og har den korteste avstanden mellom senteraksen av den første roterbare akselen 51 og holdeflaten 53d. Med andre ord, sett fra siden, går holdeflaten 53d som en tangentlinje ved midtpunktet mellom sin første og andre ende med hensyn til senteraksen av den første roterbare akselen 51.

Hevarmen 53 har en fast festet aksel 53b som står sideveis horisontalt fra denne. Som best kan sees i figur 12 har en fremdrift-koblingsvaier 57 en vaier-endemuffe 57a i den ene enden for dreibar anordning på akselen 53b. Akselen 53b har et diametralt gjennomgående hull ved tuppen utenfor vaierendemuffen 57a festet til akselen 53b, og en låsepinne 62 ført gjennom det diametralt gjennomgående hullet i akselen 53b for å hindre at vaierendemuffen 57a hopper av fra akselen 53b. En fjær 60 er i sin ene ende festet på akselen 53b mellom vaierendemuffen 57a og hevarmen 53.

Tilsvarende som et høyre frontstag 64a festet på høyre styrehåndtak 32 som vist i figur 13, er et venstre fronstag 64a festet på venstre styrehåndtak 32, og står forover ned fra hevarmen 53. Fjæren 60 er festet foran de første og andre roterbare akslene 51 og 52, strukket ut og i sin andre festet til det venstre front-staget 64a for å forspenne hevarmen 53 til å rotere mot klokka sett fra venstre side som vist i figur 13.

Fremdrift-koblingsvaieren 57 er i sin andre ende koblet til fremdriftskoblingen (ikke vist). Følgelig, når hevarmen 53 roteres i retning av spennet i fjæren 60 (mot klokka i figur 13), kobles fremdriftskoblingen ut. Når en bruker griper fremdriftskobling-armen 35 sammen med venstre styrehåndtak 32 for å rotere hevarmen 53 mot fjæren 60 (med klokka i figur 13) mer enn en bestemt vinkel, kobles fremdriftskoblingen inn.

Som vist i figur 13 og i andre figurer er snøryddingskobling-hevarmen 54 (fortrinnsvis bestående av en stålplate) en hovedsaklig oval plate som står radielt ut fra bossen 65 og er festet på bossen 65 ved sveising eller liknende, som vist i figur 12. Hevarmen 54 har et hull 54e som står overfor det aksielle hullet 65a i bossen 65, slik at den første roterbare akselen 51 er nokså roterbart anordnet i det radielle hullet 65a gjennom hullet 54e.

Som vist i figur 15 har hevarmen 54 en kontaktflate (kant) 54a ved en bakre del av hevarmen 54 bak de første og andre roterbare akslene 51 og 52 for kontakt med fjærstangen 55 når snøryddingskobling-armen 39 er sluppet (befinner seg ved snøryddingskoblingens utkoblingsposisjon). Kontaktflaten 54a er buet sett fra siden (langs akslene 51 og 52a), og bueformen til kontaktflaten 54a sammenfaller delvis med hele bueformen til kontaktflaten 53a. Med andre ord, antatt at begge hevarmene 53 og 54 roteres samtidig, har ethvert omdreiningspunkt på kontaktflaten 53a en radiell avstand fra senteraksen av de første og andre roterbare akslene 51 og 52 som er lik den til et motsvarende omdreiningspunkt på kontaktflaten 54a.

Videre er hevarmen 54 kjervet i en oppstående bakre del bak de første og andre roterbare akslene 51 og 52 når snøryddingskobling-armen 39 er i utkoblingsposisjonen, slik at hevarmen 54 har en rett krokflate (kant) 54c som går radielt fra en ende 54d av kontaktflaten 54a mot senteraksen av de første og andre roterbare akslene 51 og 52. Den radielle avstanden fra den kjervede kantflaten av hevarmen 54 til senteraksen av de første og andre roterbare akslene 51 og 52 reduseres av krokflaten 54c, slik at den er kortere enn den til kontaktflaten 54a og slik at den er kortere enn den radielle avstanden fra det motsvarende omdreiningspunktet på holdeflaten 53d på hevarmen 53 til senteraksen av de første og andre roterbare akslene 51 og 52.

Hevarmen 54 har en fast festet aksel 54b som står sideveis horisontalt ut fra den. Som best kan sees i figur 12 haren snørydding-koblingsvaier 58 en vaier-endemuffe 58a i én av sine ender for dreibar anordning på akselen 54b. Akselen 54b har et diametralt gjennomgående hull ved tuppen utenfor vaierendemuffen 58a montert på akselen 54b, og en låsepinne 63 er ført gjennom det diametrale gjennomgående hullet i akselen 54b for å hindre at vaierendemuffen 58a hopper av fra akselen 54b. En fjær 61 er i sin ene ende festet til akselen 54b mellom vaierendemuffen 58a og hevarmen 54.

Som vist i figur 13 er en høyre frontstøtte 64a festet på høyre styrehåndtak 32 og står forover ned fra hevarmen 54. Snørydding-koblingsfjæren 61 er festet foran de første og andre roterbare akslene 51 og 52, strukket og i sin andre ende festet på den høyre frontstøtten 64a for å fjærbelaste hevarmen 54 til å rotere mot klokka sett fra venstre som vist i figur 13.

Snørydding-koblingsvaieren 58 er i sin andre ende koblet til snøryddings-koblingen (ikke vist). Følgelig, når hevarmen 54 roteres i spennretningen til fjæren 61 (mot klokka i figur 13), kobles snøryddingskoblingen ut. Når en bruker griper snøryddingskobling-armen 39 sammen med høyre styrehåndtak 32 og roterer hevarmen 54 mot fjæren 61 (med klokka i figur 13) mer enn en bestemt vinkel, kobles snøryddingskoblingen inn.

De koaksielle og sidestilte hevarmene 53 og 54 kan plasseres nær ved hverandre for å gjøre låsemekanismen 50 kompakt.

Som vist i figurene 11 til 13 er fjærstangen 55 en hovedsaklig U-liknende bøyd elastisk stav (fortrinnsvis i stål). Den U-liknende bøyde fjærstangen 55 omfatter en hevarm-kontaktdel 55b som står hovedsaklig på tvers horisontalt parallelt med de første og andre roterbare akslene 51 og 52, og omfatter venstre og høyre fotdeler som står forover ned fra henholdsvis venstre og høyre ende av hevarm-kontaktdelen 55b. En tverrstang 66 står på tvers horisontalt mellom venstre og høyre styrehåndtak 32 nedenfor de første og andre roterbare akslene 51 og 52. De nedre endene av venstre og høyre forover nedstående fotdelene av fjærstangen 55 er bøyd i en U-liknende form slik at de danner respektive fastholdte ender 55a festet på tverrstangen 66 med bolter. Avstanden mellom de festede endene 55a er større enn hele lengden til hevarm-kontaktdelen 55b, slik at spennet mellom de venstre og høyre fotdelene av fjærstangen 55 gradvis øker nedover. Med andre ord danner hevarm-kontaktdelen 55b, de venstre og høyre fotdelene og linjen mellom de fastholdte endene 55b av tverrstangen 66 en trapesform som vist i figur 11.

Videre, som vist i figur 13, mens de fastholdte delene 55a er festet til tverrstangen 66, kan de venstre og høyre forover nedstående fotdelene av fjærstangen 55 bøyes elastisk bakover slik at, når de er er elastisk bakoverbøyd, de spenner hevarm-kontaktdelen 55b forover og holder hevarm-kontaktdelen 55b i kontakt med minst én av hevarmene 53 og 54.

I den illustrerte utførelsesformen er hevarm-kontaktdelen 55b av fjærstangen 55 i direkte kontakt med hevarmene 53 og 54. Alternativt kan en ring eller et lager være roterbart anordnet på hevarm-kontaktdelen 55b slik at den er i kontakt med hevarmen 53 eller 54, og dermed lette rotasjon av hevarmene 53 og 54 og således hindre at hevarm-kontaktdelen 55b slites bort.

Aktiveringstilstander for låsemekanismen 50 vil bli beskrevet med henvisning til figurene 14 til 19. Som kan sees i figurene 14 og 15, når hverken fremdriftskobling-armen 35 eller snøryddingskobling-armen 39 er grepet, som følge av kreftene fra fjærene 60 og 61, befinner hevarmene 53 og 54 seg i sine respektive utkoblingsposisjoner der tuppene deres med akslene 53b og 54b befinner seg ved respektive grenseposisjoner med hensyn til deres forover nedover rotasjonsretnin-ger, slik at både fremdriftskoblingen og snøryddingskoblingen er utkoblet. I denne tilstanden står snøfreseren 1 (dvs. fremdriftsenheten 13) stille, og snøinnmatings-skruen 16 og utkasterviften i snøryddingsenheten 11 står stille.

I denne tilstanden, antatt at begge hevarmene 53 og 54 roteres samtidig,

siden ethvert omdreiningspunkt på kontaktflaten 53a og det motsvarende omdreiningspunktet på kontaktflaten 54a har samme radielle avstand til senteraksen av de første og andre roterbare akslene 51 og 52, står hevarm-kontaktdelen 55b av fjærstangen 55 i kontakt med begge kontaktflatene 53a og 54a og gjør at hevarmene

53 og 54 kan rotere.

Som kan sees i figurene 16 og 17, når både fremdriftskobling-armen 35 og snøryddingskobling-armen 39, satt i sine utkoblingsposisjoner som vist i figurene 14 og 15, gripes samtidig sammen med venstre og høyre styrehåndtak 32 og

bringes til sine innkoblingsposisjoner, roterer de første og andre roterbare akslene

51 og 52 mot fjærene 60 og 61 og roterer hevarmene 53 og 54 med klokka sett fra venstre som vist i figur 16. Under rotasjonen av hevarmene 53 og 54 bringes først hevarm-kontaktdelen 55b av fjærstangen 55 til anlegg mot begge kontaktflatene 53a og 54a. Deretter skiftes vinkelposisjonen til hevarmen 53 svarende til hevarm-kontaktdelen 55b til fjerneflaten 53c, mens vinkelposisjonen til hevarmen 54 svarende til hevarm-kontaktdelen 55b forblir på kontaktflaten 54a. Etter hvert som hevarmene 53 og 54 roterer med klokka, sett fra venstre som vist i figur 16, vil vinkel posisjonen på fjerneflaten 53c svarende til hevarm-kontaktdelen 55b ha en radiell avstand fra senteraksen av de første og andre roterbare akslene 51 og 52 som gradvis avtar og blir kortere enn den for den motsvarende vinkelposisjonen på kontaktflaten 54a. Følgelig stilles hevarm-kontaktdelen 55b av fjærstangen 55 kun i anlegg mot kontaktflaten 54a.

Når hevarmene 53 og 54 roteres videre ved å klemme inn armene 35 og 39 ytterligere, passerer til slutt vinkelposisjonen på kontaktflaten 54a svarende til hevarm-kontaktdelen 55b enden 54d av kontaktflaten 54a, slik at den forover-spente hevarm-kontaktdelen 55b føres forover fra enden 54d mot senteraksen av de første og andre roterbare akslene 51 og 52 langs krokflaten 54c som står radielt ut i forhold til senteraksen av de første og andre roterbare akslene 51 og 52, og kommer kun i kontakt med holdeflaten 53d på hevarmen 53 siden den radielle avstanden fra holdeflaten 53d til senteraksen av de første og andre roterbare akslene 51 og 52 er lengre enn den til den motsvarende kjervede kantflaten på hevarmen 54.

I denne tilstanden, mens fjæren 61 spenner hevarmen 54 mot klokka, sett fra venstre som vist i figur 16, er fjærstangen 55 tangentiell ved hevarm-kontaktdelen 55b til hevarmen 54 i forhold til senteraksen av de første og andre roterbare akslene 51 og 52. Følgelig, dersom snøryddingskobling-armen 39 slippes av brukerens (høyre) hånd, vil hevarm-kontaktdelen 55b av fjærstangen 55 bli sikkert fanget på krokflaten 54c, som står radielt ut i forhold til senteraksen av de første og andre roterbare akslene 51 og 52, og dermed hindre at hevarmen 54 roterer videre mot klokka, sett fra venstre som vist i figur 16, dvs. dermed holde posisjonen til hevarmen 54 for innkobling av snøryddingskoblingen.

På denne måten, når begge armene 35 og 39 gripes samtidig for å starte bevegelsen av og snøryddingsarbeidet med snøfreseren 1, og så lenge grepet om fremdriftskobling-armen 35 opprettholdes, holdes snøryddingskoblingen innkoblet uavhengig av om snøryddingskobling-armen 39 slippes av brukerens (høyre) hånd. Følgelig kan under snøryddingsarbeid en annen betjeningsanordning (en arm eller liknende) betjenes av brukerens (høyre) hånd, som har sluppet snøryddingskobling-armen 39 og det tilhørende (høyre) styrehåndtaket 32.

Med henvisning til figurene 18 og 19, etter at tilstanden vist i figurene 16 og 17, der snøryddingskobling-armen 39 var grepet, er opphevet mens fremdriftskobling-armen 35 fortsatt er grepet, slippes også fremdriftskobling-armen 35 av brukerens (venstre) hånd. Følgelig roterer hevarmen 53, som spennes av fjæren 60, mot klokken sett fra venstre som vist i figur 18. I begynnelsen av rotasjonen av hevarmen 53 forblir hevarmen 54 i innkoblingsposisjonen der hevarm-kontaktdelen 55b av fjærstangen 55 er fanget på krokflaten 54c. Etter hvert som hevarmen 53 roteres i spennretningen til fjæren 60 bringes hevarm-kontaktdelen 55b fanget på krokflaten 54c i anlegg mot fjerneflaten 53c, og det punktet på fjerneflaten 53c som hviler mot hevarm-kontaktdelen 55b får gradvis større radiell avstand til senteraksen av de første og andre roterbare akslene 51 og 52, slik at fjerneflaten 53c fører hevarm-kontaktdelen 55b i en glidende bevegelse langs krokflaten 54c mot enden 54d. Når omdreiningspunktet på hevarmen 54 som står i kontakt med hevarm-kontaktdelen 55b går fra fjerneflaten 53c til kontaktflaten 53a, kommer hevarm-kontaktdelen 55b til enden 54d (dvs. at hevarm-kontaktdelen 55b er helt fjernet fra krokflaten 54c) og stilles i anlegg mot begge kontaktflatene 54a og 53a. Følgelig roterer også hevarmen 54, som spennes av fjæren 61, mot klokka sett fra venstre som vist i figur 18, og returnerer til utkoblingsposisjonen og fristiller snøryddingskoblingen. Følgelig, når fremdriftskoblingen er fristilt, er også snøryddingskoblingen fristilt.

På denne måten, under snøryddingsarbeid, dersom fremdriftskobling-armen 35 slippes av brukerens (venstre) hånd, stanser bevegelsen av fremdriftsenheten 13, og samtidig avbrytes snøryddingsarbeidet av snøryddingsenheten 11 med snøinnmatingsskruen 19 og utkasterviften på en sikker måte.

Som nevnt over er låsemekanismen 50 for å sikre dødmannsgrepene gjort enkel for å redusere antallet komponenter og kostnadene samtidig som fleksibili-teten til snøfreseren 1 under bruk er sikret.

Det vil videre forstås av fagmannen at den foregående beskrivelsen er en foretrukket utførelsesform av den beskrevne anordningen, og at forskjellige end-ringer og modifikasjoner kan gjøres i oppfinnelsen uten å avgå fra oppfinnelsens ramme.

Claims (6)

1. Snøfreser (1), omfattende: en grunnramme (15); og en snøryddingsenhet (11) som kan skilles fra grunnrammen (15), snøryddingsenheten (11) er permanent utstyrt med en koplingsbrakett (46) som kan koples til grunnrammen (15), hvori grunnrammen (15) har en vertikal overflate med et hull (70) åpnet deri, hvori koplingsbraketten (46) har en vertikal overflate med et hull (72) åpnet deri, hvori den vertikale overflate av grunnrammen(15) og den vertikale overflate av koplingsbraketten (46) er tilpasset for å kontakte hverandre, og hvori hullet (70) til grunnrammen (15) og hullet (72) til koplingsbraketten (46) er tilpasset for å falle sammen med hverandre slik at et festeelement for festing av snøryddingsenheten (11) til grunnrammen (15) kan føres igjennom de innbyrdes sammenfallende hullene (70, 72),karakterisert vedat grunnrammen (11) har en horisontal kant på en topp av den vertikale overflate derav, og har et oppadrettet åpent spor (48) i den horisontale kant derav, og koplingsbraketten (46) innbefatter en tilkoplingsinnretning (77), hvori tilkoplingsinnretningen (77) glir på den horisontale kant av grunnrammen (15) og faller og passer inn i sporet (48) ved å kontakte den vertikale overflate av grunnrammen (15) og den vertikale overflate av koplingsbraketten (46) med hverandre og bevege en av grunnrammen (15) og snøryddingsenheten (11) mot hverandre, og hvori hullet (70) til grunnrammen (15) og hullet (72) til koplingsbraketten (46) naturlig sammenfaller med hverandre for å føre festeelementet derigjennom ved senkningen og tilpassingen av tilkoplingsinnretningen (77) i sporet (48).

2. Snøfreser (1) ifølge krav 1, karakterisert vedat koplingsbraketten (46) videre innbefatter en platedel (46b) med den vertikale overflate tilpasset for å kontakte den vertikale overflate av grunnrammen (15), og platedelen (46b) er bøyd ved en ende derav som vender mot grunnrammen (15) lateralt motsatt den vertikale overflate derav for på den måten å danne en føringsplatedel (46c) for styringen av en ende (15a) til vertikale overflate av grunnrammen (15) som vender mot snøryddingsenheten (11) til den vertikale overflate av platedelen (46b) av tilkoplingsbraketten (46).

3. Snøfreser (1) ifølge krav 1 eller 2, karakterisert vedat koplingsbraketten (46) videre innbefatter en horisontal øvre platedel (46a) og en sideplatedel (46b) med den vertikale overflate av koplingsbraketten (46), sideplatedelen (46b) er forlenget nedover fra den øvre platedelen (46a), og hvori tilkoplingsinnretningen (77) rager nedover fra den øvre platedelen (46b) av koplingsbraketten (46).

4. Snøfreser (1) ifølge et hvilket som helst av krav 1 -3,karakterisert vedat koplingsbraketten (46) innbefatter en lateral forløpende pinne (49) som er glidbar på den horisontale kanten av grunnrammen (15) og som kan gå i inngrep i sporet (48) for på den måten å tjene som tilkoplingsinnretningen (77).

5. Snøfreser (1) ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 4,karakterisert vedat et kraftoverføringssystem for snøryddingsenheten (11) er anordnet på en side av snøryddingsenheten (11) på hvilken koplingsbraketten (46) er anordnet, slik at kraftoverføringssystemet er drivbart koplet til en driveenhet (22) på grunnrammen (15) når koplingsbraketten (46) til snøryddingsenheten (11) er koplet til grunnrammen (15), og slik at kraftoverføringssystemet forblir på siden av snøryddingsenheten (11) når koplingsbraketten (46) er adskilt fra grunnrammen (15).

6. Snøfreser (1) ifølge krav 5, karakterisert vedat kraftoverføringssystemet innbefatter en snørydding/inngangsskive (28), en rem (29) lagt rundt snøryddings/inngangsskiven (28), en remstyring (81) for remmen (29) og en strammeskive (40) for remmen (29).