NO339822B1

NO339822B1 - Preparat til beskyttelse av gjenstander mot korrosjon

Info

Publication number: NO339822B1
Application number: NO20060218A
Authority: NO
Inventors: Frans Nooren
Original assignee: Frans Nooren Afdichtingssystemen Bv
Priority date: 2003-07-14
Filing date: 2006-01-16
Publication date: 2017-02-06
Also published as: CA2768673A1; ATE370186T1; EP1644433A1; UA82370C2; WO2005005528A1; DK1644433T3; DE602004008289D1; HRP20070370T3; SI1644433T1; US7887925B2; CA2768673C; BRPI0412566B1; BRPI0412566A; ES2291941T3; US8105963B2; PL1644433T3; NO20060218L; CN101891924A; ZA200600482B; EA011889B1

Description

Oppfinnelsenes område.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører anvendelse av en sammensetning for å beskytte en formet gjenstand mot korrosjon. Den foreliggende oppfinnelse vedrører også en dekktape for beskyttelse mot korrosjon, og en fremgangsmåte til fremstilling av en dekktape, og en fremgangsmåte for å dekke en formet gjenstand med dekktape.

Bakgrunn for oppfinnelsen.

For å beskytte tilformede gjenstander mot korrosjon kan det anvendes et stort antall materialer. Formede gjenstander såsom mannhulldeksler, tanker under bakkenivå, rør, ledninger er som regel fremstilt av metall, metallblandinger eller legeringer og slik tilformede gjenstander er utsatt for korrosjon siden de kommer i kontakt med salter, fuktighet, vann og andre korrosive materialer. Korrosjonen er åpenbart ikke ønskelig siden det virker ødeleggende på styrke og må følgelig unn-gås eller forhindres for i så stor grad som mulig å kunne forlenge levetiden til den tilformede gjenstand.

Således må materialer som skal forhindre korrosjon, og særlig langtids korrosjon, ha en langtids kjemisk, fysisk, mekanisk og termisk stabilitet. Dessuten er det velkjent at anvendelsen av slike materialer ofte representerer arbeidskrevende, tidskrevende og kostbare prosesser. Dessuten må materialene oppvise god adhesjon på metallene og andre materialer som polyetylene og polypropylene. Det er et ytterligere krav at de bør ha en meget lav permeabilitet for vann, salter, fuktighet.

Innenfor denne teknologi er det kjent et stort antall materialer for å forhindre og unngå korrosjon. Eksempler på slike materialer er bitumen og syntetiske, termoherdende harpikser, for eksempel epoksyharpikser og polyuretanharpikser. Ulempen med disse materialene er at de gir et hardt belegg eller forsegling som lett kan sprekke eller slites av under innvirkning av for eksempel mekanisk slitasje. En annen ulempe med disse materialene er at det er nødvendig å anvende flyktige løsningsmidler når slike materialer skal påføres. Etter påføringen av disse materialene damper slike løsemidler av hvorved det dannes en mikroporøs forsegling eller et belegg som i det minste delvis er permeabelt for korrosive substan-ser så som salter, vann og fuktighet. Disse løsemidlene er heller ikke miljøvenn-lige.

Bitumen er også vannpermeabelt og tilfredsstiller generelt ikke kravene som er satt av KIWA (Keuringsinstituut voor Waterleidingartikelen; Dutch Inspection Institute for Water Supplu Articles). Dessuten har bitumen generelt en glassomvandlingstemperatur på mer enn ca 10 °C. Følgelig er fjerningen av bitumen vanskelig under betingelser med høye temperaturer, for eksempel om sommeren, og da det lett kan danne seg sprekker under betingelser med lav temperatur for eksempel om vinteren.

Syntetiske termoherdende harpikser sprekker også lett eller slites som følge av mekanisk slitasje. Dessuten er de vanskelige å fjerne fra den tilformede gjenstand og det er viktig at de enkelt kan fjernes når det må gjennomføres reparasjoner på den tilformede gjenstand eller når beskyttelsesnivået som den termoherdende harpiksen gir, trenger å sjekkes. Dessuten er det også vanskelig å rengjøre den tilformede gjenstand, noe som er nødvendig når det påføres en ny forsegling eller et belegg, og følgelig må det anvendes komplekse og arbeidskrevende rense-teknikker så som sandblåsing for i tilstrekkelige grad å kunne rense den tilformede gjenstand. For den fagkyndige på dette området er det åpenbart at dersom den tilformede gjenstand er en gass- eller oljeledning eller en rørledning med en lengde på flere hundre miles, så vil dette å erstatte eller reparere en forsegling eller et belegg fremstilt av syntetiske termoherdende harpikser bety en tidkrevende og kostbar operasjon. Videre er påføringen av en forsegling eller et belegg basert på syntetiske termoherdende harpikser i seg selv komplisert og arbeidskrevende.

US patentskrift 5.898.044 omtaler et materiale som har forbedrede egenskaper sammenlignet med de materialer som er omtalt ovenfor. Dette materialet omfatter en apolar ikke-termoherdende fluidpolymerfor eksempel polyisobuten med glass-omvandlings temperatur som er lavere enn minus 20 °C og en overflatespenning

som er mindre enn 40 mN/m ved temperaturer over dets glassomvandlingstemperatur, og et fyllstoff. Blandingen kan omfatte en antioksidant så som 2,6-di-t-butyl-

4-metylfenol (BHT). Blandingen kan anvendes i kombinasjon med en krymp-ningshylse, en tape, et belte, en matte eller en tape som har en åpne cellestruktur. Imidlertid har materialet, som foreslås i US patentskrift 5.898.044 en rekke ulemper. Dersom for eksempel materialet inneholder 2,6-di-t-butyl-4-metylfenol som antioksidanten, har de foreliggende oppfinnere funnet at antioksidanten utvaskes av materialet slik at beskyttelsesegenskapene til materialet nedsettes som følge av oksidasjons nedbrytning av den ikke-termoherdende fluid polymer. Dette gir den uheldige virkning at materialets adhesivstyrke svekkes over tid når det påføres en tilformet gjenstand. Følgelig har dette forseglingssystem nedsatt levetid og krever tidligere reparasjoner og utskiftninger enn det som er ønskelig. Siden det er ønskelig at forseglingssystemet har lang levetid, dvs. generelt mer enn 50 år, og påføringen av disse er kostbare og arbeidskrevende, er det åpenbart for en fagmann på området at et slikt forseglings-system trenger forbedringer. Oppfinnerne har derfor undersøkt dette tekniske problem og oppdaget at nedset-telsen av den adhesive styrke (heftestyrken) skyldes utvasking av 2,6-di-t-butyl-4-metylfenol.

WO 99/56055 omtaler en fremgangsmåte for å beskytte et metall rør mot korrosjon ved påføring av en film på metallrøret. Filmen omfatter et ytresjikt, et mellom sjikt og indre sjikt. Ytter sjiktet er fortrinnsvis fremstilt av en polymer, særlig en høydensitets polyetylen. Det mellomliggende sjikt er fortrinnsvis fremstilt av et metall særlig aluminium. Innersjiktet omfatter fortrinnsvis et heftemiddel eller en mastic. Filmen må påføres ved bruk av varme. Det er åpenbart for en fagmann på området at denne fremgangsmåte er arbeidskrevende og tidkrevende og dårligere enn fremgangsmåtene som omtales i US 5.898.044.

WO 99/48997 omtaler et materiale som omfatter et organisk materiale som er utsatt for oksiderende termisk eller lysinduserende nedbrytning og to eller flere antioksidanter, hvor det organiske materialet kan velges fra et stort antall materialer innbefattende polyisobuten. Ifølge side 44 i W099/48997 kan materialene anvendes i et stort antall ulike applikasjoner, for eksempel i smøreoljer, hydraul-iske fluider og i metallbearbeidingsfluider. Imidlertid beskriver ikke WO 99/48997 at materialet kan anvendes til å beskytte en tilformet gjenstand mot korrosjon.

EP A1.086.963 omtaler en etylenkopolymerblanding som kan anvendes som en tetning, for eksempel en korrosjon resistent rørskjøt. En slik tetning skal åpenbart plasseres mellom to rørender når rørene skal sammenføyes for å forhindre lekkasjer.

WO 99/48997 beskriver sammensetninger som omfatter en polymer som underlegges degradering og minst to stabiliserende midler (antioksidanter) (b) og (c). Komponent 8) er en forbindelse av typen benzofuran-2-on eller a-tokoferol. Foretrukne polymerer er syntetiske termoplastiske polymerer. En mer foretrukket klasse av polymerene er polyolefiner, polyuretaner og styren-kopolymerer. Enda mer foretrukket er polyolefiner valg fra gruppen som består av polyetylen, polypropylen og kopolymerer av etylen og/eller propylen og andre mono- og diolefiner. De mest foretrukne stabiliserende midler anvendt som komponent (b) er ikke sterisk hindrede fenolforbindelser eller sekundære antioksidanter. Komponent (c) velges fra klassen av typen benzofuran-2-on eller tokoferol.

EP A 1.086.963 beskriver en strekkpakkefilm som haren multisjiktstruktur, for eksempel en multisjiktfilm som har en ikke-klebrig overflate og en klebrig overflate. En slik multisjiktfilm har som mellomsjikt et filmsjikt som omfatter en etylen/a-olefin kopolymer, et ikke-klebrig sjikt av LLDPE som har større tetthet enn etylen/a-olefin-kopolymeren og 2 til 0 % av væskeformig polyisobuten, væskeformig polybutadien eller lignende. Strekkpakkfilmen har en tykkelse på 10 til 50 nm.

Oppsummering av oppfinnelsen.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en sammensetning omfattende:

a) et polyisobuten med en glassomvandlingstemperatur lavere enn minus 20 °C og overflatespenning på lavere enn 40mM/n ved en temperatur over

glassomvandlingstemperaturen for polyisobutenet,

b) et fyllstoff og

c) et antioksiderende materiale, hvor det antioksiderende materialet omfatter en primær og sekundær anti-oksidant, hvor den primære anti-oksidant

velges fra gruppen bestående av sterisk hindrede fenolforbindelser, under forutsetning av at den sterisk hindrede fenolforbindelsen ikke er 2,6-di-t-butyl-4-metylfenol, for beskyttelse av en formet gjenstand mot korrosjon.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen.

Med den foreliggende oppfinnelse følger de fordeler at materialene gir en forbedret belegning på den tilformede gjenstand som skal forsegles eller belegges innbefattende en forbedret deformerbarhet og en svært god adhesjon, dvs. en svært god hefteevne til overflaten av den formede gjenstand. Materialet ifølge oppfinnelsen herder ikke og forblir derfor mykt og er ugjennomtrengelig for vann, fuktighet, salter og det er poretett. Et ytterligere og svært viktig trekk ved materialet ifølge foreliggende oppfinnelse er at dersom et belegg eller forsegling fremstilt av materialet ifølge oppfinnelsen, blir mekanisk deformert i en relativt liten utstrekning, blir skaden automatisk reparert innen et relativt kort tidsom som følge av den fluidlignende og/eller viskoelastiske egenskapen til materialet ifølge oppfinnelsen. Det betyr at materialet har selvlegende egenskaper og enhver deforma-sjon eller skader repareres som et resultat av at materialet flyter inn i hull eller hulrom som skyldes mekaniske deformasjoner eller påvirkninger fra jord. Følgelig er forseglingen eller belegget som omfatter materialet i følge oppfinnelsen ikke bare glatt når det påføres, men selv dersom det utsettes for riper, avtrykk, hakk eller groper som følge av mekaniske krefter så vil disse forsvinne over tid og forseglingen eller beleggets glatte overflate gjenopprettes. Som følge av denne fluidlignende egenskap vil enhver forsegling eller belegg som omfatter preparatet i følge foreliggende oppfinnelse, ikke slites eller sprekke og det bygges ikke opp interne spenninger. Likeledes blir uregelmessigheter på overflaten av den formede gjenstand perfekt fylt eller innhyllet av preparatet ifølge oppfinnelsen sammenlignet med materialer i følge teknikkens stilling som gir opphav til problemer under slike forhold. Den fluidlignende og/eller viskoelastiske egenskap av preparatet ifølge oppfinnelsen innebærer også at det ikke har noen begrenset påføringstid mens beskyttende belegg tradisjonelt må påføres innen et gitt tidsrom.

Andre fordeler med preparatet ifølge oppfinnelsen er høy kjemisk stabilitet og resistens over et stort pH-område, utmerket støtresistens, svært god elektrokjemisk impedanse, en høy katodisk beskyttelsesegenskap, særlig ingen katodisk avbind-ing eller underkryp-korrosjon (undercreep). Dessuten kan preparatet anvendes innenfor et driftstemperaturområde på -50 til 85 °C.

Det er flere vesentlige fordeler med preparatet ifølge foreliggende oppfinnelse. De fleste beskyttelsessystemer krever anvendelse av en primer før disse systemene påføres den tilformede gjenstand for å frembringe tilstrekkelig adhesjon. Anvendelse av primer er unødvendig i preparatet ifølge foreliggende oppfinnelse som innebærer at preparatet kan påføres innenfor et kortere tidsom, noe som gjør at operasjonen blir billigere. Belegningssystemer har den ulempe at de, og særlig under høytemperaturbetingelser, lider av materialtap som ikke bare er kostbare, men som også er skadelige for miljøet og brukerens helse. Slike problemer forekommer ikke når preparatet ifølge foreliggende oppfinnelse anvendes. Andre problemer som forekommer når belegg systemer påføres, er at det kan dannes luftbobler i belegget og som lett kan briste noe som kan føre til små knappenåls-hull i beleggsjiktet og en dårligere beskyttelse. De foreliggende oppfinnere har funnet at når preparatet ifølge oppfinnelsen anvendes, vil enhver luftboble som er tilstede mellom overflaten av den formede gjenstand og overflaten til det beskyttende belegget av preparatet ifølge oppfinnelsen, migrere til overflaten av det beskyttende belegg i preparatet, og diffunderer bort. I miljøer hvor den formede gjenstand kommer i kontakt med salt, for eksempel sjøvann, dannes det saltkrystaller på overflaten til den formede gjenstand og før belegningssystemet påføres på nevnte overflate kreves det grundig rengjøring, for eksempel ved sandblåsing, mens med preparatet i følge oppfinnelsen innkapsler saltkrystallene slik at det ikke er nødvendig å fjerne disse krystallene. Grunnen til at det for disse kjente beskyttelsessystemer er nødvendig å fjerne saltkrystaller, er at disse krystallene er hygroskopiske og absorberer vann som permeerer beskyttelsessjiktet. Følgelig sveller saltkrystallene ut, noe som fører til sprekker i beskyttelsessjiktet som til slutt fører til nedsatt beskyttelse mot korrosjon. I praksis vil slike saltkrystaller medføre alvorlige problemer med bruken av den formede gjenstand noe som fører til at de tidligere kjente beskyttelsesbelegg ofte må erstattes. Preparatet ifølge oppfinnelsen er imidlertid ikke belemret med slike problemer og er derfor mye mer økonomisk gunstig for sluttbrukeren.

I ørkenlignende omgivelser forekommer det ofte sandstormer. Et hvert beskyttel-sessystem som må påføres ved hjelp av sprøyteteknikker kan ikke anvendes under slike betingelser. Imidlertid har de foreliggende oppfinnere funnet at preparatet ifølge foreliggende oppfinnelse kan påføres uten at det medfører et dårligere beskyttelsesbelegg. Formede gjenstander kan også belegges direkte med preparatet ifølge oppfinnelsen under fuktige betingelser, under forutsetning av at det ikke skjer noen kondensering, mens de fleste systemer ifølge teknikkens stilling generelt ikke kan anvendes under slike betingelser.

Formede gjenstander beskyttet med preparatet ifølge oppfinnelsen kan lettvint inspiseres siden et beskyttende belegg av preparatet ifølge oppfinnelsen lettvint kan fjernes, og etter inspeksjonen, igjen påføres. De fleste materialer ifølge teknikkens stilling er mye vanskeligere å fjerne. Dessuten når den er fjernet må overflaten til den formede gjenstand rengjøres omhyggelig før slike materialer kan påføres på nytt. Et beskyttende belegg av preparatet ifølge oppfinnelsen er følgelig mer lettvint å teste.

Polyisobutene

Ifølge oppfinnelsen har den anvendte polyisobuten i preparatet ifølge oppfinnelsen, en glassomvandligstemperatur på lavere enn -20 °C, fortrinnsvis mindre enn -40 °C og mest foretrukket mindre enn -60 °C. Overflatespenningen til polyisobuten er, ifølge foreliggende oppfinnelse, lavere enn 40 mM/m ved sen temperatur over glassomvandlingstemperaturen til nevnte polyisobuten. Ifølge oppfinnelsen kan det anvendes blandinger av ulike polyisobutener.

Det er velkjent på dette fagområdet at glassomvandlingstemperatur (Tg) er av-hengig av molekylvekten til en polymer, dvs. at desto høyere molekylvekten er, desto høyere er Tg. Følgelig definerer den øvre Tg-grense faktisk et maksimum for polyisobutenets molekylvekt, og utelukker polyisobutener med ultrahøy molekylvekt. Det skal for eksempel refereres til Rompp Kjemi Leksikon, 9. utgave side 1587. Ifølge Rompp kjemi leksikon, 9.utgave s 3539, fremstilles polyisobutener kommersielt innenfor et molekylvektområde på 300 til2.500.000. For eksempel fremstiller BP Napvis og Hyvis (som nå selges under handelsnavnet Indopol) med et Mn- område på 180 -6000 og BASF disse polymerene under handelsnavnet Oppanol, i det kvaliteten Oppanol B 200G har en Mn på 600 000. Selv om det ikke er kjent særlig mange data for glassomvandlingstemperatur i forhold til molekylvekten til kommersielt tilgjengelige polyisobutener, kan det estimeres at ved Mn på 5000 eller høyere så blir glassomvandlingstemperaturen lavere enn - 60 °C. Parameteren overflatespenning anvendes også for å definere en gitt klasse polyisobutener. Generelt har polymerer med en relativt lav overflate spen-ning bedre flytnings-, fuktnings- og adhesjons egenskaper enn polymerer i den relativt høy overflatespenning. Det er dessuten også velkjent innenfor dette fag at overflatespenning øker med økende molekylvekt (og selvsagt også med økende viscositet), selv om økningen over en molekylvekt på 2000 - 3000 generelt er neglisjerbart og når ca 1mN/m av verdien ved uendelig molekylvekt. Det skal for eksempel refereres til J. Brandrup, E. H. Immer-gut, Polymer Handbook, 3. tug

(1989), side VI/412. I foreliggende oppfinnelse brukes følgelig overflatespenningen for å skille mellom polyisobutener med svært lav molekylvekt fra polyisobutener ifølge foreliggende oppfinnelse, og derfor definerer et minimum av molekylvekten. Overflatespenningen til polyisobuten (Mn 2700) er 33,6 mN/m ved 20 °C (se J Brandrup, E H Immergut, polymer Handbook, 3.utg (1989) side VI/414) mens overflatespenningen til polyisobutenene med lav molekylvekt (opp til en Mn på 430) er 22 -27 mN/m. Følgelig har polyisobutenene ifølge oppfinnelsen en overflatespenning som er lavere enn 40 mN/m ved en temperatur som er høyere enn glassomvandlingstemperaturen.

Ifølge oppfinnelsen har de fleste foretrukne polyisobutener fortrinnsvis en Mn

(gjennomsnittlig molekylvekt, viskositetsmidlere beregnet ifølge J0=3,06<*>10 exp-2

<*>Mv exp0,65) i området på 10 000 til 100 000, mer foretrukket i området 15 000 til 80 000. Den foretrukne molekylvektfordeling Mw/Mn er fortrinnsvis ikke mer enn 4, mer foretrukket ikke mer enn 3,5.

Tilsatsmaterialer.

Tilsatsmaterialet ifølge oppfinnelsen omfatter fortrinnsvis et uorganisk materiale så som uorganiske mineraler, salter og oksider, for eksempel kritt, bor-sulfat, aluminium oksyd, silisiumdioksid, kalkstein, oppmalt kvarts, glass, talkum, skifer, bento-nitt. Imidlertid foretrekkes det at tilsatsmaterialet har en densitet på 2,0 til 4,0 kg/dm3, fortrinnsvis 1,5 -3,5 dm3, ved 20 °C i samsvar med DIN ISO/787/10. Det er videre foretrukket at tilsatsmaterialet hovedsakelig omfatter et uorganisk materiale, fortrinnsvis minst 75 vekt%, mer foretrukket minst 90 vekt% og mest foretrukket minst 95 vekt% basert på tilsatsmaterialets totale vekt det foretrekkes videre at tilsatsmaterialet har en svært lav vannløselighet, fortrinnsvis mindre enn 0,1 g/l (20°C, i samsvar med DIN ISO 787/8), mer fortrinnsvis mindre enn 0,05 g/l. I følge en særlig utførelse av foreliggende oppfinnelse omfatter tilsatsmaterialet hovedsakelig kalsiumkarbonat og et svært velegnet kommersielt tilgjengelig materiale er Omyalite 95T( leveres av Omya GmbH, Koln, Tyskland).

Ifølge oppfinnelsen omfatter preparatet 40vekt% til 80vekt% av tilsatsmaterialet, fortrinnsvis 50vekt% til 70vekt%, basert på preparatets totale vekt.

Antioksidanter.

Egenskapene til polymerer, for eksempel polyisobutener påvirkes sterkt av ned-brytningsreaksjoner som kan forekomme under produksjon og anvendelser. I mange tilfeller starter slike nedbrytingsreaksjoner ved at det er tilstede oksygen og som kan katalyseres av lys, varme, vann og metallioner. Under initieringsreak-sjoner dannes det frie radikaler som under propageringsreaksjoner fører til dan-nelse av ustabile hydroperoksider. Hydroperoksidene er hovedinitiatorene for termisk nedbrytning og fotonedbrytningsprosesser.

Antioksidanter anvendes vanligvis for å forhindre slike nedbrytingsreaksjoner hvor primære antioksidanter påvirker direkte propageringsreaksjonene som fører til nedbrytning, dvs at de stanser slike propagerings reaksjoner, mens sekundære antioksidanter fremmer dekomponeringen av hydroperoksider.

I følge oppfinnelsen omfatter antioksidantspreparatet en primær og/eller en sekundær antioksidant, i det en primære antioksidant velges fra gruppen bestående av fenol forbindelser uten stereo isomeri, under forutsetning av at fenolforbindelsen uten stereo isomeri ikke er2,6-di-t-butyl-4-metylfenol. Dessuten kan den primære antioksidant omfatte blandinger av fenolforbindelser uten stereoisomeri. Tilsvarende kan den sekundære antioksidant omfatte mer enn 1 sekundær antioksidant.

Sterisk hindrede fenolforbindelser velges fortrinnsvis fra forbindelser med formelen

(I):

hvor Ri er en C1-C4alkyl gruppe:

n er 1,2,3 eller 4;

X er -CH2, -CH2-CH2-C(0)-Y- eller -CH2-C(0)-CH2-CH2-,

Y er -0- eller -NH- is, og

Dersom n=2, er X lik -CH2-CH2-C(0)-Y- hvor Y er bundet til R2, og R2er en C2-Ci2- alkylen gruppe, en -C4-Ci2-alkylengruppe som er brutt av et eller flere oksygenatomer eller svovelatomer, eller er en direktebinding, og dersom n=4, er X lik -CH2-CH2-C(0)-Y- hvor Y er bundet til 2 og R2er C4-C10alkantetrayl.

C1-C4-gruppen innbefatter metyl, etyl, n-propyl, i-propyl, n-butyl, i-butyl og t-butyl. Ifølge oppfinnelsen er den foretrukne betydningen av Ri lik t-butyl.

C2-C12alkylen gruppen er fortrinnsvis forgrenet eller lineær. Eksempler på slike grupper er etylen, propylen, tetrametylen, pentametylen, heksametylen, heptametylen, oktametylen, deckametylen, dodekametylen. R2er fortrinnsvis en C2-Cio-alkylen gruppe, mer foretrukket en C2-Cs-alkylen gruppe og særlig en C4-Cs-alkylene gruppe, typisk heksametylen.

C4-Ci2-alkylengruppen hvori er innsatt en eller flere oksygen atomer eller svovelatomer er fortrinnsvis en C4-Cio-alkylen gruppe, mer foretrukket en C4-C8- alkylen gruppe og særlig en C4-C6-alkylengruppe. Eksempler på slike grupper er

-CH2-O-CH2-CH2-O-CH2-,

-CH2-(0-CH2-CH2)2-0-CH2-,

-CH2-(0-CH2-CH2)3-0-CH2-,

-CH2-(0-CH2-CH2)4-0-CH2-,

-CH2-CH2-O-CH2-CH2-O-CH2-CH2-, og

-CH2-CH2-S--CH2-CH2-.

Særlig foretrukne C4-Ci2-alkylengrupper hvori er innsatt ett eller flere oksygen atomer eller svovelatomer, omfatter -CH2-CH2-O-CH2-CH2-O-CH2-CH2- og -CH2-CH2-S-CH2-CH2-.

Ifølge oppfinnelsen er C4-Cio-alkantetraylet fortrinnsvis (-Chh^C. Fortrinnsvis er fenolforbindelser uten stereoisomeri følge oppfinnelsen slike hvor n=1 og R2er C2-C2o-alkyl i formelen (I). Mer foretrukne forbindelse er imidlertid slike hvor i formelen (I), n=2, R2er C2-C8- alkylen, C4-Cs-alkylene hvori er innsatt en svovelatom eller et oksygenatom, eller dersom Y er -NH-, er R2dessuten en direktebinding og slike hvor, i formel (I) n=4 og R2er C4-C8-alkantetrayl. Andre foretrukne fenolforbindelser uten stereoisomeri i følge oppfinnelsen er slike hvor, i formelen (I) R1 er T-butyl, n=1, 2 eller 4, X er -CH2-CH2-C(0)-Y-, Y er et oksygenatom eller -NH- og dersom n=1, da er R2lik C14-C18-alkyl, og dersom n=2 er R2lik C4-C6-alkylen eller C4-C6-alkylen hvori er innsatt et oksygenatom; og dersom n=4, daerR2C4-C8-alkantetrayl.

Velegnede fenolforbindelser uten stereoisomeri er for eksempel omtalt i US patentskrift 5.763.512.

Fenolforbindelsene uten stereoisomeri er mest foretrukket valgt fra gruppen bestående av Irganox ™1330, lrganox™1010, Irganox ™1098, Irganox ™1076, lrganox™245, lrganox™259, lrganox™1035, lrganox™3114 og lrganox™3125. Mer foretrukket velges fenolforbindelsene uten stereoisomeri fra gruppen bestående av Irganox™ 1330, Irganox™ 1010.

Istedenfor eller i tillegg til fenolforbindelser uten stereoisomeri, kan det anvendes alkyltiometylfenol- eller arryltiometylfenol -forbindelser uten stereoisomeri eller en blanding av slike forbindelser. Slike forbindelser er for eksempel omtalt i US patentskrift 4.358.616.

Disse sterisk hindrede tiometylfenolforbindelser er vist ved formelen (II)

hvor R3 er en Ci -Ci2-alkylgruppe

m er 1,2 eller 3,

R4eren Ci-Ci2-alkylgruppe, en Ci -C2 -sykloalkylgruppe, en C6- Ci2-arylgruppe, eller en CyC^-aralkylgruppe eller en C7-Ci2-aralkarylgruppe, og n er et heltall (5-m).

Et velegnet og foretrukket eksempel på forbindelser ifølge formelen II er Irganox™ 1520, dvs. 2,4-di-oktyltiometyl-6-metylfenol.

I følge oppfinnelsen velges den sekundære antioksidant fortrinnsvis fra gruppen bestående av fosfitter og tioestere. Velegnede fosfitter er for eksempel omtalt i US patentskrift 5.763.512.

I følge oppfinnelsen velges fosfittene fortrinnsvis fra forbindelsene i følge formlene

II I-V:

Ill) hvor R er et karbonatom, et nitrogenatom eller et oksygen atom og hvor n er 2,3 eller 4,

Hvor R5 er en Ci -C4-alkylgruppe og X er en gruppe som angitt ovenfor for R2i formelen (I) eller en C6-Ci8-hydrokarbylgruppe, hvor hydrokarbylgruppen omfatter en eller flere arylengrupper. I følge oppfinnelsen er velegnede fosfiter lrgafos™168, Irgafos 12 og Irgafos ™ P-EPQ.

Tioestrene velges fortrinnsvis fra gruppen av forbindelser med formelen (VI): S-(R6-COOR7)2hvor R6 er en Ci -Ci2-alkylen gruppe, fortrinnsvis en Ci -C6-alkylengruppe, og hvor R7er en Ci -Ci2-alkylgruppe, en C6-Ci2-arylgruppe, en C7

-Ci2-alkarylgruppe eller en C7-Ci2-aralkylgruppe.

I tillegg til de primære og sekundære antioksidanter, omfatter antioksidantbland-ingen fortrinnsvis en ytterligere antioksidant valgt fra gruppen av laktoner med formelen (VII):

hvor Rs-Rnuavhengig er hydrogen, halogen eller Ci-Ci2-alkyl og hvor R12-R16

uavhengig er hydrogen, halogen eller Ci-Ci2-alkyl. Fortrinnsvis er Rs-Rnog R12-R16uavhengig hydrogen eller Ci-Ci2-alkyl. Mer foretrukket er R8og R10lik Ci-C6-alkylgrupper, Rg og Rner hydrogener og R12-R16er uavhengig hydrogen eller Ci- C12- alkylgrupper. Enda mere foretrukket er Rs og R10lik Ci-C6-alkylgrupper, Rg og Rner hydrogener, R14og R15er Ci-C6-alkylgrupper, og R12, R13og Ri6er hydrogener. Slike laktoner er for eksempel omtalt i US 6.310.220.

Innpakkings- dekktape.

Foreliggende oppfinnelse vedrører også en dekktape for beskyttelse av en tilformet gjenstand mot korrosjon, idet dekktapen omfatter: a) et første sjikt omfatter en film, hvor filmen omfatter en polymer eller en kopolymer av eller flere a-olefiner og/eller diolefiner, og

b) et andre sjikt omfattende et preparat omfattende:

i) en polyisobuten med en glassomvandlingstemperatur på lavere enn -20 °C og overflatespenning på mindre enn 40mM/m ved en temp over glassomvandlingstemperaturen for nevnte polyisobuten,

ii) et tilsatsmateriale, og

iii) et antioksidantmateriale, hvor antioksidantmaterialet omfatter en primær og/eller en sekundær antioksidant, hvor den primære antioksidant velges fra gruppen bestående av fenolforbindelser uten stereoisomeri, under forutsetning av at fenolforbindelsen uten stereoisomeri ikke er 2,6-di-t-butyl-4-metylfenol.

Dekktapen i følge oppfinnelsen kan lettvint påføres på den formede gjenstand som skal beskyttes siden det andre sjiktet (b) lettvint kan deformeres. Dessuten kan dekktapen også lettvint fjernes etter at den er påført. Selv om noen rester blir liggende igjen på overflaten til den formede gjenstand som følge av kohesivt brudd, kan slike rester lettvint fjernes ved avskrapning. Dessuten kan dekktapen særlig påføres på T-skjøter. I tillegg kan dekktapen i følge oppfinnelsen hensikts-messig anvendes til å reparere skadede eller korroderte formede gjenstander som allerede er påført en form for beskyttelsesmateriale som ifølge den kjente teknikk, forutsatt at overflaten til den formede gjenstand renses til ett St-2- nivå ifølge NEN-EN-ISO standard 8501-1. Dekktapen har dessuten, som beskrevet ovenfor, selvreparerende egenskaper som følge av fluid- og/eller den viskoelastiske egenskapen til sjiktet (b).

Om nødvendig kan dekktapen omfatte et ytterligere sjikt som (c) til å beskytte sjiktet (b). Dessuten kan dekktapen fortrinnsvis, mellom sjiktene (a) og (b) omfatte et ytterligere sjikt (d) som omfatter et forsterkende nettinglignende sjikt med en vevet, strikket eller spolestrikket struktur og som kan deformeres i to ortogonale retninger. Det forsterkende nettinglignende sjikt kan være fremstilt av polyole-finfibre, for eksempel fibre av etan-homopolymerer eller kopolymerer eller propen-homopolymerer eller kopolymerer, slik det er velkjent på dette fagområdet.

Sjiktet (a) i dekktapen omfatter fortrinnsvis en polymer eller en kopolymer av en eller flere alfa-olefiner eller di-olefiner. Eksempler på slike polymerer og kopolymerer er EP(D)M- elastomerer, etylenhomopolymerer, etylen-alfa-olefinpolymerer, propylenhomopolymerer og propylen-alfa-olefinkopolymerer. Dersom kopolymeren er en etylenkopolymer som er en foretrukket utførelse av oppfinnelsen, er alfa-olefinet i så fall fortrinnsvis et C3-Ci2-alfaolefin, og særlig et Ca-Cs-alfaolefin. Eksempler på egnede alfa-olefiner er propen 1-buten, 1-heksen og 1-ocktene. Etylen kopolymerene omfatter fortrinnsvis 0,1-30 vekt%, og særlig 0,1-20 vekt % alfaolefin. Densiteten til etylenhomopolymerene eller ko-polymerene (som målt ifølge ASTM D 1248) er fortrinnsvis 0,8-0,975 g/cm3, og særlig 0,850-0,950 g/cm3. Smelteindeksen (som målt i samsvar med ASTM D 1238) til etylen-homo- polymerene eller -kopolymerene er fortrinnsvis 0,1-50g/min, særlig 0,2-20g/min. Sjiktet (a) i dekktapen omfattet fortrinnsvis en eller flere av de følgende polymerer: lavdensitets polyetylen (LDPE), lineær lavdensitets polyetylen (LLDPE), høy-densitet polyetylen (HDPE), en etenpropen-kopolymer, en eten propendienkopo-lymer. I følge en foretrukket utførelse av oppfinnelsen omfatter sjiktet (A) i dekktapen LDPE, og HDPE eller LLDPE, eller en kombinasjon av disse.

Sjiktet (a) kan selvsagt omfatte mer enn ett sjikt og kan for eksempel være en flere sjikts film omfattende et yttersjikt av LLDPE og et innersjikt av HDPE. Slike fler-sjikts filmer er velkjent på dette fagområdet.

Sjiktet (a) kan ytterligere omfatte ulike tilsatser så som pigmenter og fyllstoffer. Dekktapen i følge oppfinnelsen har fortrinnsvis en total tykkelse på 0,1-3,0 cm, mer foretrukket 1,2 til 2,8cm. Dekktapen bredde kan selvsagt reguleres ved behov eller hensikt, men er fortrinnsvis 3 til 50cm, mer foretrukket 4 til 40 cm. Tykkelsen på sjiktet (A) er fortrinnsvis 10(xm til 500(xm, og mer foretrukket 20(xm til 300(xm.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte til å fremstille en dekktape for å beskytte en formet gjenstand mot korrosjon, hvor ett preparat som omfatter: (i) en polyisobuten med en glassomvandlingstemperatur på lavere enn minus 20 °C og overflatespenning på mindre enn 40mM/m ved en temp over

glassomvandlingstemperaturen for nevnte polyisobuten,

(ii) et tilsatsmateriale, og

(iii) et antioksidantmateriale, hvor antioksidantmaterialet omfatter en primær og/eller en sekundærantioksidant, hvor den primære antioksidant velges fra gruppen bestående av fenolforbindelser uten stereoisomeri, under forutsetning av at fenolforbindelsen uten

stereoisomeri ikke er2,6-di-t-butyl-4-metylfenol,

lamineres på en film, hvor filmen omfatter en polymer eller en kopolymer av et eller flere a-olefiner og /eller diolefiner.

Etter lamineringstrinnet beskyttes overflaten av sjiktet (a) som ikke er i kontakt med sjiktet (a) fortrinnsvis med et sjikt (c) hvor sjiktet (c) kan være et hvert egnet materiale som omfatter en olefinpolymer og/eller kopolymer, papir og lignende.

Dersom det er tilstede et sjikt (d) mellom sjiktene (a) og (b) som beskrevet ovenfor, lamineres sjiktene (a) og (d) først hvoretter et sjikt (b) påføres på den sjikt (d)- overflate på motsatt side av overflaten av sjiktet (d) som er i kontakt med sjiktet (a) . Tykkelsen til sjiktet (b) kontrolleres for eksempel ved hjelp av en kniv.

Etter at dekktapen er fremstilt vikles den fortrinnsvis opp på en snelle eller en spole.

En annen vesentlig fordel med dekktapen i følge oppfinnelsen er følgende. Det er kjent på dette fagområdet at sulfatreduserende bakterier ofte opptrer i defekter i beskyttende sjikt på formede gjenstander som befinner seg under bakkenivå. Slike bakterier kan danne hydrogensulfid som er kjent å danne metallisk korrosjon (se for eksempel S Grobe el al, Materials and Corrosin, vol.47 side 413-424, 1996: M.J. Feijo et al, Materials and Corrosion,Vol. 651, sidene 691-697,2000) siden det under påføring av beskyttende sjikt kan forekomme infeksjoner og inklusjoner, er det vesentlig at komponenter som fremmer bakterievekst ikke permeerer under det beskyttende sjiktet. Dessuten antas det at minst ett av de essensielle ele-menter (særlig karbon, hydrogen, oksygen og nitrogen) må være fraværende for å forhindre vekst av slike bakterier. Siden dekktapen ifølge oppfinnelsen har lav permeabilitet for gasser (luft, dvs nitrogen, oksygen og vanndamp) og er vann-resistent og uten nitrogenholdige forbindelser (dersom det da ikke anvendes en bestemt antioksidant som inneholder nitrogen, antas det imidlertid at dette ikke er skadelig basert på det faktum at kun små mengder antioksidanter er tilsatt), antar oppfinnerne at med dekktapen i følge oppfinnelsen vil det ikke forekomme korrosive problemer som følge av slike mikroorganismer.

Dessuten har oppfinnerne registrert at med beskyttende systemer som butylgum-mi (som i spiralform påføres formede gjenstander så som rørledninger) forekommer det korrosjon i områdene hvor det er overlapping mellom de forskjellige viklingene (spiralkorrosjon) som følge av det faktum at i overlappingsområdene kommer ikke de heller stivere butylgummiviklingene i god nok/ tett kontakt slik at det vil forekomme inneslutninger av luft, vanndamp og lignende. Slike problemer forekommer imidlertid ikke med dekktapen i følge oppfinnelsen som følge av sjiktets (b) fluid- og/eller viskoelastiske egenskaper.

Dessuten vedrører den foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for å tildekke en formet gjenstand med en omsvøpningstape, hvor dekktapen omfatter: a) et første sjikt en film hvor filmen omfatter en polymer eller en kopolymer av et eller flere a-olefiner og/eller diolefiner og

b) et andre sjikt omfattende et preparat omfattende:

(iv) en polyisobuten med en glassomvandlingstemperatur på lavere enn minus 20 °C og overflatespenning på mindre enn 40mM/m ved en temperatur over glassomvandlingstemperaturen for nevnte polyisobuten,

(v) et tilsatsmateriale, og

(vi) et antioksidant materiale, hvor antioksidant materialet omfatter en primær og/eller en sekundær antioksidant, hvor den primære antioksidant velges fra gruppen bestående av fenol forbindelser uten stereoisomeri, under forutsetning av at fenolforbindelsen uten stereoisomeri ikke er 2,6-di-t-butyl-4-metylfenol.

I følge oppfinnelsen blir overflaten til den formede gjenstand fortrinnsvis renset i samsvar med et St-2 nivå ifølge NEN-EN-ISO standard 8501-1, forut for påfør-ingen av dekktapen. St-2-nivået defineres som: "grundig skrapning og stålbørst-ing; bruk av håndverktøy og/eller maskinbørsting, skraping er akseptabelt. Løse glødeskall, rust og fremmed materiale må fjernes helt. Til slutt bør overflaten renses med en støvsuger, tørkes ren med komprimert luft eller en ren børste. Overflaten bør ha en svak metallisk glans (såkalt anchor pattern er ikke nød-vendig)".

Dekktapen legges rundt den formede gjenstanden slik at de etterfølgende sjikt av dekktapen overlapper hverandre, hvorved overlappingen fortrinnsvis har en

bredde på minst 1,0mm, mer foretrukket en bredde på minst 5,0 mm og særlig en bredde på minst 10,0mm. Selvsagt er det mulig med en større bredde for eksempel ca 50,0 mm, men dette vil også avhenge av bredden til den anvendte dekktape slik det vil være selvsagt for en fagmann på dette området. Det er imidlertid nød-vendig at overlappbredden er minst 1,0 mm for å oppnå en tilfredsstillende forsegling. Dessuten bør de første og siste viklingene fortrinnsvis påføres stort sett vinkelrett på belegningsretningen dvs. dersom den tilformede gjenstand for eksempel er en rørledning og de første og siste viklingene påføres hovedsakelig i omkretsretning og fortrinnsvis vinkelrett på rørledningens lengderetning. Dersom man når enden av en første omsvøpningstape, kan en andre omsvøpningstape påføres der hvor den første dekktapen ble avsluttet, under forutsetning av at den langsgående overlapping er på minst 1,0 mm, fortrinnsvis på minst 5,0 mm og mest foretrukket minst 10,0 mm. Dekktapen påføres fortrinnsvis uten strekk.

I følge oppfinnelsen foretrekkes det at det, etter at dekktapen er påført, pakkes en ytterdekkfilm rundt den formede gjenstand. Fortrinnsvis velges den ytre dekkfilm fra filmer som omfatter en eller flere polyolefiner som fortrinnsvis velges fra gruppen bestående av etylen homopolymerer, etylen kopolymerer, etylen vinylkopoly-merer, vinylklorid polymerer og etylen vinylacetatkopolymerer. I følge en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er den ytre dekkfilm en PVC-film. Den ytre dekkfilm påføres fortrinnsvis med strekk.

Fortrinnsvis pakkes den ytre dekkfilm slik at overlappingsbredden er minst 20% av bredden til den ytre dekkfilm, fortrinnsvis minst 40% av bredden til dekkfilmen.

Oppfinnelsen skal ytterligere illustreres ved hjelp av de etterfølgende eksempler som imidlertid ikke skal på noen måte skal begrense oppfinnelsens omfang.

Eksempler.

Eksempel 1

I dette eksempelet ble vannpermeabiliteten til dekktapen i følge foreliggende oppfinnelse sammenlignet med permeabiliteten til flere kommersielt tilgjengelige materialer med tilsvarende tykkelser. Dataene viser at preparatet ifølge oppfinnelsen oppviser utmerkede egenskaper, dvs at det har det laveste vann permeabilitet.

Eksempel 2

I dette eksempel ble et materiale omfattende polyisobuten og 2,6-di-t-butyl-4-metylfenol (BHT; levert av Bax Chemicals B:V: Nederland) som antioksidant testet i forhold til rent polyisobuten. Polyisobutylenet var Oppanol B10N (inneholdende ca 0,04 vekt% BHT) levert av BASF, Nederland, med en Mn på 24000 og en Mv på 40 000. Tilsatsmaterialet var omyalite 95T levert av Omya GmbH, Tyskland.

Testene som ble gjennomført var som følger:

1. Termogravimetrisk analyse. Denne testen frembrakte data for vekttapet til polyisobuten som funksjon av temperaturen. Analysene ble gjennomført i nærvær av luft ved en temperatur på 60 °C og 85 °C. Dataene er vist i tabell 1 2. Bestemmelse av adhesjonsstyrke. Preparatet ifølge oppfinnelsen ble anvendt i kombinasjon med en plasttape. Preparatet inneholdt 38,6 vekt% Oppanol B10N, 60,3 vekt% Omyalite 95T, 0,06vekt% pigment (grønn) og 1,0 vekt% BHT. Prøvenes størrelse var 4,9<*>13cm hvorav 3,5cm ble påført på en stålplate med en størrelse på 4,8<*>7,1 cm. Adhesjonsstyrken ble bestemt ved å anvende en strekktestemaskin (Zwick,5KN). Trekkraten var 300 mm/min. Dataene er vist i tabell 2, idet standardavviket til belastings-dataene er ca 0,003 slik at en belastning på 0,0562 ± 0,003 innebærer at den adhesive styrke er uforandret.

Dataene i tabell viser at BHT vaskes ut.

Dataene i tabell 2 viser at under forskjellige betingelser avtar den adhesive styrke over tid. Dette kommer av det faktum at BHT vaskes ut av preparatet slik at polyisobutenet får en utilstrekkelig beskyttelse.

Eksempel 3

Preparatet ifølge oppfinnelsen ble underkastet en aldringstest og en akselerert aldringstest. I disse forsøkene ble preparatet ifølge oppfinnelsen sammenlignet med et tilsvarende preparat som inneholdt BHT som antioksidanten. Alle testede preparater inneholdt 1,0 vekt% antioksidant eller antioksidant-preparat, basert på det totale preparat (se tabell 3).

Aldringstest

Korroderte stålrør ble børstet rene ved å anvende en stålbørste. Stålrørene ble deretter laminert med en dekktape som omfattet preparatet og en polyetylen film. I et klima kammer ble stålrørene neddykket i en saltløsning og underkastet den følgende syklus: 4 timer ved 85 °C 6 timer fra -20 °C til 85 °C, 4 timer ved -20 °C og 6 timer ved fra 85 °C til -20 °C . Syklusen ble gjentatt 135 ganger som i samsvar med standarden til kabelhylser til Deutche Telecom AG korresponderer med en livssyklus på 107,5 år. Etter denne testen ble Mn til polyisobutene (polyisobutenet hadde opprinnelig en Mn på 24 000) bestemt ved GPC polyisobuten ble isolert med soxhlet ekstraksjon under anvendelse av hexane som løsningsmiddel, idet løsningsmiddelet ble avdampet og resten oppløst i THF (2mg/ml). Det anvendte GPC apparats var en Spectra Phusics P1000 (lys diffraksjons deteksjon). Strømningen var 1 ml/min og den anvendte kolonne var en Waters F6. En økning i Mn innebærer en redusert adhesiv styrke. Data er vist i tabell 4.

Dataene i tabell 4 viser at formuleringen E (inneholdende BHT) fremviser størst økning i Mn.

Akselerert aldringstest

Formuleringene E-H ble blandet med rust. Prøvene ble lagret i en ovn ved 85 °C i 6 måneder. Deretter ble polyisobuten isolert som beskrevet ovenfor og analysert med FT-IR. Formuleringenes spektra ble lagt oppå hverandre og den relative absorpsjon ble bestemt ved bølgelengde området 1730 cm exp ~<1>. absorbsjonsdata er vist i tabell 5.

Dataene i tabellen illustrerer at oksidasjonen av polyisobuten i formuleringene som omfatter BHT forekom i større grad enn i de andre prøvene.

Eksempel 4

Rørspoler (med diameter på ca 10 cm og lengde på ca 10 cm) ble deretter belagt med en dekktape omfattende preparatene (total tykkelse på ca 3mm ) og en PVC-film. Under felt testene ble det også anvendt belagte testplater. Denne testen omfatter de følgende forsøk:

• Påvisning av helligdager.

• Tester på kjemisk resistens.

• Tester for støtresistens.

• Tester på elektrokjemisk impedans.

Deteksjon av helligdager

Denne testen ble gjennomført i samsvar med ASTM G62 (metode B) under anvendelse av et Elcometer 236 Holiday Detector. Ved 3000 V kunne det ikke detekteres noen helligdager i de belagte spoler og plater.

Kjemisk resistens.

Prøver av preparatene ifølge oppfinnelsen ble neddykket i vanndige løsninger med pH 4, 7, og 10 (pH regulert med HCI eller NaOH) og holdt ved ca 23 °C i en uke. Deretter ble pH-verdien på 4 senket til 3, mens pH verdien på 10 ble økt til 11 og prøvene ble igjen holdt under disse betingelser i en uke. Etter dette tidsrom ble pH-verdien på 3 redusert til 2 og pH verdien på 11 ble økt til 12 og prøvene ble holdt under disse betingelser i 3 uker. Ved slutten av testen (dvs 5 uker) kunne det ikke registreres noen endringer i farge eller vekt, noe som demonstrerer at preparatene er stabile under disse betingelser, noe som er vesentlig for lang tids korrosjons beskyttelse.

Støtresistens.

Denne testen ble gjennomført i samsvar med ASTM G14. Testene ble gjennom-ført under anvendelse av en vekt på 4lb ved 2 ulike styrke nivåer på 6, 10 og 15 joule ved rom temperatur. Etter testingen ble flatene (merkene) visuelt undersøkt for skader og testet under anvendelse av et Elcometer 269 Pinhole Detector. Merkene som ble frembrakt etter testing med 6 Joule forsvant hurtig mens merkene som ble frembrakt etter testing med 10 og 15 Joule ble partielt gjenvunnet. Det ble ikke påvist noen helligdager. Disse resultatene viser den høye støtresi-stens og selvgjenvinningsegenskaper til preparatene ifølge oppfinnelsen.

Elektrokjemisk impedans.

Spektroskopimålinger for registrering av elektrokjemisk impedans ble gjennomført på belagte spoler og belagte test plater. To kommersielt tilgjengelige korrosjons-beskyttende materialer ble testet så vel for sammenligning. Målingene ble gjen-nomført ved anvendelse av en datamaskin styrt EG & G Frequency Response Analyser (modell 1025) i sammenheng med en EG & G potensiostat/galvanostat (modell 283). Impedans resultatene er vist i tabell 6.

Denne testen avdekket at preparatet ifølge oppfinnelsen har bedre korrosjonsbe-skyttende egenskaper enn de kommersielt tilgjengelige materialene.

Eksempel 5

En dekktape omfattende preparatet ifølge oppfinnelsen (total tykkelse 1,8mm, med en underlags film av polyetylen) ble påført ett rengjort (St-2-nivå i samsvar med NEN-ENJSO standard 8501-1) stål rør overflate ved spiralformet omsvøp-ning uten strekk. De etterfølgende viklingene hadde en overlapping på ca 10mm. Deretter ble det påført en PVC- film (tykkelse 0,5mm, 50% overlapp i viklingene) under anvendelse av strekk for å siker god kontakt mellom preparatet ifølge oppfinnelsen og stål rørets overflate. En helligdag test på 20kV avdekket at det ikke var tilstede helligdager.

Ytterligere evalueringer ble gjennomført i samsvar med den Europeiske Standard EN 12063," External Organic Coatings for the corrosion protection of burried and immersed steel pipelines used ion conjunction with catodic protection - tapes and Shrinkable Materials" 1998. Preparatet ifølge oppfinnelsen ble sammenlignet med C-klasse produkter (høyeste klasse). Støt resistens testene (ASTM G14) frem-viste en støtresistens på 16,8 Joule (kravet er minst 15 Joule). Testene på resistens mot avtrykke (Indentation) avdekket en rest tykkelse etter inntrykking på 0,74mm (kravet er minst 0,6mm). Den elektriske isolasjons resistens var minst 1,15<*>10 exp 8 ohm.m exp-2 (kravet er minst 10 exp 8 ohm. M exp-2). Katodiske disbonding tester (ASTM G 95 og ASTM G8) avdekket en såkalt disbonding på 3,1 mm ved rom temperatur og 6,8mm ved 50 °C (kravet er mindre enn 10mm som er det mest stringente krav).

Claims

1. Anvendelse av en sammensetning omfattende; a) et polyisobuten med en glassomvandlingstemperatur på mindre enn -20 °C og overflatespenning på mindre enn 40 mM/m ved en temperatur over glassomvandlingstemperaturen til nevnte polyisobuten, b) et tilsatsmateriale, og c) en antioksidantsammensetning, hvor antioksidantsammensetningen omfatter en primær og en sekundær antioksidant, idet den primære antioksidant velges fra gruppen bestående av sterisk hindrede fenolforbindelser, under forutsetning av at den sterisk hindrede fenolforbindelse ikke er 2,6-di-t-butyl-4-metylfenol, for beskyttelse av en formet gjenstand mot korrosjon.

2. Anvendelse i samsvar med krav 1, hvor den sterisk hindrede fenolforbindelse omfatter mist to sterisk hindrede fenolgrupper.

3. Anvendelse i samsvar med krav 1 eller 2, hvor den sekundære antioksidant velges fra gruppen bestående av fosfitter og tioestere.

4. Anvendelse i samsvar med ethvert av kravene 1 -3, hvor antioksidantsammensetningen ytterligere omfatter et lakton.

5. Anvendelse i samsvar med ethvert av de foregående krav, hvor den formede gjenstand er en olje- eller gassledning eller -rør.

6. Dekktape for beskyttelse av en formet gjenstand mot korrosjon,karakterisert vedat dekktapen omfatter: (a) et første sjikt omfattende en film hvor filmen omfatter en polymer eller en kopolymer av én eller flere alfa-olefiner og /eller diolefiner, og (b) et andre sjikt omfattende en sammensetning omfattende: i) et polyisobuten med en glassomvandlingstemperatur på mindre enn -20 °C og overflatespenning på mindre enn 40 mM/m ved en temperatur over glassomvandlingstemperaturen til nevnte polyisobuten, ii) et tilsatsmateriale, og iii) et antioksidantsammensetning, hvor antioksidantsammensetningen omfatter en primær og en sekundær antioksidant, idet den primære antioksidant velges fra gruppen bestående av sterisk hindrede fenolforbindelser, under forutsetning av at den sterisk hindrede fenolforbindelse ikke er2,6-di-t-butyl-4-metylfenol,

7. Dekktape i samsvar med krav 6,karakterisert vedat den totale tykkelse av dekktapen er 1,0 til 3,0 cm.

8. Fremgangsmåte til fremstilling av en dekktape,karakterisert vedat en sammensetning lamineres på en film, hvor filmen omfatter en polymer eller en kopolymer av én eller flere a-olefiner og/eller di olefiner, og hvor nevnte sammensetning omfatter; a) et polyisobuten med en glassomvandlingstemperatur på mindre enn -20 °C og overflatespenning på mindre enn 40 mM/m ved en temperatur over glassomvandlingstemperaturen til nevnte polyisobuten, b) et tilsatsmateriale, og (c) en antioksidantsammensetning, hvor antioksidantsammensetningen omfatter en primær og en sekundær antioksidant, idet den primære antioksidant velges fra gruppen bestående av sterisk hindrede fenolforbindelser, under forutsetning av at den sterisk hindrede fenolforbindelse ikke er 2,6-di-t-butyl-4-metylfenol

9. Fremgangsmåte i samsvar med krav 8,karakterisert vedat den totale tykkelse av dekktapen er 1,0 til 3,0 cm.

10. En formet gjenstand omfattende sammensetningen ifølge ethvert av kravene 1-5 eller omfattende dekktapen ifølge krav 6 eller 7 eller omfattende dekktapen som frembringes ved fremgangsmåte ifølge krav 8 eller 9.

11. Formet gjenstand i samsvar med krav 10,karakterisert vedat den formede gjenstand er en olje- eller gassledning eller -rør.

12. Fremgangsmåte til å dekke en formet gjenstand med dekktape,karakterisert vedat dekktapen omfatter: a) et første sjikt omfattende en film hvor filmen omfatter en polymer eller kopolymer av en eller flere a-olefiner og/eller diolefiner, og b) et andre sjikt omfattende en sammensetning omfattende: i) et polyisobuten med en glassomvandlingstemperatur på mindre enn -20 °C og overflatespenning på mindre enn 40 mM/m ved en temperatur over glassomvandlingstemperaturen til nevnte polyisobuten, ii) et tilsatsmateriale, og iii) en antioksidantsammensetning, hvor antioksidantsammensetningen omfatter en primær og en sekundær antioksidant, idet den primære antioksidant velges fra gruppen bestående av sterisk hindrede fenolforbindelser, under forutsetning av at den sterisk hindrede fenolforbindelse ikke er2,6-di-t-butyl-4-metylfenol.

13. Fremgangsmåte i samsvar med krav 12,karakterisert vedat overflaten til den formede gjenstand reingjøres til et St-2-nivå i samsvar med NEN-EN-ISO standard 8501-1 forut for påføringen av dekktapen.

14. Fremgangsmåte i samsvar med krav 12 eller krav 13,karakterisert vedat dekktapen pakkes rundt den formede gjenstand slik at de etterfølgende sjikt av dekktape overlapper hverandre.

15. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 12-14,karakterisertved at etter at dekktapen er påført, pakkes en ytter-dekkfilm rundt den formede gjenstand.

16. Fremgangsmåte i samsvar med krav 15,karakterisert vedat den ytre dekkfilm velges fra filmene omfattende en eller flere polyolefiner.

17. Fremgangsmåte i samsvar med krav 16,karakterisert vedat polyolefinet velges fra gruppen bestående av etylen homopolymerer, etylen kopolymerer, etylen vinyl kopolymerer, etylen vinyl acetat kopolymerer.