NO339651B1

NO339651B1 - Stimulerings- og behandlingsinnretning

Info

Publication number: NO339651B1
Application number: NO20140881A
Authority: NO
Inventors: Peder Rangvald Køltzow
Original assignee: Nevroflex AS
Priority date: 2013-09-11
Filing date: 2014-07-11
Publication date: 2017-01-16
Also published as: DK3043763T3; EP3043763A2; NO20140881A1; WO2015038005A2; US20160206502A1; EP3043763B1; WO2015038005A3; CN105555245A; CN105555245B

Description

STIMULERINGS- OG BEHANDLINGSINNRETNING

OPPFINNELSENS OMRÅDE

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en innretning for stimulering eller behandling av menneskekroppen, og spesielt en innretning for perkussiv stimulering eller behandling av spesifikke punkter av menneskets anatomi.

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

Menneskehud og underliggende vev inneholder tallrike reseptorer som er sensitive for berøring, trykk, strekking og temperatur. Disse reseptorene er fordelt over hele området til menneskekroppen i ulike dybder. Det sensitive området er kjent som "reseptivt felt", som finnes i huden og i vevene under huden, i musklene, følenervene og de motoriske nervene, nerveender, og blodkarenes vegg og knoklenes overflatemembran.

Under ulike betingelser er disse reseptorene sensitive på en selektiv måte for stimuleringsparametere til krefter som påføres dem, slik som retningen, styrken (for det meste aktivert av en svak kraft) og frekvensen. Ved selektiv (eller avstemt, eng.: tuned) aktivering signaliserer disse reseptorene persepsjonen av stimuleringen av sentralnervesystemet, og initierer derved prosesser i kroppen og forårsaker en behagelig avslappende følelse.

Det antas at stimulering av disse reseptorene eller nerveseksjonene gjennom stimulering av huden påvirker organer, hormoner og metabolismen, direkte eller i kombinasjon, for eksempel ved å tilveiebringe forbedret kommunikasjon derimellom. For denne bruken må stimuleringen være relativt kraftig og fast for å nå den nødvendige dybden.

Stimulering av huden og det underliggende vevet ved massasje er også viktig når det dreier seg om skade, for å forbedre og rehabilitere ødelagt vev. I mange tilfeller er bruken av kontrollert bevegelse av hud og vev nødvendig, og derfor må retningen, kraften og frekvensen kunne justeres nøyaktig for å ha påvirkning på vevet.

Fremgangsmåter for stimulering er typisk basert på påføring av trykk på hudens overflate utført av en terapeut, ved hjelp av nedtrykking med fingre og bevegelse eller mekaniske innretninger. Terapeuten kan imidlertid ikke fremkalle den ønskede retningsbevegelsen med stor nøyaktighet eller med en konstant rytme, og det er vanskelig for terapeuten å opprettholde disse bevegelsene over lange tidsrom på grunn av tretthet. De resulterende stimuleringseffektene er derfor kortvarige. I tillegg vil terapeuten være i stand til å få tilgang til kun noen få reseptorer ved hver påføring av trykk. Eksisterende mekaniske innretninger, slik som massasjeprodukter som er rettet mot og fokuserer på muskelgrupper og større vevsområder, er typisk uegnet for bruken beskrevet ovenfor.

Perkussive stimuleringsinnretninger utviklet for eksempel for kiropraktisk behandling er kjent i teknikken, men de har ofte begrenset funksjonalitet, slik at de ikke egner seg for en rekke forskjellige terapeutiske tilnærminger og behandling av ulike områder av kroppen, de er ikke behagelige å arbeide med for terapeuten, særlig over tid, og de lider av tekniske begrensninger som begrenser deres slitestyrke og deres evne til å operere kontinuerlig over et langt tidsrom uten funksjonsfeil.

Et kiropraktisk justerings verktøy beskrevet i US patent 6,663,657, som herved inkorporeres ved referanse i sin helhet, illustrerer både teknikkens stand og dens mangler. Publikasjonen beskriver en innretning som kan levere ett enkelt støt når det går strøm gjennom den. Dersom innretningen hadde vært konfigurert for å levere slag med en gitt frekvens over tid, ville den ha vært ubehagelig for operatøren å bruke, og sideveis slingring ville ha blitt generert av slagene som et resultat av pistolgrepet som er utenfor aksen definert av innretningens bevegelige deler.

Den publiserte patentsøknaden US 2013/0138023, som herved er inkorporert ved referanse i sin helhet, beskriver en innretning for massasje eller behandling av rygg- og nakkemusklene til en pasient. Publikasjonen beskriver hvordan en variabel spenning kan påføres en drivmotor for å bevege en masserende finger lineært med et variabelt frekvensområde. Formen og fordelingen av vekt resulterer i en uhåndterlig og upraktisk innretning for forlenget bruk i ulike posisjoner og vinkler.

US patent 859,674 beskriver et massasjeapparat med et sylindrisk håndtak og et sfærisk hus. Huset inneholder en motor som får huset til å vibrere og en eller flere fremspring som fungerer som «massasjeapplikatorer». Overgangen fra håndtak til hus er en elastisk del av natur-gummi. Apparatet har ingen ergonomiske egenskaper med tanke på operatøren.

Det er derfor ønskelig å tilveiebringe innretninger som er ergonomisk korrekt og behagelige i bruk, som er i stand til å nå ulike dybder i det behandlede området på kroppen og rettes mot de ønskede reseptorene og nerveseksj onene, og som er i stand til å opereres over et langt tidsrom.

KORT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Den foreliggende oppfinnelsen tar sikte på å tilveiebringe innretninger der de ergonomiske og funksjonelle problemene er løst eller i det minste betydelig redusert, og å tilveiebringe økt funksjonalitet og anvendbarhet for et antall terapeutiske programmer og tilnærminger, inkludert pasientens egenbehandling.

I en første utførelsesform tilveiebringer oppfinnelsen en stimulerings- og behandlingsinnretning som har et hus med en bred første endedel og en smal andre endedel. En transduser er montert inni husets brede første endedel. Den første utførelsen erkarakterisert vedet antall trekk, inkludert en styringsmodul montert inni husets smale første ende og konfigurert for å styre energitilførsel til transduseren. Styringsmodulen kan styre energitilførselen til transduseren, slik at innretningen kan operere med egnet kraft og frekvens.

Et avrundet fremspring som strekker seg fra husets første endedel, er mekanisk forbundet med transduseren, som er konfigurert for å generere lineær bevegelse som respons på tilført energi slik at det avrundede fremspringet beveges i relativt til huset når transduseren er operativ.

Den første endedelen av innretningen er i det vesentlige sfærisk, og den smale andre endedelen er i det vesentlige sylinderformet og strekker seg fra den i det vesentlige kuleformede første delen på den motsatte siden i av det bevegelige avrundede fremspringet. Overgangen fra den brede første enden til den smale andre enden danner en midtdel av huset med en konkav profil.

Siden av den brede første endedelen fra hvilken den smale andre endedelen strekker seg, utgjøre en gripeflate, slik at den smale andre delen vil stikke ut mellom tommelen og pekefingeren til en operatør når innretningen er i bruk.

Ifølge ett aspekt ved oppfinnelsen er stimulerings- og behandlingsinnretningen, tyngdepunktet inni den i det vesentlige kuleformede første endedelen av innretningen og på eller nær aksen definert av den lineære bevegelsen generert av transduseren. På denne måten utsettes ikke innretningen for noen betydelig slingring i noen annen retning enn langs aksen definert av den lineære bevegelsen generert av transduseren, som også er retningen til kraft som påføres av innretningens operatør. Gravitasjonssenteres posisjon kan oppnås gjennom tilpasning av transduserens vekt og relative posisjon, styringsmodulen og husets form, lengde og materiale.

Ulike utførelsesformer av stimulerings- og behandlingsinnretninger som er i overensstemmelse med oppfinnelsens prinsipper, kan inkludere ulike typer transdusere. Særlig kan transduseren være en mekanisk eller elektromekanisk transduser valgt fra gruppen bestående av: en solenoid, en elektrisk motor og en pneumatisk transduser.

I utførelsesformer der transduseren er en solenoid eller en elektrisk motor, kan styringsmodulen være en elektronisk styringsmodul. Denne styringsmodulen kan konfigureres for å levere nødvendig energi i form av spenning og frekvens for å oppnå den ønskede bevegelsen av solenoiden.

For å unngå overoppheting er det ønskelig å spre varmen som genereres av transduseren (f.eks. en solenoid). En solenoid plassert utenfor operatørens hånd, og kanskje til og med utenfor selve huset, kan avkjøles tilstrekkelig av den naturlige luftstrømmen rundt innretningen. På grunn av innretningens form ifølge oppfinnelsen og posisjonen til solenoiden inni den er imidlertid problemet med varmespredning en del av det større problemet med å tilveiebringe en innretning med en form, vektfordeling og funksjonalitet når det gjelder bevegelse beskrevet ovenfor. I noen utførelsesformer av oppfinnelsen er en stimulerings- og behandlingsinnretning tilveiebrakt med en flerhet ventilasjonsåpninger, en passasje eller kanal som tillater at luft passerer fra minst én første ventilasjonsåpning, forbi transduseren og ut av minst én andre ventilasjonsåpning. En elektrisk vifte kan monteres i eller tilstøtende til kanalen eller passasjen og være konfigurert for å skape en luftstrøm gjennom den minst ene første ventilasjonsåpningen, gjennom kanalen eller passasjen og ut gjennom den minst ene andre ventilasjonsåpningen. Kanalen eller passasjen kan bestå av husets indre overflate og transduserens ytre overflate.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

For en bedre forståelse av oppfinnelsen vil en detaljert beskrivelse av ulike utførelsesformer og aspekter nå presenteres med henvisning til de medfølgende tegningene, i hvilke like tall angir korresponderende elementer eller seksjoner av innretningens utførelsesformer, og i hvilken: FIG. 1 er et perspektivriss av en stimulerings- og behandlingsinnretning som er i overensstemmelse med visse aspekter ved oppfinnelsen; FIG. 2 er et perspektivriss av en stimulerings- og behandlingsinnretning som illustrerer visse alternative aspekter ved oppfinnelsen; FIG. 3 er et sideriss som viser et eksempel på en indre sammenstilling anordnet inni oppfinnelsen; og FIG. 4 er et bunnriss av en innretning som er i overensstemmelse med prinsippene for oppfinnelsen.

DETALJERT BESKRIVELSE

I den følgende beskrivelsen av ulike utførelsesformer skal det noteres at med mindre annet er angitt, kan ulike aspekter fritt kombineres med hverandre enten de har blitt beskrevet sammen med henvisning til den samme utførelsesformen nedenfor eller ikke. Kombinasjonen av trekk og aspekter i eksemplene på utførelsesform er foretatt for å lette forståelsen av oppfinnelsen snarere enn å begrense dens omfang til et begrenset sett av utførelsesformer. Videre vil fagmannen forstå at oppfinnelsen kan praktiseres uten mange av detaljene inkludert i denne detaljerte beskrivelsen. Omvendt kan noen velkjente strukturer eller funksjoner ikke være vist eller beskrevet i detalj, for å unngå unødvendig tilsløring av den relevante beskrivelsen av ulike implementeringer. Terminologien brukt i beskrivelsen som er presentert nedenfor, er ment å fortolkes på sin bredeste rimelige måte, selv om den brukes sammen med en detaljert beskrivelse av visse spesifikke implementeringer av oppfinnelsen.

Det vises først til FIG. 1, som er et perspektivriss av en innretning 10 for stimulering eller behandling av menneskekroppen. Innretningen 10 omfatter et hus 11 som rommer en sammenstilling som utgjør et flertall av de bevegelige delene som genererer den stimuleringsbevegelse og kraft som påføres det behandlede området av kroppen, så vel som elektriske og elektroniske komponenter for å aktivere og styre denne bevegelsen. Den indre sammenstillingen vil bli beskrevet i ytterligere detalj nedenfor.

Et avrundet fremspring 12 strekker seg fra en første endedel eller -parti eller -seksjon 13 av huset 11. Det avrundede fremspringet 12 er mekanisk forbundet med en transduser som er del av den indre sammenstillingen, og vil bli beskrevet i ytterligere detalj nedenfor. Det avrundede fremspringet 12 kan beveges i forhold til huset av transduseren, og bevegelsen kan påføres kroppen til en pasient under behandling.

Huset 11 vist i fig. 1 er avlangt, konsentrisk og avrundet i begge endedeler 13, 14. Diameteren er større i den første endedelen 13 og smalere i den andre endedelen eller -partiet eller - seksjonen 14, og endringen i diameter til husets 11 generelle form følger en konkav profil, slik at diameteren øker raskere nærmere den første enden og gir innretning en pæreform eller gresskarform. Formen kan også beskrives som å ha en første endedel 13 som er i det vesentlige sfærisk en smal andre endedel 14 som er i det vesentlige sylinderformet. Den andre endedelen 14 strekker seg fra den bredere første endedelen 13 på den motsatte siden av det avrundede fremspringet 12, og overgangen fra den brede første enden til den smale andre endedelen skaper en midtdel (eller -parti eller -seksjon) 15 med en konkav profil.

Denne formen tillater en operatør å holde innretningen 10 i én hånd der håndflaten omgir eller hviler mot overflaten til husets midtdel 15 som avviker mest fra å være parallell med fremspringets 12 bevegelsesretning (der den første endedelen 13 slutter og den midtre delen 15 begynner), og letter slik operatørens påføring av kraft mens det samtidig tilveiebringes et behagelig grep og manøvrerbarhet i forhold til innretningens 10 retning mot det behandlede området på pasientens kropp.

Når den andre endedelen 14 holdes på denne måten strekker den seg bakover mellom operatørens tommel og pekefinger, og i utførelsesformer der den andre endedelen 14 ikke strekker seg for langt eller inneholder for mange tunge deler, vil innretningen være godt balansert, og tyngdepunktet forblir inni operatørens grep. Ved å fordele vekten rundt aksen som defineres av bevegelsen generert av transduseren, og ved å bruke en transduser som selv har sitt gravitasjonssenter i eller nær denne aksen, vil tyngdepunktet, i tillegg til å være inni operatørens grep, være på eller nær bevegelsesaksen, som også er koaksial med retningen til kraften som påføres av operatøren. Følgelig vil hovedsakelig all kraft påført av innretningens ulike komponenter og av operatøren være i én retning, og det vil ikke være noen slingring eller drift i noen annen retning. Dette er et aspekt ved oppfinnelsen som fremmer nøyaktighet til påførte slag og kraft, så vel som ergonomi og komfort for operatøren.

Når den første endedelen 13 refereres til som i det vesentlige sfærisk skal denne forstås som å ha en form som har et sfærisk utseende for en observatør, uten noe betydelig observerbart avvik fra en sfærisk form, bortsett fra i overgangen i midtdelområdet. En eventuell eggformet form og et eventuelt avvik fra en ren sfærisk form som er innenfor 20 %, for eksempel et avvik på ca. 10 %, skal i alle tilfeller anses som å være i det vesentlige sfærisk i oppfinnelsens sammenheng. På lignende måte skal i det vesentlige sylinderformet forstås som å ha en form med et sirkelformet eller ovalt tverrsnitt og med parallelle sider, selv om sidene kan smalne av mot enden eller alternativt være smalere i det konkave overgangsområdet. Likedan trenger ikke senteret til den i det vesentlige sylinderformede endedelen 14 være en rett linje. For eksempel kan den i det vesentlige sylinderformede endedelen 14 likedan være krummet.

Formene det er referert til er bare ment å beskrive den generelle formen, og ingen lokale ribber, riller, spor, slisser eller andre former som er ment å fremme eller tilveiebringe et bedre eller mer behagelig grep, høyere friksjon mot operatørens hender, tilstedeværelse av kontrollknapper, hull eller ventiler etc.

Innretningens 10 andre endedel 14 kan omfatte et displayelement 17. Displayelementet 17 kan vise informasjon vedrørende innretningens operasjonsmodus og anses for å være nyttig for operatøren, slik som slaglengden til det avrundede fremspringet 12, kraft, frekvens til de påførte slagene, tiden innretningen har vært i bruk etc. Informasjonen vist av displayelementet 17 kan styres av en elektronisk styringsmodul, som ytterligere beskrevet nedenfor. Displayelementet 17 i denne utførelsesformen inkluderer indikatorer som angir strøm på og operasjonsmodus i form av lys som er på, av eller i en spesiell farge.

Den andre endedelen 14 kan videre tilpasses for manuell stimulering. Ved å snu innretningen rundt, plassere innretningens andre ende 18 på pasienten i det området av kroppen som skal stimuleres, og deretter bevege eller trykke innretningen mot pasienten, kan operatøren stimulere eller massere pasienten manuelt, eller lokalisere nerveender eller andre punkter som skal utsettes for behandling. For å gjøre dette enklere kan den andre enden 18 være avrundet eller i det minste uten skarpe kanter. Materialet til husets øvre ende kan være forskjellig fra materialet til det avrundede fremspringet, det kan for eksempel være av et materiale eller med en overflatetekstur med lavere friksjon mot menneskehud. Materialet kan også være transparent for å tilveiebringe visning av displayelementet 17.

I bruk er det avrundede fremspringet 12 plassert på huden til en pasient, og operatøren griper huset 11 med hånden sin og trykker innretningen mot pasientens kropp med en kraft som er egnet for å nå reseptorene på den plasseringen og oppnå den ønskede effekten. Den spesielle ønskede effekten i en spesifikk situasjon vil avhenge av pasienten, området på kroppen som skal behandles, hvilke reseptive felt eller triggerpunkter det er ønskelig å nå og typen behandlings- eller stimuleringsmetode som anvendes. Ulike utførelsesformer av oppfinnelsen kan tilpasses spesifikt til eller være programmerbare for å brukes i samsvar med moderne så vel som alternativ og tradisjonell behandling, og er ikke opptatt av den relative effektiviteten til en spesiell type behandling.

Stimuleringsinnretningen illustrert i fig. 1 omfatter ytterligere en tilkobling for elektrisk strøm i form av en strømkabel 16 (hvorav bare begynnelsen er illustrert i tegningen). Som et alternativ til strømledningstilkobling kan innretningen inkludere batterier, for eksempel et oppladbart nikkel-kadmium (NiCd), nikkel-metallhydrid (NiMH) eller litium-ion (Li-ion)-batteri. Når en utførelsesform utformes med batterier, må utformeren ta hensyn til batteriets vekt, den ønskede kraften og frekvensen til slagene som leveres av innretningen, og operasjonens ønskede varighet. De spesifikke egenskapene til enheten som brukes for å omdanne elektrisk energi til bevegelse i innretningens 10 indre sammenstilling, så vel som varmen som genereres av batteriet under utlading, kan også være faktorer som det må tas hensyn til. Egenskapene til tilgjengelige batterier, både med hensyn til type og spenning, er velkjent, og et spesielt valg må være et designvalg avhengig av den ønskede kombinasjonen av trekk og kapasiteten til en spesifikk utførelsesform.

Innretningens 10 overflate kan også inkludere åpninger 19 for ventilasjon som tillater at varme generert av den indre sammenstillingen slipper ut. I utførelsesformen illustrert i fig. 1 er slike åpninger 19 vist nær den første enden 13 av innretningen 10, der overflaten begynner å krumme bakover mot innretningens 10 midtakse (bunnen av gresskarformen). Denne plasseringen sikrer at åpningene ikke vil dekkes av operatørens hånd under operasjon. Avhengig av mykheten til vevet som behandles, og dybden til det stimulerte punktet i pasientens kropp, er det imidlertid en risiko for at åpningene 19 kan hvile mot pasientens hud og derved blokkeres delvis eller fullstendig. Dette vil bli redegjort for mer detaljert nedenfor.

FIG. 2 viser et perspektivriss av en stimuleringsinnretning 20 for å stimulere hud og underliggende vev. Stimuleringsinnretningen 20 ligner stimuleringsinnretningen vist i fig. 1 og omfatter et ergonomisk formet hus 21 og et bevegelig avrundet fremspring 12 anordnet i en nedre ende 13 av huset 21. Det avrundede fremspringet 12 er forbundet med en indre sammenstilling anordnet inni huset 21. Den indre sammenstillingen vil bli beskrevet i ytterligere detalj nedenfor.

Huset 21 illustrert i fig. 2 har den samme avlange, konsentriske formen og er konsentrisk i begge endedeler 13,14 der diameteren i den nedre endedelen 13 er større enn i den øvre endedelen 14 og øker raskere mot den første enden, noe som gir huset 21 en pære- eller gresskarlignende form.

Denne utførelsesformen er illustrert med et displayelement 27 i den avrundede andre enden 18 som viser tallet 10 %, som for eksempel angir at innretningen virker med 10 % av maksimal styrke. Annen informasjon kan også vises, slik som slaglengden til det avrundede fremspringet 12, kraften som brukes på pasienten, frekvensen til de påførte slagene, tiden innretningen har vært brukt etc. Den avrundede andre enden 14 kan videre tilpasses for manuell stimulering, ved å snu innretningen rundt, som beskrevet med henvisning til fig. 1.

Huset har i denne utførelsesformen i midtseksjonen 25 der en operatør vil hvile håndflaten sin, et antall ribber 28 som er anordnet for å tilveiebringe friksjon og slik et bedre grep når en operatør bruker stimuleringsinnretningen. Ribbene 28 kan for eksempel være dannet av gummi, silikon eller annet materiale som forsterker hendenes grep, eller de kan ganske enkelt springe frem fra husets 21 overflate. Andre teksturer eller materialer som kan øke friksjonen og forbedre grepet, kan også velges. I stedet for ribber 28 kan huset også være tilveiebrakt med spor, slisser eller åpninger i midtseksjonen.

Stimuleringsinnretningen vist i fig. 2 er illustrert med en lignende strømledningstilkobling 16 som den som er vist i fig. 1, og det samme gjelder med hensyn til alternativet med å bruke batterier.

De ulike trekkene illustrert i henholdsvis fig. 1 og fig. 2 er ikke gjensidig utelukkende. I stedet kan de kombineres fritt, for eksempel ved at displayenheten 17 kan kombineres med ribbene på husets 21 midtseksjon, og selv i en display enhet med både display enhetens 17 indikator lys og det alfanumeriske eller grafiske displayet som viser tall (eller annen informasjon) i displayenhet 27.

Under henvisning til FIG. 3, som viser et første riss av et eksempel på utførelsesform av den indre sammenstillingen, vil innretningens funksjonalitet når det går strøm gjennom den bli forklart.

I hjertet av innretningen er det en motor, eller transduser. Generelt er en transduser en innretning som omdanner et signal i én energiform til en annen energiform. I den foreliggende oppfinnelsen omdanner transduseren tilført energi til lineær bevegelse. I utførelsesformen illustrert i fig. 3 er motoren en elektromagnetisk solenoid 31, men andre alternativer er konsistente med oppfinnelsens prinsipper, inkludert for eksempel en roterende elektrisk motor kombinert med en sammenstilling for å konvertere roterende til lineær bevegelse, eller en pneumatisk aktuator som skaper den ønskede lineære bevegelsen når den forsynes med luft med egnet trykk.

Solenoiden 31 illustrert i fig. 3 omfatter en elektromagnetisk induksjonsspole spunnet rundt en bevegelig armatur i et magnetisk materiale, slik som stål eller jern. Spolen er formet slik at armaturen kan beveges inn og ut av senteret og endre spolens induktans og derved bli en elektromagnet. Styring av strømmen som mates til induksjonsspolen, vil styre magnetfeltet og slik armaturens bevegelse inni spolen. Solenoiden 31 kan styres direkte av en styrekrets 32 og slik ha svært korte reaksjonstider.

Kraften som påføres armaturen, er proporsjonal med endringen i spolens induktans med hensyn til endringen i armaturens posisjon, og strømmen som strømmer gjennom spolen (Faradays induksjonslov). Kraften som påføres armaturen, vil alltid bevege armaturen i en retning som øker spolens induktans.

Solenoiden 31 kan konfigureres for å bevege det avrundede fremspringet 12 bakover, bort fra pasienten når energi tilføres, slik at en fjær (ikke vist) blir belastet. Når energi ikke lenger tilføres, vil fjæren utløse sin energi, og det avrundede fremspringet 12 vil beveges mot pasienten ved hjelp av fjæren og levere et slag. Alternativt kan tilførselen av energi bevege armaturen og derved det avrundede fremspringet 12 direkte mot pasienten, og en returfjær kan returnere til sin opprinnelige posisjon når energitilførselen opphører.

Et eksempel på førstnevnte er ZHM-1445S Massager Solenoid, som produseres av Zonhen Electric Appliances of China. Et datablad publisert av Zonhen beskriver ulike parametere, slik som slaglengde vs. kraft ved ulike kombinasjoner av frekvens og effekt, og amperevindinger vs. kraft ved ulike slaglengder. Dette kan brukes av en designer for å konfigurere den elektroniske styrekretsen 32 til å levere nødvendig effekt som er relevant for en gitt behandlingsprosedyre eller -protokoll. Solenoiden har en totalvekt på 380 g, noe som kan tas i betraktning ved utformingen med hensyn til vektfordeling. Databladet er herved inkorporert ved referanse.

Det vil erfares at selv om solenoiden i seg selv er noe elastisk, ettersom armaturen ikke må fullføre bevegelse i en første retning før den begynner å bevege seg i den motsatte retningen, er ikke dette tilfellet med en roterende elektrisk motor, med mindre tilleggskomponenter gir slik elastisitet. Pneumatiske aktuatorer kan konstrueres slik at elastisiteten som er iboende i kompresjonen og dekompresjonen av luft utnyttes, eller de kan være konstruert slik at fullstendig bevegelse i én retning er nødvendig for å utløse lufttrykket før en ny syklus begynner. Denne elastisiteten, eller dempingen, kan være ønskelig i ulike anvendelser, ettersom den kan redusere ubehag for operatøren så vel som pasienten når det avrundede fremspringet 12 treffer hardere vev eller knokler.

Det avrundede fremspringet 12 er i dette eksempelet på utførelsesform forbundet med armaturen. Alternativt kan det være en del av armaturen, eller det kan være integrert i armaturen. Det avrundede fremspringet 12 vil slik bevege seg når armaturen beveges inn i og ut av spolen. I bruk vil en operatør plassere det avrundede fremspringet 12 på den seksjonen av kroppen som skal stimuleres, enten direkte på huden eller på klær eller annen egnet tildekning. Operatørens hender vil holde huset og trykke det avrundede fremspringet 12 mot pasientens hud med en egnet kraft og vinkel. På denne måten kan operatøren bruke sin erfaring og kunnskap for å bestemme stimuleringens kraft og retning, mens stimuleringsinnretningen tilveiebringer ytterligere stimulering ved bevegelse av det avrundede fremspringet. Stimuleringsinnretningen kan brukes uten den ytterligere stimuleringen ved ikke å skru på strømmen som mates til induksjonsspolen.

I én utførelsesform har det avrundede fremspringet 12 en diameter på 2,5 cm, men andre dimensjoner er i samsvar med oppfinnelsens prinsipper, for eksempel et hvilket som helst sted innen området fra 1 til 4 cm. Overflateområdet til den delen av innretningen som er i kontakt med pasienten, vil da være tilnærmet rundt 20 mm i diameter eller større, som bestemt ved størrelsen og formen på det avrundede fremspringet 12. Denne størrelsen kan variere avhengig av trykket som påføres manuelt av operatøren, og i noen utførelsesformer av oppfinnelsen kan ytterligere variasjoner oppnås med ulike utskiftbare operasjonelle enheter eller hoder som kan festes og løsnes etter behov. På det minste kan varierende diametere fra 1 centimeter til 4 centimeter overveies.

I én utførelsesform er den maksimale vertikale forskyvningen eller forskyvningsområde (dvs. total vertikal vandring fra utstrakt posisjon til tilbaketrukket posisjon) til det operasjonelle partiet av innretningen, dvs. det avrundede fremspringet 12, ca. 10 mm, som også kan refereres til som innretningens slaglengde. I noen utførelsesformer kan slaglengden variere fra ca. 0,5 mm til 10 mm. Innretningens operasjonelle kraft eller hardhet er konfigurert fra 0 % til 100 %, der maksimum er på ca. 5 kgf I tillegg, i operasjon der innretningen kan opereres ved hastighet og frekvens til det operasjonelle partiet på ca. 1 til 10 eller flere slag/sekund.

De ulike operasjonsmodiene med hensyn til slaglengde (forskyvning), operasjonell kraft og frekvens kan i noen utførelsesformer styres ved hjelp av en elektronisk krets 32 som forsynes med elektrisk energi, og som kan programmeres for å levere en vekselspenning til solenoidens 31 spole. Spenningens amplitude, form og frekvens vil bestemme slaglengden, kraften og frekvensen med hvilken det avrundede fremspringet 12 stimulerer området som skal behandles. Den elektroniske kretsen må utformes i samsvar med kapasiteten til den valgte solenoiden og kravene til behandlingen til hvilken en spesiell utførelsesform er utformet for å brukes.

Den elektroniske modulen 32 kan implementeres på et antall måter som vil være kjent for fagmannen og spenner fra analoge svingekretser, bruk av timerkretser (slik som den velkjente 555-timeren), gjennom bruk av programmerbare eller forprogrammerte kretser, slik som EEPROM-er, AISC-er etc. Brukergrensesnittet kan utgjøres av knapper på innretningens overflate eller på en styringsenhet (ikke vist), som er tilveiebrakt langt borte og for eksempel koblet til innretningen gjennom tråder integrert i strømkabelen 16. Det er også tenkelig å tilveiebringe et trådløst grensesnitt ved å bruke Bluetooth, Zigbee eller annen standardprotokoll som er kjent i teknikken, og brukergrensesnittet kan da tilveiebringes på en separat innretning eller i form av en app på en innretning med generelt formål, slik som en smarttelefon. Egenskapene (pulsform, amplitude og frekvens) til energien som leveres fra den elektroniske modulen 32 til solenoiden 31, bestemmes av egenskapene til den valgte solenoiden 31 og kravene til programmene det er ønskelig å være i stand til å kjøre på en spesiell utførelsesform. Den elektroniske modulen kan være koblet til displayenheten 17 (eller 27 i fig. 2) som kan tilveiebringe informasjon vedrørende innretningens innstillinger og operasjonsstatus til en operatør, som forklart over.

Innretningen kan videre omfatte en luftkanal 31 tilstøtende til solenoiden 31 inni huset 11 for å tilveiebringe kjøling til solenoiden 31. Luftkanalen 33 er anordnet i varmevekslende kontakt med eller en varmevekslende avstand fra solenoiden. Luftkanalen 33 er illustrert i fig. 3 bare som en indikasjon på hvordan luften kan strømme. Luftkanalen kan typisk bestå av ulike indre overflater til huset 11, inkludert ytterligere indre fremspring, riller og profiler som dirigerer luftstrømmen, så vel som solenoidens 31 ytre overflater. Luftstrømmen 33 kan derfor ikke nødvendigvis være en separat komponent, men snarere et resultat av en utforming som med hensikt gjør at hindring av luftstrøm mellom en inntaksventil og en utløpsventil 35 i huset 11 unngås. Det kan videre være anordnet en vifte 36 i eller nær luftkanalen for å tilveiebringe luftstrøm gjennom luftkanalen 33 for ytterligere forbedring av kjøleeffekten.

FIG. 4 tilveiebringer et bunnriss av innretningen som viser de relative posisjonene til inntaksventiler 34 og utløpsventil 35. Risset er fra den første enden av innretningen og viser den første endedelen 13, som hindrer andre deler og komponenter fra å synes, bortsett fra strømkabelen 16. Viften er plassert umiddelbart bak utløpsventilen 35, slik det kan ses i dette risset.

I noen utførelsesformer er viften RLF35-8/12/2HP-113, produsert av ebm-pabst i Tyskland, en vifte av blåsetypen, som tar inn luft aksialt og blåser luft ut radialt. Et datablad publisert av ebm-pabst er herved inkorporert ved referanse i sin helhet.

Tilleggskomponentene og -delene vist i FIG. 3 korresponderer med dem som er vist i fig. 1 og inkluderer selve huset 11 med sin første endedel 13, andre endedel 14 og midtdel 15. Det kan ses av denne tegningen hvordan den avrundede endedelen 18, dersom denne er dannet av et transparent materiale, vil tilveiebringe et riss av displayet 17 (eller 27).

Enheten kan være konfigurert med forprogrammerte operasjonelle innstillinger som inkluderer brukstid, og hardhetsinnstillinger for behandling av spesifikke deler av kroppen. I noen utførelsesformer kan innretningen være tilveiebrakt med f.eks. en Bluetooth-mottaker (ikke vist) for å lette trådløst valg av programmer eller justering av de ulike innstillingene med en ekstern innretning, f. eks. en mobil innretning slik som en smarttelefon, et nettbrett eller lignende. De ønskede behandlingene kan variere fra én pasient til en annen og kan avhenge av muskelmasse, individuell toleranse og sykdommen, skaden eller lidelsen som skal behandles. For vanlige behandlinger kan for eksempel punktraten være 10 slag/sekund og fra 3 graders hardhet - hardhet 30 % - hardhet 60 % og hardhet 90 % maksimal hardhet (Maksimal hardnet kan være ca. 4 til 5 kg).

Noen andre eksempler på hardhetsinnstillinger kan være øvre kropp hardhet 30 %, armer hardhet 60 %, hofter hardhet 60 % - 90 %, lår hardhet 90 % og føtter og hender hardhet 30 %. Det skal bemerkes at den spesifikke hardheten som kreves, så vel som slagenes frekvens, funksjonstiden så vel som antall repetisjoner og lengden på eventuell pause mellom repetisjoner, er avhengig av den spesifikke behandlingen eller programmet operatøren ønsker å anvende på pasienten, og at selve programmet eller dets effekt på pasienten ikke er del av oppfinnelsen som sådan. Oppfinnelsen er snarere tilveiebringelse av en anordning som operatøren, enten det er helsepersonell, annen praktiker eller pasienten selv, kan programmere og bruke i samsvar med det den spesifikke behandlingen krever.

Det understrekes igjen at kravene til den spesielle metoden, prosedyren, protokollen eller filosofien på hvilken en gitt behandling er basert, ikke er del av oppfinnelsen som sådan. Tallrike alternativer finnes innen skolene til moderne medisin, alternativ medisin så vel som tradisjonell (eller folke-) medisin, og spenner fra behandling av diagnostiserte sykdommer og lidelser, via massasje til behandling som er ment å frembringe avslapning eller en følelse av velvære, og utførelsesformer av oppfinnelsen kan konfigureres for å kunne justeres eller spesifikt utformes for en hvilken som helst av disse.

I én utførelsesform omfatter stimuleringsinnretningen ytterligere et displayelement anordnet i den andre enden 14 av innretningen 10 og koblet til prosessorenheten for å vise signaler mottatt fra prosessorenheten.

Claims

1. Stimulerings- og behandlingsinnretning omfattende: et hus (11; 21) med en bred første endedel (13) og en smal andre endedel (14); og en transduser (31) montert inni husets (11; 21) brede første endedel (13);karakterisert vedat den videre omfatter en styringsmodul (32) montert inni husets brede første endedel (13) og konfigurert for å styre tilførselen av energi til transduseren (31); og et avrundet fremspring (12) som strekker seg fra den første endedelen (13) av huset (11; 21) og er mekanisk forbundet med transduseren (31), idet transduseren (31) er konfigurert for å generere lineær bevegelse som respons på tilført energi slik at det avrundede fremspringet (12) beveges relativt til huset (11; 21); hvor den brede første endedelen (13) er i det vesentlige sfærisk, og den smale andre endedelen (14) er i det vesentlige sylinderformet og strekker seg fra den i det vesentlige sfæriske første delen (13) på den motsatte siden av det bevegelige avrundede fremspringet (12); hvor overgangen fra den brede første endedelen (13) til den smale andre endedelen (14) danner en midtdel (15; 25) av huset (11; 21) med en konkav profil; og hvor siden av den brede første endedelen (13) fra hvilken den smale andre endedelen (14) strekker seg, der den første endedelen (13) slutter og midtdelen (15; 25) begynner, utgjør en gripeflate, slik at den smale andre endedelen (14) vil stikke ut mellom tommelen og pekefingeren til en operatør når innretningen er i bruk. .

2. Stimulerings- og behandlingsinnretning ifølge krav 1, hvor tyngdepunktet er inni den i det vesentlige sfæriske første endedelen (13) til innretningen og på eller nær aksen definert av den lineære bevegelsen generert av transduseren (31).

3. Stimulerings- og behandlingsinnretning ifølge krav 2, hvor tyngdepunktets posisjon oppnås gjennom tilpasning av transduserens (31) og styringsmodulens (32) vekt og relative posisjon, og husets (11; 21) form, lengde og materiale.

4. Stimulerings- og behandlingsinnretning ifølge et hvilket som helst av de foregående kravene, hvor transduseren (31) er en mekanisk eller elektromagnetisk transduser valgt fra gruppen bestående av: en solenoid, en elektrisk motor og en pneumatisk transduser.

5. Stimulerings- og behandlingsinnretning ifølge krav 4, hvor transduseren (31) er en solenoid eller en elektrisk motor, og styringsmodulen (32) er en elektronisk styringsmodul.

6. Stimulerings- og behandlingsinnretning ifølge et hvilket som helst av de foregående kravene, ytterligere omfattende: en flerhet ventilasjonsåpninger (34, 35); en passasje eller kanal (33) som tillater at luft passerer fra minst én første ventilasjonsåpning (34), forbi transduseren og ut av minst én andre ventilasjonsåpning (35); og en elektrisk vifte (36) montert i eller tilstøtende til kanalen eller passasjen (33) og konfigurert for å skape en luftstrøm inn gjennom den minst ene første ventilasjonsåpningen (34), gjennom kanalen eller passasjen (33) og ut gjennom den minst ene andre ventilasjonsåpningen (35).

7. Stimulerings- og behandlingsinnretning ifølge krav 6, hvor kanalen eller passasjen (33) består av husets (11; 21) indre overflate og transduserens (31) ytre overflate.