NO339425B1 - Apparat og fremgangsmåte for befordring av borekaks - Google Patents

Description

APPARAT OG FREMGANGSMÅTE FOR BEFORDRING AV BOREKAKS

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et apparat og en fremgangsmåte for befordring av borekaks og særskilt, men ikke eksklusivt, for flytting av våt borekaks frembrakt ved bygging av en olje- eller gassbrønn eller for tørking av våt borekaks før borekakset flyttes en betydelig avstand og påføl-gende flytting av det tørre borekaks.

Ved boring av et borehull i bygging av en olje- eller gassbrønn, er en borekrone anordnet på enden av en borestreng som roteres for å bore borehullet gjennom en formasjon. Et borefluid kjent som "boreslam" pumpes gjennom borestrengen og til borekronen for å smøre borekronen. Boreslammet brukes også til å frakte kakset som frembringes av borekronen, og andre faststoffer, til overflaten gjennom et ringrom som dannes mellom borestrengen og borehullet. Boreslammets tetthet styres nøye for å hindre at borehullet kollapser og for å sikre at boringen utføres optimalt. Boreslammets tetthet påvirker borekronens borehastighet. Ved justering av boreslammets tetthet endres borehas-tigheten med den mulige følgeskade at borehullet kollapser. Boreslammet inneholder kostbare syntetiske oljebaserte smøremidler og det er derfor vanlig å gjenvinne og gjenbruke det brukte boreslam, men dette krever at faststoff fjernes fra boreslammet. Dette oppnås ved prosessering av borefluidet. Den første del av prosesseringen er å skille faststoffet fra det faststoffholdige boreslam. Dette oppnås, i det minste delvis, med et vibrerende sold, slik som for eksempel de vibrerende sold som fremlegges i US 5.265.730, WO 96/33792 og WO 98/16328. Ytterligere prosesseirngsutstyr slik som sentrifuger og hydrosykloner kan brukes for ytterligere rensing av slammet for faststoff. Faststoffet er dekket med forurensninger og rester.

Det resulterende faststoff, kjent heri som borekaks, prosesseres for å fjerne hovedsakelig alle rester og forurensninger fra faststoffet. Faststoffet kan deretter kastes på en landfyllplass eller dumpes på sjøen i det miljø hvorfra faststoffet kom. Alternativt kan faststoffet brukes som et byggemateriale eller få annen industriell bruk. Faststoffet prosesseres vanligvis på land ved bruk av fremgangsmåter som fremlegges, for eksempel i vår samverserende PCT-søknad, Publikasjon Nr. WO 03/062591. Dette prosesseringsutstyret kan anordnes nær en olje- eller gassrigg. Alternativt kan prosesseringsutstyret befinne seg på land langt fra en marinbasert oljeplattform eller i en avstand fra en landbasert rigg. Derfor må faststoffet befordres fra utløpspunktet for de vibrerende sold, sentrifugene og hydrosyklonene til faststoffprosesseringsutstyret. I visse systemer ifølge kjent teknikk lastes oljeholdig borekaks i beholdere, skipper eller kaksbokser som løftes av kran over på et forsyningsfartøy. Alternativt kan dette delvis utføres ved bruk av en renne utstyrt med en drevet skrue for å befordre det våte faststoff til lagerbeholdere. Et slikt system er fremlagt i vår samverserende PCT-søknad, Publikasjon Nr. WO 03/021074. Borekaks som er prosessert i en vibrerende sold kan inneholde cirka 10 til 20 vektprosent fuktighet (olje, vann), selv om dette kan variere betydelig.

Det er nå ofte ønskelig, og/eller lovmessig krevd å transportere gjenvunnet borekaks til et proses-seringssted på land for fjerning av hovedsakelig all olje og alle forurensningene i kakset slik at borekakset kan kastes eller brukes på en miljømessig sikker og miljøvennlig måte. Miljøorganisasjo-ner over hele verden beveger seg mot en nullutslippspolitikk fra rigger til havs. Kontinuerlig boring på en oljerigg til havs er vanlig, og borekaks lagres på riggene inntil det kan transporteres ved hjelp av skip som er kjent som forsyningsskip som samler opp oljeholdig borekaks og tar det til et annet sted for prosessering. Det er et behov for å lagre det oljeholdige borekaks rasjonelt og effektivt på riggen og også et behov for å lagre borekakset rasjonelt og effektivt på forsyningsskip. Faststoffet kan ha tilsatt et fluid som for eksempel vann for at det skal dannes en velling. Vellingen kan pumpes inn i skip, lastebiler, skipper eller sekker for å flyttes til prosesseringsstedet. Alternativt eller i tillegg kan det våte faststoff fra lagerbeholderne flyttes ved bruk av komprimert gass, som fremlagt i PCT-publikasjon Nr. WO 00/76889, gjennom rør.

Kjent teknikk fremlegger forskjellige fremgangsmåter for transport av lavtetthets velling (low slurry density) og lavtetthets tørrfaststoff (low particle density dry solids) og ikke-sammenhengende høy-tetthetstransport av våtmateriale med høy partikkeltetthet ved bruk av kontinuerlig pneumatisk overtrykk. Mange lavtetthetsvellinger har typisk partikler blandet med luft med en egenvekt mindre enn 1,0. Kjent teknikk fremlegger forskjellige fremgangsmåter som anvender vakuumtransport av faststoff med høy partikkeltetthet og lav partikkeltetthet.

Således takles problemet med transport, bufring (buffering) og lagring av lavtetthetsvelling, materiale med høy partikkeltetthet, og spesielt, men ikke eksklusivt, borekaks fra oljefelt eller annet oljeholdig/vått avfall ved bruk av kontinuerlig pneumatisk overtrykk.

WO 00/76889 fremlegger et system for transport av borekaks i form av en ikke frittflytende pasta, hvor systemet omfatter en trykkbeholder som har et konisk utmatingsparti med en konusvinkel som er tilstrekkelig til å bevirke massestrømning. Borekakset lagre på en rigg og et forsyningsskip i lag-ringsbeholdere av ISO-størrelse som har et konisk utmatingsparti slik at lagringsbeholdeme av ISO-størrelse kan tømmes mellom hverandre på riggen og skipet og mellom skipet og havnen. Disse ISO-konteinerne er svært høye og mengden av borekaks som lagres i dem er begrenset på grunn av beholdernes nedre konvergerende partier.

Tysk patent nr. DE 40 10 676 fremlegger et apparat for befordring av kloakkslam eller betong. Apparatet omfatter en trykkbeholder som har en mateåpning og en skruetransportør under den. Skov-ler virker som agitator og fyller skruetransportøren med makt gjennom en åpning i trykkbeholderen. Kloakkslammet eller betongen flyttes ved hjelp av skruetransportøren inn i en dyse, inn i hvilken trykkluft tilføres for å forflytte kloakkslammet eller betongen langs et rør i en kontinuerlig strøm.

Britisk patent nr. GB-A-2.330.600 fremlegger et system for transport av oljeboringskaks fra en rigg og til land. Systemet omfatter trinnene å blande det oljeholdige borekaks med et slam for å danne en velling, å lagre vellingen i holdetanker på riggen og deretter å pumpe vellingen til holdetanker på et skip for transport til land.

WO 03/021074 fremlegger blant annet et apparat for transport av faststoffavfall hvor apparatet omfatter: et oppstrøms avfallstilførselsmiddel, matemiddel for transport av avfall fra avfallstilførsel-smiddelet til et pneumatisk befordringsmiddel; hvilket pneumatiske befordringsmiddel omfatter et rør innen hvilket avfall overføres fra matemiddelet til en nedstrøms avfallsoppsamler; hvori nevnte rør er tilknyttet minst én blokkeringsfølerinnretning, og elektroniske dataprosesseringsmidler for å prosessere datautgang fra blokkeringsfølerinnretningen.

WO 82/03066 fremlegger en fremgangsmåte for avblokkering av befordringsrør for partikulært materiale som omfatter innmating av luft i røret ve atskilte posisjoner langs røret for å redusere lengden av det blokkerte material.

GB-A-2.392.895, Blackmore, fremlegger en pneumatisk befordringsrør som omfatter en silo som

har en roterende ventil anordnet i et utløp fra siloen. Den roterende ventil mater kornig materiale fra siloen inn i en befordringsledning med overtrykk. En trykksignalomformer for måling av statisk trykk er plassert i ledningen for oppdagelse av en begynnende blokkering. Hastigheten til rotoren hvorpå den roterende ventil er anordnet justeres for å forandre matehastigheten for det komige materiale

inn i befordringsledningen for å holde trykk inne i ledningen under et forutbestemt maksimum. Den roterende ventil kan erstattes av en skruetransportør.

US-A-4,726,715 fremlegger en pulvermater som er forsynt med en roterende skrue anordnet ved bunnen av en trykkbeholdertrakt. Den roterende skruen mater pulver inn i et trykkammer, hvilket trykkammer tilføres overtrykk gjennom en ledning. Overtrykket føres også inn i en transportledning. Gjennom en ledning påføres et balanseringstrykk i trykkbeholderen, og balanseringstrykket varieres for å redusere mulighetene for at pulveret forårsaker brobygging over bunnen av trykkbeholderen.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt et apparat for befordring av borekaks frembrakt ved bygging av en olje- eller gassbrønn, hvor apparatet omfatter en beholder for mottak av materiale som skal befordres, en doseringsskrue og en utløpsledning, hvor doseringsskruen er der for å flytte materialet fra beholderen og inn i utløpsledningen, og minst ett gassinntak for tilveiebringelse av overtrykk for å underlette flytting av materialet gjennom utløpsledningen, og hvor apparatet videre omfatter en trykkføler for avføling av trykk i utløpsledningen, og styreapparat for automatisk styring av doseringsskruen som gjensvar på et trykk avfølt av trykkføleren, idet nevnte beholder har et ytterligere gassinntak for å slippe gass under trykk inn i beholderen for å hindre materiale fra å bli blåst fra utløpsledningen over doseringsskruen og inn i beholderen, og nevnte gassinntak omfatter en ringformet spalte omkring utløpsrøret. Fortrinnsvis er gassinntaket utstyrt med en ventil for selektivt å slippe gass inn i utløpsledningen.

Fortrinnsvis er gassinntaket anordnet i utløpsledningen. Det er en fordel om gassinntaket omfatter en ringformet åpning omkring utløpsledningen. Fortrinnsvis er gassinntaket anordnet i en krage

som omkranser et rørstykke eller en kappe som dekker doseringsskruen gjennom hvilken materialet befordres, en ringformet åpning tildannet mellom rørkragen og rørstykket, hvor den ringformede åpning er der for å underlette inngang av gassen inn i utløpsledningen. Det er en fordel om apparatet videre omfatter en reduksjon i utløpsledningen som har en første diameter i en første ende og en andre diameter i en andre ende, hvor diameteren av den første reduksjon gradvis minsker fra den første ende og til den andre ende, og hvor den første ende er nærmere beholderen enn den andre ende. Fortrinnsvis er diameteren i den første ende hovedsakelig lik diameteren av en kappe som omkranser doseringsskruen og diameteren i den andre ende er lik størrelsen av en ventil.

Fortrinnsvis er det ytterligere gassinntak forsynt med en ventil for selektivt å slippe gass inn i beholderen. Balanseringstrykket er fortrinnsvis lik trykket i boksen, men balanseringstrykket kan være litt mindre enn eller større enn trykket i boksen.

Det er en fordel om apparatet videre omfatter en utløpsventil for selektivt å åpne og lukke utløps-ledningen. Gassinntaket anordnes fortrinnsvis mellom doseringsskruen og utløpsventilen. Alternativt eller i tillegg anordnes et ytterligere gassinntak nedstrøms for utløpsventilen. Det ytterligere gassinntak forsynes fortrinnsvis med en ventil for selektivt å tillate gass å passere inn i utløpsled-ningen. Gassinntaket omfatter fortrinnsvis minst to åpninger og minst én ventil for å velge mellom hvert av de minst to åpninger. De minst to åpninger har med fordel forskjellig størrelse. Åpningene kan fortrinnsvis være i form av et rør eller plassert i strømningsrør, hvor den første lednings eller åpnings strømåpningsareal er gitt en størrelse for å underlette strømning av vått materiale gjennom utløpsledningen, og hvor den andre lednings eller åpnings strømåpningsareal er gitt en størrelse for å underlette strømning av tørt materiale gjennom utløpsledningen. Det er en fordel om hver av de minst to åpninger har en ventil hver for selektivt å tillate gass å passere gjennom én av de minst to åpninger. Styreapparatet innbefatter fortrinnsvis velgerapparat for valg av luft til å strømme gjennom én av de minst to åpninger. Strømningen gjennom én av åpningene bevirker en høy hastighet ved lavt trykk og strømning gjennom den andre åpningen bevirker lav hastighet ved høyt trykk. Det er en fordel at minst én av de minst to åpninger munner direkte ut i utløpsledningen. Fortrinnsvis munner begge åpningene direkte ut i utløpsledningen. Det er en fordel om hver åpning munner direkte ut i utløpsledningen og ut i en ringformet spalte tildannet mellom utløpsledningen og en krage.

Fortrinnsvis er beholderen forsynt med en inntaksventil for selektivt å tillate materiale å befordres inn i beholderen. Det er en fordel om apparatet videre omfatter en silo anordnet over beholderen for mottak av materiale som skal befordres. Fortrinnsvis omfatter apparatet videre en vibrasjonsan-ordning for å vibrere siloen. Det er en fordel om siloen er isolert fra beholderen. Fortrinnsvis anordnes et gummiskjørt, en ekspansjons- eller isolasjonsskjøt mellom bunnen av siloen og beholderen eller innløpsventilen for å hindre at materiale renner over beholderen. Det er en fordel om siloen har en sluseventil for å isolere materiale som holdes i siloen fra beholderen.

Fortrinnsvis omfatter apparatet videre en lastføler for overvåking av beholderens vekt. Lastføleren overvåker beholderens vekt, fra hvilken mengden av materiale i beholderen kan kalkuleres. Sluse-ventilen isolerer vekten av kakset på innløpsventilen fra beholderen.

Det er en fordel om en motor driver doseringsskruen. Motoren kan være av en hvilken som helst passende type inkludert hydraulisk, pneumatisk eller elektrisk.

Fortrinnsvis omfatter apparatet videre et bevegelsesapparat som har et bevegelseselement inne i

beholderen og som er bevegelig nær en åpning i beholderen for å underlette passasje av materialet til doseringsskruen. Det er en fordel om bevegelseselementet omfatter en ramme som omfatter en styreaksel som er forbundet med et generelt sirkulært formet ytre parti og minst ett tverrelement. Fortrinnsvis har beholderen en hovedsakelig plan, flat bunn. Alternativt har beholderen to sider som skråner mot hverandre. Fortrinnsvis for å danne en meiselformet (chisel plane) beholder.

Fortrinnsvis har beholderen et konisk traktparti hvori det koniske traktparti har en konvinkel og ut-gjør en nedre seksjon beholderen og hvor konvinkelen er under en kritisk verdi som kreves for å oppnå massestrømning av borekaksmaterialet.

Det er en fordel om trykkføleren er anordnet nær doseringsskruens utløp. Fortrinnsvis er trykkføle-ren anordnet ved det minst ene gassinntak i røret som fører til det minst ene gassinntak. Føleren er anordnet mellom enden av doseringsskruen og før utløpsventilen.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også en fremgangsmåte for befordring av borekaks fra en beholder, hvor borekakset er frembrakt ved bygging av en olje- eller gassbrønn, idet fremgangsmåten omfatter trinnene å fylle en beholder med borekaks, å aktivere en doseringsskrue for å flytte borekaks fra beholderen og til en utløpsledning og tilføre en gass til borekakset for å underlette bevegelse av borekakset langs utløpsledningen, hvor trykket av gassen måles i utløpsled-ningen og som gjensvar på dette justeres doseringsskruens rotasjonshastighet, hvor nevnte beholder har et ytterligere gassinntak som videre omfatter trinnet å slippe gass under trykk inn i beholderen for å hindre materiale fra å blåses fra utløpsledningen over doseringsskruen og inn i beholderen, og at nevnte gassinntak omfatter en ringformet spalte omkring utløpsrøret, idet nevnte gass strømmer gjennom nevnte ringformede spalte for å underlette flytting av borekakset langs utløpsledningen.

Gassen er fortrinnsvis luft selv om den kan være av en hvilken som helst passende type slik som for eksempel en inertgass som nitrogen. Trykket i gassen kan måles på et hvilket som helst punkt langs utløpsledningen, selv om det foretrekkes at målepunktet er nær doseringsskruens utløp og fortrinnsvis ved gassinntaket i utløpsledningen.

Fortrinnsvis økes doseringsskruens rotasjonshastighet når trykket er under et forutbestemt trykknivå. Det er en fordel om doseringsskruens rotasjonshastighet synker når trykket er over et forutbestemt trykknivå. Fortrinnsvis settes det forutbestemte trykknivå på en første verdi når vått borekaks befordres og det forutbestemte trykknivå settes på en andre verdi når tørt borekaks befordres. Den første verdi kan være 4 bar for befordring av vått borekaks, og den andre verdi kan være 1,5 bar for befordring av tørt borekaks.

Fortrinnsvis måler fuktighetsføleren borekaksets fuktighetsinnhold, hvilken fuktighetsinnholdsverdi bringes videre til et styreapparat som mottar fuktighetsinnholdsverdien og setter det forutbestemte nivå til hvorvidt borekakset er tørt eller vått.

Det er en fordel om gassen som skal tilføres borekakset for å befordre borekakset gjennom utløps-ledningen innføres gjennom én av minst to åpninger, hvor én av åpningene er mindre enn den andre slik at den forsyner gass ved et høyt trykk og lav hastighet og den andre ved lavt trykk og høy hastighet. Gassen med høy hastighet passer for befordring av tørt borekaks og gassen med lav hastighet passer for befordring av vått borekaks.

Fremgangsmåter ifølge kjent teknikk bruker en kakstørke som, når den koples til et pneumatisk befordringssystem, reduserer avfallsvolumer og væskeinnhold, og fører til en reduksjon i lagervo-lum som kreves, og transport- og avhendingskostnad reduseres også. På grunn av at tørket borekaks tenderer mot ledefase (lead phase) når et pneumatisk overtrykksbefordringssystem benyttes, er det viktig i visse aspekter at enhver endring i tørkeeffekt reageres på så tidlig som mulig. Det er kjent at befordring av et produkt er problematisk når dets konsistens ikke er jevn. Å ha en lagertank med en blanding av tørket kaks og våt kaks kan kreve et befordringssystem som alternerer mellom forskjellige strømningsmodi, mellom kontinuerlig og diskontinuerlig fasestrømning. Strømningsmå-ten (flow regime) for borekaks inne i et rør egner seg ikke for denne endring da våt kaks tenderer mot tett fase med enten en skjærtypestrømning eller pluggtypestrømning hvorved kakspluggene bevirker en pulsformig jevn/ujevn bevegelsesseng som kan fylle hele rørtverrsnittet, og tørt kaks tenderer mot suspendert strømning. Overføringshastigheten vil kreves redusert betydelig skulle denne "blanding" av strømningsoverføringsmodi kreves. Reduserte overføringshastigheter er ikke ønskelig når et fartøy er langs siden på en rigg for å ta inn last. For å maksimere overføringshas-tigheter, er det fordelaktig å holde en jevn kakskonsistens inne i en lagerbeholder.

Kaksutløpet fra en tørke med et filter kan bli vesentlig endret hvis filteret tettes og derfor ikke tillater væsken å passere gjennom, noe som resulterer i et vått avløp. Dette har skjedd ved anledninger når endring i den borede formasjon resulterer i en endring i partikkelstørrelsen som genereres ved borekronen.

I visse systemer i henhold til den foreliggende oppfinnelse brukes en våthetsmåler for kontinuerlig overvåking av utløpet fra tørken. Våthetsmåleren kan være basert på prinsippet for Nært Infrarødt (NIR) hvor det er kjent at mange molekyler absorberer infrarødt lys ved veldefinerte bølgelengder. Vanlige bindinger er O-H i vann, C-H i organiske stoff og oljer og N-H i proteiner. Lysabsorpsjons-nivået ved disse spesifikke bølgelengder er proporsjonalt med mengden av den bestanddelen i stikkprøvematerialet. Infrarøde filtre inne i instrumentføleren genererer en sekvens av lyspulser, hvor én av disse pulser velges for å være på den spesifikke absorpsjonsbølgelengde for den be-standdel som kreves målt, mens de andre pulser velges for å bestemme materialets refleksjons-egenskaper. Lyspulser illuminerer prøven som skal måles og det reflekterte lys samles og fokuse-res på en detektor, de elektriske signaler fra detektoren prosesseres til et forhold for å gi en verdi som er proporsjonal med bestanddelskonsentrasjonen - og når dette er i prosent eller andre tek-niske enheter, kan vanninnhold og innhold av oljebasert slam derved overvåkes. Denne teknologi er veldefinert og gir høy nøyaktighet og responshastighet for å underlette "in-line" måling og styring av tørkeprosessen.

Alternative fremgangsmåter i henhold til den foreliggende oppfinnelse for å bestemme en "våthetsverdi" innbefatter å la produktet passere gjennom en åpen netting og måle det genererte trykkfall. En økning i trykkfallet indikerer at produktet hefter ved nettingen, som mest sannsynlig er på grunn av en økning i "våthetsverdien". Instrumentering basert på dielektrisitetskonstanten eller vibrasjons-følsom instrumentering kan også brukes for å overvåke konsistensendringer.

Bruk av informasjon kan minimere "blandingen" av kaks med lagerbeholdere. I ett aspekt brukes en dedikert lagertank hvis en ønsket "våthetsverdi" overskrides. I ett slikt system fylles en rekke lagerbeholdere med borekaks med tilfredsstillende konsistens og bare hvis den ønskede våthetsverdi overskrides omdirigeres strømmen til en "våt" lagertank og en alarm aktiveres slik at operatøren da kan løse situasjonen. I et annet system i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan en skrue-transportør som brukes for mating av befordringssystemet, etter tørken reverseres øyeblikkelig for å mate en dedikert "våt" tank. I et annet system i henhold til den foreliggende oppfinnelse brukes to tørker hvor hver av disse er utstyrt med en skjerm med forskjellig maskestørrelse. Skulle én tørke tettes eller fungere feil og dette resultere i et "vått" kaksutslipp så kan kakset omdirigeres ved aktivering av passende ventil under matetransportøren for tørken for å bruke den alternative tørke. I et annet system i henhold til den foreliggende oppfinnelse reduseres totalhøydebehovet ved at skrue-transportører brukes.

Oppfinnelsen tilveiebringer også en fremgangsmåte for å prosessere borekaks hvor fremgangsmåten omfatter å få tak i borekaks fra minst én av en vibrerende sold, en hydrosyklon, en sentrifuge eller borekakstørke, å måle fuktighetsinnholdet i borekakset for å fremskaffe en fuktighetsverdi, å sammenlikne fuktighetsverdien med en forutbestemt terskelverdi og å befordre borekakset i en tørrkaksrute hvis fuktighetsverdien er under den forutbestemte terskelverdi eller befordre borekakset i en våtkaksrute hvis fuktighetsverdien er over terskelverdien.

Fortrinnsvis omfatter tørrkaksruten et mateapparat og en pneumatisk befordringsledning, hvor fremgangsmåten videre omfatter trinnene å fylle borekaks inn i mateapparatet, hvilket mateapparat mater den pneumatiske befordringsledning med borekaks. Det er en fordel om den pneumatiske befordringsledning er en pneumatisk overtrykksledning. Det pneumatiske overtrykk påføres for å skyve borekakset gjennom befordringsledningen. Således er fortrinnsvis trykket bak borekakset høyere enn trykket foran borekakset for å flytte borekakset gjennom transportledningen. Befordringsledningen kan være et stivt rør eller et fleksibelt rør. Fortrinnsvis fører den pneumatiske befordringsledning til en lagerbeholder, hvor fremgangsmåten videre omfatter trinnet å befordre borekakset gjennom den pneumatiske befordringsledning til lagerbeholderen. Lagerbeholderen er fortrinnsvis av typen som er fremlagt og krevd heri. Det er en fordel om den pneumatiske befordringsledning fører til bulklagertanker på en olje- eller gassrigg, hvor fremgangsmåten omfatter trinnet å befordre borekakset gjennom den pneumatiske befordringsledning til bulklagertankene. Fortrinnsvis fører den pneumatiske befordringsledning til et lasterom på en olje- eller gassrigg, hvor fremgangsmåten videre omfatter trinnet å befordre borekakset gjennom den pneumatiske befordringsledning til lasterommet Lasterommet kan være trykktett og ha sitt eget overtrykks pneumatiske befordringsapparat for å fjerne borekakset fra lasterommet eller så kan lasterommet være ikke-trykktett og kan bruke et frittstående blåsetankapparat ifølge oppfinnelsen som fremlagt heri eller et vakuumapparat, som for eksempel et slikt som fremstilles og selges av "The Fuller Company" (nå kalt "FL Smidth") for å suge borekakset fra lasterommet og overføre det til annet transportmiddel i havnen, slik som for eksempel lagerbeholdere på tog, lektere eller lastebiler. Fortrinnsvis utføres trinnet å måle borekaksets fuktighetsinnhold med en fuktighetsføler plassert i mateapparatet. Det er en fordel om mateapparatet omfatter en silo og en trykkbeholder, hvor trinnet å måle borekaksets fuktighetsinnhold utføres med en fuktighetsføler plassert i siloen.

Fortrinnsvis omfatter våtkaksruten et mateapparat og en pneumatisk befordringsledning, hvor fremgangsmåten videre omfatter trinnene å fylle borekakset inn i mateapparatet, hvilket mateapparat mater den pneumatiske befordringsledning med borekakset. Det er en fordel om den pneumatiske befordringsledning er en overtrykks pneumatisk befordringsledning. Det pneumatiske overtrykk påføres for å skyve borekakset gjennom befordringsledningen. Således er fortrinnsvis trykket bak borekakset høyere enn trykket foran borekakset for å flytte borekakset gjennom befordringsledningen. Befordringsledningen kan være et stivt rør eller et fleksibelt rør. Fortrinnsvis fører den pneumatiske befordringsledning til en lagerbeholder, hvor fremgangsmåten videre omfatter trinnet å befordre borekakset gjennom den pneumatiske befordringsledning til lagerbeholderen. Lagerbeholderen er fortrinnsvis av typen som er fremlagt og krevd heri. Det er en fordel om den pneumatiske befordringsledning fører til en kakstørke for ytterligere tørking, slik som for eksempel en rota-sjonstørke eller en tørke av den type som er fremlagt i GB-A-2.297.702. Fortrinnsvis returneres borekakset i fremgangsmåten deretter for å få fuktigheten målt. Det er en fordel om en netting brukes i kakstørken med en maskestørrelse som er forskjellig fra de som brukes i apparaturen i hvilke kakset ble prosessert tidligere, det vil si vibrerende sold, hydrosyklon, sentrifuge eller borekakstør-ke i tilfelle borekaksets høye fuktighetsinnhold ble forårsaket av nesten-tetting (near particle blin- ding). Fortrinnsvis utføres trinnet å måle borekaksets fuktighetsinnhold med en fuktighetsføler plassert i mateapparatet. Det er en fordel om mateapparatet omfatter en silo og en trykkbeholder hvor trinnet å måle borekaksets fuktighetsinnhold utføres med en fuktighetsmåler plassert i siloen.

Det er en fordel om borekakset fra den minst ene vibrerende sold, hydrosyklon, sentrifuge eller borekakstørke mates inn i et mateapparat hvorpå borekaksets fuktighetsinnhold måles for å fremskaffe en fuktighetsverdi med en fuktighetsføler som befinner seg deri, hvor mateapparatet mater borekakset inn i en pneumatisk befordringsledning som har en avleder i seg, hvor fremgangsmåten videre omfatter trinnene å dirigere borekakset ved å bruke avlederventilen inn i en tørrkaksrute hvis fuktighetsinnholdet er under den forutbestemte terskelverdi eller befordre borekakset i en våtkaksrute hvis fuktighetsinnholdet er over terskelverdien.

Fortrinnsvis befinner en skruetransportør seg under det minst ene av en vibrerende sold, hydrosyklon, sentrifuge eller borekakstørke for å motta borekakset, hvor skruetransportøren omfatter en drivenhet slik at skruetransportøren er reverserbar for å befordre borekakset i én retning for en tørrkaksrute og i en andre retning for en våtkaksrute.

Det er en fordel om den forutbestemte terskelverdi er 1%, 3% eller 5% fuktighetsinnhold. Fuktighetsinnhold omfatter vanninnhold og oljeinnhold. Forholdet mellom olje og vann i borekaks varierer i stor grad, men er ofte i området halvdelen vann og halvdelen olje.

Oppfinnelsen tilveiebringer også et apparat for å utføre fremgangsmåten ovenfor. Apparatet omfatter fortrinnsvis en fuktighetsføler og midler for å dirigere borekakset i en våtkaksrute eller en tørr-kaksrute. Det er en fordel om apparatet videre omfatter en styreenhet for å fremskaffe data fra fuktighetsføleren og å sammenlikne dataene med en forutbestemt verdi og aktivere midlene i henhold til dataene.

Oppfinnelsen tilveiebringer også en fremgangsmåte for å flytte borekaks hvor fremgangsmåten omfatter trinnene å fylle borekaks i en ledning, påføre pneumatisk overtrykk til borekakset for å skyve borekakset gjennom ledningen, kjennetegnet ved at overtrykket påføres gjennom inntak i atskilte intervaller langs ledningen for å underlette flytting av borekakset gjennom ledningen.

Fortrinnsvis måles det pneumatiske trykk i ledningen på atskilte punkter langs ledningen, trykkmålingene rapporteres til en styreenhet og sty reen heten styrer tilførselen av pneumatisk trykk gjennom nevnte inntak på atskilte punkter langs ledningen. Det er en fordel om styreenheten skrur hvert inntak på atskilte punkter på eller av i samsvar med trykkmålingene. Fortrinnsvis er trykket som påføres ved hvert etterfølgende inntak mindre enn trykket i det forrige inntak. Det er en fordel om rørene til de atskilte punkter langs ledningen, hvori rørene omfatter tilbakeslagsventiler for å hindre at borekaks kommer inn i inntakene.

Fortrinnsvis er trykket til hvert inntak på atskilte punkter varierbart og trykket som påføres hertil varieres i henhold til det pneumatiske trykk i ledningen som er målt på atskilte punkter.

Det er en fordel om trykket ved hvert inntak på atskilte punkter er fast. For eksempel er trykket ved første inntak 4 bar, 3,5 bar ved andre inntak, 3 bar ved tredje inntak, 2,5 bar ved det fjerde inntak, 2 bar ved det femte inntak og 1,5 bar ved det sjette inntak. Hvert inntak kan være atskilt med en fast avstand langs ledningen, for eksempel hver 25 m. Avstanden kan minske til for eksempel hver ti meter over en bøy i ledningen. Inntaket kan være anbrakt ved ledningens albue.

Oppfinnelsen tilveiebringer også et mateapparat for fylling av borekaks inn i en overtrykksledning som omfatter en trykkbeholder, et innløp, en ventil for selektivt innslipp av borekaks i trykkbeholderen og et utløp som fører inn i en ledning, hvor utløpet omfatter et bend deri nedenfor trykkbeholderen, kjennetegnet ved at bendet har et trykkluftinntak i bendet for tilførsel av overtrykk for å skyve borekaks gjennom ledningen. Inntaket er fortrinnsvis horisontalt rettet og med fordel på linje med ledningen. Fortrinnsvis er en ytterligere ventil anbrakt mellom trykkbeholderen og utløpet. Det er en fordel om utløpet innsnevres gjennom bendet, for eksempel innsnevres et sirkulært tverrsnitt fra 150 mm til 125 mm i diameter.

For en bedre forståelse av den foreliggende oppfinnelse vil det nå gjøres henvisning, i form av eksempler, til de vedlagte tegninger i hvilke: Figur 1 er en skjematisk fremstilling som viser en borerigg som er forsynt med et system som innarbeider et doseringsapparat og lagerbeholdere i henhold til den foreliggende oppfinnelse; Figur 2 er et skjematisk riss av en alternativ del av et doseringsapparat eller lagerbeholder som er fremlagt heri; Figur 3 er et enderiss av del av doseringsapparatet som er vist i figur 2; Figur 4 er et skjematisk sideriss av del av doseringsapparatet som er vist i figur 2, med noen skjulte deler vist; Figur 5 er et skjematisk tverrsnittsriss av en lagerbeholder i systemet dom er vist i figur 1, hvor lagerbeholderen har lagret borekaks i seg; Figur 6 er et tverrsnittriss langs linjen 6-6 i figur 5, hvor deler er utelatt av klarhetshensyn; Figur 7 er et tverrsnittriss av en alternativ del for doseringsapparatet som er vist i figur 2 eller for lagerbeholderen som er vist i figur 5; Figur 7A anskueliggjør formen på et tverrsnittriss av del av delen som er vist i figur 7; Figurer 7B til 7D anskueliggjør alternative former til formen som er vist i figur 7; Figur 8 er et tverrsnittriss av en alternativ del av doseringsapparatet som er vist i figur 2 eller lagerbeholderen som er vist i figur 5; Figur 9 er et skjematisk riss av del av et system i henhold til den foreliggende oppfinnelse; Figur 10A er et skjematisk riss av et doseringsapparat i henhold til den foreliggende oppfinnelse; Figur 10B er et skjematisk riss av et doseringsapparat i henhold til den foreliggende oppfinnelse; og Figur 10C er et skjematisk riss av et doseringsapparat i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

Det vises til figur 1 hvor borekaksmateriale i en velling som er fremstilt ved boring av en brønn mates til en rekke vibrerende sold 1002 som befinner seg på en borerigg DRG. De vibrerende sold 1002 skiller fluidet i vellingen fra borekaks som faller ned i en grøft 1003. Opsjonsmessig har grøf-ten 1003 en skrue eller annen transportør (ikke vist) som løper langs grøften for å flytte materialet til en fjerntliggende ende av grøften 1003. Det våte borekaksmaterialet faller direkte ned i et dose-ringsapparats 1000 vibrerende trakt 1015. Doseringsapparatet 1000 mater en pneumatisk befordringsledning gjennom hvilken materialet blåses ved hjelp av trykkluft som tilveiebringes av en trykk-luftleveringsenhet 1008. Den pneumatiske befordringsledning 1006 fører til en rekke med lagerbeholdere 1019.1 ett aspekt innbefatter doseringsapparatet 1000 komponenter som beskrevet med henvisning til figur 2 og lagerbeholderen som er beskrevet med henvisning til figur 5 nedenfor.

Alternativ reinjiseres borekaksmaterialet direkte i en brønn (CRI) fra doseringsapparatet eller fra rekken 1007 av lagerbeholdere 1019. Borekaksmaterialet holdes i lagerbeholderne 1019, som

virker som et bufferiager, inntil et forsyningsskip SBT ankommer og er klar til å motta borekaksmaterialet. En fleksibel pneumatisk ledning 1009 er festet til rekken 1007 av lagerbeholdere 1019 og til en rekke 1010 av lagerbeholdere 1013 på forsyningsskipet SBT. Opsjonsmessig doseres den fleksible befordringsledning 1009 med borekaksmateriale ved hjelp av en skrue eller annen transportør som er tilknyttet lagerbeholderne 1019. Pneumatisk overtrykk (levert for eksempel fra riggens trykksystem eller et dedikert trykksystem) i den fleksible pneumatiske ledning 1009 blåser borekaksmaterialet inn i en videre lagerbeholder 1010 i rekken av lagerbeholdere 1013 på forsyningsskipet SBT.

Forsyningsskipet SBT transporterer deretter rekken 1010 av lagerbeholdere 1013 til et annet sted, slik som for eksempel en havn. Lagerbeholderne 1013 kan løftes av fra forsyningsskipet SBT og plasseres på jernbanevogner eller lastebiler eller direkte inn i et prosesseringsanlegg. Alternativt befinner det seg ytterligere lagerbeholdere (ikke vist) på land og borekakset tømmes fra rekken 1013 av lagerbeholdere på forsyningsskipet SBT til lagerbeholderne som befinner seg på land på en hvilken som helst måte som beskrevet heri når det gjelder å flytte kaks fra en utaskjærsrigg til et forsyningsskip. Hvilket som helst styresystem eller apparat som er beskrevet heri kan brukes med beholderne, apparatene og systemene i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

Idet det vises til figurer 2 til 4, så har doseringsapparatet 1000 i ett aspekt en ventil 1101, som kan være en sfærisk hvelwentil (dome valve) med en oppblåsbar tetning levert av "Roto Dise Co., eller av den type som fremlegges i publikasjonen GB A 1.539.079, anordnet mellom siloen 1015 og en meiselplan (chisel plane) trykkbeholder 1103 som for eksempel har en kapasitet på cirka 0,33 kubikkmeter, selv om kapasiteten typisk kan være mellom 0,1 og 1 kubikkmeter. Vibratorapparat 1015a vibrerer selektivt siloen 1015, noe som blant annet hindrer brodannelse av borekaksmaterialet om eller over en åpning i den nedre ende av siloen 1015. Beholderen 1103 er av meiselplanty-pen som har to sammenløpende vegger 1104 og 1105. Et luftinntak 1106 er anordnet i en øvre del av beholderens 1103 vegg for selektivt å motta luft under trykk gjennom en ledning 1106a fra et luftinntak Al. Trykkluften kan fås fra en kompressor (ikke vist). En skruemater eller doseringsskrue 1107 er anordnet på bunnen av de sammenløpende sidene 1104 og 1105 i et hus som er integrert dermed og som fører inn i en reduksjon 1108. Reduksjonen 1108 er forsynt med et luftinntak 1109 i en ytre vegg 1110. Ventilapparat 1124a styrer selektivt luftstrøm gjennom inntaket 1109. Luftinntaket 1106 underletter trykkutjevning over skruen når trykk genereres inne i overføringsledningen av befordringsluften gjennom ventilen 1124a.

Luftinntaket 1109 er i fluidforbindelse med et ringrom 1111 som er dannet av en flenset rørstubb 1112 og den ytre vegg 1110. Den flensede rørstubb 1112 har, i visse aspekter, en indre diameter som er hovedsakelig lik den indre diameter av huset 1102 for skruen 1107, som i ett aspekt er cirka 30cm (tolv tommer). Ringrommet 1111 har en ringformet åpning 1113 tildannet ved hjelp av enden av rørstubben 1112 og reduksjonens 1108 konvergerende vegg 1113a. En ventil 1114 ved den konvergerte ende av konvergerende vegg 1113a er en av/på isolasjonsventil. Den indre diameter av den konvergerte ende av den konvergerende vegg 1113a er, i visse aspekter, 20cm (åtte tommer) i diameter.

Et ytterligere luftinntak 1115 er anordnet i en ytre vegg 1116 som har en hovedsakelig konsentrisk flenset rørstubb 1117 som danner et ringrom 1118 derimellom. Ventilapparat 1124b styrer luft-strømmen i en ledning 1115a og gjennom inntaket 1115. Den flensede rørstubb 1117 har en indre diameter som hovedsakelig er lik den indre diameter av den konvergerte ende av den konvergerende vegg 1113. Ringrommet 1118 har en ringformet åpning 1119 som dannes av en konvergert ende av rørstubben 1117 og en konvergerende del 1120 av den ytre vegg 1116. Den indre diameter av enden av den konvergerte ytre vegg er, i visse aspekter, 125 mm (fem tommer), hvilken er forbundet med en befordringsledning 1014 som, i ett særskilt aspekt, har en innvendig diameter på 125 mm (5 tommer) og kan være en slange eller et stivt rør. Transportledningen 1014 kan være i forbindelse med et lagringsapparat og/eller tilleggsstrømningsledning(er).

I drift faller borekaksmaterialet fra grøften 1003 ned i siloen 1015. Ventil 1114 lukkes og inntaksventilen 1101 åpnes. Borekaksmaterialet faller fra den vibrerende silo 1015 inn i beholderen 1103. Inntaksventil 1101 lukkes så etter en forutbestemt tid eller når vekten av beholderen 1103 har økt til en forutbestemt vekt eller når høyden av det våte borekaks i siloen 1015 har økt til en forutbestemt mengde, som i ett aspekt måles ved hjelp av et måleutstyr, for eksempel et ultralydutstyr, et radarutstyr eller lasermåleutstyr LM (vist skjematisk), som kontinuerlig overvåker høyden av det våte borekaks i siloen 1015.

Beholderen 1103 inneholder nå, i ett aspekt cirka 0,33 kubikkmeter vått borekaks. Luft kommer inn inntaket 1106 og inntaket 1109 fra ledninger 1106a, 1106b og 1128. En ventil 1106c styrer strøm-ningen til luftinntaket 1106. Skruen 1107 roteres deretter ved å aktivere en motor 1122 gjennom en girboks 1123. Ventil 1114 åpnes og luftinntak 1115 ved en ende av ledning 1115a lukkes. Borekaksmateriale doseres deretter ved hjelp av skruen 1107 inn i reduksjonen 1108 og blåses gjennom ventilen 1114 og inn i befordringsledningen 1014 ved hjelp av overtrykk som tilføres gjennom inntak 1109. En trykkovervåkingsinnretning 1109c overvåker trykket ved inntaket 1109. En trykkovervåkingsinnretning 1115c overvåker trykket ved inntaket 1115. Et styresystem PD (skjematisk vist i kommunikasjon med trykkføleme), holder, i ett aspekt, trykket ved inntaket 1109, i ett aspekt på mellom 3,5 til 4 bar ved å endre rotasjonshastigheten på skruen 1107 for befordring av borekaksmaterial. Hvis trykkavlesningen er for høy, vil skruens 1107 rotasjonshastighet minskes; hvis trykket er for lavt, vil skruens 1107 rotasjonshastighet økes. Borekaksmaterialet befordres langs en befordringsledning (utløpsrør) 1014 i plugger ved hjelp av skruen 1107.1 ett aspekt er plugger mellom 0,5 m og 10 m lange. I visse aspekter sendes én plugg som er lik hele innholdet i beholderen 1103 ut og alternativt sendes hele innholdet i beholderen 1103 ut i flere atskilte plugger eller opp til femti plugger. Dannelsen av plugger kan ganske enkelt bero på at luft under trykk som danner lommer i materialet for å danne plugger, noe som kan skje tilfeldig, slik at femti plugger kan dannes eller bare fem plugger dannes. Dette kan, i det minste delvis dikteres av borekaksets konsistens som kan variere betraktelig fra forholdsvis tørt metallkaks til våt jord, klebrig leire og velling. Så snart beholderen er tom, noe som vites ved overvåking av trykket ved føleren 1109a eller ved å vente et forutbestemt tidsrom, eller ved å måle en forutbestemt minskning i vekten av beholderen 1103, så lukkes ventilen 1114, lufttilførselen gjennom inntak 1106 og 1109 stoppes og luften ledes gjennom inntaket 1115 for å holde trykket i befordringsledningen 1014 og/eller for å hjelpe å flytte ethvert materiale som fremdeles er tilstede inn i og ned ledningen 1014. Lufttrykk i beholderen 1103 tillates å luftes til atmosfæretrykk gjennom en ledning 1123 ved aktivering av en ventil 1126. Inntaksventilen 1101 åpnes og tillater mer borekaksmateriale å falle ned i trykkbeholderen 1103 og syklusen gjentas.

Beholderen 1103 veies ved bruk av veieceller 1127 og 1128 som befinner seg under braketter 1129 og 1130 som bærer hele vekten av beholderen 1103. Den vibrerende silo 1015 understøttes av en ramme 1131 som understøttes av en ytterligere ramme 1132 som er montert på enda en ytterligere ramme 1133. Et ekspansjonsledd eller isolasjonsledd (ikke vist) eller et gummiskjørt 1134 er anordnet mellom den vibrerende silo 1015 og inntaksventilen 1101 som isolerer den vibrerende silo 1015 fra beholderen 1103. En ventil 1135 (for eksempel en sluseventil eller sleideventil) befinner seg ved bunnen av siloen 1015 og over gummiskjørtet 1134 for å isolere vekten av kakset i siloen 1015 fra beholderen 1103. Ventilen 1135 lukkes etter et forutbestemt tidsrom og det tas en måling ved hjelp av veiecellen 1127 som er indikativ om hvor full eller tom beholderen 1103 er. Ventilen 1135 åpnes deretter. Inntaksventilen 1101 er fullt åpen under en fyllesyklus og er lukket mens befordringsledningen 1014 doseres. En ytterligere veiecelle 1136 er anbrakt mellom siloen og den ytterligere ramme 1132 slik at vekten av kakset i siloen 1015 kan overvåkes for å sikre at siloen ikke overfylles.

I ett aspekt fører befordringsledningen 1014 til et inntak på lagerbeholderen 1019. Lagerbeholderne er anordnet på utaskjærsriggen, eller hvis det er en landbasert rigg, nær riggen, for eksempel innenfor 300 meter selv om de kan være opp til tre eller fire kilometer borte.

Figur 2A viser en alternativ del for en del av doseringsbeholderen som er vist i figur 2. Det bør bemerkes at delen som er vist i figur 2A kan brukes bare i strømningsledning 1109a eller i hvilken som helst ene eller flere eller alle strømningsledninger 1109a, 1106b, 1115 som fører trykkluft til borekaks som skal befordres gjennom befordringsledning 1014. Det bør også bemerkes at delen som er vist i figur 2A kan brukes i hvilke som helst eller alle strømningsledninger 1218,1206,1225 til lagertanken som er vist i figur 5. For å tilpasses både vått og tørt borekaks og for å tilveiebringe justering for forskjellig kaks, bestemmer posisjonen til selektivt opererbare ventiler 1151 og 1152 om luft fra ledningen 1109a strømmer gjennom en åpning 1153 eller gjennom en åpning 1154. Åpningsarealet i åpningen 1153 er større enn åpningsarealet i åpningen 1154. Når systemet behandler tørt kaks, det vil si når større lufthastighet trenges for å holde materiale i suspensjon i en luftstrøm, lukkes ventilen 1152 og luft strømmer gjennom ledningen 1150, gjennom den åpne ventil 1151, gjennom åpningen 1153 og til inntaket 1109 slik at en passende luftstrøm for å flytte tørt materiale oppnås (for eksempel ved trykk mellom 1 og 1,5 bar). Når systemet behandler vått kaks, det vil si når mindre lufthastighet trenges for å oppnå faststoffoppsamling og strømning i utgangs-ledninger, lukkes ventilen 1151 og luft strømmer gjennom ledningen 1109a, gjennom den åpne ventil 1152, gjennom åpningen 1154 og til inntaket 1109 slik at en passende luftstrøm for vått materiale oppnås (for eksempel ved trykk på cirka 4 bar). Åpningene 1153 og 1154 er vist å gå sam-men til én ledning før inngang til ringrommet 1111 (se figur 2). Åpningene 1153 og 1154 kan imid-lertid anordnes direkte i reduksjonens 1108 ytre vegg 1110 slik at luft under trykk går direkte fra åpningen 1153 og/eller 1154 inn i ringrommet 1111 og/eller inn i reduksjonen 1108. Systemet som vist i figur 2A kan brukes i doseringsapparatet som er vist i figur 2 (og i de andre systemer som beskrives nedenfor) og, som vist i figur 2, så er ledningen 1115a og dens tilknyttede apparat, ventil, inntak etc. opsjonsmessig for systemer i henhold til den foreliggende oppfinnelse. I ett særskilt aspekt er ventilene 1101,1126 og 1124b lukket for å befordre materiale gjennom systemet; ventilene 1124a og 1106c er åpne (for trykkutjevning over skruen 1107) og skruen 1107 dreies med en valgt hastighet (for eksempel passende for vått kaks eller tørt kaks) for å flytte kaksmateriale til reduksjonen 1108. Styresystemet PD, som kan være forbundet med hver føler, driftsapparat, motor og element i systemet (som kan være et PID-styresystem eller et PLS-system) er programmert for

å håndtere vått eller tørt kaks og å styre alle ventiler, inkludert ventilene 1151,1152 når disse er tilstede.

I ett aspekt startes en befordringssekvens opp etter fyllesekvensen hvorved inntaksventil 1101, lufteventil 1126 og spyleluftventilen 1124b lukkes, og utløpsventil 1114, befordringsluftventil 1124a og trykkutjevningsventil 1106c åpnes. Dette underletter luftstrøm fra kompressoren gjennom ut-løpsrøret 1014. Trykket som denne luften oppnår er en funksjon av rørlengden, utformingen, boringen, innvendig overflatefinhet og luftstrømhastighet. En åpning 1154 har en slik størrelse at den volumetriske luftstrømningshastigheten er slik at en forutbestemt lufthastighet som passer for over-føring av borekaks oppnås. Denne hastighet vil typisk være rundt 20 meter per sekund for tørket borekaks, det vil si pulver-/kornsammensetning hvorved overføringsmodus innen ledning 1014 betegnes fortynnet fase. Fortynnet faseoverføring er slik at materialet overføres gjennom røret ved en hastighet over materialets saltasjonshastighet. Lufthastighet rundt 10 meter per sekund benyttes ved overføring av borekaks som tas direkte fra et vibrerende sold, fra det vibrerende sold vil borekakset ha en boreslambestanddel som derfor resulterer i en kohesiv agglomerert substans for hvilken det optimale overføringsregime innen ledningen 1014 er kjent som tett fase. Tett fase besk-river strømmen av materiale gjennom røret som startes i bølger/plugger. Fortynnet fase kan oppnås ved et lavt trykk, i ett aspekt rundt 1,5 bar sammenliknet med tett fase som i ett aspekt benytter 4 bar. Den riktige trykksetting genereres som sådan av lufttransportøren ved å innføre materiale i ledningen 1014 ved den riktige hastighet. Kakset bæres/suspenderes i luftstrømmen og befordrer således i en jevnt fordelt fase under mager faseoverføring. Under tett fase skaper kakset en seng på bunnen av røret og ettersom ytterligere materiale tilføres inn i røret oppstår et kritisk volum hvorved kakset spontant danner et bevegelig kakslag eller kaksbølgeplugg eller atskilt kaksplugg. Ved oppstart strømmer trykkluften gjennom befordringslufrventilen 1124 og i ett aspekt oppnås et trykkfall over overføringsledningen 1014 på cirka 0,3 bar, det vil si at dette er trykket som genereres av kompressoren for å underlette den passende strømningshastighet for luft gjennom røret. Doseringsskruen 1107 roteres deretter for å mate kakset inn i overføringsledningen 1014 og tilset-tingen av kaks inn i denne overføringsledning genererer et mottrykk som styresystemet kan bruke som basis for bestemmelse av doseringsskruens 1107 rotasjonshastighet. I ett aspekt benytter det PLS-baserte styresystem en standard PIA (proporsjonal integrert avledet) styresløyfe basert på et settpunkt på enten 1,5 bar eller 4 bar avhengig av kakset som transporteres. Da trykkutjevningsventilen 1106 er åpen, underletter dette at ethvert trykk som genereres ved overføringsledningen 1014 utjevnes inn i siloen 1103, noe som annullerer enhver uheldig trykkgradient som kan påvirke doseringsskruens ytelse. En åpning er anbrakt innen rørforbindelsen 1106 for at luftstrømmen inn i siloen 1103 minimeres. Denne befordringssyklus kan avsluttes manuelt, automatisk via et tidsur, via et vekttapssystem eller alternativt basert på trykkfeedback; det vil si at det forstås at hvis luft-trykket som genereres ved ledningen 1014 nærmer seg trykkfallet i tomt rør og doseringsskruen roterer i et tidsrom, så vites det at siloen 1103 er tom og at overføringssyklusen derfor bør stanses. I ett aspekt innbefatter befordringsstopprosedyren: å lukke trykkutjevningsventilen 1106c, befordringslufrventilen 1124a og utløpsventilen 1114, å åpne spyleluftventilen 1124b for ytterligere å blå- se ut overføringsledningen 1014 inntil trykkfallet som oppnås nærmer seg det til et tomt rør i et nominelt tidsrom på cirka ett minutt. Samtidig som spyleluftventilen 1124b åpnes, åpnes lufteventi-len 1126 for å sikre at intet trykk holdes inne i siloen 1103. Etter dette åpnes inntaksventilen 1101 for å motta en ny ladning kaks fra silo 1015. På dette stadiet aktiveres vibrasjonsmotoren 1015a for å hjelpe overføringen av ladningen.

I visse spesiell aspekter kan ventilene 1124a og 1124b være standard spjeldventiler.

Det henvises til figurer 5 og 6 hvor lagerbeholderne 1019 innbefatter en generelt sylindrisk beholder 1202 med sirkulært tverrsnitt. Beholderen har i ett aspekt en innvendig kapasitet på cirka 13,5 kubikkmeter. Beholderen 1202 haren hovedsakelig plan bunn 1203 og en hvelvet topp 1204. Den plane bunn 1203 og den hvelvede topp 1204 kan være integrert tildannet med eller sveist til beholderens 1202 vegg. Beholderen 1202 kan være laget av stål som angitt i "British Standard" 1501 224 49B og er i visse aspekter konstruert for å motstå et arbeidstrykk på mellom 1 og 20 bar, fortrinnsvis 7 bar. Den hvelvede topp 1204 har et luftinntak 1205 som har en 52 mm (to tommer) diameter lufttilførselslange 1206 festet til seg. Den hvelvede topp 1204 er også forsynt med et kaks-inntaksrør 1207 som er forsynt med en ventil 1208 som for eksempel en klaffventil eller en spjeldventil som kan fjernopereres ved bruk av en trinnmotor. Kaksinntaket 1201 har, i visse aspekter, en innvendig diameter på 125mm (5 tommer). Den plane bunn 1203 har en generelt rektangulær åpning 1209 anordnet langs diameteren av den plane bunn 1203. Et rør 1210 har en rektangulær åpning som korresponderer med og er festet til omkretsen av åpningen 1209 i den plane bunn 1203 for å danne en trykktett tetning. Røret 1210 kan være sveist eller på annen måte tildannet med den plane bunn 1203. Røret 1210 inneholder en skruetransportør 1211 som drives av en hydraulikkmotor 1212 med variable hastighet, gjennom en girboks 1213. Motoren 1212 kan alternativt være en elektromotor, en bensinmotor, en trykkluftmotor eller en motor drevet på annen må-te.

Skruetransportøren 1211 er, i visse aspekter, en båndskrue som ikke har aksel eller, som vist i figur 5, en aksel 1214 og et spiralformet blad 1215. Det spiralformede blad 1215 har, i ett aspekt en diameter på mellom 150 mm og 600 mm (6 og 24 tommer), og kan ha en diameter på cirka 300 mm (tolv tommer). Skruens stigning kan være konstant eller kan reduseres i stigning bort fra ut-løpsenden. Akselen 1214 har en første ende koplet til hydraulikkmotoren 1212 med variabel hastighet og en andre ende roterbart anordnet i et lager (ikke vist) i en utløpsende av røret 1210. Det spiralformede blad 1215 utstrekker seg langs hovedsakelig hele den plane bunns 1203 diameter og utstrekker seg inn i et parti av en flenset rørstubb 1216. Et utløpsoppsett er svært likt anord-ningen for doseringsapparatet 1000 ved at det har en reduksjon 1217 forsynt med et luftinntak 1218 i en ytre vegg 1219. Luftinntaket er i fluidforbindelse med et ringrom 1220 som er dannet ved den flensede rørstubb 1216 og den ytre vegg 1219. Den flensede rørstubb 1216 har, i ett aspekt, en innvendig diameter som er hovedsakelig lik rørets 1210 innvendige diameter for skruen 1211 som er cirka 30cm (tolv tommer).

Ringrommet 1220 har en åpning 1221 som er dannet av enden av rørstubben 1216 og en konvergerende vegg 1222 i reduksjonen 1217. En ventil 1223 er anbrakt ved den konvergerte ende av den konvergerende vegg 1222. Den innvendige diameter av den konvergerte ende av den konvergerende vegg 1222 er, i ett aspekt, 20cm (åtte tommer) i diameter. Et luftinntak 1225 er tilveiebrakt i en ytre vegg 1226 som har en hovedsakelig konsentrisk flenset rørstubb 1227 som danner et ringrom 1228 derimellom. Den flensede rørstubb 1227 har, i ett aspekt, en innvendig diameter som er hovedsakelig lik den innvendige diameter av den konvergerte ende av den konvergerende vegg 1222. Ringrommet 1228 har en åpning 1229 tildannet av en konvergert ende av rørstubben 1227 og en konvergerende del 1230 av den ytre vegg 1226. Den innvendige diameter av enden av den konvergerte ytre vegg er, i ett aspekt, 125 mm (fem tommer) og er forbundet med en befordringsledning som har en innvendig diameter på 125 mm (5 tommer) og som kan være en slange eller et stivt rør. Kaksutløpet 1231 har en innvendig diameter på 125 mm (5 tommer) og er festet til en kaksbefordirngsledning (ikke vist) med samme innvendige diameter som kan være en fleksibel slange eller et stivt rør. Et ventilapparat 1250 styrer strømmen til inntaket 1218 og et ventilapparat 1251 styrer strømmen til inntaket 1225. Dette system kan operere som et system som anvender

apparatene i figur 2 og i figur 2A og disse ventilene kan virke som ventilene 1124a, b i figur 2 gjør.

En glideramme 1232 er anordnet inne i beholderen 1202 på den plane bunn 1203 omkring åpning 1209. Gliderammen 1232 har to symmetriske buede elementer 1233 og 1234 som danner en øye-form som har et sentrisk element 1235 som passerer gjennom senteret av den plane bunn 1203 og er anordnet vinkelrett på åpningen 1209 og på linje med en hydraulisk aktivert stempel og sylinder 1236 er i én ende tilknyttet beholderens 1202 vegg eller plane bunn 1203 og i den andre ende til midten av gliderammens 1232 sentriske element 1235 for å indusere bevegelse av det sentriske element 1232 over den plane bunn 1203 forover og bakover som indikert ved pilen innen beholderens 1202 grenser. Kurvaturen på de to symmetriske buede elementer 1233 og 1234 er den samme eller litt mindre enn kurvaturen til den plane bunns 1203 omkrets. De ytre kanter 1237a og 1237b av de to symmetriske buede seksjoner 1233 og 1234 er skråttskåret, mens de innvendige kanter 1238 og 1239 som vender mot åpningen 1209 er rettvinklet på den plane bunns 1203 plan. De buede elementer 1233 og 1234 har flate bunner. Skråskjæringsvinkelen er, i visse aspekter, mellom 45 og 20 grader fra den flate bunn.

De buede elementer 1233 og 1234 kan ha forskjellige profiler for å utføre funksjonen å gli under borekakset når de flytter seg bort fra åpningen 1209 og virke som en skuffe for å skuffe borekakset inn i åpningen 1209 for uttømming.

Lagerbeholderen 1019 festes opsjonsmessig til en ramme 1240 for å underlette transport av lagerbeholderen på lastebiler, forsyningsskip, jernbanevogner og på utaskjærs og landbaserte rigger. Lagerbeholderens høyde montert på rammen er i ett aspekt 3,26 m, lengden av rammen er 3,95 m og rammens bredde er 2,9 m.

En trykkavlastningsventil 1241 er anordnet i trykkbeholderen 1202 og den er satt til mellom 10% og 20% over det normale arbeidstrykk på opptil 7 bar. En luke (ikke vist) er anordnet i trykkbeholde-rens 1202 vegg for å gi adgang for inspeksjon, vedlikehold og rengjøring.

I bruk luftes lagerbeholderen 1019 til atmosfæren, enten ved bruk av en ventil eller ved å frakople lufttilførselsledningen 1206 fra luftinntaket 1205. Doser med borekaks føres inn i lagerbeholderen 1019 gjennom mateledningen 1014 fra apparatet 1000 og fyller lagerbeholderen 1019 gradvis. Lagerbeholderen 1019 kan fortrinnsvis lagre opptil tolv kubikkmeter borekaks, men kan være gitt en størrelse for å lagre mellom fem og 20 kubikkmeter. Beholderkapasitet indikeres via veieceller for å bestemme massekapasitet eller en nivåføler brukes for å gjøre dette. Når lagertanken 1019 er full eller nær full, opereres en ventil (ikke vist) i mateledningen for å omdirigere borekaksdosene til en annen lagerbeholder, slik som beholderen 1010. Alternativt koples mateledningen fra kaksinntaket 1201 og koples til kaksinntaket på en ytterligere lagerbeholder 1019.

På et beleilig tidspunkt når forsyningsskipet eller befordringsmiddelet som skal transportere borekakset er nær rekken 1010 av lagerbeholdere 1019, for eksempel når forsyningsskipet er fortøyd til eller innenfor tre til fire hundre meter fra utaskjærsriggen, forbindes én ende av en fleksibel slange 1009 med én av lagertankene 1019. Den andre ende av den fleksible slange forbindes med minst én lagerbeholder 1013 i en rekke 1010 av lagerbeholdere 1013 på forsyningsskipet. Flytekrager FC kan anordnes på den fleksible slange for å hindre slangen fra å synke i havet. Luft kommer inn i inntaket 1205 i trykkbeholderen 1202 og gjennom inntak 1218 for å utjevne trykket over skruen 1211. Ventil 1223 åpnes og luftinntak 1225 lukkes. Skruen 1211 roteres deretter ved aktivering av motor 1212 gjennom girboks 1213. Borekakset 1249 doseres av skruen 1211 inn i reduksjon 1217 og blåses gjennom ventilen 1223 og inn i befordringsledning 1009. En trykkovervåkingsinnretning 1250 overvåker trykket ved inntaket 1218.1 ett aspekt vedlikeholder et PID-styresystem trykket ved inntaket 1218 på mellom 3,5 og 4 bar (tett fase) eller på 1,5 bar (mager fase) ved å endre skruens 1211 rotasjonshastighet for befordring av borekaksmaterialet. Hvis trykkavlesningen er for høy, vil skruens 1211 rotasjonshastighet minskes; hvis trykket er for lavt vil skruens 1211 rotasjonshastighet økes. Borekakset befordres langs befordringsledningen 1009 i plugger. I visse aspekter vil pluggene være mellom 0,5 m og 10 m lange. Det hydrauliske stempel og sylinder 1236 aktiveres for å bevege gliderammen 1232 frem og tilbake for å underlette bevegelse av borekakset inn i åpning 1209. De skråttskåme kanter på gliderammens 1232 elementers 1236,1237 sider sikrer at gliderammens komponenter ved bevegelse bort fra åpningen 1209 glir under borekakset og ved bevegelse mot åpningen 1209 trekker de motsatte rettvinklede eller skuffeformede overflater borekakset mot åpningen 1209. Borekakset beveger seg gjennom åpning 1209 og ned i skruetranspor-tøren. Således er borekakset som først kom inn i trykkbeholder 1202 det første borekaks som fjernes fra trykkbeholderen 1202. Så snart lagerbeholderen 1200 er tom, stenges ventil 1223, trykklufttilførselen gjennom inntak 1205 og 1218 stanses og trykkluften omdirigeres gjennom inntak 1225 for å opprettholde trykk i befordringsledningen 1009. Lufttrykk i trykkbeholderen 1202 tillates å luftes til atmosfæretrykk gjennom avlufting 1241 elle ved hjelp av en avlederventil (ikke vist).

I ett aspekt er trykklufttilførselen på en rigg satt til 7 bar.

Figur 7 viser en alternativ form for reduksjon 1308 til reduksjonene som er beskrevet ovenfor. Reduksjon 1308 har en nedre vegg som er kollineær med den ytre veggs 1310 nedre del og et parti som skråner fra toppen av den ytre vegg 1310 til toppen av ventilen 1314 slik at ventilens 1314 senter er ute av senter i forhold til aksen av skruen 1307. Åpningen til skruen 1307 kan være sirkulær (se figur 7D), oval, kvadratisk (se figur 7A), rektangulær (se figur 7C) eller hvilken som helst polygonform (se for eksempel figur 7C), og reduksjonen kan redusere diameteren av ventilen 1314 til en mindre åpning som også kan være sirkulær, oval, kvadratisk eller av hvilken som helst polygonform. Reduksjonens 1308 gulv er hovedsakelig horisontalt og underletter befordringen av væs-ke langs befordringsledningen. Like tall i figurer 5 og 6 viser til like deler som i figur 2. Reduksjonen 1308 er fortrinnsvis forsynt med et inntak som har to åpninger av forskjellig størrelse: én liten åpning for høyt trykk, lavhastighetsoverføring av vått sammenklumpet borekaks; og en åpning med stor diameter for lavtrykks, høyhastighetsoverføring av tørt borekaks, slik som arrangementet som er vist i figur 2A. Figur 8 viser en alternativ plassering for en ventil 1314a (lik ventil 1314 i figur 7). Ventilen 1314a er plassert ved utløpet av skruen, som kan ha hovedsakelig samme diameter som skruen 1107 og reduksjonen 1108 kan være plassert utenfor ventilen 1314. Opsjonsmessig er det et gap 1307a mellom transportøren og ventilen 1314a.

I ett aspekt, når et system i henhold til den foreliggende oppfinnelse, for eksempel som vist i figurer 1 og 9, behandler forholdsvis tørt kaks, kan trykket i doseringsapparatet (for eksempel i doseringsapparatet 1000, figur 3 eller apparat 1330, figur 9) og i lagertanker (for eksempel en lagertank 1019, figur 5) holdes på et nivå som er lavere enn det som brukes i lagerbeholdere for systemer som prosesserer forholdsvis vått borekaksmaterial; for eksempel brukes i visse aspekter et trykk på 3,5 til 4 bar med det forholdsvis våte materialet mens et trykk på 1,2 til 2 bar brukes for det forholdsvis tørre material. Med det forholdsvis tørre materialet kan også hastigheten til luft og materialet i befordringsledninger være større enn hastigheten til luft og forholdsvis vått materiale. I visse aspekter kan derfor luftinntaksåpninger være større når forholdsvis tørt materiale prosesseres.

Figur 9 viser et system 1320 i henhold til den foreliggende oppfinnelse for befordring av borekaks fra vibrerende sold 1322 (vist skjematisk) som strømmer i en transportør 1324 (enhver grøft heri kan ha en transportør) til kakstørkeapparatur, for eksempel én, to, tre eller flere tørkeenheter. Hvilket som helst passende tørkeapparat eller-system kan brukes. Som vist i figur 9 mottar to rota-sjonstørker 1326 (hvilken som helst som beskrevet eller referert til heri og, i ett aspekt, som beskrevet i publikasjonen GB 2.297.702A) borekaksmaterialet, og materialet strømmer fra tørkene 1326 til et doseringsapparat 1330 (som hvilket som helst som er beskrevet heri, for eksempel som i figurer 2, 2A og/eller 4). Materialet kommer ut fra apparatet 1330 i en ledning 1334.

Tørkene 1326 fjerner fuktighet fra materialet og, i visse aspekter, fjerner de en betydelig mengde fuktighet. I visse aspekter reduseres materialets totale fuktighetsinnhold til cirka 3 vektprosent og, i visse særskilte aspekter reduseres det til mellom 1 og 2 vektprosent. Slikt forholdsvis tørt materiale er forholdsvis frittstrømmende, det er ikke en deig, det er ikke en frittstrømmende deig og det er ikke en ikke-frittstrømmende deig. Derfor oppnås, i visse aspekter, for eksempel hastigheter på for eksempel 30 m/sek med det forholdsvis tørre materialet mens hastigheter på for eksempel 10-12 m/sek oppnås med det forholdsvis våte material.

Figurer 10A - 10C viser alternative strømningsveier og -kretser i et system i henhold til den foreliggende oppfinnelse som i figurer 2 og 2A og like tall viser til like deler.

Systemet som vist i figur 10B har en ventil 1124r (lik ventilen 1124b) nedstrøms for en åpning 1154r (lik åpningen 1154). En ventil 1124s er nedstrøms for åpningen 1154. Befordringsluftventilen 1124a er nedstrøms for en åpning 1154t. Som vist i figur 10B, og som er sant for andre utførelser med oppstrøms forbindelse 1109 og en nedstrømsforbindelse 1115, leveres luft til oppstrømsfor-bindelsen 1109 når siloen 1103 tømmes i en materialbefordringsmodus og trykkutjevningsventilen 1106c er åpen slik at trykket over doseringsskruen jevnes ut (og ventilen 1106c er lukket når siloen 1103 fylles siden siloen 1103 da er åpen til atmosfære via ventilen 1101). Luft tilføres nedstrøms-forbindelsen 1115 mens siloen 1103 fylles slik at befordring kan fortsette (eller blåsing gjennom utløpsrøret for rengjøring). Ved å velge hvilke ventiler (1124a, 1124b, 1124r, 1124s) som åpnes eller lukkes, velges en særskilt ledning med en særskilt åpning for særskilt materiale (vått eller tørt).

Claims (34)

1. Apparat for befordring av borekaks frembrakt ved bygging av en olje- eller gassbrønn, hvor apparatet omfatter en beholder (1103,1202) for mottak av materiale som skal befordres, en doseringsskrue (1107,1215) og en utløpsledning (1014,1009), hvor doseringsskruen (1107,1215) forflytting av materialet fra beholderen (1103,1202) inn i nevnte utløpsledning (1014,1009), og minst ett gassinntak (1106,1109,1218,1205) for tilveiebringelse av positivt trykk for å underlette flytting av materialet gjennom utløpsled-ningen (1014,1009), en trykkføler (1109c) for avføling av trykket i utløpsledningen (1014), og styreapparat (PD) for automatisk styring av doseringsskruen som gjensvar på et trykk avfølt av trykkfølerapparatet,karakterisert vedat nevnte beholder (1103,1202) har et ytterligere gassinntak (1106,1205) for å slippe gass under trykk inn i beholderen (1103,1202) for å hindre materiale fra å bli blåst fra utløpsledningen (1014,1009) over doseringsskruen (1107,1215) og inn i beholderen (1103,1202), og at nevnte gassinntak (1109) omfatter en ringformet spalte (1113) omkring utløpsrøret (1112).

2. Apparat ifølge krav 1, hvor nevnte gassinntak (1109) er anordnet i nevnte utløpsledning (1014,1112).

3. Apparat ifølge krav 1 eller 2, hvor nevnte gassinntak (1109) er anordnet i en krage (1110) som omkranser en rørstubb (1112) gjennom hvilken nevnte materiale befordres, hvor en ringformet spalte (1113) er dannet mellom nevnte rørkrage (1110) og nevnte rørstubb (1112), hvor nevnte ringformede spalte (1113) er der for underietting av nevnte gass' inngang inn i nevnte utløpsledning.

4. Apparat ifølge hvilke som helst av de foregående krav, hvor det videre omfatter en reduksjon (1108,1120,1222,1226) i utløpsledningen som har en første diameter i en første ende og en andre diameter i en andre ende, hvor diameteren av den første reduksjon gradvis minker fra den første ende til den andre ende, hvor den første ende er nærmere beholderen enn den andre ende.

5. Apparat ifølge hvilke som helst av de foregående krav, hvor det ytterligere gassinntak (1106,1205) er forsynt med en ventil for selektivt å slippe gass inn i beholderen.

6. Apparat ifølge hvilke som helst av de foregående krav, hvor det videre omfatter en ut-løpsventil (1114,1314a, 1223) for selektiv åpning og lukking av utløpsledningen (1014, 1009).

7. Apparat ifølge krav 6, hvor nevnte gassinntak (1109,1218) er anordnet mellom nevnte doseringsskrue (1107,1211) og nevnte utløpsventil (1114,1223).

8. Apparat ifølge krav 6, hvor enda et ytterligere gassinntak (1115) er anordnet nedstrøms for nevnte utløpsventil (1114).

9. Apparat ifølge hvilke som helst av de foregående krav, hvor nevnte gassinntak (1109) omfatter minst to åpninger (1153,1154) og minst én ventil (1151,1152) for å velge mellom hver av nevnte minst to åpninger (1153,1154).

10. Apparat ifølge krav 9, hvor nevnte minst to åpninger (1153,1154) har forskjellig størrel-se.

11. Apparat ifølge krav 9 eller 10, hvor nevnte minst to åpninger (1153,1154) er anordnet i et rør (1109a, 1150) og hver har en ventil (1151,1152) for selektivt å slippe gass gjennom én av nevnte minst to åpninger.

12. Apparat ifølge hvilke som helst av kravene 9 til 11, hvor nevnte styreapparat (PD) innbefatter velgerapparat for å velge luft som skal strømme gjennom én av de minst to åpninger (1153,1154) eller den andre av nevnte minst to åpninger (1153,1154).

13. Apparat ifølge hvilke som helst av kravene 9 til 12, hvor minst én av nevnte minst to åpninger (1153,1154) kommer ut direkte inn i nevnte utløpsledning (1112,1014).

14. Apparat ifølge hvilke som helst av kravene 9 til 13, hvor nevnte hver åpning (1153, 1154) kommer ut direkte inn i nevnte utløpsledning (1112,1014) og inn i en ringformet spalte tildannet mellom nevnte utløpsledning (1112) og en krage (1110).

15. Apparat ifølge hvilke som helst av de foregående krav, hvor nevnte beholder (1103, 1202) er forsynt med en inntaksventil (1101,1208) for selektivt å tillate materiale å befordres inn i nevnte beholder (1103,1202).

16. Apparat ifølge hvilke som helst av de foregående krav, hvor det videre omfatter en silo (1015) anordnet over beholderen (1103) for mottak av materiale som skal befordres.

17. Apparat ifølge krav 16, hvor det videre omfatteren vibrasjonsinnretning (1015a) for vi-brering av nevnte silo (1015).

18. Apparat ifølge krav 16 eller 17, hvor nevnte silo (1015) er isolert fra nevnte beholder (1103).

19. Apparat ifølge krav 18, hvor nevnte silo (1015) har en sluseventil for å isolere materiale som holdes i siloen fra beholderen (1103).

20. Apparat ifølge hvilke som helst av de foregående krav, hvor det videre omfatter en last-føler (1128) for overvåking av nevnte beholders (1103,1202) vekt.

21. Apparat ifølge hvilke som helst av de foregående krav, hvor doseringsskruen (1107, 1211) drives av en motor (1123,1213).

22. Apparat ifølge hvilke som helst av de foregående krav, hvor det videre omfatter bevegelsesapparat (1232,1236) som har et bevegelseselement (1232) inne i beholderen (1202) og som er bevegelig nær åpningen (1209) i beholderen (1202) for å underlette passasje av materialet til doseringsskruen (1211).

23. Apparat ifølge krav 22, hvor bevegelseselementet (1232) omfatter en ramme som omfatter en styreaksel (1236) som er forbundet med et generelt sirkulært formet ytre parti (1237a, 1238) og minst ett tverrelement (1235).

24. Apparat ifølge hvilke som helst av de foregående krav, hvor nevnte beholder (1202) har en hovedsakelig flat bunn (1203).

25. Apparat ifølge hvilke som helst av kravene 1 til 23, hvor beholderen (1103) har to sider som skråner mot hverandre.

26. Apparat ifølge hvilke som helst av de foregående krav, hvor beholderen har et konisk traktparti, hvor det koniske traktparti har en konvinkel og danner en nedre seksjon av beholderen og hvor konvinkelen er under en kritisk verdi som kreves for å oppnå mas-sestrømning av borekaksmaterial.

27. Apparat ifølge hvilke som helst av de foregående krav, hvor trykkføleren (1109c) er anordnet nær doseringsskruens utløp.

28. Apparat ifølge hvilke som helst av de foregående krav, hvor trykkføleren (1109c) er anordnet ved det minst ene gassinntak (1109) i røret som fører til det minst ene gassinntak (1109).

29. Fremgangsmåte for å befordre borekaks fra en beholder, hvor borekakset er frembrakt ved bygging av en olje- eller gassbrønn, idet fremgangsmåten omfatter trinnene å fylle en beholder (1103,1202) med borekaks, å aktivere en doseringsskrue (1107,1215) for å flytte borekaks fra beholderen og til en utløpsledning (1014,1009), og tilføre en gass til borekakset for å underlette bevegelse av borekakset langs utløpsledningen (1014, 1009), å måle trykket av gassen i utløpsledningen (1014,1009) med en trykkføler (1109c) og som gjensvar på hvilket justeres doseringsskruens (1107,1215) rotasjonshastighet,karakterisert vedat nevnte beholder (1103,1202) har et ytterligere gassinntak (1106,1205) og videre omfatter trinnet å fylle gass under trykk inn i nevnte beholder (1103,1202) for å hindre materiale fra å bli blåst fra utløps-ledningen (1014,1009) over doseringsskruen (1107,1211) og inn i beholderen (1103, 1202), og at nevnte gassinntak (1109) omfatter en ringformet spalte (1113) omkring ut- løpsrøret (1112), idet nevnte gass strømmer gjennom nevnte ringformede spalte (1113) for å underlette flytting av borekakset langs utløpsledningen (1014,1009).

30. Fremgangsmåte i henhold til krav 29, hvor doseringsskruens (1107,1215) rotasjonshastighet økes når trykket er under et forutbestemt trykknivå.

31. Fremgangsmåte i henhold til krav 29 eller 30, hvor doseringsskruens (1107,1215) rotasjonshastighet minskes når trykket er over et forutbestemt trykknivå.

32. Fremgangsmåte i henhold til krav 30 eller 31, hvor det forutbestemte trykknivå settes til en første verdi når vått borekaks befordres og det forutbestemte trykknivå settes til en andre verdi når tørt borekaks befordres.

33. Fremgangsmåte i henhold til krav 32, hvor en fuktighetsføler måler fuktighetsinnholdet i borekakset, hvilken fuktighetsinnholdverdi sendes til et styreapparat som mottar fuktig-hetsinnholdverdien og setter det forutbestemte nivå i henhold til om borekakset er tørt eller vått.

34. Fremgangsmåte i henhold til hvilke som helst av kravene 30 til 33, hvor gassen som til-føres borekakset for å befordre borekakset gjennom utløpsledningen (1014,1009) inn-føres gjennom én av minst to åpninger (1053,1054), hvor én av åpningene er mindre enn den andre, slik at én tilfører gass ved et høyt trykk og langsom hastighet og den andre ved lavt trykk og høy hastighet.