NO339125B1 - Forbindelser som er kathepsincysteinproteaseinhibitorer, et farmasøytisk akseptabelt salt, en stereoisomer eller et N-oksidderivat derav, et farmasøytisk preparat eller en kombinasjon derav, samt anvendelse derav for fremstilling av et medikament. - Google Patents

Description

Oppfinnelsens bakgrunn

En rekke forstyrrelser hos mennesker og andre pattedyr omfatter eller er forbundet med unormal benresorpsjon. Slike sykdommer omfatter osteoporose, glukokortikoidindusert osteoporose, Pagets sykdom, unormalt forhøyet omsetning av ben, periodontal sykdom, tap av tenner, benbrudd, reumatoid artritt, osteoartritt, periprostetisk osteolyse, osteogenesis imperfecta, hyperkalsemi forbundet med ondartede tilstander eller multippelt myelom. Én av de vanligste av disse forstyrrelser er osteoporose, som i sin hyppigste manifestasjon opptrer hos postmenopausale kvinner. Osteoporose er en systemisk skjelettsykdom som særpreges ved en lav benmasse og mikroarkitektonisk forringelse av benvev, med en påfølgende økning av benets skjørhet og mottakelighet for brudd. Osteoporotiske brudd er en viktig årsak til sykelighet og dødelighet i den eldre befolkningen. Så mange som 50 % av kvinner og en tredjedel av menn vil oppleve et osteoporotisk brudd. Et stort segment av den eldre befolkningen har allerede lav bentetthet og stor risiko for brudd. Det foreligger et signifikant behov for både å forebygge og behandle osteoporose og andre tilstander forbundet med benresorpsjon. Fordi osteoporose, så vel som andre forstyrrelser forbundet med bentap, vanligvis er kroniske tilstander, antas det at en egnet behandling typisk vil kreve kronisk behandling.

Kathepsiner tilhører papainsuperfamilien av cysteinproteaser. Disse proteasene fungerer i den normale fysiologiske så vel som i den patologiske nedbrytningen av binde-vev. Kathepsiner spiller en viktig rolle i intracellulær proteinnedbryting og omsetning og remodellering. Til nå har en rekke kathepsiner blitt identifisert og sekvensert fra en rekke kilder. N-cyanometylamid-derivater har blitt funnet å være cystein-hemmere som er relevante for katepsinaktivitet avhengige sykdomstilstander (CA2439415, Prasit et al, 12 september 2002, og US patentsøknad 2003 0232863, Bayly et al, 18 desember 2003). Kathepsinene finnes naturlig i et bredt utvalg av vev. Kathepsin B, C, F, H, L, K, O, S, V, W og Z har for eksempel blitt klonet. Kathepsin L er delaktig i normal lysosomal proteo-lyse så vel som i flere sykdomstilstander, inkludert metastase av melanomer. Kathepsin S er delaktig i Alzheimers sykdom, aterosklerose, kronisk obstruktiv lungesykdom og visse autoimmune forstyrrelser, inkludert barnediabetes, multippel sklerose, pemphigus vulgaris, Graves sykdom, myasthenia gravis, systemisk lupus erythematosus, reumatoid artritt og Hashimotos tyreoiditt; allergiske forstyrrelser, inkludert astma; og allogeniske immun-responser, inkludert avvisning av organtransplantater eller vevs-transplantater. Forhøyede kathepsin B-nivåer og omfordeling av enzymet er funnet i tumorer, noe som tyder på en rolle i tumorinvasjon og metastase. I tillegg er avvikende kathepsin B-aktivitet delaktig i sykdomstilstander som reumatoid artritt, osteoartritt, pneumocystisis carinii, akutt pankreatitt, inflammatorisk luftveissykdom og forstyrrelser i ben og ledd.

Kathepsiner i pattedyr er beslektet med de papainlignende cysteinproteasene som uttrykkes av sykdomsforårsakende parasitter, inkludert de fra familiene protozoa, platyhelminthes, nematoda og arthropoda. Disse cysteinproteasene spilleren essensiell rolle i livssyklusen til disse organismene.

Humant type I kollagen, det viktigste kollagen i ben, er et godt substrat for kathepsin K. Se Kafienah, W. et al., 1998, Biochem J 331:727-732. In wfro-eksperi-menter ved anvendelse av antisense-oligonukleotider mot kathepsin K har vist redusert benresorpsjon in vitro, som sannsynligvis skyldes en reduksjon av translasjonen av kathepsin K-mRNA. Se Inui, T. et al., 1997, J Biol Chem 272:8109-8112. Krystall-strukturen til kathepsin K har blitt løst. Se McGrath, M.E. et al., 1997, Nat Struct Biol 4:105-109; Zhao, B. et al., 1997, Nat Struct Biol 4:109-11. Selektive, peptidbaserte inhibitorer av kathepsin K har også blitt utviklet. Se Bromme, D. et al., 1996, Biochem J 315:85-89; Thompson, S.K. et al., 1997, Proe Nati Acad Sei USA 94:14249-14254. Følgelig kan inhibitorer av kathepsin K redusere benresorpsjonen. Slike inhibitorer vil være nyttige ved behandling av forstyrrelser som involverer benresorpsjon, slik som osteoporose.

Oppsummering av oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse vedrører forbindelser som er i stand til å behandle og forebygge kathepsinavhengige tilstander eller sykdomstilstander i et pattedyr med behov for dette. Én utførelse av foreliggende oppfinnelse illustreres av en forbindelse med formel I og de farmasøytisk akseptable saltene, stereoisomerene og N-oksidderivatene derav:

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse kjennetegnes av forbindelser med følgende kjemiske formel:

hvor R<1>og R2 sammen med karbonatomet som de er bundet til, danner syklopropyl som eventuelt er substituert med Ci_3-alkyl,

R<3>er Ci.6-alkyl som er substituert med fra 1 til 4 fluor eller fra 1 til 4 klor,

R<4>er Ci-6-alkyl som er substituert med fra 1 til 5 halo,

R<5>er hydrogen eller Ci^-alkyl som eventuelt er substituert med fra 1 til 5 halo,

hver D er fenyl,

R<6>er hydrogen eller Ci_6-alkyl som eventuelt er substituert med 1 til 2 hydroksyl eller 2 til 6 halo,

R<7>er Ci-6-alkyl som eventuelt er substituert med fra 2 til 5 halo,

n er 2,

eller et farmasøytisk akseptabelt salt, en stereoisomer eller et N-oksidderivat derav.

I oppfinnelsen danner R<1>og R<2>sammen med karbonatomet som de er bundet til, syklopropyl.

I oppfinnelsen er D fenyl,

I en utførelsesform av oppfinnelsen er R<4>CF3.

I en utførelsesform av oppfinnelsen er R<5>hydrogen.

I en utførelsesform av oppfinnelsen er R<7>C^-alkyl substituert med 2 eller 3 fluor.

Henvisninger til de foretrukne utførelsesformer beskrevet ovenfor, er ment å inkludere alle kombinasjoner av spesielle og foretrukne grupper med mindre annet er angitt.

Spesifikke utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse inkluderer: N<1->(l-cyansyklopropyl)-N<2->(l-{4'-[2,2-difluor-l-hydroksyetyl]bifenyl-4-yl}-2,2,2-trifluoretyl)-4-fluor-L-leucinamid,

N<1->(l-cyansyklopropyl)-4-fluor-N<2->{2,2,2-trifluor-l-[4'-(2,2,2-trifluor-l-hydroksyetyl)bifenyl-4-yl]etyl}-L-leucinamid,

N<1->(l-cyansyklopropyl)-4-fluor-N<2->(2,2,2-trifluor-l-{4'-[3,3,3-trifluor-l-hydroksy-l-metylpropyl]bifenyl-4-yl}etyl)-L-leucinamid,

N<1->(l-cyansyklopropyl)-4-fluor-N<2->(2,2,2-trifluor-l-{4'-[2,2,2-trifluor-l-hydroksy-l-(trifluormetyl)etyl]bifenyl-4-yl}etyl)-L-leucinamid,

N<1->(l-cyansyklopropyl)-4-fluor-N<2->{2,2,2-trifluor-l-[4'-(2,2,2-trifluor-l-hydroksy-l-metyletyl)bifenyl-4-yl]etyl}-L-leucinamid,

N<1->(l-cyansyklopropyl)-4-fluor-N<2->(2,2,2-trifluor-l-{4'-[l-hydroksy-l-(trifluor-metyl)propyl]bifenyl-4-yl}etyl)-L-leucinamid,

N<1->(l-cyansyklopropyl)-N<2->(l-{4'-[2,2-difluor-l-hydroksy-l-metyletyl]bifenyl-4-yl}-2,2,2-trifluoretyl)-4-fluor-L-leucinamid,

N<1->(l-cyansyklopropyl)-N<2->(l-{4'-[2,2-difluor-l-hydroksy-l-(hydroksymetyl)-etyl]bifenyl-4-yl}-2,2,2-trifluoretyl)-4-fluor-L-leucinamid,

N<2->[l-(4-bromfenyl)-2,2,2-trifluoretyl]-N<1->(l-cyansyklopropyl)-4-fluor-L-leucinamid,

N<1->(l-cyansyklopropyl)-N<2->((lS)-l-{4'-[(lR)-2,2-difluor-l-hydroksyetyl]bifenyl-4-yl}-2,2,2-trifluoretyl)-4-fluor-L-leucinamid,

N<1->(l-cyansyklopropyl)-N<2->((lS)-l-{4'-[(lS)-2,2-difluor-l-hydroksyetyl]bifenyl-4-yl}-2,2,2-trifluoretyl)-4-fluor-L-leucinamid,

N<1->(l-cyansyklopropyl)-4-fluor-N<2->{(lS)-2,2,2-trifluor-l-[4'-(2,2,2-trifluor-l-hydroksyetyl)bifenyl-4-yl]etyl}-L-leucinamid,

N<1->(l-cyansyklopropyl)-4-fluor-N<2->((lS)-2,2,2-trifluor-l-{4'-[(lS)-3,3,3-trifluor-l-hydroksy-l-metylpropyl]bifenyl-4-yl}etyl)-L-leucinamid,

N<1->(l-cyansyklopropyl)-4-fluor-N<2->((lS)-2,2,2-trifluor-l-{4'-[(lR)-3,3,3-trifluor-l-hydroksy-l-metylpropyl]bifenyl-4-yl}etyl)-L-leucinamid,

N<1->(l-cyansyklopropyl)-4-fluor-N<2->{(lS)-2,2,2-trifluor-l-[4'-(R)-(2,2,2-trifluor-l-hydroksyetyl)bifenyl-4-yl]etyl}-L-leucinamid,

N<1->(l-cyansyklopropyl)-4-fluor-N<2->((lS)-2,2,2-trifluor-l-{4'-[2,2,2-trifluor-l-hydroksy-l-(trifluormetyl)etyl]bifenyl-4-yl}etyl)-L-leucinamid,

N<1->(l-cyansyklopropyl)-4-fluor-N<2->{(lS)-2,2,2-trifluor-l-[4'-(2,2,2-trifluor-l-hydroksy-l-metyletyl)bifenyl-4-yl]etyl}-L-leucinamid,

N<1->(l-cyansyklopropyl)-4-fluor-N<2->((lS)-2,2,2-trifluor-l-{4'-[l-hydroksy-l-(tri-fluormetyl)propyl]bifenyl-4-yl}etyl)-L-leucinamid,

N<1->(l-cyansyklopropyl)-N<2->((lS)-l-{4'-[(lR)-2,2-difluor-l-hydroksy-l-metyl-etyl]bifenyl-4-yl}-2,2,2-trifluoretyl)-4-fluor-L-leucinamid,

N<1->(l-cyansyklopropyl)-N<2->((lS)-l-{4'-[(lS)-2,2-difluor-l-hydroksy-l-metyl-etyl]bifenyl-4-yl}-2,2,2-trifluoretyl)-4-fluor-L-leucinamid,

N<1->(l-cyansyklopropyl)-N<2->((lS)-l-{4'-[(lS)-2,2-difluor-l-hydroksy-l-(hydroksymetyl)etyl]bifenyl-4-yl}-2,2,2-trifluoretyl)-4-fluor-L-leucinamid,

N<1->(l-cyansyklopropyl)-N<2->((lS)-l-{4'-[(lR)-2,2-difluor-l-hydroksy-l-(hydroksymetyl)etyl]bifenyl-4-yl}-2,2,2-trifluoretyl)-4-fluor-L-leucinamid,

og de farmasøytisk akseptable saltene, stereoisomerene og N-oksidderivatene derav.

Også inkludert innen for rammen av den foreliggende oppfinnelsen er et farma-søytisk preparat som består av en forbindelse med formel I som beskrevet ovenfor og en farmasøytisk akseptabel bærer. Oppfinnelsen er også påtenkt å omfatte et farmasøytisk preparat som består av en farmasøytisk akseptabel bærer og hvilken som helst av forbindelsene som spesifikt er beskrevet i den foreliggende patentsøknad.

En annen utførelsesform av foreliggende oppfinnelse vedrører et oralt, farmasøytisk preparat som omfatter en forbindelse med formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt, en stereoisomer eller et N-oksidderivat derav, tilpasset for inhibering av benresorpsjon ifølge et kontinuerlig tilførselsskjema med et doseringsintervall på én gang i uken, annenhver uke, to ganger i måneden eller én gang i måneden.

Disse og andre aspekter av oppfinnelsen vil bli åpenbare fra beskrivelsen som gis her.

Anvendelsesområder

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse er inhibitorer av kathepsiner og er derfor nyttige ved behandling eller forebyggelse av kathepsinavhengige sykdommer eller tilstander hos pattedyr, fortrinnsvis mennesker. Nærmere bestemt er forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse inhibitorer av kathepsin K og er derfor nyttige ved behandling eller forebyggelse av kathepsin K avhengige sykdommer og tilstander hos pattedyr, fortrinnsvis mennesker.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse har fordeler fremfor strukturelt lignende forbindelser som er kjent innen faget ved at de har en tydelig forbedret farmakokinetisk profil. Nærmere bestemt har forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse utmerket biotilgjengelighet, som eksemplifisert ved en dose på 10 milligram pr. kilogram i Sprague Dawley-hannrotter i 0,5-1 % methocel. I tillegg gir forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse en høyere systemisk eksponering overfor legemiddelet enn strukturelt beslektede forbindelser som er kjent innen faget.

"Kathepsinavhengige sykdommer eller tilstander" viser til patologiske tilstander som avhenger av aktiviteten til ett eller flere kathepsiner. "Kathepsin K-avhengige sykdommer eller tilstander" viser til patologiske tilstander som avhenger av aktiviteten til kathepsin K. Sykdommer assosiert med kathepsin K-aktiviteter, omfatter osteoporose, glukokortikoidindusert osteoporose, Pagets sykdom, unormal sykdom, tap av tenner, benbrudd, reumatoid artritt, osteoartritt, periprostetisk osteolyse, osteogenesis imperfecta, aterosklerose, fedme, glaukom, kronisk obstruktiv lungesykdom og kreft, inkludert metastatisk bensykdom, hyperkalsemi forbundet med kreft og multippelt myelom. Ved behandling av slike tilstander med de her beskrevne forbindelser vil den nødvendige terapeutiske mengde variere i henhold til den spesifikke sykdommen, og kan lett fastsettes av fagpersoner. Selv om både behandling og forebyggelse omfattes av rammen for oppfinnelsen, er behandling av disse tilstandene den foretrukne anvendelse.

Beskrevet er en fremgangsmåte for inhibering av kathepsinaktivitet i et pattedyr med behov for dette som omfatter administrering til pattedyret av en terapeutisk effektiv mengde av hvilken som helst av forbindelsene eller hvilket som helst av de farmasøytiske preparatene som beskrives ovenfor.

En klasse av denne utførelsesformen er fremgangsmåten hvor kathepsinaktiviteten er kathepsin K-aktivitet.

Beskrevet er en fremgangsmåte for behandling eller forebyggelse av kathepsinavhengige tilstander i et pattedyr med behov for dette som omfatter administrering til pattedyret av en terapeutisk effektiv mengde av hvilken som helst av forbindelsene eller hvilket som helt av de farmasøytiske preparatene som er beskrevet ovenfor.

Beskrevet er fremgangsmåten hvor kathepsinaktiviteten er kathepsin K-aktivitet.

Beskrevet er en fremgangsmåte for inhibering av bentap i et pattedyr med behov for dette som omfatter administrering til pattedyret av en terapeutisk effektiv mengde av hvilken som helst av forbindelsene eller hvilket som helst av de farmasøytiske preparatene som beskrives ovenfor. Beskrevet er en fremgangsmåte for redusering av bentap i et pattedyr med behov for dette som omfatter administrering til pattedyret av en terapeutisk effektiv mengde av hvilken som helst av forbindelsene eller hvilket som helst av de farmasøytiske preparater som er beskrevet ovenfor. Videre beskrives en fremgangsmåte for behandling av unormalt forhøyet benomsetning og benbrudd i et pattedyr med behov for dette som omfatter administrering til pattedyret av en terapeutisk effektiv mengde av hvilken som helst av forbindelsene eller hvilket som helst av de farmasøytiske preparater som er beskrevet ovenfor. Anvendbarheten av kathepsin K-inhibitorer for inhibering av benresorpsjon er kjent fra litteraturen, se Stroup, G.B., Lark, M.W., Veber, DF., Bhattacharrya, A., Blake, S., Dare, L.C., Erhard, K.F., Hoffman, S.J., James, LE., Marquis, R.W., Ru, Y., Vasko-Moser, J.A., Smith, B.R., Tomaszek, T. og Gowen, M., Potent and selective inhibition of human cathepsin K leads to inhibition of bone resorption in vivo in a nonhuman primate. J. Bone Miner. Res., 16:1739-1746; 2001; og Votta, B.J., Levy, M.A., Badger, A., Dodds, R.A., James, LE., Thompson, S., Bossard, M.J., Carr, T., Connor, J.R., Tomaszek, T.A., Szewczuk, L., Drake, F.H., Veber, D. og Gowen, M., Peptide aldehyde inhibitors of cathepsin K inhibit bone resorption both in vivo and in vitro. J. Bone Miner. Res. 12:1396-1406; 1997.

Beskrevet er en fremgangsmåte for behandling eller forebyggelse av osteoporose i et pattedyr med behov for dette som omfatter administrering til pattedyret av en terapeutisk effektiv mengde av hvilken som helst av forbindelsene eller hvilket som helst av de farmasøytiske preparatene som er beskrevet ovenfor. Anvendbarheten av kathepsin K-inhibitorer i behandling eller forebyggelse av osteoporose, inkludert glukokortikoidindusert osteoporose, er kjent fra litteraturen, se Saftig, P., Hunziker, E., Wehmeyer, O., Jones, S., Boyde, A., Rommerskirch, W., Moritz, J.D., Schu, P. og Vonfigura, K. Impaired osteoclast bone resorption leads to osteoporosis in cathepsin K-deficient mice. Proe. Nati. Acad. Sei. USA 95:13453-13458; 1998.

Beskrevet er en fremgangsmåte for behandling eller forebyggelse av periodontal sykdom eller tap av tenner i et pattedyr med behov for dette, som omfatter administrering til pattedyret av en terapeutisk effektiv mengde av hvilken som helst av forbindelsene eller hvilket som helst av de farmasøytiske preparater som er beskrevet ovenfor. Anvendbarheten av kathepsin K-inhibitorer i behandling eller forebyggelse av periodontal sykdom eller tap av tenner er diskutert i litteraturen, se Sasaki, T., "Differentiation and functions of osteoclasts and osontoclasts in mineralized tissue resorption", Microsc Res Tech. 2003, 15. august; 61(6):483-95.

Videre beskrives en fremgangsmåte for behandling eller forebyggelse av reumatoid artritt eller en reumatoid artritt-tilstand i et pattedyr med behov for dette som omfatter administrering til pattedyret av en terapeutisk effektiv mengde av hvilken som helst av forbindelsene eller hvilket som helst av de farmasøytiske preparater som er beskrevet ovenfor. Det er kjent fra litteraturen at progressiv ødeleggelse av det periartikulære ben er en hovedårsak til dysfunksjon av ledd og invaliditet hos pasienter med reumatoid artritt (RA), se Goldring SR, "Pathogenesis of bone erosions in rheumatoid arthritis". Curr. Opin. Rheumatol. 2002; 14:406-10. Analyse av ledd-vev fra pasienter med RA har gitt bevis for at kathepsin K-positive osteoklaster er de celletyper som medierer den fokale ben resorpsjonen assosiert med reumatoid synovial lesjon, se Hou, W-S, Li, W, Keyszer, G, Weber, E, Levy, R, Klein, MJ, Gravallese, EM, Goldring, SR, Bromme, D, "Comparison of Cathepsin K and S expression within the Rheumatoid and Osteoarthritic Synovium", Arthritis Rheumatism 2002; 46:663-74. I tillegg er generelt utbredt bentap en viktig årsak til sykelighet assosiert med alvorlig RA. Hyppigheten av hofte- og ryggradsbrudd er betydelig forhøyet hos pasienter med kronisk RA, se Gould A, Sambrook, P, Devlin J et al., "Osteoclastic activation is the principal mechanism leading to secondary osteoporosis in rheumatoid arthritis". J. Rheumatol. 1998; 25:1282-9. Anvendbarheten av kathepsin K-inhibitorer ved behandling eller forebyggelse av resorpsjon av subartikulært ben og av generelt utbredt bentap representerer en rasjonell tilnærming til farmakologisk intervensjon på utviklingen av reumatoid artritt.

Videre beskrives en fremgangsmåte for behandling eller forebyggelse av progresjonen av osteoartritt i et pattedyr med behov for dette som omfatter administrering til pattedyret av en terapeutisk effektiv mengde av hvilken som helst av forbindelsene eller hvilket som helst av de farmasøytiske preparater som er beskrevet ovenfor. Det er kjent fra litteraturen at osteoartritt (OA) ledsages av veldefinerte endringer i leddene, inkludert erosjon av den artikulære bruskoverflate, periartikulær endokondral forben-ing/osteofytose og subkondral benholdig sklerose og cystedannelse, se Oettmeier, R, Abendroth, K, "Osteoarthritis and bone: osteologic types of osteoarthritis of the hip", Skeletal Radiol. 1989; 18:165-74. Nylig har det potensielle bidraget av subkondral bensklerose til initiering og progresjon av OA blitt foreslått. Stivnet subkondralt ben er, når leddet responderer på gjentatt impulsiv belastning, mindre i stand til å dempe og fordele krefter gjennom leddet slik at det blir utsatt for større mekanisk belastning over den artikulære bruskoverflaten. Dette vil i sin tur akselerere brusk slitasje og fibriIl-da nneise, se Radin, EL og Rose RM, "Role of subchondral bone in the initiation and progression of cartilage damage", Clin. Orthop. 1986; 213:34-40. Inhibering av uforholdsmessig stor subartikulær benresorpsjon ved hjelp av et antiresorpsjons-middel, slik som en kathepsin K-inhibitor, vil føre til inhibering av omsetningen av subkondralt ben og kan følgelig ha en fordelaktig innvirkning på progresjonen av OA.

I tillegg til hypotesen ovenfor ble kathepsin K-proteinekspresjon nylig identifisert i synoviale fibroblaster, makrofaglignende celler og kondrocytter fra prøver fra synovialhinnen og leddbrusk som stammet fra fra OA-pasienter, se Hou, W-S, Li, W, Keyszer, G, Weber, E, Levy, R, Klein, MJ, Gravallese, EM, Goldring, SR, Bromme, D, "Comparison of Cathepsin K and S expression within the Rheumatoid and Osteoarthritic Synovium", Arthritis Rheumatism 2002; 46:663-74; og Dodd, RA, Connor, JR, Drake, FH, Gowen, M, "Expression of Cathepsin K messenger RNA in giant cells and their precursors in human osteoarthritic synovial tissues". Arthritis Rheumatism 1999; 42:1588-93; og Konttinen, YT, Mandelin, J, Li, T-F, Salo, J, Lassus, J et al., "Acidic cysteine endoproteinase cathepsin K in the degeneration of the superficial articular hyaline cartilage in osteoarthritis", Arthritis Rheumatism 2002; 46:953-60. Disse nyere studiene tyder således på en rolle for kathepsin K i den ødeleggelse av kollagen type II i leddbrusken som er assosiert med progresjonen av osteoartritt. Anvendbarheten av kathepsin K-inhibitorer ved behandling eller forebyggelse av osteoartritt som beskrevet her, omfatter følgelig to forskjellige mekanismer, én gjelder inhibering av osteoklastdrevet omsetning av subkondralt ben, og den andre gjelder direkte inhibering av degenerering av kollagen type II i synovialhinnen og brusk hos pasienter med OA.

Beskrevet er en fremgangsmåte for behandling av periprostetisk osteolyse i et pattedyr med behov for dette som omfatter administrering til pattedyret av en terapeutisk effektiv mengde av hvilken som helst av forbindelsene eller hvilket som helst av de farmasøytiske preparatene som er beskrevet ovenfor. Anvendelse av kathepsin K-inhibitorer for behandling av periprostetisk osteolyse er diskutert i litteraturen, se Mandelin, J. et al., "Interface tissue fibroblasts from loose total hip replacement prosthesis produce receptor activator of nuclear factor-kappaB ligand, osteoprotegerin and cathepsin K", J Rheumatol. 2005, april; 32(4):713-20.

Ytterligere breskrevet er en fremgangsmåte for behandling av bensykdom, slik som Pagets sykdom, osteogenesis imperfecta og benlesjoner grunnet multippelt myelom, i et pattedyr med behov for dette, som omfatter administrering til pattedyret av en terapeutisk effektiv mengde av hvilken som helst av forbindelsene eller hvilket som helst av de farmasøytiske preparatene som er beskrevet ovenfor. Anvendelse av kathepsin K-inhibitorer ved behandling av Pagets sykdom, osteogenesis imperfecta og benlesjoner fra multippelt myelom er diskutert i litteraturen, se Lipton, A., "New therapeutic agents for the treatment of bone diseases", Expert Opin Biol Ther. 2005, juni; 5(6):817-32.

Videre beskrives en fremgangsmåte for behandling av kreft i et pattedyr med behov for dette som omfatter administrering til pattedyret av en terapeutisk effektiv mengde av hvilken som helst av forbindelsene eller hvilket som helst av de farmasøytiske preparatene som er beskrevet ovenfor. Det er kjent fra litteraturen at kathepsin K uttrykkes i humant brystkarsinom, prostatakreft og chordoma og har matriksdegra- derende evner, se Littlewood-Evans AJ, Bilbe G, Bowler WB, Farley D, Wlodarski B, Kokubo T, Inaoka T, Sloane J, Evans DB, Gallagher JA, 'The osteoclast-associated protease catpehsin K is expressed in human breast carcinom", Cancer Res 1997, 1. desember; 57(23):5386-90. Brubaker KD, Vessella RL, True LD, Thomas R, Corey E, "Cathepsin K mRNA and protein expression in prostate cancer progression", J Bone Miner Res 2003, 18, 222-30. Haeckel C, Krueger S, Kuester D, Ostertag H, Samii M, Buehling F, Broemme D, Czerniak B, Roessner A, "Expression of cathepsin K in chordoma", Hum Pathol 2000, juli; 31(7):834-40.

Videre beskrives en fremgangsmåte for behandling av aterosklerose i et pattedyr med behov for dette som omfatter administrering til pattedyret av en terapeutisk effektiv mengde av hvilken som helst av forbindelsene eller hvilket som helst av de farmasøytiske preparater som er beskrevet ovenfor. Det er kjent fra litteraturen av kathepsin K uttrykkes i humant aterom og har signifikant elastaseaktivitet, se Sukhova GK, Shi GP, Simon DI, Chapman HA, Libby P, "Expression of the elastolytic cathepsins S and K in human atheroma and regulation of their production in smooth muscle cells", J Clin Invest 1998, august, 102, 576-83.

Videre beskrives en fremgangsmåte for behandling av fedme i et pattedyr med behov for dette som omfatter administrering til pattedyret av en terapeutisk effektiv mengde av hvilken som helst av forbindelsene eller hvilket som helst av de farmasøytiske preparatene som er beskrevet ovenfor. Det er kjent fra litteraturen at kathepsin K-mRNA er forhøyet i fettvev i flere musemodeller for fedme, og også i fettvev hos fete menn, se Chiellini C, Costa M, Novelli SE, Amri EZ, Benzi L, Bertacca A, Cohen P, Del Prato S, Friedman JM, Maffei M, "Identification of cathepsin K as a novel marker of adiposity in white adipose tissue", J Cell Physiol 2003, 195, 309-21.

Videre beskrives en fremgangsmåte for behandling av glaukom i et pattedyr med behov for dette som omfatter administrering til pattedyret av en terapeutisk effektiv mengde av hvilken som helst av forbindelsene eller hvilket som helst av de farmasøytiske preparatene som er beskrevet ovenfor. Kathepsin K uttrykkes i høyt nivå i iris, ciliar-legemet og retinas pigmentepitel, og kan følgelig være anvendbart ved behandling av glaukom, se Ortega J. et al., "Gene Expression of Proteases and Protease Inhibitors in the Human Ciliary Epithelium and ODM-2 cells", Exp. Eye Res (1997) 65, 289-299; internasjonal patentpublikasjon WO 2004/058238 (Alcon, Inc.).

Videre beskrives en fremgangsmåte for behandling av kronisk obstruktiv lunge-sykdom i et pattedyr med behov for dette som omfatter administrering til pattedyret av en terapeutisk effektiv mengde av hvilken som helst av forbindelsene eller hvilket som helst av de farmasøytiske preparater som er beskrevet ovenfor. Det er kjent fra litteraturen at kathepsin K spilleren rolle i lungefibrose, se Buhling, F. et al., "Pivotal role of cathepsin K in lung fibrosis", Am J Pathol. 2004, juni; 164(6):2203-16.

Videre beskrives en fremgangsmåte for behandling av parasittinfeksjoner i et pattedyr med behov for dette som omfatter administrering til pattedyret av en terapeutisk effektiv mengde av hvilken som helst av forbindelsene eller hvilket som helst av de farmasøytiske preparater som er beskrevet ovenfor. Det er kjent fra litteraturen at pattedyrkathepsiner er beslektet med de papain-lignende cysteinproteaser som spiller en viktig rolle i disse parasittenes livssyklus. Slike parasitter inngår i sykdommene malaria, amerikansk trypanosomiasis, afrikansk trypanosomiasis, leishmaniasis, giardiasis, trichomoniasis, amoebiasis, schistosomiasis, fascioliasis, paragonimiasis og intestinale rundormer, se Lecaille F, Kaleta J. Bromme D, Human and parasitic papain-like cysteine proteases: their role in physiology and pathology and recent developments in inhibitor design. Chem Rev 2002, 102, 4495-88.

Videre beskrives en fremgangsmåte for behandling av alvorlig, akutt luftveis-syndrom (SARS) i et pattedyr med behov for dette som omfatter administrering til pattedyret av en terapeutisk effektiv mengde av hvilken som helst av forbindelsene eller hvilket som helst av de farmasøytiske preparater som er beskrevet ovenfor.

Videre beskrives en fremgangsmåte for behandling av metastatisk bensykdom i et pattedyr med behov for dette som omfatter administrering til pattedyret av en terapeutisk effektiv mengde av hvilken som helst av forbindelsene eller hvilket som helst av de farmasøytiske preparater som er beskrevet ovenfor. Det er kjent fra litteraturen at osteoklaster er ansvarlig for benresorpsjon og at ødeleggelse av ben og hyperkalsemi indusert av metastatiske tumorer utføres av osteoklaster. Følgelig kan inhibering av osteoklaster forhindre ødeleggelse av ben og benmetastase, se Miyamoto, T. og Suda, T., "Differentiation and function of osteoclasts", Keio J Med 2003, mars; 52(l):l-7.

Videre beskrives administrering til et pattedyr av en terapeutisk effektiv mengde av hvilken som helst av forbindelsene eller hvilket som helst av de farmasøytiske preparater som er beskrevet ovenfor ved behandling av sykdommer hos pattedyr forbundet med kathepsin S, inkludert Alzheimers sykdom, aterosklerose, kronisk obstruktiv lungesykdom, kreft og visse autoimmune forstyrrelser, inkludert barne- og ungdomsdiabetes, multippel sklerose, pemphigus vulgaris, Graves sykdom, myasthenia gravis, systemisk lupus erythematosus, reumatoid artritt og Hashimotos tyreoiditt, allergiske forstyrrelser, inkludert astma; og allogene immunresponser, inkludert avvisning av organtransplantater eller vevstransplantater. Det er kjent fra litteraturen av kathepsin S-aktivitet er forbundet med de ovenfor nevnte sykdomstilstander, se Munger JS, Haass C, Lemere CA, Shi GP, Wong WS, Teplow DB, Selkoe DJ, Chapman HA, "Lysosomal processing of amyloid precursor protein to A beta peptides: a distinct role for cathepsin S", Biochem J 1995, 311, 299-305. Sukhova GK, Zhang Y, Pan JH, Wada Y, Yamamoto T, Naito M, Kodama T, Tsimikas S, Witztum JL, Lu ML, Sakara Y, Chin MT, Libby P, Shi GP, "Deficiency of cathepsin S reduces atherosclerosis in LDL receptor-deficient mice", J Clin Invest 2003, 111, 897-906. Zheng T, Zhu Z, Wang Z, Homer PJ, Ma B, Riese RJ Jr., Chapman HA Jr, Shapiro SD, Elias JA, "Inducible targeting of IL-13 to the adult lung causes matrix metalloproteinase- and cathepsin-dependent emphysema", J Clin Invest 2000, 106, 1081-93. Shi GP, Sukhova GK, Kuzuya M, Ye Q, Du J, Zhang Y, Pan JH, Lu ML, Cheng XW, Iguchi A, Perrey S, Lee AM, Chapman HA, Libby P, "Deficiency of the cystein protease cathepsin S impairs microvessel growth", Circ Res 2003, 92, 493-500. Nakagawa TY, Brissette WH, Lira PD, Griffiths PJ, Petrushova N, Stock J, McNeish JD, Eastman SE, Howard ED, Clarke SR, Rosloniec EF, Elliott EA, Rudensky AY, "Impaired invariant chain degradation and antigen presentation and diminished collagen-induced arthritis in cathepsin S null mice", Immunity 1999, 10, 207-17.

Et eksempel på oppfinnelsen er anvendelse av hvilken som helst av forbindelsene beskrevet ovenfor for fremstilling av et medikament for behandling og/eller forebyggelse av osteoporose i et pattedyr med behov for dette. Ytterligere et eksempel på oppfinnelsen er anvendelse av hvilken som helst av forbindelsene beskrevet ovenfor ved fremstilling av et medikament for behandling og/eller forebyggelse av bentap, benresorpsjon, benbrudd, metastatisk bensykdom og/eller forstyrrelser forbundet med kathepsinfunksjonen.

Ytterligere et eksempel på oppfinnelsen er anvendelse av en kathepsin K-inhibitor ifølge foreliggende oppfinnelse eller et farmasøytisk akseptabelt salt, en stereoisomer eller et N-oksidderivat derav for fremstilling av et medikament som en oral enhetsdose for behandling av en forstyrrelse valgt blant: osteoporose, glukokortikoidindusert osteoporose, Pagets sykdom, unormalt forhøyet omsetning av ben, periodontal sykdom, tap av tenner, benbrudd, reumatoid artritt, osteoartritt, periprostetisk osteolyse, osteogenesis imperfecta, aterosklerose, fedme, glaukom, kronisk obstruktiv lungesykdom, metastatisk bensykdom, hyperkalsemi forbundet med kreft eller multippelt myelom i et pattedyr med behov for dette ifølge et kontinuerlig tilførselsskjema med et doseringsintervall på én gang i uken, annenhver uke, to ganger i måneden eller én gang i måneden. Også beskrevet er en fremgangsmåte for behandling av en forstyrrelse valgt blant: osteoporose, glukokortikoidindusert osteoporose, Pagets sykdom, unormalt forhøyet omsetning av ben, periodontal sykdom, tap av tenner, benbrudd, reumatoid artritt, osteoartritt, periprostetisk osteolyse, osteogenesis imperfecta, aterosklerose, fedme, glaukom, kronisk obstruktiv lungesykdom, metastatisk bensykdom, hyperkalsemi forbundet med kreft eller multippelt myelom ved å administrere en kathepsin K-inhibitor ifølge foreliggende oppfinnelse til et pattedyr med behov for dette ifølge et kontinuerlig skjema med et doseringsintervall på én gang i uken, annenhver uke, to ganger i måneden eller én gang i måneden.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan administreres til pattedyr, fortrinnsvis mennesker, enten alene eller, fortrinnsvis, i kombinasjon med farmasøytisk akseptable bærere eller fortynningsmidler, eventuelt med kjente adjuvanser, slik som alun, i et farmasøytisk preparat ifølge standard farmasøytisk praksis. Forbindelsene kan administreres oralt eller parenteralt, inkludert de intravenøse, intramuskulære, intra-peritoneale, subkutane, rektale og topiske administrasjonsveiene.

I tilfellet med tabletter for oral anvendelse, inkluderer bærere som hyppig anvendes, laktose og maisstivelse, og smøremidler, slik som magnesiumstearat, tilsettes ofte. For oral administrering i kapselform inkluderer anvendbare fortynningsmidler laktose og tørket maisstivelse. For oral anvendelse av en terapeutisk forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse kan den valgt forbindelse administreres for eksempel i form av tabletter eller kapsler, eller som en vandig løsning eller suspensjon. For oral administrering i form av en tablett eller kapsel kan den aktive legemiddelbestanddel kombineres med et oralt, ikke-toksisk, farmasøytisk akseptabelt, inert bærer slik som laktose, stivelse, sukrose, glukose, metylcellulose, magnesiumstearat, dikalsiumfosfat, kalsiumsulfat, mannitol, og sorbitol; for oral administrering i flytende form kan de orale legemiddelbestanddelene kombineres med hvilken som helst oral, ikke-toksisk, farmasøytisk akseptabel, inert bærer, slik som etanol, glyserol, og vann. Dessuten når ønskelig eller nødvendig kan egnede bindemidler, smøremidler, desintegrasjonsmidler og fargestoffer også inkorporeres i blandingen. Egnede bindemidler omfatter stivelse, gelatin, naturlige sukkere som glukose eller beta-laktose, maisbaserte søtningsmidler, naturlige og syntetiske gummier, slik som akasie, tragant eller natriumalginat, karboksy-metylcellulose, polyetylenglykol, og vokser. Smøremidler som anvendes i disse doserings-former, inkluderer natriumoleat, natriumstearat, magnesiumstearat, natriumbenzoat, natriumacetat, og natriumklorid. Desintegrasjonsmidler inkluderer stivelse, metylcellulose, agar, bentonitt, og xantangummi. Dersom vandige suspensjoner er nødvendige for oral anvendelse, kombineres den aktive bestanddelen med emulsjonsmidler og suspensjonsmidler. Eventuelt kan visse søtningsmidler og/eller smaksstoffer tilsettes. For intramuskulær, intraperitoneal, subkutan og intravenøs anvendelse fremstilles vanligvis sterile løsninger av den aktive bestanddelen, og pHen til løsningene bør på egnet vis justeres og bufres. For intravenøs anvendelse bør den totale konsentrasjonen av oppløst materiale kontrolleres for å gjøre preparatet isotont.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan også tilføres i form av liposom-tilførselssystemer, slik som små, unilamellære vesikler; store, unilamellære vesikler og multilamellære vesikler. Liposomer kan dannes fra en rekke forskjellige fosfolipider, slik som kolesterol, stearylamin eller fosfatidylkoliner.

Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse kan også tilføres ved anvendelse av monoklonale antistoffer som individuelle bærere som forbindelsesmolekylene er koblet til. Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan også kobles til løselige polymerer som styrbare legemiddelbærere. Slike polymerer kan omfatte polyvinylpyrrolidon, pyran-kopolymer, polyhydroksypropylmetakrylamid-fenol, polyhydroksy-etylaspartamid-fenol eller polyetylenoksid-polylysin substituert med palmitoylrester. Videre kan forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kobles til en klasse av biodegraderbare polymerer som er anvendbare for å oppnå kontrollert frigjøring av et legemiddel, for eksempel polymelkesyre, polyglykolsyre, kopolymerer av polymelkesyre og polyglykolsyre, poly-epsilon-kaprolakton, polyhydroksysmørsyre, polyortoestere, polyacetaler, polydihydropyraner, polycyanakrylater og kryssbundne eller amfipatiske blokk-kopolymerer av hydrogeler.

De foreliggende beskrevne forbindelser er også anvendbare i kombinasjon med kjente midler som er anvendbare ved behandling eller forebyggelse av osteoporose, glukokortikoidindusert osteoporose, Pagets sykdom, unormalt forhøyet omsetning av ben, periodontal sykdom, tap av tenner, benbrudd, reumatoid artritt, osteoartritt, periprostetisk osteolyse, osteogenesis imperfecta, metastatisk bensykdom, hyperkalsemi forbundet med kreft og multippelt myelom. Kombinasjoner av de her beskrevne forbindelser og andre midler som er anvendbare ved behandling eller forebyggelse av osteoporose eller andre benforstyrrelser, er innen for rammen av oppfinnelsen. En fagperson vil kunne fastslå hvilke kombinasjoner av midler som vil være anvendbare, basert på legemiddelenes spesielle egenskaper og sykdommen det gjelder. Slike midler inkluderer følgende: et organisk bisfosfonat; en østrogenreseptormodulator; en androgenreseptormodulator; en inhibitor av proton-ATPase i osteoklaster; en inhibitor av HMG-CoA-reduktase; en integrinreseptorantagonist; et vitamin D; en syntetisk vitamin D-analog; et anabolsk middel, slik som PTH; et ikke-steroid, antiinflammatorisk legemiddel; en selektiv syklooksygenase-2-inhibitor; en inhibitor av interleukin-1 beta, en LOX/COX-inhibitor; en RANKL-inhibitor; og de farmasøytisk akseptable saltene og blandingene derav. En foretrukket kombinasjon er en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse og et organisk bisfosfonat. En annen foretrukket kombinasjon er en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse og en østrogenreseptormodulator. En annen foretrukket kombinasjon er en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse og en androgenreseptormodulator. En annen foretrukket kombinasjon er en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse og et anabolsk middel for osteoblaster.

"Organisk bisfosfonat" omfatter forbindelser med den kjemiske formel

hvor n er et heltall fra 0 til 7 og hvor A og X uavhengig er valgt fra gruppen bestående av H, OH, halogen, NH2, SH, fenyl, Ci-C30-alkyl, C3-C30forgrenet- eller sykloalkyl, bisyklisk ringstruktur som inneholder to eller tre N, Ci-Cso-substituert alkyl, Ci-Curalkylsubstituert NH2, C3-Ci0-forgrenet- eller sykloalkylsubstituert NH2, Ci-Ci0-dialkylsubstituert NH2,

Ci-C10-alkoksy, Ci-Cio-alkylsubstituert tio, tiofenyl, halofenyltio, Ci-Ci0-alkylsubstituert fenyl, pyridyl, furanyl, pyrrolidinyl, imidazolyl, imidazopyridinyl og benzyl, slik at både A og X ikke er valgt fra H og OH dersom n er 0, eller hvor A og X sammen med karbonatomet eller -atomene som de er bundet til, danner en C3-C10-ring.

I den kjemiske formelen ovenfor kan alkylgruppene være uforgrenede, forgrenede eller sykliske, forutsatt at et tilstrekkelig antall atomer er valgt for den kjemiske formel. Ci-C30-substituert alkyl kan inkludere et bredt utvalg av substituenter, og eksempler inkluderer de som er valgt fra gruppen bestående av fenyl, pyridyl, furanyl, pyrrolidinyl, imidazonyl, NH2, Ci-Cio-alkyl- eller dialkylsubstituert NH2, OH, SH og C!-C10-alkoksy.

Den kjemiske formel ovenfor er også ment å omfatte komplekse karbosykliske-aromatiske- og heteroatomstrukturer for A- og/eller X-substituenten, eksempler inkluderer naftyl, kinolyl, isokinolyl, adamantyl og klorfenyltio.

Farmasøytisk akseptable salter og derivater av bisfosfonatene er også anvendbare her. Eksempler på salter inkluderer de som er valgt fra gruppen bestående av alkalimetaller, alkaliske metaller, ammonium og mono-, di-, tri- eller tetra-Ci-Ci0-alkyl-substituert ammonium. Foretrukne salter er de som er valgt fra gruppen bestående av natrium, kalium, kalsium, magnesium og ammonium. Mer foretrukne er natriumsalter. Eksempler på derivater inkluderer de som er valgt fra gruppen bestående av estere, hydrater og amider.

Det bør bemerkes at begrepene "bisfosfonat" og "bisfosfonater" som anvendt her ved henvisning til de terapeutiske midlene ifølge foreliggende oppfinnelse, er også ment å omfatte difosfonater, bifosfonsyrer og difosfonsyrer, så vel som salter og derivater av disse materialene. Grunnet den blandede nomenklatur som i dag anvendes av fagpersoner, er henvisninger til en spesifikk vekt eller prosentandel av en bisfosfonat-forbindelse i foreliggende oppfinnelse basert på vekten av en aktiv syre, med mindre annet er angitt her. For eksempel betyr uttrykket "tilnærmet 5 mg av et benresorpsjonsinhiberende bisfosfonat valgt fra gruppen bestående av alendronat, farmasøytisk akseptable salter derav og blandinger derav basert på vekten av en aktiv alendronsyre" at mengden av bisfosfonatforbindelsen som velges, er beregnet basert på 5 mg alendronsyre.

Eksempler på bisfosfonater som er anvendbare her, omfatter følgende: Alendronat, som også er kjent som alendronsyre, 4-amino-l-hydroksysbutyliden-1,1-bisfosfonsyre, natriumalendronat eller mononatriumalendronat-trihydrat, 4-amino-l-hydroksybutyliden-l,l-bisfosfonsyre-mononatriumtrihydrat.

Alendronat er beskrevet i US patentskrifter nr. 4 922 007 tilhørende Kieczykowski et al., tildelt 1. mai 1990, 5 019 651 tilhørende Kieczykowski et al., tildelt 28. mai 1991, 5 510 517 tilhørende Dauer et al., tildelt 23. april 1996, 5 648 491 tilhørende Dauer et al., tildelt 15. juli 1997.

Sykloheptylaminometylen-l,l-bisfosfonsyre, YM 175, Yamanouchi (incadronat, tidligere betegnet cimadronat) som beskrevet i US patentskrift nr. 4 970 335 tilhørende Isomura et al., tildelt 13. november 1990.

l,l-diklormetylen-l,l-difosfonsyre (clodronsyre) og dinatriumsaltet (clodronat, Procter and Gamble) er beskrevet i belgisk patentskrift nr. 672 205 (1966) og J. Org. Chem. 32, 4111 (1967).

l-hydroksy-3-(l-pyrrolidinyl)propyliden-l,l-bisfonsyre (EB-1053). l-hydroksyetan-l,l-difosfonsyre (etidronsyre). l-hydroksy-3-(N-metyl-N-pentylamino)propyliden-l,l-bisfosfonsyre, også betegnet BM-210955, Boehringer-Mannheim (ibandronat), som beskrives i US patentskrift nr. 4 927 814, tildelt 22. mai 1990. l-hydroksy-2-imidazo-(l,2-a)pyridin-3-yletyliden (minodronat). 6-amino-l-hydroksyheksyliden-l,l-bisfosfonsyre (neridronat). 3-(dimetylamino)-l-hydroksypropyliden-l,l-bisfosfonsyre (olpadronat). 3-amino-l-hydroksypropyliden-l,l-bisfosfonsyre (pamidronat). [2-(2-pyridinyl)etyliden]-l,l-bisfosfonsyre (piridronat) er beskrevet i US patentskrift nr. 4 761 406. l-hydroksy-2-(3-pyridinyl)etyliden-l,l-bisfosfonsyre (risedronat). (4-klorfenyl)tiometan-l,l-bisfosfonsyre (tiludronat) som beskrevet i US patentskrift nr. 4 876 248, tilhørende Breliere et al., 24. oktober 1989. l-hydroksy-2-(lH-imidazol-l-yl)etyliden-l,l-bisfosfonsyre (zoledronat).

Eksempler på bisfosfonater omfatter alendronat, cimadronat, clodronat, etidronat, ibandronat, incadronat, minodronat, neridronat, olpadronat, pamidronat, piridronat, risedronat, tiludronat og zolendronat, og farmasøytisk akseptable salter og estere derav. Et spesielt foretrukket bisfosfonat er alendronat, fortrinnsvis et natrium-, kalium-, kalsium-, magnesium- eller ammoniumsalt av alendronsyre. Et eksempel på det foretrukne bisfosfonat er et natriumsalt av alendronsyre, fortrinnsvis et hydratert natriumsalt av alendronsyre. Saltet kan være hydratisert med et helt antall mol vann eller et ikke helt antall mol vann. Ytterligere et eksempel på det foretrukne bisfosfonat er et hydratert natriumsalt av alendronsyre, fortrinnsvis hvor det hydraterte salt er mononatriumalendronat-trihydrat.

Det er anerkjent at blandinger av to eller flere av de aktive bisfosfonatene kan benyttes.

Den nøyaktige doseringen av det organiske bisfosfonat vil variere med doseringsregimet, det spesielle valgte bisfosfonatet, alderen, størrelsen, kjønnet og tilstanden til pattedyret eller mennesket, arten og alvorlighetsgraden av forstyrrelsen som skal behandles og andre relevante medisinske og fysiske faktorer. Følgelig kan en nøyaktig farmasøytisk effektiv mengde ikke spesifiseres på forhånd og kan enkelt bestemmes av omsorgsyter eller klinikeren. Egnede mengder kan bestemmes ved rutinemessig eksperimentering fra dyremodeller og humane kliniske studier. Vanligvis velges en egnet mengde av bisfosfonat for oppnåelse av en benresorpsjonsinhiberende virkning, dvs. en benresorpsjonsinhiberende mengde av bisfosfonatet administreres. For mennesker er en effektiv oral dose av bisfosfonat typisk fra omtrent 1,5 til omtrent 6 000 ug/kg kroppsvekt og fortrinnsvis fra omtrent 10 til omtrent 2 000 ug/kg kroppsvekt. For mononatriumalendronat-trihydrat er vanlige humane doser som administreres, vanligvis i området fra omtrent 2 mg/dag til omtrent 40 mg/dag, fortrinnsvis fra omtrent 5 mg/dag til omtrent 40 mg/dag. I De forente stater er de for tiden godkjente dosene av mononatriumalendronat-trihydrat 5 mg/dag for forebyggelse av osteoporose, 10 mg/dag for behandling av osteoporose og 40 mg/dag for behandling av Pagets sykdom.

I alternative doseringsregimeer kan bisfosfonatet tilføres med andre intervaller enn daglig, for eksempel dosering én gang i uken, to ganger i uken, annenhver uke og to ganger i måneden. Ved dosering én gang i uken vil mononatriumalendronat-trihydrat administreres i doser på 35 mg/uke eller 70 mg/uke.

"Selektive østrogenreseptormodulatorer" viser til forbindelser som interfererer med eller inhiberer bindingen av østrogen til reseptoren, uavhengig av mekanismen. Eksempler på østrogenreseptormodulatorer inkluderer østrogen, progestogen, østradiol, droloxifen, raloxifen, lasofoxifen, TSE-424, tamoxifen, idoxifen, LY353381, LY117081, toremifen, fulvestrant, 4-[7-(2,2-dimetyl-l-oksopropoksy-4-metyl-2-[4-[2-(l-piperidin-yl)etoksy]fenyl]-2H-l-benzopyran-3-yl]fenyl-2,2-dimetylpropanoat, 4,4'-di-hydroksy-benzofenon-2,4-dinitrofenyl-hydrazon og SH646.

En "østrogenreseptor beta-modulator" er en forbindelse som selektivt agoniserer eller antagoniserer østrogen reseptor beta (ERp). Agonisering av ERp øker transkripsjonen av tryptofanhydroksylasegenet (TPH, hovedenzymet i serotoninsyntesen) via en ERp-mediert begivenhet. Eksempler på østrogen reseptor beta-agon ister kan finnes i PCT internasjonal patentpublikasjon WO 01/82923, offentliggjort 8. november 2001, og WO 02/41835, offentliggjort 20. mai 2002.

"Androgenreseptormodulatorer" viser til forbindelser som interfererer med eller inhiberer bindingen av androgener til reseptoren, uavhengig av mekanismen. Eksempler på androgenreseptormodulatorer inkluderer finasterid og andre 5a-reduktaseinhibitorer, nilutamid, flutamid, bikalutamid, liarozol og abirateronacetat.

"En inhibitor av proton-ATPase i osteklaster" viser til en inhibitor av proton-ATPasen som finnes på den apikale membranen av osteoklasten, og som har blitt rapportert å spille en signifikant rolle i benresorpsjonsprosessen. Denne protonpumpen representerer et attraktivt mål for utforming av inhibitorer av benresorpsjon som kan

være anvendbare ved behandling og forebyggelse av osteoporose og beslektede metabolske sykdommer. Se C. Farina et al., "Selective inhibitors of the osteoclast vacuolar proton ATPase as novel bone antiresorptive agents", DDT, 4: 163-172 (1999).

"HMG-CoA-reduktaseinhibitorer" viser til inhibitorer av 3-hydroksy-3-metyl-glutaryl-CoA-reduktase. Forbindelser som har inhiberende aktivitet på HMG-CoA-reduktase, kan lett indentifiseres ved anvendelse av analyser som er velkjente innen faget. Se f.eks. analysene som beskrives eller siteres i US patentskrift nr. 4 231 938 i spalte 6 og i WO 84/02131 på s. 30-33. Begrepene "HMG-CoA-reduktaseinhibitor" og "inhibitor av HMG-CoA-reduktase" har den samme betydning når de anvendes her.

Eksempler på HMG-CoA-reduktaseinhibitorer som kan anvendes, inkluderer lovastatin ("MEVACOR", se US patentskrifter nr. 4 231 938, 4 294 926 og 4 319 039), simvastatin ("ZOCOR", se US patentskrifter nr. 4 444 784, 4 820 850 og 4 916 239), pravastatin ("PRAVACHOL", se US patentskrifter nr. 4 346 227, 4 537 859, 4 410 629,

5 030 447 og 5 180 589), fluvastatin ("LESCOL", se US patentskrifter 5 354 772,

4 911 165, 4 929 437, 5 189 164, 5 118 853, 5 290 946 og 5 356 896), atorvastatin ("LIPITOR", se US patentskrifter nr. 5 273 995, 4 681 893, 5 489 691 og 5 342 952) og cerivastatin (også kjent som rivastatin og "BAYCHOL", se US patentskrift nr. 5 177 080). Strukturformlene for disse og andre HMG-CoA-reduktaseinhibitorer som kan anvendes i de her beskrevne fremgangsmåter, er beskrevet på s. 87 i M. Yalpani, "Cholesterol Lowering Drugs", Chemistry & Industry, s. 85-89 (5. februar 1996) og US patentskrifter nr. 4 782 084 og 4 885 314. Begrepet HMG-CoA-reduktaseinhibitor som anvendt her, omfatter alle farmasøytisk akseptable laktonformer og åpne syreformer (dvs. hvor laktonringen er åpnet slik at den frie syren dannes) så vel som saltformer og esterformer av forbindelser med HMG-CoA-reduktaseinhiberende aktivitet, og følgelig er anvendelse av slike salter, estere, åpne syrer og laktonformer innen for rammen av foreliggende oppfinnelse. En illustrasjon av laktondelen og den tilsvarende åpne syreform er vist nedenfor som strukturene I og II.

I HMG-CoA-reduktaseinhibitorer hvor en åpen syreform kan foreligge, kan salt-og esterformer fortrinnsvis være dannet fra den åpne syren, og alle slike former inkluderes innen betydningen av begrepet "HMG-CoA-reduktaseinhibitor" som anvendt her. HMG-CoA-reduktaseinhibitoren er fortrinnsvis valgt fra lovastatin og simvastatin og mest foretrukket er simvastatin. Her skal begrepet "farmasøytisk akseptable salter" når det gjelder HMG-CoA-reduktaseinhibitoren, bety ikke-toksiske salter av forbindelsene som benyttes i den foreliggende oppfinnelse og som vanligvis er fremstilt ved å la den frie syren reagere med en egnet organisk eller uorganisk base, fortrinnsvis salter dannet fra kationer som natrium, kalium, aluminium, kalsium, litium, magnesium, sink og tetra-metylammonium, så vel som salter dannet fra aminer som ammoniakk, etylendiamin, N-metylglukamin, lysin, arginin, ornitin, kolin, N,N'-dibenzyletylendiamin, klorprokain, dietanolamin, prokain, N-benzylfenetylamin, l-p-klorbenzyl-2-pyrrolidin-l'-yl-metyl-benzimidazol, dietylamin, piperazin og tris(hydroksymetyl)aminometan. Ytterligere eksempler på saltformer av HMG-CoA-reduktaseinhibitorer kan inkludere acetat, benzen-sulfonat, benzoat, bikarbonat, bisulfat, bitartrat, borat, bromid, kalsiumedetat, kamsylat, karbonat, klorid, clavulanat, sitrat, dihydroklorid, edetat, edisylat, estolat, esylat, fumarat, glukeptat, glukonat, glutamat, glykollylarsanilat, heksylresorcinat, hydrabamin, hydrobromid, hydroklorid, hydroksynaftoat, jodid, isotionat, laktat, laktobionat, laurat, malat, maleat, mandelat, mesylat, metylsulfat, mukat, napsylat, nitrat, oleat, oksalat, pamoat, palmitat, pantotenat, fosfat/difosfat, polygalakturonat, salisylat, stearat, subacetat, succinat, tannat, tartrat, teoclat, tosylat, trietjodid og valerat.

Esterderivater av de beskrevne HMG-CoA-reduktaseinhibitorforbindelsene kan virke som prodroger som, når de absorberes inn i blodstrømmen til et varmblodig dyr, kan spaltes på en slik måte at legemiddelformen frigjøres, og lar legemiddelet levere forbedret terapeutisk virkning.

Som anvendt her, viser "integrinreseptorantagonister" til forbindelser som selektivt antagoniserer, inhiberer eller motvirker binding av en fysiologisk ligand til avp3-integrinet, til forbindelser som selektivt antagoniserer, inhiberer eller motvirker binding av en fysiologisk ligand til avp5-integrinet, til forbindelser som antagoniserer, inhiberer eller motvirker binding av en fysiologisk ligand til både avp3-integrinet og avp5-integrinet, og til forbindelser som antagoniserer, inhiberer eller motvirker aktiviteten av det eller de spesielle integrinene som uttrykkes på kapillære endotelceller. Begrepet viser også til antagonister av integrinene avP6, avPs, aiPi,012P1, ot5Pi, a6Pi og a6P4. Begrepet viser også til antagonister av hvilken som helst kombinasjon av integrinene avp3, avp5, avp6, avp8, aiPi,012P1, a5P!, a6P!og a6p4. H.N. Lode og medarbeidere har i PNAS USA 96: 1591-1596

(1999) observert synergistiske virkninger mellom en antiangiogen av-integrinantagonist og et tumorspesifikt antistoff-cytokin(interleukin-2)-fusjonsprotein når det gjelder total eliminering av spontane tumormetastaser. Deres resultater antydet at denne kombi-nasjonen hadde potensiale for behandling av kreft og metastatisk tumorvekst. avp3-integrinreseptorantagonister inhiberer benresorpsjon gjennom en ny mekanisme som er forskjellig fra den til alle i dag tilgjengelige legemidler. Integriner er heterodimere trans-membrane-adhesjonsreseptorer som medierer celle-celle- og celle-matriks-interaksjoner. a- og p-integrinsubenheten interagerer ikke-kovalent og binder ligander fra ekstracellulær matriks på en divalent kation-avhengig måte. Det vanligste integrinet på osteoklaster er otvP3(>10<7>/osteoklast) som synes å spille en hastighetsbegrensende rolle i cytoskjelett-organisering som er viktig for cellemigrasjon og polarisering. Den avp3-antagoniserende effekten er valgt fra inhibering av benresorpsjon, inhibering av restenose, inhibering av makuladegenerasjon, inhibering av artritt og inhibering av kreft og metastatisk vekst. "Et anabolsk middel for osteoblaster" viser til midler som bygger ben, slik som PTH. Den periodiske administreringen av paratyreoidhormon (PTH) eller dets amino-terminale fragmenter og analoger er blitt vist å forebygge, stanse og delvis reversere bentap og stimulere bendannelse i dyr og mennesker. For en diskusjon vises det til D.W. Dempster et al., "Anabolic actions of parathyroid hormone on bone", Endocr Rev 14: 690-709 (1993). Studier har vist de kliniske fordelene ved paratyreoidhormon for stimulering av bendannelse og derved å øke benmassen og -styrken. Resultater ble rapportert av RM Neer et al., i New Eng J Med 344, 1434-1441 (2001).

I tillegg har paratyreoidhormonrelaterte proteinf rag menter eller analoger, slik som PTHrP-(l-36) vist kraftige anti-kalsium-utskillelse-i-urin effekter [se M.A. Syed et al., "Parathyroid hormone-related protein-(l-36) stimulates renal tubular calcium reabsorption in normal human volunteers: implications for the pathogenesis of humoral hypercalcemia of malignancy", JCEM 86: 1525-1531 (2001)] og kan også ha potensial som anabole midler for behandling av osteoporose. "Vitamin D" omfatter vitamin D3(kolekalsiferol) og vitamin D2(ergokalsiferol) som er naturlig forekommende, biologisk inaktive forløpere for de hydroksylerte, biologisk aktive metabolittene av vitamin D: la-hydroksy-vitamin D, 25-hydroksy-vitamin D og la,25-dihydroksy-vitamin D. Vitamin D2og vitamin D3har den samme biologiske effektivitet i mennesker. Når enten vitamin D2eller D3kommer inn i sirkulasjonen, hydroksyleres vitaminet av cytokrom P450-vitamin D-25-hydroksylase for å gi 25-hydroksy-vitamin D. 25-hydroksy-vitamin D-metabolitten er biologisk inert og hydroksyleres videre i nyren av cytokrom P450-monooksygenase, 25 (OH) D-la-hydroksylase for å gi 1,25-dihydroksy-vitamin D. Når kalsiumnivået i serum avtar, blir det en økning av produksjonen av paratyreoidhormon (PTH) som regulerer kalsium-homeostasen og øker kalsiumnivået i plasma ved å øke omdannelsen av 25-hydroksy-vitamin D til 1,25-dihydroksy-vitamin D. 1,25-dihydroksy-vitamin D antas å være ansvarlig for virkningene av vitamin D på kalsium- og benmetabolismen. 1,25-dihydroksymetabolitten er det aktive hormonet som er nødvendig for å opprettholde kalsiumabsorpsjon og skjelettintegritet. Kalsium-homeostasen opprettholdes av 1,25-dihydroksy-vitamin D ved å indusere monocyttiske stamceller til å differensiere til osteoklaster og ved å opprettholde kalsium i det normale område, noe som resulter i benmineralisering ved deponeringen av kalsiumhydroksy-apatitt på benoverflaten, se Holick, MF, "Vitamin D photobiology, metabolism, and clinical applications", i Endocrinology, 3. utgave, 990-1013 (1995), redigert av DeGroot L, et al. Forhøyet nivå av la,25-dihydroksy-vitamin D3kan imidlertid resultere i en økning av kalsiumkonsentrasjonen i blodet og i den unormale kontrollen av kalsiumkonsentrasjonen ved benmetabolisme, noe som resulterer i hyperkalsemi. la,25-dihydroksy-vitamin D3regulerer også indirekte osteoklastaktiviteten i benmetabolismen, og forhøyede nivåer kan forventes å øke uforholdsmessig stor benresorpsjon i osteoporose.

I utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse velges en egnet mengde av vitamin D-forbindelsen for å oppnå adekvat vitamin D-tilførsel under doseringsintervallet uten å interferere med kathepsin K-inhibitorens evne til å ha en benresorpsjonsinhiberende virkning. For orale preparater ifølge foreliggende oppfinnelse som omfatter en kathepsin K-inhibitor og en vitamin D-forbindelse omfatter en egnet mengde av vitamin D-forbindelsen fra tilnærmet 100 IU til tilnærmet 60 000 IU. Eksempler på en oral mengde av vitamin D-forbindelsen i utførelser av foreliggende oppfinnelse omfatter doser på 2 800 IU, 5 600 IU, 7 000 IU, 8 400 IU, 11 200 IU, 14 000 IU, 16 800 IU eller 19 600 IU. Eksempler på en oral mengde av vitamin D for ukentlig dosering er 2 800 IU, 5 600 IU, 7 000 IU, 8 400 IU og 11 200 IU. Eksempler på en oral mengde av vitamin D for månedlig dosering er 11 200 IU, 14 000 IU, 15 400 IU, 16 800 IU og 19 600 IU. "Syntetiske vitamin D-analoger" omfatter ikke-naturlig forekommende forbindelser som virker som vitamin D. "Ikke-steroide, antiinflammatoriske legemiddeler" eller NSAID, inhiberer metabolismen av arakidonsyre til proinflammatoriske prostaglandiner via syklo-oksygenase (COX)-l og COX-2. Eksempler på NSAID omfatter: aspirin, ibuprofen, naproxen, diclofenac, etodolac, fenoporfen, flubiprofen, indomethacin, ketoprofen, ketorolac, meloxicam, nabumeton, oksaprozin, piroxicam, sulindac, tolmetin, diflunisal, meclofenamat og fenylbutazon.

En "selektiv syklooksygenase-2-inhibitor" eller COX-2-inhibitor viser til en type av ikke-steroid, antiinflammatorisk legemiddel (NSAID) som inhiberer COX-2-koenzymet som bidrar til smerte og betennelse i kroppen. Eksempler på COX-2-inhibitorer omfatter: celecoxib, etoricoxib, parecoxib, rofecoxib, valdecoxib og lumiracoxib.

En "inhibitor av interleukin-1 beta" eller IL-ip, viser til inhibitorer av IL-1 som er en løselig faktor som dannes av monocytter, makrofager og andre celler som aktiverer T-lymfocytter og som forsterker deres respons overfor mitogener eller antigener. Eksempler på IL-ip-inhibitorer inkluderer diacerein og rhein.

En "LOX/COX-inhibitor" viser til en inhibitor av alle de tre hovedenzymene som deltar i arakidonsyrereaksjonsveien - nemlig 5-LOX, COX-1 og COX-2. Et eksempel på en LOX/COX-inhibitor er licofelon.

En "RANKL-inhibitor" viser til en inhibitor av reseptoraktivator-NF-KB-ligand (RANKL) som tidligere er blitt betegnet osteoklastdifferensieringsfaktor (ODF), osteo- protegerinligand (OPGL) og TNF-relatert, aktiveringsindusert cytokin (TRANCE). RANKL er en nøkkelstimulator ved osteoklastdannelsen og -modningen. Et eksempel på en RANKL-inhibitor er AMG-162.

Hvis formulert som en fast dose, benytter slike kombinasjonsprodukter forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse innenfor det doseringsområde som er beskrevet nedenfor og de eller de andre farmasøytisk aktive midlene innenfor deres godkjente doseringsområde. Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse kan alternativt anvendes sekvensielt med ett eller flere kjente, farmasøytisk akseptable middel/ler dersom en kombinasjonsutforming ikke er egnet.

Begrepet "administrering" og varianter derav (f.eks. "administrering av" en forbindelse) ved henvisning til en forbindelse ifølge oppfinnelsen betyr å introdusere forbindelsen eller en prodroge av forbindelsen inn i systemet til dyret med behov for behandling. Dersom en forbindelse ifølge oppfinnelsen eller en prodroge derav tilføres i kombinasjon med ett eller flere andre aktive midler (f.eks. et cytotoksisk middel osv.), skal "administrering" og varianter derav forstås å omfatte samtidig og sekvensiell introduksjon av forbindelsen eller prodrogen derav og andre midler. Foreliggende oppfinnelse inkluderer innen for sine rammer prodroger av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse. Generelt vil slike prodroger være funksjonelle derivater av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse som lett vil omdannes in vivo til den nødvendige forbindelsen. Eksempler på prodroger som forutses av den foreliggende oppfinnelsen, omfatter estere som kan hydrolyseres for å fremskaffe alkoholer ifølge foreliggende oppfinnelse, ketoner, som kan reduseres in vivo for å fremskaffe alkoholer ifølge foreliggende oppfinnelse. Det skal forstås at i noen tilfeller kan reduksjonen av et keton skje stereospesifikt for fremskaffelse av hovedsakelig en enkelt diastereomer alkohol. Ytterligere eksempler på egnede prodroger sammen med konvensjonelle fremgangsmåter for utvelgelse og fremstilling av slike derivater beskrives f.eks. i "Design of Prodrugs", red. H. Bundgaard, Elsevier, 1985. I fremgangsmåtene for behandling ifølge foreliggende oppfinnelse skal følgelig begrepet "administrering" omfatte behandling av de forskjellige tilstander som er beskrevet med forbindelsen som spesifikt er beskrevet, eller med en forbindelse som ikke nødvendigvis er spesifikt beskrevet, men som omdannes til den angitte forbindelse in vivo etter tilførsel til pasienten. Metabolitter av disse forbindelsene omfatter aktive molekyler som dannes etter introdusering av forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse inn i et biologisk miljø.

Som anvendt her, er begrepet "preparat" ment å omfatte et produkt som omfatter de angitte bestanddeler i de angitte mengder, så vel som hvilket som helst produkt som direkte eller indirekte oppstår ved å kombinere de angitte bestanddeler i de angitte mengder.

Begrepet "terapeutisk effektiv mengde" som anvendt her, betyr den mengde av aktiv forbindelse eller farmasøytisk middel som utløser den biologiske eller medisinske respons i et vev, et system, et dyr eller et menneske som ønskes av en forsker, en veterinær, en lege eller annet klinisk personell.

Begrepene "behandle" eller "behandling" av en sykdom som anvendt her, omfatter: forhindre sykdommen, dvs. å sørge for at de kliniske symptomene på sykdommen ikke utvikles i et pattedyr som kan være eksponert for eller predisponert for sykdommen, men som ennå ikke opplever eller viser symptomer på sykdommen, inhibering av sykdommen, dvs. å stanse eller redusere utviklingen av sykdommen eller dens kliniske symptomer, eller lindre sykdommen, dvs. å sørge for regresjon av sykdommen eller dens kliniske symptomer.

Begrepet "benresorpsjon" som anvendt her, viser til den prosessen ved hvilken osteoklaster degraderer ben.

Begrepene "én gang i uken" og " en gang ukentlig dosering" som anvendt her, betyr at en enhetsdose, for eksempel en enhetsdose av en kathepsin K-inhibitor, administreres én gang i uken, dvs. én gang i løpet av en periode på 7 dager, fortrinnsvis på samme dag i hver uke. I én gang i uken doseringsregime, administreres enhetsdosen vanligvis rundt hver 7. dag. Et eksempel på et regime som omfatter dosering én gang i uken, vil omfatte administrering av en enhetsdose av kathepsin K-inhibitoren hver søndag. Det er vanlig å anbefale at en enhetsdose for én-gang-i-uken administrering ikke administreres på påfølgende dager, men regimet med dosering én gang i uken kan omfatte et doseringsregime i hvilken enhetsdoser tilføres på to påfølgende dager som ligger i to forskjellige ukentlige perioder.

Med dosering "annenhver uke" menes at en enhetsdose av kathepsin K-inhibitoren administreres én gang i løpet av en to ukers periode, dvs. én gang i løpet av et tidsrom på 14 dager, fortrinnsvis på samme dag i hver to ukers periode. I regime med dosering annen hver uke administrer vanligvis hver enhetsdose rundt hver 14. dag. Et eksempel på et regime med dosering annenhver uke vil omfatte administrering av en enhetsdose av kathepsin K-inhibitoren annenhver søndag. Det foretrekkes at enhetsdosen ikke tilføres på påfølgende dager, men regimet med dosering annenhver uke kan inkludere et doseringsregime i hvilken enhetsdosen tilføres på to påfølgende dager som ligger i to forskjellige toukentlige tidsrom.

Med dosering "to ganger i måneden" menes at en enhetsdose av kathepsin K-inhibitoren administreres to ganger i løpet av en månedlig kalenderperiode. I regimet med tilførsel to ganger i måneden administreres dosene fortrinnsvis på de samme to datoer i hver måned. I regimet med dosering to ganger i måneden administreres hver enhetsdose vanligvis rundt hver 14. til hver 16. dag. Et eksempel på regime med dosering to ganger i måneden vil omfatte dosering på eller rundt den første dag i måneden og på eller rundt den 15. dag i måneden, dvs. midtveis i måneden. Det foretrekkes at enhetsdosene ikke administreres på samme dag eller på påfølgende dager, men regimet med dosering to ganger i måneden kan inkludere et doseringsregime hvor enhetsdosene administreres på to påfølgende dager innen en månedlig periode eller innen forskjellige månedlige perioder. Regimet med administrering to ganger i måneden er definert her som forskjellig fra og ikke omfattende regimet med dosering annen hver uke fordi de to regimene har forskjellig periodisitet og fører til administrering av et forskjellig antall doser over lengre tidsrom. For eksempel over et tidsrom på 1 år vil i alt tilnærmet 24 doser administreres ifølge regimet med administrering to ganger i måneden (da det er tolv kalendermåneder i året), mens i alt rundt 26 doser vil administreres ifølge doseringsregimet med administrering annenhver uke (da det er tilnærmet 52 uker i et ar).

Begrepet "én gang i måneden" anvendes i samsvar med den generelt aksepterte betydningen som et mål på tiden som strekker seg til tilnærmet 4 uker, tilnærmet 30 dager eller 1/12 av et kalenderår.

Foreliggende oppfinnelse omfatter også et farmasøytisk preparat som er anvendbart ved behandling av osteoporose eller andre bensykdommer som omfatter administrering av en terapeutisk effektiv mengde av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse, med eller uten farmasøytisk aksepterbare bærere eller fortynningsmidler. Egnede preparater ifølge foreliggende oppfinnelse inkluderer vandige løsninger som omfatter forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse og farmasøytisk aksepterbare bærere, f.eks. saltvann, ved et pH-nivå på f.eks. 7,4. Løsningene kan introduseres inn i pasientens blodstrøm ved lokal bolusinjeksjon.

Dersom en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse administreres til et menneske, vil den daglige dose normalt bestemmes av den behandlende lege, hvor doseringen vanligvis vil variere ut fra alder, vekt og respons til den individuelle pasienten så vel som alvorlighetsgraden av pasientens symptomer.

I ett eksempel på anvendelse administreres en egnet mengde av forbindelse til et pattedyr som gjennomgår behandling for en kathepsinavhengig tilstand. Orale doser ifølge foreliggende oppfinnelse anvendt for de angitte effekter, vil variere mellom rundt 0,01 mg pr. kg kroppsvekt pr. dag (mg/kg/dag) til rundt 100 mg/kg/dag, fortrinnsvis fra 0,01 til 10 mg/dag, og mest foretrukket fra 0,1 til 5,0 mg/kg/dag. For oral tilførsel foreligger preparatene fortrinnsvis i form av tabletter som inneholder 0,01, 0,05, 0,1, 0,5, 1,0, 2,5, 3,5, 5,0, 10,0, 15,0, 20,0, 25,0, 35,0, 40,0, 50,0, 80,0, 100, 200 og 500 milligram av den aktive bestanddelen for den symptomatiske justeringen av doseringen som tilføres pasienten som skal behandles. Et medikament inneholder typisk fra rundt 0,01 mg til rundt 500 mg av den aktive bestanddel, fortrinnsvis fra rundt 1 mg til rundt 100 mg av den aktive bestanddel. Intravenøst vil de mest foretrukne dosene variere fra rundt 0,1 til rundt 10 mg/kg/minutt under infusjon ved konstant hastighet. Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse kan med fordel administreres i en enkelt daglig dose, eller den totale daglige dose kan administreres i oppdelte doser to, tre eller fire ganger daglig. Videre kan forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse administreres ifølge et kontinuerlig skjema med et doseringsintervall på én gang i uken, annenhver uke, to ganger i måneden eller én gang i måneden. Videre kan foretrukne forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse administreres i intranasal form via topisk anvendelse av egnede intranasale bærere eller via transdermal rute ved anvendelse av de former for trans-dermale hudplastre som er velkjent blant fagpersoner. For administrering i form av et transdermalt tilførselssystem vil doseringsadministrasjonen naturligvis være kontinuerlig fremfor periodisk gjennom doseringsregimet.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan anvendes i kombinasjon med andre midler som er nyttige for behandling av kathepsinmedierte tilstander. De enkelte

bestanddelene i slike kombinasjoner kan administreres separat til forskjellige tider i løpet av behandlingen eller samtidig i oppdelte eller i enkle kombinasjonsformer. Foreliggende oppfinnelse skal derfor forstås å omfatte alle slike regimer for samtidig eller alternerende behandling, og begrepet "administrering" skal tolkes ut fra dette. Det vil forstås at omfanget av kombinasjoner av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse med andre midler som er nyttige for behandling av kathepsinmedierte tilstander, i prinsippet omfatter en hvilken som helst kombinasjon med et hvilket som helst farmasøytisk preparat som er nyttig ved behandling av forstyrrelser relatert til østrogenfunksjon.

Oppfinnelsens omfang omfatter følgelig anvendelse av de her beskrevne forbindelser i kombinasjon med et andre middel valgt blant: et organisk bisfosfonat, en østrogenreseptormodulator, en androgenreseptormodulator, en inhibitor av proton-ATPase i osteoklaster, en inhibitor av HMG-CoA-reduktase, en integrinreseptorantagonist, et anabolsk middel for osteoblaster slik som PTH, vitamin D, en syntetisk vitamin D-analog, et ikke-steroid, antiinflammatorisk legemiddel, en selektiv syklooksygenase-2-inhibitor, en inhibitor av interleukin-1 beta, en LOX/COX-inhibitor, en RANKL-inhibitor og de farmasøytisk akseptable salter og blandinger derav.

Disse og andre aspekter av oppfinnelsen vil bli åpenbare ut fra den beskrivelse som inngår her.

Definisjoner

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan ha asymmetrisentre, kirale akser og kirale plan (som beskrevet i: E.L. Eliel og S.H. Wilen, Stereochemistry of Carbon Compounds, John Wiley & Sons, New York, 1994, s. 1119-1190), og forekommer som racemater, racemiske blandinger og som enkeltvise diastereomerer, hvor alle mulige isomerer og blandinger derav, inkludert optiske isomerer, omfattes av foreliggende oppfinnelse. I tillegg kan forbindelsene som beskrives her, foreligge som tautomerer, og begge tautomere former er ment å omfattes av oppfinnelsen selv om kun én tautomer struktur er avbildet. For eksempel skal ethvert krav vedrørende forbindelse A nedenfor forstås å omfatte den tautomere struktur B og omvendt, så vel som blandinger av disse.

Dersom en variabel (f.eks. R<1>, R<2>, R<3>osv.) opptrer mer enn én gang i en bestanddel, er definisjonen for hver enkelt forekomst uavhengig av enhver annen forekomst. Videre er kombinasjoner av substituenter og variabler kun tillatt dersom slike kombinasjoner fører til stabile forbindelser. Linjer trukket inn i ringsystemene fra substituenter, indikere at den angitte binding kan være koblet til hvilket som helst av de substituerbare karbonatomene i ringen. Dersom ringsystemet er polysyklisk, er det meningen at bindingen skal være koblet til hvilket som helst av de egnede karbonatomene, men kun på den proksimale ring.

Det skal forstås at substituenter og substitusjonsmønstre på forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan velges av en fagperson for å fremskaffe forbindelser som er kjemisk stabile og som lett kan syntetiseres ved teknikker som er kjent innen faget, så vel som fremgangsmåtene som er beskrevet nedenfor, fra lett tilgjengelige utgangs-materialer. Hvis en substituent i seg selv er substituert med mer enn én gruppe, skal det forstås at disse multiple gruppene kan foreligge på samme karbonatom eller på forskjellige karbonatomer så lenge som resultatet er en stabil struktur. Uttrykket "eventuelt substituert med én eller flere substituenter" skal oppfattes som ekvivalent med uttrykket "eventuelt substituert med minst én substituent", og i slike tilfeller vil den foretrukne utførelsesformen ha fra null til tre substituenter.

Som anvendt her, er "alkyl" ment å omfatte både forgrenede og uforgrenede, alifatiske hydrokarbongrupper med fra ett til ti karbonatomer med mindre annet er angitt. For eksempel er C!-C10, som i "Ci-Cio-alkyl", definert til å omfatte grupper med 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 eller 10 karbonatomer i et uforgrenet, forgrenet eller syklisk arrangement. For eksempel omfatter "Ci-Ci0-alkyl" spesifikt metyl, etyl, propyl, butyl, pentyl, heksyl, heptyl, oktyl, nonyl, decyl osv.

Begrepet "sykloalkyl" eller "karbosyklisk" skal bety sykliske ringer av alkaner med fra i alt tre til åtte karbonatomer, med mindre annet er angitt, eller hvilket som helst antall innen dette område (dvs. syklopropyl, syklobutyl, syklopentyl, sykloheksyl, sykloheptyl eller syklooktyl).

I visse tilfeller kan substituenter være definert med et område av karbonatomer som omfatter null, f.eks. (C0-C6)alkylenaryl. Dersom aryl sies å være fenyl, vil denne definisjonen omfatte fenyl selv, så vel som -CH2Ph, -CH2CH2Ph, CH(CH3)CH2CH(CH3)Ph og så vider.

Som anvendt her, er "aryl" ment å bety hvilken som helst stabil monosyklisk eller bisyklisk karbonring med opp til 12 atomer i hver ring, hvor minst én ring er aromatisk. Eksempler på slike arylelementer omfatter fenyl, naftyl, tetrahydronaftyl, indanyl, bifenyl, fenantryl, antryl eller acenaftyl. I tilfeller hvor arylsubstituenten er bisyklisk og én ring er ikke-aromatisk, skal det forstås at tilkoblingen er via den aromatiske ring.

Begrepet "heteroaryl" som anvendt her, representerer en stabil monosyklisk, bisyklisk eller trisyklisk ring med opp til 10 atomer i hver ring, hvor minst én ring er aromatisk og inneholder fra 1 til 4 heteroatomer valgt fra gruppen som består av O, N og S. Heteroarylgrupper som omfattes av denne definisjonen, omfatter, men er ikke begrenset til: benzoimidazolyl, benzofuranyl, benzofurazanyl, benzopyrazolyl, benzotria-zolyl, benzotiofenyl, benzoksazolyl, karbazolyl, karbolinyl, cinnolinyl, furanyl, indolinyl, indolyl, indolazinyl, indazolyl, isobenzofuranyl, isoindolyl, isokinolyl, isotiazolyl, isoksazolyl, naftpyridinyl, oksadiazolyl, oksazolyl, oksazolin, isoksazolin, pyranyl, pyrazinyl, pyrazolyl, pyridazinyl, pyridopyridinyl, pyridyl, pyrimidinyl, pyrrolyl, kinazolinyl, kinolyl, kinoksalinyl, tetrazolyl, tetrazolopyridyl, tiadiazolyl, tiazolyl, tienyl, triazolyl, dihydrobenzoimidazolyl, dihydrobenzofuranyl, dihydrobenzotiofenyl, dihydrobenzoksa-zolyl, dihydroindolyl, dihydrokinolinyl, metylendioksybenzen, benzotiazolyl, benzotienyl, kinolinyl, isokinolinyl, oksazolyl og tetrahydrokinolin. I tilfeller hvor heteroaryl-substituenten er bisyklisk og én ring er ikke-aromatisk eller ikke inneholder heteroatomer, skal det forstås at tilkoblingen er via den aromatiske ringen eller via den heteroatomholdige ring. Dersom heteroarylgruppen inneholder nitrogenatomer, skal det forstås at de tilsvarende N-oksider derav også omfattes av denne definisjonen.

Som fagpersoner vil forstå, er "halo" eller "halogen" som anvendt her, ment å omfatte klor, fluor, brom og jod. Begrepet "keto" betyr karbonyl (C=0).

Foreliggende oppfinnelse omfatter også N-oksidderivater og beskyttede derivater av forbindelser med formel I. Dersom for eksempel forbindelser med formel I inneholder et oksiderbart nitrogenatom, kan nitrogenatomet omdannes til et N-oksid ved fremgangsmåter som er velkjente innen faget. Også dersom forbindelser med formel I inneholder grupper som hydroksy, karboksy, tiol eller hvilken som helst annen gruppe som inneholder ett eller flere nitrogenatomer, kan disse gruppene beskyttes med en egnet beskyttelsesgruppe. En omfattende liste over egnede beskyttelsesgrupper kan finnes i T.W. Greene, Protective Groups in Organic Synthesis, John Wiley & Sons, Inc. 1981. De beskyttede derivatene av forbindelser med formel I kan fremstilles ved fremgangsmåter som er velkjente innen faget.

De farmasøytisk akseptable saltene av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter de konvensjonelle, ikke-toksiske saltene av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse dannet med uorganiske eller organiske syrer. For eksempel omfatter konvensjonelle, ikke-toksiske salter salter avledet fra uorganiske syrer som saltsyre, hydrogenbromid, svovelsyre, sulfaminsyre, fosforsyre, og salpetersyre, så vel som salter fremstilt fra organiske syrer som eddiksyre, propionsyre, ravsyre, glykolsyre, stearinsyre, melkesyre, eplesyre, vinsyre, sitronsyre, askorbinsyre, pamosyre, malein-syre, hydroksymaleinsyre, fenyleddiksyre, glutaminsyre, benzosyre, salisylsyre, sulfanil-syre, 2-acetoksybenzosyre, fumarsyre, toluensulfonsyre, metansulfonsyre, etandisulfon-syre, oksalsyre, isetionsyre, og trifluoreddiksyre. Fremstilling av de farmasøytisk akseptable saltene beskrevet ovenfor og andre typiske, farmasøytisk akseptable salter er beskrevet i mer detalj i Berg et al., "Pharmaceutical Salts", J. Pharm. Sei., 1977:66:1-19. De farmasøytisk akseptable saltene av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan syntetiseres fra forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse som inneholder en basisk eller sur gruppe ved konvensjonelle kjemiske fremgangsmåter. Vanligvis fremstilles saltene av de basiske forbindelsene enten ved ionebytterkromatografi eller ved å la den frie base reagere med en støkiometrisk mengde eller med et overskudd av den ønskede saltdannende, uorganiske eller organiske syre i et egnet løsemiddel eller forskjellige kombinasjoner av løsemidler. På tilsvarende måte dannes saltene av de sure forbindelsene med reaksjoner med den egnede uorganiske eller organiske basen.

For den foreliggende beskrivelses formål har følgende forkortelser den angitte betydning:

i-BuCOCI = isobutylklorformiat

t-BuMe2SiCI = tertio-butyldimetylklorsilan

BuLi = butyllitium

CH2CI2= metylen klorid

CH3CN = metylcyanid

Cr03= kromat

DAST = dietylaminosvoveltrifluorid

DMF = N,N-dimetylformamid

DMSO = dimetylsulfoksid

DTT = ditiotreitol

EDTA = etylendiamintetraeddiksyre

EtOH = eta noi

KOH = kaliumhydroksid

HATU = 2-(7-aza-lH-benzotriazol-l-yl)-l,l,3,3-tetrametyluronium-heksafluorfosfat

HCI = saltsyre

H5I06= perjodsyre

MeMgBr = metylmagnesiumbromid

MgS04= magnesiumsulfat

Na2C03= natriumkarbonat

NaCI = natriumklorid

NH4CI = ammoniumklorid

Na2BH4= natriumborhydrid

PdCI2(dppf) = [l,l'-bis(difenylfosfino)ferrocen]diklor- palladium(II) PG

= beskyttelsesgruppe

rt = romtemperatur

sat. aq. = mettet, vandig

Si02= silika

TBAF = tetrabutylammoniumfluorid

TH F = tetra hyd rof uran

tic = tynnsjiktskromatografi

(Ts)20 = p-toluensulfonsyreanhydrid

Me = metyl

Et = etyl

De nye forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan fremstilles ifølge de påfølgende generelle fremgangsmåter ved anvendelse av egnede materialer og eksemplifiseres videre ved de påfølgende, spesifikke eksemplene. De påfølgende eksemplene illustrerer videre detaljer for fremstilling av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse. Fagpersoner vil lett forstå at kjente varianter av betingelsene og fremgangsmåtene i de påfølgende preparative fremgangsmåtene kan anvendes for fremstilling av disse forbindelsene. Alle temperaturer er i grader celsius med mindre annet er angitt.

Som beskrevet i eksempel 12 og reaksjonsskjema 1, ble, med utgangspunkt i kommersielt tilgjengelig N-t-Boc-asparaginsyre-beta-benzylester, den frie syren aktivert via den blandede anhydridfremgangsmåten (se Chen, F.M.F., Lee, Y, Steinauer, R., Benoiton, N.L., Can. J. Chem. 1987, 65, 613-618) for reduksjon med natriumborhydrid. Alkoholen ble omdannet til en forlatende gruppe, og in situ syklisering til karbamatet skjedde ved oppvarming. Esteren ble behandlet med et overskudd av Grignard-reagenset for dannelse av den vannløselige, tertiære alkohol. Denne ble behandlet med DAST for å gi det fluorerte produkt. Hydrolyse av det sykliske karbamat og silylering av den resulterende alkohol ga det primære amin. Iminet ble dannet etter azeotropisk fjerning av flyktig materiale. Monolitiering av 1,4-dibrombenzen ga en nukleofil forbindelse som reagerte bra med iminet for dannelse av det sekundære amin. Alkoholen ble avbeskyttet og oksidert for å gi syren. Standard amiddannelse ga det allsidige brom-intermediatet.

Bromderivatet fremskaffet i reaksjonsskjema 1, kan omdannes til en boronatester under palladiummedierte reaksjonsbetingelser som vist i reaksjonsskjema 2. I sin tur kan den resulterende boronatester lett omdannes til et biarylprodukt etter kobling til et bromid under palladiummedierte betingelser.

Reaksjonsskjema 2

Alternativt viser vi i reaksjonsskjema 3 at et arylbromid kan omdannes til en boronatester under palladiumkatalyse. Under en palladiummediert reaksjon kan denne boronatesteren kobles til bromidet som beskrives i reaksjonsskjema 1 for å gi en biarylforbindelse.

I reaksjonsskjemaene 1-3 er substituentene R<4>, R6 og R<7>som tidligere definert.

Eksempel 1

Syntese av N,-( l- cyansyklopropvl)- N2-(( lS)- l-- f4'- r( lR)- 2, 2- difluor- l- hvdroksvetyll-bifenvl- 4- yl>- 2, 2, 2- trifluoretyl)- 4- fluor- L- leucinamid

Trinn 1: Fremstilling av l-( 4- bromfenvl)- 2, 2- difluoretanon

En kald (-78 °C), omrørt løsning av 1,4-dibrombenzen (86,4 g, 366 mmol) i tetrahydrofuran (800 ml) ble tilsatt n-butyllitium (228 ml, 1,6 M i heksaner, 366 mmol). Blandingen ble omrørt ved -78 °C i 30 minutter, og til denne suspensjonen ble det tilsatt etyldifluoracetat (50 g, 402 mmol) over et tidsrom på 2 minutter. Blandingen ble omrørt ved -78 °C i 1 time. Reaksjonen ble stanset med 1 N saltsyre (250 ml), og blandingen ble oppvarmet til romtemperatur. Blandingen ble fortynnet med metyl-tert.-butyleter (250 ml), og sjiktene ble separert. Det organiske sjikt ble vasket med saltlake (100 ml), tørket

(MgS04) og oppkonsentrert under redusert trykk. Restmaterialet ble destillert under vakuum for å gi difluorketonet som et hvitt, glassaktig, fast stoff.

Trinn 2: Fremstilling av f lR)- l-( 4- bromfenyl)- 2, 2- difluoretanol ( tilsvarende: Ramachandran, P. V. et al.. Tet. Asvm. 1994, bind 5, nr. 6, s. 1075- 86)

Ketonet fremstilt i trinn 1, eksempel 1 (2,35 g, 10 mmol) og kommersielt R-Alpine Borane (3,1 g, 12 mmol) ble blandet sammen ved romtemperatur og omrørt i 4 dager med en viss gassutvikling. Etter fire dager viste<1>H NMR av et uttak totalt forbruk av ketonet. Reaksjonen ble avkjølt til 0 °C for tilsetning av acetaldehyd (168 pl, 3 mmol). Kjølebadet ble fjernet og røringen fortsatt ved romtemperatur i 30 minutter. Dietyleter (20 ml) ble tilsatt fulgt av etanolamin (725 pl, 12 mmol). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Utfelt materiale ble fjernet ved filtrering og vasket med pentan. Filtratet ble oppkonsentrert under redusert trykk og renset ved flashkromatografi (90 % heksaner, 10 % etylacetat til 70 % heksaner, 30 % etylacetat) for å gi det ønskede materiale som en fargeløs olje. Den optiske renhet ble ikke kontrollert på dette punkt.

Trinn 3: Fremstilling av N1- fl- cvansvklopropyl)- 4- fluor- N2-{' f ! S)- 2, 2, 2- trifluor- l- r4-( 4, 4, 5, 5- tetrametvl- l, 3, 2- dioksaborolan- 2- vl) fenvlletvl>- L- leucinamid

N<2->[(lS)-l-(4-bromfenyl)-2,2,2-trifluoretyl]-N<1->(l-cyansyklopropyl)-4-fluor-L-leucinamid fra trinn 9 i eksempel 12 (24 g, 53 mmol), bis(pinacolato)diboron (15,24 g, 60 mmol) og kaliumacetat (16,2 g, 165 mmol) ble omrørt i dioksan (240 ml), og nitrogen ble så boblet gjennom en pipette i 15 minutter. [l,l-bis(difenylfosfin)ferrocen]diklor-palladium(II), 1:1 kompleks med diklormetan (PdCI2dppf.CH2CI2, 2,4 g, 3 mmol) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble nedsenket i et oljebad ved 80 °C i 105 minutter under nitrogenatmosfære.<1>H NMR på et uttak viste totalt forbruk av bromidet. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur, og det meste av løsemidlet ble fjernet under redusert trykk. Restmaterialet ble løst i et minimalt volum diklormetan og filtrert gjennom en silikagelpute. To fraksjoner ble oppsamlet og oppkonsentrert under redusert trykk for å gi faststoff. Den minst polare fraksjonen ble omrørt ved romtemperatur over natten i 90 % heksaner, 10 % dietyleter, og den mest polare fraksjonen ble omrørt ved 0 °C over natten i heksaner. Begge ga rent materiale som gråhvite, faste stoffer.

Trinn 4: Fremstilling av N^ fl- cvansvklopropvD- N^ ff ! S)- l- f4,- rf lR)- 2, 2- difluor- l-hvdroksvetvllbifenyl- 4- yl>- 2, 2, 2- trifluoretvl)- 4- fluor- L- leucinamid

Boronatesteren fra trinn 3 i eksempel 1 (20 g, 40 mmol) og arylbromidet fra trinn 2 i eksempel 1 (11,4 g, 48 mmol) ble løst i dimetylformamid (400 ml), fulgt av en vandig løsning av natriumbikarbonat (60 ml, 120 mmol). Nitrogen ble så boblet gjennom en pipette i 15 minutter. [l,l-bis(difenylfosfin)ferrocen]diklorpalladium(II), 1:1 kompleks med diklormetan (PdCI2dppf.CH2CI2, 2,4 g, 3 mmol) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble nedsenket i et oljebad ved 80 °C i 16 timer under nitrogenatmosfære. Det meste av di-metylformamidet ble fjernet under rotasjon ved lavt trykk (45 °C, tilnærmet 1-5 mmHg). Restmaterialet ble løst i etylacetat (400 ml) og filtrert gjennom en Celite-pute. Filtratet ble oppkonsentrert under redusert trykk. Restmaterialet ble løst i tilnærmet 10 ml diklormetan og separert ved flashkromatografi. De mest rene fraksjonene ble vasket med heksaner (100 ml) ved 0 °C over natten tre ganger og igjen renset ved flashkromatografi (90 % heksaner, 10 % etylacetat til 45 % heksaner, 55 % etylacetat). Etter avdamping av flyktig materiale under redusert trykk ble det faste stoff omrørt i heksaner i 2 dager. Produktet inneholdt fortsatt 4 % pinacol slik at porsjonen ble delt i to. Fraksjon A ble oppløst i en minimal mengde isopropylalkohol under forsiktig oppvarming. Heksaner ble tilsatt inntil løsningen ble blakket og så avkjølt. Hvite krystaller opptrådte, og reaksjonsblandingen ble videre avkjølt til 0 °C i 15 minutter. Fast materiale ble oppsamlet ved filtrering for å gi produktet uten kontaminering med pinacol. Fraksjon B ble omrørt i 20 % dietyleter, 1 % etylacetat, 79 % heksaner (100 ml) i 3 timer ved rom-temperatur. Fast materiale ble oppsamlet ved filtrering og var kontaminert med kun tilnærmet 1 % pinacol, vurdert ved<1>H NMR. Det enantiomere overskudd ble bekreftet ved kiral AD-RH og anvendelse av 32 % acetonitril, 68 % vann, 0,1 % maursyre, isokratisk (24 minutter for enantiomerog 27 minutter for ønsket molekyl). (MH)<+>ESI = 528,0.

Eksempel 2

Syntese av N*-( l- cvansvklopropvl)- N2- f( ISM- f 4 '-\( lS)- 2. 2- difluor- l- hvdroksvetvll-bifenyl- 4- yl>- 2, 2, 2- trifluoretyl)- 4- fluor- L- leucinamid

Trinn 1: Fremstilling av f lS)- l-( 4- bromfenvl)- 2, 2- difluoretanol

Ketonet fremstilt i trinn 1 i eksempel 1 (2,35 g, 10 mmol) og kommersielt S-Alpine Borane (3,1 g, 12 mmol) ble blandet sammen ved romtemperatur og omrørt i 4 dager med en viss gassutvikling. Etter 4 dager viste<*>H NMR på et uttak nærvær av utgangsmateriale. Mer S-Alpine Borane (1 ml) ble tilsatt, og omrøringen fortsatte i ytterligere 2 dager.<1>H NMR på et uttak viste totalt forbruk av ketonet. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 0 °C for tilsetning av acetaldehyd (393 pl, 7 mmol). Kjølebadet ble fjernet og omrøringen fortsatt ved romtemperatur i 30 minutter. Dietyleter (20 ml) ble tilsatt, fulgt av etanolamin (966 pl, 16 mmol). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Utfelt materiale ble fjernet ved filtrering og vasket med pentan. Filtratet ble oppkonsentrert under redusert trykk og renset ved flashkromatografi (90 % heksaner, 10 % etylacetat til 70 % heksaner, 30 % etylacetat) for å gi det ønskede materiale som en fargeløs olje.

Trinn 2: Fremstilling av N^ fl- cvansvklopropvD- N^ ff lS)- l-{^ 4,- rflS)- 2, 2- difluor- l-hvdroksvetvllbifenvl- 4- vl>- 2, 2, 2- trifluoretvl)- 4- fluor- L- leucinamid

Boronatesteren fra trinn 3 i eksempel 1 (200 mg, 0,40 mmol) og arylbromidet fra trinn 1 i eksempel 2 (114 mg, 0,48 mmol) ble behandlet som i trinn 4 i eksempel 1 for å gi et hvitt, fast stoff. (MH)<+>ESI = 528,0.

Eksempel 3

Svntese av N^ fl- cvansvklopropvn- 4- fluor- N2- ff lSV2. 2. 2- trifluor- l- r4,- f2. 2, 2- trifluor- l-hvdroksvetvl) bifenvl- 4- ylletvl>- L- leucinamid

Trinn 1: Fremstilling av l-( 4- bromfenvl)- 2, 2, 2- trifluoretanol

En løsning ved romtemperatur av kommersielt 4'-brom-2,2,2-trifluoracetofenon (100 mg) i 1,9 ml metanol ble tilsatt natriumborhydrid (15 mg). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur over natten. Vann ble tilsatt, og blandingen ble ekstrahert med metyl-t-butyleter (3 x 20 ml) og vasket med vann og saltlake. Ekstrakten ble tørket med magnesiumsulfat og løsemidlet fjernet under redusert trykk for å gi den ønskede forbindelse, og denne ble anvendt som den var, i neste trinn.

<*>H NMR av den ønskede forbindelse (CDCI3) 5 (ppm): 7,55 (2H, d), 7,35 (2H, d), 4,92-5,05 (1H, m), 3,20 (1H, s).

Trinn 2: Fremstilling av N1- fl- cvansvklopropvl)- 4- fluor- N2-{' f lS)- 2, 2, 2- trifluor- l- r4'-( 2, 2, 2- trifluor- l- hvdroksvetvl) bifenvl- 4- vlletvl>- L- leucinamid

En nitrogenstrøm ble sendt gjennom en løsning av DMF (4 ml), N<1->(l-cyansyklo-propyl)-4-fluor-N<2->{(lS)-2,2,2-trifluor-l-[4-(4,4,5,5-tetrametyl-l,3,2-dioksaborolan-2- yl)fenyl]etyl}-L-leucinamid beskrevet i trinn 3 i eksempel 1 (150 mg), l-(4-bromfenyl)-2,2,2-trifluoretanol fra trinn 1 i eksempel 3 (92 mg) og 2 M Na2C03(750 pl) i 15 minutter, fulgt av tilsetning av [l,l'-bis(difenylfosfino)ferrocen]diklorpalladium(II), kompleks (1:1) med diklormetan (12 mg). Blandingen ble oppvarmet til 80 °C i 3 timer under nitrogen. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur, hellet ut på is (20 g) og mettet, vandig natriumbikarbonat (20 ml) og ekstrahert med 50 % etylacetat i dietyleter (3 x 50 ml). De sammenslåtte ekstrakter ble vasket med saltlake og tørket med magnesiumsulfat. Fjerning av løsemidlet etterlot et restmateriale som ble renset ved kromatografi på Si02ved anvendelse av etylacetat og heksaner (20 til 50 %) som elueringsmiddel, fulgt av triturering med dietyleter og heksaner for å gi den ønskede forbindelse.

<*>H NMR (CD3COCD3) 5 (ppm): 8,18 (1H, s), 7,60-7,70 (4H, m), 7,50-7,55 (1H, m), 7,33 (1H, d), 7,28 (1H, d), 6,40 (1H, bs), 4,38-4,48 (1H, m), 3,56 (1H, t), 2,67-2,69 (1H, m), 1,92-2,01 (2H, m), 1,45-1,46 (10H, m), 1,05-1,11 (3H, m), 0,92-0,99 (1H, m), 0,56-0,60 (2H, m), 0,36-0,38 (2H, m).

Eksempel 4

Syntese av N^ f l- cvansvklopropvn- 4- fluor- N2- ff lSV2. 2. 2- trifluor- l- f4,- rf 1SV3. 3. 3-trifluor- l- hvdroksv- l- metvlpropyll- bifenvl- 4- vl>etvl)- L- leucinamid og N1-( l- cvansvklopropvn- 4- fluor- N2- fflSV2. 2. 2- trifluor- l- f4,- rflRV3. 3. 3- trifluor- l- hvdroksv- l- metvl-propyllbifenvl- 4- vl>etvl)- L- leucinamid

Trinn 1: Fremstilling av 2-( 4- bromfenvl)- 4, 4, 4- trifluorbutan- 2- ol

En løsning av 1,4-dibrombenzen (2,5 g, 10,6 mmol) i THF (50 ml) ved -78 °C ble tilsatt n-BuLi (6,5 ml, 10,4 mmol, 1,6 M i heksaner), og blandingen ble omrørt ved -78 °C i 15 minutter. 4,4,4-trifluor-2-butanon (1,3 g, 10,3 mmol) ble så tilsatt. Etter ytterligere omrøring i 15 minutter ble blandingen tilsatt NH4CI og ekstrahert med etylacetat. Rensing ved kombi-flashkromatografi (40 g kolonne, eluering med heksaner-etylacetat (10% - 20%) over 20 minutter, elueringshastighet: 35 ml/minutt og oppsamling av fraksjoner på 18 ml) ga den ønskede forbindelse som en lysebrun væske.

<*>H NMR (CD3COCD3) 5 (ppm): 7,5 (4H, m), 4,64 (1H, s), 1,64 (3H, s).

Trinn 2: Fremstilling av N1- fl- cvansvklopropvl)- 4- fluor- N2- fflS)- 2, 2, 2- trifluor- l-{' 4,-Tf lS)- 3, 3, 3- trifluor- l- hvdroksv- l- metvlpropyllbifenvl- 4- vl>etvl)- L- leucin- amid og N1- f 1-cvansvklopropvn- 4- fluor- N2- fflSV2. 2. 2- trifluor- l- f4- rflRV3. 3. 3- trifluor- l- hvdroksv- l-metvlpropvllbifenvl- 4- vl>etvl)- L- leucinamid

En nitrogenstrøm fikk passere gjennom en løsning av DMF (5 ml), N<1->(l-cyan-syklopropyl)-4-fluor-N<2->{(lS)-2,2,2-trifluor-l-[4-(4,4,5,5-tetrametyl-l,3,2-dioksaborolan-2-yl)fenyl]etyl}-L-leucinamid beskrevet i trinn 3 i eksempel 1 (150 mg), 2-(4-bromfenyl)-4,4,4-trifluorbutan-2-ol fra trinn 1 i eksempel 4 (100 mg) og 2 M Na2C03(360 pl) i 15 minutter, fulgt av tilsetning av [l,l'-bis(difenylfosfino)ferrocen]diklor-palladium(II), kompleks (1:1) med diklormetan (5 mg). Blandingen ble oppvarmet til 80 °C i 3 timer under nitrogen. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur, hellet ut i is (20 g) og mettet, vandig natriumbikarbonat (20 ml) og ekstrahert med 50 % etylacetat i dietyleter (3 x 50 ml). De sammenslåtte ekstrakter ble vasket med saltlake og tørket med magnesiumsulfat. Fjerning av løsemidlet etterlot et restmateriale som ble renset ved kromatografi på silikagel ved anvendelse av et automatisert gradientpumpesystem, CombiFlash (etylacetat/heksan, 20:80 til 50:50 over 25 minutter), fulgt av triturering med dietyleter og heksaner for å gi blandingen av to diastereomerer.

For separasjon ble en 200 pl løsning av blandingen av de to diastereomerene (konsentrasjon 50 pg/pl i 33 % 2-propanol og 67 % heksaner) av N<1->(l-cyansyklo-propyl)-4-fluor-N<2->{(lS)-2,2,2-trifluor-l-[4'-(3,3,3-trifluor-l-hydroksy-l-metylpropyl)-bifenyl-4-yl]etyl}-L-leucinamid injisert på Chiralcel OD, 250 x 20 mm (OD00C-CK004) ved anvendelse av 33 % 2-propanol i heksaner som løsemiddel, en elueringshastighet på 6 ml/minutt og deteksjon ved 260 nm. Etter flere injeksjoner ble N<1->(l-cyansyklopropyl)-N<2->((lS)-l-{4'-[(lR)-2,2-difluor-l-hydroksy-l-metyletyl]bifenyl-4-yl}-2,2,2-trifluoretyl)-4-fluor-L-leucinamid isolert fra de først eluerte fraksjoner og N<1->(l-cyansyklopropyl)-N<2->

((lS)-l-{4'-[(lS)-2,2-difluor-l-hydroksy-l-metyletyl]bifenyl-4-yl}-2,2,2-trifluoretyl)-4-fluor-L-leucinamid isolert fra de deretter eluerte fraksjonene.

Den først eluerte diastereomer: ^ NMR (CD3COCD3) 5 (ppm): 8,19 (1H, s), 7,74-7,68 (6H, m), 7,57 (2H, d), 4,60 (1H, s), 4,42-4,36 (1H, m), 3,57-3,53 (1H, m), 2,78-2,88 (2H, m), 1,94-2,00 (2H, m), 1,73 (3H, s), 1,49-1,31 (8H, m), 1,07-1,13 (1H, m), 1,00-0,90 (1H, m), NH for trifluoretylamin ble ikke observert. (MH)<+>APCI = 573,9. Stereokjemien er tentativ.

Den andre eluerte diastereomer:<*>H NMR (CD3COCD3) 5 (ppm): 8,19 (1H, s), 7,74-7,68 (6H, m), 7,57 (2H, d), 4,60 (1H, s), 4,42-4,36 (1H, m), 3,57-3,53 (1H, m), 2,78-2,88 (2H, m), 1,94-2,00 (2H, m), 1,73 (3H, s), 1,49-1,31 (8H, m), 1,07-1,13 (1H, m), 1,00-0,90 (1H, m), NH for trifluoretylamin ble ikke observert (MH<+>) APCI = 574,0. Stereokjemien er tentativ.

Eksempel 5

Syntese av N*-( l- cvansvklopropvn- 4- fluor- N2- ff lSV2, 2, 2- trifluor- l- r4'- fRW2, 2, 2-trifluor- l- hvdroksvetvl) bifenvl- 4- ylletyl>- L- leucinamid

Trinn 1: Fremstilling av ( R)- 2, 2, 2- trifluor- l- r4-( 4, 4, 5, 5- tetrametvl- l, 3, 2- dioksaborolan- 2-vnfenvlletanol

En suspensjon av (R)-l-(4-bromfenyl)-2,2,2-trifluoretanol (2,26 g, 8,86 mmol), bis(pinacolato)dibor (2,9 g, 11 mmol) og kaliumacetat (3 g, 30 mmol) i DMF (80 ml) ble gjennomboblet med nitrogen i 15 minutter. [l,l-bis(difenylfosfin)ferrocen]diklor-palladium(II), 1:1 kompleks med diklormetan (362 mg, 0,44 mmol) ble tilsatt, og blandingen ble igjen gjennomboblet med nitrogen i 10 minutter. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 85 °C i 2 timer, hellet ut på is og vann og ekstrahert med etylacetat (2 x 80 ml). De sammenslåtte, organiske sjikt ble vasket med en mettet NaCI-løsning, tørket (MgS04) og oppkonsentrert under vakuum. Restmaterialet ble renset ved kromatografi på silikagel (etylacetat/heksan, 5:95 til 20:80 i 25 minutter, så 20:80 i 5 minutter) for å gi det ønskede produkt.

<*>H NMR (CD3COCD3) 5 (ppm): 7,8 (2H, d), 7,55 (2H, d), 5,9 (1H, OH), 5,2-5,3 (1H, m), 1,3 (12H, s).

Trinn 2: Fremstilling av N*-( l- cvansvklopropyl)- 4- fluor- N2- f f lS)- 2, 2, 2- trifluor- l- r4'-( R)-( 2, 2, 2- trifluor- l- hvdroksvetvl) bifenvl- 4- vlletvl>- L- leucinamid

Boronatesteren fra trinn 1 i eksempel 5 (250 mg, 0,83 mmol) og N<2->[(lS)-l-(4-bromfenyl)-2,2,2-trifluoretyl]-N<1->(l-cyansyklopropyl)-4-fluor-L-leucinamid (374 mg, 0,83 mmol) fra trinn 9 i eksempel 12 ble koblet som i trinn 4 i eksempel 1 for å gi den ønskede forbindelse som et hvitt pulver.

<*>H NMR (CD3COCD3) 5 (ppm): 8,1-8,2 (1H, bs), 7,75-7,8 (4H, m), 7,7 (2H, m), 7,6 (2H, m), 5,9 (1H, m), 5,25-5,35 (1H, m), 4,35 (1H, m), 3,5-3,6 (1H, m), 1,9-2,1 (2H, m), 1,2-1,6 (8H, m), 0,9-1,1 (2H, m); NH ikke observert. (MH)<+>ESI = 545,8.

Eksempel 6

Svntese av N*- fl- cvansvklopropvlV4- fluor- N2- fflSV2. 2, 2- trifluor- l- f4,- r2, 2, 2- trifluor- l-hvdroksv- l- ftrifluormetvn- etvllbifenvl- 4- vl>etvn- L- leucinamid

Trinn 1: Fremstilling av 2-( 4- bromfenvl)- l, l, l, 3, 3, 3- heksafluorpropan- 2- ol

En -78 °C løsning av dibrombenzen (4,7 g) i tetrahydrofuran (100 ml) ble tilsatt n-butyllitium (8 ml, 2,5 M i heksaner), og blandingen ble omrørt i 15 minutter. En forsiktig strøm av heksafluoraceton fikk så passere gjennom suspensjonen i tilnærmet 15 minutter. Blandingen fikk så reagere i 1 time. Blandingen ble hellet ut i is og fortynnet ammoniumklorid og ekstrahert med etylacetat. Det organiske sjikt ble tørket med magnesiumsulfat og løsemidlet fjernet under redusert trykk og anvendelse av minimal varme. Restmaterialet fikk passere gjennom en kort Si02-kolonne ved anvendelse av 10 % etylacetat/90 % heksaner som elueringsmiddel for å gi den tertiære alkoholen.

<*>H NMR (CD3COCD3) 5 (ppm): 7,75-7,8 (4H, s), 7,65 (1H, OH).

Trinn 2: Fremstilling av N1- fl- cvansvklopropv^- 4- fluor- N2- fflS)- 2. 2. 2- trifluor- l- f4,-r2. 2. 2- trifluor- l- hvdroksv- l- ftrifluormetvl) etvllbifenvl- 4- vl>etvl)- L- leucinamid

N<1->(l-cyansyklopropyl)-4-fluor-N<2->{(lS)-2,2,2-trifluor-l-[4-(4,4,5,5-tetrametyl-l,3,2-dioksaborolan-2-yl)fenyl]etyl}-L-leucinamid beskrevet i trinn 3 i eksempel 1. (220 mg, 0,44 mmol) og bromidet fra trinn 1 i eksempel 6 (323 mg, 1 mmol) ble koblet som i trinn 4 i eksempel 1 for å gi den ønskede forbindelse som et skum.

<*>H NMR (CD3COCD3) 5 (ppm): 8,2 (1H, bs), 7,85-7,95 (4H, m), 7,75-7,8 (2H, d), 7,6 (2H, d), 7,55 (1H, OH), 4,4 (1H, m), 3,55 (1H, m), 2,8-2,9 (1H, m), 1,9-2,1 (2H, m), 1,4-1,5 (6H, m), 1,3-1,4 (2H, m), 1,1 (1H, m), 0,95 (1H, m). (MH)<+>ESI = 614,1.

Eksempel 7

Svntese av N*-( l- cvansvklopropvn- 4- fluor- N2- ff lSV2, 2, 2- trifluor- l- r4'- f2, 2, 2- trifluor- l-hvdroksv- l- metvletvl) bifenvl- 4- vl1etvl>- L- leucinamid

Trinn 1: Fremstilling av 2-( 4- bromfenvl)- l, l, l- trifluorpropan- 2- ol

Kommersielt l-(4-bromfenyl)-2,2,2-trifluoretanon (1 g, 4 mmol) i dietyleter

(8 ml) ble avkjølt til -78 °C for tilsetning av kommersielt metylmagnesiumbromid (2,65 ml, 7,9 mmol, 3 M i dietyleter). Den blakkede reaksjonsblanding fikk nå romtemperatur og ble omrørt over natten. Reaksjonsblandingen ble overført til en skilletrakt inneholdende 1,2 M saltsyre (20 ml). Dette vandige sjikt ble ekstrahert tre ganger med etylacetat (30 ml). De sammenslåtte, organiske sjikt ble vasket med saltlake, tørket over magnesiumsulfat og oppkonsentrert under redusert trykk. Den klare olje var tilstrekkelig ren til å kunne anvendes uten ytterligere rensing.

Trinn 2: Fremstilling av N1- fl- cvansvklopropvl)- 4- fluor- N2-{' f lS)- 2, 2, 2- trifluor- l-^ 4,-f2, 2, 2- trifluor- l- hvdroksv- l- metvletvl) bifenvl- 4- vlletvl>- L- leucinamid

Boronatesteren fra trinn 3 i eksempel 3 (250 mg) og bromidet fra trinn 1 i eksempel 7 (150 mg) ble koblet som i trinn 4 i eksempel 1 for å gi den ønskede forbindelse som et hvitt pulver.

(MH)<+>ESI = 560.

Eksempel 8

Svntese av N1- f l- cvansvklopropyl)- 4- fluor- N2- ff lS)- 2, 2, 2- trifluor- l-{' 4,- ri- hvdroksv- l-ftrifluormetvl) propyllbifenvl- 4- vl>etvl)- L- leucinamid

Trinn 1: Fremstillin<g>av 2- f4- bromfenvn- l, l, l- trifluorbutan- 2- ol

En løsning av 1,4-dibrombenzen (2,5 g, 10,6 mmol) i THF (50 ml) ved -78 °C ble tilsatt n-BuLi (6,5 ml, 10 mmol, 1,6 M i heksaner), og blandingen ble omrørt ved -78 °C i 15 minutter. l,l,l-trifluor-2-butanon (1,3 g, 10 mmol) ble så tilsatt. Etter ytterligere omrøring i 15 minutter ble blandingen tilsatt vandig NH4CI og ekstrahert med etylacetat. Rensing ved kombi-flashkromatografi (40 g kolonne, eluering med heksaner-etylacetat (10 % - 20 %) i 20 minutter, elueringshastighet: 35 ml/minutt og oppsamling av fraksjoner på 18 ml) for å gi den ønskede forbindelse som en fargeløs væske.

<*>H NMR (CD3COCD3) 5 (ppm): 7,58 (m, 5H), 5,52 (s, 1H), 2,28 (m, 1H), 2,10 (m, 1H).

Trinn 2: Fremstilling av N1- fl- cvansvklopropyl)- 4- fluor- N2- fflS)- 2, 2, 2- trifluor- l-{' 4,- ri-hvdroksv- l-( trifluor- metvl) propyllbifenvl- 4- vl>etvl)- L- leucinamid

Boronatesteren fra trinn 3 i eksempel 1 (150 mg) og bromidet fra trinn 1 i eksempel 8 (100 mg) ble koblet som i trinn 4 i eksempel 1 for å gi den ønskede forbindelse som et hvitt pulver.

(MH)<+>ESI = 574.

Eksempel 9

Svntese av N*-( l- cvansvklopropyl)- N2- ff ISM- f 4 '-\( lR)- 2, 2- difluor- l- hvdroksv- l- metvl-etvllbifenvl- 4- yl>- 2, 2, 2- trifluoretyl)- 4- fluor- L- leucinamid og N1-( l- cvansvklopropyl)- N2-fflS)- l- f4,- rflS)- 2, 2- difluor- l- hvdroksv- l- metvletvllbifenvl- 4- vl>- 2, 2, 2- trifluoretvl)- 4-fluor- L- leucinamid

Trinn 1: Fremstilling av 2- f4- bromfenvlVl, l- difluorpropan- 2- ol

En løsning av l-(4-bromfenyl)-2,2-difluoretanon (2,5 g, 10,6 mmol) i THF (60 ml) ble tilsatt metylmagnesiumklorid (10 ml, 30 mmol, 3 M i THF) ved 0 °C over et tidsrom på tilnærmet 10 minutter, og blandingen ble omrørt ved 0 °C i 1 time. En mini-opparbeidelse viste at utgangsmateriale fortsatt forelå, og mer metylmagnesiumklorid (5 ml, 15 mmol, 3 M i THF) ble tilsatt. Etter ytterligere omrøring i 15 minutter ble blandingen tilsatt H20, forsiktig surgjort med 1 M HCI (100 ml) og ekstrahert med etylacetat. Rensing ved kombi-flashkromatografi (120 g kolonne, eluering med heksaner-etylacetat (5 % - 25 %) over 20 minutter, elueringshastighet: 70 ml/minutt og oppsamling av fraksjoner på 25 ml) ga den ønskede forbindelse som en fargeløs væske.

<*>H NMR (CD3COCD3) 5 (ppm): 7,54 (m, 4H), 5,86 (t, 1H), 5,10 (s, 1H), 1,64 (s, 3H).

Trinn 2: Fremstilling av N^ d- cvansvklopropvD- N2--^ lS)- l- r4'-( 2, 2- difluor- l- hvdroksv- l-metvletvl) bifenvl- 4- vll- 2, 2, 2- trifluoretyl>- 4- fluor- L- leucinamid

Boronatesteren fra trinn 3 i eksempel 1 (2,5 g) og bromidet fra trinn 1 i eksempel 9 (1,6 mg) ble koblet som i trinn 4 i eksempel 1 for å gi blandingen av diastereomerer som et hvitt pulver.

Trinn 3: Separasjon av diastereomerer

Den 1:1 diastereomere blandingen fra trinn 2 i eksempel 9 (80 mg) ble løst i etanol (2 ml). Blandingen av forbindelser ble resolvert ved~10 injeksjoner (10 x 200 pl) på en Chiralcel OD semipreparativ kolonne (2 cm LD. x 25 cm) ved eluering med 32,5 % 2-propanol i heksaner og en elueringshastighet på 6 ml/minutt. De raske fraksjonene som ble eluert ved 21-23 minutter, ble slått sammen og oppkonsentrert for å gi N<1->(l-cyan-syklopropyl)-N<2->((lS)-l-{4'-[(lR)-2,2-difluor-l-hydroksy-l-metyletyl]bifenyl-4-yl}-2,2,2-trifluoretyl)-4-fluor-L-leucinamid som et hvitt pulver (98 % d.e.). Stereokjemien er tentativ.

(MH)<+>ESI = 542.

Den langsomme fraksjonen som ble eluert ved~25 minutter, ble slått sammen og oppkonsentrert for å gi N<1->(l-cyansyklopropyl)-N<2->((lS)-l-{4'-[(lS)-2,2-difluor-l-hydroksy-l-metyletyl]bifenyl-4-yl}-2,2,2-trifluoretyl)-4-fluor-L-leucinamid som et hvitt pulver (98 % d.e.). Stereokjemien er tentativ.

(MH)<+>ESI = 542.

Eksempel 10

Svntese av N*-( l- cvansvklopropvl)- N2-( fISM- f 4 '-\( lS)- 2, 2- difluor- l- hvdroksv- l-fhvdroksvmetvnetvllbifenvl- 4- vl>- 2, 2, 2- trifluoretvn- 4- fluor- L- leucinamid

Trinn 1: Fremstilling av l- brom- 4- ri-( difluormetvl) vinvll benzen

Aktivert sinkstøv (13,3 g, 0,2 mol) i en 1 I kolbe ble tilsatt THF (200 ml). Dijodmetan (8,9 ml, 110 mmol) ble tilsatt dråpevis over et tidsrom på~10 minutter. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 30 minutter. Blandingen ble avkjølt med et is-acetonbad, en løsning av tinn(iv)klorid 1 M i CH2CI2(22,1 ml, 22,1 mmol) ble tilsatt over et tidsrom på~15 minutter (kanylespiss satt inn i blandingen). Blandingen ble omrørt i 15 minutter og kjølebadet fjernet. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 30 minutter. Etter ny avkjøling med et is-acetonbad ble en løsning av l-(4-bromfenyl)-2,2-difluoretanon (5,2 g, 22,12 mmol) i THF (30 ml) tilsatt dråpevis over et tidsrom på~10 minutter. Kjølebadet ble fjernet og blandingen omrørt ved romtemperatur i 30 minutter. Blandingen ble så porsjonsvis hellet ut i en blanding av natriumbikarbonat (300 ml, 300 mmol) og heksaner (300 ml) ved 0 °C. Etter omrøring i 15 minutter ble blandingen filtrert gjennom celite. Det organiske sjikt ble separert, vasket med saltlake, tørket (Na2S04) og oppkonsentrert. Kromatografi på silikagel og eluering med heksanenetylacetat (20:1) ga den ønskede forbindelse som en lysegul væske.

<*>H NMR (CD3COCD3) 5 (ppm): 7,60 (d, 2H), 7,50 (d, 2H), 6,70 (t, 1H), 5,92 (s, 1H), 5,80 (s, 1H).

Trinn 2: Fremstilling av ( 2S)- 2-( 4- bromfenyl)- 3, 3- difluorpropan- l, 2- diol

En 250 ml kolbe fylt med kommersiell AD-miks-alfa (7 g), ble tilsatt tert.-butyl-alkohol (25 ml) og H20 (25 ml). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur for å gi to klare faser, og den nedre fasen var gulorange. Etter avkjøling til 0 °C ble l-brom-4-[l-(difluormetyl)vinyl]benzen (1,1 g, 4,7 mmol) tilsatt i én porsjon, og blandingen ble omrørt ved tilnærmet 4 °C over natten. Resultatet var en klart gul blanding. Blandingen ble inkubert ved 0 °C, og fast natriumsulfitt (8 g, 64 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble oppvarmet til romtemperatur og omrørt i 30 minutter. Etylacetat (50 ml) ble tilsatt, og det organiske sjikt ble separert. Det vandige sjikt ble ekstrahert med etylacetat (2 x 10 ml). De sammenslåtte etylacetatekstrakter ble tørket (Na2S04) og oppkonsentrert. Rensning ved kombi-flash (40 g kolonne, eluering med heksaner-etylacetat

(20 % - 60 %) over 25 minutter, elueringshastighet: 35 ml/minutt og oppsamling av fraksjoner på 18 ml) ga den ønskede forbindelse som en fargeløs olje.

<*>H NMR (CD3COCD3) 5 (ppm): 7,56 (s, 4H), 6,14 (t, 1H), 5,00 (s, 1H), 4,40 (t, 1H), 4,00 (m, 1H), 3,80 (m, 1H).

Trinn 3: Fremstilling av N^ fl- cvansvklopropvn- N^ ff lSVl- f4,- rflS^ 2. 2- difluor- l-hvdroksv- l- fhvdroksvmetvl)- etvllbifenvl- 4- vl>- 2. 2. 2- trifluoretvl)- 4- fluor- L- leucinamid

Boronatesteren fra trinn 3 i eksempel 1 (900 mg) og bromidet fra trinn 2 i eksempel 10 (450 mg) ble koblet som i trinn 4 i eksempel 1 for å gi den ønskede forbindelse som et hvitt pulver.

Et ester-monofosfonatderivat (Yves Leblanc et al., Tetrahedron Asymmetry 2001, 12, 3063-3066) ble fremstilt for måling av optisk renhet (94 % d.e., Chiralpak AD, 40 % 2-propanol i heksaner, elueringshastighet 1 ml/minutt, retensjonstid 7,4 minutter).

<*>H NMR (CD3COCD3) 5 (ppm): 8,15 (s, 1H), 7,70 (m, 6H), 7,55 (d, 2H), 6,20 (t, 1H), 4,92 (s, 1H), 4,35 (m, 2H), 4,08 (m, 1H), 3,85 (m, 1H), 3,52 (m, 1H), 1,98 (m, 2H), 1,50-1,28 (m, 8H), 1,05 (m, 1H), 0,90 (m, 1H).

Eksempel 11

Svntese av N*-( l- cvansvklopropvn- N2- ff lSM- f 4 '-\( lRV2. 2- difluor- l- hvdroksv- l-fhvdroksvmetvl) etvllbifenvl- 4- vl>- 2, 2, 2- trifluoretvl)- 4- fluor- L- leucinamid

Trinn 1: Fremstilling av ( 2R)- 2-( 4- bromfenyl)- 3, 3- difluorpropan- l, 2- diol

En 250 ml kolbe fylt med kommersiell AD-miks-beta (7 g), ble tilsatt t-BuOH (25 ml) og H20 (25 ml). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur for å gi to klare faser, og den nedre fase var gulorange. Etter avkjøling til 0 °C ble l-brom-4-[l-(difluormetyl)-vinyl]benzen (1,1 g, 4,7 mmol) tilsatt i én porsjon, og blandingen ble omrørt ved tilnærmet 4 °C over natten. En klart gul blanding oppsto. Blandingen ble holdt ved 0 °C, og fast natriumsulfitt (8 g, 64 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble oppvarmet til rom-temperatur og omrørt i 30 minutter. Etylacetat (50 ml) ble tilsatt, og det organiske sjikt ble separert. Det vandige sjikt ble ekstrahert med etylacetat (2 x 10 ml). De sammenslåtte etylacetatekstrakter ble tørket (Na2S04) og oppkonsentrert. Rensing ved kombinert flash (40 g kolonne, eluering med heksaner-etylacetat (20 % - 60 %) over 25 minutter, elueringshastighet: 35 ml/minutt og oppsamling av fraksjoner på 18 ml) ga den ønskede forbindelse som en fargeløs olje.

<*>H NMR (CD3COCD3) 5 (ppm): 7,56 (s, 4H), 6,14 (t, 1H), 5,00 (s, 1H), 4,40 (t, 1H), 4,00 (m, 1H), 3,80 (m, 1H).

Trinn 2: Fremstilling av N^ fl- cvansvklopropvh- N^ ff lSVl- f4'- rf lRV2. 2- difluor- l-hvdroksv- l- fhvdroksvmetvl) etvll- bifenvl- 4- vl>- 2. 2. 2- trifluoretvl)- 4- fluor- L- leucin- amid

Boronatesteren fra trinn 3 i eksempel 1 (1,5 g) og bromidet fra trinn 1 i eksempel 11 (740 mg) ble koblet som i trinn 4 i eksempel 1 for å gi den ønskede forbindelse som et hvitt pulver.

Et ester-monofosfonatderivat (Yves Leblanc et al., Tetrahedron Asymmetry 2001, 12, 3063-3066) ble fremstilt for måling av optisk renhet (94 % d.e., Chiralpak AD, 40 % 2-propanol i heksaner, elueringshastighet 1 ml/minutt, retensjonstid 11,1 minutter).

<*>H NMR (CD3COCD3) 5 (ppm): 8,15 (s, 1H), 7,70 (m, 6H), 7,55 (d, 2H), 6,20 (t, 1H), 4,92 (s, 1H), 4,35 (m, 2H), 4,08 (m, 1H), 3,85 (m, 1H), 3,52 (m, 1H), 1,98 (m, 2H), 1,50-1,28 (m, 8H), 1,05 (m, 1H), 0,90 (m, 1H).

Referanse- eksempel 12

Syntese av N2-[( lS)- l-( 4- bromfenyl)- 2, 2, 2- trifluoretyll- N1-( l- cyansyklopropyl)- 4- fluor- L-leucinamid

Trinn 1: Fremstilling av benzvl- f3S)- 3- rftert.- butoksvkarbonvl) aminol- 4- hvdroksv-butanoat

N-(tert.-butoksykarbonyl)-L-asparaginsyre-4-benzylester (30 g) ble løst i dimetoksyetan (90 ml), og løsningen ble avkjølt til -5 °C. N-metylmorfolin (10,32 ml) ble tilsatt fulgt av langsom tilsetning av isobutylklorformiat (12,66 ml), slik at reaksjonstemperaturen ble holdt under -10 °C. Blandingen ble inkubert i 0,5 time. Fast stoff ble hurtig frafiltrert og vasket med dimetoksyetan (90 ml). Filtratet ble avkjølt til -50 °C, og en løsning av natriumborhydrid (4,4 g) i vann (45 ml) ble langsomt tilsatt slik at reaksjonstemperaturen ble holdt mellom -30 °C og -15 °C. Vann (500 ml) ble så tilsatt slik at reaksjonsblandingens temperatur ble holdt under -15 °C. Suspensjonen ble filtrert, og det faste stoff ble vasket med vann (400 ml) og tørket for å gi benzyl-(3S)-3-[(tert.-butoksykarbonyl)amino]-4-hydroksybutanoat.

<*>H NMR (CD3COCD3) 5 7,3-7,45 (5H, m), 5,85-5,95 (1H, NH), 5,15 (2H, s), 3,95-4,1 (2H, m), 3,5-3,7 (2H, m), 2,55-2,75 (2H, m), 1,4 (9H, s).

Trinn 2: Fremstilling av benzyl- r( 4S)- 2- okso- l, 3- oksazolidin- 4- vllacetat

En løsning av alkoholen (95,7 g) fra trinn 1 i dikloretan (925 ml) ble tilsatt pyridin (625 ml), og blandingen ble avkjølt til 0-5 °C. Vannfritt p-toluensulfonsyreanhydrid (105,7 g) ble tilsatt, og blandingen ble oppvarmet til romtemperatur og omrørt i 1 time og så oppvarmet til 90 °C i 2 timer. Blandingen ble avkjølt, fortynnet med diklormetan (1 000 ml) og vasket med 1 N HCI (3 x 600 ml). Det organiske sjiktet ble vasket med saltlake og tørket med natriumsulfat, og løsemidlene ble fjernet under vakuum. Restmaterialet ble renset ved kromatografi på Si02ved anvendelse av etylacetat og heksaner i et forhold på 1:1 fulgt av etylacetat for å gi benzyl-[(4S)-2-okso-l,3-oksazolidin-4-yl]acetat.

<*>H NMR (CD3SOCD3) 5 7,8 (1H, NH), 7,3-7,45 (5H, m), 5,05-5,15 (2H, m), 4,4-4,5 (1H, m), 4,1-4,2 (1H, m), 4,0-4,05 (1H, m), 3,6-3,8 (2H), m).

Trinn 3: Fremstilling av ( 4S)- 4-( 2- hvdroksv- 2- metvlpropyl) l, 3- oksazolidin- 2- on

Metylmagnesiumbromid (227 ml av en 3 M løsning i dietyleter) ble tilsatt til en blanding av toluen (340 ml) og THF (340 ml) ved -20 °C. En varm THF-løsning (170 ml) av eteren fra trinn 2 (40 g) ble så tilsatt dråpevis mens temperaturen ble holdt under -10 °C. Blandingen ble inkubert i 2 timer og så langsomt tilsatt til en blanding av vann (1 000 ml) og eddiksyre (200 ml), og den resulterende blanding ble omrørt i 2 timer ved romtemperatur. Det vandige sjikt ble separert og det organiske sjikt ekstrahert med vann (2 x 200 ml). Produktet ble ekstrahert fra de sammenslåtte, vandige sjikt ved anvendelse av diklormetan og en kontinuerlig ekstraktor. Diklormetanekstrakten ble inndampet til tørrhet ved anvendelse av heptan som koløsemiddel for azeotropisk avdestillering av eddiksyren. Restmateriale ble renset ved kromatografi på Si02ved anvendelse av etanol og diklormetan (1:30) for å gi (4S)-4-(2-hydroksy-2-metylpropyl)-l,3-oksazolidin-2-on.

<*>H NMR (CD3COCD3) 5 6,1-6,4 (1H, NH), 4,45-4,55 (1H, m), 4,1-4,2 (1H, m), 3,95-4,05 (1H, m), 3,7 (1H, s), 1,65-1,85 (2H, m), 1,25 (6H, m).

Trinn 4: Fremstilling av ( 4S)- 4-( 2- fluor- 2- metvlpropyl)- l, 3- oksazolidin- 2- on

En diklormetanløsning (100 ml) av alkoholen (47,8 g) fra trinn 3 ble tilsatt til en

-70 °C løsning av (dietylamino)svoveltrifluorid (48,5 g) i diklormetan (500 ml). Blandingen ble oppvarmet til romtemperatur og omrørt i 1 time. Blandingen ble så forsiktig tilsatt til en 0 °C blanding av mettet, vandig NaHC03(800 ml). Det organiske sjiktet ble separert og vasket med mettet, vandig NaHC03. Det vandige sjiktet ble videre

ekstrahert med diklormetan (100 ml), og de sammenslåtte diklormetansjikt ble tørket og oppkonsentrert. Restmaterialet ble renset ved kromatografi på Si02ved anvendelse av etylacetat og heksaner (1:5) fulgt av etylacetat for å gi (4S)-4-(2-fluor-2-metylpropyl)-l,3-oksazolidin-2-on.

<*>H NMR (CD3SOCD3) 5 7,6 (1H, NH), 4,4-4,5 (1H, m), 3,95-4,05 (1H, m), 3,9-3,95 (1H, m), 1,8-1,95 (2H, m), 1,25-1,4 (6H, 2s).

Trinn 5: Fremstilling av ( 2S)- 2- amino- 4- fluor- 4- metvlpentan- l- ol

En løsning av fluorderivatet (21,0 g) fra trinn 4 i 90 % vandig etylalkohol (216 ml) ble tilsatt kaliumhydroksid (21,9 g). Blandingen ble oppvarmet til refluks i 4 timer og avkjølt til romtemperatur. Blandingen ble så oppkonsentrert og koevaporert med toluen (3 x 300 ml). Restmaterialet ble løst i diklormetan (500 ml) og omrørt i 0,5 time. Suspensjonen ble filtrert gjennom celite, og celiten ble vasket med diklormetan (3 x 100 ml). Filtratet ble oppkonsentrert til tørrhet for å gi (2S)-2-amino-4-fluor-4-metylpentan-1- ol.

<*>H NMR (CD3OD) 5 3,4-3,5 (1H, m), 3,2-3,3 (1H, m), 3,0-3,1 (1H, m), 1,5-1,7 (2H, m), 1,35 (3H, s), 1,3 (3H, s).

Trinn 6: Fremstilling av ( 2S)- l- frtert.- butvl( dimetvl)- silvlloksv>- 4- fluor- 4- metvlpentan-2- amin

Aminoalkoholen (21,0 g) fra trinn 5 ble løst i diklormetan (300 ml), og løsningen ble avkjølt til 0 °C. 4-(dimetylamino)pyridin (0,051 g) og tert.-butyldimetylsilylklorid (21

g) ble tilsatt fulgt av trietylamin (25 ml). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur over natten. Reaksjonsblandingen ble langsomt hellet ut i 0 °C mettet, vandig ammoniumklorid

og ekstrahert med diklormetan (3 x 300 ml). Det organiske sjikt ble vasket med saltlake og tørket med natriumsulfat, og løsningsmidlene ble fjernet under vakuum for å gi (2S)-l-{[tert.-butyl(dimetyl)silyl]oksy}-4-fluor-4-metylpentan-2-amin.

<*>H NMR (CD3OD) 5 3,6-3,65 (1H, m), 3,4-3,5 (1H, m), 3,1-3,2 (1H, m), 1,6-1,8 (2H, m), 1,35-1,45 (6H, m), 0,93 (9H, s), 0,1 (6H, s).

Trinn 7: Fremstilling av ( 2S)- l- frtert.- butvl( dimetvl) silvll- oksy>- 4- fluor- 4- metvl- N- r( lE)-2, 2, 2- trifluoretyl- idenlpentan- 2- amin

En løsning av aminet (31,5 g) fra trinn 6 i benzen (126 ml) ble tilsatt trifluor-acetaldehyd-metylhemiacetal (21,6 ml). Løsningen ble oppvarmet til refluks over natten

ved anvendelse av en Dean-Stark-felle for oppsamling av vann. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur og konsentrert til tørrhet. Restmaterialet ble renset på Si02ved anvendelse av 4 % etylacetat i heksaner for å gi (2S)-l-{[tert.-butyl(dimetyl)silyl]oksy}-4-fluor-4-metylpentan-2-amin.

<*>H NMR (CD3COCD3) 5 7,9-7,95 (1H, m), 3,75-3,85 (1H, m), 3,7-3,75 (1H, m), 3,53-3,6 (1H, m), 1,9-2,0 (2H, m), 1,3-1,4 (6H, m), 0,9 (9H, s), 0,1 (3H, s), 0,05 (3H, s).

Trinn 8: Fremstilling av ( 2S)- 2- fr( lS)- l-( 4- bromfenyl)- 2, 2, 2- trifluoretvllamino>- 4- fluor-4- metvlpentan- l- ol

En -75 °C løsning av 1,4-dibrombenzen (0,26 g) i THF (4 ml) ble tilsatt n-BuLi (0,42 ml av en 2,5 M løsning i heksaner), og blandingen ble inkubert i 20 minutter. Iminet (0,329 g) fra trinn 7 i THF (2 ml) ble tilsatt, og blandingen ble inkubert i 2 timer. Blandingen ble så tilsatt til en blanding av vann (50 ml), NH4CI (1 g) og knust is. Blandingen ble ekstrahert med etylacetat (2 x 25 ml), og de sammenslåtte etylacetat-sjiktene ble tørket og inndampet til tørrhet.

Den samme fremgangsmåten ble gjentatt i større skala ved anvendelse av 1,4-dibrombenzen (1,2 g), n-BuLi (1,84 ml) og iminet (1,38 g), og reaksjonsblandingen ble behandlet som ovenfor. De sammenslåtte restmaterialer fra begge preparater ble løst i THF (10 ml) og avkjølt til 0 °C. n-tetrabutylammoniumfluorid (6 ml av en 1 M løsning i THF) ble tilsatt, og blandingen ble omrørt ved +5 °C i 16 timer. Blandingen ble hellet ut i en blanding av vann (50 ml), ammoniumklorid (1 g) og knust is, og det organiske sjikt ble separert. Det vandige sjikt ble videre ekstrahert med etylacetat (2 x 15 ml), og de sammenslåtte, organiske sjikt ble tørket og oppkonsentrert. Restmaterialet ble renset på Si02ved anvendelse av etylacetat og heksaner (1:5) for å gi (2S)-2-{[(lS)-l-(4-brom-fenyl)-2,2,2-trifluoretyl]amino}-4-fluor-4-metylpentan-l-ol.

<*>H NMR (CD3COCD3) 5 7,65 (2H, m), 7,5 (2H, m), 4,5-4,6 (1H, m), 3,8 (1H, m), 3,6 (1H, m), 3,3-3,4 (1H, m), 2,85-2,0 (1H, m), 2,55 (1H, m), 1,7-1,9 (2H, s), 1,3-1,4 (6H, m).

Trinn 9: Fremstilling av N2- r( lS)- l-( 4- bromfenvl)- 2, 2, 2- trifluoretvll- N1-( l- cvansvklo-propyl)- 4- fluor- L- leucinamid

En suspensjon av H5I06/Cr03(66 ml av en 0,44 M løsning i CH3CN, fotnote) ble avkjølt til 0 °C, og en løsning av alkoholen fra trinn 8 (1,55 g) i CH3CN (5 ml) ble tilsatt dråpevis. Blandingen ble omrørt ved 0-5 °C i 3,5 timer. Den ble så hellet ut i Na2HP04ved pH 4 (200 ml) under kraftig omrøring, og blandingen ble ekstrahert med dietyleter (3 x 50 ml). De sammenslåtte eterekstrakter ble vasket med vann og saltlake (1:1) fulgt av fortynnet, vandig NaHS03og saltlake. Blandingen ble tørket med natriumsulfat og filtrert, og løsemidlene ble avdampet til tørrhet for å gi N-[(lS)-l-(4-bromfenyl)-2,2,2-trifluor-etyl]-4-fluor-L-leucin som ble anvendt som sådant i neste trinn.

Fotnote. Oksidasjonsreagenset (H5I06/Cr03) ble fremstilt som beskrevet i Tetrahedron Letters 39 (1998) 5323-5326, men ved anvendelse av CH3CN av HPLC-renhet (inneholder 0,5 % vann), intet vann ble tilsatt.

Diisopropyletylamin (4,2 ml) ble tilsatt til en 0 °C suspensjon av syren (1,5 g) fra trinnet over, 1-amino-l-syklopropankarbonitril-hydroklorid (1,18 g), 0-(7-azabenzo-triazol-l-yl)-N,N,N',N'-tetrametyluroniumheksafluorfosfat (1,94 g) og dimetylformamid (5 ml), og blandingen fikk reagere ved romtemperatur i 48 timer. Den ble så hellet ut på is og fortynnet, vandig ammoniumklorid. Blandingen ble ekstrahert med etylacetat og eter (1:1), og de sammenslåtte, organiske sjikt ble vasket med fortynnet Na2HP04ved pH 3 og saltlake. Løsemidlene ble dampet av til tørrhet og restmaterialet renset ved kromatografi på Si02ved anvendelse av etylacetat og heksaner (1:2) for å gi N<2->[(1S)-1-(4-bromfenyl)-2,2,2-trifluoretyl]-N<1->(l-cyansyklopropyl)-4-fluor-L-leucinamid i en renhetsgrad som var tilstrekkelig for neste trinn.

<*>H NMR (CD3COCD3) 5 8,15 (1H, NH), 7,6 (2H, m), 7,45 (2H, m), 4,35-4,45 (1H, m), 3,45-3,55 (1H, m), 1,9-2,1 (2H, m), 1,75-1,85 (1H, NH), 1,35-1,55 (8H, m), 1,1-1,15 (1H, m), 0,95-1,05 (1H, m).

Farmasøytisk preparat

Som en spesifikk utførelsesform av foreliggende oppfinnelse utformes 100 mg (lR,2R)-N-(cyanmetyl)-5,5-difluor-2-[4'-(metyltio)-l,l'-bifenyl-2-yl]sykloheksankarboks-amid med en tilstrekkelig mengde finfordelt laktose for å gi en total mengde av 580 til 590 mg for fylling av en hard gelatinkapsel av størrelse 0.

Forbindelsene som beskrives i den foreliggende patentsøknaden, viste aktivitet i de påfølgende analysene. I tillegg har forbindelsene som beskrives i den foreliggende patentsøknaden, en forbedret farmakologisk profil sammenlignet med tidligere beskrevne forbindelser.

Kathepsin K- analvse

Seriefortynninger (1/3) fra 500 pM ned til 0,0085 pM analyseforbindelser ble fremstilt i dimetylsulfoksid (DMSO). Så ble 2 pl DMSO fra hver fortynning tilsatt til 50 pl analysebuffer (50 mM MES (pH 5,5), 2,5 mM EDTA, 2,5 mM DTT og 10 % DMSO) og 25 pl humant kathepsin K (0,4 nM) i analysebufferløsning. Analyseløsningene ble blandet i 5-10 sekunder på en risteplate og inkubert i 15 minutter ved romtemperatur. Z-Leu-Arg-AMC (8 pM) i 25 pl analysebuffer ble tilsatt til analyseløsningene. Hydrolyse av den forlatende kumaringruppe (AMC) ble fulgt ved spektrofluorometri (ExX, = 355 nm, EmX = 460 nm) i 10 minutter. Prosent inhibering ble beregnet ved å tilpasse eksperimentelle verdier til en standard matematisk modell for dose-responskurve.

Kathepsin L- analvse

Seriefortynninger (1/3) fra 500 uM ned til 0,0085 uM analyseforbindelser ble fremstilt i dimetylsulfoksid (DMSO). Så ble 2 ul DMSO fra hver fortynning tilsatt til 50 ul analysebuffer (50 mM MES (pH 5,5), 2,5 mM EDTA, 2,5 mM DTT og 10 % DMSO) og 25 pl humant kathepsin L (0,5 nM) i analysebufferløsning. Analyseløsningene ble blandet i 5-10 sekunder på en risteplate og inkubert i 15 minutter ved romtemperatur. Z-Leu-Arg-AMC (8 pM) i 25 pl analysebuffer ble tilsatt til analyseløsningene. Hydrolyse av den forlatende kumaringruppe (AMC) ble fulgt ved spektrofluorometri ( ExX = 355 nm, EmX = 460 nm) i 10 minutter. Prosent inhibering ble beregnet ved å tilpasse eksperimentelle verdier til en standard matematisk modell for dose-responskurve.

Kathepsin B- analvse

Seriefortynninger (1/3) fra 500 pM ned til 0,0085 pM analyseforbindelser ble fremstilt i dimetylsulfoksid (DMSO). Så ble 2 pl DMSO fra hver fortynning tilsatt til 50 pl analysebuffer (50 mM MES (pH 5,5), 2,5 mM EDTA, 2,5 mM DTT og 10 % DMSO) og 25 pl humant kathepsin B (4,0 nM) i analysebufferløsning. Analyseløsningene ble blandet sammen i 5-10 sekunder på en risteplate og inkubert i 15 minutter ved romtemperatur. Z-Leu-Arg-AMC (8 pM) i 25 pl analysebuffer ble tilsatt til analyseløsningene. Hydrolyse av den forlatende kumaringruppe (AMC) ble fulgt ved spektrofluorometri ( ExX = 355 nm, EmX = 460 nm) i 10 minutter. Prosent inhibering ble beregnet ved å tilpasse eksperimentelle verdier til en standard matematisk modell for dose-responskurve.

Kathepsin S- analvse

Seriefortynninger (1/3) fra 500 pM ned til 0,0085 pM analyseforbindelser ble fremstilt i dimetylsulfoksid (DMSO). Så ble 2 pl DMSO fra hver fortynning tilsatt til 50 pl analysebuffer (50 mM MES (pH 5,5), 2,5 mM EDTA, 2,5 mM DTT og 10 % DMSO) og 25 pl humant kathepsin S (20 nM) i analysebufferløsning. Analyseløsningene ble blandet sammen i 5-10 sekunder på en risteplate og inkubert i 15 minutter ved romtemperatur. Z-Leu-Arg-AMC (8 pM) i 25 pl analysebuffer ble tilsatt til analyseløsningene. Hydrolyse av den forlatende kumaringruppe (AMC) ble fulgt ved spektrofluorometri ( ExX = 355 nm, EmX = 460 nm) i 10 minutter. Prosent inhibering ble beregnet ved å tilpasse eksperimentelle verdier til en standard matematisk modell for dose-responskurve.

Farmakokinetikk i rotter

Per os ( PO) farmakokinetikk i rotter

FREMGANGSMÅTE:

Dyrene oppstalles, fores og tas hånd om ifølge Guidelines of the Canadian Council on Animal Care.

Sprague Dawley-ha nn rotter (250-400 g) fastes over natten før hver PO blodnivå-undersøkelse.

Rottene plasseres én om gangen i bevegelseshemmeren, og boksen sikres godt. Null-blodprøven fremskaffes ved å klippe en liten (1 mm eller mindre) bit av tuppen av halen. Halen strykes så med en fast, men skånsom bevegelse fra toppen til bunnen for å melke ut blodet. Tilnærmet 0,5 ml blod oppsamles i et heparinisert vakutainer-rør.

Forbindelsene fremstilles etter behov i et standard doseringsvolum på 10 ml/kg og tilføres oralt ved å plassere en 16 gauge 3" gavagekanyle inn i spiserøret.

Påfølgende oppsamling av blod tas på samme måte som null-blodprøven bortsett fra at det ikke er behov for å klippe halen igjen. Halen renses med et stykke gas og melkes/strykes som beskrevet ovenfor over i passende merkede rør.

Umiddelbart etter prøvetakingen sentrifugeres blod og separeres, og plasmaet plasseres i klart merkede ampuller og lagres i en fryser inntil analysen.

Typiske tidspunkter for bestemmelse av nivået i rotteblod etter PO-dosering er:

0, 15 min, 30 min, 1 t., 2 t., 4 t., 6 t., 8 t., 24 t.

Etter tappingen ved 4 timer gis rottene for ad libitum. Vann er gitt til enhver tid i løpet av studien.

Bærere:

Følgende bærere (med tilsvarende dosevolumer) kan anvendes for bestemmelse av nivået i rotteblod etter PO-tilførsel:

Forbindelser for måling av PO blodnivåer kan foreligge i suspensjonsform. For bedre homogenitet kan suspensjonen plasseres i en sonikator i tilnærmet 5 minutter.

For analyse fortynnes alikvoter med 1,2 til 1,5 volumer acetonitril som eventuelt inneholder en indre standard, og sentrifugeres for fjerning av proteinutfelling. Supernatanten injiseres direkte på en C-18 HPLC-kolonne med massespektrometri (MS), eller ultrafiolett absorbans (UV)- eller fluorescens (Fluo)-deteksjon. Kvantifiseringen gjøres relativt til en standardkurve fremstilt ved anvendelse av rene blodprøver tilsatt kjente mengder legemiddel i acetonitril som eventuelt inneholder en indre standard. Ytterligere acetonitril som eventuelt inneholder indre standard, tilsettes i en mengde på 1,2 til 1,5 volumer av den opprinnelige blodmengde for å tilsvare hva som ble gjort med prøvene. Biotilgjengelighet (F) anslås ved å sammenligne arealet under kurven (AUC) i.v. mot p.o.

hvor C er den målte konsentrasjon ved MS, UV eller Fluo på et gitt tidspunkt T.

Intravenøs farmakokinetikk i rotter

FREMGANGSMÅTE:

Dyrene oppstalles, fores og tas hånd om ifølge Guidelines of the Canadian Council on Animal Care.

Ikke fastede Sprague Dawley-hannrotter (325-375 g) anvendes i disse studiene. Forbindelsen klargjøres etter behov i et standard doseringsvolum på 1 ml/kg.

Dosering av de bevisste rottene for intravenøs tilførsel utføres via halsvenen og anvendelse av en 25 gauge kanyle. Dette utgjør nulltidspunktet.

Tappingen av blod etter 5 minutter utføres ved å klippe en bit (1-2 mm) av tuppen av halen. Halen strykes så med en fast, men skånsom bevegelse fra toppen av halen til bunnen for å melke ut blodet ut av halen. Tilnærmet 0,5 ml blod oppsamles i et heparinisert oppsamlingsrør. Påfølgende tappinger utføres på samme måte, bortsett fra at det ikke er behov for å klippe halen igjen. Halen renses med et stykke gas og tappes som beskrevet ovenfor i passende merkede rør.

Typiske tidspunkter for bestemmelse av nivået i rotteblod etter i.v.-dosering er enten:

0, 5 min, 15 min, 30 min, 11., 2 t., 4 t., 6 t.

eller

0, 5 min, 30 min, 1 t., 2 t., 4 t., 6 t., 8 t., 24 t..

Bærere:

Følgende bærere kan anvendes ved bestemmelse av nivået i rotteblod etter i.v.-tilførsel:

Med dekstrose kan natriumbikarbonat tilsettes dersom løsningen er blakket.

For analyse fortynnes alikvoter med 1,2 til 1,5 volumer acetonitril som eventuelt inneholder en indre standard, og sentrifugeres for fjerning av utfelt protein. Supernatanten injiseres direkte på en C-18 HPLC-kolonne med massespektrometri (MS), eller ultrafiolett absorbans (UV)- eller fluorescens (Fluo)-deteksjon. Kvantifiseringen gjøres relativt til en standardkurve fremstilt ved anvendelse av rene blodprøver tilsatt en kjent mengde legemiddel i acetonitril som eventuelt inneholderen indre standard. Ytterligere acetonitril som eventuelt inneholder indre standard, tilsettes i en mengde på 1,2 til 1,5 volumer av den opprinnelige blodmengde for å tilsvare hva som ble gjort med prøvene. Biotilgjengelighet (F) anslås ved å sammenligne arealet under kurven (AUC) i.v. mot p.o.

hvor C er den målte konsentrasjon ved MS, UV eller Fluo på et gitt tidspunkt T.

Claims (12)

1. Forbindelse, karakterisert vedat den har formelen:

hvor R<1>og R2 sammen med karbonatomet de er bundet til, danner syklopropyl som eventuelt er substituert med C^-alkyl, R<3>er Ci-6-alkyl som er substituert med fra 1 til 4 fluor eller fra 1 til 4 klor, R<4>er Ci-e-alkyl som er substituert med fra 1 til 5 halo, R<5>er hydrogen eller Ci_6-alkyl som eventuelt er substituert med fra 1 til 5 halo, hver D er fenyl, R<6>er hydrogen eller Ci^-alkyl som eventuelt er substituert med 1 til 2 hydroksyl eller 2 til 6 halo, R<7>er Ci.6-alkyl som eventuelt er substituert med fra 2 til 5 halo, n er 2, eller et farmasøytisk akseptabelt salt, en stereoisomer eller et N-oksidderivat derav.

2. Forbindelse ifølge krav 1, hvor R<5>er hydrogen og R4 er CF3, eller et farmasøytisk akseptabelt salt, en stereoisomer eller et N-oksidderivat derav.

3. Forbindelse ifølge krav 1 eller 2, hvor R7 er Ci_3-alkyl som er substituert med 2 eller 3 fluor, eller et farmasøytisk akseptabelt salt, en stereoisomer eller et N-oksidderivat derav.

4. Forbindelse ifølge krav 1, hvor den er: N<1->(l-cyansyklopropyl)-N<2->(l-{4'-[2,2-difluor-l-hydroksyetyl]bifenyl-4-yl}-2,2,2-trifluoretyl)-4-fluor-L-leucinamid, N<1->(l-cyansyklopropyl)-4-fluor-N<2->{2,2,2-trifluor-l-[4'-(2,2,2-trifluor-l-hydroksyetyl)bifenyl-4-yl]etyl}-L-leucinamid, N<1->(l-cyansyklopropyl)-4-fluor-N<2->(2,2,2-trifluor-l-{4'-[3,3,3-trifluor-l-hydroksy-l-metylpropyl]bifenyl-4-yl}etyl)-L-leucinamid, N<1->(l-cyansyklopropyl)-4-fluor-N<2->(2,2,2-trifluor-l-{4'-[2,2,2-trifluor-l-hydroksy-l-(trifluormetyl)etyl]bifenyl-4-yl}etyl)-L-leucinamid, N<1->(l-cyansyklopropyl)-4-fluor-N<2->{2,2,2-trifluor-l-[4'-(2,2,2-trifluor-l-hydroksy-l-metyletyl)bifenyl-4-yl]etyl}-L-leucinamid, N<1->(l-cyansyklopropyl)-4-fluor-N<2->(2,2,2-trifluor-l-{4'-[l-hydroksy-l-(trifluormetyl)propyl]bifenyl-4-yl}etyl)-L-leucinamid, N<1->(l-cyansyklopropyl)-N<2->(l-{4'-[2,2-difluor-l-hydroksy-l-metyletyl]bifenyl-4-yl}-2,2,2-trifluoretyl)-4-fluor-L-leucinamid, N<1->(l-cyansyklopropyl)-N<2->(l-{4'-[2,2-difluor-l-hydroksy-l-(hydroksymetyl)etyl]bifenyl-4-yl}-2,2,2-trifluoretyl)-4-fluor-L-leucinamid, eller et farmasøytisk akseptabelt salt, en stereoisomer eller et N-oksidderivat derav.

5. Forbindelse ifølge krav 4, hvor den er: N<1->(l-cyansyklopropyl)-N<2->((lS)-l-{4'-[(lR)-2,2-difluor-l-hydroksyetyl]bifenyl-4-yl}-2,2,2-trifluoretyl)-4-fluor-L-leucinamid, N<1->(l-cyansyklopropyl)-N<2->((lS)-l-{4'-[(lS)-2,2-difluor-l-hydroksyetyl]bifenyl-4-yl}-2,2,2-trifluoretyl)-4-fluor-L-leucinamid, N<1->(l-cyansyklopropyl)-4-fluor-N<2->{(lS)-2,2,2-trifluor-l-[4'-(2,2,2-trifluor-l-hydroksyetyl)bifenyl-4-yl]etyl}-L-leucinamid, N<1->(l-cyansyklopropyl)-4-fluor-N<2->((lS)-2,2,2-trifluor-l-{4'-[(lS)-3,3,3-trifluor-l-hydroksy-l-metylpropyl]bifenyl-4-yl}etyl)-L-leucinamid, N<1->(l-cyansyklopropyl)-4-fluor-N<2->((lS)-2,2,2-trifluor-l-{4'-[(lR)-3,3,3-trifluor-l-hydroksy-l-metylpropyl]bifenyl-4-yl}etyl)-L-leucinamid, N<1->(l-cyansyklopropyl)-4-fluor-N<2->{(lS)-2,2,2-trifluor-l-[4'-(R)-(2,2,2-trifluor-l-hydroksyetyl)bifenyl-4-yl]etyl}-L-leucinamid, N<1->(l-cyansyklopropyl)-4-fluor-N<2->((lS)-2,2,2-trifluor-l-{4'-[2,2,2-trifluor-l-hydroksy-l-(trifluormetyl)etyl]bifenyl-4-yl}etyl)-L-leucinamid, N<1->(l-cyansyklopropyl)-4-fluor-N<2->{(lS)-2,2,2-trifluor-l-[4'-(2,2,2-trifluor-l-hydroksy-l-metyletyl)bifenyl-4-yl]etyl}-L-leucinamid, N<1->(l-cyansyklopropyl)-4-fluor-N<2->((lS)-2,2,2-trifluor-l-{4'-[l-hydroksy-l-(trifluormetyl)propyl]bifenyl-4-yl}etyl)-L-leucinamid, N<1->(l-cyansyklopropyl)-N<2->((lS)-l-{4'-[(lR)-2,2-difluor-l-hydroksy-l-metyletyl]bifenyl-4-yl}-2,2,2-trifluoretyl)-4-fluor-L-leucinamid, N<1->(l-cyansyklopropyl)-N<2->((lS)-l-{4'-[(lS)-2,2-difluor-l-hydroksy-l-metyletyl]bifenyl-4-yl}-2,2,2-trifluoretyl)-4-fluor-L-leucinamid, N<1->(l-cyansyklopropyl)-N<2->((lS)-l-{4'-[(lS)-2,2-difluor-l-hydroksy-l-(hydroksymetyl)etyl]bifenyl-4-yl}-2,2,2-trifluoretyl)-4-fluor-L-leucinamid, N<1->(l-cyansyklopropyl)-N<2->((lS)-l-{4'-[(lR)-2,2-difluor-l-hydroksy-l-(hydroksymetyl)etyl]bifenyl-4-yl}-2,2,2-trifluoretyl)-4-fluor-L-leucinamid, eller et farmasøytisk akseptabelt salt, en stereoisomer eller et N-oksidderivat derav.

6. Farmasøytisk preparat, karakterisert vedat det omfatter en forbindelse ifølge et hvilket som helst av de foregående krav og en farmasøytisk akseptabel bærer.

7. Anvendelse av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 5, eller et farmasøytisk akseptabelt salt, en stereoisomer eller et N-oksidderivat derav for fremstilling av et medikament som er anvendbart for behandling av osteoporose, glukokortikoid-indusert osteoporose, Pagets sykdom, unormalt forhøyet omsetning av ben, periodontal sykdom, tap av tenner, benbrudd, reumatoid artritt, osteoartritt, periprostetisk osteolyse, osteogenesis imperfecta, aterosklerose, fedme, glaukom, kronisk obstruktiv lunge-sykdom, metastatisk bensykdom, hyperkalsemi forbundet med kreft eller multippelt myelom.

8. Farmasøytisk preparat, karakterisert vedat det omfatter en forbindelse ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 5, eller et farmasøytisk akseptabelt salt, en stereoisomer eller et N-oksidderivat derav og et annet middel valgt fra gruppen som består av: et organisk bisfosfonat, en østrogenreseptormodulator, en øst rog en reseptor beta-modulator, androgenreseptormodulator, en inhibitor av proton-ATPase i osteoklaster, en inhibitor av HMG-CoA-reduktase, en integrinreseptorantagonist eller anabolsk middel for osteoblaster, vitamin D, en syntetisk vitamin D-analog, et ikke-steroid antiinflammatorisk legemiddel, en selektiv syklooksygenase-2-inhibitor, en inhibitor av interleukin-1 beta, en LOX/COX-inhibitor, en RANKL-inhibitor og de farmasøytisk akseptable salter og blandinger derav.

9. Anvendelse av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 5, eller et farmasøytisk akseptabelt salt, en stereoisomer eller et N-oksidderivat derav og et annet middel valgt fra gruppen som består av et organisk bisfosfonat, en østrogenreseptormodulator, en androgenreseptormodulator, en inhibitor av proton-ATPase i osteoklaster, en inhibitor av HMG-CoA-reduktase, en integrinreseptorantagonist, et anabolsk middel for osteoblaster, vitamin D, en syntetisk vitamin D-analog, et ikke-steroid antiinflammatorisk legemiddel, en selektiv syklooksygenase-2-inhibitor, en inhibitor av interleukin-1 beta, en LOX/COX-inhibitor, en RANKL-inhibitor og de farmasøytisk akseptable salter og blandinger derav for fremstilling av et medikament som er anvendbart for behandling av: osteoporose, glukokortikoidindusert osteoporose, Pagets sykdom, unormalt forhøyet omsetning av ben, periodontal sykdom, tap av tenner, benbrudd, reumatoid artritt, osteoartritt, periprostetisk osteolyse, osteogenesis imperfecta, aterosklerose, fedme, glaukom, kronisk obstruktiv lungesykdom, metastatisk bensykdom, hyperkalsemi forbundet med kreft eller multippelt myelom i et pattedyr med behov for dette.

10. Kombinasjon, karakterisert vedat det omfatter en forbindelse ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 5, eller et farmasøytisk akseptabelt salt, en stereoisomer eller et N-oksidderivat derav og et annet middel valgt fra gruppen som består av: et organisk bisfosfonat, en østrogenreseptormodulator, en østrogenreseptor beta-modulator, androgenreseptormodulator, en inhibitor av proton-ATPase i osteoklaster, en inhibitor av HMG-CoA-reduktase, en integrinreseptorantagonist eller anabolsk middel for osteoblaster, vitamin D, en syntetisk vitamin D-analog, et ikke-steroid antiinflammatorisk legemiddel, en selektiv syklooksygenase-2-inhibitor, en inhibitor av interleukin-1 beta, en LOX/COX-inhibitor, en RANKL-inhibitor og de farmasøytisk akseptable salter og blandinger derav.

11. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 5, eller et farmasøytisk akseptabelt salt, en stereoisomer eller et N-oksidderivat derav, for anvendelse i en fremgangsmåte for behandling av menneskekroppen ved terapi

12. Forbindelse for anvendelse ifølge krav 11, hvor terapien er behandling av osteoporose, glukokortikoid-indusert osteoporose, Pagets sykdom, unormalt forhøyet omsetning av ben, periodontal sykdom, tap av tenner, benbrudd, reumatoid artritt, osteoartritt, periprostetisk osteolyse, osteogenesis imperfecta, aterosklerose, fedme, glaukom, kronisk obstruktiv lunge-sykdom, metastatisk bensykdom, hyperkalsemi forbundet med kreft eller multippelt myelom.