NO338963B1

NO338963B1 - Informasjonspunkt

Info

Publication number: NO338963B1
Application number: NO20071934A
Authority: NO
Inventors: Alexander Zink; Fetim Fazlija; Negjmedin Fazlija; Olaf Korte
Original assignee: Fraunhofer Ges Forschung
Priority date: 2004-09-16
Filing date: 2007-04-16
Publication date: 2016-11-07
Also published as: CN101057123A; AU2005284445A1; ATE521874T1; US8949284B2; CA2581211A1; CA2581211C; DE102004045010A1; CN101057123B; HK1104348A1; NO20071934L; ES2371882T3; EP1789755B1; WO2006029749A1; EP1789755A1; US20070288511A1; AU2005284445B2

Description

Fagfelt

Foreliggende oppfinnelsen angår informasjonsteknologi, særlig området for tilveiebringelse av informasjon.

Bakgrunn

For visning av informasjon om objekter, f.eks. bygninger som befinner seg i omgivelsene, kan det benyttes mobile informasjonsterminaler, f.eks. en PDA (PDA = personal digital assistant) hvor informasjon om objektene er lagret. Dermed vil visningen av informasjonen være avhengig av posisjonen (lokaliseringen) til brukeren av den mobile terminal.

Eksisterende lokaliseringsbaserte informasjonssystemer tar for en stor del hensyn til den geografiske lokaliseringen til brukeren ved valg av informasjonsobjekter, eller ved geografisk vekting av relevansen av et informasjonsobjekt, f.eks. en historisk bygning. For dette formål vil disse informasjonsobjektene i mange tilfeller i tillegg til ytterligere ikke-lokaliseringsrelaterte parametere omfatte en koordinering av det geografiske sted og informasjon som faktisk skal vises.

Den geografiske beskrivelse av informasjonsobjektene ved bare en posisjonsindikasjon tillater imidlertid ikke at spesifikke forhold og de geografiske omgivelsene til de ulike typene av informasjon kan tas i betraktning. Under utvalget vil alle informasjonsobjektene bli behandlet på samme måte i henhold til geografiske aspekter, siden bare deres geografiske posisjon vil være kjent ved utvalgstidspunktet.

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et effektivt konsept for en objektrelatert informasjonsutvelgelse.

Dette formål oppnås ved et informasjonspunkt ifølge patentkrav 1 eller en anordning for generering av en datastruktur ifølge patentkrav 13 eller en fremgangsmåte fot utvelgelse av informasjon ifølge patentkrav 14 eller en fremgangsmåte for generering av en datastruktur ifølge patentkrav 15 eller et computerprogram ifølge patentkrav 16.

Oppsummering

Foreliggende oppfinnelse er basert på den innsikt at utvelgelsen av informasjon om objekter kan utføres på en effektiv måte når objektrelaterte relevansområder assosieres med objektene og når informasjonen assosiert med objektene linkes til relevansområdene.

Ifølge et aspekt tilveiebringer foreliggende oppfinnelse et informasjonspunkt omfattende midler for tilveiebringelse av en datastruktur med inngangsadresser for ulike objekter, der et begrenset geografisk område assosieres med hvert objekt, og der objektinformasjon assosieres med hvert objekt, midler for bestemmelse av den geografiske posisjon til informasjonspunktet, midler for å undersøke om den geografiske posisjon til informasjonspunktet ligger innenfor det geografiske området assosiert med et objekt, samt midler for å kunne tilveiebringe, f.eks. vise, objektinformasjon assosiert med et objekt, dersom midlene for undersøkelse har avgjort at informasjonspunktet ligger innenfor det geografiske området til objektet.

Ifølge oppfinnelsen kan informasjonspunktet være en informasjonsterminal som f.eks. kan være plassert i omgivelsene, en mobil informasjonsterminal benyttet av en bruker, eller et referansepunkt i omgivelsene i forhold til hvilket informasjonen skal vises.

Midlene for tilveiebringelse av objektinformasjon kan f.eks. omfatte midler for visning av objektinformasjon, f.eks. en skjerm.

Ifølge et ytterligere aspekt kan midlene for tilveiebringelse av objektinformasjon omfatte et grensesnitt for avgivelse av objektinformasjon, til hvilket f.eks. midler for visning kan være koplet for visning av obj ektinformasj onen.

Ifølge et ytterligere aspekt kan midlene for tilveiebringelse av objektinformasjon være midler for visning av objektinformasjon.

Dersom informasjonspunktet er en mobil informasjonsterminal kan midlene for visning være en del av den mobile informasjonsterminal, f.eks. i form av en skjerm.

Midlene for visning av objektinformasjon kan imidlertid være atskilt fra informasjonspunktet og de kan f.eks. være lokalisert på et annet sted. I dette tilfellet kan midlene for tilveiebringelse av objektinformasjon omfatte en transmisjonsenhet for sending av informasjon. I dette tilfellet kan informasjonspunktet ytterligere omfatte en mottakerenhet for mottak av styrekommandoer.

Den geografiske posisjon til informasjonspunktet kan være en reell eller en virtuell posisjon. Dersom den geografiske posisjon er en reell, geografisk posisjon vil denne bli bestemt ut i fra den aktuelle posisjon til informasjonspunktet i de reelle omgivelsene. I dette tilfellet kan en bruker forsynes med informasjon på stedet.

Dersom den geografiske posisjon imidlertid er en virtuell posisjon vil denne f.eks. bli bestemt ved et valg av et omgivelsespunkt, f.eks. ut i fra et kart over omgivelsene. I dette tilfellet kan en bruker forsynes med informasjon uavhengig av posisjonen til brukeren i omgivelsene.

For hvert objekt, f.eks. for hver historisk bygning i en by, kan et geografisk objektområde tildeles, hvilket f.eks. kan være avhengig av posisjonen til de andre objektene så vel som disse objektområder.

Siden et objektområde vil være begrenset kan den objektrelaterte informasjon vises for en bruker etter at denne har inntatt objektområdet. Med minskende avstand til objektet eller avhengig av hastigheten til brukeren kan ulik informasjon om objektet vises, f.eks. informasjon som er knyttet til bestemte underområder av objektområdet.

I motsetning til kjente, geografiske beskrivelser av informasjonsobjekter, som ikke vil tillate at et individuelt og fleksibelt, geografisk relevansområde for et individuelt informasjonsobjekt defineres, linkes de geografiske relevansområdene assosiert med objektene ifølge foreliggende oppfinnelse med informasjon om objektene, slik at en fleksibel og brukerspesifisert informasjonsutvelgelse tillates.

Konvensjonelle, lokaliseringsbaserte informasjonssystemer vil f.eks. ikke kunne sikre at et informasjonsobjekt, slik som f.eks. en bygning, faktisk er synlig for brukeren ved utvelgelsestidspunktet. For en spesifikk visning vil det være påkrevd at de umiddelbare omgivelser, synsfeltet og de romlige dimensjonene til informasjonsobjektet tas i betraktning.

Konseptet med objektrelaterte relevansområder tillater definisjonen av et geografisk område for hvert informasjonsobjekt og fra hvilket informasjonsobjektet kan velges.

De objektrelaterte relevansområder vil f.eks. tillate at ulike avstandsvalg for et informasjonsobjekt defineres.

Gjennom de objektrelaterte relevansområder kan geografiske områder der et informasjonsobjekt vil være synlig for brukeren på tidspunktet for et mulig valg spesifikt defineres.

Ved en passende definisjon av et objektrelatert relevansområde kan videre valget av informasjonsobjekt begrenses til bestemte bevegelsesretninger til brukeren.

Informasjonsobjektet som i seg selv ikke omfatter en geografisk posisjon ("ikke-posisjonerte informasjonsobjekter"), og som bare vil være relevante for et veldefinert geografisk område, kan spesifikt settes som et mulig valg for bare dette området ved å indikere et objektrelatert relevansområde.

Målet med oppfinnelsen er en fremgangsmåte for informasjonsutvelgelse ved å benytte objektrelaterte relevansområder. Et objektrelatert relevansområde er definert som det geografiske området der et referansepunkt (f.eks. posisjonen til den aktuelle bruker) må befinne seg, slik at informasjonsobjektet til hvilket relevansområdet tilhører kan velges eller vises. Defineringen av et slikt område utføres gjennom et ubegrenset antall vilkårlige, geometriske former. F.eks. kan polygoner, sirkler, vinkler og segmenter av sirkler benyttes som geometriske grunnformer.

I tillegg kan de geometriske former muligvis linkes på en vilkårlig måte gjennom et bolsk uttrykk, for på denne måte å tillate en detaljert beskrivelse av et objektavhengig relevansområde.

Den velgbare informasjon kan lagres i form av uavhengige informasjonsobjekter. Et informasjonsobjekt består av den aktuelle informasjon som skal vises samt av objektspesifikke parametere (metadata). Disse parametere kan omfatte ingen, en eller flere geografiske posisjoner. Disse geografiske posisjoner kan være de geo-refererte posisjoner til et informasjonsobjekt eller hvilke som helst geografiske posisjoner tilhørende et informasjonsobjekt. Videre kan et spesifikt relevansområde defineres for hver lokalisering eller posisjon.

I tillegg kan det foreligge ingen posisjonsindikasjon overhodet, eller dette kan eksplisitt avgjøres gjennom en bestemt "posisjonsverdi" som vil angi at dette er et "ikke-posisjonert informasjonsobjekt". I dette tilfellet vil valget av dette informasjonsobjekt ikke avhenge av dets posisjon men av mulige andre utvalgskriteria.

I de fleste tilfeller vil den geografiske posisjon til brukeren være relevant ved utvelgelse av et informasjonsobjekt.

Dersom et objektrelatert relevansområde er definert for en bestemt posisjon til et informasjonsobjekt kan imidlertid informasjonen tilhørende dette objekt bare utvelges eller vises når brukeren befinner seg innen det objektrelaterte relevansområdet på tidspunktet for valgavgjørelsen.

Dersom i tillegg til posisjonen, også bevegelsesretningen til brukeren evalueres kan ved hjelp av et passende objektrelatert relevansområde en retningsbestemt utvelgelse av dette informasjonsobjekt foretas.

Dersom en bestemt posisjonsindikasjon for informasjonsobjektet indikerer at et "ikke-posisjonert informasjonsobjekt" foreligger kan en geografisk begrensning av de mulige utvalgsområder fremdeles gis gjennom benyttelse av de objektrelaterte relevansområder.

Ved utvelgelsesfremgangsmåten med objektrelaterte relevansområder vil et lokaliseringsrelatert informasjonssystem kontinuerlig evaluere en posisjonsindikasjon (f.eks. GPS-koordinater eller et WLAN-posisjoneringssystem). Posisjonsindikasjonen vil definere det aktuelle referansepunkt for påfølgende utvelgelsesprosesser (f.eks. den aktuelle posisjon til brukeren). Formatet til posisjonsindikasjonen vil ikke være relevant, den kan f.eks. gis ved geografiske standardkoordinater. I tillegg kan ytterligere parametere som er relevante for geografisk utvelgelse detekteres, f.eks. den aktuelle bevegelsesretning og hastighet til referansepunktet (som f.eks. kan være brukeren). Disse indikasjoner kan tilveiebringes for det lokaliseringsrelaterte informasjonssystem gjennom tilegnet maskinvare (f.eks. en GPS-mottaker), gjennom samvirkende programvare (f.eks. et navigasjonssystem) eller på annen måte.

Informasjonsobjektene tilgjengelige for utvelgelse kan f.eks. være lagret som uavhengige informasjonsobjekter, de kan foreligge i form av en databank, de kan innhentes online hver for seg, etc.

Informasjonsobjekter med et definert, objektrelatert relevansområde velges bare når referansepunktet (som f.eks. kan være brukeren) befinner seg innenfor dette definerte området ved utvelgelsestidspunktet.

Dermed kan de objektrelaterte relevansområder defineres som absolutt posisjonerte områder, eller i relasjon til posisjonen til informasjonsobjektet. Det siste vil være særlig nyttig når et informasjonsobjekt tilhører flere posisjoner samtidig (f.eks. når alle servicestasjoner langs motorveien i Bayern presenteres for brukeren gjennom en felles kunngjøring).

Et bolsk uttrykk som definerer et geografisk relevansområde ved å linke geografiske basisformer evalueres. De logiske operatører AND "&", OR "|" og NONE "!" kan f.eks. benyttes. Under evalueringen kan hvert element i det bolske uttrykk, hvilket vil si representasjonen av hver geografiske basisform, anta verdiene "true" eller "false". Verdien "true" angir at referansepunktet befinner seg innenfor området definert av disse geometriske basisformer ved utvelgelsestidspunktet; forøvrig vil elementet anta verdien "false".

Et informasjonsobjekt velges bare når hele det bolske uttrykk antar verdien "true" og referansepunktet (hvilket betyr brukeren) dermed befinner seg i det definerte objektrelaterte relevansområdet for informasjonsobjektet på utvelgelsestidspunktet.

I tillegg til den manuelle defineringen av et objektrelatert relevansområde kan produsenten av informasjonsobjekter begrense valget av disse til generelle situasjoner i hvilke brukeren må befinne seg på utvelgelsestidspunktet, for at en utvelgelse av det aktuelle informasjonsobjekt kan foretas. Det lokaliseringsrelaterte informasjonssystem må være i stand til å detektere disse situasjoner.

F.eks. kan det defineres et sett av situasjoner som refereres til som "motorvei", "vei", "by" og "fotgjenger". Det lokaliseringsrelaterte informasjonssystem kan nå avgjøre i hvilken situasjon referansepunktet (som f.eks. kan være brukeren) befinner seg, og det kan således foreta en hurtig, grov utvelgelse av alle informasjonsobjekter som er tilgjengelige for utvalg. Situasjonsdetekteringen kan f.eks. utføres gjennom en evaluering av bevegelsesmønsteret til referansepunktet eller gjennom mottatt kartmateriale som er tilsvarende merket.

Mekanismen i de objektrelaterte relevansområder tillater en fleksibel og individuell definisjon av et geografisk område for hver posisjonsindikasjon av et informasjonsobjekt i hvilket et referansepunkt må befinne seg, slik at utvelgelsen av dette informasjonsobjekt tillates. De eksisterende lokaliseringsbaserte informasjonssystemer ifølge den kjente teknikk omfatter ikke slike muligheter.

Fremgangsmåten kan benytte standardiserte visningsformater ved defineringen av et objektrelatert relevansområde. Om nødvendig kan fremgangsmåten utelukkende benytte seg av det standard, geografiske koordinatsystem for posisjonsindikasjoner, så vel som lengde- og vinkel-indikasjoner. Nøyaktigheten er bare begrenset av den eksterne kilde som tilveiebringer posisjonsindikasjonene. Anvendelsesområdet for fremgangs måten er ikke begrenset. Denne kan benyttes utendørs så vel som innendørs. Den kan benyttes sammen med et hvilket som helst lokaliseringsbestemmelsessystem.

Definisjonen av objektrelaterte relevansområder er ikke begrenset til visse typer av informasjon. Informasjonsobjekter som f.eks. omfatter en eller flere, fast definerte posisjoner kan også omfatte objektrelaterte relevansområder, slik som informasjonsobjekter, som ikke er knyttet til en fast posisjon (men de kan f.eks. fremdeles bare være relevante i et veldefinert geografisk område).

En grunnleggende nyhet ved mekanismen til de objektrelaterte relevansområder og den situasjonsbestemte utvelgelse av informasjonsobjekter er at ikke bare posisjonen, bevegelsesretningen, etc, til brukeren eller de tilknyttede, geografiske utvalgsparametere kan velges, og muligvis optimaliseres av det lokaliseringsbaserte informasjonssystem under kjøretiden. I tillegg vil produsenten av informasjonsobjektene nå ha muligheten til allerede når hvert individuelle informasjonsobjekt dannes å påvirke de senere utvelgelsesprosessene på en optimaliserende måte.

Kort omtale av figurene

Ytterligere utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse vil bli omtalt nedenfor med referanse til de vedlagte tegninger. Disse viser: Fig. 1 er et blokkdiagram som viser et informasjonsobjekt ifølge en utførelsesform av

foreliggende oppfinnelse;

fig. 2 viser et objektrelatert relevansområde for et lokaliseringsrelatert innforma-sjonsobjekt;

fig. 3 viser en begrensning av et ikke-posisjonert informasjonsobjekt til et geografisk

område;

fig. 4 viser en oversikt over den modulare strukturen til UMIS;

fig. 5 viser en UMIS-hovedmodul;

fig. 6 viser en posisjonsdetekteringsmodul;

fig. 7 viser en objekthåndteringsmodul;

fig. 8 viser en utvelgelsesmodul;

fig. 9 viser en grensesnittmodul;

fig. 10 viser moduler for objekthåndteringen;

fig. 11 viser en tredimensjonal minnestruktur for objektlistehåndteringen;

fig. 12 viser en spesifikasjon for det primære og sekundære utvelgelsesområdet;

fig. 13 viser en oversikt over trinnene som foretas ved den geografiske utvelgelse;

fig. 14 viser en oversikt over adaptivitetsmodulen;

fig. 15 viser inngangs- og utgangs-parametere for de fysikalske adapsjonsmoduler; fig. 16 viser et samvirke mellom adapsjonsmodulen og hovedkomponentene i UMIS-systemet;

fig. 17 viser en geografisk parameteradapsjonsmodul;

fig. 18 viser en tabell over de karakteristiske gjennomsnittsverdier;

fig. 19 viser en grunnleggende prosess ved situasjonsutvelgelsen;

fig. 20 viser en kurveform for adapsjonskurven;

fig. 21 viser adapsjonskurver for den øvre utvelgelsesfjerning av det primære

utvelgelsesområdet for den respektive situasjon;

fig. 22 viser adapsjonskurver for den nedre utvelgelsesfjerning av det primære

utvelgelsesområdet for den respektive situasjon;

fig. 23 viser adapsjonskurver for den øvre utvelgelsesfjerning av det sekundære

utvelgelsesområdet for den respektive situasjon;

fig. 24 viser adapsjonskurver for den nedre utvelgelsesfjerning av det sekundære

utvelgelsesområdet for den respektive situasjon;

fig. 25 viser en adapsjon av den øvre åpningsvinkel for det primære utvelgelsesområdet;

fig. 26 en adapsjon av den nedre åpningsvinkel for det primære utvelgelsesområdet; fig. 27 viser en adapsjon av den øvre åpningsvinkel for det sekundære utvelgelsesområdet;

fig. 28 viser en suksessiv adapsjon av utvelgelsesfjerningene i samsvar med objekttettheten;

fig. 29 viser en oversikt over teststrukturen;

fig. 30 viser brukergrensesnittet for loggfil-betrakterne under simulering;

fig. 31 viser et utvidet brukergrensesnitt for loggfil-betrakteren med en forbedret

grafisk visning og underliggende veikart;

fig. 32 viser geografiske utvelgelsesområder under den statiske utvelgelsesprosess; fig. 33 viser en situasjonsbestemmelse med et langtids-vindu på 600 sekunder;

fig. 34 viser en situasjonsbestemmelse med et langtids-vindu på 300 sekunder;

fig. 35 viser en situasjonsbestemmelse med et langtids-vindu på 180 sekunder;

fig. 36 viser geografiske utvelgelsesområder under den dynamiske utvelgelsesprosess; fig. 37 viser en seleksjon av objekter med dynamiske utvelgelsesparametere;

fig. 38 viser objekter i Munchen med ulik synsfelt, det olympiske tårn (venstre) og en

liten kino med kafé (høyre);

fig. 39 viser hindringer foran informasjonsobjektet;

fig. 40 viser en situasjonsbestemmelse basert på den gjennomsnittlige hastighet; fig. 41 viser en situasjonsbestemmelse basert på den aktuelle og gjennomsnittshastigheten;

fig. 42 viser en situasjonsbestemmelse basert på de tidligere utvelgelsesrutiner ved å

benytte den aktuelle hastighet;

fig. 43 viser de øvre og nedre utvelgelsesfjerninger for det primære utvelgelsesområdet for situasjonstypen fotgjenger;

fig. 44 viser de øvre og nedre utvelgelsesfjerninger for det sekundære utvelgelsesområdet for situasjonstypen fotgjenger;

fig. 45 viser et eksempel på en inngangsadresse for den situasjonsbestemte utvelgelse

(uthevet med sort);

fig. 46 viser et flytskjema for den utvidede utvelgelsesrutine for den situasjonsbestemte utvelgelse;

fig. 47 viser en grunnleggende operasjonsmodus for de objektavhengige relevansområder;

fig. 48 viser en sirkelform og påkrevde parametere;

fig. 49 viser et vinkelområde og påkrevde parametere;

fig. 50 viser et segment av en sirkel og de påkrevde parametere;

fig. 51 viser de grunnleggende komponenter i et polygon;

fig. 52 viser oppdelinger av de ulike polygontyper;

fig. 53 viser oppdelinger av de ulike polygontyper;

fig. 54 viser et antall skjæringer av kantene av polygonet, for hver halvlinje hvis origo

er punktet a, odde, og for hver halvlinje hvis origo er punktet b, lik;

fig. 55 viser tre ulike muligheter for hvordan halvlinjen ra kan skjære kantene i et

polygen;

fig. 56 viser en algoritme for å avgjøre om punktet a ligger innenfor polygonet; fig. 57 viser spesifikke tilfeller: i (a) og (d) inverteres paritetsbiten, i (b) og (e)

inverteres paritetsbiten aldri; en dobbel invertering utføres i (c) og (f);

fig. 58 viser et eksempel på en definisjon av et objektavhengig utvelgelsesområde; fig. 59 viser ulike relevansområder eller utvelgelsesavstander for informasjonsobjekter;

fig. 60 viser en illustrasjon av synsfeltet til et objekt ved objektavhengige relevansområder;

fig. 61 viser en spesifikk kunngjøring av områdeinformasjon;

fig. 62 viser bruk av de objektavhengige relevansområder ved dannelse av sightseeing-turer;

fig. 63 viser en retningsavhengig utvelgelse av informasjonsobjekter;

fig. 64 viser en realisering av de geometriske grunnformer;

fig. 65 viser en oversikt over implementeringen av de objektavhengige relevansområder;

fig. 66 viser en dynamisk objektoppdatering av UMIS-systemet under kjøretiden;

fig. 67 viser en oppdatering av utvelgelsesområdet ved å benytte en rasteroppdeling;

felter som allerede er belastet er markert med sort, felter som skal belastes er

markert med grønt og felter som skal slettes er markert med rødt;

fig. 68 viser et sekvensdiagram for oppdateringsprosessen;

fig. 69 viser gjennomsnittshastigheter for bestemmelse av den aktuelle bruker-situasjon;

fig. 70 viser en situasjonsbestemmelse basert på gjennomsnittshastigheten i langtidsvinduet på 300 sekunder;

fig. 71 viser en situasjonsbestemmelse basert på den aktuelle og den gjennomsnittlige

hastighet med et langtids-vindu på 600 sekunder;

fig. 72 viser bruk av den aktuelle hastighet og den foregående metode med et

langtidsvindu på 600 sekunder for bestemmelse av den aktuelle situasjon;

fig. 73 viser en feilaktig utvelgelse av objekter med dynamiske utvelgelsesparametere

uten å ta i betraktning situasjonen;

fig. 74 viser en situasjonsbestemt utvelgelse av informasjonsobjekter;

fig. 75 viser en situasjonsbestemmelse for en nylig tillagt situasjon av fotgjenger-type; fig. 76 viser en objektutvelgelse for situasjonstypen fotgjenger;

fig. 77 viser en utvelgelse av informasjonsobjekter ved objektavhengige relevansområder;

fig. 78 viser ulike utvelgelsesavstander for to informasjonsobjekter ved å definere

objektavhengige relevansområder;

fig. 79 viser en avstandsavhengig utvelgelse av et informasjonsobjekt for reproduk-sjon av kunngjøringer med en ulik grad av detaljer;

fig. 80 viser en retningsavhengig utvelgelse av informasjonsobjekter; og fig. 81 viser områdeinformasjon for området "det Frankiske Sveits".

Detaljert beskrivelse av utførelsesformer

Fig. 1 viser et blokkdiagram for et informasjonspunkt ifølge en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse.

Informasjonspunktet omfatter midler 101 for tilveiebringelse av en datastruktur, der midlene 101 for tilveiebringelse er forbundet med midler 103 for bestemmelse av en geografisk posisjon til informasjonspunktet, så vel som til midler 105 for tilveiebringelse av objektinformasjon. Midlene 105 for tilveiebringelse av objektinformasjon kan f.eks. være eller omfatte midler for visning av objektinformasjon.

Informasjonspunktet omfatter videre midler 107 for å undersøke om den geografiske posisjon til informasjonspunktet ligger i et geografisk område assosiert med et objekt. Undersøkelsesmidlene 107 er forbundet med midlene 103 for bestemmelse av den geografiske posisjon til informasjonspunktet, så vel som med midlene 105 for tilveiebringelse av objektinformasjon.

Ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter datastrukturen utstyrt med midlene 101 inngangsadresser for ulike objekter, der et begrenset geografisk område er assosiert med hvert objekt, og der objektinformasjon også er assosiert med hvert objekt. Objektinformasjonen kan f.eks. være detaljerte objektbeskrivelser, eller annen informasjon knyttet til objektet.

Det begrensede, geografiske området assosiert med et objekt kan f.eks. være definert ved geometriske grunnformer og vil avhenge av andre objektrelaterte områder (relevansområder).

Midlene for bestemmelse av den geometriske posisjon til informasjonspunktet kan f.eks. omfatte en GPS-mottaker (GPS: global positioning system), et kompass eller annen imiretning som er i stand til å bestemme posisjonen til informasjonspunktet, f.eks. en mobil informasjonsterminal, på en adekvat måte.

Undersøkelsesmidlene 107 implementeres for å undersøke om den geometriske posisjon ligger innenfor det geografiske området assosiert med et objekt, basert på den detekterte, geometriske posisjon til informasjonspunktet. Som vist i fig. 1 kan undersøkelsesmidlene 107 være forbundet med tilveiebringelsesmidlene 101, for å kunne motta både formen og utvidelsen av de respektive objektområder.

Dersom undersøkelsesmidlene 107 avgjør at informasjonspunktet ligger innenfor det geografiske området for objektet vil midlene 105 for tilveiebringelse av objektinformasjon bli implementert for visning av objektinformasjonen assosiert med objektet. Dersom undersøkelsesmidlene 107 avgjør at informasjonspunktet ligger utenfor objektområdet, eller dersom objektet ikke er interessant for brukeren, vil informasjon om objektet ikke bli vist.

Ifølge foreliggende oppfinnelse kan videre en objektattributt assosieres med hvert geografiske område assosiert med et objekt. Objektattributten kan f.eks. angi interessene til brukeren av informasjonspunktet. Dersom objektene lokalisert i omgivelsene er objekter som ikke er interessante for brukeren kan objektattributten f.eks. settes lik null, slik at en visning av det korresponderende objekt tilbakeholdes.

I tillegg kan objektattributten omfatte en velgbar objektrelevans som vil indikere relevansen til objektet for brukeren av informasjonspunktet, f.eks. en mobil terminal.

Dersom objektene f.eks. er fremmedspråklige bøker med ulike publikasjons-datoer i et bibliotek kan f.eks. Sør Amerikanske bøker med en senere publikasjonsdato være mer interessante for brukeren enn f.eks. engelske bøker med en tidligere publikasjonsdato. I dette tilfellet kan objektattributten f.eks. angi en større relevans for de Sør Amerikanske bøkene med en senere publikasjonsdato og en mindre relevans for de engelske bøkene med en tidligere publikasjonsdato.

Som allerede nevnt kan et geografisk område assosierte med et objekt være avhengig av topologien i omgivelsene der objektet befinner seg. I tillegg kan et geografisk område assosiert med et objekt være avhengig av topologien til omgivelsene der objektet befinner seg samt av et geografisk område assosiert med et ytterligere objekt. De geografiske objektområder beskrives f.eks. ved hjelp av de geometriske former, slik som segmenter av en sirkel, linjer eller rektangler. I tillegg til en todimensjonal beskrivelse av de geografiske områder kan også en tredimensjonal beskrivelse av de geografiske områder tilveiebringes. I dette tilfellet kan f.eks. ulike høyder av objektene tas i betraktning, slik at dersom et objekt skjuler et annet vil informasjon om det skjulte objekt bli holdt tilbake.

Ifølge et ytterligere aspekt av foreliggende oppfinnelse kan objektområdene omfatte flere underobjektområder som f.eks. kan befinne seg med ulik avstand til objektet, der ulik informasjon kan assosieres med hvert underområde.

Således kan f.eks. en grov informasjon om objektet assosieres med områder som befinner seg ved kanten av det geografiske objektområdet, mens detaljert objektinformasjon kan linkes til underområder som befinner seg nær det aktuelle objekt. Dersom brukeren kommer nærmere vil på denne måte finere og finere informasjon om objektene kunne vises.

Ifølge et ytterligere aspekt av foreliggende oppfinnelse kan midlene 103 for bestemmelse av den geografiske objektinformasjon implementeres slik at de vil detektere hastigheten til informasjonspunktet, f.eks. en mobil informasjonsterminal, og/eller hastighetsretningen til informasjonspunktet.

Avhengig av hastigheten til informasjonspunktet kan undersøkelsesmidlene 107 implementeres for å kunne avgjøre om informasjonspunktet befinner seg innenfor det geografiske området når informasjonspunktet innenfor et forutbestemt tidsintervall befinner seg innenfor objektområdet. Dersom brukeren beveger seg med for stor hastighet kan undersøkelsesmidlene 107 registrere at brukeren passerer det respektive objekt i løpet av et svært kort tidsintervall. Dersom tidsintervallet er kort nok, f.eks. 2 sekunder, kan informasjonen om objektet holdes tilbake.

Dersom f.eks. hastighetsretningen til informasjonspunktet detekteres kan undersøkelsesmidlene 107 implementeres for å avgjøre at informasjonspunktet befinner seg innenfor det geografiske området når et objekt befinner seg i hastighetsretningen og f.eks. er lokalisert foran betrakteren, eller de kan avgjøre at informasjonspunktet ikke ligger i objektområdet når objektområdet f.eks. befinner seg bak informasjonspunktet. På denne måte sikres at objekter som brukeren har passert ikke lenger tas med i betraktningen.

Ifølge en ytterligere utførelsesform av foreliggende oppfinnelse kan tilveiebringelsesmidlene 101 implementeres for å kunne tilveiebringe objektinformasjon f.eks. avhengig av en hastighet og/eller en hastighetsretning. Alternativt kan midlene 105 for tilveiebringelse av objektinformasjon implementeres for å tilveiebringe og/eller vise informasjon avhengig av hastigheten og/eller hastighetsretningen.

Midlene 105 for tilveiebringelse av objektinformasjon kan f.eks. omfatte en skjerm eller en høytaler for visning av informasjonen. I tillegg kan midlene 105 for tilveiebringelse av objektinformasjon implementeres til å kunne forsyne brukeren med muligheten til å inngi brukerspesifiserte objektattributter, slik at disse f.eks. kan tilveiebringes for undersøkelsesmidlene 107, slik at objekter som ikke er av interesse for brukeren holdes tilbake.

Ifølge et ytterligere aspekt tilveiebringer foreliggende oppfinnelse midler for generering av en datastruktur omfattende inngangsadresser for ulike objekter, der et begrenset geografisk område assosieres med hvert objekt og der objektinformasjon assosieres med hvert objekt. Midlene for generering av datastrukturen omfatter midler for beregning av geografiske objektområder (arealer) for ulike objekter ved å benytte geografiske former, slik som segmenter av en sirkel, rektangler, etc.

Videre kan midlene for generering av datastrukturen omfatte midler for linking av objektinformasjonen til objektområder for å oppnå denne datastrukturen, der objektinformasjonen f.eks. kan inngis fritt.

Et eksempel vil være bruk av strukturen i de lokaliseringsrelaterte relevansområder i et lokaliseringsbasert informasjonssystem, f.eks. for turistinformasjon. De eksisterende informasjonsobjekter tilgjengelige for utvelgelse kan omfatte individuelle, objektrelaterte relevansområder. Disse lokaliseringsrelaterte relevansområder kan defineres slik at disse vil beskrive området der informasjonsobjektene er synlige for brukeren ved utvelgelsestidspunktet. Dersom brukeren av informasjonssystemet beveger seg innen et objektrelatert relevansområde vil således det assosierte informasjonsobjekt være tilgjengelig for utvelgelse.

Denne metoden vil således tillate at produsenten av informasjonsobjektene kan sikre at informasjonsobjektene er synlige for brukeren allerede ved begynnelsen av visningen, hvilket ikke er mulig ved de eksisterende lokaliseringsbaserte informasjonssystemer. Fig. 2 viser et tilsvarende eksempel der området for et informasjonsobjekt er representert og der dette er synlig. Så lenge brukeren befinner seg utenfor det markerte relevansområdet vil informasjonsobjektet definitivt ikke bli valgt, uavhengig av de aktuelle, geografiske utvelgelsesparametere for informasjonssystemet.

Et annet anvendelsesområde vil være den spesifikke visning av informasjon som i seg selv ikke kan assosieres med en posisjon, men som fremdeles vil være relevant i et veldefinert geografisk område. F.eks. er kjerneområdet for "Frankiske Sveits" definert i fig. 3 gjennom et respektivt relevansområde. Det assosierte informasjonsobjekt (i dette tilfellet en generell introduksjon til "Frankiske Sveits") utvelges når brukeren beveger seg inn i det definerte relevansområdet. Informasjonsobjektet vil således ikke ha en fast lokalisering men beskrives og begrenses geografisk bare av dets relevansområde.

Denne metode vil fungere uavhengig av retningen brukeren beveger seg inn i det beskrevne området. I tillegg kan posisjonerte informasjonsobjekter av informasjonssystemet gis prioritet ved utvelgelse, siden disses relevans i mange tilfeller vil være mer flytende for brukeren (som beveger seg) enn for en med et "ikke-posisjonert informasjonsobjekt".

Et annet eksempel på anvendelse er å definere utvelgelsen av innformasjons-objekter i forhold til en bestemt retning fra hvilken brukeren nærmer seg. Således vil det f.eks. være mulig å sette opp to informasjonsobjekter på en vei med individuelle indikasjoner på lokaliseringen til et sted av interesse. Avhengig av fra hvilken retning brukeren nærmer seg disse informasjonsobjektene vil han bare høre den versjonen av presentasjonen som er tilpasset han og hans aktuelle bevegelsesretning.

Ved hjelp av objektrelaterte relevansområder kan endelig en definisjon av ulike detaljtrinn ved presentasjonen av et informasjonsobjekt også realiseres. Det kunne f.eks. foreligge en versjon av informasjonsobjektet "det olympiske tårn i Munchen" som ville gi en kort beskrivelse av dette sted av interesse. Denne versjon ville omfatte et objektrelatert relevansområde som eksplisitt vil ekskludere sentrum av Munchen. For den samme geografiske posisjon defineres et andre informasjonsobjekt med en detaljert representasjon av det olympiske tårn, hvis relevansområde nå omfatter de umiddelbare omgivelser til stedet av interesse.

Dersom en billist beveger seg på motorveien mot sentrum av Munchen, eller bare passerer gjennom sentrum, vil han motta en kort informasjon om "det olympiske tårn i Munchen". Dersom han imidlertid nærmer seg det olympiske tårn eller spaserer i sentrum av Munchen vil han motta en mer adekvat, detaljert representasjon av stedet av interesse som vil befinne seg umiddelbart foran han.

Gjennom den beskrevne situasjonsbestemte utvelgelse kan dette mål nås på en svært elegant måte og med en mer global tilnærming.

I det følgende vil ytterligere utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse bli beskrevet.

Det oppfinneriske informasjonspunkt (universelt, mobilt informasjonssystem-UMIS) er bygget opp av moduler. I denne sammenheng angir begrepet "modulær" at det foreligger separate, funksjonelle enheter som kommuniserer med hverandre utelukkende via nøyaktig definerte grensesnitt. I fig. 4 er den faste oppdeling av hovedkomponentene i systemet, så vel som den globale sammenheng for disse enhetene, representert.

Den sentrale modul i et UMIS vil være hovedmodulen, hvilken vil bli initialisert først ved oppstarten av programmet. Hovedmodulen vil koordinere kommunikasjonen mellom de foreliggende moduler via de definerte grensesnitt. Posisjonsdetekterings modulen har den viktige oppgave å avgjøre posisjonen til den aktuelle bruker, og som returneres i respons på en forespørsel fra hovedmodulen. Utvelgelsesmodulen er ansvarlig for utvelgelsen av et informasjonsobjekt. Et informasjonsobjekt vil bli utvalgt basert på forutbestemte geografiske og abstrakte utvelgelsesparametere. Objekt-informasjonsmodulen vil spesifikt tilveiebringe de tilgjengelige objekter. Ved systemoppstart vil denne modulen søke i alle mappene etter gyldige objektbeskrivelsesfiler. De gyldige filene avleses og lagres i en multidimensjonal struktur, for å sikre hurtig tilgangstid for spesifikke forespørsler. Inngangs- og utgangs-rutinene tilveiebrakt av operativsystemet holdes separate i ulike grensesnittmoduler, for å oppnå en enkel rapportering av UMIS til andre plattformer. Disse rutinene har f.eks. tilgang til filsystemet og maskinvaregrensesnitt. En annen oppgave vil være oppsamlingen av bruker-inputs og avgivelse av audio- og multimedia-innhold.

Hovedmodulen vil initialisere alle påkrevde operasjonsmoduler etter programoppstart. Programoppstart utføres i operativsystemet Windows. Etter initialiseringen vil den være ansvarlig for koordineringen av de individuelle operasjonsmoduler. En ytterligere oppgave for denne enhet er å styre bruker-inputs så vel som avgivelser av audio-og multimedia-innhold. Fig. 5 viser de ulike komponenter i hovedmodulen og disses funksjoner.

Kjøringen av hovedmodulen iverksettes umiddelbart etter oppstart av UMIS. Fra nå av vil denne representere kjernen i programmet. Først påkalles initialiseringsenheten som vil generere og initialisere alle påkrevde operasjonsmoduler så vel som grense-snittene for inngivelse og avgivelse. Deretter påkalles den sentrale programsløyfe som fra dette tidspunkt vil foreta alle avgjørelser under kjøretiden. I denne programsløyfe vil det bli utført en syklisk forespørsel etter mulige bruker-inputs. Dersom slike foreligger vil disse umiddelbart bli prosessert for å gi korte reaksjonstider. Sløyfen vil videre be om den aktuelle brukerposisjon og tilveiebringe denne for objektutvelgelsesmodulen, som igjen vil velge et nytt informasjonsobjekt basert på de foreliggende utvelgelsesparametere og den aktuelle lokalisering. En visning av det utvalgte objekt initialiseres så i programsløyfen. De grunnleggende inngivelser/avgivelser utføres av operativsystemet Windows.

Posisjonsdetekteringsmodulen har den viktige oppgave å detektere de aktuelle posisjonsdata for brukeren og å returnere disse til hovedmodulen. I tillegg til den aktuelle posisjon vil posisjonsdata inneholde informasjon om hastighet og bevegelsesretning til brukeren i form av par av lengdegrad/breddegrad. I fig. 6 er de interne enheter i denne modulen illustrert.

Den standardiserte tilgang til tjenestene i posisjonsdetekteringsmodulen utføres via det offentlige grensesnitt. Dette vil også gi tilgang til NMEA-prosesseringsenheten for mottak av de aktuelle posisjonsdata. NMEA-prosesseringsenheten vil verifisere og prosessere posisjonsindikasjonene formatert på en NMEA-kompatibel måte og som kan innhentes fra mange GPS-mottakere. NMEA-datamengdene kan evalueres uavhengig av den aktuelle kilde. En mulighet for å motta NMEA-datamengder er å bruke en reell GPS-mottaker av merket "Garrnin". En annen mulighet er innlesning av opptatte eller syntetisk genererte GPS-signaler via GPS-simuleringsenheten. I simuleringsmodus vil UMIS operere analogt med det reelle tilfellet, bortsett i fra innlesningen av GPS-data. Den hierarkiske realiseringen av modulene gjennom undermoduler tillater at disse data kan detekteres på ulike måter.

Hovedformålet med posisjonsrepresentasjonsenheten er lagring av posisjonsdata i et standard, geografisk koordinatsystem. Denne vil videre omfatte hele inngivelses- og avgivelseslogikken for prosessering av koordinater i ulike formater. En grunn til at denne enhet vil være nødvendig er at UMIS opererer internt med en abstrakt representasjon av posisjonsdata. I visse tilfeller vil denne interne representasjon ikke være nyttig. Et eksempel er avgivelsen av den aktuelle lokalisering til en bruker som vil forvente de kjente, geografiske standardkoordinater. Tilgang til denne muligheten med posisjons-lagring og -representasjon tillates for alle områder og moduler i UMIS.

Et formål med objekthåndteringsmodulen er å kunne lagre detekterte informasjonsobjekter i en systematisk struktur og dermed sikre en hurtig tilgang til disse objekter. En oversikt over komponentene inkludert i denne programdel er vist i fig. 7.

Den systematiske lagring av objektene utføres under objektlistehåndteringen. Normalt vil objektene være unikt bestemt ved deres geografiske posisjon. Det er utviklet en tredimensjonal databasestruktur for intern lagring av objekter, som vil benytte posisjonsindikasjonen for objektutvelgelse som en primær nøkkel. Videre vil lagring av ikke-posisjonerte informasjonsobjekter også være mulig.

Objektlistedeteksjonen vil være ansvarlig for initialiseringen av denne datastruktur. Denne enhet vil søke etter gyldige objektbeskrivelsesfiler i en gitt gren av filsystemet. Parametrene spesifisert i objektfilene benyttes så for registrering av objektet i den tredimensjonale struktur.

Ethvert registrert objekt representeres ved dets objektrepresentasjon. Denne vil også omfatte alle parametrene som er påkrevd for de grunnleggende trinn i utvelgelsesprosessen samt en referanse til objektbeskrivelsesfilen. Tilgang til denne informasjon vil være mulig gjennom modulen for individuell objektbeskrivelse. Objektrepresentasjons-tjenesten vil være tilgjengelige for alle eksterne enheter i UMIS. Disse tjenestene tillater spesifikk tilgang eller lagring av objekter.

En individuell bane i det dynamisk genererte kategorihierarki assosieres med hvert objekt. Disse banene bestående av kategorinavn konverteres til indekslister for å spare lagringsplass for internt bruk. Modulen for kategorihåndtering vil utføre den unike, bidireksjonale konvertering mellom banenavn og indeksliste.

Det primære formål med utvelgelsesmodulen er utvelgelsen av et informasjonsobjekt. Fig. 8 viser utvelgelsesprosessen som er oppdelt i flere trinn. I den følgende seksjon vil en detaljert beskrivelse av denne prosess bli omtalt.

Utvelgelsesmodulen mottar en instruksjon om å velge ut et objekt i henhold til forutbestemte kriteria via dets offentlige grensesnitt. For utførelsen av en instruksjon vil videre posisjonen til brukeren være påkrevd.

Deretter vil den geografisk grove utvelgelse avgjøre omfanget av objekter som grunnleggende er tilgjengelige for utvelgelse. For dette formål inntas den tredimensjonale databankstruktur som er lagret i objekthåndteringsmodulen. Det bestemte omfang av informasjonsobjekter overføres til utvelgelsesenheten i henhold til abstrakte kriteria. Denne vil begrense omfanget av mulige objekter ved å tilføre ytterligere abstrakte utvalgskriteria. Disse abstrakte kriteria kan f.eks. være de tidligere gjentagelser av et objekt, det maksimalt tillatte antall gjentagelser, kategorivektingen bestemt av brukeren og mange flere.

Dersom bare et objekt blir værende igjen fra denne utvelgelsesprosess anses dette å være utvalgt. Modulen for endelig utvelgelse aktiveres når ingen klar utvelgelse kan foretas, selv om alle relevante kriteria er tatt i betraktning. I dette tilfellet foretas en vilkårlig utvelgelse fra listen av mulige objekter i henhold til strengt fastsatte regler i programmet. Dersom intet gyldig objekt er tilgjengelig etter en utvelgelsesprosess vil imidlertid de fastlagte, geografiske, grove utvelgelsesgrenser bli suksessivt økt inntil de absolutt maksimale verdier nås. Derved omstartes utvelgelsesprosessen etter hver adaptasjon av utvelgelsesparametrene.

Begrensningsverdiene som er konfigurerbare av brukeren, noe som for utvelgelse vil være påkrevd av utvelgelsesmodulen, vil foreligge i parameterminnet. Begrensningsverdiene kan f.eks. avgjøre den geografiske posisjon til utvelgelsesområdet basert på minimale og maksimale avstander og åpningsvinkler så vel som de minste tillatte begrensningsverdier for kategorievalueringer.

Grensesnittmodulen er delt opp i tre separate, funksjonelle grupper, hvilke er illustrert i fig. 9. Tilgangen til hele funksjonaliteten for filsystemet påkrevd i UMIS vil være mulig gjennom den første modul. Deler av denne kan f.eks. være instruksjoner for bestemmelse og oppsetting av kataloger så vel som rutiner for innlesing av tekstfiler. Det vil videre foreligge funksjoner som kan samordne operasjonen for katalog og filnavn uavhengig av det aktuelle operativsystem.

Innenfor programmet vil UMIS gi tilgang til maskinvaregrensesnittene i fast definerte posisjoner. Funksjonaliteten til grensesnittmodulen vil bare være påkrevd under realiseringen av posisjonsdetekteringsmodulen for irmretninger for lokaliserings-bestemmelse. Strukturen til enhetens inngivelser/avgivelser i UMIS, kommunikasjonsgrensesnitt og inngivelser/avgivelser i operativsystemet, som ved første øyekast kan synes komplisert, vil være ansvarlig for kommunikasjonen med grensesnittet. Fordelen vil være den ukompliserte konverteringen av UMIS til andre operativsystemer og brukergrensesnitt.

Inngivelser/avgivelser-modulen i UMIS vil holde atskilt inngivelser og avgivelser på den ANSI-kompatible programvareside av grensesnittkonstruksjonen. Uavhengig av det underliggende operativsystem vil dette forbli det samme for systemet. Funksjonalitetene som realiserer de direkte inngivelser/avgivelser i operativsystemet holdes atskilt i en individuell modul. Informasjonsutvekslingen mellom den ANSI-kompatible hovedmodul i UMIS og den operativsystem-avhengige del tas over av et kommunikasjonsgrensesnitt.

Objekthåndteringen har den oppgave å detektere de foreliggende informasjonsobjekter og lagre disse i en ordnet form. En hurtig tilgang til objektet som befinner seg relativt nær den aktuelle brukerposisjon vil være kritisk. Av denne grunn spiller den geografiske posisjon til et informasjonsobjekt en viktig rolle i denne systematiske filstruktur.

Fig. 10 viser modulene som objekthåndteringen består av og gir en oversikt over de grunnleggende oppgaver og relasjoner mellom disse modulene. De illustrerte enheter vil bli beskrevet i detalj nedenfor.

Hvert informasjonsobjekt er definert av en objektbeskrivelsesfil. Denne filen omfatter følgende relevante datafelter:

• Tittel

Dette datafeltet omfatter en kort tittel for informasjonsobjektet.

• Beskrivelse

Her vil en angivelse av en detaljert beskrivelse av objektet være mulig.

• Adresse

Adressedatafeltet skal gi brukeren muligheten til å uavhengig innhente ytterligere informasjon om objektet. Adresseformen vil dermed ikke være begrenset til en postadresse. Angivelse av en internettadresse vil f.eks. være mulig.

Kategori

Ethvert objekt må assosieres med en unik bane av kategorihierarkiet. Dermed vil en angivelse av i det minste et kategoritrinn være påkrevd. Det interne kategori-tre struktureres dynamisk basert på dette datafelt.

• Posisjon

Angivelsen av posisjonen til et informasjonsobjekt gis i geografiske standardkoordinater (lengdegrad/breddegrad). Når det angis flere posisjoner vil et uavhengig objekt være lokalisert for hver posisjonsangivelse. Dersom det ikke er angitt noen posisjon i dette datafelt, eller dersom det spesifikke par av koordinater (90<*>s, 180<*>w) er inkludert i listen over posisjoner, vil objektet bli registrert som et "ikke-posisjonert objekt". Ikke-posisjonerte objekter tas med i betraktningen under utvelgelsen når ingen objekter med faste posisjoner er tilgjengelige.

Viktighet

Dette datafeltet angir den relative viktighet for et objekt i forhold til de andre tilgjengelige objektene. En høy verdi vil indikere en høy relativ viktighet.

Maks repetisjoner

Denne verdien definerer det maksimalt tillatte antall av repetisjoner ved visning av et objekt. Verdien 0 vil indikere et ubegrenset antall mulige repetisjoner. Dersom ingen verdi er definert antas 0 som standardverdi.

Mediamappe

I dette datafeltet angis mappen som inneholder audio- og HTML-sider. Angivelsen av banenavnene i mappen kan her gis i forhold til katalogen over obektbeskrivelsesfiler (f.eks. "../../Media4") eller være absolutt (f.eks. "C:\Media4").

Lydfilnavn

Dette feltet inneholder navnet på audiofilen som skal avspilles under utvelgelsen av objektet.

HTML-filnavn

I dette datafeltet defineres filnavnet til den HTML-filen som skal angis ved en fullført utvelgelse av et objekt. Ved feil eller manglende angivelse vises en standard HTML-fil.

Ikke avbryt

Ved å angi verdien 1 kan produsenten av informasjonsobjektet forhindre et avbrudd av visningen av "mer relevante" objekter.

Det benyttede filformatkonsept tillater en enkel dannelse av beskrivelsesfilene. Både dannelse og tilgang vil være mulig uten brukerspesifikke hjelpeprogrammer.

Oppgaven til modulen CObjListlnit er å detektere alle gyldige beskrivelsesfiler og generere en respektiv objektrepresentasjon CObjectElement. CObjListlnit vil overføre objektrepresentasjonene til objektlistelagringsverktøyet CObjectList.

Under kjøretiden til UMIS vil en objektrepresentasjon inneholde alle relevante data til et informasjonsobjekt. Den påkrevde informasjon er listet opp nedenfor:

• geografisk posisjon til objektet

• den numeriske, interne representasjon til kategoribanen

• det maksimalt tillatte antall repetisjoner

• relativ viktighet til objektet

• hele banen til den assosierte objektbeskrivelsesfil

Når objektrepresentasjonsmodulen CObjectElement kjøres vil to motstående kriteria være avgjørende. På den ene side må all informasjon som kreves for utvelgelsesprosessen være umiddelbart tilgjengelig. Av denne grunn holdes disse parametrene i arbeidsminnet, hvorved sene og effektforbrukende tilganger til eksterne databærere unngås. Det andre, motstående kriteria er at den påkrevde størrelse på arbeidsminnet holdes så liten som mulig. Derfor vil objektrepresentasjonen bare omfatte de utvelgelsesparametere som kreves for den aktuelle utvelgelsesprosess samt en referanse til beskrivelsesfilen. Ved å angi banenavnet til beskrivelsesfilen kan de påkrevde data omlastes når som helst men bare etter en fullført utvelgelse av et objekt. Videre vil det foretas en konvertering av kategoribanen til en intern indeksliste, for derved å spare lagerplass.

Konseptet tillates således å detektere et stort omfang av objekter ved systemoppstart og å holde disse tilgjengelige under kjøretiden.

Objektrepresentasjonene lagres i en intern datastruktur. Med objekthåndteringsmodulen CObjectList vil en hurtig og effektiv tilgang til disse data være mulig. Ved utvelgelse av et objekt vil dets posisjon være det viktigste kriteriet. Av denne grunn vil CObjectList benytte en tredimensjonal datastruktur for å lagre objektene. Først vil området som dekkes bli gitt en "sjakkbrett"-struktur. Alle objekter hvis posisjon faller innenfor et av de genererte rektangler stables opp på de respektive felter på samme måte som etasjene i et fleretasjeshus. De første to dimensjonene vil representere lengdegrads-og breddegrads-delindeksene til rektangelet hvor objektet er plassert. Den tredje dimensjon angir posisjonen til objektet i et felt og kan sammenlignes med etasjene i et fleretasjeshus, fordi objektet i et generert rektangel stables opp på denne måten. Grensene til området som dekkes er ikke statiske og kan defineres når datastrukturen genereres. De to koordinatområdene til det definerte området vil typisk bli delt opp i 100 seksjoner.

"Ikke-posisjonerte" objekter uten geografisk posisjon lagres i en separat endimensjonal struktur. Fig. 11 illustrerer lagringen av objekter i et oppdelt område og viser deres representasjoner i den beskrevne tredimensjonale minnestruktur.

Av effektmessige årsaker er det viktig å unngå unødvendig kopiering av objektrepresentasjoner under prosesseringen og holde disse i minnet flere ganger. Ved hjelp av "objekthåndteringer" kan dette problemet unngås. Disse omfatter i realiteten bare en referanse til den underliggende objektrepresentasjon som faktisk bare eksisterer i modulen CObjectList.

Et "objekthåndtering" i den aktuelle implementering omfatter følgende informasjon:

• lengdegradsindeks

• breddegradsindeks

• objektvektorindeks

• eksakt posisjon

• gyldighetsforsegling

I den tredimensjonale minnestruktur vil lokaliseringen til et objekt i minnet være klart definert ved lengdegrads-, breddegrads- og objektvektor-indeks. Dersom indeksene til de allerede detekterte objekter endrer seg på grunn av at nye objekter detekteres under kjøretiden, kan den korrekte objektrepresentasjon for den respektive "objekthåndtering" bestemmes ved den eksakte posisjon. Gyldighetsforseglingen avgjør om en "objekthåndtering" angir en gyldig representasjon. Kravet om å merke en "objekthåndtering" som ugyldig benyttes f.eks. i utvelgelsesmodulen. I denne modulen kan det under utvelgelsesrutinene forekomme at ingen gyldige objekter kan bestemmes.

Utvelgelsesparametrene kan deles opp i abstrakte og geografiske parametere. I dette skrift legges det vekt på de geografiske parametere. Den aktuelle posisjon til brukeren supplementeres med bevegelsesretningen og hastigheten. Brukeren kan tilpasse seg den minste og største avstand som et informasjonsobjekt tillates å ha fra den aktuelle lokalisering. Han kan videre tilpasse seg den minste og største vinkel under hvilken et objekt tillates å være synlig i forhold til kjøreretningen (gjelder speilsymmetrisk på begge sider).

Gjennom de abstrakte utvelgelsesparametere bestemmes det maksimale antall repetisjoner og den relative viktighet til et objekt av produsenten av informasjonsobjektet. En bruker kan tilpasse seg de andre parametrene. Et objekt tilfredsstiller den minste utvelgelsesterskel for kategorievalueringer når hver individuelle kategori i den objektinherente kategoribane vektes høyere enn utvelgelsesterskelen. Ved medium-vektingen til kategoriene vil det være viktig at gjennomsnittsverdien for evalueringene for alle individuelle kategorier i kategoribanen er så høy som mulig. Antallet repetisjoner av et objekt etter systemoppstart tas også med i betraktningen under utvelgelsen.

To geografiske objektutvelgelsesområder benyttes under utvelgelsesprosessen. Området som er mest relevant for brukeren vil nedenfor bli definert som det primære utvelgelsesområdet. Ved en ikke-fullført utvelgelsesprosess i det primære utvelgelsesområdet vil utvelgelsesparametrene suksessivt bli tilpasset det sekundære området. Fig. 12 illustrerer det primære så vel som det sekundære utvelgelsesområdet og disse kan om nødvendig suksessivt bli utvidet.

En oversikt over alle foreliggende trinn og avgjørelsespunkter er illustrert i fig.

13. Prosessen deles opp i fire større enheter:

Initialisering

Under initialiseringen fastsettes alle parametrene. Så kvalifiseres utvelgelsesområdet avhengig av den aktuelle hastighet og kjøreretningen. Dette mål vil f.eks. forhindre at beskrivelsen av et objekt presenteres under kjøring på motorveien når dette objekt på grunn av stor hastighet allerede befinner seg bak brukeren ved oppstartstidspunktet for audioavspillingen. Konverteringen av kvalifiseringen er basert på en forflytting av referansepunket som korresponderer til den aktuelle hastighet ("den virtuelle brukerposisjon"). Det foreligger mulighet for å kunne fastsette de nedre og øvre hastighetsgrenser så vel som den maksimale adaptasjonsavstand for kvalifikasjonen. Under denne grense vil ingen kvantifisering finne sted. Avstanden som skal tillegges tilpasses på en proporsjonal måte innenfor den minste og største grense. Den maksimale kvalifikasjonsavstand benyttes når den øvre grense overskrides.

Geografisk grovutvelgelse

Fra omfanget av registrerte objektrepresentasjoner vil den geografiske grovutvelgelse tilveiebringe de som overhodet er tilgjengelig for de geografiske utvelgelsesparametere. For dette formål defineres et "rektangulært" geografisk område. Den maksimale avstand som et objekt tillates å ha "adderes" til den aktuelle posisjon i hver retning. Deretter blir rektangelet definert av den minimale og maksimale posisjon overført til objektlistehåndteringsmodulen CObjectList. CObjectList vil suksessivt returnere bare de mulige objektene.

Utvelgelse i henhold til geografiske og abstrakte kriteria

De forvalgte objekter må nå sjekkes for samsvar med de geografiske og abstrakte minstekrav. Et objekt som tilfredsstiller alle disse kriteria legges til det midlertidige utvalg.

Dersom det etter forutvelgelsen ikke finnes gyldige objekter fra omfanget av tilgjengelige objekter vil utvelgelsesparametrene bli hevet til sine maksimale verdier i en fast sekvens. En ny, fullstendig forutvelgelsesprosess kjøres opp til dette punkt, når en nylig fastsatt verdi foreligger. Dersom det på tross av de maksimale utvelgelsesparametere ikke foreligger gyldige objekter vil det bli foretatt en forespørsel om brukeren har frigitt "ikke-posisjonerte objekter" for utvelgelse. Dersom "ikke-posisjonerte objekter" tillates vil alle disse objektene bli sjekket for samsvar med de abstrakte kriteria, slik som et maksimalt antall repetisjoner og kategorivekting. Dersom det fortsatt ikke foreligger objekter som tilfredsstiller kravene, eller dersom brukeren ikke tillater utvelgelse av "ikke-posisjonerte objekter", vil utvelgelsesprosessen for den aktuelle posisjon bh avsluttet ufullført.

Endelig utvelgelse

Alle objektene som på dette tidspunkt befinner seg i det midlertidige objektutvalg vil tilfredsstille de fastsatte minstekrav. Målet med det siste utvelgelsestrinn er å sammenligne de forvalgte objekter og å velge et objekt basert på relative kriteria. De relative kriteria kan være det tidligere antall repetisjoner, den gjennomsnittlige vekting av kategoriene så vel som den relative viktighet definert av produsenten.

Objektet som blir værende igjen etter det endelige trinn returneres så til forespørselsmodulen for visning.

Når de geografiske utvelgelsesparametere velges vil omgivelsene spille en viktig rolle. Derfor anbefales det f.eks. å definere et større utvelgelsesområde ved kjøring på en vei eller en motorvei. Dette større utvelgelsesområdet vil ha to avgjørende fordeler. Dersom brukeren bestemmer seg for å se informasjonsobjektet på stedet vil han, på grunn av den tidsmessige angivelse, ha muligheten til f.eks. å ta den neste, passende avkjørsel. Den andre signifikante fordel er den romlige distribusjon av objekter i landlige områder. Avstanden mellom informasjonsobjekter i slike omgivelser vil være større enn f.eks. i en by der tettheten til objektene vil være større.

I en by vil et større utvelgelsesområde være inadekvat på grunn av den spesifikke topologi. Som allerede nevnt til tettheten til informasjonsobjekter typisk være betydelig større enn utenfor bykjernen og således indikeres benyttelsen av et lite utvelgelsesområde. Derved blir bare de objektene som befinner seg i nærheten tilbudt brukeren for utvelgelse.

I den første versjonen av UMIS ble den geografiske utvelgelse foretatt basert på statiske parametere som måtte være definert før systemoppstart. Problemet med denne løsning er de stadig endrede omgivelser og dermed kravet om å tilpasse de geografiske parametere til brukerens stadig nye situasjoner. En tilpasning av parametrene til den nye situasjon er bare mulig før systemoppstart og således vil en ordinær omstart være påkrevd. Av denne grunn er det utviklet en dynamisk utvelgelsesmetode som kontinuerlig tilpasser de geografiske parametere til brukerens aktuelle situasjon. De tilsvarende rutiner er implementert i den fysikalske adaptasjonsmodul.

I denne oppgradering er det videre utviklet en dynamisk adaptasjonsevne i forhold til brukerens interesser. Basert på samvirket med brukeren vil denne modulen under visningen av et informasjonsobjekt forsøke å trekke konklusjoner om hans preferanser og å evaluere de korresponderende kategoribaner høyere eller lavere. Et samvirke med brukeren kan f.eks. innbefatte avslutningen av en visning av et objekt, hvilket i dette tilfellet vil bety en senkning av de respektive kategorier tilhørende dette objektet. Brukerinteresse-adaptasjonsmodulen omfatter de korresponderende rutiner. Som illustrert i fig. 14 blir disse to enhetene holdt atskilt i adaptasjonsmodulen. Den fysikalske adaptasjonsmodul vil bli beskrevet mer detaljert i de følgende seksjoner, når det gjelder dens funksjonalitet og struktur.

Målet med den fysikalske adaptasjonsmodul er en kontinuerlig tilpasning av de geografiske utvelgelsesparametere til brukerens aktuelle omgivelser.

Tilpasningen utføres i to trinn. Først må den geografiske situasjon detekteres. Når denne situasjon er avgjort vil parametrene for de primære og sekundære, geografiske utvelgelsesområder bli beregnet i trinn to.

Den fysikalske adaptasjonsmodul skiller mellom tre ulike typer av omgivelser eller situasjoner:

• by

• vei

• motorvei

Disse angivelsene karakteriserer typiske situasjoner som brukeren kan befinne seg i. By vil f.eks. medføre kjøring med lav gjennomsnittshastighet, mange stopp og mange svingeprosesser. Motorvei vil imidlertid medføre en høy gjennomsnittshastighet, ingen stopp og ingen skarpe svinger. Kriteriet for en vei-situasjon vil befinne seg mellom disse to nevnte situasjoner. For å kunne avgjøre den mest sannsynlige situasjon vil den fysikalske adaptasjonsmodul kreve aktuelle posisjonsdata. Posisjonsdata-strukturen beregnet av posisjonsdetekteringsmodulen omfatter alle påkrevde brukerdata:

• geografisk posisjon

• kjøreretning

• hastighet

• tidspunkt for posisjonsdetektering

Modulen vil også ta i betraktning antallet tilgjengelige objekter. Av denne grunn vil den fysikalske adaptasjonsmodul kreve informasjon om de geografiske posisjoner til alle tilgjengelige objekter tilveiebrakt av objekthåndteringsmodulen.

Adaptasjonen vil påvirke den geografiske utvelgelsesprosess. Basert på inngivelsesparametrene vil den fysikalske adaptasjonsmodul returnere alle de påkrevde utvelgelsesparametrene for et primært og et sekundært utvelgelsesområde. Parametrene er allerede angitt og de er grafisk illustrert i fig. 12. Disse parametrene lagres i datastrukturen utvelgelsesgrenser definert i utvelgelsesmodulen.

Prosessen som omtales i denne seksjon er vist i fig. 15.

Samvirket mellom den fysikalske adaptasjonsmodul og hovedkomponentene i UMIS-systemet er illustrert i fig. 16.

Hovedmodulen vil påkalle den fysikalske adaptasjonsmodul så snart det foreligger en ny posisjon fra posisjonsdetekteringsmodulen. Basert på de nye inngivelsesparametere og de tidligere detekterte parametere vil situasjonen til brukeren først bli avgjort, hvorpå utvelgelsesgrensene beregnes.

Den fysikalske adaptasjonsmodul deles opp internt i to enheter. Disse enhetene representerer de to grunnleggende trinn under adaptasjonen av de geografiske utvelgelsesparametere til den aktuelle bruker-situasjon.

I et første trinn vil kjørestil-analysereren, til hvilken de aktuelle posisjonsdata overføres som inngivelsesparametere, bestemme de karakteristiske gjennomsnittsverdier for kjøringen. Basert på aktuelle og tidligere posisjonsdata vil denne enhet beregne disse gjennomsnittsverdiene, hvilke så sendes til enheten for geografisk grenseadaptasjon for bestemmelse av situasjonen.

Den faktiske tilpasning av de geografiske utvelgelsesparametere finner sted i denne enhet som vil utføre tilpasningen basert på den avgjorte situasjonstype, de aktuelle posisjonsdata og posisjonene til objektene.

Det primære mål for denne modulen er å beregne de karakteristiske gjennomsnittsverdier ut i fra posisjonsdata detektert under kjøringen. Disse gjennomsnittsverdier vil være påkrevd for å kunne avgjøre situasjonen.

Når kriteria velges vil det bli lagt hovedvekt på det faktum at disse omfatter ulike gjennomsnittsverdier i de ulik definerte situasjoner eller typer av omgivelse. Kjørestil-analysereren implementeres slik at denne vil detektere de tre angitte situasjoner.

I det følgende vil de valgte karakteristikk-kriteria så vel som deres beregning bli listet opp:

Hastighetskarakterstikk

Hastighetskarakteristikken er den gjennomsnittlige hastighet til brukeren innenfor et definert tidsvindu og den beregnes i henhold til følgende formel:

5, — er de aktuelle hastigheter, og n er antallet detekterte posisjonsdata innenfor et tidsvindu.

• Stoppkarakteristikker

Under en stoppeprosess bestemmes to parametere. En parameter omfatter antallet stoppeprosesser innenfor et tidsvindu. Den andre parameter angir forholdet mellom summen av tidene for alle stoppeprosessene innen et tidsvindu og lengden til tidsvinduet:

T; angir tidsintervallene mellom to tidspunkter der hastigheten er lik 0. Den totale lengde til tidsvinduet er angitt ved Tw.

Retnmgsendringskarakteristikken

Retnmgsendringskarakteristikken søker å angi intensiteten og frekvensen for brukerens retnmgsendringer.

Et hovedproblem med beregningen er de kontinuerlige svingeprosesser, hvilke gjør bestemmelsen av slutten på en retnmgsendring vanskelig. Denne karakteristikk har den virkning at bare retnmgsendringer mellom to posisjoner bestemmes. Videre foretas det en vekting av denne retnmgsendringen, siden f.eks. en retnmgsendring på 1° i løpet av 2 sekunder bør vektes høyere enn en remmgsendring på 1° i løpet av 10 sekunder. Parameteren som beskriver retningsendringskarakteristikken beregnes i henhold til følgende formel:

A; er retnmgsendringen mellom to påfølgende posisjoner og T; er det tilsvarende tidsforløp mellom de to posisjonene. Antallet detekterte posisjoner innen et tidsvindu er gitt ved n.

Basert på karakteristikkgjermomsnittsverdiene bestemte i kjørestilanalysereren, objektposisjonene og posisjonsdata beregnes den geografiske utvelgelsesparameter av adaptasjonsmodulen for fysikalske begrensninger. Adaptasjonen utføres i tre trinn. Hvert trinn utføres atskilt i en enhet, slik som illustrert i fig. 17.

I det følgende vil hvert av disse trinnene bli gitt en detaljert beskrivelse.

For bestemmelse av brukersituasjonen benyttes kriteriene beregnet av kjørestilanalysereren.

For å utvikle den fysikalske adaptasjonsmodul er det utført, og evaluert, ulike testkjøringer på forhånd. Formålet med disse evalueringene er å kunne avgjøre karakteristikkgjennomsnittsverdiene som vil være typiske for de tre valgte situasjoner (by, vei og motorvei).

Ved beregningen av disse verdiene er det benyttet et langtidsvindu på 6 minutter. Ved å benytte denne minste lengde ved beregningene tillates en sikker bestemmelse av situasjonstypen som brukeren befinner seg i. Under disse grunnleggende betingelser vil de typiske standardkriteria vist i fig. 18 være resultatet for de respektive situasjoner.

Karakteristikkgjennomsnittsverdiene beregnet i kjørestilanalyserermodulen sammenlignes med verdiene for situasjonstypene vist i fig. 18. Situasjonen som oppnår de fleste samsvar velges så som den aktuelle situasjon. Den grunnleggende sekvens er illustrert i fig. 19.

Dersom to situasjoner oppnår samme antall samsvar vil den i sekvensen som befinner seg nærmest den aktuelle situasjon bli valgt. Dersom f.eks. situasjonene "vei" og "motorvei" oppnår samme antall samsvar og "by" er den aktuelle situasjon vil situasjonen "vei" bli valgt fordi denne er rangert nærmest "by". Dersom den aktuelle situasjon er inkludert i situasjonene med lik evaluering vil den aktuelle situasjon ikke bli endret.

Etter at en situasjon er valgt vil tilpasningen av de geografiske utvelgelsesparametere bli utført. For hver situasjon foreligger det parameteriserbare kurver som vil danne grunnlaget ved beregningen av de geografiske utvelgelsesparametere. Disse kurvene bestemt av kjørekarakteristikk-verdier vil danne grunnlaget for tilpasningen av hver parameter.

Det foreligger to grunnleggende kurveformer. Den ene kurven er fallende den andre er stigende. Kjørekarakteristikk-verdier, slik som gjennomsnittshastigheter eller retnmgsendringer, benyttes som inngangsvariable x. Utgangsverdiene vil være de geografiske utvelgelsesparametere. Fig. 20 viser kurveformene og de påkrevde parametere ved parameteriseringen.

De parameteriserte funksjoner som beskriver en stigende kurveform er gitt i henhold til Nuria L. Juan: Specification, implementation and evaluation of an autoadaptive dynamic parameterization mechanism for a universal mobile information system, Friedrich-Alexander Universitåt Erlangen Niirnberg, August 2002:

Den fallende kurveform er beskrevet ved følgende funksjoner:

Å beregne gjennomsnittshastigheten over et gjennomsnittlig tidsvindu danner grunnlaget for beregningen av utvelgelsesavstandene for de primære og sekundære utvelgelsesområder. Typiske verdier for lengden av dette tidsvinduet ligger i området av omlag 180 sekunder. Utvelgelsesvinklene vil avhenge av gjennomsnittsverdiene til retnmgsendringene, som beregnes i et kort tidsvindu. De benyttede vinduslengder vil normalt være omlag 30 sekunder.

Parameteriseringen av den følgende kurve foretas for å sikre at når det startes fra en utvalgt situasjon vil utvelgelsesområdene bare omfatte relevante objekter. Når brukeren f.eks. beveger seg med lav gjennomsnittshastighet kan det normalt antas omgivelser med bebyggelse der bygninger og andre forlmidringer vil begrense synsfeltet. I dette tilfellet bør det derfor velges et lite utvelgelsesområde. I slike områder vil det videre normalt foreligge en høy tetthet av informasjonsobjekter, slik som severdigheter, slik at det fortsatt vil foreligge objekter tilgjengelige for utvelgelse selv om det benyttes et mindre utvelgelsesområde. Dersom det foreligger en høyere gjennomsnittshastighet kan det normalt antas at det kjøres på en vei eller en motorvei. På grunn av den lavere objekttettheten vil større utvelgelsesområder her være nyttige.

Følgende tilpasningskurver (figurene 21-24) viser kriteriene anbefalt i Nuria L. Juan: Specification, implementation and evaluation of an autoadaptive dynamic parameterization mechanism for a universal mobile information system, Friedrich-Alexander Universitåt Erlangen Nurnberg, August 2002 ved valg av utvelgelsesavstander når det startes fra den valgte situasjon og med gjennomsnittshastigheten i den utvalgte tidsvindulengde på 180 sekunder.

Innstillingene anbefalt i Nuria L. Juan: Specification, implementation and evaluation of an autoadaptive dynamic parameterization mechanism for a universal mobile information system, Friedrich-Alexander Universitåt Erlangen Nurnberg, August 2002 for valg av utvelgelsesvinkler når det startes fra den valgte situasjon og med gjennomsnittsverdiene for retningsendringene i en valgt tidsvindulengde på 30 sekunder er listet opp i diagrammene (figurene 25-27).

Det foretas ingen tilpasning av den nedre åpningsvinkel for det sekundære utvelgelsesområdet. Denne vinkel settes konstant lik null.

Det siste trinn ved dynamisk tilpasning av utvelgelsesparametere utføres basert på objekttettheten i utvelgelsesområdet. Målet er å sikre at et tilstrekkelig antall objekter vil være tilgjengelige for utvelgelse for systemet.

Ved denne metode vil bare utvelgelsesavstandene for de primære og sekundære utvelgelsesområder bli økt trinnvis, inntil et minste antall eller en fast prosentandel av de registrerte objekter er tilgjengelige. Økningen av disse parametere vil imidlertid bli avsluttet når en fastlagt maksimalverdi nås. Antallet trinn ved økningen av avstandene kan justeres på en fleksibel måte (se fig. 28).

En oversikt over den grunnleggende teststruktur og testprosess er vist i fig. 29.

Den foreliggende implementeringen av UMIS kan motta GPS-signaler direkte fra en NMEA-kompatibel GPS-mottaker (f.eks. av merket "Garmin"). Samtidig foreligger det mulighet for import av posisjonsinformasjon gjennom en integrert GPS-simu-leringsmodul som vil tillate import av opptatte eller syntetisk genererte GPS-signaler på laveste systemnivå. Simuleringen utføres fullstendig gjennomsiktig for UMIS-systemet forøvrig. I sanntids modus vil det videre være mulig å sende GPS-signaler generert av en GPS-emulator til UMIS-systemet via de respektive grensesnitt. Både i sanntidsmodus og i simuleringsmodus utføres visningen av informasjonsobjekter enhetlig via de tilsvarende avgivelsesenheter, slik som brukergrensesnittet eller høytalerne.

UMIS omfatter en loggemekanisme for logging av interne prosesser, avgjørelser og systemstatus. Brukeren har så muligheten til å se innholdet i denne loggfilen ved hjelp av et vanlig tekstbehandlingsprogram eller ved å benytte loggfil-betrakteren. Loggfil-betrakteren er et program som illustrerer den fulgte rute og annen relevant informasjon på en grafisk måte og som tillater en senere simulering av denne rute. Neste seksjon tar for seg i detalj operasjonsmodus for loggfil-betrakteren og presenterer videre oppdateringer utviklet i forbindelse med denne oppfinnelse.

Loggfil-betrakteren tillater grafisk illustrasjon av informasjon om en loggfil, og en senere simulering av en karakteristisk oppførsel i UMIS. Dannelsen av loggfil-betrakteren er gjort ut i fra kravet om å være i stand til å rekonstruere den karakteristiske oppførsel til UMIS-systemet. Den viktigste egenskap er å kunne simulere en allerede UMIS-rute. Den temporale bevegelse til brukeren kan simuleres både med det aktuelle tidsforløp og med en høyere hastighet. Justeringen av hastigheten deles opp i fem trinn, der den høyeste hastighet er åtte ganger hastigheten ved det laveste trinn, halvparten av den reelle hastighet. Fig. 30 viser loggfil-betrakteren ved en simulering av en UMIS-kjøring.

For visning av den aktuelle brukerposisjon benyttes et feilsymbol som i tillegg vil vise den aktuelle bevegelsesretning. Videre indikeres de primære og sekundære utvelgelsesområder. Utvelgelsesavstandene er angitt ved sirkler rundt brukerposisjonen og utvelgelsesvinklene ved linjer. Den blå linje viser den fulgte rute, der figuren bare vil angi en del av hele ruten. Den angir videre en forstørret sektor. Loggfil-betrakteren gir muligheten til å kunne forstørre eller minske en sektor.

På figuren vil små sirkler angi lokaliseringene til informasjonsobjektene. I tillegg til benevnelsen gitt av produsenten av informasjonsobjektene vil status være angitt i fargekode. Objekter merket med gult vil f.eks. indikere at objektene er utvalgt minst en gang under simuleringen. Grønne objekter er objekter som ennå ikke er valgt. Det røde informasjonsobjekt vil være det aktuelle eller det sist utvalgte objekt. Utvelgelseslinjene vil forbinde hver objektposisjon med brukerposisjonen på tidspunktet for utvelgelse av informasjonsobjektet.

For evaluering av tidligere utvelgelsesmetoder i UMIS er ytterligere utvidelser blitt utført i loggfil-betrakteren. En forbedring er f.eks. den betydelig mer detaljerte og nøyaktige representasjon av de primære og sekundære utvelgelsesområder, slik som kan ses i figur 31.

Det nye konseptet tillater en bedre deteksjon av disse to områder. Videre vil det nå være mulig å lese inn visse, digitale kartformater og representere disse i kombinasjon med den tidligere informasjon i brukergrensesnittet. De innleste digitale kart gjør det enklere å arrangere objektene, brukerposisjonen og den totale kjørerute på en romlig måte.

Siden parametrene for utvelgelse sområdene tidligere bare ble lest en gang ved oppstart av programmet kunne den tidligere loggfil-betrakter ikke vise den kontinuerlige endringen av de geografiske utvelgelsesparametere under evalueringen av den dynamiske utvelgelsesprosess. Av denne grunn må loggestrukturen i UMIS utvides ved at i tillegg til hver brukerposisjon blir også de tilsvarende utvelgelsesområder logget. En tilsvarende tilpasning i loggfil-betrakteren tillater en avlesning og visning av disse parametrene fra loggfilen dannet i UMIS. Med den dynamiske utvelgelsesprosess representeres de detekterte situasjoner, slik som "by", "vei" og "motorvei", i loggfil-betrakteren fargekodet ved å markere kjøreruten i henhold til den beregnede situasjon med en farge.

For å kunne teste funksjonaliteten til systemet i ulike situasjoner blir flere testruter fastlagt ved begynnelsen av evalueringsoperasjonen i henhold til visse kriteria. Disse testruter skal representere en stor andel av de mulige typer av omgivelser eller situasjoner som brukeren av UMIS kan befinne seg i. I det følgende vil de benyttede ruter bli illustrert og deres spesifikke egenskaper blir listet opp.

Testrute Erlangen

Erlangen er valgt for utførelse av flere testkjøringer på grunn av den gunstige posisjon til Fraunhofer instituttet. En ytterligere fordel er de digitale kartene av Erlangen med omgivelser tilveiebrakt av det Bayerske landoppmålingskontor (Landesverme-ssungsamt Bayern),karakterisert vedderes høye nøyaktighet (1:25.000) sammenlignet med andre kart. Erlangen omfatter både et typisk gamlebyområde med de tilknyttede smale, korte gater så vel som de typiske karakteristikkene til en større by, slik som flerfeltsveier. Byen omfatter videre motorveipasseringer i den umiddelbare nærhet så vel som ytterligere hoved- og lande-veier.

Testrute Munchen

Munchen representerer en typisk by med mer enn 1.000.000 innbyggere. Bylandskapet omfatter flerfelts motorveier innenfor bygrensene så vel som store bygningskomplekser. Her vil synsfeltomfanget som tilbys brukeren, så vel som bevegelseshastighetene variere.

Testrute Frankiske Sveits

Dette området omfatter flere aspekter som gjør det perfekt som testområde. Det er et ferieområde i Bayern med flere severdigheter. Området ligger innenfor triangelet dannet av byene Bamberg, Bayreuth, Erlangen. Hovedveien gjennom kjerneområdet i det Frankiske Sveits velges som testrute. Det Frankiske Sveits er et typisk lavtliggende fjellområde med små daler, høyder og svingede veier.

Testrute Motorvei A73

A73 mellom Bamberg og Erlangen er valgt som motorvei-testrute på grunn av dens nærhet. Kjøring på motorveien erkarakterisert vedhøye gjennomsnittshastigheter og sjeldne svingeoperasjoner.

Følgende seksjon beskriver resultatene og inntrykkene innhentet fra de aktuelle og simulerte UMIS-kjøringene. De danner grunnlaget for de senere utviklede optimahseringstilnærminger og nye konsepter for objektutvelgelse. Presentasjonen av funnene er delt opp i fire seksjoner. Først presenteres resultatene fra den geografiske utvelgelsesprosess med statiske utvelgelsesparametere. Så presenteres testresultatene fra den geografiske utvelgelse basert på dynamiske utvelgelsesparametere. Etter presentasjonen av de statiske og dynamiske utvelgelsesprosesser vil flere svake punkter ved det eksisterende UMIS-system når det gjelder selve utvelgelsen bli omtalt, delvis basert på subjektive inntrykk. Endelig følger en kritisk drøftelse av den interne håndtering av de geografiske objekter.

Ved den statiske utvelgelsesprosess ifølge det konvensjonelle UMIS-system bin-de geografiske utvelgelsesparametere bare lest inn ved systemoppstart. Disse parametere kan ikke endres eller tilpasses under kjøringen. En alvorlig ulempe med denne metode er at bestemmelsessteds-området så vel som posisjonen til objektet bør kjent på forhånd for at disse parametere skal kunne optimaliseres. I foregående seksjon ble parameterinn-stillinger optimalisert for ulike situasjonstyper presentert. Det angitte problem vil bli illustrert i det følgende i forbindelse med fig. 32.

Figuren viser området for en testkjøring i Erlangen med ulike brukerposisjoner, der utvelgelsesområdet kan ses. Linjene forbinder den geografiske posisjon til et objekt (angitt med et punkt) med posisjonen der utvelgelsen ble tatt. Før kjøringen er det valgt et lite utvelgelsesområde optimalisert for kjøring innen bygrensene. Ved begynnelsen av kjøringen befinner brukeren seg imidlertid på motorveien, der et stort utvelgelsesområde burde vært valgt. Under kjøringen til byen blir objektene som befinner seg innenfor utvelgelsesområdet og som er tilpasset denne situasjonen vist. Når det indre byområdet senere forlates vil utvelgelsesparametrene igjen være for små og således ikke adekvate for situasjonen.

I slike tilfeller vil det foreligge to muligheter. En mulighet vil være en regulær omstart av systemet med utvelgelsesparametere som er egnet for den aktuelle situasjon. Denne løsningen motsier imidlertid den grunnleggende ide med UMIS-systemet, som er å kunne redusere samvirket med brukeren til et minimum. En annen mulighet er at brukeren beholder de aktuelle parametrene under hele kjøringen. Dette vil imidlertid føre til uakseptable og uegnede utvelgelsesresultater. Under kjøring på motorveien vil f.eks. en bruker knapt få noen objektvisninger dersom det benyttes et lite utvelgelsesområde optimalisert for byen, siden severdigheter og andre informasjonsobjekter normalt ikke vil befinne seg i den umiddelbare nærhet av motorveier. Et generelt valg av et stort utvelgelsesområde vil også gi ugunstige utvelgelsesresultater, siden objekter i stor avstand fra byen, eller til og med utenfor byen, kan velges.

Ved den dynamiske utvelgelsesprosess tilpasses de geografiske utvelgelsesparametere automatisk i samsvar med situasjonen til brukeren. Ideen er å fjerne de svake punktene ved den statiske utvelgelsesprosess omtalt i foregående seksjon.

Tilpasningen av de geografiske parametere utføres i adaptasjonsmodulen gjennom to trinn. I det første trinn bestemmes den aktuelle situasjon til brukeren basert på spesifikke bevegelseskarakteristikker til kjøringen. Her vil det bli skilt mellom de allerede nevnte tre situasjoner (by, vei, motorvei). Med utgangspunkt i den bestemte situasjon tilpasses så de geografiske parametere basert på parameteriserte tilpasningsfunksjoner.

Under evalueringen testes først situasjonsbestemmelsen. Deretter kontrolleres den dynamiske parametertilpasning og utvelgelsesresultatene.

Bestemmelsen av situasjonen i omgivelsene utføres basert på spesifikke bevegelseskarakteristikker som kontinuerlig beregnes ut i fra de bestemte data for kjøringen. Et langtidsvindu benyttes ved beregningen av gjennomsnittsverdiene. Bevegelseskarakterstikkene benyttet ved bestemmelsen av kjøresituasjonen vil være hastigheten, varigheten av stopp så vel som stoppfrekvens.

Fig. 33 viser en testkjøring i Erlangen. Testruten markeres med en farge som tilsvarer den bestemte situasjon. Situasjonstypen motorvei markeres med blå farge, situasjonstype vei med grønn farge og situasjonstype by markeres med rødt. På denne måte kan det oppnås en illustrativ oversikt over påliteligheten ved situasjonsbestemmelsen. Først velges de 10 første minuttene som langtidsvindu, valgt under utviklingen av denne adaptasjonsmodul. Videre anbefales følgende gjennomsnittsverdier bestemt ut i fra flere testkjøringer for situasjonsbestemmelsen.

Langtidsvindu 600 sekunder: Det kan ses i fig. 33 at adaptasjonsmodulen feilaktig detekterer situasjonen som situasjonstype vei under kjøring innenfor bygrensene i en lang tidsperiode etter at motorveien er forlatt. Dette området er indikert som område A i illustrasjonen. Den viderekjøring innenfor bygrensene detekteres korrekt som en situasjonstype by. Tregheten ved situasjonsbestemmelsen er så omfattende at området B, som ligger utenfor bykjernen og som delvis omfatter en fartsgrense på 80 km per time, fremdeles bestemmes som by.

Disse resultatene med en vinduslengde på 10 minutter viser en treghet ved situasjonsbestemmelsen. Denne treghet oppstår i begge retninger, hvilket betyr at overgangen fra en hurtig til en sakte situasjonstype og omvendt alltid utføres med en kort forsinkelse. Deteksjonen av situasjonstypen by bør foretas med en så liten forsinkelse som mulig, slik at ingen fjerntliggende objekter velges i disse omgivelsene, selv om relevante informasjonsobjekter kan befinne seg i den umiddelbare nærhet.

Langtidsvindu 300 sekunder: For å kunne utføre en hurtigere situasjonsdetektering er langtidsvinduet redusert til det halve. Resultatet er vist i fig. 34. En sammenligning med fig. 33 viser at det mindre tidsvindu på 5 minutter resulterer i betydelige forbedringer. Resultatet er en betydelig hurtigere tilpasning til den aktuelle situasjon. På grunn av evalueringen av langtidsvinduet vil det imidlertid foreligge en viss forsinkelse. Den korrekte deteksjon av situasjonstypen by, f.eks. etter at motorveien forlates, er betydelig forkortet, hvilket er indikert i fig. 34 ved området A. Med denne vinduslengde detekteres forlatelsen av byen på en skikkelig måte, noe som kan ses i område B. I område C går detekteringen for sakte. Her vil tidspunktet for kjøring inn i byområdet ikke bli detektert. Oppførselen til adaptasjonsmodulen kan forklares ved at den vil detektere en lavere gjennomsnittshastighet når det kjøres gjennom byen men gjennomsnittsverdiene for varigheten til stopp og stoppfrekvens øker ikke fordi brukeren ikke måtte stoppe på noe tidspunkt.

Langtidsvindu 180 sekunder: Den altfor sakte detekteringen av byen er særlig ugunstig. Dersom en hurtig situasjon (vei eller motorvei) feilaktig velges i en by vil objekter med en stor avstand også bli valgt, på grunn av det store utvelgelsesområdet. Innenfor bygrensene bør brukeren imidlertid bare bli presentert objekter som befinner seg i hans umiddelbare nærhet, slik at brukeren har mulighet til å visuelt detektere objektet som presenteres for han.

Når motorveien forlates og under den påfølgende kjøring inn i byområdet vil situasjonstypen by bare i liten grad bli detektert hurtigere enn når tidsvinduet med en lengde på 300 sekunder benyttes (fig. 35). Overgangen fra situasjonstype by til situasjonstype vei i område B foregår imidlertid for hurtig, siden brukeren i dette området fremdeles befinner seg i byområdet og beveger seg med en maksimal hastighet på 60 km per time. Analogt med resultatene med vinduslengde på 300 sekunder blir byområdet som sådan ikke detektert i område C.

Det andre trinn ved dynamisk objektutvelgelse etter situasjonsbestemmelsen er tilpasningen av de geografiske utvelgelsesparametere basert på parameteriserte tilpasningsfunksjoner. Fig. 36 viser en testkjøring med dynamisk parametertilpasning. For å oppnå en bedre illustrasjon av funksjonaliteten er brukerposisjonen og det tilknyttede utvelgelsesområdet eksempelvis representert for en situasjon. Den første brukerposisjon (1) viser utvelgelsesområdet for situasjonstype vei. I byen vil adaptasjonsmodulen detektere situasjonstypen by basert på de spesifikke bevegelseskarakteristikker. Den neste brukerposisjon (2) viser dimensjonene til seksjonsområdet som oppstår i denne situasjonen. Den siste friksjon av testkjøringen foregår på motorveien. Etter at situasjonen motorvei detekteres vil utvelgelsesparametrene bli tilpasset tilsvarende, slik som kan ses i forbindelse med den siste brukerposisjon (3). Det store utvelgelsesområdet for situasjonstypene motorvei og vei representerer et alvorlig problem for kjøringer nær en by. På grunn av utvelgelsesavstander på flere kilometer vil mange objekter som faktisk er ment for visning i en by allerede være valgt utenfor byen.

Fig. 37 illustrerer dette problem. Den viser en testkjøring i Erlangen der brukeren kjører inn i byen via motorveien. Mens brukeren befinner seg på motorveien vil objekter fra byen bli valgt og vist kontinuerlig. Utvelgelsen av et objekt er illustrert ved utvelgelseslinjer som forbinder objektposisjonen med posisjonen der utvelgelsen ble foretatt. Denne utvelgelsesprosess omfatter to betydelige ulemper. En ulempe er at brukeren nedlesses med mange objektvisninger. Mange informasjonsobjekter og disses multimediainnhold er ment for visning i deres umiddelbare nærhet. En ytterligere ulempe er den gjentatte utvelgelse og visning av et objekt som allerede er valgt fra motorveisituasjonen, og som ikke er tilgjengelig for gjentatt utvelgelse, selv om UMIS-brukeren skulle befinne seg direkte foran dette objekt. Objekter vil ikke være tilgjengelige for gjentatt utvelgelse når det spesifikke gjentagelsesantall er nådd.

Det beskrevne problem oppstår ikke bare i byer. Det har generelt vist seg at en utvelgelse fra lange avstander ikke er ønskelig for mange informasjonsobjekter.

I forbindelse med denne oppfinnelse er UMIS-systemet også testet for bruk av fotgjengere. Siden porting for UMIS for operativsystemet Windows CE nå er tilgjengelig vil det nå være mulig å benytte systemet med en PDA som maskinvareplattform.

Situasjonstyper for dynamisk parametertilpasning benyttet i en adaptasjonsmodul som benytter UMIS når den beveger seg som en fotgjenger eller med svært lave hastigheter har delvis vist seg å være uegnede. Hovedproblemet oppstår på grunn av dårlige retningsindikasjoner når brukeren endrer retningen sin med korte intervaller, når han beveger seg sakte (omtrent 0 til 1,5 km per time), eller ikke i det hele tatt. De benytte utvelgelsesavstander er ikke alltid egnede for å kunne oppnå en klar visning, siden utvelgelsesområdene vil være for store. For en klar visning av informasjonsobjektene bør utvelgelsesområdene velges slik at de viste objekter befinner seg i den umiddelbare nærhet eller er synlige.

I de tidligere utvelgelsesmetoder tas den spesifikke karakter og de geografiske omgivelser til et informasjonsobjekt ikke i betraktning. Informasjonsobjektene beskrives bare ved deres posisjon. Basert på flere utvalgte eksempler vil det først vist at den tidligere beskrivelse av geografiske objekter bare ved lengdegrad og breddegrad ikke vil kunne garantere en spesifikk og klar visning for alle objekter. Videre vil problemet med ikke-posisjonerte objekter bli omtalt, hvilke ikke omfatter en posisjon men som i visse tilfeller likevel vil kreve en spesifikk visning. Dette problem vil bli illustrert mer detaljert nedenfor i form av eksempler.

Informasjonsobjekter, slik som bygninger, vil noen ganger omfatte svært så ulike dimensjoner. De ulike romlige dimensjonene medfører at flere informasjonsobjekter allerede er synlige fra stor avstand. Når en beskrivelsesfil genereres vil produsenten ikke ha mulighet til å definere synlighetsområdet til et objekt. Dette problem vil bli tydelig illustrert gjennom et eksempel.

Under testkjøringene i Munchen er problemet med ulike synlighetsområder for objekter blitt særlig tydelig. Det olympiske tårn, vist i fig. 38, er et godt eksempel på et objekt som er synlig fra lang avstand. Videre er en liten butikk i Munchen vist på figuren, som i motsetning til det olympiske tårn bare vil være synlig for brukeren når han befinner seg i den umiddelbare nærhet.

Et annet problem som vil begrense en klar presentasjon av objektene er hmdringer som helt eller delvis vil forhindre utsikt til informasjonsobjektet fra den aktuelle posisjon til brukeren. Ved visning av flere objekter antar produsenten at brukeren kan se objektene og genererer innholdet av visningen basert på denne antagelse.

I det følgende illustreres et eksempel der produsenten antar at brukeren har fri utsikt mot objektet og at han befinner seg i den umiddelbare nærhet. Informasjonsobjektet kan f.eks. være fontenen i slottshagen i Erlangen. Fig. 39 viser den tilsvarende testsituasjon der brukeren befinner seg nær informasjonsobjektet, men der en bygning vil forhindre hans utsikt mot fontenen.

I tillegg til objekter med en klar posisjonsindikasjon vil det foreligge informasjonsobjekter uten en definert lokalisering. Disse kalles "ikke-posisjonerte objekter". De benyttes f.eks. for visning av generell informasjon eller pausemusikk. Et ytterligere anvendelsesområde er visning av regional informasjon som er relevant for et definert område men som ikke kan knyttes til en eksakt posisjon. Problemet ved å benytte et ikke-posisjonert objekt som regional informasjon er knyttet til den spesifikke visning i det relevante området. Ved den tidligere utvelgelsesprosess foreligger det ingen mulighet for visning av valget av regional informasjon på en spesifikk måte.

Noen av de mange problematiske punktene vil bli vist i forbindelse med testruten i Frankiske Sveits: I tillegg til de posisjonerte objekter vil det for området Frankiske Sveits foreligge regional informasjon som presenteres som ikke-posisjonerte objekter. Denne regionale informasjon tjener til å gi brukeren generell informasjon om Frankiske Sveits før han beveger seg inn i området. For den spesifikke kunngjøring av denne ikke-posisjonerte informasjon med de eksisterende utvelgelsesrutiner vil metoden beskrevet nedenfor bli benyttet, som imidlertid representerer en lite tilfredsstillende løsning. Ved denne metode blir først alle informasjonsobjekter for det Frankiske Sveits lagret i en filmappe. Så må brukeren velge denne mappe i UMIS og starte opp UMIS før han kjører inn i det respektive området. Dersom det ikke befinner seg noe posisjonert objekt i utvelgelsesområdet vil den regionale informasjon i dette tilfellet bli vist umiddelbart etter oppstart av UMIS-systemet. Denne løsningen omfatter flere fundamentale svakheter. Den grunnleggende ide ved systemet, at det påkrevde samvirke med brukeren skal reduseres til et minimum, er her ikke tilfredsstilt. Kravet om at brukeren må velge filmappen som inneholder objektene i hans omgivelser avhengig av hans lokalisering vil gjøre systemet lite attraktivt og lite fleksibelt for brukeren.

Et viktig anvendelsesområde for UMIS er støtte til sightseeing turer langs fastlagte, forutbestemte ruter, der produsenten så langt som mulig vil bestemme rekkefølgen til objektvisninger. Bestemmelsen av denne rekkefølge etableres imidlertid bare gjennom den geografiske posisjon til informasjonsobjektene og vil i mange situasjoner være begrenset. Et eksempel på dette vil være bruk av UMIS som en digital turistguide på et passasjerskip til det Salzburgske dampskipselskap. På en slik sightseeing tur må UMIS-systemet startes på nytt med et nytt sett av data før tilbake-reisen, siden objekter bestemt for visning på returreisen ellers allerede ville vært vist under reisen.

Utvelgelsesmetoden med statiske utvelgelsesparametere har under testkjøringene utført i forbindelse med denne oppfinnelse vist seg å være lite fleksible. Ved denne metode tas den aktuelle situasjon i omgivelsene ikke i betraktning ved valg av utvelgelsesområder. Således vil de statiske utvelgelsesparametere føre til utilfredsstillende resultater ved den geografiske utvelgelse.

Den utvidede utvelgelsesmetode med dynamiske utvelgelsesparametere tar i betraktning den aktuelle situasjon i omgivelsene for å tilpasse de geografiske utvelgelsesområder. Evalueringen har vist at bestemmelsen av situasjonen i omgivelsene er kritisk ved en dynamisk parametertilpasning. Bruk av gjennomsnittsverdier ved beregningen av bevegelseskarakteristikkene medfører en treg situasjonsdetektering. I mange tilfeller vil den trege situasjonsdetektering f.eks. medføre at det benyttes utvelgelsesområder som er for store. Siden en klar visning av informasjonsobjekter i de fleste tilfeller bare vil kunne gis i den umiddelbare nærhet til objektet bør valg av for store utvelgelsesområder definitivt unngås. Den dynamiske tilpasning av utvelgelsesparametrene har vist seg å være tilfredsstillende med en korrekt situasjonsdeteksjon.

Basert på mange eksempler er det vist at en angivelse av geografiske lengde-grader og breddegrader i seg selv ikke er tilstrekkelig for å kunne gi en klar visning av informasjonsobjekter. Av denne grunn kan den tidligere geografiske utvelgelsesmetode i mange tilfeller ikke tilfredsstille disse kravene.

For å kunne oppnå en klar visning kreves det at de umiddelbare omgivelsene, synlighetsområdet og de romlige dimensjonene til informasjonsobjektene tas i betraktning. Innsiktene oppnådd i denne seksjon vil bli benyttet i den neste seksjon for å utvide den geografiske utvelgelsesprosess på denne måte.

Når operasjonsmodus til adaptasjonsmodulen evalueres har det hovedsakelig oppstått tre problemer.

Et problem er en pålitelig bestemmelse av den aktuelle situasjon i omgivelsene til brukeren, hvilket vil være avgjørende for de påfølgende tilpasningstrinn. Ved omfattende utvelgelsesområder vil videre objekter som faktisk er bestemt for utvelgelse i den umiddelbare nærhet bli valgt fra store avstander. Derved forhindres en klar visning. Et ytterligere problem er den manglende fotgjenger-situasjon. I det følgende vil optimaliseringstilnærmingsmåtene for de nevnte problemer bli presentert.

Når den aktuelle situasjon i omgivelsene (by, vei, motorvei) bestemmes vil tre spesifikke bevegelseskarakteristikker bli benyttet. Den ansvarlige enhet i den fysikalske adaptasjonsmodul vil sammenligne i hvilken situasjon de beregnede bevegelseskarakteristikker tilfredsstiller flest kriteria. Situasjonstypen med flest samsvar velges som den aktuelle situasjon.

Ved evalueringen av testkjøringer er gjennomsnittsverdier for hastighet, varighet til stopp og stoppfrekvens blitt benyttet ved situasjonsbestemmelsen. Resultatene har vist at en pålitelig bestemmelse av situasjonen basert på disse parametere bare i begrenset grad er mulig. Av denne grunn vil nå flere nye tilnærmingsmåter bli presentert som tillater en potensiell forbedring av situasjonsdetekteringen.

Som allerede nevnt må utvelgelsesområder som er for omfattende unngås. Ved den tidligere situasjonsbestemmelse kan en kjøring inn i en by ikke detekteres som situasjonstype by, så lenge brukeren beveger seg kontinuerlig uten stopp. De manglende elementer stoppfrekvens og stoppvarighet vil i slik tilfeller ekskludere situasjonstype by. Således vil følgende tilnærmingsmåte bare benytte gjennomsnittshastighet som her vil føre til en hurtigere deteksjon av et mindre og "tryggere" utvelgelsesområde. Den grunnleggende prosess er vist i fig. 40. Så snart det foreligger en ny verdi for gjennomsnittshastigheten vil det først avgjort om denne verdi befinner seg mellom de minste og største gjennomsnittsverdier for situasjonstypen by (minste utvelgelsesområde). Dersom verdien ligger innenfor dette området antas en slik situasjon. Dersom verdien for gjennomsnittshastigheten ikke ligger innenfor dette området vil det i det neste trinn bli kontrollert om verdien befinner seg mellom den minste og største verdi for situasjonstype vei (middels utvelgelsesområde). Dersom denne betingelse tilfredsstilles vil denne situasjonen bli valgt, forøvrig velges situasjonstypen motorvei (størst utvelgelsesområde).

Tilnærmelsesmåten presentert i det foregående avsnitt benytter gjennomsnittshastighet som eneste kriteria ved situasjonsbestemmelsen. Dette medfører en relativt treg situasjonsbestemmelse. Ved å minske tidsvinduet vil denne tregheten kunne unngås, men da vil følsomheten til situasjonsbestemmelsen i forhold til hurtige hastighetsvariasjoner øke. For å på en pålitelig måte kunne bestemme situasjonstypen by vil følgende timærmingsmåte i tillegg til gjennomsnittshastigheten således også ta hensyn til den aktuelle hastighet. Her benyttes det faktum at i byer, eller generelt i bebygde områder der situasjonstypen by er ønskelig, vil det være påbudt med lav hastighet. Det tilsvarende flytskjema er illustrert i fig. 41. Parameterverdiene vil bare være eksempler som må tilpasses den følgende evaluering.

Timærmingsmåten ifølge foregående avsnitt tillater en hurtig situasjonsdeteksjon av situasjonstypen by ut i fra en "hurtig" situasjon. Ved en overgang fra situasjonstype by til en "hurtigere" situasjon vil økt treghet være ønskelig.

Ved den følgende tilnærmingsmåte benyttes således en kombinasjon av den tidligere situasjonsbestemmelse og en ytterligere bruk av den aktuelle hastighet. Denne tilnærmingsmåten har den fordel at situasjonstype by hurtig kan detekteres samtidig som situasjonstypene vei eller motorvei ikke umiddelbart velges når byen forlates, på grunn av tregheten ved situasjonsdetekteringen. Når den aktuelle hastighet benyttes kan ytterligere begrensningsverdier introduseres ved situasjonsbestemmelsen. I fig. 42 viser en utvidelse av tilnærmingsmåten som i det vesentlige består av tre trinn. Det første trinn består i å kontrollere om den aktuelle hastighet ligger innenfor begrensningsverdiene for situasjonstypen by. Dersom denne betingelse er tilfredsstilt vil denne situasjonstype umiddelbart bli valgt. Dersom verdien ikke ligger innenfor dette området vil bestemmelsen av situasjonstype bli utført ved hjelp av de tidligere utvelgelsesrutiner allerede beskrevet. Etter denne midlertidige situasjonsutvelgelse vil hastighets-begrensningene for de tre situasjonstypene i det siste trinn bli kontrollert for å redusere tregheten ved den tidligere metode.

Som allerede angitt vil situasjonstypene ved den dynamiske parameteritlpasning anvendt i adaptasjonsmodulen delvis være uegnede når UMIS benyttes for fotgjengere eller ved svært lave hastigheter.

Hovedproblemet er at det oppstår feilaktige retningsangivelser når brukeren endrer retning i korte intervaller, beveger seg sakte (omlag 0 til 1,5 km per time) eller ikke i det hele tatt. I disse tilfeller bør retningsangivelsene i UMIS-systemet ses bort i fra, siden nøyaktigheten av disse angivelsene ikke kan garanteres. For å oppnå en klar visning bør videre utvelgelsesområdet minskes, slik at bare objekter som befinner seg innenfor synlighetsområdet eller innenfor området til brukeren velges.

Ifølge denne oppfinnelse utvides derfor adaptasjonsmodulen med situasjonstypen fotgjenger. I det følgende vil de individuelle tilpasningstrinn for denne nye funksjonstype ble presentert.

Å benytte den gjennomsnittlige stoppvarighet eller stoppfrekvensen som bevegelseskarakteristikk vil ikke være praktisk ved bestemmelse av denne situasjonstype, siden oppførselen til en fotgjenger vil variere. På grunn av den svært lave bevegelseshastigheten til en fotgjenger, normalt under 6 km per time, tas bare den aktuelle hastighet i betiaktning ved deteksjon av situasjonen.

Adaptasjonskurvene benyttet ved tilpasningen er tilsvarende parameterisert på grunnlag av resultatene fra evalueringen ifølge denne oppfinnelse.

• Øvre og nedre utvelgelsesavstander i det primære utvelgelsesområdet

Kurven i fig. 43 viser tilpasningen av utvelgelsesavstanden i det primære utvelgelsesområdet. Den øvre utvelgelsesavstand ligger mellom 50 og 75 meter. Ved hastigheter under 2 km per time vil retningsangivelser tilveiebrakt av GPS-mottakeren være upålitelige. På grunn av den manglende retningsangivelse bør således bare objekter i den umiddelbare nærhet eller innenfor synlighetsområdet til brukeren velges. Ved hastigheter over 2 km per time økes utvelgelsesavstanden. Den nedre utvelgelsesavstand settes konstant lik null.

Øvre og nedre utvelgelsesavstander for det sekundære utvelgelsesområdet

Kurven i fig. 44 viser den nedre og øvre utvelgelsesavstand for det sekundære utvelgelsesområdet. Ved hastigheter under 2 km per time vil det sekundære området ikke lenger bli benyttet. Ved så lave hastigheter vil retningsangivelsene tilveiebrakt av GPS-mottakeren ikke være pålitelige. Av denne grunn kan objekter som ikke befinner seg i den umiddelbare nærhet, dvs. i det primære utvelgelsesområdet, neppe lokaliseres uten en retningsangivelse. Derfor vil bare objekter som befinner seg i det primære utvelgelsesområdet bli tatt i betraktning. Dersom brukeren beveger seg med en hastighet over 2 km per time vil utvelgelsesavstanden bli økt.

Utvelgelsesvinkel

Utvelgelsesvinkelen spiller en mindre rolle under tilpasningen for situasjonstype fotgjenger. Ved denne situasjonstype vil det ikke foreligge noe krav om å begrense utvelgelsesområdet gjennom en utvelgelsesvinkel. En bruker som beveger seg til fots kan uten problemer og på hvilket som helst tidspunkt stoppe og se på et informasjonsobjekt i den angitte retning. På grunn av de manglende retningsangivelser vil utvelgelsesvinkler ikke kunne evalueres ved hastigheter under 2 km per time.

Hovedproblemet ved den tidligere, dynamiske objektutvelgelse er utvelgelsen av informasjonsobjekter bestemt for visning i den umiddelbare nærhet fra en større avstand. Ulempene er at brukeren nedlesses med mange objektvisninger og den manglende visning av allerede angitte objekter når brukeren senere nærmer seg disse direkte.

En utvidelse av objektbeskrivelsesfilen og en tilsvarende tilpasning av utvelgelsesrutinen vil eliminere dette problemet. Det nye prinsipp tillater produsenten å definere situasjonstypene tilgjengelige for utvelgelse av objektet. De mulige situasjonstyper vil være motorvei, vei, by og den nye situasjonstypen fotgjenger. Datafeltet som inneholder disse angivelsene omfatter navnet på situasjonen etterfulgt av de engelske navnene på de tillatte situasjonstyper. De opplistede situasjonstyper er hver atskilt med et komma. Fig. 45 viser det korresponderende datafelt til en beskrivelsesfil for et objekt som bare kan velges ut i fra situasjonstypene by eller fotgjenger.

Prosessen ved den geografiske objektutvelgelse modifisert i henhold til denne oppfinnelse er illustrert i fig. 46.

Informasjonsobjekter uten eksplisitt definerte utvelgelsessituasjoner prosesseres som tidligere ved utvelgelsesrutinen, og kan således velges i hvilken som helst situasjon. Denne utvidelse vil ikke eliminere de ovenfor nevnte problemene, men den vil i visse tilfeller akselerere utvelgelsesprosessen. Et objekt som ikke er tilgjengelig for den aktuelle situasjon kan likevel detekteres etter det første utvelgelsestrinn, og dermed unngås unødvendige nye ordre. I bestemte situasjoner vil således en betydelig reduksjon av regnetiden være mulig.

I det følgende vil en ny tilnærmingsmåte som tillater en grunnleggende forbedring av den geografiske utvelgelse ved introduksjon av objektavhengige utvelgelsesområder bli presentert. Ved evaluering av ulike situasjoner er det åpenbart at det er nødvendig med et nytt konsept for generering av en presis utvelgelse av objekter.

I et første trinn presenteres en motivasjon basert på en kort gjennomgang av evalueringsresultatene. Deretter vil kravene til det nye konseptet bli listet opp. Prinsippet basert på disse kravene og operasjonsmodus vil så bli beskrevet. I en seksjon beskrives implementeringen av konseptet og de tilhørende algoritmer. Deretter drøftes en kombinasjon av den tidligere og den nye utvelgelsesrutine.

En geografisk beskrivelse av et informasjonsobjekt som bare baserer seg på dets geografiske posisjon har vist seg å være utilstrekkelig under testkjøringer, samt ved simuleringer utført i forbindelse med denne oppfinnelse. Det er vist at et definert, objektavhengig relevansområde vil være nyttig for mange informasjonsobjekter. Dette angir et område der utvelgelse av et objekt tillates. Motivasjonene er mange. Følgende liste gjengir de viktigste funnene ved evalueringen:

Ulike utvelgelsesavstander for objekter

Informasjonsobjekter, slik som bygninger, vil ha ulike dimensjoner. I det tidligere systemet har produsenten ingen mulighet til å definere ulike synlighetsområder eller avstander ut i fra hvilke et objekt kan velges. Beskrivelsen av det olympisk tårn i Munchen baseres f.eks. kun på dets posisjon, på samme måte som en restaurant i en liten sidegate.

Kunngjøringer av objekter når de er synlige for brukeren

En illustrativ visning av informasjonsobjekter blir vanligvis gitt når objektene er synlige for brukeren under visningen, særlig for en indre bykjerne. For mange objekter vil forfatteren av beskrivelsesfilen ta dette for gitt og generere innholdet av visningen i henhold til dette. I en by vil imidlertid en uhindret utsikt i de fleste tilfeller bare være delvis gitt, eller ikke i det hele tatt, på grunn av synslrnidringer, slik som bygninger.

Spesifikke kunngjøringer av regional informasjon

Et annet problem er den spesifikke kunngjøring av regional informasjon. En slik informasjon vil være relevant for et større, men veldefinert område og bør av denne grunn kunne vises så snart brukeren befinner seg innenfor dette området. Den tidligere realisering i form av posisjonerte eller ikke-posisjonerte objekter vil ikke være egnet for denne type informasjon. Mens posisjonerte objekter vises i et lokalt svært begrenset område vil visningen av ikke-posisjonerte objekter være både tidsmessig og romlig udefinerte.

Bestemmelse av visningssekvensen

Et viktig anvendelsesområde for UMIS vil være støtte for sightseeing turer langs faste, forutbestemte ruter, der produsenten i så stor grad som mulig ønsker å fastlegge rekkefølgen for objektvisningene. Bestemmelsen av denne rekkefølge utføres imidlertid bare ved den geografiske posisjon til informasjonsobjektene og den vil i mange situasjoner være begrenset. Ut i fra eksempelet i Salzburg, der UMIS benyttes som en virtuell reisepartner på et passasjerskip, er disse grunnleggende vanskelighetene blitt åpenbare. Ved denne sightseeingsturen må UMIS-systemet startes opp på nytt med et nytt sett av data før returreisen.

Den tidligere, geografiske utvelgelse etableres bare i forhold til brukeren, avhengig av posisjon, retning og hastighet. Den nye metoden tillater produsenten av informasjonsobjektene å individuelt begrenset området i hvilket objektet kan utvelges. Av denne grunn introduseres de objektavhengige relevansområder. Dersom et objektavhengig relevansområde er definert for et objekt vil følgende betingelser gjelde ved den geografiske utvelgelse: • Først må objektet velges i henhold til den aktuelle brukerposisjon. Denne betingelse vil tilsvare den tidligere geografiske utvelgelse. • I tillegg må brukeren befinne seg i det objektavhengige relevansområdet definert av produsenten av informasjonsobjektet. Dersom denne betingelse ikke er tilfredsstilt vil det ikke bli foretatt noen utvelgelse.

Følgende seksjon vil presentere de detaljerte krav for det nye konseptet med objektavhengige relevansområder. Kravene er i det vesentlige utviklet med utgangspunkt i resultatene av evalueringene.

I det følgende vil det bli gitt en oversikt over de spesifikke krav og egenskaper, noe som kan være nyttig ved utviklingen av et nytt konsept for den geografiske utvelgelse basert på objektavhengige relevansområder. Den detaljerte implementeringen av disse kravene vil bli beskrevet i de følgende seksjoner.

• Definisjon av de geometriske, grunnleggende former for de objektavhengige relevansområder - Når objektavhengige relevansområder beskrives tilveiebringes ulike, todimensjonale, geometriske grunnformer. Definisjonen av grunnformene bør rette seg mot de typiske problematiske tilfellene som påtreffes i praksis. - Objektavhengige relevansområder bør gjelde både for de posisjonerte og de ikke-posisjonerte objekter. - De geometriske grunnformer bør ikke ha definerte størrelser og bør kunne parameteriseres vilkårlig. - Beskrivelsen av de geometriske grunnformer foretas blant annet ved geografiske standardkoordinater. Videre vil det bli gitt avstands- og vinkel-indikasjoner. - For å kunne sikre en enkel generering og kopling av håndteringsdata til hvert objekt vil som tidligere den tilsvarende informasjon bli lagret sammen med den respektive objektbeskrivelse i en separat fil. • Bestemmelse av den relative posisjon til en bruker i forhold til et objektavhengig relevansområde

For de definerte objektavhengige relevansområder vil den relative posisjon til brukeren i forhold til disse bli bestemt. Når denne relative posisjon bestemmes vil det interessante være om den aktuelle brukerposisjon er innenfor et objektavhengig relevansområde eller ikke.

Definisjon av et objektavhengig relevansområde

Et objektavhengig relevansområde etableres ut i fra en kombinasjon av de tilgjengelige, geometriske grunnformer. For dette formål er det utviklet en bolsk tilnærmingsmåte som innenfor et bolsk uttrykk tillater vilkårlige kombinasjoner av de geometriske grunnformer. På denne måte blir det mulig å eksplisitt inkludere eller ekskludere geometriske grunnformer.

Kompatibiliteten for den nye utvelgelsesmetode i forhold til den tidligere metode

Det nye konseptet må helt kunne erstatte den tidligere utvelgelsesmetode og det må også kunne integreres som en tilleggskomponent. Når konseptet benyttes som en tilleggskomponent stilles det krav at når det ikke er angitt noe objektavhengig relevansområde vil systemet benytte den tidligere utvelgelsesmetode.

• Utvidelse av testomgivelsen

For evaluering av den nye metode må loggfil-betrakteren utvides ved en representasjon av de objektavhengige relevansområder.

Følgende seksjon vil gi et overblikk over prinsippet for de objektavhengige relevansområder. Deretter vil det bh gitt en detaljert beskrivelse av de individuelle operasjonstrinn samt operasjonsmodus.

Det grunnleggende prinsipp for de objektavhengige relevansområder beskrives i forbindelse med fig. 47. Figuren viser to informasjonsobjekter og deres relevansområder. Videre er det vist et eksempel på en rute. Så lenge brukeren beveger seg utenfor et objektavhengig relevansområde vil dette objektet ikke bli valgt, selv om en objektutvelgelse ifølge den tidligere geografiske utvelgelsesmetode vil kunne være mulig. De tilsvarende deler av ruten er markert med rødt i figuren. Så snart brukeren befinner seg innenfor et objektavhengig relevansområde vil imidlertid objektet være tilgjengelig for utvelgelse. I fig. 47 kan f.eks. informasjonsobjekt A velges, så lenge brukeren befinner seg innenfor dettes objektavhengige relevansområde. Den tilsvarende rute er illustrert med grønt. Utvelgelsen i dette eksempel finner sted umiddelbart etter at det objektavhengige relevansområde til objekt A inntas, fordi på dette tidspunkt er ingen andre objekter tilgjengelige for utvelgelse.

Følgende seksjon vil presentere fire geometriske grunnformer som vil være tilgjengelige for beskrivelsen av de objektavhengige relevansområder. Følgende liste vil presentere de fire geometriske grunnformer sammen med de assosierte parametere, både generelt og matematisk.

Sirkel

Et betydelig problem ved produsentens objektbeskrivelse er mangelen på mulighet til å tildele ulike utvelgelsesavstander. Innføringen av en sirkel vil eliminere dette problem. Her vil en angivelse av senteret i geografiske standardkoordinater samt radius i meter være tilstrekkelig for beskrivelsen. Senteret i sirkelen trenger ikke være identisk med posisjonen til objektet. Fig. 48 viser den respektive form og de påkrevde parametere.

Vinkelområde

Ved denne grunnform kan det angis et vinkelområde som ikke er begrenset av avstand, men bare av en definert start- og stopp-vinkel. Området bestemmes ved å angi et origo samt to vinkler, slik som illustrert i fig. 49. Ved angivelse av en vinkel vil en felles referanseretning være påkrevd. Retning nord defineres som felles referanseretning. Vinklene angis i forhold til retning nord (som tilsvarer 0 grader). Vinkelområdet bestemmes ved først å angi åpningsvinkel og deretter avslutningsvinkel. Begge verdiene må være i området 0 grader - 360 grader. Orienteringen foretas med klokken.

Segment av en sirkel

Et segment av en sirkel representerer en kombinasjon av sirkel og vinkelområde. Denne grunnform tillater angivelsen av en utvelgelsesavstand og et vinkelområde. De påkrevde parametere vil være den fastsatte kombinasjon av sirkelparametere og vinkelområde-parametere. Fig. 50 viser et segment av en sirkel sammen med de påkrevde parametere.

Polygon

Et polygon er en lukket figur som klart defineres av et n-tuppel av punkter

Punktene refereres til som hjørnepunkter. Et n-tuppel angir en ordnet kombinasjon av elementer, der denne orden er fastlagt, i motsetning til mengder. Sidene eller kantene i et polygon er bestemt av linjene PtPi+ l (i = 1, ..., n - 1) og PnPx . Videre må et polygon omfatte minst tre hjørnepunkter. Bestemmelsene som her introduseres er illustrert i fig. 51.

Polygoner kan deles inn i ulike typer, slik som illustrert i fig. 52. For det første polygoner deles opp i enkle og komplekse polygoner. For et enkelt polygon vil kantene bare skjære hverandre i hjørnepunktene, ellers vil det være et komplekst polygon. Konvekse polygoner vil ikke omfatte innvendige vinkler på mer enn 180°. Forøvrig vil det være et konkavt polygon. Et konvekst polygon er syklisk når alle hjørnepunktene befinner seg på en felles sirkel. Videre vil et syklisk polygon være regulært når alle kantene har samme lengde.

Etter at de geometriske grunnformer tilgjengelige for UMIS ved beskrivelse av objektavhengige relevansområder nå er introdusert vil bestemmelsen av brukerposisjonen i forhold til de respektive geometriske grunnformer bli omtalt i følgende seksjon. Når den relative posisjon bestemmes vil det bare være interessant om brukeren befinner seg innenfor eller utenfor en geometrisk grunnform. Denne informasjon må bestemmes så hurtig og så effektivt som mulig, siden dusinvis eller til og med hundrevis av slike beregninger kan være påkrevd under en UMIS-utvelgelsesprosess.

Den relative posisjon i forhold til en sirkel

For en sirkel kan det på en enkel måte bestemmes om brukeren befinner seg innenfor eller utenfor. Bare brukerposisjonen, sirkelorigo og radius til sirkelen vil være påkrevd ved beregningen. Først beregnes avstanden mellom senteret i sirkelen og brukerposisjonen. Deretter avgjøres det om avstanden mellom disse to punktene er større enn sirkelens radius. Dersom denne avstand er større vil brukerposisjonen ligge utenfor sirkelen, forøvrig innenfor.

Den relative posisjon i forhold til et vinkelområde

En beskrivelse av metoden for beregning av den relative posisjon til brukeren i forhold til et vinkelområde gis i forbindelse med fig. 53. Verdien til åpnings- og avslutnings-vinkelen ligger mellom 0° og 360°. Først beregnes en vinkel (Pabsom vil beskrive brukerens posisjon i forhold til origo i vinkelområdet. Deretter må det avgjøres om verdien til åpningsvinkelen opier høyere enn verdien til avslutningsvinkelen cp2. Dersom opier mindre enn cp2vil dette indikere at posisjonen til brukeren ligger innenfor vinkelområdet, dersom i tillegg (Pabikke er mindre enn opiog ikke større enn cp2. Det andre tilfellet foreligger når cp2er mindre enn q>i. I dette tilfellet vil brukeren befinne seg innenfor vinkelområdet når (pABikke er mindre enn opieller når (pAB ikke er større enn cp2.

Den relative posisjon i forhold til et segment av en sirkel

For et sirkelsegment kombineres metodene for bestemmelse av den relative posisjon i forhold til en sirkel og i forhold til et vinkelområde. Metoden for bestemmelse av posisjonen i forhold til en sirkel utføres først, der det avgjøres om brukeren befinner seg innenfor en radius i henhold til sirkelsegmentet. Dersom dette ikke er tilfellet vil brukerposisjonen ligge utenfor segmentet av sirkelen og metoden avbrytes. Dersom posisjonen til brukeren imidlertid ligger innenfor denne radius vil dette indikere at brukeren befinner seg innenfor sirkelsegmentet dersom brukerposisjonen i tillegg ligger innenfor det definerte vinkelområdet.

Relativ posisjon i forhold til et polygon

Det foreligger ulike metoder for å avgjøre om et punkt ligger innenfor et polygon. I forbindelse med denne oppfinnelse velges strålemetoden, siden denne kan anvendes på vilkårlige polygoner og er svært effektiv (Bjarne Stroustrup: Die C++ Programmiersprache, Addison-Wesley, 1997.

Bestemmelsen av om posisjonen til et punkt a befinner seg innenfor eller utenfor et polygon p i planet er basert på følgende teoretiske betraktning: Anta at noen beveger seg fra et fjerntliggende punkt langs en rett linje til punktet a. Før punktet a nås vil kantene i polygonet bli skjært en eller flere ganger. Dersom en kant i polygonet skjæres en gang vil denne personen befinne seg innenfor polygonet. Dersom en kant skjæres en gang til vil personen på nytt befinne seg utenfor polygonet inntil en kant skjæres. Generelt vil det være slik at punktet a ligger innenfor polygonet p når antall skjæringer av polygonkantene under bevegelsen fra det fjerntliggende punkt til punktet a er odd. Med et likt antall skjæringer vil punktet a ligge utenfor polygonet p. Eksempelet i fig. 54 illustrerer dette resonnementet. Antall skjæringer for halvlinjer med origo i a er odd. Dette odde antall betyr at punktet ligger innenfor polygonet. Antallet halvlinjer som starter fra punktet p er likt, siden dette punktet ligger utenfor polygonet.

I det følgende vil denne algoritme bli omtalt i detalj. En hvilken som helst halvlinje med dens origo i punktet a (fig. 54) kan benyttes for dette formål. For enkelhets skyld benyttes halvlinjen fa, som har dens origo i a og som løper horisontalt til x-aksen. Retningen til fa er positiv x-retning. Videre vil rekkefølgen til skjæringene med kantene i et polygon være irrelevant. Således vil avgjørelsen baseres utelukkende på pariteten (paritet angir om et tall er odde eller likt) til antallet skjæringer. Dette medfører at det vil være fullstendig tilstrekkelig at algoritmen bare vil detektere skjæringer av kanter og fastsette pariteten tilsvarende. Således unngås en regnekrevende simulering av en bevegelse langs en halvlinje.

Den grunnleggende prosedyre består i håndteringen av de individuelle kantene i polygonet. Når en kant betraktes avgjøres det om halvlinjen ra skjærer denne. I dette tilfellet inverteres verdien til en paritetsbit som initielt er satt til null. Etter at alle kantene er prosessert vil punktet a befinne seg innenfor polygonet når verdien til paritetsbiten er lik 1. Forøvrig vil punktet befinne seg utenfor.

Halvlinjen ra kan skjære en kant i polygonet på tre ulike måter. Origo til halvlinjen ra kan f.eks. selv ligge på en kant av polygonet. De to signifikante muligheter vil være at ra skjærer kanten eller ikke berører denne i det hele tatt. Kanten d i fig. 55 omfatter f.eks. punktet a, mens kanten c skjæres av ra. Kanten e berøres imidlertid ikke av fa. Flytskjemaet i fig. 56 viser algoritmen benyttet ved denne oppfinnelse for bestemmelse av om et gitt punkt a ligger innenfor et polygon p. Algoritmen vil ta i betraktning de individuelle polygonkanter og invertere verdien til paritetsbiten når kanten skjæres av ra. Dersom verdien til paritetsbiten er lik 1 etter prosesseringen av alle kantene vil dette bety at punktet a ligger innenfor polygonet, ellers vil det ligge utenfor. Dersom en kant omfatter punktet a vil algoritmen umiddelbart angi at punktet ligger innenfor polygonet.

I flytskjemaet tas flere spesifikke tilfeller i betraktning ved avgjørelsen av om fa skjærer en kant. Disse spesifikke tilfeller oppstår når ra skjærer hjørnepunktet til en kant. I tilfellet (a) i fig. 57 må paritetsbiten inverteres selv om ra faktisk skjærer to kanter. Ved tilfellene (b) og (c) kan det være at verdien til paritetsbiten ikke endres. Dersom de to hjørnepunktene til en kant ligger på halvlinjen (d-f), kan det også være at pariteten ikke endres. Denne oppførsel kan foreligge når skjæringen av en kant i denne algoritme tolkes som følger:

• En kant anses ikke skjært av ra når fa skjærer begge hjørnepunktene til kanten.

• En kanta anses ikke skjært av ra når ra skjærer hjørnepunktet med laveste y-verdi.

Et objektavhengig relevansområde for informasjonsobjektene i UMIS etableres ved en kombinasjon av tilgjengelige geometriske grunnformer. For dette formål benyttes en bolsk tilnærmingsmåte som tillater vilkårlige forbindelser mellom de geometriske grunnformer og et objektavhengig relevansområde. De logiske operatorer AND "&", OR "I" og NONE "!" kan benyttes ved dannelsen av et bolsk uttrykk. Elementene i de bolske uttrykkene kan bare anta verdiene "true" eller "false".

Definisjonen av et objektavhengig relevansområde er basert på et bolsk uttrykk vist i fig. 58.

I dette eksempel benyttes et polygon P og en sirkel K som geometriske grunnformer. Det bolske uttrykk P&!K definerer det objektavhengige relevansområdet C. Sannhets-verdiene for elementene i uttrykkene P og K er lik 0 når brukerposisjonen ligger utenfor disse geometriske grunnformer. Dersom f.eks. brukerposisjonen ligger innenfor polygonet vil elementet P bli gitt verdien 1. Ved utvelgelse av et informasjonsobjekt i UMIS vil dette element bare tas i betraktning når hele det bolske uttrykk antar verdien 1 og brukeren således befinner seg innenfor det objektavhengige relevansområdet definert av produsenten.

Det særdeles fleksible prinsipp som her presenteres tillater flere muligheter ved definisjonen av et objektavhengig relevansområde for et informasjonsobjekt, og det vil bli gitt eksempler på flere av disse nedenfor.

Med utgangspunkt i flere eksempler vil det i denne seksjon bli vist at det nye konsept med objektavhengige relevansområder vil tilfredsstille kravene og kan anvendes på en fleksibel måte ved mange problemstillinger. De følgende eksempler vil vise typiske problemer som ikke kan løses på en tilfredsstillende måte gjennom den tidligere geografiske utvelgelse, men som på en enkel måte kan unngås ved å definere objektavhengige relevansområder. Det vil bli gitt en løsning for hvert problem som presenteres.

Ulike utvelgelsesavstander for objekter

Med objektavhengige relevansområder vil det nå være mulig for informasjonsobjekter å ha ulik utvelgelsesavstand. Det olympiske tårn i Munchen kan f.eks. tildeles en høyere utvelgelsesavstand enn en restaurant i en liten sidegate. Det olympiske tårn, som skal velges fra stor avstand, kan for enkelhets skyld omfatte et sirkulært område rundt dets geografiske posisjon. For restaurantens del settes den begrensning at den bare kan velges når brukeren befinner seg i samme gate som restauranten. I dette tilfellet anbefales det å beskrive relevansområdet ved hjelp av et polygon, siden det ønskede utvelgelsesområdet defineres best på denne måte. Fig. 59 viser de beskrevne relevansområder for disse to informasjonsobjektene. Produsenten har nå muligheten til å definere ulike utvelgelsesavstander samtidig med objektbeskrivelsen. Det skal imidlertid bemerkes at utvelgelsesavstandene til et informasjonsobjekt bare kan begrenses og aldri kan overskride de geografiske utvelgelsesparametere.

Kunngjøring av objekter når de er synlige for brukeren

Særlig i byer vil det gis en klar visning av informasjonsobjekter når det beskrevne objekt er synlig for brukeren under visningen. De objektavhengige relevansområder kan tilfredsstille dette krav. Informasjonsobjektet i fig. 60 kan f.eks. bare velges når det er synlig for brukeren. Det viste objektavhengige utvelgelsesområdet markerer det tilsvarende området.

Avstandsavhengig objektbeskrivelse

Ved hjelp av objektavhengige relevansområder kan avstandsavhengige objektbeskrivelser gis. F.eks. kan to informasjonsobjekter med ulike relevansområder genereres for det olympiske tårn. Det ene informasjonsobjekt skal f.eks. vises fra lang avstand, der graden av detaljer vil være lav på grunn av den store avstanden. I motsetning til dette skal det andre informasjonsobjektet velges bare i den umiddelbare nærhet, men med et større omfang av detaljer.

Spesifikk kunngjøring av regional informasjon

Den spesifikke kunngjøring av informasjon som bare skal vises i et bestemt område vil ikke lenger være noe problem når konseptet med objektavhengige relevansområder innføres. De ikke-posisjonerte objekter definert for slike situasjoner kan nå spesifikt begrenses i henhold til deres gyldighet i forhold til et bestemt område av et objektavhengig relevansområde, uten at en eksakt posisjon må angis. Fig. 61 viser hvordan en vei i et område markeres som et relevansområde av et polygon. Her vil dette objektavhengige relevansområdet tilhøre et ikke-posisjonert informasjonsobjekt. Dette scenario tillater en unik, generell presentasjon av området så snart brukeren beveger seg inn i området (uavhengig av fra hvilken retning han nærmer seg området), og så snart ingen posisjonerte informasjonsobjekter er tilgjengelige.

Tilrettelegging av sightseeingturer

Et viktig anvendelsesområde for UMIS er tilretteleggelsen av sightseeingturer, der produsenten stort sett bestemmer rekkefølgen til objektvisningene. Fig. 62 viser en rute der objektene skal vises i en bestemt rekkefølge. De angitte tall viser hvilket objektavhengige relevansområde som tilhører hvilket informasjonsobjekt. De angir videre den ønskede rekkefølge for visning.

Mens den objektavhengige utvelgelsesmetode representerer en individuell løsning for geografisk utvelgelse vil standardmetoden i kombinasjon med den dynamiske utvelgelsesmetode gi ytterligere fordeler.

Ved den objektavhengige utvelgelse må alle tilgjengelige objekter som er igjen ved slutten av alle selektive utvelgelsestrinn kontrolleres for hver ny utvelgelsesprosess, dersom brukeren befinner seg innenfor det objektavhengige relevansområdet. For et stort antall objekter vil denne prosedyre være svært regnekrevende. Løsningen på dette problem er en gunstig kombinasjon av den dynamiske utvelgelsesprosess og den objektavhengige utvelgelse.

Som tidligere vil i dette tilfellet den geografisk, grove utvelgelse tilveiebringe de objektene fra en mengde av registrerte informasjonsobjekter som i samsvar med de aktuelle, geografiske utvelgelsesparametere faktisk vil være tilgjengelige. De geografiske utvelgelsesparametere tilpasses den aktuelle situasjon i omgivelsene ved den dynamiske adaptasjonsmetode. De forvalgte objekter må nå kontrolleres om de tilfredsstiller de geografiske og abstrakte minimumskrav. Ved denne kombinerte utvelgelsesmetode kontrolleres følgende minimumskrav i den angitte rekkefølge: • I det første trinn kontrolleres det om objektet kan velges fra den aktuelle situasjon i omgivelsene. Dette trinn tillater at mange objekter som ikke er tilgjengelige for den

aktuelle situasjon i omgivelsene fjernes fra utvelgelseslisten på forhånd.

• Dersom ingen gyldige situasjonstyper spesifiseres i objektbeskrivelsen anses dette kravet alltid oppfylt. • Det neste trinn omfatter de tidligere geografiske og abstrakte utvelgelseskriteria, noe som ytterligere vil redusere antallet tilgjengelige objekter (selektiv ikke-rettet

utvelgelse).

• I det siste trinn kontrolleres det om objektet omfatter et objektavhengig relevansområde og om brukeren befinner seg i dette utvelgelsesområdet. Dersom intet objektavhengig relevansområde er definert vil også dette krav automatisk anses å være oppfylt.

Et objekt som tilfredsstiller alle disse kriteria legges til det midlertidige utvalg. Deretter utføres den vektede utvelgelse for å bestemme det objekt i mengden av alle gyldige objekter som er mest relevant for brukeren. Objektet som etter den endelige utvelgelse blir værende igjen som det mest relevante objekt returneres så for visning.

Den kombinerte utvelgelsesmetode vil videre åpne nye muligheter for den spesifikke visning av objekter. Et objektavhengig relevansområde kan fastsettes slik at en retningsavhengig utvelgelse blir mulig. Fig. 63 viser f.eks. to informasjonsobjekter som bare kan kunngjøres fra en bestemt retning.

Informasjonsobjekt nummer 1 skal bare presenteres når brukeren beveger seg mot objektet fra vest. Det motsatte gjelder for informasjonsobjekt nummer 2.

Denne nye muligheten benyttes senere under evalueringen av ulike situasjoner for å løse situasjoner som tidligere har vært problematiske.

UMIS-systemet som allerede foreligger omfatter en modulær struktur som også reflekteres i implementeringen. Dette betyr at funksjonelle enheter er atskilt og at de kommuniserer med hverandre utelukkende via nøyaktig definerte grensesnitt. UMIS-systemet er således implementert i henhold til ANSI C++. Dette programmeringsspråk tillater en modulær og objektorientert programvareutvikling. Dette programmeringsspråk foreligger videre i mange plattformer og operativsystemer.

Konseptet med objektavhengige utvelgelsesområder tillater en spesifikk begrensning av visningsområdet for et objekt. Det defineres derfor geografiske områder der en utvelgelse er mulig. For at et objekt skal kunne vises må de eksisterende geografiske og abstrakte kriteria være oppfylt. I tillegg må det kontrolleres om brukeren befinner seg innenfor et tillatt visningsområde. Når utvelgelsesområdene er komplekse kan denne beregningen være svært regnekrevende. Således utføres dette ytterligere utvelgelsestrinn bare ved slutten av den tidligere utvelgelsesprosess. Utvelgelsestrinnene for den utvidede utvelgelsesprosess utføres således i henhold til følgende sekvens-rekkefølge.

• geografisk, grov utvelgelse

• utvelgelse i henhold til geografiske og abstrakte kriteria

• kontrollere de objektavhengige relevansområdene

• endelig utvelgelse

Alle utvelgelsestrinnene som forelå tidligere er blitt utført i utvelgelsesmodulen. Denne modulen er således utvidet med et nytt utvelgelsestrinn. Denne utvelgelsesprosess vil kort bli beskrevet nedenfor: Ved begynnelsen av utvelgelsesprosessen vil den geografisk grove utvelgelse avgjøre omfanget av objekter tilgjengelige for utvelgelse. For dette formål beregnes et maksimalt utvelgelsesområde. Suksessivt vil alle objektene i dette maksimale utvelgelsesområdet bli gitt tilbake. For hvert objekt som gis tilbake vil utvelgelsesmodulen deretter kontrollere de tidligere geografiske og abstrakte minimale krav. Alle objekter som tilfredsstiller disse kriteria lagres så i en objektliste. Utvelgelsesmodulen vil så fjerne alle objekter med relevansområder som for den aktuelle posisjon ikke tillater visning fra denne liste. Dersom to eller flere objekter blir værende i objektlisten etter dette trinn vil de individuelle objekter bli sammenlignet i den endelige utvelgelse og nøyaktig et objekt velges for visning.

Som nevnt tidligere i denne seksjon kan objektavhengige relevansområder defineres ved en bolsk kombinasjon av geometriske grunnformer. Følgende innfor-masjon vil således være påkrevd ved definisjon av objektavhengige relevansområder.

• lister over benyttede geometriske grunnformer

beskrivelse av de bolske operasjoner

De geometriske grunnformer realiseres gjennom modulene illustrert i fig. 64. Det vil foreligge en korresponderende C++-modul for hver påkrevde, geometriske grunnform. Alle klassene som er representert er fremskaffet ut i fra grunnklassen CArea, hvilke vil omfatte de grunnleggende funksjonalitetene.

Fig. 65 viser en oversikt over modulene som medvirker under evalueringen av de objektavhengige relevansområder.

Klassen CObjectElement er nå utvidet og vil nå kunne håndtere en liste av de ovenfor beskrevne geometriske grunnformer. I tillegg vil klassen nå kunne lagre beskrivelsen av den bolske håndteringen av geometriske grunnformer under kjøretiden. Den bolske håndteringen lagres som en streng i klassen CObjectElement.

Klassen CBoolExpression benyttes for å evaluere den bolske håndteringen angitt i beskrivelsesfilen.

For en effektiv utvelgelse av informasjonsobjekter må til enhver tid antallet av informasjonsobjekter som er tilgjengelige under kjøretiden begrenses. Denne seksjon tar for seg en mulig tilnærmingsmåte for også å kunne redusere omfanget av metadata som må lagres under UMIS-kjøretiden. En reduksjon av antallet informasjonsobjekter i henhold til geografiske kriteria utføres i UMIS under programoppstart og under initialisering, og også syklisk under hver utvelgelsesprosess under den geografiske preseleksjon.

For å holde antallet informasjonsobjekter i hver utvelgelsesprosess så liten som mulig kan informasjonsobjekter lagres i kataloger i henhold til områder. Før oppstart av en kjøring kan et bestemt område velges i UMIS ved å velge en fil. I dette tilfellet vil bare de informasjonsobjektene som tilhører det valgte området bli lest inn av UMIS. En fordel vil være de mindre krav til lagerkapasitet og regnetid som dette begrensede antall objekter gir. En alvorlig svakhet med denne prosedyre er deltagelsen av brukeren, som må kjenne sin rute på forhånd.

Initialiseringen av objektlistemodulen tillater fastsettelse av minste og største verdier for lengdegrad eller breddegrad til objektene som skal leses inn. Alle objekter som ligger utenfor dette området tas ikke i betraktning og utelukkes allerede under initialiseringen av UMIS-systemet. Denne struktur omfatter den ulempe at området valgt ved begynnelsen ikke kan endres under kjøretiden. Således tas det for gitt at ruten er kjent i sin helhet allerede før oppstart av kjøringen, hvilket står i motsetning til den grunnleggende ideen for UMIS når det gjelder bevegelsesfrihet for brukeren.

Som beskrevet ovenfor vil et rettvinklet utvelgelsesområde bli beregnet under den geografisk grove utvelgelse avhengig av posisjonen til brukeren. Bare objekter som befinner seg i dette utvelgelsesområdet tas med i betraktningen ved de påfølgende utvelgelsesmetoder. Implementeringen av den geografisk grove utvelgelse i UMIS har den ulempe at alle informasjonsobjekter må leses inn allerede under initialiseringen. Derved økes tiden som trengs for programoppstart samt den nødvendige lagerkapasitet. Videre er det beskrevne rutenett for beregning av utvelgelsesområdet så langt blitt valgt forholdsvis grovt, slik at en fri preseleksjon av objekter som i det hele tatt er relevante bare vil være mulig i begrenset grad.

For å kunne unngå de ovenfor nevnte problemer er i forbindelse med denne oppfinnelse følgende krav blitt utviklet for en fremtidig objekthåndtering i UMIS:

• samvirke med brukeren må minimaliseres

• under initialiseringen kan bare objekter som befinner seg i det ovenfor nevnte utvelgelsesområdet lastes inn

• utvelgelsesområdet for den geografisk grove utvelgelse må forfines

• objekter må kunne lastes ned dynamisk fra UMIS-systemet under kjøretiden

• objekter må kunne fjernes dynamisk fra UMIS-systemet under kjøretiden

• objekter kan bare lastes ned når det er påkrevd

• den dynamiske oppdatering av objektlisten må ikke føre til betydelige forsinkelser i systemet under kjøretiden

I forbindelse med denne oppfinnelse er metoden for geografisk preseleksjon blitt forfinet. Den grunnleggende ide er å utføre en intelligent kopling av informasjonsobjekter. Her bør bare objekter som er relevante ved det aktuelle tidspunkt befinne seg i minnet. I tillegg skal det utføres en kontinuerlig tilpasning av relevansområdet og i tillmytning til dette en avlasting eller omlasting av informasjonsobjekter basert på parametrene hastighet, bevegelsesretning, situasjonen i omgivelsene, etc.

Under initialiseringen av systemet skal følgende oppgaver utføres i forbindelse med den geografiske utvelgelse, og i den angitte rekkefølge.

• bestemme posisjonen til brukeren via GPS

• bestemme det relevante utvelgelsesområdet

• nedlasting av informasjonsobjekter i det definerte utvelgelsesområdet

• bestemme posisjonen til alle tilgjengelige informasjonsobjekter

Bestemmelsen av posisjonen til alle tilgjengelige objekter må utføres slik at det ikke vil være påkrevd med en nedlasting av objektfilene. I motsetning til ved eksisterende systemer vil ikke alle objektene som foreligger i et område forutbestemt av brukeren bli lastet ned under initialiseringen, bare de objektene som befinner seg innenfor det beregnede, aktuelle og maksimalt relevante utvelgelsesområdet. Utvelgelsesområdet beregnes avhengig av lokaliseringen til brukeren under programoppstart, og derfor vil det være nødvendig at GPS er tilgjengelig under initialiseringen.

Dynamisk omlasting eller avlasting av objekter må utføres parallelt med utvelgelsesprosessen, slik som illustrert i fig. 66, slik at lange avbrudd i utvelgelsesprosessen på grunn av lastingen av objekter unngås.

De omlastede objekter innsettes i objekthåndteringen etter objektutvelgelsen. Objekter som ikke lenger befinner seg i utvelgelsesområdet må fjernes fra objektlisten. En oppdatering av objektlisten kan bare utføres ved slutten av utvelgelsesprosessen, siden tilgangen til objektlisten gjennom hovedmodulen i UMIS ellers ville være inkonsistent. Således bør objektlisten blokkeres under objektutvelgelsen av hovedmodulen i UMIS.

Et eksempel på endring av utvelgelsesområdet er illustrert i fig. 7. I de to rutenett-feltene er feltet der brukeren faktisk befinner seg markert med en "X". Det skyggelagte området markerer det aktuelle utvelgelsesområdet. Objektene som befinner seg i disse feltene er allerede lastet inn i systemet og er tilgjengelige for utvelgelsesprosessen. Felter farget med grønt viser områder der objekter må omlastes. Felter omfattende informasjonsobjekter som ikke lenger er påkrevd er farget med rødt.

Rekkefølgen til objektene som skal lastes må velges avhengig av avstanden. Dette betyr at objekter med en liten avstand til brukeren lastes tidligere og disse vil således være hurtigere tilgjengelige for den påfølgende utvelgelsesprosess. Denne prosedyren omfatter flere fordeler. På den ene side vil som allerede nevnt objekter som er ønsket tidligere også være tilgjengelig for utvelgelsesprosessen tidligere. På den annen side vil systemet være mindre følsom overfor hyppige endringer av utvelgelsesområdet. Objekter som ønskes tidlig under utvelgelsesprosessen bevares i minnet. Av de samme grunner bør fjerning av objekter utføres i omvendt rekkefølge. Dette betyr at objekter med størst avstand til brukeren fjernes først.

For å realisere det ovenfor omtalte konsept med en lokaliseringsbestemt dynamisk oppdatering av objektlisten er det innført en ny modul som kontrollinstans. Gjennom denne modul implementeres en kjørekontroll av de "kvasiparallelle" prosesser illustrert i fig. 66 og den vil være ansvarlig for oppdatering av objektlisten. Den nye modulen, ObjectLoader, vil således bli tildelt følgende deloppgaver:

• å bestemme det maksimale utvelgelsesområdet for objektutvelgelsen

• å sette opp en liste over objekter som skal lastes eller objekter som ikke lenger er påkrevd

• lasting av objekter

• oppdatere objektliste

For å utføre de nevnte deloppgaver vil ObjectLoader ha tilgang til moduler som allerede foreligger. ObjectList- modvlen er f.eks. påkrevd for å kunne lagre objekter lastet av ObjectLoader i en midlertidig objektliste. Objektlisten i hovedmodulen i UMIS kan ikke benyttes under objektoppdateringen, slik at tilgang til objektlisten for hovedmodulen i UMIS fortsatt vil være konsistent. For lasting av objektene vil ObjectLoader ha tilgang til ObjListlnit- moåvlen..

Basert på et UML-sekvensdiagram (UML = unified modeling language) vil disse trinnene bli beskrevet i forbindelse med fig. 68. Sekvensdiagrammet viser de del-tagende objekter (horisontalt innrettet) og den midlertidige kalle sekvens (vertikalt representert) for disses funksjoner. Etter at hovedmodulen i UMIS har beregnet den minste og største verdi for lengdegradene og breddegradene til utvelgelsesområdet vil disse verdiene bli overført til ObjectLoader. ObjectLoader vil sende disse verdiene til ObjectList- modvlen. Objektlistemodulen vil beregne de tilknyttede utvelgelsesfelter. Deretter vil ObjectLoader bestemme alle objektene i utvelgelsesområdet ved en gjentatt påkallelse av funksjonen GetNextObjElHandle. Så vil ObjectLoader ved hjelp av ObjListlnit- modulea laste objektene som skal lastes fra filsystemet i den aktuelle datamaskin. Derved vil en referanse til objektslisten i ObjectLoader og en liste av filnavn bli overført til ObjListinit- moåvlen. Hovedmodulen i UMIS vil avbryte denne prosess så snart utvelgelsesprosessen er avsluttet. Hovedmodulen i UMIS vil overføre en referanse til dens objektliste til ObjectLoader. ObjectLoader vil oppdatere objektlisten overført av hovedmodulen i UMIS ved hjelp av den midlertidige objektliste generert av sistnevnte.

I et første trinn vil metoden forsøke å bestemme den aktuelle situasjon i brukerens omgivelser. Etter at denne situasjon er avgjort vil de geografiske utvelgelsesparametere, f.eks. utvelgelsesavstanden, bli tilpasset den detekterte situasjonstype. Etter en evaluering av det tidligere UMIS-system er det funnet at hovedproblemet med denne metode er mangelen på en pålitelig situasjonsbestemmelse. Av denne grunn er situasjonsbestemmelsen for den foreliggende metode blitt optimalisert. I tillegg foreligger det en utvidelse av den geografiske utvelgelsesprosess som tillater en situasjonsbestemt utvelgelse av informasjonsobjekter. I tillegg er den dynamiske parameteradaptasjon blitt utvidet med en ny type av omgivelser. Basert på testresultater vil de oppnådde forbedringer bli vist nedenfor.

Et betydelig problem i forbindelse med den tidligere dynamiske utvelgelsesmetode er mangelen på en pålitelig bestemmelse av den aktuelle situasjon i brukerens omgivelser, og dette vil være avgjørende for de påfølgende tilpasnmgstrinn i den dynamiske utvelgelsesmetode.

Det skilles mellom tre ulike situasjonstyper ved den tidligere metode for dynamisk parameteradaptasjon, som tar hensyn til normale situasjoner i omgivelsene til en UMIS-bruker. Situasjonstypene by, vei og motorvei benyttes. Situasjonstypen by representerer tett befolkede omgivelser med en høy tetthet av informasjonsobjekter. Situasjonstypen motorvei rettes mot omgivelser med lav tetthet av informasjonsobjekter og tilsvarende store utvelgelsesområder. For omgivelser med en tetthet av informasjonsobjekter som ligger mellom de to nevnte situasjoner benyttes situasjonstypen vei.

Ved den tidligere metode bestemmes situasjonen basert på gjennomsnittshastighet, stoppvarighet så vel som stoppfrekvens.

Som vist i evalueringen utført i forbindelse med denne oppfinnelse vil en situasjonsbestemmelse som bare tar hensyn til de tre nevnte, gjennomsnittlige bevegelseskarakteristikker føre til en treg situasjonsdeteksjon. Dette kan føre til valg av et utvelgelsesområde som er for stort, hvilket kan føre til en nedlessing av brukeren med informasjon.

Således foreslås det tre tilnærmingsmåter for en forbedret og hurtigere situasjonsbestemmelse. For å tillate en bedre sammenligning av disse tre tilnærmings-måtene simuleres de angitte testkjøringene i den følgende verifisering av optimali-seringsresultatene ved hjelp av en uniform GPS-datamengde. Den benyttede testrute ligger i bykjernen og omegn av Erlangen og omfatter alle tre beskrevne situasjonstyper.

Foreliggende tilnærmingsmåte tar bare hensyn til den bestemte gjennomsnittshastighet når den aktuelle situasjon til brukeren avgjøres. De minste og største hastighetsverdier for de respektive situasjoner er listet opp i fig. 69. For å unngå en feilaktig situasjonsbestemmelse når det ikke foreligger stopprosesser vil bevegelseskarakteristikkene stoppvarighet og stoppfrekvens bli utelatt ved denne tilnærmingsmåte. En slik problemstilling kan f.eks. oppstå ved overgangen fra en "hurtig" til en "sakte" situasjonstype. Den ovenfor beskrevne problemstilling oppstod f.eks. i området A (se fig. 70) og er allerede realisert.

Fig. 70 viser forløpet til den benyttede testrute. Forløpet til testruten markeres med farger som tilsvarer den detekterte situasjon. Røde ruteseksjoner tilsvarer situasjonstypen by. Situasjonstypen motorvei er angitt med blått og situasjonstypen vei med grønt. I område A illustreres en overgang fra situasjonstype motorvei til en annen situasjonstype. På grunn av fraværet av stopp på motorveien vil den tidligere situasjonsbestemmelse gi feilaktige resultater. En utelatelse av stoppvarighet og stoppfrekvens vil akselerere situasjonsbestemmelsen i dette området, slik som vist i fig. 70.

Ved denne testen er i tillegg vinduslengden forkortet fra 600 til 300 sekunder, for ytterligere å minske tregheten ved situasjonsdetekteringen. Som forventet oppstår det imidlertid uønskede sideeffekter. Ved å begrense vinduslengden og utelate stopprosessene vil systemet bli mer følsomt overfor hyppige hastighetsvariasjoner (se område B).

I område C vil den reduserte treghet ved situasjonsbestemmelsen ha en ugunstig effekt på grunn av et feilaktig situasjonsvalg. For å kunne unngå store utvelgelsesområder vil en høy treghet generelt være ønskelig ved overgangen fra en "sakte" til en "hurtig" situasjonstype.

Testresultatene har bekreftet antagelsene om at det å benytte gjennomsnittshastigheten som eneste kriteria ikke vil redusere tregheten i situasjonsbestemmelsen men også medføre de allerede nevnte uønskede effekter. På grunn av de nevnte ulemper er denne tilnærmingsmåte ikke valgt for den endelige implementering.

I den foregående seksjon ble vinduslengde kortet inn for å redusere tregheten ved situasjonsbestemmelsen. Dette vil imidlertid samtidig øke følsomheten overfor hastighetsvariasjoner. Av denne grunn vil det ved foreliggende tilnærmingsmåte bli valgt en vinduslengde på 600 sekunder. I tillegg tas den aktuelle hastigheten med i betraktningen, slik at en hurtig deteksjon av situasjonstypen by fortsatt kan utføres. I et første trinn sjekkes det derfor om den aktuelle hastighet ligger innenfor området mellom 0 og 60 km per time. I dette tilfellet vil situasjonstypen by bli detektert umiddelbart. Dersom den aktuelle hastighet ligger utenfor dette området vil situasjonsbestemmelsen bli utført basert på gjennomsnittlig hastighet, slik som beskrevet ovenfor.

Som kan ses i fig. 72 vil seksjon B, feilaktig detektert ved den foregående tilnærmingsmåte, bli detektert korrekt ved foreliggende tilnærmingsmåte på grunn av den økte tetthet. Det kan imidlertid også ses at ved denne timærmingsmåte vil situasjonstypen vei i bestemte ruteseksjoner feilaktig bli detektert innenfor bykjernen. Grunnen til denne feil er lengre kjøringer innenfor bykjernen med en hastighet som ligger over 60 km per time. Ved å inkorporere den aktuelle hastighet vil foreliggende tilnærmingsmåte vise en forbedret situasjonsbestemmelse sammenlignet med den foregående timærmingsmåte. Testkjøringer har imidlertid vist at det i tillegg må tas hensyn til bevegelseskarakterstikkene stoppvarighet og stoppfrekvens for å kunne oppnå en enda høyere treghet ved deteksjon av hurtigere situasjoner.

Hovedformålet ved å optimalisere situasjonsdeteksjonen er å unngå for store utvelgelsesområder i den "sakte" situasjonstypen by. Tilnærmingsmåten testet i den foregående seksjon tilveiebringer en hurtigere situasjonsbestemmelse ved overganger fra "hurtige" situasjonstyper til den "sakte" situasjonstype by. Det vil imidlertid også være klart ut i fra foregående seksjon at tregheten ved situasjonsdetekteringen må økes ved overgangen fra de "sakte" til de "hurtige" situasjonstyper, for at den i små utvelgelsesområder skal kunne ha tilstrekkelig med tid. Av denne grunn tas det ved denne tilnærmingsmåte hensyn til den aktuelle hastighet kombinert med den tidligere situasjonsdeteksjon som tar i betraktning den gjennomsnittlige stoppvarighet og stoppfrekvens i tillegg til gjennomsnittshastigheten. For generelt å kunne begrense tregheten i systemet vil i tillegg til dette, i det siste trinn av situasjonsdetekteringen, de vanlige fartsgrenser ved de benyttede situasjonstyper bli tatt med i betraktningen.

Som angitt i fig. 72 vil denne metode gi svært gode resultater ved en situasjonsdeteksjon for den benyttede testrute. Sammenlignet med den tidligere metode vil situasjonstypen by bli kontinuerlig detektert på korrekt måte.

Sarnmenlignet med den opprinnelige metode vil denne tilnærmingsmåte gi en hurtig deteksjon av situasjonstypen by og den vil videre gi en tilstrekkelig høy treghet ved overganger til "hurtigere" situasjonstyper. Disse to egenskapene vil medføre at valg av for store utvelgelsesområder unngås og de vil således medføre en betydelig forbedring av den tidligere situasjonsdetektering.

Siden denne tilnærmingsmåte også ga de beste resultatene ved situasjonsdetekteringen i andre testruter velges denne for den endelige implementeringen.

Et annet problem med objektutvelgelse i forbindelse med dynamiske utvelgelsesområder er utvelgelsen av informasjonsobjekter ment for visning i den umiddelbare nærhet fra større avstander. Dette er allerede omtalt og vises igjen i fig. 73.

Figuren viser en testkjøring i Erlangen, der brukeren kjører inn i byen via motorveien. På grunn av de store utvelgelsesområdene vil objekter fra byen på feilaktig måte bli valgt og vist kontinuerlig så lenge brukeren befinner seg på motorveien. Utvelgelsen av et objekt er illustrert i fig. 73 ved hjelp av utvelgelseslinjer som forbinder objektposisjonen med posisjonen til brukeren når utvelgelsen ble foretatt. Ulempene er en nedlessing av brukere med mange objektvisninger samt manglende visning av objekter som allerede er blitt kunngjort, når brukeren senere nærmer seg disse direkte. Objekter vil ikke være tilgjengelig for gjentatt utvelgelse når det spesifiserte, maksimale antallet repetisjoner (typisk 1) nås.

Derfor innføres en utvidelse av den geografiske utvelgelse. Denne utvidelse tillater produsenten av informasjonsobjekter å definere situasjonstypene tilgjengelige for utvelgelse av objekt. Fig. 74 viser den oppnådde forbedring ved benyttelse av en situasjonsavhengig utvelgelse.

Alle informasjonsobjektene i denne figuren er bare definert for utvelgelse fra situasjonen by. Dermed vil ingen informasjonsobjekter for situasjonstypen motorvei bli valgt, i motsetning til ved den tidligere utvelgelsesmetode. Dermed unngås at brukere nedlesses med informasjon. Som ønsket eller definert vil alle informasjonsobjektene bli utvalgt fra situasjonstypen by. Videre kan den påkrevde regnetid for utvelgelsesprosessen kortes inn. Etter dette utvelgelsestrinn vil objekter som ikke er tilgjengelige i den aktuelle situasjon ikke lenger bli tatt med i betraktningen ved de påfølgende utvelgelsesprosesser.

I forbindelse med denne oppfinnelse er UMIS-systemet også blitt testet for bruk i forbindelse med fotgjengere. Som allerede nevnt vil utvelgelsesområdene benyttet ved den dynamiske parameteradaptasjon være for store for en klar visning. Videre vil det bli gitt feilaktige retningsangivelser når brukeren endrer retning med korte intervaller, beveger seg sakte (omlag 0 til 1,5 km per time) eller ikke i det hele tatt. Derfor innføres den nye situasjonstype fotgjenger, som vil ta hensyn til disse problemstillingene, i den dynamiske parameteradaptasjon.

I det følgende vil evalueringsresultatene for den nye situasjonstype fotgjenger bli innført i to trinn. I det første trinn testes den dynamiske situasjonsbestemmelse for situasjonstypen fotgjenger. Deretter foretas en vurdering av utvelgelsesresultatene med utvelgelsesparametrene spesifisert for denne situasjon. Fig. 75 gir en oversikt over ruten og de detekterte situasjonstyper. Ruteseksjoner markert med rødt er detektert som situasjonstypen by. Ruteseksjonen markert med brunt angir den nye situasjonstype fotgjenger. Denne figuren viser et typisk anvendelsesområde der brukeren benytter UMIS-systemet både under kjøring i bil og under gange. I det foreliggende tilfellet benyttes systemet kontinuerlig uten omstart. Situasjonsbestemmelsen for den nye situasjonstype fotgjenger utføres, som beskrevet i 5.1.2, bare basert på den aktuelle hastighet. Dersom denne er lavere enn 6 km per time vil situasjonstype fotgjenger bli valgt umiddelbart. Figuren viser at ruten fulgt til fots i området A nesten kontinuerlig detekteres korrekt. Bare i området B detekteres feil informasjonstype, og dette fordi brukeren befinner seg i en fotgjengerundergang hvor det ikke foreligger noe GPS-signal.

I det følgende vil utvelgelsesresultatene for den nye situasjonstypen fotgjenger bli presentert. Fig. 76 viser en oversikt over utvelgelsesresultatene. Ruten som dekkes under testen er angitt med brunt. I fig. 76 representeres utvelgelsen av et objekt ved hjelp av utvelgelseslinjer som forbinder objektposisjonen med posisjonen der utvelgelsen ble foretatt. De utvalgte informasjonsobjekter befant seg nesten kontinuerlig i synlighetsområdet, på grunn av utvelgelsesavstandene som tillater en klar visning av informasjonsobjektene. Ved en hastighet lavere enn 2 km per time settes utvelgelsesavstanden i det sekundære utvelgelsesområdet lik null, siden ingen pålitelig retningsangivelse vil være mulig. I disse tilfeller foretas utvelgelsen bare basert på det primære utvelgelsesområdet, som i dette tilfellet omfatter en minste utvelgelsesavstand på 50 meter. Med denne utvelgelsesavstand vil i de fleste tilfeller objekter innenfor synlighetsområdet for brukeren bli valgt. Med en hastighet større enn 2 km per time økes utvelgelsesavstandene til en største verdi på 100 meter. Denne største avstand har vist seg å være tilstrekkelig for den nye situasjonstype.

Som de presenterte testresultater viser er innføringen av den nye situasjonstype fotgjenger nyttig. I motsetning til den tidligere metode tillater adaptasjonsmetoden utvidet med denne situasjonstype en nesten kontinuerlig klar visning av informasjonsobjekter når UMIS-systemet benyttes av en fotgjenger.

Ved den tidligere geografiske utvelgelsesmetode kan ikke den spesifikke struktur og de geografiske omgivelsene til informasjonsobjekter tas med i betraktningen. Informasjonsobjektene kan bare beskrives gjennom deres geografiske posisjon. På grunnlag av de valgte, representative eksempler er det klart at det kreves en mer differensiert vurdering av informasjonsobjektene for å oppnå en spesifikk og klar visning av de ulike informasjonsobjekter. Dette har medført innføringen av konseptet med objektavhengige relevansområder. Dette nye konseptet tillater produsenten av informasjonsobjektene å individuelt definere det geografiske området i hvilket objektet kan velges.

I denne seksjon vil resultatene av evalueringen av de objektavhengige relevansområder bli presentert, og disse vil bekrefte effektiviteten og fleksibiliteten til det nye konseptet. Således vil de påfølgende eksempler ta i betraktning situasjoner som tidligere har vært problematiske, og vise hvordan en enkel løsning kan oppnås ved den spesifikke definisjon av objektavhengige relevansområder for informasjonsobjekter som individuelt sett er problematiske.

Det gis normalt en klar visning av informasjonsobjekter når det viste objekt er synlig for brukeren. Objektavhengige relevansområder oppfyller dette krav. Ved hjelp av disse kan det defineres geografiske områder der et objekt vil være synlig og skal vises.

Synlighet har også vært et underliggende aspekt ved defineringen av de objektavhengige relevansområder for de fire informasjonsobjektene i fig. 77. Objektet og det tilordnede relevansområdet gis et henvisningstall. Den fulgte testrute angis i mørkebrunt. Testruten starter i relevansområdet til objekt 1 som av denne grunn umiddelbart velges for visning. For de andre objektene vil det bli foretatt en utvelgelse så snart brukeren inntar de respektive relevansområder.

Objekt 2 er slottet i Erlangen, som er godt synlig fra markedsplassen (relevansområde 2). Objektene 3 og 4 er Hugenott fontenen og et lite monument i slottshagen, som også vil være godt synlig bare innenfor de valgte relevansområder. Ved beskrivelse av synlighetsområdene vil objektene i dette eksempel være synlige for brukeren ved tidspunktet for visning. Derved kan det oppnås en klar visning.

Siden f.eks. de romlige dimensjonene til objektene kan være svært ulike vil det være påkrevd med objektavhengige utvelgelsesavstander for å oppnå en klar visning av informasjonsobjektene. Tidligere har et objekt bare kunnet blitt beskrevet ved dets geografiske koordinater med det resultat at de ovenfor nevnte krav ikke har kunnet blitt oppfylt. Med objektavhengige relevansområder kan ulike utvelgelsesavstander oppnås ved definisjon av geografiske visningsområder.

Eksempelet i fig. 78 viser to informasjonsobjekter med ulike utvelgelsesavstander på grunn av ulike definisjoner av deres relevansområder. Objekt 1 har en omfattende romlig utstrekning og er således av produsenten av informasjonsobjektet utstyrt med et stort relevansområde, for å tillate utvelgelse fra store avstander. Tilsvarende er objekt 2 utstyrt med et lite relevansområde, på grunn av dets romlige dimensjoner. Utvelgelse av informasjonsobjektene finner sted bare etter at deres respektive relevansområder inntas. Som vist i fig. 78 velges objekt 1 fra stor avstand. Objektet 2 velges imidlertid bare i de umiddelbare omgivelser.

Ved hjelp av de objektavhengige relevansområder kan avstandsavhengige objektbeskrivelser vises. Dette kan f.eks. benyttes for å tilpasse graden av detaljer ved visningen som en funksjon av avstanden. En detaljert beskrivelse vil normalt bare være nyttig ved små utvelgelsesavstander, siden en klar visning vil gis her. En avstandsavhengig objektbeskrivelse kan oppnås ved å for et objekt danne flere informasjonsobjekter med ulik visningsinnhold. Ved det objektavhengige relevansområde kan et individuelt visningsområde eller en individuell visningsavstand defineres for hvert enkelt informasjonsobjekt. To informasjonsobjekter beskriver det reelle objektet vist i fig. 79. Dette omfatter ulike relevansområder og visningsinnhold. Informasjonsobjekt 1 kan velges fra stor avstand, mens informasjonsobjekt 2 bare kan vises i den umiddelbare nærhet.

I visse anvendelsesområder for UMIS vil en retningsavhengig objektutvelgelse være påkrevd. Et viktig bruksområde for UMIS er støtte til sightseeingturer langs fastlagte, forutbestemte ruter. Normalt vil produsenten ønske å kunne bestemme rekkefølgen for objektvisningene for slike ruter.

Så langt har dette ikke vært mulig ved bare å beskrive et informasjonsobjekt basert på dets geografiske koordinater. Det følgende eksempel beskriver hvordan en retningsavhengig utvelgelsesrekkefølge kan oppnås ved å kombinere de objektavhengige relevansområder og utvelgelsesområdet til brukeren. Fig. 80 viser løsningen på dette problemet. Objekt 1 skal velges når brukeren nærmer seg fra sør. Objekt 2 skal vises sett fra nord. Når brukeren nærmer seg fra sør vil han først innta relevansområde 1. På dette tidspunkt vil objekt 1 og objekt 2 befinne seg i utvelgelsesområdet til brukeren. Med unntak av deres geografiske posisjon og deres relevansområder vil begge objektene være ekvivalente i forhold til deres andre utvelgelsesparametere. Ved den tidligere utvelgelsesmetode ville av denne grunn objekt 2 bli valgt på grunn av den mindre avstanden til brukeren. I det foreliggende eksempel kan dette objektet ikke velges, siden brukeren ikke befinner seg i det aktuelle relevansområdet. I stedet velges objekt 1, siden brukeren befinner seg innenfor dettes relevansområde. For en rute som nærmer seg fra nord vil utvelgelsen finne sted i den motsatte rekkefølge.

Et annet problem med den tidligere utvelgelsesmetode er den spesifikke kunn-gjøringen av regional informasjon. Denne informasjon vil ikke omfatte en fast geografisk posisjon, men vil være relevant for et større veldefinert område. Av denne grunn skal regional informasjon bare vises når brukeren befinner seg innenfor dette området.

Den tidligere realisering i form av posisjonerte eller ikke-posisjonerte objekter er ikke egnet for denne type av informasjon. Mens posisjonerte objekter vises i et romlig svært begrenset område vil visning av ikke-posisjonerte objekter være både tidsmessig og posisjonsmessig udefinert.

Av denne grunn er konseptet med ikke-posisjonerte objekter konstruert for slike situasjoner blitt utvidet. De kan nå spesifikt begrenses i samsvar med deres gyldighet i forhold til et bestemt område ved å angi et objektavhengig relevansområde, uten at en eksakt posisjon må angis.

Følgende eksempel tar opp denne problemstilling på nytt. Regional informasjon skal dannes for området Frankiske Sveits. Derfor genereres et ikke-posisjonert informasjonsobjekt med relevansområde i henhold til fig. 81.

Som vist i figuren vil den regionale informasjon bli vist etter at relevansområdet inntas. Således vil den regionale informasjon tillate dannelsen og bruken av en fullstendig ny type informasjonsobjekter.

Avhengig av situasjonen kan de oppfinneriske fremgangsmåter implementeres i maskinvare eller i programvare. Implementeringen kan foretas i et digitalt lagermedium, særlig en disk eller en CD med elektronisk avlesbare styresignaler, som kan samvirke med et programmerbart datamaskinsystem, slik at den respektive fremgangsmåte kan utføres. Således består oppfinnelsen generelt av et datamaskinprogramprodukt med en programkode lagret i et maskinlesbart medium for utførelse av i det minste en av de oppfinneriske fremgangsmåter når datamaskinprogramproduktet kjøres i en datamaskin. Oppfinnelsen kan med andre ord realiseres som et datamaskinprogram med en programkode for utførelse av fremgangsmåten når datamaskinprogrammet kjøres i en datamaskin.

Claims

1 Iriformasjonspunkt,karakterisert vedat det omfatter midler (101) for tilveiebringelse av en datastruktur med inngangsadresser for forskjellige objekter, der et begrenset geografisk område assosieres med hvert objekt, og der objektinformasjon assosieres med hvert objekt, og der det begrensede, geografiske område definerer et relevansområde i hvilket informasjonspunktet må befinne seg for at objektinformasjonen til hvilken relevansområdet tilhører kan velges; midler (103) for bestemmelse av en geografisk posisjon til informasjonspunktet, midler (107) for å kunne undersøke om den geografiske posisjon til informasjonspunktet ligger i det geografiske område assosiert med et objekt; og midler (105) for tilveiebringelse av objektinformasjon assosiert med et objekt dersom midlene

(107) for undersøkelse avgjør at informasjonspunktet ligger i det geografiske område til objektet.

2 Informasjonspunkt ifølge krav 1,karakterisert vedat et geografisk område assosiert med et objekt vil avhenge av topologien i omgivelsene der objektet befinner seg.

3 Informasjonspunkt ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat et geografisk område assosiert med et objekt vil avhenge av en topologi i omgivelsene der objektet befinner seg og av et geografisk område assosiert med et ytterligere objekt.

4 Informasjonspunkt ifølge ett av kravene 1 til 3,karakterisert vedat en objektattributt assosieres med et geografisk område assosiert med et objekt.

5 Informasjonspunkt ifølge krav 4,karakterisert vedat objektattributten omfatter en velgbar objektrelevans, der den velgbare objektrelevans indikerer en relevans av objektet for en bruker av informasjonspunktet.

6 Informasjonspunkt ifølge ett av kravene 1 til 5,karakterisert vedat et geografisk område omfatter flere underobjektområder som befinner seg ved forskjellige avstander til objektet, der forskjellig informasjon assosieres med hvert underobjektområde.

7 Informasjonspunkt ifølge ett av kravene 1 til 6,karakterisert vedat midlene (103) for bestemmelse av den geografiske posisjon omfatter en GPS-mottaker.

8 Iriformasjonspunkt ifølge ett av kravene 1 til 7,karakterisert vedat midlene (103) for bestemmelse av den geografiske posisjon implementeres for å kunne bestemme hastigheten til informasjonspunktet, og der midlene (107) for undersøkelse implementeres for å kunne avgjøre at informasjonspunktet befinner seg i det geografiske området når informasjonspunktet er i det geografiske området innenfor et forutbestemt tidsintervall.

9 Informasjonspunkt ifølge ett av kravene 1 til 8,karakterisert vedat midlene (103) for bestemmelse av den geografiske posisjon implementeres til å kunne detektere hastighetsretningen til informasjonspunktet, og der midlene (107) for under-søkelse implementeres til å kunne avgjøre at informasjonspunktet befinner seg i det geografiske området når objektet ligger innenfor et vinkelområde bestemt av en utvelgelsesvinkel i forhold til kjøreretningen, og til å kunne avgjøre at informasjonspunktet ligger utenfor det geografiske området når objektet ligger utenfor vinkelområdet.

10 Informasjonspunkt ifølge ett av kravene 1 til 9,karakterisert vedat midlene (103) for bestemmelse av den geografiske posisjon implementeres til å kunne detektere hastighetsretningen til informasjonspunktet, og der midlene (107) for undersøkelse er implementert til å kunne avgjøre at informasjonspunktet befinner seg i det geografiske området når objektet befinner seg foran informasjonspunktet, eller til å kunne avgjøre at informasjonspunktet ikke befinner seg i det geografiske området når objektet befinner seg bak informasjonspunktet.

11 Informasjonspunkt ifølge krav 9 eller 10,karakterisert vedat midlene (101) for tilveiebringelse av datastrukturen implementeres for å kunne angi objektinformasjon avhengig av hastigheten eller hastighetsretningen til informasjonspunktet.

12 Informasjonspunkt ifølge ett av kravene 1 til 11,karakterisert vedat et geografisk område defineres av en bolsk operasjon på geografiske former.

13 Fremgangsmåte for informasjonsutvelgelse,karakterisert vedat den omfatter trinnene å tilveiebringe en datastruktur med inngangsadresser for ulike objekter, der et begrenset geografisk område assosieres med hvert objekt, og der objektinformasjon assosieres med hvert objekt, og der det begrensede, geografiske område definerer et relevansområde i hvilket informasjonspunktet må befinne seg for at objektinformasjon til hvilken relevansområdet tilhører kan velges; å bestemme en geografisk posisjon til et informasjonspunkt; å undersøke om den geografiske posisjon til informasjonspunktet ligger i det geografiske område assosiert med et objekt; og å tilveiebringe objektinformasjonen assosiert med et objekt dersom det avgjøres at informasjonspunktet ligger i det geografiske område til objektet.

14 Datamaskinprogram for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 13 når datamaskinprogrammet kjøres i en datamaskin.