NO338929B1 - Fluiddispenseringsanordning - Google Patents

Description

Oppfinnelsesområdet

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fluiddispenseringsinnretning for å dispensere et fluidprodukt, for eksempel et legemiddel, og vedrører spesielt, men ikke utelukkende, en intranasal dispenseringsinnretning.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Det er vel kjent å tilveiebringe en fluiddispenser hvori fluid dispenseres via en dyse eller munning etter utøvelse av en kraft av en bruker på en pumpedispen-ser. Slike innretninger er generelt arrangert med et reservoar inneholdende flere doser av en fluidsammensetning som skal dispenseres ved sekvensmessige dos-erte pumpeaktiveringer. Et eksempel på en pumpevirkende spray er vist og be-skrevet i US-patent 4.946.069.

En håndholdt, manuelt opererbar intranasal fluidlegemiddeldispenser er vist i WO-A-03/095007, idet hele innholdet derav er innlemmet heri som referanse. Dispenseren håret hus som rommer en fluidutløpsinnretning med en kompre-sjonspumpe montert på en beholder som inneholder legemidlet. Huset har minst én fingeropererbar sidehevarm som er bevegelig innover i forhold til huset for ved kamvirkning å bringe beholderen oppover i huset for å bevirke at pumpen kompri-merer og pumper en dose av legemidlet ut av en pumpestang gjennom en nasal dyse i huset. I en utførelsesform vist i figurene 19, 19a og 19b samvirker et par motstående sidehevarmer med en krage montert på halsen av beholderen. Kragen tilveiebringer kamfølgeroverflater som rir over kamoverflater på hevarmene når hevarmene beveges innover. Kamfølgeroverflatene omfatter seksjoner som er anordnet på skrå i forskjellige vinkler i forhold til retningen (aksen) av kammens bevegelse av fluidutløpsinnretningen. De brattere seksjoner forsyner dispenseren med et engasjementtrekk. Sagt med ord, bare etter utøvelse av i det minste en minimum fingerkraft på sidehevarmene vil disse være i stand til å over-vinne de brattere kamfølgeroverflateseksjoner. Størrelsen av denne kraft, koplet med endringen av vinkelen av kamfølgeroverflatene til de grunnere seksjoner, sikrer at hver hevarm glir hurtig over kamfølgeroverflatene så snart de brattere kamfølgeroverflateseksjoner er overvunnet slik at det tilveiebringes pålitelig kom-presjon av kompresjonspumpen og forstøvning av legemidlet.

Formålet for den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe forbedringer i fluiddispenseringsinnretninger, spesielt slike for intranasal bruk og/eller slike som opereres med sideaktuatorer.

Oppsummering av oppfinnelsen

Målene med foreliggende oppfinnelse oppnås ved en fluiddispenseringsinnretning for dispensering av et fluidprodukt og som har:

et dispenseringsutløp hvorfra fluidproduktet kan dispenseres,

en forsyning av fluidproduktet;

et dispenseringselement montert for bevegelse i en oppadgående, dispenserende retning langs en akse (X-X) fra en første posisjon til en andre posisjon og som bevirker at en dose av fluidproduktet i forsyning blir dispensert fra dispen-seringsutløpet, og

et fingeropererbart aktuatorelement montert for dreiebevegelse omkring en nedre ende av aktuatorelementet i en aktiverende retning som generelt er på tvers av aksen,

hvori aktuatorelementet har minst én kamoverflate fjernt fra den nedre ende og dispenseringselementet har minst én kamfølgeroverflate,

hvori aktuatorelementet er dreibart bevegelig i den aktiverende retning for å bevirke at nevnte minst én kamoverflate ligger an mot nevnte minst én kamføl-geroverflate for å tvinge nevnte minst én kamfølgeroverflate til å gli over kamoverflaten til ved kamvirkning å bringe dispenseringselementet i den oppadgående, dispenserende retning fra den første posisjon til den andre posisjon, kjennetegnet ved at

den minst ene kamoverflate har en engasjementseksjon orientert i en første vinkel til aksen, og en tilstøtende drivseksjon, som er orientert i en andre vinkel til aksen som er større enn den første vinkel,

innretningen er konfigurert og arrangert slik at den i bruk vil nevnte minst én kamfølgeroverflate i rekkefølge gli over engasjement- og drivseksjonene av nevnte minst én kamoverflate, ved dreiebevegelse av aktuatorelementet i den aktiverende retning, for ved kamvirkning å bringe dispenseringselementet fra den første posisjon til den andre posisjon,

den første vinkel er valgt slik at en minimum aktiverende kraft må utøves på aktuatorelementet for å bringe nevnte minst én kamfølgeroverflate til å gli over engasjementseksjonen inn på drivseksjonen, og

drivseksjonen til den minst ene kamoverflate er en konveks bueformet seksjon.

Foretrukne utførelsesformer av innretningen er videre utdypet i kravene 2 til og med 29.

Betegnelsen "fingeropererbar" betyr opererbar ved virkning av fingeren eller tommelfingeren, eller kombinasjoner derav, av en typisk bruker (for eksempel en voksen- eller barnepasient).

Typisk er den minimum aktiverende kraft i området fra 5 til 30N, mer typisk fra 10 til 25N. Slike verdier vil gjerne tilsvare en kraft som frembyr en egnet "barrierekraft" for en svak, ikke-deskriptiv eller uttilsiktet fingerbevegelse mens den lett overvinnes av den tilsiktede finger (eller tommelfinger) aksjon av en bruker. Det innses at hvis innretningen er konstruert for bruk av en barnepasient eller eldre pasient kan den ha en lavere minimum aktiverende kraft enn den som er konstruert for voksen bruk.

Ideelt dispenserer dispenseren ifølge oppfinnelsen, spesielt for medisinsk bruk, avmålte doser av fluidproduktet.

Ideelt er dispenseren konfigurert og arrangert til å dispensere hver dose av fluidproduktet som en forstøvet spray.

Passende innlemmer fluiddispenseren ifølge oppfinnelsen en pumpe for å pumpe fluidproduktdosen fra dispenseren. Pumpen kan omfatte en forkompre-sjonspumpe, som foreksempel VP3 eller VP7 modellen, eller en modifisert versjon derav, som produseres av Valois SA. Typisk blir slike forkompresjons-pumper typisk anvendt med en flaske (glass eller plast) beholder i stand til å romme 8-50 ml av et fluidprodukt. Hver aktivering vil typisk avgi 25-150 ul, spesielt 50-100 ul, av fluidproduktet (det vil si en avmålt dose) og innretningen er derfor typisk i stand til å tilveiebringe minst 50 (for eksempel 60 eller 100) avmålte doser.

Andre egnede dispenseringsbeholdere inkluderer dem som selges av Erich Pfeiffer GmbH, Rexam-Sofab og Saint-Gobain Calmar GmbH.

For å unngå tvil kan de forskjellige aspekter av oppfinnelsen modifiseres for å innlemme de andre aspekter eller ett eller flere trekk av de andre aspekter.

Ytterligere aspekter og trekk ved oppfinnelsen er angitt i den følgende beskrivelse av en eksempelvis utførelsesform av oppfinnelsen med henvisning til de vedføyde tegninger.

Kort beskrivelse av tegningene

Figur 1 er et sideriss av en fluiddispenseringsinnretning ifølge oppfinnelsen.

Figur 2 er en langsgående tverrsnittstegning av dispenseren.

Figur 3 er en delvis langsgående tverrsnittstegning av dispenseren.

Figur 4 er et forstørret riss av areal A i figur 3.

Figur 5 er et forstørret riss av areal B i figur 3.

Figur 6 er et fragmentert, forstørret planriss sett fra undersiden av en dyse i fluiddispenseringsinnretningen montert i et hus i innretningen. Figur 7A er et skjematisk planriss av en aktuatorhevarm i fluiddispenseringsinnretningen.

Figur 7B er et sideriss av hevarmen tatt langs pilen A i figur 7A.

Figur 8 er et sideriss av dysen.

Figur 9 er en skjematisk representasjon av en styringsmekanisme i fluiddispenseringsinnretningen. Figur 10 er et forstørret riss av én av et par "nebb" på hevarmen som frembyr en kamprofil. Figur 11 er et fragmentert, skjematisk riss av hevarmen i en utover posisjon i forhold til huset av fluiddispenseringsinnretningen.

Detaljert beskrivelse av den eksempelvise utførelsesform av oppfinnelsen

Figurene 1 til 11 viser en fluiddispenseringsinnretning 1405 for sprøyting av et fluid inn i nesehulrommet av en human bruker og som er i samsvar med den foreliggende oppfinnelse.

Fluiddispenseringsinnretningen 1405 omfatter et plasthus 1409 (for eksempel av ABS-plast), en dyse 1411 for innføring i nesehulrommet ved en øvre ende av huset 1409 og en fluidutløpsinnretning 1408 som rommes inne i huset 1409 for resiprok overføring langs sin lengdeakse X-X. Som vist i figurene 1 til 5, nårfluid-utløpsinnretningen 1408 mottas i huset 1409 er dens lengdeakse X-X innrettet på linje med dysen 1411.

Den ytre overflate, eller en del av den ytre overflate, av dysen 1411 kan fremstilles av et plastmateriale med en "myk" følelse ved berøring. I denne utførel-sesform er imidlertid dysen 1411 fremstilt av polypropylen (PP).

Fluidutløpsinnretningen 1408 omfatter en beholder 1430 for lagring av nok fluid slik at det kan dispenseres flere avmålte doser av fluidet, og en kompresjons-pumpe 1429 montert på beholderen 1430. Beholderen 1430 er fremstilt av et gjennomskinnelig eller transparent plastmateriale, selv om det vil være klart at den kunne fremstilles fra andre gjennomskinnelige eller transparente materialer, som for eksempel glass. Pumpen 1429 har et sugeinnløp 1461, i form av et dypperør, lokalisert inne i beholderen 1430 og et tømmeutløp 1463 i form av en pumpestang, for å overføre fluid fra pumpen 1429 til dysen 1411.

Huset 1409 er forsynt med et vindu 1450 hvorigjennom nivået av fluidet i beholderen 1430 kan kontrolleres.

Svingbart montert til huset er en fingeropererbar anordning 1420 for å utøve en kraft på beholderen 1430 i en retning på tvers av lengdeaksen X-X. Denne tversgående kraft beveger beholderen 1430 mot dysen 1411 langs lengdeaksen X-X slik at pumpen 1429 aktiveres. Den fingeropererbare anordning er i form av en hevarm 1420 (foreksempel av ABS-plast) svingbart forbundet ved sin nedre ende til huset 1409 og arrangert til å virke på beholderen 1430 slik at beholderen 1430 presses mot dysen 1411 når hevarmen 1420 svinges innover ved hjelp av en brukers finger eller tommelfinger.

En beskyttende endehette 1407 er anordnet for beskyttelse av dosen 1411. Første og andre knaster 1449a, 1449b står utfra den beskyttende endehette 1407 for mottak inne i passende arrangerte kanaler 1451a, 1451b anordnet inne i huset 1409 slik at sikker fastsetting av endehetten 1407 til huset 1409 tillates. Når den er mottatt på denne måte interfererer den første knast 1449a videre med bevegelsen av hevarmen 1420 slik at aktivering (det vil si bevegelse for låsing) av hevarmen 1420 når endehetten 1407 og knastene 1449a, 1449b er på plass (det vil si i dekket posisjon av dysen) hindres.

Endehetten 1407 har også en fremstående stopper 1460 som har en konveks, elastisk endeform 1461 arrangert for tettende inngrep med dispenserings-munningen 1415 på dysen 1411 slik at det tilveiebringes en hovedsakelig lufttett tetning til dysemunningen 1415 for å hindre fluid tilbakerenning når stopperen 1460 er på plass.

Endehetten er passende fremstilt av det samme materiale som huset, for eksempel et plastmateriale, passende ABS-plast.

Som det vil bli forstått med henvisning til figurene 3, 5 og 7A har hevarmen 1420 et par nebb eller neser 1421 som hver frembyr en kamoverflate 1422 arrangert for gjensidig innvirkning med én av et par av kamfølgeroverflater 1492 anordnet på en krage 1490 (for eksempel av acetalplast) festet omkring halsen av beholderen 1430. Det vil innses at en sideveis kraft (for eksempel hovedsakelig på tvers av lengdeaksen X-X av fluidutløpsinnretningen 1408) utøvet på hevarmen 1420 resulterer i at kamfølgeroverflatene 1492 glir over kamoverflatene 1422 slik at det resulterer i oppover bevegelse (det vil si langs lengdeaksen X-X) av fluid-utløpsinnretningen 1408.

Mer detaljert er nebbene 1421 lokalisert ved en øvre ende av hevarmen 1420 på motsatte sider derav. I planriss har den øvre ende av hevarmen 1420 et U-formet tverrsnitt, som vist i figur 7A. Nebbene 1421 spenner over motsatte sider av fluidutløpsinnretningen 1408 for samvirkning med de diametralt motsatte kam-følgeroverflater 1492 på kragen 1490. Det bemerkes at fluiddispenseringsinnretningen 1405 bare har en aktuatorhevarm 1420 slik at bruken av et par nebb 1421 forbedrer evnen av hevarmen 1420 til å kamfølge fluidutløpsinnretningen 1408 oppover langs sin lengdeakse X-X.

Hver kamoverflate 1422 på hevarmen 1420 har et variabelt mekanisk forhold arrangert slik at inntil en forut bestemt kraft utøves på hevarmen 1420 over-føres ingen signifikant kraft til beholderen 1430. Mer detaljert har hver kamoverflate 1422 en engasjementsdel 1423a skrånet i en første vinkel i forhold til lengdeaksen X-X av fluidutløpsinnretningen 1408 og en drivdel 1423b anordnet på skrå i forhold til lengdeaksen X-X i en andre vinkel som er større enn den første vinkel. Den første vinkel bør ikke være mindre enn omtrent 20°, og er passende i området omtrent 20-35°, mer passende omtrent 20-26°, enda mer passende omtrent 22- 26°. Den andre vinkel kan være i området omtrent 40-60°, passende omtrent 40-50°, mer passende omtrent 45°.

Når en innover rettet kraft initialt utøves på hevarmen 1420 blir denne derfor utøvet hovedsakelig normalt til lengdeaksen X-X av fluidutløpsinnretningen 1408 og virtuelt omdannes ingen kraft til en kraft langs lengdeaksen X-X av fluidut-løpsinnretningen 1408 og den statiske friksjon mellom engasjementsdelene 1423a på nebbene 1421 og kamfølgeroverflatene 1492 er således tilstrekkelig til å opprettholde hevarmen 1420 effektivt stasjonært. Når en forut bestemt belastning ut-øves på hevarmen 1420 overvinnes imidlertid den statiske friksjon og kamfølger-overflatene 1492 begynner å gli på engasjementsdelene 1423a.

Når kamfølgeroverflatene 1492 når enden av engasjementsdelene 1423a vil økningen i skråheten av kamoverflatene i forhold til lengdeaksen X-X i kombina-sjon med størrelsen av den kraft som utøves sikre at kamfølgeroverflatene 1490 plutselig glir hurtig langs drivdelene 1423b og bevirker at beholderen 1430 beveges hurtig mot dysen 1411 for å aktivere kompresjonspumpen. Dette sikrer at pumpen bare aktiveres når tilstrekkelig kraft utøves for å garantere frembringelsen av en effektiv spray fra dysen 1411.

Med henvisning til figur 10 vil det ses at engasjementsdelene 1423a er plane seksjoner av kamoverflatene 1422, mens drivdelene 1423b er buet. Mer spesifikt har drivdelene 1423b en kort, avrundet overgangsseksjon 1423c sammenhengende med den assosierte engasjemenstdel 1423a. Overgangsseksjon-ene 1423c har en krumningsradius R1 som er større krumningsradius R2 av resten av drivdelen 1423b, idet denne radius R2 er konstant over lengden av drivdelen 1423b. Overgangsdelene 1423c utjevner overføringen av kamfølgerover-flatene 1429 fra engasjementsdelene 1423a på kamoverflatene 1422 til drivdelene 1423b. De reduserer også slitasjen på kamoverflatene 1422.

R1 i denne utførelsesform er omtrent 3 mm, mens R2 er omtrent 25 mm. Likevel kunne andre radier anvendes, som det vil innses av den fagkyndige.

Med henvisning til figur 5 er kamfølgeroverflatene 1492 avrundede kanter av diametralt motsatte opphøyninger 1493 på plastkragen 1490. Dette gjør glid-ningen av kamfølgeroverflatene 1492 på kamoverflatene 1422 lettere og reduserer også slitasjen av de respektive overflater.

Som vist i figurene 5 og 10 har nebbene 1421 en spiss som danner en vugge 1424 for opphøyningen 1493 som kragen 1490 av fluidutløpsinnretningen 1408 kan hvile på. Vuggene 1424 frembyr en understøttende overflate 1424a som strekker seg på tvers av lengdeaksen X-X hvorpå opphøyningene 1493 kan under-støttes. Vuggene 1424 virker som en tilbakestopper for fluidutløpsinnretningen 1408 så langt som til å hindre at fluidutløpsinnretningen 1408 beveger seg ned-over forbi det punkt ved hvilket vuggene 1424 kommer i inngrep med opphøyning-ene 1493. Som det sees fra figur 5 sikrer dette at kamfølgeroverflatene 1492 blir innrettet på linje med engasjementsdelen 1423a av kamoverflatene 1422.

Ved å bemerke at hevarmen 1420 svinger innover vil det innses at ettersom 1420 svinger innover vil den skrå vinkel som de plane engasjementsdeler 1423a danner med lengdeaksen X-X bli mindre (brattere) slik at motstanden mot at fluid-utløpsinnretningen 1408 ved kamvirkning tvinges oppover derved øke.

Den buede karakter av drivdelene 1423b, spesielt delen etter overgangs-seksjonen 1423c, er imidlertid slik at den skrå vinkel som den danner med lengdeaksen X-X forblir den sammen, eller hovedsakelig den samme, ettersom hevarmen 1420 svinger innover. Mer spesifikt, kan det betraktes slik at når hevarmen 1420 svinger innover vil det punkt på seksjonen av drivdelen 1423b med krumningsradius R2 som er i kontakt med kamfølgeroverflaten 1422 bevege seg opp langs kamoverflaten 1422. Den vinkel som en tangent til dette bevegelige kon-taktpunkt danner med lengdeaksen X-X forblir den samme, eller hovedsakelig den sammen, ettersom hevarmen 1420 svinger innover for å bevirke at fluidutløps-innretningen 1408 sprøyter en avmålt dose av fluidproduktet ut fra dysen 1411. Dette trekk betyr at motstanden mot den innovergående bevegelse av hevarmen 1420 aldri øker etter at engasjementstrekket er overvunnet, noe som ville være tilfellet hvis drivdelen 1423b var en plan overflate ettersom dens vinkel til lengdeaksen X-X da ville øke når hevarmen 1420 svinger innover.

De ovennevnte trekk av kamprofilen betyr at operatøren mottar jevn berør-ingstilbakekopling fra innretningen 1405 når hevarmen 1420 aktiveres for å bevirke at fluidutløpsinnretningen 1408 sprøyter en avmålt dose av fluidproduktet ut fra dysen 1411.

For å anvende fluiddispenseringsinnretningen 1405 må en bruker først fjerne den beskyttende hette 1407 slik at dysemunningen 1415 avdekkes ved å fjerne stopperenden 1460 derfra. Brukeren griper så fluiddispenseringsinnretningen 1405 og plasserer en tommelfinger og/eller finger på hevarmen 1420.

Forutsatt at det bare et svakt trykk utøves på hevarmen 1420 vil ikke noe fluid tømmes ut og brukeren er i stand til å manøvrere dispenseringsdysen 1411 i fluiddispenseringsinnretningen 1405 inn i ett av sine nesebor slik at fluidet er i stand til å bli dispensert inn i nesehulrommet.

Hvis brukeren så trykker hevarmen 1420 innover med økende kraft blir terskelkraften definert ved den gjensidige virkning av kamfølgeroverflatene 1429 med engasjementsdelene 1423a på kamoverflatene 1422 overvunnet og dette resulterer i at beholderen 1430 beveges hurtig mot dysen 1411 for å aktivere pumpen 1429 og dispensere fluid til utløpsmunningen 1415. Etter opphør av tryk-ket utøvet på hevarmen 1420 blir pumpen satt tilbake i utgangsstillingen ved hjelp av sin indre returfjær. Videre har hevarmen 1420 en bladfjær 1465 (figur 2) som virker mot en indre vegg av huset 1467 for å presse hevarmen 1420 til sin hvileposisjon vist i figurene 1 til 3 og 5.

Aktiveringsprosedyren kan så gjentas inntil alt fluid i beholderen 1430 er oppbrukt. Imidlertid blir bare én eller to doser av fluid vanlig tilført på en gang.

Med henvisning til figurene 5 og 9, for å motvirke den laterale kraft som hevarmen 1420 utøver på fluidutløpsinnretningen 1408, og for å styre den aksiale forskyvning av fluidutløpsinnretningen 1408 i respons til hevarmoperasjonen har kragen 1490 et par diametralt motsatte spor 1469 som er arrangert parallelt til lengdeaksen X-X. Disse spor 1469 tilveiebringes av opphøyningene 1493. Hvert spor 1469 har en traktform ved sin øvre ende for selvstyring av sporene 1469 inn på komplementære aksialt forløpende løpere 1467, tilstede på den indre overflate av huset 1409, når fluidutløpsinnretningen 1408 innføres i huset 1409 gjennom en (nedre) åpning 1471 i sin nedre ende, idet denne nedre åpning 1471 deretter luk-kes med en hette 1472. Det vil også innses at spor-løpermekanismen posisjone-rer kragen 1490 i den korrekte vinkelorientering omkring lengdeaksen X-X slik at kamfølgeroverflatene 1492 vender mot kamoverflatene 1422.

I bruk glir sporene 1469 på løperne 1467 når hevarmen 1420 overvinner terskelkraften tilveiebrakt av engasjementsdelene 1423a på kamoverflatene 1422. Som det vil innses hindrer samvirkning av sporene 1469 med løperne 1467 rotasjon av kragen 1490 i huset 1409.

I tillegg til sporene 1469 har kragen også en skjerm 1473 for pumpestangen 1463 som danner en glidende pasning på en indre hul stolpe 1475 i dysen 1411 hvori det er dannet en dyseutløpspassasje 1477. Som vist i figur 2 er pumpestangen 1463 lokalisert i en nedre utvidet del av utløpspassasjen 1477 ved hjelp av en presspasning. Det vil derfor innses at pumpestangen 1463 forblir stasjonær i huset 1409 når beholderen 1430 og kragen 1490 overføres oppover av hevarmen 1420, det vil si at der er en relativ bevegelse mellom beholder-krageenheten og pumpestangen. På denne måte komprimeres pumpen 1429 og en avmålt dose av fluidproduktet tømmes ut gjennom pumpestangen 1463 inn i utløpspassasjen

1477 for utstøtning fra dysemunningen 1415 ved enden av utløpspassasjen 1477. Engasjementstrekket på hevarmen 1420 sikrer at pumpekraften er tilstrekkelig for forstøvning av fluidproduktet fra dysen 1411.

Som vist i figur 8 er dysen 1411 i denne utførelsesform tildannet som en separat del fra huset 1409. Dette har fordeler når fluidproduktet som dispenseres er et legemiddel på grunn av at dette isolerer den eneste del av innretningen som kommer i kontakt med legemidlet. Følgelig kan testing av den farmasøytiske ytelse av dysen 1411 gjennomføres uten behov av huset 1409. Således, så snart dysen 1411 er fullstendig kan testing av dysen begynne mens utviklingen og opp-bygning av huset 1409 fortsetter. Det er derfor ingen pause i innretningsoppbyg-ningen, noe som ville være tilfellet hvis dysen 1411 var tildannet integrert med huset 1409. En hvilken som helst endring i formen av huset ville kreve fornyet testing av dysen 1411 for å bekrefte at den nye form ikke har noen skadelig effekt på dyseytelsen.

Å ha en separat dyse 1411 betyr i tillegg at huset 1409 kan spesialutformes for forskjellige markeder og/eller forskjellige produkter. Som et eksempel kan dysen 1411 være en universaldyse for et sett av hus med forskjellige former, forskjellige farger, etc.

En ytterligere fordel med en separat dyse 1411 er at den lettere kan tildannes fra et annet materiale enn huset 1409, for eksempel et materiale som er mer akseptabelt for innføring i et nesebor og/eller for kontakt med fluidproduktet, spesielt når dette er et legemiddel, men som kan være for dyrt å danne hele huset 1409 fra.

For dette formål, og som vist i figur 2, har huset 1409 en (øvre) åpning 1480 ved sin øvre ende hvorigjennom dysen 1411 kan innføres. Med henvisning til figurene 2, 6 og 8 har dysen 1411 en flens 1481 ved sin nedre ende som er i inngrep med den indre munning av den øvre åpning 1480 slik at spissen av dysen 1411 står ut fra den øvre åpning 1480 i den nødvendige avstand for nasal bruk. Som det ses fra figurene 2 og 6 er den indre munning av den øvre åpning 1480 avgren-set av en krage 1483 tildannet fra en serie av kragesegmenter 1485 anordnet vinkelmessig i avstand fra hverandre omkring lengdeaksen X-X. Kragesegment-ene 1485 er bøyd over dyseflensen 1481 ved hjelp av et stukeverktøy for å klemme dyseflensen 1481 mot den indre munning for å feste dysen 1411 i den øvre åpning 1480.

For å hjelpe til med sammenstillingen av fluiddispenseringsinnretningen 1405 kan hevarmen 1420 være forsynt med anordninger for å sette den i stand til å bli anbrakt i en utover rettet posisjon i forhold til huset 1409, for å tillate at fluidut-løpsinnretningen 1480 kan innføres i huset 1409 gjennom den nedre åpning 1471 til sin hvileposisjon vist i figurene 1, 3 og 5, og den indre posisjon i forhold til huset 1409 som vist i figurene 1 til 3.

Med henvisning til figurene 7A, 7B og 11 er det ved den øvre ende av hevarmen 1420 anordnet en flik 1501 som står ut over den øvre kant 1502 av hevarmen 1420. Fliken 1501 står ut fra et elastisk broelement 1503 tildannet av en utsparing 1505 i hevarmen 1420. Det elastiske broelement 1503 tvinger fliken 1501 til sin utvidede posisjon vist i figurene 7A, 7B og 11, men muliggjør at fliken 1501 kan trykkes ned slik at den flukter med eller ligger under den øvre kant 1502 av hevarmen.

Som det vil forstås fra figur 1 er hevarmen 1420 montert i en sliss 1507 tildannet i siden av huset 1409. Hevarmen 1420, som er tildannet separat fra huset 1409, men av det samme plastmateriale, monteres i huset ved først å innføre dens nedre ende 1509, som bærer bladfjæren 1465, gjennom slissen 1508 til å bli mottatt i en aksial kanal 1511. Hevarmen 1420 anbringes så i sin ytre posisjon med fliken 1501 i anlegg mot kanten av slissen 1507 for å hindre at hevarmen 1420 beveges gjennom slissen 1507 til sin indre posisjon, som skjematisk vist i figur 11.

Når hevarmen 1420 befinner seg i sin ytre posisjon er fluidutløpsinnretning-en 1408 i stand til å kunne innføres i huset 1409 gjennom den nedre husåpning 1471 til sin hvileposisjon på grunn av at hevarmen 1420 og spesielt dens nebb 1422, ikke hindrer innfyllingen av fluidutløpsinnretningen 1408.

Etter at fluidutløpsinnretningen 1408 er blitt innfylt til sin hvileposisjon beveges hevarmen 1420 til sin indre posisjon ved å presse ned fliken 1501 slik at den kommer klar av kanten av slissen 1507 og deretter skyves hevarmen 1420 innover til sin posisjon som for eksempel i vist i figur 2. Hvis hevarmen 1420 befant seg i sin indre posisjon før fluidutløpsinnretningen 1408 ble innført i huset 1409 kunne fluidutløpsinnretningen ikke innføres i huset 1409 til sin hvileposisjon uten at i alle fall hevarmen 1420 ble skadet.

Som vist for eksempel i figur 2, så snart hevarmen 1420 er beveget til sin indre posisjon returnerer fliken 1501 til sin utvidede posisjon og ligger an mot en indre overflate av huset 1409 for å opprettholde hevarmen 1420 i den indre posisjon. I denne forbindelse presser hevarmens bladfjær 1465 hevarmen 1420 utover.

Mer detaljert ligger fliken 1501 an mot en indre overflate av én av kanalene 1451a i huset 1409 hvori hetteknastene 1449a, 1449b er snepperttilpasset for å holde den beskyttende hette 1407 løsbart fastholdt på huset 1409. Som vist i figur 2 er knasten 1449a mottatt i kanalen 1451a lokalisert foran fliken 1501. Det vil derfor ses at hevarmen 1420 er hindret i å beveges innover når hetten 1407 er på plass, til å aktivere fluiddispenseringsinnretningen 1405, ved at knasten 1449a blokkerer innover bevegelse av hevarmsfliken 1501.

De deler av fluiddispenseringsinnretningen 1405 som er fremstilt fra et plastmateriale tildannes ved hjelp av en støpeprosess.

Andre trekk ved denne eksempelvise utførelsesform inneholdes i de andre deler av denne fremstilling, inklusive uten begrensning de etterfølgende patentkrav og angivelsene i avsnittet "oppsummering av oppfinnelsen" i det foregående.

Fluidutløpsinnretningen 1408 kan inneholde en legemiddelsammensetning, for eksempel for behandling av milde, moderate eller alvorlige akutte eller kroniske symptomer eller for profylaktisk behandling. Den nøyaktige dose som tilføres vil avhenge av pasientens alder og tilstand, det spesielt anvendte legemiddel og til-førselshyppigheten og vil endelig avgjøres av den behandlende lege. Når kombinasjoner av legemidler anvendes vil dosen av hver komponent i kombinasjonen generelt være den dose som anvendes for hver komponent når denne anvendes alene.

Passende legemidler kan velges fra for eksempel analgetika, for eksempel kodein, dihydromorfin, ergotamin, fentanyl eller morfin; anginale preparater som foreksempel diltiazem; antiallergika, foreksempel kromoglykat (foreksempel natriumsaltet), ketotifen eller nedokromil (som natriumsaltet); antiinfektiva som for eksempel cefalosporiner, penicilliner, streptomycin, sulfonamider, tetrasykliner og pentamidin; antihistaminer, for eksempel metapyrilen; antiinflammatoriske midler, for eksempel beklometason (for eksempel som dipropionatesteren), flutikason (for eksempel som propionatesteren), flunisolid, budesonid, rofleponid, mometason (foreksempel som furoatesteren), ciklesonid, triamcinolon (foreksempel som acetonidet), 6a, 9a-difluor-11B-hydroksy-16a-metyl-3-okso-17a-propionyloksy-androsta-1,4-dien-17[3-karbotiosyre S-(2-oksotetrahydrofuran-3-yl)ester eller 6a, 9a-difluor-17a-[(2-furanylkarbonyl)oksy]-11 p-hydroksy-16a-metyl-3-okso-androsta-1,4-dien-17[3-karbotiosyre S-fluormetylester; antitussiva, for eksempel noscapin, bronkodilatorer, for eksempel albuterol (for eksempel fri base eller sulfat), salmeterol (for eksempel som xinafoat), efedrin, adrenalin, fenoterol (for eksempel som hydrobromid), formoterol (for eksempel som fumarat), isoprenalin, meta-proterenol, fenylefrin, fenylpropanolamin, pirbuterol (for eksempel som acetat), reproterol (for eksempel som hydroklorid), rimiterol, terbutalin (for eksempel som sulfat), isoetarin, tulobuterol eller 4-hydroksy-7-[2-[[2-[[3-(2-fenyletoksy)propyl]-sulfon]etyl]amino]etyl-2(3H)-benzotiazolon; PDE4 inhibitorer som for eksempel cilomilast eller roflumilast; leukotrienantagonister som for eksempel montelukast, pranlukast og zafirlukast; [adenosin 2a agonister, for eksempel 2R,3R,4S,5R)-2-[6-amino-2-(1S-hydroksymetyl-2-fenyletylamino)-purin-9-yl]-5-(2-etyl-2H-tetrazol-5-yl)-tetrahydrofuran-3,4-diol (for eksempel som maleinat)]<*>; [a4 integrininhibitorer som for eksempel (2S)-3-[4-({[4-(aminokarbonyl)-1-piperidinyl]karbonyl}oksy)-fenyl]-2-[((2S)-4-metyl-2-{[2-(2-metylfenoksy)acetyl]amino}pentanoyl)amino]-propansyre (for eksempel som fri syre eller kaliumsalt)<*>, diuretika, for eksempel amilorid; antikolinergika, foreksempel ipratropium (foreksempel som bromid), tiotropium, atropin eller oksitropium; hormoner som for eksempel kortison, hydro-kortison eller prednisolon; xantiner,som for eksempel aminofylling, kolin teofyllinat, lysin teofyllinat eller teofyllin; terapeutiske proteiner og peptider, for eksempel insulin eller glukagoner. Det vil være klart for en fagkyndig at når det passer kan legemidlene anvendes i form av salter (for eksempel som alkalimetall- eller amin-salter eller som syreaddisjonssalter) eller som estere (for eksempel lavere alkyl-estere) eller som solvater (for eksempel hydrater) for å optimere aktiviteten og/eller stabiliteten av legemidlet og/eller å minimere oppløseligheten av legemidlet i drivmidlet.

Foretrukket er legemidlet en antiinflammatorisk forbindelse for behandling av inflammatoriske lidelser eller sykdommer som for eksempel astma og rhinitt.

I ett aspekt er legemidlet en glukokortikoid forbindelse som har antiinflammatoriske egenskaper. En egnet glukokortikoid forbindelse har den kjemiske betegnelse 6a, 9a-difluor-17a-(1-oksopropoksy)-11(3-hydroksy-16a-metyl-3-okso-androsta-1,4-dien-17B-karbotiosyre-S-fluormetylester (flutikason propionat). En ytterligere egnet glukokortikoidforbindelse har den kjemiske betegnelse: 6a, 9a-difluor-17a-[(2-furanylkarbonyl)oksy]-11 B-hydroksy-16a-metyl-3-okso-androsta-1,4-dien-17B-karbotiosyre S-fluormetylester. En ytterligere egnet glukokortikoidforbindelse har den kjemiske betegnelse: 6a, 9a-difluor-11B-hydroksy-16a-metyl-17a-[(4-metyl-1,3-tiazol-5-karbonyloksy)oksy]-3-okso-androsta-1,4-dien-17a-karbotiosyre S-fluormetylester.

Andre egnede antiinflammatoriske forbindelser inkluderer NSAID-midler som for eksempel PDE4 inhibitorer, leukotrienantagonister, iNOS-inhibitorer, tryptase- og elastaseinhibitorer, beta-2 integrinantagonisterog adenosin 2a agonister.

Legemidlet sammensettes som en hvilken som helst egnet fluidsammensetning, spesielt en oppløsning (for eksempel vandig) sammensetning eller en suspensjonssammensetning, eventuelt inneholdende andre farmasøytisk tålbare tilsetningskomponenter.

Passende harfluidlegemiddelsammensetningen heri en viskositet på fra 10 til 2000 mPa.s (10 til 2000 centipoise), spesielt fra 20 til 1000 mPa.s (20 til 1000 centipoise), som for eksempel fra 50 til 1000 mPa.s (50 til 1000 centipoise) ved 25°C.

Egnede sammensetninger (for eksempel oppløsning eller suspensjon) kan stabiliseres (foreksempel ved bruk av saltsyre eller natriumhydroksid) ved passende seleksjon av pH. Typisk vil pH bli innstilt til mellom 4,5 og 7,5, foretrukket mellom 5,0 og 7,0, spesielt omtrent fra 6 til 6,5.

Egnede sammensetninger (for eksempel oppløsning eller suspensjon) kan omfatte ett eller flere eksipiensmidler. Med betegnelsen "eksipiensmiddel" menes heri i det vesentlige inerte materialer som er ikke-giftige og ikke interagerer med andre komponenter i en blanding på en skadelig måte og som inkluderer, men ikke er begrenset til farmasøytiske renhetsgrader av karbohydrater, organiske og uorganiske salter, polymerer, aminosyrer, fosfolipider, fuktemidler, emulgerings-midler, overflateaktive midler, poloksamerer, "Pluronics" og ionebytterharpikser og kombinasjoner derav.

Egnede karbohydrater inkluderer monosakkarider inklusive fruktose; disak-karider som for eksempel, men ikke begrenset til laktose, og kombinasjoner og

derivater derav; polysakkarider som foreksempel, men ikke begrenset til cellulose og kombinasjoner derav; oligosakkarider som for eksempel, men ikke begrenset til dekstriner, og kombinasjoner og derivater derav; polyoler som for eksempel, men ikke begrenset til sorbitol, og kombinasjoner og derivater derav.

Egnede organiske og uorganiske salter inkluderer natrium- eller kalsium-fosfater, magnesiumstearat, og kombinasjoner og derivater derav.

Egnede polymerer inkluderer naturlige bionedbrytbare proteinpolymerer, inklusive, men ikke begrenset til gelatin og kombinasjoner og derivater derav; naturlige bionedbrytbare polysakkaridpolymerer inklusive, men ikke begrenset til kitin og stivelse, tverrbundet stivelse og kombinasjoner og derivater derav; halv-syntetiske bionedbrytbare polymerer inklusive, men ikke begrenset til derivater av kitosan; og syntetiske bionedbrytbare polymerer inklusive, men ikke begrenset til polyetylenglukoler (PEG), polymelkesyre (PLA), syntetiske polymerer inklusive, men ikke begrenset til polyvinylalkohol og kombinasjoner og derivater derav.

Egnede aminosyrer inkluderer ikke-polare aminosyrer, som leucin og kombinasjoner og derivater derav. Egnede fosfolipider inkluderer lecitiner og kombinasjoner og derivater derav.

Egnede fuktemidler, overflateaktive midler og/eller emulsjoner inkluderer akasiagummi, kolesterol, fettsyrer inklusive kombinasjoner og derivater derav. Egnede poloksamerer og/eller "Pluronics" inkluderer poloksamer 188, "Pluronic<®>" F-108 og kombinasjoner og derivater derav. Egnede ionebytterharpikser inkluderer "Amberlite" IR120 og kombinasjoner og derivater derav.

Egnede oppløsningssammensetninger kan omfatte et oppløseliggjørende middel som for eksempel et overflateaktivt middel. Egnede overflateaktive midler inkluderer a-[4-(1,1,3,3-tetrametylbutyl)fenyl]-w-hydroksypoly(oksy-1,2-etandiyl) polymerer inklusive polymerene av "Triton"-serien som for eksempel "Triton" X-100, "Triton" X-114 og "Triton" X-305 hvori X-tallet er en bred angivelse av det gjennomsnittlige antall etoksyrepeterende enheter i polymeren (typisk omtrent 7-70, spesielt omtrent 7-30 spesielt omkring 7-10) og 4-(1,1,3,3-tetrametylbutyl)-fenolpolymerer med formaldehyd og oksiran som for eksempel slike med en relativ molekylvekt på 3500-5000, spesielt 4000-4700, spesielt "Tyloxapol". Det overflateaktive middel anvendes typisk i en konsentrasjon på omtrent 0,5-10 vekt%, foretrukket omtrent 2-5 vekt% basert på vekten av sammensetningen.

Egnede oppløsningssammensetninger kan også omfatte hydroksylholdige organiske kosolvatiserende midler inklusive glykoler som for eksempel polyetylenglykoler (for eksempel PEG 200) og propylenglykol; sukkere som for eksempel dekstrose; og etanol. Dekstrose og polyetylenglykol (for eksempel PEG 200) fore-trekkes, spesielt dekstrose. Propylenglykol anvendes foretrukket i en mengde på ikke mer enn 20%, spesielt ikke mer enn 10% og unngås foretrukket fullstendig. Etanol unngås foretrukket. De hydroksylholdige organiske kosolvatiserende midler anvendes typisk i en konsentrasjon på 0,1-20 vekt%, foreksempel 0,5-10 vekt%, for eksempel omtrent 1-5 vekt% basert på vekten av sammensetningen.

Egnede oppløsningssammensetninger kan også omfatte solubiliserende midler som for eksempel polysorbat, glyserol, benzylalkohol, polyoksyetylen risinusoljederivater, polyetylenglykol og polyoksyetylenalkyletere (for eksempel "Cremophorer", "Brij").

Egnede oppløsningssammensetninger kan også omfatte én eller flere av de følgende komponenter; viskositetsøkende midler; konserveringsmidler; og isotonisitetsregulerende midler.

Egnede viskositetsøkende midler inkluderer karboksymetylcellulose, veegummi, tragant, bentonitt, hydroksypropylmetylcellulose, hydroksypropylcellulose, hydroksyetylcellulose, poloksamerer (for eksempel poloksamer 407), polyetylenglykoler, alginater xantangummier, karageniner og karbopoler.

Egnede konserveringsmidler inkluderer kvarternære ammoniumforbindelser (foreksempel benzalkoniumklorid), benzetoniumklorid, cetrimid og cetylpyridinium-klorid), kvikksølvholdige midler (for eksempel fenylmerkurinitrat, fenylmerkuriacetat og thimerosal), alkoholiske midler (for eksempel klorbutanol, fenyletylalkohol og benzylalkohol), antibakterielle estere (for eksempel estere av parahydroksybenzo-syre), kelaterende midler som for eksempel dinatriumedetat (EDTA) og andre anti-mikrobielle midler som for eksempel klorheksidin, klorkresol, sorbinsyre og dens salter og polymyksin.

Egnede isotonisitetsregulerende midler virker slik at det oppnås isotonisitet med kroppsfluider (for eksempel fluider i nesehulrommet) som resulterer i redu-serte nivåer av irritabilitet assosiert med mange nasale sammensetninger. Eksempler på egnede isotonisitetsregulerende midler er natriumklorid, dekstrose og kalsiumklorid.

Egnede suspensjonssammensetninger omfatter en vandig suspensjon av partikkelformet legemiddel og eventuelt oppslemningsmidler, konserveringsmidler, fuktemidler eller isotonisitetsregulerende midler.

Det partikkelformede legemiddel har passende en massemidlere diameter (MMD) på mindre enn 20 um, foretrukket mellom 0,5-10 um, spesielt mellom 1-5 um. Hvis partikkelstørrelsesreduksjon er nødvendig kan dette oppnås ved hjelp av metoder som for eksempel mikronisering og/eller mikrofluidisering.

Egnede oppslemningsmidler inkluderer karboksymetylcellulose, veegummi, tragant, bentonitt, metylcellulose og polyetylenglykoler.

Egnede fuktemidler fungerer til å fukte partiklene i legemidlet for å lette deres dispersjon i den vandige fase av blandingen. Eksempler på fuktemidler som kan anvendes er fettalkoholer, estere og etere. Foretrukket er fuktemidlet et hydrofilt, ikke-ionisk overflateaktivt middel, mest foretrukket polyoksyetylen (20) sorbitan monooleat (levert som merkevareproduktet "Polysorbate" 80).

Egnede konserveringsmidler og isotonisitetsregulerende midler er som be-skrevet i det foregående i forbindelse med oppløsningssammensetninger.

Dispenseringsinnretningen heri er egnet for dispensering av fluide lege-middelsammensetningerfor behandling av inflammatoriske og/eller allergiske tilstander i nesepassasjene som for eksempel rhinitt, som for eksempel sesong-messig og kronisk rhinitt så vel som andre lokale inflammatoriske tilstander som astma, COPD og dermatitt.

Et egnet doseringsregime ville være for pasienten å inhalere sakte gjennom nesen etter at nesehulrommet er blitt renset. Under inhalasjon ville sammensetningen tilføres i ett nesebor mens det andre nesebor sammentrykkes manuelt. Denne prosedyre ville da bli gjentatt for det andre nesebor. Typisk ville én eller to inhalasjoner per nesebor bli tilført ved den ovennevnte prosedyre opptil tre ganger daglig, ideelt én gang daglig. Hver dose, for eksempel, kan tilføres 5 ug, 50 ug, 100 ug, 200 ug eller 250 ug aktivt legemiddel. Den nøyaktige dose er enten kjent eller kan lett bestemmes av de fagkyndige.

Det skal forstås at den foreliggende fremstilling bare er for illustrerende formål og at oppfinnelsen omfatter modifikasjoner, variasjoner og forbedringer til denne.

All bruk heri av betegnelser som "ca", "omtrent", "vesentlig" og lignende i relasjon til en parameter eller egenskap er ment å inkludere den nøyaktige parameter eller egenskap så vel som mindre avvik derfra.

Claims (29)

1. Fluiddispenseringsinnretning (1405) for dispensering av et fluidprodukt og som har: et dispenseringsutløp (1411) hvorfra fluidproduktet kan dispenseres, en forsyning av fluidproduktet; et dispenseringselement (1408) montert for bevegelse i en oppadgående, dispenserende retning langs en akse (X-X) fra en første posisjon til en andre posisjon og som bevirker at en dose av fluidproduktet i forsyning blir dispensert fra dispenseringsutløpet, og et fingeropererbart aktuatorelement (1420) montert for dreiebevegelse omkring en nedre ende av aktuatorelementet i en aktiverende retning som generelt er på tvers av aksen, hvori aktuatorelementet har minst én kamoverflate (1422) fjernt fra den nedre ende og dispenseringselementet har minst én kamfølgeroverflate (1492), hvori aktuatorelementet er dreibart bevegelig i den aktiverende retning for å bevirke at nevnte minst én kamoverflate ligger an mot nevnte minst én kamfølger-overflate for å tvinge nevnte minst én kamfølgeroverflate til å gli over kamoverflaten til ved kamvirkning å bringe dispenseringselementet i den oppadgående, dispenserende retning fra den første posisjon til den andre posisjon,karakterisert vedat den minst ene kamoverflate har en engasjementseksjon (1423a) orientert i en første vinkel til aksen, og en tilstøtende drivseksjon (1423b), som er orientert i en andre vinkel til aksen som er større enn den første vinkel, innretningen er konfigurert og arrangert slik at den i bruk vil nevnte minst én kamfølgeroverflate i rekkefølge gli over engasjement- og drivseksjonene av nevnte minst én kamoverflate, ved dreiebevegelse av aktuatorelementet i den aktiverende retning, for ved kamvirkning å bringe dispenseringselementet fra den første posisjon til den andre posisjon, den første vinkel er valgt slik at en minimum aktiverende kraft må utøves på aktuatorelementet for å bringe nevnte minst én kamfølgeroverflate til å gli over engasjementseksjonen inn på drivseksjonen, og drivseksjonen til den minst ene kamoverflate er en konveks bueformet seksjon.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert vedat den første vinkel er i området omtrent 20-35°.

3. Innretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert vedat engasjementseksjonen er plan.

4. Innretning ifølge krav 1, 2 eller 3 karakterisert vedat den minimums aktiverende kraft er i området omtrent 20-45N.

5. Innretning ifølge hvilke som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den andre vinkel er i området 40-60°.

6. Innretning ifølge hvilke som helst av de foregående krav,karakterisert vedat drivseksjonen har en overgangsdel (1423c) som henger sammen med engasjementseksjonen.

7. Innretning ifølge krav 6, karakterisert vedat overgangsdelen har en krumningsradius (R1) i området omtrent 1-5 mm.

8. Innretning ifølge krav 6 eller 7, karakterisert vedat drivseksjonen er en første del av drivseksjonen med en første krumningsradius (R1) og drivseksjonen har videre en andre del sammenhengende med den første del, med en andre krumningsradius (R2) som er større enn den første krumningsradius.

9. Innretning ifølge krav 8, karakterisert vedat drivseksjonen består av nevnte første og andre deler

10. Innretning ifølge hvilke som helst av de foregående krav,karakterisert vedat engasjementseksjonen har en første lengde og drivseksjonen har en andre lengde større enn den første lengde.

11. Innretning ifølge hvilke som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den minimum aktiverende kraft er i området omtrent 25 til 40N.

12. Innretning ifølge hvilke som helst av de foregående krav,karakterisert vedat nevnte minst én kamfølgeroverflate er krum.

13. Innretning ifølge krav 8 eller hvilket som helst krav avhengig derav,karakterisert vedat den andre del har en krumningsradius (R2) i området omtrent 15-40 mm.

14. Innretning ifølge hvilke som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den er konfigurert og arrangert slik at den første vinkel til aksen blir mindre når aktuatorelementet beveges i den aktiverende retning.

15. Innretning ifølge hvilke som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den er konfigurert og arrangert slik at den andre vinkel til aksen forblir konstant, eller vesentlig konstant, når aktuatorelementet beveges i den aktiverende retning.

16. Innretning ifølge hvilke som helst av de foregående krav,karakterisert vedat dispenseringselementet er en dispenserings-beholder (1408) hvori forsyningen av fluidproduktet inneholdes.

17. Innretning ifølge hvilke som helst av de foregående krav,karakterisert vedat nevnte minst én kamfølgeroverflate er anbrakt mot en øvre ende av dispenseringselementet.

18. Innretning ifølge 16 eller 17 når avhengig derav, karakterisert vedat dispenseringsbeholderen har en pumpe (1429) som bringes til å pumpe dosen av fluidproduktet fra dispenseringsutløpet i respons til at dispenseringsbeholderen beveges i den dispenserende retning av aktuatorelementet.

19. Innretning ifølge hvilke som helst av de foregående krav,karakterisert vedat aktuatorelementet er det eneste fingeropererte aktuatorelement.

20. Innretning ifølge hvilke som helst av de foregående krav,karakterisert vedat dispenseringsutløpet er i en dyse (1411) dimen-sjonert og formet for innføring i et kroppshulrom.

21. Innretning ifølge krav 20, karakterisert vedat dysen er for innføring i et nesebor i et menneske-eller dyrelegeme.

22. Innretning ifølge hvilke som helst av de foregående krav,karakterisert vedat fluidproduktet er et legemiddel.

23. Innretning ifølge hvilke som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den videre omfatter et hus (1409) innen hvilket dispenseringselementet er bevegelig montert og hvori dispenseringselementet og huset har samvirkende styringselementer (1467, 1469) for å styre bevegelsen av dispenseringselementet langs aksen.

24. Innretning ifølge krav 23, karakterisert vedat de samvirkende styreelementer hindrer rotasjon av dispenseringselementet omkring aksen.

25. Innretning ifølge krav 23 eller 24, karakterisert vedat ett av styringselementene omfatter en løper (1487) og det andre styringselement omfatter et spor for løperen (1469).

26. Innretning ifølge hvilke som helst av de foregående krav,karakterisert vedat aktuatorelementet har ved en øvre ende derav et par av nebb (1421) som hver fremviser én av kamoverflatene, hvori dispenseringselementet har én av kamfølgeroveflatene på motstående sider derav, og hvori nebbene spenner over dispenseringselementet for samarbeide med kamfølger-overflatene.

27. Innretning ifølge krav 16 eller hvilke som helst krav når avhengig derav,karakterisert vedat dispenseringsbeholderen omfatter en beholder (1430) og en krave (1490) festet til beholderen, og hvori kragen tilveiebringer den i det minste ene kamfølgeroverflate.

28. Innretning ifølge krav 16 eller hvilke som helst av kravene 17 til 22 og 26 når avhengig av krav 16, karakterisert vedat dispenseringsbeholderen omfatter en beholder (1430) og en krage (1490) festet til beholderen, og hvori kragen tilveiebringer den i det minste ene kamfølgeroverflate, og anordningen omfatter videre et hus (1430) innen hvilket dispenseringsbeholderen er bevegelig montert og hvori kragen og huset har samvirkende styreelementer (1467, 1469) for å styre bevegelse av dispenseringsbeholderen langs aksen.

29. Innretning ifølge krav 28, karakterisert vedat styreelementet (1469) på kragen omfatter den i det minste ene kamfølgeroverflate.