NO338231B1

NO338231B1 - Anordning for fremgangsmåte for utsetting og beregning av et undervannsfartøy og fremgangsmåte for sammenkopling av et undervannsfartøy ved en slik anordning

Info

Publication number: NO338231B1
Application number: NO20076369A
Authority: NO
Inventors: Willi Ruggaber
Original assignee: Thyssenkrupp Marine Sys Gmbh
Priority date: 2007-06-11
Filing date: 2007-12-10
Publication date: 2016-08-08
Also published as: NO20076369L; EP2003053A1; EP2003053B1; DE502008000240D1; DE102007031156B4; DE102007031156A1; US7798086B2; US20080302292A1

Description

Oppfinnelsen angår en anordning for utsetting og berging av et undervannsfartøy, hvilken anordning er innsettbar i et bergingsrør til et undervannsbergingsfartøy. Dessuten vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte for berging og en fremgangsmåte for utsetting av et undervannsfartøy med en slik anordning som her satt inn i et bergingsrør til et undervannsbergingsfartøy. Enn videre gjelder oppfinnelsen en fremgangsmåte for sammenkopling av et undervannsfartøy med en slik anordning som er satt inn i et bergingsrør til et undervannsbergingsfartøy.

I US-Bi 6502527 omtales generelt at ubemannede undervannsfartøyer benyttes spesielt for rekognoseirngsoppdrag likeså i forsknings- som også i det militære området. Enkelte av disse oppdragene gjør det påkrevet at et slikt undervanns-fartøy atter skal berges ved hjelp av et undervannsbergingsfartøy, så som eksempelvis en ubåt. Særlig når det dreier seg om et skjult oppdrag for innsamling av data eller om et svært kostbart undervannsfartøy er en berging av det samme av stor interesse.

Det finnes tallerike tilnærminger med hvilke beringen av et undervannsfartøy kunne muliggjøres ved hjelp av en ubåt. En mulighet består derved i å anordne en anordning for berging av et undervannsfartøy ved det ytre skallet av en ubåt. En ubåt skal imidlertid som oftest arbeide som en såkalt "skjult iakttager". Derved er for ikke å være lett feilbare gjennom driften ubåter vanligvis således optimert av deres form at vi oppviser en signatur som kun er svært lite feilbar. Skulle en bergingsinnretning altså i ettertid anbringes ved en ubåt og dermed vedvarende forandre, henholdsvis forringe dens signatur, så skulle denne effekten ødelegges. Dessuten er det gjennom anbringelsen av en slik innretning nødvendig med et direkte inngrep ved en ubåt, hvilket inngrep som oftest også er forbundet med høye kostnader.

Fra selve US-6502527 er det kjent et system for berging av redskapet som befinner seg under vann, så som eksempelvis undervannsfartøyer. Derved er det anordnet i et bergingsrør til et undervannsbergingsfartøy en utstrekkbar bergingskomponent som ved dens ende oppviser en ut- og innsvingbar gripearm. Denne gripearmen kan gripe i et redskap som befinner seg under vann, og deretter rette dette redskapet mot et ytterligere bergingsrør og til slutt skyve dette inn i bergingsrøret. På ugunstig måte kreves det derved for en bergingsprosess minst to bergingsrør, nemlig et for bergingskomponenten og et for undervannsfartøyet som skal berges. I tillegg må de to beringsrørene være slik anordnet i forhold til hverandre at gripearmen også kan befinne seg i bergingsrøret som er tiltenkt undervannsfartøyet.

Fra US-5447115 er det kjent et bergingsredskap som består av et antall konsentriske rør, som teleskoplignende strekker seg gjennom en torpedosjakt, hhv. -rør til en ubåt mot dens ytre skall. Inne i beringsredskapet befinner det seg et bergingsfartøy som er forbundet med bergingsredksapet via en holdeline som er oppspolbar ved hjelp av en vinde. For å berge et undervannsfartøy utskytes fra bergingsredskapet bergingsfartøyet som imidlertid forblir forbundet med holdelinen. Deretter forbindes bergingsfartøyet via et hannkoplingsstykke med et tilsvarende hunnkoplingsstykke ved undervannsfartøyet som skal berges. Til sist innrulles atter holdelinen og undervannsfartøyet som er forbundet med bergingsfartøyet, inntrekkes i torpedosj akten. De konsentriske rørene til bergingsredskapet beveges ytterligere bakover og undervannsfartøyet forblir i torpedosjakten. Ufordelaktig ved dette bergingskonseptet er ikke kun at det har et bergingsredskap, men at det også enda er påkrevet med et ekstra bergingsfartøy for berging av et undervannsfartøy. Utover dette må bergingsfartøyet og undervanns-fartøyet koplingsteknisk tilpasses hverandre for derved i det hele tatt å muliggjøre en berging. Dessuten finnes risikoen for kollisjoner av bergingsredskapet som også undervannsfartøyet med torpedosjakten under inntrekkingsforløpet, i tilfellet at bergingsredskapet ikke er nøyaktig innrettet etter åpningen i torpedosjakten. Slike kollisjoner kunne føre til skader på bergingsfartøyet og på undervanns-fartøyet likeså også til en vipping av de samme inne i torpedosjakten.

Oppgaven som ligger til grunn for oppfinnelsen er å anvise for utsetting og for berging av et undervannsfartøy en anordning som er innsettbar i et bergingsrør til et undervannsbergingsfartøy, og som verken gjør påkrevet omfattende modifika-sjoner ved bergingsrøret til et undervannsbergingsfartøy eller oppviser et stort plassbehov. Videre er oppgaven som ligger til grunn for oppfinnelsen å anvise så vel en fremgangsmåte for utsetting og en fremgangsmåte for berging av et undervannsfartøy med en slik anordning som er innsatt i et bergingsrør til et undervannsbergingsfartøy, og som muliggjør en enkel og sikker utsetting, hhv. berging av et undervannsfartøy. I tillegg er oppgaven som ligger til grunn for oppfinnelsen å anvise en fremgangsmåte for sammenkopling av et undervanns-fartøy ved den tidligere nevnte anordningen som er innsatt i et bergingsrør til et undervannsbergingsfartøy, og som muliggjør en selvstyrt berging av et undervannsfartøy.

Oppgaven som er rettet mot anordningen, løses ved hjelp av en anordning av typen som er nevnt innledningsvis, ved at anordningen omfatter et fremførbart rør som ved en av dets ender er utstyrt med et inn/uttrekksmiddel, som i en innkjørt tilstand oppviser formen av et rør eller en ring og i en utkjørt tilstand formen av en trakt.

Med "fremførbart rør" forstås her at enten kunne røret som helhet eller minst deler av dette føres, skyves fremover.

Oppfinnelsen går ut fra erkjennelsen at en anordning som er innsatt i et bergingsrør for berging av et undervannsrør, ikke krever et kostbart inngrep ved et undervannsbergingsfartøy, så som særlig en undervannsbåt, ettersom slike fartøyer som regel disponerer over et antall rør som er egnet for berging - for eksempel i form av torpedorør. Dessuten går oppfinnelsen ut fra erkjennelsen at undervannsfartøyer som eksempelvis benyttes til rekognoseringsformål i alminnelighet oppviser dimensjoner som problemløst muliggjør en innsetting i et rør, som eksempelvis oppviser kun en ubetydelig mindre indre diameter enn et torpedorør som skal fungere som begingsrør.

I et neste trinn utgår oppfinnelsen fra erkjennelsen at ved hjelp av den hovedsakelig fullstendig rørformede utførelsen av anordningen - nemlig rør og inn/uttrekningsmiddel i form av et rør eller en ring i den innkjørte tilstand, hhv. i form av en trakt i den utkjørte tilstanden - kan undervannsfartøyet passere ikke kun under et utsettingsforløp eller et bergingsforløp av anordnigen gjennom gjenomkjøring, men også en oppbevaring av undervannsfartøyet inn i anordningen er mulig. Denne plassen som spares, hhv. som utnyttes optimalt av plassen som står til disposisjon inn i et bergingsrør, ved utformingen av anordningen muliggjør også at anordningen og undervannsfartøyet som skal berges, kun krever et felles rør i et undervannsbergingsfartøy. De andre bergingsrørene i et undervannsbergingsfartøy står således til disposisjon for andre formål, så som eksempelvis anbringelse av torpedoer eller anbringelse av ytterligere anordning for utsetting og bering av undervannsfartøyer eller for direkte anbringelse av selve undervannsfartøyene. Ved hjelp av den rørformede utformingen av anordningen er det dessuten mulig at et undervannsfartøy, så som en tungvektstorpedo, kan lastes i bergingsrøret. I tillegg er det også mulig at på grunn av den åpen enden av røret til anordningen i retning av det indre av undervannsbergingsfartøyet kan et undervannsfartøy forbli i forbindelse via en "navlestreng" i form av en glassfiberkabel med undervannsbergingsfartøyet i løpet av utføring av dets oppdrag for utveksling av data. Derved er en sanntidsdatautvekslmg mellom undervannsbergingsfartøyet og undervannsfartøyet mulig i løpet av deres oppdrag. Det dreier seg altså om et "Man-in-the-Loop"-konsept som tillater at en operatør ombord på undervannsbergingsfartøyet, eksempelvis ved truende fare for undervannsfartøyet, på kort varsel endrer eller endog avbryter dets oppdrag, idet tilsvarende befalinger overføres via glassfiberkabelen. Dessuten kan det forutsettes at undervannsfartøyet for dets utsetting eller etter dets berging, når det er oppbevart i røret, er forbundet ved hjelp av en kabel, eksempelvis en elektrokabel, med et skjæringspunkt ved undervannsbergingsfartøyet for via dette snittstedet å kunne avlese informasjon over totaltilstanden til undervannsfartøyet. For dette disponeres selve undervannsfartøyet naturligvis over et tilsvarende skjæringspunkt, ved hvilket kabelen som er nevnt foran, er tilsluttbar.

I et ytterligere trinn utgår oppfinnelsen fra erkjennelsen at alt etter grad av den inn-, hhv. utkjørte tilstanden av inn/uttrekksmidler til et undervannskjøretøy kan omsluttes fast med det samme langs dets omkrets, slik at en griping, hhv. en føring av undervannsfartøyet er mulig. Dette betyr at inn/uttrekksmidlet kan utføre en type av tangfunksjon. I tillegg går oppfinnelsen ut fra erkjennelse at ved hjelp av den traktformede utførelsen av inn/uttrekksmidlet oppnås likeledes en passiv føring av undervannsfartøyet så vel ved utsettingen som også ved bergingen av det samme, noe som hindrer beskadigelsene ved inn-, hhv. utgangsområdet av et bergingsrør. Særlig ved "inntreingen" av et undervannsfartøy inn i inn/uttrekksmidlet er en viss feiltoleranse gitt ved avlevering av undervanns-fartøyet med hensyn til den optimale orientering på anordningen på grunn av traktformen.

Oppfinnelsen utgår derved fra overveielsen at ved innsetting av en ubåt som underbergingsfartøyet i området som alltid er overflommet med vann mellom et trykklegeme og et ytre skall av ubåten, kan det forekomme innvipping av et undervannsfartøy i løpet av dets inn- eller utføring fra et torpedorør som fungerer som et bergingsrør, ettersom dette området eventuelt er gjennomstukket av støttestrevere mellom trykklegemet og ytre skall. Ved hjelp av det fremførbare røret til anordningen, ved hjelp av hvilket undervannsfartøyet kan beveges igjennom, eller i hvilket undervannsfartøyet kan oppbevares, holdes parat en føringshjelp som forhindrer en slik vipping eller sogar i det verste tilfellet en innfalling av undervannsfartøyet i dette området, idet dette området tildekkes ved hjelp av tilsvarende bevegelse av anordningen gjennom røret. Derved kan sikres at ved eksempelvis utsetting av undervannsfartøyet ved hjelp av anordningen befinner hekken, hhv. det bakre området av undervannsfartøyet i sluttfasen i det frie vannområdet utenfor det ytre skallet av undervannsbergingsfartøyet og ikke i området som er overflommet med vann mellom trykklegemet og det ytre skallet.

Med anordningen med dens hovedsakelig rørformede utforming kunne også på enkelt vis og måte undervannsbergingsfartøyer som disponerer over et bergingsrør, i etterkant bestykkes, uten at kostbare eller krevende endringstiltak ved undervannsbergingsfartøyet eller ved bergingsrøret er nødvendige. Anordningen kan enkelt innskyves i et bergingsrør. I tillegg muliggjør denne anordningen at undervannsfartøyer kunne selvstyrt utsettes og berges, uten at det derved skulle kreve understøttelse av en operatør som befinner seg ombord på undervannsbergingsfartøyet. Også en selvstyrt sammenkopling av et undervannsfartøy ved en slik anordning er gjennomførbar.

På praktisk måte er røret til anordningen dannet av flere avsnitt som er forskyvbare teleskoplignende ut av og inn i hverandre. Med røravsnittene kan det dreie seg om rørstykker med ulike ytre, hhv. indre diametere, og som er slik forbundet med hverandre at i tilstanden innskjøvet i hverandre ligger rørstykket med den minste ytre diameteren i og er omgitt av rørstykkene med den større indre diameteren. Derved kan røret på enkelt vis og måte endre dets lengde, idet røravsnittene skyves teleskoplignende fra hverandre. Således kan lengden til røret eksempelvis tilpasses ved lengde til et undervannsfartøy som skal bauges, således at et undervannsfartøy som befinner seg inne i røret, er beskyttet langs dets hele lengde mot beskadigelse fra utsiden ved hjelp av røret. I tillegg kan lengden til røret etter avslutning av en bergingsprosess da for eksempelvis atter reduseres så langt at røret kan oppbevares i et torpedorør til en ubåt bak et trykkskott. Når så et undervannsfartøy på ny skal benyttes, kan trykkskottet åpnes og røret atter skyves fra hverandre, inntil det er strukket til en munningsluke som befinner seg i det ytre skallet av en ubåt.

På egnet måte er inn/uttrekksmidlet til anordningen slik tilformet at det på siden som vender bort fra røret i den utkjørte tilstanden oppviser en større omkrets enn røret og i den innkjørte tilstand en omkrets som tilsvarer eller er mindre enn røret. Ved hjelp av denne utformingen er det mulig at et undervannsfartøy uten problem passerer inn/uttrekksmidlet gjennom tilsvarende tilpasning av dets omkrets og kan oppbevares i røret. Denne utformingen muliggjør dessuten at anordningen fullstendig inklusiv inn/uttrekksmidlet kan oppbevares, hhv. stues innenfor et bergingsrør, slik at det forhindres en signaturforandring av et undervannsbergings-fartøy som er optimert med henblikk på dets signatur ved hjelp av tilsvarende formgivning. I tillegg bevirker inn/uttrekksmidlet en viss krafivirkning på et undervannsfartøy som er oppbevart i røret, når dets omkrets i den innskjøvede tilstanden er mindre enn røret og særlig mindre enn den maksimale omkretsen til undervannskjøretøyet, noe som derved tilbakeholder undervannsfartøyet i området av røret og forhindrer derved et utilsiktet tap av undervannsfartøyet.

På hensiktsmessig måte er inn/uttrekksmidlet såldes tilformet at dets åpning som befinner seg på siden vendt bort fra røret økes under utføringen og reduseres i løpet av innføringen. Derved er det mulig at et undervannsfartøy som er innsatt i trakten til det utkjørte inn/uttrekksmidlet ved etterfølgende innskyving av inn/uttrekksmidlet ved hjelp av dette langs dets omkrets kan omsluttes fast, altså er funksjonen til en tang utførbar ved hjelp av inn/uttrekksmidlet på undervanns-fartøyet. Ved hjelp av senere bevegelse av røret i retning av et indre rom i undervannsbergingsfartøyet er det derved mulig med en sikker transport av undervannsfartøyet i bergingsrøret, uten at det må påregnes beskadigelser ved undervannsfartøyet på grunn av kollisjoner av det samme med det ytre skallet av undervannsbergingsfartøyet eller med selve bergingsrøret. Før utsettingen av undervannsfartøyet kan derimot undervannsfartøyet i begynnelsen først omsluttes fast ved hjelp av inn/uttrekksmidlet og deretter slippes fri fra dets "omklamring", så snart inn/uttrekksmidlet befinner seg utenfor det ytre skallet av undervanns-fartøyet i det frie vannet.

I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er inn/uttrekksmidlet utstyrt med et eller flere dirigeringsmidler. Med et dirigeringsmiddel forstås her målførende middel, således såkalte "målsøkere". Det forutsettes derfor at med undervannsfartøyer som er tiltenkt et oppdrag, i alminnelighet har til disposisjon rekognoseirngsmiddel i form av detekteringsinnretninger for elektromagnetisk stråling, akustiske signaler, etc. - så som eksempelvis i form av sonarredskaper, kameraer for forskjellige spektralområder, radarinnretninger. Ved hjelp av dirigeringsmidlet kan et undervannsfartøy som disponerer over tilsvarende detekteringsinnretninger som virker på det minste ene dirigeringsmiddelet, i henhold til de detekterte signalene innrette dirigeringsmidlet nøyaktig på trakten til inn/uttrekksmidlet. Derved kan risikoen for beskadigelse under bergingsprosessen holdes lav ved undervannsfartøyet.

Særlig egnet er det når ikke kun et, men flere dirigeringsmidler benyttes. Derved sikres at en innrettelse av undervannsfartøyet mot inn/uttrekksmidlet også fortsatt er mulig, når et av dirigeringsmidlene skulle falle ut. Dessuten er det ved hjelp av anvendelsen av flere dirigeringsmidler snarere sikret at - alt ettersom fra hvilken retning et undervannsfartøy nærmer seg et begleggingsrør - undervannsfartøyet kan detektere et signal fra et dirigeringsmiddel.

På foretrukket måte dreier det seg om med det minst ene dirigeringsmidlet om akustiske, optiske og/eller magnetiske dirigeringsmidler. Med et akustisk dirigeringsmiddel kan det eksempelvis handle om en såkalt "pinger". Pingere er akustiske signalsendere. Ettersom undervannsfartøyer for rekognoseirngsformål disponerer minst over et sonarredskap for posisjonsbestemmelse og oppmåling, kunne pingeren posisjonsbestemme og foreta en fininnretting av dets beliggenhet med hensyn til inn/uttrekksmidlet. Ved hjelp av en pinger er det dessuten mulig at et undervannsfartøy allerede svært tidlig kan innrettes på inn/uttrekksmidlet, ettersom dens signal også gir større avstander, eksempelvis i området på 100 m, kan merkes ved hjelp av et undervannsfartøy som er forsynt med et sonarredskap. Med et optisk dirigeringsmiddel kan det eksempelvis dreie seg om en laser, særlig en grønn laser. En grønn laser har fordelen at dens spektrallinje har dens største rekkevidde i vannet - selv med grumset vann er rekkevidder oppnåelige i området på mer enn 10 m. Ettersom laserstråling med tilsvarende utrustning av et undervannsfartøy med en adekvat optisk detektor kan detekteres svært praktisk, kan derfor en spesielt nøyaktig innretning av undervannsfartøyet foretas på inn/uttrekksmidlet. Alt ettersom posisjonen av den strålingsømfintlige flaten på en detektor som treffes av lyspunkter fra laseren, kan følgelig ved hjelp av tilsvarende elektronikk tilholdsstedet til undervannsfartøyet med hensyn til posisjonen av utgangspunktene til laserstrålingen, altså dirigeringsmidlet, bestemmes og korrigeres. Med et magnetisk dirigeringsmiddel handler det eksempelvis om spoler som gjennomstrømmes med strøm, hvilket middel frembringer i spolene som er anordnet for dette, og som er anbrakt i undervannsfartøyet, en magnetisk induksjon. Følgelig kan likeledes en innretning av undervannsfartøyet på inn/uttrekksmidlet foretas.

Selvsagt er det tenkelig at ulike typer av dirigeringsmidler anvendes i kombinasjon med hverandre, så som eksempelvis en kombinasjon av optiske, akustiske og magnetiske dirigeringsmidler. Derved kan det sikres at også forskjellige typer av undervannsfartøyer som eksempelvis kunne detektere og analysere kun signaler fra et optisk, akustisk eller magnetisk dirigeringsmiddel, har muligheten til å kunne etterkorrigere deres posisjon ved hjelp av signaler som skriver seg fra en bestemt type av dirigeringsmiddel.

Fordelaktig er det når det minst ene dirigeringsmiddelet er anordnet ved en kant av inn/uttrekksmiddelet som befinner seg ved siden som ender bort fra røret. Derved kan det oppnås at ved utkjørt tilstand av inn/uttrekksmidlet og aktivert dirigeringsmiddel en innretting av undervannsfartøyet på inn/uttrekksmidlet, med hvilket undervannsfartøyet fortsatt befinner seg i en viss "sikkerhetsavstand" fra et undervannsbergingsfartøy, slik at en kollisjon med det ytre skallet av undervanns-bergingsfartøyet eller med inn/uttrekksmidlet er unnvikbar. Dessuten kan gjennom dette arrangementet ved kanten av undervannsfartøyet en rommelig markering formidles ved området av åpningen i det traktformede inn/uttrekksmidlet.

Særlig fordelaktig er det når dirigeringsmidlene er anordnet i like avstander fra hverandre ved kanten av inn/uttrekksmidlet som vender bort fra røret. Da er det derved mulig at undervannsfartøyet kan innrettes særlig nøyaktig på inn/uttrekksmidlet, fordi det via de således anordnede dirigeringsmidlene på undervannsfartøyet via deres tilsvarende detekteringsinnretninger kan fastslås et inntrykk over den rommelige orienteringen og størrelsen av åpningen i inn/uttrekksmidlet og dets egen stilling i dette henseendet.

På foretrukket måte oppviser røret en lengde på mer enn 3 m. Ettersom avstanden mellom det ytre skallet og trykklegemet til dagens ubåter som benyttes som undervannsbergingsfartøyer, vanligvis utgjør 3 m, kan gjennom et rør med en lengde på mer enn 3 m dette mellomrommet fullstendig overdekkes ved hjelp av røret, idet røret eksepelvis gjennom fremføring innføres i dette mellomrommet. Røret som undervannsfartøyet skal beveges gjennom eller kan oppbevares i, gir således beskyttelse mot at undervannsfartøyet under dets utsetting eller dets berging venter i dette mellomrommet eller sogar faller inn i dette mellomrommet.

På praktisk måte er røret til hvilket av karbonfiberforsterket kunststoff. Karbonfiberforsterket kunststoff har fordelen at det med hensyn til metalliske materialer oppviser en lavere egenvekt. Gjennom benyttelsen av dette kunststoffet kan vektbelastningen til et undervannsbergingsfartøy holdes lav. Dette er eksempelvis særlig av betydning for ubåter som undervannsbergingsfartøyer, ettersom det der må påsees en lav vektbelastning for ikke å redusere manøvrerings-dyktigheten til ubåtene. Selvsagt er også bruken av andre, vekstmessige lettere kompositter som material for røret tenkelige.

Egnet er det også når røret er tilvirket av et avmagnetisert materiale. Avmagnetiserte materialer har fordelen at de ikke er feilbare ved hjelp av magnetfelter. Derved er en beskyttelse mot magnetiske sensorer, så som eksempelvis miner, mulig. Likeså er en peiling av anordningen gjennom eksempelvis fiendtlig innstilte ubåter ved hjelp av et magetfelt således ikke mulig.

På hensiktsmessig måte er inn/uttrekksmidlet utkjørbart via strevere som er utstyrt med ledd til en traktformet kurv. Ved hjelp av strebekonstruksjonen kan materialbehovet og derved vektbelastningen til et undervannsbergingsfartøy holdes lav gjennom anordningen. Via leddene lar det seg oppnå en inn-, hhv. uttrekks-mulighet for inn/uttrekksmidlet av typen til en paraply, slik at det også kan oppnås en spesielt god stuingsevne for inn/uttrekksmidlet inn i et bergingsrør. Videre kan ved hjelp av strevekonstruksjonen spesielt godt virkningen av inn/uttrekksmidlet omformes etter typen av en tang.

På praktisk måte er streverne ved deres side som vender bort fra røret, forbundet via ledd med ytterligere strevere som er forbundet med hverandre via ledd, og som ved utkjørt inn/uttrekksmiddel danner kanten av kurven. Slik som allerede tidligere forklart, kan ved hjelp av strevekonstruksjonen materialbehovet og derved vektbelastningen til et undervannsbergningsfartøy holdes lav ved hjelp av anordningen. Via leddene oppnås atter en god stuingsevne for inn/uttrekksmidlet. Dessuten kunne streverne derfor benyttes for å bestykkes med det minst ene dirigeringsmidlet. De elektriske tilførslene til dirigeringsmidlene kunne eksempelvis føres langs eller innenfor streverne.

Oppgaven som er rettet mot fremgangsmåten for bauging av et undervannsfartøy med en tidligere nevnt anordning som er innsatt i et bergingsrør til et undervannsbergingsfartøy, løses ved hjelp av en fremgangsmåte med de følgende fremgangsmåtetrinn: a) røret til anordningen beveges i retning av fritt vann og inn/uttrekkingsmidlet utkjøres på slik måte at minst inn/uttrekksmidlet

befinner seg utenfor et ytre skall av undervannsbergingsfartøyet,

b) etter at undervannsfartøyet minst befinner seg delvis innenfor trakten av inn/uttrekksmidlet, innkjøres inn/uttrekksmidlet så langt inntil kanten

av inn/uttrekksmidlet som befinner seg på siden som vender bort fra røret, omslutter omkretsen av undervannsfartøyet på slik måte at undervannsfartøyet gjennom bevegelse av røret er inntrekkbart i bergingsrøret, og c) undervannsfartøyet inntrekkes inn gjennom bergingsrøret ved hjelp av bevegelse av røret i retning av et indre rom i undervannsbergings-fartøyet.

Med fritt vann forstås her området utenfor et undervannsbergingsfartøy.

Oppfinnelsen går ut fra erkjennelsen at ved hjelp av bevegelsen av røret i samsvar med fremgangsmåtetrinn a) er en fullstendig utkjøring av inn/uttrekksmidlet mulig, dvs. trakten kan utfoldes, hhv. åpnes til dens fulle størrelse. Derved er en lettere "inntrenging" av et undervannsfartøy inn gjennom anordningen mulig, ettersom undervannsfartøyet så snart det er kommet inn i åpningsområdet av inn/uttrekksmidlet, føres gjennom dets traktform. På meningsfylt måte settes et undervannsfartøy med et slikt bergingsforløp inn med dets "hodestykke" foran i trakten.

Enn videre utgår oppfinnelsen fra erkjennelsen at en omslutning av undervanns-fartøyet etter det minst delvis er satt inn i trakten av inn/uttrekksmidlet, forhindrer ved hjelp av inn/uttrekksmidlet et utilsiktet tap av undervannsfartøyet og muliggjør utkopling av fremdriften for undervannsfartøyet allerede i dette fremgangsmåte-stadiet. Dessuten er derved en ytterligere innretning gjennom undervannsfartøyet ved bergingsrøret ikke lenger påkrevet. På egnet måte omsluttes undervanns-fartøyet i dets fremre område av inn/uttrekksmidlet for å unngå allerede så tidlig som mulig beskadigelse ved undervannsfartøyet gjennom eventuell senere kollisjon med inn/uttrekksmidlet eller røret. Fremdriften av undervannsfartøyet kan da atter innkoples, når undervannsfartøyet skal innsettes enda lenger i området av røret for for eksempel oppbevaringsformål og atter er frigitt ved hjelp av inn/uttrekksmidlet.

Med denne fremgangsmåten kan således et undervannsfartøy berges sikkert og uten beskadigelse, ettersom kollisjoner med bergingsrøret eller det ytre skallet av undervannsbergingsfartøyet kunne utelukkes. Dessuten er en selvstyrt berging gjennomførbar, det er ikke påkrevet med en operatør som gjennomfører de manuelle trinnene eller må overvåke bergingsforløpet.

På praktisk måte utføres før fremgangsmåtetrinnet b) fortsatt fremgangsmåtetrinnet med aktivering av det minst ene dirigeringsmidlet. Dette muliggjør at ikke kun en massiv føring av undervannsfartøyet inn i anordningen via inn/uttrekksmidlet i form av en trakt skjer, men også en aktiv føring ved hjelp av innretting gjennom selve undervannsfartøyet på anordningen er mulig, idet denne detekterer signalene til det minst ene dirigeringsmidlet og innretter seg tilsvarende.

Oppgaven som er rettet mot en fremgangsmåte for utsetting av et undervannsfartøy med en tidligere nevnt anordning som er innført i et bergingsrør til et undervannsbeirngsfartøy, løses ved hjelp av de følgende fremgangsmåtetrinn: a) omkretsen av undervannsfartøyet omsluttes ved hjelp av inn/uttrekksmidlene, b) røret sammen med undervannsfartøyet beveges i retning mot fritt vann på slik måte at minst inn/uttrekksmidlet befinner seg utenfor et ytre

skall av undervannsbergingsfartøyet, og

c) inn/uttrekksmidlet åpnes ved hjelp av ytterligere utkjøring av inn/uttrekksmidlet så langt inntil undervannsfartøyet ikke lenger er

omsluttet ved hjelp av inn/uttrekksmidlet.

Oppfinnelsen utgår fra erkjennelsen at gjennom omslutting av omkretsen av undervannsfartøyet i samsvar med fremgangsmåtetrinn a) og bevegelse av røret sammen med undervannsfartøyet i samsvar med fremgangsmåtetrinn b) er en direkte utsetting av et undervannsfartøy mulig, noe som hindrer beskadigelser på undervannsfartøyet innenfor bergingsrøret og et eventuelt tap av den samme. Videre bygger oppfinnelsen på kunnskapen at en åpning av inn/uttrekksmidlet i samsvar med fremgangsmåtetrinn c) dessuten sikrer fortsatt en viss passiv føring av undervannsfartøyet ved forlating av anordningen gjennom dens traktform. Et undervannsfartøy som er berget i en fremgangsmåte for berging i samsvar med det tidligere omtalte, ville altså ved gjennomføring av fremgangsmåten som nettopp er omtalt for utsetting, utkjøres baklengs fra anordningen, altså med hekken foran. Før undervannsfartøyet kan omsluttes ved hjelp av inn/uttrekksmidlet i samsvar med fremgangsmåtetrinn a), må det naturligvis komme inn i det samme indre området. Dette kan undervannsfartøyet eksempelvis selv gjennomføre via dets egen fremdrift.

Oppgaven som er rettet mot en fremgangsmåte for sammenkopling av et undervannsfartøy ved en tidligere omtalt anordning som er satt inn i et bergingsrør til et undervannsbergingsfartøy, løses ved hjelp av de etterfølgende fremgangsmåtetrinnene:

a) mellom undervannsfartøy og undervannsbergingsfartøy igangsettes forenlige treffpunktkoordinatorer ved hjelp av undervannsfartøyet, b) en identifikasjonsutveksling for undervannsfartøyet gjennomføres med undervannsbergingsfartøyet,

c) det styres mot bergingsrøret ved vellykket identifikasjonsutveksling,

d) undervannsfartøyet innkjøres minst delvis inn i trakten av det utkjørte

inn/uttrekksmidlet til anordningen.

Oppfinnelsen bygger på betraktningen om at et undervannsfartøy og et undervannsbergingsfartøy ofte følger opp forskjellige oppdrag ved ulike steder. Av denne grunnen er det hensiktsmessig når et undervannsfartøy som atter skal berges, etter vellykket avslutning av dets oppdrag styres mot forenlige treffpunktkoordinater med et undervannsbergingsfartøy. Med disse treffpunktkoordinatene handler det om koordinater som allerede før start av oppdraget skulle være forenelige gjennom undervannsfartøyet med undervannsbergingsfartøyet, eller skulle under oppdraget for undervannsfartøyet være forenlige med undervannsbergingsfartøyet. En utveksling av slike data mellom undervannsfartøy og undervannsbergingsfartøy kan skje eksempelvis via en datalink i form av en lysleder-, hhv. glassfiberkabel, med hvilken undervannsfartøyet og undervannsbergingsfartøyet under deres oppdrag forblir forbundet. Dette kan for eksempel en tosidig dataoverføring gjennomføre via glassfiberkabel. På grunn av sanntidsdataoverføringen er således et "Man-in-the-Loop"-konsept gjennomførbart, noe som tillater at en operatør om bord på undervannsbergings-fartøyet, eksempelvis ved truende fare for undervannsfartøyet, på kort frist endrer eller endog avbryter dets oppdrag, idet tilsvarende befalinger formidles via glassfiberkabelen. Dessuten kan det være meningsfylt at ikke kun treffpunktkoordinater, men også et tidspunkt, ved hvilket et slikt treff skal finne sted, er forenelig på samme vis og måte. Derved kan det unngås at eksempelvis lange vente-, hhv. dødtider oppstår for undervannsbergingsfartøyet og undervannsfartøyet.

Enn videre utgår oppfinnelsen fra betraktningen at under vann kan det ikke kun befinne seg undervannsbergingsfartøyer som er beregnet for berging, men det kunne eksempelvis også være fiendtlige undervannsbergingsfartøyer underveis, hvis hensikt er å ødelegge undervannsfartøyet eller å benyttes for egne formål. Av denne grunnen er det hensiktsmessig at undervannsfartøyet med undervanns-bergingsfartøyet gjennomfører en identifikasjonsutveksling for å kunne identifisere om det dreier seg om det "riktige", fiendtlig innstilte undervannsbergingsfartøyet. Med den foreliggende fremgangsmåten er det mulig at et undervannsfartøy kan styres mot og berges fullstendig selvstyrt av en anordning for dets berging som er anbrakt på et undervannsbergingsfartøy, hhv. i et bergingsrør, uten at ytterligere inngrep ved hjelp av en operatør ombord på et undervannsbergingsfartøy ville kreves. For opptak av undervannsfartøyet i bergingsrøret til et undervanns-bergingsfartøy finner det sted mellom undervannsfartøyet og undervannsbergings-fartøyet et såkalt rendezvous. Undervannsfartøyet er ved igangsettingen i det forventede området for rendezvous. Undervannsbergingsfartøyet ankommer ved samme tidspunkt til posisjonen som er avpasset mellom de to, treffpunktkoordinatene, med fast kurs, slik at undervannsbergingsfartøyet der bent frem inntar en horisontal, minimal fart og kvasisvever et bestemt tidsrom. Denne "svevingen" gir fordelen at inn/uttrekksmidlet ikke lenger endrer beliggenheten av dets trakt, altså det forekommer ingen dreining av trakten og undervannsfartøyet "ser" tilsynelatende en stillestående trakt. Undervannsfartøyet kommer i motkursen med fart mot undervannsbergingsfartøyet og begynner den selvstyrte sammen-koplingen ved anordningen som er anbrakt i bergingsrøret til undervanns-bergingsfartøyet.

På hensiktsmessig måte gjennomføres før det tidligere nevnte fremgangsmåtetrinnet a) fortsatt fremgangsmåtetrinnet med bestemmelse av en aktuell posisjon av undervannsfartøyet via en GPS-mottager som befinner seg på undervannsfartøyet. Undervannsbergingsfartøyet - så som eksempelvis en undervannsbåt - disponeres i alminnelighet over et svært godt navigasjonsanlegg, dvs. en igangsettelse av forenlige treffpunktkoordinater er mulig svært nøyaktig. Ettersom det med undervannsfartøyer imidlertid ofte må tas hensyn til at disse vektmessig ikke skal gjøres for tunge og også visse dimensjoner ikke skal overskrides, er disse for det meste ikke utstyrt med et like godt navigasjonsanlegg, men innehar som regel kun treghetssensorer for å kunne bestemme deres egen posisjon. Undervannsfartøyer av høyere kvalitet kunne dessuten enda oppvise et ekkolodd i form av en dopplerhastighetslogg og/eller et TERCOM-system ("terrain contour matching"-system) for økning av nøyaktigheten til den egne posisjonsbestemmelsen. Ettersom undervannsfartøyer imidlertid ofte disponerer over GPS-mottaker, kan det være hensiktsmessig at et undervannsfartøy - før det styrer mot forenlige treffpunktkoordinater - besørger en posisjoneringsoppdatering over dets aktuelle posisjon via dets GPS-mottaker. For dette må undervannsfartøyet komme opp til overflaten. Tilsluttende kan det på grunn av dets nå nøyaktig viten over dets aktuelle posisjon styres mot de forenlige treffpunktkoordinatene med større nøyaktighet. Derved kan det unngås at undervannsbergingsfartøyet og undervannsfartøyet i det verste tilfellet venter på hverandre ved ulike steder.

Særlig praktisk er det når det før det tidligere nevnte fremgangsmåtetrinnet b) fortsatt utføres fremgangsmåtetrinnet med tilnærmelse av undervannsfartøyet ved undervannsbergingsfartøyet på bredsiden. Da muliggjør en tilnærmelse gitt fra bredsiden at så vel undervannsfartøyet som også undervannsbergingsfartøyet kunne orienteres ved en respektiv detektert signatur om det gjelder "fiende" eller "venn". Såvel undervannsfartøy som også undervannsbergingsfartøy disponerer i regelen over sonarsystemer som tillater en lignende detektering av en signatur. Ettersom det detekterbare omrisset med en tilnærmelse av bredsiden ved hjelp av et sonarsystem er større, kan det entydig skjeldnes om det dreie seg om "venn" eller "fiende". Kun når "venn" gjenkjennes, er en fortsettelse av fremgangsmåten hensiktsmessig. Ellers innledes ikke lenger for et undervannsfartøy de ytterligere fremgangsmåtetrinnene. På hensiktsmessig måte utføres før det tidligere nevnte fremgangsmåtetrinnet d) fortsatt fremgangsmåtetrinnene med

a) undervannsfartøyet detekteres ved hjelp av dirigeringsmidlet, og

b) i henhold til det detekterende dirigeringsmidlet innrettes

undervannsfartøyet.

Derved kan undervannsfartøyet etterkorrigere dets posisjon med hensyn til inn/uttrekksmidlet for å unngå eventuelle beskadigelse under sluttfasen av sammenkoplingsforløpet - eksempelvis frembrakt gjennom kollisjon med den ytre kantingen av inn/uttrekksmidlet eller det ytre skallet av undervannsbergings-fartøyet. Via dets detekterings- og analyseringsinnretning for dirigeringsmidlet, eksemepelvis i form av et optisk søkerhode, styrer undervannsfartøyet seg da selvstyrt inn i traktfofmede inn/uttrekksmidlet og kan deretter berges av dette.

Tegninger

Ytterligere fordeler viser seg gjennom de etterfølgende tegningsbeskrivelser. På tegningene er utførelseseksempler av oppfinnelsen illustrert. Tegningene, beskrivelsen og patentkravene inneholder tallrike innslag i kombinasjon. Fagmannen betrakter også innslagene på hensiktsmessig måte enkeltvis og for på fordelaktig måte å sammenfatte ytterligere kombinasjoner.

Fig. 1 viser skjematisk et snitt gjennom en anordning som er anbrakt i et undervannsbergingsfartøy for utsetting og berging av et undervannsfartøy,

Fig. 2 viser en anordning som er oppbevart i et bergingsrør, og et

undervannsfartøy som befinner seg i dette, og

Fig. 3 viser skjematisk fasen av et oppdrag for et undervannsfartøy fra

utsetting via sammenkopling inntil berging av det samme.

Like deler er derved forsynt med like henvisningstall.

Figur 1 viser på skjematisk måte et snitt gjennom en anordning 2 som er innsatt i et bergingsrør, her et torpedorør 4, til et undervannsbergingsfartøy, her en U-båt 6. Anordningen 2 omfatter et bevegelig rør 8 som er satt sammen teleskoplignende av røravsnitt i form av rørstykker 10,12 som er forskyvbare i hverandre. Røret 8 er tilvirket av karbonforsterke kunststoff. Rørstykket 10 til røret 8 oppviser en lengde på tilnærmet 6 meter, altså lengden til et torpedorør som er vanlig i dag. Rørstykket 12 oppviser en lengde på over 3 meter, slik at derved mellomrommet 16 som alltid er overflommet med vann, mellom et trykklegeme 18 og et ytre skall

20 av en typisk ubåt 6 kan danne bro for føring av et undervannsfartøy 26. Ved enden av røret 8 som vender mot det frie vannområdet 24, er det anbrakt et inn/uttrekksmiddel 28 i form av en traktformet kurv 30 i den utkjørte tilstanden. Så vel røret 8, hhv. rørstykket 10,12 som også inn/uttrekksmidlet 28 er via ikke-illustrerte drifter bevegbare, hhv. inn/utkjørbare. Her kommer til anvendelse spindel drifter med et stangsystem. Kurven 30 dannes ved hjelp av strevere 34 som er utstyrt med ledd 32. Derved er det mulig å forminske, hhv. å forstørre åpningen 35 til inn/uttrekksmidlet 28 etter typen av en paraply. Streverne 34 er atter forbundet med hverandre med ytterligere strevere 38 som er forbundet med ledd 36. Via streverne 38 dannes en kant 40, ved hvilken fire dirigeringsmidler 42 er anordnet. Dirigeringsmidlene 42 med hvilke det her dreier seg om pingere, akustiske signalsendere, er slik som tydelig skal forstås av figur 1, fordelt i like avstander fra hverandre over kanten 40.1 det frie vannområdet 24 overfør inn/uttrekksmidlet befinner det seg undervannsfartøyet som skal berges, i form av et såkalt AUV - "selvstyrende undervannsfartøy" ("autonomous underwater vehicle") 26. Undervannsfartøyet 26 er utstyrt med en GPS-mottaker 44. Via denne GPS-mottakeren 44 har undervannsfartøyet 26 før det har styrt mot treffpunktkoordinater som er forenelige med ubåten 6, innhentet en posisjonsoppdatering for dets aktuelle posisjon, idet den er utvekslet ved vannoverflaten, for å kunne styre mest mulig nøyaktig på treffpunktkoordinatet. For å gjennomføre en vellykket identifikasjonsutveksling med ubåten 6 har undervannsfartøyet 26 fra bredsiden nærmet seg her mot ubåten 6. Når identifikasjonsutvekslingen har utviklet seg vellykket, ville røret 8 for bauging av undervannsfartøyet beveges således at kurven 30 kunne åpne seg fullstendig i det frie vannområdet 24. Dessuten ville dirigeringsmidlene 42 aktiveres. Undervannsfartøyet 26 er videre utrustet med en detekteringsinnretning i form av et sonarredskap 46 for å analysere signalene til pingeren. Derved kan undervannsfartøyet til sist innrette seg nøyaktig på midten av åpningen 35 til inn/uttrekksmidlet 28 og deretter i retning av pilen 48 bevege seg inn i kurven 30. Så snart undervannsfartøyet 26 minst delvis befinner seg innenfor kurven 30, trekkes denne sammen og omslutter med dens kant 40 undervannsfartøyet 26 etter typen av en tang. Nå trekkes den allerede delvis inntrukkede kurven 30 med undervannsfartøyet 26 som er "fanget" i denne, inn i torpedorøret 4, idet rørstykket 12 beveges inn i rørstykket 10. Til slutt åpnes atter kurven 30 noe, slik at undervannsfartøyet kan føres fullstendig med dets hodeområde foran inn i røret 8.

Figur 2 viser nå en anordning 2 som er oppbevart i et forenklet illustrert bergingsrør og er utrustet som et torpedorør 4, og et undervannsfartøy 26 som befinner seg i dette. Figur 2 illustrerer sluttscenarioet til et vellykket avsluttet bergingsforløp av undervannsfartøyet 26 ved hjelp av anordningen 2 som er skjematisk illustrert på figur 1. Undervannsfartøyet 26 befinner seg allerede fullstendig innenfor torpedorøret 4. Det har passert gjennom mellomrommet 16 som alltid er overflommet med vann, vellykket ved hjelp av røret 8. Munningsluken 50 som er anordnet i det ytre skallet 20 av ubåten 6, er allerede lukket, likeså trykkskottet 52 i området av trykklegemet, hvilken luke forsegler torpedorøret 4. Slik som kan forstås av figur 2, er anordningen 2 stuet plassbesparende: inn/uttrekksmidlet 28 ville settes inn i form av et rør således at det er stubart uten problem bak hekken av undervannsfartøyet 26. Figur 2 viser dessuten at undervannsfartøyet 26 via en lysleder i form av en glassfiber 54 er forbundet med ubåten. Via glassfiberen 54 foretas datautvekslingen mellom ubåten 6 og undervannsfartøyet 26, slik som eksempelvis med identifikasjonsutvekslingen, med forening av treffpunktkoordinater eller med formidlingen av data som undervannsbåten 26 samler under dens oppdrag. For derved å kunne gjennomføre en slik datautveksling over store avstander, er det anordnet flere glassfiberspoler 56,58 og en vinde 60. Glassfiberspolen 56 befinner seg i den våte skrogseksjonen av undervannsfartøyet 26. Glassfiberspolen 58 som er oppbevart i torpedorøret 4, medtrekkes ved utsettingen av undervannsfartøyet 26 og ved begynnelsen av dens oppdrag av denne og virker som en type av forlengelseskabel, hhv. mellomstasjon når undervannsfartøyet 26 tilbakelegger store avstander. Via vinden 60 som befinner seg i torpedorøret 4, kan en slepekabel 62, med hvilken det handler om en sløyfe, i hvilken en glassfiber er ført og som har en lengde mellom 20 og 30 m, atter hales inn etter avslutning av oppdraget til undervannsbåten 26. Selve glassfiberspolen 58 bereges ikke igjen ved oppdragsslutt og også glassfiberen 54 som er spolt av fra glassfiberspolen 56, kappes ved hjelp av en kniv som befinner seg i området ved glassfiberspolen 56 og anvendes ikke på ny. Før et nytt oppdrag fornyes glassfiberspolen 56 og en ny glassfiberspole 58 settes inn i torpedorøret 4. Via anordningen 2 som er stuet i torpedorøret 4, slik som vist på figur 2, kan undervannsfartøyet 26 som er oppbevart i dette, utsettes på slik måte at trykkskottet 52 og munningsluken 50 åpnes. Dessuten beveger undervannsfartøyet 26 seg delvis inn i inn/uttrekksmidlet 28 og omsluttes fast av dets kant 40 langs dets omkrets. Nå beveges rørstykket 12 og dermed også inn/uttrekksmidlet 28 samt undervannsfartøyet 26 teleskoplignende således at inn/uttrekksmidlet utenfor det ytre skallet 20 av ubåten 6 kan åpne seg så vidt at undervannsfartøyet 26 kan bevege seg ut av kurven 30. Deretter forlater undervannsfartøyet 26 det traktformede området av kurven 30, idet det beveger seg baklengs ut av denne.

Figur 3 viser skjematisk de tidsmessige fasene av et oppdrag til et undervanns-fartøy 26 fra dets utsetting via dets sammenkopling inntil dets berging. Anordningen 2 som er anbrakt ved en ubåt 6, er derved kun forenklet antydet med røret 8 og inn/uttrekksmidlet 28, hhv. kurven 30. Ved tidspunktet to utsettes undervannsfartøyet 26, slik som tidligere omtalt, via anordningen 2. Her er illustrert hvorledes inn/uttrekksmidlet 28 allerede igjen er åpnet så langt at undervannsfartøyet 26 kan bevege seg baklengs ut av dette. I løpet av tidspunktene ti, h, h av dets oppdrag overfører undervannsfartøyet 26 eksempelvis dataene som er samlet av dette, via dets datalink i form av glassfiberen 54 og ved hjelp av et modem ved ubåten 6 mottatte endrede oppdragsdata - så som for eksempel endrede treffpunktkoordinat - fra ubåten 6 eller henter via dets GPS-mottaker 44 en posisjonsoppdatering med hensyn til dets aktuelle posisjon. Ved tidspunktet U har undervannsfartøyet 26 allerede styrt mot treffpunktkoordinatene som er forenelige med ubåten 6, og nærmer seg denne fra bredsiden for ved hjelp av signaturen til ubåten 6 å fastslå om det dreier seg om ubåten 6, med hvilken det skal berges. Det gjennomføres nå en identifikasjonsutveksling for entydig å kunne identifisere om det dreier seg om den "riktige" ubåten 6 når dette verifiseres vellykket ved hjelp av undervannsfartøyet 26, starten det sin sammenkopling ved anordningen 2 som av ubåten 6 ville bringes til posisjonen som er nødvendig for bering, når denne på sin side vellykket har gjennomført identifikasjonsutvekslingen. Ved tidspunktet tser undervannsfartøyet 26 allerede delvis beveget inn 1 kurven 30 og berges nå, slik som allerede tidligere omtalt, ved hjelp av anordningen 2.

Henvisningstalliste

2 Anordning

4 Torpedorør

6 Ubåt

8 Rør

10 Rørstykke

12 Rørstykke

16 Mellomrom overflommet med vann

18 Trykklegeme

20 Ytre skall

24 Fritt vannområde

26 Undervannsfartøy

28 Inn/uttrekksmiddel

30 Kurve

32 Led

34 Strev

35 Åpning

36 Ledd

38 Strev

40 Kant

42 Dirigeringsmiddel

44 GPS-mottager

46 Detekteringsinnretning

48 Pil

50 Munningsluke

52 Trykkskott

54 Lysleder

56 Glassfiberspole

58 Glassfiberspole

60 Vinde

62 Slepekabel

Claims

1. Anordning (2) for utsetting og berging av et undervannsfartøy (26), som er innførbart i et bergingsrør (4) til et undervannsbergingsfartøy (6),karakterisert vedat anordningen (2) omfatter et bevegelig rør (8) som ved en av dens ender er utstyrt med et inn/uttrekksmiddel (28,30), hvilket middel i en innkjørt tilstand oppviser formen av et rør eller en ring og i en utkjørt tilstand formen av en trakt.

2. Anordning (2) ifølge krav 1,karakterisert vedat røret (8) er dannet som flere røravsnitt (10,12) som er teleskoplignende ut- og innskyvbare i hverandre.

3. Anordning (2) ifølge et av de foranstående krav,karakterisert vedat inn/uttrekksmidlet (28,30) er slik utrustet at det på en side som vender bort fra røret (8), i den utkjørte tilstanden, oppviser en større utstrekning enn røret (8) og, i den innførte tilstanden en periferi som tilsvarer røret (8) eller er mindre.

4. Anordning (2) ifølge krav 3,karakterisert vedat inn/uttrekksmidlet (28,30) er slik utrustet at dets åpning (35) som befinner seg på siden som vender bort fra røret (8) er forstørret under utkjøring og forminsket under innkjøring.

5. Anordning (2) ifølge et av de foranstående krav,karakterisert vedat inn/uttrekksmidlet (28,30) er utstyrt med et eller flere dirigeringsmidler (42).

6. Anordning (2) ifølge krav 5,karakterisert vedat det med det minste ene dirigeringsmidlet (42) dreier seg om et akustisk, optisk . og/eller magnetisk dirigeringsmiddel (42).

7. Anordning ifølge krav 5 eller 6,karakterisertv e d at det minst ene dirigeringsmidlet (42) er anordnet ved kanten (40) av inn/uttrekksmidlet (28,30) som befinner seg ved siden som vender bort fra røret (8).

8. Anordning (2) ifølge krav 7,karakterisert vedat dirigeringsmidlet (42) er anordnet i like avstander fra hverandre ved kanten (40) av inn/uttrekksmidlet (28, 30) som befinner seg ved siden som vender bort fra røret (8).

9. Anordning (2) ifølge et av de foranstående krav,karakterisert vedat røret (8) oppviser en lengde på mer enn 3 m.

10. Anordning (2) ifølge et av de foranstående krav,karakterisert vedat røret (8) er tilvirket av karbon-fiberforsterket kunststoff.

11. Anordning (2) ifølge et av de foranstående krav,karakterisert vedat inn/uttrekksmidlet (28,30) via strevere (34), som er utstyrt med ledd (32), er utkjørbart til en traktformet kurv (30).

12. Anordning (2) ifølge krav 11,karakterisert vedat streverne (34) ved siden som vender bort fra røret (8) er forbundet med ytterligere strevere (38) som er forbundet med ledd (36), og som danner kanten (40) av kurven (30) ved utkjørt inn/uttrekksmidlet (28,30).

13. Fremgangsmåte for berging av et undervannsfartøy (26) med en anordning (2) angitt i et av kravene 1 -12, og som er innført i et bergingsrør (4) til et undervannsbergingsfartøy (6),karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter trinnene: a. røret (8) beveges i retning av fritt vann og inn/uttrekksmidlet (28,30) utkjøres på slik måte at minst inn/uttrekksmidlet (28,30) befinner seg utenfor et ytre skall (20) av undervannsbergingsfartøyet (6), b. etter at undervannsfartøyet (26) minst delvis befinner seg innenfor en trakt til inn/uttrekksmidlet (28,30), inn/uttrekksmidlet (28,30) så langt inntil en kant (40) av inn/uttrekksmidlet (28,30) som befinner seg ved siden som vender bort fra røret (8) omslutter en periferi av undervannsfartøyet (26) på slik måte at undervannsfartøyet (26) gjennom bevegelse av røret (8) et innskyvbart i bergingsrøret (4), og c. undervannsfartøyet (26) inntrekkes i inn i bergingsrøret (4) ved hjelp av bevegelse av røret (8) i retning av et indre rom i undervannsbergingsfartøyet (6).

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13,karakterisert vedat før fremgangsmåtetrinnet b) utføres fortsatt fremgangsmåtetrinnet av et eller flere dirigeringsmidler (42) aktiveres.

15. Fremgangsmåte for utsetting av et undervannsfartøy (26) med en anordning (2) angitt i patentkrav 1-12 og som er innført i et bergingsrør (4) til et undervanns-bergingsfartøy (6),karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter trinnene: a. en omkrets av undervannsfartøyet (26) omsluttes ved hjelp av et inn/uttrekksmiddel (28,30), b. et rør (8) beveges sammen med undervannsfartøyet (26) i retning av fritt vann på slik måte at inn/uttrekksmidlet (28,30) befinner seg utenfor et ytre skall (20) av undervannsbergingsfartøyet (6), og c. inn/uttrekksmidlet (28,30) åpnes ved hjelp av ytterligere utkjøring av inn/uttrekksmidlet (28,30) så langt inntil undervannsfartøyet (26) ikke lenger omsluttes ved hjelp av inn/uttrekksmidlet (28,30).

16. Fremgangsmåte for sammenkopling av et undervannsfartøy (26) ved en anordning (2) angitt i et av kravene 1-12, og som er innsatt i et bergingsrør (4) til et undervannsbergingsfartøy (6),karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter trinnene: a. mellom undervannsfartøyet (26) og undervannsbergingsfartøyet (6) igangsettes forenelige treffpunktkoordinater ved hjelp av undervannsfartøyet (26), b. en identifikasjonsutveksling av undervannsfartøyet (26) gjennomføres med undervannsbergingsfartøyet (6), c. det styres mot bergingsrøret (4) ved vellykket identifikasjonsutveksling, og d. undervannsfartøyet (26) kjøres minst delvis inn i en trakt til det utkjørte inn/uttrekksmidlet (28,30) på anordningen (2).

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16,karakterisert vedat før fremgangsmåtetrinnet a. utføres fortsatt fremgangsmåtetrinnet at en aktuell posisjon av undervannsfartøyet (26) bestemmes via en GPS mottaker (44) som befinner seg i undervannsfartøyet (26).

18. Fremgangsmåte ifølge krav 16 eller 17,karakterisertved at før fremgangsmåtetrinnet b. fra krav 16 utføres fortsatt fremgangsmåtetrinnet at undervannsfartøyet (26) nærmer seg undervannsbergingsfartøyet (6) på bredsiden.

19. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 16 til 18,karakterisert vedat før fremgangsmåtetrinnet b. fra krav 16 utføres fortsatt fremgangsmåtetrinnet at a. det minst ene dirigeringsmidlet (42) detekteres ved hjelp av undervannsfartøyet (26), og b. undervannsfartøyet (26) innrettes i henhold til det minst ene detekterte dirigeringsmidlet (42).