NO337734B1

NO337734B1 - Flerlags beskyttelsesklede for beskyttelse mot skadelige midler.

Info

Publication number: NO337734B1
Application number: NO20066030A
Authority: NO
Inventors: Mukesh K Jain; Tim M Quinn; Anthony J Smiley
Original assignee: Gore Enterprise Holdings Inc
Priority date: 2004-05-26
Filing date: 2006-12-27
Publication date: 2016-06-13
Also published as: CA2567911C; NO20066030L; JP2008500205A; CA2567911A1; HK1096348A1; CN1980790A; WO2005118280A1; JP5032307B2; EP1753607A1; AU2005249942B2; KR20070024619A; TW200600540A; TWI388612B; US7704598B2; PL1753607T3; US20050266228A1; EP1753607B1; CN1980790B; AU2005249942C1; AU2005249942A1

Description

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

Den foreliggende oppfinnelse vedrører bestandige og flerlags kleder (laminater) for kjemisk og biologisk beskyttelse. Mer spesifikt vedrører oppfinnelsen materialer og gjenstander som kan anvendes for å gi god beskyttelse av personer eller innhold mot eksponering til farlige eller skadelige midler i form av væsker, aerosoler, damper eller partikler. Videre vedrører den foreliggende oppfinnelse kleder som tilveiebringer beskyttelse i en tilstrekkelig bruksperiode og for bruksbetingelser bestemt for beskyttelsesmaterialer. De bestandige og fleksible kleder for kjemisk beskyttelse tilveiebrakt i samsvar med oppfinnelsen er spesielt egnet for anvendelser som for eksempel klesplagg, telt, soveposer og lignende.

Kledene, som beskrevet heri, anvendes for å hindre transmisjon av farlige eller skadelige kjemiske og biologiske midler gjennom deres tykkelse ved å avstøte og absorbere, reagere eller på annen måte å binde, nedbryte, eller ødelegge slike midler. Disse kleder kan anvendes for å beskytte en bærer, bruker, eller innehold innholdt i slike kleder mot eksponering til disse farlige eller skadelige kjemiske og biologiske midler. Disse midler er ofte til stede i et ytre miljø, utenfor kledet, og det er ønskelig å beskytte miljøet inneholdt på innsiden av kledet mot vesentlig eksponering til slike midler. I andre tilfeller, som det skal beskrives, kan det være ønskelig å holde tilbake, ødelegge eller på annen måte nedbryte kjemikalier i det indre området av kledet. Mest signifikant er det oppfinnelsens formål å tilveiebringe denne ytelsen for den tilsiktede bruksperiode og under brukspåkjenningene.

Et antall forskjellige anordninger har vært beskrevet eller forsøkt for å tilveiebringe tilstrekkelig beskyttelse mot kjemiske og biologiske midler. Velkjent innenfor dette området er den generelle metode med å innlemme materialer som er i stand til å absorbere de farlige kjemikalier. Absorptive kjemiske beskyttelsessystemer arbeider ved å adsorbere de farlige kjemikalier i sorpsjonsmidler. Andre metoder innlemmer kjemikalier eller andre komponenter som vil reagere og binde eller nedbryte de farlige midler, inklusive den katalytiske nedbrytning av slike midler. Alle disse metoder forsøker å tilveiebringe tilstrekkelige mengder av absorptive eller katalytiske materialer for effektivt å tilveiebringe det nødvendige beskyttelsesnivå mot skadelige midler. Ved at de ikke er i stand til å motstå brukspåkjenningene klarer de imidlertid ikke å tilveiebringe beskyttelse over den tilsiktede levetid og for den tilsiktede anvendelse av beskyttelsessystemene. Mens noen tar sikte på aspekter av initial ytelse oppnås således ikke tilfredsstillende ytelser over bruksforløpet. Eksempler på slike metoder er vel kjent og kan finnes i et antall patenter, som feks. US patent 4,510,193 (Blucher m.fl.).

Under bruk eksponeres beskyttelseskleder til forskjellige miljøer og betingelser som fører til ytelsesforringelse. Spesielt alvorlige er tilstander assosiert med beskyttelseskleder anvendt som beskyttelsesklær. Beskyttelsesklær anvendes ofte når farlige eller skadelige materialer, feks. i det som vanlig benevnes som "Hazmat" anvendelser. Beskyttelsesklær har også vært anvendt i beskyttelse av sivilt og militærpersonell under trussel om eksponering til kjemiske stridsmidler, farlige biologiske midler, eller på annen måte skadelige materialer.

Hvis beskyttelsesytelsen av slike klær forringes signifikant utvikles en farlig eller endog livstruende situasjon for bæreren med fortsatt bruk av systemet. Det er kritisk å konstruere materialer i stand til initial god ytelse, og som er i stand til å opprettholde høye ytelsesnivåer over tid og under brukspåkjenningene. Forsøk på å tilveiebringe langtids ytelse på høyt nivå har resultert i et kompromiss av konstruksjonshensyn som gir uønskede egenskaper. For eksempel, hvor monolittiske lag anvendes i beskyttelsesklær for å tilveiebringe langtids beskyttelse kan uønskede tilstander resultere i at en bruker påføres fysiologiske spenninger. Videre, ved karakteren av sin anvendelse bør beskyttelsesklær være fleksible, men fleksing kan bevirke at beskyttelseskomponentene blir forskjøvet eller skadet. Beskyttelsesklær kan også være utsatt for en signifikant mengde av abrasjon og slagvirkning, for eksempel på knærne av bukser. Disse fysiske påkjenninger kan bevirke et tap av karbonpartikler eller karbonkorn fra strukturen og dette reduserer beskyttelsesnivåene. I tillegg kan aktiverte karbontekstiler, inklusive karboniserte og aktiverte polyakrylnitriltekstiler, brytes i stykker og deres strukturer ødelagt, og etterlater potensielt lokaliserte områder med mindre enn ønskede nivåer av absorptive materialer. Fysisk skade som resulterer i tap av adsorberende eller andre beskyttelsesmaterialer kan resultere i beskyttelsesnivåer som er uønsket og endog farlige.

Ytelsesforringelse av beskyttelsesmaterialer resulterer også fra eksponering til forurensninger. Når de for eksempel bringes i kontakt med adsorberende materialer kan forskjellige flytende forurensninger adsorberes eller kan belegge absorbentene slik at deres beskyttelsesytelse settes alvorlig i fare. Flytende forurensninger kan inkludere petroleumbaserte forurensninger inklusive dieseldrivstoff og forskjellige smøremidler eller, for eksempel i tilfellet av brannsluknings- eller redningsanvendelser, materialer som for eksempel brannslukningsskum eller endog humant blod. I tillegg kan farlige kjemiske midler som frembyr en flytende utfordring, feks. i form av væskedråper, fuktes inn i et beskyttelsesmateriale og direkte komme i kontakt med absorbentene. Dette vil skape en ekstremt høy konsentrasjonsutfordring, som ofte overvelder adsorpsjonstakten og kapasiteten av absorbenter eller andre funksjonelle materialer, og resulterer i uønskede permeasjonsnivåer av kjemikaliet gjennom beskyttelseskleder.

Mange anvendelser kan videre kreve at beskyttelseskledet underkastes gjentatte sykluser med vasking og tørking. Sykluser med vasking og tørking, spesielt med tilførsel av detergenter som kan adsorberes inne i materialer som feks. aktivert karbon, frembyr både en utfordring for fysisk skade og en kjemisk forurensning for beskyttelsesmaterialene. Signifikant forringelse av beskyttelsesytelse kan ofte resultere.

Spesielt beskyttelseskleder er også utsatt for forurensning fra omgivelsene på innsiden av beskyttelseskledet som for eksempel det miljø som skapes av bæreren eller brukeren. Bæreren kan produsere signifikante mengder svette, sebum og andre kroppsavsondringer. Disse materialer er i stand til å forurense absorbentene eller andre funksjonelle materialer inneholdt i klærne og kan forringe deres effektivitet ved at den tilsiktede beskyttelsen reduseres. Der er også tilfeller hvor det kan være ønskelig at beskyttelseskledene begrenser transmisjon av midler fra det indre området av beskyttelseskledet til det ytre området. I noen anvendelser som for eksempel jakt kan det for eksempel være ønskelig å hindre luktende damper eller partikler fra å bevege seg gjennom beskyttelseskledet til det ytre miljø, hvor de kunne detekteres. Det er også mulig under bruksforløpet at kjemiske middeldamper kan gå inn i det indre området av beskyttelseskledet. I tilfellet av beskyttelsesklær kan slik adgang foregå gjennom mansjetter eller glidelåser eller andre lukker. Hvor det foregår lekkasje inn i det indre området av beskyttelseskledet kan slike damper absorberes av huden av personen i klærne. Nåværende beskyttende konstruksjoner som anvender kontinuerlige lag av klebestoffer eller filmer posisjonert mellom brukeren og de absorptive materialer i beskyttelseskledet kan begrense passasjen av midler fra en økende brukereksponering.

Tidligere anstrengelser, som feks. beskrevet i US patent 5,190,806 (Nomi) lærer tilføyelse av et impermeabelt kontinuerlig klebestofflag for å hindre passasje av flytende forurensninger gjennom et ytre lag til det indre absorptive lag. Konstruksjoner som innlemmer monolittiske kontinuerlige lag av polymere filmer eller klebestoffer vil signifikant redusere transmisjonstakten av fuktighetsdamp, eller det som vanlig betegnes som "pusteevne". I tilfellet av beskyttelsesklær ville denne reduksjon i transmisjonen av fuktighetsdamp resultere i signifikant økede fysiologiske spenninger. Innlemmelsen av luft impermeable kontinuerlige materialer i konstruksjonen kan gjøre at denne fortsatt kan "puste" men krever at fuktighetsdamp først absorberes inn i det kontinuerlige lag, diffunderer gjennom disse fysiske materialer, og deretter emitteres fra lagene ved hjelp av en oppløsnings-diffusjonsmekanisme. Konstruksjoner som resulterer fra oppløsnings-diffusjonsprosessen for fuktighetsdamptransport resulterer generelt i lave takter av transport av fuktighetsdamp.

For å minimere de fysiologiske spenninger som forårsakes av beskyttelseskledet vil det være ønskelig å opprettholde fysiske passasjer gjennom beskyttelsesstrukturen og som tillater diffusiv transport av fuktighetsdamp. Kontinuerlige luftkanaler fra det indre til det ytre miljøet vil tillate at fuktighetsdamp kan bevege seg gjennom disse kanaler via en diffusiv modus gjennom luften. Luftpermeable konstruksjoner hvori fuktighetsdamp kan foregå ved diffusiv transport gjennom luft har en høyere fuktighetsdamp transporttakt (MVTR) enn konstruksjoner hvori fuktighetsdamptransport skjer ved oppløsnings-diffusjon. Det ville være ønskelig å ha en beskyttelseskonstruksjon som maksimerer fuktighetsdamp transporttakten (MTVR) for å minimer den fysiologiske spenning, og det er således ønskelig å opprettholde sammenhengende luftpassasjer gjennom beskyttelseslaminatstrukturen.

Det er imidlertid også vel kjent at farlige midler kan fremby seg selv i form av aerosoler eller partikler. Sammenhengende luftpassasje gjennom beskyttelseskledestrukturen, hvis de har for stor diameter, kan således tillate den direkte passasje av slike midler fra det ytre til det indre miljø i kledet. Spesielt hvor midler føres av vinden eller ved hjelp av annen tvunget strømning kan beskyttelseskleder med store luftpassasjer tillate signifikant transmisjon av disse midlere. Tidligere anstrengelser, som feks. i WO 83/02066 (Nilsen), har innlemmet mikroporøse filmer for å overvinne dette spørsmål. Passasjen av forurensninger og noen kjemiske midler ble imidlertid ikke hindret hvor noen materialer var i stand til å fuktes inn i og gjennom de beskrevne filmer.

En ytterligere måte hvorpå laminat for beskyttelse mot farlige eller skadelige kjemikalier tidligere har vært konstruert for å ta seg av fysisk og forurensnings-ytelsesforringelse har vært å innlemme nivåer av beskyttelsesmaterialer langt ut over det som ville være nødvendig uten forekomst av ytelsesforringelse. Å tilføye hovedsakelig større mengder absorptive materialer til beskyttelseslaminatene, som for eksempel aktivert karbon, kan potensielt kompensere for nivåene av ytelsesforringelse. I tillegg til forhøyet omkostning er imidlertid resultatet mye tyngre og voluminøse systemer enn ønsket.

Anvendelser av beskyttelseslaminat er generelt sensitivt for økt volum og vekt. Vekttillegg frembyr en større fysisk belastning for bæreren. Det er vel kjent at forhøyet tykkelse og volum av beskyttelsesklær vesentlig kan redusere fuktighetstransporten fra bæreren til det ytre miljøet, så vel som å skape en større motstand mot varmetransport, og resultere i signifikant høyere fysiologiske spenninger. Videre er økt volum og vekt også uønskede karakteristikker for emballering, lagring, håndtering og transport av disse materialer. Nåværende løsninger har således ofte oppveid behovet for å opprettholde ytelsen av beskyttelseskleder over forløpet av deres bruk, til tross for fysiske og forurensningsutfordringer, og behovet for å opprettholde betingelser tilstrekkelig for fysiologisk behagelighet og sikkerhet.

WO 91/14496 Al vedrører en adsorbentsammenstilling for fjerning av gassformige forurensninger fra en omslutning som har ett eller flere sjikt av et klebemiddel, i det minste et sjikt av et adsorberende materiale og et sjikt av filtermateriale, hvori det adsorberende sjikt er plassert mellom det klebende sjiktet og filtersjiktet. Sammenstillingen er meget tynn og fester seg til en indre vegg av en omslutning.

US 4932078 A beskriver et flerdelers system av klesplagg som hindrer partikler i å passere fra legemet til personen som bærer klesplaggene og inn i den omgivende atmosfæren eller vice versa. Vanndamp eller andre gasser som for eksempel luft kan fritt passere gjennom plaggmaterialet som er et laminat av ekspandert, porøs og permeabel polytetrafluoretylen gass (PTFE) bundet til et porøst og gasspermeabelt grunnmateriale. Svevestøv blokkeres av de meget fine porene i plagget. Personen er fullstendig omsluttet av plaggene og passasje av vanndamp eller vanndamp og luft gjennom laminatet er tilstrekkelig til å tillate ventilasjon. For praktisk anvendelse og for å forhindre åpninger er det nødvendig med separate stykker og partikkeltette barrierer er nødvendig hvor de enkelte seksjoner er sammenføyd. Det kreves høykvalitets-skjøting mellom stykkene. Skjøtematerialet er fortrinnsvis et laminat av elastomer, ekspandert PTFE og et elastisk stoff.

Noe som er sterkt ønskelig og tidligere ikke beskrevet innenfor dette området, er et bestandig beskyttelsesklede som ikke er utsatt for ytelsesforringelse. Det vil si at det er ønskelig at egenskapene av beskyttelseskledet stort sett skal være upåvirket av fysisk bruk, av eksterne forurensninger, eller av interne forurensninger. Det er videre ønskelig at dette beskyttelseslaminatet er komfortabelt og fleksibelt, og minimerer den fysiologiske belastning på brukeren. Det er videre ønskelig at dette beskyttelseslaminatet skal være i stand til å hindre passasjen av midler i de forskjellige former av væsker, damper, aerosoler, og partikler. Et primært formål for den foreliggende oppfinnelse er følgelig å tilveiebringe et bestandig laminat for beskyttelse mot farlige, giftige eller på annen måte skadelige kjemiske og biologiske midler og som samtidig oppnår de ovennevnte formål.

Disse og andre formål for den foreliggende oppfinnelse vil fremgå klart ved gjennomgang av den følgende beskrivelse.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

Som beskrevet heri tilveiebringer den forliggende oppfinnelse et flerlags beskyttelsesklede for beskyttelse av personer eller innhold mot eksponering til farlige eller skadelige midler, kjennetegnet ved at det omfatter:

minst en mikroporøs film, og

et funksjonelt lag festet dertil, det funksjonelle laget omfatter aktivert karbon,

hvori minst en mikroporøs film omfatter et oleofobt belegg omfattende minst et materiale valgt fra fluorakrylater, fluroerte polyetere, fluoruretaner, fluorsilikoner, og amorfe fluorpolymerer, og hvori beskyttelseskledet er luftpermeabelt i den utstrekning at beskyttelseskledet har kontinuerlige luftveier fra en overflate av beskyttelseskledet til den andre overflaten av beskyttelseskledet.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også en fremgangsmåte for å anvende et beskyttelsesklede ifølge oppfinnelsen, omfattende å anvende beskyttelseskledet til å beskytte personer eller innhold mot eksponering til farlige eller skadelige midler.

Et silkt flerlags beskyttelsesklede (laminat) er overraskende i stand til å tilveiebringe meget bestandig beskyttelse mot skadelige kjemiske og biologiske midler mens samtidig høye nivåer av fuktighetsdamptransport opprettholdes. Beskyttelse mot midler av forskjellige former, som feks. væsker, damper, aerosoler, og partikler er også blitt oppnådd. Videre tillater bestandighetsnivået oppnådd med denne oppfinnelse, lettere, mindre voluminøs, og mer pålitelig beskyttelse over bruksforløpet av beskyttelseskledene. Det er funnet at ytelsen av beskyttelseskleder forbedres ved å beskytte de funksjonelle materialer med mikroporøse filmer. Det er oppdaget at mikroporøse filmer er ekstremt nyttige for å begrense luftstrømning og avstøte partikler, slik at det gis beskyttelse mot ankommende damper, aerosoler, pulvere, og endog biologiske midler. I motsetning til kontinuerlige filmer og monolittiske belegg tillater likevel disse mikroporøse filmer at beskyttelseskledet opprettholder sammenhengende luftpassasjer gjennom tykkelsen av kledet og maksimerer fuktighetstransport.

Det er videre oppdaget at anvendelsen av olefobe, mikroporøse filmer gir vedvarende beskyttelsesytelse over bruksforløpet av beskyttelseskledet. Oleofobe mikroporøse filmer frembyr motstand mot forurensninger som ellers ville forringe ytelsen av de funksjonelle materialer. Tidligere anstrengelser for å oppnå dette har resultert i tyngre og mer voluminøse systemer og systemer med uønsket lave nivåer av fuktighetsdamptransport.

Foretrukne beskyttelseskleder ifølge den foreliggende oppfinnelse omfatter et funksjonelt lag mellom to porøse filmer, foretrukket hvorav minst er en oleofob mikroporøs film. Den mest foretrukne utførelsesform inneholder det funksjonelle lag mellom to oleofobe mikroporøse filmer. Ved å inneholde de funksjonell materialer mellom to oleofobe mikroporøse filmer er det funnet at et høyere nivå av beskyttelse mot fysisk tap eller forringelse av det funksjonelle lag kan oppnås.

Ved å beskytte de funksjonelle materialer mot fysisk og forurensningsforringelse som beskrevet kan beskyttelseskledematerialer konstrueres som anvender den minst mengde av funksjonelle materialer nødvendig for initiale ytelsesformål, og som er i stand til å opprettholde denne ytelse gjennom hele bruksforløpet. Dette tillater å skape letter og tynnere materialer enn det som ellers kunne skapes. Ved oppnåelse av dette mens sammenhengende luftkanaler gjennom beskyttelseskledet fremdeles opprettholdes, maksimeres videre fuktighetsdamptransporttakten (MVTR), slik at fysiologisk spenning som er spesielt signifikant for beskyttelseskledeanvendelser minimeres. I tillegg vil opprettholdelse av disse sammenhengende kanaler, mens luftstrømningsmengder og transport av partikler begrenses, frembys blant de høyeste beskyttelsesnivåer. Disse enestående og verdifulle attributter som samtidig er blitt oppnådd vises klart i eksemplene inneholdt heri.

Permeasjonsdata av de skadelige kjemiske midler PMF og 2CES illustrerer den forbedrede beskyttelse oppnådd ved den foreliggende oppfinnelse ved å begrense luftpermeabiliteten av beskyttelseskledet ved bruk av mikroporøse filmer. Uten bruken av mikroporøse filmer er PMF (pinakolyl-metylfosfonofluoridat) permeasjon gjennom beskyttelseskonstruksjonen på mer enn 70ug/cm<2>(sammenlikningseksempler 1 og 4). Med tilføyelsen av mikroporøse filmer til beskyttelseskonstruksj onene reduseres permeasjon drastisk til mindre enn 0,1 ug/cm .

Det er viktig at det også er demonstrert at bruken av mikroporøse filmer ikke setter damptransmisjonen i fare. Ved å sammenlikne beskyttelseskonstruksjoner med og uten mikroporøse filmer, som demonstrert i tabell 5, kan det ses at innlemmelsen av mikroporøse filmer som opprettholder sammenhengende luftpassasjer gjennom beskyttelseskledet har en neglisjerbar innvirkning på fuktighetsdamp transmisjonstakten. Når mikroporøse filmer anvendes inneholdende et monolittisk belegg reduseres imidlertid fuktighetsdamp transmisjonstakten med omtrent en halvdel, endog hvor belegget var et monolittisk belegg med høy "pusteevne".

En ytterligere bemerkelsesverdig fordel ved å innlemme oleofobe mikroporøse filmer for å beskytte de funksjonelle materialer mot forurensninger kan sees etter eksponering til forurensninger som feks. et diesel drivstoff. Beskyttelseskleder ifølge den foreliggende oppfinnelse som innlemmet oleofobe mikroporøse filmer virket signifikant bedre enn et beskyttelsesklede med en ikke-oleofob mikroporøs film eksponert til denne dieseldrivstoffutfordring. Dette var spesielt tydelig etter eksponering til 1CES (bis-2-kloretylsulfid). Konstruksjoner med den ikke-oleofobe mikroporøse film tillot fra omtrent 4,5 til 23 ganger permeasjon av 2CES sammenliknet med beskyttelseskleder ifølge den foreliggende oppfinnelse med den oleofobe mikroporøse film.

Tilsvarende er også resultatene etter sebumforurensning av et beskyttelsesklede overraskende ved sammenlikning av kjemiske beskyttelseskleder med og uten oleofobe mikroporøse filmer. Beskyttelseskleder uten en oleofob mikroporøs film har 2CES permeasjon på mer enn 500 ug/cm<2>etter forurensing med sebum, mens kjemiske beskyttelseskleder med oleofob mikroporøs film hadde 2CES permeasjon på mindre enn 3 ug/cm .

Det kan videre i eksemplene sees at ved å inneholde de funksjonelle materialer mellom to mikroporøse filmer, spesielt oleofobe mikroporøse filmer, kan beskyttelsesytelsen av kledet opprettholdes til tross for vasking og tørking. Beskyttelseskonstruksjoner uten mikroporøse filmer mistet opptil 20% av sitt aktiverte karbon. Ikke noe tap ble detektert med beskyttelseskledene ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Det er klart at beskyttelsesytelsen av forskjellige typer av funksjonelle lag signifikant forbedres ved den foreliggende oppfinnelse.

BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Utøvelsen av den foreliggende oppfinnelse bør fremgå av den følgende beskrivelse sett i forbindelse med de vedføyde tegninger hvori: Figur 1 er en tverrsnittstegning av et flerlags beskyttelsesklede (laminat) av en utførelsesform i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Figur 2 viser en tverrsnittstegning av et beskyttelsesklede ifølge den foreliggende oppfinnelse og som avbilder en kontinuerlig bane for gass gjennom kledet. Figur 3 viser en tverrsnittstegning av et beskyttelsesklede i en utførelsesform i samsvar med den foreliggende oppfinnelse med et skalltekstil og et baksidelag av foringstekstilmateriale.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Den foreliggende oppfinnelse er rettet på beskyttelseskleder som tilveiebringer god beskyttelse mot skadelige midler som feks. kjemiske og biologiske midler, tilveiebringer forbedret motstand mot væskepenetrasjon og beskyttelse mot giftige damper, med mindre vekt enn konvensjonelle materialer, mens luftstrømning gjennom materialet opprettholdes og med høy fuktighetsdamp transmisjonstakt (MVTR).

Med "flerlags beskyttelsesklede (laminat)" menes et materiale eller gjenstand som hovedsakelig begrenser passasjen av giftige eller sjenerende kjemiske midler og/eller biologiske midler og er bestemt for å bli passert mellom disse sjenerende midler og det som skal beskyttes. Materialene og gjenstanden ifølge den foreliggende oppfinnelse inkluderer kleder i form av filmer, foringstekstiler, laminater, tepper, utstyrsartikler, inklusive fottøy, hansker, klesplagg som jakker, vester og lignende. Beskyttelseskledet ifølge den foreliggende oppfinnelse kan således anvendes i kombinasjon med andre klesplagg, for eksempel som et innlegg for anbringelse på undersiden eller inne i et eksisterende klesplagg som feks. en jakke. Alternativt kan skalltekstil og bakside-foringstekstillag tilføyes til de ytre lag av beskyttelsesdekket for fabrikkering til en endelig bruksform.

Med generell henvisning til fig. 1-3, og spesifikt til fig. 1, illustreres en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse hvori et beskyttelsesklede omfatter et funksjonelt lag 10 med funksjonelt materiale 11 inneholdt mellom første og andre mikroporøse filmer 12 og 13, og hvori det funksjonelle lag er festet til de mikroporøse filmer ved hjelp av diskontinuerlige festeanordninger 14.

Det funksjonelle lag kan være en selvbærende bane som feks. et skummateriale, tekstil, papir og lignende, og omfatter minst et funksjonelt materiale. Med "funksjonelt materiale" menes et materiale med en eller flere adsorptiver, absorptiver, reaktive og katalytiske egenskaper som inhiberer passasjen av sjenerende kjemiske eller kjemiske midler, hvis anvendelse heri er ment å inkludere kjemiske eller biologiske midler. Reaktive materialer inkluderer materialer som nedbryter skadelige kjemikalier og gjør dem mindre sjenerende, eller som reduserer giftigheten av biologiske midler. Absorptive materialer er i stand til å adsorbere skadelige kjemikalier.

De funksjonelle materialer egnet for bruk i den foreliggende oppfinnelse inkluderer absorptive materialer som zeolitter, aktive leirer, aktivert alumina og silika, diatomejord, molekylsikter, nanopartikler, og aktivert karbon. Reaktive materialer er materialer som reagerer med og spalter kjemiske midler inklusive baser som kalsiumoksid, magnesiumoksider og oksiderende kjemikalier som feks. kalsium hypokloritt, perborater, natriumpersulfat, benzoyl peroksid, sinkperoksid, klorerte og/eller bromerte hydantoiner, kalium permanganat, kalium monopersulfat, peroksidisulfat og lignende. Eksempler på katalytiske materialer inkluderer metallisk sølv, palladium, titandioksid, vanadiumoksid, vanadiumoksid understøttet på magnesiumoksid eller på titanoksid (antas form) og forskjellige polyoksometallater som for eksempel de som er beskrevet i US patent 6,410,603 Bl. Andre eksempler på funksjonelle materialer som kan være egnet for bruk i den foreliggende oppfinnelse er beskrevet i tabell 1 i "Development of a Reactive Topical Ski Protectant", E. H. Braue, Jr., J. Appl. Toxicol. 19, S47-S53, (1999, John Wiley & Sons, Ltd.).

Foretrukket er funksjonelle materialer omfattende karbon som for eksempel aktivert karbon i form av pulvere, granuler, tørkede slurrier, fibre, sfæriske kuler, og lignende. Forløpere som for eksempel kokosnøttskall, trevirke, bek, kull, rayon, polyakrylnitrit, cellulose og organiske harpikser kan anvendes for å danne det aktiverte karbon. Aktivert karbon er den generiske betegnelse anvendt for å beskrive en familie av karbonholdige adsorbenter med en høykrystallinsk form og utstrakt utviklet indre porestruktur. En rekke forskjellige aktivert karbonprodukter er tilgjengelig og som fremviser markert forskjellige karakteristikker avhengig av råmaterialet og aktiveringsmetoden anvendt i deres produksjon. Porene i aktivert karbon er blitt klassifisert av International Union of Pure and Applied Chemistry (UPAC) som makroporer (pore, r > 25 nm) mesoporer (r = 1-25 nm) og mikroporer (r < 1 nm). Mikroporene er mest effektive for adsorpsjon av kjemiske spesies. Aktivert karbon med maksimum mengde mikroporer som for eksempel dem som fremstilles fra kokosnøttskall, sfæriske kuler fra organiske harpikser som for eksempel novolak harpiks og aktiverte karbonfibre er således foretrukne former. Adsorpsjonsegenskapene av aktiverte karbon kan forbedres ved behandlinger med ammoniakk, oksidative reagenser eller klor for å gjøre dem mer forlikelige med visse kjemikalier. Aktiverte karbonmaterialer kan fås fra et antall selskaper som for eksempel Calgon Carbon Corporation, Norit America Inc., Pica USA, Inc., Chemviron Carbon Ltd., Charcoal Cloth International og Kureha Chemical Industry Co. Ltd.

Aktivert karbon kan kombineres med i det minste annet funksjonelt materiale. I en foretrukket utførelesform kombineres funksjonelle materialer med minst et materiale valgt fra absorptive og reaktive materialer som feks. nanopartikkelenheter, som kan fylles inn i og på overflaten av aktivert karbonadsorbent for å tilveiebringe ytterligere beskyttelse mot biologiske og kjemiske midler mens de absorptive egenskaper av karbonet fremdeles opprettholdes. Nanopartikler kan bestå av metalloksider, metallkomplekser av hydroksider, metallhydrater, og polyoksometallater, og nanopartikler kan videre være bearbeidet til å inkludere reaktive halogenatomer, alkali metallatomer, metallnitrater, og andre metalloksider. Foretrukket er nanopartikler som består av oksider av Mg, Ca, Al og Ti. Nanopartikler egnet for bruk i den foreliggende oppfinnelse er for eksempel beskrevet i WO 03/072242 og US Publication 2003/0216256.

I tillegg til det ovennevnte funksjonelle materialet kan det også være dispergert deri minst et tilsetningsstoff valgt fra gruppen bestående av flammehemmende midler, antimikrobe-tilsetningsstoffer, antioksidanter, UV adsorberende midler, hydrofobe materialer som feks. fluorakrylater, fluorerte polyetere, fluoruretaner, fluorsilikoner og lignende.

Funksjonelle lag kan omfatte et område av funksjonell materialvekt, avhengig av anvendelsen. Fordelaktig reduserer beskyttelseskonstruksjonen ifølge den foreliggende oppfinnelse ytelsesforringelse av det funksjonelle materialet, så vel som tapet av funksjonelt materiale ved brukspåkjenningene, slik at behovet for vesentlige tilsetninger av karbon utover den mengde som er nødvendige for å tilfredsstille det forventede nivå av middelutfordring reduseres. For eksempel, for anvendelser rettet på høynivå kjemisk utfordring kan det være ønskelig å inkludere mer enn 150 g/karbon/m<2>, eller mer enn

200 g/karbon/m<2>i det funksjonelle lag. I forventning av lave nivåer av kjemikalieeksponering kan det være nødvendig med vesentlig mindre karbon, og karbonmengde på mindre enn 100 g? karbon/m<2>eller mindre enn 30 g/karbon/m<2>, kan være tilstrekkelig. Funksjonelle lag omfattende aktivert karbon foretrekkes og som har mindre enn omtrent 200 g/karbon/m 2 , mindre enn omtrent 150 g/karbon/m 2, og mindre enn omtrent 100 g/karbon/m .

Med "funksjonelt lag" menes laget bestående av de funksjonelle materialer som inneholdes mellom mikroporøse filmer eller festet til i det minst en mikroporøs film. Det er primært ansvarlig for adsorpsjonen, absorpsjonen, reaksjonen, katalyse, eller på annen måte bindingen, destruksjonen eller nedbrytningen av de farlige eller skadelige midler, slik at transporten av disse midler gjennom beskyttelseskledet hindres. De funksjonelle materialer i og i seg selv kan utgjøre det funksjonelle lag, for eksempel i form av aktivert karbonduk som inkluderer men ikke er begrenset til karbonisert og aktivert polyakrylnitril vevet tekstil. Kombinasjoner av de funksjonelle materialer med et passende substrat kan imidlertid være ønskelig hvor dette resulterer i et sterkere og mer bestandig funksjonelt lag enn anvendelsen av de funksjonelle materialer alene ville være. Foretrukket innlemmes de funksjonelle materialer i eller på et substrat for å danne funksjonelle lag. Foretrukne substrater eller former omfatter en bane, som for eksempel en tekstil- eller skumbane. For eksempel kan aktiverte karbonartikler eller pulvere kombineres med polymere bindemidler for å bli impregnert inn i en skumbane som for eksempel en porøs skumbane med åpne celler. Foretrukne skummaterialer inkluderer polyuretanskum med åpne celler. Funksjonelle materialer som for eksempel aktiverte karbonpulvere eller kuler kan belegges på en tekstilbane som for eksempel et vevet eller ikke-vevet tekstil for å danne det funksjonelle lag. Foretrukne vevede tekstilbærere omfatter polyester, nylon, naturfibre, som bomull, eller blandinger derav. Et foretrukket beskyttelesklede omfatter et funksjonelt lag omfattende en aktivert karbonholdig bane inneholdt mellom første og andre mikroporøse filmer.

Et flertall funksjonelle materialer og funksjonelle lag kan kombineres som en del av beskyttelseskledet. Det skal forstås at det funksjonelle lag skal være luftpermeabelt for å opprettholde den høye fuktighetsdamppermeable karakter av beskyttelseskledet. For å beskytte og forlenge brukslevetiden av det funksjonelle lag mens det tilveiebringes et beskyttelsesklede med høy MVTR, anordnes luftpermeable, "pustende" mikroporøse filmer på i det minste en side, og foretrukket på to sider av den fleksible konstruksjon. Filmer med en MVTR på minst omtrent 2.000 g/m<2>/dag foretrekkes. Også foretrukket er filmer med en MVTR på mer enn 10.000 g/m<2>/dag; mer foretrukne filmer vil ha en MVTR på i det minste omtrent 40.000 g/m<2>/dag. Med "mikroporøs" menes et materiale som har meget små, mikroskopiske hulrom. "Luftpermeable" mikroporøse materialer egnet for bruk i den foreliggende oppfinnelse har små hulrom eller kanaler gjennom hele strukturen og danner en kontinuerlig luftvei fra en overflate til den andre. Mikroporøse filmer egnet for bruk i den foreliggende oppfinnelse inkluderer belegg, lag, filmer og lignende, og bør ha en gjennomsnittlig porediameter på mindre enn 10 mikrometer, foretrukket mindre enn 1 mikrometer; og et porevolum på 10 til 95%, foretrukket 50 til 95%. Filmen kan ha tykkelse fra omtrent 10 til omtrent 300 mikrometer, foretrukket en tykkelse fra omtrent 20 til 100 mikrometer.

Mikroporøse filmer egnet for bruk i den foreliggende oppfinnelse inkluderer mikroporøse fluorpolymerer, for eksempel polytetrafluoretylen (PTFE), ekspandert polytetrafluoretylen (ePTFE), tetrafluoretylen/heksafluorpropylen kopolymerer, polyvinyliden, fluorid, poly(vinyl fluorid), og lignende; polyolefiner, feks. polyetylen eller polypropylen; polyamider; polyestere; polysulfon; poly(eter sulfon); og kombinasjoner derav. Foretrukne filmer er porøse polytetrafluoretylenfilmer, og mer foretrukket porøse ekspanderte polytetrafluoretylenfilmer som er beskrevet i US patent 3,953,566, US patent 4,187,390, og US patent 4,194,041. Foretrukket beskyttelseskleder omfatter i det minste en mikroporøs film bestående av ePTFE. De fleste foretrukne beskyttelseskleder omfatter første og andre mikroporøse filmer omfattende ePTFE.

Filmer som reduserer eksponering av det funksjonelle lag til forurensninger som for eksempel kjemiske midler, petroleum, olje, smøremidler, så vel som svette, sebum og/eller andre kroppsutsondringer foretrekkes. Mens mikroporøse fiber gir noe beskyttelse mot forurensninger tilveiebringer mikroporøse "oleofober" filmer større beskyttelse til det funksjonelle lag mot forurensninger og er således mest foretrukket. Som anvendt heri refererer "oleofob" til materialer med en olje måleverdi på omtrent tre eller mer. Foretrukne utførelsesformer omfatter minst en oleofob mikroporøs film, og ytterligere foretrukket omfatter første og andre oleofobe filmer, hvori de mikroporøse filmer har en olje måleverdi på tre eller mer, foretrukket omtrent fire eller mer, og mest foretrukket omtrent seks eller mer, når de måles ifølge metodene beskrevet i AATCC Test Method 118-1983.1 komposittmaterialer som for eksempel laminater kan det være vanskelig å oppnå direkte atkomst til den mikroporøse film for testing, og for den foreliggende oppfinnelses formål er den mikroporøse film betraktet som oleofob hvis den motstår fukting med AATCC Test Method 118-1983 væske tilsvarende en olj e måleverdi på tre eller mer, foretrukket fire eller mer, og mest foretrukket seks eller mer. Med "motstår fuktig" menes at testvæsken ikke hovedsakelig fukter inn i og/eller med vekevirkning passerer gjennom porene av den mikroporøse film under betingelser med omtrent atmosfæretrykket og omtrent romtemperatur.

Hvis den mikroporøse polymer ikke er naturlig oleofob kan den gjøres oleofob ved å belegge den med et oleofobt materiale. Vanlige oleofobe materialer påføres i flytende form, feks. en smelte, oppløsning eller lateksdispersjon, på filmoverflaten inntil den ønskede oleofobisitet er oppnådd. Foretrukket belegges de indre overflater av den mikroporøse struktur, men på en måte som hovedsakelig opprettholder fuktighets damppermeabiliteten og luftstrømningsegenskapene av filmen. Foretrukne oleofobe blandinger omfatter i det minst et materiale valgt fra fluorakrylat, fluorerte polyestere, fluoruretaner, fluorsilikoner, og amorfe fluorpolymerer; mest foretrukket er blandinger omfattende i det minste et materiale valgt fra perfluorpolyetere og perfluorpolyakrylat. Ytterligere foretrukket et fluorakrylatemulsjoner. Andre oleofobe forbindelser og metoder for påføring egnet for bruk i den foreliggende oppfinnelse inkluderer de som er beskrevet i US patent 6,261,679, som herved er innlemmet som referanse.

Et foretrukket beskyttelsesklede omfatter minst en mikroporøs film med en olje måleverdi på omtrent tre eller mer, eller fire eller mer, hvori den mikroporøse film er festet til det funksjonelle lag på en side av beskyttelseskledet som mest sannsynlig vil motta en utfordring, for eksempel av et kjemisk middel eller POL. Den oleofobe mikroporøse film beskytter derved det funksjonelle lag mot forurensninger som for eksempel dieseldrivstoff og lignende. En andre oleofob mikroporøs film er foretrukket festet til det funksjonelle lag på den siden av beskyttelseskledet på hvilken eksponering til svette og kroppsutsondringer forventes. Mikroporøse filmer med en olje måleverdi på omtrent tre eller mer, og foretrukket omtrent fire eller mer, foretrekkes for å hindre passasje av sebum inn i det funksjonelle lag.

I tillegg til å beskytte det funksjonelle lag mot svette og sebum, tilveiebringer det andre mikroporøse lag lokalisert mellom brukerens kropp og det funksjonelle lag beskyttelse i det tilfelle at noen skadelige kjemikalier transmitteres mellom brukeren og beskyttelseskledet. For eksempel, hvor kjemikalier passeres gjennom en håndleddsåpning kan det mikroporøse lag inntil bæreren tillater kjemikaliepenetrasjon gjennom dette til det funksjonelle lag for å bli absorbert av det funksjonelle materialet. I tillegg vil et kontinuerlig lag inntil bæreren forsinke passasje av kjemikaliet til det funksjonelle lag når kjemikalier trenger gjennom i en mer sakte oppløsnings-diffusjonsmodus, slik at huden eksponeres til middelabsjorpsjon.

I en alternativ utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse dannes et beskyttelsesklede omfattende en mikroporøs film og et funksjonelt lag. Hvor bare en mikroporøs film er til stede er det foretrukket at den mikroporøse film er festet på den side av kledet som mest sannsynlig vil utsettes for en utfordring fra det kjemiske middel. Det er ytterligere foretrukket at beskyttelseskledet har en olje måleverdi på fire eller mer, seks eller mer eller en olje måleverdi på syv eller mer. Et baksidemateriale kan være festet til beskyttelseskledet på den side som er nærmest brukerens kropp og det foretrekkes at baksidelaget er oleofobt og resistent mot sebum og svette.

Inneslutning av det funksjonelle lag mellom de mikroporøse baner kan oppnås på en hvilken som helst måte som ikke avbryter luftstrømning og transmisjon av gasser 25 (fig. 2) gjennom det kjemiske beskyttelsesklede. Det er ytterligere foretrukket at inneslutningen av det funksjonelle lag er i stand til å eliminere eller minimere tap av karbon fra beskyttelseskledet. Fastsettingen av det funksjonelle lag til en eller flere enn en mikroporøs film kan for eksempel foregå omkring periferien, eller fastsetting kan skje diskontinuerlig over lagene. Egnede anordninger inkluderer men er ikke begrenset til sammensetning av lag med diskontinuerlige festeanordninger, inklusive diskontinuerlige klebestoffbindinger som for eksempel separate klebestoffpunkter, separate mønstre av klebestoff eller punktbinding, mekaniske festeanordninger som for eksempel sømforbindelser eller andre festeanordninger, smeltbare baner og termoplast diffusjonsfiltere. Diskontinuerlig fastsetting av det funksjonelle lag til i det minste en mikroporøs film med klebestoffbindinger foretrekkes. Foretrukne klebestoff inkluderer varmsmelte-, fuktighetsherdbare-, to-komponent epoksyklebestoffer og lignende kjent innenfor området for sammenføyning av materialer. Særlig foretrukne klebestoffer omfatter polyuretan, polyester og polyamider. Mens mengden av klebestoff kan variere foretrekkes det å påføre tilstrekkelig klebestoff for eksempel å tilveiebringe vaskebestandighet til strukturen og for å redusere tapet av funksjonelt materiale, mens luftstrømning og høy MVTR av beskyttelseskledet bevares. Klebestoffdekning på fra omkring 15 til omtrent 85% av overflaten foretrekkes generelt.

I det minste et ytterligere materiale som for eksempel skalltekstiler og baksidematerialer kan anordnes på hver mikroporøs film for å danne beskyttelseskledet ifølge den foreliggende oppfinnelse, og kan gi ytterligere beskyttende egenskaper. Fig. 3 illustrerer en utførelsesform hvori minst et ytterligere materiale, foretrukket et skalltekstil 39, er påført inntil en første mikroporøs film og på siden av den mikroporøse film motsatt det funksjonelle lag, og danner det ytre lag av et beskyttelsesklede. Nevnte minst et ytterligere materiale kan festes på en hvilken som helst måte kjent innenfor dette området, forutsatt at transmisjon av luftstrømning opprettholdes. For eksempel kan nevnte minst et ytterligere materiale være diskonterende eller festet ved hjelp av festeanordninger. Videre er minst et andre ytterligere materiale, et baksidemateriale 38, anordnet inntil en andre mikroporøs film på siden av den mikroporøse film motsatt den funksjonelle lag, og danner et indre lag av beskyttelseskledet på den motsatte side.

Skalltekstil er ofte det lag som eksponeres til elementene eller først eksponeres til kjemiske eller biologiske midler. Det kan være et hvilket som helst luftpermeabelt tekstil, men er foretrukket en vevnad fremstilt av polyamid, polyester, aramid, akryl, bomull, ull og lignende. Baksidematerialet er typisk det indre lag av konstruksjonen og kan for eksempel være et strikket, vevet eller ikke-vevet materiale. Materialene kan også være behandlet for å tilveiebringe ytterligere beskyttelse, for eksempel å være blitt gjort hydrofobe og/eller oleofobe. Tekstilene kan i tillegg behandles for å gis brannhemmende egenskaper.

Forbedret beskyttelse mot kjemisk middelpenetrasjon er blitt realisert ved hjelp av beskyttelseskledene ifølge den foreliggende oppfinnelse. Videre er evnen til å opprettholde forbedret ytelse etter misbruk og eksponering til substanser kjent å forringe ytelsen av beskyttende klesplagg blitt realisert ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse. Det er overraskende funnet at beskyttelseskledet ifølge den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer beskyttelse mot 2CES etter forurensning med dieseldrivstoff, sebum og/eller gjentatte vaske/tørkesykluser når de testes ifølge metodene beskrevet heri.

Foretrukne beskyttelseskleder ifølge foreliggende oppfinnelse har således en 2CES og PMF permeasjon på mindre enn 100 ug/cm<2>, mindre enn 50 ug/cm<2>, ytterligere en foretrukket mindre enn 30 ug/cm<2>, og har mest foretrukket en permeasjon overfor 2CES og PMF mindre 20 ug/cm etter forurensning av dieseldrivstoff, foretrukket hvor dieseldrivstofforurensningen opptrer på den side av beskyttelseskledet som har en oleofob mikroporøs film. Foretrukne beskyttelseskleder ifølge den foreliggende oppfinnelse har en 2CES og PMF permeasjon på mindre enn 50 ug/cm<2>, og mest foretrukket mindre enn 20 ug/cm , etter forurensning av sebum, foretrukket hvor sebumforurensningen opptrer på den side av beskyttelseskledet som har en oleofob mikroporøs film. Foretrukne beskyttelseskleder ifølge den foreliggende oppfinnelse har en 2CES og PMF permeasjon på mindre 50 ug/cm<2>, mest foretrukket mindre enn 20Hg/cm<2>, etter 6 vaske/tørkesykluser. For den foreliggende oppfinnelse måles permeasjon og forurensning av dieseldrivstoff og sebum, og vaske/tørkemisbruk gjennomføres ifølge testmetodene beskrevet heri.

Beskyttelseskledet ifølge den foreliggende oppfinnelse er "luftpermeabel" og som anvendt heri betyr at beskyttelseskledene, med minst en mikroporøs film, foretrukket to mikroporøse filmer, et funksjonelt lag, og ytterligere eventuelle materialer, har sammenhengende luftkanaler fra en overflate av beskyttelseskledet til den andre side av beskyttelseskledet. Foretrukne beskyttelseskleder har et Gurley tall på mindre enn 120 sekunder når de måles ifølge testmetoden anvendt heri for luftpermeabilitet.

Videre er fuktighetsdamps transmisjonstakten av beskyttelseskledene foretrukket mer enn 2.000 g/m<2>/dag, mer foretrukket mer enn 4.000 g/m<2>/dag, og enda mer foretrukket mer enn 6.000 g/m<2>/dag, målt ifølge testmetoden anvendt heri for MVTR. Foretrukne beskyttelseskleder omfattende første og andre mikroporøse filmer, og eventuelle ytterligere materialer, omfatter også en MVTR på mer enn 2.000 g/m<2>/dag, mer enn 4.000 g/m<2>/dag, og ytterligere foretrukket mer enn 6.000 g/m /dag.

TESTMETODE

Luftpermeabilitet - Gurley talltest

Gurley tall ble oppnådd som følger:

Motstanden av prøver mot luftstrømninger ble målt ved hjelp av Gurley densometer (per ASTM D726-58) fremstilt av Teledyne Gurley, Troy, NY. Resultatene er angitt basert på Gurley tall som er tiden i sekunder for 100 cm<3>luft til å passere gjennom 6,54 cm2 av et prøvestykke ved et trykk på 1,215 kN/m<2>vannsøyle. Ettersom det er vanskelig å oppnå en god tetning i denne test med et vevet tekstil ble de funksjonelle lag testet uten nylon/bomulls skalltekstillaget på toppen.

O li eavstøtningstest

Olje måleverdier ble målt ved bruk av AATCC Test Method 118.1983 ved testing av filmer. Jo høyere tall desto bedre er oljeavstøtningen.

Fuktighetsdamp transmisjonstakt ( MVTR) test

Fuktighetsdamp transmisjonstakt (MVTR) ble bestemt ved bruk av prosedyren angitt i US patent 4,862,730 ved bruk av kaliumacetat som saltet, og ePTFE med åpne porer for de vanntette fuktighetsdamppermeable membraner. Omgivelsene ble opprettholdt ved 50% relativ fuktighet. Vannbadet ble opprettholdt ved 23± 0,5°C. Prøvene ble kondisjonert på badet omfattende en membran som var strukket over badet. Membranene hadde nominelt en porøsitet på mellom 75 og 80%, gjennomsnittlig porestørrelse 0,2 um, med en tykkelse på omtrent 0,04 mm. Prøvene ble anbrakt på toppen av membranen med skalltekstilet (nylon/bomull) vendt oppover og en kopp plassert på toppen av prøven på skalltekstilet. Koppen var anbrakt på toppen av prøven i omtrent 15 min. før igangsetting av testen. MVTR tallet er rapportert i enheter av g/m<2>/dag.

Permeasjon av bis- 2- kloretylsulfid ( 2CES) test

Kjemisk permeasjonstesting og analyse ble tilpasset fra "Permeation and Penetration testing of Air-Permeable, Semi-permeable and Impermeable Materials with Chemical Agents or Simulants (Swatch Testing)", forskrifter angitt i U.S. Army Test and Evaluation Command, Test Operating Procedure (TOP 8-2-501 Revision 17. januar 2002) og "Laboratory Methods for Evaluating Protective Clothing Systems Against Chemical Agents, CRDC-SP-84010" (juni 1984). Testing ble fullført ved Geomet Technologies, Inc., Gaithersburg, MD. En beskrivelse av testapparatet og forsøksbetingelsene følger.

Permeabiliteten for bis-2-kloretyl sulfid (kjemisk struktur C1-CH2CH2-S-CH2CH2-C1), referert til som "2CES", ble bestemt ved bruk av utstyr bestående av en serie testceller hvori prøver er anbrakt. Hele testcellesammenstillingen anbringes i et miljøkammer hvori temperaturen styres til 32°C. Hver celle består av en øvre og nedre del, benevnt celletopp og cellebunn. Luftstrømningen i celletoppen opprettholdes ved 0,25 l/min. og i cellebunnen med 0,3 l/min. for prøver som har lavt luftpermeabilitet (<20 cm 3 /min/cm 2luftstrømning ved A P 0,19 mm Hg eller 2,5 mm vannsøyle). Trykkforskjellen (AP) over prøven opprettholdes ved null. Denne modus refereres også til som "diffusiv penetrasjonstest". Temperaturen av disse luftstrømninger styres til 32° ± 1,1 °C og relativ fuktighet (RH) kontrolleres til 80 ± 8%. Nominelt anbringes 8 dråper av 2CES (hver 1 ul) på siden av prøven med nylon/bomulls skalltekstilet. Arealet eksponert til 2CES utfordringen er omtrent 10 cm .

Toppcelle luftstrømningen sendes til avløp. 2CES damp som har trengt gjennom prøven feies inn i bunncelleluftstrømmen og fanges nedstrøms via anslag mellom faste sorbensmidler og væske. En montasje kjent som "konvektiv strømnings penetrasjonstest" anvendes for prøver som er meget luftpermeable (>20 cm 3 /min/cm2 luftstrømning ved A P 0,19 mm Hg eller 2,5 mm vannsøyle). I denne montasje opprettholdes et trykkdifferensial (AP) ekvivalent til 2,5 mm vannsøyle over prøven. Væskedråper anbringes på overflaten av testprøvestykket og luft trekkes inn i toppen av det konvektive strømningsrør og gjennom prøvestykket. Effluentluft fra cellebunnen avledes til anslag mellom faste sorbensmidler og væske for oppsamling og analyse.

Det faste sorbensmiddel og væsken fra anslagsanordningen analyseres via kalorimetriske/fluorometriske metoder beskrevet i referansematerialene ovenfor. Permeasjonsdata er rapportert som den kumulative masse i løpet av en 20 timers varighet i enheter av mikrogram/cm 2 (ug/cm 2) for hver prøve. Oppløsning og nedre deteksjonsgrense i denne test var omtrent 0,1 ug 2CES/cm<2>.

Når kjemisk permeasjonstesting etter forurensning med for eksempel dieseldrivstoff er ønsket utfordres siden med nylon/bomulls skalltekstillaget av beskyttelseskledet med 2 ml dieseldrivstoff. Etter omtrent 1 time får overskuddsvæske renne av og avtørres før påføring av 2 CES dråper. Permeasjon av 2CES måles så som beskrevet i det foregående. Når kjemisk permeasjonstesting etter forurensning med sebum er ønsket påføres sebum ifølge metoden beskrevet heri for syntetisk sebumpåføring, og permeasjon av sebum måles så som beskrevet i det foregående. Liknende kjemisk permeasjonstesting gjennomføres også etter vaske/tørkesykluser gjennomført ifølge vaskeprosedyren beskrevet heri.

Permeasjon av pinacolyl metylfosfono fluoridat (PMF) test

Permeasjon av PMF ble målt ved bruk av en liknende prosedyre som skissert i det foregående for 2CES analyse med de følgende unntakelser. Ti dråper PMF ble anvendt i stedet for 8 dråper av 2CES. Når kjemisk permeasjonsmåling etter forurensning med våt svette er ønskelig anbringes omtrent 2 milliliter (ml) av simulert svette (fremstilt som beskrevet i TOP prosedyren henvist til i det foregående) på innsiden av prøvestykket. Etter omtrent 1 time får overskuddsvæske renne av prøven ved å holde denne på skrå, avtørke den og deretter anbringes dråper av PMF på nylon/bomulls skalltekstilsiden. Miljøbetingelsene som anvendes er liknende de som er beskrevet for 2CES permeasjon ovenfor. Før PMF permeasjonsmålingene ble noen prøver forurenset med dieseldrivstoff. Før PMF permeasjonsmålingene ble andre prøver underkastet vaske/tørkesykluser ifølge metodene beskrevet heri før forurensningen med våt svette.

Analyseprosedyren anvendt for PFM analyse er i det vesentlige lik enzym inhibisjons testmetoden som beskrevet i dokumentet med tittel "Laboratory Methods for Evaluating Protective Clothing Systems Against Chemical Agents", CRDC-SP-84010 (juni 1984). Resultater er rapportert som gjennomtenkt kumulativ mengde under en 20 timers periode. Den anvendte enhet er ug/cm2. Den nedre deteksjonsgrense for denne testmetode var omtrent 0,000046 ug/cm .

Prosedyre for påføring av syntetisk sebum

En 10% syntetisk sebumemulsjon anvendes for å forurense prøven på siden av prøvestykket motsatt nylon/bomulls skalltekstilet. 30 g 10% syntetisk sebumemulsjon ble fremstilt som følger. 3 g syntetisk sebum (kjøpt fra Scientific Services S/D Inc. Sparrowbush, NY) ble tilsatt til 9 g destillert vann i en glassflaske. Blandingen ble oppvarmet under varmt vann fra kranen og rystet for å oppnå en ensartet suspensjon. 18 g bufferløsning med pH 10 (kjøpt fra Fisher Scientific, Pittsburgh, PA) ble tilsatt til glassflasken og ble rystet kraftig for hånd for å oppnå en ensartet emulsjon.

En omtrent 7,4 cm diameter prøve ble anbrakt i senter med 0,4 g syntetisk sebumemulsjon fremstilt ovenfor. En omtrent 10 cm x 10 cm glassplate ble anbrakt på toppen etterfulgt av omtrent 1,8 kg vekter. Sammenstillingen ble overført til en luftsirkulert ovn opprettholdt ved 32°C og fikk stå urørt i 2 timer. Vektene og glassplaten ble fjernet og prøven fikk stå i ytterligere 2 timer i ovnen. Prøven ble tatt ut fra ovnen og fikk tilpasse seg omgivelsens betingelser før den ble sendt til kjemisk permeasj onstesting.

Vaskeprosedyre

Seks vaske/tørkesykluser ble gjennomført på en omtrent 30 cm x 30 cm stor prøve ved anvendelse av en vaskemaskin med frontfylling, også referert til som "Milnor Washer". Den detaljerte prosedyre anvendt for vasking og tørking var ifølge MEL-DTL 32102 (3. april 2002) med tittel "Detailed Specification JSLIST Coat and Trouser, Chemical Protective". De detaljerte vaskeinstruksjoner kan finnes i tillegg A til dette dokument. En hvilken som helst kommersiell tørker i stand til å tørke gjenstandene ved omtrent 49°C kan anvendes.

Vekttapmåling under vasking

Prøver med størrelse omtrent 30 cm x 30 cm ble kondisjonert i laboratoriet i 2 timer ved omtrent 21°C og 65% RH og vektene ble registrert. Disse ble så vasket 6 ganger

ved hjelp av prosedyren beskrevet i det foregående. De vaskede prøver ble kondisjonert og på nytt veid. Aktivert karbontap under vaske/tørkesyklusene ble beregnet som følger:

Hvor 0,42 angir den omtrentlige fraksjon av karbon i prøven. Beregningen antar at hele vekttapet under vasking er fra tap av aktivert karbon i prøven.

EKSEMPLER

Eksempel 1 (sammenlikninger)

Et aktivert karbonimpregnert strikket funksjonelt lag uten noen mikroporøse filmer ble preparert og testet for kjemisk permeasjon, luftpermeabilitet og fuktighetsdamp transmisjonstakt (MVTR).

Et kommersielt tilgjengelig aktivert karbonimpregnert strikket funksjonelt lag betegnet som "C-Knit bi-laminate" (Style # 04.01.07) ble oppnådd fra Lantor (UK) Ltd., Bolton, UK. Det funksjonelle lag besto av en strikkestruktur impregnert med omtrent 115 g aktivert karbon klebet til en andre strikkestruktur. Dette ble pålagt et nylon/bomullvevet skalltekstil ("nyco") med hydrofob/oleofob behandling. "Nyco" tekstilet med en vekt på 220 g/m<2>og et skogs "camo" mønster med spjeringsstopper ble kjøpt fra Bradford Fabric, Inc., Badford, RI.

Den resulterende konstruksjonen ble testet for kjemisk permeasjon, fuktighetsdamp transmisjonstakt (MVTR) og luftpermeabilitet (Gurley metoden) ved bruk av prosedyrer beskrevet heri. Kjemisk permeasjon av prøvene ble målt før og etter 6 vaske/tørkesykluser. Vaskinger ble gjennomført ifølge vaskeprosedyrene beskrevet heri. Prøvene var forurenset med dieseldrivstoff (på skalltekstilsiden) og med syntetisk svette eller sebum (på siden motsatt skalltekstilet) og testet for kjemisk permeasjon. Resultatene er angitt i tabell 1. En økning i PMF permeasjon ble detektert etter forurensning med dieseldrivstoff. 2CES permeasjon var høy etter 6 vaske/tørkesykluser og etter sebumforurensning og var enda høyere etter dieseldrivstofforurensning.

Prøvene hadde god MVTR og høy luftpermeabilitet (Gurley måling) som vist i tabell 2. De angitte verdier er et gjennomsnitt av 3 målinger. Prøvene mistet omtrent 20% aktivert karbon under vasking.

Eksempel 2

Et aktivert karbonimpregnert strikkestruktur-funksjonelt lag mellom to oleofobe mikroporøse filmer ble preparert og testet for kjemisk permeasjon, luftpermeabilitet og fuktighetsdamp transmisjonstakt (MVTR).

Mikroporøse ePTFE filmlag ble tilføyd til begge sider av det karbonholdige funksjonelle lag beskrevet i sammenlikningseksempel 1. ePTFE filmen veide omtrent 21 g/m<2>, hadde 70-85% porøsitet med en gjennomsnittlig porestørrelse på 0,2 mikrometer. Filmen var forhåndsbehandlet med en oleofob polymer hovedsakelig ifølge læren i US patent 6,074,738. Den resulterende film hadde en olje måleverdi på >6. Filmene ble klebet til det karbonholdige funksjonelle lag ved bruk av et varmtsmelte fuktighetsherdende polyeter polyuretan klebestoff (fremstilt ifølge US patent 4,532,316) ved bruk av diskontinuerlige punkter som gir en 30-40% overflatedekning. I tillegg ble en polyester strikkestruktur (style # P837) fra Milliken & Company, Sparanburg, SC, laminert til siden som vender mot kroppen ved bruk av den samme prosess som beskrevet i det foregående. Siden av det flerlags substrat motsatt polyester strikkestrukturen ble belagt med et "nyco" skalltekstil (som beskrevet i sammenlikningseksempel 1 ovenfor) og testet for MVTR og luftpermabilitet, og kjemisk permeasjon før og etter vaske/tørkesykluser og/eller forurensning. Prosedyrene ble gjennomført ifølge metodene beskrevet heri. Resultatene av kjemisk permeasjon er inkludert i tabell 1. Permeasjon av PMF og 2CES kjemikaler var lavere når den ble sammenliknet med konstruksjoner uten de mikroporøse filmlag (sammelikningseksempel 1) spesielt etter forurensning med dieseldrivstoff og sebum. Den forbedrede beskyttelse mot kjemisk permeasjon ble oppnådd uten signifikant tap i MVTR som vist i tabell 2. Gurley verdiene indikerer at konstruksjonen med mikroporøse lag er luftpermeabel. Intet signifikant tap av karbon ble detektert etter vasking.

Eksempel 3

Et aktivert karbonimpregnert strikkestruktur funksjonelt lag mellom to mikroporøse filmlag ble fremstilt og ble testet for kjemisk permeasjon, luftpermeabilitet og fuktighets damptransmisj on.

Et karbonholdig funksjonelt lag ble fremstilt i likhet med eksempel 2 bortsett fra at en ePTFE film anvendt på skalltekstilsiden ikke hadde noen oleofob behandling. Den anvendte film veide omtrent 17 g/m<2>, hadde 70-85% porøsitet og gjennomsnittlig porestørrelse 0,2 mikrometer. Filmen ble preparert hovedsakelig ifølge US patent 3,953,566. Det resulterende funksjonelle lag ble belagt med et "nyco" skalltekstil og testet for MVTR og luftpermeabilitet, og kjemisk permeasjon med og uten vaske/tørkesykluser og forurensning. Prosedyrene ble gjennomført ifølge metodene beskrevet heri. Resultatene av kjemisk permeasjon er inkludert i tabell 1.

PMF permeasjon var lavere enn ved prøvene uten noen filmlag (sammenlikningseksempel 1). 2CES permeasjon etter dieseldrivstoff forurensning var høyere ved sammenlikning med prøver med oleofobe filmer (eksempel 2) og var lavere enn for prøver uten noen mikroporøse filmlag (sammenlikningseksempel 1).

Resultatet inkludert i tabell 2 illustrerer at MVTR og luftpermeabilitet var sammenliknbare for de tilsvarende for prøven preparert ifølge eksempel 2. Der var ikke signifikant karbontap etter vaskingen.

Tabellene 1 og 2 angir permeasjonsdata for prøver med et funksjonelt lag (sammenlikningseksempel 1), prøver som har et funksjonelt lag mellom to oleofobe mikroporøse baner (eksempel 2), og prøver med et funksjonelt lag mellom to mikroporøse baner hvori siden eksponert til kjemiske midler ikke er oleofob (eksempel 3).

Eksempel 4 (sammenlikninger)

Et aktivert karbonimpregnert skumfunksjonelt lag ble fremstilt uten mikroporøse filmer og testet for kjemisk permeasjon, luftpermeabilitet og fuktighetsdamp transmisjonstakt

(MVTR).

Et aktivert kabonimpregnert skumlag ble fremstilt ifølge læren i kanadisk patent # 1107160 (med den unntagelse at verken fluorkjemikaliet harpiks "Scotchgard FC 208" eller "Tinotop T-10" ble anvendt). Skummet hadde et aktivert karboninnhold på omtrent 100 g/m<2>. Laget ble kalandert for å redusere dets tykkelse til omtrent 500 mikrometer og ble laminert til en polyester strikkestruktur (style # P837 fra Milliken & Company) ved bruk av et 17 g/m<2>polyamid varmsmelte nettklebestoff (Style # PA1001-050-059H) fra Spunfab lokalisert i Cuyahoga Falls, OH. Laminering ble gjennomført ved omtrent 150°C og omtrent 3,5 kg/cm2 trykk. Den aktiverte karbonholdige skumlaminatkonstruksjon ble belagt med "nyco" skalltekstilet beskrevet i sammenlikningseksempel 1, slik at polyester strikkestruktursiden vendte bort fra "nyco" tekstilet. Konstruksjonen ble testet for MVTR og luftpermeabilitet, og kjemisk permeasjon før og etter vaske/tørkesykluser og forurensning. Prosedyrene ble gjennomført som beskrevet heri. De kjemiske permeasjonsresulater angitt i 3 viser liknende ytelser som resultatene i prøvene fremstilt ifølge sammenlikningseksempel 1, idet resultatene for denne er angitt i tabell 1.

MVTR og luftpermeabilitet er angitt i tabell 4 og er liknende resultater oppnådd for prøver fremstilt ifølge sammenlikningseksempel 1, som vist i tabell 2. Karbontapet etter vasking var lavere enn karbontapet av prøvene i sammenlikningseksempel 1.

Eksempel 5

Et karbonimpregnert skumfunksjonslag mellom to oleofobe mikroporøse filmer ble fremstilt og testet for kjemisk permeasjon, luftpermabilitet og fuktighetsdamp transmisjonstakt (MVTR).

Prosedyren var liknende den tilsvarende i eksempel 2 bortsett fra at det anvendte funksjonelle lag var det kalandrerte karbonimpregnerte skum anvendt i sammenlikningseksempel 4. Oleofobe mikroporøse ePTFE filmlag (olje måleverdi på

>6) ble tilsatt til begge sider ved bruk av varmsmelte klebestoff etterfulgt av et strikkestrukturlag. Dette ble så belagt med "nyco" skalltekstilet beskrevet i sammenlikningseksempel 1. Den resulterende konstruksjon ble testet for MVTR og luftpermeabilitet, og kjemisk permeasjon før og etter vaske/tørkesykluser og forurensning. Resultatene av kjemisk permeasjon er gjengitt i tabell 3.

Permeasjonen av både PMF og 2CES er blitt redusert ved tilføyelsen av oleofobe mikroporøse filmer sammenliknet med prøvene fremstilt uten noen filmer (sammenlikningseksempel 4).

Som vist i tabell 4 var det en liten reduksjon i MVTR sammenliknet med prøver fremstilt ifølge sammenlikningseksempel 4: Gurley verdi indikerer at det flerlags system er luftpermeabelt. Ikke noe tap av karbon ble iakttatt under vasking.

Eksempel 6

Et aktivert karbonimpregnert skumfunksjonelt lag mellom mikroporøse filmer ble fremstilt og testet for kjemisk permeasjon, luftpermeabilitet og fuktighetsdamp transmisjonstakt (MVTR).

Et karbonholdig skumfunksjonelt lag ble fremstilt i likhet med eksempel 5 bortsett fra at ePTFE filmen anvendt på skalltekstilsiden ikke hadde noen oleofob behandling. Den mikroporøse film uten oleofob behandling som beskrevet i eksempel 3 ble anvendt. Den resulterende konstruksjon ble belagt med "nyco" skalltekstilet og testet for MVTR og luftpermeabilitet, og kjemisk permeasjon med og uten vaske/tørkesykluser og forurensning. Resultatene av den kjemiske permeasjon er angitt i tabell 3.

PMF permeasjonsverdier er liknende verdier oppnådd for prøver ifølge eksempel 5 og lavere enn verdier oppnådd for prøver fremstilt ifølge sammenlikningseksempel 4. 2CES permeasjon etter dieseldrivstofforurensning er høyere enn prøven fremstilt ifølge eksempel 5 (prøver med en oleofob mikroporøs film) og lavere enn prøven fremstilt ifølge sammenlikningseksempel 4 (uten noen mikroporøse filmer til stede). Luftpermeabiliteten og MVTR kunne sammenliknes med prøver fremstilt ifølge eksempel 5. Ikke noe karbontap ble iakttatt under vasking som angitt i tabell 4.

Tabellene 3 og 4 rapporterer data for prøver med et funksjonelt lag (sammenlikningseksempel 4), prøver med et funksjonelt lag mellom to oleofobe mikroporøse baner (eksempel 5), og prøver med et funksjonelt lag mellom to mikroporøse baner hvor siden eksponert til kjemiske midler ikke er oleofob (eksempel 6).

Eksempel 7

Fuktighetsdamp transmisjonstakt (MVTR) målinger ble gjennomført på konstruksjoner inneholdende aktivert karbonholdig funksjonelt lag og aktivert karbonholdig funksjonelt lag mellom to mikroporøse ePTFE lag med og uten et kontinuerlig "pustende" polymerlag.

Et kommersielt tilgjengelig aktivert karbonimpregnert strikkestruktur-funksjonelt lag ble oppnådd og belagt med "nyco" tekstilet på en side (som beskrevet i sammenlikningseksempel 1) og med P837 strikkestrukturlaget (som beskrevet i eksempel 2) på den andre side. MVTR målinger ble gjennomført med "nyco" siden vendt bort fra badet ved bruk av prosedyrene beskrevet heri. Resultatene er gjengitt i tabell 5. En andre konstruksjon ble fremstilt ved å belegge det funksjonelle lag med mikroporøse ePTFE filmer på hver side. Den anvendte ikke-oleofobe film veide omtrent 17 g/m<2>, hadde 70-85% porøsitet og gjennomsnittlig porestørrelse på 0,2 mikrometer som beskrevet i eksempel 3. Konstruksjonen ble så belagt på en side med "nyco" tekstilet og med P837 strikkestrukturen på den andre side og MVTR ble målt. Tre målinger ble foretatt i hvert tilfelle og gjennomsnittlige MVTR verdier er angitt i tabell 5.

En sammenlikningsprøve ble fremstilt hovedsakelig ifølge dette eksempel, bortsett fra at en mikroporøs film med et "pustende" kontinuerlig hydrofilt polymerbelegg på en side ble anvendt i stedet for den mikroporøse film beskrevet i det foregående. Det hydrofile lag ble belagt ifølge US patent 6,074,738. Det karbonholdige funksjonelle lag beskrevet ovenfor ble belagt med denne film på hver side (med den hydrofile polymerside vendt mot det karbonholdige lag). Denne konstruksjon ble ytterligere belagt med "nyco" tekstilet på en side og med P837 strikkestrukturen på den andre side. MVTR av den samlede pakning ble målt. Resultatene er inkludert tabell 5.

Resultatene indikerer at konstruksjonen med en mikroporøs film har liknende MVTR sammenliknet med prøver uten en mikroporøs film. En reduksjon i MVTR observeres i prøver som har et kontinuerlig "pustende" polymerlag.

Claims

1. Flerlags beskyttelsesklede for beskyttelse av personer eller innhold mot eksponering til farlige eller skadelige midler karakterisert vedat det omfatter: minst en mikroporøs film, og et funksjonelt lag festet dertil, det funksjonelle laget omfatter aktivert karbon, hvori minst en mikroporøs film omfatter et oleofobt belegg omfattende minst et materiale valgt fra fluorakrylater, fluorerte polyetere, fluoruretaner, fluorsilikoner, og amorfe fluorpolymerer, og hvori beskyttelseskledet er luftpermeabelt i den utstrekning at beskyttelseskledet har kontinuerlige luftveier fra en overflate av beskyttelseskledet til den andre overflaten av beskyttelseskledet.

2. Beskyttelsesklede ifølge krav 1,karakterisert vedat det omfatter første og andre mikroporøse filmer hvori det funksjonelle laget er inneholdt derimellom.

3. Beskyttelsesklede ifølge krav 1 eller 2,karakterisertv e d at minst en mikroporøs film omfatter ekspandert polytetrafluoretylen.

4. Beskyttelsesklede ifølge krav 1 eller 2,karakterisertv e d at minst en mikroporøs film har en olje måleverdi på mer enn eller lik 4 når målt ifølge fremgangsmåtene beskrevet i American Association of Textile Chemists and Colorists testmetode 118-1983.

5. Beskyttelsesklede ifølge krav 1 eller 2,karakterisertv e d at minst en mikroporøs film har en olje måleverdi på mer enn eller lik 6 når målt ifølge fremgangsmåtene beskrevet i American Association of Textile Chemists and Colorists testmetode 118-1983.

6. Beskyttelsesklede ifølge krav 1 eller 2,karakterisertved at det funksjonelle lag er festet til nevnte i det minste en mikroporøs film ved festeanordninger som er diskontinuerlige over det funksjonelle laget og nevnte i det minste en mikroporøs film.

7. Beskyttelsesklede ifølge krav 1 eller 2,karakterisertv e d at minst en mikroporøs film er festet til det funksjonelle lag ved klebebindinger som er diskontinuerlige over det funksjonelle laget og nevnte i det minste en mikroporøs film.

8. Beskyttelsesklede ifølge krav 1,karakterisert vedat det funksjonelle materialet omfatter minst et annet materiale valgt fra adsorptive materialer som er i stand til å absorbere skadelige eller farlige kjemikalier og/eller biologiske midler og reaktive materialer som er i stand til å bryte ned skadelige eller farlige kjemiske og/eller biologiske midler for å gjøre slike midler mindre farlige eller for å redusere toksisiteten til slike midler.

9. Beskyttelsesklede ifølge krav 1 eller 2,karakterisertv e d at det funksjonelle lag omfatter en strikkestruktur tekstilbane som ytterligere omfatter aktivert karbon.

10. Beskyttelsesklede ifølge krav 1 eller 2,karakterisertv e d at det funksjonelle lag omfatter et skum med åpne celler og som ytterligere omfatter aktivert karbon.

11. Beskyttelsesklede ifølge krav 1 eller 2,karakterisertv e d at det funksjonelle lag omfatter mindre enn 200 g/m<2>aktivert karbon.

12. Beskyttelsesklede ifølge krav 1 eller 2,karakterisertved at det funksjonelle lag omfatter mindre enn 150 g/m aktivert karbon.

13. Beskyttelsesklede ifølge krav 1 eller 2,karakterisertved at det funksjonelle lag omfatter mindre enn 100 g/m<2>aktivert karbon.

14. Beskyttelsesklede ifølge krav 1 eller 2,karakterisertv e d at det ytterligere omfatter minst et ytterligere materiale valgt fra et skalltekstil og et baksidemateriale.

15. Beskyttelsesklede ifølge krav 1 eller 2,karakterisertv e d at beskyttelseskledet har et Gurley tall på mindre enn 120 sek når målt med et Gurley densometer ved American Society for Testing and Materials standard testmetode D726-58.

16. Beskyttelsesklede ifølge krav 1 eller 2,karakterisertv e d at beskyttelseskledet har en fuktighetsdamp transmisjonstakt (MVTR) på mer enn 4.000 g/m<2>/dag.

17. Beskyttelsesklede ifølge krav 1 eller 2,karakterisertv e d at beskyttelseskledet har en fuktighetsdamp transmisjonstakt på mer enn 6.000 g/m<2>/dag.

18. Beskyttelsesklede ifølge krav 14, når avhengig av krav 1karakterisert vedat beskyttelseskledet har en fuktighetsdamp transmisjonstakt på mer enn 2.000 g/m<2>/dag.

19. Beskyttelsesklede ifølge krav 14, når avhengig av krav 1,karakterisert vedat beskyttelseskledet har en fuktighetsdamp transmisjonstakt på mer enn 4.000 g/m/dag.

20. Beskyttelsesklede ifølge krav 14, når avhengig av krav 1,karakterisert vedat beskyttelseskledet har en fuktighetsdamp transmisjonstakt på mer enn 6.000 g/m /dag.

21. Beskyttelsesklede ifølge krav 2,karakterisert vedat det har en permeasjon til bis-2-kloretylsulfid på mindre enn 50 ug/cm<2>etter forurensning med dieseldrivstoff på en side av beskyttelseskledet som har en oleofob mikroporøs film.

22. Beskyttelsesklede ifølge krav 2,karakterisert vedat det har en permeasjon til bis-2-kloretylsulfid på mindre enn 20 ug/cm<2>etter forurensning av sebum på en side av beskyttelseskledet som har en oleofob mikroporøs film.

23. Beskyttelsesklede ifølge krav 2,karakterisert vedat det har en permeasjon til bis-2-kloretylsulfid på mindre enn 20 ug/cm<2>etter 6 vaske/tørkesykluser.

24. Beskyttelsesklede ifølge krav 2,karakterisert vedat det funksjonelle laget omfatter en aktivert karbonholdig bane og, beskyttelseslaget har en luftpermeabilitet på mindre enn 120 Gurley sek når målt med et Gurley densometer ved American Society for Testing and Materials standard testmetode D726-58.

25. Beskyttelsesklede ifølge krav 24,karakterisert vedat minst en av de mikroporøse filmer omfatter ekspandert polytetrafluoretylen.

26. Beskyttelsesklede ifølge krav 24,karakterisert vedat den aktiverte karbonholdige bane er festet til minst en mikroporøs film ved hjelp av festeanordninger som er diskontinuerlige over det funksjonelle laget og de mikroporøse filmene.

27. Beskyttelsesklede ifølge krav 24,karakterisert vedat minst en mikroporøs film er festet til det funksjonelle lag med klebestoffbindinger som er diskontinuerlige over det funksjonelle laget og de mikroporøse filmene.

28. Beskyttelsesklede ifølge krav 24,karakterisert vedat det funksjonelle lag omfatter minst et ytterligere funksjonelt materiale valgt fra absorptive materialer som er i stand til å absorbere skadelige eller farlige kjemikalier og/eller biologiske midler og reaktive materialer som er i stand til å bryte ned skadelige eller farlige kjemiske og/eller biologiske midler for å gjøre slike midler mindre farlige eller for å redusere toksisiteten til slike midler.

29. Beskyttelsesklede ifølge krav 24,karakterisert vedat den aktiverte karbonholdige bane omfatter en strikkestruktur-tekstilbane.

30. Beskyttelsesklede ifølge krav 24,karakterisert vedat den aktiverte karbonholdige bane omfatter en skumbane.

31. Beskyttelsesklede ifølge krav 24,karakterisert vedat det funksjonelle lag omfatter mindre enn 200 g/m<2>aktivert karbon.

32. Beskyttelsesklede ifølge krav 24,karakterisert vedat det ytterligere omfatter minst et ytterligere materiale valgt fra et skalltekstil og et baksidemateriale.

33. Beskyttelsesklede ifølge krav 24,karakterisert vedat det har en fuktighetsdamp transmisjonstakt på mer enn 4.000 g/m<2>/dag.

34. Beskyttelsesklede ifølge krav 24,karakterisert vedat det har en fuktighetsdamp transmisjonstakt på mer enn 6.000 g/m<2>/dag.

35. Beskyttelsesklede ifølge krav 24,karakterisert vedat det funksjonelle lag omfatter mindre enn 100 g/m<2>aktivert karbon.

36. Beskyttelsesklede ifølge krav 24,karakterisert vedat første og andre mikroporøse filmer er oleofobe og beskyttelseskledet omfatter mindre enn 200 g/m<2>aktivert karbon.

37. Beskyttelsesklede ifølge krav 36,karakterisert vedat den første og andre mikroporøse filmer omfatter ekspandert polytetrafluoretylen.

38. Beskyttelsesklede ifølge krav 36,karakterisert vedat den aktiverte karbonholdige bane er klebemiddelbundet til de mikroporøse filmene.

39. Beskyttelsesklede ifølge krav 36,karakterisert vedat minst en mikroporøs film har en olje måleverdi på mer enn eller lik 4 når målt ifølge fremgangsmåtene beskrevet i American Association of Textile Chemists and Colorists testmetode 118-1983.

40. Beskyttelsesklede ifølge krav 36,karakterisert vedat minst en mikroporøs film har en olje måleverdi på mer enn eller lik 6 når målt ifølge fremgangsmåtene beskrevet i American Association of Textile Chemists and Colorists testmetode 118-1983.

41. Beskyttelsesklede ifølge krav 36,karakterisert vedat første og andre minst delvis oleofobe mikroporøse filmer har en olje måleverdi på mer enn eller lik 4 når målt ifølge fremgangsmåtene beskrevet i American Association of Textile Chemists and Colorists testmetode 118-1983.

42. Beskyttelsesklede ifølge krav 36,karakterisert vedat den aktiverte karbonholdige bane omfatter mindre enn 150 g/m aktivert karbon.

43. Beskyttelsesklede ifølge krav 36,karakterisert vedat den aktiverte karbonholdige bane omfatter mindre enn 100 g/m aktivert karbon.

44. Beskyttelsesklede ifølge krav 36,karakterisert vedat den aktiverte karbonholdige bane ytterligere omfatter minst et ytterligere materiale valgt fra absorptive materialer som er i stand til å absorbere skadelige eller farlige kjemikalier og/eller biologiske midler og reaktive materialer som er i stand til å bryte ned skadelige eller farlige kjemiske og/eller biologiske midler for å gjøre slike midler mindre farlige eller for å redusere toksisiteten til slike midler.

45. Beskyttelsesklede ifølge krav 36,karakterisert vedat den aktiverte karboninnholdige bane omfatter et strikkestruktur tekstil.

46. Beskyttelsesklede ifølge krav 36,karakterisert vedat den aktiverte karboninnholdige bane omfatter et skum med åpen cellestruktur.

47. Beskyttelsesklede ifølge krav 36,karakterisert vedat den aktiverte karboninnholdige bane er festet til mikroporøse filmer ved festeanordninger som er diskontinuerlige over det funksjonelle laget og de mikroporøse filmene.

48. Beskyttelsesklede ifølge krav 36,karakterisert vedat det ytterligere omfatter minst et ytterligere materiale valgt fra et skalltekstil og et baksidemateriale.

49. Beskyttelsesklede ifølge krav 48,karakterisert vedat beskyttelseskledet har en fuktighetsdamp transmisjonstakt på mer enn 2.000 g/m<2>/dag.

50. Beskyttelsesklede ifølge krav 48,karakterisert vedat beskyttelseskledet har en fuktighetsdamp transmisjonstakt på mer enn 4.000 g/m<2>/dag.

51. Beskyttelsesklede ifølge krav 48,karakterisert vedat beskyttelseskledet har en fuktighetsdamp transmisjonstakt på o mer enn 6.000 g/m 2/dag.

52. Beskyttelsesklede ifølge krav 48,karakterisert vedat det har en permeasjon til 2-bis-kloretylsulfid på o mindre enn 50 ug/cm 2 etter forurensning med dieseldrivstoff.

53. Beskyttelsesklede ifølge krav 52,karakterisert vedat det har en permeasjon til 2-bis-kloretylsulfid på mindre enn 20 ug/cm<2>etter forurensning av sebum.

54. Beskyttelsesklede ifølge krav 2,karakterisert vedat det omfatter minst et første ytterligere materiale inntil den første mikroporøse film og motsatt det funksjonelle lag, og minst et andre ytterligere materiale inntil den andre mikroporøse film og motsatt det funksjonelle lag.

55. Beskyttelsesklede ifølge krav 54,karakterisert vedat minst en av første og andre mikroporøse filmer har en olje måleverdi på 4 eller mer når målt ifølge fremgangsmåtene beskrevet i American Association of Textile Chemists and Colorists testmetode 118-1983.

56. Beskyttelsesklede ifølge krav 54,karakterisert vedat minst en av første og andre mikroporøse filmer har en olje måleverdi på 6 eller mer når målt ifølge fremgangsmåtene beskrevet i American Association of Textile Chemists and Colorists testmetode 118-1983.

57. Beskyttelsesklede ifølge krav 54,karakterisert vedat det ytterligere omfatter minst et ytterligere materiallag valgt fra skallmaterialet og baksidematerialet.

58. Beskyttelsesklede ifølge krav 54,karakterisert vedat minst en av de mikroporøse filmer omfatter ekspandert polytetrafluoretylen.

59. Beskyttelsesklede ifølge krav 54,karakterisert vedat første og andre mikroporøse filmer omfatter ekspandert polytetrafluoretylen.

60. Beskyttelsesklede ifølge krav 54,karakterisert vedat det funksjonelle lag ytterligere omfatter minst et ytterligere materiale valgt fra adsorptive materialer som er i stand til å absorbere skadelige eller farlige kjemikalier og/eller biologiske midler og reaktive materialer som er i stand til å bryte ned skadelige eller farlige kjemiske og/eller biologiske midler for å gjøre slike midler mindre farlige eller for å redusere toksisiteten til slike midler.

61. Beskyttelsesklede ifølge krav 54,karakterisert vedat det funksjonelle lag omfatter mindre enn 200 g/m karbon.

62. Beskyttelsesklede ifølge krav 54,karakterisert vedat det funksjonelle lag omfatter mindre enn 150 g/m karbon.

63. Beskyttelsesklede ifølge krav 54,karakterisert vedat det funksjonelle lag omfatter mindre enn 100 g/m<2>karbon.

64. Beskyttelsesklede ifølge krav 54,karakterisert vedat den funksjonelle lag omfatter en skumbane.

65. Beskyttelsesklede ifølge krav 54,karakterisert vedat det funksjonelle lag omfatter et strikkestruktur tekstil.

66. Beskyttelsesklede ifølge krav 54,karakterisert vedat det funksjonelle lag er festet til de mikroporøse filmer ved festeanordninger som er diskontinuerlige over det funksjonelle laget og de mikroporøse filmene.

67. Beskyttelsesklede ifølge krav 54,karakterisert vedat det funksjonelle lag er festet til de mikroporøse filmer ved hjelp av klebebindinger.

68. Beskyttelsesklede ifølge krav 54,karakterisert vedat beskyttelseskledet har et Gurley tall på mindre enn 120 sek når målt med et Gurley densometer ved American Society for Testing and Materials standard testmetode D726-58.

69. Beskyttelsesklede ifølge krav 54,karakterisert vedat det har en permeasjon til bis-2-kloretylsulfid på mindre enn 50 ug/cm2 etter forurensning med dieseldrivstoff på en side av beskyttelseskledet som har en oleofob mikroporøs film.

70. Beskyttelsesklede ifølge krav 54,karakterisert vedat det har en permeasjon til bis-2-kloretylsulfid på mindre enn 20 ug/cm<2>etter forurensning med sebum på en side av beskyttelseskledet som har en oleofob mikroporøs film.

71. Beskyttelsesklede ifølge krav 54,karakterisert vedat permeasjonen til bis-2-kloretylsulfid er mindre enn 20 ug/cm etter 6 vaske/tørkesykluser.

72. Beskyttelsesklede ifølge krav 54,karakterisert vedat det har en permeasjon til bis-2-kloretylsulfid på mindre enn 20 ug/cm2 etter forurensning med dieseldrivstoff på en side av beskyttelseskledet som har en oleofob mikroporøs film.

73. Beskyttelsesklede ifølge krav 54,karakterisert vedat det har en fuktighetsdamp transmisjonstakt på mer enn 2.000 g/m<2>/dag.

74. Beskyttelsesklede ifølge krav 54,karakterisert vedat det har en fuktighetsdamp transmisjonstakt på mer enn 4.000 g/m<2>/dag.

75. Beskyttelsesklede ifølge krav 54,karakterisert vedat det har en fuktighetsdamp transmisjonstakt på mer enn 6.000 g/m<2>/dag.

76. Fremgangsmåte for å anvende et beskyttelsesklede ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, omfattende å anvende beskyttelseskledet til å beskytte personer eller innhold mot eksponering til farlige eller skadelige midler.