NO337691B1 - Rørkobling - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en rørkobling som innbefatter:

- en ringformet hylse med minst én innføringsende som er utformet slik at en rørende kan innføres og opptas der med en innføring i en innføringsretning, hvilken hylse har en utragende flens med en endeflate som avsmalner i rørets innføringsretning, - en ringformet gripeinnretning med en gripeflate som vender mot rørets ytre overflate, - en ringformet, ettergivende tetningsinnretning mellom flensen og gripeinnretningen, sett i aksialretningen,

- en ringformet trykkinnretning, og

- strammemidler av bolt/muttertypen for pressing av hylsen og trykkinnretningen mot hverandre, slik at gripeinnretningens gripeflate og tetningsinnretningen beveges innover til stramt grepssamvirke henholdsvis tetningssamvirke med rørets ytre overflate.

Rørkoblinger av denne type brukes for tett og strekksikker forbindelse mellom rør eller mellom rør og annet utstyr, eksempelvis en ventil i en rørledning. En typisk anvendelse er for rørledninger for vann og gass. Rør for slike formål grupperes i samsvar med en nominell diameter DN, men innenfor den samme nominelle diameteren kan rør av ulike materialer ha ulike ytterdiameter. Et plastrør med en nominell diameter 100 vil således ha en ytterdiameter på 110 mm mens et stålrør har en diameter på 114 mm og et støpejernsrør har en ytterdiameter på 118 mm. Rørkoblinger av den foreliggende type muliggjør bruk av én og samme rørkobling innenfor en spesifikk DN-gruppe.

GB 2 167 146 A beskriver en rørkobling av den innledningsvis nevnte type, hvor en tetningsring og en gripering er klemt mellom den koniske endeflaten på en hylse og en konisk endeflate på en trykkring, for derved å bringe tetningsringen og griperingen til henholdsvis tetningssamvirke og gripesamvirke med rørets ytre overflate. Trykkringen er utformet som en hel og stiv ring.

EP 0 794 378 Bl, EP 1 138 999 Al og EP 0 974 780 Bl beskriver alle en rørkobling av den ovennevnte type, hvor en gripe- og tetningsring er anordnet mellom den koniske endeflaten på en hylseflens og den koniske flaten på en trykkring. Gripe- og tetningsringen blir presset til et stramt gripe- og tetningssamvirke med rørets ytre overflate når trykkringen trekkes mot hylsens flens. Gripe- og tetningsringen består av et større antall kileformede anslagselementer. Trykkringen er en hel og stiv ring. Særlig som følge av det store antallet elementer i gripe- og tetningsringen, er rørkoblingen komplisert og dyr i fremstilling.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en rørkobling av den innledningsvis nevnte type, hvilken rørkobling er enkel og billig i fremstilling og for montering i et rørsystem og som kan benyttes for rør med ulike diametere og av ulike materialer, samtidig som det oppnås en tett og strekksikker forbindelse, med mulighet for et visst vinkelavvik i forhold til en nøyaktig aksial innretting av rørkoblingens hylse og den i hylsen innførte rørende.

Rørkoblingen ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at trykkinnretningen er delt i et antall separate segmenter og er utformet med en anslagsflate for forskyvbare anslag mot flensens endeflate, og utformet slik at ved aksial forskyvning av trykkinnretningen i forhold til flensen, vil trykkinnretningens segmenter beveges innover mot rørets ytre overflate. Videre er rørkoblingen kjennetegnet ved at boltene går gjennom avlange, radielt forløpende åpninger i flensen, og at det er anordnet midler for i hovedsaken å holde boltene radielt i forhold til trykkinnretningen.

Når boltene strammes, blir trykkinnretningens ringsegmenter beveget innover, og anslagsflaten vil gli innover langs flensens endeflate. Som følge herav blir tetningsinnretningen og gripeinnretningen presset innover til henholdsvis tettende og stramtgripende samvirke med rørets ytre overflate. Samtidig med den innoverrettede bevegelsen til trykkinnretningens ringsegmenter, beveges boltene radielt innover, idet åpningene i flensen muliggjør en slik bevegelse. Resultatet av segmenttrykket er at rørkoblingen får en bedre stabilitet når den utsettes for trykk, fordi avstanden mellom rørets ytre overflate og trykkinnretningens ringsegmenter i hovedsaken vil være den samme uavhengig av rørets ytterdiameter, og avstanden mellom boltene og rørets ytre overflate også vil være i hovedsaken den samme, uavhengig av rørets ytterdiameter. I tillegg til at den er relativt billig og enkel å fremstille, er rørkoblingen ifølge oppfinnelsen også lett å montere, og den muliggjør et visst vinkelavvik mellom rørene og hylsen, nettopp som følge av den segmenterte trykkinnretningen.

De radielle åpningene i flensen kan være spalter som går ut til flensens ytre omkrets.

Videre kan ifølge oppfinnelsen den ringformede gripeinnretningen være utformet i ett med den ringformede trykkinnretningen og således også være delt opp i ringsegmenter.

Ifølge oppfinnelsen kan den ringformede gripeinnretningen være delt i et antall separate og innbyrdes avstandsplasserte griperingsegmenter.

Ifølge en annen utførelse av oppfinnelsen kan ringsegmentene i gripeinnretningen være festet til tetningsinnretningen. Sammenfestingen kan skje ved hjelp av en formtilpassingsforbindelse eller en friksjonsforbindelse mellom tetningsinnretningen og gripeinnretningens segmenter, ved hjelp av en adhesiv forbindelse som eventuelt anordnes i forbindelse med formgivingen av den elastiske tetningsinnretningen, eller ved hjelp av andre midler.

Ifølge en fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen er gripeinnretningen anordnet slik i forhold til trykkinnretningen at dens segmenter vil overspenne gapene mellom trykkinnretningens segmenter. Gripeinnretningens segmenter vil derved fordelaktig også gå mot tetningsinnretningen i tapene mellom trykkinnretningens segmenter.

For oppnåelse av en ønsket posisjonering av gripeinnretningens segmenter i forhold til tetningsinnretningen og trykkinnretningens segmenter, kan tetningsinnretningen være forsynt med fremspring som går inn i gapene mellom trykkinnretningens segmenter.

For å sikre et optimalt samvirke med og tetning mot rørets ytre overflate, kan antall segmenter i gripeinnretningen være større enn antall segmenter i trykkinnretningen. Antall segmenter i gripeinnretningen kan således være et multiplum av antallet segmenter i trykkinnretningen.

Flensens endeflate kan være konisk og ha en skråvinkel mindre enn 45° i forhold til rørkoblingens eller hylsens akse. Anslagsflaten på gripeinnretningen kan også være konisk og ha en skråvinkel som svarer til endeflatens skråvinkel. Flensens endeflate og trykkinnretningens anslagsflate kan imidlertid også ha en annen form, som muliggjør en ønsket inn overrettet bevegelse av trykkinnretningen når boltene strammes. Endeflaten og eventuelt også anslagsflaten kan således være bueformet eller krummet.

Ifølge en annen utførelsesform av oppfinnelsen har trykkinnretningen i sin radielt sett indre flate en utsparing for opptak av den ringformede gripeinnretningen, og den ringformede gripeinnretningen har en radielt sett ytre flate utformet for anlegg mot en vegg i utsparingen, slik at gripeinnretningens segmenter vil beveges mot rørets ytre overflate når trykkinnretningen beveges aksialt i forhold til den ringformede gripeinnretningen.

Den ringformede gripeinnretningen kan være i hovedsaken kileformet i tverrsnittet, med en radielt sett ytre flate med en vinkel på mindre enn 45°, fortrinnsvis mindre enn 30°, i forhold til rørkoblingens akse.

Ifølge nok en utførelsesform av oppfinnelsen kan trykkinnretningens segmenter være forsynt med gjennomgående hull for opptak av boltene, slik at boltene derved i hovedsaken holdes i en radiell retning.

Videre kan boltene i en utførelsesform av oppfinnelsen være opptatt i gapene mellom trykkinnretningens segmenter.

Som følge herav kan et klemelement, utformet med et bolthull, spenne over hvert gap mellom segmentene i trykkinnretningen. Dette klemelementet har koniske flater som samvirker med korresponderende koniske flater på to hosliggende trykkinnretningssegmenter, for derved å presse trykkinnretningssegmentene mot hverandre når boltene strammes.

Ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen kan hosliggende trykkinnretningsegmenter i sideflater som vender mot hverandre være forsynt med en utsparing henholdsvis et fremspring, hvilket fremspring kan forskyves i omkretsretningen i utsparingen.

Som følge herav vil et segment overføre sin bevegelse til de to hosliggende segmenter når det strammes ved hjelp av en bolt og beveges aksialt og innover mot en rørende. Det vil derfor være tilstrekkelig bare å stramme annethvert segment ved hjelp av boltene, slik at man derved fordelaktig kan halvere antall bolter og derved kan gjennomføre en fastgjøring av en rørende i rørkoblingen på en raskere og enklere måte.

Ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen kan én ende av boltene være svingbart forbundet i radialretningen med hylsen på steder som er aksialt avstandsplassert fra hylsens flens.

Når boltene strammes vil de svinge innover mot hylsen om svingepunktet når segmentene i trykkinnretningen beveges innover. En slik utførelse er særlig hensiktsmessig når bare én rørende skal festes til koblingen eller når to rørender som danner en innbyrdes vinkel, skal innfestes i rørkoblingen. I det sistnevnte tilfellet er naturligvis radielt svingbare bolter tilordnet hver ende av rørkoblingen.

Avslutningsvis skal det nevnes at gripeflaten på gripeinnretningen fordelaktig kan være forsynt med tenner beregnet for samvirke med rørets ytre overflate.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere under henvisning til tegningen, hvor

Fig. 1 er et enderiss av en rørkobling ifølge oppfinnelsen, for forbindelse av to rør,

Fig. 2 er et aksialsnitt gjennom rørkoblingen i fig. 1, etter linjen II-II,

Fig. 3 er et skjematisk utsnitt av rørkoblingen ifølge oppfinnelsen, i hovedsaken svarende til delen III i fig. 2, idet et rør med den største diameter som rørkoblingen er beregnet for, er innfestet i den viste enden av rørkoblingen, Fig. 4 er et utsnitt som i fig. 3, hvor et rør med den minste ytterdiameter som rørkoblingen er beregnet for, er innfestet i enden av rørkoblingen, Fig. 5 er et utsnitt som i fig. 4 og 5 og viser en alternativ utførelse av en rørkobling ifølge oppfinnelsen, Fig. 6 er et endeutsnitt av en utførelsesform av rørkoblingen ifølge oppfinnelsen,

Fig. 7 er et snitt etter linjen VII-VII i fig. 6,

Fig. 8 er et perspektivutsnitt av en utførelsesform av en rørkobling ifølge oppfinnelsen,

Fig. 9 er et endeutsnitt av rørkoblingen i fig. 8, sett i retningen av pilen P, og

Fig. 10 er et snitt etter linjen X-X i fig. 9.

Den utførelsen av en rørkobling 1 ifølge oppfinnelsen som er vist i fig. 1-4, er beregnet for sammenkobling av to i hovedsaken koaksiale rør. Rørkoblingen 1 innbefatter en hylse 2 som i de to motliggende endene har en respektiv utragede flens 3, 4. Hver slik flens har en endeflate 5, 6 som avsmalner eller skrår innover i innføringsretningen til en rørende som er innført og opptatt i hylsens ender. I fig. 2 er innføringsretningen til rørendene i hylsen indikert med pilene I.

Som vist i fig. 2 er rørkoblingen 1 utformet i hovedsaken symmetrisk om hylsens 2 midtplan. I den nedenfor gitte beskrivelse vil primært den høyre hylsehalvdelen i fig. 2 bli vist og beskrevet nærmere. I hver ende har rørkoblingen videre en trykkring 8 med en anslagsflate 9 som vender mot flensens 4 endeflate 6 og kan forskyves i anslag mot denne.

Trykkringen 8 er delt opp i flere trykkringsegmenter 10 som er innbyrdes avstandsplassert i omkretsretningen. I den viste utførelsen består trykkringen av åtte trykkringsegmenter, slik det er vist i fig. 1. I den viste utførelsen er flensens 4 endeflate 6 konisk og trykkringens anslagsflate 9 har en tilsvarende konisk form.

Rørkoblingen 1 innbefatter videre en tetningsring 12 som er anordnet mellom hylsens flens 4 og trykkringen 8, sett i aksialretningen, og en gripering 13.

I den viste utførelsen er tetningsringen 12 i hovedsaken kileformet i tverrsnittet og har en første tetningsflate 14 beregnet for tett anlegg mot flensens 4 koniske endeflate 6. Tetningsringen 12 har videre en radielt sett indre tetningsflate 15 utformet for anlegg mot rørets ytre overflate når rørenden er innført i rørkoblingen. Dette vil bli beskrevet nærmere nedenfor.

Griperingen 13 har flere griperingsegmenter 17 som er innbyrdes avstandsplassert i omkretsretningen og er anordnet mellom tetningsringen 12 og trykkringen 8, sett i aksialretningen. Segmentene 17 i griperingen 13 er forbundet med tetningsringen 12 ved hjelp av aksiale boss 18 på griperingsegmentene 17, hvilke boss går inn i korresponderende utsparinger 19 i tetningsringen, slik det er vist i fig. 3 og 4.

I tverrsnitt har segmentene 17 i griperingen en hovedsakelig kileform og er utformet med en radielt sett ytre konisk flate 20 som går mot en korresponderende radielt sett indre flate 21 i en utsparing 22 i den radielt sett indre flaten 23 i trykkringen 8. Segmentene 17 i griperingen 13 har hver en radielt sett indre gripeflate 24 som er forsynt med tenner 25.

Den viste rørkoblingen innbefatter strammemidler av bolt/mutter-typen, og innbefatter således bolter 26 og muttere 26. Bolteskaftene opptas i radielle spalter 29, 30 som er utformet i hylsens flenser 3, 4. Bolteskaftene 28 går videre gjennom de gjennomgående hullene 32 som er anordnet i trykkringens 8 trykkringsegmenter 10.

I utførelsen i fig. 1-4 går hodene 31 til boltene 26 mot den ytre endeflaten til segmentene i trykkringen på venstre side i fig. 2. I trykkringen 8 som er vist på høyre side i fig. 2, går mutterne 27 mot den ytre endeflaten til trykkringsegmentene 10 i trykkringen 8 via en skive 33.

Når bolt/mutter-forbindelsene 26, 27 strammes, vil anslagsflatene på trykkringens segmenter 10 presses mot endeflatene 5, 6 på flensene 3, 4. Segmentene 10 i trykkringen 8 blir da beveget innover mot rørets ytre overflate 16. Ringsegmentene 17 i griperingen 13 og tetningsflaten på tetningsringen 12 presses innover mot rørets ytre overflate 16, for tetningssamvirke henholdsvis gripesamvirke med det respektive røret. Den innoverrettede bevegelsen til trykkringsegmentene 10 i trykkringen 8 vil også medføre at boltene 26 går innover. Boltene går i de gjennomgående hullene 32 i trykkringsegmentene 10 og er fritt bevegbare i de radielle spaltene i flensene 3, 4.

Som vist i fig. 1 og 2 er den elastomere tetningsringen 12 forsynt med fremspring 34 som går inn i gapene mellom hosliggende trykkringsegmenter 10. Griperingen 13 er utformet med segmenter 17 som går mot og danner en bro mellom hosliggende trykkringsegmenter 10. Fremspringene 34 på tetningsringen 12 sikrer således en riktig plassering av tetningsringen 12 og således av griperingens segmenter 17 i forhold til trykkringens segmenter 10.

Fig. 3 viser det innsirklede området i fig. 2. En rørende 7 er innført og innfestet. Rørenden har den maksimale ytterdiameter som rørkoblingen er beregnet for. Fig. 4 viser samme utsnitt som i fig. 3, men her er den rørenden 7 som er innført i og innfestet i koblingen utformet med den minste diameteren som rørkoblingen er beregnet for. En sammenligning mellom fig. 3 og 4 viser at avstanden mellom den ytre overflaten til røret 7, T og den radielt sett indre flaten til ringsegmentene 10 i trykkringen 8 er den samme både for rørenden 7 med den største diameteren og for rørenden T med den minste diameteren. Avstanden vil også være den samme for alle mellomliggende rørdiametre. En sammenligning mellom fig. 3 og 4 viser således at avstanden mellom aksen 37 til en bolt 26 og den ytre overflaten til et rør 7, T vil være den samme uavhengig av rørenes ytterdiameter.

Det skal nå vises til fig. 5, som viser et utsnitt tilsvarende fig. 3 og 4. Fig. 5 viser en alternativ utførelse av en rørkobling ifølge oppfinnelsen. I denne utførelsen er én ende av bolten 39 svingbart forbundet (ved 38) på i og for seg kjent måte med hylsens 2 ytre overflate, på steder som er aksialt avstandsplassert relativt flensen 4. Når et rør 7 med en maksimal ytterdiameter er opptatt og innfestet i rørkoblingen, vil aksene til boltene 39 være skråstilt i forhold til rørets ytre overflate, slik det er vist i fig. 5. Ved innfesting av rør med en mindre ytterdiameter enn den maksimale, vil aksene til boltene 39 danne en respektiv mindre vinkel med rørets ytre overflate, og aksene til boltene vil da ligge i hovedsaken parallelt med eller bare skrå litt innover mot rørets ytre overflate. En slik utførelsesform av oppfinnelsen er særlig egnet når bare én rørende skal innfestes i rørkoblingen eller når det dreier seg om to rørender som danner en innbyrdes vinkel, skal innfestes i rørkoblingen. Tilveiebringelsen av rørkoblingen i fig. 5 svarer for øvrig til den som er beskrevet foran og vil derfor ikke bli gjentatt her.

I det utsnittet av en alternativ rørkobling ifølge oppfinnelsen som er vist i fig. 6, er boltene 40 anordnet slik at de går gjennom gapene mellom to hosliggende trykkringsegmenter. Mellom bolthodene 42 og trykkringsegmentene er det anordnet et klemelement 43. Dette har et klaringshull 44 for opptak av skaftet 45 til en bolt 40. Klemelementet 43 overlapper de to hosliggende trykkringsegmentene 41 og er utformet med koniske flater 46, 47 i overlappingsområdene. Disse flatene går mot korresponderende koniske flater 48, 49 utformet langs kantene av ringsegmentene 41. Når boltene 40 strammes vil de koniske flatene 46, 47 på klemelementet 43 samvirke med de koniske flatene 48, 49 på ringsegmentene, hvorved trykkringsegmentene 41 presses mot hverandre, slik det vil gå frem av fig. 7. Samtidig, sammen med boltene, beveges trykkringsegmentene innover, slik det er beskrevet foran. I forbindelse med sistnevnte utførelsesform skal det nevnes at en mutter i boltforbindelsen naturligvis kan gå mot klemelementet 43, dvs. istedenfor bolthodet 42.

Fig. 8-10 viser nok en utførelsesform av en rørkobling ifølge oppfinnelsen. I de foran beskrevne utførelsesformer av rørkoblingen er trykkringen dannet av like og i innbyrdes avstander plasserte trykkringsegmenter. Den i fig. 8-10 viste rørkobling atskiller seg herfra ved at trykkringen består av to ulike typer trykkringsegmenter 50, 51, anordnet vekselvis i omkretsretningen. Den første typen trykkringsegment 50 er forsynt med et fremspring 54, 55 i hver sideflate 52, 53. Tilsvarende som for trykkringsegmentene 10 i fig. 1-4, er den første type trykkringsegmenter 50 utformet med et klaringshull for opptak av skaftet til en bolt 56. Den andre type trykkringsegment 51 har sideflater 57, 58 hvor det er utformet utsparinger 59, 60. I disse utsparingene er fremspringene 54, 55 på den første type trykkringsegment 50 opptatt. Hver utsparing 59, 60 har en bunn 61, 62, hvori mot den radielt sett nedre flaten 63 til et fremspring 55 har anlegg. Utsparingene 59, 60 munner ut i endeflaten 64 til den andre segmenttypen 51. Utsparingene 59, 60 er utformet og dimensjonert slik i forhold til fremspringene 54, 55 at de har innbyrdes forskyvningssamvirke i omkretsretningen, dvs. at en trykkring som består av de to typer trykkringsegmenter 50, 51, kan anta ulike diametre. Dette muliggjøres også ved at de innbyrdes motvendte flater 52, 57; 53, 58 på trykkringsegmentene 50, 51, er innbyrdes avstandsplassert.

Før tilveiebringelsen av en rørkobling som vist i fig. 8-10 beskrives nærmere, skal det nevnes at med unntagelse av de foran nevnte forskjeller med hensyn til trykkringsegmentene, svarer den sistnevnte rørkobling til den rørkobling som er vist i fig. 1-4, og den innbefatter således en hylse 2 med en flens 4, og en tetningsring 4 med en tilordnet gripering som består av griperingsegmenter. Det skal også nevnes at trykkringsegmentene 50, 51 svarer til de foran beskrevne griperinger hva angår den ytre profilen, med unntak av de nevnte forskjeller.

Når boltene 56 strammes, vil den første type trykkringsegmenter 50 presses innover mot den rørenden som er ført inn i rørkoblingen. De skråstilte anslagsflatene vil gli langs flensens 4 koniske endeflate. Samvirket mellom fremspringene 54, 55 og utsparingene 59, 60 i den andre type trykkringsegment 51 muliggjør at den andre type trykkringsegment 51 vil følge bevegelsen til den første type trykkringsegment 50, idet den nedre flaten 63 på fremspringene 54, 55 går langs bunnen 61, 62 i utsparingene 59, 60. Trykkringsegmentene 50 og 51 bidrar således til å presse tetningsringen og griperingen til samvirke med den rørenden som er ført inn i den respektive enden av rørkoblingen.

En betydelig fordel med rørkoblingen i fig. 8-10 er at det kan brukes halvparten så mange bolter som i de foran beskrevne utførelsesformer av en rørkobling ifølge oppfinnelsen. Innfestingen av et rør i rørkoblingen lettes derved og vil kunne gjennomføres på en raskere måte.

Oppfinnelsen kan modifiseres på mange måter innenfor oppfinnelsens ramme. Eksempelvis kan i den sistnevnte utførelsesformen av rørkoblingen, utsparingene i den andre type trykkringsegment være lukkede utsparinger, dvs. at de ikke strekker seg helt frem til endeflaten 64. Det skal også nevnes at i samtlige av de beskrevne utførelsesformer vil segmentene i griperingen kunne være utformet i ett med segmentene i trykkringen.

Henvisningstall

Claims (10)

1. Rørkobling (1) innbefattende: - en ringformet hylse (2) med minst én innføringsende som er utformet slik at en rørende kan innføres og opptas der med en innføring i en innføringsretning (I), hvilken hylse (2) har en utragende flens (4) med en endeflate (6) som avsmalner i rørets innføringsretning, - en ringformet gripeinnretning (13) med en gripeflate (24) som vender mot rørets ytre overflate, - en ringformet, ettergivende tetningsinnretning (12) mellom flensen (4) og gripeinnretningen (13), sett i aksialretningen, - en ringformet trykkinnretning (8), og - strammemidler av bolt/mutter-typen for pressing av hylsen (2) og trykkinnretningen (8) mot hverandre, slik at gripeinnretningens (13) gripeflate og tetningsinnretningen (12) beveges innover til stramt grepssamvirke henholdsvis tetningssamvirke med rørets ytre overflate, karakterisert vedat trykkinnretningen (8) er delt i et antall separate ringsegmenter (10) og er utformet med en anslagsflate (9) for forskyvbart anslag mot flensens (4) endeflate (6) og utformet slik at ved aksial forskyvning av trykkinnretningen (8) i forhold til flensen (4), vil trykkinnretningssegmentene (10) beveges innover mot rørets ytre overflate (16), at boltene går gjennom avlange, radielt forløpende åpninger (29, 30) i flensen (4), og at det er anordnet midler for i hovedsaken å holde boltene radielt i forhold til trykkinnretningen (8), slik at samtidig med den innadrettede bevegelsen av ringsegmentene (10) i trykkinnretningen (8), blir boltene beveget radielt innover.

2. Rørkobling ifølge krav 1, karakterisert vedat den ringformede gripeinnretningen (13) er utformet i ett med den ringformede trykkinnretningen (8) og således også er delt i ringsegmenter.

3. Rørkobling ifølge krav 1, karakterisert vedat den ringformede gripeinnretningen (13) er delt i et antall separate og innbyrdes avstandsplasserte griperingsegmenter (17).

4. Rørkobling ifølge krav 3, karakterisert vedat segmentene (17) i gripeinnretningen (13) er festet til tetningsinnretningen (12).

5. Rørkobling ifølge krav 3 eller 4, karakterisert vedat gripeinnretningen (13) er anordnet slik i forhold til trykkinnretningen (8) at dens segmenter (17) vil overspenne gapene mellom segmentene (10) i trykkinnretningen (8).

6. Rørkobling ifølge et eller flere av de foregående krav,karakterisert vedat i sin radielt sett indre flate er trykkinnretningen (8) forsynt med en utsparing for opptak av den ringformede gripeinnretningen (13), og at den ringformede gripeinnretningen har en radielt sett ytre flate (20) utformet for anslag mot en vegg (21) i utsparingen (22), slik at gripeinnretningen (13) beveges mot rørets ytre overflate når trykkinnretningen (8) beveges aksialt i forhold til den ringformede gripeinnretningen (13).

7. Rørkobling ifølge ett eller flere av de foregående krav,karakterisert vedat segmentene (10) i trykkinnretningen (8) er forsynt med gjennomgående hull (32) for opptak av boltene, slik at boltene i hovedsaken holdes i radiell retning.

8. Rørkobling ifølge ett eller flere av de foregående krav,karakterisert vedat boltene er opptatt i gapene mellom segmentene (10) i trykkinnretningen (8).

9. Rørkobling ifølge ett eller flere av de foregående krav,karakterisert vedat hosliggende trykkinnretningsegmenter (50, 51) på mot hverandre vendte sideflater (52, 57; 53, 58) er utformet med en utsparing (59, 60) henholdsvis et dermed samvirkende fremspring (54, 55), hvilket fremspring er forskyvbart i omkretsretningen i utsparingen.

10. Rørkobling ifølge ett eller flere av de foregående krav,karakterisert vedat én ende av boltene (39) er svingbart forbundet i radial retning med hylsen (2) på et sted (38) i en avstand fra flensen (4).