NO337681B1 - Tyngdepunkts romvippbar rullestol - Google Patents

Description

Oppfinnelsens bakgrunn

Denne oppfinnelse vedrører generelt landkjøretøyer, og mer spesielt rullestol. Mest spesielt vedrører oppfinnelsen en tyngdepunkts mellomromvippbar rullestol som har en setesammenstilling understøttet i forhold til basisen med en vugge som har en kurvatur, av hvilken fokuset er sammenfallende med tyngdepunktet til rullestolbrukeren, slik at tyngdepunktet til rullestolbrukeren forblir ved en fast lokalisering under vipping.

Vippende rullestoler er velkjent. Slike rullestoler brukes typisk ved sterkt pleietrengen-de eller geriatrisk omsorg, der evnen til å reposisjonere en rullestolbruker i forskjellige vinkelposisjoner er fordelaktig for brukerens helse og daglige rutine. Vipping av en rullestolbruker avlaster trykk mot rullestolbrukerens ischiale tuberositier (dvs. det benete fremspringet av rumpen). Vedvarende trykk mot rullestolbrukerens ischiale tuberositier, hvilket trykk påføres når rullestolbrukeren forblir i en eneste sittende posisjon kan for-årsake utviklingen av ulcus de cubitus (dvs. trykksår). For rullestolbrukere med alvorlig kyfose (dvs. kurvatur av ryggraden) kan sittende vipping tillate at brukeren ser fremover og samhandler med sine omgivelser. Vipping kan også være gunstig for å bistå til korrekt åndedrett og fordøyelse. Noen rullestolbrukere krever ledsagende omsorg, der en pleier er ansvarlig for posisjonering av rullestolsetevinkelen for ofte å endre vinkelen på en foreskrevet timeplan. Evnen til å vippe rullestolbrukeren gir brukeren en avveksling av posisjoner som kan oppta vedkommendes daglige timeplan innbefattende for eksempel en vipp forover for spising ved et bord og en vipp bakover for hviling.

Tradisjonelle vippende rullestoler består av en stolramme som er svingemontert til en bunnramme, slik at seterammen vipper for å gjenposisjonere rullestolbrukeren. Svinge-aksen er typisk montert mellom bunnrammen og seterammen, mot baksiden av setet og bort fra brukerens tyngdepunkt. Vipping av brukeren innebærer løfting eller senking av vedkommendes tyngdepunkt og krever derfor anstrengelse fra pleierens side. Mekanis-mer, så som fjærer eller gassylindere, brukes ofte for å bistå i vipping av brukeren. Hevarmer er typisk fastgjort til håndtak på en vippende rullestol. Hevarmene muliggjør at en pleier frigjør en låsemekanisme, endrer vippevinkelen ved skyving eller trekking på håndtakene og kobler låsemekanismen som setter fast vippevinkelen.

Vipping i tradisjonelle vipperullestoler kan foranledige en reaksjon på delen av brukeren som opplever følelsen av å vippes over. Brukeren opplever en følelse av å skråne bort fra likevekt under vipping. Tradisjonelle utforminger av rullevippestoler foranledi-ger overføring av rullestolbrukerens tyngdepunkt under vipping. Betydelig anstrengelse fra pleierens side kan kreves for å vippe rullestolbrukeren når brukerens masse overfø-res under vipping. Enn videre krever tradisjonelle vipperullestoler store bunnrammer og veltemotvirkende innretninger fordi vipping av stolen forskyver brukerens tyngdepunkt frem og tilbake over stolbunnen, for eventuelt å sette rullestolen ut av likevekt.

Det som trengs er en rullestol som ikke fremkaller følelsen av å vippes over; som krever minimal anstrengelse fra pleierens side for å vippe (dvs. ingen løfting eller senking av rullestolbrukerens tyngdepunkt bør kreves for å vippe rullestolen); ikke påvirke vektfordelingen mellom de fremre og de bakre hjulene; og som er begrenset til ren rotasjon (dvs. den eneste påkrevde anstrengelse er å overvinne friksjon innenfor systemet), for således å eliminere behovet for fjærer eller gassylindere for å bistå vipping.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelse er rettet mot en tyngdepunkts mellomromvippbar rullestol som overvinner manglene foran. Rullestolen omfatter en bunn, et sete for understøttelse av en bruker og ett eller flere spor som understøtter setet for bevegelse i forhold til bunnen. Flere hjul er avpasset for å understøtte bunnen i forhold til en understøttelsesflate (dvs. gulvet). Sporene hviler på ruller eller glidere som tillater at setet roterer med hensyn til bunnen. Sporene har en bue med konstant radius med et fokuspunkt som er avpasset for å falle sammen med tyngdepunktet til rullestolbrukeren. En annen utførelse av oppfinnelsen har en understøttelse med lav friksjon understøttet av ett av enten bunnen eller setet, idet understøttelsen med lav friksjon omfatter øvre og nedre ruller eller glidere som motsvarer sporene for å gi såleunderstøttelse for sporene. I enda en annen utførelse av oppfinnelsen er understøttelsen med lav friksjon justerbar for å tillate at vippevinkelen til sporene justeres. I enda en annen utførelse av oppfinnelsen er rulle-stolsetet justerbart, for derved å holde fokuspunktet til buen med konstant radius for sporene sammenfallende med tyngdepunktet til rullestolbrukeren.

Den foreliggende oppfinnelse er også rettet mot seteryggstenger, siderør og plater med

øvre ender som er virksomt fastgjort til hverandre med stengene sikret mellom disse, og nedre ender som er løsbart fastgjort i forhold til siderørene. De nedre endene er bevegelige i en langsgående retning i forhold til siderørene mens de holdes virksomt forbundet med siderørene. Dette tillater at posisjonen til stengene justeres langsgående i forhold til siderørene.

Den foreliggende oppfinnelse er videre rettet mot en rullestolsbunnramme som omfatter siderammer med et fremspring ved en fremre ende av disse. Et trinsehus er understøttet av fremspringet. Siderammen er selektivt posisjonert for å rette fremspringet opp for minimering av høyden til siderammene i forhold til en understøttelsesflate og rette fremspringet ned for maksimering av høyden til siderammene i forhold til understøttel-sesflaten.

Forskjellige formål og fordeler med denne oppfinnelse vil bli åpenbare for de med erfaring innen området fra den etterfølgende detaljerte omtale av den foretrukne utførelse, når lest i lys av de vedføyde tegninger.

Kort omtale av tegningene

Fig. 1 er et frontriss i perspektiv av en tyngdepunkt romvippbar rullestol i henhold til en foretrukket utførelse av oppfinnelsen.

Fig. 2 er et sidehøyderiss av rullestolen vist på fig. 1.

Fig. 3 er et frontriss i perspektiv av en bunnramme og en seteramme til rullestolen med en alternativ ryggstøtte. Fig. 4 er et bakre bunnriss i perspektiv av bunnrammen og seterammen vist på fig. 3. Fig. 5 er et sidehøyderiss av en bunnramme og en seteramme med grafiske betegnelser som angir retningsbevegelse av en vuggeunderstøttende og akselmonterende plate. Fig. 6 er et delvis sidehøyderiss av rullestolen med grafiske betegnelser som angir fokuspunktet til buen for en vugge, hvilket er sammenfallende med tyngdepunktet til en rullestolbruker og vektfordelingen til brukeren mot en understøttelsesflate. Fig. 7 er et delvis sidehøyderiss av rullestolen med grafiske betegnelser som angir ret-ningsbevegelsen av en fotstøttesammenstilling og seteryggstenger. Fig. 8 er et forstørret frontriss i perspektiv av en kobling for fastgj øring av seteryggen til seterammen. Fig. 9 er et delvis sidehøyderiss av rullestolen med grafiske betegnelser som angir en justering i vinkelen til vuggeunderstøttelsen. Fig. 10 er et høyderiss i tverrsnitt med forstørret målestokk av en låsesammenstilling for låsing av vuggen i forhold til vuggeunderstøttelsen.

Fig. 11 er et høyderiss i forstørret tverrsnitt av en alternativ låsesammenstilling.

Fig. 12 er et frontriss i perspektiv med redusert målestokk av en rullestol i henhold til en alternativ utførelse av oppfinnelsen med håndtakssammenstillinger som tillater styring og forskyvning av seterammen av rullestolbrukeren. Fig. 13 er et høyderiss i tverrsnitt med forstørret målestokk av bunnrammen, vugge-understøttelsen og vuggen. Fig. 14A og 14B er delvise front og sidehøyderiss med redusert målestokk av rullestolen med en senkesetekonfigurasjon. Fig. 15A og 15B er delvise front og sidehøyderiss med redusert målestokk av rullestolen med en vanlig setekonfigurasjon. Fig. 16A og 16B er delvise front og sidehøyderiss med redusert målestokk av rullestolen med en vanlig setekonfigurasjon med avstandsstykker som hever setet. Fig. 17A og 17B er delvise front og sidehøyderiss med redusert målestokk av rullestolen med en vanlig setekonfigurasjon med avstandsstykker som hever setet, og en pute understøttet av setet. Fig. 18 A og 18B er delvise sidehøyderiss med redusert målestokk av rullestolen med en bunnramme i posisjoner "opp" og "ned". Fig. 19A og 19B er delvise sidehøyderiss med redusert målestokk av en alternativ innretning for fjerning av setet.

Detaljert omtale

Nå med henvisning til tegningene illustreres det på fig. 1 og 2 en tyngdepunkts mellomromvippbar rullestol, slik som generelt angitt ved 10. Rullestolen 10 har en bunn 12 og en setesammenstilling 14 understøttet av bunnen 12. Bunnen 12 er understøttet på en understøttelsesflate med hjul, så som de viste fremre trinser 16 og bakre hjul 18. De bakre hjulene 18 er fortrinnsvis drevne hjul som kan drives manuelt eller med kraft.

Setesammenstillingen 14 har en seteramme 20 og en seterygg 22. Seterammen 20 innbefatter langsgående forløpende rør for understøttelse av et sete 24 som kan være i formen av et halvstivt eller stivt brett, slik som vist, eller en stopp (ikke vist). Setet 24 kan innbefatte motsvarende deler, slik som vist, som er langsgående justerbare i forhold til hverandre for å tillate at setet 24 justeres. Seteryggen 22 innbefatter fortrinnsvis sideveis i avstand anbrakte stenger 26 for understøttelse av en ryggstøtte (ikke vist). Stengene 26 er fortrinnsvis tilformet av teleskopiske rør som muliggjør at lengden til stengene 26 justeres. Et håndtak 28 kan understøttes av stengene 26.1 den illustrerte utførelse er håndtaket 28 svingbart koblet til stengene 26, fortrinnsvis med koblinger 30 som er avpasset for løsbart å holde håndtaket 28 i et fast forhold til stengene 26.

Seterammen 20 er fortrinnsvis avpasset for å understøtte armstøtter 32 og fotstøttesam-menstillinger 34. Armstøttene 32 kan fastgjøres løsbart til seterammen 20 og bevegelig i en langsgående retning i forhold til seterammen 20. Armstøttene 32 kan holdes i fast forhold til seterammen 20 på hvilken som helst tradisjonell måte, så som med de viste rørklemmene 36. Fotstøttesammenstillingene 34 er også løsbart og bevegelig fastgjort til seterammen 20.

Slik som illustrert på fig. 3 og 4 innbefatter bunnen 12 en bunnramme (vist, men ikke gitt henvisningstall), som består av motsatte siderør 40 sammenføyd med et par langsgående i avstand anbrakte, sideveis forløpende rør 42. Det bør påpekes at de sideveis forløpende rørene 42 er i formen av teleskopiske rør som er justerbare i forhold til hverandre for å muliggjøre at rullestolen 10 vokser i bredde. Det bør videre påpekes at posisjonen til de sideveis forløpende rørene 42 kan justeres i forhold til siderørene 40, for eksempel via de langsgående i avstand brakte hullene og festene (ikke vist).

Seterammen 20 består liknende av motsatte siderør 44 og buede spor eller vugger 46 sammenføyd med flere langsgående i avstand anbrakte, sideveis forløpende rør 48. Det bør påpekes at de sideveis forløpende rørene 48 er i formen av teleskopiske rør som er justerbare i forhold til hverandre for å tillate at rullestolen 10 vokser i bredde. Seterammen 20 er understøttet i forhold til siderørene 40 med vuggene 46 via motsatte under-støttelsessammenstillinger 50 med lav friksjon.

Slik som vist i planriss kan siderørene 40 understøtte trinsehus 52 som i sin tur er egnet for understøttelse av trinsestammene. De bakre hjulene 18 kan understøttes i et fast forhold til siderørene 40 med hvilken som helst tradisjonell innretning, innbefattende den viste akselmonterende platen 54.

Fotstøttesammenstillingene 34 kan innbefatte et rør 56 som er teleskopisk opptatt av siderørene 44. Røret 56 kan være justerbart i forhold til siderørene 44 for å tillate at den langsgående posisjonen til rørene 56 lokaliseres i forskjellige faste posisjoner i forhold til siderørene 44. Dette opptar vekst i rullestolen 10 i en langsgående retning.

Det bør påpekes at en alternativ seterygg 58 vises på fig. 3 og 4, der motsatte håndtak 60 er tildannet på motsatte stenger 62. Håndtakene 60 kan opptas teleskopisk i stengene

62. Et ytterligere bistandshåndtak 64 kan strekke seg bakover fra stengene 62.

Slik som illustrert på fig. 5 er lavfriksjonsunderstøttelsessammenstillingene 50 og de akselmonterende platene 54 justerbare i en langsgående retning. Dette kan gjennomfø-res på hvilken som helst passende måte. I den illustrerte utførelse kan siderørene 40

forsynes med en serie langsgående i avstand anbrakte hull 66. Lavfriksjonsunderstøttel-sessammenstillingene 50 og de akselmonterende platene 54 kan hver forsynes med hull 116, 117 og 72, som er anbrakt i avstand og dimensjonert for å innrettes med hullene 66 i siderørene 40. Fester (ikke vist) er avpasset for å sikres i de innrettede hullene for å

holde lavfriksjons understøttelsessammenstillingene 50 og de akselmonterende platene 54 i et fast forhold til siderørene 40. For å bevege lavfriksjonsunderstøttelsessammen-stillingene 50 og de akselmonterende platene 54 fjernes simpelthen festene. Lavfrik-sjonsunderstøttelsessammenstillingene 50 og de akselmonterende platene 54 kan beveges langsgående (dvs. i retninger til venstre og høyre når fig. 5 betraktes). Dette tillater at vekten, slik som illustrert ved W på fig. 6, til rullestolbrukeren justeres langsgående med hensyn til stolbunnen for å optimere styreytelse og -stabilitet. En foretrukket vekt-fordeling er omtrent 40 prosent mot de fremre trinsene 16 og 60 prosent mot de bakre hjulene 18. Slik justering tillater også at stolbunnen vokser langsgående for å romme brukere med varierende størrelse.

Ved å fortsette med fig. 6 har buen A fortrinnsvis en konstant radius R. Fokuspunktet P til buen A er fortrinnsvis sammenfallende med tyngdepunktet CG til rullestolbrukeren. Buen A med konstant radius og de sammenfallende fokuspunktet P og tyngdepunktet CG er fortrinnsvis slik at tyngdepunktet CG forblir fast, etter hvert som setesammenstillingen 14 vippes (dvs. etter hvert som setesammenstillingen 14 forskyves i retningen med og mot urviserne når fig. 6 betraktes).

På fig. 7 finnes det retningspiler (dvs. som peker mot venstre og høyre når tegningen betraktes), hvilke piler illustrerer bevegelsen til fotstøttesammenstillingene 34 og sete-ryggstengene 62 for å tillate at setesystemet justeres for brukere med ulik størrelse. Vekstkapasiteten til disse to komponentene i to retninger muliggjør videre slik justering at rullestolbrukerens tyngdepunkt holdes ved rotasjonssenteret eller fokuspunktet P. Dette kan gjennomføres på hvilken som helst passende måte. For eksempel kan rørene

56 til fotstøttesammenstillingene 34 opptas teleskopisk av siderørene 44, og stengene 62 kan ha koblinger 74 som er fastgjort for bevegelse i forhold til siderørene 44. Rørene 56 og koblingene 74 kan ha hull som er avpasset for å innrettes med hull i siderørene 44 til seterammen 20. Koblingene 74 er strukturert for å være justerbare med minimal demontering. Slik som vist på fig. 8 kan koblingene 74 innbefatte en sammenstilling av plater 80 og sadler 82, 84. Øvre ende av platene 80 kan fastgjøres til bunnen av stengene 62 med stangsadler 82. Hull 86, 88 i platene 80 og sadlene 82 kan innrettes med hull (ikke vist) i stengene 62 for å oppta et feste 90. Dette festet 90 kan tilforme et hengsel for stengene 62 for å brettes nedover i retningen D i forhold til siderørene 44 til seterammen 20. Hver plate 80 kan ha et annet hull 92 rett under bunnen av stengene 62. Disse platehullene 92 kan innrettes med hverandre for å motta et annet feste 94. Dette festet 94 kan selektivt kobles med et stempel 96 som er forspent nedover av en fjær 98. En hevarm 100 som strekker seg bakover fra stempelet 96 kan være forskyvbar for å heve stempelet 96 ut av kobling med festet 94 for å tillate at stengene 62 brettes nedover. Nedre ender av platene 80 kan fastgjøres til siderørene 44 til seterammen 20 med motsatte langstrakte sadler 84.

De nedre endene av platene 80 og de langstrakte sadlene 84 kan ha innrettende hull 102, 103 og 104, 105 for mottak av fester 106, 108 for sikring av platene 80 og de langstrakte sadlene 84 mot siderørene 44 til seterammen 20. Det bør påpekes at de langstrakte sadlene 84 har boss 110 som strekker seg sideveis fra disse. Bossene 110 er sammenfallende med de bakre hullene 103 i sadlene 84. De bakre hullene 105 i platene 20 er fortrinnsvis dimensjonert for å oppta bossene 110. De øvre festene 90, 94 holder platen 80 sammen med bossene 110 i hullene 105. Bossene 110 virker som et hengsel for juste ring av vinkelen (dvs. vinkelen med lening bakover) til stengene 62 i forhold til siderø-rene 44 til bunnrammen 20. De nedre festene 106, 108 er fjernbare for å tillate at platene 80 og de langstrakte sadlene 84 sammen med stengene 62 beveges langsgående i forhold til siderørene 44 til seterammen 20.

Som tydelig illustrert er hullene 101, 103 i de langstrakte sadlene 84 avpasset for å innrettes med hull 111 i siderørene 44 til seterammen 20. Festene 106 og 108 kan opptas i hvilke som helst av de innrettede hullene for å gi rom for vekst i rullestolen 10 i en langsgående retning og tillate et bredt spekter eller en variasjon i posisjonene til fotstøt-tesammenstillingene 34 og lavfriksjonsunderstøttelsessammenstillingene 50 for å tillate at rullestolbrukeren posisjoneres med vedkommendes tyngdepunkt, CG, hovedsakelig sammenfallende med buen A til fokuspunktet P.

På fig. 8 illustreres det også klaffer 112 som strekker seg nedover fra de langstrakte sadlene 84. Klaffene 112 har hull 114 som strekker seg sideveis gjennom disse. De fremre hullene 102 i de langstrakte sadlene 84 og hullene 114 i klaffene 112 innrettes med hullene 104, som fortrinnsvis er et bueformet arrangement av tannede hull i platene 80. Det bakre hullet 105 i hver plate 80 er fokuspunktet til det bueformede arrangementet. Det nedre frontfestet 106 er avpasset for å mottas gjennom de fremre hullene 102 i de langstrakte sadlene 80 eller hullene 114 i klaffene 112 og kan være hvilket som helst av de tannede hullene 104. Dette tillater at vinkelen til stengene 62 justeres i forhold til sider-ørene 44 til seterammen 20 for å lene stengene 62 bakover.

Den enestående funksjonaliteten til koblingen 74 er et resultat av bruken av langstrakte sadler 84. Disse sadlene tillater vinkelmessig og langsgående justering av stengene 62 og platene 80 med større enkelhet enn tradisjonelle koblingssystemer som utfører en liknende funksjon. For både vinkelmessig og langsgående justering forblir de øvre festene 90, 94 intakt med platene 80 og sadlene 82.

Vinkeljustering kun av stangen 62 og platene 80 om seterøret 44, slik som illustrert i koblingen 74, gjennomføres kun med fullstendig fjerning av det nedre frontfestet 106 og svak løsning av det nedre ryggfestet 108 for å redusere klemtrykket fra platene 80 på sadlene 84 og siderørene 44. Stengene 62 og platene 80 kan da rotere fritt sammenfallende om de bakre platehullene 105 og de bakre sadelhullene 103.

Lengdejustering av stengene 62 og platene 80 til den illustrerte koblingen 74 kan gjen-nomføres med fjerning kun av de nedre front- og ryggfestene 106, 108. Ingen andre deler krever fjerning eller er frie til å løsne eller falle ut under denne justeringen fordi de nedre rygghullene 105 i platen 80 er sammenfallende koblet rundt bossene 110 i sadlene 84, og platene 80 opprettholder en forbelastning mot sadlene 80 og siderørene 44 på grunn av den installerte klemkraften fra de øvre festene 90, 94, slik at platene 80 forblir koblet med sadlene 84. Når den ønskede langsgående lokaliseringen til stengene 62 langs siderørene 44 er opprettet gjeninstalleres de nedre front- og ryggfestene 106, 108 og sikres på plass.

Det bør påpekes at under lengdejusteringer kan foropprettede vinkelinnstillinger av stengene 62 og platene 80 bevares med først fjerning av det bakre ryggfestet 108 fra

hullene 103, 105 i sadlene 84 og platene 80, og deretter plassering av det bakre ryggfestet 108 fullstendig gjennom hullene 114 i sadelklaffene 112 og de tannede hullene 104 i platene 80. Det bakre ryggfestet 108 er nå i en skjærmodus som holder vinkelposisjonen til stangen 62 og platene 80. Dernest er, ved fjerning av det nedre frontfestet 106, hele sammenstillingen (dvs. stangen 62 og platene 80) frie til å forflyttes langsgående langs siderøret 44.

På fig. 9 illustreres det et eksempel på en struktur for justering av vinkelen til vuggene 46. Det bør forstås at strukturen er tildannet for illustrerende formål og at andre struktu-rer kunne brukes for gjennomføring av oppfinnelsen. Den viste strukturen er understøt-tet av lavfriksjonsunderstøttelsessammenstillingene 50. Slik som vist har lavfriksjons-understøttelsessammenstillingene 50 en eller flere indre sideplater 115, som hver har et første monteringshull 116 i disse og flere anbrakt i avstand vinkeljusteringshull 117a, 117b, 117c i avstandforhold til det første monteringshullet 116. Det første monteringshullet 116 i kombinasjon med ett av vinkeljusteringshullene 117a, 117b, 117c understøt-ter setesammenstillingen 14 ved en fast vinkel i forhold til bunnen 12 og i forhold til de andre vinkeljusteringshullene 117a, 117b, 117c. Det første monteringshullet 116 og et første av vinkeljusteringshullene 117a understøtter for eksempel lavfriksjonsunderstøt-telsessammenstillingen 50 ved en vinkel a som er omtrent null grader i forhold til side-rørene 40. Det første monteringshullet 116 og et andre av vinkeljusteringshullene 117b understøtter lavfriksjonsunderstøttelsessammenstillingen 50 ved en vinkel P som er omtrent fem grader i forhold til siderørene 40. Det første monteringshullet 116 og et tredje av vinkeljusteringshullene 117c understøtter lavfriksjonsunderstøttelsessammenstilling-en 50 ved en vinkel y som er omtrent ti grader i forhold til siderørene 40. Det bør klart forstås at disse tre vinkeljusteringene påvirker vippeområdet til setesammenstillingen 14.

På fig. 10 illustreres det en låsesammenstilling 130 for låsing av vuggene 46 i forhold til lavfriksjonsunderstøttelsessammenstillingene 50. Låsesammenstillingen 130 er under-støttet av den indre sideplaten 115 og innbefatter et fremspring som danner anlegg med hvilken som helst av flere fordypninger i vuggene 46.1 den illustrerte utførelse er en plungertapp 132 forspent av en fjær 134 til inngrep med hvilket som helst av flere hull 136 i vuggene 46. Plungertappen 132 og fjæren 134 kan rommes i et hus 138 som er gjenget, presset eller på annen måte holdt i et fast forhold til et hull i den indre sideplaten 115 på lavfriksjonsunderstøttelsessammenstillingene 50. Plungertappen 132 kan aktiveres med en kabel 140 som kan styres av en tradisjonell hevarm (dvs. hevarmene 154 vist på fig. 12) understøttet på ett av håndtakene 60 til seteryggen 58.

En alternativ låsesammenstilling 142 illustreres på fig. 11. Denne låsesammenstillingen 142 ville være egnet for bruk med et spor, så som det viste vuggerøret 144, som er rør-formet og rund i tverrsnitt. Låsesammenstillingen 142 innbefatter et par låseplater 146 som er holdt i et forhold i avstand fra hverandre med en fjær 148. Fjæren 148 er fastgjort for bevegelse i forhold til de indre sideplatene 115 på lavfriksjonsunderstøttelses-sammenstillingene 50. Fjæren 148 forspenner låseplatene 146 utover i motsatte retninger (dvs. i retningen mot venstre og høyre når fig. 10 betraktes) og til inngrep med vuggerøret 144 for å hindre vuggerøret 144 fra bevegelse i forhold til låseplatene 146. Bemerk at en aktuatorkabel 150 kan strekke seg gjennom låseplatene 146 og styre låseplatene 146 for å bevege låseplatene 146 ut av inngrep med vuggerøret 144 for å tillate at vuggerøret 144 beveger seg.

På fig. 12 illustreres det en rullestol som har håndtak 152 med understøttende hevarmer 154 for aktivering av kablene for styring av de vuggelåsende sammenstillingene, så som låsesammenstillingene omtalt over. Håndtakene 152 er også forsynt med håndholdere 156 for å muliggjøre at rullestolbrukeren vipper seg selv i setesammenstillingen 14 i forhold til bunnen 12.

På fig. 13 illustreres det et snittriss av et siderør 40 til bunnen 12, en vugge 46 til setesammenstillingen 14 og en lavfriksjonsunderstøttelsessammenstilling 50 som understøt-ter vuggen 46 i forhold til siderøret 40.1 samsvar med den illustrerte utførelse er siderø-ret 40 til bunnen 12 plassert mellom de indre sideplatene 115 på lavfriksjonsunderstøt-telsessammenstilling 50. Slik som angitt over er de indre sideplatene 115 fastgjort til siderøret 40 med fester, så som den viste bolten 160, som passerer gjennom hullene 66 (også vist på fig. 5) i siderøret 40, hvilke hull innrettes med tilsvarende hull i de indre sideplatene 115. En nedre rulle 162 er understøttet for bevegelse over siderørene 40 med en aksel 116. Den nedre rullen 162 er understøttet i et forhold i avstand til siderørene 40. Vuggen 46 har en berøringsflate 166 som danner anlegg med den nedre rullen 162. Vuggen 46 og den nedre rullen 162 har fortrinnsvis motsvarende overflater, så som den avrundede berøringsflaten 166 på vuggen 46 og den sadelutformede overflaten 167 på den nedre rullen 162. Vuggen 46 har videre en bueutformet avlastning 168 i en side av denne. Buen til avlastningen 168 har en konstant radius som er sammenfallende med den sadelutformede overflaten 167. En øvre rulle 170 danner anlegg med avlastningen 168 for å fange et parti av vuggen 46 mot den nedre rullen 162. Den øvre rullen 170 er fortrinnsvis understøttet av en justerbar eksentrisk kambolt 172. Det bør forstås at avlastningen 168 og den øvre rullen 170 kan innbefatte motsvarende overflater som danner anlegg med hverandre med en kraft som avhenger av posisjonen til den eksentriske kambolten 172. Det bør forstås at den foreliggende oppfinnelse ikke menes å begrenses til rullene 162, 170 angitt over, men kan utøves med andre lavfriksjonselementer og liknende.

Slik som vist på fig. 14A til 17B er setesammenstillingen 14 avpasset for å understøtte et mangfold seter. Setet 174 illustrert på fig. 14A og 14B er et senket sete, som er avpasset for å understøttes under siderørene 44 til seterammen 20, slik at høyden Hi av setet 174 er minimert. Setet 176 illustrert på fig. 15A og 15B er et vanlig sete, som er avpasset for å understøttes på toppen av siderørene 44 til seterammen 20, slik at høyden H2av setet 176 er hovedsakelig den samme som høyden av siderørene 44. Setet 176 illustrert på fig. 16A og 16B er et vanlig sete, som er avpasset for å understøttes over siderørene 44 til seterammen 20 med avstandsstykker 178, for derved å heve siderørene 40 og setet 176 til en større høyde H3. Det bør være ganske klart at høyden H3er av-hengig av størrelsen og antallet brukte avstandsstykker 178. Setet 176 illustrert på fig. 17A og 17B er et vanlig sete liknende det vist på fig. 16A og 16B, hvilket sete ytterligere understøtter en pute 180, som er hevet til en større høyde H4over siderørene 44. Se-tene 174, 176 og avstandsstykkene 178 nevnt foran er avpasset for å fastgjøres på hvilken som helst passende måte. Disse og andre seter kan understøttes av setesammenstillingen 14. Viktigheten til setehøydejusteringene nevnt over er at det muliggjør vertikal posisjonering av brukerens tyngdepunkt til sammenfall med til vuggens 46 kurvatursenter eller fokuspunkt P.

På fig. 18A og 18B illustreres det en innretning for justering av høyden til trinsehusene 52. Justeringsinnretningen kan være hvilken som helst passende justeringsinnretning som innbefatter, men ikke begrenser seg til et fremspring 182, slik som vist ved front-enden av siderørene 40 til bunnen 12. Slik som vist på fig. 18A kan fremspringet 182 være rettet opp for å minimere høyden Hi av setesammenstillingen 14. På fig. 18B kan fremspringet 182 være rettet ned for å maksimere høyden H2av setesammenstillingen 14. Bemerk også endringen i posisjonen av akselhylsen 184 i forhold til siderørene 40 til bunnen 12 på de to tegningene. Den tette nærheten av akselhylsen 184 til siderørene 40 senker baksiden av setesammenstillingen 14. Det motsatte har gyldighet, dersom akselhylsen 184 beveges ned og bort fra siderørene 40. Det vil si, baksiden av setesammenstillingen 114 er tilsvarende hevet.

Slik som illustrert på fig.l9A og 19B kan setesammenstillingen 14 fjernes fra bunnen 12. Dette kan gjennomføres på hvilken som helst passende måte. For eksempel kan lav-friksjonsunderstøttelsessammenstillingene 50 fastgjøres løsbart (dvs. fortrinnsvis lett fjernbare med eller uten bistanden fra verktøy) mot siderørene 40 til bunnen 12, slik at lavfriksjonsunderstøttelsessammenstillingene 50 og således setesammenstillingen 14 kan enkelt fjernes fra bunnen 12, slik som vist på fig. 19A, for enkelhet ved transport av rullestolen 10. Alternativt kan setesammenstillingen 14 fastgjøres løsbart til lavfrik-sjonsunderstøttelsessammenstillingene 50, slik at setesammenstillingene 14 kan lettvint fjernes fra lavfriksjonsunderstøttelsessammenstillingene 50, slik som vist på fig. 19B. En med ordinær erfaring innen området i henhold til oppfinnelsen kunne uten overdre-ven eksperimentering skaffe tilveie en passende innretning for løsbar fastgjøring av setesammenstillingen 14, hvilken innretning innbefatter et mangfold av fester med hurtig fri<g>jøring.

Det bør påpekes at rullestolen 10 omfatter to hoveddeler: bunnen 12 og setesammenstillingen 14. Setesammenstillingen 14 innbefatter seterammen 20, seteryggen 22, 58 og fotstøttesammenstillingen 34, alt stivt understøttet på vuggene 46. lavfriksjonsunderstøt-telsessammenstillingene 50 fanger vuggene 46 og begrenser bevegelsen til seterammen 20 til ren rotasjon om vuggens kurvatursenter (dvs. fokuspunktet P).

I en foretrukket utførelse understøtter fire nedre ruller 162 (dvs. to ruller 162 per vugge 46) fortrinnsvis undersideoverflaten av vuggene 46. Disse rullene 162 er sadelutformede for å posisjonere vuggene 46 langs midten av understøttelsessammenstillingen 50. Vuggene 46 har en liknende utformet profil som passer innenfor de sadelutformede rullene 162. Disse motsvarende utforminger fungerer til å innrette vuggene 46 med rullene 162.

Fire øvre ruller 170 (dvs. to øvre ruller 170 per spor) berører fortrinnsvis den øvre buede overflaten av vuggene 46 for innfanging av vuggene 46 og hindring av at vuggene 46 løftes av bunnen 12. De øvre og de nedre rullene 162,170 tillater at seterammen 20 roterer med minimal friksjon om kurvatursenteret P til vuggene 46.

Det bør også påpekes at hullene 136, som fungerer som inngrepsinnslagene for de fjær-belastede plungertappene 132, kan anbringes med lik avstand og anordnes i en serie

mellom den øvre og den nedre overflaten av vuggene 46, langs en bue konsentrisk med kurvaturen til vuggene 46. Hullene 136 kan anbringes i avstand med særskilte vinkelav-stander fra hverandre, så som en grad fra hverandre, for å tillate nøyaktig økende justering i vippevinkelen. Mangfoldige tapper 132 kunne koble til mangfoldige hull 136 i vuggene 46 for å redusere skjærkrefter påstøtt av tappene 132 når vuggen 46 låses i posisjon. Det bør klart forstås av vippevinkelen til seterammen 20 kan endres med simpelthen pressing av hevarmer for å frigi tappene 132 fra hullene 136 og rotering av seterammen 20 med skyving eller trekking på håndtakene. Når hevarmene er frigitt danner tappene 132 anlegg med de nærmest innrettede hullene 136 for å låse seterammen 20 med hensyn til bunnen 12 ved en spesiell vippevinkel.

For å få rullestolen 10 til å fungere som tiltenkt bør en rullestolbrukers tyngdepunkt CG falle sammen nært med kurvatursenteret til vuggene 46.1 dette henseendet bør rullestolbrukeren posisjoneres korrekt ved kurvatursenteret til vuggene 46. Rullestolen 10 innbefatter flere innretninger for justering av posisjonen til rullestolbrukeren for å innrette brukerens tyngdepunkt CG med kurvatursenteret til vuggene 46. Seteryggen 22, 58, setet 24 (f.eks. et brett, en stropp etc.) og fotstøttesammenstillingene 34 innbefatter alle justeringsevne forover/bakover med hensyn til kurvatursenteret. Koblinger som sikrer stengene 26, 62 og setet 24 til seterammen 20 besørger justeringsevnen forover/bakover. Rørene 56 som understøtter fotstøttesammenstillingene 34 har også justeringsevne forover/bakover. Denne justeringsevnen tillater korrekt innrettelse av tyngdepunktet CG for et spekter av rullestolbrukerstørrelser og gir rom for brukervekst.

Kurvatursenteret til vuggene 46 er et virtuelt punkt i rommet som typisk befinner seg nært brukerens buk. Fordi svingepunktet i denne utformingen er et virtuelt punkt i rommet og ikke en fysisk svingeakse nær buken kan rullestolbrukeren ikke innesperres av maskinvare eller rullestolstrukturen som omgir brukeren. Fraværet av hvilken som helst rullestolstruktur ved denne lokaliseringen er en fordel, fordi sitteområdet forblir fritt. Dette bistår ved overføring av brukeren inn og ut av rullestolen.

Korrekt posisjonering av tyngdepunktet CG til en rullestolbruker med hensyn til bunnen 12 er viktig for stabilitet og manøvreringsevne av rullestolen. Stabilitet sikres når tyng depunktet CG er korrekt posisjonert mellom de fremre trinsene 16 og de bakre hjulene 18 fastgjort til bunnrammen 12. Øket manøvreringsevne oppnås når de bakre hjulene 18 understøtter et større parti av en brukers vekt. Redusering av vekten på de fremre trinsene 16 bevirker enklere styring og underletter løfting av den fremre enden til rullestolen når terskler krysses. Fordi rullestolen 10 tiltenkes å dekke et bredt spekter av brukerstør-relser kan rullestolfotsporet (dvs. avstanden mellom de fremre trinsene 16 og de bakre hjulene 18) vokse.

Rullestolen 10 innbefatter flere enestående innslag for å opprettholde stabilitet og ma-nøvreringsevne samtidig som et bredt spekter av brukerstørrelser opptas. Seterammen 20 kan justeres forover/bakover med hensyn til bunnen 12. Seterammen 20 kan posisjoneres med hensyn til bunnen 12 ved bevegelse av understøttelsessammenstillingen 50 fremoverÆakover langs bunnen 12. De bakre hjulene 18 kan posisjoneres fremover/bakover langs bunnen 12 likeledes. Denne evnen til å justere størrelsen av rullestolfotsporet og posisjonen til brukerens tyngdepunkt CG forover/bakover innenfor dette fotsporet tillater at rullestolen konfigureres korrekt for stabilitet og manøvreringsevne over et bredt spekter av brukerstørrelser.

Understøttelsessammenstillingen 50 kan monteres på bunnen 12 i tre ulike vinkelposisjoner. Disse posisjonene tillater at vippeområdet endres for å oppta en spesiell rullestolbrukers behov. Den første posisjonen muliggjør at setesammenstillingen 14 vipper i et område på omtrent 5° forrest til omtrent 50° bakerst. Den andre posisjonen tillater at setesammenstillingen 14 vipper i et område på omtrent 0° til omtrent 55° bakerst. Den tredje posisjonen muliggjør at setesammenstillingen 14 vipper i et område på omtrent 5° bakerst til omtrent 60° bakerst. Et øket bakre vippeområde gir mer trykkavlastning til de ischiale tuberositier. Et øket fremre vippeområde bistår ved overføring av rullestolbrukeren inn og ut av rullestolen 10 og tillater en bruker å bevege seg fremover med føtte-ne. Disse tre vippeområdene muliggjør at vippeområdet skreddersyes til en spesiell brukers behov.

Vuggerøret 144 i henhold til den alternative utførelse av oppfinnelsen er i formen av et rundt stålrørmateriale, slik som delvis vist i tverrsnitt på fig. 11. Vuggerøret 144 er tilformet i en kurve med konstant radius. Dette vuggerøret 144 fyller den samme funksjo-nen som vuggen 46 i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Vuggerøret 144 er fastgjort til seterammen 20 ved dens ender. Vuggerøret 144 er sikret til understøttelses-sammenstillingen 50 med flere ruller, to ruller over vuggerøret 144, selv om kun en rulle 186 vises på den illustrerte utførelse, og to ruller 187 under. Vippevinkelen er fast gjort med den alternative låsesammenstilling 142, som er lokalisert innenfor understøt-telsessammenstillingen 198. Låseplatene 146 har hull 192, gjennom hvilke vuggerøret 144 passerer. Disse hullene 192 er svakt overdimensjonert med hensyn til diameteren av vuggerøret 144. Platene 146 svinger om deres øvre ende. Fjæren 148, plassert mellom platene 146, tvinger platene 146 til å svinge bort fra hverandre og føres til inngrep mot vuggerøret 144 for å låse vuggerøret 144 på plass med hensyn til siderøret 40 til bunnen 12. Dette sikrer vippevinkelen til seterammen 20. Platene 146 er motsatt hverandre, slik at når seterammen 20 er vippet i en retning bringes den bakerste platen i retningen av bevegelse for vuggerøret 144 til inngrep mot vuggerøret 144 og hindrer seterammen 20 fra vipping. Kabelen 150 er fortrinnsvis en hevarmbetjent kabel som er sikret over platene 146, slik at når hevarmen (ikke vist) presses svinger platene 146 mot hverandre. Etter hvert som platene 146 svinger mot hverandre innrettes aksen til hullene 192 innenfor platene 146 med buen til vuggerøret 144 og frigir vuggerøret 144 for å tillate at vuggerøret 144 glir fritt idet seterammen 20 vipper.

Oppfinnelsen omtalt her kan lettvint avpasses til en batteridrevet motor eller aktuator som kunne drive vippevinkelen til sittesystemet. Denne avpasningen kunne tillate at vippefunksjonen til rullestolen betjenes av en styreinnretning som er tilgjengelig enten for pleieren eller rullestolbrukeren. Likeledes kunne tyngdepunktssittesystemet omtalt her monteres på et motorunderstell, slik at hjulene til stolen kan motordrives.

Den foreliggende oppfinnelse menes ikke å skulle begrenses til utførelsene vist og omtalt over. Bunn og setesammenstillingen illustrert og omtalt over gis kun for illustrerende formål. Andre bunn og seterammer kan egne seg for gjennomføring av oppfinnelsen. Vuggene gis også for illustrerende formål. Det bør forstås at ett eller flere spor, annet enn vuggene vist og omtalt, som har radiuskurver med et kurvatursenter som er sammenfallende med rullestolbrukerens tyngdepunkt kan egne seg for gjennomføring av oppfinnelsen. Sporene kan understøttes av én eller flere ruller, glidere eller andre passende understøttelsessammenstillinger med lav friksjon som muliggjør at seterammen roterer med hensyn til bunnen. Seterammejusteringer innbefattende justeringer av setet, seteryggen og fotstøttesammenstillingene kan gjennomføres på måter annet enn de angitt over. Det bør videre forstås at rullestolen kan eller ikke kan gi rom for vekst, og ytterligere at rom for vekst kan gjennomføres på en måte annet enn den omtalte. Det bør også forstås at seterammen og understøttelsessammenstillingen kan være justerbar på en annen måte enn den omtalte.

Den foreliggende oppfinnelse oppnår et virkelig stasjonært tyngdepunkt under vipping. Minimal anstrengelse kreves fra pleierens eller rullestolbrukerens side når setesammenstillingen vippes. Ingen løfting eller senking av brukerens tyngdepunkt kreves for å vippe setesammenstillingen. Fordi vippingen begrenses til ren rotasjon er den eneste påkrevde anstrengelse å overvinne friksjon innenfor systemet.

Rullestolbrukeren opplever ikke en følelse av å kastes ut av likevekt under vipping. Fø-lelsen opplevd under tyngdepunktsvipping er mer beroligende for brukeren og foranle-diger mindre sannsynlig utilsiktede reaksjoner som eventuelt kunne skade rullestolbrukeren.

Den foreliggende oppfinnelse er også fordelaktig ved at rullestolbrukerens tyngdepunkt forblir stasjonært med hensyn til bunnen, for således å øke rullestolstabiliteten og be-sørge en kortere bunnlengde. Ved å ha en kortere bunnramme øker manøvreringsevnen til rullestolen og frembringer et mindre samlet fotspor for rullestolen for å tillate at den passer innenfor strammere begrensninger.

Til sist tillater den foreliggende oppfinnelse at vektfordelingen på de fremre og de bakre hjulene til rullestolen forblir konstant mens seterammen byttes. Den veldefinerte vektfordelingen bistår ved kontroll og styring av rullestolen.

Prinsippene og driftsmodusen til denne oppfinnelse er blitt forklart og illustrert i dens foretrukne utførelse. Det må imidlertid forstås at denne oppfinnelse kan utøves på annen måte enn slik som spesielt forklart og illustrert uten fravikelse fra dens ide eller omfang.

Claims (9)

1. Rullestol (10) som omfatter en bunn (12) som innbefatter en bunnramme som omfatter motsatte siderør (40) sammenføyd med et par langsgående i avstand anbrakte, sideveis forløpende rør (42), flere hjul (16, 18) som er avpasset for å understøtte bunnen (12) i forhold til en understøttelsesflate, et sete (14) for understøttelse av en rullestolbruker, med setet som et element i et justerbart setesystem, en seteramme (20) som omfatter det justerbare setesystemet og omfatter motsatte siderør (44) og buede spor (46) sammenføyd av flere langsgående i avstand anbrakte, sideveis forløpende rør (42), hvilke spor (46) understøtter setet (14), hvilke spor (46) tjener som rulle- eller glideflate som tillater setet (14) å rotere med hensyn til bunnen (12), og hvilke spor (46) har en konstantradiusbue (A) med et kurvatursenter (P) som er avpasset for å falle sammen med tyngdepunktet (CG) til rullestolbrukeren med tyngdepunktet (CG) til rullestolbrukeren beveget forover og bakover via det justerbare setesystemet for å sikre at tyngdepunktet (CG) er lokalisert hos konstantradiusbuens (A) kurvatursenter (P), en ryggstøtte (22) og en fotstøttesammenstilling (34), av hvilke alle er avpasset for å justeres forover og bakover med hensyn til kurvatursenteret (P), med ryggstøtten (22) omfattende sideveis i avstand anbrakte stenger (26, 62) understøttet i forhold til siderammen (20) med koblinger (74), hvilke koblinger (74) innbefatter en sammenstilling av plater som har øvre ender virksomt fastgjort til hverandre og nedre ender fastgjort til seterammens (20) siderør (44) og de nedre endene av platene i bevegelse i forhold til siderørene (44) mens de forblir virksomt forbundet med seterammens (20) siderør (44), motsatte lavfriksjonsunderstøttelsessammenstillinger (50) og som understøtter seterammen (20) og setet (14) i forhold til bunnens (12) siderør (40), hvilke lavfriksjonsunderstøttelsessammenstillinger (50) er justerbare for å endre et samlet setevippingsområde ved fastgj øring av lavfriksjonsunderstøttelsessammenstillingene (50) til bunnen (12) ved ulike vinkelorienteringer, og låsesammenstillinger (130) for å låse sporene (46) i forhold til lavfriksjonsunderstøttelsessammenstillingene (50),karakterisert vedat låsesammenstillingene (130) er understøttet av indre sideplater (115) av understøttelsessammenstillingene (50) og omfatter fremspring (132) som er avpasset for å kobles med en eller flere fordypninger (136) i sporene (46), hvilke fremspring (132) går inn i fordypningene (136) for å låse sporene (46) i en vinkelposisjon, og med fremspringene (132) trukket tilbake fra fordypningene (136), er setet (14) roterbart til en annen vippevinkel i forhold til bunnen (12).

2. Rullestol (10) ifølge krav 1, hvori sporposisjonen er justerbar forover og bakover med hensyn til bunnen (12) og fremre og bakre hjul (16, 18), slik at kurvatursenterets (P) posisjon i forhold til de fremre og bakre hjulene (16, 18) kan selektivt endres.

3. Rullestol (10) ifølge krav 1, hvori de flere hjulene omfatter fremre og bakre hjul (16, 18) som er justerbare forover og bakover i forhold til kurvatursenteret (P), slik at avstanden mellom de fremre og de bakre hjulene (16,18) kan innkortes eller forlenges.

4. Rullestol (10) ifølge krav 1, hvori det ene eller de mange sporene (46) omfatter ett eller flere buede rør (144).

5. Rullestol (10) ifølge krav 4, videre omfattende svingende plater (146) med hull (192) plassert rundt hvert av det ene eller de mange buede rørene (144), hvilke hull (192) er svakt større enn diameteren av røret (144), hvilket rør (144) passerer fritt gjennom platene (146) via hullene (192) når platene (146) er svingt med aksene til hullene (192) innrettet med buen til røret (144), og røret (144) er hindret fra passering gjennom platene (146) når platene (146 er svingt med aksene til hullene (192) ikke innrettet med buen til røret (144).

6. Rullestol (10) ifølge krav 1, hvori lavfriksjonsunderstøttelsessammenstillingen (50) omfatter en eller flere ruller (162, 170, 187) som understøtter hver av det ene eller de mange sporene (46,144), slik at det ene eller de mange sporene (46, 144) er frie til å rotere i en rotasjonsretning på den ene eller de mange rullene (162, 170, 187), men er ellers hemmet av rullene (162,170, 187) fra bevegelse på tvers av rotasjonsretningen.

7. Rullestol (10) ifølge krav 6, hvori det ene eller de mange sporene (46) og de tilsvarende ene eller de mange rullene (162, 170, 187) hver har minst et parti som har en motsvarende tverrsnittskontur som hindrer tverrgående bevegelse av rullene (162, 170,

187).

8. Rullestol (10) ifølge krav 1, videre omfattende en motor som er virksomt forbundet mellom bunnen (12) og setet (14), slik at setet (14) kan roteres om tyngdepunktet (CG) til en rullestolbruker.

9. Rullestol (10) ifølge krav 1, videre omfattende motorer virksomt forbundet med ett eller flere av de flere hjulene (16, 18) for drift av hjulene (16,18) virksomt forbundet med disse.