NO337533B1

NO337533B1 - Fluid utsprøytingsanordning for skriverhode

Info

Publication number: NO337533B1
Application number: NO20065228A
Authority: NO
Inventors: Trudy I Benjamin; James P Axtell; Joseph M Torgerson; Michael D Miller
Original assignee: Hewlett Packard Development Co
Priority date: 2004-04-19
Filing date: 2006-11-14
Publication date: 2016-05-02
Also published as: JP4516115B2; TW200600349A; IL178093A; BRPI0508780B1; EP1737669B1; KR101150243B1; BRPI0508780A; TWI338624B; CN1942322B; KR20060134171A; ES2447746T3; CN1942322A; IL178093A0; CA2563728C; US7722144B2; JP2007532366A; PL1737669T3; CA2563728A1; AR048700A1; WO2005105454A1

Description

Et blekkstråleskrivesystem, som en utførelsesform av et fluidutsprøytingssystem, kan innbefatte et skrivehode, et blekkforråd som leverer flytende blekk til skrivehodet, og en elektronisk styreenhet som styrer skrivehodet. Skrivehodet, som en utførelsesform av en fluidutsprøytningsanordning, utsprøyter blekkdråper gjennom et flertall av åpninger eller dyser. Blekket projiseres mot et skrivemedium, slik som et papirark, for å skrive et bilde på skrivemediet. Dysene er typisk anordnet i en eller flere oppstillinger, slik at riktig sekvensmessig utsprøytning av blekk fra dysene bevirker skrifttegn eller andre bilder til å bli skrevet på nevnte skrivemedium når skrivehodet og nevnte skrivemedium beveges i forhold til hverandre.

I et typisk termisk blekkstråleskrivesystem utsprøyter skrivehodet blekkdråper gjennom dyser ved hurtig å oppvarme små volumer av blekk som befinner seg i fordampningskammeret. Blekket oppvarmes med små elektriske oppvarmere, slik som tynnfilm-motstandere som det her refereres til som skytemotstandere. Oppvarming av blekket bevirker blekket til å fordampe og til å bli utsprøytet gjennom dysene.

For å utsprøyte en blekkdråpe, aktiverer den elektroniske styreenheten som styrer

skrivehodet en elektrisk strøm fra en krafttilførsel som befinner seg utenfor skrivehodet. Den elektriske strømmen føres gjennom en valgt skytemotstand til å oppvarme blekket i et tilsvarende valgt fordampningskammeret og utsprøyte blekket gjennom en tilsvarende dyse. Kjente dråpegeneratorer innbefatter en skytemotstand, et tilsvarende fordampningskammer og en tilsvarende dyse.

Ettersom blekkstråleskrivehoder har utviklet seg, har antallet av dråpegeneratorer i et skrivehode økt for å forbedre skrivehastighet og/eller kvalitet. Økningen i antallet av dråpegeneratorer pr. skrivehode har resultert i en tilsvarende økning i antallet av inngangsputer som kreves på en skrivehodematrise for å energisere det økte antallet av skytemotstandere. I en type av skrivehode blir hver skytemotstand koblet til en tilsvarende inngangspute for å gi effekt til å energisere skytemotstanden. En inngangspute pr. skytemotstand blir upraktisk når antallet av skytemotstander øker.

Antallet av dråpegeneratorer pr. inngangspute blir vesentlig økt i en annen type av skrivehode som har "primitive". En enkelt effektleder gir effekt til alle skytemotstandere i én primitiv. Hver skytemotstand er koblet i serie med effektlederen og dren-kildebanen i en tilsvarende felteffekttransistor (FET). Porten på hver FET i en primitiv er koblet til en separat energiserbar adresseleder som deles av flere primitive. Produsenter fortsetter å redusere antallet av inngangsputer og øker antallet av dråpegeneratorer på en skrivehodematrise. Et skrivehode med færre inngangsputer koster typisk mindre enn et skrivehode med flere inngangsputer. Videre vil et skrivehode med flere dråpegeneratorer typisk skrive med høyere kvalitet og/eller skrivehastighet. For å holde kostnader og i en bestemt skrivescorehøyde, kan skrivehodematrisestørrelsen ikke i vesentlig grad endre seg med et økt antall av dråpegeneratorer. Når dråpegeneratortettheter øker og antallet av inngangsputer avtar, kan skrivehodematriseplanløsninger bli i økende grad kompliserte.

IEP1128324 vises det et skriverhode som mottar bildedata og styrer et flertall av skriverelementer. Et bildesignal som mottas av skriverhodet har en 4-bit bussformat som inneholder et blokkvalgdata i dets hode. Blokkvalgdataene som holdes i hodet til bildesignalet blir separert, holdt i en holder og gitt til en dekoder. Dekoderen dekoder blokkvalgdataene og sender ut et første skrivekontrollsignal som brukes sammen med et andre skrivekontrollsignal for å slå på/av skriverelementer.

Av disse og andre årsaker er der et behov for den foreliggende oppfinnelse.

Oppfinnelsen er definert av de tilhørende uselvstendige kravene, og fordelaktige utførelser er ytterligere definert av de avhengige kravene.

Fig. 1 viser en utførelsesform av et blekkstråleskrivesystem.

Fig. 2 er et riss som viser en del av en utførelsesform av en skrivehodematrise.

Fig. 3 er et riss som viser en planløsning for dråpegeneratorer plassert langs et blekkmatespor i en utførelsesform av en skrivehodematrise. Fig. 4 er et skjema som viser en utførelsesform av en skytecelle anvendt i en utførelsesform av en skrivehodematrise. Fig. 5 er et skjema som viser en utførelsesform av en skytecelleoppstilling på et blekkstråleskrivehode.

Fig. 6 er et skjema som viser en utførelsesform av en forladet skytecelle.

Fig. 7 er et skjema som viser en utførelsesform av en skytecelleoppstilling for et blekkstråleskrivehode. Fig. 8 er et tidsdiagram som viser operasjonen av en utførelsesform av en skytecelleoppstilling. Fig. 9 er et skjema som viser en utførelsesform av en adressegenerator i en skrivehodematrise.

Fig. 1 OA er et skjema som viser én skiftregistercelle i et skiftregister.

Fig. 10B er et skjema som viser en retningskrets.

Fig. 11 er et tidsdiagram som viser operasjon av en adressegenerator i fremoverretning. Fig. 12 er et tidsdiagram som viser operasjon av en adressegenerator i den motsatte retning. Fig. 13 er et blokkskjema som viser en utførelsesform av to adressegeneratorer og seks skytegruppe i en skrivehodematrise. Fig. 14 er et tidsdiagram som viser fremover og motsatt rettet operasjon av adressegeneratorer i en skrivehodematrise. Fig. 15 er et blokkskjema som viser en utførelsesform av en adressegenerator, en holdekrets og seks skytegrupper i en skrivehodematrise.

Fig. 16 er et skjema som viser en utførelsesform av et holderegister.

Fig. 17 er et tidsdiagram som viser en eksempelvis operasjon av en utførelsesform av et holderegister. Fig. 18 er et skjema som viser en utførelsesform av en enkelt-retnings skiftregistercelle. Fig. 19 er et skjema som viser en adressegenerator som anvender nevnte enkelt-retnings skiftregistercelle til å gi adresser i fremover og motsatt rettede retninger. Fig. 20 er et skjema som viser en adressegenerator som anvender enkelt-retnings skiftregistercellen i et skiftregister for å gi adresser i fremover og motsatt rettede retninger. Fig. 21 er et skjema som viser en eksempelvis utforming av en utførelsesform av en skrivehodematrise. Fig. 22 er et skjema som viser et annet aspekt av den eksempelvise planlegging av en utførelsesform av en skrivehodematrise. Fig. 23 er et skjema som viser et planriss av en seksjon av en utførelsesform av en skrivehodematrise. Fig. 24 er et skjema som viser en eksempelvis planlegging eller utforming av en annen utførelsesform av en skrivehodematrise. Fig. 25A og 25B er riss som viser kontaktområder for en bøyelig krets som kan anvendes for å koble eksterne kretser til en skrivehodematrise.

I den følgende detaljerte beskrivelse skal det vises til vedlagte tegninger som danner en del derav, og i hvilke er vist på illustrerende måte særlige utførelsesformer i hvilke oppfinnelsen kan utøves. I dette henseendet blir retningsterminologi, slik som "topp", "bunn", "front", "bakside", "fremre", "bakerste" etc. anvendt med henvisning til orienteringen i figuren eller figurene som beskrives. Fordi komponenter av utførelsesformer ifølge den foreliggende oppfinnelse kan plasseres i et antall av forskjellige orienteringer, blir den retningsbestemte terminologi anvendt for illustrasjonsformål og er ikke på noen måte begrensende. Det skal forstås at andre utførelsesformer kan anvendes og strukturelle eller logiske endringer kan foretas uten å avvike fra omfanget av den foreliggende oppfinnelse. Den følgende detaljerte beskrivelse skal derfor ikke oppfattes i et begrensende henseende, og omfanget av den foreliggende oppfinnelse er definert av de vedlagte krav.

Fig. 1 viser en utførelsesform av et blekkstråleskrivesystem 20. Blekkstråleskrivesystemet 20 danner en utførelsesform av et fluid utsprøytningssystem som innbefatter en fluidutsprøytningsanordning, slik som blekkstråleskrivehodeenhet 22 og en fluid tilførselsenhet, slik som blekktilførselsenhet 24. Blekkstråleskrivesystemet 20 innbefatter også en monteringsenhet 26, en mediatransportenhet 28 og en elektronisk styreenhet 30. Minst en krafttilførsel 32 gir effekt til de forskjellige elektriske komponenter i blekkstråleskrivesystemet 20.

I en utførelsesform innbefatter blekkstråleskrivehodeenheten 22 minst et skrivehode eller skrivehodematrise 40 som utsprøyter blekkdråper gjennom et flertall av åpninger elle dyser 34 mot en skrivemedium 36 for derved å skrive på skrivemediumet 36. Skrivehodet 40 er en utførelsesform av en fluid utsprøytningsanordning. Skrivemedium 36 kan være av en hvilken som helst type av passende arkmateriale, slik som papir, kortstokk, transparenter, Mylar, stoff og lignende. Typisk er dysene 34 anordnet i en eller flere kolonner eller oppstillinger, slik at riktig sekvensiell utsprøytning av blekk fra dysene bevirker tegn, symboler og/eller annen grafikk eller bilder til å bli skrevet på nevnte skrivemedium 36 når blekkstråleskrivehodeenheten 22 og nevnte skrivemedium 36 beveges i forhold til hverandre. Selv om den følgende beskrivelse viser til utsprøytning av blekk fra skrivehodeenheten 22, vil det forstås at andre væsker, fluider eller strømningsbare materialer, innbefattende klart fluid, kan utsprøytes fra skrivehodeenheten 22.

Blekktilførselsenheten 24 som en utførelsesform av en fluidtilførselsenhet leverer blekk til skrivehodeenheten 22 og innbefatter et reservoir 38 for lagring av blekk. Som sådan strømmer blekk fra reservoiret 38 til blekkstråleskrivehodeenheten 22. Blekktilførsels-enheten 24 og blekkstråleskrivehodeenheten 22 kan danne enten et en-veis blekkleveringssystem eller et resirkulerende blekkleveringssystem. I et en-veis blekkleveringssystem blir i alt vesentlig alt av blekket som leveres til blekkstråleskrivehodeenheten 22 oppbrukt under skriving. I et resirkulerende blekkleveringssystem blir kun en del av blekket som leveres til skrivehodeenheten 22 oppbrukt under skriving. Som sådant blir blekk som ikke forbrukes under skriving returnert til blekktilførselsenheten 24.

I én utførelsesform befinner blekkstråleskrivehodeenheten 22 og blekktilførselsenheten

24 seg sammen i en blekkstrålepatron eller penn. Blekkstrålepatronen eller pennen er én utførelsesform av en fluid utsprøytningsanordning. I en annen utførelsesform er blekktilførselsenheten 24 separat fra blekkstråleskrivehodeenheten 22 og leverer blekk til blekkstråleskrivehodeenheten 22 gjennom en grensesnittforbindelse, slik som et tilførselsrør (ikke vist). I den ene eller andre utførelsesform kan reservoiret 38 i blekktilførselsenheten 24 fjernes, utskiftes og/eller fylles på ny. I en utførelsesform, der blekkstråleskrivehodeenheten 22 og blekktilførselsenheten 24 oppbevares sammen i en blekkstrålepatron, innbefatter reservoiret 38 et lokalt reservoir som er plassert inne i patronen og kan også innbefatte et større reservoir som er plassert separat fra patronen. Som sådan tjener det separate, større reservoiret til å fylle opp på ny det lokale reservoiret. I tillegg kan det separate, større reservoiret og/eller det lokale reservoiret fjernes, erstattes og/eller fylles opp på ny.

Monteringsenheten 26 posisjonerer blekkstråleskrivehodeenheten 22 i forhold til mediatransportenheten 28 og mediatransportenheten 28 posisjonerer skrivemedium 36 i forhold til blekkstråleskrivehodeenheten 22. Således blir en skrivesone 37 definert tilliggende dyser 34 i et område mellom blekkstråleskrivehodeenheten 22 og skrivemedium 36.1 en utførelsesform er blekkstråleskrivehodeenheten 22 en skrivehodeenhet av skanderende eller avsøkende type. Som sådan innbefatter monteringsenheten 26 en vogn (ikke vist) for å bevege blekkstråleskrivehodeenheten 22 i forhold til mediatransportenheten 28 for å avsøke nevnte skrivemedium 36.1 en annen utførelsesform er blekkstråleskrivehodeenheten 22 en skriveholdeenhet av ikke-skanderende type. Som sådan fikserer monteringsenheten 26 blekkstråleskrivehodeenheten 22 ved en foreskrevet posisjon i forhold til mediatransportenheten 28. Således posisjonerer mediatransportenheten 28 nevnte skrivemedium 36 i forhold til blekkstråleskrivehodeenheten 22.

Elektronisk styreenhet eller skrivestyreenhet 30 innbefatter typisk en prosessor, fastvare, og annen elektronikk, eller en hvilken som helst kombinasjon derav, for å kommunisere med og styre blekkstråleskrivehodeenheten 22, monteringsenheten 26 og mediatransportenheten 28. Den elektroniske styreenheten 30 mottar data 39 fra et vert-system, slik som en datamaskin, og innbefatter vanligvis minne for midlertidig å lagre data 39. Typisk blir data 39 sendt til blekkstråleskrivesystemet 20 langs en elektronisk, infrarød, optisk eller annen informasjonsoverføringsbane. Data 39 representerer eksempelvis et dokument og/eller fil som skal skrives. Som sådan danner data 39 en skrivejobb for blekkstråleskrivesystemet 20 og innbefatter en eller flere skrivejobbkommandoer og/eller kommandoparametere.

I en utførelsesform styrer den elektroniske styreenheten 30 blekkstråleskrivehodeenheten 22 for utsprøytning av blekkdråper for dyser 34. Som sådan definerer styreenheten 30 et mønster av utsprøytede blekkdråper som danner tegn, symboler og/eller annen grafikk eller bilder på skrivemedium 36. Mønsteret av utsprøytede blekkdråper bestemmes av skrivejobbkommandoer og/eller kommandoparametere.

I en utførelsesform innbefatter blekkstråleskrivehodeenheten 22 ett skrivehode 40.1 en annen utførelsesform er blekkstråleskrivehodeenheten 22 en bred-oppstillings- eller multi-hodeskrivehodeenhet. I en bred-oppstillingsutførelsesform innbefatter blekkstråleskrivehodeenheten 22 en bærer, hvilken bærer skrivehodematriser 40, tilveiebringer elektrisk kommunikasjon mellom skrivehodematrisene 40 og elektronisk styreenhet 30, og gir fluidteknisk kommunikasjon mellom skrivehodematrisene 40 og blekktilførselsenheten 24.

Fig. 2 er et riss som viser en del av en utførelsesform av en skrivehodematrise 40. Skrivehodematrisen 40 innbefatter en oppstilling av skrive- eller fluidutsprøytings-elementer 42. Skriveelementene 42 er dannet på et substrat 44 som har et blekkmatespor 46 dannet deri. Som sådan gir blekkmatesporet 46 en tilførsel av flytende blekk til skriveelementene 42. Blekkmatesporet 46 er én utførelsesform av en fluidmatekilde. Andre utførelsesformer av fluidmatekilder innbefatter, men er ikke begrenset til, tilsvarende individuelle blekkmatehull som mater tilsvarende fordampningskamre og flere kortere blekkmategrøfter som hver mater tilsvarende grupper av fluidutsprøyt-ningselementer. En tynnfilmstruktur 48 har en blekkmatekanal 54 dannet deri som kommuniserer med blekkmatesporet 46 dannet i et substrat 44. Et åpningslag 50 har en frontflate 50a og en dyseåpning 34 dannet i frontflaten 50a. Åpningslaget 50 har også en dysekammer eller fordampningskammer 56 dannet deri som kommuniserer med dyseåpning 34 og blekkmatekanal 54 i tynnfilmstrukturen 48. En skytemotstand 52 er plassert inne i fordampningskammeret 56 og ledere 58 kobler skytemotstanden 52 elektrisk til kretser som styrer tilførselen av elektrisk strøm gjennom valgte skytemotstander. En dråpegenerator 60 som betegnet her innbefatter skytemotstanden 52, dysekammer eller fordampningskammer 56 og dyseåpning 54.

Under skriving strømmer blekk fra blekkmatesporet 46 til fordampningskammeret 56 via blekkmatekanalen 54. Dyseåpningen 34 er operativt tilhørende skytemotstanden 52, slik at små dråper av blekk inne i fordampningskammeret 56 utsprøytes gjennom dyseåpningen 34 (for eksempel i alt vesentlig normalt på skytemotstandens 52 plan) og mot skrivemedium 36 ved energisering av skytemotstanden 52.

Eksempelvise utførelsesformer av skrivehodematriser 40 innbefatter et termisk skrivehode, et piezoelektrisk skrivehode, et elektrostatisk skrivehode, eller en hvilken som helst annen type av fluidutsprøytningsanordning som er kjent innenfor teknikken som kan integreres i en multi-lags struktur. Substratet 44 er dannet eksempelvis av silisium, glass, keramisk materiale eller en stabil polymer og tynnfilmstrukturen 48 er dannet til å innbefatte et eller flere passiverings- eller isolasjonslag av silisiumdioksid, silisiumkarbid, silisiumnitrid, tantal, polysilisiumglass eller annet egnet materiale. Tynnfilmstrukturen 48 innbefatter også minst et ledende lag, som definerer skytemotstanden 52 og ledere 58.1 en utførelsesform omfatter det ledende laget eksempelvis aluminium, gull, tantal, tantal-aluminium, eller annet metall eller metall-legering. I én utførelsesform blir skytecellekretsen, slik som beskrevet detalj nedenfor, implementert i substrat og tynnfilmlag, slik som substrat 44 og tynnfilmstruktur 48.

I en utførelsesform omfatter åpningslaget 50 en fotoavbildbar epoksyharpiks, eksempelvis en epoksy som betegnes som SU8, markedsført av Micro-Chem, Newton, MA, USA. Eksempelvise teknikker for fremstilling av åpningslaget 50 med SU8 eller andre polymerer er beskrevet i detalj i US-patent nr. 6.162.589.1 én utførelsesform er åpningslaget 50 dannet av to separate lag som betegnes som et barrierelag (for eksempel et barrierelag av tørr-filmfotoresist) og et åpningslag av metall (for eksempel et lag av nikkel, kobber, jern/nikkellegeringer, palladium, gull eller rhodium) dannet over barrierelaget. Andre passende materialer kan imidlertid anvendes for å danne åpningslaget 50.

Fig. 3 er et riss som viser dråpegeneratorer 60 plassert langs blekkmatespor 46 i én utførelsesform av skrivehodematrise 40. Blekkmatespor 46 innbefatter motstående blekkmatesporsider 46a og 46b. Dråpegeneratorer 60 er anbrakt langs hver av de motstående blekkmatesporsider 46a og 46b. Totalt n dråpegeneratorer 60 er plassert langs blekkmatesporet 46, med m dråpegeneratorer 60 plassert langs blekkmatesporside 46a, og n - m dråpegeneratorer 60 plassert langs blekkmatesporsiden 46b. I én utførelsesform er n lik 200 dråpegeneratorer 60 plassert langs blekkmatespalten 46 og m er lik 100 dråpegeneratorer 60 plassert langs hver av de motstående blekkmatespor-sidene 46a og 46b. I andre utførelsesformer kan et hvilket som helst antall av dråpegeneratorer 60 anordnes langs blekkmatesporet 46.

Blekkmatesporet 46 leverer blekk til hver av de n dråpegeneratorene 60 som er anordnet langs blekkmatesporet 46. Hver av de n dråpegeneratorene 60 innbefatter en skytemotstand 52, et fordampningskammer 56 og en dyse 34. Hvert av de n fordampningskamrene 56 er fluidmessig koblet til blekkmatesporet 46 via minst én blekkmatekanal 54. Skytemotstandene 52 i dråpegeneratorene 60 energiseres i en styrt sekvens for å utsprøyte fluid fra fordampningskamrene 56 og gjennom dysene 34 for å skrive et bilde på nevnte skrivemedium 36.

Fig. 4 er et skjema som viser en utførelsesform av en skytecelle 70 som anvendes i én utførelsesform av skrivehodematrisen 40. Skytecellen 70 innbefatter en skytemotstand 52, en motstanddrivbryter 72 og en minnekrets 74. Skytemotstanden 52 er del av en dråpegenerator 60. Drivbryteren 72 og minnekretsen 74 er del av kretsen som styrer tilførselen av elektrisk strøm gjennom skytemotstanden 52. Skytecellen 70 er dannet i tynnfilmstruktur 48 og på substrat 44.

I en utførelsesform er skytemotstanden 52 en tynnfilmmotstand og drivbryter 72 er en felteffekttransistor (FET). Skytemotstanden 52 er elektrisk koblet til en skyteledning 76 og dren-kildebanen for drivbryteren 72. Dren-kildebanen for drivbryteren 72 er også elektrisk koblet til en referanseledning 78 som er koblet til en referansespenning, slik som jord. Porten i drivbryteren 72 er elektrisk koblet til minnekretsen 74 som styrer tilstanden av drivbryteren 72.

Minnekretsen 74 er elektrisk koblet til en dataledning 80 og aktiveringsledninger 82. Dataledningen 80 mottar et datasignal som representerer del av et bilde og aktiveringsledningene 82 mottar aktiveringssignaler for å styre operasjon av minnekrets 74. Minnekrets 74 lagrer en bit av data når den aktiveres av aktiveringssignalene. Det logiske nivået av den lagrede databit setter tilstanden (for eksempel på eller av, ledende eller ikke-ledende) for drivbryteren 72. Aktiveringssignalene kan innbefatte en eller flere valgsignaler og et eller flere adressesignaler.

Skyteledning 76 mottar et energisignal som omfatter energipulser og gir en energipuls til skytemotstanden 52.1 én utførelsesform er energipulsene gitt fra elektronisk styreenhet 30 som har tidsstyrt starttidspunkter og tidsstyrt varighet for å gi en riktig mengde av energi for å oppvarme og fordampe fluid i fordampningskammeret 56 i en dråpegenerator 60. Dersom drivbryteren 72 er på (ledende), vil energipulsen oppvarme skytemotstanden 52 til å oppvarme og utsprøyte fluid fra dråpegeneratoren 60. Dersom drivbryteren 72 er av (ikke-ledende), vil energipulsen ikke oppvarme skytemotstanden 52 og nevnte fluid forblir i dråpegeneratoren 60.

Fig. 5 er et skjema som viser en utførelsesform av en skytecelleoppstilling, angitt med 100, for et blekkstråleskrivehode. Skytecelleoppstillingen 100 innbefatter et flertall av skyteceller 70 anordnet i n skytegrupper 102-102n. I én utførelsesform er skytecellene 70 anordnet i seks skytegrupper 102a-102n. I andre utførelsesformer kan skytecellene 70 anordnes i et hvilket som helst passende antall av skytegrupper 102a-102n, slik som fire eller flere skytegrupper 102a-102n.

Skytecellene 70 i oppstilling 100 er skjematisk anordnet i L rader og m kolonner. De L radene av skyteceller 70 er elektrisk koblet til aktiveringsledninger 104 som mottar aktiveringssignaler. Hver rad av skyteceller 70, henvist hertil som rad delgruppe eller delgruppe av skyteceller 70, er elektrisk koblet til ett sett av delgruppeaktiverings-ledninger 106a-106L. Delgruppeaktiveringsledningene 106a-106L mottar delgruppeaktiveringssignaler SG1, SG2, ... SGL som aktiverer den tilsvarende delgruppe av skyteceller 70.

De m kolonnene er elektrisk koblet til m dataledninger 108a-108m som mottar respektive datasignaler Dl, D2 .... Dm. Hver av de m kolonnene innbefatter skyteceller 70 i hver av de n skytegruppene 102a-102n og hver kolonne av skyteceller 70, betegnet her som en dataledningsgruppe eller datagruppe, er elektrisk koblet til en av dataledningene 108a-108m. Med andre ord er hver av dataledningene 108a-108m elektrisk koblet til hver av skytecellene 70 i en kolonne, innbefattende skyteceller 70 i hver skytegruppene 102a-102n. Eksempelvis er dataledning 108a elektrisk koblet til hver av skytecellene 70 i kolonnen lengst til venstre, innbefattende skyteceller 70 i hver av skytegruppene 102a-102n. Dataledning 108b er elektrisk koblet til hver av skytecellene 70 i den tilliggende kolonne osv., over til og innbefattende dataledning 108m som er elektrisk koblet til hver av skytecellene 70 i kolonnen lengst til høyre, innbefattende skytecellene 70 i hver av skytegruppene 102a-102n.

I en utførelsesform er oppstillingen 100 anordnet i seks skytegrupper 102a-102n og hver av de seks skytegruppene 102a-102n innbefatter 13 delgrupper og åtte dataledningsgrupper. Med andre ord kan oppstillingen 100 anordnes i et hvilket som helst passende antall av skytegrupper 102a-102n og i et hvilket som helst passende antall av delgrupper og dataledningsgrupper. I en hvilken som helst utførelsesform er skytegruppene 102a-102n ikke begrenset til å ha det samme antall av delgrupper og dataledningsgrupper. I s stedet kan hver av skytegruppene 102a-102n ha et forskjellig antall av delgrupper og/eller dataledningsgrupper sammenlignet med hvilken som helst annen skytegruppe 102a-102n. I tillegg kan hver delgruppe ha et forskjellig antall av skyteceller 70 sammenlignet med hvilken som helst annen delgruppe, og hver dataledningsgruppe kan et forskjellig antall av skyteceller 70 sammenlignet med hvilken som helst annen dataledningsgruppe.

Skytecellene 70 i hver av de fire gruppene 102a-102n er elektrisk koblet til én av de fire skyteledningene 110a-11 On. I skytegruppe 102a er hver skytecelle 70 elektrisk koblet til skyteledning 110a som mottar skytesignal eller energisignal FIRE1.1 skytegruppe 102b er hver av skytecellene 70 elektrisk koblet til skyteledning 110b som mottar skytesignal eller energisignal FIRE osv., inntil og innbefattende skytegruppe 102, der hver av skytecellene 70 er elektrisk koblet til skyteledning 110n som mottar skytesignal eller energisignal FIREn. I tillegg er hver av skytecellene 70 i hver av skytegruppene 102a-102n elektrisk koblet til en felles referanseledning 112 som er forbundet med jord.

Under drift blir delgruppeaktiveringssignalene SG1, SG2,.... SGllevert på delgruppe-aktiveringsledninger 106a-106L for å aktivere en delgruppe av skyteceller 70. De aktiverte skyteceller 70 lagrer datasignaler Dl, D2 ... Dm som er levert på dataledninger 108a-108m. Datasignalene Dl, D2 ... Dm lagres i minnekretser 74 for aktiverte skyteceller 70. Hvert av de lagrede datasignalene Dl, D2 .... Dm setter tilstanden for drivbryteren 72 i én av de aktiverte skyteceller 70. Drivbryteren 72 settes til å lede eller ikke lede basert på den lagrede datasignalverdi.

Etter at tilstandene for de valgte drivbrytere 72 er satt, blir et energisignal FIRE1-FIREn levert på skyteledningen 110a-11 On som tilsvarer skytegruppe 102a-102n som innbefatter den valgte delgruppe av skyteceller 70. Energisignalet FIRE 1-FIREn innbefatter en energipuls. Energipulsen leveres på den valgte skyteledning 110a-11 On for å energisere skytemotstander 52 i skytecellene 70 som har ledende drivbrytere 72. De energiserende skytemotstander 52 oppvarmer og utsprøyter blekk på skrivemedium 36 for å skrive et bilde som representeres av datasignaler Dl, D2 ... Dm. Prosessen med å aktivere en delgruppe av skyteceller 70, lagre datasignaler Dl, D2 .... Dm i den aktiverte delgruppe og tilveiebringe et energisignal FIRE 1-FIREn for å energisere skytemotstander 52 i den aktiverte delgruppe fortsetter inntil skriving stoppe.

I en utførelsesform, når et energisignal FIRE1-FIREn leveres til en valgt skytegruppe 102a-102n, vil delgruppeaktiveringssignaler SG1, SG2, .... SGlendre seg til å velge og aktivere en annen delgruppe i en forskjellig skytegruppe 102a-102n. Den nylig aktiverte delgruppe lagrer datasignaler Dl, D2, .... Dm som er levert på dataledninger 108a-108m og et energisignal FIRE 1-FIREn leveres på en av skyteledningene 110a-11 On for å energisere skytemotstander 52 i de nylig aktiverte skyteceller 70. Ved et hvilket som helst tidspunkt blir kun én delgruppe av skyteceller 70 aktivert av delgruppeaktiveringssignalene SGl, SG2, .... SGlfor å lagre datasignaler Dl, D2, .... Dm tilveiebrakt på dataledninger 108a-108m. I dette henseendet er datasignalene Dl, D2,.... Dm på dataledningene 108a-108m tidsoppdelte multipleksede datasignaler. Videre innbefatter kun én delgruppe i en valgt skytegruppe 102a-102n drivbryterne 72 som er satt til å lede, mens et energisignal FIRE 1-FIREn leveres til den valgte skytegruppe 102a-102n. Imidlertid kan energisignaler FIREl-FIREn som leveres til forskjellige skytegrupper 102a-102n overlappe og overlapper.

Fig. 6 er et skjema som viser én utførelsesform av en forutladet skytecelle 120. Forutladet skytecelle 120 er én utførelsesform av skytecelle 70. Den forutladede skytecelle 120 innbefatter en drivbryter 172 som er elektrisk koblet til en skytemotstand 52.1 én utførelsesform er drivbryteren 172 en FET som innbefatter en dren-kildebane som er elektrisk koblet ved en ende til en terminal på skytemotstanden 52 og ved den andre ende til en referanseledning 122. Referanseledningen 122 er knyttet til en referansespenning, slik som jord. Den andre terminalen på skytemotstanden er elektrisk koblet til en skyteledning 124 som mottar et skytesignal eller energisignal FIRE innbefattende energipulser. Energipulsene energiserer skytemotstanden 52 dersom drivbryteren 172 er på (ledende).

Porten på drivbryteren 172 danner en lagerknutepunktkapasitans 126 som fungerer et hukommelseselement for å lagre data i henhold til den sekvensmessige aktivering av en forutladingstransistor 128 og en valgtransistor 130. Dren-kildebanen og porten på forutladningstransistoren 128 er elektrisk koblet til en forutladningsledning 132 som mottar et forutladningssignal. Porten på drivbryteren 172 er elektrisk koblet til dren-kildebanen på forutladningstransistoren 128 og dren-kildebanen på valgtransistoren 130. Porten på valgtransistoren 130 er elektrisk koblet til en valgledning 134 som mottar et valgsignal. Lagringsknutepunktkapasitansen 126 er vist med stiplede linjer, ettersom den er del av drivbryteren 172. Alternativt kan en kondensator separat fra drivbryteren 172 anvendes som et minneelement.

En datatransistor 136, en første adressetransistor 138 og en andre adressetransistor 140 innbefatter dren-kildebanene som er elektrisk koblet parallelt. Parallellkombinasjonen

av datatransistoren 136, første adressetransistor 138 og andre adressetransistorer 140 er elektrisk koblet mellom dren-kildebanen for valgtransistoren 130 og referanseledningen 122. Seriekretsen som innbefatter valgtransistoren 130 koblet til parallellkombinasjonen av datatransistoren 136, den første adressetransistoren 138 og den andre adressetransistoren 140 er elektrisk koblet over knutepunktkapasitansen 126 i drivkretsen 172. Porten på datatransistoren 136 er elektrisk koblet til dataledningen 142 som mottar datasignaler -DATA. Porten på den første adressetransistoren 138 er elektrisk koblet til en adresseledning 144 som mottar adressesignaler -ADRESSEl og porten på den andre adressetransistoren 140 er elektrisk koblet til en andre adresseledning 146 som mottar adressesignaler -ADRESSE2. Datasignalene -DATA og adressesignalene -ADRESSEl og -ADRESSE2 er aktive når lave som indikert ved nevnte tilde (~) ved begynnelsen av signalnavnet. Knutepunktkapasitansen 126, forutladningstransistoren 128, valgtransistoren 130, datatransistoren 136 og adressetransistorene 138 og 140 danner en minnecelle.

Under drift blir knutepunktkapasitansen 126 forutladet gjennom forutladningstran-istoren 128 ved å levere en høynivås spenningspuls på forutladningsledningen 132.1 en utførelsesform, etter høynivås spenningspulsen på forutladningsledningen 132, blir et datasignal -DATA levert på dataledning 142 for å sette tilstanden for datatransistoren

136 og adressesignaler -ADRESSEl og -ADRESSE2 leveres på adresseledninger 144 og 146 for å sette tilstandene for første adressetransistor 138 og andre adressetransistor 140. En spenningspuls med tilstrekkelig størrelse leveres på valgledning 134 for å koble på valgtransistoren 130 og knutepunktkapasitansen 126 utlader dersom datatransistoren 136, første adressetransistor 138 og/eller andre adressetransistor 140 er på. Alternativt forblir knutepunktkapasitansen 126 ladet dersom datatransistoren 136, første adresse-ransistor 138 og andre adressetransistor 140 alle er av.

Forutladet skytecelle 120 er en adressert skytecelle dersom begge adressesignaler

-ADRESSEl og~ADRESSE2 er lave og knutepunktkapasitansen 126 enten utlader dersom datasignal -DATA er høyt eller forblir ladet dersom datasignal -DATA er lavt. Forutladet skytecelle 120 er ikke en adressert skytecelle dersom minst et av adresse-

signalene -ADRESSEl og -ADRESSE2 er høyt og knutepunktkapasitansen 126 utlader seg uansett nivået av datasignalet -DATA-spenningen. Nevnte første og andre adressetransistorer 136 og 138 omfatter en adressedekoder, og datatransistoren 136 styrer spenningsnivået på knutepunktkapasitans 126 dersom forutladet skytecelle 120 adresseres.

Forutladet skytecelle 120 kan anvende et hvilket som antall av andre topologier og anordninger eller oppstillinger, så lenge som de operative forhold som er beskrevet ovenfor opprettholdes. Eksempelvis kan en ELLER-port kobles til adresseledningene 144 og 146, hvis utgang er koblet til en enkelt transistor.

Fig. 7 er et skjema som viser en utførelsesform av en skytecelleoppstilling 200 for et blekkstråleskrivehode. Skytecelleoppstillingen 200 innbefatter et flertall av forutladede skyteceller 120 anordnet i seks skytegrupper 202a-202f. De forutladede skyteceller 120 i hver skytegruppe 202a-202f er skjematisk anordnet i 13 rader og åtte kolonner.

Skytegruppene 202a-202f og forutladede skyteceller 120 i oppstilling 200 er skjematisk anordnet i 78 rader og åtte kolonner, selv om antallet av forutladede skyteceller og deres planløsning (layout) kan variere slik det måtte være ønskelig.

De åtte kolonner i de forutladede skyteceller 120 er elektrisk koblet til åtte dataledninger 208a-208h som mottar respektive datasignaler -Dl, -D2 ... -D8. Hver av de åtte kolonner, anvist her som en dataledningsgruppe eller datagruppe, innbefatter forutladede skyteceller 120 i hver av de seks skytegruppene 202a-202f. Hver av skytecellene 120 i hver kolonne av forutladede skyteceller 120 er elektrisk koblet til en av dataledningene 208a-208h. Alle de forutladede skyteceller 120 i en dataledningsgruppe er elektrisk koblet til samme dataledning 208a-208h som er elektrisk koblet til portene på datatransistoren 136 i de forutladede skyteceller 120 i kolonnen.

Dataledning 208a er elektrisk koblet til hver av de forutladede skyteceller 120 i kolonnen lengst til venstre, innbefattende forutladede skyteceller i hver av skytegruppene 202a-202f. Dataledning 208b er elektrisk koblet til hver av de forutladede skyteceller 120 i den tilliggende kolonne osv., over til og innbefattende dataledning 208h som er elektrisk koblet til hver av de forutladede skyteceller 120 i kolonnen lengst til høyre, innbefattende forutladede skyteceller 120 i hver av skytegruppene 202a-202f.

Radene av forutladede skyteceller 120 er elektrisk koblet til adresseledninger 206a-206g som mottar respektive adressesignaler~A1,~A2 ...~A7. Hver forutladet skytecelle 120 i en rad av forutladede skyteceller 120, vist til her som en raddelgruppe eller delgruppe av forutladede skyteceller 120, er elektrisk koblet til to av adresseledningene 206a-206g. Alle forutladede skyteceller 120 i en raddelgruppe er elektrisk koblet til de samme to adresseledninger 206a-206g.

Delgruppene av skytegruppene 202a-202f er identifisert som delgruppe SG1-1 til og med SG1-13 i skytegruppe en (FG1) 202a, delgrupper SG2-1 til og med SG2-13 i skytegruppe t (FG2) 202b osv. opp til og innbefattende delgrupper SG6-1 til og med SG6-13 i skytegruppe seks (FG6) 202f. I andre utførelsesformer kan hver skytegruppe 202a-202f innbefatte et hvilket som helst passende antall av delgrupper, slik som 14 elle flere delgrupper.

Hver delgruppe av forutladede skyteceller 120 er elektrisk koblet til to adresseledninger 206a-206g. De to adresseledningene 206a-206g som tilsvarer en delgruppe er elektrisk koblet til nevnte første og andre adressetransistorer 138 og 140 i alle forutladede skyteceller 120 av delgruppen. En adresseledning 206a-206 er elektrisk koblet til porten på en av nevnte første og andre adressetransistorer 138 og 140 og den andre adresseledningen 206a-206g er elektrisk koblet til porten på den andre av nevnte første og andre adressetransistorer 138 og 140. Adresseledningene 206a-206g mottar adressesignaler~A1,~A2 ...~A7 og er koblet til å levere adressesignaler~A1,~A2 ...~A7 til delgruppene i oppstillingen 200 som følger:

Delgrupper av forutladede skyteceller 120 adresseres ved å levere adressesignaler~A1,~A2 ...~A7 på adresseledninger 206a-206g. I en utførelsesform er adresseledningene 206a-206g elektrisk koblet til en eller flere adressegeneratorer som er tilveiebrakt på skrivehodematrisen 40.

Forutladningsledningene 210a-210f mottar forutladningssignaler PRE1, PRE2 ... PRE6 og leverer forutladningssignaler PRE1, PRE2 ... PRE6 til tilsvarende skytegrupper 202a-202f. Forutladningsledningen 210a er elektrisk koblet til samtlige av de forutladede skyteceller 120 i FG1 202a. Forutladningsledningen 210b er elektrisk koblet til alle forutladede skyteceller 120 i FG2 202b osv. opp til og innbefattende forutladningsledning 21 Of som er elektrisk koblet til alle forutladede skyteceller 120 i FG6 202f. Hver av forutladningsledningene 210a-210f er elektrisk koblet til port og dren-kildebanen for samtlige av forutladningstransistorene 128 i den tilsvarende skytegruppe 202a-202f, og alle forutladede skyteceller 120 i en skytegruppe 202a-202f er elektrisk koblet til kun en forutladningsledning 210a-210f. Således blir knutepunktkapasitansen 126 i alle forutladede skyteceller 120 i en skytegruppe 202a-202f ladet ved å levere det tilsvarende forutladingssignal PRE1, PRE2 ... PRE6 til den tilsvarende forutladningsledning 210a-210f.

Valgledningene 212a-212f mottar valgsignaler SELI, SEL2 ... SEL6 og leverer valgsignalene SELI, SEL2 ... SEL6 til tilsvarende skytegrupper 202a-202f. Valgledning 212a er elektrisk koblet til alle forutladede skyteceller 120 i FIG1 202a. Valgledning 212b er elektrisk koblet til alle forutladede skyteceller 120 i FG2 202b osv. opp til og innbefattende valgledning 212f som er elektrisk koblet til alle forutladede skytecellr 120 i FG6 202f. Hver av valgledningene 212a-212f er elektrisk koblet til porten på samtlige av valgtransistorene 130 i den tilsvarende skytegruppe 202a-202f, og alle de forutladede skyteceller 120 i en skytegruppe 202a-202f er elektrisk koblet til kun en valgledning 212a-212f.

Skyteledningene 214a-214f mottar skytesignaler eller energisignal er FIRE1, FIRE2 ... FIRE6 og leverer energisignaler FIRE1, FIRE2 ... FIRE6 til tilsvarende skytegrupper 202a-202f. Skyteledning 214a er elektrisk koblet til samtlige forutladede skyteceller 120 i FG1 202a. Skyteledningen 214b er elektrisk koblet til samtlige forutladede skyteceller 120 i FG2 202b osv. opp til og innbefattende skyteledning 214f som er elektrisk koblet til samtlige forutladede skyteceller 120 i FG6 202f. Hver av skyteledningene 214a-214f er elektrisk koblet til samtlige av skytemotstandene 52 i den tilsvarende skytegruppe 202a-202f, og samtlige av de forutladede skyteceller 120 i en skytegruppe 202a-202f er elektrisk koblet til kun en skyteledning 214a-214f. Skyteledningene 214a-214f er elektrisk koblet til eksterne tilførselskretser ved hjelp av passende grensesnittputer (se fig. 25A og 25B). Samtlige forutladede skyteceller 120 i en oppstilling 200 er elektrisk koblet til en referanseledning 216 som er knyttet til en referansespenning, slik som jord. Således er de forutladede skyteceller 120 i en raddelgruppe av forutladede skyteceller 120 elektrisk koblet til de samme adresseledningene 206a-206g, forutladningsledningen 210a-210f, valgledningen 212a-212f og skyteledningen 214a-214f.

Under drift blir i en utførelsesform skytegrupper 202a-202f valgt til å skyte i rekkeølge. FG1 202a velges før FG2 202b, som velges før FG3 osv. opp til FG6 202f. Etter FG6 202f starter skytegruppecyklusen igjen med FG1 202a. Imidlertid kan andre sekvenser eller ikke-sekvensmessige valg anvendes.

Adressesignalene~A1,~A2 ...~A7 går i cyklus gjennom de 13 raddelgruppeadressene før de gjentar en raddelgruppeadresse. Adressesignalene~A1,~A2 ...~A7 tilveiebrakt på adresseledningene 206a-206g settes til en raddelgruppeadresse under hver cyklus gjennom skytegruppene 202a-202f. Adressesignalene~A1, ~A2 ...~A7 velger en rad delgruppe i hver av skytegruppene 202a-202f for en cyklus gjennom skytegruppene 202a-202f. For den neste cyklus gjennom skytegruppene 202a-202f, blir adressesignalene~A1,~A2 ...~A7 endret til å velge en annen raddelgruppe i hver av skytegruppene 202a-202f. Dette fortsetter inntil adressesignalene~A1,~A2 ...~A7 velger den siste raddelgruppen i skytegruppene 202a-202f. Etter den siste raddelgruppen velger adressesignalene~A1,~A2 ...~A7 den første raddelgruppen til å begynne adressecyklus på ny.

I et annet operasjonsaspekt opereres en av skytegruppene 202a-202f ved å levere et forutladningssignal PRE1, PRE2 ... PRE6 på forutladningsledningen 210a-210f i den ene skytegruppe 202a-202f. Forutladningssignalet PRE1, PRE2 ... PRE6 definerer et forutladningstidsintervall eller en periode under hvilken tidsknutepunktkapasitansen 126 på hver drivbryter 172 i den ene skytegruppen 202a-202f lades til et høyspenningsnivå, for å forutlade den ene skytegruppen 202a-202f.

Adressesignaler~A1,~A2 ... ~A7 leveres på adresseledningene 206a-206g for å adressere én raddelgruppe i hver av skytegruppene 202a-202f, innbefattende en raddelgruppe i den forutladede skytegruppe 202a-202f. Datasignalene~D1,~D2 ...~D8 leveres på dataledninger 208a-208h for å gi data til samtlige skytegrupper 202a-202f, innbefattende den adresserte raddelgruppe i den forutladede skytegruppe 202a-202f.

Dernest blir et valgsignal SELI, SEL2 ... SEL6 levert på valglinjen 212a-212f i den forutvalgte skytegruppe 202a-202f for å velge den forutladede skytegruppe 202a-202f. Valgsignalet SELI, SEL2 ... SEL6 definerer et utladningstidsintervall for å utlade knutepunktkapasitansen 126 på hver drivbryter 172 i en forutladet skytecelle 120 som er enten ikke i den adresserte raddelgruppe i den valgte skytegruppe 202a-202f eller adresseres i den valgte skytegruppe 202a-202f og mottar et høynivå datasignal~D1,

~D2 ...~D8. Knutepunktkapasitansen 126 utlader ikke forutladede skyteceller 120 som adresseres i den valgte skytegruppe 202a-202f og mottar et lavnivå datasignal~D1,~D2 ....~D8. Et høyspenningsnivå på knutepunktkapasitansen 126 bringer drivkretsen 172 i på-tilstand (ledende).

Etter at drivbryterne 172 i den valgte skytegruppe 202a-202f er satt til å lede eller ikke lede, leveres en energipuls eller spenningspuls på skyteledning 214a-214f i den valgte skytegruppe 202a-202f. Forutladede skyteceller 120 som har ledende drivbrytere 172, leder strøm gjennom skytemotstanden 52 for å oppvarme og blekk og utsprøyte blekk fra den tilsvarende dråpegenerator 60.

Med skytegrupper 202a-202f betjent i rekkefølge, blir valgsignalet SELI, SEL2 ... SEL6 for en skytegruppe 202a-202f anvendt som forutladningssignalet PRE1, PRE2 ... PRE6 for den neste skytegruppen 202a-202f. Forutladningssignalet PRE1, PRE2 .... PRE6 for én skytegruppe 202a-202f går forut for valgsignalet SELI, SEL2 ... SEL6 og energisignalet FIRE1, FIRE2 .... FIRE6 for den ene skytegruppen 202a-202f. Etter forutladningssignalet PRE1, PRE2 ... PRE6 blir datasignalene~D1,~D2 ...~D8 multiplekset i tid og lagret i den adresserte raddelgruppe av den ene skytegruppe 202a-202f av valgsignalet SELI, SEL2 ... SEL6. Valgsignalet SELI, SEL2 ... SEL6 for den valgte skytegruppe 202a-202f er også forutladningssignalet PRE1, PRE2 ... PRE6 for den neste skytegruppe 202a-202f. Etter at valgsignalet SELI, SEL2 ... SEL6 for den valgte skytegruppe 202a-202f er fullstendig, blir valgsignalet SELI, SEL2 ... SEL6 for den neste skytegruppe 202a-202f tilveiebrakt. Forutladede skyteceller 120 i den valgte delgruppe skyter eller oppvarmer blekk basert på det lagrede datasignal~D1,~D2 ...~D8 når energisignaler FIRE1, FIRE2 ... FIRE6, innbefattende en energipuls, leveres til den valgte skytegruppe 202a-202f.

Fig. 8 er et tidsskjema som viser operasjonen av en utførelsesform av skytecelleoppstillingen 200. Skytegruppene 202a-202f er valgt i rekkefølge til å energisere forutladede skyteceller 120 basert på datasignaler~D1,~D2 ...~D8, indikert med 300. Datasignalene~D1,~D2 ...~D8 betegnet med 300 endres avhengig av dysene som er til å utsprøyte fluid, indikert ved 302, for hver raddelgruppeadresse og skytegruppe 202a-202f kombinasjon. Adressesignaler~A1,~A2 ...~A7 ved 304 leveres på adresseledningene 206a-206g for å adressere en raddelgruppe fra hver av skytegruppene 202a-202f. Adressesignalene~A1,~A2 ...~A7 ved 304 settes til en adresse, angitt med 306, for en cyklus gjennom skytegruppene 202a-202f. Etter at cyklusen er fullført, blir adressesignalene~A1,~A2 ...~A7 ved 304 endret ved 308 til å adressere en forskjellig raddelgruppe fra hver av skytegruppene 202a-202f. Adressesignalene~A1,~A2 ...~A7 ved 304 inkrementerer gjennom raddelgruppene for å adressere raddelgruppene i sekvensmessig rekkefølge fra en til 13 og tilbake til en. I andre utførel-sesformer kan adressesignalene~A1,~A2 ...~A7 ved 304 settes til å adressere raddelgruppene i en hvilken som helst passende rekkefølge.

Under en cyklus gjennom skytegrupper 202a-202f mottar valgledning 212f koblet til FG6 202f og forutladningsledning 210a koblet til FG1 202a SEL6/PRE1 signal 309, innbefattende SEL6/PRE1 signalpuls 310.1 en utførelsesform blir valgledning 212f og forutladningsledning 210a elektrisk koblet sammen for å motta det samme signalet. I en annen utførelsesform blir valgledningen 212f og forutladningsledningen 210a ikke elektrisk sammenkoblet, men mottar lignende signaler.

SEL6/PRE1 signalpulsen ved 310 på forutladningsledningen 210a forutlader samtlige avfyringsceller 120 i FG1 202a. Knutepunktkapasitansen 126 for hver forutladnings-skytecelle 120 i FG1 202a lades med et høyspenningsnivå. Knutepunktkapasitansene 126 for forutladede skyteceller 120 i en raddelgruppe SG1-K, angitt ved 311, forutlades til et høyspenningsnivå ved 312. Raddelgruppeadressen ved 306 velger delgruppe SG1-K, og et datasignal satt ved 314 leveres til datatransistorene 136 i samtlige forutladede skyteceller 120 i samtlige skytegrupper 202a-202f, innbefattende den adressevalgte raddelgruppe SG1-K.

Valgledningen 212a for FG1 202a og forutladningsledningen 210b for FG2 202b mottar SEL1/PRE2 signalet 315, innbefattende SEL1/PRE2 signalpulsen 316. SEL1/PRE2 signalpulsen 316 på valgledningen 212a kobler på valgtransistoren 130 i hver av de forutladede skyteceller 120 i FG1 202a. Knutepunktkapasitansen 126 utlades i samtlige forutladede skyteceller 120 i FG1 202a som ikke er i den adressevalgte raddelgruppe SG1-K. I den adressevalgte raddelgruppe SG1-K blir data ved 314 lagret, angitt ved 318, i knutepunktkapasitansene 126 i drivbryterne 172 i raddelgruppe SG1-K for enten å koble drivbryteren på (ledende) eller av (ikke-ledende).

SEL1/PRE2 signalpulsen ved 316 på forutladningsledningen 210b forutlader samtlige skyteceller 120 i FG2 202b. Knutepunktkapasitansen 126 for hver av de forutladede

skyteceller 120 i FG2 202b lades til et høyspenningsnivå. Knutepunktkapasitansene 126 for forutladede skyteceller 120 i en raddelgruppe SG2-K, angitt ved 319, forutlades til et høyspenningsnivå ved 320. Raddelgruppeadressen ved 306 velger delgruppe SG2-K, og et datasignal satt ved 328 leveres til datatransistorene 136 i samtlige forutladede

skyteceller 120 i samtlige skytegrupper 202a-202f, innbefattende den adressevalgte raddelgruppe SG2-K.

Skyteledningen 214a mottar energisignal FIREl, angitt ved 323, innbefattende en energipuls ved 322 for å energisere skytemotstander 52 i forutladede skyteceller 120 som har ledende drivbrytere 172 i FG1 202a. FIRE1 energipulsen 322 går høy mens SEL1/PRE2 signalpulsen 316 er høy og mens knutepunktkapasitansen 126 på ikke-ledende drivbrytere 172 blir aktivt trukket ned, indikert på energisignal FIRE1 323 ved 324. Kobling av energipulsen 322 høy, mens knutepunktkapasitansene 126 aktivt trekkes ned, hindrer knutepunktkapasitansene 126 fra å bli utilsiktet ladet gjennom drivbryteren 172 når energipulsen 322 går høy. SEL1/PRE2 signalet 315 går lavt og energipulsen 322 leveres til FG1 202a under en forutbestemt tid for å oppvarme blekk og utsprøyte blekket gjennom dysene 34 som tilsvarer de ledende forutladede skyteceller 120.

Valgledningen 212b for FG2 202b og forutladningsledning 210c for FG3 202c mottar SEL2/PRE3 signalet 325, innbefattende SEL2/PRE3 signalpulsen 326. Etter at SEL1/PRE2 signalpulsen 316 går lav og mens energipulsen 322 er høy, vil SEL2/PRE3 signalpulsen 326 på valgledningen 212b koble valgtransistoren 130 på i hver av de forutladede skyteceller 120 i FG2 202b. Knutepunktkapasitansen 126 utlades på alle forutladede skyteceller 120 i FG2 202b som ikke er i den adressevalgte raddelgruppe SG2-K. Datasignalsett 328 for delgruppe SG2-K lagres i de forutladede skyteceller 120 i delgruppe SG2-K, angitt ved 330, for enten å bringe drivbryterne 172 til på-tilstand (ledende) eller til av-tilstand (ikke-ledende). SEL2/PRE3 signalpulsen på forutladningsledningen 210c forutlader alle forutladede skyteceller 120 i FG3 202c.

Skyteledning 214b mottar energisignal FIRE2, angitt ved 331, innbefattende energipuls 332, for å energisere skytemotstander 52 i forutladede skyteceller 120 i FG2 202b som har ledende drivbrytere 172. FIRE2 energipulsen 332 går høy, mens SEL2/PRE3 signalpulsen 326 er høy, angitt ved 334. SEL2/PRE3 signalpulsen 326 går lav og SKYTE2 energipulsen 332 forblir høy for å oppvarme og utsprøyte blekk fra den tilsvarende dråpegenerator 60.

Etter at SEL2/PRE3 signalpulsen 326 går lav og mens energipulsen 332 er høy, leveres et SEL3/PRE4 signal tilvalg FG3 202c og forutladning FG4 202d. Behandlingen med forutladning, valg og tilveiebringelse av et energisignal, innbefattende en energipuls, fortsetter inntil og innbefattende FG6 202f.

SEL5/PRE6 signalpulsen på forutladningsledningen 21 Of forutlader samtlige skyteceller 120 i FG6 202f. Knutepunktkapasitansen 126 for hver av de forutladede skyteceller 120 i FG6 202f lades til et høyspenningsnivå. Knutepunktkapasitansene 126 for forutladede skyteceller 120 i en raddelgruppe SG6-K, angitt ved 339, forutlades til et høyt spenningsnivå ved 341. Raddelgruppeadressen ved 306 velger delgruppe SG6-K, og datasignalsett 338 leveres til datatransistorer 136 alle forutladede skyteceller 120 hos samtlige skytegruppr 202a-202f, innbefattende den adressevalgte raddelgruppen SG6-K.

Valglinjen 212f for FG6 202f og forutladningsledningen 210a for FG1 202a mottar en andre SEL6/PRE1 signalpuls ved 336. Den andre SEL6/PRE1 signalpulsen 336 på valglinjen 212f setter den valgte transistor 130 i på-tilstand i hver av de forutladede skytecellene 120 i FG6 202f. Knutepunktkapasitansen 126 blir utladet i samtlige forutladede skyteceller 120 i FG6 202f som ikke er i den adressevalgte raddelgruppe SG6-K. I den adressevalgte raddelgruppe SG6-K blir data 338 lagret ved 340 i knutepunktkapasitansene 126 for hver drivbryter 172 for enten å koble drivbryteren på eller av.

SEL6/PRE1 signalet på forutladningsledningen 210a forutlader knutepunktkapasitansene i alle skytecellene 120 i FG1 202a, innbefattende skyteceller 120 i raddelgruppe SG1-K, angitt ved 342, til et høyspenningsnivå. Skytecellene 120 i FG1 202a forutlades mens adressesignalene~A1,~A2 ...~A7 304 velger raddelgruppe SG1-K, SG2-K osv. opp til raddelgruppe SG6-K.

Skyteledningen 214f mottar energisignal FIRE6, angitt ved 343, innbefattende en energipuls ved 344 for å energisere skytemotstander 52 i forutladede skyteceller 120 som har ledende drivbrytere 172 i FG6 202f. Energipulsen 344 går høy mens SEL6/PRE1 signalpulsen 336 er høy og knutepunktkapasitansene 126 på ikke-ledende drivbrytere 172 aktivt trekkes ned, angitt ved 346. Kobling av energipulsen 344 høy mens knute-punktkapasitansene 126 aktivt trekkes lavt, hindrer knutepunktkapasitansene 126 fra utilsiktet å bli ladet gjennom drivbryterenn 172 når energipulsen 344 går høy. SEL6/PRE1 signalpulsen 336 går lav og energipulsen 344 opprettholdes høy over en forutbestemt tid for å oppvarme blekk og utsprøyte blekk gjennom dyser 34 som er tilsvarende de ledende, forutladede skyteceller 120.

Etter at SEL6/PRE1 signalpulsen 336 går lav og mens energipulsen 344 er høy, blir adressesignalene~A1,~A2 ...~A7 304 endret ved 308 til å velge et annet sett av delgrupper SG1-K+1, SG2-K+1 osv. inntil SG6-K+1. Valgledningen 212a for FG1 202a og forutladningsledningen 210b for FG2 202b mottar en SEL1/PRE2 signalpuls, angitt ved 348. SEL1/PRE2 signalpulsen 348 på valgledningen 212a kobler den valgte transistor 130 i på-tilstand i hver av de forutladede skyteceller 120 i FG1 202a. Knutepunktkapasitansen 126 utlades i alle forutladede skyteceller 120 i FG1 202a som ikke er i den adressevalgte delgruppe SG1-K+1. Datasignalsettet 350 for raddelgruppe SG1-K+1 lagres i forutladede skyteceller 120 i delgruppe SG1-K+1 for enten å koble drivbryterne 172 på eller av. SEL1/PRE2 signalpulsen 348 på forutladningsledningen 210b forutlader samtlige skyteceller 120 i FG2 202b.

Skyteledningen 214a mottar energipuls 352 for å energisere skytemotstander 52 og forutladede skyteceller 120 i FG1 202a som har ledende drivbrytere 172. Energipulsen 352 går høy, mens SEL1/PRE2 signalpulsen 348 er høy. SEL1/PRE2 signalpulsen 348 går lav og energipulsen 352 forblir høy for å oppvarme og utsprøyte blekk fra tilsvarende dråpegeneratorer 60. Prosessen fortsetter inntil trykking er fullført.

Fig. 9 er et skjema som viser en utførelsesform av en adressegenerator 400 i skrivehodematrise 40. Adressegenerator 400 innbefatter et skiftregister 402, en retningskrets 404 og en logisk oppstilling 406. Skriftregister 402 er elektrisk koblet til retningskretsen 404 gjennom retningsstyreledninger 408. Videre er skiftregister 402 elektrisk koblet til den logiske oppstilling 406 via skiftregisterutgangsledninger 410a-410m.

I utførelsesformene som er beskrevet nedenfor tilveiebringer adressegeneratoren 400 adressesignaler til skyteceller 120.1 en utførelsesform mottar adressegeneratoren 400 eksterne signaler, se fig. 25A og 25B, innbefattende et styresignal CSYNC og seks tidsstyringssignaler T1-T6, og som reaksjon tilveiebringer syv adressesignaler~A1,~A2 ...~A7. Adressesignalene~A1,~A2 ...~A7 er aktive når de er i lavspennings-nivået, som angitt ved tilde/- på hvert signalnavn. I en utførelsesform blir tidsstyre-signalene T1-T6 levert på valgledninger (for eksempel valgledninger 212a-212f vist på fig. 7). Adressegeneratoren 400 er en utførelsesform av en styrekrets som er konfigurert til å reagere på et styresignal (for eksempel CSYNC) for å initiere en sekvens (for eksempel en sekvens av adresser~A1,~A2 ...~A7 i fremover og motsattrettet rekkefølge) for å aktivere skytecellene 120 for aktivering.

Adressegeneratoren 400 innbefatter motstanddelingsnettverk 412, 414 og 416 som mottar tidsstyringssignaler T2, T4 og T6. Motstandsdelingsnettverket 412 mottar tidsstyringssignal T2 via tidsstyringssignalledning 418 og deler ned spenningsnivået for tidsstyringssignalet T2 til å gi et redusert spenningsnivå T2 tidsstyringssignal på første evalueringssignalledning 420. Motstanddelingsnettverk 414 mottar tidsstyringssignal T4 via tidsstyringssignalledning 422 og dele ned spenningsnivået av tidsstyringssignalet T4 til å gi et redusert spenningsnivå T4 tidsstyringssignal på andre evalueringssignalledning 424. Motstandsdelingsnettverk 416 mottar tidsstyringssignal T6 via tidsstyringssignalledning 426 og deler ned spenningsnivået i tidsstyringssignalet T6 til å gi et redusert spenningsnivå T6 tidsstyringssignal på tredje evalueringssignalledning 428.

Skiftregisteret 402 mottar styresignalet CSYNC via styresignalledning 430 og retningssignaler gjennom retningssignalledning 408. Videre mottar skiftregister 402 tidsstyringssignalet Tl via tidsstyringssignalet 432 som første forutladningssignal PRE1. Det reduserte spenningsnivået T2 tidsstyringssignal mottas via første evalueringssignalledning 420 som første evalueringssignal EV ALI. Tidsstyringssignalet T2 mottas via tidsstyringsledning 432 som andre forutladningssignal PRE2, og det reduserte spenningsnivået T4 tidsstyringssignal mottas via andre evalueringssignalledning 424 som andre evalueringssignal EVAL2. Skiftregisteret 402 tilveiebringer skiftregisterutgangssignaler S01-S013 på skiftregisterutgangslinjer 410a-410m.

Skiftregister 402 innbefatter tretten skiftregisterceller 403a-403m som tilveiebringer tretten skiftregisterutgangssignaler S01-S013. Hver skiftregistercelle 403a-403m tilveiebringer et av skiftregisterutgangssignal S01-S013. De tretten skiftregistercellene 403a-403m blir elektrisk koblet i serie for å tilveiebringe forskyvning i fremoverretningen og den motsatte retning. I andre utførelsesformer kan skiftregisteret 402 innbefatte et hvilket som helst passende antall av skiftregisterceller 403 for å tilveiebringe et hvilket som helst passende antall av skiftregisterutgangssignaler, for å tilveiebringe et hvilket som helst antall av ønskede adressesignaler.

Skiftregistercellen 403a tilveiebringer skiftregisterutgangssignal SOI på skiftregisterutgangsledning 410a. Skiftregistercelle 403 b tilveiebringer skiftregisterutgangssignal S02 på skiftregisterutgangsledning 410b. Skiftregistercelle 403d tilveiebringer skiftregisterutgangssignal S03 på skiftregisterutgangsledning 410c. Skiftregistercelle 403d tilveiebringer skiftregisterutgangssignal S04 på skiftregisterutgangsledning 41 Od. Skiftregistercelle 403e tilveiebringer skiftregisterutgangssignal S05 på skiftregisterutgangsledning 41 Oe. Skiftregistercelle 403f tilveiebringer skiftregisterutgangssignal S06 på skiftregisterutgangsledning 41 Of. Skiftregistercelle 403g tilveiebringer skiftregisterutgangssignal S07 på skiftregisterutgangsledning 410g. Skiftregistercelle 403h tilveiebringer skiftregisterutgangssignal S08 på skiftregisterutgangsledning 410h. Skiftregistercelle 403i tilveiebringer skiftregisterutgangssignal S09 på skiftregister utgangsledning 41 Oi. Skiftregistercelle 403j tilveiebringer skiftregisterutgangssignal SO 10 på skiftregisterutgangsledning 410j. Skiftregistercelle 403k tilveiebringer skiftregisterutgangssignal SOU på skiftregisterutgangsledning 41 Ok. Skiftregistercelle 4101 tilveiebringer skiftregisterutgangssignal SO 12 på skiftregisterutgangsledning 4101, og skiftregistercelle 403m tilveiebringer skiftregisterutgangssignal SO 13 på skiftregisterutgangsledning 41 Om.

Retningskretsen 404 mottar styresignal CSYNC på styresignalledning 430. Tidsstyringssignalet T3 mottas på tidsstyringssignalledning 434 som fjerde forutladningssignal PRE4. T4 tidsstyringssignalet med redusert spenningsnivå mottas på evalueringssignalledning 424 som fjerde evalueringssignal EVAL4. Tidsstyringssignalet T5 mottas på tidsstyringssignalledning 436 som tredje forutladningssignal PRE3, og T6 tidsstyringssignalet med redusert spenning mottas på evalueringssignalledning 428 som tredje evalueringssignal EVAL3. Retningskretsen 404 leverer retningssignaler til skiftregister 402 via retningssignalledninger 408.

Den logiske oppstilling 406 innbefatter adresseledningsforutladningstransistorer 438a-438g, adresseevalueringstransistorer 440a-440m, evalueringshindringstransistorer 442a og 442b, og logisk evalueringsforladningstransistor 444. Videre innbefatter den logiske oppstilling 406 adressetransistorpar 446, 448, ... 470 som dekoder skiftregisterutgangssignaler SOI-SO 13 på skiftregisterutgangsledninger 410a-410m for å tilveiebringe adressesignaler~A1,~A2~A7. Den logiske oppstilling 406 innbefatter adresse en transistorer 446a og 446b, adresse to transistorer 448a og 448b, adresse tre transistorer 450a og 450b, adresse fire transistorer 452a og 452b, adresse fem transistorer 454a og 454b, adresse seks transistorer 456a og 456b, adresse syv transistorer 458a og 458b, adresse åtte transistorer 460a og 460b, adresse ni transistorer 462a og 462b, adresse ti transistorer 464a og 464b, adresse elleve transistorer 466a og 466b, adresse tolv transistorer 468a og 468b, og adresse tretten transistorer 470a og 470.

Adresseledningforutladningstransistorer 438a-438g er elektrisk koblet til T3 signalledning 434 og adresseledninger 472a-472g. Porten og en side av dren-kildebanen hos adresseledningforutladningstransistoren 438a er elektrisk koblet til T3 signalledningen 434. Den andre siden av dren-kildebanen for adresseledningforutladnings-transistor 438a er elektrisk koblet til adresseledning 47a. Porten og en side av dren-kildebanen for adresseledningsforutladningstransistor 438b er elektrisk koblet til T3 signalledning 434. Den andre siden av dren-kildebanen hos adresselednings forutladningstransistor 438b er elektrisk koblet til adresseledning 47b. Porten og en side av dren-kildebanen hos adresseledningsforutladningstransistor 438c er elektrisk koblet til T3 signalledning 434. Den andre siden av dren-kildebanen hos adresseledningsforutladningstransistor 438c er elektrisk koblet til adresseledning 472c. Porten og en side av dren-kildebanen hos adresseledningsforutladningstransistor 438d er elektrisk koblet til T3 signalledning 434. Den andre siden av dren-kildebanen hos adresseledning forutladningstransistor 438d er elektrisk koblet til adresseledning 472d. Porten og en side av dren-kildebanen hos adresseledningsforutladningstransistor 438e er elektrisk koblet til T3 signalledning 434. Den andre siden av dren-kildebanen hos adresseledning forutladningstransistor 438e er elektrisk koblet til adresseledning 472e. Porten og en side av dren-kildebanen hos adresseledningsforutladningstransistor 43 8f er elektrisk koblet til T3 signalledningen 434. Den andre siden av dren-kildebanen hos adresseledningsforutladningstransistor 43 8f er elektrisk koblet til adresseledning 472f. Porten og en side av dren-kildebanen hos adresseledningsforutladningstransistor 43 8g er elektrisk koblet til T3 signalledning 434. Den andre siden av dren-kildebanen hos adresseledningsforutladningstransistoren 438g er elektrisk koblet til adresseledning 472g. I en utførelsesform er adresseledningsforutladningstransistorene 438a-438g elektrisk koblet til T4 signalledning 422 i stedet for T3 signalledning 434. T4 signalledning 422 er elektrisk koblet til porten og en side av dren-kildebanen hos hver av nevnte adresseledningsforutladningstransistor 438a-438g.

Porten hos hver av adresseevalueringstransistorene 440a-440m er elektrisk koblet til logikkevalueringssignalledning 474. En side av dren-kildebanen hos hver av adresseevalueringstransistorene 440a-440m er elektrisk koblet til jord. I tillegg er dren-kildebanen hos adresseevalueringstransistoren 440a elektrisk koblet til evalueringsledningen 476a. Dren-kildebanen hos adresseevalueringstransistoren 440b er elektrisk koblet til evalueringsledningen 476b. Dren-kildebanen hos adresseevalueringstransistoren 440c er elektrisk koblet til evalueringsledningen 476c. Dren-kildebanen hos adresseevalueringstransistoren 440d er elektrisk koblet til evalueringsledningen 476d. Dren-kildebanen hos adresseevalueringstransistoren 440e er elektrisk koblet til evalueringsledningen 476e. Dren-kildebanen hos adresseevalueringstransistoren 440f er elektrisk koblet til evalueringsledningen 476f. Dren-kildebanen hos adresseevalueringstransistoren 440g er elektrisk koblet til evalueringsledningen 476g. Dren-kildebanen hos adresseevalueringstransistoren 440h er elektrisk koblet til evalueringsledningen 476h. Dren-kildebanen hos adresseevalueringstransistoren 440i er elektrisk koblet til evalueringsledningen 476i. Dren-kildebanen hos adresseevalueringstransistoren 440j er elektrisk koblet til evalueringsledningen 476j. Dren-kildebanen hos adresseevalueringstransistoren 440k er elektrisk koblet til evalueringsledningen 476k. Dren-kildebanen hos adresseevalueringstransistoren 4401 er elektrisk koblet til evalueringsledningen 4761. Dren-kildebanen hos adresseevalueringstransistoren 440m er elektrisk koblet til evalueringsledningen 476m.

Porten og en side av dren-kildebanen hos logikkevalueringsforutladningstransistor 444 er elektrisk koblet til T5 signalledning 4346 og den andre siden av dren-kildebanen er elektrisk koblet til logisk evalueringssignalledning 474. Porten på evalueringshindringstransistor 442a er elektrisk koblet til T3 signalledning 434. Dren-kildebanen for evalueringshindringstransistor 442a er elektrisk koblet til logikkevalueringssignalledning 474 og på den annen side til referansen ved 478. Porten på evalueringshindringstransistor 442b er elektrisk koblet til T4 signalledning 422. Dren-kildebanen for evalueringshindringstransistor 442b er elektrisk koblet på en side til logikkevalueringssignalledning 474 og på den annen side til referansen ved 478.

Dren-kildebanene hos adressetransistorparene 446, 448, ... 470 er elektrisk koblet mellom adresseledningene 472a-472g og evalueringsledningene 476a-476m. Portene på adressetransistorparene 446, 448, ... 470 drives av skiftregisterutgangssignaler SOl-S013 gjennom skiftregisterutgangssignalledninger 410a-410m.

Portene på adresse en transistorer 446a og 446b er elektrisk koblet til skiftregister utgangssignalledning 410a. Dren-kildebanen hos adresse en transistor 446a er elektrisk koblet på en side til adresseledning 472a og på den andre side til evalueringsledning 476a. Dren-kildebanen hos adresse en transistor 446b er elektrisk koblet på en side til adresseledning 472b og på den andre side til evalueringsledning 476a. Et høynivås skiftregisterutgangssignal SOI på skiftregisterutgangssignalledning 410a innkobler adresse en transistorer 446a og 446b når adresseevalueringstransistor 440a innkobles ved hjelp av et høyspenningsnivå evalueringsssignal LEV AL på logisk evalueringssignalledning 474. Adresse en transistoren 446a og adresseevalueringstransistoren 440a leder for aktivt å trekke adresseledning 472a til et lavspenningsnivå. Adresse en transistor 446b og adresseevalueringstransistor 440a leder til aktivt å trekke adresseledning 472b til et lavspenningsnivå.

Portene av adresse to transistorer 448a og 448b er elektrisk koblet til skiftregisterutgangsledning 410b. Dren-kildebanen hos adresse to transistor 448a er elektrisk koblet på en side til adresseledning 472a og på den annen side til evalueringsledning 476b. Dren-kildebanen hos adresse to transistor 448b er elektrisk koblet på en side til adresseledning 472c og på den annen side til evalueringsledning 476b. Et høynivås skiftregisterutgangssignal S02 på skiftregisterutgangssignalledning 410b innkobler adresse to transistorer 448a og 448b når adresseevalueringstransistor 440b innkobles av et høyspenningsnivå evalueringssignal LEV AL på logisk evalueringssignalledning 474. Adresse to transistor 448a og adresseevalueringstransistor 440b leder til aktivt å trekke adresseledning 474a til et lavt spenningsnivå. Adresse to transistoren 448b og adresseevalueringstransistoren 440b leder for aktivt å trekke adresseledning 472c til et lavspenningsnivå.

Portene av adresse tre transistorer 450a og 450b er elektrisk koblet til skiftregisterutgangssignalledning 410c. Dren-kildebanen hos adresse tre transistoren 450a er elektrisk koblet på en side til adresseledning 472a og på den annen side til evalueringsledning 476c. Dren-kildebanen hos adresse tre transistoren 450b er elektrisk koblet på en side til adresseledning 472d og på den annen side til evalueringsledning 476c. Et høynivås skiftregisterutgangssignal S03 på skiftregisterutgangssignalledning 410c innkobler adresse tre transistorer 450a og 450b når adresseevalueringstransistor 440c innkobles ved hjelp av et høyspenningsnivå evalueringssignal LEV AL på logisk evalueringssignalledning 474. Adresse tre transistoren 450a og adresseevalueringstransistor 440c leder til aktivt å trekke adresseledning 472a til et lavt spenningsnivå. Adresse tre transistoren 450b og adresseevalueringstransistoren 440c leder for aktivt å trekke adresseledning 472d til et lavspenningsnivå.

Portene på adresse fire transistorer 452a og 452b er elektrisk koblet til skiftregisterutgangssignalledning 41 Od. Dren-kildebanen hos adresse fire transistor 452a er elektrisk koblet på en side til adresseledning 472a og på den annen side til evalueringsledning 476d. Dren-kildebanen hos adresse fire transistor 452b er elektrisk koblet på en side til adresseledning 472e og på den annen side til evalueringsledning 476d. Et høynivås skiftregisterutgangssignal S04 på skiftregisterutgangssignalledning 410d innkobler adresse fire transistorer 452a og 452b når adresseevalueringstransistor 440d innkobles ved hjelp av et høyspenningsnivå evalueringssignal LEV AL på logikkevalueringssignalledning 474. Adresse fire transistoren 452a og adresseevalueringstransistoren 440d leder til aktivt å trekke adresseledning 472a til et lavt spenningsnivå. Adresse fire transistoren 452b og adresseevalueringstransistoren 440d leder for aktivt å trekke adresseledning 472e til et lavspenningsnivå.

Portene på adresse fem transistorene 454a og 454b er elektrisk koblet til skiftregisterutgangssignalledning 41 Oe. Dren-kildebanen hos adresse fem transistoren 454a er elektrisk koblet på en side til adresseledning 472a og på den annen side til evalueringsledning 476e. Dren-kildebanen hos adresse fem transistor 454b er elektrisk koblet på en side til adresseledning 472f og på den annen side til evalueringsledning 476e. Et høynivås skiftregisterutgangssignal S05 på skiftregisterutgangssignalledning 41 Oe innkobler adresse fem transistorer 454a og 454b når adresseevalueringstransistor 440e innkobles ved hjelp av et høyspent evalueringssignal LEV AL. Adresse fem transistoren 454a og adresseevalueringstransistoren 440e leder til aktivt å trekke adresseledning 472a til et lavt spenningsnivå. Adresse fem transistoren 454b og adresseevalueringstransistoren 440e leder for aktivt å trekke adresseledning 472f til et lavspenningsnivå.

Portene på adresse seks transistorer 456a og 456b er elektrisk koblet til skiftregisterutgangssignalledning 41 Of. Dren-kildebanen hos adresse seks transistoren 456a er elektrisk koblet på en side til adresseledning 472a og på den annen side til evalueringsledningen 476f. Dren-kildebanen hos adresse seks transistor 456b er elektrisk koblet på en side til adresseledning 472g og på den annen side til evalueringsledning 476f. Et høynivås skiftregisterutgangssignal S06 på skiftregisterutgangssignalledning 41 Of innkobler adresse seks transistorer 456a og 456b til å lede når adresseevalueringstransistor 440f innkobles ved hjelp av et høytspent nivåevalueringssignal LEV AL. Adresse seks transistoren 456a og adresseevalueringstransistoren 440f leder til aktivt å trekke adresseledning 472a til et lavt spenningsnivå. Adresse seks transistoren 456b og adresseevalueringstransistoren 440f leder for aktivt å trekke adresseledning 472g til et lavspenningsnivå.

Portene på adresse syv transistorer 458a og 458b er elektrisk koblet til skiftregisterutgangssignalledning 41 Og. Dren-kildebanen hos adresse seks transistor 458a er elektrisk koblet på en side til adresseledning 472b og på den annen side til evalueringsledning 476g. Dren-kildebanen hos adresse seks transistor 458b er elektrisk koblet på en side til adresseledning 472c og på den annen side til evalueringsledning 476g. Et høynivås skiftregisterutgangssignal S07 på skiftregisterutgangssignalledning 41 Og innkobler adresse seks transistorer 458a og 458b når adresseevalueringstransistor 440g innkobles ved hjelp av et høyspent nivåevalueringssignal LEV AL. Adresse syv transistoren 458a og adresseevalueringstransistoren 440g leder til aktivt å trekke adresseledning 472b til et lavt spenningsnivå. Adresse syv transistoren 458b og adresseevalueringstransistoren 440g leder for aktivt å trekke adresseledning 472c til et lavt spenningsnivå.

Portene hos adresse åtte transistorer 460a og 460b er elektrisk koblet til skiftregisterutgangssignalledning 41 Od. Dren-kildebanen hos adresse fire transistor 452a er elektrisk koblet på en side til adresseledning 472a og på den annen side til evalueringsledning 476d. Dren-kildebanen hos adresse fire transistor 452b er elektrisk koblet på en side til adresseledning 472e og på den annen side til evalueringsledning 476d. Et høynivås skiftregisterutgangssignal S04 på skiftregisterutgangssignalledning 410d innkobler adresse fire transistorer 452a og 452b når adresseevalueringstransistor 440d innkobles ved hjelp av et høyspenningsnivå evalueringssignal LEV AL på logikkevalueringssignalledning 474. Adresse fire transistoren 452a og adresseevalueringstransistoren 440d leder til aktivt å trekke adresseledning 472a til et lavt spenningsnivå. Adresse fire transistoren 452b og adresseevalueringstransistoren 440d leder for aktivt å trekke adresseledning 472e til et lavspenningsnivå.

Portene hos adresse åtte transistorer 460a og 460b er elektrisk koblet til skiftregisterutgangssignalledning 410h. Dren-kildebanen hos adresse åtte transistor 460a er elektrisk koblet på en side til adresseledning 472b og på den annen side til evalueringsledning 476h. Dren-kildebanen hos adresse åtte transistor 460b er elektrisk koblet på en side til adresseledning 472d og på den annen side til evalueringsledning 476h. Et høynivås skiftregisterutgangssignal S08 på skiftregisterutgangssignalledning 410h innkobler adresse åtte transistorer 460a og 460b når adresseevalueringstransistor 440h innkobles ved hjelp av et høyspent nivåevalueringssignal LEVAL. Adresse åtte transistoren 460a og adresseevalueringstransistoren 440h leder til aktivt å trekke adresseledningen 472b til et lavt spenningsnivå. Adresse åtte transistoren 460b og adresseevalueringstransistoren 440h leder for aktivt å trekke adresseledning 472d til et lavt spenningsnivå.

Portene hos adresse ni transistorer 4620a og 462b er elektrisk koblet til skiftregisterutgangssignalledning 41 Oi. Dren-kildebanen hos adresse ni transistor 462a er elektrisk koblet på en side til adresseledning 472b og på den annen side til evalueringsledning 476i. Dren-kildebanen hos adresse ni transistor 462b er elektrisk koblet på en side til adresseledning 472e og på den annen side til evalueringsledning 476i. Et høynivå skiftregisterutgangssignal S09 på skiftregisterutgangssignalledning 41 Oi innkobler adresse ni transistorer 462a og 462b til å lede når adresseevalueringstransistor 440i innkobles ved hjelp av et høyspent nivåevalueringssignal LEV AL. Adresse ni transistoren 462a og adresseevalueringstransistoren 440i leder til aktivt å trekke adresseledningen 472b til et lavt spenningsnivå. Adresse ni transistoren 462b og adresseevalueringstransistoren 440i leder til aktivt å trekke adresseledning 472e til et lavt spenningsnivå.

Portene hos adresse ti transistorer 464a og 464b er elektrisk koblet til skiftregisterutgangssignalledning 410j. Dren-kildebanen hos adresse ti transistor 464a er elektrisk koblet på en side til adresseledning 472b og på den annen side til evalueringsledning 476j. Dren-kildebanen hos adresse ti transistor 464b er elektrisk koblet på en side til adresseledning 472f og på den annen side til evalueringsledning 476j. Et høynivås skiftregisterutgangssignal SO 10 på skiftregisterutgangssignalledning 410j innkobler adresse ti transistorer 464a og 464b når adresseevalueringstransistor 440j innkobles ved hjelp av et høyspent nivåevalueringssignal LEV AL. Adresse ti transistoren 464a og adresseevalueringstransistoren 440j leder til aktivt å trekke adresseledningen 472b til et lavt spenningsnivå. Adresse ti transistoren 464b og adresseevalueringstransistoren 440j leder for aktivt å trekke adresseledning 472f til et lavt spenningsnivå.

Portene på adresse elleve transistorer 466a og 466b er elektrisk koblet til skiftregisterutgangssignalledning 41 Ok. Dren-kildebanen hos adresse elleve transistor 466a er elektrisk koblet på en side til adresseledning 472b og på den annen side til evalueringsledning 476k. Dren-kildebanen hos adresse elleve transistor 466b er elektrisk koblet på en side til adresseledning 472g og på den annen side til evalueringsledning 476k. Et høynivås skiftregisterutgangssignal SOU på skiftregisterutgangssignalledning 41 Ok innkobler adresse elleve transistorer 466a og 466b når adresseevalueringstransistor 440k innkobles ved hjelp av et høyspent nivåevalueringssignal LEV AL. Adresse elleve transistoren 466a og adresseevalueringstransistoren 440k leder til aktivt å trekke adresseledningen 472b til et lavt spenningsnivå. Adresse elleve transistoren 466b og adresseevalueringstransistoren 440k leder for aktivt å trekke adresseledning 472g til et lavt spenningsnivå.

Portene på adresse tolv transistorer 468a og 468b er elektrisk koblet til skiftregisterutgangssignalledning 4101. Dren-kildebanen hos adresse tolv transistoren 468a er elektrisk koblet på en side til adresseledning 472c og på den annen side til evalueringsledning 4761. Dren-kildebanen hos adresse tolv transistor 468b er elektrisk koblet på en side til adresseledning 472d og på den annen side til evalueringsledning 4761. Et høynivås skiftregisterutgangssignal SO 12 på skiftregisterutgangssignalledning 4101 innkobler adresse tolv transistorer 468a og 468b når adresseevalueringstransistor 4401 innkobles ved hjelp av et høyspent nivåevalueringssignal LEV AL. Adresse tolv transistoren 468a og adresseevalueringstransistoren 4401 leder til aktivt å trekke adresseledningen 472c til et lavt spenningsnivå. Adresse tolv transistoren 468b og adresseevalueringstransistoren 4401 leder for aktivt å trekke adresseledning 472d til et lavt spenningsnivå.

Portene hos adresse tretten transistorer 470a og 470b er elektrisk koblet til skiftregisterutgangssignalledning 41 Om. Dren-kildebanen hos adresse tretten transistor 470a er elektrisk koblet på en side til adresseledning 472c og på den annen side til evalueringsledning 476m. Dren-kildebanen hos adresse tretten transistor 470b er elektrisk koblet på en side til adresseledning 472e og på den annen side til evalueringsledning 476m. Et høynivås skiftregisterutgangssignal SO 13 på skiftregisterutgangssignalledning 41 Om innkobler adresse tretten transistorer 470a og 470b når adresseevalueringstransistor 440m innkobles ved hjelp av et høyspent nivåevalueringssignal LEV AL. Adresse tretten transistoren 470a og adresseevalueringstransistoren 440m leder til aktivt å trekke adresseledningen 472c til et lavt spenningsnivå. Adresse tretten transistoren 470b og adresseevalueringstransistoren 440m leder for aktivt å trekke adresseledning 472e til et lavt spenningsnivå.

Skiftregisteret 402 forskyver et enkelt høyspent nivåutgangssignal fra én skiftregister utgangssignalledning 410a-410m til neste skiftregisterutgangssignalledning 410a-410m. Skiftregister 402 mottar en styrepuls i styresignal CSYNC på styreledning 430 og en rekke av tidsstyringspulser fra tidsstyringssignaler T1-T4 for å forskyve den mottatte styrepuls inn i skiftregister 402. Som reaksjon tilveiebringer skiftregister 402 et enkelt høyspenningsnivå skiftregisterutgangssignal SOI eller SO 13. Alle av de andre skiftregisterutgangssignalene S01-S013 tilveiebringes som lavspenningsnivåer. Skiftregister 402 mottar en annen rekke av tidsstyringspulser fra tidsstyringssignaler T1-T4 og forskyver nevnte enkle høyspenningsnivåutgangssignal fra et skiftregister utgangssignal S01-S013 til neste skiftregisterutgangssignal S01-S013, med alle andre skiftregisterutgangssignalene SOI-SO 13 tilveiebrakt ved lave spenningsnivåer. Skiftregister 402 mottar en gjentatt rekke eller serie av tidsstyringspulser og som reaksjon på hver serie av tidsstyringspulser, forskyver skiftregister 402 nevnte enkelte høyspenningsnivåutgangssignal til å gi en serie av inntil tretten høyspenningsnivå skiftregisterutgangssignaler S01-S013. Hvert høyspenningsnivå skiftregister utgangssignal SOI-SO 13 innkobler to adressetransistorpar 446, 448, ... 470 for å tilveiebringe adressesignaler~A1,~A2, ....~A7 til skyteceller 120. Adressesignalene~A1,~A2, ....~A7 tilveiebringes i tretten adressetidsluker som tilsvarer de tretten skiftregisterutgangssignalene S01-S013.1 en annen utførelsesform kan skiftregisteret 402 innbefatte et hvilket som helst passende antall av skiftregisterutgangssignaler, slik som fjorten, for å tilveiebringe adressesignaler~A1,~A2, ....~A7 i et hvilket som helst passende antall av adressetidsluker, slik som fjorten adressetidsluker.

Skiftregister 402 mottar retningssignaler fra retningskrets 404 gjennom retningssignalledninger 408. Retningssignalene setter opp retningen av forskyvning i skiftregister 402. Skiftregister 402 kan settes til å forskyve høyspenningsnivåutgangssignalet i en fremoverretning, fra skiftregisterutgangssignal SOI til skiftregisterutgangssignal SOI3, eller i en motsatt retning fra skiftregisterutgangssignal SO 13 til skiftregisterutgangssignal SOI.

I fremoverretningen mottar skiftregister 402 styrepulsen i styresignal CSYNC og leverer et høyspenningsnivå skiftregisterutgangssignal SOI. Alle andre skiftregister utgangssignaler S02-S013 leveres ved lave spenningsnivåer. Skiftregister 402 mottar den neste serie av tidsstyringspulser og tilveiebringer et høyspenningsnivå skiftregister utgangssignal S02, med alle andre skiftregisterutgangssignaler SOI og S03-S013 levert ved lave spenningsnivåer. Skiftregister 402 mottar den neste serie av tidsstyringspulser og tilveiebringer et høyspenningsnivå skiftregisterutgangssignal S03, med alle andre skiftregisterutgangssignaler SOI, S02 og S04-S013 levert på lave spenningsnivåer. Skiftregister 402 fortsetter å forskyve høynivåutgangssignalet som reaksjon på hver serie av tidsstyringspulser opp og innbefattende levering av et høyspenningsnivå skiftregisterutgangssignal SO 13, med alle andre skiftregisterutgangs signaler SOI-SO 12 levert ved lave spenningsnivåer. Etter å ha levert høyspenningsnivå skiftregisterutgangssignal SO 13, mottar skiftregister 402 neste serie av tidsstyringspulser og leverer lavspenningsnivåsignaler for alle skiftregisterutgangssignaler SOl-S013. En annen styrepuls i styresignal CSYNC leveres for å starte eller initiere skiftregister 402 til å forskyve i fremover retning serie av høyspenningsnivå utgangssignaler fra skiftregisterutgangssignalet SOI til skiftregisterutgangssignal S013.

I motsatt retning mottar skiftregister 402 en styrepuls i styresignal CSYNC og leverer et høynivå skiftregisterutgangssignal S013. Alle andre skiftregisterutgangssignaler SOl-S013 leveres ved lave spenningsnivåer. Skiftregister 402 mottar neste serie av tids styringspulser og leverer et høyspenningsnivå skiftregisterutgangssignal S013, med alle andre skiftregisterutgangssignaler SOI-SO 11 og SO 13 levert ved lave spenningsnivåer. Skiftregister 402 mottar den serie av tidsstyringspulser og leverer et høyspenningsnivå skiftregisterutgangssignal SOU, med alle andre skiftregisterutgangssignaler SOI-SO 10, S012 og S013 levert ved lave spenningsnivåer. Skiftregister 402 fortsetter å forskyve høyspenningsnivå utgangssignalet som reaksjon på hver serie av tidsstyringspulser, opp til og innbefattende levering av et høyspenningsnivå skiftregisterutgangssignal SOI, med alle andre skiftregisterutgangssignaler S02-S013 levert ved lave spenningsnivåer. Etter å ha levert høyspenningsnivå skiftregisterutgangssignalet SOI, mottar skiftregisteret den neste serie av tidsstyringspulser og leverer lavspenningsnivåsignaler for alle skiftregisterutgangssignaler S01-S013. En annen styrepuls i styresignal CSYNC leveres for å starte eller initiere skiftregister 402 til å forskyve i den motsatte retning serier av høyspenningsutgangssignaler fra skiftregisterutgangssignal SOI3 til skiftregisterutgangssignal SOI.

Retningskretsen 404 leverer to retningssignaler gjennom retningssignalledningene 408. Retningssignalene setter den fremover/motsattrettede forskyvningsretning i skiftregister 402. Videre kan retningssignalene anvendes til å slette høyspenningsnivå utgangssignalet fra skiftregister 402.

Retningskretsen 404 mottar en gjentatt serie av tidsstyringspulser fra tidsstyringssignalene T3-T6. I tillegg mottar retningskretsen 404 styrepulser i styresignal CSYNC på styreledning 430. Retningskretsen 404 leverer fremoverretningssignaler som reaksjon på å motta en styrepuls som er sammenfallende med en tidsstyringspuls fra tidsstyringssignal T4. Fremoverretningssignalene setter skiftregisteret 402 for forskyvning i fremoverretning fra skiftregisterutgangssignal SOI til skiftregister utgangssignal SO 13. Retningskretsen 404 leverer signaler med motsatt retning som reaksjon på å motta en styrepuls som er sammenfallende med en tidsstyringspuls fra tidsstyringssignal T6. Signalene med motsatt retning setter skiftregisteret 402 for forskyvning i den motsatte retning, fra skiftregisterutgangssignal SO 13 til skiftregister utgangssignal SOI. Retningskrets 404 leverer retningssignaler som sletter skiftregister 402 som reaksjon på at retningskrets 404 mottar styrepulser som er sammenfallende med både en tidsstyringspuls fra tidsstyringssignal T4 og en tidsstyringspuls fra tidsstyringssignalet T6.

Den logiske oppstilling 406 mottar skiftregisterutgangssignaler SOI-SO 13 på skiftregisterutgangssignalledninger 410a-410m og tidsstyringspulser fra tidsstyringssignaler T3-T5 på tidsstyringssignalledninger 434, 422 og 436. Som reaksjon på et enkelt høyspenningsnivåutgangssignal i skiftregisterutgangssignalene SOI-SO 13 og tidsstyringspulsene fra tidsstyringssignalene T3-T5, tilveiebringer logisk oppstilling 406 to lavspenningsnivå adressesignaler ut fra de syv adressesignalene~A1,~A2, ...~A7.

Logisk oppstilling 406 mottar en tidsstyringspuls fra tidsstyringssignal T3 som innkobler evalueringshindringstransistor 442a til å trekke evalueringssignalledning 474 til et lavt spenningsnivå og frakoble adresseevalueringstransistorer 440. Videre lader tidsstyringspulsen fra tidsstyringssignal T3 adresseledninger 472a-472g til høy-spenningsnivåer gjennom adresseledning forutladningstransistorer 438.1 en utførelsesform blir tidsstyringspulsen fra tidsstyringssignalet T3 erstattet av tidsstyringspulsen fra tidsstyringssignal T4 for å lade adresseledninger 472a-472g til høyspenningsnivåer via adresseledning forutladningstransistorer 438.

Tidsstyringspulsen fra tidsstyringssignal T4 innkobler evalueringshindringstransistor 442b for å trekke evalueringssignalledning 474 til et lavt spenningsnivå og frakoble adresseevalueringstransistorer 440. skiftregisterutgangssignaler SOI-SO 13 setter seg til gyldig utgangssignaler under tidsstyringspulsen fra tidsstyringssignal T4. Et enkelt høyspenningsnivåutgangssignal i skiftregisterutgangssignalene S01-S013 leveres til portene på et adressetransistorpar 446, 448, ... 470 i logikkoppstilling 406. En tidsstyringspuls fra tidsstyringssignalet T5 lader evalueringssignalledning 474 til et høyspenningsnivå for å innkoble adresseevalueringstransistorer 440. Når adresseevalueringstransistorer 440 innkobles, vil et adressetransistorpar 446, 448, ... eller 470 i logikkoppstilling 406 som mottar høyspenningsnivå skiftregisterutgangssignal et SOl-S013 lede til å utlade de tilsvarende adresseledninger 472. De tilsvarende adresseledninger 472 blir aktivt trukket ned gjennom ledende adressetransistorpar 446, 448, ... 470 og en ledende adresseevalueringstransistor 440. De andre adresseledningene 472 forblir ladet til et høyspenningsnivå.

Logikkoppstillingen 406 leverer to lavspenningsnivå adressesignaler ut fra syv adressesignalene~A1,~A2, ....~A7 i hver adressetidsluke. Dersom skiftregister utgangsignal SOI er ved et høyt spenningsnivå, leder adresse en transistorer 446a og 446b til å trekke adresseledninger 472a og 472b til lave spenningsnivåer og gi aktive, lave adressesignaler~A1 og~A2. Dersom skiftregisterutgangssignalet S02 er ved et høyt spenningsnivå, leder adresse to transistorer 448a og 448b til å trekke adresseledninger 472a og 472c til lave spenningsnivåer og tilveiebringe aktive, lave adressignaler~A1 og~A3. Dersom skiftregisterutgangssignal S03 er ved et høyt spenningsnivå, leder adresse tre transistorer 450a og 450b til å trekke adresseledninger 472a og 472b til lave spenningsnivåer og tilveiebringe aktive, lave adressesignaler~A1 og~A4 osv. for hvert skiftregisterutgangssignal S04-S013. Adressesignalene~A1,~A2, ....~A7 for hver av de tretten adressetidslukene, som korrelerer til skiftregister utgangssignaler S01-S013, er angitt i den etterfølgende tabell:

I en annen utførelsesform kan logisk oppstilling 406 tilveiebringe aktive adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 for hver av tretten adressetidsluker som angitt i den følgende tabell:

Også i andre utførelsesformer kan logikkoppstilling 406 innbefatte adressetransistorerer som tilveiebringer et hvilket som helst passende antall av lavspenningsnivå adressesignaler~A1,~A2,...~A7 for hvert høyspenningsnivå utgangssignal SOI-SO 13 og i en hvilken som helst passende sekvens av lavspenningsnivå adressesignaler~A1,~A2, ...~A7. Dette kan gjøres ved eksempelvis passende å plassere hvert transistorpar 446, 448, ... 470 til å utlade hvilke som helst to ønskede adresseledninger 672a-g.

I tillegg kan, i andre utførelsesformer, logikkoppstilling 406 innbefatte hvilket som helst passende antall av adresseledninger for å levere hvilket som helst passende antall av adressesignaler i hvilket som helst passende antall av adressetidsluker.

Under drift blir en gjentatt serie av seks tidsstyringspulser levert fra tidsstyringssignaler T1-T6. Hvert av tidsstyringssignalene T1-T6 gir en tidsstyringspuls i hver serie av seks tidsstyringspulser. Tidsstyringspulsen fra tidsstyringssignalet Tl etterfølges av tidsstyringspuls fra tidsstyringssignal T2, fulgt av tidsstyringspulsen fra tidsstyringssignal T3, fulgt av tidsstyringspulsen fra tidsstyringssignal T4, fulgt av tidsstyringspulsen fra tidsstyringssignal T5, hvilket følges av tidsstyringspulsen fra tidsstyringssignal T6. Serien av seks tidsstyringspulser gjentas i den gjentatte serie av seks tidsstyringspulser.

I en serie av seks tidsstyringspulser mottar retningskrets 404 en tidsstyringspuls fra tidsstyringssignal T3 i fjerde forutladningssignal PRE4. Tidsstyringspulsen i fjerde forutladningssignal PRE4 lader en første av retningsledningene 408 til et høyt spenningsnivå. Retningskretsen 404 mottar en tidsstyringspuls med redusert spenningsnivå fra tidsstyringssignalet T4 i fjerde evalueringsssignal EVAL4. Dersom retningskretsen 404 mottar en styrepuls i styresignal CSYNC sammenfallende med (samtidig som) det fjerde evalueringssignal EVAL4, utlader retningskretsen 404 den første retningsledning 408. Dersom retningskrets 404 mottar et styresignal CSYNC med lavt spenningsnivå sammenfallende med tidsstyringspulsen i det fjerde evalueringssignalet EVAL4, forblir den første retningsledningen 408 ladet til et høyt spenningsnivå.

Dernest mottar retningskretsen 404 en tidsstyringspuls fra tidsstyringssignal T5 i tredje forutladningssignal PRE3. Tidsstyringspulsen i tredje forutladningssignal PRE3 lader en andre av retningsledningene 408. Retningskretsen 404 mottar en tidsstyringspuls med redusert spenningsnivå fra tidsstyringssignalet T6 i tredje evalueringssignal EVAL3. Dersom retningskretsen 404 mottar en styrepuls i styresignal CSYNC sammenfallende med en tidsstyringspuls i tredje evalueringssignal EVAL3, utlader retningskretsen 404 den andre retningsledningen 408 til et lavt spenningsnivå. Hvis retningskretsen 404 mottar et lavt spenningsnivåstyresignal CSYNC sammenfallende med tidsstyringspulsen i tredje evalueringssignal EVAL3, forblir den andre retningsledningen 408 ladet til et høyt spenningsnivå.

Dersom den første retningsledningen 408 utlades til et lavt spenningsnivå og den andre retningsledningen 408 forblir på et høyt spenningsnivå, setter signalnivåene på nevnte første og andre retningsledninger 408 opp skiftregister 402 til å forskyve i fremover retningen. Dersom den første retningsledningen 408 forblir på et høyt spenningsnivå og den andre retningsledningen 408 utlades til et lavt spenningsnivå, setter signalnivåene på retningsledningene 408 opp skiftregister 402 til å forskyve i den motsatte retning. Dersom både nevnte første og andre retningsledninger 408 utlades til lave spenningsnivåer, hindres skiftregister 402 i å tilveiebringe et høyspenningsnivå skiftregisterutgangssignal S01-S013. Retningssignalene på retningsledningene 408 settes under hver serie av seks tidsstyringspulser.

Til å begynne med settes retningen i en serie av seks tidsstyringspulser og skiftregister 402 initieres i den neste serie av seks tidsstyringspulser. For å initiere skiftregister 402, mottas skiftregister 402 en tidsstyringspuls fra tidsstyringssignalet Tl i første forutladningssignal PRE1. Tidsstyringspulsen i første forutladningssignal PREl forutlader et internt knutepunkt i hver av de tretten skiftregistercellene, angitt ved 403a-403m. Skiftregisteret 402 mottar en tidsstyringspuls med redusert spenningsnivå fra tidsstyringssignalet T2 i første evalueringssignal EV ALI. Dersom en styrepuls i styresignalet CSYNC mottas av skiftregister 402 sammenfallende med tidsstyringspulsen i første evalueringssignal EVAL1, utlader skiftregister 402 det interne knutepunkt i én av de tretten skiftregistercellene for å levere et lavspenningsnivå på det utladede interne knutepunkt. Dersom styresignalet CSYNC forblir på et lavt spenningsnivå sammenfallende med tidsstyringspulsen i første evalueringssignal EV ALI, forblir det interne knutepunkt i hver av de tretten skiftregistercellene på et høyt spenningsnivå.

Skiftregister 402 mottar en tidsstyringspuls fra tidsstyringssignalet T3 i andre forutladningssignal PRE2. Tidsstyringspulsen i andre forutladningssignal PRE2 forutlader hver av de tretten skiftregisterutgangsledninger 410a-410m til å gi høyspenningsnivå skiftregisterutgangssignaler S01-S013. Skiftregister 402 mottar en tidsstyringspuls med redusert spenningsnivå fra tidsstyringssignalet T4 i andre evalueringssignal EVAL2. Dersom det interne knutepunkt i en skiftregistercelle 403 er på et lavt spenningsnivå, slik som etter å motta styrepulsen fra styresignal CSYNC sammenfallende med tidsstyringspulsen i første evalueringssignal EV ALI, opprettholder skiftregister 402 skiftregisterutgangssignalet S01-S013 på det høye spenningsnivået. Dersom det interne knutepunktet i en skiftregistercelle 403 er på et høyspenningsnivå, slik som i alle andre skiftregisterceller 403, utlader skiftregister 402 skiftregisterutgangsledninger 410a-410m til å gi skiftregisterutgangssignaler S01-S013 med lavt spenningsnivå. Skiftregisteret 402 initieres i en serie av seks tidsstyringspulser. Skiftregisterutgangssignalene SOI-SO 13 blir gyldige under tidsstyringspulsen fra tidsstyringssignal T4 i det andre evalueringssignalet EVAL2 og forblir gyldige inntil tidsstyringspulsen fra tidsstyringssignal T3 i den neste serie av seks tidsstyringspulser. I hver påfølgende serie av seks tidsstyringspulser forskyver skiftregister 402 skiftregisterutgangssignalet SOI-SO 13 fra en skiftregistercelle 403 til neste skiftregistercelle 403.

Logikkoppstillingen 406 mottar skiftregisterutgangssignalene SOI-SO 13.1 en utførelsesform mottar logikkoppstilling 406 tidsstyringspuls fra tidsstyringssignal T3 til å forutlade adresseledninger 472 og frakoble adresseevalueringstransistorer 440.1 en utførelsesform mottar logikkoppstilling 406 tidsstyringspulsen fra tidsstyringssignalet T3 til å koble ut adresseevalueringstransistorer 440 og en tidsstyringspuls fra tidsstyringssignal T4 til å forutlade adresseledninger 472.

Logikkoppstilling 406 mottar tidsstyringspulsen fra tidsstyringssignalet T4 til å koble bort adresseevalueringstransistorer 440 når skiftregisterutgangssignaler SOI-SO 13 setter seg til gyldige skiftregisterutgangssignaler S01-S013. Dersom skiftregister 402 initieres, forblir et skiftregisterutgangssignal S01-S013 på et høyt spenningsnivå etter tidsstyringspulsen fra tidsstyringssignalet T4. Logikkoppstilling 406 mottar tidsstyringspulsen fra tidsstyringssignalet T5 til å lade evalueringssignalledning 474 og innkoble adresseevalueringstransistor 440. Adressetransistorpar 446, 448, ... 470 som mottar skiftregisterutgangssignalet S01-S013 med høyt spenningsnivå innkobles til å trekke to av de syv adresseledningene 472a-472g til lave spenningsnivåer. De to adressesignalene med lavt spenningsnivå i adressesignalene~A1,~A2,....~A7 anvendes til å aktivere skytecellene 120 og skytecelledelgrupper for aktivering. Adressesignalene~A1,~A2, ....~A7 blir gyldige under tidsstyringspulsen fra tidsstyringssignalet T5 og forblir gyldige inntil tidsstyringspulsen fra tidsstyringssignalet T3 i den neste serie av seks tidsstyringspulser.

Dersom skiftregister 402 ikke initieres, blir alle skiftregisterutgangsledninger 410 utladet til å gi skiftregisterutgangssignaler SOI-SO 13 med lavt spenningsnivå. Skiftregisterutgangssignalene SOI-SO 13 med lavt spenningsnivå frakobler adressetransistorpar 446, 448, ... 470 og adresseledninger 4472 forblir ladet til å gi høyspenningsnivåadressesignaler~A1,~A2, ....~A7. Høyspenningsnivåadresse-signalene~A1,~A2, ....~A7 hindrer skytecellene 120 og skytecelledelgruppene fra å bli klargjort for aktivering.

Selv om fig. 9 beskriver en utførelsesform av en adressekrets, kan andre utførelses-former som anvender forskjellige logiske elementer og komponenter anvendes. Eksempelvis kan en styreenhet som mottar ovenfor beskrevne inngangssignaler, for eksempel signal T1-T6 og som gir adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 anvendes.

Fig. 1 OA er et skjema som viser en skiftregistercelle 403a i skiftregister 402. Skiftregister innbefatter tretten skiftregisterceller 403a-403m som gir tretten skiftregisterutgangssignaler S01-S013. Hver skiftregistercelle 403a-403m tilveiebringer et av skiftregisterutgangssignalene SOI-SO 13, og hver skiftregistercelle 403a-403m er tilsvarende skiftregistercelle 403a. De tretten skiftregistercellene 403 er elektrisk koblet i serie til å tilveiebringe forskyvning i fremoverretning og motsatt retning. I andre utførelsesformer kan skiftregisteret 402 innbefatte hvilket som helst passende antall av skiftregisterceller 403 for å tilveiebringe et hvilket som helst passende antall av skiftregisterutgangssignaler.

Skiftregistercellen 403a innbefatter et første trinn som er et inngangstrinn, angitt med stiplede linjer ved 500, og et andre trinn som er et utgangstrinn, angitt med stiplede linjer ved 502. Det første trinnet 500 innbefatter en første forutladningstransistor 504, en første evalueringstransistor 506, en fremoverinngangstransistor 508, en motsatt rettet inngangstransistor 510, en fremoverretningstransistor 512 og en motsatt retning transistor 514. Det andre trinnet 502 innbefatter en andre forutladningstransistor 516, en andre evalueringstransistor 518 og en intern knutepunkttransistor 520.

I det første trinnet 500 er porten og en side av dren-kildebanen hos den første forutladningstransistoren 504 elektrisk koblet til tidsstyringssignalledning 432. Tidsstyringssignalledningen 432 tilveiebringer tidsstyringssignalet T3 til skiftregister 402 som første forutladningssignal PRE1. Den andre siden av dren-kildebanen hos den første forutladningstransistoren 504 er elektrisk koblet til en side av dren-kildebanen hos første evalueringstransistor 506 og porten på den interne knutepunkttransistoren 520 gjennom internt knutepunkt 522. Det interne knutepunktet 522 tilveiebringer skiftregister internt knutepunktsignal SN1 mellom trinn 500 og 502 til porten for intern knutepunkttransistor 520.

Porten på første evalueringstransistor 506 er elektrisk koblet til første evalueringssignalledning 420. Den første evalueringssignalledningen 420 tilveiebringer T2 tidsstyringssignalet som har redusert spenningsnivå til skiftregister 402 som første evalueringssignal EV ALI. Den andre siden av dren-kildebanen i første evalueringstransistor 506 er elektrisk koblet til en side av dren-kildebanen hos fremover innmatningstransistor 508 og en side av dren-kildebanen for motsatt innmatningstransistor 510 gjennom intern bane 524.

Den andre siden av dren-kildebanen for fremoverinnmatningstransistor 508 er elektrisk koblet til en side av dren-kildebanen for fremoverretningstransistoren 512 ved 526, og den andre siden av dren-kildebanen for motsatt innmatningstransistor 510 er elektrisk koblet til en side av dren-kildebanen for motsatt retningstransistor 514 ved 528. Dren-kildebanen for fremoverretningstransistor 512 og motsatt retningstransistor 514 er elektrisk koblet til en referanse, slik som jord, ved 530.

Porten på fremoverretningstransistoren 512 er elektrisk koblet til retningsledning 408a som mottar fremoverretningssignalet DIRF fra retningskrets 404. Porten på motsatt retningstransistor 514 er elektrisk koblet til retningsledning 408b som mottar motsatt retningssignalet DIRR fra retningskrets 404.

I det andre trinnet 502 er porten og side av dren-kildebanen i andre for-ladningstransistor 516 elektrisk koblet til tidsstyringssignalledning 434. Tidsstyringssignalledningen 434 tilveiebringer tidsstyringssignal T3 til skiftregister 402 som andre forutladningssignal PRE2. Den andre siden av dren-kildebanen i andre forutladningstransistor 516 er elektrisk koblet til en side av dren-kildebanen i andre evalueringstransistor 518 og til skiftregisterutgangsledning 410a. Den andre siden av dren-kildebanen av andre evalueringstransistor 518 er elektrisk koblet til en side av dren-kildebanen på intern knutepunkttransistor 520 ved 532. Porten på andre evalueringstransistor 518 er elektrisk koblet til andre evalueringssignalledning 424 for å tilveiebringe T4 tidsstyringssignal med redusert spenningsnivå til skiftregister 402 som andre evalueringssignal EVAL2. Porten på intern knutepunkttransistor 520 er elektrisk koblet til internt knutepunkt 522 og den andre siden av dren-kildebanen på intern knutepunkttransistor 520 er elektrisk koblet til en referanse, slik som jord, ved 534. Porten på den interne knutepunkttransistor 520 innbefatter en kapasitans ved 536 for lagring av skiftregistercellens interne knutepunktsignal SN1. Skiftregisterets utgangssignalledning 410a innbefatter en kapasitans ved 538 for lagring av skiftregisterutgangssignalet SOI.

Hver skiftregistercelle 403a-403m i rekken av tretten skiftregisterceller 403 er tilsvarende skiftregistercellen 403a. Porten i fremoverretningstransistoren 508 i hver skiftregistercelle 403a-403m er elektrisk koblet til styreledning 430 eller en av skiftregisterutgangsledningene 410a-4101 for å forskyve i fremoverretningen. Porten på motsatt-retningstransistoren 510 i hver skiftregistercelle 403a-403m er elektrisk koblet til styreledningen 430 eller en av skiftregisterutgangsledningene 410b-410m for å forskyve i den motsatte retning. Skiftregisterutgangssignalledningene 410 er elektrisk koblet til en fremoverretningstransistor 508 og en motsatt transistor 510, bortsett fra skiftregisterutgangssignalledningene 410a og 41 Om. Skiftregisterutgangssignal-ledningen 410a er elektrisk koblet til en fremoverretningstransistor 508 i skiftregistercelle 403b, men ikke en motsatt-retningstransistor 510. Skiftregisterutgangssignal-ledningen 41 Om er elektrisk koblet til en motsatt-retningstransistor 510 i skiftregistercelle 4031, men ikke en fremoverretningstransistor 508.

Skiftregistercellen 403a er det første skiftregisteret 403 i rekken av tretten skiftregistre 403 når skiftregister 403 forskyver i fremoverretning. Porten på fremoverinnmatningstransistor 508 i skiftregistercelle 403a er elektrisk koblet til styresignalledning 430 for å motta styresignal CSYNC. Den andre skiftregistercellen 403b innbefatter porten på fremoverinnmatningstransistoren som er elektrisk koblet til skiftregisterutgangs ledningen 410a for å motta skiftregisterutgangssignal SOI. Den tredje skiftregistercellen 403c innbefatter porten på fremoverinnmatningstransistoren som er elektrisk koblet til skiftregisterutgangsledningen 410b for å motta skiftregisterutgangssignal S02. Den fjerde skiftregistercellen 403d innbefatter porten på fremoverinnmatningstransistoren som er elektrisk koblet til skiftregisterutgangsledningen 410c for å motta skiftregisterutgangssignalet S03. Den femte skiftregistercellen 403e innbefatter porten på fremoverinnmatningstransistoren som er elektrisk koblet til skiftregisterutgangsledningen 410d for å motta skiftregisterutgangssignalet S04. Den sjette skiftregistercellen 403f innbefatter porten på fremoverinnmatningstransistoren som er elektrisk koblet til skiftregisterutgangsledningen 41 Oe for å motta skiftregisterutgangssignalet S05. Den syvende skiftregistercellen 403g innbefatter porten på fremoverinnmatningstransistoren som er elektrisk koblet til skiftregisterutgangsledningen 41 Of for å motta skiftregisterutgangssignalet S06. Den åttende skiftregistercellen 403h innbefatter porten på fremoverinnmatningstransistoren som er elektrisk koblet til skiftregisterutgangsledningen 41 Og for å motta skiftregisterutgangssignalet S07. Den niende skiftregistercellen 403 i innbefatter porten på fremoverinnmatningstransistoren som er elektrisk koblet til skiftregisterutgangsledningen 410h for å motta skiftregisterutgangssignalet S08. Den tiende skiftregistercellen 403j innbefatter porten på fremoverinnmatningstransistoren som er elektrisk koblet til skiftregisterutgangsledningen 41 Oi for å motta skiftregisterutgangssignalet S09. Den ellevte skiftregistercellen 403k innbefatter porten på fremoverinnmatningstransistoren som er elektrisk koblet til skiftregisterutgangsledningen 410j for å motta skiftregisterutgangssignalet SO 10. Den tolvte skiftregistercellen 4031 innbefatter porten på fremoverinnmatningstransistoren som er elektrisk koblet til skiftregisterutgangsledningen 41 Ok for å motta skiftregisterutgangssignalet SOU. Den trettende skiftregistercellen 403m innbefatter porten på fremoverinnmatningstransistoren som er elektrisk koblet til skiftregisterutgangsledningen 4101 for å motta skiftregisterutgangssignalet SO 12.

Skiftregistercellen 403a er den siste skiftregistercellen 403 i rekken av tretten skiftregistercellen 403 når skiftregisteret 402 forskyver i den motsatte retning. Porten på motsatt-innmatningstransistor 510 i skiftregistercellen 403a er elektrisk koblet til den foregående skiftregisterutgangsledning 410b for å motta skiftregisterutgangssignal S02. Skiftregistercellen 403b innbefatter porten på motsatt-innmatningstransistor som er elektrisk koblet til skiftregisterutgangsledning 410c for å motta skiftregisterutgangssignal S03. Skiftregistercellen 403b innbefatter porten på motsatt-innmatningstransistor som er elektrisk koblet til skiftregisterutgangsledning 410c for å motta skiftregister signalet S03. Skiftregistercellen 403c innbefatter porten på motsatt-innmatningstransistor som er elektrisk koblet til skiftregisterutgangsledning 41 Od for å motta skiftregistersignalet S04. Skiftregistercellen 403d innbefatter porten på motsatt-innmatningstransistor som er elektrisk koblet til skiftregisterutgangsledning 41 Oe for å motta skiftregistersignalet S05. Skiftregistercellen 403e innbefatter porten på motsatt-innmatningstransistor som er elektrisk koblet til skiftregisterutgangsledning 41 Of for å motta skiftregistersignalet S06. Skiftregistercellen 403f innbefatter porten på motsatt-innmatningstransistor som er elektrisk koblet til skiftregisterutgangsledning 41 Og for å motta skiftregistersignalet S07. Skiftregistercellen 403g innbefatter porten på motsatt-innmatningstransistor som er elektrisk koblet til skiftregisterutgangsledning 410h for å motta skiftregistersignalet S08. Skiftregistercellen 403h innbefatter porten på motsatt-innmatningstransistor som er elektrisk koblet til skiftregisterutgangsledning 41 Oi for å motta skiftregistersignalet S09. Skiftregistercellen 403i innbefatter porten på motsatt-innmatningstransistor som er elektrisk koblet til skiftregisterutgangsledning 410j for å motta skiftregistersignalet SO 10. Skiftregistercellen 403j innbefatter porten på motsatt-innmatningstransistor som er elektrisk koblet til skiftregisterutgangsledning 41 Ok for å motta skiftregistersignalet SOI 1. Skiftregistercellen 403k innbefatter porten på motsatt-innmatningstransistor som er elektrisk koblet til skiftregisterutgangsledning 4101 for å motta skiftregistersignalet S012. Skiftregistercellen 4031 innbefatter porten på motsatt-innmatningstransistor som er elektrisk koblet til skiftregisterutgangsledning 41 Om for å motta skiftregistersignalet SOI3. Skiftregistercellen 403m innbefatter porten på motsatt-innmatningstransistor som er elektrisk koblet til styresignalledningen 430 for å motta styresignalet CSYNC. Skiftregisterutgangsledningene 410a-410m er også elektrisk koblet til den logiske oppstilling 406.

Skiftregister 402 mottar en styrepuls i styresignal CSYNC og leverer et enkelt utgangssignal med høyt spenningsnivå. Som beskrevet ovenfor og beskrevet i detalj nedenfor, vil forskyvningsretningen for skiftregister 402 bli satt som reaksjon på retningssignaler DIRF og DIRR, som genereres under tidsstyringspulsene i tidsstyringssignalene T3-T6 basert på styresignalet CSYNC på styresignalledning 430. Dersom skiftregister 402 forskyver i fremoverretningen, setter skiftregisteret 402 skiftregisterutgangsledningen 410a og skiftregisterutgangssignal SOI til et høyt spenningsnivå som reaksjon på styrepulsen og tidsstyringspulsene på tidsstyringssignalene T1-T4. Dersom skiftregisteret 402 forskyver i den motsatte retning, setter skiftregisteret 402 skiftregisterutgangsledningen 41 Om og skiftregisterutgangssignalet SO 13 til et høyt spenningsnivå som reaksjon på styrepulsen og tidsstyringspulsene i tidsstyringssignalet T1-T4. Utgangssignalet SOI eller S013 med høyt spenningsnivå forskyver seg gjennom skiftregister 402 fra en skiftregistercelle 403 til den neste skiftregistercelle 403 som reaksjon på tidsstyringspulser i tidsstyringssignaler T1-T4.

Skiftregisteret 403 forskyver i styrepulsen og forskyver i det ene høynivå utgangssignalet fra en skiftregistercelle 403 til den neste skiftregistercelle 403 ved å anvende to for-ladningsoperasjoner og to evalueringsoperasjoner. Det første trinnet 500 i hver skiftregistercelle 403 mottar fremoverretningssignalet DIRF og motsattretningssignalet DIRR. Videre mottar det første trinn 500 i hvert skiftregister 403 et fremover skiftregisterinngangssignal SIF og et motsattrettet skiftregisterinngangssignal SIR. Samtlige skiftregisterceller 403 i skiftregister 402 er satt til å forskyve i samme retning og samtidig som tidsstyringspulser mottas i tidsstyringssignaler T1-T4.

Det første trinn 500 i hver skiftregistercelle 403 forskyver i enten fremoverskiftregisterinngangssignal SIF eller motsattrettet skiftregisterinngangssignal SIR. Det høye eller lave spenningsnivået i det valgte skiftregisterinnmatningssignal SIF eller SIR tilveiebringes som skiftregisterutgangssignalet S01-S013. Det første trinnet 500 i hver skiftregistercelle 403 forutlader internt knutepunkt 522 under en tidsstyringspuls fra tidsstyringssignalet Tl og evaluerer det valgte skiftregisterinngangssignal SIF eller SIR under en tidsstyringspuls fra tidsstyringssignal T2. Det andre trinnet 502 i hver skiftregistercelle 403 forutlader skiftregisterutgangsledninger 410a-410m under en tidsstyringspuls fra tidsstyringssignal T3 og evaluerer det interne knutepunktsignal SN (for eksempel SN1) under en tidsstyringspuls fra tidsstyringssignalet T4.

Retningssignalene DIRF og DIRR setter fremover/motsattretning av forskyvning i skiftregisterellen 403a og samtlige øvrige skiftregisterceller 403 i skiftregister 402. Skiftregister 402 forskyver i fremoverretningen dersom fremoverretningsignalet DIRF er på et høyt spenningsnivå og motsattretningssignal DIRR er på et lavt spenningsnivå. Skiftregisteret 402 forskyver i den motsatte retning dersom motsattretningssignalet DIRR er på et høyt spenningsnivå og fremoverretningssignalet DIRF er på et lavt spenningsnivå. Dersom begge retningssignaler DIRF og DIRR er på lave spenningsnivåer, vil skiftregister 402 ikke forskyve i den ene eller andre retning og samtlige skiftregisterutgangssignaler S01-SOI3 blir slettet til inaktive, lave spenningsnivåer.

Ved operasjon av forskyvning av skiftregistercelle 403a i fremoverretningen, blir fremoverretningssignalet DIRF satt til et høyt spenningsnivå og omvendt retningssignal

DIRR blir satt til et lavt spenningsnivå. Fremoverretningssignalet DIRF som har høyt spenningsnivå innkobler fremoverretningstransistor 512 og motsattretningssignalet DIRR som har lavt spenningsnivå utkobler motsattretningstransistor 514. En tidsstyringspuls fra tidsstyringssignal Tl leveres til skiftregister 402 i første forutladningssignal PREl for å lade internt knutepunkt 522 til et høyt spenningsnivå gjennom første for-ladningstransistor 504. Dernest blir en tidsstyringspuls fra tidsstyringssignalet T2 levert til motstandsdelingsnettverk 412 og en T2 tidsstyringspuls med redusert spenningsnivå leveres til skiftregister 402 i første evalueringssignal EV ALI. Tidsstyringspulsen i første evalueringssignal EVAL1 innkobler første evalueringstransistor 506. Dersom fremoverskiftregisterinngangssignal SIF er på et høyt spenningsnivå, blir fremoverinnmatningstransistor 508 innkoblet og med fremoverretningstransistor 512 allerede innkoblet, blir internt knutepunkt 522 utladet til å gi et internt knutepunktsignal SN1 med lavt spenningsnivå. Det interne knutepunkt 522 utlades gjennom første evalueringstransistor 506, fremoverinnmatningstransistor 508 og fremoverretningstransistor 512. Dersom fremoverskiftregisterinngangssignal SIF er på et lavt spenningsnivå, blir fremoverinnmatningstransistor 508 utkoblet og internt knutepunkt forblir ladet til å gi et internt knutepunktsignal SN1 med høyt spenningsnivå. Motsattrettet skiftregisterinngangssignal SIR styrer motsatt innmatningstransistor 510. Imidlertid blir motsattretningstransistor 514 utkoblet slik at internt knutepunkt 522 ikke kan utlades gjennom motsattinnmatningstransistor 510.

Det interne knutepunktsignalet SN1 på internt knutepunkt 522 styrer intern knutepunkt transistor 520. Et internt knutepunktsignal SN1 med lavt spenningsnivå utkobler intern knutepunkttransistor 520 og et internt knutepunktsignal SN1 med høyt spenningsnivå innkobler intern knutepunkttransistor 520.

En tidsstyringspuls fra tidsstyringssignalet T3 leveres til skiftregister 402 som andre for-ladningssignal PRE2. Tidsstyringspulsen i andre forutladningssignal PRE2 lader skiftregisterutgangsledning 410a til et høyt spenningsnivå gjennom andre for-ladnings transistor 516. Dernest blir en tidsstyringspuls fra tidsstyringssignal T4 levert til et motstandsdelingsnettverk 414 og en T4 tidsstyringspuls med redusert spenningsnivå leveres til skiftregister 402 som andre evalueringssignal EVAL2. Tidsstyringspulsen i andre evalueringssignal EVAL2 innkobler andre evalueringstransistor 518. Dersom intern knutepunkttransistor 520 er utkoblet, forblir skiftregisterutgangsledningen 410a ladet til et høyt spenningsnivå. Dersom intern knutepunkttransistor 520 er innkoblet, blir skiftregisterutgangsledningen 410a utladet til et lavt spenningsnivå. Skiftregister utgangssignalet SOI er den høye/lave inverse verdi av det interne knutepunktsignal SN1, hvilket var den høye/lave inverse verdi av fremoverskiftregisterinnmatnings-signalet SIF. Nivået av fremoverskiftregisterinnmatningsignalet SIF ble forskjøvet til skiftregisterutgangssignalet SOI.

I skiftregistercelle 403a er fremoverskiftregisterinnmatningssignal SIF styresignal CSYNC på styreledning 430. For å utlade internt knutepunkt 522 til et lavt spenningsnivå, leveres en styrepuls i styresignal CSYNC samtidig som tidsstyringspulsen i første evalueringssignal EVAL1. Styrepulsen i styresignalet CSYNC som er sammenfallende med tidsstyringspulsen fra tidsstyringssignalet T2 initierer skiftregister 402 til å forskyve i fremoverretning.

Under operasjon ved forskyvning av skiftregistercelle 403a i motsatt retning, blir fremoverretningsignal DIRF satt til et lavt spenningsnivå og omvendt retningssignal DIRR satt til et høyt spenningsnivå. Fremoverretningssignalet DIRF med lavt spenningsnivå utkobler fremoverretningstransistor 512 og motsattretningssignalet DIRR som har høyt spenningsnivå innkobler motsattretningstransistor 514. En tidsstyringspuls fra tidsstyringssignal Tl leveres i første for-ladningssignal PREl for å lade internt knutepunkt 522 til et høyt spenningsnivå gjennom første for-ladningstransistor 504. Dernest blir en tidsstyringspuls fra tidsstyringssignalet T2 levert til motstandsdelingsnettverk 412, og en T2 tidsstyringspuls med redusert spenningsnivå leveres i første evalueringssignal EV ALI. Tidsstyringspulsen i første evalueringssignal EV ALI innkobler første evalueringstransistor 506. Dersom nevnte motsatte skiftregisterinngangssignal SIR er på et høyt spenningsnivå, blir motsatt innmatningstransistor 510 innkoblet, og med motsatt retningstransistor 514 allerede innkoblet, blir internt knutepunkt 522 utladet til å gi et internt knutepunktsignal SN1 med lavt spenningsnivå. Det interne knutepunkt 522 utlades gjennom første evalueringstransistor 506, motsatt innmatningstransistor 510 og motsatt retningstransistor 514. Dersom motsatt skiftregisterinngangssignal SIR er på et lavt spenningsnivå, blir motsatt innmatningstransistor 510 utkoblet og internt knutepunkt 522 forblir ladet til å gi et internt knutepunktsignal SN1 med høyt spenningsnivå. Fremoverskiftregisterinnmatningssignal SIF styrer fremoverinnmatningstransistor 508. Imidlertid blir fremoverretningstransistor 512 utkoblet slik at internt knutepunkt 522 ikke kan utlades gjennom fremoverinnmatningstransistor 508.

En tidsstyringspuls fra tidsstyringssignalet T3 leveres i andre for-ladningssignal PRE2. Tidsstyringspulsen i andre forladningssignal PRE2 lader skiftregisterutgangsledning 410a til et høyt spenningsnivå gjennom andre for-ladningsmotstand 516. Dernest blir en tidsstyringspuls fra tidsstyringssignal T4 levert til et motstandsdelingsnettverk 414 og en T4 tidsstyringspuls med redusert spenningsnivå leveres i andre evalueringssignal EVAL2. Tidsstyringspulsen i andre evalueringssignal EVAL2 innkobler andre evalueringstransistor 518. Dersom intern knutepunkttransistor 520 er utkoblet, forblir skiftregisterutgangsledningen 410a ladet til et høyt spenningsnivå. Dersom intern knutepunkttransistor 520 er innkoblet, blir skiftregisterutgangsledningen 410a utladet til et lavt spenningsnivå. Skiftregisterutgangssignalet SOI er den høye/lave inverse verdi av det interne knutepunktsignal SN1, hvilket var den høye/lave inverse verdi av motsattrettet skiftregisterinnmatningssignal SIR. Nivået av nevnte motsattrettet skiftregisterinnmatningsignal SIR ble forskjøvet til skiftregisterutgangssignalet SOI.

I skiftregistercellen 403a er det motsattrettede skiftregisterinnmatningssignalet SIR skiftregisterutgangssignalet S02 på skiftregisterutgangsledning 410b. I skiftregistercelle 403m er motsattrettet skiftregisterinnmatningssignal SIR styresignal CSYNC på styreledning 430. For å utlade internt knutepunkt 522 i skiftregistercelle 403m til et lavt spenningsnivå, leveres en styrepuls i styresignal CSYNC samtidig som en tidsstyringspuls i det første evalueringssignal EV ALI. Styrepulsen i styresignal CSYNC som er sammenfallende med styringspulsen fra tidsstyringssignalet T2 initierer skiftregister 402 for å forskyve i den motsatte retning fra skiftregistercelle 403m mot skiftregistercelle 403a.

Under operasjon med sletting i skiftregistercelle 403a og alle skiftregisterceller 403 i skiftregister 402, blir retningssignaler DIRF og DIRR satt til lave spenningsnivåer. Et fremoverretningssignal DIRF med lav spenning utkobler fremoverretningstransistor 512 og et motsattretningssignal DIRR med lavt spenningsnivå utkobler motsattretningstransistor 514. En tidsstyringspuls fra tidsstyringssignalet Tl leveres i første for-ladningssignal PRE1 for å lade internt knutepunkt 522 og tilveiebringe et internt knutepunktsignal SN1 med et høyt spenningsnivå. En tidsstyringspuls fra tidsstyringssignalet T2 leveres som en T2 tidsstyringspuls med redusert spenningsnivå i første evalueringssignal EV ALI for å innkoble første evalueringstransistor 506. Både fremoverretningstransistor 512 og motsattretningstransistor 514 utkobles slik at internt knutepunkt 522 ikke utlades gjennom enten fremoverinnmatningstransistor 508 eller motsatte innmatningstransistor 510.

Det interne knutepunktsignalet SN1 med høyt spenningsnivå innkobler internt knutepunkttransistor 520. En tidsstyringspuls fra tidsstyringssignal T3 leveres i andre for-ladningssignal PRE2 for å lade skiftregisterutgangssignalledning 410a og alle skiftregisterutgangssignalledninger 410. Dernest blir en tidsstyringspuls fra tidsstyringssignalet T4 levert som en T4 tidsstyringspuls med redusert spenningsnivå i andre evalueringssignal EVAL2 for å innkoble andre evalueringstransistor 518. Skiftregisterutgangsledning 410a utlades gjennom andre evalueringstransistor 518 og internt knutepunkttransistor 520 for å tilveiebringe et skiftregisterutgangssignal SOI med lavt spenningsnivå. Dessuten blir alle andre skiftregisterutgangsledninger 410 utladet til å gi inaktive skiftregisterutgangssignaler S02-S013 med lave spenningsnivåer.

Fig. 10B er et skjema som viser retningskrets 404. Retningskretsen 404 innbefatter en fremoverretningssignalkrets 550 og en motsatt retningssignalkrets 552. Fremover-retningssignalkretsen 550 innbefatter en tredje for-ladningstransistor 554, en tredje evalueringstransistor 556 og en første styretransistor 558. Motsattretningssignalkrets 552 innbefatter en fjerde for-ladningstransistor 560, en fjerde evalueringstransistor 562 og en andre styretransistor 564.

Porten og en side av dren-kildebanen hos tredje for-ladningstransistor 554 er elektrisk koblet til tidsstyringssignalledning 436. Tidsstyringssignalledningen 436 tilveiebringer tidsstyringssignal T5 til retningskrets 404 som tredje for-ladningssignal PRE3. Den andre siden av dren-kildebanen hos tredje for-ladningstransistor 554 er elektrisk koblet til en side av dren-kildebanen i tredje evalueringstransistor 556 gjennom retningssignalledning 408a. Retningssignalledningen 408a leverer fremoverretningssignal DIRF til porten på fremoverretningstransistoren i hver skiftregistercelle 403 i skiftregister 402, slik som porten på fremoverretningstransistor 512 i skiftregistercelle 403a. Porten på tredje evalueringstransistor 556 er elektrisk koblet til tredje evalueringssignalledning 428 som leverer T6 tidsstyringssignalet til retningskrets 404 med redusert spenningsnivå. Den andre siden av den-kildebanen på tredje evalueringstransistor 556 er elektrisk koblet til dren-kildebanen i styretransistor 558 ved 556. Dren-kildebanen i styretransisto 558 er også elektrisk koblet til en referanse, slik som jord, ved 568. Porten på styretransistor 558 er elektrisk koblet til styreledning 430 for å motta styresignal

CSYNC.

Porten og en side av dren-kildebanen på fjerde for-ladningstransistor 560 er elektrisk koblet til tidsstyringssignalledning 434. Tidsstyringssignalledningen 434 leverer tidsstyringssignal T3 til retningskrets 404 som fjerde for-ladningssignal PRE4. Den andre siden av dren-kildebanen i fjerde for-ladningstransistor 560 er elektrisk koblet til en side av dren-kildebanen i fjerde evalueringstransistor 562 gjennom retningssignalledning 408b. Retningssignalledningen 408b leverer motsatt retningssignal DIRR til porten på motsatt retningstransistor i hver skiftregistercelle 403 i skiftregister 402, slik som porten på motsatt retningstransistor 514 i skiftregistercelle 403a. Porten i fjerde evalueringstransistor 562 er elektrisk koblet til fjerde evalueringssignalledning 424 som leverer T4 tidsstyringssignal med redusert spenningsnivå til retningskrets 404. Den andre siden av dren-kildebanen på fjerde evalueringstransistor 562 er elektrisk koblet til dren-kildebanen på styretransistor 564 ved 570. Dren-kildebanen i styretransistor 564 er også elektrisk koblet til en referanse, slik som jord, ved 572. Porten på styretransistor 564 er elektrisk koblet til styreledning 430 for å motta styresignal CSYNC.

Retningssignalene DIRF og DIRR setter forskyvningsretningen i skiftregister 402. Dersom fremoverretningssignal DIRF settes til et høyt spenningsnivå og motsatt retningssignal DIRR settes til et lavt spenningsnivå, blir fremoverretningstransistorer, slik som fremoverretningstransistor 512, innkoblet og motsatt retningstransistorer, slik som motsatt retningstransistor 514, blir utkoblet. Skiftregister 402 forskyver i fremover retning. Dersom fremoverretningssignalet DIRF settes til et lavt spenningsnivå og motsatt retningssignal DIRR settes til et høyt spenningsnivå, blir fremoverretningstransistorer, slik som fremoverretningstransistor 512, utkoblet og motsatt retningstransistorer, slik som motsatt retningstransistor 514 blir innkoblet. Skiftregister 402 forskyver i den motsatte retning. Retningssignalene DIRF og DIRR settes under hver serie av tidsstyringspulser fra tidsstyringssignalet T3-T6 når skiftregister 402 aktivt forskyver i enten fremover eller motsatt retning. For å avslutte forskyvning eller å hindre forskyvning av skiftregister 402, blir retningssignaler DIRF og DIRR satt til lave spenningsnivåer. Dette sletter det ene høyspenningsnivåsignal fra skiftregisterutgangssignalene S01-S013, slik at alle skiftregisterutgangssignaler S01-S013 er på lave spenningsnivåer. Skiftregisterutgangssignalene SOI-SO 13 med lavt spenningsnivå utkobler samtlige adressetransistorpar 446, 448, .... 470 og adressesignaler~A1,~A2,

...~A7 forblir på høye spenningsnivåer som ikke aktiverer skytingsceller 120.

Under operasjon gir tidsstyringssignalledning 434 en tidsstyringspuls fra tidsstyringssignalet T3 til retningskrets 404 i fjerde for-ladningssignal PRE4. Tids styringspulsen i fjerde for-ladningssignal PRE4 lader motsatt retningssignalledning 408b til et høyt spenningsnivå. En tidsstyringspuls fra tidsstyringssignal T4 leveres til motstandsdelingsnettverk 414 som gir en T4 tidsstyringspuls med redusert spenningsnivå til retningskrets 404 i fjerde evalueringssignal EVAL4. Tidsstyringspulsen i fjerde evalueringssignal EVAL4 innkobler fjerde evalueringstransistor 562. Dersom en styrepuls fra styresignal CSYNC leveres til porten på styretransistor 564 samtidig som tidsstyringspulsen i fjerde evalueringssignal EVAL4 leveres til fjerde evalueringstransistor 562, utlader motsatt retningssignalledning 408b til et lavt spenningsnivå. Dersom styresignal CSYNC forblir på et lavt spenningsnivå når tidsstyringspulsen i fjerde evalueringssignal EVAL4 leveres til fjerde evalueringstransistor 562, forblir motsatt retningssignalledning 408b ladet til et høyt spenningsnivå.

Tidsstyringssignalledning 436 leverer en tidsstyringspuls fra tidsstyringssignal T5 til retningskrets 404 i tredje for-ladningssignal PRE3. Tidsstyringspulsen i tredje for-ladningssignal PRE3 lader fremoverretningssignalledning 408a til et høyt spenningsnivå. En tidsstyringspuls fra tidsstyringssignal T6 leveres til motstanddelingsnettverk 416 som gir en T6 tidsstyringspuls med redusert spenningsnivå til retningskrets 404 i tredje evalueringskrets EVAL3. Tidsstyringspulsen i tredje evalueringssignal EVAL3 innkobler tredje evalueringstransistor 556. Dersom en styrepuls fra styresignal SCYNC leveres til porten på styretransistor 558 samtidig som tidsstyringspulsen i tredje evalueringssignal EVAL3 leveres til tredje evalueringstransistor 556, utlader fremoverretningssignalledning 408a til et lavt spenningsnivå. Dersom styresignalet CSYNC forblir på et lavt spenningsnivå når tidsstyringspulsen i tredje evalueringssignal EVAL3 leveres til tredje evalueringstransistor 556, forblir fremoverretningssignalledning 408a ladet til et høyt spenningsnivå.

Fig. 11 er et tidsskjema som viser operasjon av adressegenerator 400 i fremoverretningen. Tidsstyringssignal ene T1-T6 gir en rekke av seks gjentatte pulser. Hvert av tidsstyringssignalene T1-T6 gir en puls i rekken av seks pulser.

I en serie eller rekke av seks pulser innbefatter tidsstyringssignalet Tl ved 600 tidsstyringspuls 602, tidsstyringssignal T2 ved 604 innbefatter tidsstyringspuls 606, tidsstyringssignal T3 ved 608 innbefatter tidsstyringspuls 610, tidsstyringssignal T4 ved 612 innbefatter tidsstyringspuls 614, tidsstyringssignal T5 ved 616 innbefatter tidsstyringspuls 618 og tidsstyringssignal T6 ved 620 innbefatter tidsstyringssignal 622. Styresignalet CSYNC ved 624 innbefatter styresignalpulser som setter retning på forskyvning i skiftregister 402 og initierer skiftregister 402 for generering av adressesignaler~A1,~A2, ....~A7, angitt ved 625.

Tidsstyringspulsen 602 i tidsstyringssignal Tl ved 600 leveres til skiftregister 402 i første for-ladningssignal PRE1. Under tidsstyringspuls 602 lader internt knutepunkt 522, i hver av skiftregistercellene 403a-403m, til å gi interne knutepunktsignaler SN1-SN13 med høyt spenningsnivå. Samtlige skiftregister interne knutepunktsignaler SN, angitt ved 626, settes til høye spenningsnivåer ved 628. Interne knutepunktsignalene SN 626 med høyt spenningsnivå innkobler internt knutepunkttransistor 520 i hver av skiftregistercellene 403a-403m. I dette eksempel er rekken av seks tidsstyringspulser blitt levert forut for tidsstyringspulsen 602 og skiftregister 402 er ikke blitt initiert, slik at samtlige skiftregisterutgangssignaler SO, angitt ved 630, utlades til lave spenningsnivåer, angitt ved 632, og alle adressesignaler~A1,~A2, ....~A7 ved 625 forblir på høye spenningsnivåer, angitt ved 633.

Tidsstyringspulsen 606 i tidsstyringssignal T2 ved 604 leveres til skiftregister 402 i første evaluringssignal EV ALI. Tidsstyringspuls 606 innkobler første evalueringstransistor 506 i hver av skiftregistercellene 403a-403m. Mens styresignal CSYNC 624 forblir på et lavt spenningsnivå ved 634 og alle skiftregistersignaler SO 630 forblir på lave spenningsnivåer ved 636, er fremoverinnmatningstransistor 508 og motsatt innmatningstransistor 510 i hver av skiftregistercellene 403a-403m utkoblet. De ikke-ledende fremoverinnmatningstransistorer 508 og ikke-ledende motsatt innmatningstransistorer 510 hindrer det interne knutepunkt 522 i hver av skiftregister cellene 403a-403m fra å utlade til et lavt spenningsnivå. Samtlige skiftregister interne knutepunktsignaler SN 626 forblir på høye spenningsnivåer ved 638.

Tidsstyringspulsen 610 i tidsstyringssignal T3 ved 608 leveres til skiftregister 402 i andre for-ladningssignal PRE, til retningskrets 404 i fjerde for-ladningssignal PRE4 og til adresseledning for-ladningstransistorer 438 og evalueringshindringstransistor 422a i logisk oppstilling 406. Under tidsstyringspuls 610 i andre for-ladningssignal PRE2, vil samtlige skiftregisterutgangssignaler SO 630 lade til høye spenningsnivåer ved 640. Dessuten, under tidsstyringspuls 610 i fjerde for-ladningssignal PRE4, lader motsatt retningssignal DIRR 642 til et høyt spenningsnivå ved 644.1 tillegg lader tidsstyringspuls 610 alle adressesignaler 625 til høye spenningsnivåer ved 646 og innkobler evalueringshindringstransistor 422a for å trekke logisk evalueringssignal LEV AL 648 til et lavt spenningsnivå ved 650.

Tidsstyringspulsen 614 i tidsstyringssignalet T4 ved 612 leveres til skiftregister 402 i andre evalueringssignal EVAL2, til retningskrets 404 i fjerde evalueringssignal EVAL4 og til evalueringshindringstransistor 422b i logisk oppstilling 406. Tidsstyringspulsen 614 i andre evalueringssignal EVAL2 innkobler andre evalueringstransistor 518 i hver av skiftregistercellene 403a-403m. Med interne knutepunktsignaler SN 626 på høye spenningsnivåer og som har innkoblet internt knutepunkttransistor 520 i hver av skiftregistercellene 403a-403m, vil samtlige skiftregisterutgangssignaler SO 630 utlade til lave spenningsnivåer ved 652. Videre vil tidsstyringspulsen 614 i fjerde evalueringssignal EVAL4 innkoble fjerde evalueringstransistor 562. En styrepuls ved 654 for styresignal CSYNC 624 innkobler styretransistor 564. Med fjerde evalueringstransistor 562 og styretransistor 564 innkoblet, blir retningssignal DIRR 642 utladet til et lavt spenningsnivå ved 656.1 tillegg innkobler tidsstyringspuls 614 evalueringshindrings transistor 442b til å holde logisk evalueringssignal LEV AL 648 på et lavt spenningsnivå ved 658. Det logiske evalueringssignal LEV AL 648 med lavt spenningsnivå utkobler adresseevalueringstransistorene 440.

Tidsstyringspulsen 618 i tidsstyringssignal T5 ved 616 leveres til retningskrets 404 i tredje for-ladningssignal PRE3 og til logisk evaluering, for-ladningstransistor 444 i logisk oppstilling 406. Under tidsstyringspuls 618 i tredje for-ladningssignal PRE3 lader fremoverretningssignal DIRF 658 til et høyt spenningsnivå ved 660. Fremoverretningssignalet DIRF som har høyt spenningsnivå innkobler fremoverretningstransistor 512 i hver av skiftregistercellene 403a-403m for å sette opp skiftregister 402 for forskyvning i fremoverretning. Under tidsstyringspuls 618 vil dessuten logisk evalueringssignal LEV AL 648 lade til et høyt spenningsnivå ved 662, hvilket innkobler samtlige logiske evalueringstransistorer 440. Med samtlige skiftregisterutgangssignaler SO 630 på lave spenningsnivåer, blir samtlige adressetransistorpar 446, 448, ... 470 utkoblet og samtlige adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 ved 625 forblir på høye spenningsnivåer.

Tidsstyringspulsen 622 fra tidsstyringssignal T6 ved 620 leveres til retningskrets 404 som tredje evalueringssignal EVAL3. Tidsstyringspulsen 622 innkobler tredje evalueringstransistor 556. Ettersom styresignal CSYNC 624 forblir på et lavt spenningsnivå ved 664, utkobler styretransistor 558 og fremoverretningssignalet DIRF 658 forblir på et høyt spenningsnivå. Fremoverretningssignalet DIRF 658 som har høyt spenningsnivå og motsatt retningssignal DIRR 642 som har lavt spenningsnivå setter opp hver av skiftregistercellene 403a-403m for forskyvning i fremoverretningen.

I den neste serie eller rekke av seks tidsstyringspulser lader tidsstyringspuls 666 alle interne knutepunktsignaler SN 626 til høye spenningsnivåer. Tidsstyringspuls 668 innkobler første evalueringstransistor 506 i hver av skiftregistercellene 403a-403m. Styresignal CSYNC 624 leverer en styrepuls ved 670 til fremoverinnmatningstransistor 508 i skiftregistercelle 403a. Med fremoverretningstransistor 512 allerede innkoblet, utlader internt knutepunktsignal SN1 i skiftregistercelle 403a til et lavt spenningsnivå, angitt ved 672. Skiftregisterutgangssignalene SO 630 er på lave spenningsnivåer ved 674, hvilket utkobler fremoverinnmatningstransistoren i skiftregistercellene 403b-403m. Med fremoverinnmatningstransistoren utkoblet, forblir hver av de andre interne knutepunktsignaler SN2-SN13 i skiftregisterceller 403b-403m på høye spenningsnivåer, angitt ved 676.

Under tidsstyringspuls 678 blir alle skiftregisterutgangssignaler SO 630 ladet til høye spenningsnivåer ved 680 og motsatt retningssignal DIRR 642 lades til et høyt spenningsnivå ved 682.1 tillegg, under tidsstyringspuls 678 blir adressesignaler~A1,~A2, ....~A7 625 ladet til høye spenningsnivåer ved 684 og logisk evalueringssignal LEV AL 648 utlades til et lavt spenningsnivå ved 686. Logisk evalueringssignal LEVAL 648 som har lavt spenningsnivå utkobler adresseevalueringstransistorer 440, hvilket hindrer adressetransistorpar 446, 448, ... 470 fra å trekke adressesignaler~A1,~A2, ....~A7 625 til lave spenningsnivåer.

Under tidsstyringspuls 688 utlader skiftregisterutgangssignaler S02-S013 til lave spenningsnivåer ved 690. Skiftregisterutgangssignal SOI forblir på et høyt spenningsnivå, angitt ved 692, på grunn av internt knutepunktsignal SN1 ved 672 som utkobler internt knutetransistor 520 i skiftregistercelle 403a. Videre innkobler tidsstyringspuls 688 en andre evalueringstransistor 562 og styrepuls 694 innkobler styretransistor 564 for å utlade motsatt retningssignal DIRR 642 til et lavt spenningsnivå ved 696.1 tillegg innkobler tidsstyringspuls 688 evalueringshindringstransistor 442b for å trekke logisk evalueringssignal LEVAL 648 til et lavt spenningsnivå ved 698 og holde evalueringstransistorer 440 utkoblet.

Under tidsstyringspuls 700 blir fremoverretningssignal DIRF 658 opprettholdt på et høyt spenningsnivå og logisk evalueringssignal LEVAL 648 lades til et høyt spenningsnivå ved 702. Logisk evalueringssignal LEVAL 648 som har høyt spenningsnivå ved 702 innkobler evalueringstransistor 440. Skiftregisterutgangssignalet SOI som har høyt nivå ved 692 innkobler adressetransistorpar 446a og 446b og adressesignaler~A1 og~A2 ved 625 blir aktivt trukket til lave spenningsnivåer ved 704. De andre skiftregisterutgangssignalene S02-S013 trekkes til lave spenningsnivåer ved 690, slik at adressestransistorer 448, 450... 470 utkobles og adressesignaler~A3-~A7 forblir på høye spenningsnivåer, angitt ved 706. Adressesignaler~A1,~A2, ....~A7 625 blir gyldige under tidsstyringspuls 700 i tidsstyringssignal T5 ved 616. Tidsstyringspuls 708 innkobler tredje evalueringstransistor 556. Imidlertid er styresignal CSYNC 624 på et lavt spenningsnivå ved 710 og fremoverretningssignal DIRF 658 forblir på et høyt spenningsnivå ved 712.

I neste rekke av seks tidsstyringspulser lader tidsstyringspuls 714 samtlige interne knutepunktsignaler SN 626 til høye spenningsnivåer ved 716. Tidsstyringspuls 718 innkobler første evalueringstransistor 506 i hver av skiftregistercellene 403a-403m for å tillate utladning av knutepunkt 522, dersom fremover innmatningssignal SIF ved hver av skiftregistercellene 403a-403m er i et høyt spenningsnivå. Fremoverinnmatningssignalet SIF på skiftregistercelle 403a er styresignalet CSYNC 624, som er på et lavt spenningsnivå ved 720. Fremoverinnmatningssignalet SIF ved hver av de andre skiftregistercellene 403b-403m er skiftregisterutgangssignalet SO 630 i foregående skiftregistercelle 403. Skiftregisterutgangssignalet SOI er i et høyt spenningsnivå ved 692 og er fremoverinnmatningssignalet SIF i andre skiftregistercelle 403b. Skiftregisterutgangssignalene S02-S013 er alle på lave spenningsnivåer ved 690.

skiftregistercellene 403a og 403c-403m mottar fremoverinnmatningssignaler SIF med lavt spenningsnivå som utkobler fremoverinnmatningstransistor 508 i hver av skiftregistercellene 403a og 403c-403m, slik at interne knutepunktsignaler SN1 og SN3-SN13 forblir høye ved 722. Skiftregistercelle 403b mottar skiftregisterutgangssignal SOI som har høyt spenningsnivå som et fremoverinnmatningssignal SIF som innkobler fremoverinnmatningstransistoren for å utlade internt knutepunktsignal SN2 ved 724.

Under tidsstyringspuls 726 blir samtlige skiftregisterutgangssignaler SO 630 ladet til høye spenningsnivåer ved 728 og motsatt retningssignal DIRR 642 til høyt spenningsnivå ved 730. Videre lader tidsstyringspuls 726 alle adressesignaler~A1,~A2, ...

~A7 625 mot et høyt spenningsnivå ved 732 og innkobler evalueringshindringstransistor 442a for å trekke LEVAL 648 til et lavt spenningsnivå ved 734.

Adressesignalene~A1,~A2, ...~A7 625 var gyldige fra det tidspunkt som adressesignalene~A1 og~A2 ble trukket lavt ved 704, inntil alle adressesignaler~A1,~A2, ... ~A7 625 trekkes høyt ved 732. Adressesignalene~A1,~A2, ...~A7 625 er gyldige under tidsstyringspuls 708 fra tidsstyringssignalet T6 ved 620 i den foregående rekke av seks tidsstyringspulser og tidsstyringspulsene 714 og 718 fra tidsstyringssignalene Tl ved 600 og T2 ved 604 i foregående rekke av seks tidsstyringspulser.

Tidsstyringspuls 736 innkobler andre evalueringstransistor 518 i hver av skiftregistercellene 403a-403m for å evaluere interne knutepunktsignaler SN 626. Interne knutepunktsignaler SN1 og SN3-SN13 er på høye spenningsnivåer ved 722 og utlader skiftregisterutgangssignaler SOI og S03-S013 til lave spenningsnivåer ved 738. Internt knutepunktsignal SN2 er på et lavt spenningsnivå ved 724 som utkobler internt knutepunkttransistoren i skiftregistercelle 403b og opprettholder skiftregisterutgangssignalet S02 på et høyt spenningsnivå ved 740.

Når fjerde evalueringstransistor 562 innkobles, ved hjelp av tidsstyringspuls 736, og

styrepuls 742 i CSYNC 624 innkobler styretransistor 564, utlader motsatt retningssignal DIRR 642 til et lavt spenningsnivå ved 744. Retningssignalene DIRR 642 og DIRF 658 settes under hver rekke av seks tidsstyringspulser. I tillegg innkobler tidsstyringspulsen 736 evalueringshindringstransitor 442b for å opprettholde LEVAL 648 på et lavt spenningsnivå ved 746.

Under tidsstyringspuls 748 blir fremoverretningssignalet DIRF 658 opprettholdt på et høyt spenningsnivå ved 750 og LEVAL 648 lader til et høyt spenningsnivå ved 752. Logisk evalueringssignal LEVAL 678 ved 752 som har høyt spenningsnivå innkobler evalueringstransistorer 440. Skiftregisterutgangssignalet S02 ved 740 som har høyt spenningsnivå innkobler adressetransistorer 448a og 448b til å trekke adressesignaler~A1 og~A3 til lave spenningsnivåer ved 754. De andre adressesignaler~A2 og~A4-~A7 opprettholdes på høye spenningsnivåer ved 756.

Tidsstyringspuls 758 innkobler tredje evalueringstransistor 556. Styresignal CSYNC 624 forblir på et lavt spenningsnivå ved 760 for å utkoble styretransistor 558 og opprettholde fremoverretningssignalet DIRF 642 på et høyt spenningsnivå.

Den neste rekke av seks tidsstyringspulser forskyver skiftregisterutgangssignalet S02 som har høyt spenningsnivå til neste skiftregistercelle 403c som gir et skiftregister utgangssignal S03 med høyt spenningsnivå. Forskyvning fortsetter med hver rekke av seks tidsstyringspulser inntil hvert skiftregisterutgangssignal S01-S013 har vært høyt en gang. Etter at skiftregisterutgangssignal SO 13 har vært høyt, stopper rekken av skiftregisterutgangssignaler SO 630 som har høyt spenningsnivå. Skiftregisteret 402 kan initieres igjen ved å tilveiebringe en styrepuls i styresignal CSYNC, slik som styrepuls 670, sammenfallende med en tidsstyringspuls fra tidssignal T2 ved 604.

I foroverretningsoperasjon blir en styrepuls i styresignal CSYNC 624 tilveiebrakt7 sammenfallende med en tidsstyringspuls fra tidsstyringssignal T4 ved 612 til å sette retningen for forskyvning til fremoverretningen. Dessuten blir en styrepuls fra styresignal CSYNC 624 levert sammenfallende med en tidsstyringspuls fra tidsstyringssignal T2 ved 604 for å starte eller initiere skiftregisteret 402 til å forskyve et høyspent signal gjennom skiftregisterutgangssignalene S01-S013.

Fig. 12 er et tidsskjema som viser operasjon av adressegenerator 400 i motsatt retning. Tidsstyringssignalene T1-T6 gir de gjentatte rekker av seks pulser. Hver av tidsstyringssignalene T1-T6 tilveiebringer en puls i en rekke av seks pulser. I en rekke av seks pulser innbefatter tidsstyringssignalet Tl ved 800 tidsstyringspuls 802, tidsstyringssignal T2 ved 802 innbefatter tidsstyringspuls 806, tidsstyringssignal T3 ved 808 innbefatter tidsstyringspuls 810, tidsstyringssignal T4 ved 812 innbefatter tidsstyringspuls 814, tidsstyringssignal T5 ved 816 innbefatter tidsstyringspuls 818, og tidsstyringssignal T6 ved 820 innbefatter tidsstyringspuls 822. Styresignalet CSYNC ved 824 innbefatter styrepulser som setter forskyvningsretningen i skiftregister 402 og initierer skiftregister 402 for generering av adressesignaler~A1,~A2, ....~A7, angitt ved 825.

Tidsstyringspulsen 802 leveres til skiftregister 402 i første for-ladningssignal PRE1. Under tidsstyringspuls 802 lader internt knutepunkt 522 i hver av skiftregistercellene 403a-403m til å gi tilsvarende interne knutepunktsignaler SN1-SN13 som har høyt spenningsnivå. Skiftregister interne knutepunktsignaler SN 826 settes til høye spenningsnivåer ved 828. Interne knutepunktsignaler SN 826 som har høyt spenningsnivå innkobler interne knutepunkttransistorer 520 i skiftregisterceller 403.1 dette eksempel er en rekke av seks tidsstyringspulser blitt tilveiebrakt forut for tidsstyringspuls 802 og uten å initiere skiftregister 402, slik at samtlige skiftregisterutgangssignaler SO 830 utlades til lave spenningsnivåer, angitt ved 832 og alle adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 ved 825 forblir på høye spenningsnivåer, angitt ved 833. Tidsstyringspulsen 802 leveres til skiftregister 402 i første evalueringssignal EV ALI. Tidsstyringspulsen 806 innkobler første evalueringstransistor 506 i hver av skiftregistercellene 403a-403m. Styresignalet CSYNC 824 forblir på et lavt spenningsnivå ved 834 og samtlige skiftregisterutgangssignaler SO 830 forblir på lave spenningsnivåer ved 836 for å utkoble fremoverinnmatningstransistor 508 og motsatt innmatningstransistor 510 i hver av skiftregistercellene 403a-403m. De ikke-ledende fremover og motsatt rettede innmatningstransistorer 508 og 510 hindrer det interne knutepunktet 522 i hver av skiftregistercellene 403a-403m fra å utlade til et lavt spenningsnivå. Alle skiftregister interne knutepunktsignaler SN 826 forblir på høye spenningsnivåer ved 838.

Tidsstyringspulsen 810 leveres til skiftregister 402 i andre for-ladningssignal PRE2, til retningskrets 404 i fjerde for-ladningssignal PRE4 og til adresseledning for-ladningstransistorer 438 og evalueringshindringstransistor 422a i logisk oppstilling 406. Under tidsstyringspuls 810 blir samtlige skiftregisterutgangssignaler SO 830 ladet til høye spenningsnivåer ved 840. Under tidsstyringspuls 810 vil også motsatt retningssignal DIRR 842 lade til et høyt spenningsnivå ved 844.1 tillegg opprettholder tidsstyringspuls 810 samtlige adressesignaler 825 på høye spenningsnivåer og innkobler evalueringshindringstransistor 422a for å trekke logisk evalueringssignal LEVAL 848 til et lavt spenningsnivå ved 850.

Tidsstyringspuls 814 leveres til skiftregister 402 i andre evalueringssignal EVAL2, til retningskrets 404 i fjerde evalueringssignal EVAL4 og til evalueringshindringstransistor 422b i logisk oppstilling 406. Tidsstyringspuls 814 innkobler andre evalueringstransistor 518 i hver av skiftregistercellene 403a-403m. Med interne knutepunktsignaler SN 826 på høye spenningsnivåer som innkobler intern knutepunkttransistor 520 i hver av skiftregistercellene 403a-403m, vil samtlige skiftregisterutgangssignaler SO 830 utlade til lave spenningsnivåer ved 852. Dessuten vil tidsstyringspuls 814 innkoble fjerde evalueringstransistor 562 og styresignal CSYNC 824 tilveiebringer en lav spenning for å utkoble styretransistor 564. Med styretransistor 564 utkoblet, forblir motsatt retningssignal DIRR 842 ladet til et høyt spenningsnivå. I tillegg innkobler tidsstyringspuls 814 evalueringshindringstransistor 442b for å holde logisk evalueringssignal LEVAL 848 på et lavt spenningsnivå ved 858. Det logiske evalueringssignal LEVAL 848 som har lavt spenningsnivå utkobler adresseevalueringstransistorer 440. Tidsstyringspuls 818 leveres til retningskrets 404 i tredje for-ladningssignal PRE3 og til logisk evaluerings for-ladningstransistor 444 i logisk oppstilling 406. Under tidsstyringspuls 818 lader fremoverretningssignal DIRF 858 til et høyt spenningsnivå ved 860. Under tidsstyringspuls 818 vil dessuten logisk evalueringssignal LEVAL 848 lade til et høyt spenningsnivå ved 862 for å innkoble samtlige logiske evalueringstransistorer 440. Med samtlige skiftregisterutgangssignaler SO 830 på lave spenningsnivåer, blir samtlige adressetransistorpar 446, 448, .... 470 utkoblet og samtlige adressesignaler~A1,~A2, ....~A7 ved 825 forblir på høye spenningsnivåer.

Tidsstyringspuls 822 leveres til retningskrets 404 som tredje evalueringssignal EVAL3. Tidsstyringspulsen 822 innkobler tredje evalueringstransistor 556. Styresignalet CSYNC 824 tilveiebringer en styrepuls 864 for å innkoble styretransistor 558 og fremoverretningssignal DIRF 858 utlades til et lavt spenningsnivå ved 865. Fremover retningssignalet DIRF 858 som har lavt spenningsnivå og motsatt retningssignalet DIRR 842 som har høyt spenningsnivå setter hver av skiftregistercellene 403a-403m for å forskyve i den motsatte retning.

I neste serie eller rekke av seks tidsstyringspulser, under tidsstyringspuls 866, blir samtlige interne knutepunktsignaler SN 826 ladet til høye spenningsnivåer. Tidsstyringspuls 868 innkobler den første evalueringstransistor 506 i hver av skiftregistercellene 403a-403m. En styrepuls 870, som kan være i styresignal CSYNC, leveres for å innkoble motsatt innmatningstransistor i skiftregistercelle 403m og med motsatt retningstransistoren innkoblet, utlader internt knutepunktsignal SN 13 til et lavt spenningsnivå, angitt ved 872. Skiftregisterutgangssignalene SO 830 er på lave spenningsnivåer ved 874, hvilket utkobler motsatt innmatningstransistor i skiftregister celler 403a-4031. Med motsatt innmatningstransistorene utkoblet, forblir hvert av de andre interne knutepunktsignaler SN1-SN12 på høye spenningsnivåer, angitt ved 876.

Under tidsstyringspuls 878 blir samtlige skiftregisterutgangssignaler SO 830 ladet til høye spenningsnivåer ved 880 og motsatt retningssignal DIRR 842 opprettholdes på et høyt spenningsnivå ved 882.1 tillegg opprettholder tidsstyringspuls 878 alle adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 825 på høye spenningsnivåer ved 884 og trekker logisk evalueringssignal LEVAL 848 til et lavt spenningsnivå ved 886. Det logiske evalueringssignal LEVAL 848 som har lavt spenningsnivå utkobler evalueringstransistor 440, hvilket hindrer adressetransistorpar 446, 448,... 470 fra å trekke adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 825 til lave spenningsnivåer.

Under tidsstyringspuls 888 blir skiftregisterutgangssignaler S01-S012 utladet til lave spenningsnivåer ved 890. Skiftregisterutgangssignal SO 13 forblir på et høyt spenningsnivå, angitt ved 892, basert på internt knutepunktsignal SN13 ved 872 som har lavt spenningsnivå og som utkobler intern knutepunkttransistor 520 i skiftregistercelle 403m. Dessuten innkobler tidsstyringspuls 888 andre evalueringstransistor og styresignal CSYNC 824 utkobler styretransistor 564 for å opprettholde motsatt retningssignal DIRR 842 på et høyt spenningsnivå ved 896.1 tillegg innkobler tidsstyringspuls 888 evalueringshindringstransistor 442b for å holde logisk evalueringssignal LEVAL 848 på et lavt spenningsnivå ved 898 og holde evalueringstransistorer 440 utkoblet. Skiftregisterutgangssignaler SO 830 befester seg under tidsstyringspuls 888, slik at et skiftregisterutgangssignal SO 13 er et på et høyt spenningsnivå og alle andre skiftregister utgangssignaler SOI-SO 12 er på lave spenningsnivåer.

Under tidsstyringspuls 900 lader fremoverretningssignalet DIRF 858 til et høyt spenningsnivå ved 901 og logisk evalueringssignal LEVAL 848 lader til et høyt spenningsnivå ved 902. Logisk evalueringssignal LEVAL 848 som har høyt spenningsnivå ved 902 innkobler evalueringstransistorer 440. Skiftregisterutgangssignalet SO 13 som har høyt spenningsnivå ved 892 innkobler adressetransistorer 470a og 470b og adressesignaler~A3 og~A5 blir aktivt trukket til lave spenningsnivåer, angitt ved 904. De andre skiftregisterutgangssignaler S01-S012 trekkes til lave spenningsnivåer ved 890, slik at adressetransistorpar 446, 448, ... 468 utkobles og adressesignaler~A1,~A2,~A4,~A6 og~A7 forblir ved høye spenningsnivåer, angitt ved 906. Adressesignalene~A1,~A2, ...~A7 825 blir gyldige under tidsstyringspuls 900. Tidsstyringspuls 908 innkobler tredje evalueringstransistor 556 og en styrepuls 910 i styresignal CSYNC 824 innkobler styretransistor 558 for å utlade fremoverretningssignalet DIRF 858 til en lav spenning ved 912.

I den neste rekke av seks tidsstyringspulser, under tidsstyringspuls 914 blir alle interne knutepunktsignaler SN 826 ladet til høye spenningsnivåer ved 916. Tidsstyringspuls 918 innkobler først evalueringstransistor 506 i hver av skiftregistercellene 403a-403m for å utlade knutepunkt 522 dersom motsatt innmatningssignal SIR ved hver av skiftregistercellene 403a-403m er på et høyt spenningsnivå. Motsatt innmatningssignal SIR ved skiftregistercelle 403m er styresignalet CSYNC 824, som er på et lavt spenningsnivå ved 920. Motsatt innmatningssignal SIR ved hver av de andre skiftregistercellene 403a-4031 er skiftregisterutgangssignalet SO 830 i den følgende skiftregistercelle 403. Skiftregisterutgangssignalet SO 13 er på et høyt spenningsnivå ved 892 og er motsatt innmatningssignalet SIR i skiftregistercelle 4031. Skiftregister utgangssignalene SOI-SO 12 er alle på lave spenningsnivåer ved 890. Skiftregistercellene 403a-403k og 403m har motsatt innmatningssignaler SIR med lavt spenningsnivå som utkobler motsatt innmatningstransistor 510, slik at interne knutepunktsignaler SN1-SN11 og SN13 forblir på høye spenningsnivåer ved 922. Skiftregistercelle 4031 mottar skiftregisterutgangssignal SO 13 som har høyt spenningsnivå som motsatt innmatningssignal SIR som innkobler motsatt innmatningstransistoren for å utlade internt knutepunktsignal SN12 ved 924.

Under tidsstyringspuls 926 blir samtlige skiftregisterutgangssignaler SO 830 ladet til høye spenningsnivåer ved 928 og motsatt retningssignal DIRR 842 opprettholdes på et høyt spenningsnivå ved 930. Under tidsstyringspuls 926 blir dessuten alle adressesignaler~A1,~A2,...~A7 825 ladet til et høyt spenningsnivå ved 932 og evalueringshindringstransistor 442a innkobles for å trekke LEVAL 848 til et lavt spenningsnivå ved 934. Adressesignalene~A1,~A2, ...~A7 825 var gyldige fra det tidspunkt adressesignalene~A3 og~A5 ble trukket lavt ved 904 inntil samtlige adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 825 trekkes høyt ved 932. Adressesignalene~A1,~A2, ...~A7 825 er gyldige under tidsstyringspulsene 908, 914 og 918.

Tidsstyringspuls 936 innkobler andre evalueringstransistor 518 i hver av skiftregistercellene 403a-403 for å evaluere interne knutepunktsignalene 826. Interne knutepunktsignaler SN1-SN11 og SN13 er på høye spenningsnivåer ved 922 for å utlade skiftregisterutgangssignaler SOl-SOl 1 og S013 til lave spenningsnivåer ved 938. Internt knutepunksignal SN 12 er på et lavt spenningsnivå ved 924 som utkobler intern knutepunkttransistor i skiftregistercelle 4031 og opprettholder skiftregisterutgangssignal SO 12 på et høyt spenningsnivå ved 940.

Dessuten innkobler tidsstyringspulsen 936 fjerde evalueringstransistor 562 og styresignal CSYNC 824 er et på et lavt spenningsnivå for å utkoble styretransistor 564 for å opprettholde motsatt retningssignal DIRR 842 på et høyt spenningsnivå ved 944.1 tillegg innkobler tidsstyringspuls 936 evalueringshindringstransistor 442b for å opprettholde LEVAL 848 på et lavt spenningsnivå ved 946.

Under tidsstyringspuls 948 blir fremoverretningssignalet DIRF 858 ladet til et høyt spenningsnivå ved 950 og LEVAL 848 lades til et høyt spenningsnivå ved 952. Det logiske evalueringssignal LEVAL 848 som har høyt spenningsnivå vil ved 952 innkoble evalueringstransistorer 440. Skiftregisterutgangssignalet S012 som har høyt spenning-nivå vil ved 940 innkoble adressetransistorene 468a og 468b for å trekke adressesignaler~A3 og~A4 til lave spenningsnivåer ved 954. De andre adressesignalene~A1,~A2 og~A5—A7 opprettholdes på høye spenningsnivåer ved 956.

Tidsstyringspulsen 958 innkobler tredje evalueringstransistor 556. En styrepuls 960 i styresignal SCYNC 824 innkobler styretransistor 558 og fremoverretningssignal DIRF 842 utlader til et lavt spenningsnivå ved 962.

Den neste rekke av seks tidsstyringspulser forskyver skiftregisterutgangssignalet SO 12 som har høyt spenningsnivå til neste skiftregistercelle 403k, hvilket gir et skiftregister utgangssignal SOI 1 med høyt spenningsnivå. Forskyvning fortsetter med hver rekke av seks tidsstyringspulser inntil hvert skiftregisterutgangssignal S01-S013 har vært høyt en gang. Etter at skiftregisterutgangssignalet SOI er høyt, stopper rekken av skiftregisterutgangssignaler SO 830 som har høyt spenningsnivå. Skiftregisteret 402 kan initieres igjen ved å tilveiebringe en styrepuls, slik som styrepuls 870, sammenfallende med en tidsstyringspuls fra tidsstyringssignal T2 804.

Ved operasjon i motsatt retning blir en styrepuls fra CSYNC 824 tilveiebrakt sammenfallende med en tidsstyringspuls fra tidsstyringssignal T6 ved 820 til å sette forskyvningsretningen til den motsatte retning. Videre tilveiebringes en styrepuls fra CSYNC 824 sammenfallende med en tidsstyringspuls fra tidsstyringssignalet T2 804 for å starte eller initiere skiftregisteret 402 til å forskyve et signal med høyt spenningsnivå gjennom skiftregisterutgangssignalene S01-S013.

Fig. 13 er et blokkskjema som viser en utførelsesform med to adressegeneratorer 1000 og 1002 og seks skytegrupper 1004a-1004f. Hver av adressegeneratorene 1000 og 1002 er tilsvarende adressegeneratoren 400 i fig. 9 og skytegrupper 1004a-1004f er tilsvarende skytegrupper 202a-202f vist på fig. 7. Adressegeneratoren 1000 er elektrisk koblet til skytegrupper 1004a-1004c gjennom første adresseledninger 1006. Adresseledningene 1006 tilveiebringer adressesignaler~A1,~A2,....~A7 fra adressegenerator 1000 til hver av skytegruppene 1004a-1004c. Videre er adressegeneratoren 1000 elektrisk koblet til styreledning 1010. Styreledning 1010 mottar og leder og styresignal CSYNC til adressegenerator 1000.1 en utførelsesform blir CSYNC signalet tilveiebrakt av en ekstern styreenhet til en skrivehodematrise på hvilken to adressegeneratorer 1000 og 1002 og seks skytegrupper 1004a-1004f er fremstilt. I tillegg er adressegeneratoren 1000 elektrisk koblet til valgledninger 1008a-1008f. Valgledningene 1008a-1008f er tilsvarende valgledningene 212a-212f vist på fig. 7. Valgledningene 1008a-1008f leder valgsignaler SELI, SEL2, ... SEL6 til adressegenerator 1000, samt til tilsvarende skytegrupper 1004a-1004f (ikke vist).

Valgledningen 1008a leder valgsignal SELI til adressegenerator 1000, i en utførelsesform er tidsstyringssignal T3 tidsstyringssignalet T6. Valgledningen 1008b leder valgsignal SEL2 til adressegenerator 1000, i en utførelsesform er tidsstyringssignal T3 tidsstyringssignalet Tl. Valgledningen 1008c leder valgsignal SEL3 til adressegenerator 1000, i en utførelsesform er tidsstyringssignal T3 tidsstyringssignalet T2. Valgledningen 1008d leder valgsignal SEL4 til adressegenerator 1000, i en utførelsesform er tidsstyringssignal T3 tidsstyringssignalet T3. Valgledningen 1008e leder valgsignal SEL5 til adressegenerator 1000, i en utførelsesform er tidsstyringssignal T3 tidsstyringssignalet T4, og valgledningen 1008f leder valgsignal SEL6 til adressegenerator 1000, i en utførelsesform er tidsstyringssignalet T3 tidsstyringssignalet T5.

Adressegenerator 1002 er elektrisk koblet til skytegrupper 1004d-1004 gjennom andre adresseledninger 1012. Adresseledningene 1012 tilveiebringer adressesignalene~B1,~B2, ....~B7 fra adressegenerator 1002 til hver av skytegruppene 1004d-1004f. Dessuten er adressegenerator 1002 elektrisk koblet til styreledning 1010 som leder styresignalet CSYNC til adressegenerator 1002.1 tillegg er adressegenerator 1002 elektrisk koblet til valgledningene 1008a-1008f. Valgledningene 1008a-1008f leder valgsignalene SELI, SEL2, ... SEL6 til adressegenerator 1002, så vel som til de tilsvarende skytegrupper 1004a-1004f (ikke vist).

Valgledningen 1008a leder valgsignal SELI til adressegenerator 1002, som i en utførelsesform er tidsstyringssignal T3. Valgledning 1008b leder valgsignal SEL2 til adressegenerator 1002, som i en utførelsesform er tidsstyringssignal T4. Valgledningen 1008c leder valgsignalet SEL3 til adressegenerator 1002, som i en utførelsesform er tidsstyringssignal T5. Valgledning 1008d leder valgsignalet SEL4 til adressegenerator 1002, som i en utførelsesform er tidsstyringssignal T6. Valgledningen 1008e leder valgsignalet SEL5 til adressegenerator 1002, som i en utførelsesform er tidsstyringssignal Tl, og valgledningen 100f leder valgsignalet SEL6 til adressegenerator 1002, som i en utførelsesform er tidsstyringssignal T2.

Valgssignalene SELI, SEL2, ... SEL6 innbefatter en rekke av seks pulser som gjentas i en gjentatt rekke av seks pulser. Hver av valgsignalene SELI, SEL2, ... SEL6 innbefatter en puls i rekken av seks pulser. I en utførelsesform blir en puls i valgsignal SELI fulgt av en puls i valgsignal SEL2, som følges av en puls i valgsignal SEL3, som følges av en puls i valgsignal SEL4, som følges av en puls i valgsignal SEL5, som følges av en puls i valgsignal SEL6. Etter pulsen i valgsignalet SEL6 gjentas rekken med begynnelse med en puls i valgsignal SELI. Styresignalet CSYNC innbefatter pulser sammenfallende med pulser i valgsignalene SELI, SEL2, ... SEL6 for å initiere adressegeneratorer 1000 og 1002 og til å sette opp forskyvningsretningen eller adressegenereringen i adressegeneratorene 1000 og 1002, eksempelvis som omtalt med hensyn til figurene 11 og 12. For å initiere adressegenereringen fra adressegenerator 1000, innbefatter styresignalet CSYNC en styrepuls som er sammenfallende med en tidsstyringspuls i tidsstyringssignalet T2 som tilsvarer tidsstyringspulsen i valgsignal SEL3.

Adressegeneratoren 1000 genererer adressesignaler~A1,~A2, ....~A7 som reaksjon på valgsignaler SELI, SEL2, ... SEL6 og styresignal CSYN. Adressesignalene~A1,~A2,

....~A7 leveres via første adresseledninger 1006 til skytegrupper 1004a-1004c.

I adressegenerator 1000 er adressesignaler~A1,~A2, ....~A7 gyldige under tidsstyringspulser i tidsstyringssignaler T6, Tl og T2 som tilsvarer tidsstyringspulser i valgsignaler SELI, SEL2 og SEL3. Styresignalet CSYNC innbefatter en styrepuls som er sammenfallende med en tidsstyringspuls i tidsstyringssignalet T4 som tilsvarer tidsstyringspulsen i valgsignal SEL5 for å sette opp adressegenerator 1000 for forskyvning i fremoverretningen. Styresignalet CSYNC innbefatter en styrepuls som er sammenfallende med en tidsstyringspuls i tidsstyringssignal T6 som tilsvarer tidsstyringspulsen i valgsignalet SELI til å sette opp adressegenerator 1000 for forskyvning i motsatt retning.

Skytegruppene 1004a-1004c mottar gyldige adressesignaler~A1,~A2,....~A7 under pulsene i valgsignaler SELI, SEL2 og SEL3. Når skytegruppe en (FG1) ved 1004a mottar adressesignalene~A1,~A2, ....~A7 og pulsen i valgsignal SELI, blir skytecellene 120 i valgte raddelgrupper SGl klargjort for aktivering ved hjelp av skytesignal FIRE1. Når skytegruppe to (FG2) ved 1004b mottar adressesignaler~A1,~A2, ....~A7 og pulsen i valgsignal SEL2, blir skytecellene 120 i valgte raddelgrupper SG2 klargjort for aktivering ved hjelp av skytesignal SKYTE2. Når skytegruppe tre (FG3) ved 1004c mottar adressesignalene~A1,~A2, ....~A7 og pulsen i valgsignal SEL3, blir skyteceller 120 i valgte raddelgrupper SG3 klargjort for aktivering ved skytesignal FIRE3.

Adressegeneraetoren 1002 generer adressesignaler~B1,~B2, ....~B7 som reaksjon på valgsignalene SELI, SEL2, ... SEL6 og styresignal CSYNC. Adressesignalene~B1,~B2, .... ~B7 leveres via andre adresseledninger 1012 til skytegrupper 1004d-1004f. I adressegenerator 1002 er adressesignalene~B1,~B2, ....~B7 gyldige under tidsstyringspulser i tidsstyringssignaler T6, Tl og T2 som tilsvarer tidsstyringspulser i valgsignaler SEL4, SEL5 og SEL6. Styresignalet CSYNC innbefatter en styrepuls som er sammenfallende med tidsstyringspulsen i tidsstyringssignalet T4 som tilsvarer tidsstyringspulsen i valgsignalet SEL2 for å sette opp adressegeneratoren 1002 for forskyvning i fremoverretning. Styresignalet CSYNC innbefatter en styrepuls som er sammenfallende med tidsstyringspulsen i tidsstyringssignalet T6 som tilsvarer tidsstyringspulsen i valgsignal SEL4 for å sette opp adressegeneratoren 1002 for forskyvning i den motsatte retning. For å initiere adressegenerering fra adressegenerator 1002, innbefatter styresignal CSYNC en styrepuls som er sammenfallende med en tidsstyringspuls i tidsstyringssignal T2 som tilsvarer tidsstyringspulsen i valgsignal SEL6.

Skytegruppene 1004d-1004f mottar gyldige adressesignaler~B1,~B2, ....~B7 under pulsene i valgsignaler SEL4, SEL5 og SEL6. Når skytegruppe fire (FG4) ved 1004d mottar adressesignalene~B1,~B2, ....~B7 og pulsen i valgsignal SEL4, blir skytecellene 120 i valgte raddelgrupper SG4 klargjort for aktivering ved hjelp av skytesignal FIRE4. Når skytegruppe fem (FG5) ved 1004e mottar adressesignalene~B1,~B2, ....~B7 og pulsen i valgsignal SEL5, blir skytecellene 120 i valgte raddelgrupper SG5 klargjort for aktivering ved hjelp av skytesignal SKYTE5. Når skytegruppe seks (FG6) ved 1004f mottar adressesignalene~B1,~B2, ....~B7 og pulsen i valgsignal SEL6, blir skyteceller 120 i valgte raddelgrupper SG6 klargjort for aktivering ved skytesignal FIRE6.

I en eksempelvis operasjon, under en rekke av seks pulser, innbefatter styresignalet CSYNC styrepulser som er sammenfallende med tidsstyringspulser i valgsignaler SEL2 og SEL5 til å sette opp adressegeneratorer 1000 og 1002 for forskyvning i fremover retningen. Styrepulsen som er sammenfallende med tidsstyringspulsen i valgsignalet SEL2 setter opp adressegenerator 1002 for forskyvning i fremoverretningen. Styre pulsen som er sammenfallende med tidsstyringspulsen i valgsignal SEL5 setter opp adressegenerator 1000 for forskyvning i fremoverretningen.

I den neste rekke av seks pulser innbefatter styresignalet CSYNC styrepulser som er sammenfallende med tidsstyringspulser i valgsignaler SEL2, SEL3, SEL5 og SEL6. Styrepulsene som er sammenfallende med tidsstyringspulsene i valgsignaler SEL2 og SEL5 setter forskyvningsretningen til fremoverretningen i adressegeneratorene 1000 og 1002. Styrepulsene som er sammenfallende med tidsstyringspulser i valgsignaler SEL3 og SEL6 initierer adressegeneratorene 1000 og 1002 til generering av adressesignaler~A1,~A2, ....~A7 og~B1,~B2, ....~B7. Styrepulsen som er sammenfallende med tidsstyringspulsen i valgsignal SEL2 initierer adressegeneratoren 1000 og styrepulsen som er sammenfallende med tidsstyringspulsen i valgsignal SEL6 initierer adressegeneratoren 1002.

Under den tredje rekke av tidsstyringspulser genererer adressegeneratoren 1000 adressesignaler~A1,~A2, ....~A7 som er gyldige under tidsstyringspulser i valgsignaler SELI, SEL2 og SEL3. De gyldige adressesignaler~A1,~A2, ....~A7 anvendes for å klargjøre skyteceller 120 i raddelgrupper SGl, SG2 og SG3 i skytegrupper FG1, FG2 og FG3 ved 1004a-1004c for aktivering. Under den tredje rekke av tidsstyringspulser genererer adressegeneratoren 1002 adressesignaler~B1,~B2, ....~B7 som er gyldige under tidsstyringspulser i valgsignaler SEL4, SEL5 og SEL6. De gyldige adressesignaler~B1,~B2, ....~B7 anvendes for å klargjøre skyteceller 120 i raddelgrupper SG4, SG5 og SG6 i skytegrupper FG4, FG5 og FG6 ved 1004d-100f for aktivering.

Under den tredje rekke av tidsstyringspulser i valgsignaler SELI, SEL2, ... SEL6 innbefatter adressesignaler~A1,~A2, ....~A7 signaler med lavt spenningsnivå som tilsvarer en av tretten adresser og adressesignaler~B1,~B2, ....~B7 innbefatter signaler med lavt spenningsnivå som tilsvarer den samme av tretten adresser. Under hver påfølgende rekke av tidsstyringspulser fra valgsignaler SELI, SEL2, ... SEL6 innbefatter adressesignaler~A1,~A2, ....~A7 og adressesignaler~B1,~B2, ....~B7 signaler med lavt spenningsnivå som tilsvarer den samme av tretten adresser. Hver rekke av tidsstyringspulser er en adressetidsluke, slik at en av tretten adresser tilveiebringes under hver rekke av tidsstyringspulser.

I fremoverrettet operasjon blir adresse én tilveiebrakt først ved hjelp av adressegeneratorer 1000 og 1002, etterfulgt av adresse to osv. til og med adresse tretten. Etter adresse tretten tilveiebringer adressegeneratorene 1000 og 1002 samtlige adressesignaler~A1,~A2, ....~A7 og~B1,~B2, ....~B7 som har høyt spenningsnivå. Dessuten under hver rekke av tidsstyringspulser fra valgsignalene SELI, SEL2 ... SEL6 leveres styrepulser sammenfallende med tidsstyringspulser i valgsignaler SEL2 og SEL5 for å fortsette forskyving i fremoverretningen.

I eksempelvis en annen operasjon, under en rekke av seks pulser, innbefatter styresignal CSYNC styrepulser sammenfallende med tidsstyringspulser i valgsignaler SELI og SEL4 for å sette opp adressegeneratorer 1000 og 1002 for forskyvning i den motsatte retning. Styrepulsen som er sammenfallende med tidsstyringspulsen i valgsignal SELI setter opp adressegenerator 1000 for forskyvning i den motsatte retning. Styrepulsen som er sammenfallende med tidsstyringspulsen i valgsignal SEL4 setter opp adressegeneratoren 1002 for forskyvning i den motsatte retning.

I den neste rekke av seks pulser innbefatter styresignal CSYNC styrepulser som er sammenfallende med tidsstyringspulsene i valgsignalene SELI, SEL3, SEL4 og SEL6. Styrepulsene som er sammenfallende med tidsstyringspulsene i valgsignaler SELI og SEL4 setter forskyvningsretningen til den motsatte retning i adressegeneratorer 1000 og 1002. Styrepulsene som er sammenfallende med tidsstyringspulsene i valgsignaler SEL3 og SEL6 initierer adressegeneratorer 1000 og 1002 for generering av adressesignaler~A1,~A2, ....~A7 og~B1,~B2,....~B7. Styrepulsene som er sammenfallende med tidsstyringspulsene i valgsignal SEL3 initierer adressegenerator 1000 og styrepulsen som er sammenfallende med tidsstyringspulsen i valgsignal SEL6 initierer adressegenerator 1002.

Under den tredje rekke av tidsstyringspulser genererer adressegenerator 1000 adressesignaler~A1,~A2, ....~A7 som er gyldige under tidsstyringspulser i valgsignaler SELI, SEL2 og SEL3. De gyldige adressesignaler~A1,~A2, ....~A7 anvendes for å klargjøre skyteceller 120 i raddelgrupper SGl, SG2 og SG3 i skytegrupper FG1, FG2 og FG3 ved 1004a-1004c for aktivering. Adressegenerator 1002 genererer adressesignaler~B1,~B2, ....~B7 som er gyldige under tidsstyringspulser i valgsignaler SEL4, SEL5 og SEL6 under den tredje rekken av tidsstyringspulser. De gyldige adressesignaler~B1,~B2, ....~B7 anvendes for å klargjøre skyteceller 120 i raddelgrupper SG4, SG5 og SG6 i skytegrupper FG4, FG5 og FG6 ved 1004d-1004 for aktivering.

Under den tredje rekke av tidsstyringspulser i valgsignaler SELI, SEL2, ... SEL6 i operasjon i motsatt retning, innbefatter adressesignaler~A1,~A2, ....~A7 signaler med lavt spenningsnivå som tilsvarer én av tretten adresser og adressesignaler~B1,~B2, ....~B7 innbefatter signaler med lavt spenningsnivå som tilsvarer den samme ene av tretten adresser. Under hver påfølgende rekke av tidsstyringspulser fra valgsignaler SELI, SEL2, ... SEL6 innbefatter adressesignaler~A1,~A2, ....~A7 og~B1,~B2, ....~B7 signaler med lavt spenningsnivå som tilsvarer den samme ene av tretten adresser. Hver rekke av tidsstyringspulser er en adressetidsluke, slik at én av de tretten adressene tilveiebringes under hver rekke av tidsstyringspulser.

Ved operasjon i motsatt retning blir adresse tretten tilveiebrakt først av adressegenerator 1000 og 1002, etterfulgt av adresse tolv osv. til og med adresse en. Etter adresse én tilveiebringer adressegeneratorer 1000 og 1002 alle adressesignaler~A1,~A2, ....~A7 og~B1,~B2, ....~B7 med høyt spenningsnivå. Dessuten, under hver rekke av tidsstyringspulser fra valgsignaler SELI, SEL2, ... SEL6 tilveiebringes styrepulser sammenfallende med tidsstyringspulser i valgsignaler SELI og SEL4 for å fortsette forskyvning i den motsatte retning.

For å avslutte eller hindre adressegenerering, innbefatter styresignal CSYNC styrepulser sammenfallende med tidsstyringspulser i valgsignaler SELI, SEL2, SEL4 og SEL5. Dette sletter skiftregistrene slik som skiftregister 402, i adressegeneratorer 1000 og 1002. Et konstant høyt spenningsnivå, eller en rekke av pulser med høy spenning, i styresignal CSYNC avslutter også eller hindrer adressegenerering og et konstant lavt spenningsnivå i styresignalet CSYNC vil ikke initiere adressegeneratorer 1000 og 1002.

Fig. 14 er et tidsskjema som viser fremover og motsatt rettet operasjon hos adressegeneratorene 1000 og 1002. Styresignalet som anvendes for forskyvning i fremoverretning er CSYNC(FWD) ved 1124 og styresignalet anvendt for forskyvning i den motsatte retning er CSYNC(REV) ved 1126. Adressesignalene~A1,~A2, ....~A7 ved 1128 tilveiebringes av adressegenerator 1000 og innbefatter både fremoverrettet og motsattrettet operasjon av adressereferanser. Adressesignalene~B1,~B2, ....~B7 ved 1130 tilveiebringes av adressegenerator 1002 og innbefatter både fremoverrettede og motsattrettede operasj onsadressereferanser.

Valgsignalene SELI, SEL2, .... SEL6 tilveiebringer en gjentatt rekke av seks pulser. Hver av valgsignalene SELI, SEL2, ... SEL6 innbefatter en puls i rekken av seks pulser. I en rekke av den gjentatte rekke av seks pulser innbefatter valgsignal SELI ved 1100 tidsstyringspuls 1102, valgsignal SEL2 ved 1104 innbefatter tidsstyringspuls 1106, valgsignal SEL3 ved 1108 innbefatter tidsstyringspuls 1110, valgsignal SEL4 ved 1112 innbefatter tidsstyringspuls 1114, valgsignal SEL5 ved 1116 innbefatter tidsstyringspuls 1118, og valgsignal SEL6 ved 1120 innbefatter tidsstyringspuls 1122.

I fremoverretningsoperasjon innbefatter styresignal CSYNC(FWD) 1124 styrepuls 1132 sammenfallende med tidsstyringspuls 1106 i valgsignal SEL2 ved 1104. Styrepuls 1132 setter opp adressegenerator 1002 for forskyvning i fremoverretningen. Videre innbefatter styresignal CSYNC(FWD) 1124 styrepuls 1134 som er sammenfallende med tidsstyringspuls 1118 i valgsignal SEL5 ved 1116. Styrepulsen 1134 setter opp adressegenerator 1000 for forskyvning i fremoverretningen.

I neste gjentatt rekke av seks pulser innbefatter valgsignalet SELI ved 1100 tidsstyringspuls 1136, valgsignal SEL2 ved 1104 innbefatter tidsstyringspuls 1138, valgsignal SEL3 ved 1108 innbefatter tidsstyringspuls 1140, valgsignal SEL4 ved 1112 innbefatter tidsstyringspuls 1142, valgsignal SEL5 ved 1116 innbefatter tidsstyringspuls 1144 og valgsignal SEL6 ved 1120 innbefatter tidsstyringspuls 1146.

Styresignal CSYNC(FWD) 1124 innbefatter styrepuls 1148 som er sammenfallende med tidsstyringspuls 1138 for å fortsette setting av adressegenerator 1002 for forskyvning i fremoverretningen og styrepuls 1152 sammenfallende med tidsstyringspuls 1144 for å fortsette setting av adressegenerator 1000 for forskyvning i fremoverretning. Videre innbefatter styresignal CSYNC(FWD) 1124 styrepuls 1150 sammenfallende med tidsstyringspuls 1140 i valgsignal SEL3 ved 1108. Styrepulsen 1150 initierer adressegenerator 1000 for generering av adressesignaler adressesignaler~A1,~A2, ....~A7 ved 1128.1 tillegg innbefatter styresignal CSYNC(FWD) 1124 styresignal 1154 sammenfallende med tidsstyringspuls 1146 i valgsignal SEL6 ved 1120. Styrepulsen 1154 initierer adressegenerator 1002 for generering av adressesignaler~B1,~B2, ....~B7 ved 1130.

I den neste eller tredje rekke av seks pulser innbefatter valgsignal SELI ved 1100 tidsstyringspuls 1156, valgsignal SEL2 ved 1104 innbefatter tidsstyringspuls 1158, valgsignal SEL3 ved 1108 innbefatter tidsstyringspuls 1160, valgsignal SEL4 ved 1112 innbefatter tidsstyringspuls 1162, valgsignal SEL5 ved 1116 innbefatter tidsstyringspuls 1164, og valgsignal SEL6 ved 1120 innbefatter tidsstyringspuls 1166. Styresignalet CSYNC(FWD) 1124 innbefatter styrepuls 1168 sammenfallende med tidsstyringspuls 1158 for å fortsette setting av adressegenerator 1002 for forskyving i fremoverretningen og styrepuls 1170 sammenfallende med tidsstyringspuls 1164 for å fortsette setting av adressegenerator 1000 for forskyving i fremoverretningene.

Adressegeneratoren 1000 tilveiebringer adressesignaler~A1,~A2, ....~A7 ved 1128. Etter å være blitt initiert i fremoverretningsoperasjon, tilveiebringer adressegenerator 1000 og adressesignaler~A1,~A2,....~A7 ved 1128 adresse én ved 1172. Adresse én ved 1172 blir gyldig under tidsstyringspuls 1146 i valgsignal SEL6 ved 1120 og forblir gyldig inntil tidsstyringspuls 1162 i valgsignal SEL4 ved 1112. Adresse én ved 1172 er gyldig under tids styringspulser 1156, 1158ogll60i valgsignaler SEL 1, SEL2 og SEL3 ved 1100,1104 og 1108.

Adressegeneratoren 1002 tilveiebringer adressesignaler~B1,~B2, ....~B7 ved 1130. Etter å være initiert i fremoverretningsoperasjon tilveiebringer adressegenerator 1002 og adressesignaler~B1,~B2, ....~B7 ved 1130 adresse én ved 1174. Adresse én ved 1174 blir gyldig under tidsstyringspuls 1160 i valgsignal sEL3 ved 1108 og forblir gyldig inntil tidsstyringspuls 1176 i valgsignal SELI ved 1100. Adresse én ved 1174 er gyldig under tidsstyringspulser 1162, 1164 og 1166 i valgsignaler SEL4, SEL5 og SEL6 ved 1112, 1116 og 1120.

Adressesignalene~A1,~A2, ....~A7 ved 1128 og~B1,~B2, ....~B7 ved 1130 tilveiebringer den sammen adressen, adresse én ved 1172 og 1174. Adresse én tilveiebringes under rekken av seks tidsstyringspulser som begynner med tidsstyringspuls 1156 og avsluttes med tidsstyringspuls 1166, som er adressetidsluken for adresse én. Under den neste rekke av seks pulser, begynnende med tidsstyringspuls 1176, tilveiebringer adressesignaler~A1,~A2, ....~A7 ved 1128 adresse to ved 1178 og adressesignaler~B1,~B2, ....~B7 ved 1130 tilveiebringer adresse to også. På denne måte tilveiebringer adressegeneratorerne 1000 og 1002 adresser fra adresse én til og med adresse tretten i fremoverretningen. Etter adresse tretten blir adressegeneratorer 1000 og 1002 reinitiert for å gå i cyklus gjennom de gyldige adresser på ny på samme måte.

Ved operasjon i motsatt retning innbefatter styresignal CSYNC(REV) 1126 styrepuls 1180 som er sammenfallende med tidsstyringspuls 1102 i valgsignal SELI ved 1100. Styrepuls 1180 setter opp adressegenerator 1000 for forskyvning i den motsatte retning. Dessuten innbefatter styresignal CSYNC(REV) 1126 styrepuls 1182 som er sammenfallende med tidsstyringspuls 1114 i valgsignal SEL4 ved 1112. Styrepulsen 1182 setter opp adressegenerator 1002 for forskyvning i den motsatte retning.

Styresignal CSYNC(REV) 1126 innbefatter styrepuls 1184 som er sammenfallende med tidsstyringspuls 1136 for å fortsette setting av adressegenerator 1000 for forskyvning i

den motsatte retning og styrepuls 1188 sammenfallende med tidsstyringspuls 1142 for å fortsette setting av adressegenerator 1002 for forskyvning i den motsatte retning. Videre innbefatter styresignal CSYNC(REV) 1126 styrepuls 1186 som er sammenfallende med tidsstyringspuls 1140 i valgsignal SEL3 ved 1108. Styrepuls 1186 initierer adressegenerator 1000 for generering av adressesignaler~A1,~A2, ....~A7 ved 1128.1 tillegg innbefatter styresignal CSYNC(REV) 1126 styrepuls 1190 som er sammenfallende med tidsstyringspuls 1146 i valgsignal SEL6 ved 1120. Styrepulsen 1190 initierer adressegenerator 1002 for generering av adressesignaler~B1,~B2, ....~B7 ved 1130.

Styresignalet CSYNC(REV) 1126 innbefatter styrepuls 1192 som er sammenfallende med tidsstyringspuls 1156 for å fortsette setting av adressegenerator 100 for å forskyve i den motsatte retning og styrepuls 1194 som er sammenfallende med tidsstyringspuls 1162 for å fortsette setting av adressegenerator 1002 for forskyvning i den motsatte retning.

Adressegeneratoren 1000 tilveiebringer adressesignaler~A1 -~A7 ved 1128. Etter å være blitt initiert i drift i motsatt retning, tilveiebringer adressegenerator 1000 og adressesignaler~A1,~A2, ....~A7 ved 1128 adresse tretten ved 1172. Adresse tretten ved 1172 blir gyldig under tidsstyringspuls 1146 og forblir gyldig inntil tidsstyringspuls 1162. Adresse tretten ved 1172 er gyldig under tidsstyringspulser 1156, 1158 og 1160 i valgsignaler SELI, SEL2 og SEL3 ved 1100, 1104 og 1108.

Adressegeneratoren 1002 tilveiebringer adressesignaler~B1,~B2, ....~B7 ved 1130. Etter å være blitt initiert i operasjon i motsatt retning, tilveiebringer adressegenerator 1002 og adressesignaler~B1,~B2, ....~B7 ved 1130 adresse tretten ved 1174. Adresse tretten ved 1174 blir gyldig under tidsstyringspuls 1160 og forblir gyldig inntil tidsstyringspuls 1176. Adresse tretten ved 1174 er gyldig under tidsstyringspulser 1162, 1164 og 1166 i valgsignaler SEL4, SEL5 og SEL6 ved 1112, 1116 og 1120.

Aressesignalene~A1,~A2, ....~A7 ved 1128 og~B1,~B2, ....~B7 ved 1130 tilveiebringer den samme adresse, adresse tretten ved 1172 og 1174. Adresse tretten leveres under rekken av seks tidsstyringspulser som begynner med tidsstyringspuls 1156 og avsluttes med tidsstyringspuls 1166, som er adressetidsluken for adresse tretten. Under den neste rekke av seks pulser begynnende med tidsstyringspuls 1176, tilveiebringer adressesignalene~A1,~A2, ....~A7 ved 1128 adresse tolv ved 1178 og adressesignaler~B1,~B2, ....~B7 ved 1130 tilveiebringer adresse tolv også. Adressegeneratorer 1000 og 1002 tilveiebringer adresser fra adresse tretten til og med adresse en i den motsatte retning. Etter adresse en blir adressegeneratorene 1000 og 1002 reinitiert for å tilveiebringer gyldige adresser på ny.

Fig. 15 er et blokkskjema som viser en utførelsesform av en adressegenerator 1200, en holdekrets 1202 og seks skytegrupper 1204a-1204f i en skrivehodematrise 40. Adressegeneratoren 1200 er tilsvarende adressegeneratoren 400 i fig. 9 og skytegrupper 1204a-1204f er tilsvarende skytegrupper 202a-202f vist på fig. 7.

Adressegeneratoren 1200 er elektrisk koblet til skytegrupper 1204a-1204c og til holdekrets 1202 via adresseledninger 1206. Videre er adressegenerator 1200 elektrisk koblet til styreledning 1210 som leder styresignal CSYNC til adressegenerator 1200.1 tillegg er adressegenerator 1200 elektrisk koblet til valgledninger 1208a-1208f. Valgledningene 1208a-1208f er tilsvarende valgledningene 212a-212f vist på fig. 7. Valgledningene 1208a-1208f leder valgsignaler SELI, SEL2, ... SEL6 til adressegenerator 1200, samt til de tilsvarende skytegruppene 1204a-1204f (ikke vist).

Valgledningen 1208a leder valgsignal SELI til adressegenerator 1200, som i en utførelsesform er tidsstyringssignal T6. Valgledningen 1208b leder valgsignal SEL2 til adressegenerator 1200, som i en utførelsesform er tidsstyringssignal Tl. Valgledningen 1208c leder valgsignal SEL3 til adressegenerator 1200, som i en utførelsesform er tidsstyringssignal T2. Valgledningen 1208d leder valgsignal SEL4 til adressegenerator 1200, som i en utførelsesform er tidsstyringssignal T3. Valgledningen 1208e leder valgsignal SEL5 til adressegenerator 1200, som i en utførelsesform er tidsstyringssignal T4, og valgledningen 1208f leder valgsignal SEL6 til adressegenerator 1200, som i en utførelsesform er tidsstyringssignal T5.

Holdekretsen 1202 er elektrisk koblet til skytegrupper 1204c-1204f via adresseledninger 1212. Videre er holdekretsen 1202 elektriskkoblet til valgledninger 1208a og 1208f og evalueringssignalledning 1214. Valgledningene 1208a og 1208f mottar valgsignaler SELI og SEL6 og leverer de mottatte valgsignaler SELI og SEL6 til holdekrets 1202. Evalueringsledningen 1214 leder evalueringssignal EV AL, som er tilsvarende den inverse verdi av valgsignal SELI, til holdekrets 1202.1 tillegg er holdekrets 1202 elektrisk koblet til adresseledninger 1206 som leder adressesignalene~A1,~A2,...~A7 til holdekrets 1202.1 en utførelsesform genereres evalueringssignal EV AL på skrivehodematrise 40 fra valgsignaler SELI, SEL2, ... SEL6.

Valgsignalene SELI, SEL2, ... SEL6 tilveiebringer en rekke av seks pulser som gjentas i en gjentatt rekke av seks pulser, som beskrevet med hensyn til fig. 13 og 14. Styresignal CSYNC innbefatter pulser sammenfallende med pulser i valgsignaler SELI, SEL2, ... SEL6 for å initiere adressegenerator 1200 og til å sette opp retningen av forskyvning og adressegenerering i adressegeneratoren 1200.

Adressegeneratoren 1200 genererer adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 som reaksjon på valgsignaler SELI, SEL2, ... SEL6 og styresignal CSYNC. Adressesignalene~A1,~A2, ...~A7 leveres via adresseledninger 1206 til skytegrupper 1204a-1204c. I adressegenerator 1200 er adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 gyldige under tidsstyringspulser i tidsstyringsignaler T6, Tl og T2 som tilsvarer tidsstyringspulser i valgsignaler SELI, SEL2, ... SEL3. Styresignal CSYNC innbefatter en styrepuls som er sammenfallende med en tidsstyringspuls i tidsstyringssignal T4 som tilsvarer tidsstyringspulsen i valgsignal SEL5 for å sette opp adressegenerator 1200 for forskyvning i fremoverretningen. Styresignalet CSYNC innbefatter en styrepuls som er sammenfallende med tidsstyringspulsen i tidsstyringssignalet T6 som tilsvarer tidsstyringspulsen i valgsignal SELI for å sette opp adressegenerator 1200 til forskyving i den motsatte retning. For å initiere adressegenerering fra adressegenerator 1200, innbefatter styresignal CSYNC en styrepuls som er sammenfallende med en tidsstyringspuls i tidsstyringssignal T2 som tilsvarer tidsstyringspulsen i valgsignal SEL3.

Holdekretsen 1202 tilveiebringer adressesignaler~B1,~B2, ...~B7 som reaksjon på mottagelse av adressesignaler~A1,~A2, ...~A7, valgsignaler SELI og SEL6 og evalueringssignal EV AL. Adresseholdekretsen 1202 mottar gyldige adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 under tidsstyringspulsen i valgsignal SELI og låser de gyldige adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 for å tilveiebringe adressesignaler~B1,~B2,...~B7. Adressesignalene~A1,~A2, ...~A7 og~B1,~B2, ...~B7 tilveiebringer den samme adressen til skytegrupper 1204a-1204f under én adressetidsluke. Adressesignalene~B1,~B2, ...~B7 tilveiebringes gjennom adresseledninger 1212 til skytegrupper 1204c-1204f. Adressesignalene~B1,~B2, ...~B7 er gyldige under tidsstyringspulser i valgsignaler SEL3, SEL4, SEL5 og SEL6.

I en eksempelvis operasjon, under en rekke av seks puler, innbefatter styresignal CSYNC en styrepuls som er sammenfallende med en tidsstyringspuls i valgsignal SEL5 for å sette opp adressegenerator 1200 for forskyvning i fremoverretningen eller sammenfallende med en tidsstyringspuls i valgsignal SELI for forskyvning i den motsatte retning. Adressegenerator 1200 initieres ikke under denne rekke av seks pulser, og i dette eksempel, tilveiebringer alle adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 med høyt spenningsnivå. Holdekretsen 1202 låser i adressesignalene~A1,~A2, ...~A7 som har

høyt spenningsnivå for å gi adressesignaler~B1,~B2, ...~B7 med høyt spenningsnivå.

I den neste rekke av seks tidsstyringspulser innbefatter styresignal CSYNC en styrepuls som er sammenfallende med tidsstyringspulsen i valgsignal SEL5 eller valgsignal SELI til å sette opp den valgte forskyvningsretning i adressegenerator 1200. Videre innbefatter styresignal CS YNS en styrepuls som er sammenfallende med tidsstyringspulsen i valgsignal SEL3 for å initiere adressegenerator 1200 for å generere gyldige adressesignaler~A1,~A2, ...~A7. Under denne andre rekke av seks pulser tilveiebringer adressegeneratoren 1200 alle adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 med høyt spenningsnivå og holdekretsen 1202 låser i adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 til å gi alle adressesignaler~B1,~B2, ...~B7 med høyt spenningsnivå.

I den neste rekke av seks tidsstyringspulser innbefatter styresignal CSYNC en styrepuls som er sammenfallende med tidsstyringspulsen i valgsignal SEL5 eller SELI for å sette opp den valgte forflytningsrekke i adressegeneratoren 1200. Under denne tredje rekke av seks pulser tilveiebringer adressegeneratoren 1200 gyldige adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 innbefattende signaler med lavt spenningsnivå under tidsstyringspulser fra valgsignalene SELI, SEL2 og SEL3. De gyldige adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 anvendes for å klargjøre skyteceller 120 i raddelgrupper SGl, SG2 og SG3 i skytegrupper FG1, FG2 og FG3 ved 1204a-1204c for aktivering. Holdekrets 1202 låser i de gyldige adressesignaler~A1,~A2,...~A7 og tilveiebringer gyldige adressesignaler~B1,~B2, ...~B7. Holdekretsen 1202 tilveiebringer adressesignaler~B1,~B2, ...~B7 under tidsstyringspulser fra valgsignaler SEL3, SEL4, SEL5 og SEL6. De gyldige adressesignalene~B1,~B2, ...~B7 anvendes for å klargjøre skyteceller 120 i raddelgrupper SG3, SG4, SG5 og SG6 i skytegrupper FG3, FG4, FG5 og FG6 ved 1204c-1204f for aktivering.

Under den rekke av tidsstyringspulser fra valgsignaler SELI, SEL2, ... SEL6 innbefatter adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 signaler med lavt spenningsnivå som tilsvarer én av tretten adresser og adressesignaler~B1,~B2,...~B7 innbefatter signaler med lavt spenningsnivå som tilsvarer den samme ene av de tretten adresser. Under hver påfølgende rekke av seks pulser fra valgsignaler SELI, SEL2, ... SEL6 innbefatter adressesignaler ~A1, ~A2, ...~A7 og~B1,~B2, ...~B7 signaler med lavt spenningsnivå som tilsvarer den samme ene av de tretten adresser. Hver rekke av tidsstyringspulser er en adressetidsluke, slik at én av de tretten adresser leveres i løpet av hver rekke av seks pulser.

I fremoverretningsoperasjonen tilveiebringes adresse en av første adressegenerator 1200 og holdekrets 1202, etterfulgt av adresse to osv. til og med adresse tretten. Etter adresse tretten tilveiebringer adressegenerator 1200 og holdekrets 1202 alle adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 og~B1,~B2, ...~B7 med høyt spenningsnivå-

Ved operasjon i motsatt retning tilveiebringes adresse tretten først av adressegenerator 1200 og holdekrets 1202, etterfulgt av adresse tolv osv. til og med adresse en. Etter adresse en tilveiebringer adressegenerator 1200 og holdekrets 1202 alle adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 og~B1,~B2, ...~B7 med høyt spenningsnivå. Under hver rekke av seks pulser fra valgsignaler SELI, SEL2, ... SEL6 blir også en styrepuls tilveiebrakt sammenfallende med en tidsstyringspuls i valgsignal SEL6 eller SELI for å fortsette forskyvning i den valgte retning.

Fig. 16 er et skjema som viser en utførelsesform av et holderegister 1220. Holdekretsen 1202 innbefatter syv holderegistre slik som holderegister 1220. Hvert holderegister 1220 låser i et av de syv adressesignaler~A1,~A2,...~A7 og tilveiebringer de tilsvarende låste adressesignaler~B1,~B2, ...~B7. Holderegister 1220 innbefatter et første holdetrinn 1222, et andre holdetrinn 1224 og en holdetransistor 1226. Det første holdetrinn 1222 er elektrisk koblet ved 1228 til en side av dren-kildebanen i holdetransistor 1226 og det andre holdetrinnet 1224 er elektrisk koblet ved 1230 til den andre siden av dren-kildebanen i holdetransistor 1226. Porten på holdetransistoren 1226 er elektrisk koblet til signalledning 1208a som leder valgsignal SELI til holdetransistor 1226 som holdesignal LATCH.

Det første holdetrinnet 1222 innbefatter en første for-ladningstransistor 1234, en valgtransistor 1236, en adressetransistor 1238 og en adresseknutepunktkondensator 1240. Porten på den første for-ladningstransistor 1234 er elektrisk koblet til drenet på første for-ladningstransistor 1234 og til en signalledning 1208f som leder valgsignal SEL6 til første for-ladningstransistor 1234 som første for-ladningsignalet PRE1. Kilden i første for-ladningstransistor 1234 er elektrisk koblet ved 1228 til en side av dren-kildebanen i holdetransistor 1226 og til en side av adresseknutepunktkondensatoren 1240. Den andre siden av adresseknutepunktkondensatoren 1240 er elektrisk koblet til en referansespenning, slik som jord. I tillegg er kilden i første for-ladningstransisor 1234 elektrisk koblet til en side av dren-kildebanen i valgtransistor 1236. Porten i valgtransistor 1236 er elektrisk koblet til valgledning 1208a som leder valgsignal SELI til valgtransistor 1236. Den andre siden av dren-kildebanen i valgtransistor 1236 er elektrisk koblet til en side av dren-kildebanen i adressetransistor 1238. Den andre siden av dren-kildebanen i adressetransistor 1238 er elektrisk koblet til en referansespenning, slik som jord. Porten på adressetransistor 1238 er elektrisk koblet til en av adresseledningene 1206.

Det andre holdetrinnet 1224 innbefatter en andre for-ladningstransistor 1246, en evalueringstransistor 1248, en låst adressetransistor 1250 og en låst adresseknutepunktkondensator 1252. Porten i den andre for-ladningstransistor 1246 er elektrisk koblet til drenet i andre for-ladningstransistor 1246 og til signalledning 1208a som leder valgsignal SELI til den andre for-ladningstransistor 1246 som andre for-ladningssignal PRE2. Kilden i andre for-ladningstransistor 1246 er elektrisk koblet til en side av dren-kildebanen i evalueringstransistor 1248 og til en av nevnte låste adresseledninger 1212. Porten i evalueringstransistor 1248 er elektrisk koblet til evalueringssignalledning 1214. Den andre siden av dren-kildebanen i evalueringstransistor 1248 er elektrisk koblet til dren-kildebanen i låst adressetransistor 1250. Den andre siden av dren-kildebanen i låst adressetransistor 1250 er elektrisk koblet til en referansespenning, slik som jord. Porten i låst adressetransistor 1250 er elektrisk koblet ved 1250 til dren-kildebanen i holdetransistor 1226.1 tillegg er porten i låst adressetransistor 1250 elektrisk koblet ved 1230 til en side av låst adresseknutepunktkondensator 1252. Den andre siden av låst adresseknutepunktkondensator 1252 er elektrisk koblet til en referansespenning, slik som jord.

Den første for-ladningstransistor 1234 mottar for-ladningssignalet PRE1 gjennom signalledning 1208f, og valgtransistor 1236 mottar valgsignal SELI gjennom signalledning 1208a. Dersom valgsignalet SELI settes til et lavt spenningsnivå og for-ladningssignal PRE1 settes til et høyt spenningsnivå, blir valgtransistor 1236 frakoblet (ikke-ledende) og adresseknutepunktkondensator 1240 lader til et høyt spenningsnivå gjennom for-ladningstransistor 1234.

Adressetransistoren 1238 mottar et av adressesignalene~A1,~A2, ...~A7 via adresseledning 1206. Dersom det mottatte adressesignalet~A1,~A2, ...~A7 setter seg til et høyt spenningsnivå, blir adressetransistor 1238 innkoblet (ledende) og dersom det mottatte adressesignalet~A1,~A2,...~A7 settes til et lavt spenningsnivå, blir adressetransistor 1238 koblet fra (ikke-ledende). Valgtransistor 1236 innkobles når valgsignal SELI går over til et høyt spenningsnivå. Dersom adressetransistor 1238 er innkoblet, blir adresseknutepunktkondensator 1240 utladet til et lavt spenningsnivå. Dersom adressetransistor 1238 er frakoblet og adresseknutepunktkondensator 1240 lades til et høyt spenningsnivå, blir adresseknutepunktkondensatoren 1240 ikke utladet og forblir på det høye spenningsnivået.

Holdetransistoren 1226 mottar holdesignal LATCH via signalledning 1208a. Dersom holdesignalet LATCH settes til et høyt spenningsnivå, blir holdetransistor 1226 innkoblet og dersom holdesignalet LATCH settes til et lavt spenningsnivå, blir holdetransistoren 1226 frakoblet. Holdetransistoren 1226 innkobles for å føre spenningsnivået på adresseknutepunktkondensatoren 1240 til låst adresseknutepunktkondensator 1252. Kapasitansen i adresseknutepunktkondensatoren 1240 er omtrent tre ganger større enn kapasitansen i låst adresseknutepunktkondensator 1252, slik at når ladning beveges mellom adresseknutepunktkondensator 1240 og låst adresseknutepunkt kondensator 1252, forblir adekvat høye eller lave spenningsnivåer tilstede på kondensatorer 1240 og 1252.

Dersom holdetransistor 1226 er frakoblet når adresseknutepunktkondensator 1240 lader til et høyt spenningsnivå gjennom første for-ladningstransistor 1234, forblir spenningsnivået på låst adresseknutepunktkondensator 1252 uendret. Adresseknutepunktkondensatoren 1240 for-lades uten å påvirke det andre holdetrinn 1224 i holderegister 1220, innbefattende det låste eller holdte adressesignal på låst adresseledning 1212. Dersom holdetransistoren 1226 er innkoblet når adresseknutepunkt kondensator 1240 lader til et høyt spenningsnivå gjennom første for-ladningstransistor 1234, blir låst adresseknutepunktkondensator 1252 ladet til et høyt spenningsnivå og låst adressetransistor 1250 innkobles. Det andre holdetrinnet 1224, innbefattende låst adressesignal på låst adresseledning 1212, påvirkes når adresseknutepunktkondensator 1240 og låst adresseknutepunktkondensator 1252 lades til et høyt spenningsnivå gjennom første for-ladningstransistor 1234.1 en utførelsesform blir holdetransistor 1226 fjernet fra mellom første holdetrinnet 1222 og andre holdetrinnet 1224.1 tillegg kan låst adresseknutepunktkondensator 1252 fjernes og kapasitansverdien i adresseknutepunkt kondensatoren 1240 kan reduseres når adresseknutepunktkondensator 1240 ikke lenger trenger å lade eller utlade låst adresseknutepunktkondensator 1252.1 denne utførelses-form blir adresseknutepunktkondensator 1240 for-ladet gjennom første for-ladningstransistor 1234 for å innkoble låst adressetransistor 1250 i andre holdetrinn 1224 og for-ladning av adresseknutepunktkondensator 1240 er ikke isolert fra andre holdetrinn 1224.

Andre for-ladningstransistor 1246 mottar for-ladningssignal PRE2 via signalledning 1208a, og evalueringstransistor 1248 mottar et evalueringssignal EV AL gjennom evalueringssignalledning 1246. Dersom evalueringssignal EV AL settes til et lavt spenningsnivå og for-ladningssignal PRE2 settes til et høyt spenningsnivå, blir evalueringstransistoren 1248 frakoblet og låst adresseledning 1212 lader til et høyt spenningsnivå gjennom for-ladningstransistor 1246.

Holdetransistor 1226 innkobles for å føre spenningsnivået på adresseknutepunktkondensator 1240 til låst adresseknutepunktkondensator 1252. Et høyt spenningsnivå innkobler låst adressetransistor 1250 og et lavt spenningsnivå utkobler låst adressetransistor 1250. Evalueringssignalet EV AL settes til et høyt spenningsnivå for å innkoble evalueringstransistor 1248 og utlade låst adressesignalet til et lavt spenningsnivå dersom låst adressetransistor 1250 innkobles. Dersom låst adressetransistor 1250 er utkoblet når evalueringstransistor 1248 innkobles, forblir låst adresseledning 1212 på et høyt spenningsnivå. Holdetransistoren 1226 frakobles til å låse i spenningsnivået på låst adresseknutepunktkondensator 1252 og tilstanden for låst adressetransistor 1250.

I en eksempelvis operasjon ifølge en utførelsesform av holderegister 1220 blir første for-ladningssignal PRE1, valgsignal SELI og holdesignal LATCH satt til et lavt spenningsnivå. I tillegg blir andre for-ladningssignal PRE2 satt til et lavt spenningsnivå og evalueringssignalet EVAL settes til et høyt spenningsnivå. Med holdesignalet LATCH på et lavt spenningsnivå, blir holdetransistoren 1226 frakoblet for å låse i spenningsnivået på låst adresseknutepunktkondensator 1252 som setter på/av-tilstanden for låst adressetransistor 1250. Med evalueringssignal EVAL satt til et høyt spenningsnivå, blir evalueringstransistoren 1248 innkoblet for å utlade låst adressesignal dersom låst adressetransistor 1250 innkobles. Med for-ladningssignal PRE2 satt til et lavt spenningsnivå, tilsvarer spenningsnivået på låst adresseledning 1212 tilstanden hos låst adressetransistor 1250. Dersom låst adressetransistor 1250 er innkoblet, blir låst adressesignal~B1,~B2, ...~B7 på låst adresseledning 1212 aktivt drevet til et lavt spenningsnivå. Dersom låst adressetransistor 1250 er frakoblet, forblir låst adressesignal~B1,~B2, ...~B7 på låst adresseledning 1212 på et for-ladet, høyt spenningsnivå.

Det første for-ladningssignalet PRE1 settes til et høyt spenningsnivå for å for-lade adresseknutepunktkondensator 1240 til et høyt spenningsnivå. Når adresseknutepunkt kondensator 1240 lades til et høyt spenningsnivå, tilveiebringes et gyldig adressesignal~A1,~A2, ...~A7 på adresseledning 1206 til adressetransistor 1238. Det gyldige adressesignalet~A1,~A2, ...~A7 setter på/av-tilstanden for adressetransistor 1238 og for-ladningssignal PRE1 overganger til et lavt spenningsnivå ved slutten av den første for-ladningstidsperioden.

Dernest blir valgsignalet SELI, holdesignalet LATCH og for-ladningssignalet PRE2 satt til et høyt spenningsnivå og evalueringssignal EVAL blir satt til et lavt spenningsnivå. Valgsignalet SELI innkobler valgtransistor 1236 og holdesignal LATCH innkobler holdetransistor 1226. Dersom det gyldige adressesignalet~A1,~A2, ...~A7 på signalledning 1206 er ved et høyt spenningsnivå, blir adressetransistor 1238 innkoblet og adresseknutepunktkondensatoren 1240 og låst adresseknutepunktkondensator 1252 utlades til et lavt spenningsnivå. Dersom det gyldige adressesignalet~A1,~A2, ...~A7 på signalledning 1206 er ved et lavt spenningsnivå, blir adressetransistor 1238 frakoblet og adresseknutepunktkondensator 1240 lader låst adresseknutepunkt kondensator 1252 til et høyt spenningsnivå. Den inverse verdi av det gyldige adressesignalet~A1,~A2, ...~A7 mottatt på signalledning 1206 lagres på kondensatorer 1240 og 1252.

Spenningsnivået på låst adressekonsensator 1252 setter på/av-tilstanden for låst

adressetransistor 1250. Med evalueringssignalet EVAL satt til en lav spenningsverdi og for-ladningssignalet PRE2 satt til et høyt spenningsnivå, blir evalueringstransistor 1248 frakoblet og holde/låseadresseledning 1212 lades til et høyt spenningsnivå. Valgsignalet

SELI, holdesignalet LATCH og for-ladningssignalet PRE2 settes til et lavt spenningsnivå ved slutten av den valgte tidsperiode. Med holdesignalet LATCH på et lavt spenningsnivå, blir holdetransistor 1226 avslått for å låse i tilstanden for låst adressetransistor 1250.

Dernest settes evalueringssignalet EVAL til et høyt spenningsnivå for å innkoble evalueringstransistor 1248. Dersom låst adresseknutepunktkondensator 1252 lades til et høyt spenningsnivå for å innkoble holde/låseadressetransistor 1250, blir låst adresseledning 1212 utladet til et lavt spenningsnivå. Dersom låst adresseknutepunktkondensator 1252 er på et lavt spenningsnivå for å koble fra låst adressetransistor 1250, forblir adresseledning 1212 ladet til et høyt spenningsnivå. Således er den inverse verdi av adressesignalet~A1,~A2,...~A7 tilstede på låst adresseknutepunktkondensator 1252 og den inverse av spenningsnivået på låst adresseknutepunktkondensator 1252 er tilstede på låst adresseledning 1212 som låst adressesignal~B1,~B2,...~B7. Adressesignalet~A1,~A2, ... ~A7 låses inn i holderegister 1220 og tilveiebringes som låst adressesignal~B1,~B2,...~B7 på låst adresseledning 1212. Låst adressesignal~B1,~B2, ...~B7 forblir gyldig når for-ladningssignalet PRE1 vippes høyt til å lade adresseknutepunktkondensator 1240 med holdetransistor 1226 frakoblet. Låst adressesignal~B1,~B2, ...~B7 blir ugyldig når valgsignal SELI, holdesignal LATCH og for-ladningssignal PRE2 settes til et høyt spenningsnivå og evalueringssignal EVAL settes til et lavt spenningsnivå.

Fig. 17 er et tidsskjema som viser en eksempelvis operasjon av en utførelsesform av holderegisteret 1220. Adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 ved 1300 er i overgang ved 1302. For-ladningssignalet PRE1 ved 1304 settes til et høyt spenningsnivå ved 1306 for én tidsperiode, angitt ved 1308. Under tidsperiode 1308 blir valgsignal SELI ved 1310 og holdesignal LATCH ved 1312 satt til et lavt spenningsnivå for å frakoble henholds-vis valgtransistor 1236 og holdetransistor 1226. Det høye spenningsnivået i for-ladningssignalet PRE 1 ved 1306 lader adresseknutepunktkondensator 1240 gjennom for-ladningstransistor 1234. Med holdetransistor 1226 frakoblet, forblir spenningsnivået på låst adresseknutepunktkondensator 1252 uendret. I tillegg, under tidsperiode 1308, er for-ladningssignalet PRE2 ved 1314 på et lavt spenningsnivå og evalueringssignal EVAL ved 1316 er på et høyt spenningsnivå for å innkoble evalueringstransistor 1248. Det låste adressesignalet~B1,~B2, ...~B7 ved 1318 forblir uendret.

Adressesignalene~A1,~A2, ...~A7 ved 1300 tilveiebringes av adressegenerator 1200 og blir gyldige adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 ved 1320. Et av de gyldige adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 ved 1320 leveres på signalledning 1206 til å sette på/av-tilstanden for adressetransistor 1238. For-ladningssignalet PRE 1 ved 1302 går over til lav ved 1322 ved slutten av tidsperiode 1308.

Adressesignalene~A1,~A2,...~A7 ved 1300 forblir gyldige ved 1324 under neste tidsperiode, angitt ved 1326. Under tidsperioden ved 1326 forblir for-ladningssignalet PRE1 ved 1304 på et lavt spenningsnivå mens valgsignal SELI ved 1310 går over til et høyt spenningsnivå ved 1328, holdesignalet LATCH ved 1312 går over til et høyt spenningsnivå ved 1330, for-ladningssignalet PRE2 ved 1314 går over til et høyt spenningsnivå ved 1332, og evalueringssignal EVAL ved 1316 går over til et lavt spenningsnivå ved 1334. Det gyldige adressesignalet~A1,~A2, ...~A7 ved 1324 setter på/av-tilstanden for adressetransistoren 1238. Med valgsignal SELI ved 1310 satt til et høyt spenningsnivå og holdesignalet LATCH ved 1312 satt til et høyt spenningsnivå, er spenningsnivået på adresseknutepunktkondensatoren 1240 og låst adresseknutepunkt kondensator 1252 basert på tilstanden i adressetransistor 1238. Dersom adressetransistor 1238 innkobles av det gyldige adressesignalet~A1,~A2, ...~A7 ved 1324, blir adresseknutepunktkondensatoren 1240 og låst adresseknutepunktkondensator 1252 utladet til et lavt spenningsnivå. Dersom adressetransistoren 1238 frakobles ved hjelp av gyldig adressesignal~A1,~A2, ...~A7 ved 1324, forblir adresseknutepunktkondensatoren og låst adresseknutepunktkondensatoren 1252 på et høyt spenningsnivå.

Med for-ladningssignalet PRE2 ved 1314 satt til et høyt spenningsnivå ved 1332 og evalueringssignal EVAL ved 1316 satt til et lavt spenningsnivå ved 1334, blir evalueringstransistor 1248 frakoblet og låst adresseledning 1212 lades til et høyt spenningsnivå gjennom andre for-ladningstransistor 1246. Når evalueringssignalet EVAL ved 1316 går over til et lavt spenningsnivå ved 1334 og for-ladningssignalet PRE2 ved 1314 går over til et høyt spenningsnivå ved 1332, går låste adressesignaler~B1,~B2, ...~B7 ved 1318 over til ugyldige låste adressesignaler ved 1336. Ved slutten av tidsperioden 1326 går valgsignal SELI ved 1310 over til et lavt spenningsnivå ved 1338 for å frakoble valgtransistor 1236, holdesignal LATCH ved 1312 går over til et lavt spenningsnivå ved 1340 for å frakoble holdetransistor 1226, og for-ladningssignal PRE2 ved 1314 går over til et lavt spenningsnivå ved 1342 for å stoppe ladning av låst adresseledning 1212 gjennom for-ladningstransistor 1246. Utkobling av holdetransistor 1226 låser i spenningsnivået på låst adresseknutepunktkondensator 1252 for å innkoble eller frakoble låst adressetransistor 1250.

Evalueringssignalet EVAL ved 1316 går over til et høyt spenningsnivå ved 1344, under neste tidsperiode, angitt ved 1346. Når evalueringssignalet EVAL ved 1316 går over til et høyt spenningsnivå ved 1344, blir låste adressesignaler~B1,~B2, ...~B7 ved 1318, innbefattende signalet på låst adresseledning 1212, gyldig ved 1348. Adressesignalene~A1,~A2, ...~A7 ved 1300 tilveiebrakt av adressegeneratoren 1200 forblir gyldige under tidsperioden 1346.1 tillegg forblir både adressesignalene~A1,~A2, ...~A7 ved 1300 og de låste adressesignaler~B1,~B2, ...~B7 ved 1318 gyldige for den etter-følgende tidsperiode, angitt ved 1350.

Adressesignalene~A1,~A2, ...~A7 ved 1300 blir ugyldige adressesignaler ved 1352, ved begynnelsen av tidsperioden angitt ved 1354.1 tillegg forblir adressesignalene~A1,~A2, ...~A7 ved 1300 ugyldige under tidsperioden angitt ved 1356. De låste adressesignaler~B1,~B2, ...~B7 forblir gyldige under tidsperiodene 1354 og 1356.

Adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 ved 1300 er i overgang ved 1358 under tidsperioden angitt ved 1360, og blir gyldige adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 ved 1362. For-ladningssignalet PRE1 ved 1304 går over til et høyt spenningsnivå ved 1364 og låste adressesignaler~B1,~B2, ...~B7 er gyldige under tidsperioden 1360. Tidsperioden 1360 er tilsvarende tidsperioden 1308 og cyklusen gjentas selv gjennom tidsperiodene 1326, 1346, 1350, 1354 og 1356.

I denne utførelsesformen innbefatter cyklusen seks tidsperioder, slik som tidsperiodene 1326, 1346, 1350, 1354, 1356 og 1360. Adressesignalene~A1,~A2, ...~A7 ved 1300 er gyldige for tre tidsperioder 1326,1346 og 1350 og de låste adressesignaler~B1,~B2, ...~B7 ved 1318 er gyldige for fire tidsperioder 1350, 1354, 1356 og 1360. Adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 ved 1300 og låste adressesignaler~B1,~B2, ...~B7 ved 1318 er begge gyldige under tidsperioden 1350. Holderegister 1220 låser i adressesignaler~A1,~A2,...~A7 ved 1300, mens låste adressesignaler~B1,~B2, ...~B7 ved 1318 er ugyldige med hensyn til to tidsperioder, slik som tidsperiodene 1326 og 1346.1 andre utførelsesformer kan antallet av tidsperioder i en cyklus settes til et hvilket som helst passende antall av tidsperioder og holdekretsen 1202 kan låse i adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 ved 1300 i to eller flere tidsperioder.

Fig. 18 er et skjema som viser en utførelsesform av en enkelt-retning skiftregistercelle 1400 for bruk i andre adressegeneratorutførelser som tilveiebringer adresser i fremover og motsattrettede retninger. Skiftregistercellen 1400 innbefatter et første trinn som er et innmatningstrinn, angitt med stiplede linjer ved 1402, og et andre trinn som er et utgangstrinn, angitt med stiplede linjer ved 1404. Det første trinnet 1402 innbefatter en første for-ladningstransistor 1406, en første evalueringstransistor 1408 og en innmatningstransistor 1410. Det andre trinnet 1404 innbefatter en andre for-ladningstransistor 1412, en andre evalueringstransistor 1414 og en intern knutepunkttransistor 1416.

I det første trinnet 1402 er porten og en side av dren-kildebanen i første for-ladningstransistor 1406 elektrisk koblet til første for-ladningsledning 1418. Den første for-ladningsledning 1418 leder tidsstyringspulser i første for-ladningssignal PRE1 til skiftregistercelle 1400. Den andre siden av dren-kildebanen i første for-ladningstransistor 1406 er elektrisk koblet til en side av dren-kildebanen i første evalueringstransistor 1408 og porten på intern knutepunkttransistor 1416 gjennom internt knutepunkt 1420. Det interne knutepunkt 1420 tilveiebringer internt knutepunktsignal SN mellom trinn 1402 og 1404 til porten på intern knutepunkttransistor 1416.

Porten på første evalueringstransistor 1408 er elektrisk koblet til første evalueringsledning 1422 som leder tidsstyringspulser i første evalueringssignal EV ALI til skiftregistercelle 1400. Den andre siden av dren-kildebanen i første evalueringstransistor 1408 er elektrisk koblet til en side av dren-kildebanen i innmatningstransistor 1410 ved 1424. Porten av innmatningstransistor 1410 er elektrisk koblet til innmatnings-ledning 1411. Den andre siden av dren-kildebanen i innmatningstransistor 1410 er elektrisk koblet til en referanse, slik som jord, ved 1426.

I det andre trinnet 1404 er porten og en side av dren-kildebanen i andre for-ladningstransistor 1214 elektrisk koblet til andre for-ladningsledning 1428. Den andre for-ladningsledning 1428 leder tidsstyringspulser i et andre for-ladningssignal PRE2 til skiftregistercelle 1400. Den andre siden av dren-kildebanen i andre for-ladningstransistor 1412 er elektrisk koblet til en side av dren-kildebanen i andre evalueringstransistor 1414 og skiftregisterutgangsledning 1430. Porten i andre evalueringstransistor 1414 er elektrisk koblet til andre evalueringssignalledning 1432 som leder andre evalueringssignal EVAL2 til skiftregistercelle 1400. Den andre siden av dren-kildebanen i andre evalueringstransistor 1414 er elektrisk koblet til en side av dren-kildebanen i intern knutepunkttransistor 1416 ved 1434. Den andre siden av dren- kildebanen i intern knutepunkttransistor 1416 er elektrisk koblet til en referanse, slik som jord, ved 1436. Porten på intern knutepunkttransistor 1416 innbefatter en kapasitans 1438 for å lagre internt knutepunktsignal SN. Skiftregistercelleutgangs-ledning ved 1430 innbefatter en kapasitans 1440 som lagrer skiftregistercelleutgangs-signalet SO.

Skiftregistercellen 1400 mottar et innmatningssignal SI og gjennom en rekke av for-ladnings- og evalueringsoperasjoner, lagrer verdien av innmatningssignal et SI som utmatningssignal SO. Det første trinnet 1402 mottar innmatningssignal SI og lagrer den inverse verdi av innmatningssignalet SI som internt knutepunktsignal SN. Det andre trinnet 1404 mottar internt knutepunktsignal SN og lagrer den inverse verdi av internt knutepunktsignal SN som utgangssignal SO.

Under operasjon mottar skiftregistercellen 1400 en tidsstyringspuls i første for-ladningssignal PRE1 som for-lader internt knutepunkt 1420 og internt knutepunksignal SN til et høyt spenningsnivå gjennom første for-ladningstransistor 1406. Dernest mottar skiftregistercellen 1400 en tidsstyringspuls i første evalueringssignal EV ALI som innkobler første evalueringstransistor 1408. Dersom innmatningssignalet SI er på et lavt spenningsnivå som frakobler innmatningstransistor 1410, forblir internt knutepunkt 1420 og internt knutepunktsignal SN ladet til et høyt spenningsnivå. Dersom innmatningssignalet SI er på et høyt spenningsnivå som innkobler innmatningstransistor 1410, utlader internt knutepunkt 1420 internt knutepunktsignal SN til et lavt spenningsnivå.

Skiftregistercelle 1400 mottar en tidsstyringspuls i andre for-ladningssignal PRE2 som for-lader utmatningssignalledningen 1430 og utmatningssignalet SO til et høyt spenningsnivå. Forut for tidsstyringspulsen i andre for-ladningssignal PRE2 kan utmatningsledningen 1430 lagre et gyldig utgangssignal SO. Dernest mottar skiftregistercelle 1400 en tidsstyringspuls i andre evalueringssignal EVAL2 som innkobler andre evalueringstransistor 1414. Dersom internt knutepunktsignal SN er på et lavt spenningsnivå som utkobler intern knutepunkttransistor 1416, forblir utmatningsledning 1430 og utmatningssignal SO ladet til et høyt spenningsnivå. Dersom internt knutepunktsignal SN er på et høyt spenningsnivå som innkobler internt knutepunkttransistor 1416, blir utmatningsledning 1430 og utmatningssignal SO utladet til et lavt spenningsnivå.

Fig. 19 er et skjema som viser en adressegenerator 1500 som anvender skiftregistercelle 1400 til å tilveiebringe adresser i fremover- og motsattrettede retninger. Adressegeneratoren 1500 innbefatter et første skiftregister 1502, et andre skiftregister 1504, en første logisk krets 1506, en andre logisk krets 1508 og en retningskrets 1510.

Det første skiftregisteret 1502 er elektrisk koblet til første logiske krets 1506 gjennom skiftregisterutgangsledninger 1512a-1512m. Skiftregisterutgangsledningene 1512a-1512m leverer skiftregisterutgangssignaler S01-S013 til logisk krets 1506 som respektive logiske kretsinngangssignaler All-All 3. Dessuten er første skiftregister 1502 elektrisk koblet til styresignalledning 1514 som leder styresignal CSYNC til første skiftregister 1502, i tillegg mottar første skiftregister 1502 tidsstyringspulser fra tidsstyringssignaler T1-T4.

Første skiftregister 1502 er elektrisk koblet til første tidsstyringssignalledning 1516 som leder tidsstyringssignalet Tl til første skiftregister 1502 som første for-ladningssignal PRE1. Første skiftregister 1502 er elektrisk koblet til første motstandsdelingsnettverk 1518 gjennom første evalueringssignalledning 1520. Det første motstandsdelingsnettverket 1518 er elektrisk koblet til andre tidsstyringssignalledning 1522 som leder tidsstyringssignalet T2 til første motstandsdelingsnettverk 1518. Det første motstandsdelingsnettverket leverer et T2 tidsstyringssignal med redusert spenningsnivå til første skiftregister 1502 gjennom første evalueringssignalledning 1520 som første evalueringssignal EVAL1. Første skiftregister 1502 er elektrisk koblet til tredje signalledning 1524 som leder tidsstyringssignal T3 til første skiftregister 1502 som andre for-ladningssignal PRE2. Første skiftregister 1502 er elektrisk koblet til andre motstandsdelingsnettverk 1526 gjennom andre evalueringssignalledning 1528. Det andre motstandsdelingsnettverket 1526 er elektrisk koblet til fjerde tidsstyringssignalledning 1530 som tilveiebringer tidsstyringssignal T4 til andre motstandsdelingsnettverk 1526. Det andre motstandsdelingsnettverket 1526 tilveiebringer et T4 tidsstyringssignal med redusert spenningsnivå til første skiftregister 1502 via andre evalueringssignalledning 1528 som andre evalueringssignal EVAL2.

Det andre skiftregister 1504 er elektrisk koblet til andre logisk krets 1508 gjennom skiftregisterutgangsledninger 1532a-1532m. Skiftregisterutgangsledningene 1532a-1532m leder skiftregisterutgangssignaler SOI-SO 13 til logisk krets 1508 som respektive logisk krets innmatningssignaler All3-All. Videre er det andre skiftregister 1504 elektrisk koblet til styresignalledning 1514 som leder styresignal CSYNC til andre skiftregister 1504.1 tillegg mottar andre skiftregister 1504 tidsstyringspulser fra tidsstyringspulsen T1-T4.

Andre skiftregister 1504 er elektrisk koblet til første tidsstyringssignalledning 1516 som leder tidsstyringssignal Tl til andre skiftregister 1504 som første for-ladningssignal PRE1. Andre skiftregister 1504 er elektrisk koblet til første evalueringssignalledning 1520 som leder et T2 tidsstyringssignal med redusert spenningsnivå til andre skiftregister 1504 som første evalueringssignal EV ALI. Andre skiftregister 1504 er elektrisk koblet til tredje tidsstyringssignalledning 1524 som leder tidsstyringssignal PRE3 til andre skiftregister 1504 som andre for-ladningssignal PRE2. Andre skiftregister 1504 er elektrisk koblet til andre evalueringssignalledning 1528 som leder et T4 tidsstyringssignal med redusert spenningsnivå til andre skiftregister 1504 som andre evalueringssignal EVAL2.

Retningskrets 1510 er elektrisk koblet til første skiftregister 1502 gjennom fremover retningssignalledning 1540 og til andre skiftregister 1504 gjennom motsatt retningssignalledning 1542. Fremover retningssignalledningen 1540 leder fremover retningssignalet DIRF fra retningskrets 1510 til første skiftregister 1502. Motsatt retningssignalledning 1542 leder motsatt retningssignal DIRR fra retningskrets 1510 til andre skiftregister 1504. Videre er retningskrets 1510 elektrisk koblet til styresignalledning 1514 som leder styresignal CSYNC til retningskrets 1510.1 tillegg mottar retningskrets 1510 tidsstyringspulser fra tidsstyringssignaler T3-T6.

Retningskrets 1510 er elektrisk koblet til tredje tidsstyringssignalledning 1524 som leder tidsstyringssignal T3 til retningskrets 1510 som fjerde for-ladningssignal PRE4. Retningskrets 1510 er elektrisk koblet til andre evalueringssignalledning 1528 som leder T4 tidsstyringssignalet som har redusert spenning til retningskrets 1510 som fjerde evalueringssignal EVAL4. Dessuten er retningskrets 1510 elektrisk koblet til femte tidsstyringssignalledning 1544 som leder tidsstyringssignal T5 til retningskrets 1510 som tredje for-ladningssignal PRE3.1 tillegg er retningskrets 1510 elektrisk koblet til trejde motstandsdelingsnettverk 1546 gjennom tredje evalueringssignalledning 548. Tredje motstandsdelingsnettverk 1546 er elektrisk koblet til sjette tidsstyringssignalledning 1550 som leder tidsstyringssignal T6 til tredje motstandsdelingsnettverk 1546. Det tredje motstandsdelingsnettverket 1546 tilveiebringer et T6 tidsstyringssignal med redusert spenning til retningskrets 1510 som tredje evalueringssignal EVAL3.

Den første logiske krets 1506 er elektrisk koblet til skiftregisterutgangsledninger 1512a-1512m for å motta skiftregisterutgangssignaler S01-S013 som respektive innmatningssignaler All-All 3. Dessuten er første logiske krets 1506 elektrisk koblet til adresseledninger 1552a-1552g for å tilveiebringe respektive adressesignaler~A1,~A2, ...~A7. Den andre logiske kretsen 1508 er elektrisk koblet til skiftregisterutgangsledninger 1532a-1532m for å motta skiftregisterutgangssignaler S01-S013 som respektive innmatningssignaler All3-All. Dessuten er den andre logiske kretsen 1508 er elektrisk koblet til adresseledninger 1552a-1552g for å tilveiebringe respektive adressesignaler~A1,~A2, ...~A7.

Det første skiftregister 1502 og første logiske krets 1506 tilveiebringer signaler med lavt spenningsnivå i adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 for å tilveiebringe tretten adresser som tidligere beskrevet. Det første skiftregisteret 1502 og første logiske krets 1506 tilveiebringer tretten adresser i en fremoverretning fra adresse én til adresse tretten. Det andre skiftregisteret 1504 og den andre logiske krets 1508 tilveiebringer signaler med lavt spenningsnivå i adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 for å tilveiebringe de tretten adressene i en motsatt retning fra adresse tretten til adresse én. Retningskretsen 1510 leder retningssignaler DIRF og DIRR som klargjør enten første skiftregister 1502 for fremoverrettet operasjon eller andre skiftregister 1504 for motsattrettet operasjon.

Tidsstyringssignalene T1-T6 tilveiebringer en rekke av seks pulser i en gjentatt rekke av seks pulser. Hvert tidsstyringssignal T1-T6 innbefatter én puls i rekken av seks pulser og tidsstyringssignalene T1-T6 tilveiebringer pulser i rekkefølge fra tidsstyringssignalet Tl til tidsstyringssignalet T6.

Det første skiftregisteret 1502 innbefatter tretten skiftregisterceller, slik som skiftregistercelle 1400. De tretten skiftregistercellene 1400 er elektrisk koblet i serie med utmatningsledningen 1430 av én som er elektrisk koblet til innmatningsledningen 1411 på skiftregistercellen 1400 som er den neste som står for tur. Den første skiftregistercellen 1400 i rekken mottar styresignal CSYNC som innmatningssignal SI og leverer utgangssignal SOI. Den neste skiftregistercellen 1400 mottar utgangssignal SOI som innmatningssignal SI og tilveiebringer utgangssignal S02 osv. til og med og innbefattende siste skiftregistercelle 1400 som mottar det tidligere utgangssignal SO 12 som innmatningssignal SI og leverer utgangssignal SOI3.

Første skiftregister 1502 initieres ved å motta en styrepuls i styresignal CSYNC sammenfallende med en tidsstyringspuls i tidsstyringssignal T2. Som reaksjon leveres et enkelt signal med høyt spenningsnivå ved SOI. Under hver påfølgende rekke av seks tidsstyringspulser forskyver det første skiftregisteret 1502 det nevnte ene signal som har høyt spenningsnivå til den neste skiftregistercellen 1400 og skiftregisterutgangssignalet S02-S013. Nevnte ene signal som har høyt spenningsnivå forskyves fra skiftregisterutgangssignal SOI til skiftregisterutgangssignal SO osv. inntil og innbefattende skiftregisterutgangssignal SOI3. Etter at skiftregisterutgangssignal SO 13 er blitt sendt til et høyt spenningsnivå, blir samtlige skiftregisterutgangssignaler S01-S013 satt til lave spenningsnivåer.

Den første logiske krets 1506 er tilsvarende logisk krets 406 (vist på fig. 9). Den første logiske krets 1506 mottar det ene signal som har høyt spenningsnivå som et innmatningssignal All-All 3 og leverer de tilsvarende adressesignaler med lavt spenningsnivå i adressesignaler~A1,~A2, ....~A7. Som reaksjon på et innmatningssignal All med høyt spenningsnivå, tilveiebringer den første logiske kretsen 1506 adresse én adressesignaler~A1 og~A2 ved lave spenningsnivåer. Som reaksjon på et innmatningssignal AI2 som har høyt spenningsnivå, tilveiebringer den første logiske kretsen 1506 to adressesignaler~A1 og~A3 med lave spenningsnivåer osv., til og med og innbefattende et innmatningssignal All 3 med høyt spenningsnivå og der første logiske krets 1506 tilveiebringer adresse tretten adressesignaler~A3 og~A5 ved lave spenningsnivåer.

Det andre skiftregisteret 1504 er tilsvarende det første skiftregisteret 1502. Det andre skiftregisteret 1502 tilveiebringer et enkelt signal med høyt spenningsnivå som skiftregisterutgangssignal SOI som reaksjon på å bli initiert av en styrepuls som er sammenfallende med en tidsstyringspuls i tidsstyringssignal T2. Som reaksjon på hver påfølgende rekke av seks pulser, blir signalet som har høyt spenningsnivå forskjøvet til neste skiftregistercelle 1400 og skiftregisterutgangssignal S02-S013. Signalet med det høye spenningsnivået blir forskjøvet fra skiftregisterutgangssignal SOI til skiftregisterutgangssignal S02 osv., inntil og innbefattende skiftregisterutgangssignal S013. Etter at skiftregisterutgangssignalet SOI3 er blitt satt til et høyt spenningsnivå, er samtlige skiftregisterutgangssignaler S01-S013 på lave spenningsnivåer.

Den andre logiske kretsen 1508 er tilsvarende logiske krets 406 (vist på fig. 9) og mottar utgangssignalene SOI-SO 13 som har høyt spenningsnivå som innmatnings signaler AI13-AI1. Den andre logiske kretsen 1508 tilveiebringer de tretten adressene i motsatt rekkefølge fra adresse tretten til adresse én. Som reaksjon på et signal SOI med høyt spenningsnivå, som mottas som innmatningssignal All 3, tilveiebringer andre logiske krets 1508 adresse tretten adressesignaler~A3 og~A5 som har lavt spenningsnivå. Dernest, som reaksjon på et signal S02 med høyt spenningsnivå, som mottas som innmatningssignal All2, tilveiebringer den andre logiske kretsen 1508 adresse tolv signaler~A3 og~A4 som har lavt spenningsnivå, osv. inntil og innbefattende som reaksjon på et signal SOI3 med høyt spenningsnivå, som mottas som innmatningssignal All, at den andre logiske kretsen 1508 tilveiebringer adresse én adressesignaler~A1 og~A2 som har lavt spenningsnivå.

Retningskretsen 1510 er tilsvarende retningskretsen 404 på fig. 10B. Dersom retningskretsen 1510 mottar en styrepuls i styresignal CSYNC sammenfallende med en tidsstyringspuls i tidsstyringssignal T4, tilveiebringer retningskretsen 1510 et retningssignal DIRR med lavt spenningsnivå og et retningssignal DIRF med høyt spenningsnivå for å forskyve i fremoverretning, fra adresse én til adresse tretten. Dersom retningskretsen 1510 mottar en styrepuls sammenfallende med tidsstyringspulsen i tidsstyringssignalet T6, tilveiebringer retningskretsen 1510 et retningssignal DIRF med lavt spenningsnivå og et retningssignal DIRR med høyt spenningsnivå for forskyvning i den motsatte retning, fra adresse tretten til adresse én.

Hvert skiftregister 1502 og 1504 innbefatter en retningstransistor (ikke vist) i den første skiftregistercellen 1400 i rekken av skiftregisterceller 1400. Retningstransistoren er plassert i serie med innmatningstransistoren 1410, tilsvarende seriekoblingen av retningstransistorer 1512ogl514i skiftregistercelle 1403a vist på fig. 10A. Retningstransistoren er elektrisk koblet mellom dren-kildebanen i innmatningstransistor 1410 og referansen 1426. Retningstransistoren i den første skiftregistercellen 1400 i rekken av skiftregisterceller 1400 opererer tilsvarende retningstransistorene 512 og 514 i skiftregistercelle 403a på fig. 10A. Retningssignalet DIRF eller DIRR med høyt spenningsnivå innkobler retningstransistoren for å klargjøre skiftregisteret 1502 eller 1504 til å bli initiert av en styrepuls i styresignal CSYNC sammenfallende med en tidsstyringspuls i tidsstyringssignalet T2. Et retningssignal DIRF eller DIRR med lavt spenningsnivå utkobler retningstransistoren for å sette skiftregisteret 1502 eller 1504 ut av funksjon.

I fremover operasjon mottar, i en rekke av seks pulser retningskretsen 1510 en styrepuls i styresignalet CSYNC sammenfallende med en tidsstyringspuls i tidsstyringssignalet T4 for å tilveiebringe adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 i fremoverretningen. Retningssignalet DIRF med høyt spenningsnivå klargjør første skiftregister 1502 og retningssignalet DIRR med lavt spenningsnivå setter det andre skiftregisteret ut av funksjon.

I den neste rekke av seks pulser blir en styrepuls i styresignal CSYNC tilveiebrakt sammenfallende med tidsstyringspulsen i tidsstyringssignalet T2. Styrepulsen som er sammenfallende med tidsstyringspulsen i tidsstyringssignalet T2 initierer første skiftregister 1502 ved å utlade internt knutepunkt 1420 gjennom første evalueringstransistor 1408, innmatningstransistor 1410 og retningstransistoren (ikke vist). Andre skiftregister 1504 blir ikke initiert, ettersom det er satt ut av funksjon.

Første skiftregister 1502 tilveiebringer et enkelt signal SOI med høyt spenningsnivå til en første logiske krets 1506 som tilveiebringer adresse én adressesignaler~A1,~A2,...~A7. Hver påfølgende rekke av seks pulser forskyver signalet med høyt spenningsnivå til neste skiftregisterutgangssignal S02-S013. Første logiske krets 1506 mottar hvert utgangssignal SOI-SO 13 som har høyt spenningsnivå og leverer de tilsvarende adresser fra adresse én til adresse tretten i adressesignaler~A1,~A2, ...~A7. Etter at skiftregisterutgangssignalet SO 13 har vært høyt, blir samtlige skiftregisterutgangssignaler S01-S013 satt til lave spenningsnivåer og samtlige adressesignaler~A1,~A2,...~A7 settes til høye spenningsnivåer.

Ved motsatt operasjon, i en rekke av seks pulser mottar retningskrets 1510 en styrepuls i styresignal CSYNC sammenfallende med en tidsstyringspuls i tidsstyringssignal T6 til å gi adressesignaler~A1,~A2,...~A7 i den motsatte retning. Retningssignalet DIRF med lavt spenningsnivå setter det første skiftregisteret 1502 ut av funksjon og retningssignalet DIRR med høyt spenningsnivå aktiverer det andre skiftregisteret 1504.

I den neste rekke av seks pulser blir en styrepuls i styresignal CSYNC tilveiebrakt sammenfallende med tidsstyringspulsen i tidsstyringssignal T2. Styrepulsen som er sammenfallende med tidsstyringspulsen i tidsstyringssignal T2 initierer andre skiftregister 1504 ved å utlade internt knutepunkt 1420 gjennom første evalueringstransistor 1408, innmatningstransistor 1410 og retningstransistoren (ikke vist). Første skiftregister 1502 blir ikke initiert ettersom det er satt ut av funksjon.

Andre skiftregister 1504 tilveiebringer et enkelt utgangssignal SOI med høyt spenningsnivå til andre logiske krets 1508 som tilveiebringer adresse tretten adressesignaler~A1,~A2, ...~A7. Hver påfølgende rekke av seks pulser forskyver signalet med høyt spenningsnivå til neste skiftregisterutgangssignal S02-S013. Andre logiske krets 1508 mottar hvert utgangssignal SOI-SO 13 som har høyt spenningsnivå og tilveiebringer de tilsvarende adresser, fra adresse tretten til adresse én i adressesignaler~A1,~A2, ...~A7. Etter at skiftregisterutgangssignalet SOI har vært høyt, blir samtlige skiftregisterutgangssignaler SOI-SO 13 satt til lave spenningsnivåer og samtlige adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 settes til høye spenningsnivåer.

Fig. 20 er et skjema som viser en adressegenerator 1600 som anvender skiftregistercelle 1400 i et skiftregister 1602 for å tilveiebringe adresser i en fremoverretning og i en motsatt rettet retning. Adressegeneratoren 1600 innbefatte et skiftregister 1602, en fremover logisk krets 1604, en motsatt rettet logisk krets 1606 og en retningskrets 1608.

Skiftregisteret 1602 er elektrisk koblet til fremover logisk krets 1604 og motsatt rettet logisk krets 1606 ved hjelp av skiftregisterutmatningsledninger 1610a-161 Om. Skiftregisterutmatningsledningene 1610a-1610m tilveiebringer skiftregisterutgangssignaler SOI-SO 13 til fremover logisk krets 1604 som respektive innmatningssignaler AI1-AI13. Skiftregisterutmatningsledningene 1610a-1610m tilveiebringer skiftregister utgangssignaler SOI-SO 13 til motsatt rettet logisk krets 1606 som respektive innmatningssignaler AI13-AI1. Dessuten er skiftregister 1602 elektrisk koblet til styresignalledning 1612 som leverer styresignal CSYNC til skiftregister 1602.1 tillegg mottar skiftregister 1602 tidsstyringspulser fra tidsstyringssignaler T1-T4.

Skiftregister 1602 er elektrisk koblet til første tidsstyringssignalledning 1614 som leverer tidsstyringssignalet Tl til skiftregister 1602 som første for-ladningssignal PRE1. Skiftregister 1602 er elektrisk koblet til første motstandsdelingsnettverk 1616 gjennom første evalueringssignalledning 1618. Det første motstandsdelingsnettverket 1616 er elektrisk koblet til andre tidsstyringssignalledning 1620 som leder tidsstyringssignal T2 til første motstandsdelingsnettverk 1616. Det første motstandsdelingsnettverket 1616 leverer et T2 tidsstyringssignal med redusert spenningsnivå til skiftregister 1602 via første evalueringssignalledning 1618 som første evalueringssignal EV ALI. Skiftregister 1602 er elektrisk koblet til tredje tidsstyringssignalledning 1622 som gir tidsstyringssignal T3 til skiftregister 1602 som andre for-ladningssignal PRE2. Skiftregister 1602 er elektrisk koblet til andre motstandsdelingsnettverk 1624 via andre evalueringssignalledning 1626. Andre motstandsdelingsnettverk 1624 er elektrisk koblet til fjerde tidsstyringssignalledning 1628 som leder tidsstyringssignalet T4 til andre motstandsdelingsnettverk 1624. Det andre motstandsdelingsnettverket 1624 gir et T4 tidsstyringssignal med redusert spenningsnivå til skiftregister 1602 via andre evalueringssignalledning 1626 som andre evalueringssignal EVAL2.

Retningskrets 1608 er elektrisk koblet til fremover logisk krets 1604 gjennom fremover retningssignalledning 1630 og til motsattrettet logisk krets 1606 gjennom motsattrettet retningssignalledning 1634. Fremoverretningssignalledningen 1630 gir fremoverretningssignalet DIRF fra retningskrets 1608 til fremover logisk krets 1604. Motsattrettet retningssignalledning 1632 tilveiebringer motsattrettet retningssignal DIRR fra retningskrets 1608 til motsattrettet logisk krets 1606. Dessuten er retningskrets 1608 elektrisk koblet til styresignalledning 1612 som leverer styresignal CSYNC til retningskrets 1608.1 tillegg mottar retningskrets 1608 tidsstyringspulser fra tidsstyringssignal T3-T6.

Retningskrets 1608 er elektrisk koblet til tredje tidsstyringssignalledning 1622 for å motta tidsstyringssignalet T3 som fjerde for-ladningssignal PRE4 og til andre evalueringssignalledning 1626 for å motta T4 tidsstyringssignalet som har redusert spenning som fjerde evalueringssignal EVAL4. Dessuten er retningskrets 1608 elektrisk koblet til femte tidsstyringssignalledning 1634 som gir tidsstyringssignal T5 til retningskrets 1608 som tredje for-ladningssignal PRE3.1 tillegg er retningskrets 1608 elektrisk koblet til tredje motstandsdelingsnettverk 1636 via tredje evalueringssignalledning 1638. Det tredje motstandsdelingsnettverket 1636 er elektrisk koblet til sjette tidsstyringssignalledning 1640 som gir tidsstyringssignal T6 til tredje motstandsdelingsnettverk 1636. Det tredje motstandsdelingsnettverket 1636 gir et T6 tidsstyringssignal med redusert spenning til retningskrets 1608 som tredje evalueringssignal EVAL3.

Den fremover logiske krets 1604 er elektrisk koblet til skiftregisterutmatningsledninger 1610a-1610m for å motta skiftregisterutgangssignaler S01-S013 som respektive innmatningssignaler All-All 3. Dessuten er fremover logisk krets 1604 elektrisk koblet til adresseledninger 1642a-1642g for å tilveiebringe respektive adressesignaler~A1,~A2, ....~A7. Den motsattrettede logiske krets 1606 er elektrisk koblet til skiftregister utmatningsledninger 1610a-1610m for å motta skiftregisterutgangssignaler S01-S013 som respektive innmatningssignaler AI13-AI1. Dessuten er motsatt rettet logisk krets 1606 elektrisk koblet til adresseledninger 1642a.-1642g for å tilveiebringe respektive adressesignaler~A1,~A2, ....~A7.

Skiftregisteret 1602 og fremover og motsatt rettet logiske kretser 1604 og 1606 tilveiebringer signaler med lavt spenningsnivå i adressesignaler~A1,~A2, ....~A7 for å tilveiebringe tretten adresser som tidligere beskrevet. Skiftregisteret 1602 og fremover logisk krets 1604 tilveiebringer tretten adressen i en fremoverretning fra adresse én til adresse tretten. Skiftregisteret 1602 og motsatt rettet logisk krets 1606 tilveiebringer de tretten adressene i en motsatt retning fra adresse tretten til adresse én. Retningskretsen 1608 tilveiebringer retningssignaler DIRF og DIRR som klargjør enten fremover logisk krets 1604 og fremoverrettet operasjon eller motsatt rettet logisk krets for operasjon i motsatt retning.

Tidsstyringssignalene T1-T6 tilveiebringer en rekke av seks pulser. Hvert tidsstyringssignal T1-T6 tilveiebringer en puls i rekken av seks pulser og tidsstyringssignalene Tl-T6 tilveiebringer pulser i rekkefølge fra tidsstyringssignal Tl til tidsstyringssignal T6.

Skiftregisteret 1602 innbefatter tretten skiftregisterceller, slik som skiftregistercelle 1400. De tretten skiftregistercellene 1400 er elektrisk koblet i serie med utmatningsledningen 1430 av én elektrisk koblet til innmatningsledningen 1411 i skiftregistercellen 1400 som er den neste som har tur. Den første skiftregistercellen 1400 i rekken mottar styresignal CSYNC som innmatningssignal SI og leverer utgangssignal SOI. Den neste skiftregistercellen 1400 mottar utgangssignal SOI som innmatningssignal SI og leverer utgangssignal S02 osv. gjennom og innbefattende den siste skiftregistercellen 1400 som mottar det tidligere utgangssignal SO 12 som innmatningssignal SI og leverer utgangssignaler SO 13.

Skiftregister 1602 initieres av en styrepuls i styresignal CSYNC sammenfallende med en tidsstyringspuls i tidsstyringssignal T2. Som reaksjon på dette tilveiebringes på SOI et enkelt signal med høyt spenningsnivå. Under hver påfølgende rekke av seks tidsstyringspulser forskyver skiftregister 1602 det ene signalet som har høyt spenningsnivå til neste skiftregistercelle 1400 og skiftregisterutgangssignal S01-S013. Det ene signal med høyt spenningsnivå forskyves fra skiftregisterutgangssignal SOI til skiftregister utgangssignal S02 osv. inntil og innbefattende skiftregisterutgangssignal SOI3. Etter at skiftregisterutgangssignal SO 13 er blitt satt til et høyt spenningsnivå, blir samtlige skiftregisterutgangssignaler SOI-SO 13 satt til lave spenningsnivåer.

Den fremover logiske krets 1604 er tilsvarende logisk krets 406 (vist på fig. 9). Den fremover logiske krets 1604 mottar det ene signal som har høyt spenningsnivå som et innmatningssignal All-All 3 og leverer de tilsvarende adressesignaler som har lav spenning i adressesignaler~A1,~A2, ....~A7. Som reaksjon på et innmatningssignal All med høyt spenningsnivå, tilveiebringer fremover logisk krets 1604 adresse én adressesignaler~A1 og~A2 på lave spenningsnivåer. Som reaksjon på et innmatningssignal AI2 med høyt spenningsnivå, tilveiebringer første logiske krets 1604 adresse to adressesignaler~A1 og~A3 ved lave spenningsnivåer osv. gjennom og innbefattende et innmatningssignal AI 13 med høyt spenningsnivå og fremover logisk krets 1604 tilveiebringer adresse tretten adressesignaler~A3 og~A5 som lave spenningsnivåer.

Motsatt rettet logisk krets 1606 er tilsvarende logisk krets 406 (vist på fig. 9) og mottar utgangssignalene SOI-SO 13 med høyt spenningsnivå som respektive innmatningssignaler AI13-AI1. Motsatt rettet logisk krets 1606 tilveiebringer de tretten adressene i motsatt rekkefølge fra adresse tretten til adresse én. Som reaksjon på et signal SOI med høyt spenningsnivå, som mottas som innmatningssignal All 3, tilveiebringer motsatt rettet logisk krets 1606 adresse tretten adressesignaler~A3 og~A5 ved lave spenningsnivåer. Dernest, som reaksjon på et signal S02 med høyt spenningsnivå, som mottas som innmatningssignal All2, tilveiebringer motsatt rettet logisk krets 1606 adresse tolv adressesignaler~A3 og~A4 ved lave spenningsnivåer osv. inntil og innbefattende som reaksjon på høyt spenningsnivå S013, som mottas som innmatningssignal All, at motsatt rettet logisk krets 1606 tilveiebringer adresse én adressesignaler~A1 og~A2 ved lave spenningsnivåer.

Retningskretsen 1608 er tilsvarende retningskretsen 404 i fig. 10B. Dersom retningskretsen 1608 mottar en styrepuls i styresignal CSYNC sammenfallende med en tidsstyringspuls i tidsstyringssignalet T4, tilveiebringer retningskretsen 1608 et retningssignal DIRR med lavt spenningsnivå og et retningssignal DIRF med høyt spenningsnivå for å forskyve i fremoverretning fra adresse én til adresse tretten. Dersom retningskrets 1608 mottar en styrepuls sammenfallende med en tidsstyringspuls i tidsstyringssignal T6, leverer retningskretsen 1608 et retningssignal DIRF med lavt spenningsnivå og et retningssignal DIRR med høy spenning for å forskyve i den motsatte rettede retning fra adresse tretten til adresse én.

I en utførelsesform innbefatter hver logisk krets 1604 og 1606 en retningstransistor som er plassert i serie med logisk evalueringsledning for-ladningstransistor 444.1 hver logiske krets 1604 og 1606 er dren-kildebanen i retningstransistoren elektrisk koblet mellom dren-kildebanen i logisk evalueringsledning for-ladningstransistor 444 og logisk evalueringssignalledning 474. Porten på retningstransistoren i fremover logisk krets 1604 er elektrisk koblet til fremover retningsledningen 1630 for å motta fremover retningssignal DIRF. Porten på retningstransistoren i motsatt rettet logisk transistor 1606 er elektrisk koblet til motsatt retningsledning 1632 for å motta motsatte retningssignal DIRR. I en annen utførelsesform innbefatter hver logisk krets 1604 og 1606 en retningstransistor som er plassert i serie med logiske evalueringstransistorer 440.1 hver logiske krets 1604 og 1606 er dren-kildebanen for retningstransistoren elektrisk koblet mellom hver av dren-kildebanene for logiske evalueringstransistorer 440 og referanse 478.

I en utførelsesform innkobler retningssignalet DIRF som har høyt spenningsnivå retningstransistoren i fremover logisk krets 1604 for å sette tidsstyringspulsen i tidsstyringssignalet T5 i stand til å lade logisk evalueringssignalledning 474, hvilket innkobler logiske evalueringstransistorer 440 i fremover logisk krets 1604 for å tilveiebringe adressesignaler~A1,~A2, ....~A7 i fremoverretningen. Et retningssignal DIRF med lavt spenningsnivå frakobler retningstransistoren for å sette fremover logisk krets 1604 ut av funksjon. Et retningssignal DIRR med høyt spenningsnivå innkobler retningstransistoren i motsatt rettet logisk krets 1606 for å sette tidsstyringspulsen i tidsstyringssignal T5 i stand til å lade logisk evalueringssignalledning 474, hvilket innkobler logiske evalueringstransistorer 440 i motsatt rettet logisk krets 1606 for å tilveiebringe adressesignaler~A1,~A2, ....~A7 i den motsatte retning. Et retningssignal DIRR med lavt spenningsnivå frakobler retningstransistoren i motsatt rettet logisk krets 1606 for å sette motsatt rettet logisk krets 1606 ut av funksjon.

I operasjon i fremover retning, i en rekke av seks pulser, mottar retningskrets 1608 en styrepuls i styresignal CSYNC sammenfallende med en tidsstyringspuls i tidsstyringssignal T4 til å gi adressesignaler~A1,~A2, ....~A7 i fremover retningen. Retningssignalet DIRF med høyt spenningsnivå aktiverer fremover logisk krets 1604 og retningssignalet DIRR med lavt spenningsnivå setter motsatt rettet logisk krets 1606 ut av funksjon.

I den neste rekke av seks pulser blir en styrepuls i styresignal CSYNC tilveiebrakt sammenfallende med tidsstyringspulsen i tidsstyringssignalet T2. Styrepulsen som er sammenfallende med tidsstyringspulsen i tidsstyringssignalet T2 initierer skiftregister 1602. Skiftregisteret 1602 tilveiebringer et enkelt høyspenningsnivå utgangssignal SOI til fremover logisk krets 1604 som tilveiebringer adresse én adressesignaler~A1,~A2, ...~A7. En styrepuls i styresignal CSYNC tilveiebringes også sammenfallende med tidsstyringspulsen i tidsstyringssignalet T4 for å fortsette tilveiebringelsen av adressesignaler ~A1, ~A2, ...~A7 i fremoverretningen.

I hver påfølgende rekke av seks pulser blir en styrepuls i styresignal CSYNC tilveiebrakt sammenfallende med tidsstyringspulsen i tidsstyringssignalet T4 for å fortsette å tilveiebringe adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 i fremoverretningen. Dessuten, i hver påfølgende rekke av seks pulser, forskyver skiftregister 1602 signalet med høyt spenningsnivå fra et skiftregisterutgangssignal SOI-SOI3 til neste skiftregisterutgangssignal S01-S013. Fremover logisk krets 1604 mottar hvert utgangssignal SOI-SO 13 som har høyt nivå og leverer den tilsvarende adresse, fra adresse én til adresse tretten i adressesignaler~A1,~A2, ...~A7. Etter at skiftregister utgangssignalet SO 13 har vært høyt, blir samtlige registerutgangssignaler SOI-SO 13 satt til lave spenningsnivåer, og alle adressesignaler~A1,~A2,...~A7 settes til høye spenningsnivåer.

Ved motsatt rettet operasjon, i en rekke av seks pulser, mottar retningskrets 1608 en styrepuls i styresignal CSYNC sammenfallende med en tidsstyringspuls i tidsstyringssignalet T6 til å tilveiebringe adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 i den motsatte retning. Retningssignalet DIRF med lavt spenningsnivå setter fremover logisk krets 1604 ut av funksjon og retningssignal DIRR med høyt spenningsnivå aktiverer motsatt rettet logisk krets 1606.

I den neste rekken av seks pulser blir en styrepuls i styresignal CSYNC tilveiebrakt sammenfallende med tidsstyringspulsen i tidsstyringssignal T2. Styrepulsen som er sammenfallende med tidsstyringspulsen i tidsstyringssignalet T2 initierer skiftregister 1602. Skiftregisteret 1602 tilveiebringer et enkelt utgangssignal SOI som har høyt spenningsnivå til motsatt rettet logisk krets 1606 som innmatningssignal All3. Motsatt rettet logisk krets 1606 tilveiebringer adresse tretten adressesignaler~A1,~A2, ...~A7. Dessuten blir en styrepuls i styresignal CSYNC tilveiebrakt sammenfallende med tidsstyringspulsen i tidsstyringssignal T6 for å fortsette tilveiebringelse av adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 i den motsatte retning.

I hver påfølgende rekke av seks pulser blir en styrepuls i styresignal CSYNC tilveiebrakt sammenfallende med tidsstyringspulsen i tidsstyringssignalet T6 for å fortsette å tilveiebringe adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 i den motsatte retning. Dessuten, i hver påfølgende rekke av seks pulser, forskyver skiftregister 1602 signalet med høyt spenningsnivå fra et skiftregisterutgangssignal SOI-SO 13 til det neste skiftregisterutgangssignal S01-S013. Motsatt rettet logisk krets 1606 mottar hvert utgangssignal S01-S013 med høyt spenningsnivå og tilveiebringer den tilsvarende adresse fra adresse tretten til adresse én i adressesignaler~A1,~A2, ...~A7. Etter at skiftregisterutgangssignal SOI har vært høyt, blir samtlige skiftregisterutgangssignaler SOI-SOI 3 satt til lave spenningsnivåer og alle adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 settes til høye spenningsnivåer.

Fig. 21 er et skjema som viser en eksempelvis utforming av en utførelsesform av en skrivehodematrise 1700. Skrivehodematrisen 1700 innbefatter seks skytegrupper 1702a-1702f anbrakt langs tre blekkfluidmatekilder, her vist som matespor 1704, 1706 og 1708. Skytegrupper 1702a og 1702d er anbrakt langs blekkmatespor 1704, skytegrupper 1702b og 1702e er anbrakt langs blekkmatespor 1706 og skytegrupper 1702c og 1702f er anbrakt langs blekkmatespor 1708. Blekkmatesporene 1704, 1706 og 1708 er plassert parallelt med hverandre og hvert blekkmatespor 1704, 1706 og 1708 innbefatter en lengde som strekker seg langs y-retningen av skrivehodematrise 1700.1 en utførelses-form leverer hvert av blekkmatesporene 1704, 1706 og 1708 blekk med en forskjellig farge til dråpegeneratorer 60 i skytegrupper 1702a-1702f. I denne utførelsesform leverer blekkmatespor 1704 gulfarget blekk, blekkmatespor 1706 leverer magentarødtfarget blekk og blekkmatespor 1708 leverer cyanfarget blekk. I andre utførelsesformer kan blekkmatesporene 1704, 1706 og 1708 levere hvilket som helst passende farget blekk av samme eller forskjellige farger.

Skytegruppene 1702a-1702f er oppdelt i åtte dataledningsgrupper, angitt ved D1-D8. Hver dataledningsgruppe D1-D8 innbefatter for-ladete skyteceller 120 fra hver av skytegruppene 1702a-1702f. Hver av de for-ladede skyteceller 120 i en dataledningsgruppe D1-D8 er elektrisk koblet til en dataledning 208a-208h. Dataledningsgruppe Dl, angitt med 1710a-1710f, innbefatter for-ladede skyteceller 120 som er elektrisk koblet til dataledning 208a. Dataledningsgruppe D2, angitt ved 1712a-1712f, innbefatter for- ladede skyteceller 120 som er elektrisk koblet til dataledning 208b. Dataledningsgruppe D3, angitt ved 1714a-1714f, innbefatter for-ladede skyteceller 120 som er elektrisk koblet til dataledning 208c. Dataledningsgruppe D4, angitt ved 1716a-1716f, innbefatter for-ladede skyteceller 120 som er elektrisk koblet til dataledning 208d. Dataledningsgruppe D5, angitt ved 1718a-1718f, innbefatter for-ladede skyteceller 120 som er elektrisk koblet til dataledning 208e. Dataledningsgruppe D6, angitt ved 1720a-1720f, innbefatter for-ladede skyteceller 120 som er elektrisk koblet til dataledning 208f. Dataledningsgruppe D7, angitt ved 1722a-1722f, innbefatter for-ladede skyteceller 120 som er elektrisk koblet til dataledning 208g, og dataledningsgruppe D8, angitt ved 1724a-1724f, innbefatter for-ladede skyteceller 120 som er elektrisk koblet til dataledning 208h. Hver av de for-ladede skyteceller 120 i skrivehodematrise 1700 er elektrisk koblet til kun én dataledning 208a-208h. Hver dataledning 208a-208h er elektrisk koblet til samtlige av portene på datatransisorene 136 i de for-ladede skyteceller 120 i den tilsvarende dataledningsgruppen D1-D8.

Skytegruppe én (FG1) 1702a er anbrakt langs en halvpart av lengden av blekkmatespor 1704. Blekkmatesporet 1704 innbefatter motstående sider 1704a og 1704b som strekker seg langs y-retningen av skrivehodematrisen 1700. De for-ladede skyteceller 120 i skrivehodematrisen 1700 innbefatter skytemotstander 52 som er del av dråpegeneratorene 60. Dråpegeneratorene 60 i FG1 1702a er anbrakt langs hver av de motstående sider 1704a og 1704b på blekkmatespor 1704. Dråpegeneratorene 60 i FG1 1702a er fluidmessig koblet til blekkmatesporet 1704 for å motta blekk fra blekkmatesporet 1704.

Dråpegeneratorene 60 i dataledningsgrupper Dl, D3,D5 og D7, angitt med 1710a, 1714a, 1718a og 1722a, er anbrakt langs en side 1704a av blekkmatesporet 1704 og dråpegeneratorer 60 i dataledningsgrupper D2, D4, D6 og D8, angitt ved 1712a, 1716a, 1720a og 1724a, er anbrakt langs motstående side 1704b på blekkmatesporet 1704. Dråpegeneratorene 60 i dataledningsgrupper Dl, D3, D5 og D7 ved 1710a, 1714a, 1718a og 1722a er anbrakt mellom en side 1700a på skrivehodematrise 1700 og blekkmatespor 1704, og dråpegeneratorer 60 i dataledningsgrupper D2, D4, D6 og D8 ved 1712a, 1716a, 1720a og 1724a er anbrakt en innside rutingskanal på skrivehodematrisen 1700 mellom blekkmatesporet 1704 og blekkmatesporet 1706.1 en utførelsesform er dråpegeneratorene 60 i dataledningsgrupper Dl, D3, D5 og D7 ved 1710a, 1714a, 1718a og 1722a anbrakt langs lengden av en side 1700a på blekkmatespor 1704, og dråpegeneratorer 60 i dataledningsgrupper D2, D4, D6 og D8 ved 1712a, 1716a, 1720a og 1724a er anbrakt langs motstående side 1704b på blekkmatesporet 1704. Dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe Dl ved 1710a er motsatt plassert dråpegeneratorer 60 i dataledningsgruppe D2 ved 1712a. Dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D3 ved 1714a er motsatt plassert dråpegeneratorer 60 i dataledningsgruppe D4 ved 1716a. Dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D5 ved 1718a er motsatt plassert dråpegeneratorer 60 i dataledningsgruppe D6 ved 1720a, og dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D7 ved 1722a er motsatt plassert dråpegeneratorer 60 i dataledningsgruppe D8 ved 1724a.

Skytegruppe fire (FG4) 1702d er anbrakt langs den andre halvdel av lengden av blekkmatespor 1704. Dråpegeneratorene 60 i FG4 1702d er anbrakt langs motstående sider 1704a og 1704b av blekkmatespor 1704 og fluidmessig koblet til blekkmatespor 1704 for å motta blekk fra blekkmatesporet 1704. Dråpegeneratorene 60 i dataledningsgrupper Dl, D3, D5 og D7, angitt ved 1710d, 1714d, 1718d og 1722d, er anbrakt langs en side 1704a av blekkmatesporet 1704 og dråpegeneratorer 60 i dataledningsgrupper D2, D4, D6 og D8, angitt ved 1712d, 1716d, 1720d og 1724d, er anbrakt langs motstående side 1704b av blekkmatespor 1704. Dråpegeneratorene 60 i dataledningsgrupper Dl, D3, D5 og D7, angitt ved 1710d, 1714d, 1718d og 1722d, er anbrakt mellom en side 1704a av skrivehodematrisen 1700 og blekkmatespor 1704, og dråpegeneratorer 60 i dataledningsgrupper D2, D4, D6 og D8, angitt ved 1712d, 1716d, 1720d og 1724d, er anbrakt langs en innside rutingskanal av skrivehodematrise 1700 mellom blekkmatespor 1704 og blekkmatespor 1706.1 en utførelsesform er dråpegeneratorer 60 i dataledningsgrupper Dl, D3, D5 og D7, ved 1710d, 1714d, 1718d og 1722d, anbrakt langs lengden av en side 1704a av blekkmatesporet 1704 og dråpegeneratorer 60 i dataledningsgrupper D2, D4, D6 og D8, ved 1712d, 1716d, 1720d og 1724d, er anbrakt langs motstående side 1704b av blekkmatespor 1704. Dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe Dl ved 171 Od er motsatt plassert dråpegeneratorene 60

i dataledningsgruppe D2 ved 1712d. Dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D3 ved 1714d er motsatt plassert dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D4 ved 1716d. Dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D5 ved 1718d er motsatt plassert dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D6 ved 1720d, og dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D7 ved 1722d er motsatt plassert dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D8 ved 1724d.

Skytegruppe to (FG2) 1702b er anbrakt langs en halvdel av lengden av blekkmatespor 1706. Blekkmatespor 1706 innbefatter motstående sider 1706a og 1706b som strekker seg langs y-retningen av skrivehodematrise 1700. Dråpegeneratorene 60 i FG2 1702b er anbrakt langs hver av de motstående sider 1706a og 1706b av blekkmatespor 1706. Dråpegeneratorene 60 i FG2 1702b er fluidmessig koblet til blekkmatespor 1706 for å motta blekk fra blekkmatespor 1706.

Dråpegeneratorene 60 i dataledningsgrupper Dl, D3, D5 og D7, angitt ved 1710b, 1714b, 1718b og 1722b, er anbrakt langs en side 1706b av blekkmatespor 1706, og dråpegeneratorer 60 i dataledningsgrupper D2, D4, D6 og D8, angitt ved 1712b, 1716b, 1720b og 1724b, er anbrakt langs den motstående side 1706a av blekkmatespor 1706. Dråpegeneratorene 60 i dataledningsgrupper Dl, D3, D5 og D7, angitt ved 1710b, 1714b, 1718b og 1722b, er anbrakt langs en innsidekanal mellom blekkmatespor 1706 og blekkmatespor 1708, og dråpegeneratorer 60 i dataledningsgrupper D2, D4, D6 og D8, angitt ved 1712b, 1716b, 1720b og 1724b, er anbrakt langs en innsidekanal mellom blekkmatespor 1704 og blekkmatespor 1706.1 en utførelsesform er dråpegeneratorer 60 i dataledningsgrupper Dl, D3, D5 og D7, ved 1710b, 1714b, 1718b og 1722b, anbrakt langs lengden av en side 1706b av blekkmatesporet 1706, og dråpegeneratorer 60 i dataledningsgrupper D2, D4, D6 og D8, ved 1712b, 1716b, 1720b og 1724b, er anbrakt langs motstående side 1706a av blekkmatespor 1706. Dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe Dl ved 1710b er motsatt plassert dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D2 ved 1712b. Dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D3 ved 1714b er motsatt plassert dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D4 ved 1716b. Dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D5 ved 1718b er motsatt plassert dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D6 ved 1720b, og dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D7 ved 1722b er motsatt plassert dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D8 ved 1724b.

Skytegruppe fem (FG5) 1702e er anbrakt langs den andre halvdel av lengden av blekkmatespor 1706. Dråpegeneratorene 60 i FG5 1702e er anbrakt langs motstående sider 1706a og 1706b av blekkmatespor 1706 og fluidmessig koblet til blekkmatespor 1706 for å motta blekk fra blekkmatesporet 1706. Dråpegeneratorene 60 i dataledningsgrupper Dl, D3, D5 og D7, angitt ved 1710e, 1714e, 1718e og 1722e, er anbrakt langs en side 1706b av blekkmatesporet 1706 og dråpegeneratorer 60 i dataledningsgrupper D2, D4, D6 og D8, angitt ved 1712e, 1716e, 1720e og 1724e, er anbrakt langs den motstående side 1706a av blekkmatespor 1706. Dråpegeneratorene 60 i dataledningsgrupper Dl, D3, D5 og D7, angitt ved 171 Oe, 1714e, 1718e og 1722e, er anbrakt langs en innsidekanal mellom blekkmatespor 1706 og blekkkmatesporet 1708, og dråpegeneratorer 60 i dataledningsgrupper D2, D4, D6 og D8, angitt ved 1712e, 1716e, 1720e og 1724e, er anbrakt langs en innsidekanal av skrivehodematrise 1700 mellom blekkmatespor 1704 og blekkmatespor 1706.1 en utførelsesform er dråpegeneratorer 60 i dataledningsgrupper Dl, D3, D5 og D7, ved 1710e, 1714e, 1718e og 1722e, anbrakt langs lengden av en side 1706b av blekkmatesporet 1706 og dråpegeneratorer 60 i dataledningsgrupper D2, D4, D6 og D8, ved 1712e, 1716e, 1720e og 1724e, er anbrakt langs den motstående side 1706a av blekkmatespor 1706. Dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe Dl ved 171 Oe er motsatt plassert dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D2 ved 1712e. Dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D3 ved 1714e er motsatt plassert dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D4 ved 1716e. Dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D5 ved 1718e er motsatt plassert dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D6 ved 1720e, og dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D7 ved 1722e er motsatt plassert dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D8 ved 1724e.

Skytegruppe tre (FG3) 1702c er anbrakt langs en halvdel av lengden av blekkmatespor 1708. Blekkmatespor 1708 innbefatter motstående sider 1708a og 1708b som strekker seg langs y-retningen av skrivehodematrise 1700. Dråpegeneratorene 60 i FG3 1702c er anbrakt langs hver av de motstående sider 1708a og 1708b av blekkmatespor 1708. Dråpegeneratorene 60 i FG3 1702c er fluidmessig koblet til blekkmatespor 1708 for å motta blekk fra blekkmatespor 1708.

Dråpegeneratorene 60 i dataledningsgrupper Dl, D3, D5 og D7, angitt ved 1710c, 1714c, 1718c og 1722c, er anbrakt langs en side 1708a av blekkmatespor 1708, og dråpegeneratorer 60 i dataledningsgrupper D2, D4, D6 og D8, angitt ved 1712c, 1716c, 1720c og 1724c, er anbrakt langs den motstående side 1708b av blekkmatespor 1708. Dråpegeneratorene 60 i dataledningsgrupper Dl, D3, D5 og D7, angitt ved 1710c, 1714c, 1718c og 1722c, er anbrakt langs en innsidekanal mellom blekkmatespor 1706 og blekkmatespor 1708, og dråpegeneratorer 60 i dataledningsgrupper D2, D4, D6 og D8, angitt ved 1712c, 1716c, 1720c og 1724c, er anbrakt mellom en side 1700b av skrivehodematrise 1700 og blekkmatespor 1708.1 en utførelsesform er dråpegeneratorer 60 i dataledningsgrupper Dl, D3, D5 og D7, ved 1710c, 1714c, 1718c og 1722c, anbrakt langs lengden av en side 1708a av blekkmatesporet 1708, og dråpegeneratorer 60 i dataledningsgrupper D2, D4, D6 og D8, ved 1712c, 1716c, 1720c og 1724c, er anbrakt langs den motstående side 1708b av blekkmatespor 1708. Dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe Dl ved 1710c er motsatt plassert dråpe generatorene 60 i dataledningsgruppe D2 ved 1712c. Dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D3 ved 1714c er motsatt plassert dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D4 ved 1716c. Dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D5 ved 1718c er motsatt plassert dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D6 ved 1720c, og dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D7 ved 1722c er motsatt plassert dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D8 ved 1724c.

Skytegruppe seks (FG6) 1702f er anbrakt langs den andre halvdel av lengden av blekkmatespor 1708. Dråpegeneratorene 60 i FG6 1702f er anbrakt langs motstående sider 1708a og 1708b av blekkmatespor 1708 og fluidmessig koblet til blekkmatespor 1708 for å motta blekk fra blekkmatesporet 1708. Dråpegeneratorene 60 i dataledningsgrupper Dl, D3, D5 og D7, angitt ved 1710f, 1714f, 1718f og 1722f, er anbrakt langs en side 1708a av blekkmatesporet 1708 og dråpegeneratorer 60 i dataledningsgrupper D2, D4, D6 og D8, angitt ved 1712f, 1716f, 1720f og 1724f, er anbrakt langs den motstående side 1708b av blekkmatespor 1708. Dråpegeneratorene 60 i dataledningsgrupper Dl, D3, D5 og D7, angitt ved 1710f, 1714f, 1718f og 1722f, er anbrakt langs en innsidekanal mellom blekkmatespor 1706 og blekkkmatesporet 1708, og dråpegeneratorer 60 i dataledningsgrupper D2, D4, D6 og D8, angitt ved 1712f, 1716f, 1720f og 1724f, er anbrakt mellom en side 1700b av skrivehodematrise 1700 og blekkmatespor 1708.1 en utførelsesform er dråpegeneratorer 60 i dataledningsgrupper Dl, D3, D5 og D7, ved 1710f, 1714f, 1718f og 1722f, anbrakt langs lengden av en side 1708a av blekkmatesporet 1708 og dråpegeneratorer 60 i dataledningsgrupper D2, D4, D6 og D8, ved 1712f, 1716f, 1720f og 1724f, er anbrakt langs den motstående side 1708b av blekkmatesporet 1708. Dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe Dl ved 171 Of er motsatt plassert dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D2 ved 1712f. Dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D3 ved 1714f er motsatt plassert dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D4 ved 1716f. Dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D5 ved 1718f er motsatt plassert dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D6 ved 1720f, og dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D7 ved 1722f er motsatt plassert dråpegeneratorene 60 i dataledningsgruppe D8 ved 1724f.

Dråpegeneratorer 60 mellom blekkmatespor 1704 og en side 1700a av skrivehodematrise 1700 er i dataledningsgrupper Dl ved 1710a og 171 Od, D3 ved 1714a og 1714d, D5 ved 1718a og 1718d, og D7 ved 1722a og 1722d. Dråpegeneratorer 60 mellom blekkmatespor 1708 og den andre side 1700b av skrivehodematrise 1700 er i dataledningsgrupper D2 ved 1712c og 1712f, D4ved 1716c og 1716f, D6 ved 1720c og 1720f, og D8 ved 1724c og 1724f. Således blir fire dataledninger 208a, 208c, 208e og 208g rutet mellom blekkmatespor 1704 og en side 1700a av skrivehodematrisen 1700, i motsetning til ruting av samtlige åtte dataledninger 208a-208h. Dessuten blir fire dataledninger 208b, 208d, 208f og 208h rutet mellom blekkmatespor 1708 og den andre siden 1700b av skrivehodematrisen 1700, i motsetning til å rute samtlige åtte dataledninger 208a-208h.

I tillegg er dråpegeneratorer 60 mellom blekkkmatespor 1704 og 1706 i dataledningsgrupper D2 ved 1712a, 1712b, 1712d og 1712e, D4 ved 1716a, 1716b, 1716d og 1716e, D6 ved 1720a, 1720b og 1720e, og D8 ved 1724a, 1724b, 1724d og 1724e. Videre er dråpegeneratorer 60 mellom blekkkmatespor 1706 og 1708 i dataledningsgrupper Dl ved 1710b, 1710c, 1710e og 1710f, ogD3 ved 1714b, 1714c, 1714e og 1714f, D5 ved 1718b, 1718c, 1718e og 1718fe, og D7 ved 1722b, 1722c, 1722e og 1722f. Således blir fire dataledninger 208b, 208d, 208f og 208h rutet mellom blekkmatespor 1704 og 1706 og fire dataledninger 208a, 208c, 208e og 208g rutet mellom blekkmatespor 1706 og 1706, i motsetning til ruting av samtlige åtte dataledninger 208a-208h mellom blekkmatesporene 1704 og 1706, og blekkmatesporene 1706 og 1708. Dimensjonen av skrivehodematrisen 1700 reduseres ved å rute fire dataledninger i stedet for åtte dataledninger 208a-208h.

I en utførelsesform innbefatter skrivehodematrisen 1700 600 dråpegeneratorer 60. Hver av de seks skytegruppene 1702a-1702f innbefatter 100 dråpegeneratorer 60. Seks dataledningsgrupper i hver av skytegruppene 1702a-1702f innbefatter 13 dråpegeneratorer 60 og to av dataledningsgruppene i hver av skytegruppene 1702a-1702f innbefatter 11 dråpegeneratorer 60.1 andre utførelsesformer kan skrivehodematrisen 1700 innbefatte hvilket som helst passende antall dråpegeneratorer 60, slik som 400 dråpegeneratorer 60 eller mer enn 600 dråpegeneratorer 60.1 tillegg kan skrivehodematrisen 1700 innbefatte hvilket som helst passende antall av skytegrupper, dataledningsgrupper og dråpegeneratorer 60 i hver skytegruppe og dataledningsgruppe. Dessuten kan skrivehodematrisen innbefatte færre eller større antall av fluidmatings-kilder.

Fig. 22 er et skjema som viser et annet aspekt av den eksempelvise utforming av en utførelsesform av skrivehodematrisen 1700. Skrivehodematrisen 1700 innbefatter dataledninger 208a-208h, skyteledninger 214a-214f, blekkmatekilder, for eksempel blekkmatespor 1704, 1706 og 1708, og de seks skytegrupper 1702a-1702f. I tillegg innbefatter skrivehodematrisen 1700 adressegeneratorer 1800a og 1800b og to sett av adresseledninger 1806a-1806g og 1808a-1808g. Adressegenerator 1800a er elektrisk koblet til adresseledninger 1806a-1806g, og adressegenerator 1800b er elektrisk koblet til adresseledninger 1808a-1808g. Adresseledninger 1806a-1806g er elektrisk koblet til for-ladede skyteceller 120 i raddelgrupper i skytegrupper 1702a-1702c, og adresseledninger 1808a-1808g er elektrisk koblet til for-ladede skyteceller 120 i raddelgrupper i skytegrupper 1702d-1702f. Adresseledninger 1806a-1806g og 1808a-1808g er elektrisk koblet til for-ladede skyteceller 120 i raddelgrupper som tidligere beskrevet for de respektive adresseledninger 206a-206g.

Adressegeneratorene 1800a og 1800b er tilsvarende adressegeneratorer 1000 og 1002 vist på fig. 13. Følgelig kan passende utførelsesformer av adressegeneratorer 1800a og 1800b implementeres som vist på fig. 9-12.

Adressegeneratorene 1800a og 1800b leverer adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 og~B1,~B2, ...~B7 til skytegrupper 1702a-1702f via adresseledninger 1806a-1806g og 1808a-1808g. Adressegeneratoren 1800a leverer adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 til skytegrupper 1702a-1702c via adresseledninger 1806a-1806g. Adressegenerator 1800b leverer adressesignaler ~B1, ~B2, ...~B7 til skytegrupper 1702d-1702f via adresseledninger 1808a-1808g. Adressesignaler~A1,~A2, ... ~A7 leveres av adressegenerator 1800a til skytegrupper 1702a-1702c når valgsignalene SELI, SEL2 og SEL3 tilveiebringes på valgledninger 212a-212c. Adressesignaler~B1,~B2,...~B7 leveres adressegenerator 1800b til skytegrupper 1702d-1702f når valgsignalene SEL4, SEL5 og SEL6 leveres på valgledningene 212d-212f. I én cyklus gjennom skytegrupper 1702a-1702f leverer adressegenerator 1800a adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 til halvparten av skytegruppene 1702a-1702c og adressegeneratoren 1800b leverer adressesignaler~1,~B2, ...~B7 til den andre halvdel av skytegruppene 1702d-1702f. I en utførelsesform synkroniseres adressegeneratorene 1800a og 1800b til å den samme adresse på adresseledningene 1806a-1806g og 1808a-1808g under én cyklus gjennom skytegruppene 1702a-1702f. Etter hver cyklus gjennom skytegrupper 1702a-1702f endrer adressegeneratorene 1800a og 1800b adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 og~B1,~B2, ...~B7 til å adressere neste sekvensmessige raddelgruppe i sekvensen av tretten raddelgrupper.

Adressegeneratorene 1800a og 1800b er plassert i motsatte hjørner av skrivehodematrise 1700. Adressegeneratoren 1800a er plassert i hjørnet avgrenset av skrivehodematrisesidene 1700b og 1700c. Adressegenerator 1800b er plassert i hjørnet avgrenset av skrivehodematrisesider 1700a og 1700d.

De syv adresseledningene 1806a-1806g er rutet mellom blekkmatespor 1708 og skrivehodematriseside 1700b, og langs skrivehodematriseside 1700c til mellom blekkmatespor 1704 og skrivehodematriseside 1700a. I tillegg er adresseledninger 1806a-1806g rutet mellom blekkmatespor 1704 og 1706, og blekkmatesporene 1706 og 1708. Adresseledningene 1806a-1806g er rutet langs en halvdel av lengden av blekkmatespor 1704, 1706 og 1708 for elektrisk å koble med for-ladede skyteceller 120 i skytegruppe 1702a-1702c. Utformingen av adressegeneratorer 1800a og 1800b kan variere, og kan anvendes til å øke operasjonsfrekvensen ved å redusere lengden av signalbaner til de for-ladede skyteceller 120.

De syv adresseledningene 1808a-1808g er rutet mellom blekkmatespor 1704 og skrivehodematriseside 1700a, og langs skrivehodematriseside 1700d til mellom blekkmatespor 1708 og skrivehodematriseside 1700b. I tillegg er adresseledninger 1808a-1808g rutet mellom blekkmatespor 1704 og 1706, og mellom blekkmatesporene 1706 og 1708. Adresseledningene 1808a-1808g er rutet langs den andre halvdel av lengden av blekkmatespor 1704,1706 og 1708 for elektrisk å koble med for-ladede skyteceller 120 i skytegruppe 1702d-1702f.

Dataledninger 208a, 208c, 208e og 208g er rutet mellom skrivehodematriseside 1700a og blekkmatespor 1704 og mellom blekkmatespor 1706 og 1708. Hver av dataledningene 208a, 208c, 208e og 208g er rutet mellom skrivehodematriseside 1700a og blekkmatespor 1704 er elektrisk koblet til for-ladede skyteceller 120 i to skytegrupper 1702a og 1702d. Hver av dataledningene 208a, 208c, 208e og 208g som er rutet mellom blekkmatespor 1706 og 1708 er elektrisk koblet til for-ladede skyteceller 120 i fire skytegrupper 1702b, 1702c, 1702e og 1702f. Dataledning 208a er elektrisk koblet til for-ladede skyteceller 120 i dataledningsgruppe Dl ved 1710 for å gi datasignal~D1. Dataledning 208c er elektrisk koblet til for-ladede skyteceller 120 i dataledningsgruppe D3 ved 1714 for å gi datasignal~D3. Dataledning 208e er elektrisk koblet til for-ladede skyteceller 120 i dataledningsgruppe D5 ved 1718 for å gi datasignal~D5, og dataledning 208g er elektrisk koblet til for-ladede skyteceller 120 i dataledningsgruppe D7 ved 1722 for å gi datasignal~D7. Dataledninger 208a, 208e, 208e og 208g mottar datasignaler~D1,~D3,~D5 og~D7 og til å gi datasignalene~D1,~D3,~D5 og~D7 til for-ladede skyteceller 120 i hver av skytegruppene 1702a-1702f. I en utførelsesform er dataledningene 208a, 208c, 208e og 208g ikke rutet den fullstendige lengde av blekkmatespor 1704, 1706 og 1708.1 stedet er hver av dataledningene 208a, 208c, 208e og 208g rutet til sin respektive dataledningsgruppe fra en festepute plassert langs siden av skrivehodematrisen 1700 nærmest dataledningsgruppen i skytegruppene 1702a-1702f. Dataledningene 208a og 208c er elektrisk koblet til en festepute langs side 1700c på skrivehodematrise 1700, og dataledninger 208e og 208f er elektriskkoblet til en festepute langs side 1700d på skrivehodematrise 1700.

Dataledninger 208b, 208d, 208f og 208h er rutet mellom blekkmatespor 1704 og 1706 og mellom blekkmatespor 1708 og skrivehodematriseside 1700b. Hver av dataledningene 208b, 208d, 208f og 208h som er rutet mellom blekkmatespor 1704 og 1706 er elektrisk koblet til for-ladede skyteceller 120 i fire skytegrupper 1702a, 1702b, 1702d og 1702e. Hver av dataledningene 208b, 208d, 208f og 208h som er rutet mellom blekkmatespor 1708 og skrivehodematriseside 1700b er elektrisk koblet til for-ladede skyteceller 120 i to skytegrupper 1702c og 1702f. Dataledning 208b er elektrisk koblet til for-ladede skyteceller 120 i dataledningsgruppe D2 ved 1712 for å gi datasignal~D2. Dataledning 208d er elektrisk koblet til for-ladede skyteceller 120 i dataledningsgruppe D4 ved 1716 for å gi datasignal~D4. Dataledning 208f er elektrisk koblet til for-ladede skyteceller 120 i dataledningsgruppe D6 ved 1720 for å gi datasignal~D6, og dataledning 208h er elektrisk koblet til for-ladede skyteceller 120 i dataledningsgruppe D8 ved 1724 for å gi datasignal~D8. Dataledninger 208b, 208d, 208f og 208h mottar datasignaler~D2,~D4,~D6 og~D8 og tilveiebringer datasignalene~D2,~D4,~D6 og~D8 til for-ladede skyteceller 120 i hver av skytegruppene 1702a-1702f. I en utførelsesform blir dataledningene 208b, 208d, 208f og 208h ikke rutet den fullstendige lengde av blekkmatespor 1704, 1706 og 1708.1 stedet er hver av dataledningene 208b, 208d, 208f og 208h rutet til sin respektive dataledningsgruppe fra en festepute plassert langs siden av skrivehodematrisen 1700 nærmest dataledningsgruppen i skytegruppene 1702a-1702f. Dataledningene 208b og 208d er elektrisk koblet til en festepute langs side 1700c på skrivehodematrise 1700, og dataledninger 208f og 208h er elektrisk koblet til en festepute langs side 1700d på skrivehodematrise 1700.

De ledende skyteledninger 214a-214f er plassert langs blekkmatespor 1704,1706 og 1708 for å levere energisignaler FIRE1, FIRE2 ... FIRE6 til de respektive skytegrupper 1702a-1702f. Skyteledningene 214a-214f leverer energi til skytetransistorer 52 ved å lede for-ladede skyteceller 120 til å oppvarmes og utsprøyte blekk fra dråpegeneratorer 60. For ensartet å utsette blekk fra hver dråpegenerator 60 i en skytegruppe 1702a- 1702f, er den tilsvarende skyteledning 214a-214f utformet til ensartet å levere energi til hver skytemotstand 52 i skytegruppen 1702a-1702f.

Energivariasjon er den maksimale prosentforskjell i effekt som avledes gjennom hvilke som helst to skytemotstander 52 i én av skytegruppene 1702a-1702f. Den høyeste effektmengde finnes i første skytemotstand 52 i en skytegruppe 1702a-1702f, skytemotstanden 52 nærmest festeputen som mottar energisignalet FIRE1, FIRE2 ... FIRE6, idet kun en enkelt skytemotstand 52 energiseres. Den laveste mengde av effekt finnes i den siste skytemotstand 52 i en skytegruppe 1702a-1702f når samtlige skytemotstander 52 i en raddelgruppe energiseres. Planløsningsbidrag til energivariasjon innbefatter skyteledningsbredde, jordledningsbredde, metalltykkelse og lengden av skyteledningen 214a-214f. En utførelsesform av jordledningsplanløsning og dimensjonering er vist og beskrevet i samtidig verserende patentsøknad søknadsnr.

(enda ikke tildelt), med tittel "Fluid Ejection Device" (fluidutsprøytningsanordning), inngitt samme dato som foreliggende søknad og overdratt til assignataren i foreliggende søknad, og der denne søknads innhold inngår her ved henvisning i dens helhet. Energivariasjoner mellom 10 og 15 prosent foretrekkes og energivariasjoner inntil 20 prosent er blitt funnet å være passende energivariasjoner.

Skytegrupper 1702a-1702f og skyteledninger 214a-214f er lagt ut langs blekkmatespor 1704,1706 og 1708 for å oppnå en passende energivariasjon. De for-ladede skyteceller 120 i en skytegruppe 1702a-1702f er plassert langs motstående sider av et blekkmatespor 1704, 1706 og 1708.1 stedet for å ha alle for-ladede skyteceller 120 i en skytegruppe 1702a-1702f langs hele lengden av en side av et blekkmatespor 1704, 1706 eller 1708, er de for-ladede skyteceller 120 i en skytegruppe 1702a-1702f plassert langs halvparten av lengden av hver av de motstående sider av et blekkmatespor 1704, 1706 eller 1708. Lengden av den tilsvarende skyteledning 214a-214f er redusert til halvparten av lengden av et blekkkmatespor 1704, 1706 eller 1708 fra en ende av blekkmatesporet 1704, 1706 og 1708, sammenlignet med hele lengden av et blekkmatespor 1704, 1706 og 1708. Hver av skyteledningene 214a-214f er anbrakt på begge sider av et blekkmatespor 1704,1706 eller 1708 og er elektrisk koblet ved en ende av blekkmatespor 1704, 1706 eller 1708 til å danne en i alt vesentlig U-formet skyteledninger 214a-214f. De i alt vesentlig U-formede skyteledninger 214a-214f er effektivt halvparten av lengden av en skyteledning som strekker seg langs hele lengden av et blekkmatespor 1704,1706 og 1708. Tabellen nedenfor sammenligner energivariasjon for i alt vesentlig U-formede skyteledninger 214a-214f med den for lineære skyteledninger, dvs. skyteledninger som løper over den fullstendige lengden av en side av et blekkmatespor 1704, 1706 og 1708.

Som vist i tabellen, ved å anvende en lineær skytegruppe med den samme skyteledning, jordledning og matrisebredde resulterer i en større og upassende energivariasjon (11 prosent i forhold til 52 prosent). Energivariasjonsforskj ellen forbedres noe ved å øke metalltykkelse med fire ganger for å redusere skyteledningsmotstand. Imidlertid er energivariasjonen fortsatt upassende (11 prosent i forhold til 36 prosent). Alternativt, for å redusere energivariasjonen til 11 prosent i en lineær skytegruppeløsning, blir matrisebredden økt.

De i alt vesentlige U-formede skyteledninger 214a-214f er elektrisk koblet til for-ladede skyteceller 120 plassert langs hver av de motstående sider av blekkmatesporene 1704, 1706 og 1708. Skyteledning 214a er elektrisk koblet til hver av de for-ladede skyteceller 120 i FG1 ved 1702a. Skyteledning 214a er anbrakt langs hver av de motstående sider av blekkmatespor 1704 og strekker seg fra en ende av blekkmatespor 1704 til halvparten av lengden av blekkmatespor 1704 i y-retningen. Skyteledning 214a leverer energisignal FIRE1 og energipulser til FG1 ved 1702a.

Skyteledning 214b er elektrisk koblet til hver av de for-ladede skyteceller 120 i FG2 ved 1702b. Skyteledning 214b er anbrakt langs hver av de motstående sider av blekkmatespor 1706 og strekker seg fra en ende av blekkmatespor 1706 til halvparten av lengden av blekkmatespor 1706 i y-retningen. Skyteledning 214b leverer energisignal FIRE2 og energipulser til FG2 ved 1702b.

Skyteledning 214c er elektrisk koblet til hver av de for-ladede skyteceller 120 i FG3 ved 1702c. Skyteledning 214c er anbrakt langs hver av de motstående sider av blekkmatespor 1708 og strekker seg fra en ende av blekkmatespor 1708 til halvparten av lengden av blekkmatespor 1708 i y-retningen. Skyteledning 214c leverer energisignal FIRE3 og energipulser til FG3 ved 1702c.

Skyteledning 214d er elektrisk koblet til hver av de for-ladede skyteceller 120 i FG4 ved 1702d. Skyteledning 214d er anbrakt langs hver av de motstående sider av blekkmatespor 1704 og strekker seg fra en ende av blekkmatespor 1704 til halvparten av lengden av blekkmatespor 1704 i y-retningen. Skyteledning 214d leverer energisignal FIRE4 og energipulser til FG4 ved 1702d.

Skyteledning 214e er elektrisk koblet til hver av de for-ladede skyteceller 120 i FG5 ved 1702e. Skyteledning 214c er anbrakt langs hver av de motstående sider av blekkmatespor 1706 og strekker seg fra en ende av blekkmatespor 1706 til halvparten av lengden av blekkmatespor 1706 i y-retningen. Skyteledningen 214e leverer energisignal FIRE5 og energipulser til FG5 ved 1702e.

Skyteledning 214f er elektrisk koblet til hver av de for-ladede skyteceller 120 i FG6 ved 1702f. Skyteledning 214f er anbrakt langs hver av de motstående sider av blekkmatespor 1708 og strekker seg fra en ende av blekkmatespor 1708 til halvparten av lengden av blekkmatespor 1708 i y-retningen. Skyteledningen 214f leverer energisignal FIRE6 og energipulser til FG6 ved 1702f.

Fig. 23 er et skjema som viser et planriss av et snitt 1820 av en utførelsesform av skrivehodematrise 1700. Snittet 1820 er plassert i kanalen mellom blekkmatespor 1704 og 1706 og tilliggende dataledningsgrupper D6 ved 1720a og 1720b. Snittet 1820 innbefatter adresseledninger 1806a-1806g, skyteledninger 214a og 214b og dataledninger 208b, 208d, 208f og 208h. I tillegg innbefatter snittet 1820 tverr-forbind-elsesledninger 1822a-1822c. Adresseledningene 1806a-1806g, dataledningene 208b,

208d, 208f og 208h og skyteledninger 214a og 214b er anbrakt parallelt med hverandre og parallelt med lengden av blekkmatesporene 1704 og 1706. Tverr-forbindelses-ledningene 1822a-1822c er anbrakt ortogonalt på blekkmatesporene 1704 og 1706.

Adresseledningene 1806a-1806g og dataledningene 208b, 208d, 208f og 208h er ledende ledninger dannet som del av første sjikt av metall. Skyteledningene 214a og 214b er ledende ledninger dannet som del av andre sjikt av metall og tverr-forbind-elsesledningene 1822a-1822c er dannet som del av polysilium. Polysilisiumsjiktet er isolert fra det første sjiktet av metall ved hjelp av et første isolerende sjikt. Det første sjiktet av metall er adskilt og isolert fra det andre sjiktet av metall ved hjelp av et andre isolerende sjikt.

Adresseledningene 1806a-1806g er anbrakt mellom skyteledninger 214a og 214b, slik at adresseledningene 1806a-1806g og skyteledninger 214a og 214b ikke overlapper. Overlapping i alt vesentlig av samtlige av adresseledninger 1806a-1806g og skyteledninger 214a og 214b langs lengden av blekkmatesporene 1704 og 1706 minimaliseres for å redusere krysskobling mellom skyteledninger 214a og 214b og adresseledninger 1806a-1806g, sammenlignet med krysskoblingen mellom overlappende skyteledninger 214a og 214b og adresseledninger 1806a-1806g. dataledningene 208b, 208d, 208f og 208h og skyteledningene 214a og 214b overlapper langs lengden av blekkmatespor 1704 og 1706.

Adresseledninger 1806a-1806g mottatt adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 fra ombordværende adressegenerator 1800a og dataledninger 208b, 208d, 208f og 208h mottar datasignaler~D2,~D4,~D6 og~D8 fra eksterne kretser. Kryssforbindelses-ledningene 1822a-1822c er elektrisk koblet til valgte dataledninger 208b, 208d, 208f og 208h eller valgte adresseledninger 1806a-1806g gjennom gjennomføringer mellom polysilisiumsjiktet og det første sjiktet av metall. Tverrforbindelsesledningene 1822a-1822c mottar og leverer signaler over kanalen mellom blekkmatesporene 1704 og 1706, til de individuelle for-ladede skyteceller 120. Skyteledningene 214a og 214b mottar skytesignaler FIRE1 og FIRE2 fra eksterne kretser.

Rutingsplanen i snittet 1820 anvendes mellom blekkmatesporene 1704 og 1706, mellom blekkmatesporene 1706 og 1708, mellom blekkmatespor 1704 og en side 1700a av skrivehodematrise 1700, og mellom blekkmatespor 1708 og den andre siden 1700b av skrivehodematrise 1700.

Fig. 24 er et skjema som viser en eksempelvis planløsning av en utførelsesform av en skrivehodematrise 1900. Skrivehodematrisen 1900 innbefatter komponenter som ligner komponenter i skrivehodematrisen 1700 og like henvisningstall anvendes for tilsvarende komponenter. Skrivehodematrisen 1900 innbefatter dataledninger 208a-208h, skyteledninger 214a-214f, blekkmatespor 1704, 1706 og 1708, og de seks skytegrupper, angitt ved 1702a-1702f. I tillegg innbefatter skrivehodematrisen 1900 adressegeneratorer 1902, adresseholdekrets 1904, adresseledninger 1908a-1908g og låste adresseledninger 1910a-19106g. Adressegenerator 1902 er elektrisk koblet til adresseledninger 1008a-1908g, adresseholdekrets 1904 er elektrisk koblet til låste adresseledninger 1910a-1910b. I tillegg er adressegenerator 1902 elektrisk koblet til adresseholdekrets 1904 gjennom sammenkoblingsledninger 1906a-1906g.

En utførelsesform av adressegenerator 1902 er lik adressegenerator 1200 vist på fig. 15. Følgelig kan en passende utførelsesform av adressegenerator 1902 implementeres som vist på fig. 9-12.

Adresseholdekrets 1904 er en utførelsesform av en adressegenerator og kan anvendes i stedet for en andre adressegenerator på skrivehodematrise 1900. Mens adressegenerator 1902 genererer adresser basert på alle eksterne signaler (for eksempel CSYNC og tidsstyringssignaler T1-T6), genererer adresseholdekrets 1904 adresser basert på en mottatt intern adresse tilveiebrakt ved hjelp av adressegenerator 1902 og eksterne tidsstyringssignaler. En passende utførelsesform av adresseholdekrets 1904 er tilsvarende holdekrets 1202, vist på fig. 15, som innbefatter syv holderegistre, slik som holderegister 1220, vist på fig. 16 og 17.

Adresseledninger 1908a-1908g er elektrisk koblet til for-ladede skyteceller 120 i skytegruppe 1702a, 1702b og en første del av skytegruppe 1702c. Låste adresseledninger 1910a-1910g er elektrisk koblet til for-ladede skyteceller 120 i skytegrupper 1702d-1702f og en andre del av skytegruppe 1702c. Den første del av skytegruppe 1702c er anbrakt mellom blekkmatespor 1706 og 1708 og innbefatter dataledningsgrupper Dl, D3, D5 og D7 ved 1710c, 1714c, 1718c og 1722c. Den andre del av skytegruppe 1702c er anbrakt mellom blekkmatespor 1708 og skrivehodematriseside

1900b og innbefatter dataledningsgrupper D2, D4, D6 og D8 ved 1712c, 1716c, 1720c og 1724c. Den første del av skytegruppe 1702c innbefatter halvparten av de for-ladede skyteceller 120 i skytegruppe 1702c og den andre del av skytegruppe 1702c innbefatter

den andre halvdel av de for-ladede skytecellerl 120 i skytegruppe 1702c. Adresseledningene 1908a-1908g og låst adresseledninger 191 Oa-191 Og er elektrisk koblet til

raddelgrupper som tidligere beskrevet for respektive adresseledninger 206a-206g. Dette betyr at adresseledningen 1908a/1910a er elektrisk koblet til raddelgrupper når adresseledning 206a er koblet til raddelgrupper, adresseledning 1908b/1910b er elektrisk koblet til raddelgrupper når adresseledning 206b er koblet til raddelgrupper osv. inntil og innbefattende adresseledning 1908g/1910g som er elektrisk koblet til raddelgrupper når adresseledning 206g er koblet til raddelgrupper.

Adressegeneratoren 1902 leverer adressesignaler~A1,~A2,...~A7 til adresseholdekrets 1904 og skytegrupper 1702a, 1702b og den første del av skytegruppe 1702c. Adressegeneratoren 1902 leverer adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 til adresseholdekrets 1904 via sammenkoblingsledninger 1906a-1906g og til skytegrupper 1702a, 1702b og den første del av skytegruppe 1702c via adresseledninger 1908a-1908g. Adressesignal~A1 leveres på sammenkoblingsledningen 1906a og adresseledning 1908a, adressesignal ~A2 leveres på sammenkoblingsledningen 1906b og adresseledning 1908b osv. inntil og innbefattende adressesignal~A7 som leveres på sammenkoblingsledningen 1906g og adresseledning 1908g.

Adresseholdekrets 1904 mottar adressesignaler~A1,~A2,...~A7 og leverer låste adressesignaler~B1,~B2, ...~B7 til skytegrupper 1702d-1702f og den andre del av skytegruppe 1702c. Adresseholdekrets 1904 mottar adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 på sammenkoblingsledninger 1906a-1906g. De mottatte signaler signaler~A1,~A2, ... ~A7 låses inn i adresse holdekrets 1904, som leverer tilsvarende låste adressesignaler~B1,~B2, ...~B7. Låste adressesignaler~B1,~B2, ... ~B7 leveres til skytegrupper 1702d-1702f og den andre del av skytegruppe 1702c via låst adresseledninger 1910a-191 Og.

Adresseholdekrets 1904 mottar adressesignalet~A1 på sammenkoblingsledningen 1906a og låser i adressesignal~A1 for å levere låst adressesignal~B1 på låst adresseledning 1910a. Adresseholdekrets 1904 mottar adressesignalet~A2 på sammenkoblings ledning 1906d og låser i adressesignalet~A2 for å levere låst adressesignal~B2 på låst adresseledning 1910b, osv. inntil adresseholdekrets 1904 mottar adressesignal~A7 på sammenkoblingsledningen 1906g og låser i adressesignalet~A7 for å levere låst adressesignal~B7 på låst adresseledning 191 Og. Adressegeneratoren 1902 leverer gyldige adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 i tre tidsperioder. Under disse tre tidsperioder blir valgsignalet SELI, SEL2 og SEL3 levert til respektive skytegrupper 1702a-1702c med et valgsignal SELI, SEL2 eller SEL3 pr. tidsperiode. Adresseholdekret s 1904 låser i gyldige adressesignaler~A1,~A2,...~A7 når valgsignalet SELI leveres til skytegrupper 1702a. Utmatningene fra adresseholdekrets 1904 befester seg til gyldige låste adressesignaler~B1,~B2, ...~B7 når valgsignalet SEL2 leveres til skytegruppe 1702b. Gyldige adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 og gyldige låste adressesignaler~B1,~B2, ...~B7 leveres til skytegruppe 1702c når valgsignal SEL3 leveres til skytegruppe 1702c. Adresseholdekrets 1904 leverer gyldige låste adressesignaler~B1,~B2, ...~B7 i fire tidsperioder. Under disse fire tidsperioder blir valgsignaler SEL3, SEL4, SEL5 og SEL6 levert til respektive skytegrupper 1702c-1702f, med et valgsignal SEL3, SEL4, SEL5 eller SEL6 pr. tidsperiode.

Adressegeneratoren 1902 endrer adressesignaler~A1,~A2,...~A7 til å adressere den neste raddelgruppe av tretten raddelgrupper etter tidsperioden som innbefatter valgsignalet SEL3. De nye adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 er gyldige før begynnelsen av neste cyklus og tidsperioden som innbefatter valgsignalet SELI. Adresseholdekrets 1904 låser i de nye adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 etter tidsperioden som innbefatter valgsignal SEL6. Låste adressesignaler~B1,~B2, ...~B7 er gyldige under den neste cyklus før tidsperioden som innbefatter valgsignalet SEL3.

I en cyklus gjennom skytegrupper 1702a-1720f leverer adressegenerator 1902 adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 til skytegrupper 1702a, 1702b og den første delen av 1702c nåt valgsignaler SELI, SEL2 og SEL3 leveres til skytegrupper 1702a, 1702b og 1702c. Videre leveres låste adressesignaler~B1,~B2, ...~B7 til den andre del av skytegruppe 1702c og skytegrupper 1702d-1702f når valgsignaler SEL3, SEL4, SEL5 og SEL6 leveres til skytegrupper 1702c-1702f. Adressegeneratoren 1902 og adresseholdekretsen 1904 leverer den samme adresse på adresseledninger 1908a-1980g og låste adresseledninger 1910a-1910g under en cyklus gjennom skytegrupper 1702a-1702f.

Adressegeneratoren 1902 er anbrakt tilliggende adresseholdekrets 1904 i et hjørne av skrivehodematrise 1900 avgrenset av skrivehodematrise 1900b og skrivehodematriseside 1900c. Med adressegenerator 1902 og adresseholdekrets 1904 tilliggende hverandre, blir påliteligheten av å føre adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 fra adressegenerator 1902 til adresseholdekrets 1904 forbedret sammenlignet med å føre adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 gjennom lenger sammenkoblingsledninger 1906a-1906g.

I andre utførelsesformer kan adressegeneratoren 1902 og adresseholdekrets 1904 anbringes på forskjellige steder på skrivehodematrisen 1900.1 en utførelsesform kan adressegeneratoren 1902 anbringes i hjørnet av skrivehodematrisen 1900 avgrenset av skrivehodematriseside 1900b og skrivehodematriseside 1900c, og adresseholdekrets 1904 kan anbringes mellom skytegrupper 1702c og 1702f langs skrivehodematriseside 1900b. I denne utførelsesform blir sammenkoblingsledninger 1906a-1906g anvendt til å levere adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 til den andre del av skytegruppe 1702c mellom blekkmatespor 1708 og skrivehodematriseside 1900b. Adressegeneratoren 1902 leverer adressesignaler~A1,~A2, ...~A7 til tre skytegrupper 1702a-1702c og adresseholdekrets 1904 leverer låste adressesignaler~B1,~B2, ...~B7 til tre skytegrupper 1702d-1702f.

I denne eksempelvise utførelsesformen er syv adresseledninger 1908a-1908g rutet langs skrivehodematriseside 1900c til mellom blekkmatespor 1704 og skrivehodematriseside 1900a. I tillegg er adresseledninger 1908a-1908g ruten mellom blekkmatespor 1704 og 1706, og mellom blekkmatespor 1706 og 1708. Adresseledningene 1908a-1908g er rutet langs en halvpart av lengden av blekkmatespor 1704, 1706 og 1708 for elektrisk å koble med for-ladede skyteceller 120 i skytegrupper 1702a, 1702b og den første del av skytegruppe 1702c.

De syv låste adresseledninger 1910a-191 Og er rutet langs hele lengden av blekkmatespor 1708 mellom blekkmatespor 1708 og skrivehodematriseside 1900b. Låste adresseledninger 1910a-191 Og er også rutet langs skrivehodematriseside 1900d til mellom blekkmatespor 1704 og skrivehodematriseside 1900a. I tillegg er adresseledninger 1910a-1910g rutet mellom blekkmatespor 1704 og 1706, og mellom blekkmatespor 1706 og 1708. Adresseledningene 1910a-191 Og er rutet langs hele lengden av blekkmatespor 1708 mellom blekkmatespor 1708 og skrivehodematriseside 1900b og langs den andre halvpart av lengden av blekkmatespor 1704, 1706 og 1708 for elektrisk å koble med for-ladede skyteceller 120 i den andre del av skytegruppe 1702c og skytegrupper 1702d, 1702e og 1702f.

Dataledninger 208a, 208c, 208e og 208g er rutet mellom skrivehodematriseside 1900a og blekkmatespor 1704 og mellom blekkmatespor 1706 og 1708. Hver av data ledningene 208a, 208c, 208e og 208g rutet mellom skrivehodematriseside 1900a og blekkmatespor 1704 er elektrisk koblet til for-ladede skyteceller 120 i to skytegrupper 1702a og 1702d. Hver av dataledningene 208a, 208c, 208e og 208g rutet mellom blekkmatespor 1706 og 1708 er elektrisk koblet til for-ladede skyteceller 120 i fire skytegrupper 1702b, 1702c, 1702e og 1702f. Dataledning 208a er elektrisk koblet til for-ladede skyteceller 120 i dataledningsgruppe Dl ved 1710 for å gi datasignal~D1. Dataledning 208c er elektrisk koblet til for-ladede skyteceller 120 i dataledningsgruppe D3 ved 1714 for å gi datasignal~D3. Dataledning 208e er elektrisk koblet til for-ladede skyteceller 120 i dataledningsgruppe D5 ved 1718 for å gi datasignal~D5, og dataledning 208g er elektrisk koblet til for-ladede skyteceller 120 i dataledningsgruppe D7 ved 1722 for å gi datasignal~D7. Dataledninger 208a, 208c, 208e og 208g mottar datasignaler~D1,~D3,~D5 og~D7 og tilveiebringer datasignalene~D1,~D3,~D5 og~D7 til for-ladede skyteceller 120 i hver av skytegruppene 1702a-1702f. I en utførelses-form blir dataledningene 208a, 208c, 208e og 208g ikke rutet den fullstendige lengde av blekkmatespor 1704, 1706 og 1708.1 stedet blir hver av dataledningene 208a, 208c, 208e og 208g rutet til sin respektive dataledningsgruppe fra en festepute plassert langs siden av skrivehodematrisen 1900 nærmest dataledningsgruppen i skytegruppene 1702a-1702f. Dataledningene 208a og 208c er elektrisk koblet til en festepute langs side 1900c på skrivehodematrise 1900, og dataledninger 208e og 208f er elektrisk koblet til en festepute langs side 1900d av skrivehodematrise 1900.

Dataledninger 208b, 208d, 208f og 208h er rutet mellom blekkmatespor 1704 og 1706 og mellom blekkmatespor 1708 og skrivehodematriseside 1900b. Hver av dataledningene 208b, 208d, 208f og 208h rutet mellom blekkmatespor 1704 og 1706 er elektrisk koblet til for-ladede skyteceller 120 i fire skytegrupper 1702a, 1702b, 1702d og 1702e. Hver av dataledningene 208b, 208d, 208f og 208h som er rutet mellom blekkmatespor 1708 og skrivehodematriseside 19006b er elektrisk koblet til for-ladede skyteceller 120 i to skytegrupper 1702c og 1702f. Dataledning 208b er elektrisk koblet til for-ladede skyteceller 120 i dataledningsgruppe Dl ved 1712 for å gi datasignal~D2. Dataledning 208d er elektrisk koblet til for-ladede skyteceller 120 i dataledningsgruppe D4 ved 1716 for å levere datasignal~D4. Dataledning 208f er elektrisk koblet til for-ladede skyteceller 120 i dataledningsgruppe D6 ved 1720 for å levere datasignal~D6, og dataledning 208h er elektrisk koblet til for-ladede skyteceller 120 i dataledningsgruppe D8 ved 1724 for å levere datasignal~D8. Dataledninger 208b, 208d, 208f og 208h mottar datasignaler~D2,~D4,~D6 og~D8 og tilveiebringer datasignalene~D2,~D4,~D6 og~D8 til for-ladede skyteceller 120 i hver av skytegruppene 1702a-1702f. I en utførelsesform blir dataledningene 208b, 208d, 208f og 208h ikke rutet den fullstendige lengde av blekkmatespor 1704, 1706 og 1708.1 stedet blir hver av dataledningene 208b, 208d, 208f og 208h rutet til sin respektive dataledningsgruppe fra en festepute plassert langs siden av skrivehodematrisen 1900 nærmest dataledningsgruppen i skytegruppene 1702a-1702f. Dataledningene 208b og 208d er elektrisk koblet til en festepute langs side 1900c på skrivehodematrise 1900, og dataledninger 208f og 208h er elektrisk koblet til en festepute langs side 1900d på skrivehodematrise 1900.

De ledende skyteledninger 214a-214f er plassert langs blekkmatespor 1704,1706 og 1708 for å levere energisignaler FIRE1, FIRE2 ... FIRE6 til skytegrupper respektivt 1702a-1702f. Skyteledningene 214a-214f leverer energi til skytemotstander 52 i ledende for-ladede skyteceller 120 for oppvarming og utsprøyting av blekk fra dråpegeneratorer 60. For ensartet å utsette blekk fra hver dråpegenerator 60 i en skytegruppe 1702a-1702f, er den tilsvarende skyteledning 214a-214f utformet til ensartet å levere energi til hver skytemotstand 52 i skytegruppen 1702a-1702f.

Energivariasjon er den maksimale prosentvise forskjell i effekt som avgis gjennom hvilke som helst to skytemotstander 52 i én av skytegruppene 1702a-1702f. Den høyeste effektmengde finnes i første skytemotstand 52 i en skytegruppe 1702a-1702f ettersom kun en enkelt skytemotstand 52 energiseres, hvor den første skytemotstand 52 er skytemotstanden 52 nærmest festeputen som mottar energisignalet FIRE1, FIRE2 ... FIRE6. Den laveste mengde av effekt finnes i den siste skytemotstand 52 i en skytegruppe 1702a-1702f når samtlige skytemotstander 52 i en raddelgruppe energiseres. Planløsningsbidrag til energivariasjon innbefatter skyteledningsbredde, jordledningsbredde, metalltykkelse og lengden av skyteledningen 214a-214f. Energivariasjoner på 10-15 prosent foretrekkes og energivariasjoner inntil 20 prosent er blitt funnet å være passende energivariasjoner.

Skytegrupper 1702a-1702f og skyteledninger 214a-214f er lagt ut langs blekkmatespor 1704, 1706 og 1708 til å oppnå en egnet energivariasjon. De for-ladede skyteceller 120 i en skytegruppe 1702a-1702f er plassert langs motstående sider av et blekkmatespor 1704,1706 og 1708.1 stedet for å ha alle for-ladede skyteceller 120 i en skytegruppe 1702a-1702f langs den fullstendige lengden av en side av et blekkmatespor 1704, 1706 eller 1708, er de for-ladede skyteceller 120 i en skytegruppe 1702a-1702f plassert langs halvparten av lengden av hver av de motstående sider av et blekkmatespor 1704,1706 eller 1708. Lengden av den tilsvarende skyteledning 214a-214f er redusert til halvparten av lengden av et blekkkmatespor 1704, 1706 eller 1708 fra en ende av blekkmatesporet 1704,1706 og 1708, sammenlignet med den fullstendige lengden av et blekkmatespor 1704,1706 og 1708. Hver av skyteledningene 214a-214f er anbrakt på begge sider av et blekkmatespor 1704, 1706 eller 1708 og er elektrisk koblet ved en ende av blekkmatespor 1704, 1706 eller 1708 til å danne en i alt vesentlig U-formet skyteledning 214a-214f. De i alt vesentlig U-formede skyteledninger 214a-214f er effektivt halvparten av lengden av en skyteledning som strekker seg over hele lengden av et blekkmatespor 1704,1706 og 1708. Tabellen nedenfor sammenligner energivariasjon for i alt vesentlig U-formede skyteledninger 214a-214f med det som foreligger for lineære skyteledninger, dvs. skyteledninger som løper langs hele lengden av en side av et blekkmatespor 1704, 1706 og 1708.

Ved å anvende en lineær skytegruppe med den samme skyteledning, jordledning og matrisebredde resulterer dette, som vist i tabellen, i en større og upassende energivariasjon (11 prosent i forhold til 52 prosent). Energivariasjonsforskj ellen forbedres noe ved å øke metalltykkelsen med fire ganger for å redusere skyteledningsmotstanden. Imidlertid er energivariasjonen fortsatt uegnet (11 prosent i forhold til 36 prosent). Alternativt, for å redusere energivariasjonen til 11 prosent i en lineær skytegruppe-løsning, blir matrisebredden økt.

De i alt vesentlige U-formede skyteledninger 214a-214f er elektrisk koblet til for-ladede skyteceller 120 plassert langs hver av de motstående sider av blekkmatesporene 1704, 1706 og 1708. Skyteledning 214a er elektrisk koblet til hver av de for-ladede skyteceller 120 i FG1 ved 1702a. Skyteledning 214a er anbrakt langs hver av de motstående sider av blekkmatespor 1704 og strekker seg fra en ende av blekkmatespor 1704 til halvparten av lengden av blekkmatespor 1704 i y-retningen. Skyteledningen 214a leverer energisignal FIRE1 og energipulser til FG1 ved 1702a.

Skyteledning 214c er elektrisk koblet til hver av de for-ladede skyteceller 120 i FG3 ved 1702c. Skyteledning 214c er anbrakt langs hver av de motstående sider av blekkmatespor 1708 og strekker seg fra en ende av blekkmatespor 1708 til halvparten av lengden av blekkmatespor 1708 i y-retningen. Skyteledningen 214c leverer energisignal FIRE3 og energipulser til FG3 ved 1702c.

Skyteledning 214e er elektrisk koblet til hver av de for-ladede skyteceller 120 i FG5 ved 1702e. Skyteledning 214c er anbrakt langs hver av de motstående sider av blekkmatespor 1706 og strekker seg fra en ende av blekkmatespor 1706 til halvparten av lengden av blekkmatespor 1706 i y-retningen. Skyteledningen 214e leverer energisignalet FIRE5 og energipulser til FG5 ved 1702e.

Skyteledning 214f er elektrisk koblet til hver av de for-ladede skyteceller 120 i FG6 ved 1702f. Skyteledning 214f er anbrakt langs hver av de motstående sider av blekkmatespor 1708 og strekker seg fra en ende av blekkmatespor 1708 til halvparten av lengden av blekkmatespor 1708 i y-retningen. Skyteledningen 214f leverer energisignalet FIRE6 og energipulser til FG6 ved 1702f.

Selv om fig. 21 til og med 24 viser planløsninger som viser adressegeneratorer og/eller en adresseholdekrets på skrivehodematrisen, kan adressesignalene tilveiebringes fra også en ekstern kilde. Der adressesignalene tilveiebringes fra en ekstern kilde, trenger adressegeneratorer og/eller adresseholdekretser ikke å være tilveiebrakt på skrivehodematrisen. I dette tilfellet kan planløsningene som er beskrevet i fig. 21 til og med 24 være nøyaktig de samme.

Idet der vises til fig. 25A og 25B, er der vist skjemaer som angir kontaktområder 2000 i en bøyelig krets 2002 som kan anvendes til å koble eksterne kretser til en skrivehodematrise 40. Kontaktområdene 2000 er elektrisk koblet via ledende baner 2004 til kontakter 2006 som tilveiebringer kobling til skrivehodematrisen.

Klargjørings- eller aktiveringskontaktområder E0-E6 er utformet til å motta klargjør-ings/aktiveringssignaler fra en ekstern kilde og tilveiebringe nevnte klargjørings/- aktiveringssignaler, for eksempel valgsignaler SEL1-SEL6, for-ladningssignal er PRE1-PRE6 og LATCH signalet. Imidlertid bør det bemerkes at forholdet mellom ledningene beskrevet med hensyn til fig. 4-8 og 11 -24 og kontaktområdene E0-E6 ikke trenger å være én-til-én, idet for eksempel signal PRE1 ikke trenger å være tilveiebrakt ved kontaktområdet EO. Alt som kreves er at passende valgledninger og for-ladningsledninger er koblet til de passende klargjørings/aktiveringskontaktområder.

Dataledningskontaktområder D1-D8 er utformet til å motta signaler som tilveiebringer skrivedata som er representative for et bilde som skal skrives og å tilveiebringe respektive datasignaler D1-D8 til de individuelle dataledningsgrupper, for eksempel dataledningsgrupper D1-D8. Skyteledningskontaktområder F1-F6 er konfigurert til å motta energipulser og tilveiebringe energisignaler langs skyteledninger FIRE1-FIRE6 til de passende skytegrupper, for eksempel skytegrupper 202a-202f og 1702a-1702f. Jordledningskontaktområder GD1-GD6 er utformet til å tilveiebringe en returbane for signaler som ledes ved hjelp av skytemotstandene fra skytegruppene, for eksempel skytegrupper 202a-202f eller skytegrupper 1702a-1702f. Styresignalkontaktområde C er utformet til å motta et signal for å styre den interne operasjon i skrivehodematrisen, for eksempel CSYNC signalet.

Et kontaktområde TSR med temperaturfølemotstand tillater en skriver koblet til en blekkstrålepatron å bestemme temperatur i skrivehodematrisen, basert på en måling av motstanden. En temperaturfølemotstands returkontaktområde TSR-RT tilveiebringer en returbane for signaler tilveiebrakt ved temperaturfølemotstandens kontaktområde TSR. En løsning for å anvende en temperaturfølemotstand er beskrevet i den sameide nevnte patentsøknad med søknadsnr

Et identifikasjonsbitkontaktområde ID er koblet til identifikasjonskrets på skrivehodematrise som tillater en skriver å bestemme driftsparametrene i skrivehodematrisen og skrivepatronen.

I en utførelsesform omfatter en elektrisk bane mellom kontaktområder 2000 og de for-ladede skyteceller 120 ledende baner 2004, kontakter 2006, og de passende signal - ledninger, for eksempel dataledninger 208a-208h, for-ladningsledninger 210a-210f, valgledninger 212a-212f eller jordledninger. Det bør bemerkes at for-ladningsled-ningene 210a-210f og valgledningene 212a-212f kan kobles til klargjørings/aktiverings-ledningskontaktområder E0-E6.

Det bør bemerkes at i visse utførelsesformer er de høye spenningsnivåer som er omtalt her på eller over omtrent 4,0 volt, mens de lave spenningsnivåer som er omtalt her er ved eller under omtrent 1,0 volt. Andre utførelsesformer kan anvende forskjellige spenningsnivåer enn de tidligere beskrevne nivåene.

Selv om særlige utførelsesformer har blitt vist og beskrevet her, vil det forstås av de med ordinær fagkunnskap at et utvalg av alternative og/eller ekvivalente implementer-inger kan erstatte de bestemte utførelsesformer som er vist og beskrevet uten å avvike fra omfanget av den foreliggende oppfinnelse. Denne søknad er tilsiktet å dekke hvilke som helst tilpasninger eller variasjoner av de særlige utførelsesformer som er omtalt her. Derfor er det tilsiktet at denne oppfinnelse skal være begrenset kun av patentkravene og ekvivalenter av disse.

Claims

1. Fluidutsprøytingsanordning,karakterisert veden første skyteledning (214) tilpasset til å lede et første energisignal omfattende energipulser, en andre skyteledning (214) tilpasset til å lede et andre energisignal omfattende energipulser, et flertall valglinjer som leder tidssignaler, hvor nevnte flertall valglinjer inkluderer en første valglinje og en andre valglinje, en første adressegenerator (1000) utformet til å tilveiebringe første adressesignaler basert på tidssignalene som er mottatt fra nevnte flertall av valglinjer, en andre adressegenerator (1002) utformet til å tilveiebringe andre adressesignaler basert på tidssignalene som er mottatt fra nevnte flertall av valglinjer, første dråpegeneratorer (60) som er elektrisk koblet til den første skyteledning og utformet til å reagere på det første energisignalet for å utsprøyte fluid basert på det første adressesignalet og et tidssignal på den første valglinjen, og andre dråpegeneratorer (60) som er elektrisk koblet til den andre skyteledning og utformet til å reagere på det andre energisignalet for å utsprøyte fluid basert på de andre adressesignaler og et tidssignal på den andre valglinjen.

2. Fluidutsprøytingsanordning som angitt i krav 1,karakterisertv e d at nevnte første adressegenerator er anbrakt på en første halvdel av fluidutsprøytingsanordningen og den andre adressegeneratoren er anbrakt på en andre halvdel av fluidutsprøytingsanordningen, og at den første dråpegeneratorer er anbrakt på den første halvdelen og den andre dråpegeneratorer er anbrakt på den andre halvdelen.

3. Fluidutsprøytingsanordning som angitt i krav 1,karakterisertv e d at den første adressegenerator er anbrakt ved en ende av fluidutsprøytings-anordningen og den andre adressegeneratoren er anbrakt ved den andre enden av fluidutsprøytingsanordningen.

4. Fluidutsprøytingsanordning som angitt i krav 1,karakterisertv e d at den første adressegenerator er anbrakt i et hjørne av fluidutsprøytings-anordningen og den andre adressegeneratoren er anbrakt i et annet hjørne av fluidutsprøytingsanordningen.

5. Fluidutsprøytingsanordning som angitt i krav 1,karakterisertved: en tredje skyteledning tilpasset til å lede et tredje energisignal omfattende energipulser, en fjerde skyteledning tilpasset til å lede et fjerde energisignal omfattende energipulser, tredje dråpegeneratorer som er elektrisk koblet til den tredje skyteledning og utformet til å reagere på det tredje energisignalet for å utsprøyte fluid basert på de første adressesignalene, og fjerde dråpegeneratorer som er elektrisk koblet til den fjerde skyteledning og utformet til å reagere på det fjerde energisignalet for å utsprøyte fluid basert på nevnte andre adressesignaler.

6. Fluidutsprøytingsanordning som angitt i krav 1,karakterisertved at de første og tredje adressegeneratorer er anbrakt på en første halvdel av fluidutsprøytingsanordningen og de andre og fjerde adressegeneratorer er anbrakt på en andre halvdel av fluidutsprøytingsanordningen.

7. Fluidutsprøytingsanordning som angitt i krav 1,karakterisertved: en fluidmatekilde (46) som har en lengde, der hver av de første dråpegeneratorene er fluidmessig koblet til fluidmatekilden, og adresseledninger (144) tilpasset til å lede de første adressesignalene, der de første dråpegeneratorene er utformet til å reagere basert på de første adressesignalene tilveiebrakt av de første adresseledningene, der den første skyteledningen og adresseledningene er anbrakt som ikke-overlappende metalledninger langs en del av lengden av fluidmatekilden.

8. Fluidutsprøytingsanordning som angitt i krav 1,karakterisertv e d å omfatte en fluidmatekilde, der hver av de første dråpegeneratorene og hver av nevnte andre dråpegeneratorer er fluidmessig koblet til fluidmatekilden.

9. Fluidutsprøytingsanordning som angitt i krav 1,karakterisertv e d å omfatte en fluidmatekilde, der de første dråpegeneratorene er anbrakt på motsatte sider av fluidmatekilden og hver av de første dråpegeneratorer er fluidmessig koblet til fluidmatekilden, og de andre dråpegeneratorer er anbrakt på motsatte sider av fluidmatekilden og hver av de andre dråpegeneratorer er fluidmessig koblet til fluidmatekilden.

10. Fluidutsprøytingsanordning som angitt i krav 1,karakterisertv e d å omfatte en første fluidmatekilde og en andre fluidmatekilde, der hver av de første dråpegeneratorene er fluidmessig koblet til den første fluidmatekilden, og hver av de andre dråpegeneratorer er fluidmessig koblet til den andre fluidmatekilden.

11. Fluidutsprøytingsanordning som angitt i krav 1,karakterisertved: en første fluidmatekilde, en andre fluidmatekilde, en tredje skyteledning tilpasset til å lede et tredje energisignal omfattende energipulser, en fjerde skyteledning tilpasset til å lede et fjerde energisignal omfattende energipulser, tredje dråpegeneratorer som er elektrisk koblet til den tredje skyteledning og utformet til å reagere på det tredje energisignalet for å utsprøyte fluid basert på det første adressesignaler; og fjerde dråpegeneratorer som er elektrisk koblet til den fjerde skyteledning og utformet til å reagere på det fjerde energisignalet for å utsprøyte fluid basert på det andre adressesignaler, der hver av de første og andre dråpegeneratorer er fluidmessig koblet til den første fluidmatekilden og hver av de tredje og fjerde dråpegeneratorer er fluidmessig koblet til den andre fluidmatekilden.

12. Fremgangsmåte for å betjene en fluidutsprøytingsanordning (22),karakterisert ved å generere første adressesignaler i fluidutsprøytningsanordningen basert på tidssignaler i et flertall av valglinjer inkludert en første valglinje og en andre valglinje, å generere andre adressesignaler i fluidutsprøytningsanordningen basert på tidssignaler i et flertall av valglinjer inkludert en første valglinje og en andre valglinje, å motta et første energisignal omfattende energipulser på en første skyteledning (214), å motta et andre energisignal omfattende energipulser på en andre skyteledning (214), å reagere på det første energisignalet til å utsprøyte fluid basert på nevnte første adressesignaler og et tidssignal på den første valglinjen, og å reagere på det andre energisignalet til å utsprøyte fluid basert på de andre adressesignalene og et tidssignal på den andre valglinjen .

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 12,karakterisertved: å motta det første energisignalet ved hver av nevnte første dråpegeneratorer (60), å motta det andre energisignalet ved hver av andre dråpegeneratorer (60), å aktivere de første dråpegeneratorene basert på de førstes adressesignalene, og å aktivere de andre dråpegeneratorene basert på de andre adressesignalene.

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 12,karakterisertved: å motta datasignaler som representerer et bilde på dataledninger (208), å reagere på det første energisignalet for å utsprøyte fluid basert på datasignalene, og å reagere på det andre energisignalet til å utsprøyte fluid basert på datasignalene.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 14,karakterisertved at de første og andre dråpegeneratorer er oppdelt i dataledningsgrupper av dråpegeneratorer, idet fremgangsmåten omfatter å aktivere de første og andre dråpegeneratorer i hver av dataledningsgruppene av dråpegeneratorer basert på datasignalene på en tilsvarende datalednings.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 12,karakterisertv e d å omfatte fordeling av det første energisignalet til dråpegeneratorene med en energivariasjon som er mindre enn 20% mellom hvilke som helst to av de første dråpegeneratorene.

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 12,karakterisertv e d å omfatte fordeling av det første energisignalet til dråpegeneratorene med en energivariasjon av inntil 10-15% mellom hvilke som helst to av de første dråpegeneratorene.