NO336698B1 - Høyttaler - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en høyttaler omfattende et hus utstyrt med en magnetenhet som genererer et magnetisk felt, og en membran som er montert i en ramme og som er utstyrt med en elektrisk leder arrangert i et mønster på membranen, hvor membranen er plassert i det magnetiske feltet på en slik måte at en kraft utøves når strøm fødes gjennom ledermønsteret på membranen, hvor kraften er i stand til å sette membranen i bevegelse for å frembringe lyd, idet nevnte ledermønster er plassert på membranen i minst to atskilte vibrasjonsområder, hvor høyttaleren er utstyrt med minst to lydkanaler som strekker seg mellom de to vibrasjonsområder og yttersiden av huset.

En slik høyttaler er beskrevet i US patent 4,264,789. Lydkanalene sender lyden som frembringes av de to separate vibrasjonsområder mellom magnetene til omgivelsene. Slike multiple lydkilder har den ulempe at det skapes forskjeller i forsinkelsestiden mellom lyden fra hver av de to kilder hvilket resulterer i forskjellige ankomsttider i en bestemt posisjon i rommet. Dette fører til uønsket interferens, hvilket forårsaker at lyden enten forsterkes eller i det minste delvis dempes, avhengig av frekvensen og posisjonen til lytteren. Dette fenomenet kalles også "lobing".

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en høyttaler av den type vist til i introduksjonen, som reduserer den ovenfor beskrevne effekt på en enkel og effektiv måte og/eller som utviser forbedrede mekaniske og/eller akustiske egenskaper i sammenligning med kjente høyttalere.

For dette formål er den sentrale akse av de to lydkanaler, som er plassert mellom ytterveggen og innerveggen av hver kanal, innrettet slik at den heller mot hverandre over en bestemt avstand frå membranen. Den sentrale akse av en lydkanal forstås å være det imaginære senterplan plassert nøyaktig mellom innerveggen og innerveggen av kanalen. På denne måte blir bølgefrontene av de to lydkilder gradvis ledet mot hverandre og kombineres ved eksitering av lydkanalene. Deretter kan den utbre seg i omgivelsene. Den før nevnte lobingseffekt blir for en stor del hindret på denne måte. Fortrinnsvis vil ytterveggene av de to lydkanalene som er plassert lengst vekk fra hverandre helle mot hverandre over en bestemt avstand fra membranen, og likeledes fortrinnsvis, vil innerveggene av de to lydkanaler som er plassert nærmest til hverandre på samme måte helle mot hverandre over minst én bestemt avstand fra membranen. Enda mer fortrinnsvis, vil innerveggen og ytterveggen av hver lydkanal strekke seg vesentlig parallelt med hverandre.

Avstanden over hvilken veggene heller mot hverandre er fortrinnsvis minst 0,5 gang, fortrinnsvis minst 1 gang, bredden av lydkanalene. Avstanden mellom innerveggene av lydkanalene på yttersiden av huset er videre fortrinnsvis mindre enn 0,5 gang, fortrinnsvis mindre enn 0,2 gang, avstanden mellom innerveggene på siden av membranen. Dette oppnår at de to bølgefronter kombineres så gradvis som mulig.

Fortrinnsvis er ytterveggene av lydkanalene forbundet med de divergerende vegger av et lydhorn nær deres ender, som et resultat av hvilket den kombinerte front innledningsvis utvider seg på en kontrollert og i tillegg rettet måte.

Oppfinnelsen vil nå bli forklart i nærmere detalj ved hjelp av en utførelse som vist i figurene, hvor:

Figur 1 er et delvis perspektivbilde av en høyttaler,

Figur 2 er et tverrsnittsbilde av høyttaleren i figur 1,

Figur 3 er et tverrsnittsbilde av høyttaleren i figur 1, på hvilken et lydhorn er montert, og

Figur 4 er et perspektivbilde av en membranenhet.

Ifølge figur 1 omfatter en høyttaler et hus som består av to vesentlig identiske metalldeler 1, 2, som er montert sammen ved hjelp av skruer 3. Hver husdel 1, 2 har to avlange spalteformede fordypninger eller lydkanaler, 4, 5, som tillater lyden som genereres i høyttaleren å forplante seg mot utsiden. Videre er en husdel 1 utstyrt med elektriske tilkoblingspunkter 6, 7, til hvilke lydsignalledningene fra en forsterker kan tilkobles. Huset 1, 2 er utstyrt med kjølefinner 8 for å avgi varmen som genereres i høyttaleren.

Husdelene 1, 2 omgir en ramme som vist i figur 2, som består av et første rammeformet rammeorgan 9 og to båndformede rammeorganer 10, 11 (vist i figur 4). Rammeorganene 9, 10, 11 er fortrinnsvis laget av kobber eller anodisert aluminium. De ytre flater av rammeorganene 9, 10, 11 danner kontakt med huset 1, 2 hele veien rundt. En vibrerende membran 12 er festet til rammeorganet 9 ved hjelp av lim, eller ved hjelp av et tynt dobbeltheftende limbånd. Limet eller båndet er av en varmeledende type. Membranen 12 er utstyrt med et elektrisk ledermønster 13 som er forbundet med tilkoblingspunktene 6, 7 og som får membranen til å vibrere når et elektrisk signal leveres til høyttaleren av forsterkeren.

For dette formål omfatter høyttaleren magneter 13 som vist i figur 3, som genererer et permanent magnetisk felt innen hvilket ledermønsteret 14 av membranen 12 er plassert. Ledermønsteret 14 er dannet av en elektrisk ledende tråd arrangert i en avlang rektangulær spiral på en side av membranen 12. På kortsidene av det rektangulære mønster er rammeorganene 10, 11 montert direkte på ledermønsteret. Limet eller båndet ved hjelp av hvilket nevnte rammeorganer er festet til den ledende tråd derfor må være elektrisk isolerende. På den annen side av membranen 12 er nevnte kortsider av mønsteret likeledes dekket, i dette tilfellet av kortsidene av det rammeformede rammeorgan 9. På denne måte er ledermønsteret 14 i stand til å overføre varme til rammeorganene 9, 10, 11 i to retninger.

De to ender av den ledende tråd er forbundet med strømgjennomførende forbindelser 15, 16 på rammeorganet 10, som i sin tur er elektrisk tilknyttet tilkoblingspunktene 6, 7. De strømgjennomførende forbindelser 15, 16 er elektrisk isolert fra rammeorganet 10. Linjene av ledermønsteret 14 som strekker seg parallelt til hverandre i den longitudinale retning mellom rammeorganene 10, 11 danner to atskilte vibrasjonsområder 17, 18.

Det vises nå til figur 3 hvor lydkanalene 4, 5 strekker seg fra et punkt plassert nær de to atskilte vibrasjonsområder 17, 18 på overflaten av membranen 12 til den annen side av husdelene 1, 2. Imidlertid er lydkanalene 4, 5 på en side dekket av en lukkeplate, fordi høyttaleren må sende ut lyd i bare én retning. Lydkanalene 4, 5 strekker seg innledningsvis i en retning loddrett på membranen, sett fra membranen, henholdsvis i området mellom magnetene 13, og deretter heller lydkanalene 4, 5 mot hverandre både ytterveggene 19 og innerveggene 20 av hver lydkanal 4, 5 heller mot hverandre, idet innerveggen 19 og ytterveggen 20 av en lydkanal 4, 5 fortsetter å strekke seg parallelt med hverandre. På den annen side av høyttaleren gjenstår bare en liten avstand mellom innerveggene 19 av de to lydkanaler 4, 5, hvilken avstand er minst flere ganger mindre enn avstanden mellom vibrasjonsområdene 17, 18. På denne måte blir frontene av lydbølgene som genereres av de to vibrasjonsområder 17, 18 rettet mot hverandre og kombinert, slik at ufordelaktig interferens mellom de to bølgefronter blir hindret.

Figur 4 viser et lydhorn 21 som er montert i skruehull 24 av høyttaleren ved hjelp av skruer 23. Ytterveggene 19 av lydkanalene 4, 5 er forbundet med veggene 22 av lydhornet 21. Lydhornet 21 tilveiebringer en gradvis utvidelse av lydfronten som kommer ut av lydkanalene 4, 5 før nevnte lydfront utvider seg videre i omgivelsene. Hornet, som er laget av metall, bidrar videre til å avgi varme fra høyttaleren.

Claims (7)

1. Høyttaler omfattende et hus (1, 2) utstyrt med en magnetenhet (13) som genererer et magnetfelt og membranen (12) som er montert i en ramme (9, 10, 11) og som er utstyrt med en elektrisk leder arrangert i et mønster (14) på membranen (12), hvor membranen er plassert i magnetfeltet på en slik måte at en kraft utøves når strøm fødes gjennom ledermønsteret (14) på membranen (12), hvor kraften er i stand til å sette membranen (12) i bevegelse for å frembringe lyd, idet nevnte ledermønster (14) er plassert på membranen (12) i minst to atskilte vibrasjonsområder (17, 18), høyttaleren er utstyrt med minst to lydkanaler (4, 5) som strekker seg mellom de to vibrasjonsområder (17, 18) og yttersiden av huset (1,2), karakterisert vedat den sentrale akse av de to lydkanaler (4, 5), som er plassert mellom ytterveggen (19) og innerveggen (20) av hver kanal, heller mot hverandre over en bestemt avstand fra membranen (12).

2. Høyttaler ifølge krav 1, karakterisert vedat ytterveggene (19) av de to lydkanaler (4, 5) som er plassert lengst vekk fra hverandre heller mot hverandre over en bestemt avstand fra membranen (12).

3. Høyttaler ifølge krav 1 eller 2, karakterisert vedat innerveggene (20) av de to lydkanaler (4, 5) som er plassert nærmest hverandre heller mot hverandre over i det minste en bestemt avstand fra membranen (12).

4. Høyttaler ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert vedat innerveggen (20) og ytterveggen (19) av hver lydkanal (4, 5) strekker seg vesentlig parallelt med hverandre.

5. Høyttaler ifølge et av de foregående krav 1-4,karakterisert vedat nevnte bestemte avstand er minst 0,5 gang, fortrinnsvis minst 1 gang, bredden av lydkanalene (4, 5).

6. Høyttaler ifølge et av de foregående krav 1-5,karakterisert vedat avstanden mellom innerveggene (20) av lydkanalene (4, 5) på utsiden av huset (1, 2) er mindre enn 0,5 gang, fortrinnsvis mindre enn 0,2 gang, avstanden mellom innerveggene (20) på siden av membranen (12).

7. Høyttaler ifølge et av de foregående krav 1-6,karakterisert vedat ytterveggene (19) av lydkanalene (4, 5) er forbundet med de divergerende vegger av et lydhorn (21) nær deres ender.