NO336501B1 - Substans-fragmenteringsanordning - Google Patents

Abstract

En stoff-fragmenteringsanordning som er i stand til ved en utgang derav å tilveiebringe minst ett stoff i en fragmentert tilstand. Anordningen omfatter en innmatingsinnretning, f.eks. en trakt; en skruetransportør; og en oppkutter ved en nedstrømsende av transportøren for fragmentering av det minst ene stoffet før levering av dette ved en utgang hos anordningen. Oppkutteren omfatter ett sett av vinkelmessig atskilte, stasjonære kniver og et sett av vinkelmessig innbyrdes atskilte, roterende kniver nedstrøms i forhold til det første settet og i samvirke med dette, og en nedstrømsende av transporteringsskruen hos skruetransportøren er atskilt fra en oppstrømsflate av nevnte sett av roterende kniver.

Description

Stoff-fragmenteringsanordning

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en stoff-fragmenteringsanordning for å forberede minst ett stoff for ytterligere behandling.

Hvis det i denne sammenheng skal behandles mer enn ett stoff, dvs. leveres til systemet som en blanding av stoffer, vil det kunne foreligge et utvalg av typer av stoffer, slik som f. eks. en eller flere organiske og uorganiske typer, eller en eller flere typer innenfor en enkelt kategori. Materialtyper for behandling kan f.eks. være spiselig eller uspiselig materiale, tøystoffer, plastmaterialer, metallblikk, ingredienser for å lage andre produkter, eller ingredienser for behandling som avfallsmateriale. Annen ytterligere behandling kan være behandling av stoffer for å gi et sluttprodukt som er nyttig for deretter å lage et industriprodukt.

Selv om den foreliggende oppfinnelse skal beskrives i forhold til håndtering av avfallsmateriale, skal dette på ingen måte tolkes som å begrense omfanget av oppfinnelsen, ettersom oppfinnelsen like gjerne kunne bli anvendt for å fragmentere bestanddeler for fremstilling i en ytterligere prosess av spiselige produkter, slik som f.eks. fra sjømat, kjøtt og/eller grønnsaker, eller produkter til bruk for å lage f. eks. farmasøytiske produkter og gjødningsmidler.

Foreliggende fremgangsmåte og system har som et formål å tilveiebringe midler for behandling av minst ett stoff til et fragmentert eller kvernet, virvlet og tørket produkt for å overvinne de velkjente ulemper og risikoer ved den tidligere kjente håndtering av f.eks. avfallsmateriale eller utfordringene som møtes ved behandling av stoffer eller materialer som er bestemt for ytterligere bruk.

I dagligvarebutikker som selger spiselige produkter, slik som kjøtt, fisk, frukt, grønnsaker etc, er det en velkjent utfordring å bli kvitt produkter som er for gamle med hensyn til siste salgsdato eller som er blitt forringet i kvalitet. Ikke bare volumet, men også enhver lukt, fuktighet eller påbegynt nedbrytning bevirket av bakterier, fermentering og/eller sopp er alvorlige miljømessige problemer. Det er også en høy risiko for å kunne tiltrekke mus og rotter eller andre skadedyr. I et visst omfang tilveiebringer offentlige renholdstjenester vanlig innsamling og kan transportere til forbrenningsanlegg eller biogassanlegg, men avfallet er ofte luktende og vått, hvilket medfører drypping fra oppsamlingsbeholderen.

Håndtering av produkter som disse kan under visse omstendigheter medføre helserisikoer for personell som håndterer slikt gods. Dessuten er mange slike produkter knyttet til emballasje, slik som f. eks. blikkbokser, beholdere som er foret med metall eller plast, plast, kartong, cellulosebaserte eller maismelbaserte brett, heftende folie eller blemmetypepakninger. Det er også en utfordring at det er en tidkrevende og noen ganger grisete jobb å fjerne emballasje for kildesortering.

Ikke bare i dagligvarebutikker, men også i matforsyningsforetak, hoteller, restauranter, offentlige helseanstalter (f.eks. sykehus eller aldershjem), ombord i skip og offshoreinstallasjoner, og innsamlings tjenester fra tog og luftfartøyer, er håndtering av avfall på en hygienisk måte en daglig og alvorlig utfordring.

I denne sammenheng er det viktig å være i stand til å redusere volumet av stoff et/stoffene ved bruk av fragmentering. Imidlertid er det en utfordring med tidligere kjente oppkuttere å oppnå en tilfredsstillende fragmentering av dagligvarestoff(er) og eventuell innpakning eller emballasje som er knyttet til dette/disse.

Den foreliggende oppfinnelse har derfor som formål å tilveiebringe en anordning for behandling av minst ett stoff til en fragmentert eller oppkuttet tilstand som er egnet for en eventuell ytterligere ønsket behandling.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebrakt en stoff-fragmenteringsanordning som ved et utløp derav er i stand til å tilveiebringe minst et stoff i en fragmentert tilstand, omfattende:

en innmatingsinnretning, f. eks. en trakt,

en skruetransportør, og

en oppkutter ved en nedstrømsende av transportøren for fragmentering av det minst ene stoffet før levering av dette ved et utløp hos anordningen,

der oppkutteren omfatter et sett av vinkelmessig innbyrdes atskilte, stasjonære kniver og et sett av vinkelmessig atskilte, roterende kniver nedstrøms i forhold til det første settet og i samvirke med dette, og

der en nedstrømsende av en transporterende skrue i skruetransportøren er atskilt fra en oppstrømflate av nevnte sett av roterende kniver.

Ytterligere utførelsesformer av den oppfinneriske anordning fremgår av de vedlagte underkrav 2-8.

Oppfinnelsen skal nå beskrives med henvisning til den følgende beskrivelse og med henvisning til de vedlagte tegninger, og som beskriver og illustrerer ikke-begrensende eksempler av de presenterte utførelsesformer som er relatert til håndtering av f. eks. avfallsmateriale i dagligvarehandel, selv om andre typer av materialhåndtering eller behandling ligger innenfor ideene og læren ifølge oppfinnelsen.

På tegningene:

Fig. 1 viser i et frontalt perspektivriss og fra én ende det oppfinnerisk system for å utføre fremgangsmåten, ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et sideveisriss av én side av systemet på Fig. 1, idet det illustreres generelt første, andre og tredje seksjoner av systemet.

Fig. 3 er et riss fra undersiden av systemet i Fig. 1.

Fig. 4 er et enderiss fra nevnte ene ende av systemet på Fig. 1.

Fig. 5 er et skjematisk perspektivriss av systemet slik det sees fra nevnte ene side derav, med noen deksler fjernet for tydelighets skyld. Fig. 6 er et sideveisriss av systemet slik det sees fra nevnte ene side derav, med noen deksler fjernet for tydelighets skyld. Fig. 7 er et perspektivriss av en første seksjon av systemet for transportering av stoff(er) og ved bruk av en kverneegenskap ved en nedstrømende derav for levering av stoff et/stoffene i en fragmentert tilstand. Fig. 8 er et ytterligere perspektivriss og ovenfra av den første seksjonen innbefattende en modifikasjon av denne.

Fig. 9 er et enderiss av den første seksjonen slik den sees fra en nedstrøms-ende derav.

Fig. 10 er et sideveisriss av den første seksjonen slik den sees på Fig. 8.

Fig. 11 er et sprengbilde av en nedstrømsdel av den første seksjonen i systemet.

Fig. 12 er et delvis riss av en innside av en transporteringskanal i nedstrømsdelen på Fig. 11. Fig. 13 er et perspektivriss av en halvsidedel av nevnte nedstrømsdel, og der det til venstre for denne er vist en del av en andre seksjon av systemet. Fig. 14 er et perspektivriss av en nedstrømsende av den første seksjonen, samt et perspektivriss av et nedre område av en andre seksjon av systemet, der den andre seksjonen tilveiebringer en virvling og tørking av nevnte fragmenterte stoff(er).

Fig. 15 er et perspektivriss ovenfra av nevnte nedre område av den andre seksjonen.

Fig. 16 er et nedstrømsenderiss av det nedre området av den andre seksjonen.

Fig. 17 er et sideveisriss av det nedre området av den andre seksjonen.

Fig. 18 er et riss ovenfra av det nedre området av den andre seksjonen med første og andre motsattroterende sett av skovler. Fig. 19a er et perspektivriss av et første sett av roterende skovler i nevnte nedre område av den andre seksjonen, Fig 19b er et riss ovenfra av det første settet rotert 90° i forhold til risset på Fig. 19a, og Fig. 19c er et riss ovenfra av det første settet rotert 90° i forhold til risset på

Fig. 19b.

Fig. 20a er et perspektivriss av et andre sett av roterende skovler i nevnte nedre område av den andre seksjonen, Fig 20b er det riss ovenfra av det andre settet rotert 270° i forhold til risset på Fig. 20a, og Fig. 20c er et riss ovenfra av det første settet rotert 180° i forhold til risset på Fig. 20a. Fig. 21 er et riss ovenfra av det nedre området av den andre seksjonen med et første alternativ av første og andre motsattroterende sett av skovler. Fig. 22 er et perspektivriss av det første alternativet av det første settet av roterende skovler i nevnte nedre område av den andre seksjonen. Fig. 23 er et perspektivriss av det første alternativet av det andre settet av roterende skovler i nevnte nedre område av den andre seksjonen. Fig. 24 er et riss ovenfra av det nedre området av den andre seksjonen med et andre alternativ av første og andre motsattroterende sett av skovler. Fig. 25 er et perspektivriss av det andre alternativet av det første settet av roterende skovler i nevnte nedre område av den andre seksjonen. Fig. 26 er et perspektivriss av det andre alternativet av det andre settet av roterende skovler i nevnte nedre område av den andre seksjonen. Fig. 27a - 27c er tre forskjellige perspektivriss av en tredje type av skovl som skal anvendes med de to settene av skovler. Fig. 28 er et perspektivriss av et tredje alternativ av det første settet av roterende skovler i nevnte nedre område av den andre seksjonen, ved bruk av en skovltype ifølge Fig. 27a - 27c. Fig. 29 er et perspektivriss av et tredje alternativ av det andre settet av roterende skovler i nevnte nedre område av den andre seksjonen, ved bruk av en skovltype ifølge Fig. 27a - 27c. Fig. 30 er et perspektivriss ovenfra av en fjerde skovltype for anvendelse med de to settene av skovler. Fig. 31 er et perspektivriss av et fjerde alternativ av det første settet av roterende skovler i nevnte nedre område av den andre seksjonen, ved bruk av en skovltype ifølge Fig. 30. Fig. 32 er et perspektivriss av et fjerde alternativ av det andre settet av roterende skovler i nevnte nedre område av den andre seksjonen, ved bruk av en skovltype ifølge Fig. 30. Fig. 33 er et perspektivriss ovenfra av en femte skovltype som skal anvendes med de to settene av skovler. Fig. 34 er et perspektivriss av et femte alternativ av det første settet av roterende skovler i nevnte nedre område av den andre seksjonen, ved bruk av en skovltype ifølge Fig. 33. Fig. 35 er et perspektivriss av et femte alternativ av det andre settet av roterende skovler i nevnte nedre område av den andre seksjonen, ved bruk av en skovltype ifølge Fig. 33.

Fig. 36 er et sideveisriss av en modifisert utførelsesform av systemet som vist på Fig. 2.

Fig. 37 er et oppstrømsenderiss av et modifisert nedre område av en andre seksjon i systemet og med en modifisert tredje seksjon for utmating av behandlet(e), fragmentert(e) stoff(er).

Fig. 38 er et riss nedenfra av det nedre området som vist på Fig. 37.

Fig. 39 er et perspektivriss ovenfra av det modifiserte nedre området av en andre seksjon.

Fig. 40 er et perspektivriss av en oppstrømsende av et nedre område av en andre seksjon.

Fig. 41 er et riss ovenfra av det modifiserte nedre området av en andre seksjon.

Fig. 42 er et perspektivriss nedenfra av et hus for en stoffpartikkelfiltreringsanordning som danner del av den andre seksjonen og den modifiserte andre seksjonen. Fig. 43 er et sideveisriss av huset på Fig. 42 og som illustrerer en filtrerende anordning som er anbrakt i dette og med tillukningspanel på huset fjernet for tydelighets skyld.

Fig. 44 er et forenklet fremgangsmåte-flytskjema.

Som angitt på Fig. 2 omfatter systemet tre hovedmoduler, slik som innmater- og oppkutter modul 100, en virvlings- og tørkemodul 200, og en utmatermodul 300. Selv om det ikke er vist på Fig. 1-4 kunne disse moduler ha et beskyttende og omgivende hus 400, som angitt på Fig. 5 og 6, der deler av huset er blitt fjernet for tydelighets skyld og for å kunne betrakte konstruksjonsanordninger inne i huset.

For å unngå enhver lukt fra husets innside, kan et trykk deri under atmosfærisk trykk tilveiebringes for i særdeleshet å unngå enhver lukt fra modulene 100 og 300, men også module 200. Eventuell lukt inne i huset kan lett ventileres ut av en bygning der systemet er installert og til atmosfæren. Selve prosessen, særlig når det anvendes overhetet damp som tørkemiddel, vil redusere dufter og vonde lukter når det tørkes luktende produkter, og på grunn av kondensering av damp er det mulig å oppnå en ikke-duftende prosess. Nedstrøms-behandling av kondensatet blir så også, volummessig, å behandle mindre mengder i forhold til å behandle og rengjøre en gassfraksjon.

Huset har en bunnplate 401 og ben 402, og et flertall av åpninger for tilgang til og fra anordningene inne i huset. Huset muliggjør også for ventilasjon gjennom f.eks. åpninger 403 i en øvre overflate, som vist på Fig. 5 og et lokk 404 for tilgang til f. eks. elektronikk og drifts-styringssystem 405. Stedsplasseringene av disse midlene er ikke kritiske og er kun nevnt som mulige.

Den første modulen har en innmatingstrakt 101, og en skruetransportør 102 med en transportørskrue 103 festet til en roterende drivaksel 104, idet drivakselen 104 roteres ved hjelp av en motor 105 og en girkasse 106.

Transportørskruen 103 roterer inne i en kanal 107 som er krummet 180° ved bunnen av trakten 101 og inne i et rør 108 som er krummet 360° nedstrøms i forhold til kanalen 107.

Både kanalen 107 og røret 108 har langs sin innsidevegg et flertall av ledeskinner 109 som strekker seg i transportørens langsgående retning, idet nevne ledeskinner 109 er innbyrdes vinkelmessig atskilt. Hensikten med disse ledeskinner 109 er å hindre stoff(er) i å rotere med vingene på transportørskruen 103, i stedet for heller bli beveget mot en transportørutgang. Skinnene 109 som er plassert i den tubulære seksjon 108 av transportøren 102 forbedrer aksielt trykk på stoffet/stoffene som skal oppkuttes, slik at oppkuttingsoperasjonen optimaliseres.

Den roterende drivakselen 104 er ved en nedstrømsende derav fast festet til en mindre flate av en avkortet kjegle 110 som reduserer det tverrsnittsmessige åpne rom, hvorved bevirkes et økt innvendig trykk på stoff et/stoffene som skal oppkuttes nedstrøms, og øker stoffets/stoffenes hastighet. Et høyt innvendig trykk ansees som vesentlig i tilfellet av f.eks. dagligvareavfa.il som har heftefilm eller innpakning med plastmateriale for deretter å oppnå effektiv kutting av plastmaterialet, ettersom det er nødvendig å holde tilbake plastmaterialet for at deler av dette kan bli oppkuttet adekvat.

Den avkortede kjeglen 110 har langs sin ytre overflate et flertall av innbyrdes atskilte, rette skrapeskinner 111 som er tilveiebrakt for å kverne råmaterialet (stoffet/stoffene) ved den indre sonen, dvs. sonen som har det minste tverrsnittsmessige frie område av transportøren. Hvis råmaterialet er sjømat slik som skjell og skalldyr, gir kverningen en effektiv forutoppbrekking derav. Det faktum at råmaterialet er under trykk fra roterende vinger på transportørskruen 103 bevirker innvendig oppriving av råmaterialet og bidrar dermed til forbedring av påfølgende nedstrømsoppkutting.

En oppkuttingsanordning 112 er plassert nedstrøms i forhold til transportørskruen 103 og den avkortede kjeglen 110, idet oppkuttingsanordningen muliggjør ytterligere fragmentering av det minst ene stoffet før levering til modulen 200. Oppkuttingsanordningen omfatter et første sett av innbyrdes vinkelmessig atskilte, stasjonære kniver og et andre sett av vinkelmessig atskilte, roterende kniver 113 nedstrøms i forhold til det første settet og samvirkende med dette.

En større flate av den avkortede kjeglen 110 er festet ved hjelp av fjærfor spente bolter til en oppstrømsflate 115 av et nav 116 hos settet av roterende kniver 114. Fjærforspenning skjer hensiktsmessig ved å bruke tallerkenfjærer som komprimeres, idet tallerkenfjærene gir en bevegelsesevne lik f.eks. 10 mm ved enden av den største diameteren av saksene som er dannet av knivene. I tilfelle av at massivt materiale, slik som bestikkniv av rustfritt stål, ved et uhell er blant stoffene som skal behandles, vil det være istand til å passere uten at oppkutteren skades eller endog ødelegges. Hovedoppgaven for oppkutteren (eller saksene) er å kutte stoffet/stoffene (råmaterialet) opp i flere deler, f.eks. fire deler, per omdreining av knivene 114, og muliggjøre oppkutting av f.eks. ben og plast, slik at en påfølgende prosess kan finne sted uten problemer i en tørkingssone eller rom eller for store flak av plast. Store flak av plast kan, hvis de er fysisk lange nok, akkumuleres om drivakselen over tid, og kan eventuelt bevirke driftsproblemer.

Dersom uønskede materialer har tendens til å tilstoppe modul 100, kan transportørskruen rotasjonsreverseres og gjenstander eller objekter som ikke lar seg behandle kan fjernes gjennom en betjeningsport 117 (Fig. 8 og 10) ved en nedre ende av trakten 101.

Som det vil bemerkes kutter knivene 114 mot og langs nedstrømsenden av knivene 113. Knivene 113, som er sveiset til innsiden av røret 108, er vinklet utad i nedstrømsretningen, hvilket medfører at dersom f. eks. en bærepose av plast ledsager stoffet/stoffene nedstrøms aksielt ved den ytre del av røret 108, f. eks. ved dets maksimale diameter, vil den da bli tvunget innad inn i råmaterialet (stoffet/stoff ene) mot den avkortede kjeglen og mot det smaleste tverrsnittareal, dvs. medførende at den møter en massiv motstandskraft fra det resterende råmaterialet eller stoffet/stoffene og vil bli oppkuttet sammen med det råmaterialet.

Det bør bemerkes at f. eks. flak av plast eller plastfolie eller annet potensielt problematisk materiale som skal behandles i den foreliggende sammenheng ansees som ett av det minst ene stoffet som skal behandles.

Det vil bemerkes at de stasjonære knivene 113 i oppkuttingsanordningen har et oppstrøms-område som der utformet som en skrå eller trinnet, skarp kant 113', og der et nedstrøms-område av de stasjonære knivene har en kutteflate som er parallell med en oppstrømsflate på de roterende knivene 114. Kuttekanten er egnet som en preliminær oppdeler for råmaterialet. Hver stasjonære kniv 113, slik den sees i transportørens langsgående retning, har sin lengste dimensjon der den er festet til den innvendige rørveggen 108 av transportøren 102. Dessuten bemerkes det at ledeskinnen 109 ved sin nedstrømsende går sammen med oppstrømsenden 113' av den stasjonære kniven 113 tilliggende rørets 108 vegg. Imidlertid kan det være flere kniver 113 tilstede enn et antall av ledeskinner 109 til å tilslutte seg disse.

En nedstrømsende av transporteringsskruen 103 hos transportøren 102 er atskilt fra en oppstrømsflate 115 på nevnte roterende knivers 114 nav 116.1 realitet avsluttes skruen 103 fortrinnsvis i kort avstand fra stedet for de stasjonære knivene 113. Det langsgående lille avstandsrommet, som således ikke har noen transportørskrue tilstede, danner et volum som ikke har påvirkning annet enn fra råmaterialet eller stoffet/stoffene som skal behandles og som skyves av transportøren og ytterligere råmateriale på sin vei til nevnte volum ved bruk av transportøren.

Denne midlertidige opphopning av råmateriale (stoff(er)) ved nevnte lille rom bevirker en slags "plugg" av råmaterialet forut for dets oppkutting ved hjelp av de samvirkende knivene 113,114 og vil gi et høyt innvendig trykk som hindrer eller reduserer lekkasje oppstrøms av materialer og tørkemiddel fra virvlings- og tørkemodulen 200 inn i modul 100.

Knivene 113 og 114 danner effektivt et flertall av sakser. Antallet av kniver 113 er i utførelsesformen vist å være åtte, og antallet av kniver 114 er i utførelsesformen vist å være fire. Antallet av kniver er ikke kritisk, og antallet av kniver som er vist er det som i øyeblikket er det foretrukne. Stort sett vil antallet av kniver i stor grad være avhengig av typen av stoff(er) som skal behandles. Antallet av kniver som er vist er således et ikke-begrensende eksempel.

Når det ikke er mer av råmateriale eller stoff(er) som skal behandles, vil "pluggen" gradvis tørke innenfra og til sist kollapse fordi dens materiale merkbart krymper når det er uttørret. Tørkingssekvensen i modul 200 kan så stoppes sikkert uten noen risiko for dekomponering av avfalls- eller råmaterialet som er i det området av systemet.

Styreenheten 405 vil ved et slikt tidspunkt detektere fra temperatursensorer som er tilhørende modul 200 at det er for lite vann eller fuktighet i tørkeprosessen som utføres av modul 200, hvilket gir en øket avgasstemperatur fra et tørkings- og virvlingsrom i modul 200, og modul 200 kan så på passende måte gå inn i en tomgangstilstand med en lav vedlikeholdstemperatur inne i det rommet, f.eks. 50-100 °C, og i tidsbegrenset periode.

Oppfinnelsen skal nå beskrives ytterligere med hensyn til den andre module 200.

Hovedsakelig omfatter modulen en oppvirvlende, tørkende, filtrerende og kondenserende enhet 201 som er utformet til å motta i et rom 202 derav nevnte minst ene stoff i fragmentert eller oppkuttet tilstand ved en første inngang 203 til dette. Enheten 201 har et nedre område 204 med minst to sett av roterende skovler 205, 206 som befinner seg i nevnte rom 202. Minst én andre inngang 207 i det nedre området 204 av rommet 202 er utformet til å motta tørke-middel, f. eks. varm gass, varmluft, damp eller overhetet damp for innsprøytning i stoffet/ stoffene som er tilstede i enhetens virvlings- og tørkerom 202, idet det minst ene fragmenterte stoffet utsettes for virvlingsaksjon fra nevnte sett 205, 206 av skovler. Tørkemidlet som kommer inn i rommet kan på passende måte ha atmosfærisk trykk og drives inn i rommet 202 av en vifte 240. En filtreringsenhet 208 er plassert i nevnte rom 202 i avstand over nevnte minst to sett 205, 206 av skovler. Utgangsinnretning 209 for tørkemiddel som danner en "ren sone" er plassert i kommunikasjon med filtreringsenheten 208 ved en øvre ende av nevnte rom 202 for å tillate utløpsstrømning av brukt tørkemiddel (gass, damp eller luft) som har passert gjennom det/de virvlede stoffet/stoffene å gå ut av nevnte rom 202 og derved inneholde eventuell andel av fuktighet som er samlet opp fra stoffet/stoffene. Dessuten kan det/de fragmenterte, virvlede og tørkede stoffet/stoffene bevirkes til å forlate rommet 202 ved et nedre område derav som et sluttprodukt, hensiktsmessig gjennom et utløp 210.

De minst to settene 205, 206 av roterende skovler har respektive roterende aksler med sine rotasjonsakser parallelle, og roterer i en første innbyrdes motsattroterende modus når de opererer for å virvle det/de fragmenterte stoffet/stoffene. Skovlene 213 - 216 og 217 - 220 strekker seg radialt fra sin respektive aksel 211 og 212, slik det er tydelig vist på Fig. 18,19a -19c og 20a - 20c.

Skovlene 213 - 217; 218 - 222 i hvert sett 205; 206 av skovler strekker seg radialt fra en respektiv overflate av den respektive felles roterende aksel 221; 212.

Hver skovl, slik det sees radialt fra den roterende akselen, har et bueformet tverrsnitt for derved å frembringe ved rotasjon av settet av skovler en konveks overflate, f.eks. 213' og 218' til å vende mot det/de fragmenterte stoff et/stoffene som skal virvles. Skovlene er ved et radielt ytre område, f. eks. som vist ved 213" og 218" utbøyet fremover i en rotasjonsretning for en virvlende modus, idet det ytre området derved har en fremadrettet flate som danner en vinkel med den roterende fremovervendende konvekse overflaten, f. eks. 213' og 218', av det resterende av skovlen. Vinkelen må bestemmes som en funksjon av materialet/materialene som skal behandles, men er ofte størrre enn 90° og mindre enn 180°, fortrinnsvis mellom 120° og 150°.

Akslene 211 og 212 har ender 211' og 212' som er forbundet med drivmotorer og girkasser 223,224 og 225,226, se Fig. 1 - 4.

I utførelsesformen som er vist på Fig. 21 - 23, er den konkave siden, f.eks. 213"' og 218"' av skovlen mellom nevnte ytre område og den respektive overflate av akselen dekket av et flatt, bakre plateelement 227, 228 som strekker seg mellom sidekanter av f.eks. skovlene 213, 218. Disse plater er mer synlige ved å betrakte skovlene 214,217 og 219,220 på henholdsvis Fig. 22 og 23. Det vil bemerkes at et rom som således er tilstede mellom nevnte konkave side og plateeelementet er avstengt ved en første og andre radial kant av plateelementet for å gi et avtettet hulrom. På Fig. 22 og 23 vil det sees at ved den radialt ytterste ende av plateelementet 227; 228 er der tilveiebrakt et lukkeelement 227'; 228', mens den radialt innerste ende av hulrommet er i alt vesentlig lukket ved hjelp de respektive aksler 211; 212.

Selv om ikke vist på Fig. 21 - 23, kunne det forestilles å la det lukkeelementet 227'; 228' strekke seg hele veien opp fra den radialt ytterste kant av plateelementet til det mest radiale kantområdet av skovlen, dvs. ved kantområdet av den fremover utbøyde del av skovlen. Dette vil generelt være et spørsmål om valg i avhengighet av typen av fragmenterte) stoff(er) som skal behandles.

I forbindelse med den ytterligere forbedrete utførelsesform som vist på Fig. 30a - 30c, 31 og 32 er slikt "hele-veien-opp" lukkeelement 227"; 228" vist i detalj på Fig. 30c, 31 og 32.

Rotasjonsretningene for de minst to settene 205, 206 av skovler kunne bli innbyrdes omsnudd ved en operasjonsfase som bevirker sluttproduktet til å forlate rommet 202, hvorved gis en andre innbyrdes motsattroterende modus, dvs. en rotasjonsmodus motsatt den som er vist på

Fig. 18 og 21.

På passende måte, ved utmating, roterer det første settet 205 i en retning som er motsatt den som er vist på Fig. 18, 21 og 24, og så vil det andre settet 206 rotere i en retning motsatt den som er vist på Fig. 18, 21 og 24. Det er også mulig å la settene rotere på denne måte samtidig eller ved forskjellige rotasjonshastigheter.

Fordelen med platene 227 og 228 er at de forbedrer utmatingen fra det nedre området 204 av enheten 201. Dersom skovlene ikke oppviser slike bakre plater 227, 228, kan det i så fall være nødvendig å ha transportørinnretning fra det nedre området 204 til å stikke mer inn i utløps-området 210 enn hva som normalt ville kreves, og i tillegg la transportøren ha mindre helling enn det som normalt kreves.

Videre hindrer det bakre plateelementet 227; 228 og lukkeelementet 227'; 228' på den bakre (konkave) siden av skovlen en uønsket oppbygging av stoff(er) hvis de(t) er av en pulvertype eller et finoppdelt materiale, slik det vil bli ytterligere omtalt nedenfor.

De bakre platene 227; 228 kan være av en noe bøyelig type, slik som f.eks. av et materiale kjent som Viton® eller kan ha et ikke-heftende belegg slik som f.eks. Teflon®.

For å forbedre virvlingsegenskapene for visse typer av fragmentert(e) stoff(er) som skal behandles, foreslås et aerodynamisk element 229; 230, som f.eks. har en dråpeform eller kileformet utforming og som strekker seg bakover fra den konkave side, f.eks. 213"' og 218"', på skovlen. Det aerodynamiske elementet 229; 230 har sin bredeste dimensjon nærmest nevnte konkave overflate. Slik som for de tidligere beskrevne og viste plate- og lukke-elementer 227,227' og 228,228', hindrer det aerodynamiske elementet oppbygging av "partikkelkaker" og en situasjon med en produktblanding som har uensartet sammensetning. Toppen og bunnen av elementet 229; 230 vil være lukket, slik at elementet i samvirke med den konkave siden av skovlen danner et lukket hulrom. Det aerodynamiske elementet kan være av en noe bøyelig type, slik som f.eks. av et materiale kjent som Viton® eller kan ha et ikke-heftende belegg slik som f.eks. Teflon®. Det kunne være laget av et stivt material hvis det f.eks. forsynes med et ikke-heftende belegg.

Slikt bakre plateelement 227; 228 eller aerodynamisk element 229; 230 kan være særlig passende til bruk i det tilfellet at stoffene som skal behandles, dvs. bli tørket og virvlet, innbefatter andeler av finpartikulære materialer, og/eller kombineres med tilsats av væsker fra lav til høy viskositet.

Situasjonen med hensyn til en oppbygging av finoppdelt partikulært material på baksiden (den konkave siden) er virkelig til bekymring når det behandles visse bestemte materialtyper. Problemet er at når slik oppbygging av materiale løsner fra skovlen, vil det være i form av store klumper. Dette må unngås når det behandles slikt finoppdelt partikulært materiale eller materiale av pulvertype som har lufttilførende pulvere og pulvere med egenskaper knyttet til oppbygging av statisk elektrisitet eller dannelse av krystallinsk binding. Med bruken av et plateelement 227; 228 (med lukkeelement 227'; 228') eller med bruken av et aerodynamisk element 229; 230 som generelt beskrevet, vil det således ikke lenger være tilstede et konkavt område på skovlen for oppbygging av slikt problematisk materiale som skal behandles.

Som vist på Fig. 18 - 26 er skovlene plassert på tubulære aksler 211; 212 som har firkantet tverrsnitt. Dette gir en høyst passende oppdeling av skovlene fra et produksjonssynspunkt med skovlene på hver side av firkantprofilen. I de viste eksempler kan én side ha to skovler og de andre sidene kun én skovl. Dette skal imidlertid ikke fortolkes som en begrensning av utførelsesformen, ettersom det kan være flere skovler på hver side, avhengig av akslenes 211; 212 aksielle lengde. Skovlene kan også monteres diagonalt, med 180° mellom disse i hvert langsgående segment, eller endog ved hver 90° for visse prosesser.

For å oppnå med det minst ene roterende sett av skovler forbedrete egenskaper med hensyn til løfteegenskap på de(t) fragmenterte stoffet/stoffene som skal virvles og tørkes eller behandles på annen måte, både i en radial og tangentiell retning, samt å oppnå en økt buelengde i aksial retning, er det tilveiebrakt en tredje type av skovl 231 som vist på Fig. 27a - 27c. I realitet representerer denne tredje type av skovl en modifikasjon av skovlen som vist på f.eks. Fig. 14, 18, 19a -19c og 20a - 20c. Skovlen har en konveks side 231' som er utbøyet fremover i en rotasjonsretning for virvlende modus, som angitt med pilen, idet det ytre området derved har en fremoverrettet flate som danner en vinkel med den roterende fremovervendende konvekse overflaten 231' av det resterende av skovlen. Sammenlignet med utførelsesformen vist på Fig. 18,19a -19c, 20a - 20c, har denne tredje utførelsesform et vingelignende sidelement 232 ved en radialt forløpende sidekant av den konvekse side 231' og av området 231". Elementet 232 har en radialt forløpende del 232' og en fremover utbøyet del 232" ved et radialt ytre område derav. I en utførelsesform av oppfinnelsen er disse to deler hensiktsmessig vendt fremover i rotasjonsretningen, for derved å danne en vinkel med nevnte side 231' og nevnte område 231". Elementet 232 bidrar til de forbedrete egenskaper som er nevnt ovenfor. Det vil forstås at skovlene som er plassert på en roterende aksel 211; 212, som vist på Fig. 28 og 29, kunne plasseres i en hvilken som helst egnet posisjon på denne, f.eks. som forsøksvis vist.

Utførelsesformene som er vist på Fig. 30a - 30c, 31 og 32 og Fig. 33a, 33b, 34 og 35 skal nå beskrives. Slik det sees på alle tegningene er det vingelignende elementet 232 tilstede med sine komponenter 232', 232". Fordelene med elementet 232 er nettopp blitt omtalt i forbindelse med Fig. 27a - 27c, 28 og 29, og elementets 232 egenskaper er de samme hos de ytterligere utførelsesformer som kort skal beskrives.

Dessuten, som omtalt i forbindelse med Fig. 21 - 23 og 24 - 26, er situasjonen med et opp-bygget, finoppdelt partikulært materiale på baksiden (den konkave siden) 231"' (se Fig. 28 og 29) av en skovl 231 virkelig til bekymring når det skal behandles visse bestemte typer av materialer. Således, med bruken av et plateelement 227; 228 (med lukkeelement 227'; 228'), eller med bruken på et aerodynamisk element 229; 230 som generelt beskrevet, vil det ikke lenger være til stede et konkavt område på skovlen for oppbygging av slikt problematisk materiale som skal behandles.

På Fig. 30a og 30b sees det at lukkeelementet 227'; 228' som er tilhørende det bakre plateelementet 227; 228 strekker seg mellom den radialt ytterste enden av elementet 227; 228 og det radialt innerste området av den utad utbøyde del 231" av skovlen 231 som vist f.eks. på Fig. 27a - 27c. Når materialer av pulvertype behandles, slik som omtalt ovenfor, vil det imidlertid være fordelaktig å la lukkeelementet 227'; 228' strekke seg hele veien opp fra den radialt ytterste kanten av plateelementet til det mest radiale kantområdet av skovlen, dvs. ved kantområdet av den fremover utbøyde del av skovlen. Dette vil generelt være et spørsmål om valg, avhengig av typen av fragmentert(e) stoff(er) som skal behandles. I forbindelse med den ytterligere forbedrete utførelsesform som vist på Fig. 30a- 30c, 31 og 32, er derfor slik "hele- veien-opp" lukkeelement 227"; 228" vist i detalj på Fig. 30c, 31 og 32. Dermed er ingen konveks flate til stede til å bevirke problematiske skovlegenskaper når det håndteres materialer av pulvertype. Det vingelignende elementet 232 vil i tillegg, som nevnt forut bevirke forbedret partikkelløfting og utbredelse/spredning.

Fig. 33a - 33c, 34 og 35 er relatert til den gunstige bruk av det vingelignende elementet 232 sammen med de tidligere beskrevne fordelaktige egenskaper hos det aerodynamiske elementet 229; 230. Ved betraktning av Fig. 33b, 33c, 34 og 35, bemerkes det at avhengig av vinkelen som skovlen 231 sammen med elementet 229; 230 danner med en langsgående akse for den roterende akselen 211; 212, kan et radialt innerste område 229'; 230' av elementet 229; 230 rage utenfor en langsgående kant på akselen 211; 212.1 et slikt tilfelle kan en slags hul pyramidekonstruksjon 229"; 230" knytte et slikt innerste område 229'; 230' til en hos-liggende side av akselen 211; 212. Konstruksjonen 229"; 230" danner stumpe vinkler med akselen 211; 212, hvorved unngås at problematisk partikulært materiale samles ved det området.

Selv om kun to sett 205; 206 of shovels are shown, ville det være innlysende å tilveiebringe ytterligere sett dersom tilgjengelig rom tillater ved et sted der systemet skal plasseres. I visse tilfeller ville det være tenkelig å anvende kun ett sett av skovler eller operere kun ett sett av skovler av gangen, f.eks. vekselvis, selv om mer enn ett sett av skovler foreligger, f.eks. de to settene som i øyeblikket er vist på tegningene.

Ved å bruke et firkantet tverrsnitt for akslene 211; 212 blir det meget enkelt å plassere de respective skovler på akslene med riktig og foretrukket vinklet orientering eller "vridning" i forhold til en aksial retning av akselen eller de rettlinjete sider av akselen. En aksel med firkantet tverrsnitt har også en naturlig stor stivhet mot vridning om og bøying i forhold til dens lengdeakse, samt en stor omkrets som kan vise seg nødvendig for å unngå at eventuelle lange baner eller flak eller folier av f.eks. plast vikler seg rundt akslene og danner en oppbygging av plastmateriale, som så kunne bevirke operative problemer eller i det minste bevirke redusert virkningsgrad med hensyn til virvling. Selv om akslene kan ha, sett fra deres utside, et firkantet tverrsnitt, kan en aksel med sirkulært tverrsnitt være montert inne i akselen som har firkantet tverrsnitt og være fast festet til denne ved bruk av sveising, liming, bolter eller skruer og være båret ved én ende 111'; 112' av rullelagre 233; 234 og la den andre enden 111"; 112" danne inngrep med de respektive girkasse 224; 226 som opereres av respektive motorer 223; 225.

Akslene med sirkulært tverrsnitt, når de passerer gjennom veggene av delen 204, er tettet mot fluidlekkasje til utsiden ved hjelp av et pakningsmateriale (ikke vist) som der rir på omkretsen av akslene.

Det sees klart fra f.eks. Fig. 14 at de to settene 205,206 med roterende skovler padler langs et respektivt buet eller halvsirkulært gulv 233; 234 i det nedre området 204 av enheten 201. Krumningsradiusen er omtrentlig lik eller noe mer enn halvparten av rotasjonsdiameteren for hvert av de to settene 205 og 206. En klaring på 10-15 mm mellom en sveipende skovl og gulvet 234; 236 kan være passende, men i tilfeller der stoffet/stoffene som skal håndteres f.eks. ikke er dagligvareavfall, vil klaringen kunne økes eller gjøres mindre. En hovedsak er bare å unngå at skovlene blir fastkilet mot gulvet på grunn av f.eks. ben eller andre fremmedlegemer som kunne bevirke slik fastkiling og endog skade skovlene eller overbelaste drivmotorene 223; 225 for skovlsettene 205; 206.

Selv om tørkemidlet, f.eks. varm gass, varmluft eller overhetet damp generelt er angitt å passere gjennom rommet 202 i enheten 201 i prosessen med å tørke de(t) fragmenterte eller oppkuttede stoffet/stoffene deri, vil det forstås at hvis det er en gass, så kunne denne være en hvilken som helst passende gass eller gassblanding eller en inertgass. Ved bruk av overhetet damp bør den fortrinnsvis være tørr, overhetet damp eller med så lite fuktighet i denne som mulig når den kommer inn i rommet 202. Dessuten vil luften normalt ha en viss prosentandel av fuktighet, hvilket således medfører at den også kunne benevnes som damp.

Skovlene i tørke- og virvlingsenheten 201 er i stand til å kaste de fragmenterte eller oppkuttede partikler av stoffet/stoffene opp i rommet 202 i en ideell kastebane, vektorisert hovedsakelig oppadrettet, for å tilveiebringe optimal energiveksling fra tørkemidlet, f.eks. varmluft, med lengst mulig inngripende kontakt med partiklene. For å oppnå at alt av råmateriale eller oppkuttede stoffer blir tørket på en tilfredsstillende måte, er det også en aksiell komponent knyttet til slik vektorisering, typisk betegnet som et styrt transportmønster. Dette resulterer i en kombinasjon av driftsvektorer som gir som et resultat optimal energiveksling, og derved også muliggjør kompakt maskineri i det tilveiebrakte system.

Som angitt ovenfor er det over det nedre området plassert en filtreringsenhet 208, hvilken på passende måte er utformet som en utskiftbar filterkassett 237 som er innsettbar langs skinner 238 ved toppen av enheten 208. Filtreringsenheten er tilveiebrakt for å hindre virvlede partikler i rommet 202 i å komme inn i en sløyfe for tørkemidlet som skal oppvarmes og anvendes for tørking av partiklene eller fragmentene i rommet 202.

I prosessen med å la tørkemidlet, f.eks. varm gass, varmluft, damp eller overhetet damp, passere gjennom filteret fra rommet 202, vil utsiden av filteret, hensiktsmessig filterposer i filterkassetten 237, til slutt bli dekket av støv og kreve rengjøring. Rengjøring kan skje ved å innføre trykkluft i de nevnte poser ved bruk av f.eks. en sjokkimpulstilførsel av trykkluft fra en tank 239 via en rørledning 240 og innføringsdyser 241. Filterposene i kassetten 237 har innvendige fjærer eller andre innretninger for å hindre posene fra å kollapse under normal drift. Enheten 208 har et lokk (ikke vist) for å få tilgang til det indre av enheten (rommet 202) gjennom en åpning 245 for å muligggjøre lett utskiftning av filterkassetten 237 når det er behov for dette.

Sirkulasjonssløyfen består av filterenheten 208 og dens kassett 237, den rene sonen 209 over filterenheten, viften 242 som drives av en motor 243 og som bevirker sirkulasjon av tørkemidlet, og en oppvarmer 244 som oppvarmer tørkemidlet, slik som gass, luft eller damp (som skal bli overhetet), for å oppnå en ønsket tilstand av tørrhet hos midlet når dette blåses inn i virvlings- og tørkerommet 202 av viften 242. Oppvarmeren 244 er hensiktsmessig en elektrisk oppvarmer, men kan være en gassdrevet oppvarmer. Tørkemidlet medfører en fordampning av fuktighet eller vann i det oppkuttede, virvlede materialet som er tilstede i nevnt rom 202. Tørkemidlet vil erfare et temperaturfall når det fuktes på grunn av fordampningen fra råmaterialet i nevnte rom 202.

Passering fra sonen 209 inn i viften 242 skjer via kanal 246, slik det sees på Fig. 2, 6 og 42.

Viften 242 og oppvarmeren 244 er således tilveiebrakt for å blåse i en sløyfeløsning varmt tørkemiddel inn i nevnte rom 202 gjennom nevnte andre inngang(er) 207 ved den nedre enden derav og bevirke tørkemidlet og eventuell fuktighet som er tilført dette fra det minst ene fragmenterte (eller oppkuttede) og virvlede stoffet til å forlate rommet 202 via filterkassetten 237 ved den øvre utgangsenden 209 av rommet ved sug fra viften 242 og for ytterligere, minst delvis gjeninntreden i nevnte rom 202 gjennom nevnte andre inngang(er) 207.

En tørkemiddelegenskapsensor 247 er plassert nedstrøms i forhold til nevnte utgangsende 209, idet sensoren 247 er i stand til å detektere minst én av temperatur, fuktighet og trykk av gassen, luften eller dampen, som danner tørkemidlet. Dessuten er en temperatursensor 248 plassert oppstrøms i forhold til nevnte andre inngang 207 for å overvåke nevnte gass eller luft som kommer inn som tørkemiddel i rommet 202 ved en nedre ende derav gjennom nevnte andre inngang 207.

En justerbar strømningsavlederventil 249, som er styrbar av nevnte egenskapsensor 247 eller er manuelt justerbar, er plassert i nevnte sløyfe oppstrøms i forhold til eller ved et utblåsnings- sted fra viften 242 oppstrøms i forhold til strømningsinnløpet til oppvarmeren 244. Ventilen 249 setter tørkemiddel med eventuell tilført fuktighet som forlater nevnte rom inn i utgangsenden 209 og som har fuktighet over en bestemt terskel, i stand til å bli minst delvis avledet fra sløyfen.

Ideelt bør mengden av tørkemiddel som avledes være lik mengden av damp som har for-dampet fra det virvlede råmaterialet/oppkuttede stoff(er). Imidlertid vil det avledete volum normalt være større for å bevirke at ikke for mye fuktighet gjeninnføres i tørkerommet 202.

Strømningshastigheten fra viften 242 vil kunne være i området 5- 20 m/s (eller et maksimum av f.eks. 0,1 m<3>/s og/eller med ingen begrensninger i volum for andre anvendelser), hvilket vil være tilstrekkelig til å bevirke at den fordampede fuktighet fra råmaterialet sammen med avledet tørkemiddel kan passere via en rørledning 250 til en varmeveksler 251 (Fig.5) og gjennom veksleren. Vannet som er tilstede i det avledete tørkemidlet bevirkes til å bli kon-densert på en vanlig måte og bli levert til et oppsamlingskar eller en kloakk eller et offentlig avløp 252. Ved å tilføre offentlig vann til varmeveksleren ved innløp 253 og la det passere ut gjennom utløp 254 bevirkes det at det offentlige vannet oppvarmes og kan brukes for andre formål. Det dehydrerte, avledete tørkemidlet kan enten passere ut til omgivende luft gjennom et utløp 255 eller mer foretrukket bli returnert til et innløp 257 på oppvarmeren 244 via en returrørledning 256. Normalt er det ikke noe behov for en forsterkende vifte i returrør-ledningen 256. Hvis nødvendig kan en venturianordning som drives av viften 242 innbefattes i oppvarmeren for å forsterke strømningsreturen fra varmeveksleren. Derved kan eventuell gjenværende varme i returstrømmen anvendes, hvorved kreves mindre varmetilførsel fra oppvarmeren 244.

På denne måten kan det offentlige vannet mate en varmtvannstank (ikke vist) med ønsket temperatur og med en takt som er tilpasset tørkekapasiteten i tørkerommet 202. Varmtvanns-tanken vil i et slikt tilfelle ikke kreve sine egne oppvarmerkretser, hvorved det spares effekt-forbruk for oppvarmingsvannet.

I en variant, kun angitt med stiplet linje, kan innløpet 253 og utløpet 254 hos varmeveksleren 251 inngå i en lukket sløyfe 258 som passerer gjennom en ytterligere varmeveksler 259 tilhørende returrørledningen 256 for å forvarme det returnerte, avledete tørkemidlet. In slik ytterligere sløyfe 258 kunne et fluid med høyt kokepunkt med fordel anvendes. Det vil også forstås at denne løsning også kunne anvendes for ytterligere oppvarming av offentlig vann, i hvilket tilfelle fluidet i sløyfen 258 ganske enkelt kan være offentlig vann.

Dersom inertgass anvendes som tørkemiddel, vil i slikt tilfelle frigjøring av det de-hydrerte midlet gjennom utløp 255 være uønsket, hvorfor gjeninnføring gjennom returrørledningen 256 er å anbefale, særlig fra et kostnadsperspektiv.

Dampbasert tørking i rommet 202 er i øyeblikket den foretrukne driftsmåte, også fra et sikkerhetsaspekt. Selv om tørkemidlet som passerer gjennom oppvarmeren 244 er temmelig tørt, vil råmaterialet i rommet normalt inneholde en viss mengde av fuktighet, hvilket dermed medfører at tørkemidlet i rommet vil inneholde noe fuktighet og således være som damp når det forlater rommet 202, dvs. har en større andel av fuktighet når det forlater rommet 202 enn når det kom inn i rommet.

Imidlertid kan det i visse driftsmessige situasjoner være fordelaktig å la tørkemidlet være damp eller overhetet damp, avhengig av stoffet/stoffene som skal behandles i rommet 202.

For behandling av f.eks. dagligvareavfall, vil det kunne anvendes en innløpstemperatur for tørkingen i området 125 °C - 150 °C, fortrinnsvis i gjennomsnitt 135 °C, hvilket gir en utløpstemperatur lik ca. 105 °C i utgangen 209. Sluttproduktet som skal leveres fra rommet 202 gjennom f.eks. et utløp 210 ville i et slikt tilfelle være et høyst sanitært produkt, sterilisert og hovedsakelig fritt for bakterier. Fortrinnsvis kan utløpet 210 ha et ikke-heftende belegg, slik som f.eks. Teflon®. Dessuten kan skovlene, de roterende aksler og det indre eller rommet 202 ha et slikt belegg, eller at minst noen av disse konstruksjonsdeler av modulen 200 kunne ha et slikt belegg.

En fordel med modulen 200 er kort tørkesyklus i området 10-30 sekunder. I visse tilfeller og for spesielt/spesielle stoff(er) som skal behandles, kan overhetet damp med innløpstempe-raturer i området 200°C - 350°C være nødvendige eller ønskelige. Endog høyere temperaturer kan forestilles, men kan kreve særlige sikkerhetsforanstaltninger.

På grunn av at råmaterialet uansett utsettes for tørkemidlet i løpet av meget kort tid lik f.eks. 10 sekunder, dersom det/de behandlete stoff(er) skal være spiselige og ha lagringsevne, vil næringskvaliteten dermed ikke bli forringet. For på sikker måte å fjerne hvilke som helst skadelige bakterier fra visse stoffer og unngå oksidering av disse ved lagring, kan imidlertid lengre tørkeeksponeringer kunne kreves, hvilket kan påvirke næringsverdien i en viss utstrekning.

Stoff(er) som er oppkuttet, tørket og virvlet vil oppvise et vesentlig redusert utmatet volum i forhold til det innmatede volum. Dersom stoffene er dagligvarer og matavfall, kan slutt produktet (som er en blanding av f.eks. organiske og uorganiske materialer) anvendes for å produsere biogass.

Det tørkede produkt vil vilkårlig bevege seg til utløpet 210. En transportørmodul 300 kan tilknyttes utløpet 210 på modul 200.

En transportør 301 av skruetypen er tilveiebrakt for å være driftsmessig knyttet til utløpet 210 fra rommet ved et nedre sted derav, hvorved muliggjøres at sluttproduktet kan forlate rommet 202. Dersom transportøren ikke har sin inngang, dvs. oppstrømsende, tilstrekkelig inn i utl-øpet 210, vil dette da si at omsnuing av rotasjonsretningen av skovlsettene blir nødvendig, hensiktsmessig med bakplatene som vist på Fig. 21 - 23 og 30a - 32, eller aerodynamiske elementer, som vist på Fig. 24 - 26 og 33a - 35, på skovlene for å oppnå effektiv utmatning til transportørmodulen 300.1 et slikt tilfelle må transportøren anbringes med en grunn vinkel i forhold til horisontalen. Transportøren 301 har en transporteringsskrue 302 festet til en drivaksel 303 og drives av en motor 304 og en girkasse 304'. Transporteringsskruen roterer inne i et tubulært hus 305. Transporteringssskruen 302 har sin nedstrømsende 302' ved en begynnelse 306' av et tversgående utmatningsområde 306 for sluttproduktet. Det er derved nedstrøms i forhold til enden av transporteringsskruen skapt en tetningssone der det vil befinne seg virvlet, tørt materiale som en kontinuerlig "plugg" som derved isolerer termisk og strømningsmessig virvlings- og tørkerommet 202.

Slik som for innmatingstransportøren 102 i den første modulen 100, har transportøren 301 på innsideveggen av det tubulære huset ledeskinner 307 for å sikre aksiell transport av sluttproduktet fra utløpet 210 til utmatningsområdet 306. Huset 305 er ikke varmeisolert, hvilket medfører at sluttproduktet som forlater området 306 blir tilstrekkelig avkjølt. Transportørskruen 302 har en vingediameter som er tilpasset for den største partikkelstørrelse av stoff(er) eller råmateriale som er oppkuttet og tørket, f.eks. for dagligvareavfall som et bananskall som typisk har en rett lengde lik 150 mm. Dessuten bør overgangen mellom rommet 202 og transportøren 301 være tilpasset hvilken som helst størrelse av største, oppkuttede partikkel for å hindre eventuell fastkiling der eller en slags brodannelse som kunne bevirke driftsavbrudd.

For å unngå å transportere ved hjelp av transportøren 301 råmateriale som ikke er blitt passende tørket, styres transporteringsskruen 302 i transportøren 301 med hensyn til dens rotasjon, slik at rotasjon kun starter etter en bestemt tid etter at fuktig råmateriale er blitt oppkuttet og matet inn i tørkings- og virvlingsrommet.

Sluttproduktet kan leveres til en transportbeholder 308 eller en passende plassert storsekk.

Henvisningstall 405 på Fig. 1 -3 betegner typisk en kasse for skjermer, styretavler og driftsmonitorutganger.

Til sist skal det vises til tegning Fig. 27 - 32 som vises for å angi et alternativ til modul 300, dvs. en alternativ transportørmodul 500 som bevirker sluttproduktet til å forlate rommet 202 på en måte som er forskjellig fra det som er beskrevet for samvirket mellom modulene 200 og 300. Ifølge denne utførelsesform er det tilveiebrakt et par av falldører 501, 502 som er hengselforbundet ved 503 og 504 til det resterende av bunndelene 235,236 av det nedre området 204. Falldørene er bevegelige ved hjelp av elektrisk betjente, hydrauliske eller pneumatiske donkrafter 505; 506. En fordel ved denne utførelsesform er at den kan være av en mer kompakt utformning og således kreve mindre plass i en dagligvarebutikks "bakrom", og i de tilfeller der kun små mengder av avfall behandles av gangen. Sluttproduktet kan slippes oppi en beholder eller storsekk.

Fra beskrivelsen ovenfor vil det ses at tørkings- og virvlingsprosessen inne i rommet 202 er begrenset til en prosess som er relatert til fuktig, rått og oppkuttet materiale eller stoff(er) som tilføres rommet 202 og som bevirker råmateriale eller stoff(er) som er tørket, virvlet, oppkuttet ut fra rommet 202 i systemet som et sluttprodukt for systemet.

Oppfinnelsen løser alvorlige problemer som er knyttet til særlig næringsstoffer ved behandling av og bli kvitt disse på en hygienisk måte, uten - som kjent i tidligere teknikk - å bevirke matavfall å bli lagret på en våt, luktende og forringende måte, og som påfølgende trenger meget krevende rengjøringsoperasjoner på oppsamlingsbeholdere for å unngå insekter, rotter, mus, fugler eller andre skadedyr, og eventuelle helseriskoer for personell. Sluttproduktet er stabilt med hensyn til lagringsegenskaper, ettersom det er blitt i alt vesentlig sterilisert, slik at bakterier ikke kan bevirke ytterligere forringelse eller gjæring som kunne bevirke lukter, og sluttproduktet er derfor egnet for fleksible logistikkløsninger inntil sluttproduktet, dersom dagligvareavfall, brennes eller brukes for fremstilling av biogass.

Claims (8)

1. Stoff-fragmenteringsanordning som ved et utløp derav er i stand til å tilveiebringe minst et stoff i en fragmentert tilstand, omfattende: en innmatingsinnretning, f.eks. en trakt, en skruetransportør, og en oppkutter ved en nedstrømsende av transportøren for fragmentering av det minst ene stoffet før levering av dette ved et utløp hos anordningen, der oppkutteren omfatter et sett av vinkelmessig innbyrdes atskilte, stasjonære kniver og et sett av vinkelmessig atskilte, roterende kniver nedstrøms i forhold til det første settet og i samvirke med dette, og der en nedstrømsende av en transporterende skrue i skruetransportøren er atskilt fra en oppstrømflate av nevnte sett av roterende kniver.

2. Anordning ifølge krav 1, der et flertall av ledeskinner strekker seg i en langsgående retning av transportøren langs en innsidevegg derav, idet nevnte ledeskinner er innbyrdes vinkelmessig atskilt.

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, der de stasjonære kniver i oppkuttingsanordningen har et oppstrømsområde som er utformet som en skrånende eller avtrappet skarp kant, og der et nedstrømsområde av de stasjonære kniver har en kutteflate som er parallell med en oppstrømsflate av de roterende kniver.

4. Anordning ifølge krav 1, 2 eller 3, der hver stasjonære kniv, sett i transportørens langsgående retning, har sin lengste dimensjon der den er festet til transportørens innsidevegg.

5. Anordning ifølge krav 1, 2, 3 eller 4, der ledeskinnen ved sin nedstrømsende går sammen med den stasjonære knivens oppstrømsende.

6. Anordning ifølge et hvilket som helst av kravene 1-5, der den transporterende skruen har en roterende drivaksel, der drivakselen ved en nedstrømsende derav er festet til en mindre flate av en avkortet kjegle, og der en størrre flate av den avkortede kjeglen er festet til en oppstrømsflate av et nav for settet av roterende kniver.

7. Anordning ifølge krav 6, der den avkortede kjeglen langs sin ytterflate har en flertall av innbyrdes atskilte, rette skrapeskinner.

8. Anordning som angitt i krav 6 eller 7, der navet er festet til nevnte større flate av den avkortede kjeglen ved hjelp av fjærforspente bolter.