NO336249B1

NO336249B1 - Hydraulisk kutteverktøy, system og fremgangsmåte for styrt hydraulisk kutting gjennom en rørvegg i en brønn, samt anvendelser av kutteverktøyet og systemet

Info

Publication number: NO336249B1
Application number: NO20140209A
Authority: NO
Inventors: Morten Myhre; Arnt Olav Dahl; Arne Gunnar Larsen; Roy Inge Jensen; Patrick Andersen; Erlend Engelsgjerd; Arnold Østvold; Markus Iuell; Nils Rune Haga
Original assignee: Well Technology As
Priority date: 2014-02-18
Filing date: 2014-02-18
Publication date: 2015-06-29
Also published as: EP3108090A1; EA201691633A1; AU2015219578B2; GB2537297A; NO20140209A1; EP3108090A4; US20150233218A1; CA2939423A1; DK3108090T3; CA2939423C; GB201612483D0; GB2537297B; EP3108090B1; US9416636B2; WO2015126258A1; EA035533B1; MY181043A; AU2015219578A1

Description

HYDRAULISK KUTTEVERKTØY, SYSTEM OG FREMGANGSMÅTE FOR STYRT HYDRAULISK KUTTING GJENNOM EN RØRVEGG I EN BRØNN, SAMT ANVENDELSE AV KUTTEVERKTØYET OG SYSTEMET

Oppfinnelsens område

Angjeldende oppfinnelse omhandler et hydraulisk kutteverktøy for hydraulisk kutting gjennom en rørvegg av et rørlegeme, og fra innvendig i rørlegemet, for derved å danne minst ett hull gjennom rørveggen.

Oppfinnelsen omhandler også et system og en fremgangsmåte for styrt hydraulisk kutting gjennom en rørvegg av et første rørlegeme i en brønn for derved å danne minst ett hull gjennom nevnte rørvegg, og uten å kutte gjennom en rørvegg av et andre rørlegeme beliggende utenfor og omkring det første rørlegeme i brønnen.

Videre omhandler opprinnelsen anvendelse av nevnte hydrauliske kutteverktøy, samt anvendelse av nevnte system, for å danne minst ett hull gjennom en rørvegg av et rørlegeme.

Nevnte brønn kan utgjøres av en hvilken som helst type underjordisk brønn, for eksempel en petroleumsbrønn, injeksjonsbrønn, letebrønn, geotermisk brønn eller vannbrønn. En slik brønn kan også være en vertikalbrønn eller en avviksbrønn. For øvrig kan brønnen befinne seg på land eller offshore.

For øvrig kan nevnte rørlegemer typisk utgjøres av foringsrør, forlengelsesrør, produksjonsrør, injeksjonsrør eller lignende rørlegemer anordnet i en underjordisk brønn. En slik brønn vil typisk være forsynt med en rørkonstellasjon av flere forskjellige diameterstørrelser av mer eller mindre konsentrisk anordnede rørlegemer (eller rørstrenger) som enkeltvis, og med avtagende rørtverrsnitt, forløper suksessivt ned til stadig større dyp i brønnen.

Angjeldende oppfinnelse kan også være godt egnet, som et innledende tiltak, i forbindelse med midlertidig eller permanent plugging av én eller flere lengdeseksjoner

i en slik underjordisk brønn.

Oppfinnelsens bakgrunn

I forbindelse med mange nedihulls operasjoner i en brønn er det nødvendig å tildanne huller gjennom en rørvegg av ett eller flere rørlegemer (eller rørstrenger) som er mer eller mindre konsentrisk anordnede i brønnen. Således kan det dreie seg om å lage huller gjennom gjennom rørveggen av foringsrør, forlengelsesrør, produksjonsrør eller liknende rørlegemer. Dette betegnes gjerne som perforering av rørlegemet.

Til slike perforeringsformål er det vanlig å benytte et perforeringsverktøy som er forsynt med eksplosive ladninger, og som senkes ned i det aktuelle rørlegeme fra brønnens overflate. Når et slikt perforeringsverktøy senkes ned i rørlegemet, er verktøyet typisk montert på en nedre ende av en forbindelsesledning, som kan utgjøres av en elektrisk kabel, en kveilrørsstreng eller en borerørsstreng. Et slikt perforeringsverktøy behøver vanligvis ikke å forankres og sentreres i rørlegemet før aktiverende detonasjon av ladningene.

Videre vil et slikt perforeringsverktøy vanligvis være forsynt med såkalte rettede ladninger ("shaped chargés"), som typisk er sammenstilt og fordelt etter et bestemt mønster på perforeringsverktøyet, og som ved detonasjon danner hovedsakelig sirkulære huller gjennom rørveggen av det omkringliggende rørlegeme. Enn videre kan perforeringsverktøyets eksplosive ladninger aktiveres og detoneres via et elektrisk signal eller en trykkøkning som formidles til verktøyet fra brønnens overflate. Slikt perforeringsutstyr utgjør for så vidt kjent teknikk og omtales derfor ikke nærmere her.

Ved benyttelse av slike eksplosive ladninger for perforeringsformål i en brønn, kan det være vanskelig å styre, med relativt god nøyaktighet, den radiale perforeringsdybde ut fra perforeringsverktøyet. For en del nedihulls operasjoner, slik som perforering av ett eller flere rørlegemer for produksjons- eller injeksjonsformål, er en slik styring av perforeringsdybden imidlertid av relativt liten betydning ettersom en størst mulig perforeringsdybde gjerne er ønskelig i slike sammenhenger for å oppnå god fluidkommunikasjon med bergarter som omgir brønnen.

På den annen side kan en relativt nøyaktig styring av perforeringsdybden være av stor betydning i en brønn hvor to eller flere rørlegemer (eller rørstrenger) er anordnet mer eller mindre konsentrisk i forhold til hverandre, og hvor det er ønskelig kun å danne perforeringer (huller) gjennom rørveggen av det innerste rørlegeme i en slik rørkonstellasjon. Et slikt behov kan foreligge dersom man, via slike perforeringer, ønsker å rengjøre og/eller introdusere et behandlingsfluid, for eksempel et fluidisert pluggemateriale, i et ringrom beliggende umiddelbart utenfor det innerste rørlegeme, dvs. mellom det innerste rørlegeme og et neste rørlegeme anordnet mer eller mindre konsentrisk omkring det innerste rørlegeme. Fremgangsmåter for slik perforering, rengjøring og plugging er omtalt i WO 2012/096580 Al og i WO 2013/133719 Al.

Ettersom perforering ved hjelp av eksplosive ladninger gir relativt dårlig styring på nevnte radiale perforeringsdybde, foreligger det derfor et behov i industrien for en alternativ teknisk løsning som er enkel, driftssikker og kostnadseffektiv, og som gjør det mulig å styre nevnte perforeringsdybde i radial retning ut fra et assosiert kutteverktøy når dette er anbrakt i et rørlegeme i en brønn.

Mer spesielt foreligger det et behov for en slik alternativ teknisk løsning som gjør det mulig å lage huller (perforeringer) kun gjennom rørveggen av det innerste rørlegeme, og uten å gjennomhulle eller vesentlig skade rørveggen av et omkringliggende, andre rørlegeme i brønnen.

Kjent teknikk og ulemper med denne

Benyttelse av hydrauliske kutteverktøyer for hydraulisk kutting gjennom en rørvegg av ett eller flere rørlegemer, utgjør for så vidt kjent teknikk. Slike kjente kutteverktøyer benyttes i en rekke tekniske sammenhenger, for eksempel for å foreta profilerte kutt gjennom metallplater, men også for å kutte gjennom ett eller flere rørlegemer, for eksempel foringsrør, i en brønn. Diverse tekniske løsninger basert på slik hydraulisk kutting er omtalt i en rekke publikasjoner.

Ved slik hydraulisk kutting føres vanligvis et trykksatt abrasivt fluid inn i det hydrauliske kutteverktøy og videre gjennom én eller flere utløpsåpninger i kutteverktøyet. Slike utløpsåpninger er typisk innrettet som dyser. Alternativt kan utløpsåpningene være forsynt med løsbare dyseinnsatser. I hver slik utløpsåpning/dyse omdannes det abrasive fluid til en konsentrert abrasiv kuttestråle som strømmer ut med høy hastighet og skjærer gjennom gjenstanden som skal gjennom kuttes, for eksempel gjennom rørveggen av ett eller flere rørlegemer. Dette omtales gjerne som abrasiv kutting.

Det abrasive fluid kan utgjøres av en egnet væske, for eksempel vann, som eventuelt er tilsatt et egnet slipemiddel ("abrasive agent"), for eksempel naturlige eller syntetiske faststoffpartikler av et slitebestandig materiale, såkalte abrasiver. Et slikt slitebestandig materiale kan derfor utgjøres av partikler av et egnet materiale, slik som silika, keramikk, granat, glass, jern, alumina, silikonkarbid eller andre egnede materialer. Slike partikler kan for eksempel være av sandstørrelse.

Ved kutting av ett eller flere rørlegemer i en brønn, kan det abrasive fluid føres ned til kutteverktøyet i brønnen via en gjennomstrømbar forbindelsesledning som strekker seg fra brønnens overflate. En slik ledning kan utgjøres av en rørstreng, for eksempel av borerør eller kveilrør, eller av en fleksibel slange av egnet type. I denne sammenheng benyttes typisk et pumpemiddel til å pumpe det abrasive fluid ned i brønnen fra brønnens overflate.

Som et alternativ kan kutteverktøyet være forsynt med, eller være tilknyttet, en egen beholder som inneholder det abrasive fluid, og som er forbundet med et egnet drivmiddel, for eksempel en drivgass eller et pumpemiddel, for å drive fluidet frem til og gjennom utløpsåpningene i kutteverktøyet.

I det etterfølgende nevnes noen patentpublikasjoner som omhandler hydraulisk kutting i brønner, og som anses for å være relevante overfor angjeldende oppfinnelse. Hver for seg angir disse patentpublikasjoner ett eller flere trekk fra angjeldende oppfinnelse, men ingen av disse patentpublikasjoner angir, isolert sett, den kombinasjon av trekk som er forelagt i angjeldende oppfinnelse, som i hovedsak dreier seg om styrt hydraulisk kutting gjennom en rørvegg av et rørlegeme.

US 2004/0089450 Al synes å representere den mest nærliggende kjente teknikk overfor angjeldende oppfinnelse. Denne publikasjon omhandler et apparat og en fremgangsmåte for abrasiv kutting gjennom et strukturelt element, for eksempel gjennom en rørvegg av et rørlegeme i en brønn. Apparatet er selvforsynt i den forstand at det omfatter alle nødvendige midler for å kunne foreta en slik kutteoperasjon i en brønn, og fra innvendig i et rørlegeme i brønnen. Således er apparatet ikke tilknyttet en gjennomstrømbar forbindelsesledning som strekker seg fra brønnens overflate for tilførsel av et abrasivt fluid for nevnte kutteformål.

Apparatet ifølge US 2004/0089450 Al omfatter en gassgenerator inneholdende et fast drivstoff som, når aktivert, genererer en drivgass som ledes inn i en trykktank inneholdende et abrasivt fluid. Drivgassen presser det abrasive fluid ut av trykktanken og videre gjennom dyser i en separat dysesammenstilling, som i sin bruksstilling i rørlegemet er anordnet vis-å-vis nevnte rørvegg. Abrasive kuttestråler som utløper fra dysene, og som hver for seg er konsentrerte og sammenhengende, kan derved kutte gjennom rørlegemets rørvegg. Nevnte dysesammenstilling kan også være dreibart innrettet, slik at sammenstillingen kan roteres omkring apparatets lengdeakse. Derved er det mulig å foreta et fullstendig periferisk kutt gjennom rørlegemets rørvegg, og slik at rørlegemet kuttes fullstendig av. Dette kan være nyttig for å kunne frigjøre et øvre "fritt" parti av rørlegemet fra et nedre parti av rørlegemet som er "fastkjørt"

("stuck") i brønnen, hvilket er apparatets primære formål.

Ifølge én bestemt utførelse i US 2004/0089450 Al, kan apparatet også innrettes til å ha en begrenset radial kutterekkevidde (dvs. effektiv kutterekkevidde) for derved å begrense eventuelle skader på, for eksempel, et andre rørlegeme som befinner seg utenfor og omslutter et innerste rørlegeme i brønnen. En slik begrenset radial kutterekkevidde kan oppnås ved å rette flere abrasive kuttestråler mot en bestemt beliggenhet (krysningspunkt) utenfor apparatet, og fortrinnsvis i nærhet av en ytre diameter av det innerste rørlegeme. Før kuttestrålene krysser hverandre og kolliderer ved den bestemte beliggenhet, vil hver kuttestråle være konsentrert og sammenhengende og vil således ha en konsentrert bevegelsesenergi. Dette gir den individuelle kuttestråle stor kutteevne og er nyttig for å kutte effektivt gjennom rørveggen av det innerste rørlegeme. Når kuttestrålene derimot krysser hverandre og kolliderer ved nevnte beliggenhet utenfor apparatet, vil kuttestrålene forsøke å spre seg ut i mange retninger. Derved vil kuttestrålene også miste en vesentlig andel av sin konsentrerte bevegelsesenergi og kutteevne i radial retning i forhold til apparatet. I denne sammenheng vil bevegelsesenergien i motsatt rettede og "kolliderende" komponenter av slike kryssende kuttestråler omdannes til varmeenergi og til turbulent og/eller mangerettet strømning. Dette innebærer at den gjenværende og vesentlig reduserte andel av bevegelsesenergien i all hovedsak bæres av radialt utadrettede komponenter av slike kryssende kuttestråler. Den bevegelsesenergi og kutteevne som er tilgjengelig i kuttestrålene for videre kutting i radial retning bakenfor nevnte bestemte beliggenhet (krysningspunkt), vil derved være betydelig redusert i forhold til den bevegelsesenergi og kutteevne som er tilgjengelig i kuttestrålene før disse krysser hverandre ved nevnte beliggenhet. Derved svekkes også kuttestrålenes radiale kutteevne betydelig bakenfor nevnte beliggenhet (krysningspunkt) og begrenser derved apparatets effektive kutterekkevidde i radial retning.

Ettersom apparatet ifølge US 2004/0089450 Al er selvforsynt og bl.a. omfatter nevnte gassgenerator inneholdende et fast drivstoff, samt en trykktank inneholdende det abrasive fluid, utgjør apparatet en forholdsvis komplisert konstruksjon. For å antenne drivstoffet må apparatet også være forsynt med en tenningsanordning som, for eksempel, fjernstyres ved hjelp av radiofrekvensutstyr. Dessuten kan apparatet omfatte en dreieanordning og dreieforbindelser for å kunne rotere nevnte dysesammenstilling omkring apparatets lengdeakse under kutting. Således omfatter apparatet mange komponenter og utstyr som eventuelt kan feile under bruk og derved redusere apparatets driftssikkerhet. Alt dette tilsier at apparatet vil være belemret med relativt store kostnader for fremstilling, drift og vedlikehold av apparatet. I tillegg er apparatet kun anvendelig for dedikerte og kortvarige kutteoperasjoner nede i en brønn, hvilket har sammenheng med at apparatet kun bærer med seg bestemte mengder med drivstoff og abrasivt fluid. Etter at drivstoffet og det abrasive fluid er brukt opp, må apparatet trekkes ut av brønnen for å lades på ny. Alt dette tilsier at apparatet ifølge US 2004/0089450 Al ikke er av en enkel og driftssikker konstruksjon, og at apparatet heller ikke er egnet for omfattende og styrt hydraulisk kutting gjennom et rørlegeme i en brønn. Apparatets primære formål er, som nevnt, å kunne kutte av og frigjøre et øvre "fritt" parti av rørlegemet fra et nedre parti av rørlegemet som er "fastkjørt" ("stuck") i brønnen.

Videre omhandler US 6.155.343 A et nedihulls kutteverktøy og system for hydraulisk kutting gjennom en rørvegg av et rørlegeme i en brønn. Kutteverktøyet er delvis selvforsynt og omfatter bl.a. en kutteenhet og en kraftenhet. Kutteenheten er forsynt med en dyse som i bruk sender ut en stråle av et kuttefluid mot rørlegemet. Kuttefluidet kan enten tilføres fra brønnens overflate via en tilførselsledning, eller kuttefluidet kan utgjøres av et fluid som tas direkte inn i kutteverktøyet fra brønnen. Det oppgis også at kuttefluidet kan utgjøres av et abrasivt fluid. Det spesielle med dette kutteverktøyet er at det omfatter nevnte kraftenhet hvis formål er å øke trykket i kuttefluidet trinnvis før fluidet sendes ut av dysen i kutteenheten, og da gjerne som en pulset kuttestråle. Kutteverktøyet omfatter også en orienteringsseksjon inneholdende en anordning for å orientere dysen i riktig stilling og retning i brønnen, slik at presisjonskutting kan foretas gjennom rørveggen. I tillegg kan kutteenheten og dens dyse være innrettet for rotasjon omkring kutteverktøyets lengdeakse, slik at et fullstendig eller delvis periferisk kutt kan foretas gjennom rørveggen. Kutteverktøyet kan også omfatte utvendige stabilisatorer ("stabilizers") for å sikre minimal radial bevegelse av verktøyet under kutting av rørlegemet. Kutteoperasjonen fjernstyres fortrinnsvis via trådløse telemetrisignaler som kommuniseres mellom en styreenhet på overflaten og en styreseksjon i kutteverktøyet.

Kutteverktøyet ifølge US 6.155.343 A utgjør også en relativt komplisert konstruksjon med mange komponenter, herunder elektroniske komponenter, som eventuelt kan feile under bruk og således redusere kutteverktøyets driftssikkerhet. Dette tilsier at kutteverktøyet vil være belemret med relativt store kostnader for fremstilling, drift og vedlikehold av kutteverktøyet.

For øvrig nevner US 6.155.343 A ingenting om kryssende kuttestråler, eller om å begrense kuttestrålens radiale kutterekkevidde og kuttedybde.

Enn videre omhandler US 6.564.868 Bl et kutteverktøy og en fremgangsmåte for hydraulisk kutting gjennom en rørvegg av et rørlegeme i en brønn. Dette kutteverktøyet er imidlertid innrettet for tilkopling til en nedre ende av en rørstreng for fjerntilførsel av et kuttefluid, som kan utgjøres av et abrasivt fluid. Kutteverktøyet omfatter et rørformet hus med en innvendig strømningskanal som er strømningsforbundet med minst én utadrettet utløpsåpning anordnet ved et nedre parti av huset. En slik utløpsåpning kan eventuelt være forsynt med en dyseinnsats, mens huset for eksempel kan være forsynt med motsatt rettede utløpsåpninger. Når nevnte kuttefluid pumpes ned i brønnen via nevnte rørstreng og videre gjennom kutteverktøyet, sendes en kuttestråle ut av verktøyets minste ene utløpsåpning/dyseinnsats og mot rørlegemet for kutting gjennom rørveggen. Kutteverktøyet kan også omfatte en fluiddrevet motor som er dreibart forbundet med det rørformede hus for rotasjon av huset omkring kutteverktøyets lengdeakse, slik at nevnte kuttestråle roteres omkring nevnte lengdeakse. Derved er kutteverktøyet innrettet til å kunne foreta fullstendige eller delvise periferisk kutt, og eventuelt perforeringer, gjennom rørlegemets rørvegg.

Til forskjell fra ovennevnte kutteverktøyer, er kutteverktøyet ifølge US 6.564.868 Bl av en relativt enkel konstruksjon og virkemåte.

Heller ikke US 6.564.868 Bl nevner noen ting om kryssende kuttestråler, eller om å begrense kuttestrålens radiale kutterekkevidde og kuttedybde.

US 5.765.756 A omhandler også et kutteverktøy og en fremgangsmåte for hydraulisk kutting gjennom en rørvegg av et rørlegeme i en brønn. Også dette kutteverktøy er innrettet for tilkopling til en nedre ende av en rørstreng, for eksempel av borerør eller kveilrør, for fjerntilførsel av et abrasivt kuttefluid. Kutteverktøyet omfatter en rørformet kropp med minst én innvendig strømningskanal for fremføring av det abrasive fluid til én eller flere dyser som er dreibart anordnet i forhold til verktøykroppen. Derved kan dysen dreies fra en passiv, tilbaketrukket stilling i verktøy kroppen til en aktiv, utadrettet kuttestilling hvor en abrasiv kuttestråle utløper fra dysen og kutter gjennom nevnte rørvegg. En slik dyse kan også innrettes som en bevegelig og teleskopisk utvidbar dyse som i passiv stilling er inntrukket i verktøykroppen, og som i aktiv kuttestilling er strukket teleskopisk utover og rettet mot rørlegemets rørvegg for abrasiv kutting gjennom rørveggen. Det abrasive kutteverktøy kan benyttes til å frese bort et lengdeparti av rørlegemet, eller til å foreta ett eller flere profilerte kutt gjennom rørveggen, eller til danne huller (perforeringer) gjennom rørveggen.

Kutteverktøyet ifølge US 5.765.756 A utgjøren relativt komplisert konstruksjon med mange bevegelige deler som eventuelt kan feile under bruk og således redusere kutteverktøyets driftssikkerhet. Dette tilsier også at kutteverktøyet vil være belemret med relativt store kostnader for fremstilling, drift og vedlikehold av kutteverktøyet.

Heller ikke US 5.765.756 A nevner noen ting om kryssende kuttestråler, eller om å begrense kuttestrålens radiale kutterekkevidde og kuttedybde.

I tillegg omhandler hver av US 2012/0279706 Al og US 2012/0305251 Al (samme søker) et kutteverktøy og en fremgangsmåte for hydraulisk kutting gjennom en rørvegg av et rørlegeme i en brønn. Etter hydraulisk kutting av én eller flere langsgående åpninger gjennom rørveggen, avstenges brønnen ved å fylle en herdbar masse i rørlegemet og videre ut i et utenforliggende ringrom via nevnte åpninger i rørlegemets rørvegg. Derved dannes en plugg i brønnens helhetlige tverrsnitt. Også dette kutteverktøy er innrettet for tilkopling til en nedre ende av en rørstreng, for eksempel en kveilrørstreng, for fjerntilførsel av et kuttefluid. Kutteverktøyet omfatter et løsbart anker og et aksialbevegelig dysehode som kan roteres omkring en lengdeakse av brønnen for kutting og utforming av nevnte åpning(er) gjennom rørveggen. Slike åpninger kan eventuelt tildannes i et bestemt mønster. For nevnte kutteformål omfatter dysehodet en utadrettet kuttedyse, samt eventuelle rengjøringsdyser for spyling i rørlegemet. Etter setting av nevnte anker i og mot innsiden av rørlegemet, pumpes kuttefluidet ned i brønnen via nevnte rørstreng og videre ut gjennom kuttedysen i kuttehodet. Derved dannes en utløpende kuttestråle som skjærer gjennom nevnte rørvegg. Ved samtidig å manipulere dysehodet i aksial og periferisk retning, kan hver langsgående åpning gis en bestemt utforming, og flere slike åpninger kan eventuelt tildannes i et bestemt mønster.

Kutteverktøyet ifølge US 2012/0279706 Al og US 2012/0305251 Al utgjør også en relativt komplisert konstruksjon med mange bevegelige deler som eventuelt kan feile under bruk og således redusere kutteverktøyets driftssikkerhet. Dette tilsier også at kutteverktøyet vil være belemret med relativt store kostnader for fremstilling, drift og vedlikehold av kutteverktøyet.

For øvrig nevner US 2012/0279706 Al og US 2012/0305251 Al ingenting om kryssende kuttestråler, eller om å begrense kuttestrålens radiale kutterekkevidde og kuttedybde.

US 5.381.631 A og GB 2.288.350 A, som begge omhandler hydrauliske kutteverktøyer innrettet for innføring og forankring i et rørlegeme, nevnes også. Begge kutteverktøyer er forsynt med et roterbart dyseelement for abrasiv kutting gjennom rørlegemets rørvegg, og slik at rørlegemet kuttes fullstendig av. Videre omfatter hvert kutteverktøy en dreieanordning og dreieforbindelser for å kunne rotere nevnte dyseelement omkring verktøyets lengdeakse under avkuttingen av rørlegemet.

Således utgjør også kutteverktøyene ifølge US 5.381.631 A og GB 2.288.350 A relativt kompliserte konstruksjoner med mange bevegelige deler som eventuelt kan feile under bruk og således redusere kutteverktøyenes driftssikkerhet. Dette tilsier også at kutteverktøyene vil være belemret med relativt store kostnader for fremstilling, drift og vedlikehold av kutteverktøyene.

Heller ikke US 5.381.631 A og GB 2.288.350 A nevner noen ting om kryssende kuttestråler, eller om å begrense kuttestrålens radiale kutterekkevidde og kuttedybde.

Til slutt nevnes US 5.445.220 A, som beskriver et apparat for å øke produktiviteten fra en brønn ved å kutte åpninger gjennom foringsrør og omkringliggende sement og formasjonsbergarter. Apparatet omfatteren perforeringsanordning ("perforator"), som innbefatter teleskoperende spyledyser hvorigjennom en abrasiv væske pumpes og strømmer ut med stor hastighet for nevnte kutteformål.

Heller ikke US 5.445.220 A nevner noen ting om kryssende kuttestråler, eller om å begrense kuttestrålens radiale kutterekkevidde og kuttedybde.

Oppfinnelsens formål

Oppfinnelsens primære formål er å avhjelpe eller redusere minst én ulempe ved den kjente teknikk, eller i det minste å skaffe til veie et nyttig alternativ til den kjente teknikk.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en teknisk løsning som utgjør et alternativ til nedihulls perforering gjennom en rørvegg av et rørlegeme ved hjelp av eksplosive ladninger, og fra innvendig i rørlegemet.

Videre er det et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe et slikt teknisk alternativ som er relativt enkelt, driftssikkert og kostnadseffektivt.

Enn videre er det et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en teknisk løsning som gjør det mulig å foreta en styrt og relativt nøyaktig kutting gjennom rørveggen av nevnte rørlegeme, og fra innvendig i rørlegemet.

Således er det et formål å tilveiebringe en teknisk løsning som gjør det mulig å styre den radiale kutterekkevidde og kuttedybde (perforeringsdybde) gjennom rørlegemets rørvegg, og fra innvendig i rørlegemet.

Mer spesifikt er det et formål å tilveiebringe en teknisk løsning som gjør det mulig å danne minst ett hull gjennom en rørvegg av et første, innerste rørlegeme i en brønn, og uten å kutte gjennom eller vesentlig skade en rørvegg av et andre rørlegeme beliggende utenfor og omkring det første rørlegeme i brønnen.

Videre er det et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe et hydraulisk kutteverktøy, et system, en fremgangsmåte samt anvendelser av nevnte kutteverktøy og system for hydraulisk kutting gjennom et slikt rørlegeme.

Generell beskrivelse av oppfinnelsen og av hvordan formålene oppnås

Formålene oppnås ved trekk som angitt i nedenstående beskrivelse og i de etterfølgende patentkrav.

Ifølge et første aspekt ved oppfinnelsen tilveiebringes et hydraulisk kutteverktøy for hydraulisk kutting gjennom en rørvegg av et rørlegeme, og fra innvendig i rørlegemet, hvor kutteverktøyet omfatter en rørstamme med følgende kombinasjon av trekk: - en første ende; - en andre ende innrettet til å kunne koples til en gjennomstrømbar rørstreng for selektiv fjerntilførsel av et abrasivt fluid; - en innvendig strømningskanal strømningsforbundet med i det minste nevnte andre ende; - minst én forankringsseksjon forsynt hver med minst ett radialbevegelig gripeelement som er innrettet for selektiv aktivering og forankring mot en innside av rørlegemet; og - minst én kutteseksjon forsynt hver med utadrettede utløpsåpninger som er strømningsforbundet med nevnte innvendige strømningskanal for tilførsel av nevnte abrasive fluid, hvor hver utløpsåpning er konfigurert til å kunne danne en utløpende kuttestråle av det abrasive fluid for kutting gjennom rørveggen, og hvor en slik kutteseksjon også omfatter minst ett fluidutløpsorgan.

Det særegne ved det hydrauliske kutteverktøy er at hvert slikt fluidutløpsorgan omfatter minst to utadrettede utløpsåpninger med ikke-parallelle utløpsretninger som er rettet mot et felles krysningspunkt beliggende utenfor fluidutløpsorganet.

Derved er abrasive kuttestråler som utløper med høy hastighet fra nevnte utløpsåpninger i hvert fluidutløpsorgan, innrettet til å kunne kutte inn i og gjennom rørlegemets rørvegg for således å danne minst ett hull gjennom rørveggen. Derved er nevnte abrasive kuttestråler også innrettet til å kunne møtes og spres i nevnte krysningspunkt for således å svekke kuttestrålenes videre kutteevne.

På dette vis kan det hydrauliske kutteverktøy innrettes til å ha en begrenset radial kutterekkevidde (dvs. effektiv kutterekkevidde) ut fra utløpsåpningene i hvert fluidutløpsorgan. Derved er det også mulig å hindre eller begrense eventuelle skader på en gjenstand som befinner seg utenfor nevnte rørlegeme, og gjerne i relativt kort avstand fra rørlegemet, foreksempel innenfor 1-5 cm fra rørlegemet. En slik gjenstand kan for eksempel utgjøres av et andre rørlegeme som omslutter førstnevnte (og innerste) rørlegeme.

Før de minst to abrasive kuttestråler fra hvert fluidutløpsorgan krysser hverandre og kolliderer med høy hastighet i nevnte felles krysningspunkt utenfor angjeldende kutteverktøy, vil hver kuttestråle være konsentrert og sammenhengende og vil således ha en konsentrert og høy bevegelsesenergi. Dette gir hver individuelle kuttestråle stor kutteevne og er nyttig for å kutte effektivt inn i rørlegemets rørvegg og derved lage et hull i rørveggen.

Deretter, når kuttestrålene fra fluidutløpsorganet krysser hverandre og kolliderer med høy hastighet i nevnte krysningspunkt, vil kuttestrålene forsøke å spre seg utover i mange retninger. Mest spredning vil oppstå i områder hvor omgivelsene tillater at kuttestrålene sprer seg forholdsvis uhindret utover, for eksempel utover i et væskefylt rørløp eller ringrom i en brønn. Dersom kuttestrålene derimot krysser hverandre et sted inni nevnte rørvegg, vil kuttestrålene ha begrenset plass til å spre seg utover inni rørveggen og vil derved danne turbulent og/eller mangerettet strømning innenfor et relativt begrenset hulrom i rørveggen. Strømningsmønsteret som oppstår etter nevnte kollisjon mellom kuttestrålene, avhenger derfor av krysningspunktets beliggenhet i forhold til rørveggen som skal gjennomhulles. Som følge av denne krysning og kollisjon, vil kuttestrålene miste en vesentlig andel av sin konsentrerte bevegelsesenergi og kutteevne i radial retning ut fra kutteverktøyet. Dette har sammenheng med at motsatt rettede og "kolliderende" komponenter av slike kryssende kuttestråler, dvs. stort sett aksialrettede komponenter, motvirker hverandre og i stor grad eliminerer hverandres motsatt rettede strømningsforløp. Den andel av bevegelsesenergien som bæres av slike motsatt rettede og "kolliderende" komponenter av kuttestrålene, omdannes i hovedsak til varmeenergi og til turbulent og/eller mangerettet strømning. I et hulrom i en rørvegg vil en slik turbulent og/eller mangerettet strømning være tilbøyelig til å grave sideveis og sirkulært i hulrommet, hvilket vil øke tverrmålet/diameteren på hullet som tildannes av de kryssende kuttestråler. Derved vil den gjenværende og vesentlig reduserte andel av bevegelsesenergien i all hovedsak bæres av radialt utadrettede komponenter av slike kryssende kuttestråler. Den bevegelsesenergi og kutteevne som derfor er tilgjengelig i kuttestrålene for videre kutting i radial retning bakenfor nevnte krysningspunkt, vil være betydelig redusert i forhold til den bevegelsesenergi og kutteevne som er tilgjengelig i kuttestrålene før disse krysser hverandre i krysningspunktet. På dette vis svekkes også kuttestrålenes radiale kutteevne betydelig bakenfor krysningspunktet og begrenser derved kutteverktøyets effektive kutterekkevidde i radial retning.

Videre kan vinkelen mellom to eller flere ikke-parallelle utløpsretninger (og derved kuttestråler) som utløper fra et fluidutløpsorgan, og som møtes i krysningspunktet, være spiss ("acute"), rett ("right") eller butt ("obtuse"). Vinkelen må nødvendigvis være mindre enn 180 grader for å kunne kutte inn i rørlegemet. En spiss vinkel innebærer at kryssende kuttestråler har en større radial kutteevne enn tilsvarende for kryssende kuttestråler med en butt vinkel seg i mellom. Det motsatte gjelder for kryssende kuttestrålers aksiale kutteevne, dvs. evnen til å grave sideveis og sirkulært for derved å utvide hullet som tildannes av de kryssende kuttestråler. Videre behøver ikke hver ikke-parallell utløpsretning (og tilhørende kuttestråle) fra et fluidutløpsorgan å ha den samme utløpsvinkel målt i forhold til utsiden av kutteverktøyets rørstamme. Avhengig av hvordan de ikke-parallelle utløpsretninger (og kuttestråler) er orientert i rørstammen og i forhold til nevnte rørlegeme, kan denne utløpsvinkel ha en aksial, radial og/eller periferisk retningskomponent. Således kan utløpsretningene (og kuttestrålene) ligge i et plan som i all hovedsak strekker seg i radial retning i forhold til en lengdeakse gjennom angjeldende hydrauliske kutteverktøy, eller i et plan som hovedsakelig strekker seg i aksial retning i forhold til nevnte lengdeakse, eller i et plan som har både en radial og aksial retningskomponent i forhold til lengdeaksen. Dette innebærer at det resulterende hull som dannes gjennom rørlegemets rørvegg, kan ha en radial, aksial og/eller periferisk lengdekomponent. Hvilke vinkler og retninger som velges i denne sammenheng, bestemmes ut i fra de aktuelle kutteforhold og kuttebehov, og gjerne ut i fra forutgående tester som simulerer forskjellige kutteforhold og kuttebehov.

For øvrig refererer uttrykket "aksial" i denne søknad til retningen av nevnte lengdeakse gjennom angjeldende hydrauliske kutteverktøy og rørlegeme, og derved til en lengdeakse gjennom en eventuell assosiert brønn. Uttrykket "radial" i søknaden refererer til en retning som danner en vinkel, og gjerne en rett vinkel, i forhold til nevnte lengdeakse. Imidlertid behøver ikke denne vinkel nødvendigvis å være rett og kan eventuelt ha en aksial retningskomponent. Videre refererer uttrykket "periferisk" i søknaden til en retning langsetter en omkrets av kutteverktøyet og/eller rørlegemet. Heller ikke denne periferiske retning behøver nødvendigvis å danne en rett vinkel i forhold til nevnte lengdeakse og kan eventuelt ha en aksial retningskomponent. Således kan radialrettede kuttestråler som utløper fra et fluidutløpsorgan i kutteverktøyet, også ha en aksial og/eller periferisk retningskomponent.

Abrasiv kutting ved hjelp av kryssende kuttestråler, og med tilhørende kuttevirkning, er for så vidt kjent, isolert sett, fra én bestemt utførelse av apparatet ifølge ovennevnte US 2004/0089450 Al (jfr. ovenstående omtale av kjent teknikk). Dette apparat er derimot selvforsynt og er således ikke innrettet til å kunne koples til en gjennomstrømbar rørstreng for selektiv fjerntilførsel av nevnte abrasive fluid.

Videre angir hver av de øvrige kjente patentpublikasjoner som er omtalt ovenfor, ett eller flere trekk fra angjeldende hydrauliske kutteverktøy. Ingen av disse patentpublikasjoner angir derimot, isolert sett, den kombinasjon av trekk som definerer angjeldende kutteverktøy. Således beskriver ingen av disse patentpublikasjoner, verken enkeltvis eller i kombinasjon, et hydraulisk kutteverktøy som er innrettet til å kunne kutte gjennom (perforere) en rørvegg av et rørlegeme ved hjelp av abrasive og kryssende kuttestråler, hvor kutteverktøyet til dette formål også er innrettet til å kunne koples til en gjennomstrømbar rørstreng for selektiv fjerntilførsel av et abrasivt fluid for dannelse av nevnte abrasive kuttestråler.

Enn videre, og til forskjell fra de fleste kutteverktøyer som er omtalt i nevnte patentpublikasjoner, utgjør angjeldende hydrauliske kutteverktøy en relativt enkel konstruksjon med få eller ingen bevegelige deler. Dette tilsier at angjeldende kutteverktøy gir økt driftssikkerhet og kostnadseffektivitet i forhold til nevnte kjente kutteverktøyer.

Ved hjelp av et kutteverktøy av angjeldende type er det også mulig å foreta en styrt og relativt nøyaktig kutting gjennom rørveggen av nevnte rørlegeme, og fra innvendig i rørlegemet. Derved er det også mulig å styre den radiale kutterekkevidde og kuttedybde (perforeringsdybde) gjennom rørlegemets rørvegg.

Kutteverktøyets enkle og driftssikre konstruksjon er et resultat av at kutteverktøyet

bl.a. ikke inneholder et abrasivt fluid og et drivmiddel for fluidet, ei heller et eventuelt styremiddel for drivmidlet. Dette står i sterk kontrast til konstruksjonen og virkemåten til apparatet ifølge US 2004/0089450 Al, som er selvforsynt og av relativt komplisert konstruksjon (jfr. ovenstående omtale av dette).

Ved benyttelse av angjeldende kutteverktøy foretas oppbevaringen og tilførselen av det abrasive fluid, samt styringen av denne fluidtilførsel, fra et fjerntliggende sted, for eksempel fra overflaten av en brønn. Dette medfører stor operasjonell fleksibelt i den forstand at både volum og sammensetning av det abrasive fluid, samt volumrate, fluidtrykk og tidsforløp for tilførsel av det abrasive fluid, kan styres selektivt og bedre fra det fjerntliggende sted.

For øvrig kan kutteverktøyets rørstamme utgjøres av en sammenstilling av flere rørelementer og lignende. Således kan hvert slikt rørstammeelement for eksempel være assosiert med en kutteseksjon og/eller forankringsseksjon i kutteverktøyet.

Angående nevnte rørlegeme, kan dette for eksempel utgjøres av et foringsrør, forlengelsesrør, produksjonsrør, injeksjonsrør i en brønn. Alternativt kan rørlegemet utgjøres av en hvilken som helst annen rørformet gjenstand med en rørvegg som skal gjennomhulles.

Videre kan kutteverktøyets minst ene fluidutløpsorgan være anordnet i rørstammens rørvegg. Denne rørvegg kan eventuelt være fortykket i det eller de områder hvor nevnte fluidutløpsorgan befinner seg for derved å skape nok plass for innlemmelse av nevnte fluidutløpsorgan i rørveggen.

Enn videre kan den innvendige strømningskanal i rørstammen utgjøres av et sentralt rørløp. Dette er den mest vanlige og enkleste måte å fremstille en slik innvendig strømningskanal på.

Ifølge én utførelse kan den innvendige strømningskanal i rørstammen forløpe fra den første ende til den andre ende av rørstammen, hvorved rørstammen er gjennomstrømbar; - hvor rørstammen omfatter minst ett strømningsisolerende middel innrettet for selektiv aktivering og avstenging av strømningskanalen; og - hvor nevnte strømningsisolerende middel er anordnet mellom det minst ene fluidutløpsorgan og den første ende av rørstammen.

Derved kan kutteverktøyet senkes ned i et rørlegeme i en brønn mens et fluid i rørlegemet tillates å strømme gjennom den innvendige strømningskanal. Dette sikrer at kutteverktøyet kan senkes ned i brønnen uten nevneverdig motstand fra fluidet i rørlegemet.

I sistnevnte utførelse kan det minst ene strømningsisolerende middel omfatte et ringformet mottakerleie som danner en gjennomgående åpning, og som er anordnet omkring den innvendige strømningskanal i rørstammen; - hvor det ringformede mottakerleie er innrettet for selektivt avtettende mottak av et separat pluggelegeme.

Et slikt pluggelegeme kan utgjøres av en kule ("ball") eller et avlangt, pilformet legeme ("dart") som er innrettet til å kunne slippes ned gjennom nevnte strømningskanal for der å mottas avtettende i nevnte ringformede mottakerleie. Strømningskanalen i kutteverktøyets rørstamme avstenges derved for gjennomstrømning. Slike kuler og pilformede legemer utgjør, isolert sett, kjent teknikk.

Som et alternativ eller tillegg, kan det minst ene strømningsisolerende middel omfatte en ventilanordning av egnet type, for eksempel en mekanisk eller hydraulisk aktivert ventil.

Videre kan det minst ene fluidutløpsorgan i kutteverktøyet omfatte et slitebestandig ("wear resistant") materiale, for eksempel wolframkarbid ("tungsten carbide") eller et annet egnet materiale. Dette kan være nyttig for å redusere slitasje på nevnte fluidutløpsorgan når kuttestrålene under kutting reflekteres fra rørlegemet, slik at abrasivt fluid spruter tilbake mot fluidutløpsorganet og utsetter dette for slitasje.

Enn videre kan det minst ene fluidutløpsorgan omfatte et støtdempende materiale ("shock absorbing material"). Således kan et slikt fluidutløpsorgan være forsynt med et støtdempende materiale ("shock absorbing material") i et retursprutområde ("backsplash area") beliggende mellom de utadrettede utløpsåpninger i fluidutløpsorganet. Det støtdempende materiale kan foreksempel omfatte et elastomermateriale eller et annet egnet materiale som har en støtdempende effekt når utsatt for ytre krefter og påvirkninger. Dette kan være nyttig for å dempe innvirkningen av det abrasive fluid på fluidutløpsorganet når et slikt abrasivt fluid spruter tilbake mot fluidutløpsorganet under kutting av rørlegemet.

For øvrig kan hver utadrettet utløpsåpning i et fluidutløpsorgan omfatte en dyseinnsats konfigurert til å kunne danne nevnte utløpende kuttestråle av det abrasive fluid.

En slik dyseinnsats kan eventuelt være løsbart anordnet i utløpsåpningen, for eksempel via en egnet gjengeforbindelse, hurtigkobling eller lignende løsbar forbindelse. Derved kan en dyseinnsats lett skiftes ut om nødvendig, for eksempel ved slitasje eller skade på innsatsen eller dysen. Derved er det også lett å skifte ut én dyseinnsats som har en bestemt dysestørrelse og/eller dysekonfigurasjon, med en annen innsats som haren annen dysestørrelse og/eller dysekonfigurasjon. Således kan utløpsåpningene i ett eller flere fluidutløpsorganer ha en bestemt diameter, mens de korresponderende dyseinnsatser kan ha forskjellige dysestørrelser og/eller dysekonfigurasjoner. På dette vis er det lett å tilpasse kutteverktøyet til forskjellige kutteforhold og kuttebehov.

En slik dyseinnsats kan også omfatte et slitebestandig materiale, for eksempel wolframkarbid eller et annet egnet materiale. Dette kan være nyttig for å redusere slitasje på dyseinnsatsen når kuttestrålene under kutting reflekteres fra rørlegemet, slik at abrasivt fluid spruter tilbake mot dyseinnsatsen og utsetter denne for slitasje. I tillegg kan dyseinnsatsen eventuelt omfatte et støtdempende materiale av nevnte type.

Videre kan kutteverktøyet omfatte minst én sentreringsanordning innrettet til å kunne posisjonere rørstammen sentrert i rørlegemet. Dette kan være nyttig for å plassere flere fluidutløpsorganer i en mest mulig lik og forutbestemt avstand fra innsiden av rørlegemet før hydraulisk kutting iverksettes. Således kan kutteverktøyet være innrettet til å kunne holde utadrettede utløpsåpninger i flere slike fluidutløpsorganer i en bestemt radial avstand fra innsiden av rørlegemet for derved å oppnå en hensiktsmessig og tilpasset kutting gjennom rørveggen. Dette kan også være nyttig og sågar nødvendig for å stedsbestemme nevnte felles krysningspunkt for kuttestrålene med relativt stor nøyaktighet for derved å oppnå det ønskede kutteresultat.

For en slik sentrert plassering av rørstammen i rørlegemet, kan det minst ene radialbevegelige gripeelement i nevnte kutteseksjon være innrettet til å kunne sentrere rørstammen i rørlegemet når gripeelementet befinner seg i sin radialt utstrakte forankringsstilling. Dette innebærer at rørstammen vil være sentrert i rørlegemet når kutteverktøyet er forankret i rørlegemet.

Som et alternativ eller tillegg, kan nevnte sentreringsanordning omfatte minst én stabilisator ("stabilizer") anordnet utenpå kutteverktøyet for sentrert plassering av rørstammen i rørlegemet. Slike stabilisatorer utgjør kjente sentreringsanordninger og er vanligvis festet løsbart utenpå den aktuelle gjenstand som skal sentreres i et rørlegeme.

Når kutteverktøyet omfatter én eller flere slike sentreringsanordninger, kan derfor kutteverktøyets minst ene fluidutløpsorgan være stasjonært anordnet i rørstammen. Dette innebærer at fluidutløpsorganets utadrettede utløpsåpninger befinner seg i en bestemt radial avstand fra innsiden av rørlegemet når kutteverktøyet er sentrert i rørlegemet, hvilket også stedsbestemmer kuttestrålenes felles krysningspunkt for ett eller flere fluidutløpsorganer i kutteverktøyet.

I denne sammenheng kan det minst ene fluidutløpsorgan eventuelt være fast integrert i kutteverktøyets rørstamme, for eksempel ved at fluidutløpsorganet er utformet direkte i rørstammen.

Som et alternativ kan det minst ene fluidutløpsorgan være løsbart anordnet i rørstammen, for eksempel via en egnet gjengeforbindelse, hurtigkobling eller lignende løsbar forbindelse. Dette kan være nyttig for å bytte ut ett fluidutløpsorgan med et annet fluidutløpsorgan, for eksempel dersom fluidutløpsorganet er utslitt eller dersom man ønsker å benytte et fluidutløpsorgan av en annen type, størrelse og/eller konfigurasjon. Dette gjør det lett å vedlikeholde kutteverktøyet samtidig som det er lett å tilpasse kutteverktøyet til forskjellige kutteforhold og kuttebehov. Dette gir kutteverktøyet stor operasjonell fleksibilitet.

Ifølge en annen, alternativ utførelse kan kutteverktøyets minst ene fluidutløpsorgan være radialbevegelig innrettet for selektiv bevegelse av fluidutløpsorganet mellom en inntrukket hvilestilling og en radialt utstrakt kuttestilling. Dette kan være nyttig for å holde nevnte fluidutløpsorgan i en inntrukket og beskyttet stilling ved innføring av kutteverktøyet i rørlegemet. Deretter, ved det aktuelle kuttested i brønnen, kan fluidutløpsorganet beveges radialt utover til sin radialt utstrakte kuttestilling for der å foreta hydraulisk kutting gjennom rørlegemet. Denne utførelse innebærer at fluidutløpsorganets utadrettede utløpsåpninger befinner seg i en bestemt radial avstand fra innsiden av rørlegemet når fluidutløpsorganet er i sin radialt utstrakte kuttestilling, hvilket også stedsbestemmer kuttestrålenes felles krysningspunkt for ett eller flere slike fluidutløpsorganer i kutteverktøyet. Også i denne utførelse kan kutteverktøyet eventuelt omfatte minst én sentreringsanordning av nevnte type for sentrert plassering av rørstammen i rørlegemet. For øvrig kan fluidutløpsorganet og/eller rørstammen omfatte egnede ansatser, utsparinger og tetninger for å kunne forestå radiale bevegelser av fluidutløpsorganet.

I denne alternative utførelse kan det minst ene radialbevegelige fluidutløpsorgan også være løsbart anordnet i rørstammen. Dette medfører de samme fordelaktige virkninger som beskrevet ovenfor for et stasjonært fluidutløpsorgan.

Til dette formål kan et slikt radialbevegelig fluidutløpsorgan være gl id bart anordnet i et omgivende hylselegeme som er løsbart anordnet i rørstammen. Hylselegemet kan være løsbart forbundet med rørstammen via en egnet gjengeforbindelse, hurtigkobling eller lignende løsbar forbindelse. Et slikt løsbart hylselegeme kan for eksempel utgjøres av en hylseformet ring av et egnet materiale som festes løsbart i en korresponderende sideåpning/boring i rørstammen. Således kan det benyttes en sylindrisk hylsering med utvendige gjenger som skrus inn i innvendige gjenger i rørstammens sideåpning/boring. Hylselegemet kan også omfatte et slitebestandig og/eller støtdempende materiale.

Videre kan et slikt radialbevegelig fluidutløpsorgan omfatte en stempelflate for utadrettet radial bevegelse av fluidutløpsorganet ved tilførsel av et bevegelsesaktiverende fluidtrykk mot stempelflaten; - hvor fluidutløpsorganet også er fjærbelastet for innadrettet radial returbevegelse av fluidutløpsorganet etter opphør av det bevegelsesaktiverende fluidtrykk mot stempelflaten.

Nevnte stempelflate og fjærbelastning kan være slik avstemt at fluidutløpsorganet vil bevege seg fra sin hvilestilling og radialt utover til sin kuttestilling ved tilførsel av et bestemt fluidtrykk mot stempelflaten. Dette fluidtrykk tilføres og utøves fortrinnsvis av nevnte abrasive fluid. Når fluidutløpsorganet befinner seg i sin radialt utstrakte kuttestilling, økes trykket i det abrasive fluid til det aktuelle kuttetrykk og sørger derved for at de abrasive kuttestråler utløper med ønsket kuttehastighet fra fluidutløpsorganet. Etter ferdigstilling av kutteoperasjonen, reduseres fluidtrykket til under nevnte bevegelsesaktiverende fluidtrykk mot stempelflaten. Derved vil nevnte fjærbelastning overvinne det reduserte fluidtrykk og sørge for at fluidutløpsorganet returnerer tilbake til sin radialt inntrukne stilling i kutteverktøyet. I denne sammenheng kan fluidutløpsorganet være fjærbelastet ved hjelp av én eller flere elastiske fjærer ("springs") og/eller ved hjelp av minst én elastisk fjærende anordning, for eksempel en elastisk ring eller kloss av et egnet gummimateriale, herunder et elastomermateriale. For øvrig kan fluidutløpsorganet, stempelflaten og/eller rørstammen omfatte egnede ansatser, utsparinger og tetninger for å kunne forestå slik trykkaktivering, fjærbelastning og radiale bevegelser av fluidutløpsorganet.

Enn videre kan et slikt radialbevegelig fluidutløpsorgan omfatte en avstandsanordning ("spacer device") innrettet til å kunne holde utadrettede utløpsåpninger i fluidutløpsorganet i en bestemt radial avstand fra innsiden av rørlegemet når fluidutløpsorganet befinner seg i sin radialt utstrakte kuttestilling. Ettersom en slik avstandsanordning vil bli utsatt for det abrasive fluid under kuttingen, kan avstandsanordningen også omfatte et slitebestandig og/eller støtdempende materiale. Således kan avstandsanordningen omfatte minst ett avstandselement av en bestemt lengde som rager radialt ut fra det radialbevegelige fluidutløpsorgan. Et slikt avstandselement kan utgjøres av en forbistrømbar og eventuelt gjennomstrømbar avstandspinne, hylseelement eller avstandsstruktur, for eksempel en gitterstruktur, av et egnet materiale som rager ut fra fluidutløpsorganet.

Benyttelse av slike avstandsanordninger kan være nyttig i situasjoner hvor det er vanskelig å sentrere kutteverktøyet i rørlegemet, hvorved kutteverktøyet får en mer eller mindre eksentrisk plassering i rørlegemet. En slik situasjon kan for eksempel oppstå i et ikke-vertikalt rørlegeme i en avviksbrønn eller i en horisontalbrønn. Ved en slik eksentrisk plassering vil en nedre side av kutteverktøyet befinne seg nærmere rørlegemets rørvegg enn en motsatt, øvre side av kutteverktøyet. Derved kan radialbevegelige fluidutløpsorganer på den øvre side bevege seg radialt lenger ut fra kutteverktøyet enn radialbevegelig fluidutløpsorganer på den nedre side av kutteverktøyet. Fluidutløpsorganenes ujevne radiale bevegelsesforløp påvirker imidlertid ikke det påfølgende kutteresultat ettersom hver slik avstandsanordning sørger for å holde utløpsåpningene i det respektive fluidutløpsorgan i en bestemt avstand fra rørlegemets rørvegg. Derved oppnås det en styrt og eventuelt enhetlig kutting av huller gjennom rørveggen.

Ved å benytte én eller flere avstandsanordninger av denne type, kan ett eller flere, eventuelt samtlige, radialbevegelige fluidutløpsorganer i kutteverktøyet holdes i en bestemt avstand fra rørlegemets rørvegg under kuttingen gjennom rørveggen. Dersom ønskelig kan de radialbevegelige fluidutløpsorganer eventuelt også tilpasses med forskjellig radial avstand fra rørlegemets rørvegg. På dette vis kan kuttestrålenes felles krysningspunkt for ett eller flere radialbevegelige fluidutløpsorganer styres og stedsbestemmes på hensiktsmessig vis, og eventuelt tilpasses individuelt. Dette kan være nyttig dersom man foreksempel ønsker forskjellige hullprofiler og/eller hullstørrelser i rørveggen, eller eventuelt dersom man ønsker hovedsakelig enhetlige huller gjennom rørveggen.

En slik avstandsanordning kan også være løsbart forbundet med det radialbevegelige fluidutløpsorgan. Dette kan også være nyttig for å bytte ut én avstandsanordning med en annen avstandsanordning, for eksempel dersom avstandsanordningen er utslitt, eller dersom man ønsker å endre nevnte radiale avstand for fluidutløpsorganet. Dette gjør det lett å foreta vedlikehold samt tilpasse kutteverktøyet til forskjellige kutteforhold og kuttebehov. Dette gir også kutteverktøyet stor operasjonell fleksibilitet.

Kutteverktøyet kan også omfatte minst én bevegelsesbegrensningsanordning innrettet til å kunne begrense fluidutløpsorganets radiale bevegelse utover fra rørstammen. Dette kan være nyttig for å sikre at det radialbevegelige fluidutløpsorgan, når dette befinner seg i sin radialt utstrakte kuttestilling, maksimalt kan beveges en bestemt radial avstand ut fra rørstammen. Dersom kutteverktøyet kan sentreres tilstrekkelig godt i rørlegemet, for eksempel ved hjelp av utenpåliggende stabilisatorer, kan dette være en egnet måte å posisjonere fluidutløpsorganet i en bestemt radial avstand fra innsiden av rørlegemet.

En slik bevegelsesbegrensningsanordning kan utgjøres av et holdeelement eller en holdestruktur som rager ut fra kutteverktøyets rørstamme og begrenser fluidutløpsorganets maksimale vandring radialt ut fra rørstammen.

Som et alternativ eller tillegg, kan en slik bevegelsesbegrensningsanordning også omfatte minst én stoppanordning anordnet i det radialbevegelige fluidutløpsorgan. Bevegelsesbegrensningsanordningen kan derfor omfatte én eller flere stoppringer eller liknende som er forbundet med fluidutløpsorganet og sørger for at dette kun kan bevege seg en bestemt radial avstand ut fra rørstammen.

Videre kan minst én kutteseksjon i kutteverktøyet omfatte en sammenstilling av minst to fluidutløpsorganer fordelt omkring kutteseksjonen. Derved er hvert fluidutløpsorgan innrettet til å kunne danne et korresponderende hull gjennom rørlegemets rørvegg.

Således kan minst én kutteseksjon omfatte en sammenstilling av flere fluidutløpsorganer fordelt i et forutbestemt mønster omkring kutteseksjonen, hvor de flere fluidutløpsorganer er innrettet til å kunne danne et korresponderende, forutbestemt mønster av huller gjennom rørlegemets rørvegg. I denne sammenheng kan nevnte mønster strekke seg både i periferisk og aksial retning omkring kutteseksjonen. På dette vis kan kutteverktøyet innrettes til å kunne kutte huller med en forutbestemt tetthet og fordeling gjennom rørveggen.

Enn videre kan kutteverktøyets rørstamme omfatte minst to kutteseksjoner anordnet suksessivt langsetter rørstammen. Dette kan være nyttig dersom man ønsker kutteseksjoner med forskjellige typer, konfigurasjoner og/eller mønstre av fluidutløpsorganer i hver kutteseksjon. Dette kan også være nyttig for å bytte ut en utslitt kutteseksjon med en ny, påfølgende kutteseksjon. I denne sammenheng kan det dreie seg om fluidstrømningsbaner, fluidutløpsorganer og eventuelle dyser i førstnevnte kutteseksjon som er utslitt pga. av gjennomstrømning av det abrasive kuttefluid. Ved på dette vis å innlemme to eller flere kutteseksjoner i kutteverktøyet, kan man unngå flere turer, eventuelt redusere antall turer, ned i en brønn for å gjennomføre en kutteoperasjon i brønnen. Dette er av særlig stor betydning i offshore brønner som er belemret med særdeles store operasjonskostnader.

I denne sammenheng kan et strømningsisolerende middel være anordnet mellom naboplasserte kutteseksjoner langs rørstammen, hvor et slikt strømningsisolerende middel er innrettet for selektiv aktivering og avstenging av strømningskanalen mellom slike naboplasserte kutteseksjoner. Dette tillater individuell aktivering av suksessive kutteseksjoner langs rørstammen.

Ifølge én utførelse kan dette strømningsisolerende middel omfatte et ringformet mottakersete som danner en gjennomgående åpning, og som er anordnet omkring den innvendige strømningskanal i rørstammen; - hvor det ringformede mottakersete er innrettet for selektivt avtettende mottak av et separat pluggelegeme.

Som nevnt kan et slikt pluggelegeme utgjøres av en kule eller et avlangt, pilformet legeme som er innrettet til å kunne slippes ned gjennom nevnte strømningskanal for der å mottas avtettende i det ringformede mottakerleie mellom de naboplasserte kutteseksjoner. Strømningskanalen mellom disse kutteseksjoner avstenges derved for gjennomstrømning.

For en rørstamme som er forsynt med mer enn to suksessive kutteseksjoner, kan strømningskanalen mellom hvert par med slike naboplasserte kutteseksjoner være assosiert med et slikt strømningsisolerende middel. Dersom det strømningsisolerende middel utgjøres av et ringformet mottakerleie av nevnte type, må både mottakerleiet og det tilhørende, separate pluggelegeme åpenbart ha en større diameter for hvert suksessivt overliggende par med naboplasserte kutteseksjoner langs rørstammen. Med uttrykket "overliggende" menes her en posisjon beliggende grunnere enn den (underliggende) posisjon som det refereres til.

Hvert slikt mottakerleie kan også være anordnet i en hylse eller lignende som er anordnet aksialbevegelig i nevnte strømningskanal, og som i utgangspunktet dekker til og hindrer fluidkommunikasjon med fluidutløpsorganene i en umiddelbart overliggende kutteseksjon. I denne fluidisolerende stilling kan hylsen være løsbart forbundet med rørstammen via for eksempel skjærpinner eller lignende løsbare forbindelser. Etter at det separate pluggelegeme er sluppet ned gjennom strømningskanalen og er mottatt avtettende i hylsens ringformede mottakerleie, kan fluidtrykket i strømningskanalen økes inntil nevnte skjærpinner kuttes av. Deretter vil fluidtrykket drive hylsen med mottakerleie og pluggelegeme aksialt nedover til et stoppleie eller lignende tildannet i rørstammen. Derved avdekker hylsen fluidutløpsorganene i den umiddelbart overliggende kutteseksjon og åpner for fluidkommunikasjon med fluidutløpsorganene. På dette vis kan nye, overliggende kutteseksjoner åpnes suksessivt for kutting, mens brukte, underliggende kutteseksjoner kan avstenges for fluidgjennomstrømning.

Enn videre, og ifølge én utførelse, kan minst én forankringsseksjon i kutteverktøyet omfatte en sammenstilling av minst to radialbevegelige gripeelementer fordelt omkring en slik forankringsseksjon. De minst to gripeelementer kan med fordel være fordelt med lik periferisk avstand omkring forankringsseksjonen. Dette kan være nyttig for å oppnå en best mulig sentrering og forankring av rørstammen i rørlegemet under en kutteoperasjon.

Et slikt radialbevegelig gripeelement kan omfatte minst én gripebakke ("slip segment") av for så vidt kjent type og utforming.

Som et alternativ eller tillegg, kan et slikt radialbevegelig gripeelement omfatte et fleksibelt og ekspanderbart gripelegeme. Således kan det fleksible og ekspanderbare gripelegeme omfatte et oppblåsbart legeme, for eksempel et ballongliknende legeme.

For øvrig kan de minst to radialbevegelige gripeelementer være stilt på linje langs en felles omkretslinje omkring en slik forankringsseksjon.

Ifølge en annen, alternativ utførelse kan minst én forankringsseksjon i kutteverktøyet omfatte et radialbevegelig gripeelement i form av et fleksibelt og ekspanderbart gripelegeme som omslutteren slik forankringsseksjon. Således kan dette gripelegeme omfatte et oppblåsbart legeme, for eksempel et ballongliknende legeme, som fullstendig omslutter forankringsseksjonen.

Ved benyttelse av minst to radialbevegelige gripeelementer som er stilt på linje langs en felles omkretslinje, eller ved benyttelse av et radialbevegelig gripeelement i form av et fleksibelt, ekspanderbart og omsluttende gripelegeme, kan en slik forankringsseksjon være anordnet i nærhet av en kutteseksjon. Derved utgjør forankringsseksjonen og kutteseksjonen en sammenstilling av disse. Dette kan være nyttig dersom de radialbevegelige gripeelementer eller det ekspanderbare og omsluttende gripelegeme er innrettet for hydraulisk aktivering og radialbevegelse ved hjelp av et egnet fluid som tilføres gripeelementene eller gripelegemet. Dette fluid kan med fordel utgjøres av det abrasive fluid, slik at det samme fluid benyttes både til forankring av kutteverktøyet og til påfølgende kutting med dette.

Videre kan minst én forankringsseksjon i kutteverktøyet være anordnet mellom den minst ene kutteseksjon og den første ende av rørstammen. Når kutteverktøyet er forankret inni et rørlegeme i en brønn, innebærer dette at en slik forankringsseksjon vil befinne seg ved et nedre parti av kutteverktøyet, og nedenfor nevnte kutteseksjon. Derved vil ett eller flere radialt utstrakte gripeelementer i forankringsseksjonen ikke kunne hindre fluidstrømning mellom kutteverktøyet og rørlegemet under en kutteoperasjon i brønnen. Denne utførelse kan være nyttig når kutteverktøyet omfatter én eller flere kutteseksjoner som aktiveres samtidig for kutting gjennom rørlegemets rørvegg.

Enn videre, og som et alternativ eller tillegg, kan minst én forankringsseksjon i kutteverktøyet være anordnet mellom den minst ene kutteseksjon og den andre ende av rørstammen. Når kutteverktøyet er forankret inni et rørlegeme i en brønn, innebærer dette at en slik forankringsseksjon vil befinne seg ved et øvre parti av kutteverktøyet, og ovenfor nevnte kutteseksjon. Derved vil ett eller flere radialt utstrakte gripeelementer i forankringsseksjonen kunne hindre fluidstrømning mellom kutteverktøyet og rørlegemet under en kutteoperasjon i brønnen. I denne sammenheng er det derfor viktig at det minst ene gripeelement er slik innrettet at det tillater fluidstrømning gjennom og/eller forbi gripeelementet under kutteoperasjonen. Denne utførelse kan være nyttig når forankringsseksjonens minst ene gripeelement aktiveres og beveges hydraulisk, og når kutteverktøyet omfatter flere suksessive kutteseksjoner som aktiveres separat for kutting gjennom rørlegemets rørvegg (jfr. ovenstående omtale av dette). Ifølge en slik utførelse må forankringsseksjonens minst ene gripeelement kunne tilføres et egnet fluid, for eksempel det abrasive fluid, for hydraulisk forankring og frigjøring av hver suksessiv og separat kutteseksjon som tas i bruk. En slik fluidtilførsel vil derimot være umulig dersom forankringsseksjonen er anordnet ved et nedre parti av kutteverktøyet, og dersom strømningskanalen ovenfor forankringsseksjonen er avstengt ved hjelp av nevnte strømningsisolerende middel. I en slik situasjon må derfor forankringsseksjonen være anordnet ovenfor de suksessive kutteseksjoner i kutteverktøyet.

Ifølge et andre aspekt ved oppfinnelsen tilveiebringes et system for styrt hydraulisk kutting gjennom en rørvegg, hvor systemet omfatter følgende kombinasjon av trekk: - en brønn; - et første rørlegeme anordnet i brønnen og omfattende nevnte rørvegg; - et andre rørlegeme anordnet i brønnen og beliggende utenfor og omkring det første rørlegeme;

- en rørstreng anordnet inni det første rørlegeme; og

- en abrasiv fluidkilde strømningsforbundet med et øvre parti av rørstrengen.

Det særegne ved systemet er at det også omfatter et hydraulisk kutteverktøy ifølge det første aspekt ved oppfinnelsen forbundet med et nedre parti av rørstrengen for dannelse av minst ett hull gjennom rørveggen av det første rørlegeme; og - at nevnte felles krysningspunkt for de ikke-parallelle utløpsretninger fra det minst ene fluidutløpsorgan i kutteverktøyet i kuttestilling befinner seg et sted mellom en minimumsavstand og en maksimumsavstand målt i radial retning fra de utadrettede utløpsåpninger i hvert slikt fluidutløpsorgan, hvor nevnte minimumsavstand er avgrenset av et midtpunkt mellom nevnte utløpsåpninger og en innside av det første rørlegeme, og hvor nevnte maksimumsavstand er avgrenset av et midtpunkt mellom en utside av det første rørlegeme og en innside av det andre rørlegeme.

Derved er systemet innrettet for selektiv fjerntilførsel av det abrasive fluid fra nevnte abrasive fluidkilde og til det hydrauliske kutteverktøy. Derved er systemet også innrettet til å kunne danne abrasive kuttestråler som utløper med høy hastighet fra nevnte utløpsåpninger i hvert fluidutløpsorgan og kutter inn i og gjennom rørveggen av det første rørlegeme for således å danne minst ett hull gjennom denne rørvegg. Dette innebærer også at systemet er innrettet til å kunne danne abrasive kuttestråler som møtes og spres i nevnte krysningspunkt for således å svekke kuttestrålenes videre kuttekraft og kutteevne på det andre rørlegeme etter dannelsen av nevnte hull gjennom rørveggen av det første rørlegeme.

Ettersom angjeldende system benytter seg av et hydraulisk kutteverktøy ifølge det første aspekt ved oppfinnelsen, gjelder alle ovenstående kommentarer og konstruktive trekk ved dette kutteverktøy også i forbindelse med systemet.

For øvrig kan nevnte første og andre rørlegemer for eksempel utgjøres av foringsrør, forlengelsesrør, produksjonsrør, injeksjonsrør eller lignende.

Den aktuelle beliggenhet (radiale avstand fra fluidutløpsorganet) som blir valgt for kuttestrålenes felles krysningspunkt i forhold til rørveggen av det første rørlegeme, blir bestemt ut i fra de aktuelle behov, betingelser og omgivelser, og gjerne gjennom forutgående forsøk som imiterer de aktuelle forhold og elementer i brønnen.

Videre kan en minimal radial avstand mellom utsiden av det første rørlegeme og innsiden av det andre rørlegeme være bestemt av en radial tykkelse på en rørkrage

("pipe coilar") for det første rørlegeme. Dette kan ha betydning for å bestemme nevnte maksimumsavstand for nevnte felles krysningspunkt for de ikke-parallelle utløpsretninger fra det minst ene fluidutløpsorgan. En slik rørkrage, som er forsynt med innvendige gjenger, er anordnet ved én ende av rørlegemet, mens en motsatt ende av rørlegemet er forsynt med utvendige gjenger. Derved kan flere slike rørlegemer skrus sammen og sammenkoples sekvensielt for dannelse av en rørstreng av slike rørlegemer. Slike rørkrager og slik sammenkopling av rørlegemer utgjør for så vidt kjent teknikk. Når en rørstreng av første rørlegemer er plassert maksimalt eksentrisk inni en rørstreng av andre rørlegemer, vil den radiale tykkelse på rørkragen for det første rørlegeme definere den minimale radiale avstand mellom det første rørlegeme og det andre rørlegeme i brønnen. En slik rørkonstellasjon kan for eksempel foreligge i en avviksbrønn eller horisontalbrønn. Den radiale tykkelse på nevnte rørkrage kan være i størrelsesorden 1-2 cm for rørlegemer som typisk benyttes i en brønn. Ved en slik eksentrisk plassering av det første rørlegeme, kan derfor tykkelsen på nevnte rørkrage ha stor betydning for å bestemme maksimumsavstanden for nevnte krysningspunkt.

Ifølge én utførelse kan nevnte felles krysningspunkt befinne seg et sted mellom nevnte minimumsavstand og utsiden av det første rørlegeme.

Dette innebærer at krysningspunktet, i en første variant av denne utførelse, kan befinne seg et sted mellom nevnte minimumsavstand og innsiden av det første rørlegeme. En slik beliggenhet av krysningspunktet kan være hensiktsmessig for kutting gjennom et første rørlegeme som har en relativt tynn rørvegg, og/eller gjennom en rørvegg tildannet av et materiale (annet enn stål) som er relativt lett å kutte gjennom, for eksempel aluminium eller et annet lettmetall eller metallisk legeringsmateriale. Ved på dette vis å la de abrasive kuttestråler krysse hverandre og kollidere før de treffer rørveggen, vil kuttestrålenes radiale kutteevne være svekket før de treffer rørveggen. Derved oppnås en mer skånsom og langsommere kuttevirkning enn i et tilsvarende tilfelle hvor krysningspunktet befinner seg i eller på utsiden av rørveggen. I tillegg vil hullet som på dette vis dannes gjennom rørveggen, være mest tilbøyelig til få et mer eller mindre ens tverrsnitt gjennom rørveggen, og da gjerne en mer eller mindre sylindrisk utforming. En slik langsommere kutting gir også mer tid til å styre kuttingen gjennom rørveggen samt avslutte kuttingen før kuttestrålene skjærer gjennom rørveggen av det andre, omsluttende rørlegeme.

I en andre variant av denne utførelse kan det felles krysningspunkt befinne seg et sted i rørveggen av det første rørlegeme, dvs. mellom innsiden og utsiden av dette rørlegeme. En slik beliggenhet av krysningspunktet kan være hensiktsmessig for kutting gjennom et første rørlegeme av stål, og som eventuelt har en standard tykkelse på rørveggen. Desto lenger inn i rørveggen dette krysningspunkt befinner seg, desto lenger inn i rørlegemet kan de abrasive kuttestråler grave med full kuttekraft og kutteevne før de kolliderer og svekkes i krysningspunktet. Under kuttestrålenes strømningsforløp frem til kollisjon i krysningspunktet, og pga. deres skråstilling i forhold til rørveggen, vil kuttestrålene reflekteres fra rørveggen og effektivt fjerne rørmateriale fra rørveggen. Etter kollisjonen vil de svekkede kuttestråler danne turbulent og/eller mangerettet strømning innenfor et begrenset hulrom i rørveggen, hvorpå kuttestrålene vil være tilbøyelige til å grave sideveis og sirkulært i hulrommet. Denne kuttevirkning og kutteforløp kan derfor føre til at hullet som dannes gjennom rørveggen, får en mer eller mindre konisk utforming frem til krysningspunktet i rørveggen, og da med et avtagende tverrsnitt i nedstrøms retning, og deretter en mer eller mindre sylindrisk utforming videre gjennom rørveggen. Dette innebærer at hullet er tilbøyelig til å bli mer konisk desto lenger inn i rørveggen nevnte krysningspunkt befinner seg. Dette innebærer også at et krysningspunkt som er plassert nær rørveggens innside, er mest tilbøyelig til å resultere i et mer eller mindre sylindrisk hull gjennom hele rørveggen. Denne andre variant av utførelsen sørger også for en relativt god styring på kutteforløpet gjennom rørveggen.

Således kan det felles krysningspunkt befinne seg omtrent midtveis i rørveggen av det første rørlegeme. En slik sentral beliggenhet av krysningspunktet er derfor tilbøyelig til å resultere i en effektiv kuttevirkning fra kuttestrålene, og at hullet gjennom rørveggen får et forholdsvis enhetlig tverrsnitt gjennom rørveggen.

I en annen, alternativ utførelse kan nevnte felles krysningspunkt befinne seg et sted mellom utsiden av det første rørlegeme og nevnte maksimumsavstand. En slik beliggenhet av krysningspunktet kan være hensiktsmessig for kutting gjennom et første rørlegeme av stål, og som eventuelt har en større tykkelse på rørveggen enn det som regnes som en standard tykkelse. En slik beliggenhet kan også være hensiktsmessig dersom ringrommet mellom det første og andre rørlegeme inneholder faststoffpartikler, slik som sement, bergarter og/eller utfelte boreslamspartikler. Ettersom krysningspunktet befinner seg utenfor det første rørlegeme, vil de abrasive kuttestråler grave med full kuttekraft og kutteevne gjennom hele rørveggen før de kolliderer og svekkes i krysningspunktet. Denne kuttevirkning er mest tilbøyelig til å føre til at hullet som derved dannes gjennom rørveggen, får en mer eller mindre konisk utforming med avtagende tverrsnitt i nedstrøms retning. En slik utenforliggende beliggenhet av krysningspunktet er derfor tilbøyelig til å gi kuttestrålene en meget effektiv kuttevirkning gjennom rørveggen av det første rørlegeme. Kuttestrålenes kollisjon i ringrommet mellom det første og andre rørlegeme, vil samtidig sørge for at kuttestrålenes kutteevne svekkes tilstrekkelig i ringrommet til ikke å gjennomhulle eller nevneverdig skade rørveggen av det omkringliggende, andre rørlegeme.

Ifølge et tredje aspekt ved oppfinnelsen tilveiebringes en fremgangsmåte for styrt hydraulisk kutting gjennom en rørvegg av et første rørlegeme i en brønn, og fra innvendig i det første rørlegeme, og uten å kutte gjennom en rørvegg av et andre rørlegeme beliggende utenfor og omkring det første rørlegeme i brønnen.

Det særegne ved fremgangsmåten er at den omfatter følgende kombinasjon av trinn: (A) å benytte et hydraulisk kutteverktøy ifølge det første aspekt ved oppfinnelsen; (B) å kople den andre ende av kutteverktøyets rørstamme, og derved kutteverktøyet, til et nedre parti av en gjennomstrømbar rørstreng; (C) å føre rørstrengen med tilkoplet kutteverktøy ned i det første rørlegeme inntil kutteverktøyet befinner seg ved en lengdeseksjon av brønnen hvor minst ett hull skal tildannes gjennom rørveggen av det første rørlegeme; (D) selektivt å aktivere det minst ene gripeelement i kutteverktøyets forankringsseksjon og derved bevege nevnte gripeelement radialt utover inntil inngrep med en innside av det første rørlegeme, hvorved kutteverktøyet forankres i det første rørlegeme; (E) å anbringe de utadrettede utløpsåpninger i det minste ene fluidutløpsorgan i kutteverktøyets minst ene kutteseksjon i en forutbestemt radial avstand fra innsiden av det første rørlegeme, hvor den forutbestemte radiale avstand er slik valgt at nevnte felles krysningspunkt for de ikke-parallelle utløpsretninger fra nevnte fluidutløpsorgan i kuttestilling befinner seg et sted mellom en minimumsavstand og en maksimumsavstand målt i radial retning fra de utadrettede utløpsåpninger i hvert slikt fluidutløpsorgan, hvor nevnte minimumsavstand er avgrenset av et midtpunkt mellom nevnte utløpsåpninger og innsiden av det første rørlegeme, og hvor nevnte maksimumsavstand er avgrenset av et midtpunkt mellom en utside av det første rørlegeme og en innside av det andre rørlegeme; (F) fra en abrasiv fluidkilde som er strømningsforbundet med et øvre parti av rørstrengen, selektivt å pumpe det abrasive fluid ned gjennom rørstrengen og kutteverktøyets rørstamme for der å utløpe som abrasive kuttestråler fra nevnte utløpsåpninger i nevnte fluidutløpsorgan i minst én kutteseksjon i kutteverktøyet; - hvorved nevnte abrasive kuttestråler som utløper med høy hastighet fra nevnte utløpsåpninger i hvert fluidutløpsorgan, kutter inn i og gjennom rørveggen av det

første rørlegeme for således å danne minst ett hull gjennom rørveggen; og

- hvorved de abrasive kuttestråler også møtes og spres i nevnte krysningspunkt for således å svekke kuttestrålenes videre kutteevne på det andre rørlegeme etter dannelsen av nevnte hull gjennom rørveggen av det første rørlegeme;

(G) å avslutte pumpingen av det abrasive fluid etter en forutbestemt tidsperiode tilsvarende, som et minimum, den tid som er nødvendig for å kutte det minst ene hull

gjennom rørveggen av det første rørlegeme ved de aktuelle forhold i brønnen; og

(H) selektivt å deaktivere det minst ene gripeelement og derved bevege nevnte gripeelement radialt innover fra det første rørlegeme, hvorved kutteverktøyet frigjøres

fra sitt inngrep med det første rørlegeme.

Ved i trinn (G) å avslutte pumpingen av det abrasive fluid etter nevnte forutbestemte tidsperiode, forelegger fremgangsmåten en meget enkel måte, samt et meget enkelt beslutningskriterium, for å avgjøre når nevnte huller er kuttet gjennom rørveggen av det første rørlegeme, men uten samtidig å gjennomhulle eller vesentlig skade rørveggen av det omkringliggende, andre rørlegeme i brønnen. Derved forelegger fremgangsmåten også en meget enkel måte å styre perforeringsdybden i radial retning ut fra kutteverktøyet.

Med henvisning til trinn (G) i fremgangsmåten, kan nevnte aktuelle forhold i brønnen omfatte en rekke faktorer, slik som trykk og temperatur ved kuttestedet i brønnen; brønnvinkel; sammensetning og egenskaper ved det abrasive fluid som benyttes for kuttingen; pumpetrykk og pumperate; egenskaper ved fluidutløpsorganets utløpsåpninger og eventuelle dyser i disse; vinkelen mellom fluidutløpsorganets utløpsåpninger; antall fluidutløpsorganer; den radiale avstand fra fluidutløpsorganet til det første rørlegeme; beliggenheten av kuttestrålenes felles krysningspunkt; samt materialtype og tykkelse på det første rørlegeme.

Ettersom angjeldende fremgangsmåte benytter seg av et hydraulisk kutteverktøy ifølge det første aspekt ved oppfinnelsen, samt et system ifølge det andre aspekt ved oppfinnelsen, gjelder alle ovenstående kommentarer og konstruktive trekk ved angjeldende kutteverktøy og system også i forbindelse med fremgangsmåten.

Videre kan fremgangsmåten, i trinn (G), omfatte å bestemme den forutbestemte tidsperiode gjennom minst ett forutgående forsøk som reflekterer de aktuelle forhold i brønnen. Således kan nevnte tidsperiode bestemmes gjennom ett eller flere forsøk som foretas på overflaten, og som imiterer de aktuelle forhold i brønnen. Som et alternativ eller tillegg, kan tidsperioden bestemmes ved å benytte kutteverktøyet til å kutte gjennom rørveggen av det første rørlegeme ved et grunt nivå i brønnen, for eksempel på vei ned i brønnen for å foreta hydraulisk kutting ved et dypere nivå i brønnen. Tidspunktet for gjennomkutting av rørveggen registreres ved å observere trykkendringer i et ringrom beliggende umiddelbart utenfor det første rørlegeme. Derved kan tidsperioden for gjennomkutting bestemmes i tilknytning til det aktuelle rørlegeme, og ved de aktuelle forhold i brønnen. En slik grunn gjennomkutting behøver ikke å ha noen betydning for brønnens integritet dersom, for eksempel, dette og eventuelt andre rørlegemer i brønnen deretter fjernes i forbindelse med plugging og forlating av brønnen (såkalt Plugging and Abandonment - P&A). For øvrig kan begge bestemmelsesmetoder være nyttige for å verifisere at nevnte forutbestemte tidsperiode er mest mulig korrekt for det aktuelle kutteformål i brønnen.

Enn videre kan en minimal radial avstand mellom utsiden av det første rørlegeme og innsiden av det andre rørlegeme bestemmes av en radial tykkelse på en rørkrage for det første rørlegeme. Som nevnt i forbindelse med angjeldende system, kan den radiale tykkelse på nevnte rørkrage kan være i størrelsesorden 1-2 cm for rørlegemer som typisk benyttes i en brønn. Dette kan ha betydning for å bestemme nevnte maksimumsavstand for krysningspunktet for de ikke-parallelle utløpsretninger fra det minst ene fluidutløpsorgan, og da spesielt når det første rørlegeme er plassert maksimalt eksentrisk inni det andre rørlegeme.

I en første variant av denne utførelse kan derfor det felles krysningspunkt befinne seg et sted mellom nevnte minimumsavstand og innsiden av det første rørlegeme, som gjerne kan ha en relativt tynn rørvegg tildannet av et annet og svakere materiale enn stål. På dette vis kan det, som nevnt, oppnås en mer skånsom og langsommere kuttevirkning som dessuten er tilbøyelig til å danne et hull med hovedsakelig ens tverrsnitt gjennom rørveggen av det første rørlegeme, og da gjerne av en sylindrisk utforming.

I en andre variant av denne utførelse kan det felles krysningspunkt befinne seg et sted i rørveggen av det første rørlegeme, som gjerne kan være et standard rørlegeme av stål. På dette vis kan det, som nevnt, oppnås en relativt effektiv fjerning av rørmateriale fra rørveggen samtidig som hullet gjennom rørveggen får en konisk og/eller sylindrisk utforming. Denne andre variant av utførelsen sørger også for en relativt god styring på kutteforløpet gjennom rørveggen av det første rørlegeme. Således kan det felles krysningspunkt befinne seg omtrent midtveis i rørveggen av det første rørlegeme. En slik sentral beliggenhet av krysningspunktet kan, som nevnt, resultere i en effektiv kuttevirkning fra kuttestrålene, og at hullet gjennom rørveggen får et forholdsvis enhetlig tverrsnitt.

I en annen, alternativ utførelse kan nevnte felles krysningspunkt befinne seg et sted mellom utsiden av det første rørlegeme og nevnte maksimumsavstand. På dette vis kan det, som nevnt, oppnås en meget effektiv kuttevirkning gjennom rørveggen av det første rørlegeme, som gjerne kan ha en relativt tykk rørvegg av stål. En slik beliggenhet av krysningspunktet kan også være hensiktsmessig dersom ringrommet mellom det første og andre rørlegeme inneholder faststoffpartikler, slik som sement, bergarter og/eller utfelte boreslamspartikler.

Videre kan den innvendige strømningskanal i nevnte rørstamme forløpe fra den første ende til den andre ende av rørstammen, hvorved rørstammen er gjennomstrømbar; - hvor rørstammen omfatter minst ett strømningsisolerende middel innrettet for selektiv aktivering og avstenging av strømningskanalen; og - hvor det strømningsisolerende middel er anordnet mellom nevnte fluidutløpsorgan og den første ende av rørstammen; og

- hvor fremgangsmåten også omfatter:

- i trinn (C), å føre rørstrengen med tilkoplet kutteverktøy ned i det første rørlegeme med den innvendige strømningskanal åpen for gjennomstrømning; og - før trinn (F), selektivt å aktivere og avstenge den innvendige strømningskanal ved hjelp av det strømningsisolerende middel.

På dette vis kan kutteverktøyet, som nevnt, senkes ned i det første rørlegeme mens et fluid i rørlegemet tillates å strømme gjennom den innvendige strømningskanal. Dette sikrer at kutteverktøyet kan senkes ned i brønnen uten nevneverdig motstand fra fluidet i det første rørlegeme.

Ifølge én utførelse kan det minst ene fluidutløpsorgan være stasjonært innrettet. Dette innebærer, som nevnt, at fluidutløpsorganets utadrettede utløpsåpninger befinner seg i en bestemt radial avstand fra innsiden av rørlegemet når kutteverktøyet er sentrert i rørlegemet, hvilket også stedsbestemmer kuttestrålenes felles krysningspunkt for ett eller flere fluidutløpsorganer i kutteverktøyet.

Ifølge en annen, alternativ utførelse kan det minst ene fluidutløpsorgan være radialbevegelig innrettet; - hvor fremgangsmåten, i trinn (E), omfatter selektivt å bevege fluidutløpsorganet inntil det er posisjonert i nevnte forutbestemte radiale avstand fra det første rørlegeme.

Dette kan bl.a. være nyttig for å holde nevnte fluidutløpsorgan i en inntrukket og beskyttet stilling ved innføring av kutteverktøyet i rørlegemet. Det vises her til ovenstående omtale av kutteverktøyet for nærmere omtale av et slikt radialbevegelig fluidutløpsorgan og dets virkemåte.

Videre kan minst én kutteseksjon i kutteverktøyet omfatte en sammenstilling av minst to fluidutløpsorganer fordelt omkring kutteseksjonen. Derved dannes det, i trinn (F) og (G) av fremgangsmåten, minst to korresponderende huller gjennom rørveggen av det første rørlegeme.

Således kan minst én kutteseksjon omfatte en sammenstilling av flere fluidutløpsorganer fordelt i et forutbestemt mønster omkring kutteseksjonen. Derved dannes det, i trinn (F) og (G) av fremgangsmåten, et korresponderende mønster av huller gjennom rørveggen av det første rørlegeme.

Enn videre kan kutteverktøyets rørstamme omfatte minst to kutteseksjoner anordnet suksessivt langsetter rørstammen; - hvor et strømningsisolerende middel er anordnet mellom naboplasserte kutteseksjoner langs rørstammen; og - hvor fremgangsmåten, før trinn (F), omfatter selektivt å aktivere og avstenge nevnte strømningskanal mellom slike naboplasserte kutteseksjoner ved hjelp av det tilhørende strømningsisolerende middel, hvilket tillater individuell aktivering av suksessive kutteseksjoner langs rørstammen.

Også i denne forbindelse vises det til ovenstående omtale av kutteverktøyet for nærmere omtale av nevnte konstruktive trekk og deres virkemåte.

For øvrig kan det abrasive fluid omfatte boreslam tilsatt abrasive partikler, hvor rørveggene av det første rørlegeme og det andre rørlegeme utgjøres av stål; og - hvor fremgangsmåten, i trinn (F), omfatter å pumpe det abrasive fluid med en strømningsrate som girde abrasive kuttestråler som utløper fra nevnte utløpsåpninger i det minst ene fluidutløpsorgan, en utløpshastighet i området 90-140 m/s.

Dette er empiriske utløpshastigheter basert på en rekke forsøk hvor et abrasivt boreslam er blitt benyttet for å kutte huller gjennom rørvegger av stål.

I denne sammenheng kan det abrasive fluid eventuelt pumpes med en strømningsrate som gir de abrasive kuttestråler en strømningshastighet som er mindre enn 75 m/s etter kollisjon av kuttestrålene i nevnte felles krysningspunkt. En slik strømningshastighet medfører liten eller ingen skadevirkning på det omkringliggende, andre rørlegeme. Fra nevnte forsøk har det således vist seg gunstig å benytte en strømningshastighet (etter kollisjon av kuttestrålene) som er i området 55-75 m/s.

Etter fullføring av den hydrauliske kutting, og etter trinn (H), kan fremgangsmåten også omfatte følgende trinn: (I) å pumpe et vaskefluid ned i det første rørlegeme til nevnte lengdeseksjon av brønnen hvor det minst ene hull er tildannet gjennom rørveggen av det første rørlegeme; og

(J) ved hjelp av vaskefluidet, å vaske det første rørlegeme, og derved også et ringrom beliggende mellom det første rørlegeme og det andre rørlegeme via det minst ene hull, innenfor i det minste nevnte lengdeseksjon av brønnen.

Derved rengjøres både det første rørlegeme og nevnte ringrom langs i det minste nevnte lengdeseksjon av brønnen.

Som et alternativ eller tillegg, kan fremgangsmåten, etter trinn (H), også omfatte følgende trinn: (K) å pumpe et fluidisert pluggemateriale ned i det første rørlegeme til nevnte lengdeseksjon av brønnen hvor det minst ene hull er tildannet gjennom rørveggen av det første rørlegeme; og (L) å plassere det fluidiserte pluggemateriale i det første rørlegeme, og derved også i et ringrom beliggende mellom det første rørlegeme og det andre rørlegeme via det minst ene hull, innenfor i det minste nevnte lengdeseksjon av brønnen.

Derved plugges både det første rørlegeme og nevnte ringrom langs i det minste nevnte lengdeseksjon av brønnen.

På dette vis kan det dannes det en plugg i det første rørlegeme og i nevnte ringrom. Det fluidiserte pluggemateriale kan omfatte en sementvelling, som utgjør det mest vanlige pluggemateriale, for tildannelse av en plugg i en brønn. Som et noe uvanlig alternativ, kan det fluidiserte pluggemateriale omfatte en fluidisert løsmasse for tildannelse av en plugg i en brønn. En slik fluidisert løsmasse er beskrevet bl.a. i WO 01/25594 Al og i WO 02/081861 Al.

For øvrig kan en slik brønnplugg etableres ved hjelp av en fremgangsmåte og et vaskeverktøy som vist og beskrevet i norsk patentsøknad nr. 20111641, med tittel "Fremgangsmåte for kombinert rengjøring og plugging i en brønn, vaskeverktøy for retningsstyrt spyling, samt anvendelse av vaskeverktøyet". NO 20111641 samsvarer med internasjonal publikasjon WO 2012/096580 Al, og fremgangsmåten og vaskeverktøyet markedsføres under navnet HydraWash™.

En slik brønnplugg kan også etableres ved hjelp av en fremgangsmåte og et spyleverktøy som vist og beskrevet i norsk patentsøknad nr. 20120277, med tittel "Fremgangsmåte for kombinert rengjøring og plugging i en brønn, samt spyleverktøy for spyling i en brønn". NO 20120277 samsvarer med WO 2013/133719 Al, og fremgangsmåten og spyleverktøyet markedsføres under navnet HydraHemera™, eller ganske enkelt Hemera™.

Ifølge et fjerde aspekt ved oppfinnelsen tilveiebringes også en anvendelse av et hydraulisk kutteverktøy ifølge det første aspekt ved oppfinnelsen for hydraulisk kutting gjennom en rørvegg av et rørlegeme for således å danne minst ett hull gjennom rørveggen.

Ifølge et femte aspekt ved oppfinnelsen tilveiebringes en anvendelse av et system ifølge det andre aspekt ved oppfinnelsen for styrt hydraulisk kutting gjennom en rørvegg av et første rørlegeme i en brønn, og uten å kutte gjennom en rørvegg av et andre rørlegeme beliggende utenfor og omkring det første rørlegeme i brønnen, for således å danne minst ett hull gjennom rørveggen av det første rørlegeme.

Kort omtale av tegningsfigurene

I det etterfølgende beskrives ikke-begrensende eksempler på utførelser av angjeldende oppfinnelse. Figur 1-7 viser en utførelse av et første hydraulisk kutteverktøy ifølge oppfinnelsen plassert i en petroleumsbrønn og forsynt med stasjonære og utskiftbare fluidutløpsorganer som er anordnet i kun én kutteseksjon langs kutteverktøyet. Figur 8-16 viser en utførelse av et andre hydraulisk kutteverktøy ifølge oppfinnelsen plassert i nevnte petroleumsbrønn og forsynt med radialbevegelige og utskiftbare fluidutløpsorganer som er anordnet i to suksessive kutteseksjoner langs kutteverktøyet.

Nevnte figurer viser følgende detaljer:

Figur 1 viser et oppriss, i delvis snitt, av det første hydrauliske kutteverktøy anbrakt ved et kuttested i et første foringsrør som er omsluttet av et andre og større foringsrør i nevnte petroleumsbrønn, hvor det første kutteverktøy omfatter en øvre kutteseksjon og en nedre forankringsseksjon; Figur 2 viser et forstørret utsnitt av figur 1 som viser flere stasjonære og utskiftbare fluidutløpsorganer sett fra utsiden av nevnte kutteseksjon, hvor figuren også viser en vertikal snittlinje IV-IV; Figur 3 viser et forstørret utsnitt av et stasjonært fluidutløpsorgan ifølge figur 2 sett fra innsiden av kutteseksjonen, hvor også denne figur viser nevnte vertikale snittlinje IV-IV; Figur 4 viser et forstørret tverrsnitt gjennom et stasjonært fluidutløpsorgan sett langs snittlinjen IV-IV vist på figur 2 og 3, hvor figuren også viser fluidutløpsorganet under hydraulisk kutting gjennom rørveggen av det første foringsrør; Figur 5 viser et oppriss, i delvis snitt, av det første hydrauliske kutteverktøy under hydraulisk kutting gjennom rørveggen av det første foringsrør ved nevnte kuttested i brønnen, hvor kutteverktøyet er vist forankret i det første foringsrør ved hjelp av nevnte nedre forankringsseksjon, og hvor figuren også viser en horisontal snittlinje VI-VI; Figur 6 viser et forstørret planriss, i snitt, sett langs snittlinjen VI-VI vist på figur 5, hvor figuren også viser en vertikal snittlinje VII-VII; Figur 7 viser et forstørret oppriss, i snitt, sett langs snittlinjen VI-VI vist på figur 6, hvor figuren viser strømning av et abrasivt fluid gjennom flere stasjonære fluidutløpsorganer under hydraulisk kutting gjennom rørveggen av det første foringsrør; Figur 8 viser et oppriss, i delvis snitt, av nevnte andre hydrauliske kutteverktøy anbrakt ved et kuttested i det første foringsrør, hvor det andre kutteverktøy omfatter en øvre forankringsseksjon og to underliggende kutteseksjoner, hvorav en første (nedre) kutteseksjon og en andre (øvre) kutteseksjon; Figur 9 viser et forstørret utsnitt av figur 8 som viser flere radialbevegelige og utskiftbare fluidutløpsorganer sett fra utsiden av en slik kutteseksjon, hvor figuren også viser en vertikal snittlinje XI-XI; Figur 10 viser et forstørret utsnitt av et radialbevegelig fluidutløpsorgan ifølge figur 9 sett fra innsiden av en slik kutteseksjon, hvor også denne figur viser nevnte vertikale snittlinje XI-XI; Figur 11 viser et forstørret tverrsnitt gjennom et radialbevegelig fluidutløpsorgan sett langs snittlinjen XI-XI vist på figur 9 og 10, hvor figuren viser fluidutløpsorganet i en inntrukket hvilestilling i en slik kutteseksjon; Figur 12 viser det radialbevegelige fluidutløpsorgan ifølge figur 11 i en radialt utstrakt kuttestilling under hydraulisk kutting gjennom rørveggen av det første foringsrør; Figur 13 viser et oppriss, i delvis snitt, av det andre hydrauliske kutteverktøy under hydraulisk kutting gjennom rørveggen av det første foringsrør ved nevnte kuttested, hvor kuttingen foretas ved hjelp av den første (nedre) kutteseksjon i kutteverktøyet, og hvor kutteverktøyet er vist forankret i det første foringsrør ved hjelp av nevnte øvre forankringsseksjon; Figur 14 viser kutteverktøyet ifølge figur 13 etter at nevnte første (nedre) kutteseksjon er erstattet med en andre (øvre) kutteseksjon i kutteverktøyet, hvor kuttingen nå foretas ved hjelp av den andre kutteseksjon ved et annet kuttested i brønnen; Figur 15 viser et oppriss, i delvis snitt, av nevnte andre kutteseksjon før denne aktiveres og erstatter den første kutteseksjon i kutteverktøyet, hvor samtlige radialbevegelige fluidutløpsorganer er vist i en inntrukket hvilestilling samtidig som en innvendig hylse hindrer strømning av det abrasive fluid til fluidutløpsorganene i den andre (øvre) kutteseksjon, og hvor figuren også viser slik fluidstrømning gjennom nevnte hylse og videre til den første (nedre) kutteseksjon; og Figur 16 viser den andre (øvre) kutteseksjon ifølge figur 15 etter aktivering og forskyvning av nevnte innvendige hylse nedover til trykkisolering mot et ringformet mottakersete i kutteverktøyet, hvorved den første kutteseksjon isoleres samtidig som fluidstrømningsbaner åpnes mellom hylsen og samtlige radialbevegelige fluidutløpsorganer i den andre kutteseksjon, hvor figuren også viser sistnevnte fluidutløpsorganer i sine radialt utstrakte kuttestillinger under hydraulisk kutting gjennom rørveggen av det første foringsrør. Figurene er skjematiske og viser kun trekk, detaljer og utstyr som er essensielle for forståelsen av oppfinnelsen. Videre er figurene fortegnede angående relative dimensjoner på elementer og detaljer som er vist på figurene. Figurene er også tegnet noe forenklet angående utforming og detaljrikdom på slike elementer og detaljer. I det etterfølgende vil like, tilsvarende eller korresponderende detaljer i figurene bli angitt stort sett med samme henvisningstall.

Beskrivelse av utførelseseksempiene

Figur 1 viser et parti av en petroleumsbrønn 2 som er tildannet ved å bore et borehull 4 ned gjennom underjordiske bergarter 6, hvoretter et første foringsrør 8 og et andre foringsrør 10 er fastgjort i brønnen 2. Det andre foringsrør 10 omslutter det første foringsrør 8 og er fastgjort til de underjordiske bergarter 6 ved hjelp av sement 12 som er plassert i et andre ringrom 14 beliggende mellom foringsrøret 10 og bergartene 6. Det første og mindre foringsrør 8 er fastgjort på tilsvarende vis ved en dypere beliggenhet i brønnen 2 (ikke vist på figuren). Mellom en utside 16 av det første foringsrør 8 og en innside 18 av det andre foringsrør 10 befinner det seg et første ringrom 20 inneholdende en egnet brønnvæske 22, foreksempel boreslam inneholdende eventuelle rester av sement (ikke vist) fra et dypereliggende intervall i ringrommet 20. Det første foringsrør 8 er også fylt med en slik brønnvæske 22, for eksempel boreslam (men uten sementrester). Figur 1 viser også et første hydraulisk kutteverktøy 24 ifølge oppfinnelsen anbrakt i det første foringsrør 8 ved et kuttested i brønnen 2. Formålet med kutteverktøyet 24 er å foreta en styrt hydraulisk kutting av flere suksessive huller (perforeringer) langs en lengdeseksjon av brønnen 2, og gjennom en rørvegg 26 av det første foringsrør 8

uten samtidig å kutte gjennom en rørvegg 28 av det omkringliggende andre foringsrør 10. På figuren er det første kutteverktøy 24 også vist forbundet med en nedre ende av en gjennomstrømbar rørstreng 30 som strekker seg opp til brønnen 2 sin overflate for fjerntilførsel av et abrasivt fluid 32 (ikke vist på figur 1) fra en abrasiv fluidkilde

beliggende på overflaten (ikke vist).

Det første kutteverktøy 24 omfatter en rørstamme 34 med en første (nedre) ende 36, en andre (øvre) ende 38, og en innvendig strømningskanal i form av et sentralt rørløp 40 som forløper mellom den første ende 36 og den andre ende 38 av rørstammen 34. Derved er rørstammen 34 gjennomstrømbar. Ved denne første ende 36 er det også anordnet et ringformet mottakerleie 42 som danner en gjennomgående åpning, og som er anordnet omkring rørløpet 40 i rørstammen 34. Derved er det mulig å gjennomstrømme kutteverktøyet 24 ved innføring i brønnen 2, og å avstenge rørløpet 40 før aktivering av kutteverktøyet 24 og iverksettelse av nevnte hydrauliske kutting. Avstengningen av rørløpet 40 foretas ved å slippe et assosiert pluggelegeme, her en kule 44 (se figur 5), fra overflaten og ned gjennom rørstrengen 30 og rørløpet 40 for der å mottas avtettende i mottakerleiet 42; jfr. ovenstående omtale av dette.

Det første kutteverktøy 24 omfatter også en nedre forankringsseksjon 46 forsynt med flere hydraulisk aktiverte og radialbevegelige gripebakker 48 (med utvendige tenner) som er fordelt omkring forankringsseksjonen 46. Figur 1 viser gripebakkene 48 i en inntrukket hvilestilling, mens figur 5 viser gripebakkene 48 etter aktivering og i en radialt utstrakt gripestilling hvor de er presset forankrende mot en innside 50 av det første foringsrør 8. I denne utførelse aktiveres og beveges gripebakkene 48 radialt utover ved at nevnte abrasive fluid 32 tilføres forankringsseksjonen 46 ved et bestemt aktiveringstrykk Pl, for eksempel 35 bar utover det hydrostatiske trykk ved den aktuelle kuttedybde i brønnen 2. Etter kontakt med innsiden 50 av det første foringsrør 8, trekkes rørstrengen 30 og kutteverktøyet 24 oppover med en bestemt trekkraft som, via et mekanisk kraftoverføringsarrangement (ikke vist) i forankringsseksjonen 46, sørger for å presse gripebakkene 48 forankrende mot innsiden 50 av det første foringsrør 8. Dette mekaniske kraftoverføringsarrangement utgjør velkjent teknikk og omtales derfor ikke nærmere her. Ved hjelp av dette kraftoverføringsarrangement kan gripebakkene 48 også frigjøres fra innsiden 50 av det første foringsrør 8 ved først å blø av nevnte aktiveringstrykk Pl og deretter skyve rørstrengen 30 og kutteverktøyet 24 nedover med en bestemt skyvekraft som sørger for å trekke gripebakkene 48 radialt innover mot nevnte hvilestilling i forankringsseksjonen 46. På dette vis kan kutteverktøyet 24 forankres og frigjøres gjentatte ganger i foringsrøret 8. Derved kan kutteverktøyet 24 også forflyttes i foringsrøret 8 og foreta hydraulisk kutting ved flere forskjellige kuttesteder (lengdeseksjoner) i brønnen 2.

Videre omfatter det første kutteverktøy 24, i denne utførelse, kun én øvre kutteseksjon 52 forsynt med flere stasjonære og utskiftbare fluidutløpsorganer 54 som er fordelt i et forutbestemt mønster omkring kutteseksjonen 52. Ved hydraulisk kutting vil derfor fluidutløpsorganene 54 danne et korresponderende, forutbestemt mønster av huller 56 gjennom rørveggen 26 av det første foringsrør 8 (se figur 5). Langs kutteseksjonen 52 er rørstammen 34 sin rørvegg 58 fortykket for derved å skape nok plass for innlemmelse av fluidutløpsorganene 54 i rørveggen 58. I denne utførelse er et øvre og nedre parti av kutteseksjonen 52 forsynt med utvendige stabilisatorer 60 (eller lignende sentreringsanordninger) for å oppnå en mest mulig sentrert plassering av rørstammen 34 i foringsrøret 8. Dette sørger for at samtlige fluidutløpsorganer 54 holdes i mest lik radial avstand fra innsiden 50 av det første foringsrør 8 under hydraulisk kutting gjennom dets rørvegg 26.

Enn videre viser figur 2 et forstørret utsnitt, sett fra utsiden av kutteseksjonen 52, av noen av de stasjonære fluidutløpsorganer 54 som er vist på figur 1. Figur 3 viser et slikt fluidutløpsorgan 54 sett fra innsiden av kutteseksjonen 52, mens figur 4 viser et forstørret tverrsnitt gjennom et slikt fluidutløpsorgan 54, sett langs snittlinjen IV-IV vist på figur 2 og 3, under hydraulisk kutting gjennom rørveggen 26 av det første foringsrør 8. Hvert fluidutløpsorgan 54 omfatter også minst ett hensiktsmessig plassert pakningselement (ikke vist) for avtetting i og/eller omkring fluidutløpsorganet 54. For å unngå å overlesse figurene med et unødvendig detaljmangfold, er slike pakningselementer og eventuelle andre mer spesifikke detaljer ved kutteverktøyet 24 ikke vist på figurene. Som nevnt innledningsvis, viser figurene kun trekk, detaljer og utstyr som er essensielle for forståelsen av oppfinnelsen.

Figur 2-4 viser også at hvert stasjonære fluidutløpsorgan 54 i denne utførelse er

utformet som et sylindrisk legeme som, via en gjengeforbindelse 62, er løsbart skrudd inn i en korresponderende boring 64 gjennom rørstammen 34 sin rørvegg 58. Derved kan hvert fluidutløpsorgan 54 byttes ut ved behov. Hvert fluidutløpsorgan 54 omfatter to avtrappede fluidtilførselskanaler 66, 68 som på oppstrøms side er strømningsforbundet med det sentrale rørløp 40 i rørstammen 34 for tilførsel av det abrasive fluid 32, og som på nedstrøms side er strømningsforbundet med respektive skråstilte utløpsboringer 70, 72 med respektive ikke-parallelle utløpsretninger 70a, 72a rettet mot et felles krysningspunkt 74 beliggende utenfor fluidutløpsorganet 54. I dette eksempel, og når kutteverktøyet 24 er sentrert i foringsrøret 8 ved hjelp av nevnte stabilisatorer 60, vil krysningspunktet 74 for hvert fluidutløpsorgan 54 befinne seg omtrent midtveis i rørveggen 26 av det første foringsrør 8, slik som vist på figur 2. Videre er hver utløpsboring 70, 72 forsynt med en respektiv sylindrisk og utskiftbar dyseinnsats 76, 78 som er løsbart skrudd inn i utløpsboringen 70, 72 via en korresponderende gjengeforbindelse 80, 81. Hver dyseinnsats 76, 78 har en respektiv boring/utløpsåpning 76a, 78a utformet med et vesentlig mindre strømningstverrsnitt enn strømningstverrsnittet i den respektive fluidtilførselskanal 66, 68 (og utløpsboring 70, 72). Når det abrasive fluid 32 pumpes gjennom fluidutløpsorganet 54 og dets dyseinnsatser 76, 78, vil kuttestråler 76b, 78b av det abrasive fluid 32 utløpe med stor hastighet fra de respektive utløpsåpninger 76a, 78a i dyseinnsatsene 76, 78 for deretter å kutte inn i og gjennom rørveggen 26 av det første foringsrør 8. Derved dannes det et gjennomgående hull 56 i rørveggen 26. Ettersom de abrasive kuttestråler 76b, 78b møtes og svekkes i krysningspunktet 74 i rørveggen 26, foretas

den videre kutting gjennom rørveggen 26 av en felles og vesentlig svekket kuttestråle 83, som til slutt utløper og spres ved en vesentlig lavere strømningshastighet i det første ringrom 20 mellom det første og andre foringsrør 8, 10. Dette hindrer eller begrenser eventuelle skader på rørveggen 28 av det andre foringsrør 10. Dette strømningsforløp er vist på figur 4-7, hvor nedstrømsrettede piler på figurene angir strømningsretningen for det abrasive fluid 32.

For øvrig tilføres det abrasive fluid 32 ved et bestemt kuttetrykk P3 som danner kuttestråler 76b, 78b med en tilstrekkelig høy utløpshastighet til å kunne kutte effektivt gjennom nevnte rørvegg 28. Etter kuttestrålenes kollisjon i nevnte krysningspunkt 74 i rørveggen 26, må dette kuttetrykk P3 også være egnet til å gi nevnte felles og svekkede kuttestråle 83 en tilstrekkelig lav strømningshastighet til ikke å forårsake gjennomhulling eller vesentlig skade på rørveggen 28 av det andre foringsrør 10. Et kuttetrykk P3 som er egnet i denne sammenheng, kan være i størrelsesorden 80-135 bar utover det hydrostatiske trykk ved den aktuelle kuttedybde i brønnen 2. Kuttetrykket P3 må imidlertid tilpasses type og egenskaper, og spesielt tettheten, på det abrasive fluid 32 som benyttes i det aktuelle tilfelle. Pumpingen av det abrasive fluid 32 ned gjennom rørstrengen 30 og rørstammen 34 og videre ut gjennom samtlige fluidutløpsorganer 54, avsluttes etter en forutbestemt tidsperiode tilsvarende, som et minimum, den tid som er nødvendig for å kutte de korresponderende huller 56 gjennom rørveggen 26 av det første foringsrør 8. I dette tilfelle er nevnte tidsperiode bestemt gjennom forutgående forsøk som imiterer de forhold, utstyr og materialer som er til stede i brønnen 2.

Videre viser figur 5-7 det første hydrauliske kutteverktøy 24 mens det abrasive fluid 34 pumpes derigjennom og kutter huller 56 gjennom nevnte rørvegg 26. I denne kuttemodus viser figur 5 også nevnte kule 44 plassert avtettende i mottakerleiet 42 mens nevnte gripebakker 48 er forankret mot innsiden 50 av det første foringsrør 8.

Figur 6 og 7 viser dessuten diverse snitt gjennom kutteverktøyet 24 ifølge figur 5.

Til slutt nevnes at hvert fluidutløpsorgan 54 i denne utførelse også omfatter en løsbar innsats (eller pute) 82 av et støtdempende materiale, slik som et elastomermateriale eller lignende, anordnet innenfor et retursprutområde 84 mellom dyseinnsatsene 76, 78. Den støtdempende innsats (eller pute) 82 sørger for å dempe innvirkningen og slitasjen av det abrasive fluid 32 på fluidutløpsorganet 54 når fluidet 32 spruter tilbake mot fluidutløpsorganet 54 under den hydrauliske kutting av det første foringsrør 8. Andre utsatte områder på eller i rørstammen 34, slik som andre områder av fluidutløpsorganet 54 og eventuelt andre områder beliggende omkring og mellom de viste fluidutløpsorganer 54, kan også være forsynt med slikt støtdempende materiale for å hindre eller redusere slitasje på slike utsatte områder (ikke vist på figurene).

Det vises nå til figur 8-16, som viser en utførelse av et andre hydraulisk kutteverktøy 86 ifølge oppfinnelsen. Figur 8-16 viser den samme brønnkonfigurasjon som vist i forbindelse med det foregående utførelseseksempel av oppfinnelsen. Videre har det andre kutteverktøy 86 en rekke komponenter til felles med det foregående første kutteverktøy 24. I det etterfølgende vil derfor slike komponenter bli benevnt med stort sett de samme eller liknende henvisningstall. Det andre kutteverktøy 86 opererer også etter det samme hydrauliske kutteprinsipp som i det første kutteverktøy 24. Derved vil strømningsforløpet gjennom kutteverktøyet, samt kuttevirkningen av det abrasive fluid 32, i hovedsak være lik i begge kutteverktøyer 24, 86.

Videre viser figur 8 det andre kutteverktøy 86 når forbundet med en nedre ende av nevnte rørstreng 30 og anbrakt i det første foringsrør 8 ved et kuttested i petroleumsbrønnen 2. Det andre kutteverktøy 86 omfatter, som nevnt, en øvre forankringsseksjon 46' og to underliggende og suksessive kutteseksjoner, hvorav en første (nedre) kutteseksjon 88 og en andre (øvre) kutteseksjon 90. Den andre kutteseksjon 90 kan for eksempel benyttes som en erstatning for den første kutteseksjon 88 når fluidutløpsorganer 54 i den første kutteseksjon 88 er utslitt, eller når andre typer fluidutløpsorganer skal benyttes.

Til forskjell fra kutteseksjonen 52 ifølge den forrige utførelse, er hver kutteseksjon 88, 90 i angjeldende utførelse forsynt med flere radialbevegelige og utskiftbare fluidutløpsorganer 54' fordelt i et forutbestemt mønster omkring kutteseksjonen 88, 90. Ved hydraulisk kutting vil derfor fluidutløpsorganene 54' i hver kutteseksjon 88, 90 danne et korresponderende, forutbestemt mønster av huller 56' gjennom rørveggen 26 av det første foringsrør 8 (se figur 13 og 14). I praksis kan det aktuelle antall fluidutløpsorganer 54' i hver slik kutteseksjon 88, 90 være forskjellig (flere eller færre) fra det antall som er vist skjematisk på figurene ifølge denne utførelse.

Også det andre kutteverktøy 86 omfatter en gjennomstrømbar rørstamme 34' med en første (nedre) ende 36', en andre (øvre) ende 38' og et sentralt rørløp 40' anordnet mellom endene 36', 38'. Langs den første kutteseksjon 88 og den andre kutteseksjon 90 er rørstammen 34' sine respektive rørvegger 92, 94 fortykket for derved å skape nok plass for innlemmelse av de radialbevegelige fluidutløpsorganer 54' i de respektive rørvegger 92, 94. Også i denne utførelse er det anordnet et ringformet mottakerleie 42' med gjennomgående åpning ved den første ende 38' av rørstammen 34'. Mottakerleiet 42' er innrettet for avtettende mottak av en kule 44' som slippes ned fra overflaten (se figur 13). Således har mottakerleiet 42' samme funksjon og virkning som mottakerleiet 42 i det første kutteverktøy 24 (se figur 5).

I et område av rørstammen 34' beliggende nedenfor fluidutløpsorganene 54' i den andre kutteseksjon 90, og omkring rørløpet 40', er det også anordnet et ringformet mottakersete 96 med en gjennomgående åpning. Denne åpning i mottakersetet 96 må nødvendigvis være noe større enn åpningen i mottakerleiet 42' for å kunne tillate passering av den forutgående kule 44'. Mottakersetet 96 er innrettet for mottak av en aksialbevegelig, innvendig hylse 98 som befinner seg inni rørløpet 40' i den andre kutteseksjon 90. Ved sin nedre ende er hylsen 98 forsynt med et innvendig, ringformet mottakerleie 100 med en gjennomgående åpning. Mottakerleiet 100 er innrettet for avtettende mottak av en (øvre) kule 104 som slippes ned fra overflaten (se figur 14). Også åpningen i mottakerleiet 100 må være noe større enn åpningen i mottakerleiet 42' for å kunne tillate passering av den forutgående kule 44'. Av denne grunn er den øvre kule 104 noe større enn den nedre kule 44'. Dette vil bli omtalt nærmere i det etterfølgende, og i forbindelse med figur 15 og 16.

I denne utførelse er også et øvre parti av kutteseksjonen 88 og et nedre parti av kutteseksjonen 90 forsynt med utvendige stabilisatorer 60' (eller lignende sentreringsanordninger) for å oppnå en mest mulig sentrert plassering av rørstammen 34' i foringsrøret 8.

Enn videre er den øvre forankringsseksjon 46' forsynt med flere hydraulisk aktiverte og radialbevegelige gripebakker 48' (med utvendige tenner) som er fordelt omkring forankringsseksjonen 46'. Gripebakkene 48' har samme konstruksjon og virkemåte som gripebakkene 48 i det første kutteverktøy 24 og beskrives derfor ikke nærmere her. Ettersom gripebakkene 48' aktiveres gjennom tilførsel av nevnte abrasive fluid 32 ved et bestemt aktiveringstrykk Pl, og ettersom strømningen av det abrasive fluid 32 gjennom rørløpet 40' er avstengt etter at kulen 104 er mottatt avtettende i mottakerleiet 100 i nevnte hylse 98, må forankringsseksjonen 46' nødvendigvis plasseres ovenfor kutteseksjonene 88, 90. Dette sikrer fluidtilførsel til gripebakkene 48' uavhengig av hvilken kutteseksjon 88, 90 som benyttes for den hydraulisk kutting. Derved er det også mulig å forankre og frigjøre det andre kutteverktøy 86 gjentatte ganger, slik at kutteverktøyet 86 kan forflyttes i det første foringsrør 8 og foreta hydraulisk kutting ved flere forskjellige kuttesteder i brønnen 2.

Figur 13 og 14 viser derfor den øvre forankringsseksjon 46' forankret i foringsrøret 8 ved to forskjellige kuttesteder i brønnen 2. På figur 13 foretas den hydrauliske kutting ved hjelp av den første (nedre) kutteseksjon 88 i kutteverktøyet 86, og etter at nevnte (nedre) kule 44' er mottatt avtettende i mottakerleiet 42'. Pa figur 14 foretas den hydrauliske kutting derimot ved hjelp av den andre (øvre) kutteseksjon 90 etter at nevnte øvre og større kule 104 er mottatt avtettende i mottakerleiet 100 i nevnte hylse 98. Strømningsforløpet inni og utenfor det andre kutteverktøy 86 er vist på figur 12-16, hvor nedstrømsrettede piler på figurene angir strømningsretningen for det abrasive fluid 32.

Videre viser figur 9 et forstørret utsnitt, sett fra utsiden av en slik kutteseksjon 88, 90, av noen av de radialbevegelige fluidutløpsorganer 54' som er vist på figur 8. Figur 10 viser et slikt fluidutløpsorgan 54' sett fra innsiden av en slik kutteseksjon 88, 90, mens figur 11 og 12 viser et forstørret tverrsnitt gjennom et slikt fluidutløpsorgan 54' sett langs snittlinjen XI-XI vist på figur 9 og 10. Figur 11 viser fluidutløpsorganet 54' i en inntrukket hvilestilling i en slik kutteseksjon 88, 90, mens figur 12 viser fluidutløpsorganet 54' i en radialt utstrakt kuttestilling under hydraulisk kutting gjennom rørveggen 26 av det første foringsrør 8. Også her omfatter hvert fluidutløpsorgan 54' minst ett hensiktsmessig plassert pakningselement (ikke vist) for avtetting i og/eller omkring fluidutløpsorganet 54'. For å unngå å overlesse figurene med et unødvendig detaljmangfold, er slike pakningselementer og eventuelle andre mer spesifikke detaljer ved kutteverktøyet 86 ikke vist på figurene.

Figur 9-12 viser også, i likhet med de stasjonære og utskiftbare fluidutløpsorgan 54 ifølge den forrige utførelse, at hvert radialbevegelige og utskiftbare fluidutløpsorgan 54' i denne utførelse er utformet som et sylindrisk legeme med avtrappede fluidtilførselskanaler 66', 68'; skråstilte utløpsboringer 70', 72' med respektive ikke-parallelle utløpsretninger 70a', 72a' rettet mot et felles krysningspunkt 74' beliggende utenfor fluidutløpsorganet 54'; sylindriske og utskiftbare dyseinnsatser 76', 78' som er løsbart skrudd inn i de respektive utløpsboringer 70', 72' via korresponderende gjengeforbindelser 80', 81'; samt en løsbar innsats (eller pute) 82' av et støtdempende materiale anordnet innenfor et retursprutområde 84' beliggende mellom dyseinnsatsene 76', 78'. Hver dyseinnsats 76', 78' har også en respektiv boring/utløpsåpning 76a', 78a' utformet med et vesentlig mindre strømningstverrsnitt enn strømningstverrsnittet i den respektive fluidtilførselskanal 66', 68' (og utløpsboring 70', 72'). Når det abrasive fluid 32 pumpes gjennom fluidutløpsorganet 54' og dets dyseinnsatser 76', 78', vil kuttestråler 76b', 78b' av det abrasive fluid 32 utløpe med stor hastighet fra de respektive utløpsåpninger 76a', 78a' i dyseinnsatsene 76', 78' og deretter kutte gjennom rørveggen 26 av det første foringsrør 8. En felles kuttestråle 83' utløper til slutt i det første ringrom 20 og spres ved en vesentlig lavere strømningshastighet, slik som beskrevet i forbindelse med den forrige utførelse.

Når fluidutløpsorganet 54' er i sin inntrukne hvilestilling, slik som vist på figur 11, vil nevnte felles krysningspunkt 74' befinne seg i en posisjon A beliggende mellom fluidutløpsorganet 54' og innsiden 50 av foringsrøret 8. Når fluidutløpsorganet 54' derimot er i sin radialt utstrakte kuttestilling, slik som vist på figur 12, vil krysningspunktet 74' (i denne utførelse) befinne seg i en posisjon B beliggende omtrent midtveis i rørveggen 26 av foringsrøret 8. Posisjon A og B for flere fluidutløpsorganer 54' er også vist på figur 15.

For øvrig er hvert radialbevegelige fluidutløpsorgan 54' utformet som et stempel hvis oppstrøms endeparti utgjøren trykkpåvirkelig stempelflate 106. Fluidutløpsorganet 54' er anordnet i en avtrappet boring 108 gjennom rørstammen 34' sin rørvegg 92,

94. Ved sin oppstrøms ende er fluidutløpsorganet 54' forsynt med et ringformet krage 110 som, i nevnte hvilestilling, ligger an mot en ringformet første ansats 112 tildannet i rørveggen 92, 94 ved et oppstrøms parti av den avtrappede boring 108. Videre er en ringformet andre ansats 114 tildannet i rørveggen 92, 94 ved et nedstrøms parti av

boringen 108. Ved dette nedstrøms parti er boringen 108 også forsynt med en hylsering 116 som, via en gjengeforbindelse 118, er løsbart skrudd inn i boringen 108 og ligger an mot nevnte andre ansats 114. Ved å skru ut og fjerne hylseringen 116, kan fluidutløpsorganet 54' byttes ut ved behov. Enn videre er fluidutløpsorganet 54' sin krage 110 gl id bart og radialbevegelig anordnet mot og langs et glatt parti 120 av den avtrappede boring 108. Dette glatte parti 120 befinner seg mellom nevnte første ansats 112 og hylseringen 116 og avgrenser, sammen med en utside 122 av fluidutløpsorganet 54', et internt ringrom 124. I tillegg er utsiden 122 av fluidutløpsorganet 54' glidbart og radialbevegelig anordnet mot og langs en glatt innside 126 av hylseringen 116. På dette vis kan fluidutløpsorganet 54' forskyves frem og tilbake i radial retning, og mellom en inntrukket hvilestilling (se figur 11 og 15) og en radialt utstrakt kuttestilling (se figur 12 og 16). For å kunne bevege hvert fluidutløpsorgan 54' fra sin utstrakte kuttestilling og tilbake til sin inntrukne hvilestilling, er fluidutløpsorganet 54' også forsynt med en utvendig spiralfjær 128 med egnede fjæringsegenskaper. Spiralfjæren 128 er anordnet i nevnte interne ringrom 124 beliggende mellom den første ansats 112 og hylseringen 116.

For å kunne aktivere og forskyve fluidutløpsorganet 54' radialt utover, må det abrasive fluid 32 tilføres nevnte stempelflate 106 (på fluidutløpsorganet 54') ved et bestemt aktiveringstrykk P2 som overvinner fjæringsmotstanden i spiralfjæren 128. Dette aktiveringstrykk P2 må imidlertid være større enn aktiveringstrykket Pl for nevnte gripebakker 48' i forankringsseksjonen 46', og mindre enn nevnte kuttetrykk P3 for den hydraulisk kutting. Dette aktiveringstrykk P2 kan således være i størrelsesorden 60-70 bar utover det hydrostatiske trykk ved den aktuelle kuttedybde i brønnen 2. Når stempelflaten 106 utsettes for et slikt bevegelsesaktiverende fluidtrykk P2, forskyves fluidutløpsorganet 54' sin krage 110 radialt utover og presser spiralfjæren 114 mot hylseringen 116, slik som vist på figur 12 og 16. I denne stilling er spiralfjæren 128 forspent mot hylseringen 116. Deretter kan fluidtrykket økes til nevnte kuttetrykk P3 (foreksempel 80-135 bar), som iverksetter den påfølgende hydrauliske kutting gjennom rørveggen 26 av det første foringsrør 8. Når den hydrauliske kutting er fullført og fluidtrykket senkes til under nevnte aktiveringstrykk P2, vil spiralfjæren 128 sin forspenning utløses og sørge for at fluidutløpsorganet 54' returnerer til sin hvilestilling i rørstammen 34' sin rørvegg 92, 94. Dette forløp gjelder for samtlige fluidutløpsorganer 54' i den av kutteseksjonene 88, 90 som er aktiv.

I denne utførelse er også hvert radialbevegelige fluidutløpsorgan 54' forsynt med to avstandselementer 130, 132 av en bestemt lengde som rager radialt ut fra hvert fluidutløpsorgan 54', og som er anordnet diametrisk motstående hverandre utenpå fluidutløpsorganet 54' (se figur 9). Avstandselementene 130, 132 er innrettet til å kunne holde boringene/utløpsåpningene 76a', 78a' i nevnte dyseinnsatser 76', 78' i en bestemt radial avstand fra innsiden 50 (og rørveggen 26) av det første foringsrør 8 når fluidutløpsorganet 54' befinner seg i sin radialt utstrakte kuttestilling. Videre er hvert avstandselement 130, 132 løsbart forbundet med fluidutløpsorganet 54' for derved å kunne byttes ut med et annet avstandselement ved slitasje eller endring av nevnte radiale lengde. Ved sin ytre overflate kan hvert avstandselement 130, 132 også ha en utforming som er tilpasset den innvendige rørkurvatur på det første foringsrør 8. Derved er avstandselementene 130, 132 selvsentrerende ved anlegg mot foringsrøret 8. Benyttelse av slike avstandselementer 130, 132 eller liknende avstandsanordninger kan være spesielt nyttig i en ikke-vertikal brønn 2, slik som en avviksbrønn eller en horisontalbrønn. På grunn av helningen i en slik brønn 2, kan kutteverktøyet 86 få en noe eksentrisk plassering i det første foringsrør 8, og selv om kutteverktøyet 86 er forsynt med nevnte utvendige stabilisatorer 60'. I en slik situasjon vil avstandselementene 130, 132 sørge for at hvert fluidutløpsorgan 54' posisjoneres i hovedsakelig samme radiale avstand fra foringsrøret 8 når fluidutløpsorganet 54' befinner seg i sin radialt utstrakte kuttestilling. Dette sikrer at den hydrauliske kutting av huller 56' gjennom rørveggen 26 av foringsrøret 8, foretas mest mulig enhetlig.

Det vises nå til figur 15 og 16, som bl.a. illustrerer hvordan nevnte andre (øvre) kutteseksjon 90 aktiveres og erstatter den første (nedre) kutteseksjon 88, for eksempel etter at den første kutteseksjon 88 er utslitt.

Figur 15 viser den andre kutteseksjon 90 i sin inaktive stilling mens den første kutteseksjon 88 er aktiv og benyttes til hydraulisk kutting, slik som vist på figur 13.

Videre viser figur 16 den andre kutteseksjon 90 i sin aktive stilling, og under hydraulisk kutting, mens den første kutteseksjon 88 er avstengt for fluidtilførsel og befinner seg i en inaktiv stilling, slik som vist på figur 14.

Til forskjell fra den første kutteseksjon 88, omfatter den andre kutteseksjon 90 nevnte aksialbevegelige, innvendige hylse 98 i rørløpet 40'. I denne utførelse omfatter hylsen 98 et nedre, fortykket parti 134 som ligger avtettende an mot rørløpet 40', og innenfor et område underliggende kutteseksjonen 90 sine fluidutløpsorganer 54'. Denne avtetning besørges av tetningsringer 136, 138 anordnet henholdsvis utenpå hylsen 98 og i rørstammen 34' sin rørvegg 94, slik som vist på angjeldende figurer. Hylsen 98 omfatter også et øvre, smalere parti 140 som, ved sin øvre ende, er forsynt med en utvendig tetningsring 142. På grunn av dette øvre, smalere parti 140, befinner det seg et strømningsringrom 144 mellom det smalere parti 140 og rørløpet 40' i den andre kutteseksjon 90. Figur 15 viser også den øvre ende av hylsen 124 og tetningsringen 142 anbrakt avtettende innenfor en avtrappet, aksial boring 146 tildannet ved et øvre parti av rørløpet 40' i den andre kutteseksjon 90. Samtidig er det nedre, fortykkede parti 134 av hylsen 98 avlåst i rørløpet 40' ved hjelp av skjærpinner 148 som forbinder hylsen 98 med rørveggen 94 i kutteseksjonen 90. Skjærpinnene 148 er anordnet nedenfor fluidutløpsorganene 54' og mellom nevnte tetningsringer 136, 138. I denne avlåste stilling hindrer hylsen 98 fluidkommunikasjon mellom fluidutløpsorganene 54' og rørløpet 40' i den andre kutteseksjon 90. Derved forsegler hylsen 98 også disse fluidutløpsorganer 54'. Når hylsen 98 befinner seg i denne avlåste stilling, kan det abrasive fluid 32 pumpes direkte gjennom hylsen 98 og kutteseksjon 90 og videre til den første (nedre) kutteseksjon 88 for hydraulisk kutting ved hjelp av fluidutløpsorganene 54' i kutteseksjonen 88, slik som vist på figur 13 og 15. Figur 16 viser hylsen 98 etter at nevnte (øvre) kule 104 er sluppet ned fra overflaten og er mottatt avtettende i mottakerleiet 100 i hylsen 98 i den andre kutteseksjon 90. Ved deretter å øke fluidtrykket i det abrasive fluid 32 inntil nevnte skjærpinner 148 skjæres av, har hylsen 98 beveget seg aksialt nedover i rørløpet 40', og til trykkisolerende anlegg mot nevnte ringformede mottakersete 96 i rørløpet 40' nedenfor kutteseksjonen 90. Derved har hylsen 98 også beveget seg tilstrekkelig langt ned i rørløpet 40' til at nevnte strømningsringrom 144 strekker seg over samtlige fluidutløpsorganer 54' i kutteseksjonen 90, men også langt nok ned til at fluidstrømningsbaner er blitt åpnet mellom nevnte aksiale boring 146 og strømningsringrommet 144 i kutteseksjonen 90. Derved kan det abrasive fluid 32 strømme frem til og gjennom disse fluidutløpsorganer 54' for deretter å foreta hydraulisk kutting av huller 56' gjennom rørveggen 26 av det første foringsrør 8.

Det nevnes til slutt at i en annen utførelse (ikke vist), kan hylsen 98 utgjøres av en aksialbevegelig hylse av ens ytre diameter som strekker seg over fluidutløpsorganene 54' i den andre kutteseksjon 90. Etter avskjæring av nevnte skjærpinner 148 og aksial forskyvning av en slik hylse mot nevnte mottakersete 96 nedenfor kutteseksjonen 90, kan hylsen forskyves fullstendig forbi fluidutløpsorganene 54' i kutteseksjonen 90. Derved kommer disse fluidutløpsorganer 54' i direkte strømningskommunikasjon med rørløpet 40' i den andre kutteseksjon 90. Dette krever imidlertid at rørstammen 34'og rørløpet 40' nedenfor kutteseksjonen 90 er lengre enn det som er antydet på figur 8 og figur 13-16.

Claims

1. Hydraulisk kutteverktøy (24; 86) for hydraulisk kutting gjennom en rørvegg (26) av et rørlegeme (8), og fra innvendig i rørlegemet (8), hvor kutteverktøyet (24; 86) omfatter en rørstamme (34; 34') med følgende kombinasjon av trekk: - en første ende (36; 36'); - en andre ende (38; 38') innrettet til å kunne koples til en gjennomstrømbar rørstreng (30) for selektiv fjerntilførsel av et abrasivt fluid (32); - en innvendig strømningskanal (40; 40') strømningsforbundet med i det minste nevnte andre ende (38; 38'); - minst én forankringsseksjon (46; 46') forsynt hver med minst ett radialbevegelig gripeelement (48; 48') som er innrettet for selektiv aktivering og forankring mot en innside (50) av rørlegemet (8); og - minst én kutteseksjon (52; 88, 90) forsynt hver med utadrettede utløpsåpninger (76a, 78a; 76a', 78a') som er strømningsforbundet med nevnte innvendige strømningskanal (40; 40') for tilførsel av nevnte abrasive fluid (32), hvor hver utløpsåpning (76a, 78a; 76a', 78a') er konfigurert til å kunne danne en utløpende kuttestråle (76b, 78b; 76b', 78b') av det abrasive fluid (32) for kutting gjennom rørveggen (26), og hvor en slik kutteseksjon (52; 88, 90) også omfatter minst ett fluidutløpsorgan (54; 54'),karakterisertv e d at hvert slikt fluidutløpsorgan (54; 54') omfatter minst to utadrettede utløpsåpninger (76a, 78a; 76a', 78a') med ikke-parallelle utløpsretninger (70a, 72a; 70a', 72a') som er rettet mot et felles krysningspunkt (74; 74') beliggende utenfor fluidutløpsorganet (54; 54'); - hvorved abrasive kuttestråler (76b, 78b; 76b', 78b') som utløper med høy hastighet fra nevnte utløpsåpninger (76a, 78a; 76a', 78a') i hvert fluidutløpsorgan (54; 54'), er innrettet til å kunne kutte inn i og gjennom rørlegemet (8) sin rørvegg (26) for således å danne minst ett hull (56; 56') gjennom rørveggen (26); og - hvorved nevnte abrasive kuttestråler (76b, 78b; 76b', 78b') også er innrettet til å kunne møtes og spres i nevnte krysningspunkt (74; 74') for således å svekke kuttestrålene (76b, 78b; 76b', 78b') sin videre kutteevne.

2. Hydraulisk kutteverktøy (24; 86) ifølge krav 1,karakterisertv e d at det minst ene fluidutløpsorgan (54; 54') er anordnet i rørstammen (34; 34') sin rørvegg (58; 92, 94).

3. Hydraulisk kutteverktøy (24; 86) ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat det minst ene fluidutløpsorgan (54; 54') omfatter et støtdempende materiale (82).

4. Hydraulisk kutteverktøy (24; 86) ifølge krav 1, 2 eller 3,karakterisert vedat hver utadrettet utløpsåpning (76a, 78a; 76a', 78a') omfatteren dyseinnsats (76, 78; 76', 78') konfigurert til å kunne danne nevnte utløpende kuttestråle (76b, 78b; 76b', 78b') av det abrasive fluid (32).

5. Hydraulisk kutteverktøy (24; 86) ifølge et hvilket som helst av kravene 1-4,karakterisert vedat kutteverktøyet (24; 86) omfatter minst én sentreringsanordning innrettet til å kunne posisjonere rørstammen (34; 34') sentrert i rørlegemet (8).

6. Hydraulisk kutteverktøy (24; 86) ifølge krav 5,karakterisertv e d at det minst ene radialbevegelige gripeelement (48; 48') er innrettet til å kunne sentrere rørstammen (34; 34') i rørlegemet (8) når gripeelementet (48; 48') befinner seg i sin radialt utstrakte forankringsstilling.

7. Hydraulisk kutteverktøy (24; 86) ifølge krav 5 eller 6,karakterisert vedat nevnte sentreringsanordning omfatter minst én stabilisator (60; 60') anordnet utenpå kutteverktøyet (24; 86) for sentrert plassering av rørstammen (34; 34') i rørlegemet (8).

8. Hydraulisk kutteverktøy (24) ifølge krav 5, 6 eller 7,karakterisert vedat det minst ene fluidutløpsorgan (54) er stasjonært anordnet i rørstammen (34).

9. Hydraulisk kutteverktøy (24) ifølge krav 8,karakterisertv e d at det minst ene fluidutløpsorgan (54) er løsbart anordnet i rørstammen (34).

10. Hydraulisk kutteverktøy (86) ifølge et hvilket som helst av kravene 1-7,karakterisert vedat det minst ene fluidutløpsorgan (54') er radialbevegelig innrettet for selektiv bevegelse av fluidutløpsorganet (54') mellom en inntrukket hvilestilling og en radialt utstrakt kuttestilling.

11. Hydraulisk kutteverktøy (86) ifølge krav 10,karakterisertved at det minst ene radialbevegelige fluidutløpsorgan (54') er løsbart anordnet i rørstammen (34').

12. Hydraulisk kutteverktøy (86) ifølge krav 11,karakterisertved at et slikt radialbevegelig fluidutløpsorgan (54') er gl id bart anordnet i et omgivende hylselegeme (116) som er løsbart anordnet i rørstammen (34').

13. Hydraulisk kutteverktøy (86) ifølge krav 10, 11 eller 12,karakterisert vedat et slikt radialbevegelig fluidutløpsorgan (54') omfatter en stempelflate (106) for utadrettet radial bevegelse av fluidutløpsorganet (54') ved tilførsel av et bevegelsesaktiverende fluidtrykk (P2) mot stempelflaten (106); og - at fluidutløpsorganet (54') også er fjærbelastet (128) for innadrettet radial returbevegelse av fluidutløpsorganet (54') etter opphør av det bevegelsesaktiverende fluidtrykk (P2) mot stempelflaten (106).

14. Hydraulisk kutteverktøy (86) ifølge et hvilket som helst av kravene 10-13,karakterisert vedat et slikt radialbevegelig fluidutløpsorgan (54') omfatter en avstandsanordning innrettet til å kunne holde utadrettede utløpsåpninger (76a, 78a; 76a', 78a') i fluidutløpsorganet (54') i en bestemt radial avstand fra innsiden (50) av rørlegemet (8) når fluidutløpsorganet (54') befinner seg i sin radialt utstrakte kuttestilling.

15. Hydraulisk kutteverktøy (86) ifølge krav 14,karakterisertv e d at avstandsanordningen omfatter minst ett avstandselement (130, 132) av en bestemt lengde som rager radialt ut fra det radialbevegelige fluidutløpsorgan (54').

16. Hydraulisk kutteverktøy (86) ifølge et hvilket som helst av kravene 10-15,karakterisert vedat kutteverktøyet (86) omfatter minst én bevegelsesbegrensningsanordning innrettet til å kunne begrense fluidutløpsorganet (54') sin radiale bevegelse ut fra rørstammen (34').

17. Hydraulisk kutteverktøy (86) ifølge krav 16,karakterisertved at en slik bevegelsesbegrensningsanordning omfatter minst én stoppanordning anordnet i det radialbevegelige fluidutløpsorgan (54').

18. Hydraulisk kutteverktøy (24; 86) ifølge et hvilket som helst av kravene 1-17,karakterisert vedat minst én kutteseksjon (52; 88, 90) i kutteverktøyet (24; 86) omfatter en sammenstilling av minst to fluidutløpsorganer (54; 54') fordelt omkring kutteseksjonen (52; 88, 90), hvorved hvert fluidutløpsorgan (54; 54') er innrettet til å kunne danne et korresponderende hull (56; 56') gjennom rørlegemet (8) sin rørvegg (26).

19. Hydraulisk kutteverktøy (24; 86) ifølge krav 18,karakterisertv e d at minst én kutteseksjon (52; 88, 90) omfatter en sammenstilling av flere fluidutløpsorganer (54; 54') fordelt i et forutbestemt mønster omkring kutteseksjonen (52; 88, 90), hvor de flere fluidutløpsorganer (54; 54') er innrettet til å kunne danne et korresponderende, forutbestemt mønster av huller (56; 56') gjennom rørlegemet (8) sin rørvegg (26).

20. Hydraulisk kutteverktøy (86) ifølge et hvilket som helst av kravene 1-19,karakterisert vedat rørstammen (34') omfatter minst to kutteseksjoner (88, 90) anordnet suksessivt langsetter rørstammen (34').

21. Hydraulisk kutteverktøy (86) ifølge krav 20,karakterisertved at et strømningsisolerende middel er anordnet mellom naboplasserte kutteseksjoner (88, 90) langs rørstammen (34'), hvor et slikt strømningsisolerende middel er innrettet for selektiv aktivering og avstenging av strømningskanalen (40') mellom slike naboplasserte kutteseksjoner (88, 90), hvilket tillater individuell aktivering av suksessive kutteseksjoner (88, 90) langs rørstammen (34').

22. Hydraulisk kutteverktøy (86) ifølge krav 21,karakterisertv e d at det strømningsisolerende middel omfatter et ringformet mottakersete (96) som danner en gjennomgående åpning, og som er anordnet omkring den innvendige strømningskanal (40') i rørstammen (34'); og - at det ringformede mottakersete (96) er innrettet for selektivt avtettende mottak av et separat pluggelegeme (98, 104).

23. Hydraulisk kutteverktøy (24; 86) ifølge et hvilket som helst av kravene 1-22,karakterisert vedat minst én forankringsseksjon (46; 46') i kutteverktøyet (24; 86) omfatter en sammenstilling av minst to radialbevegelige gripeelementer (48; 48') fordelt omkring en slik forankringsseksjon (46; 46').

24. Hydraulisk kutteverktøy (24; 86) ifølge krav 23,karakterisertved at de minst to radialbevegelige gripeelementer (48; 48') er stilt på linje langs en felles omkretslinje omkring en slik forankringsseksjon (46; 46').

25. Hydraulisk kutteverktøy (24; 86) ifølge et hvilket som helst av kravene 1-22,karakterisert vedat minst én forankringsseksjon (46; 46') i kutteverktøyet (24; 86) omfatter et radialbevegelig gripeelement i form av et fleksibelt og ekspanderbart gripelegeme som omslutter en slik forankringsseksjon (46; 46').

26. Hydraulisk kutteverktøy (24; 86) ifølge krav 24 eller 25,karakterisert vedat en slik forankringsseksjon (46; 46') er anordnet i nærhet av en kutteseksjon (52; 88, 90), hvorved forankringsseksjonen (46; 46') og kutteseksjonen (52; 88, 90) utgjøren sammenstilling av disse.

27. Hydraulisk kutteverktøy (24; 86) ifølge et hvilket som helst av kravene 1-26,karakterisert vedat minst én forankringsseksjon (46; 46') i kutteverktøyet (24; 86) er anordnet mellom den minst ene kutteseksjon (52; 88, 90) og den første ende (36; 36') av rørstammen (34; 34').

28. Hydraulisk kutteverktøy ifølge (24; 86) et hvilket som helst av kravene 1-26,karakterisert vedat minst én forankringsseksjon (46; 46') i kutteverktøyet (24; 86) er anordnet mellom den minst ene kutteseksjon (52; 88, 90) og den andre ende (38; 38') av rørstammen (34; 34').

29. System for styrt hydraulisk kutting gjennom en rørvegg (26), hvor systemet omfatter følgende kombinasjon av trekk: - en brønn (2); - et første rørlegeme (8) anordnet i brønnen (2) og omfattende nevnte rørvegg (26); - et andre rørlegeme (10) anordnet i brønnen (2) og beliggende utenfor og omkring det første rørlegeme (8); - en rørstreng (30) anordnet inni det første rørlegeme (8); og - en abrasiv fluidkilde strømningsforbundet med et øvre parti av rørstrengen (30),karakterisert vedat systemet også omfatter et hydraulisk kutteverktøy (24; 86) ifølge et hvilket som helst av kravene 1-28 forbundet med et nedre parti av rørstrengen (30) for dannelse av minst ett hull (56; 56') gjennom rørveggen (26) av det første rørlegeme (8); og - at nevnte felles krysningspunkt (74; 74') for de ikke-parallelle utløpsretninger (70a, 72a; 70a', 72a') fra det minst ene fluidutløpsorgan (54; 54') i kutteverktøyet (24; 86) i kuttestilling befinner seg et sted mellom en minimumsavstand og en maksimumsavstand målt i radial retning fra de utadrettede utløpsåpninger (76a, 78a; 76a', 78a') i hvert slikt fluidutløpsorgan (54; 54'), hvor nevnte minimumsavstand er avgrenset av et midtpunkt mellom nevnte utløpsåpninger (76a, 78a; 76a', 78a') og en innside (50) av det første rørlegeme (8), og hvor nevnte maksimumsavstand er avgrenset av et midtpunkt mellom en utside (16) av det første rørlegeme (8) og en innside (18) av det andre rørlegeme (10); - hvorved systemet er innrettet for selektiv fjerntilførsel av det abrasive fluid (32) fra nevnte abrasive fluidkilde og til det hydrauliske kutteverktøy (24; 86); - hvorved systemet også er innrettet til å kunne danne abrasive kuttestråler (76b, 78b; 76b', 78b') som utløper med høy hastighet fra nevnte utløpsåpninger (76a, 78a; 76a', 78a') i hvert fluidutløpsorgan (54; 54') og kutter inn i og gjennom rørveggen (26) av det første rørlegeme (8) for således å danne minst ett hull (56; 56') gjennom denne rørvegg (26); og - hvorved systemet også er innrettet til å kunne danne abrasive kuttestråler (76b, 78b; 76b', 78b') som møtes og spres i nevnte krysningspunkt (74; 74') for således å svekke kuttestrålene (76b, 78b; 76b', 78b') sin videre kutteevne på det andre rørlegeme (10) etter dannelsen av nevnte hull (56; 56') gjennom rørveggen (26) av det første rørlegeme (8).

30. System ifølge krav 29,karakterisert vedat en minimal radial avstand mellom utsiden (16) av det første rørlegeme (8) og innsiden (18) av det andre rørlegeme (10) er bestemt av en radial tykkelse på en rørkrage for det første rørlegeme (8).

31. System ifølge krav 29,karakterisert vedat nevnte felles krysningspunkt (74; 74') befinner seg et sted mellom nevnte minimumsavstand og utsiden (16) av det første rørlegeme (8).

32. System ifølge krav 31,karakterisert vedat det felles krysningspunkt (74; 74') befinner seg et sted mellom nevnte minimumsavstand og innsiden (50) av det første rørlegeme (8).

33. System ifølge krav 31,karakterisert vedat det felles krysningspunkt (74; 74') befinner seg et sted i rørveggen (26) av det første rørlegeme (8).

34. System ifølge krav 29 eller 30,karakterisert vedat nevnte felles krysningspunkt (74; 74') befinner seg et sted mellom utsiden (16) av det første rørlegeme (8) og nevnte maksimumsavstand.

35. Fremgangsmåte for styrt hydraulisk kutting gjennom en rørvegg (26) av et første rørlegeme (8) i en brønn (2), og fra innvendig i det første rørlegeme (8), og uten å kutte gjennom en rørvegg (28) av et andre rørlegeme (10) beliggende utenfor og omkring det første rørlegeme (8) i brønnen (2),karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter følgende kombinasjon av trinn: (A) å benytte et hydraulisk kutteverktøy (24; 86) ifølge et hvilket som helst av kravene 1-28; (B) å kople den andre ende (38; 38') av kutteverktøyet (24; 86) sin rørstamme (34; 34'), og derved kutteverktøyet (24; 86), til et nedre parti av en gjennomstrømbar rørstreng (30); (C) å føre rørstrengen (30) med tilkoplet kutteverktøy (24; 86) ned i det første rørlegeme (8) inntil kutteverktøyet (24; 86) befinner seg ved en lengdeseksjon av brønnen (2) hvor minst ett hull (56; 56') skal tildannes gjennom rørveggen (26) av det første rørlegeme (8); (D) selektivt å aktivere det minst ene gripeelement (48; 48') i kutteverktøyet (24; 86) sin forankringsseksjon (46; 46') og derved bevege nevnte gripeelement (48; 48') radialt utover inntil inngrep med en innside (50) av det første rørlegeme (8), hvorved kutteverktøyet (24; 86) forankres i det første rørlegeme (8); (E) å anbringe de utadrettede utløpsåpninger (76a, 78a; 76a', 78a') i det minst ene fluidutløpsorgan (54; 54') i kutteverktøyet (24; 86) sin minst ene kutteseksjon (52; 88, 90) i en forutbestemt avstand fra innsiden (50) av det første rørlegeme (8), hvor den forutbestemte radiale avstand er slik valgt at nevnte felles krysningspunkt (74; 74') for de ikke-parallelle utløpsretninger (70a, 72a; 70a', 72a') fra nevnte fluidutløpsorgan (54; 54') i kuttestilling befinner seg et sted mellom en minimumsavstand og en maksimumsavstand målt i radial retning fra de utadrettede utløpsåpninger (76a, 78a; 76a', 78a') i hvert slikt fluidutløpsorgan (54; 54'), hvor nevnte minimumsavstand er avgrenset av et midtpunkt mellom nevnte utløpsåpninger (76a, 78a; 76a', 78a') og innsiden (50) av det første rørlegeme (8), og hvor nevnte maksimumsavstand er avgrenset av et midtpunkt mellom en utside (16) av det første rørlegeme (8) og en innside (18) av det andre rørlegeme (10); (F) fra en abrasiv fluidkilde som er strømningsforbundet med et øvre parti av rørstrengen (30), selektivt å pumpe det abrasive fluid (32) ned gjennom rørstrengen (30) og kutteverktøyet (24; 86) sin rørstamme (34; 34') for der å utløpe som abrasive kuttestråler (76b, 78b; 76b', 78b') fra nevnte utløpsåpninger (76a, 78a; 76a', 78a') i nevnte fluidutløpsorgan (54; 54') i minst én kutteseksjon (52; 88, 90) i kutteverktøyet (24; 86); - hvorved nevnte abrasive kuttestråler (76b, 78b; 76b', 78b') som utløper med høy hastighet fra nevnte utløpsåpninger (76a, 78a; 76a', 78a') i hvert fluidutløpsorgan (54; 54'), kutter inn i og gjennom rørveggen (26) av det første rørlegeme (8) for således å danne minst ett hull (56; 56') gjennom rørveggen (26); og - hvorved de abrasive kuttestråler (76b, 78b; 76b', 78b') også møtes og spres i nevnte krysningspunkt (74; 74') for således å svekke kuttestrålene (76b, 78b; 76b', 78b') sin videre kutteevne på det andre rørlegeme (10) etter dannelsen av nevnte hull (56; 56') gjennom rørveggen (26) av det første rørlegeme (8); (G) å avslutte pumpingen av det abrasive fluid (32) etter en forutbestemt tidsperiode tilsvarende, som et minimum, den tid som er nødvendig for å kutte det minst ene hull (56; 56') gjennom rørveggen (26) av det første rørlegeme (8) ved de aktuelle forhold i brønnen (2); og (H) selektivt å deaktivere det minst ene gripeelement (48; 48') og derved bevege nevnte gripeelement (48; 48') radialt innover fra det første rørlegeme (8), hvorved kutteverktøyet (24; 86) frigjøres fra sitt inngrep med det første rørlegeme (8).

36. Fremgangsmåte ifølge krav 35,karakterisert vedat fremgangsmåten, i trinn (G), omfatter å bestemme den forutbestemt tidsperiode gjennom minst ett forutgående forsøk som reflekterer de aktuelle forhold i brønnen (2).

37. Fremgangsmåte ifølge krav 35 eller 36,karakterisert vedat en minimal radial avstand mellom utsiden (16) av det første rørlegeme (8) og innsiden (50) av det andre rørlegeme (10) bestemmes av en radial tykkelse på en rørkrage for det første rørlegeme (8).

38. Fremgangsmåte ifølge krav 35 eller 36,karakterisert vedat nevnte felles krysningspunkt (74; 74') befinner seg et sted mellom nevnte minimumsavstand og utsiden (16) av det første rørlegeme (8).

39. Fremgangsmåte ifølge krav 38,karakterisert vedat det felles krysningspunkt (74; 74') befinner seg et sted mellom nevnte minimumsavstand og innsiden (50) av det første rørlegeme (8).

40. Fremgangsmåte ifølge krav 38,karakterisert vedat det felles (74; 74') befinner seg et sted i rørveggen (26) av det første rørlegeme (8).

41. Fremgangsmåte ifølge krav 35, 36 eller 37,karakterisertv e d at nevnte felles krysningspunkt (74; 74') befinner seg et sted mellom utsiden (16) av det første rørlegeme (8) og nevnte maksimumsavstand.

42. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 35-41,karakterisert vedat det minst ene fluidutløpsorgan (54; 54') er stasjonært innrettet.

43. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 35-41,karakterisert vedat det minst ene fluidutløpsorgan (54; 54') er radialbevegelig innrettet; og - at fremgangsmåten, i trinn (E), omfatter selektivt å bevege fluidutløpsorganet (54; 54') inntil det er posisjonert i nevnte forutbestemte radiale avstand fra det første rørlegeme (8).

44. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 35-43,karakterisert vedat minst én kutteseksjon (52; 88, 90) i kutteverktøyet (24; 86) omfatter en sammenstilling av minst to fluidutløpsorganer (54; 54') fordelt omkring kutteseksjonen (52; 88, 90), hvorved det i trinn (F) og (G) av fremgangsmåten dannes minst to korresponderende huller (56; 56') gjennom rørveggen (26) av det første rørlegeme (8).

45. Fremgangsmåte ifølge krav 44,karakterisert vedat minst én kutteseksjon (52; 88, 90) omfatter en sammenstilling av flere fluidutløpsorganer (54; 54') fordelt i et forutbestemt mønster omkring kutteseksjonen (52; 88, 90), hvorved det i trinn (F) og (G) av fremgangsmåten dannes et korresponderende mønster av huller (56; 56') gjennom rørveggen (26) av det første rørlegeme (8).

46. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 35-45,karakterisert vedat rørstammen (34; 34') omfatter minst to kutteseksjoner (52; 88, 90) anordnet suksessivt langsetter rørstammen (34; 34'); - at et strømningsisolerende middel er anordnet mellom naboplasserte kutteseksjoner (52; 88, 90) langs rørstammen (34; 34'); og - at fremgangsmåten, før trinn (F), omfatter selektivt å aktivere og avstenge nevnte strømningskanal (40; 40') mellom slike naboplasserte kutteseksjoner (52; 88, 90) ved hjelp av det tilhørende strømningsisolerende middel, hvilket tillater individuell aktivering av suksessive kutteseksjoner (52; 88, 90) langs rørstammen (34; 34').

47. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 35-46,karakterisert vedat det abrasive fluid (32) omfatter boreslam tilsatt abrasive partikler, og at rørveggene (26, 28) av det første rørlegeme (8) og det andre rørlegeme (10) utgjøres av stål; og - at fremgangsmåten, i trinn (F), omfatter å pumpe det abrasive fluid (32) med en strømningsrate som girde abrasive kuttestråler (76b, 78b; 76b', 78b') som utløper fra nevnte utløpsåpninger (76a, 78a; 76a', 78a') i det minst ene fluidutløpsorgan (54; 54'), en utløpshastighet i området 90-140 m/s.

48. Fremgangsmåte ifølge krav 47,karakterisert vedat det abrasive fluid (32) pumpes med en strømningsrate som gir de abrasive kuttestråler (76b, 78b; 76b', 78b') en strømningshastighet som er mindre enn 75 m/s etter kollisjon av kuttestrålene (76b, 78b; 76b', 78b') i nevnte felles krysningspunkt (74; 74').

49. Fremgangsmåte ifølge krav 48,karakterisert vedat nevnte strømningshastighet er i området 55-75 m/s.

50. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 35-49,karakterisert vedat fremgangsmåten, etter trinn (H), også omfatter følgende trinn: (I) å pumpe et vaskefluid ned i det første rørlegeme (8) til nevnte lengdeseksjon av brønnen (2) hvor det minst ene hull (56; 56') er tildannet gjennom rørveggen (26) av det første rørlegeme (8); og (J) ved hjelp av vaskefluidet, å vaske det første rørlegeme (8), og derved også et ringrom (20) beliggende mellom det første rørlegeme (8) og det andre rørlegeme (10) via det minst ene hull (56; 56'), innenfor i det minste nevnte lengdeseksjon av brønnen (2), hvorved både det første rørlegeme (8) og nevnte ringrom (20) rengjøres langs i det minste nevnte lengdeseksjon av brønnen (2).

51. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 35-50,karakterisert vedat fremgangsmåten, etter trinn (H), også omfatter følgende trinn: (K) å pumpe et fluidisert pluggemateriale ned i det første rørlegeme (8) til nevnte lengdeseksjon av brønnen (2) hvor det minst ene hull (56; 56') er tildannet gjennom rørveggen (26) av det første rørlegeme (8); og (L) å plassere det fluidiserte pluggemateriale i det første rørlegeme (8), og derved også i et ringrom (20) beliggende mellom det første rørlegeme (8) og det andre rørlegeme (10) via det minst ene hull (56; 56'), innenfor i det minste nevnte lengdeseksjon av brønnen (2), hvorved både det første rørlegeme (8) og nevnte ringrom (20) plugges langs i det minste nevnte lengdeseksjon av brønnen (2).

52. Anvendelse av et hydraulisk kutteverktøy (24; 86) ifølge et hvilket som helst av kravene 1-28 for hydraulisk kutting gjennom en rørvegg (26) av et rørlegeme (8) for således å danne minst ett hull (56; 56') gjennom rørveggen (26).

53. Anvendelse av et system ifølge et hvilket som helst av kravene 29-34 for styrt hydraulisk kutting gjennom en rørvegg (26) av et første rørlegeme (8) i en brønn (2), og uten å kutte gjennom en rørvegg (28) av et andre rørlegeme (10) beliggende utenfor og omkring det første rørlegeme (8) i brønnen (2), for således å danne minst ett hull (56; 56') gjennom rørveggen (26) av det første rørlegeme (8).