NO345431B1 - Kuttesammenstilling og fremgangsmåte for kutting av kveilerør - Google Patents

Description

KUTTESAMMENSTILLlNG OG FREMGANGSMÅTE

FOR KUTTING AV KVEILRØR

[0001] Denne søknad er en delvis fortsettelse av US-patentsøknad nr. 12/784, 311 , innlevert 20. mai, 2010, som nå er under behandling, og omtalen av denne ér herved innlemmet med referanse i sin helhet.

OMRÅDE FOR OPPFINNELSEN

[0002] Den foreliggende oppfinnelse angår generelt en kuttesammenstilling og en fremgangsmåte for kutting av kveilrør.

BAKGRUNN

[0003] Kveilrør be nyttes for vedlikeholdsoppgaver på ferdigstilt olje- og gassbrønner og boring av nye brønner. Endekoplinger kan benyttes for å feste verktøy, som en boremotor med borkrone, målédyser, pakninger, etc. til enden av kveilrøret. Verktøyene kan så kjøres inn i brønnen og opereres på kvéilrøret.

[0004] Det er to basistyper av endekoplinger for kveilrør: innvendige koplinger, slik som fardypningskopimger (eng. dimple connectors); og eksterne koplinger, slik som gripekoplinger (eng, grapple connectors). Innvendige koplinger innbefatter en aksel som passer på innsiden av enden av kveilrøret. Kveilrøret kan så krympes for å tilveiebringe et forsenket profil for røret og den innvendige aksel slik at koplingen griper tett og vil ikke komme ut av kveilrøret.

[0005] Utvendige koplinger er ofte benyttet for utplassering av verktøy i brønner. Utvendige koplinger innbefatter f. eks. ”gripekoplinger’’ eller ’’glidekopiinger”. De har et utvendig hus som inneholder profilerte segmenter med tenner som biter inn i utsiden av kveilrøret, og derved holder den utvendige kopling på plass på kveilrøret. En gripekopling er kjent for å innbefatte både et ytre hus og en indre hylse. Den indre hylse opplagrer kveilrøret og tillater tennene til det ytre huset å bite fastere inn i enden av kveilrøret når den ytre hylse strammes rundt enden av kvéilrøret, og derved forbedrer forbindelsen mellom kveilrøret og koplingen. Denne glidekopling er laget av BJ Services Company LLC, og er markedsført under navnet GRAPPLE FM CONNECTOR™.

[0006] Ved kjøring av et verktøy festet til kveilrør via innvendige eller utvendige koplinger, er det en risiko for at verktøyet vil sette seg fast i brønnen. For å adressere dette problem innbefatter ofte et kveilrørbrønnverktøy-sammenstillinger som har en større diameter enn den til kveilrøret en hydraulisk frakopling. Den hydrauliske frakopling er koplet mellom endekoplingen og verktøyet og innbefatter et stempel holdt på plass ved en skjærbolt. I tilfellet av at verktøyet setter seg fast, kan en kule pumpes gjennom kveilrøret og inn i den hydrauliske frakopling. Kulen lander på et ku lesete til stempelet og derved blokkerer strømming gjennom kveilrøret. Tilstrekkelig hydraulisk trykk kan så anvendes for å skjære skjærbolten, og tillate stempelet a gli ned og frakople ’’klørne” som holder verktøyet sammen med det resultat at verktøyet frakopies fra kveilrøret.

[0007] Imidlertid, i noen tilfeller forblir kveilrøret fastsittende etter frakopling av vektøyet. For eksempel, kan dette oppstå hvor kveilrøret er hengt opp i brønnen ved endekoplingen. En løsning for dette problem er å drepe brønnen og kutte (skjære) kveilrøret på overflate. Et atskillelsesverktøy kan så kjøres fra overflaten gjennom kveilrøret på elektrisk ledning. Atskillelsesverktøyet kan f.eks. være et plåsmakutteverktøy ellér en rettet eksplosiv ladning, som benyttes for å kutte kveilrøret over endekoplingen, og derved frigjøre kveilrøret. Denne løsning er imidlertid problematisk av flere grunner. Dreping av brønnen kan potensielt forårsake skade på brønnen, er tidskrevendé, og resulterer i tapt produksjon inntil brønnen er brakt tilbake til å strømme. Videre, kan kutting av kvéilrørstrengen ved overflaten potensielt gjøre strengen for kort for å benyttes igjen i brønnen, og dérvéd kreve utplassering av en ny rørstreng, som kan være kostbart.

[0008] Andre anordninger som er generelt velkjent innen fagområdet ved bruk i kvellrør innbefatter pigger og piler. Pigger og piler kan pumpes gjennom kveilrøret for å utføre f.eks. rengjøringen av uønskede rester fra innsiden av kveilrøret.

Pilene er noen ganger benyttet under brønnkompletteringer ved pumping av sement. Etter at sementen ér pumpet inn i brønnen gjennom kveilrøret, kan en pil innføres og vann kan så anvendes for å hydraulisk skyve pilen og sementen for å forskyve sementen ut av kveilen. Det er vel kjent at pilen kan innbefatte en skjør skive posisjonert i en strømningsbåne gjennom senteret av pilen. Det er også velkjent at en polyuretanribbe eller tetning kan posisjonerés rundt den ytre omkrets av pilen. Etter forskyvning av sementen, lander piggen/pilen på en indre kopling posisjonert ved enden av kveilrøret og tetter av ytterligere strømming. Kveilrøret kan så trekkes fri fra sementen uten å frykte at fortrengningsfluidet kan forurense sementslammet. Deretter kan kveilrøret trykksettes opp tilstrekkelig for å briste den skjøre skiven og derved reetablere strømming gjennom kveilrøret. Pigger og piler er imidlertid ikke kjent til bruk for å løse problemet med en fastkjørt kveilrørverktøysammenstilling i en brønn.

[0009] Anvendelse av sandslam (slurryer) for erosiv perforering og/eller slissing (eng. slotting) av brønnforingsrør er velkjent innen fagområdet. Typisk kan sandslammet være vann med omkring 5 yolum-% sand. Sandslam-basisfluidet, som er vann, kan fortrinnsvis ha en lett fylling av gelatineringsmiddel for å hjelpe til med å suspendere sanden i overflate-blandeapparatet og sørge for fluidfriksjonstrykkredyksjon ved pumping av sandslammet inne i brønnen. Alternativt, kan en konvensjonell friksjonsreduserer og overflateblandingsutstyr benyttes istedenfor gelen.

[0010] US2008/0308268 A1 omtaler et verktøy for å vaske et borehull eller hult rør. Verktøyet har en langsgående akse og omfatter en eller flere langstrakte dyser (7) for å føre væske generelt radialt ut fra verktøyet. Dysen éller hver dyse strekker seg periferisk rundt verktøyet for på den måten å tilveiebringe en kontinuerlig fluidstråle. Fortrinnsvis er dysene samlet 360 grader rundt verktøyet.

[0011] US2008/0236830 A1 omtaler en rørformet kutter som er nyttig for å kutte brønnrør og omfatter et drivsystem, et sving ba rt system, et skjærehode, og et skjæreelement. Skjæring oppnås ved å roterende å ktivéré skjære hodet med en tilhørende motor, og så radialt forlenge skjærebladet bort fra skjære hodet. I en utførelse innbefatter skjærehodet et skjæreeiement som dreibart strekker seg fra skjære hodet ved rotasjon av skjærehodet.

[0012] Kuttepilene og andre kuttesammenstillinger og fremgangsmåter til den foreliggende oppfinnelse kan reduser eller eliminere én eller flere av problemene omtalt ovenfor

SAMMENFATNING

[0013] Målet med foreliggende oppfinnelse oppnås ved en kveilerørkuttesammenstilling, kjennetegnet ved at den oppfatter;

ét hus festet til én lengde av kveilrør, huset danner en hovedboring og én første bane gjennom hvilken kuttefluid kan strømme gjennom huset og styres for å treffe mot en indre overflate av kveilrøret over hvilken huset er posisjonert for på denne måten å kutte kveilrøret; og

en hylse posisjonert i hovedbøringen, hylsen er bevegbar mellom en første posisjon og en andre posisjon innen hovedbbringen, hylsen er konfigurert for på denne måten å blokkere den første bane når den er i den første posisjon og tillate kuttefluid å passere gjennom den første bane i den andre posisjon.

[0014] Foretrukne utførelsesform er av kuttesammenstillingen er utdypet i kravene 2 til og med 7.

[0015] Målene med foreliggende oppfinnelse oppnås også ved en fremgangsmåte for kutting av et kveilrør i en brønnboring, kjennetegnet ved at fremgangsmåten omfatter;

etablering, ved en kuttesammenstilling festet til et kveilerør, av en åpen strømningsbane nær et ønsket kuttsted for å styre kuttefluid mot en indre overflate av kveilrøret;

pumping av kuttefluid gjennom den åpne strømningsbane slik at kuttéfluidet treffer mot kuttstedet for på denne måten å kutte kveilrøret; og

gjenvinning av et første parti av kveilrøret over kuttstedet fra brønnbo ringen idet et andre parti av kveilrøret under kuttstedet forblir i brønnen;

hvori kuttésammenstillingen installeres innen kveilrøret nær kuttstedet, og videre hvori etablering av en åpen strømningsbane omfatter:

pumping av et prosjektil gjennom kveilrøret slik at prosjektilet lander på en hylse til kuttesammenstillingen, hylsen er i en første posisjon; og

påføring av tilstrekkelig kraft på prosjektilet i kveilrøret for på denne måten å flytte hylsen til en andre posisjon, og derved etablere en første fluidbane gjennom et hus.

[0016] Foretrukne utførelser av fremgangsmåten er videre utdypet i krav 9 til og med 14.

[0017] Målene med foreliggende oppfinnelse oppnås videre ved en kvejlrørsammenstilling, kjennetegnet ved at den omfatter -en lengde av kveilrør posisjonert i en brønnboring; og

en kveilrør-kuttesammenstilling festet til kveilrøret, kuttesamménstillingén omfatter:

et hus festet til kveilrøret, huset former en hovedboring og en første bane gjennom hvilken kuttefluid kan strømme gjennom huset og styres for å trefe mot en indre overflate av kveilrøret for på denne måten å kutte kveilrøret; og

en hylse posisjonert i hovedboringen, hylsen er bevegbar mellom en første posisjon og en andre posisjon innen hovedboringen, hylsen er konfigurert på denne måten å blokkere den første bane når den er i den første posisjon og å tillate kuttefluid å passere gjennom den første bane når den er i den andre posisjon.

[0018] Foretrukne utførelsesformer av kveilrørsammenstillingen er videre utdypet i kravene 16 til og med 19.

[0019] En utførelse av den foreliggende oppfinnelse er rettet mot en kutte pil.

Kuttepilen omfatter et pillegeme som innbefatter en første bane. Den første bane er konfigurert for å forandre retning av kuttefluid som strømmer inn gjennom et kveilrør slik at kuttefluidét strømmer radialt for å treffe mot den indré overflate av kveilrøret. En tetning er posisjonert rundt en ytre omkrets av pillegemet.

[0020] En annen utførelse av den foreliggende oppfinnelse er rettet mot en fremgangsmåte for kutting av en kveilrørstreng i en brønnboring.

Fremgangsmåten omfatter pumping av en kutte pil gjennom et kveilrør inntil den lander ved en lokalisering nær posisjonen ved hvilken kveilerørét skal kuttes. Kuttefluid kan så pumpes gjennom kuttepilen slik at kuttéfluidét er omdirigert radialt mot en indre diameter av kveilrøret før på den måten å kutte kveilrøret. Kveilrøret kan så gjenvinnes fra brønnboringen.

[0021] Enda en annen utførelse av den foreliggende oppfinnelse er rettet mot en kveilrørsammenstilling. Kvéilrørsammenstillingen omfatter en kveilrørstreng som innbéfattér en nær ende ved en overflate lokalisering og en fjern ende posisjonert i en brønnboring. En kuttepil er posisjonert i kveilrørstrengen. Kuttepilen omfatter et pillegeme som omfatter en første bane konfigurert for å omdirigere kuttefluid som strømmer gjennom kveilrøret slik at kuttéfluidét strømmer radialt før å tette mot den indre overflate av kveilrøret. En tetning er posisjonert rundt den ytre omkrets av pillegemet.

[0022] Enda en annen utførelse av den foreliggende oppfinnelse er rettet mot en forankringspil. Forankringspilen omfatter et pillegeme. En svellbar elastomer er posisjonert rundt en ytre omkrets av pillegemet.

[0023] En annen utførelse av den foreliggende oppfinnelse er rettet mot en fremgangsmåte for å isolere et parti av en kveilrørstreng. Fremgangsmåten omfatter pumping av en forankringspil gjennom et kveilrør inntil den er posisjonert ved en lokalisering ved hvilken kveilrøret skal isoleres. En svellbar elastomer kan så ekspanderes for å feste forankringspilen på innsiden av kveilrøret og derved hindre strømming av fluid gjennom kveilrøret.

[0024] Enda en annen utførelse av den foreliggende oppfinnelse er rettet mot en kveilrør-kuttesammenstilling. Kveilrør-kuttesammenstillingen omfatter et hus konfigurert for å innføres i en lengde av kveilrør. Huset former en hovedbofing og en første bane gjennom hvilken kuttefluid kan strømme gjennom huset og rettes for å treffe mot en indre overflate av kveilrøret over hvilken huset er posisjonert får på den måten å kutte kveilrøret. En hylse er posisjonert innen hoved boringen, Hylsen er bevegbar mellom en første posisjon og en andre posisjon innen hovedboringen. Hylsen er konfigurert for på den måten å blokkere den første bane når den er i den første posisjon og å tillate kuttefluid å gå gjennom den første bane i den andre posisjon.

[0025] Enda en annen utførelse av den foreliggende oppfinnelse er rettet mot en fremgangsmåte får kutting av et kveilrør i en brønnboring. Fremgangsmåten omfatter å etablere en åpen strømmingsbane nær et ønsket kuttested for å styre kuttefluid mot den indre overflate av kveilrøret. Kuttefluid pumpes gjennom den åpne strømmingsbane slik at kuttéfluidet treffer mot kuttestedet får på den måten å kutte kveilrøret. Et første parti av kveilrøret over kuttestedet er gjenvunnet fra brønnboringen idet et andre parti av kveilrøret under kuttestedet forblir i brønnen.

[0026] En annen utførelse av den foreliggende oppfinnelse er rettet mot en kveilrørsammenstilling. Kveilrørsammenstillingen omfatter en lengde av kveilrør posisjonert i en brønnboring. En kveilrør-kuttesammenstilling er posisjonert i kveilrøret. Kuttesammenstillingen omfatter et hus konfigurert for å innføres i kveilrøret. Huset dånnér én hovedboring og en første bane gjennom hvilken kuttéfluidet kan strømme gjennom huset og styres får å treffe mot en indre overflate av kveilrøret for på den måten å kutte kveilrøret. En hylse er posisjonert i hovedboringen.

Hylsen er bevegbar mellom en første posisjon og en andre posisjon innen hovedboringen. Hylsen er konfigurert for på den måten å blokkere den første bane når den er i den første posisjon og tillate kuttefluid å gå gjennom den første banen når den er i den andre posisjon.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

[0027] Fig. 1 illustrerer en kutte pil, i henhold til en utførelse av den foreliggende oppfinnelse.

[0028] Fig. 2A illustrerer kuttepilen i fig. 1, hvor kuttefluid pumpes gjennom pilen slik at kuttefiuidet styres radialt mot en indre diameter av et kveilrør for å kutte kveilrøret, i henhold til en utførelse av den foreliggende oppfinnelse.

[0029] Fig. 2B illustrerer et tverrsnittsriss av et parti av nesen til kuttepilen i fig. 2A, i henhold til en utførelse av den foreliggende oppfinnelse.

[0030] Fig. 3 illustrerer kuttepilen i figurer 1 og 2A, i hvilken et øvre parti av det kuttedé kveilrør har blitt fjernet, i henhold til én utførelse av den foreliggende oppfinnelse.

[0031] Fig. 4 illustrerer en innvendig kopling, i henhold til en utførelse av den foreliggende oppfinnelse.

[0032] Fig. 5 illustrerer en kuttepil, i henhold til en utførelse av den foreliggende oppfinnelse.

[0033] Fig. 6 illustrerer en forankringspil, i henhold til en utførelse av den foreliggende oppfinnelse.

[0034] Fig. 7 illustrerer en forankringspil og et kuttepil-arrangement, i henhold til en utførelse av den foreliggende oppfinnelse.

[0035] Figuren 8 til 10 illustrerer en kuttesarnmenstilling, i henhold til en utførelse av den foreliggende oppfinnelse.

[0036] Figurer 11 og 12 illustrerer resultatene av en test for kutting av kveilrør ved å benytte et sandslam og så trekking av kveilrøret fra hverandre, i henhold til prinsippene i den foreliggende oppfinnelse.

[0037] Idet oppfinnelsen er mottakelig for forskjellige modifikasjoner og alternative former, har spesifikke utførelser blitt vist ved hjelp av éksémpel i tegningene og vil beskrives i detalj heri. Det skal imidlertid forstås at oppfinnelsen ikke er ment å begrenses til de spesielle former som omtalt. Isteden skal oppfinnelsen dekke all modifikasjon, ekvivalenter og alternativer som feller innen ideen og omfanget av oppfinnelsen som definert i de vedføyde kravene.

DETALJERT BESKRIVELSE

[0038] Fig. 1 illustrerer en kuttepil 10, i henhold til en utførelse av den foreliggende oppfinnelse. Kuttepilen 10 innbefatter et pillegeme 12 med en første bane 14 posisjonert derigjennom. Kuttepilen 10 kan posisjoneres i kveilrøret 16. Ved å omdirigere kuttefluidstrømming gjennom kveilrøret 16 slik at kuttefluidet treffer mot den indre overflate av kveilrøret 16, kan kveilrørét 16 atskilles. Som det vil beskrives i større detalj nedenfor, kan dette være nyttig for frigjøring av kveilrør som er hengt opp i en brønnboring.

[0039] Pillegemet 12 kan innbefatte et indre legemeparti 12A og et ytre legerneparti 12B. Profilene til det indre legemeparti 12A og det ytre legemeparti 12B kan være formet på enhver måte som vil omdirigere skjærefluidstrømmingén, som ønsket. For eksempel, kan det indre legemeparti 12A ha en traktformet profil. Indre legemeparti 12A og ytre legemeparti 12B kan være forbundet på enhver passende måte, slik som med ribber (ikke vist) som forløper mellom disse. Pillegemet 12 kan være laget av ethvert materiale som vil motstå erosjon lenge nok til å holde ut passasjen av erosivt slam for den relativt korte tid som er påkrevet før å utøve kuttet. For eksempel, kan dette være rustfritt stål eller andre materialer. Det indre legemeparti 12A og det ytre legemeparti 12B kan være laget av forskjellige materialer. I en utførelse kan det indre legemeparti 12A være laget av materialer som har økt motstand mot erosjon. Dette er på grunn av at det indre parti 12A kan erfare noe høyer erosjon ettersom kuttefluidet er styrt radialt bort fra kuttepilen kontra det ytre legeme 12B. Eksempler på slike materialer innbefatter stål eller rustfritt stål som har blitt herdet ved en varietet av varmebehandlihgsmetodér. Det indre legeme kan også være laget av keramikk eller karbider slik som wolfram karbid. Alternativt kan det indre legemeparti 12A og det ytre legemeparti 12B være laget av det samme materiale.

[0040] Den første bane 14 omfatter et innløp 14A og en oppstrøms ende av pillegemet 12. Et utløp 14B kan være posisjonert ved en ytre omkrets av pillegemet 12. En andre bane 20 er konfigurert før å tillate kuttefluidet å strømme forbi kuttepilen 10 etter at kuttefluidet treffer mot den indre overflate av kveilrøret 16.

[0041] En tetning 22 kan være posisjonert rundt en omkrets av det ytre legemeparti 12B til pilen 12. Tetningen 22 kan være enhver passende type av tetning som er i stand til å hindre strømmingen av fluid mellom pillegemet 12 og kveilrøret. Tetningen 22 kan være konstruert for å være i stand ti i å passere gjennom kveilrør 16 som har et flertall av forskjellige indre diameterdimensjoner idet det fremdeles tilveiebringes en tetning med lokaliseringen hvor kveilrøret 16 skal flyttes. Det er ofte tilfellet at det tungveggede rør, har en relativt liten diameter, og letveggede rør, har en relativt stor diameter sammenlignet med tungvegget rør, kan være anvendt. Det tungveggede (tunge) rør er generelt anvendt nær overflaten, hvor det lettveggede (lette) rør er ytterligere nede i hullet. I en utførelse, omfatter tetningen 22 et flertall av fleksible ribber 22a som forløper rundt den ytre omkrets og er posisjonert mellom enden av pillegemet og utløpet 14B. Ribbene 22A kan være faget tilstrekkelig fleksible for å tillate kuttepilen 10 å passere gjennom den indre diameter av det tungveggede rør, idet den ønskede tetning tilveiebringes i lettvegget rør med større diameter. For eksempel, kan ribbene 22A til tetning 22 være konstruert for å folde over ettersom de går gjennom tungveggede rør, men strekker ut for å sørge for tilstrekkelig kontakt for å tette i det lettveggede parti hvor kuttepilen 10 lander, tetning 22 kan være laget av ethvert materiale passende for brønnbruk som sørger for den ønskede fleksibilitet og tetningsegenskaper. Et eksempel på et slikt materiale er polyuretan.

[0042] Pillegemet kan innbefatte en nese 24 som er konfigurert for å selvsentrere kuttepilen 10 nar den lander i kveilrøret 16. For eksempel, kan nesen 24 være konisk for å sørge for selvsentrering når denne kontakter en konisk overflate til skulder 32C. Nesen 24 er også konfigurert for å tilveiebringe en ønsket andre bane 20 for å tillate skjæréfluidét å strømme forbi skjærepilen 10. For eksempel, som klarere vist i fig. 2B, kan nesen 24 innbefatte ér flertall av ribber 26. Når nesen 24 er landet på innvendig aksel 32B, kan ribbene 26 resultere i et rom mellom skulderen 32G og en indre overflate 28 av nese 24, som tilveiebringer den andre bane 20. I en utførelse, har den indre overflate 28 en konisk eller avkortet kjegleform for å sørge for den ønskede konisitet for selvsentrering av kuttepilen. Sentrering av kuttepilen 10 tillater er mer jevnt kutt av rørveggen.

[0043] Pillegemet 12, innbefattende det indre legemeparti 12A, yterveggpartiet 12B og nesen 24 kan være formet som et enkelt, et stykke. Alternativt, kan pil legem et 12 være formet fra et flertall av forskjellige stykker bundet eller på annen måte forbundet sammen på enhver passende måte.

[0044] Kuttepilen 10 kan være konfigurert for å pumpes gjennom kveilrøret 16 og lande på en skulder posisjonert i en endekopling av kveilrøret. For eksempel, kan kuttepilen 10 ha en lengste dimensjon som tillater den å passere gjennom kveilrøret 16. Partier av kveilrøret 16 kan være kveilet rundt en "trommel”, eller spole, før det går gjennom en injektor, som senker kveilrøret inn i brønnen. Kveilrøret som er viklet rundt en trommel kan ha en bøyningsradius som er relativt liten. Én med normal fagkunnskap innen området vil forstå at lengden av kuttepilen 10 kan velges for å spenne over vesentlig hele lengden av kveilrøret, innbefattende partiene som har en liten bøyningsradius. For eksempel, kan kuttepilen ha en lengde som strekker seg fra 6,35 centimeter (2,5 tommer) til omkring 12,7 centimeter (5 tommer).

[0045] Kuttepilen 10 kan være anvendt som del av en kveilrørsammenstilling 30. Kveilrørsammenstillingen 30 innbefatter et kveilrør 16 med en nærende 16A ved en overflatelokalisering og en fjern ende 16B posisjonert i en brønnboring. En endekopling 32 kan være festet til den fjerne ende 16B av kveilrøret 16. Et verktøy (ikke vist) kan være festet til endekoplingen 32.

[0046] Kuttepilen 16 kan være posisjonert nær endekoplingen 32. I en utførelse som vist i fig. 1 , kan endekoplingen 32 være en utvendig kopling, typisk kjent som "gripekoplinger” eller ” glidekoplinger” . Utvendige koplinger omfatter et ytre hus 32A som har en gripemekanisme 34 nær utsideoverflaten av den distale ende 16B til kveilrøret 16. Gripemekanismen 34 kan omfatte, f. eks., tenner konfigurert for å bite inn i utsiden av kveilrøret 16, og derved feste den utvendige kopling til den distale ende av kveilrøret. Griperens ytre diameter er konisk for å oppta den koniske konus indre diameter av en koplings ytre hylse (ikke vist). Rotasjon av den ytre hylse kopler griperen og skaper radialt inngrep av gripetennene mot den ytre hylse.

[0047] En innvendig aksel 32B strekker seg inn i kveilrøret 16. Innvendig aksel 32B kan være konfigurert for å tilveiebringe en skulder 32C på hvilken skjærepilen 10 kan lande. For eksempel, kan skuldérén 32C være konisk for å tillate kuttepilen 10 å selvsentrere i den ønskede lokalisering. I andre utførelser kan skulderen 32C være avrundet eller ha en enhver annen passende form.

[0048] I en utførelse, kan den indre aksel 32B strekke seg opp over gripemekanismen 34, men fremdeles under det øvre parti av ytre hus 32 A, som illustrert i utførelsen i fig. 1 og 2. På denne måten kan kuttepilen 10 være posisjonert for å kutte kveilrøret over gripemékanismén 34, og derved frigjøre kvéilrøret 16 fra gripemekanismen 34. Dette arrangement posisjonerer også kuttepilen 10 slik at det ytre hus 32A til den utvendige kopling strekker seg over partiet av kvéilrøret 16 som vil kuttes. Pa denne måten, kan det ytre huset potensielt fungere for å holde slam og stoppe det fra å erodere kundens brønn, som vil beskrives i større detalj nedenfor.

[0049] I en alternativ utførelse, kan endekoplingen 32 være en innvendig kopling 36 (fig. 4), som omfatter en innvendig aksel som forløper inn i kvéilrøret 16.

Innvendig kopling 36 kan være festet til kvéilrøret ved mekanisk krymping av kvéilrøret 16 slik at et fordypningsprofil 16C dannes i kvéilrøret og et tilsvarende fordypningsprofil 36A dannes i innvendig kopling 36. Fordypningsprofiiet 16C, 36A tillater en innvendig kopling 36 å gripe kvéilrøret 16 for på den måten å festes dertil. Innvendig kopling 36 innbefatter også et gjengéprofil 36B for å forbinde til toppen av brønnverktøyet 38. Skulder 36C ti den innvendige kopling 36 kan tilveiebringe et landingssete for kuttepilen 10, i likhet med den indre aksel 32B til den utvendige kopling, i den tradisjonelle utførelse, anvender ikke den innvendige kopling 36 et ytre hus, som i den utvendige koplingen.

[0050] I en alternativ utførelse, kan den indre kopling 36 være anvendt med en ytre hylse 40, illustrert i fig. 4, som er i stand til å beskytte brønnboringen fra å skades av kuttefluidet når kvéilrøret kuttes. Ytre hylse 40 kan være posisjonert nær utsideoverflaten av den distale ende av kvéilrøret mellom utløpet 14B til kuttepilen 10 (når posisjonert i likhet med som vist i fig. 2A) og brønnboringen 42. Ytre hylse 40 kan være festet på enhver passende måte. For eksempel, som vist i fig. 4, kan den ytre hylse 40 være holdt på plass mellom en skulder 36D til den indre kopling 36 og en boksforbindelse til verktøyet 38.

[0051] Fig. 5 illustrerer en kuttepil 50, i henhold til en annen utførelse av foreliggende oppfinnelse. Kuttepilen 50 er konstruert for å anvendes med et kveilrørstreng-kopling 52 som kan benyttes for å kople en første lengde av kvéilrørstréng 16D til én andre lengde av kveilrørstreng 16E. Et eksempel på en slik rørstrengkopling 52 som er velkjent på fagområdet er DURALINK™ sporbar kopling, tilgjengelig fra BJ Services Company LLC.

[0052] Kveilrørstreng-kopling 52 har en mindre innvendig diameter enn kveilrøret, og kan således potensielt blokkere passasje av pilen 50, som omtalt ovenfor. I en utførelse, kan kuttepil 50 landes på en skulder 52A, istedenfor på en endekopling 32 (som vist i fig. 1 ), for å kutte den første lengde av kveilrøret 16D over kveilrørstreng-koplingen 52. Det er imidlertid noen ganger ønskelig å kutte lengden av kveilrøret 16E under kveilrørstreng-kopilngen 52. Kuttepil 50 er konstruert for dette formål.

[0053] Kutepilen 50 innbefatter et pillegeme 12 med en første bane 14 posisjonert derigjennom. Pillegemet 12 kan innbefatte et indre legemeparti 12A og et ytre legemeparti, i likhet med kuttepilen 10. Imidlertid, har det ytre legemeparti til kuttepil 50 blit forlenget for å innbefatte et ytre legemekuteparti 12C, et fleksibelt rør 12D, og et ytre legemetetningsparti 12E. Profilene til det indre legemeparti 12A og det ytre legemeparti 12C, 12C, 12D kan være formet på enhver måte som vil omdirigere kutefluidstrømmingen som ønsket, for eksempel, kan det indre legemepartiet 12A ha en trappformet profil. En tetning 22, i likhet med den som er beskrevet ovenfor med hensyn til kuttepil 12, kan være posisjonert rundt en omkrets av det ytre legemetetningsparti 12E. Nesen 24 til pillegemet 12 kan være av enhver ønsket form, innbefattende konisk eller ikke konisk.

[0054] Som vist i fig, 5, er kutepilen 50 konfigurert for å lande på skulder 52A og strekke seg gjennom kveilrørstréng-kopling 52m slik at et utløp 14B til banen 14 er posisjonert under kveilrørstreng-koplingen 52. Kutepilen 50 kan så benyttes for å kutte den andre lengde av rørstreng 16E under kveilrørstreng-koplingen 52.

[0055] Kuttepil 50 kan ha enhver passende lengde som ville tillate den å strekke seg gjennom kveilrørstreng-koplingen 52. For eksempel, kan kuttepilen 509 ha en lengde som strekker seg fra omkring 25,4 cm (10”) til omkring 92,4 cm (36”). Det fleksible rør 12C tillater kuttepilen 50 å bøye seg når den passerer gjennom partier av kveilrøret 16 som kan være bøyd rundt en ’’trommel”, eller spole, og har derfor en bøyningsradius som er relativt liten. Pa denne måte, kan kuttepil 50 gå over de relativt små bøyningsradius-partier av kveilrøret.

[0056] Figurer 6 og 7 illustrerer en annen utførelse av den foreliggende oppfinnelse, Fig. 6 illustrerer en forankringspil 54 som kan benytes sammen med kuttepilen 10 (fig. 1) til den foreliggende oppfinnelse. Forankringspil 54 kan være festet på innsiden av kveilrøret 16 for å tilveiebringe en skulder på hvilken kuttepilen 10 kan lande, som vist i flg. 7. Dette tillater kveilrøret 16 å kuttes ved enhver ønsket lokalisering hvor forankringspilen 54 kan festes.

[0057] Forankringspil 54 kan omfatte et pillegeme 56 konfigurert for å innbefatte en fluidbane 58 posisjonert deri. Pillegémet 56 er ikke begrénsét til utformingen illustrert i fig. 6, og kan enhver passende form eller konfigurasjon som vil tillate forankringspilen 54 å gå gjennom kveilrøret og forankres ved en ønsket posisjon. For eksempel, i tilfeller hvor forankringspil 54 er benyttet for å isolere kveilrøret, som omtalt i detalj nedenfor, kan pillegemét 56 være formet for å være en massiv masse uten en fluidbane for på den måten å ikke tillate fluid å passere derigjennom.

[0058] En blokkeringsdel, slik som en skjør skive 60, kan være posisjonert for selektivt å hindre strømmingen av fluid gjennom fluidbane 58. Piler som omfatter en fluidbane og et skjørt skivearrangement er generelt velkjent innen fagområdet til bruk i prosesser for pumping av sement for både brønnbonng og formasjonsisolasjon. André passende blokkéringsdelér kan benyttes istedenfor den skjøre skive, innbefattende f. eks. utblåsingsplugger, slik som skjærboltplugg, eller ventiler, slik som en fjærbelastet tilbakeslagsventil.

[0059] Forankringspilen 54 omfatter en svellbar elastomer 62 posisjonert rundt én ytre omkrets av pillegemet 56. Den svellbare elastomer 62 kan ha enhver konfigurasjon og være posisjonert ved et hvert ønsket sted på den ytre omkrets av pillegemét 56 som vil resulterer i tilstrekkelig kraft påført kveilrøret 16 for å feste forankringspilen 54 i en ønsket posisjon i kveilrøret 16 når elastomermaterialet sveller. For eksempel, kan elastomeren være konfigurert som en enkel ring eller et flertall av finner eller ribber.

[0060] Den svellbare elastomeren 62 kan omfatte ethvert passende materiale som ér i stand til å svelle og å sørge for tilstrekkelig kraft for å feste forankringspilen 54 på plass i det den fremdeles tillates å passere gjennom kveilrøret før svelling. Svellbare elastomermaterialer er velkjent innen fagområdet. Eksempler på passende elastomermaterialer innbefatter både naturlige eller syntetiske gummier.

[0061] Den foreliggende oppfinnelse er også rettet mot en fremgangsmåte for kutting av en kveilrørétreng i én brønnboring. Fremgangsmåten omfatter pumping av en pil gjennom kveilrøret inntil den lander ved en lokalisering nær posisjonen ved hvilken kveilrøret skal kuttes, slik som f.eks. en innvendig hylse av endekopling 32, som vist ved fig, 1. Et kuttefluid kan pumpes gjennom pilen for å omdirigere kuttefluid radialt mot en indre diameter av kveilrøret for på den måten å kutte kveilrøret, som vist ved fluidstrømmingspilen 18 i fig. 2A. Det øvre parti av kveilrøret 16 kan så fjernes fra brønnboringen 42, som vist i fig. 3.

[0062] I en utførelse, kan kuttefluidet være et slam som omfatter abrasive partikler. Enhver passende partikkel kan anvendes, slik som sand. Sandslam er generelt velkjent innen fagområdet ved bruk i abrasiv perforering, og en med normal fagkunnskap innen området vil være i stand til å velge et passende sandslam eller annet kuttefluid. Slammet fra kuttepilen 10 støter mot kveilrøroverflaten med tilstrekkelig kraft slik at de abrasive partikler mekanisk kutter gjennom kveilrøret [0063] I en annen utførelse, kan kuttefluidet være en syre som er i stand til å løse opp kveilrøret 16. Når en syre er anvendt, kan kuttefluidet også innbefatte en syreinhibitor (hemmer) som er i stand til å belegge kveilrøret 16, og derved beskytte kveilrøret 16 ettersom syrén pumpes fra overflaten til kuttepilen 10. Slik syre og syreinhibitorsystemer er generelt velkjent innen fagområdet til bruk med kveilrøranvendelser. I den foreliggende oppfinnelse treffer syren tvunget gjennom kuttepilen 10 mot kveilrøroverflaten med tilstrekkelig kraft for å løse opp filmen som danner egenskapen til syreinhibitoren, og derved tillate syren å løse seg opp gjennom kveilrøret 16 ved den ønskede lokalisering.

[0064] En fremgangsmåte for å anvende forankringspilen 54 vil nå omtales.

Forankringspilen 54 kan anvendes i situasjoner hvor det er ønskelig å kutte kveilrøret 16 ved en lokalisering forskjellig fra hvor en skulder, slik som fremskaffet ved en ende kopling eller kveilrørstreng-kopling, allerede eksisterer. For eksempel, kan dette oppstå hvor kveilrørstrengen er fastkjørt og et forsøk på å frigjøre kveilrørstrengen ved kutting av denne ved éndékoplingen svikter.

[0065] En fremgangsmåte for å benytte forankringspilen 54 innbefatter innføring av forankringspilen 54 inn i kveilrøret ved overflaten. Et målt volum av fluid kan så pumpes med kveilrøret 16 for å forskyve forankringspilen 54 til en ønsket lokalisering på innsiden av kveilrøret 16. I en utførelse, kan et svellingsøkende fluid 64 som er i stant til akselerere svelling av elastomeren 62, innføres i kveilrøret 16 med forankringspilén 54. Svellingsforstérkérfluidet 64 kan være éthvert passende reaksjonsfluid eller oppløsningsmiddel som kan øke svellingshastigheten. Reaksjonsfluider eller oppløsningsmidler som kan akselerere svellingen av den svellbare elastomeren 62 er velkjent innen fagområdet.

Kombinasjon av kjemisk virkning av svellingsforsterkningsfluidet 64 fremmet ved hevede temperaturer bevirker at elastomeren sveller og forankringspilen 54 blir stivt festet til innsiden av kveilrøret 16, som vist i fig. 7. Etter å tillate tid for en ønsket mengde av svelling, kan den skjøre skive briste og sirkulasjon reetableres gjennom kveil rør 16.

[0066] Den resulterende féstede forankringspilen 54 tilveiebringer en skulder innen kveilrøret 16 på hvilken kuttepilen 10 kan lande, i likhet med som vist i fig. 7.

Kveilrøret 16 kan så kuttes, som beskrevet ovenfor. Anvendelse av forankringspilen for å kutte kveilrørstrengen delvis langs sin lengde adresserer temaet med at kveilrøret blir fastkjørt av sand eller fyllmasse som faller ned og selvtetter rundt utsiden av kveilrøret høyere opp i brønnen, istedenfor ved endekoplingen. Denne operasjon med å fastgjøre forankringspilen 54 og kutting av kveilrøret 16 kan repeteres flere ganger ved forskjellige lokaliseringer i kveilrøret 16 inntil den gjenværende kvéilrørstreng ikke lenger er fastkjørt og kan gjenvinnes til overflaten.

[0067] Forankringspilen 54kan også anvendes for å isolere kveilrørstrengen. For eksempel, etter a ha utført kuttet med enten kuttepilen 54 eller andre kuttemidler, er en tilbakeslagsventil nær enden av kveilrørstrengen tapt, og fluid fra brønnboringen kan entre kveilrørstrengen ved lokaliseringen av kuttet. Kveilerøret er derfor "levende" idet det trekkes fra brønnen. Under noen forhold kan det anses for risikabelt å gjenvinne den levende kveilrørstréng og innvendig brønntrykk.

[0068] I slike situasjoner kan forankringspilen 54 pumpes nede i brønnen til innen en ønsket distanse fra hvor kveilrørstrengen har blitt kuttet og tillates å svelle og låse seg på plass. Alternativt, hvis brønn trykk ikke kan styres innen bristemålet for den skjøre skive, kan en massiv forankringspil konstruert for å håndtere brønn -trykkene eller en pil med en fjærbelastet tilbakeslagsventil anvendes; eller forankringspilen 54 kan benyttes som et landingspunkt for en vanlig pil med en høyere trykkdimensjonering (rating) som kan isolere kveilrørstrengen etter kuttet. På denne måten kan forankringspilen 54 benyttes for å isolere kveilrørstrengen før gjenvinning av kveilrøret 16 fra brønnert.

[0069] I andre situasjoner kan forankringspilen 54 anvendes for å isolere kveilrøret hvor før eksempel kveilrøret har blitt punktert for å danne et hull deri gjennom hvilket hydrokarboner kan lekke. Fremgangsmåten kan innbefatte pumping av forankringspilen 54 gjennom kveilrøret inntil det er posisjonert ved en lokalisering hvor kveilrøret skal isoleres, slik som en lokalisering nær hullet. Den svellbare elastomer kan så ekspanderes for å feste forankringspilen på innsiden av kveilrøret og derved forhindre strømningen av fluid gjennom kveilrøret. På denne måten kan forankringspilen 54 festes for å isolere hullet i kveilrøret fra partiet av kveilrøret trykksatt av hydrokarbonfluid som strømmer fra brønnen. På denne maten kan mengden av hydrokarbonfluid som lekker fra hullet reduseres.

[0070] Ved isolering av kveilrøret kan pillegemet 56 innbefatte en bane 58 for å lede fluid, som med en blokkeringsdel for selektivt å hindre fluidstrømning gjennom banen, som omtalt ovenfor. Alternativt kan pillegemet være formet som en fast masse uten en bane som er i stand til å lede fluid derigjennom.

[0071] Med referanse til fig. 8 til 10 er en annen utførelse av den foreliggende oppfinnelse rettet mot en kveilrør-kuttesammenstilling 70. Kveilrørkuttesafimenstilling 70 kan være posisjonert nær den fjerne ende av en kveilrørsammenstilling over en kveilrørendekopling 32 posisjonert ved den fjerne ende av kveilrøret 74. Kveilrør-kuttesammenstillingen 70 kan forhåndsinstalleres i kveilrøret 74 før kjøring av kveilrørstrengen inn i brønnen.

[0072] Etter at kveilrøret med kuttesammenstillingén 70 er kjørt inn i brønnen, kan kveilrør-kuttesammenstillingen 70 aktueres ved pumping av et prosjektil, slik som en kule, pigg eller pil, gjennom kveilrøret, som vil omtales i detalj nedenfor. Dette kan være lettere enn å pumpe kuttepilen omtaltovenfor, og kan anvendes i noen tilfeller hvor det kan være vanskelig eller umulig for kuttepilene å ga gjennom kveilrøret. For eksempel der hvor en kveilrørstrengkopling i kveilrørstrengen har en indre diameter som er for liten for å tillate at en kuttepil passerer, etter prosjektil med en tilstrekkelig liten diameter for på denne måten å passére gjennom kveilrørkoplingen kan benyttes for å aktivere deri forhåndsinstallérte kveilrørkuttesammenstillingen 70, og derved tillate kveilrøret å kuttes under kvellrørstrengkoplingen.

[0073] Kveilrør-kuttesammenstillingen 70 omfatter et hus 72 konfigurert for å innføres i en lengde av kveilrøret 74. Hus 72 omfatter en hovedboring 76 som tillater strømning fra kveilrøret å passeré derigjennom. Hus 72 former også en første bane 78, klarere vist i fig. 10, gjennom hvilken kuttefluid kan strømme gjennom sideveggen av huset 72 og styres for å treffe radialt mot en indre overflate av kveilrøret 74 over hvilken hus 72 er posisjonert. I en utførelse kan første bane 78 omfatte en rekke av åpninger, som klarere er illustrert i fig. 10.

[0074] For å erodere kveilrøret innen en fornuftig tidsramme, kan størrelsen av åpningen i første bane 78 velges slik at kuttefluidet som strømmer fra åpningene oppnår en ønsket stråléhastighet. Som én som er normalt faglært innen området vil forstå, jo mindre åpningene er, jo generelt høyere vil strålehastigheten være for et gitt skjærefluid.

[0075] Åpningene kan vinkles for å generere tilstrekkelig virvelvirkning for å oppnå økt omkretslig metallfjerning. Det ér antatt at virvelvirkningen sprer dét abrasive i kuttefluidet over et større område, og derved fjerner et større parti av kveilrørveggen. Dette kan redusere mengden av overtrekk som er nødvendig for å trekke kveilrøret fra hverandre, som beskrevet i detalj nedenfor. Åpningene kan være vinklet tangensielt eller aksialt. For eksempel kan åpningene være vinklet tangensielt ved én vinkel (ikke vist) som strekker seg fra omkring 5 grader til omkring 25 grader, slik som omkring 15 grader, og kan også være vinklet aksialt ved en vinkel, θ, på omkring 0 til omkring 15 grader, slik som omkring 5 grader til omkring 10 grader (se fig. 10).

[0076] Hele eller et parti av huset 72 kan lages av et materiale som kan motstå skjærefluidet idet det fremdeles er motstandsdyktig mot normale hydrokarbonbrønnintervensjonsfluider. For eksempel, der hvor kuttefluidet er et abrasivt slam, kan materialet være tilstrekke hardt nok til å motstå den abrasive virkning av slammet i det minste for tiden dét vil ta å utføre den ønskede kutting av kveilrøret . Eksempler på passende materialer innbefatter karbider, slik som wolframkarbid, keramikk og herdbart stål, som er omtalt ovenfor som stål eller rustfritt stål som har blitt herdet. Betegnelsen "herdbart stål" viser til stål som kan maskineres til den ønskede form og så varmebehandling for å øke hardheten av stålet. Alternativt kan stålet som benyttes være herdet og så maskinert.

[0077] I en utførelse kan hus 72 omfatter flere deler, slik som en første del 72A og én andre del 72B, som vist i fig, 9. Å lage huset i to deler kan sørge for enklere fremstilling idet det også tillates en økt innvendig diameter av hylsen 80. Dette er fordi den innvendige diameter av den andre del 72B til huset kan være mindre enn den ønskede ytre diameter av hylsen 80 på grunn av dybden av lokaliseringsfordypningen 79 i den andre del 72B. I en alternativ utførelse, slik som hvor en mindre indre diameterhylse 80 er tillatelig, kan huset være laget i et enkelt stykke.

[0078] Del 72A kan være konfigurert for å styre strømningen av slam og kan være laget av et hardere materiale som kan motstå abrasjon forårsaket ved omdirigering av slammet, slik som materialene omtalt ovenfor. Del 72B kan være laget av det samme materialet eller et annet materiale enn del 72A. Fordi del 72B ikke generelt omdirigerer retningen av kuttefluidet, kan materialet som benyttes ha en hardhet som er mindre enn den til del 72A. Del 72A og del 72B kan være festet på enhver passende måte, slik som ved skruer 92, eller ved skruing av endene til deler 72A og 72B sammen (ikke vist).

[0079] Som nevnt ovenfor kan del 72B innbefatte fordypninger 79. Fordypninger 79 kan tillate kuttesammenstilling 70 å være uavhengig posisjonert og festet til kveilrøret ved enhver posisjon over endekoplingen. For eksempel, hvis endekoplingen er en utvendig gripekopling, kan det være hylser som strekker seg fra gripekopilngen langs utsiden av kveilrøret, slik som ytre hus 32A i fig. 1, omtalt ovenfor. Ved å forbinde kuttehylsen til kveilrøret ved å benytte en fordypning som illustrert, kan kuttesammenstillingen være posisjonert over hylsen hvis ønsket, og derved tillate kveilrøret å kutte over hylsene til gripekoplingen. Fordypningene 79 tillater også kuttésammenstillingen å forbli forbundet til et øvre parti av kveilrøret som ér fjernet fra brønnen etter at kveilrøret er kuttet, og derved tillate kuttesammenstillingen til også å fjernes fra brønnen.

[0080] Alternativt kan kuttesammenstillingen 70 være festet til kveilrøret på enhver annen passende måte. I en utførelse kan huset 72 til kuttesammenstillingen 70 være fysisk festet til endekoplingen 32. For eksempel, der hver endekoplingen er en fordypningskopling, kunne huset 72 være festet til enden av endekoplingen ved å benytte gjenger (ikke vist) eller ethvert annet passende forbindelsesmiddel.

[0081] En hylse 80 er posisjonert på innsiden av hovedboring 76 til hus 72. Hylse 80 er bevegbar mellom en første posisjon, som vist i fig. 9, en andre posisjon som vist i fig. 10. Hylse 80 kan holdes i den første posisjon ved å benytte passende midler, så som skjærebolter 82, inntil det er ønskelig å flytte hylsen til en andre posisjon. I den første posisjon er hylsen konfigurert for å blokkere den første bane 78. Nar hylsen 80 er flyttet til den andre posisjon, er kuttefluid fillett å passere gjennom den første bane 78.

[0082] Hus 72 kan videre være konfigurert for å forme et ringrom 84 mellom kveilrør 74 og hus 72. Kuttefluid som går gjennom første bane78 kan strømme gjennom ringrommet 84 og gjennom en andre bane 86 tilbake inn i hovedboringen til huset etter å treffe mot den indre overflate av kveilrøret. I en utførelse kan den andre bane 86 omfatte en rekke av åpninger i huset, som vist klarere i fig. 8.

Enhver annen passende strømningskonfigurasjon som tillater kuttefluidet å unnslippe fra huset og strømme ned gjennom kveilrøret under kutteprosessen kan anvendes istedenfor det viste strømningsarrangement.

[0083] For å tillate fluidkommunikasjon mellom ringrom 84 og hovedboring 76 gjennom den andre bane 86, kan hylse 80 også omfatte et flertall av åpninger 88. Hylse 80 kan konstrueres slik at i det minste noe av åpningene 88 innretter seg aksialt med den andre bane 86 når hylsen er i den andre posisjon, uten behovet for rotasjonsmessig innretning av åpningene 88 med den andre bane 86. Dette kan for eksempel utføres ved å anvende et flertall av mindre åpninger rundt hele omkretsen av hylse 80. Andre åpningskonfigurasjoner for hylse 80 kan også anvendes, innbefattende å benytte større åpninger som kan innrettes med åpningene tii den andre bane 86.

[0084] Hylse 80 kan konfigureres slik at et prosjektil 90 kan lande derpå, som vist i fig. 9. Idet prosjektil 90 er illustrert som en kule, kunne ethvert annet passende prosjektil, slik som en pigg eller pil, anvendes isteden. Prosjektilet 90 blokkerer fluid fra å strømme gjennom hovedboringen 76. Kveilrøret 74 kan så trykksettes opp for å påføre tilstrekkelig kraft på prosjektil 90 for å skjære skjærboltene 82 og flytte hylsen 80 til den andre posisjon, ved hvilket punkt prosjektilet 90 er posisjonert i hovedboringen 76 mellom den første bane 78 og den andre bane 86, som vist i fig. 10.

[0085] Som tidligere omtalt ovenfor med hensyn til kuttepilen 10, er den foreliggende søknad rettet mot fremgangsmåter før kutting av en kvellrørstreng i en brønnboring ved å benytte fluider. Generelt involverer fremgangsmåtene til den foreliggende oppfinnelse en kuttesammenstilling nær posisjonen hvor kveilrøret skal kuttes. Kuttesamménstillingen kan være enhver passende anordning, slik som kuttepiléne eller andre kuttésamménstillingér omtalt heri, som kan benyttes for å styre kuttefluid slik at det treffer radialt mot kveilrøret, og derved tillater kveilrøret å kuttes. Dette tillater partiet av kveilrøret over kuttet å gjenvinnes fra brønnboringen. Det fastkjørte parti av kveilrøret under kuttet kan så fjernes senere ved å benytte andre teknikker. Teknikker for fjerning av verktøy som er fastkjørt i brønner er velkjent innen fagområdet.

[0086] Fremgangsmåtene til den foreliggende oppfinnelse kan omfatte etablering av en åpen strømningsbane nær et ønsket kuttsted for å styre kuttefluid radialt mot en indre diameter av kveilrøret. Den åpne strømningsbane kan etableres på enhver passende måte, innbefattende ved å utplassere enhver av kuttepilene omtalt ovenfor, eller ved å åpne strømningsbanen til en torhåndsinstallert kuttesammenstilling, som nå vil diskuteres i mer detalj.

[0087] I en utførelse kan kveilrørstrengen omfatte en kuttesammenstilling 70 installert innen kveilrøret 74, som illustrert i fig. 8. Kutesammenstillingen kan være forhandsinstallert nær posisjonen hvor kveilrøret 74 skal kuttes før innkjøring av kveilrøret 74 inn i brønnen, som omtalt ovenfor. Den innvendige kveilrør-sømsveis kan fjernes før installering av kuttesammenstillingen 70.

[0088] For å etablere en åpen strømningsbane fer kutting av kveilrøret 74 ved å benytte kuttesammenstilling 70, kan et prosjektil 90 pumpes ned inn i brønnen gjennom kveilrør 74. Prosjektilet er lite nok slik at det kan passere gjennom kveilrøret inntil det lander på hylse 80 til kuttesammenstillingen 70, og derved blokkerer fluidstrømning gjennom hovedboringen 76 til huset 72.

[0089] Kveilrøret kan så trykksettes inntil tilstrekkelig trykk er påført prosjektilet 90 for å flytte hylsen 80 fra den første posisjon, som vist i fig. 9, til en andre posisjon, som vist i fig. 10. På denne måten er en åpen bane gjennom huset etablert.

Sekvensen før disse hendelser kan verifiseres før eksempel ved trykkreaksjoner ved overflaten.

[0090] Enhver passende bane som styrer kuttefluidet radialt mot kveilrøret kan anvendes. For eksempél kan den åpne strømningsbane omfatte en første bane 78, ringrom 84 og andre bane 86, som omtalt ovenfor for kuttesammenstillingen 70. I en utførelse hvor kuttesammenstilling 70 er anvendt, er prosjektilet 90 posisjonert i hovedboringen under den første bane 78 og over den andre bane 86 når hylsen 80 beveger seg til den andre posisjon, som vist i fig. 10.

[0091] Kuttefluid kan så pumpes gjennom kuttesammenstillingen 70. Ethvert passende kuttefluid kan anvendes med kuttesammenstillingen 70. For eksempel kan enhver av kuttefluidene omtalt hen ovenfor benyttes. Med referanse til fig. 10 er kuttefluid som strømmer ned kveilrør 74 tvunget gjennom den første bane 78 på grunn av blokkeringen av hovedboringen ved prosjektil 90. Etter å ha blitt akselerert mot den indre overflate av kveil røret 74, strømmer kuttefluidet gjennom ringrom 84 og andre bane 86 og tilbake inn i hovedbonngen 76, hvor det så kan strømme gjennom kveilrør-endekoplingen 32 og ut inn i brønnen.

[0092] Ettersom kuttefluidet som strømmer fra den første bane 78 er akselerert mot en indre overflate av kveilrøret 74, kan kuttefluidet fysisk og/eller kjemisk fjerne materiale kveilrørveggen ved treffpunktet. I en utførelse kan kuttefluidstrømmen fortsette inntil kveilrøret 74 er fullstendig kuttet i to. Alternativt kan kveilrøret være delvis kuttet inntil tilstrekkelig materiale er fjernet for å tillate en adekvat kraft å påføres kveilrøret slik at kveilrøret vil trekkes fra hverandre ved kuttstedet. Etter av kveilrøret er trukket fra hverandre eller er kuttet i to ved å benytte kuttefluidet, kan så kveilrøret over kuttet gjenvinnes fra brønnboringen. Hvis ønsket kan sirkulasjon gjennom kveilrøret opprettholdes sa snart prosjektilet 90 har landet og kveilrøret har blitt kuttet.

[0093] I utførelser hvor kveilrøret er delvis kuttet og en kraft er så anvendt for å trekke kveilrøret fra hverandre ved kuttet, kan kraften være påført ved ethvert passende middel. For eksempel kan kraften være påført ved å trekke opp det fastkjørte kveilrør ved å benytte utstyr ved overflaten, som lett vil forstås av en som er normalt faglært på området. Enhver passende kraftmengde kan benyttes, slik som for eksempel omkring 980 kg (2000 pund) til omkring 13620 kg (30000 pund) av kraft, hvor kraften er malt som mengden av trekk utøvet av kveilrørinjektoren.

EKSEMPEL

[0094] Testing ble utført hvor et kveilrør med en 5,08 cm (2 tommer) diameter og med 0,396 cm (0,156 tommer) vegger ble delvis kuttet ved å benytte et abrasivt kuttefluid styrt gjennom åpninger i et rør posisjonert på innsiden av kveilrøret. Fluidet ble pumpet før omkring 5 minutter. Resultatene er vist i fig. 11. Kveilrøret ble så trukket fra hverandre ved å benytte 6810 til 9080 kg (15000 til 20000 pund) med kraft. Det resulterende kveilrøret som er trukket fra hverandre er vist i fig. 12. Som vist ble et relativt rent brudd gjort ved kuttstedet, hvilket kan tillate et brønnverktøy å lettere feste seg til og fjerne den fastkjørte del av kveilrøret som er gjenværende i brønnen.

[0095] Selv om forskjellige utførelser har blitt vist og beskrevet, er den foreliggende oppfinnelse ikke således begrénset og skal forstås til å innbefatte alle slike modifikasjoner og varianter i den utstrekning disse faller innenfor oppfinnelsens beskyttelsesområde som definert i de vedføyde kravene.

Claims (19)

PATENTKRAV

1. Kveilrør-kuttesammenstilling (70),

k a r a k l é r i s e r t v e d a t dert omfatter:

et hus (72) festet til en lengde av kveilrør (74), huset (72) danner en hovedboring (76) og en første bane (78) gjennom hvilken kuttefluid kan strømme gjennom huset (72) og styres for å treffe mot en indre overflate av kveilrøret (74) over hvilken huset (72) er posisjonert for på denne måten å kutte kveilrøret (74); og

en hylse (80) posisjonert i hovedboringen (76), hylsen (80) er bevegbar mellom en første posisjon og en andre posisjon innen hovedboringen (76), hylsen (80) er konfigurert for på denne måten å blokkere den første bane (78) når den er i den første posisjon og tillate kuttefluid å passere gjennom den første bane (78) i den andre posisjon.

2. Kuttesammenstilling (70) ifølge krav 1 ,

ka ra k t e r is e r t v e d a t hylsen (80) er videre konfigurert slik at et prosjektil (90) pumpet gjennom kveilrøret (74) kan lande på hylsen (80), og derved blokkere fluidstrømning gjennom hovedboringen (76) til huset (72).

3. Kuttesammenstilling (70) ifølge krav 2,

ka ra kt e r is e r t v e d at den videre omfatter en andre bane (86) mellom huset (72) og kveilerøret (74) gjennom hvilken kuttefluid kan styres for å strømme tilbake inn i hovedboringen (76) til huset (72) etter å treffe mot den indre overflate av kveilrøret (74).

4. Kuttesammenstilling (70) ifølge krav 3,

k a r a k t e r i s e r t v e d a t hylsen (80) er konfigurert slik at et prosjektil (90) landet på hylsen (80) er posisjonert i hovedboringen (76) mellom den første bane (78) og den andre bane (86) når hylsen (80) er i den andre posisjon.

5. Kuttesammenstilling (70) ifølge krav 1 ,

k a r a k t e r i s e r t v e d a t den første bane (78) omfatter et første sett av åpninger gjennom buset (72) og den andre bane omfatter et andre sett av åpninger gjennom buset (72), buset (72) er konfigurert for å tilveiebringe et ringrom (84) for å fremskaffe fluidkommunikasjon mellom det første sett av åpninger og det andre sett av åpninger.

6. Kuttesammenstilling (70) ifølge krav 1 ,

k a r a k t e r i s e rt v e d a t hylsen (80) omfatter et flertall av åpninger som tillater fluidkommunikasjon mellom den andre bane og hovedboringen (76) når hylsen (80) er i den andre posisjon.

7. Kuttesammenstilling (70) ifølge krav 1,

ka r a k t e r i s e rt v e d a t hylsen (80) er holdt i den første posisjon ved å benytte en eller flere skjærbare anordninger (82).

8. Fremgangsmåte for kutting av et kveilrør i en brønnboring,

k a r a k t e r i s e r t v e d a t fremgangsmåten omfatter:

etablering , ved en kuttesammenstilling (70) festet til et kvéilerør (74), av en åpen strømhingsbane nær et ønsket kuttsted for å styre kuttefluid mot en indre overflate av kveilrøret (74);

pumping av kuttefluid gjennom den åpne strømningsbane slik at kuttefluidet treffer mot kuttstedet for på denne måten å kutte kveilrøret (74); og gjenvinning av et første parti av kveilrøret (74) over kuttstedet fra brønnboringen idet et andre parti av kveilrøret (74) under kuttstedet forblir i brønnen;

hvori kuttesammenstillingen (70) installeres innen kveilrøret (74) nær kuttstedet, og videre hvori etablering av en åpen strømningsbane (78, 84, 86) omfatter:

pumping av et prosjektil (90) gjennom kveilrøret (74) slik at prosjektilet (90) lander på en hylse (80) til kuttesammenstillingen (70), hylsen (80) er i en første posisjon; og

påføring av tilstrekkelig kraft på prosjektilet (90) i kveilrøret (74) for på denne måten å flytte hylsen (80) til en andre posisjon, og derved etablere en første fluidbane gjennom et hus.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8,

k a r a k t e r i s e r t v e d a t prosjektilet (90) blokkerer fluidstrømning gjennom en hovedborihg (76) til huset (72) eter at prosjektilet (90) lander på hylsen (80).

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9,

k a r a kte r i s e r t v e d a t når hylsen (80) flytter seg til en andre posisjon, posisjoneres prosjektilet (90) i hovedboringen (76) under den første fluidbane (78).

11. Fremgangsmåte ifølge krav 9,

ka r a k t e r i s e r t v e d a t kuttefluidet strømmer tilbake inn i hovedboringen (76) til huset (72) etter å treffe mot den indre overflate av kveilrøret (74).

12. Fremgangsmåte ifølge krav 8,

k a r a k t e r i s e r t v e d a t kuttefluidet er et slam.

13. Fremgangsmåté ifølge krav 8,

k a r a k t e r i s e r t v e d a t kuttefluidet omfater en syre og en syreinhibitor.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 8,

k a r a k t e f i s e r t v e d a t kveilrørét (74) kuttes delvis ved pumping av kuttefluidet, fremgangsmåten omfatter videre påføring av en kraft på kveilrøret (74) for å brist kveilrøret (74) etter pumping av kutefluidet.

15. Kveilrørsammenstilling,

k a r a k t e r i s e r t v e d a t den omfatter:

en lengde av kveilrør (74) posisjonert i en brønnboring; og

en kveilrør- kuttesammenstilling (70) festet til kveilrøret (74), kuttessmmenstillingen (70) omfater:

et hus (72) festet til kveilrøret (74), huset (72) former en hovedboring (76) og en første bane (78) gjennom hvilken kuttefluid kan strømme gjennom huset (72) og styres for å treffe mot en indre overflate av kveilrøret (74) for på denne måten å kutte kveilrøret (74); og

en hylse (80) posisjonert i hovedboringen (76), hylsen (80) er bevegbar mellom en første posisjon og en andre posisjon innen hovedboringen (76), hylsen (80) er konfigurert på denne måten å blokkere den første bane (78) når den er i den første posisjon og å tillate kuttefluid å passere gjennom den første bane (78) når den er i den andre posisjon.

16. Kveilrørsammenstilling ifølge krav 15,

ka ra k t e r is e r t v e d a t hylsen (80) er videre konfigurert slik at et prosjektil (90) pumpet gjennom kveilrøret (74) kan lande på hylsen (80), og derved blokkere fluidstrømning gjennom hovedboringert (76) til huset (72).

17. Kveilrørsammenstilling ifølge krav 15,

ka ra kt e r is e r t v e d a t den videre omfatter en andre bane (86) gjennom hvilken kuttefluid kan styres for på denne måten å strømme tilbake inn i hovedboringen (76) til huset (72) etter å treffe mot den indre overflate av kveilrøret (74).

18. Kveilrørsammenstilling ifølge krav 17,

ka ra kt e r is e r t v e d a t den første bane (78) omfatter et første sett av åpninger gjennom huset (72) og den andre bane (86) omfatter et andre sett av åpninger gjennom huset (72), huset (72) er konfigurert for å tilveiebringe et ringrom (84) mellom kveilrøret (74) og huset (72), ringrommet (84) tilveiebringer fluidkommunikasjon mellom det førsté sett av åpninger og det andre sett av åpninger, og videre hvori hylsen (80) omfatter et flertall av åpninger som tillater fluidkommunikasjon mellom den andre bane (86) og hovedboringen (76) når hylsen (80) er i den andre posisjon.

19. Kveilrørsammenstilling ifølge krav 15,

k a r a k t e r i s e r t v e d a t kveilrør-kuttesammenstillingen (70) er posisjonert nær den fjerne ende av kveilrøret (74) og over en kveilrørendékopling (32) festet til kvéilrøret (74).