NO345403B1

NO345403B1 - Fremgangsmåte og system for brønn- og reservoarstyring i komplettering av åpne hull samt fremgangsmåte og system for produksjon av råolje

Info

Publication number: NO345403B1
Application number: NO20131333A
Authority: NO
Inventors: Wilhelmus Hubertus Paulus Maria Heijnen; Robert Bouke Peters; David Ian Brink
Original assignee: Total E&P Danmark As
Priority date: 2011-03-04
Filing date: 2012-02-14
Publication date: 2021-01-18
Also published as: GB201316504D0; MX2013010186A; GB2503376A; WO2012119837A2; BR112013022520A2; DK177547B1; NO20131333A1; BR112013022520B1; GB2503376B; DK201170110A; US9598921B2; WO2012119837A3; US20140054031A1

Description

Fremgangsmåte og system for brønn- og reservoarstyring i komplettering av åpne hull samt fremgangsmåte og system for produksjon av råolje

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for brønn- og reservoarstyring i komplettering av åpne hull, hvorved en datainnhentingsmodul føres frem gjennom et borehull og innhenter data for tilveiebringelse av informasjon som avdekker frakturer i en vegg i borehullet, og hvorved minst ett blokkeringssystem, på grunnlag av de innhentede dataene, plasseres i borehullet ved plasseringen av en fraktur i veggen.

For å finne og produsere hydrokarboner, f.eks. petroleumsolje eller gasshydrokarboner slik som parafiner, naftener, aromater og asfalter eller gasser slik som metan, kan en brønn bores i steinformasjoner (eller andre formasjoner) i jorden.

Etter at borehullet er boret i jordformasjonen, kan et brønnrør introduseres i brønnen. Brønnrøret som dekker produksjons- eller injeksjonsdelen av jordformasjonen, kalles produksjonsforlengelsesrør. Rør som anvendes til å sikre trykk- og fluidintegritet for hele brønnen, kalles fôringsrør. Rør som fører fluidet i eller fra jordformasjonen, kalles produksjonsrør. Forlengelsesrørets ytre diameter er mindre enn innsiden av borehullet som dekker brønnens produksjons- eller injeksjonsseksjon, hvilket tilveiebringer et ringformet rom, eller ringrom, mellom forlengelsesrøret og borehullet som består av jordformasjonen. Dette ringformede rommet kan fylles med sement, hvilket forebygger aksial strømning langs fôringsrøret. Hvis fluider imidlertid må slippes inn eller ut av brønnen, vil det bli laget små hull som penetrerer veggen i fôringsrøret og sementen i ringrommet, hvilket muliggjør fluid- og trykkommunikasjon mellom jordformasjonen og brønnen. Hullene kalles perforeringer. Denne konstruksjonen er kjent i olje- og naturgassindustrien som komplettering av fôrede hull.

Det kan tilveiebringes en alternativ måte å gi fluid adgang fra og til jordformasjonen på, en såkalt komplettering av åpne hull. Dette betyr at brønnen ikke har et ringrom fylt med sement, men har fortsatt et forlengelsesrør installert i jordformasjonen. Den sistnevnte konstruksjonen anvendes til å forhindre at borehullet kollapser. Enda en annen konstruksjon er når jordformasjonen anses for ikke å kollapse over tid, og da har ikke brønnen et fôringsrør som dekker jordformasjonen hvorfra fluider produseres. Ved anvendelse i horisontale brønner kan en ikke-fôret reservoarseksjon installeres i den siste borede delen av brønnen. Brønnkonstruksjonene beskrevet her kan anvendes til vertikale, horisontale og/eller skråborede brønnbaner.

For å produsere hydrokarboner fra en olje- eller naturgassbrønn kan det benyttes en fremgangsmåte for vannoverfylling. Ved vannoverfylling kan brønner bores i et mønster som veksler mellom injeksjons- og produksjonsbrønner. Vann injiseres i injeksjonsbrønner, hvorved olje i produksjonssonen fortrenges inn i de tilgrensende produksjonsbrønnene.

Vanntrykket som kreves for å skyve oljen inn i produksjonsbrønnene, må overgå fluidfriksjonstapene i jordformasjonen mellom injektor og produsent, og må overgå reservoartrykket minus injeksjonsfluidets hydrostatiske trykkhøyde. Vanntrykket, eventuelt kombinert med en lav vanntemperatur på for eksempel 5 grader C, kan indusere frakturer i steinen i reservoarformasjonen. Hvis en fraktur utvider seg fra en injeksjonsbrønn til en produksjonsbrønn, kan den danne en kanal hvor vann kan overføres direkte fra injeksjonsbrønnen til produksjonsbrønnen og dermed ikke skyve oljen eller gassen foran vannet til olje- eller gassproduksjonsbrønnen.

Vann kan også overføres gjennom naturlig forekommende frakturer i jordformasjonen og dermed ikke skyve oljen til produksjonsbrønnen.

Kunnskap om posisjonen for slike vannbærende frakturer kan i den kjente teknikken bestemmes ved å transportere en koffert med petrofysisiske verktøy i brønnen for å bestemme hvor vann forekommer. Dette kan utføres i en komplettering av åpne hull eller sementering av et forlengelsesrør i det åpne hullet.

Sementering av et forlengelsesrør i en komplettering av åpne hull kan imidlertid være assosiert med adskillige tekniske problemer, slik som for eksempel at: 1) forlengelsesrøret kan støte på et eksisterende sidespor eller ben i en fiskebensbrønn, 2) sementering av forlengelsesrøret ikke kan utføres på grunn av tap, 3) sementeringen forårsaker frakturer i reservoaret og oppretter en forbindelse til en annen brønn.

Transport av petrofysiske verktøy til brønner, spesielt horisontale brønner, er begrenset til dybden som kan nås med et hvilket som helst transportmiddel som er egnet til særlige brønndimensjoner.

Det kan således være fordelaktig å kunne identifisere slike vannbærende frakturer uten sementering av et forlengelsesrør inn i kompletteringen av åpne hull og uten å måtte transportere petrofysiske registreringsverktøy til horisontale brønner ved konvensjonelle midler.

US2122697 A vedrører et blokkeringsystem som sendes ned i en brønn med det formål om å bestemme trykket, temperaturen, tilbøyeligheten og lignende.

US 6,241,028 beskriver en fremgangsmåte og et system for måling av data i en fluidtransportkanal, slik som en brønn for produksjon av olje og/eller gass. Systemet benytter én eller flere miniatyrregistreringsanordninger som omfatter registreringsutstyr som er i et foretrukket sfærisk nøtteskall.

Horisontale brønner behøver imidlertid ikke å være rette, og brønner kan videre inneholde hindere slik som utvaskinger og/eller brønnsidespor, f.eks. i fiskebensbrønner. Slike betingelser kan forhindre at ovennevnte system undersøker hele brønnen.

En horisontal brønn for komplettering av åpne hull kan faktisk omfatte et hovedbor eller et hovedbor med ønskede sidespor (fiskebensbrønn) eller et hovedbor med uønskede/ukjente sidespor.

En horisontal komplettering av åpne hull kan videre ved produksjon av hydrokarboner (produksjonsbrønn) eller ved injeksjon av vann (injiseringsbrønn) være større enn den opprinnelige borede størrelsen på grunn av slitasje.

Horisontal komplettering av åpne hull kan i tillegg ha utvaskinger og/eller sammenstyrtninger.

Det foreligger således et behov for også å karakterisere komplettering av åpne hull for å forsegle deler av borehullveggen hvor frakturer finnes.

Karakteriseringen kan omfatte for eksempel måling sammenlignet med dybde eller tid, eller begge, av én eller flere fysiske mengder i eller rundt en brønn.

For å bestemme slike egenskaper ved en komplettering av åpne hull kan det benyttes kabelregistrering. Kabelregistrering kan omfatte en traktor som beveges ned kompletteringen av det åpne hullet hvorved data registreres for ekesmpel av sensorer på traktoren.

En komplettering av åpne hull kan imidlertid omfatte myke og/eller dårlig konsoliderte formasjoner som kan skape et problem for eksisterende traktorteknologier. Beltetraktorer kan for eksempel påvirke veggen på myke og/eller dårlig konsoliderte formasjoner med for stor kraft, og traktorer omfattende gripemekanismer kan rive av biter av veggen i den myke og/eller dårlige kompletteringen av åpne hull. Et ytterligere problem med traktorer omfattende gripemekanismer er restriksjonen i ytre diameter, på grunn av den borede brønnen, på traktoren som kan begrense gripemekanismenes lengde og de mekaniske egenskaper.

Et ytterligere problem med eksisterende traktorteknologier med hensyn til for eksempel horisontale brønner for komplettering av åpne hull er at kompletteringen av åpne hull kan ha en diameter som varierer fra en nominell indre diameter slik som 215,9 mm (8,5 tommer) i det fôrede kompletteringshullet på grunn av for eksempel utvaskinger og/eller sammenstyrtninger.

Formålet med den foreliggende oppfinnelsen er å lette undersøkelsen av borehull av forskjellige typer i forbindelse med forseglingen av frakturer i borehullets vegg.

I lys av dette formålet er fremgangsmåten karakterisert ved at datainnhentingsmodulen føres frem ved interaksjon med et fluid i borehullet, og ved at datainnhentingsmodulen innhenter data med informasjon om dens egen posisjon i forbindelse med borehullets vegg og styres på grunnlag av dataene for å opprettholde en avstand til borehullveggen under fremføringen.

På denne måten kan datainnhentingsmodulen føres forsiktig frem gjennom borehullet uten å komme i kontakt med borehullveggen eller bli fanget i sammenstyrtninger, siden datainnhentingsmodulen automatisk kan forsøke å opprettholde en avstand til borehullveggene og derfor utføre sin fremføring gjennom borehullet i den sentrale delen av borehullet. Det er dermed også lagt til rette for at datainnhentingsmodulen kan bevege seg i et borehull som har en diameter i det vesentlige større enn selve datainnhentingsmodulens ytre maksimale diameter, hvilket kan være en fordel hvis for eksempel datainnhentingsmodulen skal bevege seg gjennom rør som har en ganske liten diameter for å nå en del av borehullet som har større diameter.

I en utførelsesform føres dataervervelsemodulen frem gjennom borehullet en første og en andre gang, og under den andre gangen føres datainnhentingsmodulen gjennom minst ett blokkeringssystem plassert i borehullet. Det er dermed mulig å undersøke et borehull som allerede er tilveiebrakt med et blokkeringssystem for å plassere et ytterligere blokkeringssystem.

I en utførelsesform føres datainnhentingsmodulen frem i borehullet minst delvis ved hjelp av bevegelse av væske som strømmer gjennom borehullet.

Datainnhentingsmodulen kan dermed enkelt føres frem ved å pumpe fluid inn i borehullet eller ved hjelp av fluid som strømmer ut fra borehullet.

I en utførelsesform føres datainnhentingsmodulen frem i borehullet minst delvis ved hjelp av en fremdriftsanordning inkorporert i datainnhentingsmodulen.

I en utførelsesform etableres det styrt radial bevegelse av datainnhentingsmodulen i forhold til borehullet minst delvis ved hjelp av minst én propell eller minst én strålestrøm. En hurtig respons kan dermed oppnås for å bevege datainnhentingsmodulen i radial retning slik at interferens med borehullveggen effektivt kan unngås.

I en utførelsesform etableres det styrt vertikal bevegelse av datainnhentingsmodulen i forhold til borehullet minst delvis ved et variabelt oppdriftssystem inkorporert i datainnhentingsmodulen. En virkningsfull respons kan dermed oppnås for å bevege datainnhentingsmodulen i vertikal retning, slik at interferens med borehullveggen effektivt kan unngås.

I en utførelsesform kommuniseres data med informasjon som avdekker en frakturs posisjon langs borehullet i borehullets vegg trådløst til en styremodul utenfor borehullet, og det minst ene blokkeringssystemet er plassert i borehullet på stedet for frakturen i veggen på grunnlag av dataene mottatt av styremodulen. De innhentede dataene kan dermed gjenfinnes utenfor borehullet selv om selve datainnhentingsmodulen ikke bør være gjenfinnbar. Dataene kan prosesseres utenfor borehullet og/eller kommuniseres til et annet verktøy eller innretning enn datainnhentingsmodulen for forsegling av en del av borehullveggen.

I en utførelsesform kommuniseres et lydsignal mellom datainnhentingsmodulen og en styremodul plassert utenfor borehullet, hvorved lydsignalet overføres gjennom fluidet i borehullet, og frakturens posisjon i borehullveggen bestemmes minst på grunnlag av lydsignalet mottatt av styremodulen eller av datainnhentingsmodulen og minst på grunnlag av en tidsforskjell mellom tidspunktet for utsending av lydsignalet og tidspunktet for mottak av lydsignalet. Frakturens posisjon i borehullets vegg kan dermed bestemmes ganske nøyaktig og eventuelt samtidig kommuniseres trådløst til et sted utenfor borehullet.

I en utførelsesform kommuniseres data med informasjon om posisjonen langs borehullet til en fraktur i borehullets vegg utenfor borehullet ved hjelp av en radiofrekvensidentifikasjons(RFID)-markør frigjort av dataervervelsesmodulen, overført av fluidet i borehullet og innsamlet utenfor borehullet. Frakturens posisjon i borehullets vegg kan dermed kommuniseres til et sted utenfor borehullet, selv om tradisjonell trådløs kommunikasjon bør sinkes av for eksempel miljøbetingelser.

I en utførelsesform plasseres det minst ene blokkeringssystemet på grunnlag minst av dataene innhentet av datainnhentingsmodulen i borehullet på stedet for frakturen i veggen ved hjelp av en brønntraktor. Blokkeringssystemet kan dermed plasseres også på steder som er vanskelige å nå ved tradisjonelle metoder, slik som for eksempel spolede rør.

I en utførelsesform kommuniseres et lydsignal mellom brønntraktoren og en styremodul plassert utenfor borehullet, hvorved lydsignalet overføres gjennom fluidet i borehullet, og brønntraktorens posisjon bestemmes minst på grunnlag av lydsignalet mottatt av styremodulen eller av brønntraktoren og minst på grunnlag av en tidsforskjell mellom tidspunktet for utsendelse av lydsignalet og tidspunktet for mottak av lydsignalet. Brønntraktorens posisjon kan dermed styres ganske presist slik at brønntraktoren når riktig plassering i borehullet hvor et blokkeringssystem bør plasseres.

I en utførelsesform trekker brønntraktoren det minst ene blokkeringssystemet i form av en patch gjennom borehullet til stedet for en fraktur i veggen, hvorved patchen utvider seg til den stopper mot borehullets vegg og frigjøres fra brønntraktoren. Også svært lange patcher kan dermed overføres ved hjelp av brønntraktoren uten risiko for at patchen setter seg fast i borehullet.

I en utførelsesform føres brønntraktoren frem gjennom en første patch som allerede er utvidet og fiksert i borehullet og trekker en annen patch gjennom den første patchen. Dette gjør det lettere å plassere svært lange patcher nedstrøms i en allerede plassert patch i et borehull.

I en utførelsesform føres datainnhentingsmodulen frem gjennom en første del av borehullet for å nå en andre del av borehullet, idet det minst ene blokkeringssystemet er plassert i den andre delen av borehullet, og den første delen av borehullet har en diameter som er mindre enn, og foretrukket mindre enn halvparten av, diameteren av den andre delen av borehullet.

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører videre et system for brønn- og reservoarstyring i komplettering av åpne hull, idet systemet omfatter en datainnhentingsmodul tilpasset til å føres frem gjennom et borehull og tilpasset til å innhente data med informasjon som avdekker frakturer i en vegg i borehullet, og systemet omfatter minst ett blokkeringssystem og et verktøy tilpasset, på grunnlag av de innhentede dataene, til å plassere det minst ene blokkeringssystemet i borehullet ved stedet for frakturen i veggen.

Systemet er karakterisert ved at datainnhentingsmodulen er tilpasset til å føres frem ved interaksjon med fluidet i borehullet, og ved at datainnhentingsmodulen er tilpasset til å innhente data med informasjon om dens egen posisjon i forbindelse med borehullets vegg og tilpasset til å styres på grunnlag av dataene for å opprettholde en avstand til borehullets vegg under fremføringen. Ovennevnte trekk kan dermed oppnås.

I en utførelsesform har det minst ene blokkeringssystemet formen av en patch tilpasset til å bli utvidet fra en kollapset tilstand til en utvidet tilstand for å stoppe mot borehullets vegg og fikseres i borehullet, og datainnhentingsmodulen har en maksimal ytre diameter som er mindre enn en minste indre diameter av den minst ene patchen i dens utvidede tilstand. Ovennevnte trekk kan dermed oppnås.

I en utførelsesform tilpasses datainnhentingsmodulen til å føres frem i borehullet minst delvis ved hjelp av bevegelse av væske som strømmer gjennom borehullet. Ovennevnte trekk kan dermed oppnås.

I en utførelsesform omfatter datainnhentingsmodulen en fremdriftsanordning. Ovennevnte trekk kan dermed oppnås.

I en utførelsesform omfatter datainnhentingsmodulen minst én propell eller minst én strålestrøm tilpasset for styrt radial bevegelse av datainnhentingsmodulen i forhold til borehullet. Ovennevnte trekk kan dermed oppnås.

I en utførelsesform omfatter datainnhentingsmodulen et variabelt oppdriftssystem tilpasset for styrt vertikal bevegelse av datainnhentingsmodulen i forhold til borehullet. Ovennevnte trekk kan dermed oppnås.

I en utførelsesform omfatter systemet en styremodul tilpasset til å plasseres utenfor borehullet og tilpasset til å motta trådløst kommuniserte data med informasjon som avdekker posisjonen langs borehullet av en fraktur i borehullets vegg, og systemet omfatter et verktøy tilpasset til å plassere det minst ene blokkeringssystemet i borehullet på stedet for frakturen i veggen på grunnlag av dataene mottatt av styremodulen. Ovennevnte trekk kan dermed oppnås.

I en utførelsesform omfatter systemet en styremodul tilpasset til å plasseres utenfor borehullet, idet systemet er tilpasset til å kommunisere et lydsignal mellom datainnhentingsmodulen og styremodulen, hvorved lydsignalet overføres gjennom fluidet som finnes i borehullet, og systemet er tilpasset til å bestemme frakturens posisjon i borehullets vegg minst på grunnlag av lydsignalet mottatt av styremodulen eller av datainnhentingsmodulen og minst på grunnlag av en tidsforskjell mellom tidspunktet for utsending av lydsignalet og tidspunktet for mottak av lydsignalet. Ovennevnte trekk kan dermed oppnås.

I en utførelsesform er datainnhentingsmodulen tilpasset til å bære adskillige radiofrekvensidentifikasjonsmarkører (RFID-markører) for å kode radiofrekvensidentifikasjonsmarkørene med data med informasjon som avdekker en frakturs posisjon langs borehullet i borehullets vegg, og for å frigjøre radiofrekvensidentifikasjonsmarkørene én etter én under fremføringen av datainnhentingsmodulen gjennom borehullet. Ovennevnte trekk kan dermed oppnås.

I en utførelsesform er verktøyet tilpasset til å plassere det minst ene blokkeringssystemet i borehullet en brønntraktor. Ovennevnte trekk kan dermed oppnås.

I en utførelsesform er systemet tilpasset til å kommunisere et lydsignal mellom brønntraktoren og en styremodul plassert utenfor borehullet, hvorved lydsignalet overføres gjennom fluidet i borehullet, og systemet er tilpasset til å bestemme brønntraktorens posisjon minst på grunnlag av lydsignalet mottatt av styremodulen eller av brønntraktoren og minst på grunnlag av en tidsforskjell mellom tidspunktet for utsending av lydsignalet og tidspunktet for mottak av lydsignalet. Ovennevnte trekk kan dermed oppnås.

I en utførelsesform er brønntraktoren tilpasset til å trekke det minst ene blokkeringssystemet i form av en patch gjennom borehullet til stedet for en fraktur i veggen, og systemet er tilpasset til å utvide patchen til den stopper mot borehullets vegg og til å frigjøre patchen fra brønntraktoren. Ovennevnte trekk kan dermed oppnås.

I en utførelsesform omfatter systemet minst en første og en andre patch, og brønntraktoren er tilpasset til å føres frem gjennom den første patchen som allerede er utvidet og fiksert i borehullet og til senere å trekke den andre patchen gjennom den første patchen. Ovennevnte trekk kan dermed oppnås.

I en utførelsesform omfatter systemet et rør tilpasset for å danne en første del av et borehull, idet borehullet som har en andre del med en diameter som er større enn, og foretrukket mer enn to ganger større enn, diameteren av den første delen, og datainnhentingsmodulen er tilpasset til å føres frem gjennom røret og danne den første delen av borehullet for å nå den andre delen av borehullet og føres frem gjennom den andre delen av borehullet. Ovennevnte trekk kan dermed oppnås.

Oppfinnelsen vil nå bli forklart mer detaljert ved hjelp av eksempler på utførelsesformer under henvisning til den svært skjematiske tegningen, hvori

Figur 1 viser et tverriss av en utførelsesform av en datainnhentingsmodul i form av en innretning 100 for undersøkelse av en rørformet kanal omfattende en første, en andre og en tredje del.

Figur 1A viser en innretning pumpet ned i den rørformede kanalen.

Figur 1B viser en innretning koblet til en ekstern kommunikasjonsenhet.

Figur 2 viser anordningens fiskehals.

Figur 3 viser et tverriss av anordningens fiskehals.

Figur 4 viser en utførelsesform av en innretning 100 for undersøkelse av en rørformet kanal omfattende oppdriftsmidler.

Figur 5 viser en utførelsesform av en innretning 100 for undersøkelse av en rørformet kanal omfattende strømdysemidler.

Figur 6 viser en utførelsesform av en innretning 100 for undersøkelse av en rørformet kanal omfattende midler for sammentrekning av den fleksible komponenten.

Figur 7 viser en forstørrelse av den første delen av en utførelsesform av innretningen.

Figur 8 viser en utførelsesform av en innretning for undersøkelse av en rørformet kanal omfattende en fremre og en bakre serie av detektorer.

Figur 9 viser en utførelsesform av en innretning for undersøkelse av en rørformet kanal omfattende en andre høytrykkssylinder.

Figur 10 viser en utførelsesform av en innretning for undersøkelse av en rørformet kanal omfattende et kompass.

Figur 11 viser en utførelsesform av en innretning for undersøkelse av en rørformet kanal omfattende en klokke.

Figur 12 viser et tverriss av en innretning 2100 for bevegelse i en rørformet kanal 2199.

Figur 13 viser et tverriss av et oppblås- og tømbart gripemiddel 2101.

Figur 14 viser et tverriss av en utførelsesform av en innretning 2100 for bevegelse i en rørformet kanal 2199 omfattende to oppblås- og tømbare gripemidler, G1 og G2.

Figur 15 viser et skjematisk diagram over en utførelsesform av en pumpeenhet 2308 tilpasset til å forskyve forbindelsesstangen 2305.

Figur 16 viser et skjematisk diagram over en utførelsesform av en pumpeenhet 2308 tilpasset til å blåse opp og/eller tømme de første og andre oppblås- og tømbare gripemidlene G1 og G2.

Figur 17 viser en fremgangsmåte for bevegelse av innretningen 2100 i en rørformet kanal 2199.

Figur 18 viser vinkelen mellom den rørformede kanalen og vertikalen.

Figur 19 viser et tverriss av en utførelsesform av en innretning for bevegelse i en rørformet kanal omfattende retningsmidler.

Figur 20 viser skjematisk en del av et nett eller bur av avlange komponenter hvor de avlange komponentene er tilkoblet via mellomliggende bindeledd som gjør dem i stand til å rotere og dermed øker avstanden mellom de avlange komponentene, idet nettdelen er sett fra en ende.

Figur 21 viser skjematisk nettet eller buret i figur 20 sett i tverriss A-A.

Figur 22 viser skjematisk en del av nettet i figur 20 og 21 i en utvidet posisjon.

Figur 23 viser skjematisk et sammenstilt nett eller bur i kollapset posisjon.

Figur 24 viser skjematisk et nett eller bur i utvidet posisjon.

Figur 25 viser skjematisk et kollapset nett eller bur plassert i et nett eller bur i utvidet posisjon, idet de ytre sirklene representerer posen eller belgen som skal blåses opp og dermed forsegles mot borehullets vegg i en sluttposisjon.

Figur 26 viser skjematisk en ventil som skal anvendes under oppblåsingen av posen eller belgene.

Figur 27 viser skjematisk en patchanordning, inkludert et kjøreverktøy, idet patchanordningen er i utvidet posisjon.

Figur 28 viser skjematisk patchanordningen når det er installert i en seksjon boret i en jordformasjon; de mellomliggende bindeleddene er ikke vist.

Figur 29 viser skjematisk et sideriss av et tverrsnitt gjennom midten av en utførelsesform av en avlang komponent, hvor et mellomliggende bindeledd (ikke vist) skal plasseres og låses.

Figur 30 viser skjematisk et frontriss av et tverrsnitt gjennom midten av en utførelsesform av en avlang komponent, hvor et mellomliggende bindeledd (ikke vist) skal plasseres og låses.

Figur 31 viser skjematisk et kjøreverktøy, en patch og en traktor som er koblet sammen for å danne én enhet.

Figur 32 viser skjematisk et kjøreverktøy og en traktor som er koblet sammen og føres frem gjennom en første patch som allerede er utvidet og fiksert i borehullet.

Anordning og system for undersøkelse av en rørformet kanal

Fig. 1 til 11 illustrerer utførelsesformer ifølge oppfinnelsen for benyttelse av en datainnhentingsmodul for fremføring gjennom et borehull for å innhente data med informasjon som avdekker frakturer i borehullets vegg, hvorved minst ett blokkeringssystem, på grunnlag av de innhentede dataene, kan plasseres i borehullet på stedet for en fraktur i veggen. Selv om utførelsesformene av datainnhentingsmodulen beskrevet i det følgende omfatter flere trekk, er ikke alle disse trekkene nødvendige for å utføre fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen eller er ikke nødvendigvis omfattet av systemet ifølge oppfinnelsen. Ifølge oppfinnelsen er datainnhentingsmodulen tilpasset til å føres frem ved interaksjon med et fluid i borehullet, hvilket betyr at det er tilpasset til å bli overført ved hjelp av fluid som strømmer i borehullet, eller at det er tilpasset til å propellere seg selv ved interaksjon med fluid i borehullet. Ifølge oppfinnelsen innhenter videre datainnhentingsmodulen data med informasjon om sin egen posisjon i forbindelse med borehullets vegg og styres på grunnlag av dataene for å opprettholde en avstand til borehullets vegg under fremføringen. Dette betyr at datainnhentingsmodulen er tilpasset til å styre seg selv radialt i forhold til borehullet på grunnlag av dens faktiske posisjon i borehullet; dette kan imidlertid være med eller uten interaksjon fra andre apparater, slik som for eksempel en fjernkontrollenhet.

Fagmannen vil forstå at følgende utførelsesformer av en datainnhentingsmodul presenterer eksempler på datainnhentingsmodulen ifølge oppfinnelsen, men at flere andre utførelsesformer er mulige innenfor oppfinnelsens omfang.

Figur 1 illustrerer et tverriss av en utførelsesform av en datainnhentingsmodul i form av en innretning 100 for undersøkelse av en rørformet kanal 199, idet innretningen 100 omfatter en første 101, en andre 102 og en tredje 103 del. I det oven- og nedennevnte kan en rørformet kanal eksemplifiseres ved et borehull, et rør, en fluidfylt kanal og et oljerør.

Den rørformede kanalen 199 kan inneholde et fluid. I det oven- og nedenstående kan fluidet i den rørformede kanalen eksemplifiseres ved vann, hydrokarboner, f.eks. petroleumsolje eller gassholdige hydrokarboner slik som parafiner, naftener, aromater, asfalter og/eller metan eller gasser med lengre hydrokarbonkjeder slik som butan eller propan eller en hvilken som helst blanding derav.

I en utførelsesform som illustrert i figur 1A kan innretningen 100 for eksempel pumpes ned i den rørformede kanalen 199 uten noen fysisk tilknytning/forbindelse til overflaten/inngangen på den rørformede kanalen 199. I en slik utførelsesform kan innretningen 100 drives av batterier eller få sin kraft fra jordformasjonen og/eller fluidene i brønnen. Hydrogenceller eller forbrenningsprosesser kan også anvendes til å drive innretningen. Når det gjelder batterier, kan batteriene drives/lades av temperaturforskjeller i omgivelsene via termokoblinger og/eller av en spinner drevet av fluidbevegelsen rundt innretningen 100 som driver en dynamo som er elektrisk koblet til batteriene. En styremodul utenfor borehullet i form av en ekstern kommunikasjonsenhet 102A, slik som en datamaskin kommunikativt koblet til et lydmodem, plassert nær inngangen til den rørformede kanalen 199, kan kommunisere med innretningen 100 for eksempel via lydmodemet. På denne måten kan data med informasjon som avdekker en frakturs posisjon langs veggen i borehullet 199, kommuniseres trådløst til en styremodul i form av kommunikasjonsenheten 102A utenfor borehullet, og minst ett blokkeringssystem 1002, 3000 eksemplifisert i det følgende kan plasseres i borehullet på stedet for frakturen i veggen på grunnlag av dataene mottatt av styremodulen.

I en alternativ utførelsesform som illustrert i figur 1B kan innretningen 100 tilkobles via for eksempel en kabel 101B til en ekstern kommunikasjonsenhet 102A, slik som en datamaskin, plassert nær inngangen til den rørformede kanalen 199. Den eksterne kommunikasjonsenheten 102A kan tilføre strøm til innretningen 100 via kabelen, hvilken strøm kan propellere innretningen 100 ned i den rørformede kanalen 199. Den eksterne kommunikasjonsenheten 102A kan i tillegg eller alternativt kommunisere med innretningen 100 via kabelen 101B.

Innretningen 100 kan omfatte en første del 101, en andre del 102 og en tredje del 103.

De tre delene 101, 102 og 103 kan for eksempel støpes eller formes i plast eller aluminium eller et hvilket som helst annet materiale eller kombinasjoner derav som er egnet til å opprettholde høyt trykk, som i høytrykksbrønner kan gå opp til 2000 bar, og temperaturer fra for eksempel 40 grader C ved grunn dybde til 200 grader C og høyere når det gjelder en brønn med høy temperatur.

Den første delen 101 kan for eksempel inneholde en sylinderformet del 104 og en halvsfærisk kapseldel 105. Den første delen 101 kan videre inneholde adskillige sensorer.

Den første delen kan for eksempel inneholde adskillige ultrasoniske sensorer V, f.eks. 4 ultrasoniske sensorer, for bestemmelse av den relative fluidhastigheten rundt den første delen 101. En ultrasonisk sensor kan representeres av en transduser. De ultrasoniske sensorene V kan befinne seg innenfor den første delen 101, f.eks. innenfor den sylinderformede delen 104. De ultrasoniske sensorene V kan tilveiebringe data som representerer en fluidhastighet.

Den første delen 101 kan i tillegg for eksempel inkludere adskillige ultrasoniske avstandssensorer D, f.eks.13 ultrasoniske avstandssensorer. Antallet av ultrasoniske avstandssensorer kan tilveiebringe data som representerer en avstand til for eksempel den omkringliggende rørformede kanalen 199. De ultrasoniske avstandssensorene kan befinne seg innenfor den første delen 101.

10 ultrasoniske avstandssensorer kan for eksempel befinne seg i den sylinderformede delen 104 av den første delen 101, f.eks. i en omkrets av den sylinderformede delen 104, og dermed tilveiebringe data som representerer en avstand mellom den sylinderformede delen 104 og den omkringliggende rørformede kanalen 199, og 3 ultrasoniske avstandssensorer kan befinne seg i den halvsfæriske kapseldelen 105, f.eks. foran den halvsfæriske kapseldelen 105 som tilveiebringer data som representerer en avstand mellom den halvsfæriske kapseldelen og for eksempel potensielle hindere slik som sammenstyrtninger/utvaskinger foran innretningen 100.

De ultrasoniske sensorene og ultrasoniske avstandssensorene i den første delen kan sondere fluidet som omgir innretningen 100 og den rørformede kanalen 199 gjennom for eksempel glassvinduer slik at sensorene er beskyttet mot fluidet som strømmer i den rørformede kanalen 199.

Den første delen kan i tillegg omfatte en trykksensor P. Trykksensoren P kan befinne seg i den halvsfæriske kapseldelen 105. Trykksensoren P kan tilveiebringe data som representerer et trykk for et fluid som omgir innretningen 100.

Den første delen kan videre inneholde et ohmmeter R for måling av resistiviteten for fluidet som omgir innretningen 100. Ohmmeteret kan befinne seg i den halvsfæriske kapseldelen 105. Ohmmeteret kan tilveiebringe data som representerer resistivitet for fluidet som omgir innretningen 100.

Den første delen kan videre inneholde en temperatursensor T for måling av temperaturen i fluidet som omgir innretningen 100. Temperatursensoren T kan befinne seg i den halvsfæriske kapseldelen 105. Temperatursensoren T kan tilveiebringe data som representerer en temperatur for fluidet som omgir innretningen 100.

Den første delen kan i tillegg omfatte en posisjonsbestemmelsesenhet 107 for tilveiebringelse av data som representerer posisjonen for den første delen 101, og således muliggjør posisjonsmerking av dataene fra de ovennevnte sensorene. Posisjonsmerkingen kan for eksempel utføres med hensyn til for eksempel inngangen til den rørformede kanalen 199.

I en utførelsesform kan posisjonsbestemmelsesenheten 107 omfatte gyroskoper Gyro og et kompass Compass og akselerometere G-forces og en hellingsmåler (inklinometer) Tiltmeter.

Innretningen 100 kan videre omfatte en programmerbar logisk kontroller (PLC) 180 for eksempel i den første 101 eller i den tredje delen 103. Én eller flere av ovennevnte sensorer, dvs. de ultrasoniske sensorene V, de ultrasoniske avstandssensorene D, trykksensoren P, ohmmeteret R, temperatursensoren T og posisjonsbestemmelsesenheten 107, kan kobles til PLC-en for eksempel via en kabel og en analog-til-digital (A/D)-omformer og en multiplekser 109. PLC-en kan tilkobles via respektive kabler og analog-til-digital (A/D)-omformeren og en multiplekser 109 til de ultrasoniske sensorene V, de ultrasoniske avstandssensorene D og posisjonsbestemmelsesenheten 107. Via adskillige datasignaler fra sensorene er PLC-en i stand til å bestemme omgivelsene og posisjonen for innretningen 100, og kan beregne et styresignal som representerer hvordan innretningen 100 skal styres. PLC-en 180 kan således bestemme hvordan det skal navigeres gjennom den rørformede kanalen 199 via én eller flere av styringsmekanismene beskrevet nedenfor, f.eks. i figur 2, 3, 4 og 5 og i assosiert tekst. PLC-en 180 kan for eksempel være kommunikativt koblet, f.eks. via elektriske kabler, til hver av styringsmekanismene, og PLC-en 180 kan styre styringsmekanismene via styresignalet. På denne måten kan datainnhentingsmodulen innhente data med informasjon om dens egen posisjon i forbindelse med veggen 3005 i borehullet 3006, og kan styres på grunnlag av dataene for å opprettholde en avstand til borehullets vegg under fremføringen i borehullet.

Via datainput fra én eller flere av sensorene beskrevet ovenfor kan PLC-en eller en styremodul 102A utenfor borehullet være i stand til å tilveiebringe informasjon som avdekker frakturer i borehullets vegg, spesielt slike frakturers posisjon langs borehullet.

Den andre delen 102 kan omfatte en todelt stang ("fiskehals") 202 og 203 være tilkoblet via et kuleledd 201 slik det fremgår av figur 2. Den todelte stangen 202, 203 kan ha et sylinderformet tverrsnitt og kan være hul. Den todelte stangen 202, 203 kan videre koble den første delen 101 til den tredje delen 103 via kuleleddet 201. Som illustrert i figuren kan en første del 202 av den todelte stangen 202, 203 være koblet til den første delen 101 på innretningen 100, og en andre del 203 av den todelte stangen 202, 203 kan være koblet til den tredje delen 103 på innretningen 100.

Én av den todelte stangdelene, f.eks. den andre delen 203, kan inneholde en stang 204 som er fysisk tilkoblet i én ende 207 til kuleleddet 201, f.eks. med lim, sveiseledd eller lignende. Den andre enden 208 av stangen kan være koblet til en første ende 209 av en fjær 205. Den andre enden 210 av fjæren 205 kan være fysisk koblet til en side 206 av den andre delen 102 på innretningen 100, f.eks. den siden som også er koblet til den andre delen 203 av den todelte stangen. Kraften øvet av fjæren på siden 206 og den andre enden 208 av stangen 204 er av en slik størrelsesorden at den holder inneretningen 100, dvs. den første delen 202 og den andre delen 203 av den todelte stangen, i en rett linje (f.eks. 180 grader /- 1 grad mellom den første delen og den andre delen av den todelte stangen) via kuleleddet 201 når ingen av sylindrene beskrevet nedenfor er aktivert.

Et tverriss langs linjen A-A i figur 2 er vist i figur 3. Figur 3 illustrerer tre sylindere 301. Sylindrene 301 kan for eksempel være hydrauliske eller mekaniske eller en kombinasjon av hydrauliske og mekaniske sylindre (f.eks. en første sylinder kan være mekanisk og en andre og en tredje sylinder kan være hydrauliske).

Hver sylinder kan omfatte en sylindervegg 302 og et stempel 303.

Sylinderveggene 302 kan være koblet til den indre veggen av en andre del 203 av den todelte stangen. Tilkoblingen kan utføres for eksempel med et sveiseledd eller en skrue eller lim eller lignende. Stemplene 303 kan være koblet til den andre enden av stangen 208 for eksempel med sveiseledd, lim, skruer eller lignende.

Veggene 302 på sylindrene 301 kan for eksempel være plassert med en 120 graders avstand langs omkretsen av den indre veggen av den andre delen 203 på den todelte stangen.

For å styre innretningen 100 kan én eller flere av sylindrene aktiveres for å flytte stangen 204 fra likevektsposisjonen bestemt av fjæren 205. Sylindrene 301 kan være i stand til å forskyve stangen 204 til en hvilken som helst posisjon. I figur 3 er for eksempel den øvre sylinderen 301 aktivert og har fortrengt stangen 204 fra dens fjærbestemte likevektsposisjon bestemt av krysningspunktet mellom de to linjene X og Y. Den rette linjen mellom den første delen 202 og den andre delen 203 på den todelte stangen endres dermed for eksempel til 135 grader /- 1 grad, hvorved innretningens 100 langsgående akse bøyes rundt kuleleddet 201.

Hvis de tre sylindrene er hydrauliske, kan fjæren 205 byttes ut med fjærer i sylindrene slik at når sylindrene ikke er aktivert, er fjærkreftene til fjærene i sylindrene av en slik størrelsesorden at de holder innretningen 100, dvs. den første delen 202 og den andre delen 203 av den todelte stangen, i en rett linje. Fjærene er plassert i sylindrene som skyver på stemplene, f.eks. mellom stemplene 303 og stangen 204.

I en utførelsesform kan fjærene mellom stemplene 303 og stangen 204 være skyvefjærer.

Stangen 204 og kuleleddet 201 kan være hule for eksempel for å la en elektrisk kabel passere fra den første delen 101 til den tredje delen 103 via den todelte stangen og kuleleddet 201 og stangen 204. Stangen 204 og kuleleddet 201 kan i tillegg la passere et rør, f.eks. et høytrykksrør.

Innretningen 100 kan således styres ved å styre sylindrene 301 og dermed fiskehalsen på innretningen 100.

I en utførelsesform kan data fra én eller flere av sensorene i den første delen 101 overføres til den tredje delen 103 via en elektrisk kabel fra den første delen 101 til den tredje delen 103 via kuleleddet 201 og stangen 204.

I en utførelsesform kan høytrykkssylinderen 407 i figur 4 være i fluidkommunikasjon med de tre hydrauliske sylindrene i figur 2, f.eks. via høytrykksrør og respektive ventiler og choker (for å tilveiebringe mer nøyaktighet i fluidstrømningen ved å begrense volumet per enhet tid). De tre hydrauliske sylindrene 301 kan dermed drives av høytrykkscylinderen 407. Mengden av andre fluid overført fra høytrykkssylinderen 407 til sylindrene 301 kan styres av PLC-en 180 via styresignalet ved å styre ventilene.

I det oven- og nedenstående kan det andre fluidet i høytrykkssylinderen 407 være valgt fra gruppen av fluider som er kjent for sin ekspansjon når trykket faller. De mest virkningsfulle fluidene er derfor gassformige. Nitrogen- eller helium- eller hydrokarbongass eller CO2 kan for eksempel anvendes som det andre fluidet med hvilket sylinderen 407 er fylt.

I en alternativ utførelsesform kan de tre sylindrene være mekaniske sylindre som styres og drives av motorer som i sin tur er drevet av for eksempel batterier eller en hvilken som helst annen alternativ energikilde.

I utførelsesformen hvor innretningen er tilkoblet via en kabel til en ekstern kommunikasjonsenhet 102A plassert nær inngangen som tilveiebringer strøm til innretningen 100 via kabelen, kan de tre sylindrene alternativt få strøm via kabelen.

Den tredje delen 103 av innretningen 100 kan omfatte kommunikasjonsmiddel 108 slik som et lydmodem som muliggjør kommunikasjon mellom innretningen 100 og overflaten, f.eks. den eksterne kommunikasjonsenheten 102A plassert nær inngangen til den rørformede kanalen 199. Innretningen 100 kan for eksempel overføre data fra én eller flere av sensorene til den eksterne kommunikasjonsenheten 102A via kommunikasjonsmiddelet 108.

I en utførelsesform kan repeatere benyttes i forbindelse med det akustiske modemet. En repeater kan plukke opp et signal fra lydmodemet for innretningen 100 (eller fra en annen repeater) og forsterke det mottatte signalet til dets opprinnelige styrke. Den avstanden som innretningen kan kommunisere med den eksterne kommunikasjonsenheten 102A over, kan dermed økes.

Repeaterene kan for eksempel pumpes ned den rørformede kanalen 199, f.eks. når/hvis signalet mottatt fra kommunikasjonsmiddelet 108 for innretningen 100 faller under en terskelverdi, f.eks.10 dBm.

Kommunikasjonsmiddelet 108 kan alternativt eller i tillegg omfatte adskillige radiofrekvensidentifikasjonsmarkører (RFID-markører), f.eks. 100 RFID-markører. RFID-markørene kan frigjøres fra innretningen 100 ved et regelmessig tidsintervall, f.eks. én RFID-markør hvert 2. minutt, og før frigjøring vil en RFID-markør merkes med dataene registrert av sensorene ved posisjonen for frisettingen. Når innretningen 100 har tilbakelagt en påkrevd avstand, f.eks. til enden av den rørformede kanalen 199, kan RFID-markørene bringes frem og gjenfinnes ved inngangen til den rørformede kanalen 199, f.eks. ved brønnens overflate, under fluidproduksjon. RFID-markørene kan avleses på brønnens overflate. Andre mikrobrikker som kan inneholde data, slik som minnekomponentene i en USB-pinne, kan også anvendes. Kravet for oppnåelse av dataene er at brønnen er produsert slik at RFID eller andre minneanordninger, slik som minnebrikker, kan hentes til overflaten.

På denne måten kan data med informasjon som avdekker en frakturs posisjon langs borehullet 199 i borehullets vegg kommuniseres utenfor borehullet ved hjelp av en radiofrekvensidentifikasjonsmarkør (RFID-markør) frigjort av datainnhentingsmodulen 100, overført av fluidet i borehullet og samlet utenfor borehullet.

I en utførelsesform kan RFID-markørene inngå i innretningen 100, f.eks. i den tredje delen 103, og RFID-markørene kan frigjøres fra innretningen 100 for eksempel via et rør i den bakre enden av den tredje delen 103, dvs. enden som vender bort fra den andre delen 102. Via en styrt detonasjon utført med detonasjonsmiddel i fluidkommunikasjon med røret kan en RFID-markør frigjøres ved visse intervaller styrt av PLC-en 180. PLC 180 kan for eksempel styre detonasjonsmiddelet

I en utførelsesform kan kommunikasjonsmiddelet 108 videre tilpasses til å motta lydsignaler fra inngangen til den rørformede kanalen, hvilket muliggjør en toveiskommunikasjon mellom det eksterne kommunikasjonsmiddelet 102A omfattende et lydmodem og posisjonert nær inngangen til den rørformede kanalen 199 og innretningen 100. Innretningen 100 kan dermed for eksempel motta kontrolldata fra den eksterne kommunikasjonsenheten 102A via kommunikasjonsmiddelet 108.

Den tredje delen kan i tillegg omfatte en ventilregulator 106 for styring av adskillige ventiler som beskrevet nedenfor.

Den tredje delen 103 kan videre omfatte en analog-til-digital (A/D)-omformer og en multiplekser 109. A/D-omformeren og multiplekseren kan motta analoge data, f.eks. fra én eller flere sensorer i den første delen 101, via en elektronisk kabel og prosessere de analoge dataene til digitale data som for eksempel kan overføres til brønnoverflaten via kommunikasjonsmiddelet 108 og/eller via en kabel 101B, og/eller dataene kan prosesseres av PLC 180.

Innretningen 100 kan videre omfatte en fleksibel komponent 109. Den fleksible komponenten kan for eksempel omfatte armer 110 fremstilt av titan og en tekstur 111 fremstilt av aramid. Den fleksible komponenten 109 kan ha en halvsfærisk form som angitt i figur 1, og innretningen 100 kan for eksempel være i stand til å justere den maksimale ytre diameteren av den halvsfæriske formen mellom for eksempel 88,9 mm (3,5 tommer) og 215,9 mm (8,5 tommer). Den ytre diameteren er begrenset av at den fleksible komponenten ikke kan utvides mer enn de nevnte 215,9 mm (8,5 tommene) siden den fleksible komponenten har nådd sin maksimale ytre diameter. I en rørformet kanal med en indre diameter på under 215,9 mm (8,5 tommer) kan den fleksible komponentens ytre diameter bestemmes av den rørformede kanalens indre diameter.

Innretningen er dermed i stand til å føres gjennom rør, og det er således ikke behov for å fjerne (dra av) en brønns øvre komplettering for å føre innretningen ned i brønnen.

Datainnhentingsmodulen 100 kan dermed faktisk føres frem gjennom en første del av borehullet 199, 2199, 3006 for å nå en andre del av borehullet, idet minst ett blokkeringssystem 1002, 3000 kan plasseres i den andre delen av borehullet, og den første delen av borehullet kan ha en diameter som er mindre enn, og foretrukket mindre enn halvparten av, diameteren av den andre delen av borehullet.

Den fleksible komponenten 109 kan for eksempel være festes til den første delen 101. Den første delen 101 kan for eksempel omfatte en sylinderformet festedel 112 hvortil den fleksible komponenten 109 kan festes, f.eks med sveiseledd eller et kulelager. Den fleksible komponentens projeksjon på den andre delen 102 kan variere, og den kan avhenge av den halvsfæriske formens ytre diameter. Hvis for eksempel den fleksible komponenten 109 er fullstendig utvidet (maksimal ytre diameter), er projeksjonen av den fleksible komponenten 109 på den andre delen 102 (dvs. innretningens 100 langsgående akse) minimal. Hvis for eksempel den fleksible komponenten 109 er fullstendig kollapset (minste ytre diameter), har den fleksible komponenten 109 på den andre delen 102 maksimal projeksjon. Projeksjonen til den fleksible komponenten 109 på den andre delen 102 kan alternativt eller i tillegg varieres ved å endre den fleksible komponentens vinkel. Endring av den fleksible komponentens vinkel vil forårsake en ubalansert skyvekraft på den fleksible komponenten sammenlignet med innretningens akse, idet dette vil bevege innretningen bort fra aksen.

Den fleksible komponenten 109 kan for eksempel benyttes til å propellere innretningen 100 ned langs den rørformede kanalen 199. Ved å legge trykk på inngangssiden 198 til den rørformede kanalen 199 kan dette utvide den fleksible komponenten 109 til dens maksimale størrelse, hvorved innretningen 100 kan propelleres ned den rørformede kanalen 199. Hvis innretningen 100 for eksempel møter en sammenstyrtning (eller en utvasking) på veien, kan innretningen 100 endre det fleksible elementets maksimale ytre diameter for å la innretningen 100 passere forbi sammenstyrtningen ved å tilpasse innretningens 100 ytre diameter til sammenstyrtningens diameter.

Figur 4 viser en utførelsesform av en innretning 100 for undersøkelse av en rørformet kanal omfattende fremdriftsmidler 401. Innretningen 100 i figur 4 kan omfatte de tekniske trekkene beskrevet under figur 1 og/eller 2 og/eller 3.

Oppdriftsmiddelet 401 kan tilveiebringe en styrt vertikal bevegelse av datainnhentingsmodulen i form av innretningen 100 i forhold til borehullet.

Innretningen i figur 4 kan ytterligere omfatte oppdriftsmiddel 401 (f.eks. flottørtanker eller hydroforer) i den første delen 101 og i den tredje delen 103. Hvert av oppdriftsmidlene 401 kan omfatte en gummibelg 402 i en titansylinder 403. I stedet for en gummibelg 402 kan det selvfølgelig benyttes andre egnede arrangementer, slik som en ballonginnretning, en metallbelg eller en sylinder med erstattbare stempler. Titansylindrene 403 forhindrer at gummibelgen 402 sprekker. Titansylindrene 403 omfatter ytterligere et inn-/utløp 404 som lar fluid fra den rørformede kanalen 199 slippe inn eller ut. Inn-/utløpet 404 på titansylindrene kan være dekket med en permeabel metallmembran.

Den første delen 101 og den tredje delen 103 kan hver ytterligere omfatte et ventilarrangement 409, 410, f.eks. i form av en treveisventil V1, V2.

Treveisventilen V1, V2 kan fluidkobles til de respektive gummibelgene 402, f.eks. via respektive rør 405. Treveisventilene V1, V2 kan videre fluidmessig kobles til fluidet i den rørformede kanalen via respektive ventilasjonsledninger 406. Hver av treveisventilene V1, V2 kan i tillegg fluidmessig kobles til en høytrykkssylinder 407, f.eks. plassert i den andre delen 102 av innretningen 100, via respektive rør 408. Høytrykkssylinderen 407 kan inneholde et andre fluid. Fordelingen og arrangementet av de forskjellige ventilene i ventilarrangementet, høytrykksylinderen 407, ventilasjonsledningene 406 og røret som kobler sammen disse delene, kan naturligvis være annerledes enn nevnt og vist i figurene.

Ventilarrangementene 409, 410, f.eks. i form av treveisventiler V1, V2, kan styres av ventilkontrolleren 106, illustrert i Fig.1, som kan være kommunikativt koblet til treveisventilene V1, V2, f.eks. via en elektrisk kabel. Ventilkontrolleren 106 kan for eksempel motta styresignaler fra PLC-en som beordrer ventilkontrolleren 106 til å øke og/eller redusere oppdriften av oppdriftsmiddelet 401 ifølge beregningsresultatene oppnådd av PLC-en. PLC-en kan være kommunikativt koblet til ventilregulatoren 106, f.eks. via en elektrisk kabel.

Ved hjelp av høytrykkssylinderen 407, ventilarrangementene 409, 410 og oppdriftsmiddelet 401 er innretningen 100 i stand til å styre sin oppdrift.

I tilfelle gummibelgen 402 fylles med det andre fluidet, f.eks. N2 og oppdriften skal reduseres, dvs. innretningen 100 må dykke, åpnes deretter treveisventilen V1, V2 mellom gummibelgen 402 og N2 ventilasjonsledningen 406, hvorved fluid fra den rørformede kanalen 199 kan komme inn i titansylinderen 403 via den permeable metallmembranen 404, og samtidig kan det andre fluidet strømme ut av gummibelgen 402 gjennom N2-ventilasjonsledningen 406 på grunn av det elastiske trykket øvet av gummibelgen 402 på det andre fluidet.

Når innretningens oppdrift er redusert tilstrekkelig, f.eks. bestemt av én eller flere av sensorene og PLC-en 108, settes treveisventilen 406 i en lukket posisjon ved mottak av et styresignal fra PLC-en 180.

Hvis oppdriften for innretningen 100 senere skal økes, dvs. innretningen 100 må heves, åpnes treveisventilen V1, V2 mellom gummibelgen 402 og høytrykkssylinderen 407, hvorved det andre fluidet i høytrykkssylinderen 407, f.eks. N2, presses inn i gummibelgen 402. Gummibelgen 402 utvider seg dermed og fortrenger således fluidet, f.eks. fluid fra den rørformede kanalen, som finnes i titansylinderen 403 via den permeable metallmembranen 404. Når innretningens oppdrift er økt tilstrekkelig, f.eks. bestemt av én eller flere av sensorene og PLC-en 108, settes treveisventilen 406 i en lukket posisjon ved mottak av et styresignal fra PLC-en 180.

Ventilarrangementene 409, 410 kan alternativt til treveisventilene V1, V2 beskrevet ovenfor være sammensatt av enkle av/på-ventiler, f.eks. i form av solenoidventiler. En hvilken som helst annen ventil egnet til å åpne og lukke en rørforbindelse kan også benyttes. Hver av treveisventilene V1, V2 kan for eksempel byttes ut med en første og en andre av/på-ventil, idet den første av/på-ventilen kobler sammen høytrykkssylinderen 407 og gummibelgen 402, og den andre av/på-ventilen kobler sammen gummibelgen 402 og ventilasjonsledningen 406. Den andre av/på-ventilen kan for eksempel forbindes separat ved hjelp av sitt eget rør med gummibelgen 402, hvorved den første av/på-ventilen likeledes kan forbindes ved hjelp av sitt eget rør med gummibelgen 402 (denne utførelsesformen er imidlertid ikke vist på figurene). Den andre av/på-ventilen kan alternativt tilkobles for eksempel ved hjelp av en T-forbindelse, med et rør som forbinder den første av/på-ventilen og gummibelgen 402. Et hvilket som helst annet arrangement av ventiler egnet til fylling og tømming av gummibelgen 402 med fluid kan også benyttes.

Når det gjelder enkle av/på-ventiler eller funksjonelt tilsvarende ventiltype, kan den første av/på-ventilen åpnes for å la det andre fluidet, f.eks. N2, strømme inn i gummibelgen 402, og den andre av/på-ventilen kan åpnes for å la det andre fluidet slippe ut av gummibelgen 402. Når gummibelgen 402 er fylt med det andre fluidet for å øke oppdriften, bør selvfølgelig den andre av/på-ventilen normalt være i det vesentlige lukket for å hindre at det andre fluidet slipper ut av gummibelgen 402.

I en utførelsesform kan en spinner / et løpehjul festes til den permeable metallmembranen 404 eller plasseres i den permeable metallmembranen slik at spinneren spinnes når fluidet fra den rørformede kanalen 199 strømmer inn eller ut via den permeable metallmembranen 404. Spinneren er dermed i stand til å fungere som en dynamo, og hvis innretningen 100 drives av batterier, kan spinneren kobles elektronisk, f.eks. via en elektrisk kabel, til batteriene i innretningen 100, og dermed kan batteriene lades opp av spinneren.

I en utførelsesform kan ventilarrangementene 409, 410, f.eks. i form av treveisventilene V1, V2, utstyres med en strømningsrestriksjon for å begrense strømningsvolumet per enhet tid for dermed å tillate en viss nøyaktighet i treveisventilene.

Innretningen 100 kan således styres ved å styre dens oppdrift ved hjelp av høytrykkssylinderen 407, et ventilarrangement 409, 410 og oppdriftsmiddelet 401. Oppdriften av innretningen 100 kan styres av PLC-en 180 som mottar data fra sensorene, og som overfører et styresignal til ventilarrangementene 409, 410. Oppdriften til innretningen 100 kan alternativt styres av den eksterne kommunikasjonsenheten 102A som mottar data fra sensorene, og som overfører et styresignal til ventilarrangementene 409, 410.

I en utførelsesform kan oppdriftsmiddelet 401 anvendes til for eksempel å styre den første delen 101 opp eller ned med hensyn til kuleleddet 201, f.eks. ved økning av oppdriften av oppdriftsmiddelet 401 i den første delen 101, f.eks. ved pumping av det andre fluidet fra høytrykkssylinderen 407, f.eks. N2, til gummibelgen 402 i den første delen 101, hvilket fortrenger fluid fra titansylinderen 403 til den rørformede kanalen, og/eller reduserer oppdriften av oppdriftsmiddelet 401 i den tredje delen 103, f.eks. ved å fortrenge det andre fluidet fra gummibelgen 402 med fluid fra den rørformede kanalen 199 i titansylinderen 403 i den tredje delen 103, som beskrevet ovenfor.

Figur 5 viser en utførelsesform av en innretning 100 for undersøkelse av en rørformet kanal omfattende stråledysemidler. Innretningen 100 i figur 5 kan, men ikke nødvendigvis, omfatte noen eller alle de tekniske trekkene beskrevet under figur 1 og/eller 2 og/eller 3 og/eller 4.

Innretningen i figur 5 kan videre omfatte stråledysemidler 501 i den første delen 101 og i den tredje delen 103.

Hvert av strømdysemidlene 501 kan omfatte adskillige dyser 502, f.eks.5 dyser, hvorigjennom en strøm av sekundært fluid kan skyves.

Stråledysemiddelet 501 kan i tillegg omfatte en ventilserie 503. Ventilserien 503 kan være fluidmessig koblet til høytrykkssylinderen 407 via for eksempel respektive høytrykksrør 504. Ventilserien 503 kan i tillegg være fluidmessig koblet til hver av dysene via respektive høytrykksrør 505.

Dysene 502 kan plasseres bak i den tredje delen 103 og foran i den første delen 101 slik det fremgår av figur 5. Dysene kan videre være i fluidkommunikasjon med fluidet i den rørformede kanalen 199, hvilket gjør det mulig for hver dyse å utstøte det andre fluidet, f.eks. et høytrykksfluid, fra høytrykkssylinderen 407 når de kan gjøre dette via ventilserien 502.

Ventilserien 503 kan være kommunikativt koblet til PLC-en 180, f.eks. via elektriske kabler, slik at ventilserien 503 kan styres av PLC-en 180, f.eks. basert på sensordata behandlet av PLC-en 180.

Hvis for eksempel innretningen 100 skal beveges rett frem, kan ventilserien 501 åpne en ventil mellom høytrykkssylinderen 407 og den midtre dysen 502 i ventilserien 503 i den tredje delen 103, hvilket etablerer en fluidkobling mellom høytrykkssylinderen 407 og den midtre dysen 502. Det andre fluidet kan således skyves fra høytrykkssylinderen 407 via den midtre dysen 502 rett bakover inn i fluidet i den rørformede kanalen 199. Innretningen 100 vil derfor bevege seg i motsatt retning av det skjøvne andre fluidet på grunn av konserveringen av impuls, dvs. rett frem.

Hvis for eksempel innretningen 100 skal beveges bakover og nedover, kan ventilserien 501 åpne en ventil mellom høytrykkssylinderen 407 og den øverste dysen 502 i den første delen 101, hvilket etablerer en fluidkobling mellom høytrykkssylinderen 407 og den øverste dysen 502. Det andre fluidet kan således skyves fra høytrykkssylinderen 407 via den øverste dysen 502 oppover og fremover inn i fluidet i den rørformede kanalen 199. Innretningen 100 vil derfor bevege seg i motsatt retning av det skjøvne andre fluidet på grunn av konserveringen av impuls, dvs. nedover og bakover.

Innretningen 100 kan således styres ved hjelp av dysene 502, ventilserien 501 og høytrykkssylinderen 407. Det andre fluidet som støtes ut fra dysene på innretningen 100, kan styres av PLC-en 180 som mottar data fra sensorene og overfører et styresignal til ventilserien 503 som styrer ventilen som er fluidmessig koblet til dysene hvorfra det andre fluidet skal støtes ut. Det andre fluidet som støtes ut fra dysene på innretningen 100, kan alternativt styres av den eksterne kommunikasjonsenheten 102A som mottar data fra sensorene, og som overfører et styresignal til ventilserien 503.

I en alternativ utførelsesform kan stråledysemiddelet 501 beskrevet ovenfor og vist på Fig.5 byttes ut eller suppleres ved hjelp av adskillige propeller eller lignende anordninger (ikke vist) tilpasset for å tilveiebringe et trykk som kan skyve og/eller endre retningen til innretningen 100 for undersøkelse av en rørformet kanal. Propellene eller lignende anordninger kan drives av elektriske motorer eller på andre egnede måter. Stråledysemiddelet 501 beskrevet ovenfor eller de nevnte alternative eller supplerende propellene eller lignende anordninger kan spesielt tilveiebringe en styrt radial bevegelse av datainnhentingsmodulen i form av innretningen 100 i forhold til borehullet.

Figur 6 viser en utførelsesform av en innretning 100 for undersøkelse av en rørformet kanal omfattende midler til sammentrekning av den fleksible komponenten. Innretningen 100 i figur 6 kan omfatte de tekniske trekkene beskrevet under figur 1 og/eller 2 og/eller 3 og/eller 4 og/eller 5.

Innretningen 100 i figur 6 kan i den første delen 101 videre omfatte en skive 601, f.eks. posisjonert i den sylinderformede festedelen 112, hvortil armene 110 på den fleksible komponenten 109 kan være i fysisk kontakt med skiven 601. Armene 110 kan videre være festet til den sylindriske festedelen 112 via kulelager 602 eller lignende, hvilket gjør det mulig for fleksible armer 110 å rotere rundt kulelageret 602. Ved å forskyve platen 601 til høyre i figur 6 kan armene 110 dermed kollapses, og ved å forskyve platen 601 til venstre i figur 6 kan armene utvides, f.eks. på grunn av fluidtrykk i den rørformede kanalen 199. Den første delen 101 kan videre omfatte en fjær 603, en andre roterende stang 604 og en elektromagnet 605 ytterligere beskrevet under figur 7.

Figur 7 viser en forstørrelse av den første delen 101 av innretningen 100 i figur 6. Figur 7 A) er et sideriss av den første delen 101, og figur 7 B) er et frontriss. Den første delen omfatter kulelagrene 602, armene 110, platen 601, elektromagneten 605, fjæren 603 og den andre roterende stangen 604. Den første delen omfatter i tillegg en stift 701 festet i én ende til skiven 601. Stiften er videre koblet til fjæren 603 som kan være en trekkfjær. Fjæren 603 trekker stiften 701 festet til skiven 601 til høyre i figur 7. Den andre enden av stiften 701 skyver dermed på en plate 702. Platen 702 holdes på plass i den ene enden av en andre plate 703 og i den andre enden av den roterende stangen 604. Den andre platen 703 holdes på plass av elektromagneten 605 og én ende til en første roterende stang 704, og den andre enden holder den første enden av platen 702. Når strømmen til elektromagneten 605 brytes, frigjør elektromagneten 605 således den andre platen 703 som roterer rundt den første roterende stangen 704. Den første enden av platen 702 frigjøres dermed, og platen 702 roterer rundt den andre roterende stangen 604, hvilket gjør det mulig for bolten 701 å bevege seg til høyre i figur 7, hvorved platen 601 beveges til høyre og således øver en kraft på armene 110. Dermed kollapses armene 110 og således også teksturen 111.

Med ovennevnte konstruksjon kreves det liten kraft for å holde stiften 701 på plass, f.eks. en halv newton.

Ved å være i stand til å redusere den ytre diameteren på innretningen 100 via den fleksible komponenten 109 kan innretningen 100 justere sin ytre diameter ifølge hindre i den rørformede kanalen 199. Innretningen 100 kan likeledes justere sin ytre diameter for å føres frem gjennom et blokkkeringssystem, f.eks. i form av en patchanordning 3000, som allerede er plassert i den rørformede kanalen 199. Hvis innretningen 100 setter seg fast i en rørformet kanal 199, f.eks. på grunn av en utvasking eller lignende, er innretningen videre i stand til å kollapse den fleksible komponenten 109 via middelet for sammentrekning av den fleksible komponenten beskrevet med hensyn til figur 6 og figur 7. I en utførelsesform kan PLC-en 180 være kommunikativt koblet til elektromagneten 605. Ved å overføre et styresignal til elektromagneten 605 kan PLC-en 180 styre elektromagneten 605, f.eks. i tilfelle hastigheten for innretningen 100 er null m/s i en bestemt periode, f.eks. ett minutt. Når styresignalet mottas, kan elektromagneten slås av og dermed kollapse den fleksible komponenten som beskrevet ovenfor.

I en utførelsesform kan elektromagneten 605 byttes ut med en syreløselig komponent, og bolten 701 kan frigjøres ved kontaktering mellom den syreløselige komponenten 605 og platen 703. Platen 703 kan dermed gjennometses hvorved den første enden av platen 702 frigjøres og platen 702 roterer rundt den andre roterende stangen 604, hvilket gjør det mulig for stiften 701 å bevege seg til høyre i figur 7, hvorved skiven 601 beveges til høyre og således øver en kraft på armene 110. Dermed kollapses armene 110 og således også teksturen 111.

I en utførelsesform kan innretningen 100 omfatte en mekanisk arm eller lignende innretning, slik som for eksempel en ballong eller belg, som kan anvendes til å skyve innretningen 100 fra en vegg i den rørformede kanalen 199 motsatt av den retningen hvori innretningen 100 vil bevege seg.

Som et eksempel kan innretningen 100 være på vei mot en vegg i den rørformede kanalen 199. De ultrasoniske avstandssensorene overfører data til PLC-en som bestemmer at for å unngå veggen bør den øvre frontdysen støte ut det andre fluidet. PLC-en 180 overfører senere et styresignal som indikerer hvor mye, og/eller hvor langt ventilen i ventilserien 503 som styrer den øvre frontdysen, bør åpnes til ventilserien 503. Når ventilserien 503 mottar styresignalet, åpnes ventilen som er fluidmessig koblet til den øvre frontdysen, og en strøm av andre fluid støtes ut fra dysen.

Som et eksempel kan innretningen 100 videre være på vei mot et ben i en fiskebensbrønn. De ultrasoniske avstandssensorene overfører data til PLC-en som bestemmer at for å unngå benet i fiskebensbrønnen bør oppdriften for innretningen 100 økes. PLC-en 180 overfører senere et styresignal som indikerer hvor mye og/eller hvor langt ventilarrangementene 409, 410 som styrer fluidkoblingen mellom gummibelgen 402 og høytrykkssylinderen 407, bør åpne. Når ventilarrangementene 409, 410 mottar styresignalet, åpnes ventilene ifølge styresignalet, og det andre fluidet fra høytrykkssylinderen 407 kommer inn i gummibelgen 402, hvilket øker oppdriften for innretningen 100.

I en utførelsesform kan innretningen 100 pumpes ned ved hjelp av den fleksible komponenten 109, som beskrevet ovenfor, en viss lengde i den rørformede kanalen 199, f.eks. den fôrede delen av den rørformede kanalen 199, og derfra, dvs. i delen for komplettering av åpne hull i brønnen, kan innretningen i tillegg eller utelukkende propellere seg selv via dysene 502 eller tilsvarende propeller, som beskrevet ovenfor.

I en utførelsesform kan innretningen 100 senkes en viss avstand i den rørformede kanalen 199 ved tyngdekraft, f.eks. til vinkelen mellom den rørformede kanalen 199 og vertikalen overskrider en viss vinkel, slik som 60 grader, hvori tyngdekraften i de fleste tilfeller ikke er stor nok til å overkomme friksjonen mellom fluidet og innretningen 100. Fra dette punktet kan innretningen 100 propellere seg selv via én eller flere av ovennevnte beskrevne midler, f.eks. stråledysemiddelet 501 eller propellene og/eller den fleksible komponenten 109.

I en utførelsesform kan innretningen 100 kobles til en traktor som kan bevege seg en avstand i den rørformede kanalen 199, f.eks. til et område av interesse for en bruker av innretningen 100, og senere kan innretningen 100 frigjøres fra traktoren for å propellere seg selv via én eller flere av de ovennevnte beskrevne midlene, f.eks. stråledysemiddelet 501 eller propellene og/eller den fleksible komponenten 109.

I en utførelsesform kan innretningen 100 være tilkoblet en boreenhet via en kabel. Boreenheten kan plassseres nær den eksterne kommunikasjonsenheten 102A (f.eks. inneholdende den eksterne kommunikasjonsenheten 102A) på overflaten av den rørformede kanalen 199. Boreenheten kan alternativt være plassert i den rørformede kanalen 199.

Figur 8 viser en utførelsesform av en innretning 100 for undersøkelse av en rørformet kanal omfattende en fremre F og en bakre R serie av detektorer. Innretningen 100 i figur 8 kan omfatte de tekniske trekkene beskrevet under figur 1 og/eller 2 og/eller 3 og/eller 4 og/eller 5 og/eller 6 og/eller 7.

I en utførelsesform av figur 8 omfatter hver av de fremre og bakre seriene av detektorer adskillige ultrasoniske avstandssensorer.

Den fremre serien av ultrasoniske avstandssensorer F kan for eksempel omfatte antallet av ultrasoniske avstandssensorer D i den sylinderformede delen 104 av den første delen 101, f.eks. i omkretsen av den sylinderformede delen 104 og dermed tilveiebringe data som representerer en avstand mellom den sylinderformede delen 104 og den omkringliggende rørformede kanalen 199 som beskrevet i forbindelse med figur 1. Antallet ultrasoniske avstandssensorer D kan for eksempel være 10.

Den bakre serien R av ultrasoniske avstandssensorer 801 kan omfatte adskillige ultrasoniske avstandsensorer 801, f.eks.10 ultrasoniske avstandssensorer. Antallet ultrasoniske avstandssensorer 801 kan tilveiebringe data som representerer en avstand til for eksempel den omkringliggende rørformede kanalen 199. De ultrasoniske avstandssensorene 801 kan befinne seg innenfor den tredje delen 103. De 10 ultrasoniske avstandssensorene 801 kan for eksempel befinne seg i en sylinderformet del av den tredje delen 103, f.eks. i omkretsen av den sylinderformede delen og dermed tilveiebringe data som representerer en avstand mellom den sylinderformede delen og den omkringliggende rørformede kanalen 199.

Avstanden mellom de fremre F- og bakre R-seriene med ultrasoniske avstandssensorer er kjent og kan for eksempel være XY mm, f.eks.300 mm.

Siden innretningen 100 beveger seg i den rørformede kanalen, registrerer de fremre og de bakre seriene av ultrasoniske avstandssensorer respektive verdier for den rørformede kanalen. De fremre og bakre seriene kan bestemme den rørformede kanalens diameter.

De fremre og bakre seriene med ultrasoniske sensorer kan være koblet til PLC-en for eksempel via en kabel og en analog-til-digital (A/D)-omformer og en multiplekser 109.

Når PLC-en har mottatt en måling av den rørformede kanalens diameter fra den fremre serien, kan den starte en tidtaker slik som en klokke eller lignende. Når PLC-en mottar en identisk eller i det vesentlige identisk måling (f.eks.9 av 10 ultrasoniske sensorer i den bakre serien måler lignende verdier som sensorene i den fremre serien), bestemmer PLC-en et tidsintervall mellom mottaket av målingen fra den fremre serien og målingen fra den bakre serien. Basert på avstanden mellom de fremre og bakre seriene og tidsintervallet er PLC i stand til å bestemme en hastighet for innretningen 100 i den rørformede kanalen.

I en utførelsesform av figur 8 omfatter hver av de fremre og bakre seriene av detektorer adskillige bildesensorer. Innretningen kan i tillegg omfatte en lysemitterende diode i nærheten av hver av bildesensorene.

Avstanden mellom de fremre F og bakre R seriene med bildesensorer er kjent og kan for eksempel være XY mm, f.eks.300 mm.

Den fremre serien kan for eksempel overføre et registrert bilde til PLC-en. PLC-en kan utføre minst én bildeprosessering, for eksempel geometrisk hashing, for å bestemme minst én parameter som er representativ for bildet.

PLC-en kan senere utføre lignende bildeprosessering av bilder mottatt fra den bakre serien, og når et treff blir funnet mellom et bilde fra den fremre serien og et bilde fra den bakre serien, bestemmes et tidsintervall mellom mottak av de to bildene, og basert på avstanden mellom de fremre og de bakre seriene og tidsintervallet er PLC-en i stand til å bestemme en hastighet for innretningen 100 i den rørformede kanalen.

I en utførelsesform kan innretningen 100 omfatte et pitotrør som muliggjør en presis bestemmelse av fluidhastighet i forhold til innretningen 100.

Figur 9 viser en utførelsesform av en innretning 100 for undersøkelse av en rørformet kanal omfattende en andre høytrykkssylinder 901. Innretningen 100 i figur 9 kan omfatte de tekniske trekkene beskrevet under figur 1 og/eller 2 og/eller 3 og/eller 4 og/eller 5 og/eller 6 og/eller 7 og/eller 8.

Høytrykkssylinderen 901 kan inneholde en gass slik som for eksempel nitrogen eller lignende. Innretningen 100 kan videre være hermetisk forseglet.

Innretningen 100 kan videre være hul. Den andre høytrykkssylinderen kan i tillegg videre være kommunikativt koblet til PLC-en slik at PLC-en kan styre den andre høytrykkssylinderen 901.

Innretningen kan videre omfatte en andre trykksensor 902 kommunikativt koblet til PLC-en.

Et eksternt trykk målt av trykksensorene P og et internt trykk målt av trykksensor 902 kan overføres til PLC-en. Basert på forskjellen mellom de målte trykkene kan PLC-en styre den andre høytrykkssylinderen 901 til å avgi gass for dermed å øke det interne trykket og således redusere forskjellen mellom de målte trykkene. I en utførelsesform styrer PLC-en den andre høytrykkssylinderen 901 til å avgi gass for å utligne eller i det vesentlige utligne (f.eks. er internt trykk innenfor 5 % av det eksterne trykket) det interne og det eksterne trykket.

Ved å utligne eller i det vesentlige utligne det interne og eksterne trykket gjør dette at veggene i innretningen kan være tynne og lette siden de ikke utsettes for en stor trykkforskjell.

Figur 10 viser en utførelsesform av en innretning 100 for undersøkelse av en rørformet kanal omfattende et kompass 1001. Innretningen 100 i figur 10 kan omfatte de tekniske trekkene beskrevet under figur 1 og/eller 2 og/eller 3 og/eller 4 og/eller 5 og/eller 6 og/eller 7 og/eller 8 og/eller 9.

Innretningen 100 kan omfatte et kompass 1001 plassert foran innretningen 100, f.eks. i den halvsfæriske kapseldelen 105 i den første delen 101 som illustrert i figur 1. Kompasset kan være kommunikativt koblet for eksempel via en elektrisk kabel eller Bluetooth til PLC-en og kan muliggjøre detektering av for eksempel én eller flere små magneter 1003, 1004 plassert i én eller flere strukturer i den rørformede kanalen.

Strukturen kan for eksempel være et blokkeringssystem, f.eks. i form av en patch 1002, plassert av en traktor for å forebygge at vann lekker inn i en hydrokarbonproduksjonsbrønn 1005. Blokkeringssystemet 1002 kan inneholde en første magnet 1003 for eksempel innrettet slik at magnetens sørpol (S) peker radialt inn i brønnen og posisjonert for å avgrense starten av blokkeringssystemet sett fra inngangen til brønnen. Blokkeringssystemet kan inneholde en andre magnet 1004 som for eksempel er innrettet slik at magnetens nordpol (N) peker radialt inn i brønnen, og som er posisjonert slik at det markerer slutten på blokkeringssystemet sett fra inngangen til brønnen.

Når innretningen 100 passerer starten av blokkeringssystemet 1002, vil kompasset 1001 endre sin orientering på grunn av den første magneten 1003 og angi at innretningen 100 passerer et magnetisk element, f.eks. en del av et blokkeringssystem 1002. Når innretningen 100 passerer enden av blokkeringssystemet 1002, vil kompasset 1001 endre sin orientering på grunn av nærværet av den andre magneten 1004, hvilket angir at innretningen 100 passerer et magnetisk element, f.eks. en del av et blokkeringssystem 1002.

I en utførelsesform kan blokkeringssystemet omfatte adskillige magneter, f.eks. tre magneter, i hver ende for å være i stand til å tilveiebringe et spesifikt signal for starten og slutten av blokkeringssystemet. De tre magnetene plassert for eksempel i starten av blokkeringssystemet kan innrettes slik at den første magnetens sørpol, den andre magnetens nordpol og den tredje magnetens sørpol peker radialt inn i brønnen 1005. De tre magnetene plassert for eksempel i enden av blokkeringssystemet 1002 kan i tillegg for eksempel innrettes slik at den første magnetens nordpol, den andre magnetens sørpol og den tredje magnetens nordpol peker radialt inn i brønnen 1005. Presis identifikasjon av begynnelsen og enden av blokkeringssystemet 1002 er således mulig. Andre kombinasjoner av antall magneter og sammenstilling av magnetene er mulig slik som for eksempel SSS-poler ved starten og NNN-poler ved slutten av blokkeringssystemet.

I en utførelsesform kan PLC-en benytte informasjonen vedrørende blokkeringssystemets start og slutt til for eksempel å styre hastigheten og posisjonen til innretningen 100 i brønnen.

Figur 11 viser en utførelsesform av en innretning 100 for undersøkelse av en rørformet kanal omfattende en klokke 1101. Innretningen 100 i figur 11 kan omfatte de tekniske trekkene beskrevet under figur 1 og/eller 2 og/eller 3 og/eller 4 og/eller 5 og/eller 6 og/eller 7 og/eller 8 og/eller 9 og/eller 10.

Innretningen kan omfatte en klokke 1101, f.eks. i PLC-en. En annen klokke 1102 kan befinne seg i et brønnhode 1103 plassert ved inngangen til den rørformede kanalen 199. En ultrasonisk transduser 1104 kan i tillegg være plassert i brønnhodet 1103. Både klokken 1102 og den ultrasoniske transduseren 1104 kan danne del av eller høre til en styremodul 102A plassert utenfor borehullet.

Klokken 1101 i innretningen 100 og klokken 1102 i brønnhodet 1103 kan være synkronisert. Den ultrasoniske transduseren 1104 kan videre være programmert til å overføre et ultrasonisk signal til den rørformede kanalen 199 mot innretningen 100 ved forhåndsbestemte tidsintervaller, f.eks.1 minutt etter at innretningen 100 har forlatt sveisehodet, 2 minutter etter osv.

Innretningen 100 kan inneholde en logg, f.eks. i PLC-en, inkludert informasjon om når signalene overføres til den rørformede kanalen 199 av den ultrasoniske transduseren 1104. Innretningen 100 kan videre bestemme tidsforskjellen mellom tidspunktet for mottak av et signal og det faktiske overføringstidspunktet for signalet fra transduseren 1104. Ved å vite hastigheten av lyden i fluidet hvori innretningen for øyeblikket beveger seg, kan PLC-en bestemme avstanden tilbakelagt av innretningen 100 på tidspunktet for mottak av signalet fra transduseren 1104 ved å gange tidsforskjellen med lydhastigheten i fluidet. Hvis tidsforskjellen mellom tidspunktet for overføring og tidspunktet for mottak av et signal er bestemt til å være 5 sekunder, og fluidet er vann hvori lydhastigheten er ca. 1484 m/s, har innretningen således tilbakelagt ca. 7420 m i den rørformede kanalen 199. Innretningen 100 kan overføre den tilbakelagte strekningen til den eksterne kommunikasjonsenheten 102A via lydmodemet 108.

I en utførelsesform kan den eksterne kommunikasjonsenheten 102A beregne hastigheten på fluidet som forlater brønnen. Den eksterne kommunikasjonsenheten kan for eksempel vite frekvensen hvorved innretningen 100 overfører (via for eksempel lydmodemet 108) et signal som representerer avstanden tilbakelagt av innretningen 100. Den eksterne kommunikasjonsenheten 102A kan senere bestemme Doppler-forskyvningen i frekvensen av det mottatte signalet, og fra Doppler-forskyvningen kan hastigheten for fluidet hvori signalet fra innretningen 100 overføres, bestemmes.

På samme måte som beskrevet ovenfor kan et lydsignal kommuniseres mellom datainnhentingsmodulen 100 og styremodulen 102A plassert utenfor borehullet 199, hvorved lydsignalet kan overføres gjennom fluidet i borehullet, og frakturens posisjon i borehullets vegg kan bestemmes minst på grunnlag av lydsignalet mottatt av styremodulen eller av datainnhentingsmodulen og minst på grunnlag av en tidsforskjell mellom tidspunktet for utsending av lydsignalet og tidspunktet for mottak av lydsignalet.

Innretning og system for bevegelse i en rørformet kanal

Fig. 12 til 19 illustrerer utførelsesformer ifølge oppfinnelsen for benyttelse av en brønntraktor for fremføring gjennom et borehull for på grunnlag av data innhentet av en datainnhentingsmodul (slik som eksemplifisert ved utførelsesformene på fig.1 til 11) å plassere minst ett blokkeringssystem i borehullet ved stedet for en fraktur i veggen. Selv om utførelsesformene av brønntraktoren beskrevet i det følgende omfatter flere trekk, er mange av disse trekkene ikke nødvendigvis nødvendige for å utføre fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen eller ikke nødvendigvis omfattet av systemet ifølge oppfinnelsen. Ifølge oppfinnelsen kan det minst ene blokkeringssystemet faktisk plasseres i borehullet ved hjelp av andre verktøy enn en brønntraktor, slik som for eksempel ved hjelp av spolerør.

Fagmannen vil forstå at følgende utførelsesformer av en brønntraktor presenterer eksempler på en brønntraktor som kan benyttes til å utføre oppfinnelsen, men at flere andre utførelsesformer er mulige innenfor oppfinnelsens omfang.

Figur 12 viser et tverriss av en brønntraktor i form av en innretning 2100 for bevegelse i en rørformet kanal 2199. I det oven- og nedennevnte kan en rørformet kanal eksemplifiseres ved et borehull, et rør, en fluidfylt kanal og et oljerør.

Den rørformede kanalen 2199 kan inneholde et fluid slik som hydrokarboner, f.eks. petroleumsoljehydrokarboner slik som parafiner, naftener, aromater og asfalter.

Innretningen 2100 omfatter oppblås- og tømbare gripemidler 2101. Det oppblås- og tømbare gripemiddelet 2101 kan for eksempel være fleksible belger som kan tilpasse seg til veggforholdet i den rørformede kanalen 2199.

Gripekraften øvet av innretningen 2100 på veggen i den rørformede kanalen 2199 avhenger av trykket fra den fleksible belgen 2101 på veggen i den rørformede kanalen 2199. Innretningen 2100 omfatter ytterligere en del 2102 hvortil det oppblås- og tømbare gripemiddelet 2101 kan festes, og som kan være minst delvis innkapslet av det oppblås- og tømbare gripemiddelet 2101. Delen 2102 kan for eksempel være formet som en stang, og det oppblås- og tømbare gripemiddelet 2101 kan være formet som et dekk uten slange, og omslutter således, når den festes til den stangformede delen 2102 for eksempel via lim eller lignende, en del av den stangformede delen 2102.

Figur 13 viser et tverriss av det oppblås- og tømbare gripemiddelet 2101. Den fleksible belgen 2101 kan omfatte en belg med vevet tekstur 2202, f.eks. dannet av vevet aramid og/eller kevlar, og en trykktett fleksibel belg 2201, f.eks. dannet av en gummi eller andre fleksible og lufttette/trykktette/fluidtette materialer. Den trykktette fleksible belgen 2201 er omsluttet av den vevede teksturen 2202. Den fleksible trykktette belgen 2201 tilveiebringer trykkintegriteten for det oppblåsog tømbare gripemiddelet 2101.

Den trykktette fleksible belgen 2201 kan klemmes til delen 2102 ved hjelp av en første krum, f.eks. parabolformet, ring 2204 som tilveiebringer en gradvis klemmekraft langs den horisontale aksen 2207 av delen 2102, hvorved klemming og etterfølgende ruptur av den trykktette fleksible belgen 2201 på grunn av et internt trykk i den trykktette fleksible belgen 2201 kan forebygges. Den første krumme ringen 2204 kan klemmes til delen 2102 ved et festemiddel 2206 slik som en skrue, spiker eller lignende. Den første kurvede ringen 2204 må være trykktett, dvs. må tilveiebringe forsegling av den trykktette fleksible belgen 2201 til delen 2102, men kan ha en hvilken som helst klemstyrke.

Belgen med vevet tekstur 2202 kan være klemt mellom den første kurvede ringen 2204 og en andre kurvet, f.eks. parabolformet, ring 2203. De første og andre kurvede ringene tilveiebringer således en gradvis klemkraft langs den horisontale aksen 2207 på delen 2102, hvorved klemming og slitasje på belgen med vevet tekstur 2202 kan forebygges. Den andre krumme ringen 2203 kan klemmes til delen 2102 ved hjelp av et festemiddel 2205 slik som en skrue, spiker eller lignende. Den andre krumme ringen 2203 kan plasseres over den første krumme ringen 2204 som illustrert i figur 13. Den andre krumme ringen 2202 må være sterk for å opprettholde den vevde teksturens form, men kan tilveiebringe en hvilken som helst trykktetthet, dvs. den er ikke påkrevd å være trykktett.

Belgen med vevet tekstur 2202 kan tilveiebringe en form av den trykktette fleksible belgen 2201 slik at den trykktette fleksible belgen 2201 ikke nødvendigvis er overbelastet og/eller derformert forbi sitt tillatte elastiske område. Belgen med vevet tekstur 2202 tilveiebringer ytterligere fysisk styrke og slitasjeresistens overfor den trykktette fleksible belgen 2201.

De krumme ringene kan videre tilveiebringe formstabilitet for det oppblås- og tømbare gripemiddelet 2101. De krumme ringene kan videre hindre skarpe kanter slik at flere oppblåsinger/tømminger av de oppblås- og tømbare gripemidlene 2101 kan oppnås.

I en utførelsesform kan den vevede teksturen 2202 være dekket med keramiske partikler for å tilveiebringe slitasjeresistens for den vevede teksturen 2202.

Figur 14 viser et tverriss av en utførelsesform av en innretning 2100 for bevegelse i en rørformet kanal 2199 omfattende to oppblås- og tømbare gripemidler, G1 og G2. Innretningen 2100 omfatter en hydrofor 2301 festet til en pumpeseksjon E omfattende en pumpeenhet 2308 og en programmerbar logisk kontroller (PLC) 2309.

Hydroforen 2301 kan for eksempel være en gummibelg innkapslet eller i det vesentlige innkapslet i en stålsylinder. Hydroforen 2301 kan inneholde olje (eller et hvilket som helst annet pumpbart fluid). Hydroforen forhindrer at oljen spruter ut, f.eks. når trykket endrer seg, og/eller når temperaturen endrer seg.

Temperaturen ved inngangen til den rørformede kanalen 2199 kan for eksempel være på -10 grader C, og i den rørformede kanalen 2199 kan temperaturen være 2100 grader C. I tillegg kan for eksempel trykket ved inngangen til den rørformede kanalen 2199 være 1 bar, og i den rørformede kanalen 2199 kan trykket være 250 bar.

Pumpeseksjonen E kan videre omfatte et batteri som tilveiebringer strøm til innretningen 2100. Innretningen 2100 kan alternativt eller i tillegg omfatte en plugg/sokkel for å motta en kabel, hvorigjennom innretningen 2100 kan forsynes med strøm. Pluggen/uttaket kan for eksempel være plassert på oljetanken 2301, f.eks. i enden som vender bort fra pumpeseksjonen E.

Pumpeenheten 2308 kan for eksempel omfatte en hydraulisk, toveis konstantpumpe.

PLC-en 2309 kan være kommunikativt koblet, f.eks. via en elektrisk kabel, til en kortdistanseradioenhet 2310, f.eks. en Bluetooth-enhet.

Ytterligere festet til og delvis eller fullstendig omgitt av pumpeseksjonen E er et første oppblås- og tømbart gripemiddel G1. Det første oppblås- og tømbare gripemiddelet G1 kan være av typen beskrevet under figur 13. Det første oppblås- og tømbare gripemiddelet G1 kan omfatte et fluid slik som en olje eller lignende som kan pumpes av pumpeenheten 2308.

En sylinderseksjon 2302 er videre festet til pumpeseksjonen E.

Sylinderseksjonen 2302 omfatter et reservoar A, f.eks. et oljereservoar, og et trykkammer 2303 omfattende et første stempeltrykkammer B og et andre stempeltrykkammer C.

Sylinderseksjonen 2302 omfatter videre et stempel 2304 festet til en forbindelsesstang 2305. En første ende på den tilkoblende stangen 2305 er plassert i oljereservoaret A, og den andre enden på forbindelsesstangen 2305 er festet til en sensorseksjon 2306. Sensorseksjonen 2306 er således festet til innretningen 2100 via forbindelsesstangen 2305. Forbindelsesstangen 2305 kan forskyves langs den langsgående aksen 2307 av innretningen 2100.

Forbindelsesstangen 2305 kan være hul, dvs. at det er mulig for eksempel for et fluid å passere gjennom den. Stempelet 2304 er plassert i trykkammeret 2303.

Oljereservoaret og det første stempeltrykkammeret B og det andre stempeltrykkammeret C kan omfatte et pumpbart fluid, slik som en olje eller lignende, som kan pumpes av pumpeenheten 2308. Oljereservoaret A kan være forseglet fra trykkammeret 2303.

Et andre oppblås- og tømbart gripemiddel G2 er festet til og delvis eller fullstendig omgitt av sensorseksjonen 2306. Det andre oppblås- og tømbare gripemiddelet G2 kan være av typen beskrevet under figur 13. Det andre oppblås- og tømbare gripemiddelet G2 kan omfatte et fluid slik som en olje eller lignende som kan pumpes av pumpeenheten 2308.

Sensorseksjonen 2306 kan videreomfatte adskillige sensorer F.

Sensorseksjonen 2306 kan for eksempel inneholde adskillige ultrasoniske sensorer for bestemmelse av den relative fluidhastigheten rundt sensorseksjonen 2306. En ultrasonisk sensor kan representeres av en transduser. De ultrasoniske sensorene kan befinne seg innenfor sensorseksjonen 2306. De ultrasoniske sensorene kan tilveiebringe data som representerer en fluidhastighet.

Sensorseksjonen 2306 kan i tillegg for eksempel inkludere adskillige avstandssensorer. Antallet ultrasoniske avstandssensorer kan tilveiebringe data som representerer en avstand til for eksempel den omkringliggende rørformede kanalen 2199. De ultrasoniske avstandssensorene kan befinne seg i sensorseksjonen 2306. De ultrasoniske avstandssensorene kan tilveiebringe data som representerer en avstand mellom sensorseksjonen 2306 og den omkringliggende rørformede kanalen 2199, dvs. data som representerer et radialt riss. De ultrasoniske avstandssensorene kan videre tilveiebringe data som representerer en avstand mellom sensorseksjonen 2306 og for eksempel potensielle hindre, slik som sammenstyrtninger/utvaskinger, foran innretningen 2100, dvs. data som representerer et foroverriss.

De ultrasoniske sensorene og ultrasoniske avstandssensorene i sensorseksjonen 2306 kan sondere fluidet som omgir innretningen 2100 og den rørformede kanalen 2199 gjennom for eksempel glassvinduer slik at sensorene er beskyttet mot fluidet som strømmer i den rørformede kanalen 2199.

Sensorseksjonen 2306 kan i tillegg omfatte en trykksensor. Trykksensoren kan befinne seg i sensorseksjonen 2306. Trykksensoren kan tilveiebringe data som representerer et trykk for et fluid som omgir innretningen 2100.

Sensorseksjonen 2306 kan videre inneholde en resistivitetsmåler for måling av resistiviteten i fluidet som omgir innretningen 2100. Resistivitetsmåleren kan befinne seg i sensorseksjonen 2306. Resistivitetsmåleren kan tilveiebringe data som representerer resistivitet for fluidet som omgir innretningen 2100.

Sensorseksjonen 2306 kan videre inneholde en temperatursensor for måling av temperaturen i fluidet som omgir innretningen 2100. Temperatursensoren kan befinne seg i sensorseksjonen 2306. Temperatursensoren kan tilveiebringe data som representerer en temperatur for fluidet som omgir innretningen 2100.

Sensorseksjonen 2306 kan i tillegg omfatte en posisjonsbestemmende enhet med data som representerer posisjonen til innretningen 2100, hvilket således muliggjør posisjonsmerking av dataene fra de ovennevnte sensorene.

Posisjonsmerkingen kan for eksempel utføres med hensyn til for eksempel inngangen til den rørformede kanalen 2199.

I en utførelsesform kan posisjonsbestemmelssenheten omfatte en flerhet gyroskoper Gyro, f.eks. tre gyroskoper (ett for hver tredimensjonale akse), og et kompass Kompass og en flerhet av akselerometre G-forces, f.eks. tre akselerometre (ett for hver tredimensjonale akse) og en hellingsmåler (inklinometer) Tiltmeter.

Sensorseksjonen 2306 kan videre inneholde en kortdistanseradioenhet 2311, slik som en Bluetooth-enhet, som er i stand til å etablere en kortdistanseradioforbindelse til PLC-en 2309. Kortdistanseradioenheten kan videre være kommunikativt koblet, f.eks. via en elektrisk kabel, til én eller flere av ovennevnte sensorer, og dermed kan sensorseksjonen 2306 overføre data fra den ene eller flere sensorer F til PLC-en 2309 via kortdistanseradioforbindelsen.

PLC-en 2309 kan være kommunikativt koblet, f.eks. via elektriske kabler, til pumpeenheten 2308, hvorved PLC-en er i stand til å styre pumpeenheten 2308, f.eks. ved å overføre et styresignal til pumpen 2400 på pumpeenheten 2308.

Figur 15 viser et skjematisk diagram over en utførelsesform av en pumpeenhet 2308 tilpasset til å forskyve forbindelsesstangen 2305. Pumpeenheten i figur 15 kan befinne seg i en innretning slik som beskrevet med hensyn til figur 14 og/eller 17 og/eller 19.

Pumpeenheten 2308 omfatter pumpen 2400 i pumpeseksjonen E.

Pumpeenheten 2308 omfatter videre en tilbakestrømningsventil 2401 og oljetanken 2301. Pumpen 2400, f.eks. en lavtrykkspumpe, er fluidmessig koblet, f.eks. via et rør 2402, til tilbakestrømningsventilen 2401, og via ventilen 2401 og et rør 2402 til oljetanken 2301. Pumpen 2400 er i tillegg fluidmessig koblet, f.eks. via et rør 2403, til det andre stempeltrykkammeret C og, f.eks. via et rør 2404, til det første stempeltrykkammeret B i trykkammer 2303.

Pumpeenheten 2308 er i stand til for eksempel som respons på et styresignal fra PLC-en 2309 å forskyve stempelet 2304 og dermed forbindelsesstangen 2305 langs den langsgående aksen 2307 på innretningen 2100.

For å forskyve stempelet 2304 mot det første stempeltrykkammeret B, dvs. til venstre i figur 15, kan PLC 2309 for eksempel overføre et styresignal til pumpen 2400 slik at pumpen 2400 begynner å pumpe fluidet fra det første stempeltrykkammeret B til det andre stempeltrykkammeret C via røret 2404. Det første stempeltrykkammeret B trykkavlastes, og det andre stempeltrykkammeret C trykksettes, hvorved stempelet beveger seg mot det første stempeltrykkammeret B.

For å forskyve stempelet 2304 mot det andre stempeltrykkammeret C, dvs. til høyre i figur 15, kan PLC 2309 for eksempel overføre et styresignal til pumpen 2400 slik at pumpen 2400 begynner å pumpe fluidet fra det andre stempeltrykkammeret C til det første stempeltrykkammeret B via røret 2404. Dermed trykkavlastes det andre stempeltrykkammeret C, og det første stempeltrykkammeret B trykksettes, hvorved stempelet beveger seg mot det andre stempeltrykkammeret C.

PLC-en 2309 kan overføre et ytterligere styresignal til pumpen 2400 for å stoppe pumpen 2400 når stempelet 2304, og dermed også forbindelsesstangen 2305, er forskjøvet en avstand bestemt av PLC-en basert på dataene mottatt fra den ene eller flere av sensorene. Alternativt eller i tillegg kan pumpen 2400 motta et stoppsignal fra PLC 2309 når stempelet 2304 når en endevegg i trykkammeret 2303, f.eks. ved å ha en bryter, f.eks. en trykkbryter, festet til innsiden av hver av endeveggene i trykkammeret 2303 som detekterer når stempelet 2304 berører én av endeveggene. Bryterne kan være kommunikativt koblet, f.eks. via elektriske kabler, til PLC-en 2309.

Figur 16 viser et skjematisk diagram over en utførelsesform av en pumpeenhet 2308 tilpasset til å blåse opp og/eller tømme de første og andre oppblås- og tømbare gripemidlene, G1 og G2. Pumpeenheten i figur 16 kan befinne seg i en innretning slik som beskrevet med hensyn til figur 14 og/eller 17 og/eller 19.

Pumpeenheten 2308 omfatter pumpen 2400 i pumpeseksjonen E.

Pumpeenheten 2308 omfatter videre tilbakestrømningsventilen 2401 og oljetanken 2301. Pumpeenheten 2308 kan videre omfatte en trykkavlastningsventil 2501, oljereservoaret, forbindelsesstangen 2305 og de første og andre oppblås- eller tømbare gripemidlene G1, G2.

Trykkavlastningsventilen 2501 kan for eksempel bestemme trykket i pumpeenheten 2308.

Pumpen 2400, f.eks. en lavtrykkspumpe, er fluidmessig koblet, f.eks. via et rør 2402, til tilbakestrømningsventilen 2401, og via ventilen 2401 og et rør 2406 til oljetanken 2301.

Pumpen 2400 er i tillegg fluidmessig koblet, f.eks. via et rør 2503, til det første oppblås- og tømbare gripemiddelet G1 og, f.eks. via et rør 2504, til det andre oppblås- og tømbare gripemiddelet G2. Røret 2504 kan videre fluidmessig koble pumpen 2400 til trykkavlastningsventilen 2501. Trykkavlastningsventilen 2501 kan være fluidmessig koblet via for eksempel et rør 2505 til oljetanken 2301.

Pumpeenheten 2308 er i stand til for eksempel som respons på et styresignal fra PLC-en 2309 å blåse opp én av de oppblås- og tømbare gripemidlene mens den tømmer det andre.

For å blåse opp det første oppblås- og tømbare gripemiddelet G1 kan PLC-en 2309 overføre et styresignal til pumpen 2400 slik at pumpen 2400 begynner å pumpe fluidet fra det andre oppblås- og tømbare gripemiddelet G2 til det første oppblås- og tømbare gripemiddelet G1 via forbindelsesstangen 2305, oljereservoaret A og røret 2504. Det andre oppblås- og tømbare gripemiddelet G2 tømmes dermed mens det første oppblås- og tømbare gripemiddelet G1 blåses opp.

For å blåse opp det andre oppblås- og tømbare gripemiddelet G2 kan PLC-en 2309 for eksempel overføre et styresignal til pumpen 2400 slik at pumpen 2400 begynner å pumpe fluidet fra det første oppblås- og tømbare gripemiddelet G1 til det andre oppblås- og tømbare gripemiddelet G2 via røret 2504, oljereservoaret A og forbindelsesstangen 2305. Det første oppblås- og tømbare gripemiddelet G1 tømmes dermed mens det andre oppblås- og tømbare gripemiddelet G2 blåses opp.

PLC-en 2309 kan overføre et ytterligere styresignal til pumpen 2400 for å stoppe pumpen 2400 når det oppblås- og tømbare gripemiddelet som blåses opp, har et volum som gir et tilstrekkelig grep på veggen i den rørformede kanalen. Det tilstrekkelige grepet på den rørformede kanalen kan for eksempel bestemmes av trykkavlastningsventilen 2501, dvs. så lenge ventilen er lukket, pumper pumpen 2400 fra det ene oppblås- og tømbare gripemiddelet til det andre oppblås- og tømbare gripemiddelet. Når trykkavlastningsventilen 2501 åpnes, pumper pumpen fra det tømmende oppblås- og tømbare gripemiddelet til oljetanken via trykkavlastningsventilen 2501.

Trykkavlastningsventilen 2501 kan være kommunikativt koblet til PLC-en 2309, f.eks. via en kabel. Når trykkavlastningsventilen 2501 åpnes, kan den overføre et styresignal til PLC-en 2309 som senere overfører et styresignal til pumpen 2400, hvilket stopper pumpen 2400. Når trykket i pumpeenheten 2500 når trykkavlastningsventilens innslipingstrykk, lukkes trykkavlastningsventilen igjen.

I et første trinn kan innretningen 2100, f.eks. inneholdende en last slik som et blokkeringssystem eller lignende, beveges inn i den rørformede kanalen ved hjelp av et kabelsmøremiddel. Innretningen 2100 kan beveges på en slik måte så lenge vinkelen α, som vist i figur 18, mellom den rørformede kanalen 2199 og vertikalen 2601 er mindre enn 60 grader. Når vinkelen α blir lik eller større enn 60 grader, kan friksjonen mellom innretningen 2100 og den rørformede kanalen 2199 og/eller fluidet i den rørformede kanalen 2199 være større enn tyngdekraften i innretningen 2100, hvilket således forhindrer at innretningen 2100 beveger seg ytterligere på denne måten. Når innretningen 2100 beveges via et kabelsmøremiddel, kan både det første og det andre oppblås- og tømbare gripemiddelet G1, G2 tømmes for å lette bevegelsen av innretningen 2100 gjennom den rørformede kanalen 2199.

I et andre trinn startes således innretningen omfattende oppstart av sensorene F i sensorseksjonen 2306. Oppstarten kan ytterligere omfatte en test av alle sensorene og kommunikasjon mellom kortdistanseradioenhetene 2310 og 2311.

I et tredje trinn som illustrert i figur 17 A) er det oppblås- og tømbare gripemiddelet G1 blåst opp. I tilfelle innretningen 2100 nettopp har startet opp, tømmes begge de oppblås- og tømbare gripemidlene G1, G2, og derfor utføres oppblåsingen ved pumping av fluid fra oljetanken 2301 via rør 2406, tilbakestrømningsventil 2401, rørpumpe 2308 og rør 2503 til det oppblås- og tømbare gripemiddelet G1.

I et fjerde trinn forskyves (skyves) sensorseksjonen 2306 til høyre ved å trykksette det første stempeltrykkammeret B og trykkavlaste det andre stempeltrykkammeret C som beskrevet ovenfor med hensyn til figur 15.

I et femte trinn som illustrert i figur 17 B) blåses det andre oppblås- og tømbare gripemiddelet G2 opp, og det første oppblås- og tømbare gripemiddelet G1 tømmes som beskrevet ovenfor med hensyn til figur 16.

I et sjette trinn som illustrert i figur 17 C) forskyves (trekkes) oljetanken 2301, pumpeseksjonen E og sylinderseksjonen 2302 til høyre ved å trykksette det andre stempeltrykkammeret C og trykkavlaste det første stempeltrykkammeret B som beskrevet ovenfor med hensyn til figur 15.

I et sjuende trinn som illustrert i figur 17 D) blåses det første oppblås- og tømbare gripemiddelet G1 opp, og det andre oppblås- og tømbare gripemiddelet G2 tømmes som beskrevet ovenfor med hensyn til figur 16.

Ovennevnte trinn, trinn sju, trinn fire, trinn fem og trinn seks, tilveiebringer en fremgangsmåte for bevegelse av innretningen 2100 i en rørformet kanal 2199 når ett av de oppblås- og tømbare gripemidlene G1, G2 er blåst opp.

I en utførelsesform kan innretningen 2100 bevege seg motsatt av retningen beskrevet ovenfor. I tilfelle innretningen 2100 drives gjennom og/eller er koblet til en kabel, må kabelen trekkes ut av den rørformede kanalen 2199 ved samme hastighet eller omtrent samme hastighet (f.eks. innenfor 1 %) som innretningen 2100 beveges gjennom den rørformede kanalen 2199.

I en utførelsesform kan hydroforen 2301, pumpeseksjonen E, sylinderseksjonen 2302 og sensorseksjonen ha et sylinderformet tverrsnitt. Innretningen 2100 med tømte oppblås- og tømbare gripemidler G1, G2 kan ha en diameter på ca. 101,6 mm (ca.4 tommer).

I en utførelsesform kan PLC-en 2309 basert på dataene mottatt av PLC-en 2309 fra sensorseksjonen 2306, f.eks. fra de ultrasoniske avstandssensorene, ved beregning bestemme hvorvidt den rørformede kanalen 2199 foran innretningen 2100 gir mulighet til å bevege innretningen 2100 ytterligere inn i den rørformede kanalen 2199. Basert på dataene mottatt av PLC-en 2309 fra sensorseksjonen 2306, f.eks. fra de ultrasoniske avstandssensorene, kan PLC-en 2309 alternativt eller i tillegg bestemme retningen hvori innretningen 2100 beveger seg for eksempel når det gjelder sidespor eller lignende i den rørformede kanalen 2199. PLC-en kan dermed beregne et styresignal for å styre innretningen 2100 basert på dataene mottatt fra én eller flere av sensorene F.

I en utførelsesform kan innretningen 2100 videre omfatte et lydmodem som gjør det mulig for innretningen 2100 å overføre data mottatt fra én eller flere av sensorene F til en datamaskin eller lignende utstyrt med et lydmodem og plassert ved inngangen til den rørformede kanalen 2199.

På denne måten kan et lydsignal kommuniseres mellom brønntraktoren 2100 og styremodulen 102A plassert utenfor borehullet 199, 2199, 3006, hvorved lydsignalet kan overføres gjennom fluidet i borehullet, og brønntraktorens posisjon kan bestemmes minst på grunnlag av lydsignalet mottatt av styremodulen eller av brønntraktoren og minst på grunnlag av en tidsforskjell mellom tidspunktet for utsending av lydsignalet og tidspunktet for mottak av lydsignalet.

I en utførelsesform omfatter innretningen 2100 to pumper, én for pumpeenheten i figur 15 og én for pumpeenheten i figur 16. Innretningen 2100 kan alternativt omfatte en enkelt pumpe som gjennom ventiler betjener pumpeenheten i figur 15 og pumpeenheten i figur 16.

Figur 19 viser et tverriss av en utførelsesform av en innretning 2100 for bevegelse i en rørformet kanal 2199 omfattende retningsmidler H. Innretningen 2100 kan omfatte de tekniske trekkene beskrevet med hensyn til figur 13 og/eller 14 og/eller 15 og/eller 16. Retningsmiddelet H kan gjøre det mulig å styre innretningen 2100, f.eks. en endring i orientering for innretningen 2100 med hensyn til en langsgående akse i den rørformede kanalen 2199, f.eks. for å bevege innretningen inn i et sidespor i en fiskebensbrønn eller lignende.

Som det fremgår av figur 19 a), kan retningsmiddelet H for eksempel omfatte et sylinderformet element, f.eks. en stang eller lignende. En første ende på det sylinderformede elementet kan være festet til sylinderseksjonen 2302 via et kulelager, et kuleledd, et hengsel eller lignende. Det sylindriske elementet kan fungere som en spak og kan være koblet til en aktuator 2801 som kan gå fra spakens andre ende i en retning radialt utover fra sylinderseksjonen 2302.

Lengden på retningsmiddelet H kan for eksempel være omtrent lik diameteren av den rørformede kanalen 2199, f.eks. ca. 215,9 mm (8,5 tommer) ±5 %.

Aktuatoren 2801 kan være elektrisk koblet, f.eks. via en elektrisk kabel, til PLC-en 2309 som gjør det mulig å aktivere aktuatoren via et styresignal fra PLC-en 2309.

I en utførelsesform slik det fremgår av figur 19 b), kan retningsmiddelet omfatte tre sylinderformede elementer H, f.eks. plassert med en 120 graders avstand langs omkretsen av den ytre veggen av den sylinderformede seksjonen 2302 på innretningen 2100. Hvert av de sylinderformede elementene H kan fungere som en spak festet i den ene enden til sylinderseksjonen og koblet til en aktuator 2801 som er i stand til å utvide den andre enden av det sylinderformede elementet H radialt utover fra sylinderseksjonen 2302.

I en utførelsesform kan PLC-en 2309 motta data, på hvilke styresignalet er beregnet, fra sensorene i sensorseksjonen F. PLC-en 2309 kan alternativt motta et styresignal via en kabel fra inngangen til den rørformede kanalen 2199.

Brønntraktoren 2100 kan trekke minst ett blokkeringssystem, f.eks. i form av en patch, gjennom borehullet 199, 2199, 3006 til stedet for en fraktur i veggen, hvorved patchen kan utvides til den stopper mot borehullets vegg og frigjøres fra brønntraktoren.

Brønntraktoren 2100 kan videre føres frem gjennom en første patch 1002, 3000 som allerede er utvidet og fiksert i borehullet 199, 2199, 3006, og trekke en annen patch 1002, 3000 gjennom den første patchen 1002, 3000. Denne prosedyren er illustrert i Fig.32, hvorved imidlertid bare den første patchen vises. I Fig.32 bør den andre patchen være montert på kjøreverktøyet som illustrert i Fig.31 for å trekkes gjennom den første patchen som allerede er utvidet og fiksert i borehullet.

I det oven- og nedenstående kan de oppblås- og tømbare gripemidlene G1, G2, G for anordningene beskrevet med hensyn til figur 12 og/eller 14 og/eller 17 og/eller 19 generelt være av typen beskrevet med hensyn til figur 13.

Blokkeringssystem og fremgangsmåte for forsegling av en del av en vegg i en seksjon av et borehull ved hjelp av en slik anordning

Fig. 20 til 30 illustrerer utførelsesformer av et blokkeringssystem i form av en patchanordning 3000 for forsegling av en del av en vegg ifølge oppfinnelsen. Ifølge oppfinnelsen plasseres patchanordningen 3000 på grunnlag av data innhentet av en datainnhentingsmodul (slik som eksemplifisert av utførelsesformene på Fig.1 til 11) ved hjelp av et verktøy (slik som en brønntraktor eksemplifisert av utførelsesformene på Fig.12 til 19) i borehullet på stedet for en fraktur i veggen. Selv om utførelsesformene av blokkeringssystemet i form av en patchanordning beskrevet i det følgende omfatter flere trekk, er mange av disse trekkene ikke nødvendigvis nødvendige for å utføre fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen eller ikke nødvendigvis omfattet av systemet ifølge oppfinnelsen. Ifølge oppfinnelsen er det minst ene blokkeringssystemet tilpasset til å plasseres i borehullet på stedet for frakturen i borehullets vegg for å forsegle en del av borehullets vegg.

Fagmannen vil forstå at følgende utførelsesformer av en patchanordning 3000 presenterer eksempler på et blokkeringssystem som kan benyttes til å utføre oppfinnelsen, men at flere andre utførelsesformer er mulige innenfor oppfinnelsens omfang. Alternativt til et mekanisk system slik som patchanordningen beskrevet i det følgende kan for eksempel et kjemisk stoff, slik som for eksempel et gipsbasert stoff, tjene til å blokkere en fraktur i en borehullvegg.

I en utførelsesform av en patchanordning for forsegling av en del av en vegg 3005 i en seksjon 3006 boret i en jordformasjon og som skal plasseres i seksjonen 3006 boret i jordformasjonen, omfatter anordningen 3000 adskillige avlange komponenter 3001 arrangert i det vesentlige parallellt langs en lukket kurve, hvor tilgrensende avlange komponenter 3001 er koblet via adskillige mellomliggende bindeledd 3002, idet hvert bindeledd 3002 kan beveges i forhold til de avlange komponentene 3001 hvortil det er koblet fra en ulåst posisjon til en låst posisjon. Figurene 20 og 21 viser en del av et nett eller bur av avlange komponenter 3001 forbundet med mellomliggende bindeledd 3002 i kollapset konfigurasjon, og figur 22 viser det samme i utvidet posisjon.

I en ytterligere utførelsesform kan de mellomliggende bindeleddene 3002 låses i kollapset posisjon.

I en annen utførelsesform holdes de mellomliggende bindeleddene 3002 i kollapset posisjon under innsetting av anordningen 3000 ved hjelp av en fleksibel komponent 3003.

I enda en utførelsesform er den fleksible komponenten 3003 en ytre pose eller belg 3003.

I en annen utførelsesform er patchanordningen 3000 for forsegling av en del av en vegg 3005 i en seksjon 3006 boret i en jordformasjon og som skal plasseres i seksjonen 3006 boret i jordformasjonen, lengden av de mellomliggende bindeleddene 3002 og antallet avlange komponenter 3001 tilpasset for å danne en ytre diameter for anordningen i kollapset tilstand, idet den ytre diameteren er mindre enn den indre diameteren for anordningen som er i en aktivert tilstand som vist i figur 23, 24 og 25. Dette gjør det mulig å introdusere en kollapset anordning inn i seksjonen 3006 boret i en jordformasjon gjennom et eksisterende rør og også om nødvendig gjennom en allerede plassert anordning.

I en ytterligere utførelsesform av en patchanordning 3000 for forsegling av en del av en vegg 3005 i en seksjon 3006 boret i en jordformasjon og som skal plasseres i seksjonen 3006 boret i en jordformasjon, er de avlange komponentene 3001 forsynt med låsemidler for å holde de mellomliggende bindeleddene 3002 i en posisjon i det vesentlige vinkelrett på de avlange komponentene 3001. Dette tilveiebringer et slags stivt bur i utvidet konfigurasjon. Når de mellomliggende bindeleddene 3002 er i låst posisjon, hvilket betyr at de ikke kan beveges slik at avstanden mellom to nærliggende eller to tilgrensende avlange komponenter 3001 reduseres, vil de forsyne anordningen med en minste kollapsstyrke fra den anbrakte innretningen.

Dette oppnås også i en utførelsesform hvor en patchanordning 3000 for forsegling av en del av en vegg 3005 i en seksjon 3006 boret i en jordformasjon og som skal plasseres i seksjonen 3006 boret i jordformasjonen, har en låsekomponent 3007 dannet av et spor eller en kant 3007 som går i en retning i det vesentlige vinkelrett på den langsgående retningen av de avlange komponentene 3001.

I en utførelsesform av en anordning 3000 for forsegling av en del av en vegg 3005 i en seksjon 3006 boret i en jordformasjon og som skal plasseres i seksjonen 3006 boret i en jordformasjon, anbringes en oppblåsbar pose eller belg 3003 ved apparatets ytre diameter for å danne en forseglingskomponent mot veggen 3005 i seksjonen 3006 boret i en jordformasjon. Der er herved mulig for anordningen å forsegles effektivt mot veggen 3005 i den borede seksjonen 3006. Posen eller belgen 3003 er i stand til å øke anordningens ytre diameter med opptil mer enn to ganger burets ytre diameter i utvidet konfigurasjon.

I ytterligere en utførelsesform av en anordning 3000 for forsegling av en del av en vegg 3005 i en seksjon 3006 boret i en jordformasjon og som skal plasseres i seksjonen 3006 boret i en jordformasjon, er det tilveiebrakt avlange komponenter 3001 med ender som heller i en retning mot veggen 3005 i seksjonen 3006 boret i en jordformasjon. Herved erverves passasje for anordninger og ytterligere anretninger, dvs. for å forsegle et område lenger nede i den borede seksjonen 3006. De hellende endene vil deretter fungere som et slags traktstyringsutstyr gjennom passasjen dannet av anretningens indre diameter.

I enda en annen utførelsesform av en anordning 3000 for forsegling av en del av en vegg 3005 i en seksjon 3006 boret i en jordformasjon og som skal plasseres i seksjonen 3006 boret i en jordformasjon, bringes anordningen til anvendt posisjon ved å blåse opp en pose eller belg 3008 arrangert langs den indre diameteren av anordningen dannet av de avlange komponentene 3001 sammenkoblet med de mellomliggende bindeleddene 3002. Dette gjør det mulig å anvende en tilgjengelig type fluid til å blåse opp posen eller belgen 3008, og dermed bringe anordningen i anvendt posisjon. Det er videre mulig å oppnå et høyere trykk ved hjelp av vann eller et annet fluid i stedet for en gass eller bare atmosfærisk luft. Det er mulig å anvende gass eller luft, men et væskefluid er i stand til å oppnå høyere trykk.

Eksempler på tilgjengelige fluider kan være fluid fra seksjonen 3006 boret i jordformasjonen eller et fluid båret i et kjøreverktøy 3010.

Et hvilket som helst fluid, gass, epoksy eller skum kan alternativt anvendes til å fylle den ytre posen eller belgen 3003.

I en utførelsesform av en anordning 3000 for forsegling av en del av en vegg 3005 i en seksjon 3006 boret i en jordformasjon og som skal plasseres i seksjonen 3006 boret i jorddannelsen, kan de mellomliggende bindeleddene 3002 i ulåst posisjon beveges i et plan i den langsgående retningen av de avlange komponentene 3001, hvilket gjør det mulig å utvide et slags bur av avlange komponenter 3001 ved hjelp av mellomliggende bindeledd 3002.

I en annen utførelsesform av en anordning 3000 for forsegling av en del av en vegg 3005 i en seksjon 3006 boret i en jordformasjon og som skal plasseres i seksjonen 3006 boret i en jordformasjon, kan de mellomliggende bindeleddene 3002 i ulåst posisjon beveges i et plan i det vesentlige vinkelrett på den langsgående retningen av de avlange komponentene 3001, hvilket gjør det mulig å lage en strammere kurve av de avlange komponentene 3001.

Ved å ha en anordning 3000 som beskrevet ovenfor og nedenfor er det mulig å anvende anordningen i en hvilken som helst geometri i en seksjon 3006 boret i en jordformasjon.

Apparatet 3000 erverver på grunn av sin konfigurasjon en pålitelig kollapsresistens, hvilket gjør det mulig å opprettholde en anvendt forsegling ved hjelp av anordningen.

Når en anordning 3000 er installert, vil det fortsatt være mulig la det passere en annen eller ytterligere anordninger som kan plasseres bortenfor den passerte anordningen.

Det er mulig å produsere anordningen 3000 i nesten en hvilken som helst lengde. Den eneste begrensningen er den maksimale kjørelengden, bestemt av kabelsmøringslengden.

Det er også mulig å plassere anordninger 3000 nesten ved siden av hverandre.

En anordning 3000 kan enkelt deaktiveres ved å stikke et hull i den ytre posen eller belgen 3003.

Anordningen 3000 kan utstyres med et arrangement for å tømme den ytre posen eller belgen 3003 ved å stikke et hull i posen eller belgen 3003 eller ved å tømme posen eller belgen 3003 ved å slippe ut mediet innkapslet i posen eller belgen 3003, dvs. gjennom en ventil eller en annen slags lukkbar åpning 3009.

Dette oppnås ved hjelp av en anordning 3000 for forsegling av en del av en vegg 3005 i en seksjon 3006 boret inn i en jordformasjon og som skal plasseres i seksjonen 3006 boret inn i jordformasjonen, idet anordningen omfatter adskillige avlange komponenter 3001 arrangert i det vesentlige parallellt langs en lukket kurve, hvor tilgrensende avlange komponenter 3001 er tilkoblet via adskillige mellomliggende bindeledd 3002, idet hvert bindeledd 3002 kan beveges i forhold til de avlange komponentene 3001 hvortil den er koblet, fra en ulåst posisjon til en låst posisjon.

En anordning 3000 for forsegling av en del av en vegg 3005 i en seksjon 3006 boret i jordformasjonen og som skal plasseres i seksjonen 3006 boret i jordformasjonen, hvor lengden på de mellomliggende bindeleddene 3002 og antallet avlange komponenter 3001 er tilpasset for å danne en ytre diameter for anordningen i kollapset tilstand, idet den ytre diameteren er mindre enn den indre diameteren for anordningen som er i en aktivert tilstand, gjør det mulig å introdusere en kollapset anordning inn i seksjonen 3006 boret i en jordformasjon gjennom en allerede plassert anordning.

Det gjør det videre mulig å introdusere anordningen 3000 gjennom røret og inn i brønnen.

En anordning 3000 for forsegling av en del av en vegg 3005 i en seksjon 3006 boret i en jordformasjon og som skal plasseres i seksjonen 3006 boret i en jordformasjon, hvor de avlange komponentene 3001 er forsynt med låsemidler for å holde de mellomliggende bindeleddene 3002 i en posisjon i det vesentlige vinkelrett på de avlange komponentene 3001, tilveiebringer et slags stivt bur i utvidet konfigurasjon. Når de mellomliggende bindeleddene 3002 er i låst posisjon, hvilket betyr at de ikke kan beveges slik at avstanden mellom to nærliggende eller to tilgrensende avlange komponenter 3001 reduseres, vil de forsyne anordningen med en minste kollapsstyrke fra den anbrakte innretningen.

I en utførelsesform av patchanordningen har materialet hvorfra de mellomliggende bindeleddskomponentene er valgt, en minste kollapsstyrke for den anbrakte innretningen i overskudd av 35 bar.

I en annen utførelsesform av patchanordningen kan hele enheten kjøres på et spolerør (2" OD), et lite borerør (3,5" OD) eller en traktor. Apparatet kan være utstyrt med én eller flere elektriske kabler eller batterier for å gjøre det mulig å anvende elektrisk strøm som energikilde.

I en utførelsesform kan en hydraulisk pumpe (ikke vist) forsyne anordningen med brønnfluider (olje, vann eller en blanding) via et filter for å blåse opp den ytre posen eller belgen 3003. Et lignende arrangement omfattende en hydraulisk pumpe 3017, et filter 3018 og en fluidinngang 3019 kan anvendes til å blåse opp den indre posen eller belgen 3008 for å utvide nettet som vist i figur 27.

En ventil 3009 kan anvendes når den ytre posen eller belgen 3003 blåses opp. Når ventilen 3009 er koblet til anordningen, aktiverte en fjær 3011 skjærbolten 3012. Skjærbolten 3012 vil svikte ved et forhåndsbestemt internt trykk, og et fleksibelt stålrør 3013 vil bli "skjøvet" ut av det trykket. Ventilen 3009 er forsynt med en forsterkning 3015 som strekker seg inn i den indre belgen 3008 slik at ventilen ikke løsner fra den indre belgen 3008.

Etter at det fulle ekspansjonstrykket er oppnådd, legges det på mer trykk for å løsne den hydrauliske ledningen 3013 på kjøreverktøyet 3010 fra den eksterne posen eller belgen 3003. En tilbakestrømningsventil 3014 sammen med skjærbolten 3012 sikrer at et visst trykk oppnås, og at fluidtrykket ikke reduseres i posen eller belgen 3003 når den hydrauliske ledningen 3013 løsnes.

Når trykket økes og skjærbolten 3012 skjæres, tømmes den indre posen eller belgen 3008 og kjøreverktøyet 3010 trekkes deretter tilbake.

Kjøreverktøyet 3010 med en patch 3000 montert derpå kan føres frem gjennom et borehull ved hjelp av en traktor 2100 som beskrevet ovenfor. Kjøreverktøyet 3010 tilveiebringes med en stang 3016 tilpasset til å kobles frigjørbart til traktoren 2100, se Fig.27. Fig.31 og 32 viser kjøreverktøyet 3010 koblet til traktoren 2100 ved hjelp av stangen 3016. Kjøreverktøyet 3010 kan videre omfatte en elektrisk forbindelse 3020 og en kabelkobling 3021, se Fig.27.

En fremgangsmåte for anvendelse av en anordning 3000 til forsegling av en del av en vegg 3005 i en seksjon 3006 boret i en jordformasjon omfatter trinnet for å:

- plassere en anordning for forsegling av en del av en vegg 3005 i en seksjon 3006 boret i en jordformasjon med hensyn til en del av veggen 3005 som skal forsegles, idet anordningen plasseres i kollapset konfigurasjon;

- utvide et nett eller bur i anordningen, idet nettet eller buret er dannet av adskillige avlange komponenter 3001 koblet sammen av mellomliggende bindeledd 3002;

- utvide en fleksibel komponent 3003 arrangert ved apparatets ytre diameter for å forsegle mot veggen 3005 i seksjonen 3006 boret i jordformasjonen.

Fremgangsmåten beskriver videre en utførelsesform hvor en ytterligere anordning for forsegling av en del av en vegg 3005 i en seksjon 3006 boret i en jordformasjon introduseres i kollapset konfigurasjon gjennom en indre diameter av en allerede anbrakt anordning.

De foregående beskrivelsene av utførelsesformer av oppfinnelsen er bare presentert for illustrasjons- og beskrivelsesformål. De er ikke ment å være uttømmende eller begrense oppfinnelsen til de beskrevne utførelsesformene. Mange modifikasjoner og variasjoner vil følgelig være åpenbare for fagmannen. Ovennevnte beskrivelse er i tillegg ikke ment å begrense oppfinnelsen.

Oppfinnelsens omfang er definert av de medfølgende patentkravene.

I en annen utførelsesform av fremgangsmåten introduseres i kollapset konfigurasjon en ytterligere anordning for forsegling av en del av en vegg 3005 i en seksjon 3006 boret i en jordformasjon gjennom et rør lenger ned i den borede seksjonen enn en allerede anbrakt anordning.

Et hvilket som helst av de tekniske trekkene og/eller utførelsesformene beskrevet ovenfor og/eller nedenfor kan generelt kombineres i én utførelsesform. Et hvilket som helst av de tekniske trekkene og/eller utførelsesformene beskrevet ovenfor og/eller nedenfor kan alternativt eller i tillegg kombineres i separate utførelsesformer. Et hvilket som helst av de tekniske trekkene og/eller utførelsesformene beskrevet ovenfor og/eller nedenfor kan alternativt eller i tillegg kombineres med en rekke andre tekniske trekk og/eller utførelsesformer beskrevet ovenfor og/eller nedenfor for å gi en rekke utførelsesformer.

I innretningskrav hvor flere midler angis, kan flere av disse midlene utføres med ett og samme maskinvareelement. At visse tiltak anføres i innbyrdes forskjellige uselvstendige krav eller beskrives i forskjellige utførelsesformer, angir ikke at en kombinasjon av disse tiltakene ikke med fordel kan anvendes.

Det må understrekes at betegnelsen "omfatter/omfattende", når den anvendes i denne beskrivelsen, spesifiserer nærværet av angitte trekk, heltall, trinn eller komponenter, men ikke utelukker nærværet av eller tilføyelsen av ett eller flere andre trekk, heltall, trinn, komponenter eller grupper derav.

Claims

Patentkrav

1.

Fremgangsmåte for muliggjøring av brønnstyring i komplettering av åpne hull utstyrt med et produksjonsrør, idet fremgangsmåten omfatter trinnene for:

fremføring av en datainnhentingsmodul (100) som har et fremdriftssystem gjennom produksjonsrøret og videre til en åpent hull-seksjon av et borehull og innhenting av data med informasjon om formen, størrelsen og overflateforholdet og avdekking av frakturer i en vegg i åpent hull-seksjonen av borehullet, og hvorved

minst ett blokkeringssystem (1002, 3000) på grunnlag av innhentede data i det åpne borehullet (199, 2199, 3006) er plassert på stedet for en fraktur i veggen, karakterisert ved at datainnhentingsmodulen (100) føres frem ved interaksjon med et fluid i borehullet, og ved at datainnhentingsmodulen innhenter data med informasjon om sin egen posisjon i forhold til veggen (3005) i borehullet (199, 2199, 3006) og styres på grunnlag av dataene for å opprettholde en avstand til veggen i borehullet under fremføringen.

2.

Fremgangsmåte for brønn- og reservoarstyring i komplettering av åpne hull ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at datainnhentingsmodulen (100) føres gjennom borehullet (199, 2199, 3006) en første og en andre gang, og dermed i løpet av den andre fremføringen føres datainnhentingsmodulen (100) gjennom minst ett blokkeringssystem (1002, 3000) plassert i borehullet.

3.

Fremgangsmåte for brønn- og reservoarstyring i komplettering av åpne hull ifølge krav 1 eller 2, k a r a k t e r i s e r t v e d at datainnhentingsmodulen (100) føres frem i borehullet (199, 2199, 3006) minst delvis ved hjelp av bevegelse av væske som strømmer gjennom borehullet.

4.

Fremgangsmåte for brønn- og reservoarstyring i komplettering av åpne hull ifølge et hvilket som helst av de foregående kravene, k a r a k -t e r i s e r t v e d at datainnhentingsmodulen (100) føres frem i borehullet (199, 2199, 3006) minst delvis ved hjelp av en fremdriftsanordning (502) inkorporert i datainnhentingsmodulen.

5.

Fremgangsmåte for brønn- og reservoarstyring i komplettering av åpne hull ifølge et hvilket som helst av de foregående kravene, k a r a k -t e r i s e r t v e d at den styrte radiale bevegelsen av datainnhentingsmodulen (100) i forhold til borehullet (199, 2199, 3006) etableres minst delvis ved hjelp av minst én propell eller minst én strålestrøm.

6.

Fremgangsmåte for brønn- og reservoarstyring i komplettering av åpne hull ifølge et hvilket som helst av de foregående kravene, k a r a k -t e r i s e r t v e d at den styrte vertikale bevegelsen av datainnhentingsmodulen (100) i forhold til borehullet (199, 2199, 3006) etableres minst delvis ved et variabelt oppdriftssystem (401, 407, 408, 409, 410, 406, 404, 402, 405) inkorporert i datainnhentingsmodulen.

7.

Fremgangsmåte for brønn- og reservoarstyring i komplettering av åpne hull ifølge et hvilket som helst av de foregående kravene, k a r a k -t e r i s e r t v e d at data med informasjon som avdekker posisjonen langs borehullet (199, 2199, 3006) for en fraktur i borehullets vegg, kommuniseres trådløst til en styremodul (102A) utenfor borehullet, og ved at det minst ene blokkeringssystemet (1002, 3000) er plassert i borehullet på stedet for frakturen i veggen på grunnlag av dataene mottatt av styremodulen.

8.

Fremgangsmåte for brønn- og reservoarstyring i komplettering av åpne hull ifølge et hvilket som helst av de foregående kravene, k a r a k -t e r i s e r t v e d at et lydsignal kommuniseres mellom datainnhentingsmodulen (100) og en styremodul (102A) plassert utenfor borehullet (199, 2199, 3006), hvorved lydsignalet overføres gjennom fluidet i borehullet, og ved at posisjonen for en fraktur i borehullets vegg bestemmes minst på grunnlag av lydsignalet mottatt av styremodulen eller av datainnhentingsmodulen og minst på grunnlag av en tidsforskjell mellom tidspunktet for utsendingen av lydsignalet og tidspunktet for mottak av lydsignalet.

9.

Fremgangsmåte for brønn- og reservoarstyring i komplettering av åpne hull ifølge et hvilket som helst av de foregående kravene, k a r a k -t e r i s e r t v e d at data med informasjon som avdekker posisjonen langs borehullet (199, 2199, 3006) for en fraktur i borehullets vegg, kommuniseres utenfor borehullet ved hjelp av en radiofrekvensidentifikasjonsmarkør (RFID-markør) frigjort av datainnhentingsmodulen (100), overført av fluidet i borehullet og samlet opp utenfor borehullet.

10.

Fremgangsmåte for brønn- og reservoarstyring i komplettering av åpne hull ifølge et hvilket som helst av de foregående kravene, k a r a k -t e r i s e r t v e d at det minst ene blokkeringssystemet (1002, 3000) på grunnlag av minst dataene innhentet av datainnhentingsmodulen (100) plasseres i borehullet (199, 2199, 3006) på stedet for en fraktur i veggen ved hjelp av en brønntraktor (2100).

11.

Fremgangsmåte for brønn- og reservoarstyring i komplettering av åpne hull ifølge et hvilket som helst av de foregående kravene, k a r a k -t e r i s e r t v e d at et lydsignal kommuniseres mellom brønntraktoren (2100) og en styremodul (102A) plassert utenfor borehullet (199, 2199, 3006), hvorved lydsignalet overføres gjennom fluidet i borehullet, og ved at brønntraktorens posisjon bestemmes minst på grunnlag av lydsignalet mottatt av styremodulen eller av brønntraktoren og minst på grunnlag av en tidsforskjell mellom tidspunktet for utsendingen av lydsignalet og tidspunktet for mottak av lydsignalet.

12.

Fremgangsmåte for brønn- og reservoarstyring i komplettering av åpne hull ifølge krav 10 eller 11, k a r a k t e r i s e r t v e d at brønntraktoren (2100) trekker det minst ene blokkeringssystemet i form av en patch gjennom borehullet (199, 2199, 3006) til stedet for en fraktur i veggen, hvorved patchen utvides til den stopper mot borehullets vegg og frigjøres fra brønntraktoren.

13.

Fremgangsmåte for brønn- og reservoarstyring i komplettering av åpne hull ifølge krav 12, k a r a k t e r i s e r t v e d at brønntraktoren (2100) føres frem gjennom en første patch (1002, 3000) som allerede er utvidet og fiksert i borehullet (199, 2199, 3006), og trekker en andre patch (1002, 3000) gjennom den første patchen (1002, 3000).

14.

Fremgangsmåte for brønn- og reservoarstyring i komplettering av åpne hull ifølge et hvilket som helst av de foregående kravene, k a r a k -t e r i s e r t v e d at datainnhentingsmodulen (100) føres frem gjennom en første del av borehullet (199, 2199, 3006) for å nå en andre del av borehullet, ved at det minst ene blokkeringssystemet (1002, 3000) er plassert i den andre delen av borehullet, og ved at den første delen av borehullet har en diameter som er mindre enn, og foretrukket mindre enn halvparten av, diameteren av den andre delen av borehullet.

15.

Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående kravene, omfattende produksjon av råolje.

16.

System for brønn- og reservoarstyring i komplettering av åpne hull, idet systemet omfatter en datainnhentingsmodul (100) tilpasset til å føres frem gjennom et borehull (199, 2199, 3006) og tilpasset til å innhente data med informasjon som avdekker frakturer i en vegg (3005) i borehullet, og systemet omfatter minst ett blokkeringssystem (1002, 3000) og et verktøy (3010, 2100) tilpasset på grunnlag av de innhentede dataene til å plassere det minst ene blokkeringssystemet i borehullet på stedet for frakturen i veggen, k a r -a k t e r i s e r t v e d at datainnhentingsmodulen (100) er tilpasset til å føres frem ved interaksjon med fluidet i borehullet, og ved at datainnhentingsmodulen er tilpasset til å innhente data med informasjon om sin egen posisjon i forhold til borehullets vegg (3005) og er tilpasset til å styres på grunnlag av dataene for å opprettholde en avstand til borehullets vegg under fremføringen.

17.

System for brønn- og reservoarstyring i komplettering av åpne hull ifølge krav 16, karakterisert ved at det minst ene blokkeringssystemet er i form av en patch (1002, 3000) tilpasset til å utvides fra en kollapset tilstand til en utvidet tilstand for å stoppe mot veggen i borehullet (199, 2199, 3006) og fikseres i borehullet, og ved at datainnhentingsmodulen (100) har en største ytre diameter som er mindre enn en minste indre diameter av den minst ene patchen i dens utvidede tilstand.

18. System for brønn- og reservoarstyring i komplettering av åpne hull ifølge krav 16 eller 17, k a r a k t e r i s e r t v e d at datainnhentingsmodulen (100) er tilpasset til å føres fremover i borehullet (199, 2199, 3006) minst delvis ved hjelp av bevegelse av væske som strømmer gjennom borehullet.

19.

System for brønn- og reservoarstyring i komplettering av åpne hull ifølge et hvilket som helst av kravene 16 til 18, k a r a k t e r i s e r t v e d at datainnhentingsmodulen (100) omfatter en fremdriftsanordning (502).

20.

System for brønn- og reservoarstyring i komplettering av åpne hull ifølge et hvilket som helst av kravene 16 til 19, k a r a k t e r i s e r t v e d at datainnhentingsmodulen (100) omfatter minst én propell eller minst én strålestrøm tilpasset til styrt radial bevegelse av datainnhentingsmodulen i forhold til borehullet (199, 2199, 3006).

21.

System for brønn- og reservoarstyring i komplettering av åpne hull ifølge et hvilket som helst av kravene 16 til 20, k a r a k t e r i s e r t v e d at datainnhentingsmodulen (100) omfatter et variabelt oppdriftssystem (401, 407, 408, 409, 410, 406, 404, 402, 405) tilpasset til styrt vertikal bevegelse av datainnhentingsmodulen i forhold til borehullet (199, 2199, 3006).

22.

System for brønn- og reservoarstyring i komplettering av åpne hull ifølge et hvilket som helst av kravene 16 til 21, k a r a k t e r i s e r t v e d at systemet omfatter en styremodul (102A) tilpasset til å plasseres utenfor borehullet (199, 2199, 3006) og tilpasset til å motta trådløst kommuniserte data med informasjon som avdekker posisjonen langs borehullet for en fraktur i borehullets vegg (3005), og ved at systemet omfatter et verktøy (3010, 2100) tilpasset til å plassere det minst ene blokkeringssystemet (1002, 3000) i borehullet på stedet for frakturen i veggen på grunnlag av dataene mottatt av styremodulen.

23.

System for brønn- og reservoarstyring i komplettering av åpne hull ifølge et hvilket som helst av kravene 16 til 22, k a r a k t e r i s e r t v e d at systemet omfatter en styremodul tilpasset (102A) til å plasseres utenfor borehullet (199, 2199, 3006), ved at systemet er tilpasset til å kommunisere et lydsignal mellom datainnhentingsmodulen (100) og styremodulen, hvorved lydsignalet overføres gjennom fluidet i borehullet, og ved at systemet er tilpasset til å bestemme posisjonen for frakturen i borehullets vegg minst på grunnlag av lydsignalet mottatt av styremodulen eller av datainnhentingsmodulen og minst på grunnlag av en tidsforskjell mellom tidspunktet for utsendingen av lydsignalet og tidspunktet for mottak av lydsignalet.

24.

System for brønn- og reservoarstyring i komplettering av åpne hull ifølge et hvilket som helst av kravene 16 til 23, k a r a k t e r i s e r t v e d at datainnhentingsmodulen (100) er tilpasset til å bære adskillige radiofrekvensidentifikasjons(RFID)-markører for å kode radiofrekvensidentifikasjonsmarkørene med data med informasjon som avdekker posisjonen langs borehullet (199, 2199, 3006) for en fraktur i borehullets vegg, og for å frigjøre radiofrekvensidentifikasjonsmarkørene én etter én under fremføringen av datainnhentingsmodulen gjennom borehullet.

25.

System for brønn- og reservoarstyring i komplettering av åpne hull ifølge et hvilket som helst av kravene 16 til 24, k a r a k t e r i s e r t v e d at verktøyet tilpasset til å plassere det minst ene blokkeringssystemet i borehullet er en brønntraktor (2100).

26.

System for brønn- og reservoarstyring i komplettering av åpne hull ifølge krav 25, k a r a k t e r i s e r t v e d at systemet er tilpasset til å kommunisere et lydsignal mellom brønntraktoren (2100) og en styremodul (102A) plassert utenfor borehullet (199, 2199, 3006), hvorved lydsignalet overføres gjennom fluidet i borehullet, og ved at systemet er tilpasset til å bestemme brønntraktorens posisjon minst på grunnlag av lydsignalet mottatt av styremodulen eller av brønntraktoren og minst på grunnlag av en tidsforskjell mellom tidspunktet for utsendingen av lydsignalet og tidspunktet for mottak av lydsignalet.

27.

System for brønn- og reservoarstyring i komplettering av åpne hull ifølge krav 25 eller 26, k a r a k t e r i s e r t v e d at brønntraktoren (2100) er tilpasset til å trekke det minst ene blokkeringssystemet i form av en patch (1002, 3000) gjennom borehullet (199, 2199, 3006) til stedet for en fraktur i veggen, og ved at systemet er tilpasset til å utvide patchen til den stopper mot borehullets vegg og til å frigjøre patchen fra brønntraktoren.

28.

System for brønn- og reservoarstyring i komplettering av åpne hull ifølge et hvilket som helst av kravene 25 til 27, k a r a k t e r i s e r t v e d at systemet omfatter minst en første og en andre patch (1002, 3000), og ved at brønntraktoren (2100) er tilpasset til å føres frem gjennom den første patchen som allerede er utvidet og fiksert i borehullet (199, 2199, 3006), og til senere å trekke den andre patchen gjennom den første patchen.

29.

System for brønn- og reservoarstyring i komplettering av åpne hull ifølge et hvilket som helst av kravene 16 til 28, k a r a k t e r i s e r t v e d at systemet omfatter et rør tilpasset til å danne en første del av et borehull (199, 2199, 3006), idet borehullet som har en andre del med en diameter som er større enn, og foretrukket mer enn to ganger større enn, diameteren på den første delen, og ved at datainnhentingsmodulen (100) er tilpasset til å føres frem gjennom røret og danne den første delen av borehullet for å nå den andre delen av borehullet og føres frem gjennom den andre delen av borehullet.

30.

System ifølge et hvilket som helst av kravene 16 til 29, omfattende et råoljeproduserendesystem.