NO336022B1 - Fremgangsmåte for fremstilling av saltløsning samt saltløsning og anvendelse derav - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for å fremstille saltløs-ning med høy renhet ved oppløsning av en saltkilde inneholdende (jord)alkaliske forurensninger og fremstilling av høykvalitets salt fra nevnte saltløsning, se krav 1-3. Oppfinnelsen angår også saltløsningen tilveiebrakt ved hjelp av fremgangsmåten, se krav 4, samt anvendelse av saltløsningen, se krav 5-7.

Mye av dagens salt (hovedsakelig NaCI) fremstilles ved hjelp av inndampingsprosesser hvor salt krystalliseres fra saltløsning. Anvendelse av saltløsning med høy renhet har forskjellige fordeler i en slik prosess.

Nevnte saltløsning tilveiebringes typisk ved løsningsbrytning av bergsaltavleiringer. Bergsalt, som hovedsakelig stammer fra maritim sedimentering, inneholder jordalkalimetallsalter (som f.eks. Ca, Mg og Sr) og kaliumsalter som de viktigste forurensningene. Sulfat, klorid og bromid er typiske mot-ioner. Sammen med sulfat-ionet, så vil kalsium være til stede som relativt uløselig CaS04(anhydritt) og/eller som polyhalitt (K2MgCa2(S04)4-2H20).

Den samlede mengden av kalsium og sulfat i bergsaltavleiringer avhenger av selve avleiringen, men kan f.eks. også variere med dybden hvor saltet brytes. Kalsium er typisk til stede i en mengde fra 0,5 til 6 gram pr. kilogram og sulfat fra 0,5 til 16 gram pr. kilogram. Løsningsbryting er en teknikk ved hjelp av hvilken godt løselige salter kan brytes på spesielle steder i en avleiring. Fordelen med denne fremgangsmåten er at dårlig løselige urenheter, så som anhydritt (CaS04) og gips (CaSO4-2H20), delvis vil forbli i bergrommet som nyttiggjøres. Den resulterende saltløsningen kan imidlertid være mettet med disse uønskede forurensningene. Uten noen behandling så vil de (jord)alkaliske forurensningene i rå salt-løsning, tilveiebrakt fra én av de nevnte kildene, føre til alvorlig beleggdannelse i oppvarmingsrørene av en vakuum-krystalliserer for NaCI. Kalsiumsulfat som van-skelig lar seg fjerne og som forekommer i flere former vil blokkere rørene og komme i veien for varmeoverføringen. Konsekvensen vil bl.a. være forurensning av det resulterende salt og dårlig energieffektivitet for prosessen.

Saltløsning med høy renhet er også av interesse for prosesser hvor saltløs-ninger anvendes som et råmateriale, så som i den kjemiske omvandlingsindustrien, f.eks. klor- og kloratindustrien. Spesielt omstillingen fra kvikksølv- og dia-fragmateknologi til den mer miljømessig akseptable membranteknologien har ført til etterspørsel etter saltløsning med høy renhet. Saltløsningen for anvendelse i disse prosessene tilveiebringes typisk ved oppløsning av en saltkilde, som kan være bergsalt, salt fra inndampingsprosesser som beskrevet i det foregående, og/eller solart salt, inkludert sjø- eller havsalt. Det skal bemerkes at havsaltet typisk inneholder mindre enn 3 g/kg CaS04, noe som skyldes det faktum at CaS04typisk er til stede i form av gips med bare en begrenset løselighet.

Anvendelse av saltløsning med høyere renhet ble funnet å være av interesse for denne industrien fordi den gir en bedre energivirkning og fører til at det dannes mindre avfall. Også produktene resulterende fra den kjemiske transforma-sjonsindustrien kan være av høyere kvalitet dersom det anvendes saltløsning med høy renhet for å fremstille dem.

Det har derfor vært gjort mange forsøk på å forbedre kvaliteten av saltløs-ning. En første løsning var å anvende salt med høy renhet som ble oppløst for å lage slik saltløsning. Salt med høy renhet kan tilveiebringes ved å forhindre at kalsiumsulfat krystalliserer i saltproduksjonsprosessen, ved tilsetting av spesifikke kimer eller ved å anvende en belegginhibitor. US-patent 3155458 beskriver f.eks. tilsetning av stivelsesfosfat til saltløsningen i inndampingskrystalliseringsprosessen. Det nevnes at stivelsesfosfatet øker løseligheten for CaS04og forhindrer således beleggdannelse, og at det muligjør produksjon av salt med høy renhet og lavt CaS04-innhold.

En slik fremgangsmåte krever imidlertid at en CaS04-rik strøm tappes ut fra krystalliseringsprosessen, noe som ikke er ønskelig, og krever også at saltløsningen hovedsakelig er fri for hydrogenkarbonat.

En annen løsning er å fjerne urenheter fra den rå saltløsning gjennom en kjemisk behandling av nevnte saltløsning. Et eksempel på en slik behandling er angitt i det allerede mer enn 100 år gamle Kaiserliches Patentamt DE-115 677, hvor hydratisert kalk anvendes for å felle ut magnesiumhydroksid og gips fra den rå saltløsningen.

I tillegg til, eller i stedet for, disse metoder har det også vært forsøkt å øke saltløsningens renhet ved å redusere mengden av urenheter, så som det/den oven-nevnte anhydritt, gips og polyhalitt (og/eller deres strontiumanaloger), som løser seg opp i nevnte saltløsning. Dette gjøres typisk ved å tilsette enkelte midler til vannet som anvendes i prosessen, eller ved å blande slike midler med saltkilden før vann tilsettes (spesielt for solarsalt-oppløsningsmidler). I de følgende kalles slike konvensjonelle midler "retarderingsmidler". DD-115341 beskriver at saltløsning, spesielt for anvendelse i prosesser for å fremstille natriumkarbonat, med en redusert mengde CaS04og MgS04, kan tilveiebringes ved å sette kalsiumligninsulfonat til vannet som anvendes for å fremstille saltløsningen. Tilsetning av kalsiumligninsulfonat reduserer angivelig løselig-heten til CaS04og MgS04. _.

US-patent 2906599 beskriver at det kan anvendes en gruppe fosfater, med benevnelsen "polyfosfater", inkludert heksametafosfater, for å redusere opp-løsningsgraden av kalsiumsulfat (anhydritt), hvilkelt resulterer i saltløsning med redusert innhold av sulfat- og kalsium-ioner. Ved lavere konsentrasjon (dvs. inntil 50 ppm i saltløsningen) ble heksametafosfater funnet å være det mest effektive midlet, med natriumheksametafosfat som det foretrukne retarderingsmidlet.

En annen type retarderingsmiddel markedsføres av Jamestown Chemical Company Inc. under navnet (Sulfate Solubility Inhibitor) SSI<®>200. I henhold til material-sikerhetsdatabladet så inneholder materialet dodecylbenzensulfonsyre, svovelsyre og fosforsyre.

Videre beskriver EP patentsøknad 1404614 anvendelse av en spesifikk kombinasjon av forbindelser som resulterer i en reduksjon i nivået av forurensninger, spesielt kalsiumsulfat, i saltløsning som tilveiebringes ved oppløsning av en saltkilde.

US-patent 2902418 beskriver en fremgangsmåte for fremstilling av NaCI saltløsninger med høy renhet, fra naturlige avleiringer, som omfatter å hindre samtidig oppløsning av kalsiumsulfat under oppløsningen av NaCI ved at vannet som brukes under oppløsningen av NaCI tilsettes et retarderingsmiddel, og som omfatter å anvende et alkalimetallfosfat sammen med et alkalimetallkarbonat.

Det ble observert at effektiviteten av konvensjonelle retarderingsmidler, eller kombinasjonen av retarderingsmidler, varierte fra én oppløsningsprosess til en annen. Ved nærmere undersøkelse ble det observert at nærværet av forurensninger i vannet som anvendes i oppløsningsprosessen hadde en tydelig innvirkning på mengden av jordalkalimetall- og kaliumsaltforurensninger.

Etter omfattende undersøkelser ble det funnet at spesielt i nærvær av leirmineraler, humussyrer eller derivater derav, så førte mikroorganismer eller cellemateriale som stammet fra mikroorganismer, og ligninholdige organiske materialer i vannet til uønskede variasjoner i retarderingsvirkningen. Foreliggende oppfinnelse angår derfor fremgangsmåter for å fjerne og/eller inaktivere disse forurensningene i vannet.

Oppfinnelsen angår følgelig en fremgangsmåte for fremstilling av saltløsning ved oppløsning av en saltkilde omfattende en kilde av jordalkalimetallsulfat i vann, i nærvær av minst ett konvensjonelt retarderingsmiddel for å redusere mengden av jordalkalimetallsulfat oppløst i nevnte saltløsning, hvor minst ett ko-retarderingsmiddel anvendes før og/eller under oppløsningstrinnet i en mengde som på effektiv måte binder minst en del av forurensningene i vannet.

Ordet "ko-retarderingsmiddel" slik det anvendes i dette dokumentet, er ment å betegne enhver konvensjonell forbindelse, eller blanding av forbindelser, som er effektive når det gjelder å binde de forurensningene i vannet som interfererer i prosessen hvor retarderingsmidlet binder seg til kilden av jordalkalimetallsulfat som er til stede i saltet. Med "effektiv når det gjelder binding" menes at virkningen av retarderingsmidlet er forbedret med minst 5% når vannet som anvendes i testen som beskrevet i det følgende først behandles med ko-retarderingsmidlet. Ettersom det ble funnet at forurensningene spesielt omfattet leirmineraler og ligninholdige organiske materialer, så omfatter foretrukne ko-retarderingsmidler i henhold til oppfinnelsen hvilke som helst produkter som er i stand til å adsorbere nevnte leiremineraler og ligninholdige organiske materialer. Fortrinnsvis har ko-retarderingsmidlet ingen eller svært liten innvirkning på effekten av retarderingsmidlet i oppløsningsprosessen. Typisk vil det være fornuftig å anvende ko-retarderingsmidlene i henhold til foreliggende oppfinnelse når virkningen av retarderingsmidlet (eller -midlene) i fravær av ko-retarderingsmiddel er 5% lavere når prosessvannet anvendes sammenlignet med den samme testen når det anvendes demineralisert vann.

Ko-retarderingsmidlet kan anvendes i et forbehandlingstrinn hvor vannet kombineres med ko-retarderingsmidlet slik at forurensningene absorberes i eller adsorberes på ko-retarderingsmidlet. Dersom det er ønsket, kan ko-retarderingsmidlet resirkuleres. I en foretrukken utførelse av oppfinnelsen kan imidlertid ko-retarderingsmidlet anvendes slik at det ofres, noe som betyr at ko-retarderingsmidlet og det som måtte finnes av forurensninger forbundet med dette felles ut fra den vandige fase og avsettes på et egnet sted. I påfølgende trinn kan retarderingsmidlet settes vannet som er behandlet på denne måten og saltkilden løses opp. I en mer foretrukken utførelse kan imidlertid både retarderingsmiddel og ko-retarderingsmiddel settes til vannet, en kombinasjon som deretter anvendes for å løse opp saltkilden. I en mest foretrukken utførelse settes retarderingsmidlet og ko-retarderingsmidlet til vannet, og den resulterende løsning injiseres så inn i et saltbergrom, mens saltløsning tas ut samtidig eller etter en viss oppløsningstid. I nevnte bergrom avsettes kombinasjonen av ko-retarderingsmiddel og forurensninger typisk på bunnen sammen med enhver kombinasjon som ble dannet fra retarderingsmidlet og (jord)alkaliurenheter som var nærværende i saltkilden.

Dersom vannet som anvendes i oppløsningsprosessen i henhold til oppfinnelsen stammer fra et (biologisk) vannbehandlingsanlegg, f.eks. et vannbehandlingsanlegg som anvender aktivert slam, så vil det typisk inneholde mikroorganismer og/eller cellemateriale av slike organismer. I så fall angår en foretrukken utførelse av oppfinnelsen en fremgangsmåte hvor minst en del av et konvensjonelt flokkuleringsmiddel settes til vannet under eller etter behandlingen i nevnte anlegg, og hvor flokkuleringsmidlet anvendes i en mengde som er tilstrekkelig til å fange opp hovedsakelig alle forurensningene i vannet som interfererer med retarderingsmidlet.

Egnede ko-retarderingsmidler omfatter egnede flokkuleringsmidler, lignosulfonatpolymerer, (pode)kopolymerer av lignosulfonat og akrylsyre, polyakrylsyre og biopolymerer, så som polysakkarider, modifisert stivelse, og polyakrylamider. Foretrukket er konvensjonelle flokkuleringsmidler, (pode)kopolymerer av lignosulfonat og polyakrylsyre. Mest foretrukket er ko-retarderingsmidlet som anvendes et næringsmiddelgodkjent produkt.

Det skal bemerkes at betegnelsen "salt" slik den anvendes i dette dokumentet er ment å angi alle salter hvor mer enn 25 vekt% er NaCI. Fortrinnsvis inneholder slike salter mer enn 50 vekt% NaCI. Mer foretrukket inneholder saltet mer enn 75 vekt% NaCI, mens et salt som inneholder mer enn 90 vekt% NaCI er mest foretrukket. Saltet kan være et solart salt (salt som tilveiebringes ved inndamping av vann fra saltløsning under anvendelse av solvarme), bergsalt, og/eller underjordiske saltavleiringer. Fortrinnsvis utnyttes en underjordisk saltavleiring ved hjelp av oppløsningsbryting. Ettersom de forskjellige kildene for saltet gir salt med forskjellige sammensetninger, spesielt med hensyn til forurensninger, så må typisk retarderingsmidlenes ytelse evalueres for å optimalisere virkningen derav.

Det ble funnet at saltløsningen med høy renhet som tilveiebringes på denne måte kunne anvendes uten ytterligere rensing i både inndampingssaltkrystallisering og den kjemiske omdannelsesindustri, så som kvikksølv-, diafragma-,

membran- eller klorat-elektrolyseprosesser. Dersom det er ønsket, kan imidlertid saltløsningen renses ytterligere ved hjelp av et konvensjonelt rensetrinn, så som en kjemisk behandling. Det ble også funnet at anvendelse av beleggdannelsesinhibitorer og/eller spesifikke kimer i inndampingskrystalliseringsteknikken, for å forhindre utfelling av CaS04, ikke lenger er nødvendig. Dersom det er ønsket, så kan imidlertid beleggdannelsesinhibitorer og/eller spesifikke kimer anvendes i kombinasjon med saltløsning med høy renhet i henhold til foreliggende fremgangsmåte, og som eventuelt renses ytterligere.

I en foretrukken utførelse angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av saltløsning med høy renhet fra en saltkilde hvor anhydritt- og/eller poly-halitturenheter er til stede som en kilde til jordalkalimetallsulfat.

Kombinasjonen av forbindelsers ytelse som retarderingsmidler, og hvorvidt ko-retarderingsmidlet interferer eller er gunstig, kan på hurtig og enkel måte be- stemmes under anvendelse av følgende oppløsningtestmetode. Saltkilden knuses for å tilveiebringe partikler på 0,1 til 1,5 cm. En frisk forrådsløsning på ca. 1000 mg/I retarderingsmiddel-forbindelse(r) fremstilles, og den ønskede mengde av denne forrådsløsning (mengden som skal evaluares) anbringes i et 1 liters beger-glass fylt med demineralisert vann eller prosessvann i en slik mengde at det samlede volum etter tilsetning av forrådsløsningen er 660 ml. Et blindforsøk, uten anvendelse av retarderingsforbindelse, gjennomføres samtidig. I begerglasset omrø-res med en magnetisk, Teflon-belagt rørestav med en avsmalnende rund design og en størrelse på 50 x 9 mm (som den som er tilgjengelig fra Aldrich, katalognr.

Z28 392-4) ved 200 omdr./min. og hvor temperaturen ved hjelp av termostat hol-des ved 20°C. Til denne løsning tilsettes 300 g av den knuste saltkilde, f.eks. en kjerneprøve fra en boring, og blandingen omrøres kontinuerlig ved 200 omdr./ min.. Etter 1 time tas det prøver av saltløsningen. For dette formål stoppes mag-netrøreren, og en ønsket mengde av saltløsningsprøve tas og filtreres over et 0,2 mikron (|am) filter. Deretter analyseres den filtrerte saltløsningsprøven med henblikk på mengden av oppløste Ca-, Mg-, K-, Sr- og/eller S04-ioner.

For å teste ytelsen over tid for retarderingsmidlene kan testen fortsettes i flere dager, fortrinnsvis mer enn 5 dager. For å forhindre erosjon av saltkilden skjer det ingen omrøring av blandingen i denne perioden, og prøver tas én gang om dagen. Før prøvetaking røres blandingen med hånd i ett minutt, under anvendelse av en 4 mm tykk glass-stav, slik at den vandige fasen er homogen.

Ytelsen av retarderingsmidlet defineres som prosentandelen som konsentra-sjonen av de angjeldende ioner reduseres sammenlignet med blindprøven. Dersom virkningen av et ko-retarderingsmiddel skal evalueres, så tilsettes ko-retarderingsmidlet på enkel måte til prosessvannet før det anvendes i testen.

Ytelsen av retarderingsmidlet er fortrinnsvis slik at det observeres en retar-dering av oppløsningen (i g/I) for minst ett av alkalimetall-ionene, jordalkalimetall-ionene og/eller sulfat-ionet er mer enn 20%, fortrinnsvis mer enn 40, mer foretrukket mer enn 50% og mest foretrukket mer enn 70%, sammenlignet med blind-prøven.

Mengden av ko-retarderingsmiddel (-midler) som skal anvendes avhenger av kvaliteten av vannet for å produsere saltløsningen og typen av ko-retarderingsmiddel (-midler) som anvendes. Generelt vil den samlede mengde av ko-retarderingsmiddel være mindre enn 0,2 vekt%, fortrinnsvis mindre enn 0,1 vekt%, mer foretrukket mindre enn 0,05 vekt% av vannet, idet en konsentrasjon på mindre enn 0,02 vekt% er mest foretrukket. Typisk vil ko-retarderingsmidlet anvendes i en mengde på mer enn 0,1 mg/kg, fortrinnsvis mer enn 1 mg/kg og mest foretrukket mer enn 5 mg/kg. Gode resultater er blitt oppnådd med et tilsetningsnivå på 12-25 ppm, men resultatene er enda ikke blitt optimalisert.

Mengden av de konvensjonelle retarderingsmidlene som skal anvendes avhenger av kvaliteten av saltkilden, kvaliteten av vannet for å produsere saltløsnin-gen og typen av midler som anvendes. Generelt vil mengden for hvert retarderingsmiddel være mindre enn 0,1 vekt%, fortrinnsvis mindre enn 0,05 vekt%, mer foretrukket mindre enn 0,02 vekt% av vannet, idet en konsentrasjon på mindre enn 0,01 vekt% av hver av forbindelsene er mest foretrukket. Retarderingsmidlene er fortrinnsvis materialer med en molekylvekt på inntil 1000, mer foretrukket inntil 800, enda mer foretrukket inntil 600, enda mer foretrukket inntil 500 og mest foretrukket inntil 400 Dalton, ettersom materialer med høyere molekylvekter ble funnet å være mindre effektive retarderingsmidler.

Konvensjonelle retarderingsmidler velges generelt fra fosfolipider, hydrolyserte fosfolipider, alkylbenzensulfonater, hvor alkylgruppene kan være lineære eller forgrenede, fosfater, fortrinnsvis polyfosfater, inkludert alkalimetall- og ammo-niumpolyfosfater som er vannløselige, etoksylerte forbindelser med én eller flere sulfitt-, sulfonat-, sulfat-, fosfitt-, fosfonat-, fosfat- og/eller karboksylgrupper, og/eller C2-C40alkylgrupper, fortrinnsvis C2-C2oalkylgrupper, med én eller flere sulfitt-, sulfonat-, sulfat-, fosfitt-, fosfonat-, fosfat- og/eller karboksylgrupper.

Begrepet polyfosfat inkluderer metafosfater, så som heksametafosfat (Na3P03)6, tripolyfosfater (Na5P3Oi0), tetrafosfater (Na6P40i3), pyrofosfater, så som Na4P207 og Na2H2P207, samt forskjellige andre komplekse fosfater som typisk er avledet fra ortofosforsyreforbindelser ved molekylær dehydrering, og blandinger av to eller flere av disse fosfatene.

Oppfinnelsen tydeliggjøres i følgende eksempler, som ikke skal oppfattes som begrensende for oppfinnelsen.

Eksempel 1 og sammenligningseksempler A-D

I følgende, ikke-optimaliserte, eksempler, ble en kjerne fra et borehull i nærheten av Delfzijl, Nederland, anvendt som saltkilde.

Retarderingsmidlet og ko-retarderingsmidlet ble anvendt i en mengde på 30 mg/I, basert på volumet av alt vannet som ble anvendt i testen (660 ml). Mengden av ioner som angitt er uttrykt i g/I av den totale løsningen som til slutt tilveiebringes i testen. Sammenligningseksempel A er blindprøven og utgangs-punktet for beregningene av virkning,

eff = virkning (%) etter to dager

i.r. = ikke relevant

Demi = demineralisert vann

Surf = overflatevann, tatt fra en elv i nærheten av Delfzijl, Nederland.

SSI 200 = kommersielt retarderingsmiddel fra Jamestown Chemical.

Ultra = Lignosulfonatkopolymer Ultrazine<®>, levert av Lignotech i Norge.

Det er tydelig at anvendelse av overflatevann påvirket retarderingsmidlets ytelse på ugunstig måte. Anvendelse av ko-retarderingsmidlet forbedret i betydelig grad virkningen av retarderingsmidlet når overflatevannet ble anvendt.

Eksempel 2 og sammenligningseksempler E-G

Foregående eksempel ble gjentatt med en saltkjerneprøve som ble tilveiebrakt fra et borehull i nærheten av Hengelo, Nederland. Saltkjernen inneholdt leirmineraler som, mens de løste seg opp, interfererte med ytelsen til det konvensjonelle retarderingsmidlet.

SSI 200 = kommersielt retarderingsmiddel fra Jamestown Chemical, anvendt i en mengde på 30 mg/I, basert på volumet av alt vannet anvendt i testen (660 ml). HMF = natriumheksametafosfat som levert av Vos, anvendt i en mengde på 60 mg/l, basert på volumet av alt vannet anvendt i testen (660 ml).

Ultra = Lignosulfonatkopolymer Ultrazine<®>, levert av Lignotech i Norge, anvendt i en mengde på 30 mg/l, basert på volumet av alt vannet anvendt i testen (660 ml).

Mengden av ioner som angitt uttrykkes i g/l av den samlede løsning som til slutt tilveiebringes i testen.

Det er tydelig at retarderingsvirkningen av HMF forbedres ved anvendelse av ko-retarderingsmidlet.

Eksempel 3 og sammenligningseksempler H-J

I disse eksemplene ble det fremstilt en saltløsning i samsvar med testme-toden som beskrevet. I eksempel 3 ble det anvendt 60 mg/I HMF og 30 mg/I av et kommersielt flokkuleringsmiddel (Synthofloc<®>), begge basert på volumet av alt vannet som ble anvendt i testen (660 ml). I sammenligningseksempel H ble det ikke anvendt noe retarderingsmiddel og ikke no ko-retarderingsmiddel, i sammenligningseksempel I ble det anvendt 30 mg/l natriumbenzensulfonat (et retarderingsmiddel), og i sammenligningseksempel J ble det anvendt en kombinasjon av to retarderingsmidler, dvs. 60 mg/I HMF og 30 mg/I natriumbenzensulfonat, begge basert på volumet av alt vannet som ble anvendt i testen (660 ml). Etter fremstilling av saltløsningen ble røreren stoppet, og saltløsningens klarhet ble evaluert etter 30 minutter. Saltløsningen i eksempel 3 var klar, idet restsalt og flokkulerte forutrensninger hadde satt seg av, saltløsningen i de andre eksemplene var frem-deles svært uklar. Dette viser at oppløsningsbryting i underjordiske bergrom vil forbedres i høy grad dersom det anvendes retarderings- og ko-retarderingsmidler i henhold til oppfinnelsen.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av saltløsning, karakterisert vedat den omfatter oppløsning av en saltkilde som omfatter en kilde til jordalkalimetallsulfat i vann, i nærvær av minst ett konvensjonelt retarderingsmiddel for å redusere mengden av jordalkalimetallsulfat som er oppløst i nevnte saltløsning, idet et ko-retarderingsmiddel valgt fra gruppen som består av flokkuleringsmidler, lignosulfonatpolymerer, (pode)kopolymerer av lignosulfonat og akrylsyre, polyakrylsyre, polyakrylamider, biopolymerer og modifisert stivelse anvendes før og/eller under oppløsningstrinnet i en mengde på fra 0,1 mg/kg til 0,2 vekt%, basert på vekten av vannet.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert vedat ko-retarderingsmidlet anvendes i en mengde på mindre enn 0,1 vekt%, fortrinnsvis mindre enn 0,05 vekt%, mer foretrukket mindre enn 0,02 vekt% av vannet.

3. Fremgangsmåte i henhold til hvilke som helst av de foregående krav,karakterisert vedat retarderingsmidlet velges fra gruppen som består av fosfolipider, hydrolyserte fosfolipider, alkylbenzensulfonater, hvor alkylgruppene kan være lineære eller forgre nede, fosfater som er vannløselige, etoksylerte forbindelser med én eller flere sulfitt-, sulfonat-, sulfat-, fosfitt-, fosfonat-, fosfat- og/eller karboksylgrupper, og C2-C4o-alkylforbindelser med én eller flere sulfitt-, sulfonat-, sulfat-, fosfitt-, fosfonat-, fosfat- og/eller karboksylgrupper.

4. Saltløsning, karakterisert vedat den kan tilveiebringes ved hjelp av fremgangsmåten i henhold til hvilke som helst av kravene 1-3 omfattende sporstoffer av minst et retarderingsmiddel og av ko-retarderingsmiddel.

5. Anvendelse av saltløsningen i henhold til krav 4, i en elektrolyseprosess eller fordampingskrystallise ringsprosess.

6. Anvendelse av saltløsning i henhold til krav 4, i en kvikksølv-, diafragma-, membran- eller klorat-elektrolyseprosess.

7. Anvendelse av saltløsning i henhold til krav 4, i en membran-elektrolyseprosess.