NO335943B1 - Grindrenser - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en grindrensker for inntaksgrinder, spesielt for vannkraftverk.

I vannkraftverk er det en inntaksgrind/varegrind eller gitter i vanninntaket til kraftverket for å hindre at fremmedlegemer går inn i kraftverket. Inntaket med gitter sitter gjerne i en demning og fungerer både som en sikkerhet mot at mennesker og dyr osv. blir sugd inn i rørgaten og mot at andre forurensninger går i kraftverket. Slike forurensninger omfatter typisk løv, kongler, siv, kvist, mose, søppel, krypsiv og annen vegetasjon. Forurensningene resulterer i tilstopping av gitteret og dette gir reduksjon i vannstrømmen inn til rørgate og kraftverk. I ekstreme tilfeller kan forurensninger tette gitteret helt.

For å løse dette problemet er det for eksempel i GB 324,630 foreslått en renseanordning for bueformede siler for vannkanaler for eksempel for vannturbiner, der én eller flere sugedyser er dreibart montert for rotasjon om et senter av silens bue. Sugedysenes munning er montert oppstrøms og tilstøtende silen. Undertrykk til sugedysene kan tilveiebringes via utstrømning fra et utløpsrør, og dette undertrykket gir vannstrøm gjennom dysene som således kan trekke med seg forurensninger. Løsningen benytter flere sidestilte rør og bend som gir trykktap, og ujevn sugeevne over arealet som skal renskes. Videre gir løsningen en sugeenhet som ikke kan benyttes på grinder uten en buefasong og som er fast montert under vannoverflaten. Således er det vannskeligere å få renset eller overhalt sugeenheten fordi denne ikke lett kan føres over vannoverflaten. Videre vil eventuelt økt trykktap måtte kompenseres for ved økt strømningsareal, hvilket vil gi en mindre kompakt konstruksjon.

Fra US 2001/054591 A1, fremgår det en sil for avfallsvann som benytter en pumpe for faste stoffer for å suge faste stoffer som er fanget opp fra den forurensede fluidstrømmen fra systemets silmekanisme og for å føre dem i konsentrert form og gjennom en lukket kanal til en vaske/avvanningsmekanisme.

Fra US 2006/037897 A1, fremgår det en roterende sil eller skjerm for et vanninntak som er konstruert som en sløyfe dannet av en etterfølgende rekke fleksible og leddede filterpaneler.

Fra FR 2375395 A1, fremgår det en anordning og fremgangsmåte for kontinuerlig fjerninger av avleiringer i en reservoardam.

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører således en sugedyse for en inntaksgrind til et vannkraftverk tilpasset for tilknytning til en utløpskanal forløpende til et nivå under et vannspeil på en dam. En slik grind kalles ofte varegrind eller inntaksrist, og kan ha ulike utforminger. Rektangulære og sirkulære inntaksgrinder er mest vanlig. Sirkulære inntaksgrinder kan i noen tilfeller rotere.

Sugedysen omfatter et utløp med en rørstuss for tilknytning til minst én fleksibel utløpsslange. Et kileformet fordelingskammer er bygget opp av en overdel, en underdel og to sider forløpende mellom overdelen og underdelen. Sidene på fordelingskammeret kan være dobbelkrumme for å gi minst mulig vannmotstand, øke vannhastigheten og optimalisere gjennomstrømming av vann og forurensninger. På denne måten er strømningsforholdene søkt optimalisert frem til et sirkulært rør.

Fordelingskammeret er forbundet med rørstussen i en første ende. Den andre enden av fordelingskammeret er forbundet med et trykknebb. Trykknebbet innehar et innløp i sin andre ende, motstående fordelingskammeret.

Innløpet kan ha en "ekstrudert dråpeform" for å gi gode hydrodynamiske forhold, god fasthet, og riktig separering av fremmedlegemer, slik at fremmedlegemer over en gitt størrelse holdes utenfor for å hindre tilstopping. Videre er fasongen viktig for å hindre at kvist og lignende ikke henger seg fast i innløpet.

En koblingskon er plassert i overgangen mellom utløpet og det kileformede fordelingskammeret.

Et formål med den viste sugedysen er å tilveiebringe en tilnærmet lik suge og renseytelse over hele sugedysens innløpsareal.

Innløpet kan være en kontinuerlig åpning avgrenset av trykknebbets kanter, og danner typisk en rektangulær, sammenhengende spalteåpning.

Ved å lage én enkel, kontinuerlig åpning, blir det mindre fare for at åpningen tilstoppes av forurensningene som skal suges opp.

Fordelingskammeret er avrundet med en krumningsradius gitt av den fleksible utløpsslangens innvendige diameter, sett i et plan forløpende gjennom et sentrert tverrsnitt. Sett ovenfra skal fordelingskammeret danne en bue som danner en jevn overgang fra fordelingskammeret.

Det kileformede fordelingskammerets andre ende kan være avrundet med en jevn bue med en krumningsradius r, der krumningsradien r definerer en vinkel med et toppunkt hovedsakelig sammenfallende med et toppunkt til en vinkel definert av fordelingskammerets to sider. Fordelingskammeret fordeler strømningshastigheten i vannet som strømmer fra trykknebbet og inn i koblingskonusen. I fordelingskammeret er trykket høyere, og vannhastigheten lavere enn i trykknebbet.

Overgangen og koblingskonusen er fortrinnsvis strømlinjeformet slik at vannet kan strømme i sin naturlige strømning med lite motstand for å gi lite trykk - eller hastighetstap fra fordelingskammeret og inn i en utløpsslange. Koblingskonusen har et utløpsareal som sammenfaller med det innvendige arealet av utløpsslangen. Arealet avhenger av flere faktorer, for eksempel høydeforskjell mellom vannspeilet og utløpet, og trykknebbets bredde.

Trykknebbets innløp kan danne en rektangulær spalteåpning med avrundede sider. Spalteåpningen er utformet slik at det kreves forholdsvis liten vanngjennomstrømning for å fjerne forurensningene. Samtidig er trykknebbet utformet slik at dette, sammen med fordelingskammeret, suger med hovedsaklig samme kraft over hele arbeidsområdet. Trykknebbet kan ha et hovedsakelig rektangulært tverrsnitt, gitt av spalteåpningen og arbeidsområdet. Innløpet kan omfatte en enkeltkrumt, avrundet, innløpstrakt forløpende inn i trykknebbet. Innløpstrakten kan ha et dråpeformet tverrsnitt. Trykknebbet kan også anses som en trakt som kan danne en overgang til fordelingskammeret som en jevn bue, slik at fasongen danner en rett linje eller flate til en dobbeltkrum flate i fordelingskammeret.

Trykknebbets innløp er dannet som en spalte og definerer en arbeidsbredde. Arbeidsbredden er den horisontale bredden som arbeider mot grindflaten på inntaket. Innløpets eller spaltens areal og trykket i fordelingskammeret er med på å bestemme sugeevnen langs arbeidsbredden. Spalteåpningens vidde må tilpasses de forventede fremmedlegemer som skal fjernes for å hindre at trykknebbet tilstoppes. Spalteåpningens vidde er lik over hele innløpssiden av trykknebbets tverrsnitt. Alternativt kan spalteåpningens vidde justeres for å justere vannets innløpshastighet om det viser seg at vannet som strømmer gjennom inntaksgrinden strømmer med ulik hastighet i de forskjellige delene av grinden. For eksempel vil det være å forvente at vannhastigheten er noe lavere ut mot kantene. Spalteåpningens vidde bør også være større enn gittervidden i varegrinden for at elementer som stoppes av varegrinden allikevel kan suges opp.

Sugevirkningen tilveiebringes uten bevegelige deler, og dette gir god pålitelighet og driftsøkonomi.

Videre omfatter oppfinnelsen et system for rensing av et kraftverks inntaksgrind. Systemet omfatter en sugedyse med et utløp med en rørstuss for tilknytning til en fleksibel utløpsslange. Sugedysen har et kileformet fordelingskammer med en overdel, en underdel og to sider forløpende mellom overdelen og underdelen. Fordelingskammeret er i en første ende forbundet med rørstussen, og i en andre ende forbundet med et trykknebb. Trykknebbet har en første side som danner et innløp og en andre side forbundet med en andre ende av det kileformede fordelingskammeret. Koblingskonen er forbundet med utløpet og det kileformede fordelingskammeret. En fleksibel slange er tilknyttet sugedysens rørstuss. Slangen kan være av en type som ikke lett knekker eller skaper bratte overganger, slik at overgangene er jevne og følge vannets naturlige løp.

Ved tilstopping, er røret slik laget at det egner seg for å fjerne fremmedlegemer som har satt seg fast.

Et føringssystem med minst to føringsskinner og minst én lineæraktuator er tilpasset for føring av sugedysen i en lineærbevegelse langs inntaksgrinden. Utløpsslangen omfatter et smussutløp på et nivå under vannspeilet.

Utløpsslangen kan omfatte en ventil for regulering av vannstrømmen gjennom sugedysen.

Lineæraktuatoren kan være en pneumatisk sylinder, eller en annen passende aktuator. Vanlige lineæraktuatorer som kan benyttes inkluderer hydrauliske sylindre, skruemekanismer, tannstenger, kjeder osv.

Sugedysen kan også benyttes i system der selve inntaksgrinden roterer, og der sugedysen står i fast posisjon under vannspeilet.

Sugedysen kan også benyttes i et system som tillater sideveis justering, slik at

sugedysen kan benyttes på en grind som er bredere enn sugedysen. Således kan sugedysen benyttes i systemer som beveger sugedysen horisontalt, vertikalt eller i en kombinasjon av horisontalt og vertikalt. Det er normalt ansett som en fordel om sugedysen kan føres over vannivået.

Sugedysen også benyttes i systemer der selve inntaksgrinden roterer, og der sugedysen står i fast posisjon under vannspeilet.

Føringer kan forløpe fra en plassering under eller i flukt med inntaksgrinden, og til et punkt over vannoverflaten der sugedysen kan overhales eller kontrolleres. På denne måten kan sugedysen enkelt vedlikeholdes og sjekkes uten at det er behov for dykkere.

Utløpsslangen må kunne være bevegelig for å kunne tillate bevegelsen av sugedysen, og ha et tverrsnittsareal tilpasset ønsket gjennomstrømningsmengde. Samtidig må utløpsslangen ha en tilstrekklig stivhet slik at den ikke kollapser av trykkforskjellen mellom vannet i reservoaret og inne i slangen. Slangen må også inneha tilstrekklig motstand mot slitasje fra elementene som suges fra grinden, ha tilstrekklig utmatningsfasthet, motstand mot sollys etc. Utløpsslangen kan også være en passende kombinasjon av slange og rør. Slangens areal vil være tilpasset utløpsarealet fra koblingskonus. En egnet kran eller ventil kan være montert på utløpsslangen for å stenge utløpet når renseenheten ikke er i drift. Ventilen kan eventuelt også benyttes til å regulere strømningsraten gjennom sugedysen.

Videre omfatter oppfinnelsen et system for rensing av en inntaksgrind for plassering under et vannspeil i en dam, der inntaksgrinden er en inntaksgrind til et kraftverk. Systemet omfatter minst én sugedyse for en inntaksgrind tilpasset for tilknytning til en utløpskanal i henhold til krav 1. En utløpskanal omfatter et innløp fra sugedysen og et utløp på et sted utenfor dammen i en høyde under vannspeilet. Systemet omfatter videre en sammenstilling for innbyrdes bevegelse mellom sugedysen og inntaksgrinden.

Sammenstillingen for innbyrdes bevegelse mellom sugedysen og inntaksgrinden kan omfatte et føringssystem med minst to føringsskinner og minst én lineæraktuator for føring av sugedysen i en lineær bevegelse langs inntaksgrinden, og utløpsslangen kan omfatte et smussutløp på et nivå under utløpsgrinden.

Sammenstillingen for innbyrdes bevegelse mellom sugedysen og inntaksgrinden kan omfatte en sirkulær, roterende inntaksgrind med en drivenhet, og der minst én sugedyse er plassert hovedsakelig radialt ut fra et senter av den sirkulære, roterende inntaksgrinden.

Drivenhet en for rotasjon av den sirkulære, roterende inntaksgrinden, kan omfatte en lavtrykksturbin drevet frem i en drivenhet forbundet med en lavtrykksrør for å tilveiebringe en trykkforskjell for drift av lavtrykksturbinen. Alternativt kan andre drivenheter benyttes. Slike drivenheter kan omfatte vanlige enheter for å tilveiebringe roterende drift.

Kort beskrivelse av de vedlagte figurer:

Fig 1 er et skjematisk sideriss av en grindrensker i henhold til oppfinnelsen; Fra fig. 2 fremgår grindrenskeren fra fig. 1 fra en annen vinkel; Fig. 3 viser en sugeenhet i henhold til oppfinnelsen sett ovenfra; Fig. 4 viser et tverrsnitt av sugeenheten vist på fig. 3; Fig. 5 viser sugeenheten vist på fig. 3 sett forfra; Figur 6 viser sugeenheten vist på fig. 3-5 i perspektiv; Figur 7 viser en utførelse med to fastmonterte sugeenheter og en sirkulær, roterende varegrind sett forfra; Figur 8 tilvarer figur 7, men enheten er delvis vist ovenfra; Figur 9 tilvarer figur 7 og figur 8, men enheten er vist delvis fra siden og delvis gjennom senter. Figur 10 viser den samme enheten som figurene 7, 8, 9 men enheten er vist nedstrøms for varegrinden;

Figur 11 viser enheten sett gjennom tverrsnitt A-A på figur 9; og

Figur 12 er en prinsippskisse av hvordan lavtrykksturbinen drives via drivenheten.

Detaljert beskrivelse av en utførelsesform av oppfinnelsen med henvisning til de vedlagte figurer: Fra figur 1 fremgår det et skjematisk sideriss av en grindrensker i henhold til oppfinnelsen. Grindrenskeren er plassert ved en inntaksgrind 5 for et vannkraftverk. Inntaksgrinden er plassert i en demning i en dam 8 og er plassert i forbindelse med en rørgate 9 til et kraftverk. En sugeenhet / sugedyse 4 er plassert foran / oppstrøms for inntaksgrinden 5. Sugeenheten 4 er forbundet med en fleksibel slange 7 som forløper videre til et utløpsrør. Utløpsrøret har et utløp under vannspeilet i dammen 8. Utløpet er plassert for å gi en passende trykkhøyde slik at vannhastigheten gjennom sugeenheten 4 gir god oppsuging av forurensningene som skal fjernes. Vannhastigheten gjennom sugeenheten må være betydelig høyere enn vannhastigheten gjennom inntaksgrinden. Sugeenheten 4 er plassert i føringer 6 slik at sugeenheten 4 styres med passende avstand til inntaksgrinden 5, og kan føres opp og ned i hele inntaksgrindens 5 høyde. En pneumatisk sylinder 3 plassert over sugeenheten 4 drives av en luftkompressor 2 og styres av en programmerbar logisk styring, PLS 1. Sylinderen 3 er forbundet med sugeenheten 4, og kan drive denne opp og ned langs inntaksgrindens 5 høyde. Luftsylinderens hastighet kan tilpasses mengden forurensninger som skal fjernes osv.

Fra figur 2 fremgår enheten fra fig. 1 fra en annen vinkel. Figur 2 viser to fleksible slanger 7 tilknyttet sugeenheten 4. Føringene 6 på hver side av inntaksgrinden forløper parallelt med inntaksgrinden. Den pneumatiske sylinderen 3 er forbundet med sugeenheten 4 via en egnet ramme 10 som sørger for at sugeenheten 4 holder seg i riktig vinkel i forhold til inntaksgrinden.

Figur 3 viser sugeenheten 4 sett ovenfra. Fra figuren fremgår hvordan sugeenheten er utformet som et vinklet munnstykke, der trykknebbet 12 går over i fordelingskammeret 13 og videre inn i koblingskonusen 14. Koblingskonusen giret utløpsareal for en koblingsstuss 18. Koblingsstussen 18 er tilpasset tilknytning til den fleksible slangen og definerer et utløpsareal 17. Linjen A-A viser hvor tverrsnittet på fig. 4 går. Overgangen mellom trykknebbet 12 og fordelingskammeret 13 kan danne en svak knekk 19, markert som en strek på figur 3.

Fra figur 4 fremgår det et tverrsnitt A-A fra figur 3, av sugeenheten 4. Sugeenheten er typisk laget av rustfritt stål eller glassfiberarmert plast og omfatter innløpet 11 og trykknebbet 12. Trykknebbet 12 definerer en spalte med en spalteåpning 16. Trykknebbet går over i det koniske fordelingskammeret 13 som igjen forløper inn i koblingskonusen 14 som går over i koblingsstussen med utløpsarealet 17 for tilknytning til en fleksibel slange. Fra figuren er det tydelig hvordan det avrundete innløpet 11 er utformet med en avrunding som både bidrar til å føre forurensningene inn i munnstykket uten at disse henger seg opp, til at vannstrømmen inn i munnstykket akselererer og til å stive av trykknebbet 12. Fra figuren er det også tydelig hvordan spalteåpningen 16 er mindre enn utløpsarealet 17 for å sikre at det ikke kommer inn objekter som er så store at munnstykket 4 tilstoppes.

Fra figur 5 fremgår munnstykket 4 sett forfra. Innløpet 11 er vist med spalteåpningen 16 og utløpsarealet 17.

Figur 6 viser munnstykket vist på figurene 3-5 i perspektiv. Fra figuren er det tydelig hvordan munnstykket er konisk og hvordan det avrundete innløpet 11 er utformet med en avrunding som både bidrar til å føre forurensningene inn i munnstykket uten at disse henger seg opp, til at vannstrømmen inn i munnstykket akselererer og til å stive av trykknebbet 12. Videre viser figuren hvordan trykknebbet 12 går over i fordelingskonusen 13 og så over i koblingsstussen 18 via koblingskonusen 14 (Fig. 3).

Koblingskonusen 14 (Fig. 3) i overgangen mellom fordelingskammeret 13 og koblingsstussen 18 kan være utformet som en del av en torus for å gi liten strømningsmotstand, og for å redusere sjansene for at legemene som suges gjennom munnstykket setter seg fast eller akkumuleres i overgangen. Figurene 7-12 viser en enhet som er laget slik at den kan settes ned i en ramme i dammen 8 / betongen i dammen. På denne måten kan hele enheten leveres eller heises opp og ned i sin helhet for vedlikehold og eventuell utskifting. Figur 7 viser en utførelse med to fastmonterte sugeenheter 4 og en sirkulær, roterende varegrind 20 sett forfra, oppstrøms i forhold til varegrinden. Varegrinden 20 er fastgjort i en aksel 21 som er opplagret nedstrøms for varegrinden 20. Varegrinden 20 drives i rotasjon av lavtrykksturbin tilknyttet akselen 21. Lavtrykksturbinen drives med lavt trykk som tilveiebringes via lavtrykksrør 24 med utløp under vannspeilet, på samme måte som lavtrykket til sugeenhetene 4. Varegrinden 20 er plassert foran et utløp fra en dam 8. Sugeenhetene 4 er plassert på en passende innfestingsskinne 22 som forløper i radiell retning fra akselens 21 innfestingspunkt i varegrinden 20. Sugeenhetenes 4 munnstykker dekker hele varegrindens 20 radius. Under drift, vil varegrinden 20 drives i rotasjon om akselen 21 av lavrykksturbinen og forurensninger vil da passere sugeenhetene 4 som vil suge opp forurensningene. De radielt plasserte dysene i sugeenhetene 4 vil på denne måten kunne suge opp forurensninger fra hele arealet av den sirkulære varegrinden 20. Figur 8 tilvarer figur 7, men enheten er delvis vist ovenfra og delvis i snitt A-A på figur 9. Den sirkulære varegrinden 20 er plassert foran utløpet fra dammen 8. To sugeenheter 4 er plassert langs varegrindens 20 radius. Varegrinden 20 er innfestet i aksel 21 som drives i rotasjon av lavtrykksturbinen 23. Lavtrykksturbinen 23 drives av lavt trykk tilveiebrakt av trykkforskjellen trykkhøyden mellom vannspeilet og utløpet av de to lavtrykksrørene 24. Figur 9 tilvarer figur 7 og figur 8, men enheten er vist delvis fra siden og delvis i gjennom senter. De to sugeenhetenes 4 plassering langs varegrindens 20 radius fremkommer. Varegrinden 20 er innfestet i aksel 21 som drives i rotasjon av lavtrykksturbinen 23. Lavtrykksturbinen 23 drives av lavt trykk tilveiebrakt av trykkforskjellen / trykkhøyden mellom vannspeilet og utløpet av de to lavtrykksrørene 24. Figur 10 viser den samme enheten som figurene 7, 8, 9 men enheten er vist nedstrøms for varegrinden 20. Varegrindens 20 akselinnfesting i lavtrykksturbinen 23 fremgår sammen med to drivenheter 25 som driver lavtrykksturbinen 23. Lavt trykk til drivenhetene 25 tilveiebringes gjennom lavtrykksrørene 24 som forklart over. Drivenhetene 25 kan drives slik at én driver, og én bremser. Drivenheten kan omfatte kun én klo som tetter mot lavtrykksturbinen og tennene slik at drivenheten danner kamre mellom lavtrykksturbinen og kloen, forbundet med lavtrykkrøret. Drivenheten eller kloen trenger således ikke å omfatte bevegelige deler. Denne løsningen gjør det enklere å regulere varegrindens hastighet for eksempel ved å regulere vanngjennomstrømningen gjennom de to lavtrykksrørene 24. Vannsirkulasjon gjennom drivenhetene 25 tilveiebringes av trykkforskjellen trykkhøyden mellom vannspeilet og utløpet av de to lavtrykksrørene 24. Figur 11 viser enheten sett gjennom tverrsnitt A-A på figur 9. Fra figuren fremgår omdreiningsakselen 21, varegrinden 20 og turbinen 23. Figur 12 er en prinsippskisse som viser hvordan lavtrykksturbinen 23 drives av trykk påført gjennom drivenheten 25. Lavt trykk gjennom lavtrykksrør 24 går inn i drivenheten 25. Et første kammer med et trykk p1 dannes mellom tenner eller lober på lavtrykksturbinen 23 og drivenheten 25 fordi kammeret er tilknyttet lavtrykksrør 24. Dette trykket er lavere enn det omgiende trykket p2. Et trykk p1 vil virke på en side av en tann på lavrykksturbinen 23, og et annet trykk p2 vil virke på en annen side av tannen på lavtrykksturbinen. Denne trykkforskjellen mellom p1 og p2 vil drive turbinen 23 og dermed varegrinden 20 i rotasjon.

Claims (13)

1. Sugeenhet (4) for en inntaksgrind til et vannkraftverk tilpasset for tilknytning til en utløpskanal, og tilpasset for plassering oppstrøms for inntaksgrinden (5, 20), idet sugeenheten (4) er forbundet med en utløpskanal (7) med et utløp under et vannspeil i en dam (8), karakterisert vedat den omfatter: et utløp med en koblingsstuss (18) for tilknytning til en fleksibel utløpsslange; et kileformet fordelingskammer (13) med en overdel, en underdel og to sider forløpende mellom overdelen og underdelen, forbundet i en første ende med koblingsstussen (18); et trykknebb (12) med en første side som danner et innløp og en andre side forbundet med en andre ende av det kileformede fordelingskammeret (13); og en koblingskon (14) forbundet med utløpet og det kileformede fordelingskammeret (3).

2. Sugeenhet (4) i henhold til krav 1, hvori innløpet (11) er en kontinuerlig åpning avgrenset av kanter på trykknebbet (12).

3. Sugeenhet (4) i henhold til krav 1, hvori innløpet (11) omfatter en enkeltkrumt, avrundet, innløpstrakt forløpende inn i trykknebbet (12).

4. Sugeenhet (4) i henhold til krav 1, hvori det kileformede fordelingskammerets (13) andre ende er avrundet med en jevn bue med en krumningsradius, idet krumningsradien definerer en vinkel med et toppunkt hovedsakelig sammenfallende med et toppunkt til en vinkel definert av fordelingskammerets (13) to sider.

5. Sugeenhet (4) i henhold til krav 1, hvori trykknebbets (12) innløp danner en rektangulær spalteåpning (16).

6. Sugeenhet (4) i henhold til krav 1,hvori trykknebbets (12) første side danner et avrundet innløp med et dråpeformet tverrsnitt.

7. System for rensing av en inntaksgrind (5, 20) for plassering under et vannspeil i en dam (8), idet inntaksgrinden (5, 20) er en inntaksgrind til et kraftverk, med en utløpskanal (7) med et innløp fra en sugeenhet (4) for plassering oppstrøms for inntaksgrinden (5, 20) og et utløp på et sted utenfor dammen (8) i en høyde under vannspeilet; karakterisert vedat det omfatter: minst én sugeenhet (4) i henhold til krav 1; og en sammenstilling for innbyrdes bevegelse mellom sugeenheten (4) og inntaksgrinden.

8. System i henhold til krav 7 hvori sammenstillingen for innbyrdes bevegelse mellom sugeenheten (4) og inntaksgrinden (5) omfatter et føringssystem med minst to føringer (6) og minst én lineæraktuator for føring av sugeenheten (4) i en lineær bevegelse langs inntaksgrinden (5); og hvori utløpsslangen omfatter et smussutløp på et nivå under utløpsgrinden.

9. System i henhold til krav 8, hvori lineæraktuatoren er en pneumatisk sylinder (3).

10. System i henhold til krav 8 hvori føringene (6) forløper fra en plassering under eller i flukt med inntaksgrinden (5), og til et punkt over vannoverflaten der sugeenheten (4) kan overhales eller kontrolleres.

11. System i henhold til krav 7 hvori sammenstillingen for innbyrdes bevegelse mellom sugeenheten (4) og inntaksgrinden (20) omfatter en sirkulær, roterende inntaksgrind (20), drevet av en drivenhet, og hvori minst én sugeenhet (4) er plassert hovedsakelig radialt ut fra et senter av den sirkulære, roterende inntaksgrinden (20).

12. System i henhold til krav 11, hvori drivenheten for rotasjon av den sirkulære, roterende inntaksgrind (20) omfatter en lavtrykksturbin (23) drevet frem i en drivenhet (25) forbundet med en lavtrykksrør (24) for å tilveiebringe en trykkforskjell for drift av en lavtrykksturbinen (23).

13. System i henhold til krav 7-12, hvori utløpsslangen omfatter en ventil for regulering av vannstrømmen gjennom sugeenheten (4).