NO334801B1 - Fluidreguleringssystem med selvstyrende pumpe - Google Patents

Abstract

Flere selvregulerende ventiler og pumper i et fluiddistribusjonssystem er sammenkoplet ved hjelp av et datakommunikasjonsnettverk. Systemet omfatter også fluidstrømningsfølere som rapporterer til systemet ved hjelp av nettverket. De selvstendige styreenhetene omfatter informasjon om deres naboer eller omgivelse, som er tilstrekkelig for å bestemme feil, så som en lekkasje eller brudd i en tilhørende bane, eller strømningsrelaterte problemer, og kan ta selvstendig avgjørelse. Avgjørelsene fastlegges av de selvstendige styreenhetene, uansett nærværet av en tilkopling til nettverket, slik at selv når det er svikt i nettverks- tilkoplingen, eller denne er skadet, kan ventilen eller pumpen fremdeles reagere med forhåndsbestemte, "intelligente" handlinger.

Description

Oppfinnelsen angår distribuert styring av fluidstrømsbaner i sammenhenger hvor strømningsbanene, utstyret koplet til strømningsbanene eller begge deler svikter eller er skadet, og især selvregulerende pumper for slike systemer.

Sjøgående fartøy, uansett om de er ment for sport, handel, eller krig, har et felles behov for å vedlikeholde oppdriften og styringen under potensielt vanskelige forhold, som f.eks. storm, grunnstøting eller fiendtlig innvirkning. Opprettholdelse av styring og oppdrift ved skade forårsaket av slike unormale forhold, krever rask utbedring av, eller tilpasning til en slik skade. I et stort skip kan det være mange rom, hvis innganger er skilt fra hverandre av en avstand som er så stor at det kreves betydelig tid for å bevege seg fra et rom til et annet. Slike rom har tidligere skapt et behov for en observatør for hvert rom eller sett med rom for å overvåke forholdene. Det kan tenkes at et talerør eller telefoner kan brukes for kommunikasjon mellom de forskjellige rom og et kontrollsenter eller bro, men det er en reell mulighet for at skade i et rom også kan ødelegge kommunikasjons-utstyret. Følgelig tildeler krigsskip enkelte mannskap til rapporteringsoppgaver for å overbringe informasjon fra rommene til kontrollsenteret eller broen i tilfelle brudd i kommunikasjonene. Skade på et rom i et skip kan kreve justeringer i flere rom, som f.eks. ved oversvømming av et rom hvor det kreves omfordeling av skipets last eller forsyninger for å hindre slagside. Justeringer kan omfatte betjening av ventiler og brytere i rommene f.eks. for å starte pumper og åpne ventiler for dumping av ballastvann eller for omfordeling av flytende drivstoff fra tanker på den ene side av skipets til tanker på den annen side. Siden tid er svært viktig under et skadetilfelle, har krigsskip tidligere stasjonert mannskaper på forskjellige steder rundt omkring på båten. Disse mannskapene har som oppgave å betjene ventiler og brytere etter ordre eller opplæring. I tillegg til slike justeringer må ekstra mannskaper være i beredskap for brannslukking, for reparasjoner og for å pleie eventuelt sårede. På et krigsskip må en del av mannskapet dessuten brukes for å bemanne våpen og iverksette mottiltak. Siden eventuell behandling av sårede forutsetter at enkelte av mannskapene ikke kan utføre sine plikter, må mannskapene, selv når antallet er blitt redusert på grunn av sårede, være tilstrekkelig for å kunne utføre alle oppgavene i forbindelse med et skip i nød. Alle disse hensyn fører til bemanning av skip hvor mannskapene er tilstrekkelig mange for å kunne takle en nødsituasjon. Et stort krigsskip fra den annen verdenskrig hadde et mannskap på over 3.000, og et hangarskip nær 5.000. Selv moderne destroyere har et mannskap på over 300 personer.

Slike store mannskaper påvirker naturligvis skipets design. Det er f.eks. opplagt at husholdningen og støttefunksjonene øker mer enn proporsjonalt med antall mannskaper. Selve skipet må være stort for å kunne romme de overtallige mannskapene og må ha tilstrekkelig lagerrom for blant annet mat, noe som gjør det enda større. Tilberedning av mat krever også større plass med et større mannskap og flere personer for tilberedning av mat krever i sin tur sin egen stab og skipsfasiliteter. Skipenes kostnader påvirkes negativt av behovet for et mannskap dimensjonert for nødsituasjoner og kost-naden for å drive slike båter øker direkte av de overtallige mannskaper. Driftskostnaden økes ytterligere av behovet for å underholde de overtallige mannskapene. Det er således særdeles viktig ved utformingen av et skip å ta hensyn til skipets personalbehov og forbedre skipets design for å minimere mannskapsstørrelsen.

Dokumentet US 5742500 omhandler et pumpestasjonsstyringssystem. Det beskrives et fluidsstyringssystem som bidrar til å bevirke en strøm av fluid gjennom minst en fluidpåvirkningsinnretning der strømmen frembringes av flere pumper.

En del av oppfinnelsen er delvis basert på den erkjennelse at automasjon kan utføre enkelte av de oppgavene som nå utføres av overtallige mannskapsmedlemmer.

Et fluidstrømsystem ifølge et aspekt ved oppfinnelsen, som angitt i krav 1, forsøker å føre en fluidstrøm gjennom minst en fluidpåvirkende innretning, som kan være en varmeveksler som overfører varme til eller fra fluidet, f.eks. vann eller som utfører andre handlinger på fluidet. Fluidstrømmen frembringes av et sett med flere pumper, hvor alle ikke behøver å energiseres på et gitt tidspunkt, og hvor en hvilken som helst av dem kan svikte. Systemet omfatter minst en fluidpåvirkende innretning med en første port og en andre port som er forbundet av en bane for strøm av fluid mellom første og andre porter. Systemet omfatter også en regulerbar første pumpe, som når den er energisert, frembringer trykksatt fluid ved en trykkport, og når den ikke er energisert, forsøker å lede strømmen inn i trykkporten fra den første pumpe som følge av tilførsel av trykksatt fluid mot trykkporten for den første pumpe. Når det gjelder positive displasementpumper, f.eks. av Roots-typen, hindrer utformingen av pumpen en tilbakestrøm og for andre pumper, f.eks. sentrifugalpumper, kan pumpen tilknyttes en tilbakestrømsventil for å hindre tilbakestrøm. Systemet omfatter også en regulerbar, andre pumpe som når den energiseres, frembringer trykksatt fluid ved en trykkport og som, når den ikke er energisert i det minste forsøker å lede fluidstrømmen inn i trykkporten for den andre pumpe som følge av anvendelse av et trykksatt fluid mot trykkporten for den andre pumpe. Et avfølingsarrangement, eller anordning er koplet til den fluidpåvirkende innretning for å generere et avfølt signal som representerer en styreparameter tilknyttet en fluidstrøm og fluidtrykket, idet dette f.eks. være en strømningsmåler tilkoplet for å avføle strømmen av fluid gjennom den fluidpåvirkende innretning, eller en trykkføler koplet til høytrykks siden av den fluidpåvirkende innretning, eller til lavtrykkssiden for enkelte formål. Et kommunikasjonsnettverk kopler sammen avfølingsanordningen og første og andre pumper for å tilveiebringe en bane for strøm av informasjon om det avfølte signal og tilstanden for første og andre pumpe. En uavhengig, første programvare er tilknyttet den første pumpe. Den første programvare er forhåndslastet med informasjon om den andre pumpe og den fluidpåvirkende innretning for å motta informasjon om det avfølte signal og tilstanden for den andre pumpe, og for å sende over kommunikasjonsnettverkssignalene om den første pumpetilstand. Likeledes er en uavhengig, andre programvare tilknyttet den andre pumpe. Den andre programvare er forhåndslastet med informasjon om den første pumpe og den fluidpåvirkende innretning og er tilpasset for å motta informasjon om det avfølte signal og informasjon om den første pumpes tilstand, og for å sende over kommunikasjonsnettverket, signaler som representerer den andre pumpes tilstand. Den første og andre, uavhengige programvare styrer sine vedkommende pumper, slik at (a) hvis det avfølte parameter er slik at det krever fluidstrøm, vil det bli foretatt en avgjørelse hvis enten første eller andre pumpe som det angår, ikke pumper, og (b) for å energisere den tilhørende første og andre pumpe hvis det avfølte parameter er slik at det krever fluidstrøm og den av pumpene som det ikke er tilknyttet ikke pumper. I en bestemt utførelse av oppfinnelsen, er minst et av de uavhengige programmer forhåndslastet med informasjon som identifiserer enten første eller andre pumpe, eller standardpumpen.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet i detalj under henvisning til eksempler på utførelse og de vedføyde tegninger, hvor fig. 1 er et forenklet blokkskjema over et fluidstrøms- eller distribusjonssystem for å distribuere fluid fra en kilde til en eller begge av et par strømningsanvendelsesinnretninger, vesentlig som beskrevet i US patentskrift 09/608 829, inngitt 30.juni, 2000; fig. 2 er et forenklet blokkskjema over et fluidstrøms-eller distribusjonssystem for å distribuere fluid fra flere kilder til flere strømnings-anvendelsesinnretninger, også vesentlig som beskrevet i den ovennevnte patentsøknad, fig. 3 er et forenklet blokkskjema som viser forskjellige programvare- eller logikkdeler tilknyttet hver ventil i arrangementet på fig. 1 eller 2, for selvregulering av ventilen, fig. 4 er et forenklet blokkskjema over et logisk strømdiagram av en del av fig. 3, fig. 5 er et forenklet blokkskjema over et logisk strømskjema av en annen del av fig. 3, fig. 6 er et forenklet blokkskjema over et logisk strømskjema av en annen del av fig. 3, fig. 7 er et forenklet blokkskjema over et arrangement ifølge et aspekt ved oppfinnelsen hvor et par regulerbare pumper tilfører fluid til en fluidpåvirkende innretning, og fig. 8 og 9 utgjør sammen et forenklet flytskjema over den uavhengige logikk tilknyttet hver pumpe i et fluidsystem, fig. 10 er et forenklet flytskjema av en logikk som kan erstattes for logikkskjemaet på fig. 9 for å tilveiebringe en alternativ anordning for å velge blant sekundære pumper.

På fig. 1 omfatter et strømningssystem 10 en kilde 12 for trykkfluid, f.eks. vann. Som vist kan kilden 12 omfatte en pumpe 12p koplet av et rør 12t til en vannkilde som kan være et rør som strekker seg gjennom skroget i et skip, for at pumpen 12p kan suge saltvann fra sjøen. Pumpen 12p reguleres av en styreenhet 12c som beskrevet nedenfor. Pumpen 12p tilveiebringer trykksatt fluid gjennom en fluidstrømningsføler 56 til et rør-T ledd eller forgrening 32 som gir trykksatt fluid til en strømningsbane eller rør 21 ved hjelp av en programvarestyrt ventil 41 og en strømningsføler 51. Den programvarestyrte ventil 41 styres av et uavhengig program tilknyttet en ventilstyreenhet 41c. Forgreningen 32 gir også trykkfluid til en andre strømningsbane 22 ved hjelp av en programvarestyrt ventil 42 og en strømningsføler 52. Den programvarestyrte ventil 42 styres av et uavhengig program tilknyttet en ventilstyreenhet 42c. Når ventilen 41 er åpen (tillater strøm av fluid) og pumpen p er i virksomhet, koples trykkfluid til et T-ledd eller forgrening 32 og fluidet strømmer gjennom et sett 1 av to varmevekslere og især for varmevekslerens inngangsport 61 i gjennom en varmeveksler 61 til en varmevekslers utgangsport 61 o gjennom en strømningsføler 51 til enda et T-ledd eller forgrening 31 og til et utløp benevnt 9. Det skal bemerkes at denne beskrivelse forutsetter nærvær av en fluidbane fra inngangsporten for varmeveksling til utgangsporten og at denne bane ikke er vist tydelig. Når ventilen 42 er åpen og pumpen 12p er i virksomhet, koples trykkfluid til et T-ledd eller en forgrening 34 og som resultat strømmer fluid fra en inngangsport 62i gjennom en varmeveksler 62 til en utgangsport 62o gjennom en strømningsføler 55 til et T-ledd eller forgrening 31 opp til utløpet 9.

Selv om strømningsmålerne på fig. 1 er vist atskilt fra de regulerbare ventiler, kan de fysisk integreres inn i samme innretning eller hus og bruke felles krafttilførsler, logikk og nettverkstilkoplinger.

De regulerbare ventiler 41, 42 og 43 på fig. 1 kan være anbrakt i et skip og tilkoplet for strøm av fluid. De regulerbare ventiler kan være av enhver type, som kjent i faget. Strømningsfølerne kan være av enhver type, men er fortrinnsvis av typen med ensrettet strømningsavføling, eller av toveis typen.

Arrangementet 10 på fig. 1 omfatter også enda en strømningsbane 23 koplet mellom T-leddene 33 og 34. Strømningsbanen 23 omfatter strømningsbanene 23a og 23b, en strømningsføler 53 og omfatter også en programvarestyrt ventil 43 styrt av en styreenhet 43c.

På fig. 1 kopler et kommunikasjonsnettverk, vist som en blokk 70, ventil-styreenhetene 41c, 42c og 43c til strømningsfølerne 51, 52, 53, 54, 55 og 56 og til pumpestyreenheten (CNTL) 12c. Hver ventilstyreenhet 41c, 42c og 43c er tilknyttet, eller inneholder et uavhengig logikksystem som kan være i form av dedisert maskinvare eller fortrinnsvis programvare, som virker sammen med kommunikasjonsnettverket 70, som et distribuert styresystem for regulering av fluidstrømningssystemet 10 under forskjellige forhold. Fordelen med et distribuert styresystem er at det er robust idet en eventuelt uskadet del av systemet 10 fortsetter å virke uansett feil eller svikt i andre deler av systemet 10. Således kan uskadede deler av det distribuerte styresystem fortsette å virke uansett skade på en del av hele styresystemet liksom uskadede medlemmer av et mannskap kan fortsette å utføre sine plikter til tross for at enkelte mannskaper har blitt satt ut av spill.

Fig. 2 er et forenklet blokkskjema over et fluiddistribusjonssystem 210 som er mer komplisert, men generelt likt arrangementet 10 på fig. 1. På fig. 2 omfatter kilden med trykkfluid et fluidtilførselsrør 12t som tilfører fluid til et sett 202 av tre pumper 12p, 212pi og 212p2, som reguleres av styreenheten 12pc, 212pic og 212p2c. I drift produserer hver pumpe 12p, 212pi og 212p2trykkfluid ved et tilhørende T-ledd eller forgrening 32, 2321og 2322. En strømningsføler 56 måler fluidstrømmen gjennom pumpen 12p, en strømningsføler 256i måler fluidstrømmen gjennom pumpen 212pi og en strømnings-sensor 2562måler fluidstrømmen gjennom pumpen 212p2. En programvarestyrt ventil 2411med en styreenhet 241 ic er seriekoplet til en strømningsføler 25li for å tilveiebringe en bane for fluidstrømmen mellom T-leddene eller forgrenene 32 og 2321. På samme måte er en programvarestyrt ventil 2412med en styreenhet 2412c seriekoplet til en strømningsføler 2512for å tilveiebringe en bane for strømmen av fluid mellom T-leddet eller forgreningen 2321og strømningsbanen 221. En programvarestyrt ventil 2411med en styreenhet 242ic er seriekoplet til en strømningsføler 2521for å tilveiebringe en bane for strømmen av fluid mellom T-leddene eller forgreningene 32 og 2322. En programvarestyrt ventil 2422med en styreenhet 2422c er seriekoplet til en strømningsføler 2512for å tilveiebringe en bane for strømmen av fluid mellom T-leddet eller forgreningen 2322og fluidbanen eller røret 222. Således tilveiebringer de tre ekstra pumpene 12p, 212pi og 212p2når de er energisert, trykkfluid til T-leddene eller forgreningene 32, 2321og/eller 2322og, avhengig av ventilenes stilling, trykkfluid til banen 221, 222 eller både 221 og 222.

Arrangementet på fig. 2 omfatter et sett 201 med flere, opptil fem varmevekslere, som beskrevet nedenfor. På fig. 2 blir et par varmevekslere 2611og 2612drevet i parallell med sine inngangsporter 261 ii og 2612i koplet til T-leddet eller forgreningen 233 ved hjelp av strømningsbanene 224!og 2242og ved at utgangsportene 261 iO og 2612o er koplet til T-leddet eller forgreningen 2311. Likeledes blir et par varmevekslere 2621og 2622drevet i parallell med sine inngangsporter 2621i og 2622i koplet til T-leddet eller forgreningen 234 og med sine utgangsporter 262^ og 2622o koplet til T-leddet eller forgreningen 2312. Varmevekslersettene 2611, 2612og 262i, 2622er koplet til fluidkilderørene 221 og 222 ved hjelp av programvarestyrte ventiler: en programvarestyrt ventil 243 som er styrt av en styreenhet 243 c, er seriekoplet til en strømningsføler 243 i en bane 223 som strekker seg fra T-leddet eller forgreningen 233 til T-leddet eller forgreningen 234, en programvarestyrt ventil 2431, som er styrt av en styreenhet 243ic, er seriekoplet til en strømningsføler 2531, i en bane 2231som strekker seg fra T-leddet eller forgreningen 233 til T-leddet eller forgreningen 235, og en programvarestyrt ventil 2432, som styres av en styreenhet 2432c, er seriekoplet til en strømningsføler 2532i en bane 2232som går fra T-leddet eller forgreningen 234 til T-leddet eller forgreningen 236. Varmevekslersettene 2611, 2612og 2621, 2622er koplet til fluiddreneringsrørene 22li og 2221ved hjelp av programvarestyrte ventiler: en programvarestyrt ventil 2481, som styres av en styreenhet 248ic, er seriekoplet til en strømningsføler 2581i en bane 2491som strekker seg fra T-leddet eller forgreningen 23li til T-leddet eller forgreningen 2312, en programvarestyrt ventil 2482, som styres av en styreenhet 2482c, er seriekoplet til en strømningsføler 2582i en bane 2492som går fra T-leddet eller forgreningen 23li til T-leddet eller forgreningen 2313, og en programvarestyrt ventil 2483, som styres av en styreenhet 2483C, er seriekoplet til en strømningsføler 2583i en bane 2493som går fra T-leddet eller forgreningen 2312til T-leddet eller forgreningen 2314.

Også på fig. 2, har ytterligere en varmeveksler 271 en (nominell inngang) port 27li koplet for fluidstrøm til et T-ledd eller forgreningen 237 og har også en (nominell utgang) port 27lo tilkoplet til et T-ledd eller forgrening 2315. Forgreningen 237 er koplet til kildefluidbanene 221 og 222 ved hjelp av programvarestyrte ventiler 2441(styrt av styreenheten 244ic) og 2442(styrt av styreenheten 2442c). Ventilene 2441og 2442er seriekoplet til strømningsfølere 2571og 25 72. Varmeveksleren 271 har sin (nominelle) utgangsport 27lo og T-leddet eller forgreningen 2315koplet til kildedreneringsbanene 22li og 2221ved hjelp av programvarestyrte ventiler 2484(styrt av styreenheten 2484c) og 2485(styrt av styreenheten 2485c). Ventilene 2484og 2485er seriekoplet til strømningsfølerne 25 84 og 2585.

Ved drift av arrangementet på fig. 2, kan hver eller begge fluidkildebanene 221 eller 222 trykksettes av en av pumpene 12p, 212pi og/eller 212p2, ved å betjene ventilene 2411, 2412, 242i og 2422til aktuelle stilling. F.eks. kan pumpen 12p trykksette banen 221 ved å åpne ventilene 2411og 2412, mens banen 222 i tillegg kan trykksettes ved å åpne ventilene 242i og 2422. Hvis bare pumpen 212pi på den annen side energiseres, kan banen 221 trykksettes ved å åpne bare ventilen 2412, mens banen 222 i tillegg kan trykksettes ved å åpne ventilene 2411, 2421og 2422. Med kilderørene 221 og 222 trykksatt ved betjening av pumpen 212pi, kan røret 221 avlastes ved å stenge ventilen 2412, forutsatt at ingen annen bane gir trykk. Andre kombinasjoner av åpning (strømning tillatt) og stengning (strømning hindret) av de forskjellige ventiler 2411, 2412, 2421og 2422, lar en eller flere av pumpene 12p, 212pi og/eller 212p2trykksette en eller begge banene 221 og 222.

Forgreningen 235 på fig. 2 setter fluidtrykket i banen 221 i forbindelse med ventilene 2431og 244i, mens forgreningen 236 kommuniserer fluidtrykket i banen 222 til ventilene 2432og 2442. Åpning av en av disse ventilene lar fluid under trykk tilføres inngangsporten ved minst en av varmevekslerne. Især hvis banen 221 er trykksatt, vil en åpning av ventilen 2431, trykksatt fluid nå inngangsportene 261 ii og 2612i i varmevekslersettet 2611og 2612, og åpning av ventilen 2441lar trykksatt fluid nå inngangsporten 27li i varmeveksleren 271. Hvis banen 222 trykksettes, vil åpning av ventilen 2432la trykkfluid nå inngangsportene 262ii og 2622i i varmevekslersettet 262i og 2622, og åpning av ventilen 2442lar trykksatt fluid nå inngangsporten 27li i varmeveksleren 271. Således kan trykkfluid nå inngangsporten 27li i varmeveksleren 271 ved hjelp av en av ventilene 2441eller 2442, eller ved hjelp av begge hvis begge ventilene er i åpen stilling.

Akkurat som trykksatt fluid kan koples til inngangsporten 27li i varmeveksleren 271 ved hjelp av en eller begge de to baner, herunder banene 221 og 222, kan trykkfluid koples enten ved hjelp av en eller begge de to baner, herunder banene 221 og 222, til inngangsportene 261 ii, 2612i, 262ii, 2622i i varmevekslerne 2611, 2612, 262i og 2622, ved å åpne ventilen 243 i forbindelse med åpning av minst en av ventilene 2431og 2432.

I motsetning til arrangementet på fig. 1, omfatter arrangementet på fig. 2 ventiler i dreneringsbanen. Ventiler i dreneringsbanen kan hindre tilbakestrøm og gjør det mulig å vedlikeholde eller skifte ut enkelte enheter. Hoveddreneringsbanene er benevnt 22li og 2221på fig. 2. Dreneringsbanene 2211og 2221er ført sammen ved et T-ledd eller forgrening 31 og fellesporten for T-leddet er koplet til dreningen 9. Fluid som har passert gjennom varmeveksleren 271 kommer ut gjennom porten 27lo og ankommer ved T-leddet eller forgreningen 2315. Hvis ventilen 2484er åpen, strømmer fluid fra utgangsporten 27lo fra T-leddet eller forgreningen 2315til dreneringsbanen 22li og deretter til dreneringen 9. Hvis ventilen 2485på den annen side er åpen, strømmer fluid fra utgangsporten 27lo fra T-leddet eller forgreningen 2315til dreneringsbanen 2221og deretter til dreneringen 9. Hvis begge ventiler 2484og 2485er åpen, kan fluid strømme fra dreneringsporten 27li til dreneringen 9 ved hjelp av to baner.

Likeledes er det flere baner for strømmen av fluid fra dreneringsportene 261 iO, 2612,o, 262io, 2622o fra varmevekslerne 2611, 2612, 2621?2622, til dreneringen 9. Åpning av ventilen 2482lar dreneringsfluid strømme fra T-leddet eller forgreningen 23li til dreneringen 9 ved hjelp av banen 2211, og åpning av ventilen 2483lar dreneringsfluid strømme fra T-leddet eller forgreningen 2312til dreneringen 9 ved hjelp av banen 2221. Åpning av ventilen 2481lar dreneringsfluidet strømme mellom T-leddene eller forgreningene 23li og 2312, og således tillate dreneringsfluid fra varmevekslerens drener-ingsporter 261 iO, 2612o, 262iO, 2622o for varmevekslerne 2611, 2612, 262i og 2622å strømme ved hjelp av en av banene 22li eller 2221eller begge, som tillatt av stillingene for ventilene 2482og 2483. Som i arrangementet på fig. 1, kopler et nettverk 70 de forskjellige ventilstyreenheter, strømningsventiler og pumpestyreenheter slik at informasjon om ventilposisjoner og strømningshastigheter kan mottas av hver av ventil-og pumpestyreenhetene.

Fig. 3 er et svært forenklet blokkskjema som viser en del 301 av programvaren tilknyttet hver ventilstyreenhet i arrangementene på fig. 1 og 2. I tillegg til den viste programvare, vil hver ventil ha eget eller tilhørende utstyr og programvare (ikke vist) for kommunisering over nettverket 70 på fig. 1 og 2, og ventildriftsutstyr (ikke vist) for faktisk styring av tilstanden i fluidventilen. Ventildriftsutstyret kan omfatte elektrisk, pneumatisk og/eller hydraulisk drevne motorer eller drivere. Enkelte ventiler kan også drives av lagret, mekanisk energi, f.eks. av en opptrekksfjær eller av et vekt- og trinse-arrangement.

Programvareblokken 310 for programvaren 301 på fig. 3, viser hovedbearbeid-ingsstrømmen for bestemmelse eller kommandering av den tilhørende ventils posisjon. Blokken 310 mottar informasjon fra en hjelpebehandlingsblokk 312 ved hjelp av banene benevnt B og D. Blokken 310 produserer kommandoer som går videre ved hjelp av en bane benevnt A til en lekkasjepåvisnings og statusovervåkningsblokk 312. Blokken 314 representerer et logikkarrangement for oppsamling av statusinformasjon fra strømnings-målere, trykkfølere og ventilstatus for fastlegging av tider når de forskjellige beregninger skal utføres. Beregningenes tidspunkter er viktig siden informasjonen som beregningen er basert på kan ha blitt avfølt på forskjellige tider og derved gjeme forsøker å minske forholdet mellom de forskjellige størrelser. Hvis f.eks. strømmen gjennom en strøm-ningsføler på figuren blir målt og avfølt til å være null ved tidspunktet ti, og trykket i det tilhørende rør blir målt til å være lavt på et senere tidspunkt, kan beregningen føre til den feilaktige konklusjon at pumpen ikke pumper hardt nok når samtidige målinger kan vise at rørtrykket er lavt, men også at det er en stor fluidstrøm gjennom føleren. Et slikt forhold kan føre til en riktig konklusjon (i enkelte situasjoner) at det er et brudd i røret nedstrøms i forhold til føleren. Tidspunktet tilveiebrakt av blokken 314 på fig. 3 tilpasser måletidene slik at beregningene blir meningsfulle.

Fig. 4 er et forenklet flytskjema som viser hovedlogikksekvensen for blokken 310 på fig. 3. På fig. 4 kan logikken anses som å begynne ved en blokk 410 som representerer en oppstart eller tilbakestilling. Logikken vandrer over forskjellige logikk-baner kontinuerlig ved normal drift. Fra blokken 410 strømmer logikken tilbake til blokken 412 som representerer tilbakestilling av systemets tidsur. Standardverdiene for programvaren brukes for å sette riktig utgangsstilling for ventilen. Med systemets tilbakestilling av tidsurene forgrener logikken seg over banen eller noden A for lekkasjepåvisning og statusovervåkning av blokken 312 på fig. 3. Fra blokken 412 strøm-mer logikken tilbake til en blokk 414 som representerer bestemmelse av gjeldende tilstand eller posisjon av tilhørende ventil som nominelt er åpen (fluidstrøm tillatt), stengt (ingen fluidstrøm) eller (i enkelte utførelser) ved posisjoner mellom åpen og stengt. Fra blokken 414 strømmer logikken på fig. 4 tilbake til en blokk 416. Blokken 416 mottar informasjon om systemets kontekst fra nettverket 70 på fig. 1 og 2. Systemkontekst-informasjonen forteller ventilen om forholdene som skipet drives under, som kan omfatte slike forhold som "i dokk", "normal", og "i kamp". Dette er bare en minnelagring som lagrer informasjon fra en fjerntliggende kilde for bruk av logikkstrømmen. Fra blokk 416 strømmer logikken tilbake til blokk 418 som kombinerer informasjonen fra blokk 416 med informasjonen som forteller ventilen "hvor den er" i systemets kontekst, slik at den selvstendige logikken på fig. 4 for hver ventil kan samvirke ved hjelp av nettverket med følere og andre ventiler i systemet på en kvasiintelligent måte for å oppnå ønsket resultat. Systemkonfigurasjonsinformasjonen holdes i et minne benevnt 420. Systemkonfigurasjonsinformasjonen er en innstilling for hver ventil som beskriver den i funksjonelle termer, f.eks. som en "rot"-ventil som tillater strøm eller en tverrkoplingsventil som tillater valg fra flere baner. Generelt endres ikke plasseringen eller systemkonfigurasjonsinformasjonen i blokken 420 fra tid til annen, ettersom ventilen vanligvis holdes på samme sted i samme rørsystem. Den eneste situasjon hvor den memorerte konfigura-sjonsinformasjon kan endres, skjer i forbindelse med omkonfigureringen av rørsystemet, eller flytting av en ventil (med dens programvare) til et annet sted i det samme eller et annet rørsystem.

Fra blokken 418 på fig. 4, strømmer logikken tilbake til en driverblokk 422 som representerer innstillingen av den tilhørende ventil til posisjonen som avgjøres i blokk 418.

Fra blokken 422 på fig. 4 fortsetter logikken til en beslutningsblokk 424. Blokken 424 svarer på kommandoen fra driverblokken 422 eller lekkasje- eller feiltilstands-kommandoen fra noden B, generert i logikkstrømmen på fig. 5. Blokken 424 på fig. 4 sammenligner kommandotilstanden for ventilen med gjeldende ventilposisjon. Hvis det ikke kreves noen endring i ventilens posisjon for å oppfylle kommandoposisjonen, forlater logikken beslutningsblokken 424 ved hjelp av NO-utgangen og ankommer ved en blokk 426. Hvis det er påkrevd med en endring i ventilposisjonen, forlater logikken beslutningsblokken 424 ved YES-utgangen og utfører posisjonsendringen og logikken ankommer deretter ved blokk 426. Blokken 424 må løse motstridende ventiltilstandskom-mandoer i enkelte tilfeller. Hvis f.eks. den normale konfigurasjonskommando blir produsert av blokken 422 og en "steng ventil"-kommando mottas ved hjelp av noden B, bruker blokken 424 logikken som kan være avhengig av konfigurasjonsegenskapene for å løse konflikten. Vanligvis vil en nødtilstandskommando som ankommer ved hjelp av noden B overstyre normaltilstandskommandoene fra blokken 422.

Blokken 426 på fig. 4 oppdaterer ventilposisjonens variabel og gjør den tilgjengelig for andre regulerbare ventiler i systemet ved hjelp av sammenkoplingsnettverket 70 på fig. 1 og 2. Fra blokken 426 strømmer logikken til en END- eller Pause blokk 428, hvor logikken hviler til neste logikksyklus settes i gang.

Fig. 5 er et forenklet skjema over logikken til blokk 312 på fig. 3. På fig. 5 omfatter logikken flere tidsur som gjentatt teller ned fra en forhåndsinnstilt tid, f.eks. 30 sekunder. På fig. 5 er blokken 510 et strømningskontrolltidsur, blokken 512 er et tidsur for statusrapportering og blokken 514 er et tidsur for tap av kommunikasjon som søker inngangssignal fra ventilnettverket og som anser sammenkoplingen til ventilen som den er tilknyttet, å være brutt hvis ikke noe inngangssignal mottas innenfor et bestemt tidsintervall. Strømningskontrolltidsuret 510, statusrapporteringstidsuret 512 og tidsuret 514 for tap av kommunikasjon er forbundet til en tidsurtilbakestillingsblokk 516, 518 og 520. Disse tidsurtilbakestillingsblokkene tilbakestiller de tilhørende tellere til utgangs-verdiene etter en fullført telling har oppstått. Statusrapporteringstidsurets tilbakestillingsblokk 518 er forbundet til en blokk 522 som representerer sendingen eller rapporteringen fra den tilhørende regulerbare ventil til sammenkoplingssystemet 70 (fig. 1 og 2) om gjeldende status eller ventilstatus og om strømmen gjennom en eventuelt tilknyttet strømningsmåler. Rapporteringen av slik informasjon fra den tilhørende ventil til nettverket 70 skjer således under kontroll av tidsuret 512.

Fra tidsurets tilbakestillingsblokk 516 på fig. 5, strømmer logikken til en blokk 524 og via en bane 525 til en blokk 526. Blokken 526 er den første blokk i en logikk som bestemmer strømningsretningen gjennom den tilhørende ventil. Hvis den tilhørende strømningsmåler er toveis kan bestemmelsen av logikkstrømmen som begynner ved blokk 526 forenkles til bare en beslutningsblokk. Hvis den tilhørende strømningsmåler ikke er toveis, viser blokken 526 avgjørelsen for de relative trykk på hver side av den tilhørende ventil og avgjørelsen om hvilket trykk som er størst. Blokken 528 viser valg av systemkonfigurasjon som brukes i den tilhørende ventil basert på strømningsretningen. Dette er en enten/eller-beslutning. Fra blokken 528 strømmer logikken til en blokk 530 som representerer valg av systemkonfigurasjon valgt fra konfigurasjonene lagret i blokk 420 på fig. 4. Fra blokken 530 strømmer logikken til ende- eller pauseblokken 428.

Fra tidsurets tilbakestillingsblokk 516 på fig. 5, begynner logikkstrømmen til blokk 524 lekkasje- eller brudd-på-rør-påvisning for den tilhørende ventil. Blokken 524 oppsummerer fluidet som strømmer i nærheten av systemkonfigurasjonen lagret i blokk 530 på fig. 5. Hvis f.eks. den tilhørende ventil for logikken på fig. 4 og 5 er ventilen 2442på fig. 2, tar konfigurasjonsinformasjonen eller tabellen lagret i blokk 530 med informasjonen om at inngangsfluidstrømmen for den tilhørende ventil 2442er lik fluid-strømmen gjennom ventilen 2412, og at utgangsfluidstrømmen er lik summen av fluidet som strømmer gjennom ventilene 244i, 2484og 2485. Denne forutsetning er basert på at fluidstrømmen gjennom en ventil er den samme som for den tilhørende strømningsføler, uansett om strømningsføleren er integrert med ventilen eller om den er en egen del anbrakt nær ventilen. Blokken 524 på fig. 5 oppsummerer strømmene og den resulterende sum bør være i balanse. Suminformasjonen fra blokken 524 evalueres av en beslutningsblokk 532 som sammenligner ubalansen med en toleranse som avgjøres av toleransene i strømningsmålingsinnretningene. Bare forhold som er ute av balanse og som overskrider toleransene anses være viktige. Siden det kan være transientubalanser, blir det ikke tatt noen avgjørelse fra en enkelt ubalansemåling men en sekvens av flere ubalanser vil være et kriterium for å erklære en lekkasje eller et brudd. For dette formål blir de signifikante feilforhold som strømmer fra ERROR-utgangen av blokken 532 tilført en INCREMENT-inngangsport for en feilteller 534, som øker trinnsvis. Hvis beslutningsblokken 532 påviser en ikke-feil-tilstand under en taktsyklus, blir feiltelleren 534 tilbakestilt til null av et signal tilført RESET-inngangsporten. Så lenge et bestemt antall etterfølgende feiltilstander ikke oppstår, produserer ikke feiltelleren 534 noe utgangssignal på NO-LEAK-logikkbanen 536 og logikken strømmer til END- eller PAUSE-blokken 428. Når det valgte antall feil oppstår produserer telleren 534 et lekkasjefeilsignal og tilfører dette blokken 538 som er erklærer en lekkasje. Blokken 540 representerer innstillingen av posisjonen for den tilhørende ventil til posisjonen fastlagt av konfigurasjonsinformasjonen for en lekkasjetilstand. De fleste ventiler vil være satt til lukket tilstand i tilfelle en lekkasje, men det kan være uvanlige omstendigheter hvor ventilen ikke er stengt, men hvor lekkasjen rapporteres. Fra blokken 540 strømmer logikken til logikknoden B.

Fra oppdateringstidsurets tilbakestillingsblokk 520 på fig. 5, strømmer logikken til en blokk 550 som representerer avgjørelsen om nærværet av oppdateringssignaler fra nærliggende steder under oppdateringsintervallet. Hvis den tilhørende ventil således er ventilen 2442og nærliggende ventiler er 2422, 244i, 2484og 2485, bestemmer blokken 550 at signalene er ankommet fra disse fire naboene. Blokken 552 avgjør om fluidstrømsinformasjonen ikke har blitt oppdatert og genererer logikksignaler som føres til en blokk 554. Blokken 554 representerer innstillingen for den tilhørende ventil til posisjonen basert på konfigurasjonen (som avhenger av driftsmodus). Fra blokken 554 strømmer logikken til noden B som returnerer til blokken 424 på fig. 4. Hvis trykk-informasjonen fra naboene ikke er oppdatert, svarer blokken 556 og logikken strømmer tilbake til blokken 426 på fig. 4 ved hjelp av noden D.

Oppsamlingsblokken 314 for statusinformasjon på fig. 6, samler informasjon som ankommer fra gjensidig usynkroniserte, regulerbare ventiler. Informasjonen samles og lagres midlertidig i minnet til det er behov for den av andre deler av logikken. På fig. 6 representerer blokkene 61 Oi... 610n inngangsmeldinger som oppstår på forskjellige tidspunkt og ankommer ved hjelp av nettverket fra nærliggende strømningsmålere tilknyttet strømningsbanene som tilveiebringer fluidstrøm til den tilhørende ventil, blokkene 612i„. 612n som representerer inngangssignaler som oppstår på forskjellige tidspunkt og som ankommer ved hjelp av nettverk fra nærliggende strømningsmålere tilknyttet utgangs-fluidstrømmer og blokkene 614i„. 614n representerer meldinger som oppstår på forskjellige tidspunkt og ankommer ved hjelp av nettverket fra nærliggende trykkmålere. Alle meldingene ankommer ved blokk 616, som representerer en oppbevaring av meldingene på ankomsttidspunktet sammen med en meldingsoverskrift som indikerer kildene for informasjonen og ankomsttidspunktet. Blokken 618 fordeler informasjonen til de aktuelle stedene i en rekke 620 som letter bearbeidingen for lekkasjepåvisning. Rekken 620 omfatter steder for hvert element av innstrømningsinformasjonen sammen med ankomsttidspunktet, plasseringene for hvert element for utstrømningsinformasjon sammen med ankomsttidspunktet, og steder for hvert element for trykkinformasjon sammen med ankomsttidspunktet. Rekkeinformasjonen gjøres tilgjengelig for andre deler av logikken under kommando ved hjelp av noden C fra oppdateringstidsuret 514 på fig.

5. Fra rekken 620 på fig. 6 strømmer logikken til END- eller PAUSE-blokken 428.

En utførelse av et system for uavhengig eller selvregulerende ventiler, vesentlig ifølge ovennevnte beskrivelse, ble produsert og prøvet i forbindelse med mer kompliserte strømningssystemer enn de som er vist på fig. 1 og 2, og ble funnet å virke tilfredsstillende. Et funn som ble gjort eksperimentelt, var at strømningsføleren helst ble tilknyttet hver av de regulerbare ventiler. Det ble funnet at systemer som inneholder færre strømningsavgjørelser enn ventiler var vanskelig å stabilisere under enkelte forhold. Det er antatt at bruken av mer nøyaktige strømningsfølere kan oppnå tilfredsstillende systemstabilitet med færre strømningsfølere enn regulerbare ventiler.

På fig. 7 omfatter et fluidsirkulasjonssystem 700 en fluidpåvirkningsinnretning som er vist som blokk 61, tilsvarende en varmeveksler på fig. 1, men som kan være en hvilken som helst annen innretning som bruker fluid og har noe påvirkning på fluidet. Den fluidpåvirkende innretning 61 på fig. 7 har en fluidinngangsport 61i og en fluidutgangsport 61o koplet ved hjelp av et rør 54p til et utløp 9. En føler 754 er tilknyttet fluidpåvirkningsinnretningen 61. Føleren 754 kan være en trykkføler koplet for å avføle fluidtrykket ved inngangen eller utgangsporten for fluidpåvirkningsinnretningen 61, eller den kan være en strømningsføler koplet for å avføle strøm gjennom fluidpåvirkningsinnretningen. Føleren 754 er koplet via en kommunikasjonsbane 754c til kommunikasjonsnettverket 70.

En kilde 710 med trykkfluid på fig. 7 tilveiebringer trykksatt fluid ved hjelp av røret 71 Op til fluidinngangsporten 6li i fluidpåvirkningsinnretningen 61. Kilden 710 omfatter et sett 702 av pumper med en første regulerbar pumpe 12 og en annen regulerbar pumpe 712. Pumpen 12 omfatter den faktiske pumpe (motor og skovlhjul f.eks.) 12p og også en tilbakestrømsventil 12pck for å minske tilbakestrøm av fluid inn i pumpens 12 trykkport 12pp hvis pumpen 12p er av en type, f.eks. en sentrifugaltype, som muliggjør en slik strøm under avenergiseringen. Tilbakestrømsventilen 12pck kan unngås hvis pumpen 12p er av en type, f.eks. av en positiv displasementtype, som ikke tillater tilbakestrøm når den er satt ut av funksjon. Pumpen 12 omfatter også en styreenhet (CNTL) 12pc som er forbundet til en kraftkilde og er også forbundet til nettverket 70. Styreenheten 12pc omfatter et uavhengig program (maskinvare, programvare eller fastvare) som avføler pumpens 12 tilstand og rapporterer denne til nettverket 70, og omfatter også styredeler, som beskrevet nedenfor, slik at (a) hvis det avfølte parameter er slik at det krever fluidstrøm avgjøres det om enten første eller andre pumpe som det er tilknyttet, faktisk pumper, og (b) energisere den tilhørende pumpe hvis det avfølte parameter er slik at det krever fluidstrøm, og at den av pumpene som ikke er tilknyttet, ikke pumper. Sagt på en annen måte bestemmer programmet tilknyttet pumpen 12, fra det mottatte informasjon fra nettet 70: (a) om føleren 754 ber om fluid, (b) om pumpen 712 er operativt eller pumper, og deretter starter pumpen 12p hvis pumpen 712 ikke pumper.

Likeledes omfatter kilden 710 på flg. 7 en andre pumpe 712. Pumpen 712 på fig. 7 omfatter den faktiske pumpe 712p og dessuten en tilbakestrømsventil 712pck, eventuelt koplet mellom pumpen 712p og trykkporten 712pp i pumpen 712. Pumpen 712 omfatter også en styreenhet (CNTL) 712pc som er forbundet til en kraftkilde, og er også forbundet til et nettverk 70. Styreenheten 712pc omfatter et uavhengig program som avføler pumpens 712 tilstand og rapporterer dette til nettverket 70, og omfatter også styredeler, som beskrevet nedenfor, slik at (a) hvis det avfølte parameter er slik at det krever fluidstrøm, avgjøre at enten første eller andre pumpe som det er ikke tilknyttet (dvs. pumpe 12) pumper, og (b) energiserer den tilhørende pumpe (dvs. pumpe 712) hvis det avfølte parameter er slik at det krever fluidstrøm og at den av pumpene som det ikke er tilknyttet (pumpe 12) ikke pumper. Sagt på en annen måte bestemmer programmet tilknyttet pumpen 712 fra den mottatte informasjon fra nettverket 70 om føleren 754 ber om fluid, bestemmer om pumpen 12 er operativ eller pumper, og starter pumpen 712p hvis pumpen 12 ikke pumper. Således samvirker to vesentlig identiske pumper som hver har et uavhengig program tilknyttet seg på en intelligent måte for å sikre tilførsel av fluid til brukerinnretningen når denne ber om fluid. Skade på, eller ødeleggelse av en av de to pumper hindrer ikke i prinsipp den andre fra å virke, slik at det sikres en vesentlig god reserve og pålitelighet. Likeledes vil et brudd i forbindelsesbanene mellom nettverket og en av pumpene bli behandlet som en feil i den frakoplede pumpe.

Fig. 8 er et generelt flytskjema over programvaren tilknyttet hver av pumpene 12 og 712 på fig. 7. På fig. 8 starter logikken ved startblokken 810 og fortsetter til en beslutningsblokk 812. Beslutningsblokken 812 retter seg mot et innvendig minne som fortrinnsvis er av en ikke-ustabil type for å avgjøre hvis den tilhørende pumpe anses å være en primær pumpe eller en sekundær pumpe. Dette er den innledende informasjon som kan forhåndslastes i minnet for hver pumpe i fluidsystemet. Hvis den tilhørende pumpe anses å være sekundær strømmer logikken fra NO-utgangen i beslutningsblokken 812 til en annen blokk 814, som representerer venting eller avventning av en statusmelding fra primærpumpen. Fra blokken 814 strømmer logikken til en logikknode A. Hvis den tilhørende pumpe anses å være primærpumpen, forlater logikken beslutningsblokken 812 via YES-utgangen og fortsetter til en annen beslutningsblokk 816 som representerer en avgjørelse om primær pumpestatusen som registrert i minnet er ansett som "FAILED". Hvis status er FAILED, forlater logikken beslutningsblokken 816 via YES-utgangen og fortsetter direkte til en blokk 818 som representerer umiddelbar overføring over nettverket med meldingen "PRIMARY FAILED". Hvis den memorerte, registrerte status ikke er FAILED, forlater logikken beslutningsblokken 816 via NO-utgangen og fortsetter til en beslutningsblokk 820. Beslutningsblokken 820 avgjør om systemets mål er oppfylt eller tilfredsstilt. Hvis f.eks. en varmeveksler brukes som fluidbrukende eller påvirkningsinnretning, kan f.eks. målet være nærværet av en minst fluidstrøm ved en av portene i fluidpåvirkningsinnretningen, eller en temperatur under en bestemt terskelverdi som i sin tur kan være avhengig av fluidstrømningshastigheten. Hvis målet har vært, eller blir oppfylt, forlater logikken beslutningsblokken 810 via YES-utgangen og fortsetter til blokk 822. Blokken 822 representerer innstillingen av statusen for den tilhørende pumpe til OFF, som oppnås ved å avenergisere pumpen. Dette er fornuftig, ettersom primærpumpene ikke bør være operative hvis det ikke er behov for fluid. Fra blokken 822 fortsetter logikken til en blokk 824 som representerer sending av en statusmelding PRIMARY OFF via nettverket. Logikken vil vandre via beslutningsblokkene 816 og 820 og blokkene 822 og 824 under hver gjentagelse gjennom logikken på fig. 8, så lenge pumpen er primær og status er NOT FAILED. Det vil også være mulig å sette disse blokkene i en egen logikksløyfe uavhengig av resten av logikken, for å oppnå en kontinuerlig overvåkning av pumpens status.

På fig. 8 forlater logikken beslutningsblokken 820 via NO-utgangen hvis målet ikke har blitt nådd (dvs. hvis det ikke er spørsmål etter fluidstrøm eller trykk) og logikken ankommer så ved blokk 826. Blokken 826 representerer innstillingen av den tilhørende pumpes status til ON som ganske enkelt innebærer tilførsel av kraft til motoren for den tilhørende pumpe. Dette er fornuftig ettersom primærpumpen bør være i drift hvis fore-spørsel ikke har blitt oppfylt. Blokken 828 representerer sending av en melding PRIMARY ON over nettverket til det andre utstyret, herunder de andre (sekundære) pumper.

Etter at hovedpumpen kommer i drift strømmer logikken på fig. 8 fra blokken 828 til beslutningsblokken 830. Beslutningsblokken 830 bestemmer den faktiske driftsstanas for den tilhørende pumpe. Mens pumpen kommer i drift hvis den energiseres som kommandert av blokken 826, kan den ha åpne viklinger, et blokkert lager eller annen feil som fører til stopp i pumpingen. Driftsstatus kan lett bestemmes ved hjelp av en utgangsstrøms føler eller trykkføler eller begge deler. Disse kan integreres i den tilhørende pumpe, slik at nettverket ikke behøver å kommunisere med følerne, eller de kan være separat og kommunisere med den tilhørende pumpe styreenhet ved hjelp av nettverket 70. Hvis den tilhørende pumpe ikke bekreftes å være i drift ved en slik konvensjonell beslutningstaking, forlater logikken beslutningsblokken 830 via NO-utgangen og strømmer til en blokk 832. Blokken 832 representerer innstillingen av status for det tilhørende minnet til FAILED, og logikken ankommer deretter blokken 818, som sender statusmeldingen PRIMARY FAILED. Det finnes flere måter å håndtere logikken etter blokken 818. En måte er å slå av pumpestyreenhetens logikk med unntagelse for de deler som svarer på forespørsler. Når innretningen blir reparert vil statusflagget måtte gjeninnstilles til NOT FAILED og pumpen vil da returnere til området for sekundære pumper. Hvis den tilhørende pumpe avgjøres å pumpe som svar på de konvensjonelle prøver på fig. 8, forlater logikken beslutningsblokken 830 via YES-utgangen. Fra YES-utgangen i beslutningsblokken 830 ankommer logikken ved beslutningsblokken 834. Blokken 834 avgjør hvis den tilhørende pumpe og program er tilkoplet nettverket. Denne beslutning gjøres ved hjelp av enkle teknikker, f.eks. som å anse statusen å være CONNECTED hvis signalene mottas ved nettverkets inngangsport for prosessoren som kjører programmet på fig. 8. Mer avanserte teknikker kan brukes, f.eks. sende meldinger til andre enheter i nettverket og be om svar. Hvis blokken 834 bestemmer at pumpen og programmet er tilkoplet nettverket, forlater logikken YES-utgangen og returnerer ved hjelp av en bane 835 til beslutningsblokken 812. Hvis beslutningsblokken 834 på den annen side avgjør at tilkopling til nettverket har blitt tapt eller i det minste ikke har blitt fastlagt å være til stede, forlater logikken beslutningsblokken 834 via NO-utgangen. Mangelen på signaler ved nettverksporten indikerer ikke nødvendigvis at nettverket ikke er tilkoplet ettersom signaler kanskje ikke hadde blitt mottatt under den første igangsetting av logikken for programmet på fig. 8, siden alle andre innretninger kan være i oppstartsfasen for drift og ikke sende signaler. Således må programmet på fig. 8 drives litt annerledes under innlednings- eller oppstartsfasen for driften. Fra NO-utgangen av beslutningsblokken 834, strømmer logikken til en beslutningsblokk 836. Blokken 836 avgjør hvis den gjeldende igangsetting er den første, ved å undersøke innstillingen av et innledningsflagg. Hvis gjeldende igangsetting er den første, forlater logikken beslutningsblokken 836 via YES-utgangen og fortsetter via en flagg tilbakestillingsblokk 838 og via banen 835 tilbake til beslutningsblokken 812. Hvis gjeldende igangsetting på den annen side er den andre eller senere igangsetting, forlater logikken beslutningsblokken 836 via NO-utgangen og ankommer ved beslutningsblokken 840. Beslutningsblokken 840 ... 842 representerer sammen en evaluering av den sist kjente kontekst som systemet som helhet ble drevet under. Hvis f.eks. nettverkskommunikasjonene tapes i løpet av en tid hvor skipet ligger i dokk i fredstid, vil det ikke være fornuftig å gjøre noe med den tilhørende pumpe når kommunikasjonen er tapt. Tilstanden eller konteksten avgjøres ved en undersøkelse av et kontekstminne (ikke vist) av beslutningsblokken 840. Hvis status er funnet å være fredstid og i dokk, dirigerer beslutningsblokken 840 logikken ved hjelp av sin YES-utgang til en blokk 844 som representerer innstillingen av status for den tilhørende pumpe til OFF hvis den ikke allerede er det. En slik handling kan hindre oversvømmelse ved å sammenligne med en situasjon hvor fluidstrømssupporten er tilveiebrakt for et system (konteksten er fredstid og i dokk) som ikke er energisert. Hvis konteksten ikke er fredstid og ved dokk, kan andre beslutningsblokker (ikke vist) føre til andre handlinger. Den siste beslutningsblokk i strengen, nemlig beslutningsblokken 842, representerer en sist kjent kontekst for BATTLE. Hvis logikken når beslutningsblokken 842 under en BATTLE-tilstand, blir logikken rutet til sin YES-utgang og til en blokk 846. Blokken 846 kan f.eks. representere at den tilhørende pumpe slås ON under den forutsetning at det slag-kritiske utstyr krever ressursen, selv om kommunikasjonen med nettverket har gått tapt. Fra en av blokkene 844, 846, eller en annen lignende blokk, strømmer logikken til en blokk 848, som representerer (kanskje bare forsøksvis) sending av en statusmelding over nettverket. Logikken returnerer så til blokk 810 ved hjelp av returlogikkbanen 849.

Fig. 9 representerer en annen del av logikken, eller en fortsettelse av logikken på fig. 8, og således drives begge logikkstrømmene på fig. 8 og 9 i forbindelse med bare en tilhørende pumpe. Som beskrevet ovenfor når logikken tilknyttet fig. 8 noden A ved oppstart hvis den tilhørende pumpe ikke anses å være hovedpumpen. Logikkstrømmen ankommer strømnings skjemaet på fig. 9 fra noden A og representerer begynnelsen av logikkstrømmen for en sekundær pumpe, dvs. en pumpe hvor det interne minnet i den tilhørende styreenhet eller program anser den å være sekundær (eller i det minste ikke primær). Fra noden A på fig. 9 fortsetter logikken til beslutningsblokken 910. Beslutningsblokken 910 avgjør om en PRIMARY FAILED-melding har blitt mottatt. Dette utføres ganske enkelt ved å plassere slik melding i minnet når den blir mottatt og hente meldingen fra minnet hvis den er til stede som svar på ankomsten av logikken ved beslutningsblokken 910. Hvis primært pumpen ikke har sviktet som indikert ved en mangel av en PRIMARY FAILED-melding, forlater logikken beslutningsblokken 910 via NO-utgangen og returnerer via en node C til blokken 812 på fig. 8. Hvis primærpumpen på den annen side rapporteres som å ha sviktet, forlater logikken beslutningsblokken 910 via YES-utgangen og logikken strømmer til en blokk 912. Blokken 912 representerer starten for et vilkårlig intervalltidsur. Hensikten med det vilkårlige tidsur er å skille blant de mange gjeldende sekundær pumpe/programkombinasjoner som potensielt kan anta primær status hvis primærpumpen har sviktet. For å hindre at alle de potensielle sekundærpumper forsøker å bli primære, får bare den ene av sekundærpumpene hvor telleren i det vilkårlige tidsur først utløper eller når null, bli primær. Dette oppnås ved hjelp av logikken i beslutningsblokkene 914 og 916. Især under intervallet hvor telleren 914 teller ned, ser beslutningsblokken 914 etter en "I AM PRIMARY"-melding fra nettverket. Hvis en slik melding mottas før tellingen fra telleren 912 utløper, innebærer dette at en annen pumpe i fluidsystemet har fått primær status og pumpen i forbindelse med denne versjon av logikken behøver ikke å anta en slik status. Logikken forlater beslutningsblokken 914 via YES-utgangen i en slik situasjon og fortsetter til node C. Ved å returnere til node C og returnere til beslutningsblokken 812 på fig. 8, holdes den tilhørende pumpe i den "SECONDARY"-tilstand. Hvis på den annen side ingen "I AM

PRIMARY"-melding mottas før utløpet av tellingen fra telleren 912, forlater logikken beslutningsblokken 914 via NO-utgangen og fortsetter til beslutningsblokken 916. Fra beslutningsblokken 916 strømmer logikken til blokken 918 som bedømmer den tilhørende pumpe å være primær og setter den tilhørende status i lokalminnet til PRIMARY. Fra blokken 918 strømmer logikken til en blokk 920 som sender en I AM PRIMARY-melding over nettverket for derved å holde de andre sekundærstatuspumpene i sekundær stilling. Fra blokken 920 returnerer logikken via noden B til beslutningsblokken 820 på fig. 8.

I konteksten av fluidsysternet på fig. 7 er det bare en sekundær pumpe og logikken må strømme til blokken 918 ettersom mangel på andre sekundærpumper innebærer at det aldri vil bli en melding til om I AM PRIMARY før tellingen utløper fra telleren 912. Således er arrangementet på fig. 9 om det vilkårlige antall ikke spesielt egnet når det bare er en enkelt sekundær pumpe.

Det skal bemerkes at arrangementet på fig. 10 for vilkårlig intervallvalg for at neste pumpe skal være primærpumpe, ikke er nødvendig for oppfinnelsen, men bare ment som en mulighet. Andre arrangement kan brukes for å velge den av sekundærpumpene som skal være den nye primærpumpen hvis primærpumpen svikter og et av kriteriene kan være valg av den mest brukte pumpe eller den minst brukte pumpe, basert på tidshistorikk over den faktiske pumpetjeneste. Fig. 10 er en alternativ logikkstrøm som kan erstatte den som er vist på fig. 9. På fig. 10 ankommer logikken fra noden A ved beslutningsblokken 910 som utfører samme funksjon som på fig. 9. Hvis primæren ikke svikter forlater logikken beslutningsblokken 010 via NO-banen og fortsetter til noden C, som beskrevet i forbindelse med fig. 9. Hvis primærpumpen svikter, forlater logikken beslutningsblokken 910 via YES-utgangen og ankommer til en annen beslutningsblokk 1010 som avgjør hvis den tilhørende pumpe er den som har lavest (eller høyest) antall timer. Dette oppnås ved ganske enkelt å rangere de lagrede timer for de forskjellige pumper i stigende eller avtagende rekkefølge. Hvis den tilhørende pumpe er den som rangerer høyest eller lavest, vil logikken forlate beslutningsblokken 1010 via YES-utgangen og fortsette til blokken 918 og 920, tilsvarende de som er vist på fig. 9, og deretter til noden B etter å ha erklært den tilhørende pumpe som primærpumpen. Hvis den tilhørende pumpe ikke er den som er rangert høyest, kan en annen pumpe bli rangert høyest og sende sin egen I AM PRIMARY-melding. Det kan skje at den mest-rangerte pumpe kan være helt ødelagt, noe som kan føre til at logikken venter på en I AM PRIMAR Y-melding som aldri ankommer. Hvis beslutningsblokken 1010 finner at den tilhørende pumpe ikke er den høyest eller lavest rangerte, forlater logikken via NO-utgangen og ankommer ved blokken 1012 som avgjør rangeringen (x) for den tilhørende pumpe blant alle de andre tilgjengelige sekundære pumper (Y). Dette fastlegger hvor mange potensielle sekundærpumper som etter flere forsøk blir primær før den gjeldende anser seg selv som primær. For dette formål blir et innvendig tidsur 1014 satt til et tidsintervall x(t), hvor t er et intervall som anses tilstrekkelig for at den sekundære pumpe kan bedømme sin primærstatus. Hvis således den tilhørende pumpe var den tredje rangerte av fire sekundærpumper, vil tidsintervallet innstilt på det tilhørende tidsur være 3t hvor t kan være 1 millisekund. Fra blokken 1014 fortsetter logikken deretter til en blokk 1016 som starter tidsuret. Ved utløpet av tidsperioden ankommer logikken logikken med beslutningsblokkene 914 og 916 som samvirker ved hjelp av en bane 917 som beskrevet i forbindelse med fig. 9, for å rute logikken til noden C hvis en I AM PRIMAR Y-melding mottas før utløpet av tidsurets telling og rutelogikken til blokken 918 og 919 hvis tellingen utløper før en slik melding mottas. Således kan forskjellige sekundærpumper fortsette å bedømme seg selv i rekkefølge som primærpumpe, hvis den gjeldende primærpumpen svikter.

Andre utførelser av oppfinnelsen vil fremgå for en fagmann ved at f.eks. pumpene ikke behøver å være i samme hus som strømningsmålerne eller være i de samme husene. Trykkmålerne kan brukes eller utelates, etter behov. Forskjellige typer sammenkoplingsnettverk kan brukes, som f.eks. "twisted pair", kabler, optisk fiber eller eventuelt trådløs oppkopling. Implementeringen av de eksperimentelle enheter brukte kopperledninger av typen twisted pair under LonWorks-protokollen. Logikkprosessorene var Neuron-prosessorer, en teknologi fra Echelon Corporation og Palo Alto, CA, USA, men også andre prosessorer kan brukes. Selv om fluidet i de beskrevne utførelser for påvirkningsinnretninger er varmevekslere, kan de være kjemisk reaksjonsinnretninger, så lenge strømningshastighetene i reaktantene og reaksjonsproduktene er kjent og godkjent. Selv om nettverket har blitt vist som en diskret blokk, vil det fremgå for en fagmann at dette bare er for å vise et distribuert system uten sentral bearbeiding av f.eks. pumpe-styringen, selv om naturligvis et kommunikasjonsnettverk ombord i et skip kan være tilknyttet, eller "ha" sentralisert styring over mange aspekter av skipets drift utenom det å drive hver enkelt pumpe i detalj. Selv om alle beskrivelsene er samlet når det gjelder pumpenes produksjon av positivt trykk ved fluidpåvirkningsinnretningen, vil det fremgå for en fagmann at også negativt trykk (delvis vakuum) også kan brukes, hvorved fluidstrømmen blir tilbakegående. Selv om det ikke er spesifikt nevnt, kan pumpene være av typen med et enkelt trinn eller flere trinn. Selv om det ikke er uttrykkelig nevnt, kan pumpestyreenhetene endre pumpehastigheten på en trinnvis eller kontinuerlig måte i stedet for ganske enkelt å energisere for full hastighets drift og avenergisere for null hastighet. Som enda et alternativ for å velge den sekundære pumpen til primærpumpe, kan logikken være arrangert for å velge den nye primærpumpen når den gjeldende primærpumpe har kjørt et bestemt antall timer, for således å jevne ut bruken blant de tilgjengelige pumper.

Således ligger et aspekt ved oppfinnelsen i et fluidstrømningssystem (10, 210, 700) som forsøker å få en strøm av fluid gjennom minst en fluidpåvirkningsinnretning (61, 62; 261 ... 271), som kan være en varmeveksler som overfører varme til eller fra et fluid, f.eks. vann, eller som utfører en annen handling på fluidet. Fluidstrømmen innføres av et sett (202; 702) med flere pumper (12p, 212pi, 212p2; 12p, 712p), som ikke alle behøver å energiseres på et gitt tidspunkt og hvor en av dem kan svikte. Systemet omfatter minst en fluidpåvirkningsinnretning (61, 62; 261 ... 271), herunder en første port (f.eks. 6li) og en andre port (f.eks. 6lo), som er koplet sammen av en innvendig bane (ikke vist) for fluidstrøm mellom første (6li eller en annen) og andre (6lo eller en annen) port. Systemet omfatter også en regulerbar første pumpe (f.eks. 12p) som, når den er energisert, frembringer trykkfluid ved en trykkport (12pp) og som, når den ikke er energisert, minst forsøker å påvirke fluidstrømmen (dvs. minske strømmens størrelse under det som ville oppstå med et rør eller foringsrør av samme størrelse eller diameter under samme trykk) inne i trykkporten for den første pumpe som resultat av tilførsel av trykkfluid mot trykkporten for den første pumpe (i samsvar med konstruksjonen, eller ved bruk av en tilbakestrømsventil 12pck eller tilsvarende). For positive displasementpumper (12p, 212pi, 212p2; 12p, 212p), f.eks. pumper av Roots-typen (12p, 212pi, 212p2,; 12p, 712p), idet den interne design hindrer tilbakestrømmende fluidstrøm, og når det gjelder de andre pumpene (12p, 212pi, 212p2,; 12p, 712p), f.eks. sentrifugalpumpene (12p, 212pb 212p2,; 12p, 712p), kan pumpen tilknyttes en tilbakestrømsventil (12pck, 712pck) for å hindre tilbakestrøm. Systemet (10, 210, 700) omfatter også en regulerbar sekundær pumpe (212pi eller 212p2i systemet 210 på fig. 2 og 712p i systemet 700 på fig. 70) som, når den er energisert, produserer trykkfluid ved en trykkport og som, når den ikke er energisert, forsøker å rette fluidstrømmen inn i trykkporten for den andre pumpe som resultat av en trykkfluid mot trykkporten for den andre pumpe. Et avfølingsarrangement eller anordning (754 i systemet 700 på fig. 7, og en av flere tilsvarende følere i systemet 210 på fig. 2) er koplet til fluidpåvirkningsinnretningen eller innretningene (61, 62; 261 ... 271) for å generere et avfølt signal som representerer et styreparameter tilknyttet enten fluidstrømmen eller fluidtrykket, idet f.eks. dette kan være en strømningsmåler koplet for å avføle fluidstrømmen gjennom fluidpåvirkningsinnretningen (61, 62; 261 ... 271), eller en trykkføler koplet til høytrykks siden av fluidpåvirkningsinnretningen (61, 62; 261 ... 271), eller eventuelt lavtrykkssiden i enkelte tilfeller.

Et kommunikasjonsnettverk (70) kopler sammen avfølingsarrangementet eller anordningen (754 eller tilsvarende) og første og andre pumper (12p, 212pi, 212p2,; 12p, 712p) for å tilveiebringe en bane for strømmen av informasjon om det avfølte signal og minst tilstanden til første og andre pumpe (12p, 212pl5212p2,; 12p, 712p). En uavhengig, første programvare (flg. 8 og 9) er tilknyttet første pumpe. Den første programvaren er forhåndslastet med informasjon om det første pumpeidentifikasjonsnummer og dens status som primær eller sekundær og om den andre pumpe og fluidpåvirkningsinnretningen (61, 62; 261 ... 271) for å motta informasjon om det avfølte signal og tilstanden for den andre pumpe, og for å sende over kommunikasjonsnettverksignalene som representerer tilstanden for den første pumpe. Likeledes er en uavhengig, andre programvare (en annen kopi eller versjon av programvaren på fig. 8 og 9) tilknyttet den andre pumpen. Den andre programvaren er forhåndslastet med informasjon om dens egen identifikasjon og om den første pumpe og den fluidpåvirkende innretning (61, 62; 261 ... 271), og er arrangert for å kunne motta informasjon om det avfølte signal og informasjon om tilstanden for den første pumpe og for å sende over kommunikasjonsnettverkssignaler som representerer tilstanden for den andre pumpe. Hver av den første og andre uavhengige programvare regulerer sine tilhørende pumper (12p, 212pi, 212p2,; 12p, 712p), slik at (a) hvis det avfølte parameter er slik at det krever fluidstrøm, blir det tatt en avgjørelse hvis enten første eller andre pumpe (12p, 212pi, 212p2,; 12p, 712p) som de ikke er tilknyttet, pumper, og (b) om energisering av den tilhørende enten første eller andre pumpe (12p, 212pi, 212p2,; 12p, 712p) hvis det avfølte parameter er slik at det krever fluidstrøm og en av pumpene (12p, 212pi, 212p2,; 12p, 712p) som de ikke er tilknyttet, pumper. I en særlig utførelse av oppfinnelsen er minst et av de uavhengige program forhåndslastet med informasjon som identifiserer enten første eller andre pumper (12p, 212pi, 212p2,; 12p, 712p) som en foretrukket, eller standard pumpe.

Det vil fremgå at bare informasjonen om de andre pumpene som en spesiell pumpe krever, er nødvendig for å motta nettverksmeldingen fra de andre pumpene. Den eneste ikke-pumpeinformasjonen som er nødvendig, er identiteten av føler (ned) og eventuelt deres parametere, og for sending av statusmeldinger. I LonWorks kalles disse opplysningene for "nettverksbindinger" og er ikke del av kodingen. I andre prosessor-arrangement kan informasjonen være del av kodingen.

Ifølge et annet aspekt ved oppfinnelsen vil et fluidstrømningssystem (210) forsøke å forårsake en fluidstrøm gjennom minst en fluidpåvirkningsinnretning (2611, 2612, 262b 2622, 271) av et sett (1;201) av fluidpåvirkningsinnretningene (261 b 2612, 262i, 2622, 271), hvor en hvilken som helst av fluidpåvirkningsinnretningene (2611,2612, 2621, 2622, 271) av settet (1, 201) av fluidpåvirkningsinnretningene (2611, 2612, 262b 2622, 271) kan svikte, hvor fluidstrømmen kommer fra flere av pumpene (12p, 212pi, 212p2), hvor hvilken som helst av dem kan svikte, omfatter systemet: en første fluidpåvirkningsinnretning (2611, 2612, 262i, 2622, 271), idet den første fluidpåvirkningsinnretning (en hvilken som helst av 26li, 2612, 2621, 2622, 271), med en første port (som f.eks. 261ii) og en andre port (f.eks. 261 io) tilkoplet av en bane for fluidstrømmen mellom første og andre porter;

en første pumpe (en av 12p, 212pi, 212p2) for, når den er energisert, produsere trykkfluid ved en trykkport for denne, og for, når den ikke er energisert, i det minste forsøker å endre strømmen inn i trykkporten for den første pumpen som følge av tilførsel av trykkfluid til trykkporten for den første pumpe;

en andre pumpe (en av 12p, 212pi, 212p2) for, når den er energisert, produsere trykkfluid ved en trykkport for denne, og for, når den ikke er energisert, minst forsøke å hindre strømmen inn i trykkporten for den andre pumpe som følge av tilførsel av trykkfluid til trykkporten for den andre pumpe;

første føleranordning (f.eks. føleren 2531) koplet til, eller tilknyttet første fluidpåvirkningsinnretning (2611, 2612, 262i, 2622, 271) for generering av et avfølt signal som representerer et styreparameter tilknyttet enten fluidstrømmen og fluidtrykket;

et kommunikasjonsnettverk (70) som kopler sammen første avfølingsanordning og første og andre pumper for å tilveiebringe en bane for strømmen av informasjon om det avfølte signal og minst informasjonen som angår tilstanden til første og andre pumpe;

en uavhengig, første programvare tilknyttet første pumpe og ikke en annen pumpe, idet den første programvare er forhåndslastet med minst informasjonen om den andre pumpe og fluidpåvirkningsanordningen for å motta informasjon om det avfølte signal og tilstanden for den andre pumpe og for å sende over kommunikasjonsnettverket, signalet som representerer tilstanden for den første pumpe;

en uavhengig, andre programvare tilknyttet den andre pumpe og ikke noen annen pumpe, idet den andre programvare er forhåndslastet med minst informasjon om den første pumpe og fluidpåvirkningsanordningen for å motta informasjon om det avfølte signal og informasjonen om blant annet tilstanden for den første pumpe og for å sende over kommunikasjonsnettverket, signaler som representerer tilstanden til den andre pumpe;

at hver av første og andre uavhengige programvarer styrer sine tilhørende pumper, slik at (a) hvis det avfølte parameter er slik at det krever fluidstrøm, bestemme om enten første og andre pumpe som det ikke er tilknyttet, pumper, og (b) energi sere den tilhørende pumpe av første og andre pumper, hvis den avfølte parameter er slik at det krever fluidstrøm og den av pumpene som ikke er tilknyttet, ikke pumper;

minst en andre fluidpåvirkningsinnretning (2611, 2612, 262i, 2622, 271), idet den andre fluidpåvirkningsinnretning (2611, 2612, 262i, 2622, 271), med en første port (f.eks. 261 ii) og en andre port (f.eks. 261 io) tilkoplet ved hjelp av en bane for fluidstrøm mellom første og andre port;

en første fluidbane (221) som strekker seg fra en første fluidforgrening (32) til den første port i den første fluidpåvirkningsinnretning (2611, 2612, 262i, 2622, 271) i settet med fluidpåvirkningsinnretninger (2611, 2612, 262u 2622, 271), idet den første fluidbane omfatter en første programvarestyrt ventil og en første strømningsføler (2231);

en andre fluidbane (22) som strekker seg fra den første forgrening (32) til den første port i den andre fluidpåvirkningsinnretning (en hvilken som helst annen av 2611, 2612, 262b 2622, 271), i settet (201) med fluidpåvirkningsinnretninger (2611, 2612, 262u 2622, 271), idet den andre fluidbane omfatter en andre programvarestyrt ventil og en andre strømningsføler (2232);

en tredje fluidbane (223) som strekker seg fra den første port i den første fluidpåvirkningsinnretning (en av 2611, 2612, 2621, 2622, 271), til den første port i den andre fluidpåvirkningsinnretning (den andre av 2611, 2612, 262i, 2622, 271), idet den tredje fluidbane omfatter en tredje programvarestyrt ventil og en tredje strømningsføler (243,253);

et avløp (9) for fluidet;

en andre forgrening (31) koplet til avløpet;

en fjerde strømningsføler (2582f.eks.) i en fjerde fluidstrømningsbane (2492) som strekker seg fra den andre port i den første fluidpåvirkningsinnretning (en av 26li, 2612, 262b 2622, 271), til den andre forgrening (31);

en femte strømningsføler (2583, f.eks.) i en femte fluidstrømningsbane som strekker seg fra den andre port i den andre fluidpåvirkningsinnretning (en annen av 2611, 2612,262b 2622,271), til den andre forgrening (31);

en sjette fluidstrømningsbane (de andre av 26, 226i, 2262) som kopler den første forgrening (32) til trykkportene i første og andre pumpe;

sammenkoplinger blant kommunikasjonsnettverket (70) og minst noen av strømningsmålerne og ventilene for å tilveiebringe en bane for strøm av informasjon om tilstanden for hver ventil og strømningshastigheten avfølt av hver strømningsføler;

en uavhengig første programvare tilknyttet den første ventil, som er forhåndslastet med informasjon om tredje og fjerde fluidstrømningsbaner for å motta fra nettverket gjeldende fluidstrømsinformasjon tilknyttet minst tredje og fjerde strømningsfølere for å oppsummere strømmene tilknyttet tredje og fjerde fluidstrømningsbaner for derved å frembringe en første oppsummert fluidstrøm og for å sammenligne første oppsummerte fluidstrøm med strømmen gjennom første strømningsføler og for å stenge den første ventil for å stenge av den første fluidstrømsbane når den første oppsummerte fluidstrøm ikke er lik strømmen gjennom første strømningsføler;

en uavhengig, andre programvare tilknyttet den andre ventil som er forhåndslastet med informasjon om tredje og fjerde fluidstrømningsbaner for å motta fra nettverket gjeldende fluidstrømsinformasjon tilknyttet minst tredje og femte strømningsføler for å oppsummere stemmene tilknyttet tredje og femte fluidstrømsbane for å danne en andre, oppsummert fluidstrøm og for å sammenligne den andre, oppsummerte fluidstrøm med strømmen gjennom den andre strømningsføler og for å stenge den andre ventil for å

stenge av den andre strømningsbane når den andre oppsummerte strømmen ikke er lik strømmen gjennom den andre strømningsføler.

I en særlig utførelse av dette system omfatter fluidpåvirkningsinnretningene (2611, 26I2, 262i, 2622, 271) minst en varmeveksler.

Claims (5)

1. Fluidstrømsystem for å bidra til å bevirke en strøm av fluid gjennom minst en fluidpåvirkningsinnretning (61, 62), hvor strømmen frembringes av flere pumper, hvorav hvilken som helst av dem kan svikte, karakteriseres ved at det omfatter: minst en fluidpåvirkningsinnretning (61, 62) med en første port (6li) og en andre port (6lo) tilkoplet ved hjelp av en bane for strømmen av nevnte fluid mellom den første og andre port; en første pumpe (12p, 212pi, 212p2) for, når den er energisert, å frembringe trykkfluid ved en trykkport, og for, når den ikke er energisert, minst bidra til å hindre strømmen inn i trykkporten i den første pumpe som resultat av tilførsel av trykkfluid til trykkporten i den første pumpe; en andre pumpe (12p, 212p1?212p2) for, når den er energisert, å frembringe trykkfluid ved en trykkport, og for, når den ikke er energisert, minst bidra til å hindre strømmen inn i trykkporten i den andre pumpe som følge av tilførsel av trykkfluid til trykkporten i den andre pumpe; avfølingsanordning (2531) koplet til, eller tilknyttet nevnte fluidpåvirkningsinnretning (2611, 2612, 262l52622, 271), for generering av et avfølt signal som representerer en styreparameter tilknyttet enten strømmen av fluidet eller trykket i fluidet; et kommunikasjonsnettverk (70) som kopler sammen nevnte avfølingsanordning og nevnte første og andre pumpe for å tilveiebringe en bane for strømmen av informasjon om det avfølte signal og minst informasjon om tilstandene for første og andre pumpe; en uavhengig, første programvare tilknyttet den første pumpe og ikke noen annen pumpe, idet den første programvare er forhåndslastet med minst informasjon om den andre pumpe for å motta informasjon om det avfølte signal og tilstanden for den andre pumpe, og for å sende over kommunikasjonsnettverket signaler som representerer tilstanden for første pumpe; en uavhengig, andre programvare tilknyttet til den andre pumpe og ikke noen annen pumpe, idet den andre programvare er forhåndslastet med minst informasjonen om den første pumpe for å motta informasjon om det avfølte signal og informasjon om tilstanden for den første pumpe og for å sende over kommunikasjonsnettverket signaler som representerer tilstanden for den andre pumpe; hvor hver av nevnte første og andre uavhengige programvarer styrer sine tilhør-ende pumper, slik at (a) hvis den avfølte parameter er slik at den krever fluidstrøm, avgjøre om enten første eller andre pumpe som den er tilknyttet, pumper, og (b) energisere den tilhørende enten første eller andre pumpe hvis den avfølte parameter er slik at den krever fluidstrøm, og en av de nevnte pumper som det ikke er tilknyttet, ikke pumper.

2. System ifølge krav 1,karakterisert vedat minst et av de nevnte uavhengige programmer er forhåndslastet med informasjon som identifiserer enten første eller andre pumpe som en foretrukket eller standardpumpe.

3. System ifølge krav 1,karakterisert vedat minst ett av de uavhengige programmer ikke er forhåndslastet med informasjon som identifiserer seg selv som en foretrukket eller standardpumpe og hvor et av de uavhengige programmer omfatter et vilkårlig tidsur for å hjelpe til å fastlegge om den ene av de nevnte programmer er tilknyttet en pumpe som anses å være primær.

4. System ifølge krav 1,karakterisert vedat minst en av den første og andre pumpe omfatter en seriekoplet fluidventil for å minske strømmen av fluid inn i trykkporten for den tilhørende ventil når den tilhørende av den første og andre pumpe, er av-energisert.

5. System ifølge krav 4,karakterisert vedat den seriekoplede fluidventil er en tilbakeslagsventil.