NO334501B1 - Sikkerhetsanordning med en stopper i en boreanordning for tannkirurgi - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen angår en sikkerhetsanordning omfattende en stopper for et roterende boreinstrument for bruk bl.a. i dental kirurgi, hvor stopperen er tilpasset for plassering i avhengighet av en ønsket boredybde og for å hindre at dybden blir overskredet. Boreinstrumentet (10, 10A) med to elementer og stopperen (20, 30, 20A, 30A) omfatter direkte eller indirekte forbindelsesanordninger og samarbeidsanordninger for å omforme bevegelsen, slik at når anordningen er i operasjon blir boreinstrumentet (10, 10A) tilbaketrukket i forhold til boreretningen ved påvirkning av den nevnte anordning så snart som fordelen (23, 33, 23A, 33A) av stopperen kommer i kontakt med den tilstøtende over- flate (9). De samvirkende delene omfatter et skrue- muttersystem, gjengenes retning i systemet og borets dreieretning er motsatte. En anordning omfatter en måler (50) som omfatter et stempel (55) innrettet til forkalibrering og lagring av den ønskede boredybde.

Description

Oppfinnelsen angår en sikkerhetsanordning omfattende en stopper for et boreinstrument for bruk bl.a. i dentalkirurgi i henhold til innledningen til uavhengig krav 1.

En foretrukket anvendelse av disse anordninger er til dental implantologi.

Som kjent, under noen operasjoner, bl.a. behandlingen av rotkanaler, noen dentallesjoner, hardt tann- eller kjevevev (for eksempel når man tilpasser en dental implantasjon), må dybden av inntrengning, boring ved spesifikke instrumenter (endodontiske instrumenter, dentalbur eller -bor, implantologiborkrone osv.) være klart definert dybdebestemt av utøveren, som ønsket av pasienten.

Den nevnte definerte dybde må bli nådd, men ikke overskredet. Tilstanden er spesielt viktig i dental implantologi, hvor det er essensielt å sikre langtidspålitelighet av infrastrukturen for å sette inn i kjevebenet for å holde en fast dentalprotese, men uten noen risiko for skade på nabostrukturer.

Av disse grunner foreslår produsentene forskjellige innretninger for å tilpasse disse begrensninger.

For eksempel, i en meget enkel, men ofte brukt anordning i dental implantologi, har instrumentet merker i form av spor, fargede eller ikke, ved forskjellige avstander Pi, P2osv. til Pnpå den aktive del, dvs. skjæredelen av boret, slik at boreoperasjonen kan stoppes i det riktige øyeblikk når brukeren ser at den tidligere bestemte dybde er nådd (visuelle merker, referanse 14 i medfølgende figur 1).

I andre mer sofistikerte innretninger (som skal kort beskrives nedenfor) er instrumentene utstyrt med stoppere, skjønt det skal bemerkes at ikke én av disse anordninger ifølge tidligere teknikk er egnet for dental implantologi eller ment for bruk i denne spesielle sektor.

EP 0 515 274 beskriver et instrument (et spiralbor) som brukes i tannkirurgi og som har en skjæredel 7 utformet med transversale spor som kan tjene som en optisk referansedel som indikerer boredybden. Tannlegen kan plassere en stoppering (8, 9) på det passende spor, dvs. det spor som tilsvarer dybden av det hullet han har tenkt å lage, slik at han vil være i bedre stand til å sjekke boredybden ved å plassere stopperen, som således vil forbli fast under den nødvendige operasjon.

Opplysningene i FR 2613 212 er tilsvarende bortsett fra at den ikke-operative del lb har et antall perifere transversale spor for å plassere en klemme som utgjør en fast dybdestopper for å bestemme og sjekke lengden av den delen av instrumentet som skal trenge inn i tannen.

I en variant beskrevet i US 4 526 542, er stopperen skrudd til borskaftet til den låser mot den bakre overflate av skjæredelen, hvor skrugjengene eller de interne skrugjenger blir orientert motsatt rotasjonen av boret, slik at stopperen tjener som en låsemutter. Når stopperen kommer i kontakt med en tilstøtende overflate, vil den ha en tendens til å bli låst tettere til den skulder som presenteres av arbeidsdelen på toppen. Som man skal se nedenfor, er dette det motsatte av oppfinnerens formål med den foreliggende oppfinnelse.

Den internasjonale søknad WO 98/03125 beskriver et bor som har en arbeidsdel utformet med kalibrerte forsenkninger atskilt (i forhold til borets akse) med en millimeter i hvert tilfelle. En ringformet stopper kan beveges langs den nevnte arbeidsdel og kan bli immobilisert i hver forsenkning, når en pinne plassert i stopperen kan engasjere i en forsenkning under påvirkning av en fjær.

Disse innretninger kan vise dybden av boring eller tiltenkt boring av tannlegen, dvs. stopperen på instrumentet kan plasseres i avhengighet av den nevnte dybde, og kan også tjene som et sikkerhetselement siden målet, så snart instrumentet er justert, er å sikre at den nevnte dybde ikke blir overskredet under operasjonen.

Alle disse kjente stoppeanordninger har imidlertid minst tre typer av ulemper når det gjelder en spesialist i dental implantologi som ønsker å bore for det formål å tilpasse implanteringer. For det første, for så vidt en stopper er ganske enkelt festet i en forut-bestemt arbeidsposisjon, vil ikke anordninger ifølge tidligere teknikk alltid gjære optimal bruk av dybden av stedet for operasjonen, ved siden av det faktum at nøyaktigheten av dybdevisning er utilfredsstillende. For det annet, i tilfeller hvor arbeidsforholdene ikke er optimale, kan disse innretningene produsere et ovalt hull og således være en fare for den primære stabilitet av implanteringen, i hvilket tilfelle et tilfredsstillende resultat ikke kan garanteres, spesielt når det gjelder stabiliteten av implanteringen (se nedenfor). Endelig er anordninger ifølge tidligere teknikk uøkonomiske.

Skjønt disse tre gruppene av ulemper lett kan forstås ved å undersøke tidligere publikasjoner, er det verdt å forklare dem videre: Når instrumentet, som per definisjon er utsatt for trykk under operasjonen, når den definerte boredybde, kan stopperen glippe eller møte en overflate som er skrå i forhold til aksen av instrumentet eller en irregulær overflate, konkav eller konveks på steder (som ofte er tilfelle i implantologi), hvor dentale implanteringer må tilpasses til spissen av en benkant som bare er litt større i diameter enn implanteringen). Sannsynligheten for å glippe er langt fra ubetydelig, og er større i tilfeller hvor benet for boring er svampaktig og løst eller i de mange tilfeller hvor den øvre del av spissen på benkanten (alltid på den samme side av tungen) er av hardt ben, mens den nedre del (på kjevesiden) er bløtere (bare litt kortikalisert). Resultatet av en slik eventualitet vil uunngåelig være et sideglipp, dvs. lateral drift av borets akse, og følgelig et ovalt hull.

Denne alvorlige ulempe ved den kjente anordning er én grunn for mangel på primær stabilitet av implanteringen.

Teknikker og kunnskap i implantologi er under utvikling. En utvikling er mot bruken av ikke-traumatiske tekniker når man lager hull i ben for å motta "skrue-implanteringer i rotform". En annen utvikling er mot tilpassing av boreteknikker til de fire bendensiteter (type Dl sammenliknbar med eiketre ned til dype D4, som tilsvarer ekspandert polystyren) normalt funnet i dental implantologi. Følgelig vil tannlegen, eller mer presist implantologispesialisten, trenge et meget stort antall av fortrinnsvis økende bordiametre (vanligvis fra 1,5 til 5 mm). Dette er for å hindre skade gjennom oppvarming av det tette ben ved for rask boring av hullet. Et annet formål er å tilpasse forberedelses-arbeidet til de forskjellige diametre av implanteringen som nå er tilgjengelig. Et endelig mål, i tilfelle av svampaktig eller løst ben, er å produsere hull som er tilstrekkelig tette for innsetting av en implantering med god primær stabilitet uten risiko for å frakturere bentrabikulasjonen når man setter inn en implantering, gjennom utilstrekkelig boring av hullet i benet.

Disse situasjonene er ikke tatt i betraktning av noen av de kjente sikkerhets-anordninger for å begrense boredybden.

Målet for den foreliggende oppfinnelse er å redusere de nevnte ulemper og ta i betraktning de nevnte vurderinger.

Målet er nådd ved den anordning som er definert i uavhengig krav 1, mens anordningen beskrevet i de avhengige kravene gir en foretrukket utførelse av oppfinnelsen også til lav kostnad.

Stopperen ifølge kravet, i tillegg til å være mobil, kan beskrives som "aktiv" i motsetningen til den "passive" karakter av stoppere som er kjent i tidligere teknikk, idet samarbeidet som beskrevet mellom stopperen og boreverktøyet eller instrumentet uunngåelig og automatisk resulterer i tilbaketrekking av instrumentet fra det hull som nettopp er laget av tannlegen, så snart den ønskede dybde er nådd. Den bevegelige stopper plassert i henhold til oppfinnelsen hindrer effektivt at den forutinnstilte boredybde blir overgått sammen med andre risikoer, så som ovalisering eller lesjoner.

For å oppsummere, så snart stopperen møter en hindring og således er hindret fra å rotere, beveger stopperen seg eksklusivt i retning av avkorting av lengden av den eksponerte arbeidsdel av instrumentet, og unngår således ulykker.

På samme måte vil, når instrumentet settes i rotasjon, tregheten av stopperen forårsake rotasjon av samarbeidsanordningen (skrue- og muttersystemet i et eksempel) som forbinder disse to elementene (dvs. stopperen og instrumentet, mer spesielt et bor eller en borkrone), vil den resulterende rotasjon som overføres til stopperen involvere aksiell forskyvning av denne i en slik retning at forskyvningen vil korte av den delen av arbeidsdelen på verktøyet som først stikker ut fra stopperen. Dette er en sikkerhetsfaktor, spesielt i dental implantologi. Den automatiske tilbaketrekning av boret ved slutten av bevegelsen eliminerer risikoen ved drift av verktøyet, dvs. en risiko for ovalisering av hullet pga. sideglipping av stopperen. Dette trekket, som man har sett, er av fundamental viktighet i dental implantologi, spesielt i tilfellet av lett kortikalisert ben.

Tilbaketrekning av boret hindrer også for mye boring under preparasjonen av et hull i meget svampaktig ben (vanligvis i den bakre del av kjevebenet, spesielt i det øvre kjeveben). Det er essensielt å unngå for mye boring av det myke ben. Mangel på nøyaktige resultater av for mye boring vil ødelegge den primære stabilitet av implanteringen, idet slik stabilitet er essensiell for inklusjon i benet (dvs. skapningen av en stabil biologisk forbindelse mellom benet og implantatet, slik at det bedre kan bære belastninger effektivt og over en lengre periode uten kliniske symptomer. Dette er et fundamentalt prinsipp i målet i målet for moderne implantologi).

Justeringen av boredybden ved anordninger ifølge tidligere teknikk som bruker lagre og spor, er rudimentært og utilstrekkelig nøyaktig. I motsetning, i anordningen beskrevet her, er stopperen forbundet med den ikke-operative del (skaft) av instrumentet, fortrinnsvis via en mikrogjenge som tillater lett, fin og nøyaktig mikrometrisk justering av boredybden. Fordelen med mikrometrisk justering ved forkalibrering av boredybden ved bruk av en røntgen- eller tomografisk film i målestokk 1:1, er at det gjøres optimal bruk av dybden av tilgjengelig ben uten å risikere skade på tilstøtende strukturer. Den valgte boredybde kan justeres lett under operasjonen med meget nøyaktig mikrometrisk bevegelse av stopperen, som levner boret i benhullet under røntgenovervåkning. I tilfellet med digital radiograf!, kan dybden bli sjekket og korrigert om nødvendig (dvs. stopperen kan omplasseres) umiddelbart, med den ytterligere fordel av bedre bruk av tiden. Endelig er mikroskrugj engene et middel for nøyaktig korrigering og kompensering av feil pga. forstress av kanten på stopperen ved den nærmeste del av benoverflaten (posisjonen av en stopper er forjustert i forhold til borets akse - en umulig operasjon i tilfellet med en stopper med lagre eller spor).

Denne fremgangsmåten har også en økonomisk fordel siden standarddiameteren for skaft (for forskjellige diametre av den arbeidende del) av bor som brukes i implantologi alltid er 2,2 millimeter, slik at en standardstopper kan brukes for et helt område av bor. I andre anvendelser hvor det er nødvendig, kan standardstopperen bli supplementært med stoppere tilpasset andre skaftdiametre. I alle tilfeller gjør anordningen ifølge oppfinnelsen det mulig å begrense antall stoppere kanskje til en enkelt standardtype som dekker praktisk talt alle størrelser av bor (et trekk som gjør disse innretningene enda mer fordelaktige i sektorer så som implantologi, hvor slitasje er spesielt viktig).

En utførelse av anordningen ifølge oppfinnelsen skal i det følgende beskrives i detalj gjennom ikke-begrensende eksempler, og med henvisning til tegningene, hvor figur 1 representerer et bor som har et gjenget skaft, figur 2 viser en utførelse av en bevegelig stopper, figurene 3 og 4 viser sikkerhetsanordningen når den er montert med stopperen i to forskjellige posisjoner, figur 5 er et riss i større målestokk av en annen utførelse av en bevegelig stopper, figur 6 viser et konvensjonelt bor, figur 6B viser i større målestokk et mellomelement for forbindelse og samarbeid mellom boret og stoppere i én utførelse, figur 6C er et snitt langs linjen VI C - VI på figur 6B, figur 7 viser anordningen i arbeidsfasen (enden på fasen hvor stopperen kommer mot en diagrammatisk indikert vegg).

Et instrument 10 har, i det foreliggende tilfelle et bor som brukes mer spesielt innen dentalkirurgi (se figur 1), en aktiv eller skjærende del 11 (dvs. den arbeidende del) anordnet langs sin lengde med konvensjonelle spiralformede skjær (rettet mot høyre, skjønt ikke vist på tegningen), og med merker eller spor 14 likeledes konvensjonelle på denne type bor, med et skaft 12 tilpasset til å engasjere i en chuck eller manuell komponent (ikke vist) for å drive boret i rotasjon. Rotasjonen er vanligvis rettet til høyre sett i retning fra skaftet til den aktive del (se pil R på figur 1), idet skjærene på den aktive del er orientert samme retning. I frontdelen har skaftet 12 en skrugj enge over en avstand D, slik at alle de vanlige dybder av boring kan bli vist av en stopper 20 (se nedenfor). Skrugj engen 15 er i motsatt retning av rotasjonsretningen R. I det vist eksempel er derfor skrugjengen venstrehåndsrettet. Det er fordelaktig å velge en mikrogjenge eller i det minste en meget fin gjenge for formålet av mikrometrisk justering av den ønskede boredybde, som vil bli sett nedenfor.

Komponenten 20 vist på figur 2 er en bevegelig stopper utformet ved sin bakre ende 22 med en intern skrugjenge 24 tilsvarende skrugjengen 15 på boret 10, hvor komponenten 22, 24 danner ekvivalenten av en mutter (generell referanse 25). Mutteren 25 strekker seg mot fronten av et rørformet legeme 21 som delvis dekker den arbeidende del 11. I denne utførelsen har derfor stopperen 20 en prinsipiell klokkeform. Den indre diameter av legemet 21 er laget slik at stopperen kan bli tilpasset på bor av forskjellige diametre (den oftest brukte varierer mellom 1,5 mm og 5 mm). En standard stopper, eller om nødvendig to standardstoppere, kan således bli konstruert, én for bor med en arbeidsdel mellom 1,5 mm og 3,5 mm i diameter, og den andre for bor med en arbeidsdel mellom 2,5 mm og 5 mm i diameter. Disse to stopperne vil være tilstrekkelig for en anordning av universal anvendelse, siden dessuten skaftdiameteren for de fleste bor som brukes i implantologi er jevnt lik 2,2 mm.

Stopperen 20 virker sammen med boret 10 montert på den som en mutter på en skrue (skrue- og muttersystemet 15-25 følger med eller konverter bevegelse i rotasjon til bevegelse i translasjon og vice versa, mer spesielt i den forstand at når den roterende mutter, dvs. stopperen 20 er immobilisert, fortsetter skruen, dvs. boret 10, å rotere, men beveger seg longitudinalt). Stopperen 20 kan da bli finjustert av brukeren, slik at den eksponerte lengde 16 av arbeidsdelen 11 mellom frontoverflaten 23 på stopperen og endedelen 13 av den arbeidende del av boret 16, vil tilsvare meget nøyaktig den ønskede dybde P for den planlagte boring (figur 3).

Anordningen for samarbeidet mellom boret 10 og stopperen 20, dvs. skrue- og muttersystemet 15 og 25 i eksemplet, må være konstruert slik at friksjonskreftene som møtes er akkurat tilstrekkelig for boret 10 når det drives i rotasjon, til å fange inn stopperen 20 uten at stopperen beveger seg på lineær måte (resultatet av en forskjell mellom vinkelhastigheten av stopperen og av boret (relativ bevegelse)). Det tidligere nevnte valg av form og type skrugjenge foretrukket for dette system (mikrometrisk gjenge) i tillegg til nøyaktig posisjonering av stopperen, tjener til eller i det minste bidrar til å tilfredsstille denne tilstand, siden friksjonskreftene må være slik at tilbaketrekning av boret begynner så snart stopperen er immobilisert, fordi boret kommer i kontakt med tilstøtende vev. Avhengig av tilfellet, kan én og/eller den andre komponent av den nevnte samvirkeanordning, dvs. den interne gjenge 24 og/eller gjengen 15, være utstyrt med en bremseanordning som øker friksjonskreftene. En annen variant ville være å tilpasse en ring eller O-ring 27 (figurene 3 og 4) mot den bakre overflate 26 av mutteren 25 og på skrugjengen 15. Det er klart at andre midler som er kjent av fagmannen også kan brukes. Som et eksempel, i en annen variant, kan komponentene 15 og 25 være magnetisert eller utstyrt med en magnetisk brikke, for å oppnå en forutinnstilt friksjonskraft mellom de nevnte komponenter.

Under operasjon, når den planlagte dybde av boring er nådd, kommer frontoverflaten 23 av stopperen 20 i kontakt med den nærliggende overflate 9 (se figur 7). Den resulterende bærekraft på stopperen 20, så snart den er lik friksjonskreftene på for-bindelsen mellom boret 10 og stopperen 20, vil immobilisere stopperen 20 og således tilbaketrekke boret inn i det rørformede legeme 21 (se figur 4, hvor området 16 (lik P) av arbeidsdelen 11 (se figur 3) er endret til en verdi P' (figur 4) hvor P' < P, som et resultat av immobiliseringen i forbindelse med rotasjonen av boret).

Denne reduksjonen er også indikert ved merket 14 på boret hvis det er plassert der (se introduksjonsdelen ovenfor).

Formen og strukturen av stopperen kan selvfølgelig variere. Som et eksempel viser figur 5 en stopper 30 med en kurvstruktur. En bakre intern gjengedel 32, 34 danner en mutter 35 og er forlenget ved et sylindrisk bur 31 omfattende en bunnring 38 (frontoverflate 33) forbundet med mutteren 35 ved fire stenger 37. Denne strukturen dekker ikke fullstendig arbeidsdelen 11 av kronen 10, dvs. den levner denne delen eksponert slik at boret blir mer effektivt avkjølt, siden et større overflateareal av arbeidsdelen da vil være i kontakt med kjølevæsken. På andre områder tjener denne stopperen selvfølgelig det samme formål som stopperen 20; mutteren 35 virker sammen med skruen 15 på boret 10, som kan trekkes tilbake inn i buret 31 så snart den fremre del 33 kommer i kontakt mot den nærliggende overflate (referanse 9 på figur 7).

I en variantutførelse (i hvilken boret og stopperen er forbundet indirekte) er boret 10A (se figur 6A) identisk på alle måter med boret 10 på figurene 1 til 4, unntatt at de ikke har noen skrugjenge 15 (eller noe annet middel for å konvertere rotasjonen til aksiell bevegelse) på delen 12, men har bare et hulrom 17 på et definert sted på den nevnte del. En fiernbar midtre komponent, generell referanse 40 (se figurene 6B og 6C, hvor sistnevnte er en seksjon langs linjen VI C på figur 6B) er også anordnet. Komponenten 40 har den generelle form av en hylse 41 som har en gitt lengde gitt lengden D (sammenlikn figur 1), mens diameteren av den interne gjenge 42 er lik diameteren av skaftet 12 (som per definisjon ikke er gjenget i denne variantutførelsen). Hylsen 40 har en venstre gjenge 45. Den er tilpasset til å være nøyaktig påmontert skaftet 12 på det ønskede sted (fordelaktig tilsvarende posisjonen av skrugjengen 15 på boret 10) og til å bli låst der ved en låsende mikroskrue 44 (figur 6C) satt inn i et gjenget hull 43. Enden (intet referansenummer) på den låsende mikroskrue kan engasjere i hulrommet 17 på skaftet 12 (figur 6A, et hulrom av denne typen kan selvfølgelig lett lages av brukeren selv på stedet hvis borskaftet ikke har et slikt hull). Som man kan se, siden komponenten 40 er bevegelig, har anordningen økt, urivalisert fleksibilitet og brukbarhet. Mer spesielt, familier av hylser kan anordnes, som alle har samme ytre diameter og samme skrugjenge, men forskjellige indre diametre (avhengig av diameteren av borskaftet). For eksempel en enkelt stopper 20A, 30A med et legeme 2IA, 31A og en frontoverflate 23A, 33A (se figurene 2 og 5) med en mutter 25A, 35A utformet ved en bakre del 22A, 32A og med en intern skrugjenge 24A, 34A tilsvarende skrugjengen 45, kan brukes for et helt område av borkroner.

I alminnelighet kan selvsagt direkte eller indirekte samarbeid mellom stopperen og borskaftet oppnås ved hvilken som helst annet kjent middel ekvivalent til de som er beskrevet gjennom eksempel, dvs. tilpasset til å konvertere bevegelse i translasjon til bevegelse i rotasjon og vice versa (for eksempel én eller flere spiralspor og kuler).

I tillegg til nøyaktigheten av operasjon ved anordningen ifølge oppfinnelsen, er nær risiko for å overskride den tidligere bestemte dybde og noe medfølgende risiko for ovalisering av hullet og skade på vevet fullstendig ekskludert.

Pga. dens fleksibilitet og generelle brukbarhet, har sikkerhetsanordningen ifølge oppfinnelsen også en betydelig finansiell fordel over de kjente faststoppsikkerhets-anordninger. Som allerede nevnt, vil det være tilstrekkelig for den spesialiserte bruker å oppnå en enkelt type av stopper (standardstopper) for eksempel i dental implantologi, hvor diameteren av borene er jevnt 2,2 mm. I andre tilfeller vil brukeren bare trenge et meget begrenset antall forskjellige stoppere, avhengig av anvendelsen. I alle tilfeller vil det ikke være noe behov for å holde et lager av bor med faste stoppere tilsvarende forskjellige dybder.

Også legemene 21, 21A, 31, 31A og stopperne 20, 20A, 31, 31A kan lages av ethvert steriliserbart ugjennomsiktig eller gjennomsiktig materiale.

Claims (8)

1. Sikkerhetsanordning omfattende en stopper for et roterende boreinstrument for bruk bl. a. i dental kirurgi, hvor stopperen er tilpasset for plassering i avhengighet av en ønsket boredybde og for å hindre at dybden blir overskredet,karakterisert vedat boreinstrumentet (10, 10A) og stopperen (20, 30, 20A, 3OA) omfatter direkte eller indirekte samarbeidsanordninger som utgjør et mutter- og skruesystem for å omforme bevegelse, slik at når anordningen er i operasjon blir boreinstrumentet (10, 10A) tilbaketrukket i forhold til boreretningen ved påvirkning av den nevnte anordning så snart som den fremre delen (23, 33, 23A, 33A) av stopperen kommer i kontakt med en tilstøtende overflate (9).

2. Sikkerhetsanordning ifølge krav 1,karakterisert vedat samarbeidsanordningen som utgjør et mutter- og skruesystem, hvor retningen av gjengen eller gjengene på systemet er motsatt rotasjonsretningen for boret i operasjon.

3. Sikkerhetsanordning ifølge krav 2,karakterisert vedat skruen er utformet av en skrugjenge (15) på et skaft (12) av boret (10), og at stopperen (20, 30) har en bakre del (22, 32) med en tilsvarende intern gjenge (24, 34) som danner mutteren (25, 35).

4. Sikkerhetsanordning ifølge krav 2,karakterisert vedat skruen er et mellomelement (40) i form av en hylse, hvis legeme (41) er skrugjenget (45), hvor det nevnte element er tilpasset til å monteres på et skaft (12) av boret (10A) og stopperen (20A, 3 OA) har en bakre del (22A, 32A) som har en tilsvarende intern gjenge (24A, 34A) som danner mutteren (25A, 35A).

5. Sikkerhetsanordning ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 4,karakterisert vedat stopperen (20, 30, 20A, 30A) har et legeme (21,31, 2 IA, 3 IA) som kan strekke seg i det minste delvis rundt arbeidsdelen (11) av boreinstrumentet (10, 10A), hvor den planlagte boredybde tilsvarende en del (16) som stikker fra frontoverflaten (23, 33, 23A, 33A) av stopperen, idet dybden er forjusterbar ved påvirkning på samarbeidsanordningene og lengden av delen (16) avtar når frontoverflaten møter den tilstøtende vegg (9).

6. Sikkerhetsanordning ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 4,karakterisert vedat stopperen er i form av en rørformet fast del (21,2IA) eller et åpent bur (31, 3 IA).

7. Sikkerhetsanordning ifølge krav 6,karakterisert vedat stopperen er laget av et steriliserbart, ugjennomsiktig eller gjennomsiktig materiale.

8. Sikkerhetsanordning ifølge krav 6,karakterisert vedat samarbeidsanordningen omfatter et bremseelement så som en O-ring (27).