NO334211B1 - Slitedelarrangement for plogskjær - Google Patents

Abstract

Det beskrives et slitedelarrangement for ei fremre rand (21) av en plogkropp (1), hvor en plogspiss (3) er løsgjørbart fastgjort til plogkroppen (1), hvor plogspissen (3) er speilsymmetrisk om plogspissens (3) lengdeakse (SA), og er forsynt med et spisst frontparti (31).

Description

SLITEDELARRANGEMENT FOR PLOGSKJÆR

Det beskrives et slitedelarrangement for ei fremre rand av en plogkropp, hvor en plogspiss er løsgjørbart fastgjort til plogkroppen ved hjelp av en hurtigkoplingsanordning. Det beskrives også anvendelse av identiske, speilsymmetriske plogspisser på venstre- og høyrevendende plogkropper.

På en plog innrettet til bearbeiding av dyrkningsjord for land bru ksvekster anvendes det på hver plogkropp en utskiftbar slitedel, ofte kalt plogspiss, som er innrettet til å gi plogkroppen tilstrekkelig nedoverrettet søking, slik at plogen når ned til ønsket arbeidsdybde. Det er vanlig å gi plogspissen en form som delvis følger den fremre kanten av skjærets, dvs. den nedre, skjærende delen av plogkroppens form, typisk ved at den fremre endeflata av plogspissen oppviser en skråprofll, se for eksempel EP 1259105 og EP 1900269. Dette medfører at det for en vendeplog, som i dag er domi-nerende innenfor næringen og hvor det er venstre- og høyrevendende plogkropper, må skaffes tilveie to plogspisstyper, nemlig en venstre og en høyre plogspiss.

Fra WO 2011/144211 er det kjent en utskiftbar og vendbar, fremre slitedel med en tverrstilt fremre endeflate og skråstilte overgangspartier mot slitedelens sideflater.

Søkers egen US 2012/0279096 Al (og det korresponderende NO-patent 332031) be-skriver en anordning ved utskiftbar slitedel for fastgjøring på en fremre kant på et arbeidsredskap, hvor i det minste et parti av den fremre kanten er tildannet av en slitedelholder, og hvor det på en glideflate på slitedelen er anordnet en forhøyning som er innrettet til å kunne lede en materialstrøm bort fra i det minste et parti av sli-tedelholderens glideflate.

Et kjent problem med plogspisser ifølge kjent teknikk er manglende evne til å gi tilstrekkelig jordsøking, særlig der jordsmonnet er hardt og kompakt, enten det skyldes jordsmonnets naturlige egenskaper, for eksempel på grunn av utfelling av finpartikler med sementerende virkning, eller det skyldes jord pakking fra kjøring med tunge red-skaper eller jordpakking på grunn av gjentatt jordarbeiding til samme dybde, slik at det dannes en såkalt plogsåle. Evnen til jordsøking viser seg å avta etter hvert som plogspissene slites, enten det skyldes at det fremre partiet av plogspissen, hvor tyk-kelsen er gradvis avtakende mot en fremre egg, etter hvert oppviser større tykkelse i det fremre randpartiet, eller at et breddemessig avsmalnende fremre parti slites ned til en stadig økende bredde på det fremre randpartiet. Slitasjen vil uansett være på-virket av plogspissens orientering i horisontal- og vertikalplanet i forhold til plogens arbeidsretning.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk, eller i det minste å skaffe til veie et nyttig alternativ til kjent teknikk.

Formålet oppnås ved trekk som er angitt i nedenstående beskrivelse og i etterfølgende patentkrav.

Innenfor bransjen er uttrykket "plogspiss" anvendt om en utskiftbar slitedel anordnet fremst på et plogskjær uavhengig av formen en slik slitedel har. "Plogspiss" gir altså ingen antydning til hvordan den geometriske formen på slitedelen er.

Det har overraskende vist seg at anvendelse av en plogspiss som i det minste i et

frontparti er i det vesentlige speilsymmetrisk omkring plogspissens lengdeakse, typisk symmetrisk om et vertikalplan sammenfallende med lengdeaksen og stående perpen-dikulært på en glideflate på plogspissen, og plogspissen er forsynt med et spisst frontparti, gir en fordelaktig effekt på en plogs jordsøkende egenskaper. Plogen når raskere til en ønsket arbeidsdybde, og den innstilte arbeidsdybden opprettholdes i større grad enn ved anvendelse av en plogspiss med et ordinært, tvert eller skråstilt frontparti. En ytterligere positiv effekt er at det kan benyttes samme plogspiss for både venstre- og høyrevendende plogkropper slik plogkroppene opptrer på en vendeplog.

Plogspissen er typisk fastgjort til et plogskjær som tildanner en plogkropps skjærende, fremre rand, idet plogskjærets fremre rand i en arbeidsstilling i det vesentlige ligger parallelt med jordoverflata på det feltet som pløyes, og strekker seg på skrå bakover i retning bort fra det ubearbeidede jordsmonnet. Plogspissen er videre anordnet med sin lengdeakse som i en horisontal projeksjon i det vesentlige ligger i plogens arbeidsretning og i umiddelbar nærhet av en skjærsidekant som vender mot det ubearbeidede jordsmonnet. Plogspissen er videre anordnet med en sidekant ragende ut over nevnte skjærsidekant. Derved oppnås følgende: Et første sideparti av plogspissens spisse frontparti oppviser en retning noen- lunde sammenfallende med plogskjærets skjærende, fremre rand og samvirker

med denne.

• Et andre sideparti av plogspissens spisse frontparti skjærer inn i jordsmonnet lenger ut enn plogskjærets arbeidsbredde og sørger dermed for at den baken-forliggende skjærsidekanten utsettes for mindre påkjenning, idet skjærsidekanten i det minste delvis arbeider i løst jordsmonn. • Plogspissens symmetriske form eliminerer behovet for ulike plogspisser for venstre- og høyrevendende plogkropper. Dette gir store kostnadsreduksjoner for distribusjonsledd og sluttbruker av slike deler, idet plogspisser omsettes i store volum. • Plogspissens spisse frontparti sørger for raskere inntrengning i ubearbeidet jordsmonn når plogen senkes ned, slik at plogen raskere oppnår full arbeidsdybde. • Plogspissens spisse frontparti sørger for bedre inntrengning i den plogsålen som erfaringsmessig dannes av gjentatte pløyinger til samme dybde, og plogen oppnår dermed en arbeidsdybde som er mer i samsvar med innstillingene til de dybderegulerende midlene på plogen og en tilhørende traktor.

I et første aspekt vedrører oppfinnelsen mer spesifikt et slitedelarrangement for ei fremre rand av en plogkropp, hvor en plogspiss er løsgjørbart fastgjort til plogkroppen, kjennetegnet ved at plogspissen er forsynt med et spisst frontparti, og i det minste frontpartiet er speilsymmetrisk om plogspissens lengdeakse.

Ei første skråflates lengdeakse kan være tilnærmet parallell med den fremre randa eller et frontparti av den fremre randa til plogskjæret.

I det minste et bakre parti av ei andre skråflate og ei tilstøtende andre sidekantflate kan rage ut over en skjærsidekant.

Plogspissen kan være løsgjørbart fastgjort til plogkroppen ved hjelp av en hurtigkoplingsanordning.

En slitedelholder som er innrettet til mottak av plogspissen, kan være løsgjørbart fastgjort på en glideflate på et plogskjær, idet ei anleggsflate ligger an mot et parti av glideflata.

Anleggsflata kan være krummet. I en utførelse kan anleggsflata være enkeltkrummet omkring en akse som er parallell med plogspissens lengdeakse. I en ytterligere utfø-relse kan anleggsflata være enkeltkrummet omkring en akse som er parallell med plogspissens lengdeakse med en radius som er mindre enn en korresponderende krumningsradius for nevnte parti av plogskjærets glideflate.

I et andre aspekt vedrører oppfinnelsen mer spesifikt en plog omfattende venstre- og høyrevendende plogkropper, kjennetegnet ved at plogkroppenes plogskjær er forsynt med et slitedelarrangement omfattende et hvilket som helst av de foregående trekke-ne.

I et tredje aspekt vedrører oppfinnelsen mer spesifikt anvendelse som utskiftbar slitedel for ei fremre rand på venstre- og høyrevendende plogkropper av identiske plogspisser, kjennetegnet ved at plogspissene er forsynt med et spisst frontparti som er speilsymmetrisk om plogspissens lengdeakse. 1 det etterfølgende beskrives et eksempel på en foretrukket utførelsesform som er anskueliggjort på medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser i perspektiv et fremre parti av en høyrevendende plogkropp forsynt med et slitedelarrangement ifølge oppfinnelsen; Fig. 2 viser et frontriss av slitedelarrangementet ifølge oppfinnelsen;

Fig. 3 viser et sideriss av slitedelarrangementet ifølge oppfinnelsen; og

Fig. 4 viser i større målestokk et tverrsnitt IV-IV ifølge figur 1 av en utførelse av

slitedelarrangementet ifølge oppfinnelsen.

På figurene angir henvisningstallet 1 en plogkropp, her vist som en høyrevendende

plogkropp. Beskrivelsen av oppfinnelsen er i det etterfølgende relatert til en høyreven-dende plogkropp 1. En venstrevendende plogkropp (ikke vist) er speilvendt i forhold til det som er vist på figurene 1-3. For tekniske elementer som er identiske for høyre- og venstrevendende plogkropp, vil relasjonene til omkringliggende elementer dermed

måtte oppfattes motsatt av det som er beskrevet.

Det henvises nå særlig til figur 1. Plogkroppen 1 omfatter ei veltefjøl 5 med et bryst-parti 6 og et skjær 2. Skjæret 2, som tildanner et fremre plogkropparti, er forsynt med ei fremre rand 21 som, når plogkroppen 1 befinner seg i en operativ stilling i et jordsmonn (ikke vist) som skal bearbeides, ligger på i og for seg kjent vis i det vesentlige parallelt med jordsmonnets overflate og er rettet på skrå bakover i forhold til plogens arbeidsretning som er angitt med pilen TD.

Et fremre parti 24 av plogskjæret 2 tildanner et frontparti 211 av den fremre randa 21 med en noe mer skråstilt og dermed delvis nedoverrettet retning for derved å forbedre plogens jordsøkende egenskaper. For å hindre at det fremre partiet 24 til plogskjæret 2 slites fort ned på grunn av jordsmonnets slipende virkning, er plogskjæret 2 her forsynt med en utskiftbar plogspiss 3 som ved hjelp av en slitedelholder 4 er fastgjort på en oppovervendende glideflate 23 på plogskjæret 2. En fatning 34 på plogspissen 3 og en komplementær festetapp 41 på slitedelholderen 4 tildanner en hurtigkoplingsanordning QC innrettet til rask utskifting av en slitt plogspiss 3.

Plogspissen 3 er speilsymmetrisk omkring plogspissens 3 lengdeakse SA og er forsynt med et spisst frontparti 31 tildannet ved at en første og en andre skråflate 311, 312 divergerer i retning mot fatningen 34 og går over i innbyrdes parallelle første, hen-holdsvis andre sidekantflater 351, 352. I den viste utførelsen ifølge figur 1 er skråfla-tene 311, 312 avgrenset av en egg 311', 312', idet plogspissens 3 materialtykkelse er gradvis avtakende mot nevnte egg 311', 312'.

Plogspissens 3 øvre flate tildanner en glideflate 32 som i det viste eksempelet på figurene 1, 2 og 3 er forsynt med en tverrstilt forhøyning 33 innrettet til å skjerme slitedelholderen 4 mot slitasje.

Slitedelholderen 4 er forsynt med ei anleggsflate 42 (se figur 4) som i slitedelholde-rens 4 operative stilling vender mot plogskjærets 2 glideflate 23. Slitedelholderen 4 er løsgjørbart fastgjort i plogskjæret 2 ved hjelp av festebolter 43 med tilhørende mutter 44.

I en utførelse (se figur 4) er anleggsflata 42 krummet om en akse som er parallell med plogspissens 3 lengdeakse SA. Krumningsradien er mindre enn den korresponderende krumningsradien til det fremre skjærpartiet 24. Dermed vil slitedelholderen 4 innledningsvis ligge an mot glideflata 23 bare med sine ytterkanter, og vil først ved tiltrekking av festeboltene 43 og derav generert elastisk deformasjon av plogskjæret 2 og/eller slitedelholderen 4 kunne oppnå anlegg med hele anleggsflata 42. På denne måten sikres en stabil sammenføyning av slitedelholderen 4 og plogskjæret 2 uten risiko for at kontakten mellom slitedelholderen 4 og plogskjæret 2 er punktvis via til-feldige produksjonsgenererte forhøyninger i glideflata 23 og anleggsflata 42, eventuelt fremmedpartikler (sandkorn etc. fra jordsmonnet). I en utførelse er krumningsradien 170 mm.

Et slitedelarrangement som er sammensatt av plogspissen 3 og slitedelholderen 4 er anordnet på plogskjæret 2 slik at en horisontal projeksjon av plogspissens 3 lengdeakse SA i det vesentlige er sammenfallende med plogkroppens 1 arbeidsretning TD. En tverrakse TA er i den viste utførelsen ifølge figur 1, 2 og 3 fallende fra den andre sidekantflata 352. Et bakre parti 312a av den andre skråflata 312 og den tilstøtende andre sidekantflata 352 rager ut over en sidekant 22 av plogskjæret 2 som i en operativ stil ling av den høyrevendende plogkroppen 1 vender mot ubearbeidet jordsmonn. Pa tilsvarende vis vil et bakre parti 311a av den første skråflata 311 og den tilstøtende første sidekantflata 351 rage ut over sidekanten 22 av plogskjæret 2 på en venstrevendende plogkropp 1 (ikke vist).

Horisontal projeksjonen av plogspissens 3 første skråflate 311 oppviseren retning som er i det vesentlige parallell med retningen av den fremre randa 21, eventuelt frontpartiet 211 av den fremre randa 21 på en høyrevendende plogkropp 1. På tilsvarende vis vil horisontal projeksjonen av plogspissens 3 andre skråflate 312 oppvise en retning som er i det vesentlige parallell med retningen av den fremre randa 21, eventuelt frontpartiet 211 av den fremre randa 21 på en venstrevendende plogkropp 1 (ikke vist).

I og med at plogspissen 3 delvis rager ut over plogskjærets 2 sidekant 22, vil den trenge noe inn det jordsmonnet som befinner seg utenfor plogkroppens 1 arbeidsbredde, dvs. til venstre for den høyrevendende plogkroppen 1, og delvis bryte opp jordsmonnet før det møter den etterfølgende sidekanten 22 av plogskjæret 2. Plogskjærets 2 sidekant 22 vil dermed utsettes for mindre slitasje og få lenger levetid. Også andre deler av plogkroppen 1, særlig en såkalt landside 7 (se figur 4) som gir plogkroppen 1 støtte mot det ubearbeidede jordsmonnet, får redusert slitasje.

Plogspissens 3 spisse frontparti 31 og egger 311', 312' gir plogkroppen 1 forbedret jordsøking, dvs. plogkroppen 1 når raskere den arbeidsdybden som er innstilt ved hjelp av dertil egnede hjelpemidler (ikke vist), typisk i form av dybdehjul og en tilkop-let traktors hydraulikksystem. Dette har stor betydning for kvaliteten på det arbeidet som skal utføres ved hjelp av plogen, idet jevn pløyedybde er et viktig kvalitetskrite-rium for denne type jordarbeiding.

Claims (10)

1. Slitedelarrangement for ei fremre rand (21) av en plogkropp (1), hvor en plogspiss (3) er løsgjørbart fastgjort til plogkroppen (1),karakterisert vedat plogspissen (3) er forsynt med et spisst frontparti (31), og i det minste frontpartiet (31) er speilsymmetrisk om plogspissens (3) lengdeakse (SA).

2. Slitedelarrangement i henhold til krav 1, hvor ei første skråflates (311) lengdeakse (LAi) er tilnærmet parallell med den fremre randa (21) eller et frontparti (211) av den fremre randa (21).

3. Slitedelarrangement i henhold til krav 1, hvor i det minste et bakre parti (312a) av ei andre skråflate (312) og ei tilstøtende andre sidekantflate (352) rager ut over en skjærsidekant (22).

4. Slitedelarrangement i henhold til krav 1, hvor plogspissen (3) er løsgjørbart fastgjort til plogkroppen (1) ved hjelp av en hurtigkoplingsanordning (QC).

5. Slitedelarrangement i henhold til krav 4, hvor en slitedelholder (4) som er innrettet til mottak av plogspissen (3), er løsgjørbart fastgjort på en glideflate (23) på et plogskjær (2), idet ei anleggsflate (42) ligger an mot et parti av glideflata (23).

6. Slitedelarrangement i henhold til krav 5, hvor anleggsflata (42) er krummet.

7. Slitedelarrangement i henhold til krav 5, hvor anleggsflata (42) er enkeltkrummet omkring en akse som er parallell med plogspissens (3) lengdeakse (SA).

8. Slitedelarrangement i henhold til krav 5, hvor anleggsflata (42) er enkeltkrummet omkring en akse som er parallell med plogspissens (3) lengdeakse (SA) med en radius som er mindre enn en korresponderende krumningsradius for nevnte parti av plogskjærets (2) glideflate (23).

9. Plog omfattende venstre-og høyrevendende plogkropper (1),karakterisert vedat plogkroppenes (1) plogskjær (2) er forsynt et slitedelarrangement ifølge et hvilket som helst av de foregående kravene.

10. Anvendelse av et slitedelarrangement som utskiftbar slitedel for ei fremre rand (21) på venstre- og høyrevendende plogkropper (1) av identiske plog spisser (3),karakterisert vedat plogspissene (3) er forsynt med et spisst frontparti (31) som er speilsymmetrisk om plogspissens (3) lengdeakse (SA).