NO333990B1 - Anordning for påfylling og resirkulering av smøreolje eller tetningssolje(grease) i stigerør - Google Patents

Abstract

Grease Recycling System (GRS - Resirkuleringsenheten), tar sikte på å kunne oppbevare tetningsfluid for bruk i brønnoperasjoner, samt resirkulere spill tetningsfluid etter hvert som den returnerer fra brønnoperasjonen. Figur 1 viser hvordan oppfinnelsen kobles opp mot eksisterende brønn. GRS - enheten, sendes ut sammen med resten av wireline utstyret i en container. Ved opprigging av utstyr i arbeidsområdet, settes containeren ved siden av tetningsfluidenheten. Man fyller opp tanken på tetningsfluidenheten fra resirkuleringsenheten, og kobler deretter tetningsfluidretur, samt Line-wiper retur direkte på resirkuleringsenheten. Det kobles opp friskluft spyling med retur til sikkert område for utlufting av eventuell H2S-tilførsel via retur.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning for gjenvinning av brukt smøreolje eller tetningsolje i eksempelvis stigerør innen oljeindustrien som angitt i krav 1 samt en fremgangsmåte for slik gjenvinning som angitt i krav 13.

Bakgrunn

Innen oljeindustrien, og da bl.a. for anvendelse ved nedsenking/opptak av utstyr og lignende i stigerør når det skal gjennomføres forskjellige serviceoperasjoner med kabel i en petroleumsbrønn, er det påkrevet med tilførsel av stoff som fungerer som barrierer mot omgivelser, bl.a. for å forhindre uønskede utblåsningssituasjo-ner. I slike sammenhenger er det vanlig å bruke tetningsfluider ("grease") som barriere.

Tetningsfluider har derfor en viktig funksjon ved at de skal stå i mot trykk som ty-pisk har opprinnelse fra brønnhull, og som kan være svært høyt.

Kabeloperasjoner er også gjenstand for noen av de mest korrosive miljøene som er kjent på oljefelt, og det er derfor viktig med god smøringsevne og korrosjonsinhibi-sjon. Typiske tetningsfluider vil derfor også kunne inneholde eller tilsettes inhibito-rer som reduserer de korrosive effektene fra saltvann, syrer, etsende stoffer, for-uten gasser så som for eksempel C02og H2S. Eventuelt vil også emulgatorer kunne tilsettes for å forhindre emulsjonsdannelse.

Gode tetningsfluider gjør det altså lettere å tette igjen og opprettholde brønntryk-ket rundt bevegende og stasjonære servicekabler, og er et viktig bidrag i å kunne forlenge levetiden for brønnservicekabler på hyd roka rbonfeltene.

Tetningsfluidet fyller opp ringrommet mellom stigerøret og servicekabelen samt utstyret som senkes ned med denne, og danner en væsketetning som inneholder brønnfluider. Det vil naturligvis samtidig kunne være en opp- og nedbevegelse, i forhold til stigerøret, av alt utstyr, verktøy osv. som følger med servicekabelen. Kombinasjonen av nedsenket utstyr, servicekabel og tetningsfluid tilveiebringer en trykkbarriere mot brønngasser- og væsker.

Etter hvert vil det bli slitasjeeffekter, ved for eksempel at metall gnisser mot metall, og sliper av og/eller skraper av som en følge av disse bevegelsene, som dermed forurenser tetningsfluidet. Dersom intet gjøres med tetningsfluidet, i form av rensing eller utskifting, vil det kunne bli så forurenset med for eksempel metallfrag- menter og borekaks at det vil være vanskelig og til slutt umulig å opprettholde en forsvarlig trykkbarriere for å holde tilbake brønnfluidene. Mye slitasje vil således kunne tvinge frem redusert effektivitet i olje- og gassproduksjonen. Dessuten, ved stadig økende slitasje vil det også oppstå en tilsvarende økning i behov for mer tetningsfluid, hvilket medfører enda større driftsutgifter.

Det har derfor vanligvis vært slik at tetningsfluid kun skal brukes én gang i systemet før det går til avhending etter å ha blitt transportert til land i egne beholdere.

Imidlertid, av kostnads- og miljø- og sikkerhetsmessige hensyn har det således etter hvert meldt seg et behov for resirkulering og gjenbruk, samtidig med at det ikke skal være noen forstyrrelser i produksjonen som sådan. Man vil dermed oppnå et sterkt redusert forbruk av tetningsfluid, samt mindre transportbehov til land, som igjen vil gi tilsvarende kostnadsbesparelser.

Tidligere teknikk

Dagens konvensjonelle måte å håndtere problemstillingen på er å tilføre tetningsfluid til brønnoperasjonene via et vanlig oljefat som kobles til en tetningsfluid-pumpeenhet som igjen er koblet til den tekniske utrustning som utgjør olje- eller gassbrønnen. Spill av tetningsfluid som returnerer fra petroleumsbrønnen tappes på tomme oljefat. Pga. urenheter i spillet, sammenlignet med ny tetningsfluid, kan spillet ikke benyttes på nytt i brønnoperasjonene. Fat med spill vil derfor måtte fraktes (fra offshore til land, eller fra onshore til annet sted) for destruksjon på eg-net destruksjonsfasilitet. Det finnes egne firmaer som spesialiserer seg på å håndtere destruksjon av tetningsfluid som går til spill.

Konvensjonelt tilføres tetningsfluid fra konvensjonelle oljefat til tetningsfluid-pumpeenhet, og hvordan spill av dette fluidet føres over på tomme konvensjonelle oljefat.

Det er fra US patent 4821799 A kjent en anordning og en fremgangsmåte for håndtering av brukt smøreolje eller tetningsolje som anvendes som tentnings- og smø-remedium mellom to gjenstander så som i stigerør.

Fra US patentsøknad 2011/0094731 Al er det kjent en løsning for smøremiddelin-jeksjonskontroll og gjenbruk av smøremidler i en undervannsinstallasjon.

Dagens teknologiske løsning imidlertid, er preget av liten grad av teknologisk inno-vasjon og består altså av bruk av konvensjonelle oljefat og spillfat (tomme oljefat for påfylling av spill) og manuell bortføring av spillet når spillfatet er tomt.

Det finnes tilsynelatende ingen god teknologisk løsning på problemstillingen som ligger til grunn for foreliggende oppfinnelse, og det finnes trolig ingen annen kjent teknikk for håndtering tetningsfluid utover den beskrevne konvensjonelle teknikk.

Dagens konvensjonelle løsning for tilførsel av tetningsfluid i brønnoperasjoner og håndtering av tetningsfluid-spill skaper dessuten uheldige helse-, miljø- og sikkerhetsmessige konsekvenser.

Ved anvendelse av oppfinnelsen vil man kunne tilføre ny tetningsfluid og resirkulere tetningsfluid-spill som har blitt brukt til barriereanvendelser. Oppfinnelsen vil kunne verne om alle HMS- faktorer på en oppsiktsvekkende måte.

Ved å tilføre og resirkulere tetningsfluid direkte på arbeidsstedet vil man redusere antallet liter forbrukt tetningsfluid med 80%. Ser man på det estimerte forbruket på norsk sokkel i Nordsjøen vil det kunne tilsi reduksjon av antall liter forbrukt tetningsfluid fra 220 000 liter, til 44 000 liter.

I tillegg vil man, ved å redusere mengden forbrukt tetningsfluid, også redusere de manuelle løfteoperasjoner som er nødvendige for å håndtere tetningsfluidfat, hvilket gir en betydelig helse- og sikkerhetsmessig gevinst.

I tillegg til den miljømessige gevinst som stammer fra redusert bruk av tetningsfluid, og redusert behov for destruksjon av brukt tetningsfluid-spill, vil involverte logistikkoperasjoner knyttet til transport av tetningsfluid og tetningsfluid-spill redu-seres med 80%, og dette vil i seg selv også gi en betydelig miljømessig gevinst.

Det skal imidlertid nevnes at det har vært en teknologisk utvikling knyttet til det utstyr og de komponenter som benyttes i selve brønnen, enten disse benevnes som flowtubes, sluser, ventiltre eller wire. Disse er imidlertid tekniske innretninger som er ment å fungere i selve brønnen og erstatter ikke tetningsfluid som barriere, men forutsetter bruk av denne. Det finnes således kjent teknologi knyttet til funksjoner og operasjoner i selve brønnen, men disse berører ikke direkte tilførsel av ny tetningsfluid og/eller håndtering av tetningsfluid-spill.

Foreliggende oppfinnelse er derfor en anordning av en slik type som er angitt i krav 1, og som skal kunne imøtekomme mangler og ulemper ved tidligere teknikk, idet det tilveiebringes en prosessanordning for rensing, håndtering og resirkulering av tetningsfluid.

Beskrivelse av tegninger

Den følgende beskrivelsen vil være lettere å forstå ved å støtte seg til vedføyde tegninger, hvor:

Fig. 1 viser hvordan oppfinnelsen er koplet opp mot eksisterende brønn

Fig. 2 viser første separasjonsenhet

Fig. 3 viser andre separasjonsenhet

Fig. 4-12 viser detaljer vedr. første og andre separasjonsenhet Oppsummering av oppfinnelsen

Sammenfatningsvis er oppfinnelsen slik som gjort rede for i vedføyde kravsett.

Detaljert beskrivelse

Oppfinnelsen, Grease Recycling System (GRS - Resirkuleringsenheten), tar sikte på å kunne oppbevare tetningsfluid for bruk i brønnoperasjoner, samt resirkulere spill-tetningsfluid etter hvert som den returnerer fra brønnoperasjonen. Figur 1 viser hvordan oppfinnelsen kobles opp mot eksisterende brønn.

GRS - enheten, sendes ut sammen med resten av wireline-utstyret i en container. Ved opprigging av utstyr i arbeidsområdet, settes containeren ved siden av tetningsfluidenheten. Man fyller opp tanken på tetningsfluidenheten fra resirkuleringsenheten, og kobler deretter tetningsfluidretur, samt Line-wiper-retur direkte på resirkuleringsenheten. Det kobles opp friskluft-spyling med retur til sikkert område for utlufting av eventuell H2S-tilførsel via retur.

Resirkuleringsenheten inneholder eksempelvis i utgangspunktet 1050 liter tetningsfluid ved ankomst. Ved å fylle opp tanken på tetningsfluidenheten vil mengden syn- ke (avhengig av type tetningsfluid enhet) med 2-300 liter. Man vil få rundt 80 % av tetningsfluid i retur, forbeholdt riktig valg av strømningsrør, opp mot aktuell kabel. Grunnet rensesystemet i resirkuleringsenheten går all retur-tetningsfluid til gjenbruk, istedenfor til spill. Dvs. si at man i praksis har brukt 2950 liter tetningsfluid når nivået i resirkuleringsenheten har sunket med 600 liter.

Da skal man i det ovennevnte eksempel pumpe inn 3 fat ny tetningsfluid i resirkuleringsenheten, som man sirkulerer inn i de gjenværende 400 liter på flotasjonstanken (andre separasjonsenhet). Ved bruk av Clare W 500 (grønt tetningsfluid) må man eksempelvis sette opp resirkulering motsatt av når man kjører den klassiske Polybutane Multigrade, da de har samme egenskaper men motsatt i separeringsfa-sen.

Resirkuleringsenheten ifølge oppfinnelsen slik den er vist i figurene, skal ikke løftes ut av containeren ved bruk. Ved å åpne containerdøren, får man tilgang til alle nødvendige funksjoner. Det er lagt vekt på at det daglige vedlikehold skal være enklest mulig og alle komponenter som skal serves er tilgjengelige fra frontlokk toppboks. Alle nødvendige tilkoblinger er lagret i eget oppbeva ri ngsrom i venstre side av første separasjonsenhet. All håndtering av tilsølt spill-tetningsfluidfat fors-vinner og fatene man må tilføre for å erstatte svinn forblir tomme.

Ved å benytte tetningsfluid som en barriere mot atmosfæren, er det mulig å gjen-nomføre hyppige brønntjenester i olje- og gassindustrien. Det er et krav og en nød-vendighet at tjenestene blir utført regelmessig pga opprettholdelse av produksjon, samt å overvåke sikkerheten ved å bytte ut sikkerhetsventiler og lignende.

I Fig. 1 vises en oljebrønn med påmontert trykkontrollutstyr klar for en servicejobb. I stedet for å bringe inn 200 liters fat med tetningsfluid så settes det ifølge oppfinnelsen inn GRS som er full med ny tetningsfluid. Tetningsfluid pumpe-enhet fylles opp fra GRS og operasjonen kan initieres. Når tetningsfluid-pumpeenhet er nesten tom for tetningsfluid, må den fylles opp igjen fra GRS og hver fylling tar ca. 350 liter. Når man hele tiden får 80 % av tetningsfluid i retur til GRS, og GRS i utgangspunktet var fylt med 1000 liter tetningsfluid så har man i praksis tilgang på nesten 3000 liter tetningsfluid her, uten at man behøver å frakte et eneste fat.

Normalt forbruk av tetningsfluid er et fat pr døgn pr jobb, men forbruket øker på høytrykksbrønner.

Toppboksen (første separasjonsenhet) er skissert i Fig. 2 med henvisningspunkter 1

- 9: Line wiper blåser resterende tetningsfluid ut fra kabelen med trykkluft når kabel trekkes ut fra brønnen slik at tetningsfluid som kommer inn via (1) blir skummet opp med luftbobler som må skilles ut i " Line Wiper bord» (4). Skummet blir liggen-de igjen bak de tre veggene, før tetningsfluidet renner ned på magneten (8) i fordelingskammer (7). Retur tetningsfluid fra trykkontroll-strømningsrør kommer via innløp (2) og renner direkte ned på magnet (8) i fordelingskammer (7). Fordelings-kammerets funksjon er å samle opp tetningsfluid slik at den flyter ut i full bredde over separeringsbordet, slik at eventuelle H2S-bobler migrerer ut. Separeringsbordene (5,6) har utfresede eller utstansede spor for å fange opp eventuelle fragmenter fra borekaks etc når tetningsfluid renner over, før tetningsfluid samles opp og renner gjennom utløp (9) ned til innløp (10) som fører tetningsfluid til bunns i tanken.

I toppboksen er det inntak (3) av friskluft/trykkluft for å fjerne migrert H2S til et sikkert område via luftreturslange.

Med henvisning til Fig. 3 skal nå andre separasjonsenhet, som i hovedsak er en flotasjonstank, beskrives: Når tetningsfluid kommer inn i flotasjonstanken via innløp (10) tvinges den over til motsatt side av tanken slik at brønnveske, diesel, drenering, vann og lignende får tid til å legge seg på bunnen ved dreneringsutløp (12). Andre væskekomponenter enn tetningsfluid vil da legge seg under separeringsbunnen (11) og kan dreneres ut via dreneringsutløp (12) nederst i tank.

Når tetningsfluid har kommet ned i flotasjonstanken, vil tetningsfluid migrere opp den trange passasjen over dreneringsutløp (12) og stige opp i tanken mellom sirku-leringsveggene (13). Tetningsfluid pumpes til gjenbruk via utløp (15) som er festet i flottør (14).

Tetningsfluid renner til rensing både fra Line Wiper og Grease retur på trykkontroll-utstyret i Wireline operasjoner, og oljen fra Line Wiper går inn i første separasjonsenhet 2.7. på venstre side øverst, gjennom et rør (7). (Benevnt (1) i Fig. 2 av førs-te separasjonsenhet).

Øverst i separasjonsenheten ligger en toppskuff. Se Fig. 4.

Tetningsfluid føres via (7) i Fig. 3 for dermed å komme innerst i toppskuff i Fig. 4, og ned under sprutdekselet (2) i toppskuffen.

Toppskuff er i den viste utførelsesform bygd opp med tre filtreringsvegger (3, 4 og 5) for å skille ut luftbobler via tre vegger som tetningsfluidet må renne først under, og så over. De tre veggene har for eksempel 1 cm redusert høyde for hver vegg, og den innerste (3) er for eksempel således 3 cm, og den siste (5) er for eksempel 1 cm. Dette for at volumet med tetningsfluid i toppskuffen skal være minst mulig ved rengjøring under operasjon.

Tetningsfluidet renner ut av toppskuff via renne (6).

Når oljen renner ned fra toppskuffen via renne (6) i Fig. 4, så føres den inn i magnetskuffen, se Fig. 5 (2.1).

I magnetskuffen treffer tetningsfluidet først magneten (2.3). Magneten fanger opp alle magnetiske fragmenter fra brønn og kabel. Magneten sitter i senter på magnetskuffen. Magnetskuffen har endestykker (2.2 med utfresede spor så den kan heng-es på den øverste separeringsristen (2.4) i Fig. 6.

Dette for å gjøre daglig renhold og service enklest mulig for operatør.

Etter at tetningsfluidet har rent ut over magneten (2.3), så fylles magnetskuffen og tetningsfluidet renner ut over separeringsbordet (2.4) på Fig. 6.

Separeringsbordet (2.4) har utfresede spor og/eller utstansede spor med underliggende heldekkende plate. De utfresede og/eller utstansede sporene kan bestå av enhver geometrisk form og eller geometrisk mønster, men kan eksempelvis bestå av spor på 4 x 6 millimeter, se Fig. 7a.

Et alternativt geometrisk mønster med skråstilte spor kan ses i Fig. 7b.

De utfresede og/eller utstansede sporene gjør at fragmenter fra borekaks og andre urenheter legger seg igjen i sporene og eventuelle gassbobler emigrerer ut av tetningsfluidet da den blir tyntflytende når den renner nedover separeringsbordet i 1 meters bredde. Separeringsbordene (1, 2 eller flere) ligger på skinner i første separasjonsenhet som heller 5 grader i hver retning

Når tetningsfluidet har rent ned over øvre separeringsbord renner tetningsfluidet ned på (et eller flere) nedre separeringsbord og føres frem til front av toppboks, hvor tetningsfluidet samles opp av en karvegg (2.14) i Fig. 8 som fører oljen til ut-løpene (2.15 og 2.16).

Hele første separasjonstank (2.7 i Fig. 9) watres opp i horisontal posisjon uavheng-ig av flotasjonstanken (2.8 i Fig. 9) ved hjelp av to justeringsskruer i front (2.9 og 2.10). Skruene sitter festet på hver side av toppboksen (2.7).

Justeringsskruene (2.9 og 2.10) er festet i en bru (2.11 i Fig. 10) som er festet til flotasjonstanken (2.8 i Fig. 9). Justeringsskruene (2.9 og 2.10 i Fig. 9) er ført gjennom to hull i bru (2.12 i Fig. 8) på første separasjonsenhet.

Toppboksen har en skinne i bunn som står på et flatjern (2.13 i Fig. 10), som har en topp i senter av hovedtanken (2.8 i Fig. 9) for å kunne justere i alle retninger for å oppnå horisontal water posisjon uten å flytte på flotasjonstanken.

Tetningsfluidet renner ut av toppboksen og ned i hovedtank gjennom to slanger som fører tetningsfluidet mellom dobbel bunn i flotasjonstank.

Tetningsfluidet renner altså ut av toppboksen og ned i flotasjonstank gjennom to slanger (3.4 og 3.5 i Fig. 11) som fører tetningsfluidet mellom dobbel bunn (3.1 og 3.2 i Fig. 11) i flotasjonstank.

Tetningsfluidet føres over fra inntaket (3.4 og 3.5 i Fig. 11) til andre siden av flotasjonstanken hvor bunnen (3.2 i Fig. 11) har en 15cm åpning over dreneringsporten (3.3 i Fig. 11). Bunn (3.1 i Fig. 11) heller med 5cm pr meter mot dreneringsporten (3.3) fra innløpene (3.4 og 3.5). Tetningsfluidet emigrerer opp i tank og tilslutter seg øvrig volum. Brønnvæske som vann etc. ligger igjen ved dreneringsporten (3.3).

Flottøren (3.6 i Fig. 12) ligger mellom skvulpeveggene (3.7 og 3.8 i Fig. 11) som fungerer som guide for flottøren, slik at den ikke kan sette seg fast. Tetningsfluidet som har oppholdt seg lengst i flotasjonstanken, pumpes etter behov ut gjennom port (3.9 i Fig. 11) som er koblet til flottør (3.6 i Fig. 12) med en slange.

Pumpen drives av trykkluft, og er koblet opp for fylling av flotasjonstank, fylling av tetningsfluid-pumpeenhet og sirkulering av tankvolum for å blande resirkulert tetningsfluid med ny tilført tetningsfluid.

De forskjellige manøvre velges ettersom en ventil som er tilkoblet utløp (3.9 i Fig.

11) åpnes eller stenges ved pumping.

Når ventil stenges for tapping av tank, pumper man tetningsfluid fra fat som er tilkoblet på nippel som sitter på slange før pumpe. Slangen 4.5. som er montert på pumpe fører tetningsfluid til hovedtank, via ett valgfritt oppsett med sirkulerings-slanger 4.6. ettersom man skal fylle eller sirkulere volum .via valgfritt fra 1-5 sirku-lerings porter 4.7. Friskluft spyles inn i første separasjonsenhet 2.7. gjennom frisk-luftport 4.8. og etter at luft sirkuleres mellom alle funksjoner i første separasjonsenhet 2.7. for å fjerne all oppsamling av gasser, føres luft ut av luftretur 4.9. Derfra føres luft ned til flotasjonstank 2.8. med en slange og inn i luft port 4.10. Etter å ha ført luft inn gjennom port 4.10 vil all gass hele tiden spyles ut gjennom luft retur 4.11. som tilkobles en slange som legges til sikkert område. Separator hovedluke 4.12. har tilførselsnippel 4.13 for tetningsfluidretur fra brønnkontroll systemet montert på midten slik at lokket er lukket under operasjon så man kan spyle systemet med friskluft, samtidig som man treffer magneten 2.3. som sitter på innsiden av lokket. Line Wiper retur nippel 4.14. sitter over oppbevaringsluke 4.15. som dekker rom for lagring av alle slanger og tilkoblinger når separatoren ikke er i bruk. Lokke-ne stenges ved hjelp av vridbare hankelåser 4.16 som klemmer pakningen lukene slik at systemet blir tett.

Claims (15)

1. Anordning for gjenvinning av brukt smøreolje eller tetningsolje (grease) som anvendes som tetnings- og smøremedium mellom to gjenstander så som i stigerør (V), karakterisert vedat anordningen omfatter en beholder/tank (I) som innbefatter to eller flere separasjonsenheter (II,III) for separasjon av innpumpet grease fra olje og vann i en blanding av disse komponenter, hvilke separasjonsenheter )II,III) står i fluidkommunikasjon med hverandre, hvor • første separasjonsenhet (II) omfatter et sett med separasjonsskuffer (4,5,6), som eventuelt er glidbare på skinner og som alle har hver sin innmat, hvilken innmat omfatter innretninger (4) for fjerning av gass/luft som er inneholdt i grease/olje/vann-blandingen, samt et antall retensjonsinnretninger (5,6) forfast materiale/faste partikler i blandingen samt retensjonsinnretninger (8) for magnetiske materialer i blandingen, og • andre separasjonsenhet (III) omfatter en flotasjonstank med innven-dig perforerte skillevegger (13) og minst en flottør (14) for separering av grease fra olje og vann i blandingen, hvilken separering er basert på separasjon av kompo-nentene i blandingen ved hjelp av forskjeller i egenvekt/tetthet av grease/olje/vann-blandingen, samt en utførselskanal (15) for den separerte grease og en annen utførselskanal (12) for blandingen av resterende olje og vann, hvor utførselskanalen (15) for den separerte grease kan tilkobles en pumpe eller tilsvarende innretning som kan gjen-innføre den separerte grease tilbake i stigerøret (V).

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert vedat antallet skuffer (4,5,6) i første separasjonsenhet (II) omfatter en første separasjonsskuff (4) som har et antall i forhold til flyt-retningen av grease/olje/vann-blandingen tversgående ledeplater (3,4,5) som sty-rer blandingens flytretning vekselvis over og under ledeplatene (3,4,5) for fjerning av eventuelt innesluttet gass i blandingen, og hvor utløpsdelen i første separasjonsskuff (4) for den delvis rensede blandingen omfatter innretninger (6) for å føre denne blandingen til en andre separasjonsskuff (5).

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert vedat antallet skuffer (4,5,6) i første separasjonsenhet (II) omfatter en andre separasjonsskuff (5) som mottar den delvis rensede blandingen av grease/olje/vann fra første separasjonsskuff (4), og hvor andre separa sjonsskuff (5) omfatter en magnet (2.3) montert i strømningskanalen (2.1) for blandingen for fjerning av magnetiske partikler i blandingen.

4. Anordning ifølge krav 1-3, karakterisert vedat minst en av de øvrige skuffer (6) under første og andre skuff (4,5) omfatter minst en separasjonsrist for ikke-magnetiske faste partikler.

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert vedat separasjonsristen for ikke-magnetiske partikler omfatter et antall nedsunkne partier, så som partier med utfreste spor for oppfang-ning av faste partikler som kan holdes tilbake/synke ned i disse partier.

6. Anordning ifølge krav 4 eller 5, karakteriset ved at separasjonsristen(e) for ikke-magnetiske partikler omfatter et antall oppadstående buster eller fingre for tilbakeholdelse av faste partikler mellom fingrene/bustelementene.

7. Anordning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert vedat separasjonsristen(e) (4,5,6) i første separasjonsenhet (II) er skråstilt i blandingens flytretning for å bringe blandingen til bunnen av første separasjonsenhet (II) ved hjelp av tyngdekraften.

8. Anordning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert vedat siste separasjonsskuff (6) omfatter en karvegg som, sett i forhold til oljens flytretning, omfatter et antall utløpskanaler, hvilke ut-løpskanaler fører grease/olje/vann-blandingen til andre separasjonsenhet (III).

9. Anordning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert vedat andre separasjonsenhets perforerte vegger (3.7, 3.8) mellom seg fører en flottør (3.6), idet flottøren (3.6) er tilpasset å flyte på toppen av innført blanding av grease/olje/vann, idet andre separasjonsenhet (III) er utformet som et separasjonskammer hvor grease flyter til toppen av blandingen på grunn av sin mindre egenvekt i forhold til de øvrige bestanddeler av blandingen.

10. Anordning ifølge krav 9, karakterisert vedat flottøren (3.6) omfatter et rør (15) i sin nedre del, hvilket rør stikker ned i blandingen av olje og vann som, etter flotasjon av grease til toppen av blandingen i andre separasjonsenhet (III), befinner seg under det ad-skilte lag av grease, til utpumping av den underliggende blanding av olje og vann.

11. Anordning ifølge krav 8 - 10, karakterisert vedat anordningen omfatter ytterligere midler for tilfø-ring av et emulgeringsmiddel, koagulant, flotasjonsmiddel, korrosjonsinhibitor eller andre kjemikalier til blandingen.

12. Anordning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert vedat anordningen omfatter oppvarmingsinnretninger for oppvarming av blandingen for å gjøre denne mer flytende ved oppvarming.

13. Fremgangsmåte for separering og gjenvinning av brukt smøreol-je/tetningsolje (grease) fra stigerør (V), karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter, etter at grease har blitt injisert i et stigerør (V) for å tette mellomrommet mellom måleinstrumenter (VI) som er innført i stigerøret (V) og stigerørveggen, å trykksette stigerøret (V), eventuelt ved å presse mer grease inn i nevnte mellomrom eller ved å presse gass så som luft inn i nevnte mellomrom, for å presse en blanding av grease/olje/vann ut fra stigerøret (V), idet denne blandingen tas ut via en utløpskanal (IX) plassert på stigerøret (V) ovenfor de innførte måleinstrumenter (VI), hvor blandingen av grease/olje/vann føres til en anordning for gjenvinning av brukt smøreolje/tetningsolje (grease) fra stigerør, hvor anordningen omfatter en beholder/tank (I) som innbefatter to eller flere separasjonsenheter (II,III) for separasjon av innpumpet grease fra olje og vann i en blanding av disse komponenter, hvilke separasjonsenheter )II,III) står i fluidkommunikasjon med hverandre, hvor • første separasjonsenhet (II) omfatter et sett med separasjonsskuffer (4,5,6), som eventuelt er glidbare på skinner og som alle har hver sin innmat, hvilken innmat omfatter innretninger (4) for fjerning av gass/luft som er inneholdt i grease/olje/vann-blandingen, samt et antall retensjonsinnretninger (5,6) for fast materiale/faste partikler i blandingen samt retensjonsinnretninger (8) for magnetiske materialer i blandingen, og • andre separasjonsenhet (III) omfatter en flotasjonstank med innven-dig perforerte skillevegger (13) og minst en flottør (14) for separering av grease fra olje og vann i blandingen, hvilken separering er basert på separasjon av kompo-nentene i blandingen ved hjelp av forskjeller i egenvekt/tetthet av grease/olje/vann-blandingen, samt en utførselskanal (15) for den separerte grease og en annen utførselskanal (12) for blandingen av resterende olje og vann, hvor utførselskanalen (15) for den separerte grease kan tilkobles en pumpe eller tilsvarende innretning som kan gjen-innføre den separerte grease tilbake i stigerøret (V), og enten føre den separerte grease tilbake til mellomrommet mellom stigerør (V) og måleinstrumenter (VI) eller føre den separerte grease til en separat lagringstank (VII).

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert vedat den utføres kontinuerlig.

15. Anvendelse av anordning ifølge krav 1-12 ved overvåkning av driften av stigerør (V) eller ved avstengning av driften av stigerør (V) for gjenvinning av brukt grease.