NO339439B1 - Anordning for rengjøring av en tank og fremgangsmåte for resirkulering av vann i et tankrengjøringssystem. - Google Patents

Description

Anordning for rengjøring av en tank og fremgangsmåte for resirkulering av vann i et tankrengjøringssystem

Denne søknaden omhandler en anordning for rengjøring av en tank og en fremgangsmåte for resirkulering av vann i et tankrengjøringssystem.

Fremgangsmåter for rotasjonsboring som anvender en borekrone og bore-strenger har lenge blitt brukt til å bore brønnboringer i underjordiske formasjoner. Borefluider eller slam blir vanligvis sirkulert i brønnen under slik boring, for å avkjøle og smøre boreanordningen, løfte ut borekaks ut av brønnboringen, og utbalansere det trykk man møter på i den underjordiske formasjon. Borefluider og slam inneholder ofte medrevne faststoffer som med forsett har blitt tilsatt, så som: vektmidler, så som barytt, hematitt, aluminitt og lignende; viskositetsøkende midler inkludert sepolittleire, og andre viskositetsøkende leirer; og midler for regulering av fluidtap, osv..., så vel som svært fine faststoffpartikler som genereres av bore-prosessen. Ulikt borekaks er disse medrevne faststoffer vanskelig å fjerne ved siling. Når de får stå, bunnfelles imidlertid faststoffene ofte over lange tidsperioder (det til si timer til dager). Når de brukte borefluider eller slam lagres i tanker under påvente av transport for resirkulering, blir således disse medrevne faststoffer typisk bunnfelt i bunnen av tanken og danner et tett lag av faststoffer.

Fjerning av de bunnfelte, medrevne faststoffer fra bunnen av en tank har vist seg å være et vanskelig problem. Den inneværende teknikkens stand er å ha et arbeidslag på minst to menn som går inn i den drenerte tanken, og som bruker høytrykks vaskeutstyr og sugeutstyr, og som via suging vasker og fjerner det tette lag av faststoffer. Slike operasjoner er både tidkrevende og arbeidsintensive, og involverer plassering av personer inne i store lagertanker, hvilket reiser visse sikkerhetsanliggende. Et alternativ har vært å bruke tanker med en steil, konisk sideveggform, hvilket hjelper til med å forebygge bunnfelling av faststoffene. Slike tanker er imidlertid kostbare, og er en ueffektiv bruk av plass på en offshore borerigg eller en servicebåt for borerigger. US5908040 kan være nyttig for forståelsen av oppfinnelsen og dens forhold til teknikkens stilling.

Det eksisterer således et pågående behov for forbedringer i de anordninger og fremgangsmåter som brukes til å rengjøre tanker for sedimenter og faststoffer som er avsatt i dem.

Det er et objekt av denne oppfinnelsen å gi en anordning for rengjøring av en tank og en fremgangsmåte for resirkulering av vann i et tankrengjøringssystem. Dette objektet kan oppnås ved de trekk som er definert av de selvstendige kravene. Ytterligere forbedringer erkarakterisertav de uselvstendige kravene. Den foreliggende offentliggjøring er generelt rettet mot en anordning og fremgangsmåte for vasking/rengjøring av innsiden av en tank hvor fluid som har medrevne faststoffer har blitt lagret. En illustrativ utførelse av den foreliggende oppfinnelse er et transporterbart eller permanent installert tankvaskesystem som gjenvinner vann fra slopp (skittent rengjøringsvann) ved separering av vann, olje og faststoffer. Sloppen ledes til en vannresirkuleringsenhet. De faststoffer som er samlet opp i vannresirkuleringsenheten sendes til en borekaksboks som midlertidig er modifisert til å virke som en tank med overløpskant. I borekaksboksen som virker som en tank med overløpskant, blir vann gjenvunnet og pumpet tilbake til vannresirkuleringsenheten. En overløpsledning fra vannresirkuleringsenheten er også forbundet til den samme borekaksboks, for å hindre overfylling av tanken. Den samme overløpsledning sender utseparert olje til borekaksboksen. Vann som passerer under overløpskanten i vannresirkuleringsenheten ledes til en eller flere hydrosykloner. Utspylingen fra hydrosyklonen sendes til borekaksboksen som virker som en tank med overløpskant. Overløpet fra hydrosyklonen sendes til rentvannsrommet i vannresirkuleringsenheten. Vann som gjenvinnes i vannresirkuleringsenheten pumpes til tankrengjøringsmaskinene via en kjemikalieinjektor hvor rengjøringskjemikalier kan tilsettes. Tankrengjøringsmaskiner er roterende strålehoder som rengjør de innvendige overflater i tanken.

En med fagkunnskap innen teknikken vil legge merke til at det illustrerte system kan være transporterbart; det resirkulerer vannet ved separering av faststoffer (barytt) ved bruk av hydrosykloner som er in-line med en tank med overløps-kant, som også virker som en buffertank. Det bruker en hydraulisk transporterbar nedsenkbar pumpe og en hvilken som helst type av borekaksboks som virker som en midlertidig tank med overløpskant, for å bringe vannet tilbake til prosessen.

Andre aspekter og fordeler ved den gjenstand det kreves beskyttelse for vil fremgå av den følgende beskrivelse og de vedføyde krav.

Beskrivelse av tegningene:

Figur 1 er et skjematisk riss av det automatiske tankrengjøringssystem.

Figur 2 er et gjennomskåret perspektivriss av vannresirkuleringsenhets-tanken. Figur 3 er et skjematisk riss av de rammemonterte komponenter i det automatiske tankrengjøringssystem. Figur 4 er et skjematisk riss av en utførelse av en vaskerdysehodeplassering. Figur 5 er et skjematisk riss av en utførelse av en vaskerdysehodeplassering.

Den ovenstående illustrative utførelse vil bedre forstås med henvisning til figur 1, hvor tankrengjøringssystemet 10 er vist skjematisk. En med fagkunnskap innen teknikken vil forstå at det som skjematisk er vist anvender generelt aksepterte representasjoner for pumper, osv, hvilket skulle være velkjent.

Det skal nå vises til figur 1, hvor tankrengjøringssystemet 10 inkluderer en vannresirkuleringsenhet 19 og en eller flere roterende strålehodevaskere 60. Om-tale av komponentene i dette lukkede system vil begynne med de roterende strålehodevaskere 60.

Med henvisning til figur 3, en eller flere av de roterende strålehodevaskere 60 er posisjonert inne i slamtanken 18. Selv om de er vist som faste i posisjon, kan disse flerhodede eller enkelthodede roterende dysestrålehoder 60 senkes inn i tanken 18 eller på annen måte opphenges og posisjoneres midlertidig eller permanent inne i tanken 18 ved bruk av braketter 83, stativer, penetrering gjennom dekket/siden av tanken eller lignende. De roterende strålehoder 60 får tilført trykksatt vaskefluid ved hjelp av vaskefluidledningene 84. Rotasjonen av dysene kan tilveiebringes ved hjelp av en pneumatisk motor eller ved hjelp av en turbin i strømmen av rengjøringsfluid. Når vaskefluidet forlater de roterende strålehoder 60, vaskes tanken 18 med trykksatt vaskefluid, hvilket forflytter eventuelle faststoffer eller sedimenter som er til stede i tanken 18, og således danner tankslopp 85, hvilket er en kombinasjon av faststoffer og vaskefluid. En hydraulikkpumpe 62 som er forbundet til en enhet 88 for hydraulisk kraft brukes til å ta opp tanksloppen 85, og pumpe kombinasjonen av faststoffer og vaskefluid opp tanksloppledningen 90. Som vist senkes hydraulikkpumpen 62 inn i tanken 18 for bruk i vaskeoperasjonen, men pumpen 62 kan alternativt være montert enten midlertidig på braketter eller permanent montert i tanken 18. Tanksloppledningen 90 fører tanksloppen 85 direkte til vannresirkuleringsenheten 19, eller gjennom en modulær fluidfordelingsmanifold 92 som er designet med reguleringsventiler (ikke vist) og slangekoplinger 94, eller fortrinnsvis hurtigkoplingsslangeledninger. Tanksloppen 85 pumpes deretter ved hjelp av den utvendige sloppledning 96 til vannresirkuleringsenheten 19.

Med henvisning til figur 1, vannresirkuleringsenheten 19 inkluderer en vannresirkuleringstank 20, en borekaksboks 16 og en hydrosyklon 80. Vannresirkuleringstanken 20 er en type av tank med overløpskant, med en overløpskant 22 som strekker seg fra det øvre deksel (vist, men ikke nummerert) inn i vannresirkuler ingsenheten, for å skille et skittentvannsrom 33 fra et rentvannsrom 30. Tanksloppen 85 pumpes inn i det øvre parti av vannresirkuleringstanken 20 ved et innløp 24 som er lokalisert nær den øvre kant, distalt i forhold til overløpskanten 22. En turbulensforhindringsinnretning 31 er fortrinnsvis inkludert nær alle vann- og sloppinnløp og -utløp, for å forhindre turbulens i vannresirkuleringsenheten 19. En slik turbulensforhindringsinnretning 31 kan være av en hvilken som helst struktur som er tilstrekkelig til å spre den kraft som er forbundet med veldefinerte fluid-strømmer, inkludert et skjold, en forgrenet dyse for å finfordele strømmen til flere strømmer, eller en annen type av diffusor. Vannresirkuleringstanken 20 har en hellende bunn 25, som kan være rund, kvadratisk eller rektangulær. Faststoffene 26 fra tanksloppen 85 faller til bunnen i vannresirkuleringstanken 20, og samles opp i den hellende bunn 25. Faststoffene som samles opp ved den hellende bunn 25 i vannresirkuleringstanken 20 pumpes ved hjelp av en enkeltskruepumpe 28 med skruemating til borekaksboksen 16 gjennom en ledning 27 ved en volumetrisk strømningsmengde Q6. Faststoffene kan alternativt frigjøres fra vannresirkuleringstanken 20 ved hjelp av en ventil og pumpes til borekaksboksen 16.

Væsken i vannresirkuleringstanken 20 som nettopp er i ferd med å komme inn i rentvannsrommet 30 fra skittentvannsrommet 33 kan pumpes til en eller flere hydrosykloner 80. Små faststoffer som ikke ble bunnfelt i fluidet ved innføring i vannresirkuleringstanken 20 fjernes ved hjelp av den sentrifugalkraft som dannes inne i hydrosyklonen 80. Faststoffer ledes av utspylingsledningen 66 fra hydrosyklonen 80 til borekaksboksen 16 med en volumetrisk strømningsmengde Q5. Faststoffene kan gravitasjonsmates eller pumpes fra hydrosyklonen 80. Overløpet fra hydrosyklonen 80 ledes gjennom ledningen 64 til rentvannsrommet 30 med en volumetrisk strømningsmengde Q4. En turbulensforhindringsinnretning 31, lokalisert ved innløpet til rentvannsrommet 30, hindrer turbulens, og kan være et skjold, en forgrenet dyse for å finfordele strømmen i flere strømmer, eller en annen type av diffusor. Som det vil bli vist, blir det hovedsakelig faststoffattige vaskefluid som genereres av separasjonsenhetene resirkulert for å tjene som vaskefluidet.

En overløpsledning 21 fra vannresirkuleringsenheten 20 leder fluid fra det øvre parti av vannresirkuleringstanken 20 til borekaksboksen 16 med en volumetrisk strømningsmengde Q7. Fluidet gjennom overløpsledningen 21 kan pumpes eller gravitasjonsmates til borekaksboksen 16. Overløpsledningen 21 hindrer spill forårsaket av overfylling av vannresirkuleringstanken 20, og leder utseparert olje til borekaksboksen 16.

Borekaksboksen 16 som brukes til å fremme bunnfellingen av faststoffene 42 fra faststoffslurryen kan være en hvilken som helst borekaksboks som vanligvis finnes om bord på borerigger. For å fremme slik bunnfelling av faststoffer, kan det anvendes en midlertidig og transporterbar bøtte 15 med overløpskant. Bøtten 15 med overløpskant er opphengt inne i borekaksboksen 16, over borekaksboksens bunn 14. Når nivået av faststoffer 42 i borekaksboksen 16 stiger, kan bøtten 15 med overløpskant heves slik at faststoffer ikke faller over veggen 17 av bøtten med overløpskant, inn i bøtten 15 med overløpskant. Det hovedsakelig faststoffattige fluid 44 i borekaksboksen 16 tillates å strømme over og inn i bøtten 15 med overløpskant. En oljefelle 45 omgir et øvre parti av bøtten 15 med overløpskant. Oljefellen 45 har en avstand fra bøtten 15 med overløpskant, og er fortrinnsvis hovedsakelig parallell med veggen 17 av bøtten med overløpskant. Oljefellen 45 har en øvre kant 46 lokalisert over den øvre kant 13 av bøtten 15 med overløpskant, og en nedre kant 47 lokalisert under den øvre kant 13 av bøtten 15 med overløpskant. Så snart nivået av fluid 44 inne i borekaksboksen 16 stiger til nivået for den nedre kant 47 av oljefellen 45, blir eventuell olje som flyter på toppen av fluidet 44 ved hjelp av oljefellen 45 hindret i å strømme inn i bøtten 15 med overløpskant. Vann vil passere under oljefellen 45, og til rommet mellom oljefellen 45 og bøtten 15 med overløpskant, før det strømmer over, inn i bøtten 15 med overløpskant. Fra innenfor bøtten 15 med overløpskant, pumpes det hovedsakelig faststoffattige fluid gjennom fluidledningen 48 til rentvannsrommet 30 i vannresirkuleringstanken 20 med en volumetrisk strømningsmengde Q8.

Som tidligere omtalt kan borekaksboksen 16 være en hvilken som helst borekaksboks som brukes om bord på en rigg, og som typisk brukes til å transportere borekaks. Så snart en første borekaksboks 16 er tilnærmet full med faststoffer 42, blir bøtten 15 med overløpskant fjernet og posisjonert inne i en annen, tom borekaksboks 16. Den annen borekaksboks 16 erstatter da den første borekaksboks 16. Ventiler kan brukes til midlertidig å stoppe eller avlede strømmen til den første borekaksboks 16 mens den erstattes med den annen borekaksboks 16.

Strømmen fra hver forbindelsesledning 21, 27, 66 kan blandes i en trakt-beholder og ledes inn i borekaksboksen 16 i en regulert strøm. En turbulensforhindringsinnretning 31 kan være inkludert for å minimere agitering av faststoffene 42 som er oppsamlet i borekaksboksen 16 og hindre fornyet blanding av faststoffene

42 og fluidet 44. Turbulensforhindringsinnretningen 31 kan inkludere spredende dyser eller ledeinnretninger for forgrenet strømning ved hvert utløp, for å redusere den kraft som er forbundet med enhver strømning under opprettholdelse av den samlede strømningsmengde inn i borekaksboksen 16.

Strømmen av fluid inn i rentvannsrommet 30 kommer fra bøtten 15 med overløpskant med en strømningsmengde Q8, og fra hydrosyklonoverløpsledningen 64 med en strømningsmengde Q4. Den totale volumetriske strømningsmengde inn i rentvannsrommet 30 er således Q8 + Q4. Strømningsmengden for fluidet ut av rentvannsrommet 30 til slamtanken 18 er Q1. I vannresirkuleringstanken 20 vil den totale strømningsmengde inn i rentvannsrommet, Q8 + Q4 typisk være større enn strømningsmengden Q1 til slamtanken 18, hvilket resulterer i overtrykk inne i rentvannsrommet 30. Det vil si at trykket inne i rentvannsrommet 30 vil være større enn trykket inne i resten av vannresirkuleringstanken 20. Vannet inne i rentvannsrommet 30 blir således ikke forurenset med skittent fluid fra innsiden av skittentvannsrommet 33 i vannresirkuleringstanken 20 så lenge hydrosyklonen 80 er i bruk.

Bruken av hydrosykloner 80 til å fjerne fine faststoffer fra vannet er ikke nødvendig for driften av det automatiske tankrengjøringssystem 10, effektiviteten til systemet 10 blir imidlertid redusert når ingen ytterligere separasjonsoperasjoner er inkludert.

Med henvisning til figur 1 og 2, vannresirkuleringstanken 20 inkluderer turbulensforhindringsinnretninger 31 ved innløpet til rentvannsrommet 30 fra for-bindelsesledningene 48, 64 hvor den kombinerte volumetriske strømningsmengde er Q4 + Q8, utløpet til forbindelsesledningen til hydrosyklonen 80 hvor den volumetriske strømningsmengde er Q3, utløpet til forbindelsesledningen 84 til slamtankens dyse 60 hvor strømningsmengden er Q1, og innløpet til vannresirkuleringstanken 20 fra slamtanken 18 hvor strømningsmengden er Q2. I tillegg er turbulensforhindringsinnretninger inkludert der hvor hydrosyklonens overløpsledning 64, overløpsledningen 21 fra vannresirkuleringstanken 20 og faststoff avgivelsesledningen 27 kommer inn i borekaksboksen 16 med strømningsmengder henholdsvis Q5, Q7 og Q6. Turbulensen inne i vannresirkuleringstanken 20 og borekaksboksen 16, eller krefter som forårsaker at vannet spinner inne i tanken eller borekaksboksen, reduserer effektiviteten ved det automatiske rengjøringssystem 10. Det er derfor viktig å hindre slik turbulens. Turbulensforhindringsinnretningen 31 bryter strømmen fra de individuelle forbindelsesledninger.

Det rene vannet fra rentvannsrommet 30 pumpes gjennom forbindelsesledningen 84 med en volumetrisk strømningsmengde Q1, til et eller flere roterende strålehoder 60 som rengjør tanken 18. Ved betraktningen av den ovenfor illustrerte anordning, bør en med fagkunnskap innen teknikken forstå og begripe fremgangsmåten ved hjelp av hvilken en tank hurtig og enkelt kan rengjøres for sedimenter eller andre faststoffer som kan være tilstede. Det bør også forstås at et bredt mangfold av vaskefluider kan brukes sammen med den foreliggende illustrerte utførelse. Slike fluider kan inkludere detergenter, overflateaktive stoffer, antiskummingsmidler, suspenderingsmidler, smøremidler (for å redusere den slitasje som forårsakes av de strømmende faststoffer), og lignende for assistering ved hurtig og effektiv rengjøring av tanken. En kjemikalieinjektor 50 kan brukes til å tilsette slike rengjøringskjemikalier 51 til vaskevannet.

Vannresirkuleringstanken 20 virker også som en buffertank. Overføringen av rent vann fra rentvannsrommet 30 til slamtanken 18 og returen av slopp, eller skittent vann fra slamtanken 18 til vannresirkuleringstanken 20, skjer ikke øyeblikkelig. I tillegg til den tid som er påkrevd for at fluidet skal strømme i syklus fra slamtanken 18 til vannresirkuleringstanken 20, kan faststoffer i slamtanken 18 holde tilbake vann og ytterligere forsinke returen av slopp til vannresirkuleringsenhetens tank 20. Bufferkapasiteten kompenserer for denne forsinkelsen av retur.

Vannresirkuleringstanken 20 har et minimum driftsnivå 23a og et maksimum driftsnivå 23b. Minimum driftsnivået 23a er lokalisert litt over utløpet til forbindelsesledningen 84 til slamtanken 18. Når fluidnivået inne i vannresirkuleringstanken 20 faller under minimum driftsnivå 23a, vil strømmen gjennom forbindelsesledningen 84 stoppe. Når fluidnivået inne i vannresirkuleringstanken 20 stiger over maksimum driftsnivå 23b, vil fluidet strømme inn i overløpsledningen 21, til borekaksboksen 16. Overløpsledningen 21 vil lede olje som har blitt utseparert fra vannet i skittentvannsrommet til borekaksboksen 16.

Ved refleksjon vil en med fagkunnskap innen teknikken forstå at med et system som her beskrevet, kan et bredt mangfold av tanker, særlig slamtanker, rengjøres automatisk, raskere, sikrere og med færre personer enn ved bruk av manuell arbeidskraft. Videre vil det forstås at det offentliggjorte system vil redusere eller eliminere inngang i innelukkede rom, hvilket er påkrevd ved praksis i henhold til den inneværende teknikkens stand. I tillegg vil en erfaren fagperson forstå at de offentliggjorte systemer og fremgangsmåter vil redusere mengden av avfall som genereres i rengjøringsprosessen sammenlignet med andre anordninger og fremgangsmåter i henhold til teknikkens stand.

Med henvisning til figur 4 og figur 5, kan den strategiske posisjonering av vaskerne inne i tanken være viktig for å maksimere rengjøringsvirkningen til de roterende strålehoder. Listen av faktorer som tas hensyn til ved plasseringen av de roterende strålehoder inkluderer: design og karakter av det virksomme ren-gjøringsområde og mønsteret til de roterende strålehoder; posisjonen til det roterende strålehode i forhold til tankens overflate som skal rengjøres; tilstedeværelsen eller fraværet av skott eller andre støttende strukturer; tilstedeværelsen av eventuelle "skygge"-områder inne i tanken som kan vise seg vanskelig å rengjøre; utstrekningen av ønsket vaskeoverlapping (det vil si områder av tanken som vaskes av flere enn ett av de roterende strålehoder); de områder av tanken hvor maksimal rengjøring er ønskelig; det ønskede vaskemønster mot pumpen og andre faktorer som vil være opplagt for en med kunnskap innen teknikken. Det skal forstås at hver tank vil ha et optimalt lokaliseringsmønster for vaskerens dyser. Dette optimale mønster kan bestemmes ved å ta hensyn til de ovenfor påpekte faktorer, eller alternativt ved enkle metoder med prøving og feiling med midlertidig lokalisering av vaskerne og ved kjøring av tester for å optimere vaskeeffekten.

Med henvisning til figur 4 og figur 5, skal det påpekes at i enkelte tilfeller vil de roterende strålehoder være montert på braketter og forlengelsesrør over over-flaten av tanken for å oppnå den optimale vaskeeffekt. Bruken av rør og braketter i forskjellige vinkler vil nødvendigvis avhenge av tankens utforming, hvilket vil forstås av en med fagkunnskap innen teknikken. Som vist på figur 4 og figur 5, en forandring i de typer av dyser som brukes (det vil si at dysenes sprøytemønster på en figur er "programmerbare" og på den andre er de faste) forårsaker en forandring i konfigurasjonen og plasseringen av dysene. Med fordelen av den foreliggende offentliggjøring, bør en med fagkunnskap innen teknikken være i stand til å maksimere dysenes vaskeeffektivitet inne i en spesifikk tank uten overdreven eksperimentering.

Selv om den gjenstand det kreves beskyttelse for har blitt beskrevet med henblikk på et begrenset antall av utførelser, vil fagpersoner innen teknikken, som har fordel av å ha denne offentliggjøring, forstå at det kan tenkes ut andre utførelser som ikke avviker fra omfanget av den gjenstand det kreves beskyttelse for som her er offentliggjort. Omfanget av den gjenstand det kreves beskyttelse for skal følgelig begrenses kun av de vedføyde krav.

Claims (14)

1. Anordning for rengjøring av en tank (18) som har en innvendig overflate og en bunnflate, hvilken anordning omfatter: en vannresirkuleringstank (20) som inkluderer et innløp (24) og en konisk utformet bunn (25) med et utløp, hvor en overløpskant (22) skiller et rentvannsrom (30) og et skittentvannsrom (33); en borekaksboks (16) i fluidkommunikasjon med utløpet i bunnen av vannresirkuleringstanken (20), en flerhet av dyser (60) som er lokalisert inne i tanken (18), hvor hver dyse er i fluidkommunikasjon med rentvannsrommet (30) og er funksjonsdyktig til å avgi rent fluid inn i tanken for å forflytte faststoffer som er festet til den innvendige overflate og bunnflaten; en pumpe (62) som er funksjonsdyktig til å pumpe fluid og forflyttede faststoffer fra bunnflaten i tanken (18) til innløpet til vannresirkuleringsenheten (19);karakterisert vedat anordningen videre omfatter: en transporterbar bøtte (15) med overløpskant som selektivt er opphengt inne i borekaksboksen (16), og som har en øvre kant (13) som hovedsakelig faststoffritt fluid kan strømme over, hvor bøtten (15) med overløpskant avgrenser et fluidoppsamlingsområde for det hovedsakelig faststoffrie fluid; og en fluidledning (48) gjennom hvilket det hovedsakelig faststoffattige fluid i fluidoppsamlingsområdet pumpes til rentvannsrommet (30).

2. Anordning som angitt i krav 1, videre omfattende: en separator som har et innløp i fluidkommunikasjon med hovedtanken i vannresirkuleringsenheten, og som tilveiebringer hovedsakelig faststoffri utstrømning til rentvannsrommet (30), og som avgir faststoffer til borekaksboksen (16).

3. Anordning som angitt i krav 2, hvor separatoren (80) er en hydrosyklonseparator.

4. Anordning som angitt i krav 2, videre omfattende: en modulær fluidfordelingsmanifold omfattende reguleringsventiler som er funksjonsdyktig til å regulere strøm av fluid og forflyttede faststoffer fra tanken til innløpet til vannresirkuleringsenheten.

5. Anordning som angitt i krav 4, hvor strømmen av fluid og forflyttede faststoffer inn i innløpet (24) til vannresirkuleringstanken (20) spres for å hindre turbulens i skittentvannsrommet.

6. Anordning som angitt i krav 2, videre omfattende: en overløpsledning (21)som leder rengjøringsfluid og utseparert olje over et maksimum driftsnivå (23b) i skittentvannsrommet i vannresirkuleringstanken (20) til borekaksboksen (16).

7. Anordning som angitt i krav 6, hvor vannresirkuleringsenheten (19) har et minimum driftsnivå (23a) under hvilket fluid opphører å bli kommunisert mellom rentvannsrommet (30) og dysene (60).

8. Anordning som angitt i krav 1, hvor vannresirkuleringsenheten (19) videre omfatter: en pumpe (28) med skruemating for selektivt å tilveiebringe eller stoppe fluidkommunikasjon av faststoffer fra utløpet fra skittentvannsrommet (33) til borekaksboksen (16).

9. Anordning som angitt i krav 1, hvor den midlertidige bøtte (15) med overløpskant i borekaksboksen (16) har en overløpskantbunn og en overløpskantvegg med en øvre kant (13) som avgrenser en beholder deri.

10. Anordning som angitt i krav 9, hvor den midlertidige bøtte (15) med overløpskant selektivt kan heves og senkes inne i borekaksboksen (16).

11. Anordning som angitt i krav 9, videre omfattende: en oljefelle (45) i en avstand fra og parallell med siden av den midlertidige bøtte (15) med overløpskant, og som holdes over bunnflaten i borekaksboksen (16), hvor oljefellen (45) inkluderer en øvre kant som er lokalisert over den øvre kant av overløpskantveggen og en nedre kant som er lokalisert under den øvre kant av overløpskantveggen.

12. Anordning som angitt i krav 1, videre omfattende: en kjemikalieinjektor (50) mellom rentvannsrommet (30) og dysene (60), hvor kjemikalieinjektoren (50) tilveiebringer rengjøringsmidler til det fluid som ledes til dysene (60).

13. Fremgangsmåte for resirkulering av vann i et tankrengjøringssystem, omfattende: oppsamling av tankslopp (85) fra den skitne tanken (18); pumping av tanksloppen (85) til et skittentvannsrom (33) i en vannresirkuleringstank (20); oppsamling av faststoffer (26) fra tanksloppen i en hellende bunn (25) i vannresirkuleringstanken (20); overføring av faststoffene (26) fra bunnen i vannresirkuleringstanken (20) til en borekaksboks (16); pumping av fluid fra skittentvannsrommet (33) i vannresirkuleringstanken (20) til en hydrosyklonseparator (80); separering av finere faststoffer fra fluidet i hydrosyklonseparatoren (80); avgivelse av faststoffene fra hydrosyklonseparatoren (80) til borekaksboksen (16); overføring av utstrømning fra hydrosyklonseparatoren (80) til et rentvannsrom (30) i vannresirkuleringstanken (20); og pumping av fluidet fra rentvannsrommet (30) til minst ett roterende strålehode (60) inne i den skitne tanken (18)karakterisert vedat fremgangsmåten videre omfatter: oppsamling av fluid i en transporterbar bøtte (15) med overløpskant som er opphengt i borekaksboksen (16); og pumping av fluidet fra innsiden av den transporterbare bøtte (15) med overløpskant til rentvannsrommet (30) i vannresirkuleringsenheten (19).

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 13, videre omfattende: leding av fluid over et maksimum driftsnivå (23b) i hovedtanken (20) i vannresirkuleringsenheten (19) til borekaksboksen (16); uttaking av den transporterbare bøtte (15) med overløpskant i borekaksboksen (16) når borekaksboksen er full; og tilbakesetting av den transporterbare bøtte (15) med overløpskant i en annen borekaksboks (16) som skal brukes istedenfor den fulle borekaksboks (16).