NO319818B1 - Anordning og fremgangsmate for fjerning og handtering av borekaks fra olje- og gassbronn - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder borkaks fra olje- og gassbrønner og nærmere bestemt håndtering av slik borkaks som frembringes under utboring av olje-og gassbrønner. Enda nærmere bestemt gjelder foreliggende oppfinnelse en forbedret fremgangsmåte og et forbedret apparat for håndtering av borkaks som dannes under utboring av olje- og gassbrønner samt ved leting etter olje og gass. Tanker er anordnet på en olje- og gassboreplattform samt på en arbeidsbåt som er plassert inntil plattformen. Både plattformen og arbeidsbåten har sugeenheter som bidrar til å overføre borkaks fra plattformen til arbeidsbåten. Behandlingsenheter kan anvendes for å oppslemme eller flytendegjøre borkaksen, enten på plattformen eller i båten. De flytende gjorte eller oppslemmede borkaks kan behandles for å oppnå en ønsket partikkelstørrelse og/eller viskositet.

Ved utboring av olje- og gassbrønner, anvendes en borkrone for boring tusenvis av meter inn i jordskorpen. Oljerigger anvender vanligvis en derrik som rager opp på oversiden av boreplattformen og som kan understøtte rørskjøt etter rørskjøt av borerør og som sammenkoples ende mot ende under utboringsprosessen. Etter hvert som borkronen drives lengre og lengre inn i jorden, blir ytterligere skjøterør lagt til den stadig lengre "streng" eller "borestreng". Borerøret eller borestrengen omfatter således flere rørlengder, som hver har en indre, langs-gående utboring for føring av boreslam fra boreplattformen gjennom borestrengen og frem til en borkrone som bæres på den nedre eller fjerntliggende ytre ende av borestrengen.

Boreslammet smører borkronen og fører bort det borkaks som genereres i brønnen etter hvert som borkronen graver seg dypere ned. Dette borkaks føres med i en returstrømning av boreslam gjennom brønnens ringrom og tilbake til brønnens boreplattform på jordoverflaten. Når boreslammet når overflaten, vil dette være forurenset med små stykker av leirskifer eller berggrunn, og som vil være kjent i industrien som brønn-borkaks eller borkaksspon.

Brønn-borkaks har tidligere blitt utskilt fra det boreslam som kan anvendes på nytt ved hjelp av kommersielt tilgjengelige separatorer som vil være kjent som "skifer-ristere". Andre separatorer for utskillelse av faststoff omfatter slamrensere og sentrifuger. Visse skifer-ristere eller sikter er utført for å filtrere grovt materiale ut fra boreslammet, mens andre slike sikter er konstruert for fjerning av finere partikler fra boreslammet. Etter å ha skilt ut brønnens borkaks returneres boreslammet til en slamgrop hvor det kan suppleres og/eller behandles før det føres tilbake til borehullet gjennom borestrengen samt til borkronen for å gjenta prosessen.

Fjerning av de utseparerte skiferpartikler og Borkakset utgjør et komplisert miljøproblem. Borkakset inneholder ikke bare det slamprodukt som ville forurense det omgivende miljø, men kan også inneholde olje som da er særlig farlig for om-givelsesmiljøet, særlig hvis utboringen finner sted i marine omgivelser.

I Mexico-gulfen er det f.eks hundrevis av boreplattformer som borer etter olje og gass ved utboring i sjøbunnen. Disse boreplattformer kan befinne seg på dybder på over hundre meter. I et slikt marine-miljø, er vannet vanligvis krystallklart og fylt med sjøliv som ikke kan tolerere anbringelse av borkaksavfall av den art som inneholder en kombinasjon av skifer, boreslam, olje og lignende. Det er defor behov for en enkel, men likevel praktisk brukbar løsning på problemet med å deponere borkaks fra olje- og gassbrønner i et marinemiljø til havs samt i andre ømtålelige miljøer hvor boring etter olje og gass finner sted.

Tradisjonelle fremgangsmåter for deponering av borkaks har vært dumping, beholdertransport, vanskelig håndterbare transportørbelter, skruetransportører samt vasketeknikker som krever store mengder vann. Tilsats av vann skaper ytterligere problemer med hensyn til øket volum og omfang, uformbarhet og transport-problemer. Installasjon av transportører krever store modifikasjoner innenfor rigg-området og medfører mange installasjonstimer og meget høye omkostninger.

Patenter som hovedsakelig angår brønn-borkaks og/eller deponering av slikt borkaks omfatter US-patent 4.255.269 som er bevilget til Timmer og har tittelen "Method and Apparatus for Adapting the Composition of a Drilling Fluid for Use in Making a Hole in the Earth by Rotary Drilling". Et annet patent som gjelder utboring og spesielt deponering av borkaks er Dietzen patentet nr. 4.878.576 med tittelen "Method for Accumulating and Containing Borehole Solids and Recovering Drilling Fluids and Water on Drilling Rigs".

Hansen-patentet 4.867.877 angir avfallsfjerning og/eller separeringsutstyr for å fjerne væske-og faststoffavfall samtidig fra avfallsinneholdende tanker eller beholdere.

Fremgangsmåte og utstyr for å fjerne borkaks er angitt i Jackson-patentet 5.129.469. I Jacksons '469-patentet blir man kvitt Borkakset ved at det føres inn i en underjordisk formasjon ved hjelp av et ringformet rom som dannes i en borebrønn. Borkakset fjernes fra borefluidet, transporteres til oppskjærings- og oppmalingsutstyr som omformer Borkakset til en viskøs oppslemning ved tilsats av vann. Dette utstyr omfatter en mottagertank og en sentrifugalpumpe for resirkulering av blandingen av borkaks og vann (sjøvann) mellom pumpen og mottagertanken. En utslippskanal er forbundet med pumpen for å bringe den viskøse oppslemning til en innsprøytnings-pumpe for høytrykksinnsprøytning inn i vedkommende formasjon. I henhold til patent nr. 5.303.786 til Prestridge et al. blir borkaks og lignende jordmaterialer redusert i partikkelstørrelse, oppslemmet og fjernet fra utstyr som omfatter en kulekvern, en tank for mottagelse av partikler med redusert størrelse, en oppmalingspumpe samt kommunikasjon med mottagertanken og separeringssikter for å motta en oppslemning av partikler som er blitt redusert i størrelse ved hjelp av kulekvernen og oppmalingspumpen. Understrømningen fra separatoren er egnet for deponering med endelig virkning, mens overdimensjonerte partikler returneres til kulekvernen, og den understrømning som avgis fra separatoren overvåkes for å opprettholde et visst nivå i den primære mottagertank. En sekundærtank kan motta en del av understrømningen for å blandes med viskosiferingsenheter og dispergeringsenheter til å opprettholde en passende oppslemningssammensetning for avløp. Dette utstyr kan være montert på en semitrailer og innen vanntette hylstere sammen med kulekvernen, mottagertanker og en oppmalingspumpe på et første nivå og separatorer på et annet nivå. Mottagertrakter for våt borkaks så vel som frosset og tørket borkaks blir opprettet og vann eller damp kan blandes med Borkakset og transporteres ved hjelp av en beholderheis fra et første nivå til et andre nivå innenfor vedkommende hylster.

Angelle-patentene 5.662.807 og 5.846.440 angir et apparat og en fremgangsmåte for håndtering av avfall. Dette apparat omfatter en beholder med påført skinnelegeme. Apparatet omfatter også en tralle montert på skinnen. Denne trallen er funksjonelt tilordnet håndteringsutstyr som har en visker som strekker seg inn i beholderen. Apparatet kan også omfatte et vribor som er drivbart montert på beholderen, samt innrettet for å fjerne avfall fra denne beholder. En prosess for håndtering av en avgitt avfallsoppslemning er også angitt. Disse Angelle-patenter omtaler anvendelse ved utboring av olje- og gassbrønner, og det forhold at borefluid er en vesentlig komponent av utboringsprosessen, og at borefluidet vil kunne inneholde faststoff som omfatter bergsgrunns- og skiferpartikler.

Foreliggende oppfinnelse gjelder fremgangsmåter og anordninger som angitt i de selvstendige kravene, og vedrører deponering av borkaks fra en boreplattform for olje- og gassbrønn. Denne fremgangsmåte omfatter prosesstrinn som går ut på å separere Borkakset hovedsakelig i sin helhet fra brønnens borefluid, hvori Borkakset er blitt transportert fra et området som er blitt utboret.

Borkakset blir så overført til et material oppsamlingsområde på boreplattformen eller plattformtårnet, slik som en material oppsamlingsbeholder. Borkakset blir så transportert til en lagringstank ved bruk av sugekraft og en første sugeledning.

Undertrykk frembringes inne i lagringstanken ved bruk av en vifte, slik at Borkakset transporteres fra beholderen eller oppsamlingsområdet til vedkommende tank gjennom en sugeledning.

Borkakset blir så overført fra lagringstanken til en arbeidsbåt gjennom en strømningsledning. Ytterligere behandling slik som resirkulering av boreslammet kan da utføres på båten.

Borkakset blir vanligvis transportert direkte til en lagringstank gjennom en første sugeledning.

Undertrykket genereres ved hjelp av utstyr for dette formål eller en vifte som befinner seg i fluidkommunikasjon med lagringstanken gjennom en andre sugeledning.

Arbeidsbåten er fortrinnsvis utstyrt med sin egen lagringstank med et meget stort volum, slik som på 100-1000 fat. Denne lagringstank på arbeidsbåten er like-ledes utstyrt méd en vifte som danner et undertrykk i tanken for å bidra til overføring av Borkakset fra lagringstankene på plattformen til vedkommende lagringstank på arbeidsbåten.

I en utførelse er båten utstyrt med behandlingsenheter som behandler borkakset. Dette borkaks kan oppslemmes på et dekk på båten og derpå pumpes

for lagring til et annet dekkområde på denne båt. I enda en annen utførelse er båten utstyrt med behandlingsapparatur som separerer og resirkulerer borefluider, slik som de mer kostnadskrevende syntetiske materialer. I en andre utførelse samler arbeidsbåten opp det borkaks som blir overført til båten fra boreplattformen. Plattformen

eller plattformtårnet har behandlingsutstyr som kan oppslemme eller flytendegjøre Borkakset for å frembringe en ønsket partikkelstørrelse eller viskositet.

Kort beskrivelse av tegningene

For å gi en bedre forståelse av arten, formålene og fordelene ved foreliggende oppfinnelse, skal det henvises til følgende detaljerte beskrivelse, som bør leses i sammenheng med de vedføyde tegninger, hvor samme henvisningstall angir tilsvarende elementer, og hvor: Fig. 1-1A viser oppriss av foretrukne utførelser av apparaturen i henhold til foreliggende oppfinnelse; Fig. 2 viser oppriss av en del av den foretrukne utførelse av apparaturen i henhold til foreliggende oppfinnelse; Fig. 3 viser et snitt tatt langs linjen 3-3 i fig. 2; Fig. 3A er en snittskisse som viser en alternativ utførelse av den tank som er vist i fig. 2 og 3; Fig. 4 er et oppriss som viser deler av den foretrukne utførelse av apparaturen i henhold til foreliggende oppfinnelse, idet den angir båten, sugeenheten og tanken som befinner seg på båtdekket; Fig. 5 viser et oppriss av den foretrukne utførelse av apparaturen i henhold til foreliggende oppfinnelse, og hvor det er vist et alternativt arrangement av lagringstanker på et tilordnet parti på arbeidsbåten; Fig. 6 er en planskisse av den foretrukne utførelse av apparaturen i henhold til foreliggende oppfinnelse, og som viser den konfigurasjon av arbeidsbåten som er angitt i fig. 5; Fig. 7 er et oppriss av den foretrukne utførelse av apparaturen i henhold til foreliggende oppfinnelse, og som viser et alternativt arrangement av lagringstanken på arbeidsbåtens område for dette formål; Fig. 8 viser en planskisse, sett ovenfra, av arbeidsbåten i fig. 7; Fig. 9 er et oppriss av den foretrukne utførelse av apparaturen i henhold til foreliggende oppfinnelse, og som viser et annet alternativt arrangement av lagringstanker på det tilordnede parti av arbeidsbåten; Fig. 10 er en planskisse, sett ovenfra, av den viste arbeidsbåt i fig. 9; Fig. 11 viser skjematisk den foretrukne utførelse av apparaturen i henhold til foreliggende oppfinnelse, samt utnyttelse av den viste arbeidsbåt i fig. 7 og 8; Fig. 12 er en skjematisk fremstilling av den foretrukne utførelse av apparaturen i henhold til foreliggende oppfinnelse, under utnyttelse av den arbeidsbåt som er vist i fig. 9 og 10; Fig. 13 viser et snitt tatt langs linjen 13-13 i fig. 5; Fig. 14 og 15 er perspektivskisser av deler av den foretrukne utførelse av apparaturen i henhold til foreliggende oppfinnelse, og som viser den slange som anvendes for overføring av borkaks fra riggen til båten; Fig. 16 er et oppriss av en lagringstank under vann for å brukes ved fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse, og som viser en alternativ apparatur i henhold til foreliggende oppfinnelse; Fig. 17 er en skisse sett fra enden av undervanns-lagringstanken i fig. 7; Fig. 18 er en perspektivskisse av den lagringstank som er angitt i fig. 7 og 8, mens den befinner seg under slep; og Fig. 19 er en skjematisk skisse av den alternative utførelse av apparaturen i henhold til foreliggende oppfinnelse, og som viser en alternativ fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen ved bruk av en lagringstank undervann. Fig. 20 er en perspektivskisse av deler av en annen utførelse av apparaturen i henhold til foreliggende oppfinnelse; Fig. 21 viser et snitt tatt langs linjen 21-21 i fig. 20; Fig. 22 viser et snitt tatt langs linjen 22-22 i fig. 20; Fig. 23 viser et oppriss av en del av behandlingstankpartiet i den andre utførelse av apparaturen i henhold til foreliggende oppfinnelse; Fig. 24 viser et skjematisk oppriss av den andre utførelse av apparaturen i henhold til foreliggende oppfinnelse; Fig. 25 er en skjematisk skisse av den andre utførelse av apparaturen i henhold til foreliggende oppfinnelse; Fig. 26 viser et sideoppriss av behandlingstankpartiet av den andre utførelse av apparaturen i henhold til foreliggende oppfinnelse.

For ytterligere forståelse av arten av, formålene for og fordelene ved foreliggende oppfinnelse, skal det henvises til følgende detaljerte beskrivelse, sett i sammenheng med de vedføyde tegninger, hvor like henvisningstall angir tilsvarende elementer.

Fig. 1-1A og 11-12 viser generelt den foretrukne utførelse av apparaturen i henhold til foreliggende oppfinnelse, samt fremgangsmåten i henhold til denne opp-finnelsesgjenstand, som generelt er angitt ved henvisningstallet 10 i fig. 1,1A samt ved henvisningstallene 10A, 10B i henholdsvis fig. 11 og 12. I fig. 1 er det vist et borefartøy med oppjekkbar rigg for å kunne brukes i sammenheng med fremgangsmåten og apparaturen i henhold til foreliggende oppfinnelse. I fig. 1A er det vist en fast boreplattform. Apparatur for deponering av borkaks er vist i fig. 1-1A i marine omgivelser til havs og omfatter en boreplattform 11 for boring etter olje og gass til havs. Plattform 11 (fig. 1A) kan omfatte en nedre bærestruktur eller understell 12 som strekker seg ned til havbunnen samt en kort strekning over vannoverflaten. En plattform 11 kan også være en oppjekkingsrigg (fig. 1) eller en halv-nedsenkbar rigg. En overbygning er montert på understellet 12 eller på oppjekkingsriggens ben 12A, overbygningen omfatter et antall innbyrdes atskilte dekk, innbefattet et nedre dekk 14, et øvre dekk 15 samt i fig. 1A et mellomdekk 16. En slik plattform 11 omfatter vanligvis en løfteanordning, slik som en kran 17 med en bom 18 og en løfteline 19. Generelt sett er boreplattformer for olje- og gassbrønner til havs velkjent innenfor fagområdet.

I fig. 1A og 4-10 er en arbeidsbåt 20 vist fortøyet inntil plattformen 11 for å kunne brukes under utøvelse av fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse. Denne arbeidsbåt 20 har et dekk 21 som understøtter sugeenheten 22, sugeledninger 25 samt én eller flere lagringstanker 23. I fig. 5-10 er det angitt flere tanker, som henholdsvis er angitt ved henvisningstallene 23A-23E i fig. 5-6, samt angitt henholdsvis ved tallene 101,103 i fig. 7-10.

Boreplattformen eller boreriggen 11 bærer én eller flere tanker for å inneholde borkaks som er blitt fjernet fra brønnen under utboringen, slik som de angitte flere riggtanker 26, 27, 28 i fig. 1A og tankene 26, 27, 28, 29 i fig. 1.

Med tankene 23 og 23A-23E om bord i båten 20 er fortrinnsvis meget store tanker, som hver har et volum f.eks mellom 100 og 1000 fat. Tankene 26-29 på plattform 11 kan f.eks ha et volum på mellom 50 og 100 fat hver. En sugeledning 24, 24A, 24B kan anvendes for å danne en fjernbar kopling mellom de flere undertrykkstanker 26, 27, 28, 29 på riggen og lagringstankene 23 eller 23A-23E om bord i båten. Sugeledningen 24 kan f.eks være forbundet med en utløpsmanifold 31 (se fig. 1,1A og 2). I en annen utførelse (se fig. 7-10) kan sugeledningen 24 anvendes for å overføre borkaks fra tankene 26, 27, 28, 29 til en undervannslagringstank, slik det vil bli mer fullstendig beskrevet i det følgende. I fig. 14,15 er det vist et forbindelsesarrangement for føring av en ledning 24 mellom plattformen 11 og båten 20.

Under utboring av olje- og gassbrønner mottar en beholder på riggen 11 slik som et kar 77 borkaks som er fjernet fra borebrønnen, og da fortrinnsvis etter at dette borkaks er blitt utsatt for faststoffregulering, slik som fjerning av borefluider (f.eks boreslam) fra borkakset.

Borkaks i karet 77 forflyttes fra karet 77 til én eller flere av lagringstankene 26, 27, 28, 29 ved bruk av en undertrykksenhet 30. Undertrykksenheten 30 er koplet til en sugemanifold 34 som er vist i fig. 1A og 2. Pilen 39 i fig. 2 viser retningen av luft-strømmen i overdelen 34. Sugemanifolden 34 danner kommunikasjon mellom sugeenheten 30 og hver av riggens undertrykkstanker 26, 27, 28, 29 gjennom et spole-stykke eller en sugeledning 35. Denne sugeledning 35 omfatter en ventil 36 for ventilstyring av luftstrømningen fra hver tank 26, 27, 28, 29 til undertrykksenheten 30 gjennom sugemanifolden 34. En ytterligere sugemanifold 37 kommuniserer med hver av tankene 26, 27, 28, 29 samt med karet 77 gjennom sugeinntaket 38. På denne måte gjør ventilstyringen det mulig å overføre borkaks til en hvilken som helst valgt tank 26, 27, 28, 29.

Ventilene 36 styrer strømmen av borkaks mellom hver tank 26, 27, 28, 29 og manifolden 37. Trykksatt luft fra tilførselsoverdelen 45 kan drives inn i utløps-ledningen 32 nedstrøms for ventilen 33 for å fremme strømmen av borkaks. Ventilene 48 kan anvendes til ventilstyring av en slik luftstrøm. Så snart enheten 30 er aktivert, blir borkaks i karet 77 sugd fra dette kar ved bruk av inntaksende 38 av overdelen 37. Denne inntaksende 28 av sugeoverdelen 37 kan for eksempel foreligge i form av en bøyelig slange med diameter 7,5-20 cm. Borkakset kan da overføres gjennom overdelen 37 til den ønskede tank 26, 27, 28 eller 29.

Fig. 2, 3, 3A og 13 viser oppbygningen av en av riggens undertrykkstanker 26, 27, 28, 29 mer detaljert. I fig. 3, 3A er tanken 28 vist som en trykkbeholder som er i stand til å holde et ønsket undertrykk eller ventiltrykk og som har et indre 40 som omgis av en sylinderformet sidevegg 41 samt to skålformede endepartier 42, 43. I det nedre parti av det indre 40 av tanken 28, kan én eller flere skruetransportører 44 anvendes for å overføre borkaks som er sunket ned i tanken 28 til utløpsledningen 32. Borkakset fra brønnen kan da trenge inn i manifolden 31. En ventil 33 kan være plassert mellom hver tank 26, 27, 28 og utløpsledningen 32 for ventilstyring av borkaksstrømmen fra tankens indre 40 til utløpsmanifolden 31. Transportørskruen 44 kan drives av en drivmotor 46 med en tannhjulsoverføring som et grensesnitt mellom drivmotoren 40 og transportørskruen 44.

Tanken 28 i fig. 3A har visse ytterligere trekk som er valgfrie og kommer i tillegg til de viste i tanken 28 i fig. 3. Tanken 28 i fig. 3A har en sylinderformet sidevegg 41 og skålformede endepartier 42, 43. Skruetransportøren 44 kan anvendes for å overføre borkaks som har sunket ned i tanken 28 til utløpet 42. Borefluid som skal resirkuleres kan suges fra det indre 40 av tanken 28 ved bruk av sugeledningen 78 som kan justeres oppover eller nedover, slik som vist ved pilen 91 i fig. 3A. Sugeledningen 78 kan anvendes for å resirkulere borefluid etter at det faststoff inne i det indre 40 av tanken 28 er sunket ned, hvilket da etterlater borefluid som det øvre parti av det materiale som inneholdes i det indre 40 av tanken 28. Sugeledningen 78 er tilpasset ført gjennom muffen 80 som kan være utstyrt med en skrue, pinne, konuslåspasning eller lignende koplingsutstyr for å gripe sugeledningen 78 i den ønskede høydestilling.

I fig. 14 og 15 er det vist en forbindelse som kan anvendes for tilkopling til den slange 24 som overfører borkaks fra riggen 11 til båten 20. I fig. 14 og 15 kan slangen 24 foreligge i to avsnitt, 24A, 24B som er sammenkoplet ved bruk av pasnings-stykker 99A-99B. Kranens løfteline 19 er festet med sitt nedre endeparti til koplingsstykket 96 ved for eksempel bruk av en krok og en øyeåpning på festestykket 96, slik som vist i fig. 14. Koplingsstykket 96 kan omfatte et par innbyrdes atskilte tapper 97, 98 som passer inn i uttagningen henholdsvis 94 og 95 på hver sin av de sadelplater 92, 93 som er sveiset til riggen 11 slik som angitt i fig. 14. På denne måten kan riggoperatøren heve det nedre parti 24B av slangen 24 opp inntil tappene 97, 98 kommer i inngrep med uttagningene 94, 95, slik som angitt i fig. 15. Med slangens nedre endeparti 94B understøttet på denne måte av sadelplatene 92, 93, vil tappene 97, 98 hvile i uttagningene 94, 95. En riggoperatør kan da forbinde koplingsstykket 99A med koplingsstykket 99B, slik som vist i fig. 14 og 15. Det øvre endeparti 24A av slangen 24 kan da forbindes med overdelen 31. slik som angitt i fig. 1.

Fig. 7-8 og 11 viser et alternativt arrangement av apparaturen i henhold til foreliggende oppfinnelse, og som da omfatter eventuelt behandlingsutstyr om bord i båten 20. I fig. 7, 8 og 11 er båten 20 vist utstyrt med lagringstanker 103 i tillegg til det eventuelle behandlingsutstyr for ytterligere håndtering av blandingen av borkaks og borefluider som er overført til båten 20 gjennom strømningsledningen 24.

I fig. 7 og 8 har fartøyet 20 et øvre dekk 100 med flere tanker 101 som er lagret under dekket 100 i skott 102, samt ytterligere flere tanker 103 ovenpå dekket 100, slik som angitt i fig. 7 og 8. Undertrykksanlegget 22 om bord i båten 20 kan danne undertrykk i hvilken som helst av tankene 26-29. Hver riggtank 26-29 i fig. 11 har et utløp som kan bringes i forbindelse med avløpsoverdelen 31. Tankene 26-29 er bygd opp på samme måte som tanken 28 i fig. 3 eller 3A.

I fig. 7-8 og 11 er båten 20 utstyrt med eventuelt utstyr for ytterligere behandling av det borkaks som er samlet opp i de flere tanker 103 etter at Borkakset eller en blandingen av borkaks og borefluid er blitt overført gjennom strømningsledningen 24 til båten 20.

Det borkaks som mottas i de flere tanker 103 på det øvre dekk 100 av fartøyet 20 blir videre behandlet for å danne en oppslemning av kombinasjonen av borkaks og borefluid med det formål å kunne frembringe en ønsket partikkelstørrelse og en ønsket viskositet. Dette gjør det mulig å pumpe denne ytterligere behandlede blanding av borkaks og fluid inn i tanker 101 som befinner seg under dekket 100. På denne måte kan lagringen maksimeres ved oppslemning, samt lagring av borkaks/- borefluidblandingen i tanker 101 som befinner seg under dekk 100 i skott 102.

I fig. 7, 8 og 11 transporterer strømningsledningen 24 borkaks til den samleledning 104 som ventilstyres ved hjelp av ventiler V slik at det innkommende borkaks kan tilføres en hvilken som helst av tankene 103 etter ønske. Undertrykksenheten 22 om bord i båten 20 kan frembringe et undertrykk gjennom samleledningen 105 i en hvilken som helst valgt tank 103. Dette forholder seg slik fordi hver av tankene 103 ventilstyres ved hjelp av ventilene V mellom tanken 103 og samlelederen 105. En gangbane 106 som er tilgjengelig over en stige 107 gjør det mulig for en operatør å bevege seg mellom de forskjellige ventiler V og samleledningene 104,105 når det er ønskelig å åpne en ventil V eller lukke en slik ventil V som kommuniserer fluid mellom en samleledning 104 eller 105 og en tank 103.

Ved å lukke samtlige ventiler V som er plassert mellom tanken 103 og undertrykksledningen 105, kan undertrykket anvendes for å danne undertrykk på en borkakskvemingsenhet 108 gjennom en strømningsledning 109 (se fig. 11). En utløpssamleledning 110 kan anvendes for å kommunisere utløpsfluid som skal for-late en tank 103 til en borkakskvemingsenhet 108. Ventiler V anvendes for å regulere fluidstrømmen mellom hver tank og samleledningen 110, slik som angitt i fig. 11. Pumpen 111 gjør det mulig å overføre materiale fra borkakskvernings-enheten 108 gjennom strømningsledning 112 til ristesjiktet 113 og lagringstanken 114. Materiale som er for omfangsirkt til å kunne oppslemmes på tilfredsstillende måte blir fjernet av ristesikten 113 og plasseres i borkakssamleboksen 115 for senere deponering. Materiale som har passert gjennom ristesikten 113 og kommet inn i lagringstanken 114 blir oppslemmet ved resirkulering fra tanken 114 til pumpen 116 og tilbake til tanken 114. Når en ønsket partikkelstørrelse og viskositet er opp-nådd, blir oppslemningen pumpet ved hjelp av pumpen 116 til en av tankene 101. Hver av tankene 101 er ventilstyrt mellom utløpssamleledningen 119 og tankene 101, slik som vist i fig. 11.

Når båten 20 når frem til et ønsket deponeringsanlegg, mottar pumpen 118 fluid fra utløps-samlelederen 119 for overføring gjennom ledningen 120 til et ønsket deponeringssted, slik som i en lekter, ved deponeringssted på land eller lignende.

I fig. 9-10 og 12, er apparaturen i henhold til foreliggende oppfinnelse vist passet sammen med eventuelt behandlingsutstyr, som da generelt er angitt ved henvisningstallet 10B i fig. 12. I den utførelse som er angitt i fig. 9,10 og 12 anvendes behandlingen for å fjerne ønsket borefluid fra det borkaks som er overført til båten 20 gjennom ledningen 24. I fig. 9,10 og 12 er riggen 11 utstyrt med flere tanker 26-29, samt en innløpssamleledning 37, et undertrykksanlegg 30, en undertrykkssamleledning 34 og pumper 90 for å fjerne det ønskede borefluid på riggen eller plattformen 11 for resirkulering. I fig. 9-10 og 12 finner imidlertid resirkulering av borefluidet også sted på båten 20. Det utstyr som befinner seg på riggen 11 er da det samme som i den viste utførelse i fig. 11 og 12. Utstyret på båten 20 avviker imidlertid i den utførelse som er angitt i fig. 9-10 og 12. Båten 20 omfatter i fig. 9-10 og 12 flere tanker 103 som angir borkaks til en første transportør, slik som en dreibar skrue 121. Skruen 121 overfører borkaks som avgis fra tankene 103 til en transportør, slik som en skruetransportør 122. Denne skruetransportør 122 anbringer borkaks i separatoren 123. I denne separator 123 blir en viss andel borefluider fjernet og overført gjennom strømningslinjen 124 til lagringstank 125 for resirkulert væske. Separatoren 123 er fortrinnsvis en trakt med en vibrerende sentrifuge, nemlig spinnekurv drevet av en motor. Slike separatorer 123 er kommersielt tilgjengelige.

Etter at borefluid er blitt separert ut fra separatoren 123, blir det tørre borkaks overført til borkakstørkeenheten 126 ved bruk av skruetransportøren 127. Borkakstørkeenheten 126 tørker videre Borkakset slik at det kan overføres til et fartøy, en lekter etc eller dumpes over bord gjennom utløpsrøret 130. Ethvert fluid som fjernes fra Borkakset i tørkeenheten 126 kan resirkuleres gjennom pumpen 128 og strømningsledning 129 til væskelagringstanken 125 og derpå til plattformen 11 gjennom strømningsledningen 131.

Fig. 16-19 viser en undervanns tanksammenstilling 51 som kan anvendes for å erstatte eller komme i tillegg til tanken 23 i fig. 1, eller de flere tanker 23A-23E i fig. 5 og 6. I fig. 16-19 er det vist at undervannstankesammenstillingen 51 kan lagres på sjøbunnen 74, slik at den ikke opptar plass på riggen eller plass på dekket 21 på fartøyet 20. I stedet kan tanksammenstillingen 51 under vann motta borkaks som avgis fra tankene 26, 27, 28 på riggen 11 ved å avgi borkaks fra den valgte tank 26, 27, 28 gjennom samlekanalen 31 og inn i strømningsledningen 60 for borkaks. Borkaksstrømningsledningen 60 kan være festet til samleledningen 31 på lignende måte som feste for strømningsledningen 24 er vist i fig. 1.

Strømningsledningen 21 overfører borkaks fra samleledningen 31 til tanken 23 om bord i båten 20 eller til et flertall tanker 23A-23E på båten 20. Borkaksstrømningsledningen 60 bør være av tilstrekkelig lengde til å kunne strekke seg fra utløpsstrømningsledningen 31 til sjøbunnen 74, og spesielt til innløps-kopiingen 39 på hovedtanken 52 i tanksammenstillingen 51 undervann, slik som vist i fig. 7. På denne måte kan borkaks avgis fra tankene 26, 27,28 på riggen 11 til tanksammenstilling 51 under vann i retning av pilen 61. Slik som ved den utførelse som er angitt i fig. 1-6, kan en undertrykksenhet, slik som undertrykksenheten 22 på fartøyet 20, eller en undertrykksenhet av samme art som undertrykksenheten 30 på riggen 11 kan anvendes for å frembringe undertrykk i hovedtanken 52.

I fig. 16 er hovedtanken 52 utstyrt med en undertrykkskopling 56 som undertrykksledningen 57 er forbundet med. En undertrykksenhet 22 eller 30 kan frembringe vakuum i tanken 52 ved hjelp av luft som strømmer i retning av pilen 58. Denne strømning øker strømningen av borkaks fra tankene 26, 27, 28 på riggen 11 og inn i hovedtanken 52 i retning av pilen 61.

Hovedtanken 52 har en ballast i form av flere ballasttanker 53, 54. Kombinasjonen av tankene 52, 53, 54 er sammenføyet av en sveiset konstruksjon, f.eks ved bruk av flere forbindelsesplater 74.

Ballastrørføringen 62 kommuniserer med koplingsstykker 63, 64 som befinner seg på hver sin av ballasttankene 53, 54 slik som vist i fig. 8. Reguleringsventilen 65 kan anvendes for å overføre trykksatt luft i retning av pilen 66 inn i ballasttankene 53, 54, i det tilfellet sammenstillingen 51 av undervannstanker skal heves til overflaten,

slik som vist i fig. 10, hvor bevegelsen oppover er angitt ved piler 75.

Pilen 67 i fig. 16 angir utslipp av luft fra ballasttankene 53, 54 ved bruk av reguleringsventilen 55 når tanksammenstillingen 51 skal nedsenkes til sjøbunnen 76. I fig. 19 angir piler 68 utløpet av vann fra tankene 53, 54 når sammenstillingen av undervannstanker skal heves. Utløpskoplingene 69, 70 gjør det da mulig å slippe ut vann fra ballasttankene 53, 54.

Bærerammen 55 kan foreligge i form av et fagverk eller flere føtter for inngrep med sjøbunnen 76 når undervannstanksammenstillingen 51 er nedsenket på sjø-bunnen for deretter i drift å fylles med borkaks.

Når hovedtanken 52 er blitt fylt med brønnborkaks og tanksammenstillingen 51 er blitt hevet til vannoverflaten 13, så kan tanksammenstilling 51 taues til et deponeringssted ved bruk av en slepeline 72, en slepebåt 73 og slepeøyet 71 på tanken 52.

Det bør forstås at undervannstanksammenstillingen 51 kan anvendes i tillegg til tankene 23, 23A-23E som er beskrevet under henvisning til den foretrukne utfør-else i fig. 1-6. Alternativt kan sammenstillingen 51 av undervannstanker anvendes for lagring i stedet for de båtmonterte tanker 23, 23A-23E.

Fig. 20-26 viser en annen utførelse av apparaturen i henhold til foreliggende oppfinnelse og som generelt er betegnet ved henvisningstallet 150. I fig. 24 og 25 omfatter denne andre utførelse av apparaturen i henhold til oppfinnelsen et antall komponenter som er anbrakt på en boreplattform eller plattformtårn for en olje- og gassbrønn, slik som ved den utførelse som er angitt i fig. 1-19. I den viste utførelse i fig. 21-26 kan de forskjellige komponenter som er vist i fig. 24 og 25 anbringes på dekket av plattformen 11, slik som et nedre dekk 14, et øvre dekk 15 eller et mellomdekk 16, slik som på det nedre dekk 14 i fig. 24 og 25. Som ved utførelsen i fig. 1-19, blir borkaks som oppsamles fra et borkaks kar 70 på plattformen 11 overført til lagringstanker 190 om bord i arbeidsbåten 20.

I fig. 24-25 er det vist en sugeledning 151 som har et inntaksendeparti 152 i kommuniserende forbindelse med karet 77. Borkakset 152 overføres i retning av pilen 153 til behandlingstanken 154 (se fig. 20-23 og 26). En undertrykksenhet 155 oppretter et undertrykk i tanken 154. En sugeledning 156 kommuniserer med en falltank 157. En ytterligere sugeledning 158 strekker seg mellom falltanken 157 og mannhullet 159 på det øvre endeparti av tanken 154.

Piler 160 i fig. 24 angir strømningsbanene for luft i ledningen 158 når et undertrykk påføres tanken 154. På lignende måte angir pilen 151 i fig. 24 strømningen av luft fra falltanken 157 til undertrykksenheten 155. Pilen 162 viser utløpet av luft fra undertrykksenheten. Undertrykksenheten 155, falltanken 157 og behandlingstanken 154 kan være glidemontert for lett transport til plattformen eller tårnet 11 samt på dekket 14 for plattformen eller tårnet 11. En hydraulisk reguleringsenhet 163 kan anvendes for å styre de hydrauliske funksjoner for pumpeapparaturen 164 ved bruk av reguleringsledninger 210, 202, 206-208. Pumpen 164 befinner seg i det indre 165 av behandlingstanken 154 (se fig. 20-23).

Detaljer ved oppbygningen av pumpen 164 er vist i fig. 20-23. Pumpen 164 er anbrakt ved den nedre ende av tanken 154. Den kan anbringes mot den nedre ende av tankveggen 186, slik som vist i fig. 23. Pumpen 64 kan være montert på et fundament som kan omfatte en ring 187 og flere ben 188. Disse flere ben 188 understøtter et hus 190. Driveren 189 er plassert inne i huset 190. Dette hus 190 har en nedre innløpsåpning 192 hvorigjennom fluid kan vandre under resirkuleringen av borkaks og fluid. Flere pulveriserings/skjæreskavler 191 kan være montert på en aksel som de har felles med pumpedriveren 189, og som drives av en motor 195, slik som vist i fig. 23. På denne måte kan borkaks som er blitt blandet med en væske-avfallsstrøm (f.eks. vaskevann, regnvann etc.) og strømmer i oppslemmet eller væskelignende tilstand nedover inne i det indre 165 av tanken 154, slik som vist ved piler 193 i fig. 23. Piler 194 angir vandringen av blandet, oppslemmet eller væskeblandet borkaks inni huset 190 gjennom åpningen 192. Driveren 189 og skavlene 191 drives av en roterende hydraulisk motor 195. Motoren 195 er forsynt med hydrauliske strømningsledninger 106,107 som kommuniserer med en passende hydraulisk reguleringsenhet 163. Motoren 195 kan smøres ved bruk av strømnings-ledningen 208 for smøremiddel. Motoren 195, huset 190, driveren 189 og den hydrauliske reguleringsenhet 163 kan leveres kommersielt fra Alco Pump i Beaumont, Texas.

En utløpssamleledning 196 mottar blandet og oppslemmet materiale som avgis fra pumpehuset 190. Et forgreningsventillegeme 197 kan brukes til å åpne eller lukke sideutløpet 211 på samleledningen 196. Når forgreningsventillegemet 197 befinner seg i lukket stilling, slik som vist i heltrukne linjer i fig. 23, vil tilblandet, oppslemmet borkaks eller væskeblandet borkaks trenge inn i samleledningen 196 og strømme ut av tanken 154 gjennom utløpsstrømningsledningen 166 i retning av pilen 169.

Forut for foreliggende oppfinnelse ble flytende avfallsstrømmer vanligvis opp-samlet på en boreplattform for en olje- og gassbrønn som en avfallsstrøm som bare inneholdt væske. Denne kunne da omfatte for eksempel regnvann og vaskevann. Stike flytende avfall ble da vanligvis pumpet til en båt. Borkaks har derfor hittil først og fremst vært deponert enten ved innsprøytning i en nedhulls deponeringsbrønn, slik som omtalt i US-patent nr. 5. 129.469 eller blitt overført til en lagerbeholder for senere deponering på land, slik som vist og beskrevet i Dietzen-patentet 4.878.576. Med foreliggende oppfinnelse kan imidlertid væskeavfallsstrømmen (f.eks. regnvann og vaskevann) kombineres med borkaks og blandes sammen med dette for deponering ved overføring til en båt. Når avgrenings-ventillegemet 197 åpnes til den stilling som er vist ved stiplede linjer i fig. 3, blir det materiale som inneholdes i tanken 154 kontinuerlig resirkulert, slik at Borkakset kan blandes, homogeniseres og oppslemmes. Vaskevann og annet flytende avfall kan tilsettes Borkakset ved overføring av borkaks til behandlingstanken 154. Ved kombinasjon med strømmen av flytende avfall som man nødvendigvis må kvitte seg med (f.eks. vaskevann, regnvann, forurenset slam, avfallsborefluid eller andre væsker etc.) med Borkakset samt sammenblanding og homogenisering av denne kombinasjon, kan det oppnås en pumpbar oppslemning. Fluidinnsprøytningsledningen 203 kan anvendes for å tilsette fluid (f.eks. strømmer av flytende avfall) til det materiale som inneholdes i tanken 154, med det formål å forandre konsistensen og oppslemningen i den hensikt å oppnå en ønsket pumpbar oppslemning. På denne måte kan separerte avfalls-strømmer som inneholder visse komponenter som kan pumpes kombineres med avfallsstrømmen som ikke kan pumpes (f.eks. borkaks) for å frembringe en homo-genisert pumpbaravfallsstrøm.

Forgreningsventillegemet 197 kan være svingbart montert på manifolden 196 ved hjelp av svingetappen 198. En skyvestand 199 beveges oppover og nedover for å åpne eller lukke forgreningsventillegemet 197. Skyvestangen 199 kan beveges frem og tilbake av en hydraulisk sylinder 200 som styres av et par hydrauliske fluid-strømningslinjer 201, 202. Den hydrauliske sylinder 200 kan være montert på manifolden 196 ved bærere 204, 205. Festet 205 kan fungere som den svingbare forbindelse 198 mellom forgreningsventilstykket 198 og samleledningen 196. På denne måte vil den ene enden av skyvestangen 199 være svingbart forbundet med forgreningsventillegemet 197 for å kunne understøtte den ene ende av sammenstillingen av hydraulisk sylinder 200 og skyvestang 199.

Tanken 154 kan være utstyrt med utrensningsmiddelet, slik som en utrensningsåpning 209 med større diameter og en utrensningsåpning 210 med mindre diameter, og som kan foreligge som tømningskoplingsstykker påført direkte på bunnen av tankveggen 186, slik som vist i fig. 23.

I fig. 24, 25 strekker utløpsstrømningsledningen 166 seg fra behandlingstanken 154 til et par lagringstanker 167,168. Oppslemmet, tilblandet eller væskeført borkaks kan avgis av behandlingstanken 154 til lagringstanken 167,168 i retning av pilen 169 i fig. 24 og 25. Ventilene 170,171 styrer strømningen av væskeført, tilblandet eller oppslemmet borkaks inn i den valgte tank 167 eller 168. Det bør forstås at et hvilket som helst antall lagringstanker 167,168 kan være anordnet på dekket 14 av plattformen 11.

Pumpen 172 kan være anordnet på plattformen 11 for resirkulering av materiale inne i tanken 167,168 for å forhindre bunnfall. Pumpen 172 kan også anvendes som avløpspumpe for å pumpe det materiale som inneholdes i tankene 167 eller 168 til båten 20. Når materiale resirkuleres inne i tankene 167,168 åpnes ventilen 173, liksom ventilene 174 og 175. Pumpen 172 kan ta inn materiale fra tanken 167 og 168 gjennom strømningsledningen 166,167 for strømning i retning av pilene 178. Strømningsledningen 179 kommuniserer med strømningsledningene 176 og 177 for å ta inn materiale på sugesiden av pumpen 172. Ventilen 185 åpnes og ventilen 173 stenges når materiale skal avgis fra tankene 167,168 gjennom strømningsledningen 180.

Utløpsstrømningsledningen 180 kan være forsynt med et koplingsstykke for hurtig tilkopling og fråkopling og for kommunikasjon med en slange 182 som kan være forbundet med en samleledning 183 om bord i båten 20 ved koplingen 184. Båten 20 kan være en stor arbeidsbåt (f.eks. med en lengde på 21-60 meter) og inneholder da et antall lagringstanker 190 som hver mottar materiale fra samleledningen 183. Baten 20 er fortrinnsvis dimensjonert for å inneholde et stort antall tanker, slik at store volumer av behandlet borkaks kan avgis ved å overføre blandinger av borkaksmateriale og flytende avfall til båten 20.

Følgende tabell er liste over delenes henvisningstall og beskrivelse av tilsvarende del slik de er angitt og på de vedføyde tegninger.

DEL-LtSTE

Claims (30)

1. Fremgangsmåte for å fjerne borkaks fra en boreplattform (11) for en olje-og/eller gassbrønn, omfattende: a) transport av nevnte borkaks til et borkaksoppsamlingsområde (77) (77) på plattformen (11); b) transport av nevnte borkaks fra nevnte borkaksoppsamlingsområde (77) til en behandlingstank; c) tilsetning av væske til borkakset i behandlingstanken (154); d) sammenblanding av borkakset og væsken i behandlingstanken (154); og e) overføring av dette væskeblandede borkaks fra behandlingstanken (154) til en arbeidsbåt (20) gjennom en strømningsledning (180), karakterisert ved at:, det frembringes undertrykk i behandlingstanken (154), slik at nevnte borkaks transporteres fra borkaksoppsamlingsområdet (77) til behandlingstanken (154) gjennom nevnte første sugeledning (151).

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det frembringes et undertrykk ved hjelp av undertrykksskapende midler (155) som befinner seg i fluidkommunikasjon med behandlingstanken (154) gjennom en andre sugeledning (158).

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte behandlingstank (154) har en indre resirkulerende pumpe (164).

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at et undertrykk frembringes inne i nevnte tank (154), slik at nevnte borkaks transporteres fra nevnte borkaksoppsamlingsområde (77) til nevnte behandlingstank (154) gjennom nevnte første sugeledning (151), og borkaks tømmes ut fra nevnte behandlingstank (154) ved bruk at nevnte pumpe (164).

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at væsken utgjøres av en avfallsstrøm.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at flytende avfall og fast avfall fjernes før overføring til nevnte arbeidsbåt (20).

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at flytende avfall og fast avfall fjernes fra nevnte andre sugeledning (158) ved en separator (157) som er anbrakt i fluid kommunikasjon med den andre sugeledning (158) oppstrøms forde undertrykksskapende midler (155).

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det frembrakte undertrykk bringes til å ligge i området omkring 40 til 74 cm kvikksølv-søyle.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det undertrykksskapende utstyr (155) frembringer en fluidstrømning i første og andre sugeledning (151,158) i området omkring 8,5 til 90,6 m<3> pr minutt.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte borkaks transporteres til arbeidsbåten (20) i det minste delvis ved hjelp av tyngde-kraftstrømning.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at strømningshastigheten i den første sugeledning (151) ligger i området omkring 30 til 185 m pr sekund.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte borkaks resirkuleres for bruk på nytt.

13. Apparatur for bruk ved fjerning av borkaks fra en boreplattform (11) for olje-og/eller gassbrønn til sjøs, og som omfatter: a) en behandlingstank (154) som nevnte borkaks transporteres til; b) en blandeinnretning (191) som kan bryte opp borkakset for å redusere dets partikkelstørrelse, og hvor nevnte blandingsinnretning er posisjonsinnstilt i en strømning som kommuniserer med tanken (154); c) en arbeidsbåt (20) som ligger flytende inntil plattformen (11); og d) en strømningsledning (166) for overføring av borkaks fra behandlingstanken (154) til arbeidsbåten (20) karakterisert ved et undertrykksskapende middel (155) for å frembringe et undertrykk inne i behandlingstanken (154), slik at nevnte borkaks transporteres til nevnte behandlingstank (154) via en første sugeledning (151).

14. Apparatur som angitt i krav 11, karakterisert ved at nevnte undertrykksskapende midler (155) befinner seg i fluid kommunikasjon med behandlingstanken (154) via en andre sugeledning (158).

15. Apparatur som angitt i krav 12, karakterisert ved at behandlingstanken (154) omfatter en indre pumpe (164), og hvor nevnte første sugeledning (151) transporterer nevnte borkaks til nevnte behandlingstank (154), og nevnte pumpe (164) trekker ut borkakset fra behandlingstanken (154).

16. Apparatur som angitt i krav 12, karakterisert ved at det videre omfatter undertrykksskapende midler (155) for å generere undertrykk inne i behandlingstanken (154), slik at nevnte borkaks blir transportert fra nevnte oppsamlingsbeholder (77) til nevnte behandlingstank (154) gjennom nevnte første sugeledning (151).

17. Apparatur som angitt i krav 16, karakterisert ved at nevnte undertrykksskapende midler (155) befinner seg i fluid kommunikasjon med behandlingstanken (154) via en andre sugeledning (158).

18. Apparatur som angitt i krav 17, karakterisert ved at det videre omfatter en separator (157) som befinner seg i fluid kommunikasjon med den andre sugeledning (158) oppstrøms for de undertrykksskapende midler (155) for å fjerne væske og faststoff fra den andre sugeledning (158).

19. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1 til 12, karakterisert ved at flere lagringstanker (167,168) anordnes på plattformen (11).

20. Fremgangsmåte som angitt i krav 19, karakterisert ved at strømningshastigheten i sugeledningen (151) innstilles til omkring 30 til 85 m pr sekund.

21. Fremgangsmåte som angitt i krav 19, karakterisert ved at den videre omfatter det prosesstrinn at lagringstankene (167,168) forbindes med en manifold (166).

22. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at borkakset pumpes fra behandlingstanken (154) til en lagringstank (167,168).

23. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at væske og faststoff fra den andre sugeledning (158) separeres.

24. Fremgangsmåte som angitt i krav 19, karakterisert ved at det undertrykk som dannes inne i behandlingstanken (154) bringes til å ligge mellom ca 54.200 og 84.700 Nm"<2> (seksten til femogtjue tommer kvikksølvsøyle).

25. Fremgangsmåte i henhold til ett av kravene 1 til 12 og 19 til 24 k a r a k t e r i s ert ved at den omfatter følgende prosesstrinn: f) separering av borkakset fra minst ett volum av brønnboringsfluid på boreplattformen (11), slik at et visst volum av borefluidet kan resirkuleres inn i borebrønnen under utboringsarbeidene.

26. Fremgangsmåte som angitt i et av de foregående krav 1 -12 og 19-25, kara kterisert ved at nevnte borkaks transporteres til nevnte behandlingstank (154) delvis ved hjelp av tyngekraftdrevet strømning.

27. Fremgangsmåte som angitt i et av de foregående krav 1 -12 og 19-25, kara kterisert ved at nevnte borkaks transporteres gjennom nevnte første sugeledning (151) fra bunnen av nevnte et borkaksoppsamlingsområde (77).

28. Fremgangsmåte som angitt i et av de foregående krav 1-12 og 19-25, k a r a k terisert ved at borkaksets transport til behandlingstanken (154) finner sted hovedsakelig uavbrutt under den tid en brønn utbores.

29. Apparatur som angitt i et av de foregående krav 13-18, for bruk ved fjerning av borkaks fra en boreplattform (11) for en olje- og/eller gassbrønn, karakterisert ved at den omfatter: e) utstyr for å separere nevnte borkaks fra hovedsakelig alt brønnborings-fluid, idet nevnte borkaks blir ført fra det området som utbores; og f) en opphakkingsinnretning (191) som gjør det mulig å redusere borkaksets partikkelstørrelse inne i behandlingstanken (154).

30. Apparatur som angitt i krav 29, karakterisert ved at transporten av borkakset til behandlingstanken (154) finner sted hovedsakelig uavbrutt under den tid en brønn utbores.