NO333967B1 - Transmisjon for en skrue til en snøryddemaskin med en overbelastningsbeskyttelsesanordning - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse relaterer seg til en transmisjon for en skrue til en snøryddemaskin med en overbelastningsbeskyttelsesanordning, som har en forenklet struktur for å beskytte en krafttransmisjonsbane som strekker seg mellom en kraftkilde eller maskin og en skrue i snøryddemaskinen fra å bli utsatt for en overbelastning.

Det er hittil foreslått en rekke forskjellige selvdrevne snøryddemaskiner. Et typisk eksempel på slike maskiner er beskrevet i japansk bruksmønster publikasjon nr. SHO-51-34111.

Den beskrevne snøryddemaskinen består av en motor, en første skive eller trinse som er koplet til en utgangsaksel fra motoren, et belte som er strukket over og mellom den første skiven og den andre skiven, en roterende transmisjonsaksel som strekker seg fremover fra den andre skiven, en roterende skrueaksel som er koplet til den fremre ende av den roterende transmisjonsakselen via en girkasse, og en skrue montert på den roterende skrueakselen.

I den foran nevnte snøryddemaskinen har skruen lett for å bite seg inn i en isklump eller sten under snørydding og avbryte rotasjon av skruen, hvilket forårsaker at krafttransmisjonsbanen mellom motoren og skruen blir utsatt for en overbelastning. Det er derfor ønskelig å fjerne en slik overbelastningstilstand. Bruk av en komplisert anordning eller mekanisme for å fjerne overbelastningstilstanden resulterer i en uønsket økning av produksjonskostnaden.

Det er et formål ved den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe en strukturelt forenklet overbelastningsbeskyttelsesanordning i en snøryddemaskin for å forhindre at en krafttransmisjonsbane som strekker seg mellom kraftkilden eller kraftmaskinen og en skrue i maskinen fra å bli utsatt for en overbelastning.

Ifølge et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen er det tilveiebragt en overbelastningsbeskyttelesanordning som er montert i en skruetransmisjon til en snøryddemaskin som omfatter et snekkedrev i inngrep med en snekke tilformet på en inngangsaksel til skruetransmisjonen, et sylindrisk element som griper inn ved snekkedrevet for å være roterbart i forhold til dette og er fast koplet til en skrueaksel for ikke-roterende forhold, en skive som befinner seg tilstøtende til snekkedrevet for å begrense en rotasjonsvinkel til det sylindriske elementet og som har et mangfold fremspring på siden som vender mot et mangfold av fremspringende segmenter på hjulsiden til sideveggen til snekkedrevet, en detekteringsinnretning for å detektere bevegelse av skiven mot en side av denne når fremspringene på hjulsiden hviler på hjulsidens fremspringende segmenter og reagerer på rotasjon av snekkedrevet og det sylindriske elementet i forhold til hverandre, en kraftmaskinstoppinnretning for tvunget stopping av driften til en kraftmaskin som reaksjon på et signal levert fra detekteringsinnretningen, og et fjærende eller ettergivende element som tvinger skiven mot snekkedrevet, når en krafttransmisjonsbane mellom kraftkilden eller maskinen og skrueakselen forhindres i å bli utsatt for en overbelastning.

Med en slik struktur kan snekkedrevet og det sylindriske elementet rotere i forhold til hverandre når skrueakselen blir utsatt for et dreiemoment som overskrider en gitt verdi, og derved muliggjøres at hjulsidefremspringene på skiven kan ri på de fremspringende hjulsidesegmentene til snekkedrevet og bringe skiven til å beveges i en retning fra snekkedrevet. Slik bevegelse av skiven detekteres av detekteringsinnretning og derved kan driften til kraftmaskinen stoppes med tvang som respons på et signal frembragt av detekteringsinnretningen. Ved å danne de fremspringende hjulsidesegmentene på det konvensjonelle snekkedrevet og ved å danne hjulsidefremspringene på skiven samtidig som det brukes en vanlig bryter som en detekteringsinnretning og et relé som en stoppinnretning for kraftkilden for å avbryte tenningskretsen til kraftkilden er det følgelig mulig å beskytte krafttransmisjonsbanen til snøryddemaskinen mot bli utsatt overbelastningen, ved hjelp av en forenklet struktur.

En foretrukket form er kapslingen til skruetransmisjonen utstyrt med et element som springer frem fra en kapslingsside, og skiven er på en bakoverflate i forhold til overflaten tilformet med fremspringende hjulsideelementet utstyrt med et mangfold kapslingssidefremspring for å begrense rotasjon av skiven i forhold til kapslingen ved at kapslingssidefremspringene tillates å gripe inn med fremspringende klassesideelementet. I dette arrangementet vil skruen som er montert på skrueakselen, når rotasjonen til snekkedrevet avbrytes under en tilstand hvor hjulsidefremspringene rir på de fremspringende hjulsidesegmentene, bli manuelt rotert i en retning mot klokken og derved bringes kapslingssidefremspringene til skiven i buttende inngrep med kassesidefremspringende elementet til kapslingen for å stoppe rotasjon av skiven. Når dette finner sted, blir snekkedrevet klargjort for å rotere for å bringe hjulsidefremspringene til skiven til å gli over de hjulsidefremspringende segmentene. En slik bevegelse muliggjøres ved at skiven kan gjenta dens opprinnelige posisjon, frigjøre detekteringsinnretningen for derved å tillate at kraftkilden kan gjenoppstartes. Følgelig er det mulig for overbelastningsbeskyttelsesanordningen å forhindre en uønsket tilstand hvor hjulsidefremspringene til skiven forblir i tilstanden over de hjulsidefremspringende segmentene, i en forenklet struktur og på en enkel måte.

Det er ønskelig at de forannevnte hjulskivefremspringene og kapslingssidens fremspring er orientert i en skrueakselrotasjonsretning med klokken. Dvs. at dersom hjulsidefremspringene og kapslingssidefremspringene til skiven under montering av skivener orientert i den samme rotasjonsretningen til skrueakselen under snøryddearbeidet, er det mulig på effektiv måte å forhindre feilmontering av skiven, og enn videre ved å forme hjulsidefremspringene og kapslingssidefremspringene i den samme orientering oppnås et enkelt produksjonstrinn for skiven.

En foretrukket form omfatter det fjærende elementet en bølget bladfjær laget av et ringformet tynt flak tilformet ved en bølgeprofilbøyende prosess. Dvs. at tilstedeværelsen av det fjærende elementet laget av den bølgende bladfjæren er effektiv for å redusere et langsgående rom for å oppta en fjær til en mindre størrelse enn det som er nødvendig ved for eksempel en spiralfjær, og derved bidra til en miniatyrisering av skruetransmisj onen.

Disse foretrukne utførelser av den foreliggende oppfinnelsen skal beskrives detaljert nedenfor, men bare som eksempel, ved henvisning til de medfølgende tegningene, hvor: Figur 1 er et sideoppriss som viser en snøryddemaskin utstyrt med en overbelastningsbeskyttelsesanordning ifølge en første utførelse av den foreliggende oppfinnelsen; Figur 2 er et forstørret, adskilt perspektivriss som viser en skruetransmisjon som innlemmer overbelastningsbeskyttelsesanordningen ifølge den første utførelsen; Figur 3 er en perspektivtegning som viser et snekkedrev til overbelastningsbeskyttelsesanordningen vist på figur 2; Figur 4 er en perspektivtegning som viser en glideskive for overbelastningsbeskyttelsesanordningen vist på figur 2; Figurene 5A og 5B er skjematiske riss som viser henholdsvis front og sideoppriss av en bølget bladfjær for overbelastningsbeskyttelsesanordningen vist på figur 2; Figur 6 er et tverrsnitt som viser skruetransmisjonen utstyrt med overbelastningsbeskyttelsesanordningen i henhold til den første utførelsen; Figur 7 er et tverrsnitt tatt langs linjen VII-VII på figur 6; Figur 8 er et sideoppriss som viser snøryddemaskinen utsatt for en tilstand hvor en skrue biter inn i en isklump eller sten under en snøryddingsoperasjon; Figurene 9A-9F er riss om illustrerer en operasjon av overbelastningsbeskyttelsesanordningene i henhold til den første utførelsen, med (a) deler som i sideriss viser et snekkedrev, et bosselement og en glideskive, og (b) deler som er tatt i tverrsnitt langs linjene b-b på (a) delene; Figur 10 er et elektrisk kretsskjema som illustrerer en motorstoppinnretning for overbelastningsbeskyttelsesanordningen i henhold til den første utførelsen; Figur 11 er et elektrisk kretsskjema som illustrerer en ledende tilstand for en motoroppstartingsoperasjon i kretsskjemaet vist på figur 10; Figur 12 er et elektrisk kretsskjema som illustrerer en ledende tilstand under motordriften i kretsskjemaet vist på figur 10; Figur 13 er et elektrisk kretsskjema som illustrerer en ledende tilstand under et forhold hvor skivedetekteringsbryteren blir skrudd på i kretsskjemaet vist på figur 12; Figur 14 er et elektrisk kretsskjema som illustrerer en operasjon av en motorstoppinnretning for overbelastningsbeskyttelsesanordningen i henhold til en andre utførelse av den foreliggende oppfinnelsen; Figur 15 er et elektrisk kretsskjema som illustrerer en ledende tilstand under oppstartingsoperasjonen til motoren i kretsskjemaet vist på figur 14; Figur 16 er et kretsskjema som illustrerer en ledende tilstand under driften av motoren i kretsskjemaet vist på figur 14; Figur 17 er et elektrisk kretsskjema som illustrerer en ledende tilstand under et forhold hvor skivedetekteringsbryteren blir skrudd på figur 16; Figur 18 er et elektrisk kretsskjema som illustrerer en ledende tilstand under et forhold hvor en startmotor blir startet opp av en motors stopptilstand; Figur 19 viser en overbelastningsbeskyttelseanordning ifølge en tredje utførelse av den foreliggende oppfinnelsen, med (a) delene i et sideoppriss og (b) delene i et tverrsnitt tatt langs linjene b-b av (a) delene; og Figurene 20A og 20B er riss som illustrerer en operasjon av

overbelastningsbeskyttelsesanordningen vist på figur 19.

Den etterfølgende beskrivelsen er kun ment som eksempel og på ingen måte å begrense oppfinnelsen, dens applikasjoner eller anvendelser.

Det refereres nå til figur 1 hvor det er en vist en selvdrevet snøryddemaskin 10 som innbefatter en hoveddelramme 11 montert med et belte 12. Et betjeningshåndtak 13 som muliggjør manipulerings- og styreoperasjoner av snøryddemaskinen strekker seg på skrå oppover i en bakoverretning av en bakre distal ende av hoveddelrammen 11. Betjeningshåndtaket 13 har to endepartier som er todelt i venstre og høyre retning med hensyn på en forflytningsretning av snøryddemaskinen, med respektive endepartier som har gripehåndtak, 14, 14. En motor 15, som tjener som en hovedkraftkilde, er montert på hoveddelrammen 11. En drivaksel 16, som er forbundet med, og blir drevet av, motoren 15, strekker seg i en retning fremover. Drivakselen 16 er drivbart forbundet med en skruetransmisjon 18 som innbefatter en overbelastningsbeskyttelsesanordning og drivakselen 16 er også drivbart forbundet med en fresevifte 21. En skrue 23 er montert på en skrueaksel 22 til skruetransmisjonen 18. Snøryddemaskinen 10 arbeider slik at drivakselen 16 blir drevet med motoren 15 slik at viften 21 roterer samtidig som skruen 23 roterer, hvilken skrue befinner seg foran viften 21, via skruetransmisjonen 18 for derved å løfte opp en innsamlet snømengde, samlet av skruen 23, og tømme eller blåse ut denne på avstand fra snøryddemaskinen via en utblåsningskanal 24.

Drivakselen 16 og skruetransmisjonen 18 danner en krafttransmisjonsmekanisme som gjør det mulig å overføre kraften som produseres av motoren 15 til skruen 23.

Nå skal skruetransmisjonen 18, som danner en vesentlig komponentdel i krafttransmisjonsmekanismen beskrives mer detaljert i det nedenstående, med henvisning til figur 2.

Figur 2 er en adskilt eller såkalt eksplodert perspektivtegning av skruetransmisjonen som innbefatter overbelastningsbeskyttelsesanordningen. Skruetransmisjonen 18 er konstruert av et snekkegir eller et tannhjul reduksjonsenhet. Skruetransmisjonen 18 innbefatter en transmisjonskapsling 33 konstruert av en kapslingslegeme 31 og et kapslingsdeksel 32. En inngangsaksel 36, som er forbundet med drivakselen 16 vist på figur 1, er roterbart opplagret i transmisjonskapslingen 33 ved hjelp av lageret 34, 35, og inngangsakselen 36 er tilformet med en snekke 37 som griper inn med et snekkedrev 38. Den indre omkretsperiferi og snekkedrevet 38 holdes i inngrep med den ytre omkretsen til et bosselement 41 i form av et sylindrisk element. Bossegmentet 41 har indre spor eller rifler 42 og skrueakselen 22 har ytre spor eller rifler 43, og skrueakselen 22 og bosselementet 41 er sammenkoplet ved hjelp av en sporforbindelse. En skiveformet glideskive 45 befinner seg nær til snekkedrevet 38. En bølget bladfjær 46, som tjener som et tvingelement, tvinger glideskiven 45 mot snekkedrevet 38. En første skive 47 befinner seg i en posisjon utenfor den bølgete bladfjæren 46. En andre skive 48 befinner seg i en posisjon utenfor bossegmentet 41. Skrueakselen 22 er roterbart opplagret i kapslingslegemet 31 ved hjelp av laget 51, 52. En skivedetekteringsbryter

53 tjener som en detekteringsinnretning for å detektere en sideveis bevegelse av glideskiven 45. Henvisningstallet 55 angir en bolt som lukker en påfyllingsboring som tillater at olje kan fylles inn i en transmisjonskapsling 33. Kapslingslegemet 31 og kapslingsdekselet 32 er fast koplet til hverandre ved hjelp av et mangfold bolter 56 (hvorav bare en er vist på figur 2). Et viktig trekk ved den foreliggende oppfinnelsen vedrører overbelastningsbeskyttelsesmekanismen 60 som er konstruert av snekkedrevet 38, bossegmentet 41, glideskiven 45, den bølgete bladfjæren 46, den første skiven 47, den andre skiven 48 og skivedetekteringsbryteren 53. Figur 3 viser i forstørret perspektivriss snekkedrevet 38 vist på figur 2. Snekkedrevet 38 har en inngrepsboring 61 som bosselementet 41, som er vist på figur 2, griper inn med. En av sideveggene til snekkedrevet 38 er tilformet med en ringformet uttagning tilstøtende en omkretsperiferi av inngrepsboringen 61. Et bunnveggparti 63 av den ringformede uttagningen eller utsparingen 62 er tilformet med et mangfold, langs omkretsen adskilte, hjulsidefremspringende segmenter 64 i formen av v-formet profil. Figur 4 viser glideskiven 45 i forstørret og perspektivtegning. Glideskiven 45 har en side 66 tilformet med et mangfold, langs omkretsen adskilte hjulsidefremspring 67, som strekker seg mot snekkedrevet 38 (se figur 3), og den andre siden 68 tilformet med et mangfold, langs omkretsen adskilte, kapslingssidefremspring 71 som strekker seg mot kapslingslegemet 31. Respektive kanter av hjulsidefremspringene 67 og kapslingssidefremspringene 71 er orientert i en rotasjonsretning for skrueakselen 22 med klokken (se figur 1). En indre omkretsperiferi til glideskiven 45 har et radialt fremspring 88 som strekker seg innover. Figurene 5A og 5B viser den bølgede bladfjæren 46 vist på figur 2. Den bølgede bladfjæren 46 er sammensatt av et ringformet, fjærende legeme slik det ses på figur 5A som er et frontriss av fjæren, og er laget av et tynt flak eller platemetall tilformet med en bølgeformet profil ved hjelp av en bøyeprosess slik det ses på figur 5B som er et sideriss av fjæren. Dvs. at den bølgede bladfjæren 46 har en bølgeformet bøyd konfigurasjon som blir bøyd langs en omkretsretning slik at den bølgede bladfjæren 46 har bøyde områder A, som springer frem i frontretningen i forhold til tegningsplanet, og bøyde områder B, som springer frem i en bakoverretning i forhold til tegningsplanet. Figurene 6 og 7 viser et tverrsnitt av skruetransmisjonen utstyrt med overbelastningsbeskyttelsesanordningen. På figur 6 besørger presspasning av bosselementet 41 inn i snekkedrevet 38 at snekkedrevet 38 roterer med bosselementet 41 så lenge et normalt dreiemoment blir overført, men når skrueakselen 22 blir utsatt for et dreiemoment som overskrider en viss verdi (dvs. en overbelastningstilstand), blir bosselementet 41 og snekkedrevet 38 bragt ut av drivende inngrep slik at de kan rotere fritt i forhold til hverandre.

Det foretrekkes at en vulkaniseringsbehandling blir påført på en kontaktoverfiate 73 og en kontaktoverfiate 74 på henholdsvis snekkedrevet 38 og bossegmentet 41, som utgjør overbelastningsbeskyttelsesanordningen 60.

Vulkaniseringsbehandlingen er en metalloverflatebehandlingsprosess som bringer svovelsure frie radikalere til å dispergeres i overflateskiktet til jernmaterialet (slik som karbonstål, støpejern, støpt stål og rustfritt stål, etc.) Siden de frie svovelsure radikalene tilveiebringer en økt smøreegenskap er dette høyst effektivt for å redusere slitasjen på de gjensidige kontaktene overflatene til to komponenter på grunn av deres glidefriksjon, hvilket resulterer i en økt slitemotstandsdyktig egenskap.

Kontaktoverflaten 73 til snekkedrevet 38 og kontaktoverflaten 74 til bossegmentet 41 kan være behandlet ikke bare med vulkaniserings- eller svovelprosessen, men også med en herdingsprosess (curburizing) eller med en kombinasjon av herdeprosessen og vulkaniseringsprosessen.

Den bølgede bladfjæren 46 er laget av et ringformet tynt flak eller bladmetall tilformet i en bølget profil ved hjelp av en bøyeprosess og har en fordelaktig egenskap sammenlignet med en spiralfjær etc, ved at et rom for opptak av fjæren reduseres til en minimal størrelse slik at skruetransmisjonen 18 kan utføres i en miniatyrisert størrelse.

For å kunne motta en støtbelastning som påføres fra snekkedrevet 38 og bosselementet 41 har den andre skiven 48 større tykkelse enn den første skiven 47.

Skivedetekteringsbryteren 53 er gjenget til kapslingslegemet 31 og har dens indre distale ende utstyrt med et bevegbart element 76 som detekterer sideveisbevegelsen (dvs. bevegelsen i en retning til venstre slik det ses på figur 6) til glideskiven 45. Når det bevegelige elementet 76 beveges til venstre ved et slag som overskrider en gitt distanse, skrus skivedetekteringsbryteren 53 på og derved frembringes et detekteringssignal.

Henvisningstallet 78 angir frembragende kapslingssideelementet tilformet på en bakside av en lagerstøtteseksjon 81 til kapslingslegemet 31 og utgjør en del av overbelastningsbeskyttelsesanordningen 60. Henvisningstallene 82, 83 angir respektive oljepakninger og henvisningstallet 85 angir en hette for kapslingslegemet 31.

På figur 7 har bosselementet 41 en ytre omkrets tilformet med en utskjæring 87. Utskjæringen 87 opptar det radiale fremspringet 88 som strekker seg innover fra glideskiven 45 og begrenser derved rotasjonsbevegelsen til glideskiven 45 til innenfor en rotasjonsvinkel på a grader. På figur 7 er konturen til glideskiven, til tross for at glideskiven 45 befinner seg på baksiden av snekkedrevet 38, av hensiktsmessige grunner opptegnet med en heltrukket linje.

Som tidligere beskrevet ovenfor, angår et fordelaktig trekk ved den illustrerte utførelsen glideskiven 45 hvis hjulsidefremspring 67 og kapslingsidefremspringene 71 er orientert i den samme rotasjonsretningen til skrueakselen 22 med klokken. Siden hjulsidefremspringene 67 og kapslingssidefremspringene 71 er orientert i den samme rotasjonsretningen til skrueakselen 22 kan montasje av glideskiven 45 skje på en slik måte at feilaktig håndteringsarbeidet for denne unngås på effektiv måte. Tilstedeværelsen av hjulsidefremspringene 67 og kapslingssidefremspringene 71, som begge er orientert i den samme retningen, gjør det også mulig at glideskiven 45 kan produseres på en enkel måte.

Nå skal virkemåten til overbelastningsbeskyttelsesanordningen 60 beskrives nedenfor med henvisning til figur 8 og figurene 9A-9F.

På for eksempel figur 8 er det vist at det under snøfjerningsoperasjon med snøryddemaskinen 10 vil dersom skruen 23 blir utsatt for en isklump eller en sten i snøen 91 eller blir utsatt for et fremspringende parti 93 på en veioverflate 92, vil rotasjonsbevegelsen til skruen 23 i en retning som vist med en pil 1 bli forstyrret, og krafttransmisjonsbanen mellom skruen 23 og motoren 15 via drivakselen 16 blir utsatt for en overdrevet stor belastning.

På figurene 9A-9F indikerer respektive rissene (a) forholdet mellom snekkedrevet 38, bosselementet 41 og glideskiven 45, og tilsvarende de respektive rissene (b) i forstørrede tverrsnittsriss tatt langs linjen b-b for de respektive rissene (a), forholdet mellom kapslingslegemet 31, skivedetekteringsbryteren 53, glideskiven 45 og snekkedrevet 38.

Dersom for eksempel skruen 23 stopper dens rotasjon under et forhold vist på figur 8, blir bosselementet 41 bragt inn i en låst tilstand inne i skruetransmisjonen slik det ses på figur 9A. Når dette finner sted, vil effektutbyttet fra motoren, siden motoren til snøryddemaskinen fortsetter dens drift, bli overført til snekkedrevet 38 via drivakselen og inngangsakselen til skruetransmisjonen og bringe snekkedrevet 38 til å starte dets rotasjon i forhold til bosselementet 41 som forblir i den låste tilstanden. Det er som vist på figur 9A (a), snekkedrevet 38 blir rotert mot klokken som vist med en pil, og det slik det ses på riss (b), blir snekkedrevet 38 forskjøvet oppover som vist med en pil. I dette øyeblikket roterer også glideskiven 45 i den samme retningen som snekkedrevet 38.

På figur 9B blir de fremspringende hjulsidesegmentene 64 til snekkedrevet 38 bragt i inngrep med sideflaten til hjulsidefremspringet 67 til glideskiven 45.

På figur 9C begynner hjulsidefremspringet 67 å ri på de fremspringende hjulsidesegementene 64 når snekkedrevet 38 roteres ytterligere, og glideskiven 45 starter å bevege seg til siden (dvs. i en retning som skriveakselen 22 strekker seg), dvs. i en retning til venstre på tegningen. Som et resultat blir glideskiven 45 bragt i buttende inngrep med det bevegelige elementet 76 til skivedetekteringsbryteren 53.

På figur 9D bringes hjulsidefremspringet 67, når skruedrevet 38 roterer ytterligere, til å ri på de fremspringende hjulsidesegmentene 64 i en utstrekning som er nærmest lik den maksimale høyden til hjulsidefremspringet 67. Når dette finner sted, avbrytes rotasjonen til glideskiven 45 pga. at det radiale fremspringet 88 til glideskiven 45 som rager innover bragt i butning med endeveggen til utskjæringen 87 i bossegmentet 41. Siden mengden ridegrad for hjulsidefremspringet 67 i forhold til de fremspringende hjulsidesegmentene 64 øker, blir glideskiven 45 ytterligere forskjøvet mot siden. Som en konsekvens blir skivedetekteringsbryteren 53 skrudd på i et slikt slag fordi det bevegelige elementet 76 til skivedetekteringsbryteren 53 beveges et slag som er lik distansen S fra en tilstand vist på figur 9C. Motoren 15 blir således skrudd av.

Anta nå at motoren er stoppet under et forhold hvor hjulsidefremspringet 67 til glideskiven 45 rir på de fremspringende hjulsidesegmentene 64 til snekkedrevet 38, hvor skivedetekteringsbryteren 53 forblir i dens avskrudde tilstand, hvilket resulterer i vanskeligheter for å starte opp motoren. For å unngå denne ulempen er det nødvendig å frigjøre den koplede tilstanden mellom hjulsidefremspringet 67 til glideskiven 45 og de fremspringende hjulsidesegmenetene på snekkedrevet 38. En driftsprosess for å frigjøre en slik koplingstilstand er beskrevet detaljert nedenfor.

Under en tilstand vist på figur 9D blir skruen manuelt rotert i en retning med klokken etterfulgt av en enhetlig rotasjon av bosselementet 41, glideskiven 45 og snekkedrevet 38 via skrueakselen som vist på figur 9D inntil kapslingssidefremspringet 71 til glideskiven 45 blir bragt i buttende inngrep med kapslingssidefremspringet 78 til kapslingslegemet 31.

På figur 9F er bossegmentet 41 og snekkedrevet 38 klargjort til å rotere på en enhetlig måte samtidig som rotasjonen til glideskiven 45 holdes i en uavbrutt tilstand, idet et gap er tilstede mellom et endeparti (høyre parti) av utskjæringen 87 til bosselementet 41 og det radiale fremspringet 88 til glideskiven 45 som strekker seg innover og derved tillates hjulsidefremspringet 67 til glideskiven 45 å ri over de fremspringende hjulsidesegmenetene 64 til snekkedrevet 38. Dette resulterer i bevegelse av glideskiven 45 mot siden av denne, dvs. til høyre som vist med en pil, som skyldes den fjærende kraften til den bølgende bladfjæren, og derved tillates det bevegelige elementet 76 til skivedetekteringsbryteren 53 å returnere til dets opprinnelige tilstand for å skru av skivedetekteringsbryteren 53. Dvs. at hjulsidefremspringet 67 blir frigjort fra de fremspringende hjulsidesegmentene 64, hvilket muliggjør oppstart av motoren.

Som beskrevet ovenfor med hensyn på figurene 6 og 7 og figur 9A-9F vedrører et fordelaktig trekk ved den foreliggende oppfinnelsen det kapslingssidefremspringende elementet 78 tilformet på transmisjonskapslingen 33 til skruetransmisjonen 18, med bakveggen (den andre overflaten) 68 til glideskiven 45 med dens frontvegg 66 tilformet med hjulsidefremspringet 67, holdt i buttende inngrep med det fremspringende kapslingssideelementet 78 for å begrense rotasjonsbevegelsen til glideskiven 45 i forhold til transmisjonskapslingen 33.

På bakgrunn av den forutgående beskrivelsen vil det således forstås at ved å rotere skruen 23 (se figur 1) manuelt, som er montert på skrueakselen 22, i retningen med klokken når rotasjonen av snekkedrevet 38 er avbrutt under tilstanden hvor hjulsidefremspringet 67 til glideskiven 45 rir over de fremspringende hjulsidesegmentene 64, blir kapslingssidefremspringet 71 til glideskiven 45 bragt til buttende inngrep med det fremspringende kapslingssideelementet 78 til transmisjonsakslingen 33 for å avbryte rotasjonen av glideskiven 45, mens rotasjon av snekkedrevet 38 tillater hjulsidefremspringet 67 til glideskiven 45 å passere over de fremspringende hjulsidesegmentene 64. Med et slikt arrangement blir glideskiven 45 forskjøvet mot dens side til dens opprinnelige lokalisering, og derved klargjøres for å bringe detekteringsbryteren 35 for utløsning fra en detekteringsposisjon for å gjenstarte driften av motoren 15 (se figur 1). Følgelig er det mulig å hindre hjulsidefremspringet 67 til glideskiven 45 fra å forbli i kjør-på-tilstanden over de fremspringende hjulsidesegmentene 64 med en enkel struktur og på en lett måte.

Figur 10 er et elektrisk kretsskjema for overbelastningsbeskyttelsesmekanismen i den første foretrukne utførelsen beskrevet ovenfor og tjener som en innretning for å avbryte driften av motoren.

På figur 10 innbefatter den elektriske kretsen et batteri 101, en sikring 102, en hovedbryter 103, en tenningsspole 104, en tenningsplugg 105, en startbryter 106, en solenoid 107 for å skru startbryteren 106 på eller av, en startmotor 108, releer 111 til 114 og en indikatorlampe 115.

Hovedbryteren 103 innbefatter en bevegbar kontakt 103a og fire stasjonære kontakter 103b, 103c, 103dog 103e.

Tenningsspolen 104 fungerer slik at den genererer høyspent uteffekt som reaksjon på effektutsendelse generert av en vekselsstrømgenerator (ikke vist) som resultat av dreieoperasjon til motoren. Ved mottak av den høye spenningen generert av tenningsspolen 104 frembringer tennings- eller tennpluggen 105 en elektrisk gnist.

Startbryteren 106 innbefatter en bevegbar kontakt 106a, og to stasjonære kontakter 106b, 106c.

Releet 111 innbefatter en bevegbar kontakt 11 la og to stasjonære kontakter 11 lb og 111c. Releet 112 innbefatter en bevegbar kontakt 112a og to stasjonære kontakter 112b og 112c. Releet 113 innbefatter en bevegbar kontakt 113a og to stasjonære kontakter 113b og 113c. Releet 114 innbefatter en bevegbar kontakt 114a og to stasjonære kontakter 114b og 114c.

Releene 111 og 112 utgjør en motorstoppinnretning 120 som tjener som en stoppeinnretning for hovedkraftkilden som tvunget avbryter driften av motoren under dens drift når skivedetekteringsbryter 53 blir skrudd på. Motorstoppinnretning 120 danner en del av overbelastningsbeskyttelsesmekanismen 60 (se figur 6).

Nå skal driften til motorstoppinnretningen 120 beskrives detaljert i det etterfølgende med henvisning til figurene 11 til 13.

På figur 11 blir hovedbryteren 103 først skrudd på for å starte motoren. Ved påskruing av hovedbryteren 103 forbindes den bevegbare kontakten 103a med de stasjonære kontaktene 103b og 103c, og derved energiseres releet 113. Ved aktivering av releet 113 endres forbindelsen til den bevegbare kontakten 113a over fra den stasjonære kontakten 113b til den stasjonære kontakten 113c.

Siden den bevegbare kontakten 112a til releet 112 er forbundet med den stasjonære

kontakten 112b flyter videre elektrisk strøm gjennom indikatorlampen 115 som følgelig blir skrudd på. Samtidig blir releet 111 energisert for å muliggjøre forbindelsen av den bevegbare kontakten Illa, som har vært forbundet med den stasjonære kontakten 11 lb som vist på figur 11, til å endres over til og være forbundet med den stasjonære kontakten 111c. Når dette finner sted, blir solenoiden 103 energisert og den bevegbare kontakten 11 la til startbryteren 106 danner forbindelsen mellom den stasjonære kontakten 106b og den stasjonære 106a for å rotere startmotoren 108 hvorved motoren dreies og startes opp.

Etter oppstart av motoren blir på figur 12 den bevegbare bryteren 103 a til hovedbryteren 103 gjeninnsatt i sin opprinnelige posisjon for å avbryte forbindelsen med hensyn på den stasjonære kontakten 103 samtidig som forbindelsen med bare den stasjonære kontakten 103b opprettholdes. Følgelig blir leveringen av uteffekt til solenoiden 107 fra batteriet 101 avbrutt for å gjøre det mulig for solenoiden 107 å gjeninnta dens opprinnelige tilstand slik at forbindelsen mellom de stasjonære kontaktene 106b og 106c til startbryteren 106 blir brutt for å opprettholde driften av motoren under en tilstand hvor startmotoren 108 er skrudd av.

Siden den bevegbare kontakten 103 a til hovedbryteren 103 er forbundet med den stasjonære kontakten 103b flyter elektrisk strøm, under drift av motoren, gjennom indikatorlampen 115 via releet 112 som skrur på indikatorlampen 115. Samtidig holdes den bevegbare kontakten 11 la i elektrisk forbindelse med den stasjonære kontakten Illa siden releet 111 er skrudd på.

For å stoppe motoren kan hovedbryteren 103 ganske enkelt skrus av. Dette kan imidlertid etterlate et svinghjul i fortsatt rotasjon på grunn av trehetsmomentet, og derved bringe tennpluggen 105 til å frembringe en elektrisk gnist fra elektrisk effekt generert av en generator. Når hovedbryteren 103 skrus av blir således tennpluggen 105 jordet ved tilkobling av den stasjonære kontakten 103d med den stasjonære kontakten 103e for å forhindre elektrisk strøm i å flyte til tennpluggen for derved å stoppe motoren momentant.

Dersom skivedetekteringsbryteren 53 skrus på en måte som tidligere beskrevet ovenfor med henvisning til figur 9d, dvs. når den bevegbare kontakten 53a til skivedetekteringsbryteren 53 er forbundet med den stasjonære kontakten 53b som vist på figur 13, under drift av motoren, vil releet 112 bli aktivert som vist med en pil, og derved tillate den bevegbare kontakten 112a å forbindes med den stasjonære kontakten 112c for å skru på releet 114. Samtidig blir den bevegbare kontakten 112a til releet 112 frigjort fra den stasjonære kontakten 112b, og herved tillates releet 111 å gjeninnta dets opprinnelige tilstand for å besørge dets bevegbare kontakt 11 la til å forbindes med den stasjonære kontakten 11 lb. Når dette finner sted, vil dette, siden primærspolen til tenningsspolen 104 er forbundet med jord via releet 111 og har et lavt spenningspotensial, resultere i den avskrudde tilstanden til tennpluggen 105 som stopper motordrift. En slik stopp av motordriften utføres med motorstoppinnretningen 120 sammensatt av releene 111,112.

Dvs. at når releet 112 er skrudd på mens releet 111 er skrudd av under tilstanden når skivedetekteringsbryteren 53 blir skrudd på, blir tennings- eller tennpluggen 105 skrudd av for tvangsstopp av motordriften. Under denne tilstanden blir ikke startmotoren 108 oppstartet selv om dette forsøkes ved å tilkoble den bevegbare kontakten 103a til hovedbryteren 103 med den stasjonære kontakten 103c, siden den bevegbare kontakten 11 la til releet 111 ikke er forbundet med den stasjonære kontakten 111c.

Figur 14 er et kretsskjema for å illustrere motorstoppinnretningen for overbelastningsbeskyttelesanordningen i en andre foretrukket utførelse av den foreliggende oppfinnelsen, hvor like komponentdeler har de samme henvisningstallene som blir brukt med hensyn til den første foretrukne utførelsen vist på figur 10 og en detaljert beskrivelse av de samme er derfor utelatt for å forenkle. På figur 14 angir de respektive referansetallene 121, 122, 123, 124 og 125 en diode. De respektive henvisningstallene 126,127 og 128 angir et rele.

Releet 126 til 128 har respektive bevegbare kontakter 126a til 128a, og respektive stasjonære kontakter 126b, 126c, 127b, 127c, 128b og 128c.

Releene 111,112 og 126 danner en motorstoppinnretning 130 som tjener som en stoppinnretning for hovedkraftkilden når tvungen stopping av maskinen eller motoren under dens drift når skivedetekteringsbryteren 53 blir skrudd på. Motorstoppinnretningen 130 danner en del av overbelastningsbeskyttelsesanordningen 60 (se figur 6). Dvs. at overbelastningsbeskyttelsesanordningen 60 består av snekkedrevet 38, bossegmentet 41, glideskiven 45, den bølgede bladfjæren 46, den første skiven 47, den andre skiven 48, skivedetekteringsbryteren 53, kapslingssidefremspringet 78 og motorstoppinnretningen 130.

Nå skal virkemåten til motorstoppinnretningen 130 i den andre foretrukne utførelsen beskrives detaljert med henvisning til figurene 15 til 17.

Det vises nå til figur 15. For å starte opp motoren skrus hovedbryteren 103 på og derved forbindes den bevegbare kontakten 103a med de stasjonære kontaktene 103b, 103c. Når dette finner sted, flyter elektrisk strøm fra batteriet 101 til releet 126 via sikringen 102, hovedbryteren 103 og dioden 121. Så flyter elektrisk strøm gjennom releet 112 til indikatorlampen 115 som i sin tur lyser opp. Samtidig aktiveres releet 111 for å tillate dets bevegbare kontakt 11 la og forbindes med den stasjonære kontakten 11 lc for å tillate elektrisk strøm å flyte gjennom solenoiden 107. Når dette finner sted, forbindes den bevegbare kontakten 106a til startbryteren 106 med de stasjonære kontaktene 106b, 106c for å rotere startmotoren 108 hvilket bringer motoren til å rotere slik at tennpluggen 105 produserer tenningsgnisten for å starte opp motoren eller maskinen.

Figur 17 er et kretsskjema som blir brukt under driften av motoren. Under drift av motoren flyter elektrisk strøm gjennom releet 112 til indikatorlampen 115 som vist med en pil, siden den bevegbare kontakten 113a til hovedbryteren 103 er forbundet med den stasjonære kontakten 103b. Når dette finner sted, aktiveres releet 111 slik at den bevegbare kontakten Illa forbindes med den stasjonære kontakten 11 lc og holdes i en slik tilkoplet tilstand.

Under oppstart av motoren som beskrevet ovenfor med henvisning til figur 15 flyter elektrisk strøm gjennom den stasjonære kontakten 103b til hovedbryteren 103, den bevegbare kontakten 126a og den stasjonære kontakten 126c til releet 126 som vist med en pil, og en slik elektrisk tilkobling opprettholdes under driften av motoren. Under driften av motoren holdes således den bevegbare kontakten 126a i elektrisk forbindelse med den stasjonære kontakten 126c. Dvs. at releet 126 entrer dets selvholdende tilstand.

Som tidligere beskrevet med henvisning til figur 9D, blir dersom skivedetekteringsbryteren 53 skrus på under driften av motoren, dvs. når den bevegbare kontakten 53a til skivedetekteirngsbryteren 53 er forbundet med den stasjonære kontakten 53 slik det ses på figur 17, releet 112 aktivert som vist med en pil siden releet 126 forblir i dets selvholdende tilstand, hvilket bringer den bevegbare kontakten 112a til å forbindes med den stasjonære kontakten 112c.

Når dette finner sted, gjeninntar releet 111 dets opprinnelige posisjoner slik at den

bevegelige kontakten 11 la er forbundet med den stasjonære kontakten 11 lb, og derved bringes primærspolen til tenningsspolen 104 til å forbli på lavspenningspotensialet for å forhindre tennpluggen 105 fra å produsere tenningsgnisten for derved å stoppe motoren.

Under tilstanden når skivedetekteirngsbryteren er skrudd på, i den første foretrukne utførelsen vist på figur 13, vil selv om hovedbryteren 103 bli aktivert i dens starteroppstartsposisjon dvs. selv om den bevegbare kontakten er forbundet med den stasjonære kontakten 103c, startmotoren 108 ikke bli skrudd på. I den andre foretrukne utførelsesformen er det å merke seg at selv når skivedetekteringsbryteren 53 forblir i den påskrudde tilstanden, er startmotoren 108 klargjort for å startes opp. Skruen kan således roteres manuelt på en måte som beskrevet ovenfor med henvisning til figurene 9E og 9F, og etter oppstart av motoren begynner skruen automatisk å rotere.

Når for eksempel skivedetekteringsbryteren 53 blir skrudd på for at elektrisk strøm kan flyte i en retning som vist med en pil som er antydet med en brutt linje, blir den bevegbare kontakten 112a til releet 112 forbundet med den stasjonære kontakten 112c. Når dette finner sted, måles den bevegbare kontakten 11 la til releet 111 i elektrisk forbindelse med den stasjonære kontakten 11 lb, og motordriften stoppes samtidig som indikatorlampen 115 skrus av. Under denne tilstanden vil, selv om den bevegbare kontakten til hovedbryteren 103 bli forbundet med den stasjonære kontakten 103c med tanke på å starte opp motoren, startmotoren 108 ikke bli skrudd på, og tennpluggen 105 produserer ikke den elektriske gnisten.

I motsetning til dette, i den andre foretrukne utførelsen, dersom den bevegbare kontakten 103 a til hovedbryteren 103 blir aktivert fra tilstanden vist på figur 17 og blir forbundet med den stasjonære kontakten 103c som vist på figur 18, releet 126 forblir i dets selvholdende tilstand, og releet 128 blir skrudd på via dioden 122 slik at den bevegbare kontakten 128a blir forbundet med den stasjonære kontakten 128c. Så skrus releet 113 på og den bevegbare kontakten 113a blir forbundet med den stasjonære kontakten 113c. Når dette finner sted, gjeninntar releet 112 dets opprinnelige tilstand, og den bevegbare kontakten 112a er forbundet med den stasjonære kontakten 112b og tillater elektrisk strøm å flyte gjennom indikatorlampen 115 som i sin tur lyser opp. Samtidig skrus releet 111 på og den bevegbare kontakten Illa blir forbundet med den stasjonære kontakten 111c.

Elektrisk strøm flyter således gjennom solenoiden 107 og derved tillates at den bevegbare kontakten 106a til startbryteren 106 forbindes med de stasjonære kontaktene 106b, 106c. Når dette finner sted startes startmotoren 108, og derved roteres motoren eller maskinen slik at tennpluggen 105 bringes til å produsere tenngnisten for å starte opp motoren.

De forannevnte releene 113 og 128 utgjør en startgjenoppstartinnretning 140.

Dvs., når releene 128 og 113 blir skrudd på forbindes den bevegbare kontakten 112a til releet 112 med den stasjonære kontakten 112b, og derved energiseres releet 111 slik at den bevegbare kontakten 11 la er forbundet med den stasjonære kontakten 11 lc for å bringe tennpluggen 105 til å produsere tenningsgnisten.

Når den bevegbare kontakten 103a til hovedbryteren 103 forbindes med den stasjonære kontakten 103 c under tilstanden hvor skivedetekteringsbryteren 53 er skrudd på, forblir releet 128 i dets selvoppholdende tilstand (dvs. at den bevegbare kontakten 128a holdes i elektrisk forbindelse med den stasjonære kontakten 128c), og spiller derved en rolle ved ikke-klargjøring av kretsen for å stoppe motoren. Når skivedetekteringsbryteren 53 blir skrudd av for å frigjøre den selvholdende tilstanden til releet 128, klargjøres motorstoppkretsen slik at den kan fungere på en slik måte at når skivedetekteringsbryteren 53 skrus på, er motoren klar for å stoppe driften.

I den andre illustrerte utførelsen muliggjør tilstedeværelsen av

startgjenoppstartinnretningen 140 startmotoren 108 til å starte opp motoren eller maskinen selv når skivedetekteringsbryteren 53 er skrudd på. I den første foretrukne utførelsen er det vanskelig å gjenoppstarte maskinen når skruedetekteringsbryteren 53 er skrudd på, og, som beskrevet ovenfor ved henvisning til figur 9F, er det nødvendig å foreta en handling for å skru av skivedetekteringsbryteren 53 ved manuell frigjøring av tilstanden hvori hjulsidefremspringet 67 til glideskiven 65 rir på hjulsidefremspringet 64 til snekkedrevet 38. I den andre foretrukne utførelsen er i motsetning til dette manøvrerbarheten til snøryddemaskinen høyst forbedret. Figur 19 er et riss som illustrerer en skruetransmisjon som er egnet for en overbelastningsbeskyttelsesanordning i en tredje foretrukket utførelse av den foreliggende oppfinnelsen, hvor like komponentdeler har de samme henvisningstallene som de som blir brukt ved henvisning til den første og andre foretrukne utførelsen og en detaljert beskrivelse av de samme eller lignende deler er for enkelthetens skyld utelukket her. Figur 19 (a) er et sideriss av en skiveformet glideskive 151 (som det skal gis en detaljert beskrivelse av senere) og skivedetekteringsbryteren 53. Figur 19 (b) er et tverrsnitt tatt langs linjen b-b på figur 19 (a), for å illustrere et kapslingslegeme 153, skivedetekteringsbryteren 53, glideskiven 151, og snekkedrevet 38.

I denne illustrerte utførelsen er glideskiven 151 designet slik at den ikke har alle kapslingssidefremspringene 71 som glideskiven 45 vist på figur 4. Skruetransmisjonen 152 innbefatter et kapslingslegeme 153, med en struktur som korresponderer med at det kapslingssidede fremspringende elementet 78 er fjernet fra kapslingslegemet 31 til skruetransmisjonen 18 vist på figur 6, og de samme gjenværende komponentdelene som skruetransmisjonen 18, unntatt for kapslingslegemet 153. Dvs. at overbelastningsbeskyttelsesanordningen 60 i den tredje foretrukne utførelsen vist på figur 20, har en struktur som korresponderer med at det kapslingsside fremspringende elementet 78 og det kapslingssidefremspringet 71 til glideskiven 45 er fjernet fra overbelastningsbeskyttelsesanordningen 60 i den første foretrukne utførelsen vist på figur 6.

Figurene 20A og 20B er riss for å illustrere driften eller virkemåten til skruetransmisjonen for overbelastningsbeskyttelsesanordningen vist på figur 19.

Som tidligere beskrevet med henvisning til figur 8, vil dersom skruen 23 selv eller krafttransmisjonsbanen mellom motoren eller maskinen 15 og skruen 23 bli utsatt for en overbelastning som forhindrer rotasjon av skruen 23, bringe bosselementet 41 i skruetransmisjonen i en nærmest låst tilstand slik det ses på figur 20A, hvor både snekkedrevet 38 og glideskiven 151 roterer med klokken i den samme retningen som vist med en pil, i forhold til bossegmentet 41. Når dette finner sted, blir hjulsidefremspringet 67 på de hjulsidefremspringende segmentene 64 slik det ses på figur 20B, og glideskiven 151 blir forskjøvet mot den venstre siden. I dette tilfellet beveges det bevegbare elementet 76 til skivedetekteringsbryteren 53 en avstand S, hvilket resulterer i påskruing av skivedetekteringsbryteren 53. Når dette finner sted, blir tennpluggen satt ut av stand til å tenne som tidligere beskrevet ovenfor, og derved stoppes motordriften.

Når tenningsgnisten ikke produseres av tennpluggen er imidlertid motoren vanskelig å stoppe umiddelbart på grunn av treghetsmomentet og drivakselen 16 vist på figur 1, snekken 37 til snekkeakselen 36 vist på figur 7 og snekkedrevet 38 kan således ikke stoppes umiddelbart.

På figur 20A fortsetter glideskiven 151 dens rotasjon sammen med snekkedrevet 38 uten å stoppes umiddelbart. Av denne grunn vil, når det innoverstrekkende radiale fremspringet 88 til glideskiven 151 bli bragt i buttende inngrep med endeveggen til utskjæringen 87 til bosselementet 41, rotasjonen til glideskiven 151 bli umuliggjort i forhold til bosselementet 41. Når dette finner sted, blir hjulsidefremspringet 67 over de hjulsidefremspringende segmentene 64 slik det ses på figur 20A siden snekkedrevet 38 er klargj ort til å rotere i forhold til glideskiven 151, slik at glideskiven 151 blir forskjøvet til høyre som vist med en pil på figur 20B (a) for å frigjøres fra skivedetekteringsbryteren 53 som følgelig blir skrudd av. Med en slik bevegelse er det når krafttransmisjonsmekanismen til snøryddemaskinene blir utsatt for en overbelastning mulig å overkomme ulempene forårsaket ved igjen å skru på skivedetekteringsbryteren 53.

Som beskrevet ovenfor er motoren eller maskinen vanskelig å starte opp dersom ikke startmotoren oppstartes, når skivedetekteringsbryteren 53 er skrudd på og deretter blir skrudd av.

Det må således forstås at skruetransmisjonen 152 (se figur 19) i den tredje foretrukne utførelsen er designet i en konfigurasjon som korresponderer med strukturen hvor kapslingssidefremspringene 71 til glideskiven 45 og det kapslingssidefremspringende elementet 78 til kapslingslegemet 31 er anordnet i skruetransmisjonen 18 i den første foretrukne utførelsen og at glideskiven 151 og kapslingslegemet 153 i skruetransmisjonen 152 i den tredje foretrukne utførelsen vist på figur 19, kan produseres ved en lavere kostnad en tilsvarende for skruetransmisjonen 18 i den første foretrukne utførelsen.

Selv om hovedkraftstoppeinnretning i henhold til den foreliggende oppfinnelsen er vist og beskrevet med releer, er den foreliggende oppfinnelsen ikke begrenset til dette og kan innbefatte en kontrollinnretning sammensatt av en datamaskin som reagerer på et påskruingssignal frembragt av en egnet detekteringsinnretning for derved å bryte den elektriske kretsen som er koplet til tenningsbanen. Det fjærende elementet behøver heller ikke å være begrenset til den bølgete bladfjæren, men kan være sammensatt av en skiveformet fjær.

Claims (4)

1. Transmisjon (18) for en skrue (23) til en snøryddemaskin (10) med en overbelastningsbeskyttelsesanordning (60),karakterisertved at den omfatter et snekkedrev (38) i inngrep med en snekke (37) tilformet på en inngangsaksel (36) til transmisjonen (18); snekkedrevet (38) er anordnet i en drivrelasjon til en skrueaksel (22) hvorpå skruen (23) er anordnet, snekkedrevet (38) har en senterinngrepsboring (61) med et mangfold, langs omkretsen adskilte, hjulsidefremspringende segmenter (64) tilformet på en sidevegg til snekkedrevet (38);et sylindrisk bossegment (41) i inngrep med senterinngrepsboringen (61) til snekkedrevet (38) slik at snekkedrevet og bossegmentet (41) roterer sammen så lenge et normalt dreimoment overføres, og når skrueakselen (22) møter et dreimoment produsert under en overbelastningshendelse, er snekkedrevet (38) og bossegmentet (41) i stand til å rotere relativ til hverandre, bossegmentet (41) er fast koblet til skrueakselen (22) for samrotasjon; en skive (45) anordnet på bossegmentet (41) for begrenset vinkelbevegelse relativt til bossegmentet (41), disken (45) plassert inntil sideveggen til snekkedrevet (38) og som har et mangfold, langs omkretsen adskilte, hjulsidefremspring (67) på en av overflatene som vender mot mangfoldet av hjulsidefremspringende segmenter (64) tilformet på sideveggen til snekkedrevet (38); detekteringsinnretning (53) anordnet på transmisjonen (18) for å detektere bevegelse av skiven (45) i en retning vekk fra snekkedrevet (38) når hjulsidefremspringene (67) rir på de fremspringende hjulsidesegmentene som reaksjon på rotasjon av snekkedrevet (38) relativt til det sylindriske bossegmentet (41); en hovedkraftkildestoppinnretning (111,112) for tvunget stopp av driften til en hovedkraftkilde (15) som reaksjon på et signal levert fra detekteringsinnretningen (53), for derved å stoppe rotasjonen av inngangsakselen (36); og et fjærende element (46) som tvinger skiven mot snekkedrevet (38), hvorved en krafttransmisjonsbane mellom hovedkraftkilden (15) og skrueakselen (22) forhindres fra å bli utsatt for en overbelastning.

2. Transisjonen ifølge krav 1,karakterisert vedat transmisjonen yterligere innbefatter en kapsling (33) hvori skrueakselen (22) og inngangsakselen (36) er roterbart koblet, hvor overbelastningsbeksyttelsesanordningen videre innbefatter et fremspringende kapslingssideelement (78) tilformet på overflaten av innsiden til kapslingen (33), og hvor skiven (45) videre har et mangfold, langs omkretsen adskilte, kapslingsidefremspring (71), tilformet på den andre overflaten som blir bragt i buttende inngrep med det fremspringende kapslingssideelementet (78) for å begrense rotasjonen av skiven (45) relativt til kapslingen (33) inntil de hjulsidefremspringende segmenter (64) beveger seg forbi hjulsidefremspringene (67), og tillater skiven (45) å bevege seg mot snekkedrevet (38) av kraften til det fjærende elementet (46).

3. Transmisjonen ifølge krav 2,karakterisert vedat hjulsidefremspringene (67) og kapslingssidefremspringene (71) er orientert i en foroverrettet rotasjonsretning for skrueakselen (22).

4. Transmisjonen ifølge krav 1,karakterisert vedat det fjærende elementet (46) innbefatter en bølget bladfjær laget av et ringformet tynt flak tilformet ved en bølgeformingsprosess.