NO333661B1 - Planlegging av kommunikasjon i en supplementaer kanal i returlinken fra mobile stasjoner til en basestasjon - Google Patents

Abstract

Sammendrag Et apparat og en fremgangsmåte for kommunikasjon av planleggingsinformasjon via sendinger i et kommunikasjonssystems returlink omfatter en basestasjonsstyreenhet (BSC) som fastlegger slik planlegging i en supplementærkanal for returlinken, for en mobil stasjon (102, 103, 104) i et slikt system (100). Styreenheten (BSC) grupperer den mobile stasjon i en gruppe med flere slike og tildeler en kanaltildelingskanal for foroverlinken til gruppen. En sender/mottaker (400) håndterer informasjon i forbindelse med planleggingen i denne tildelingskanal og sender innholdet til den mobile stasjon for oppsettingen av en plan for denne for dens sending i supplementærkanalen for returlinken. På denne måte kan den mobile stasjon etter å ha mottatt en felles tildelingskanal sende via returlinken i henhold til supplementærkanalen for denne.

Description

Kryssreferanse

Denne oppfinnelse krever prioritet fra US Provisional Application serienummer 60/336 756 av 4. desember 2001 og med tittel "Method and Apparatas for Using Forward Common Assignment Channel for Scheduling in a CDMA Sommunication System".

Teknisk område

Denne oppfinnelse gjelder generelt kommunikasjon, nærmere bestemt datakom-munikasjon i et kommunikasjonssystem- eller nett.

Oppfinnelsens bakgrunn

I et kommunikasjonssystem kan en basestasjon bruke tidsdelt aksess i en foroverlinktransmisjon til flere mobile stasjoner innenfor et system av kategori CDMA (kodedelt multippelaksess). Hver mobil stasjon er da underlagt en mottaking av en transmisjon i løpet av en gitt tidsluke og basert på foroverlinkkanalens situasjon. Kanalsituasjonen for forover- og returlinken kan endre seg fra tid til annen på grunn av mange forskjellige faktorer, innbefattet de mobile stasjoners mobilitet. Som en følge av dette vil kanalsituasjonen mellom basestasjonen og de mobile stasjoner også endre seg, slik at man får en gunstigere kanalsituasjon for en bestemt mobilstasjon i forhold til en annen. Basestasjonen planlegger returlinktransmisjonen for de enkelte mobilstasjoner. Via foroverlinken behøver basestasjonen å informere en mobilstasjon om når denne forventes å sende via en returlinkkanal tilbake til basestasjonen, så som en såkalt supplementærkanal. Returlinkplanen baseres på mange faktorer, innbefattet antallet mobile stasjoner som kan sende samtidig via returlinken. Tiden mellom beslutningen for planlegging av sendingene via en returlink for en mobil stasjon og informasjon til denne mobile stasjon via foroverlinken ønskes å være så kort som mulig. Kanalsituasjonen i returlinken kan for eksempel endre seg for en mobil stasjon som er underlagt en plan for sending, men hvor denne mobile stasjon ikke er informert raskt nok. Når slik informasjon mottas av den kan i så fall kanalsituasjonen for dens returlinksending ha blitt dårligere, hvilket gir en mindre effektiv bruk av kommunikasjonsresursene. Informasjonen sendes imidlertid via foroverlinken fra basestasjonen, og sendingene i denne link baseres på hvilken kanalsituasjon linken har mellom basestasjonen og den mobile stasjon. Således kan den mobile stasjon slett ikke alltid ha noen god situasjon via foroverlinken, og følgelig kan det være at den ikke mottar en transmisjon over denne link et eller annet tidspunkt. På denne bakgrunn er et behov for en fremgangsmåte og et apparat for planlegging av kommunikasjon av data i et kommunikasjonssystem, hvor de skisserte ulemper unngås.

Dokument WO 99/14975A beskriver et system hvor en kanalstruktur for bruk i kommunikasjonssystemer, hvor to sett av fysiske kanaler, ett for foroverlinken og et annet for returlinken blir benyttet for å lette kommunikasjon av et utvalg av logiske kanaler. I det beskrevne system omfatter de fysiske kanaler data og styringskanaler, og datakanalene omfatter helst grunnleggende kanaler som blir brukt for å sende taletrafikk, datatrafikk, høyhastighetsdata og annen administrativ informasjon og supplementære kanaler som blir benyttet for å sende høyhastighetsdata. De grunnleggende kanaler kan bli utløst når de fjerne stasjoner er ledige for bedre å utnytte den tilgjengelige kapasitet. Styringskanalene blir benyttet for å sende opprops- og styringsmeldinger og planleggingsinformasj on.

Videre viser dokument US 5 896 411 til en forbedret mekanisme for returlink-effektstyring i et trådløst kommunikasjonssystem, i særdeleshet for høyhastighets data-anvendelser og faste trådløse kommunikasjonsanvendelser, hvor mekanismen dynamisk justerer trinnstørrelsen for effektstyring av returkanalen. Effektstyringstrinnstørrelse blir dynamisk justert basert på et utvalg faktorer som omfatter tjenestetype, antall av kanaler for retursupplementærkode, totalt antall mottatt effekt ved basestasjonen, blant annet anslått diversitetsforsterkning og krav til mobilitet. Systemet til D2 som omfatter stasjonær infrastruktur kan forespørre en abonnentenhets evne for å støtte et forhåndsdefinert sett av trinnstørrelser for effektstyring før det blir tildelt til abonnentenheten. Videre kan abonnentenheten avgjøre sin optimaliserte trinnstørrelse for effektstyring basert på visse tilbakekoplinger fra systemet.

Kort gjennomgåelse av oppfinnelsen

Ifølge oppfinnelsen løses de ovennevnte problemer ved:

en fremgangsmåte angitt i krav 1, og som har de karakteristiske trekk som angitt i den kjennetegnende del av kravet,

et apparat angitt i krav 4, og som har de karakteristiske trekk som angitt i den kjennetegnende del av kravet,

en fremgangsmåte angitt i krav 7, og som har de karakteristiske trekk som angitt i den kjennetegnende del av kravet, og

et apparat angitt i krav 9, og som har de karakteristiske trekk som angitt i den kjennetegnende del av kravet.

Et apparat og en fremgangsmåte for kommunikasjon av planlagt informasjon via returlinken på tidsrelatert måte skal her gjennomgås. En basestasjonsstyreenhet (BSC) sørger for bestemmelse av planleggingen av transmisjonen i en supplementærkanal via returlinken, for en mobilstasjon i et kommunikasjonssystem. Denne styreenhet BSC grupperer den mobile stasjonen i en gruppe med flere slike stasjoner i systemet. Videre tildeler den en tildelt foroverlinkkanal sammen med de øvrige stasjoner i gruppen. En sender gir informasjon om den bestemte plan eller planleggingen i den tildelte felles tildelingskanal og sender via denne kanal til den mobile stasjon for planlegging av transmisjon fra denne mobile stasjon via supplementærkanalen over returlinken. En mottaker i den mobile stasjon mottar signalene i tildelingskanalen, og en styreenhet i samme stasjon planlegger sendingene i supplementærkanalen i samsvar med en gitt plan, bestemt i basestasjonen. En sender i den mobile stasjon sender deretter signalene i supplementærkanalen i samsvar med den plan som er satt opp.

Kort gjennomgåelse av tegningene

De enkelte trekk ved oppfinnelsen, dens hensikt og fordeler vil fremgå av beskrivelsen nedenfor, og samtidig vises til tegningene hvor samme henvisningstall kan gå igjen fra figur til figur for samme eller tilsvarende element, og hvor: fig. 1 viser et kommunikasjonssystem som kan arbeide i samsvar med forskjellige utførelser av oppfinnelsen,

fig. 2 viser en mottaker i et slikt system for mottaking og dekoding av mottatte datapakker, også i samsvar med forskjellige aspekter av oppfinnelsen,

fig. 3 viser en sender i et slikt system for å sende datapakker, likeledes i samsvar med oppfinnelsen,

fig. 4 viser et sender/mottakersystem for arbeid i samsvar med forskjellige utførelser av oppfinnelsen,

fig. 5 viser forskjellige trinn for sending av planleggingsinformasjon i en supplementærkanal over returlinken, for hver enkelt mobilstasjon i en gruppe av flere slike, i et kommunikasjonssystem i samsvar med forskjellige utførelser av oppfinnelsen, og

fig. 6 viser forskjellige trinn for sending av slik informasjon i supplementærkanalen for en bestemt mobilstasjon i et tilsvarende system, også i samsvar med oppfinnelsen.

Detaljbeskrivelse av de foretrukne utførelser

Generelt vil her beskrives en ny og antatt forbedret fremgangsmåte og et tilhørende apparat for kommunikasjon via supplementærkanaler over en returlink, for overføring av informasjon vedrørende planlegging av kommunikasjon, i et kommunikasjonssystem. Ett eller flere typiske utførelser skal her beskrives, særlig gjelder utførelsene trådløs overføring av digitale data i et kommunikasjonssystem. Selv om bruken innenfor denne sammenheng er fordelaktig, vil forskjellige utførelsesformer av oppfinnelsen også kunne inkorporeres i forskjellige omgivelser eller konfigurasjoner. Generelt vil de enkelte systemer som her blir beskrevet kunne utformes ved bruk av mykvarestyrte prosessorer, integrerte kretser eller diskret logikk. De enkelte data, instruksjoner, kommandoer, informasjonsgrupper, signaler, symboler og informasjonssekvenser benevnt "chips" og som kan være referert til i denne beskrivelse vil fordelaktig kunne representeres ved spenninger, strømmer, elektromagnetiske bølger, magnetiske felter eller partikler, optiske felter eller partikler eller en kombinasjon av slike elementer. I tillegg kan blokkene som er vist i hvert blokkskjema representere komponenter eller fremgangsmåtetrinn.

Nærmere bestemt kan forskjellige utførelser av oppfinnelsen inkorporeres i et trådløst kommunikasjonssystem som arbeider i samsvar med CDMA-teknikken som alle-rede er beskrevet i forskjellige standarder publisert av telekommunikasjonsindustri-sammenslutningen TIA og andre standardorganisasjoner. Slike standarder innbefatter standarden TIA/EIA-95, TIA/EIA-IS-2000, IMT-2000, UMTS og WCDMA, og innholdet i disse standarder er tilgjengelige. Et system for kommunikasjon av data er også detalj-beskrevet i "TIA/EIA/IS-856 cdma2000 High Rate Packet Data Air Interface Specifica-tion". En kopi av disse standarder kan fremskaffes ved å skrive til TIA, Standards and Technology Deparement, 2500 Wilson Boulevard, Arlington, VA 22201, USA. Den standard som generelt er kalt UMTS og som også er tatt med her som standard kan fås ved å kontakte 3GPP Support Office, 650 Route des Lucioles-Sophia Antipolis, Valbonne, France.

Fig. 1 illustrerer et generelt blokkskjema over et kommunikasjonssystem 100 som kan arbeide i samsvar med en av kommunikasjonssystemsstandardene innenfor CDMA, og samtidig kan systemet 100 bruke forskjellige utførelser av oppfinnelsen. Systemet 100 kan være innrettet for overføring av digital tale eller generelle data, eventuelt begge typer. Generelt omfatter systemet 100 en basestasjon 101 som sørger for kommuniksjonsforbindelsesveier eller -linker mellom flere mobile stasjoner, så som de viste mobilstasjoner 102-104, og mellom de enkelte av disse og via et kombinert datanett og en offentlig teletjeneste, her kalt nettet 105. De mobile stasjoner vist på fig.l kan kalles dataaksessterminaler (AT), mens basestasjonen kan kalles et dataaksessnett (AN), uten at dette sprenger rammen rundt oppfinnelsens hovedformål og forskjellige fordeler. Basestasjonen 101 kan omfatte flere komponenter, så som en basestasjonsstyreenhet (BSC) og et basesenter/mottakersystem. For enkelhets skyld er slike komponenter imidlertid ikke vist. Basestasjonen 101 kan stå i kommunikasjon med andre basestasjoner, for eksempel den viste basestasjon 160. En omkoplingssentral for mobilsamband (ikke vist)

(MSC) kan også styre forskjellige driftsaspekter av kommunikasjonssystemet 100 og i relasjon til en "backhaul" 199 mellom nettet 105 og basestasjonene 101 og 160, idet man med "backhaul" gjerne mener en mekanisme som kan overføre signaler til bestemmelsessted langs en rask rute, selv om denne kan være lenger, for eksempel ved at overføringen først går til punkter bak bestemmelsesstedet og derfra tilbake til dette.

Basestasjonen 101 kommuniserer med hver eneste mobil stasjon som er innenfor denne basestasjons dekningsområde, via et foroverlinksignal som sendes ut fra den. De enkelte foroverlinksignaler som er rettet mot de mobile stasjoner 102-104 kan summeres til å danne et bestemt foroverlinksignal 106. Hver av de mobile stasjoner som mottar dette signal 106 dekoder det for å trekke ut den informasjon som er rettet mot hver bestemte mobile stasjons bruker. Basestasjonen 160 kan også kommunisere med de mobile stasjoner i denne stasjons dekningsområde via et foroverlinksignal som den sender ut, og uansett fra hvilken basestasjon et slikt kommer kan det formes i samsvar med en tidsdelt multippelaksessteknikk. Således kan den mobile stasjon tildeles en tidsluke for å motta kommunikasjon fra basestasjonen, og de enkelte mobile stasjoner kan dekode innholdet i foroverlinksignalene for å finne om eventuelle data der er beregnet for brukeren av den aktuelle mobile stasjon. De mobile stasjoner 102-104 kommuniserer med basestasjonene 101 og 160 via returlinker, og hver slik link opprettholdes ved hjelp av et returlinksignal, så som returlinksignalet 107-109 for henholdsvis de mobile stasjoner 102-104. Disse returlinksignaler kan imidlertid alle være rettet mot en bestemt basestasjon, men de kan likevel mottas av de øvrige basestasjoner.

Basestasjoner 101 og 160 kan samtidig kommunisere med en felles mobil stasjon, for eksempel kan den mobile stasjon 102 ligge nær disse basestasjoner og derved opprettholde kommunikasjon med begge. Via foroverlinken kan basestasjonen 101 sende via foroverlinksignalet 106, mens basestasjonen 160 via foroverlinken kan sende det tilsvarende signal 161. Via returlinken kan den mobile stasjon 102 sende returlinksignalet 107 for mottaking av begge basestasjoner 101 og 160. For sending av en pakke med data til den mobile stasjon 102 kan den ene av de to basestasjoner velges for å sende pakken, og via returlinken vil deretter begge basestasjoner 101 og 160 søke å dekode trafikkdatatransmisjonen tilbake til den mobile stasjon 102. Dataoverføringshastigheten og effektnivået for signalene i retur- og foroverlinken kan opprettholdes i samsvar med kanalsituasjonen mellom basestasjonen og den mobile stasjon.

Transmisjonen via foroverlinkene kan være i samsvar med et tidsdelt aksesskjema. De mobile stasjoner i det bestemte dekningsområde kommuniserer kontinuerlig informasjon vedrørende en kanalkvalitetsindikator (CQI) som gjelder situasjonen i kanalen, overfor hver basestasjon. En mobil stasjon velger en av de aktuelle basestasjonene til å sende informasjonen til via foroverlinken. Valget kan være basert på kvaliteten av kanalsituasjonen vis-å-vis basestasjonen. Denne basestasjon kan velges av flere mobile stasjoner. Via foroverlinken kan basestasjonen søke å bruke en planleggingsalgoritme for å lage en plan for foroverlinktransmisjonen, for eksempel vil en mobil stasjon som behøver en overføring ved liten dataoverføringshastighet kunne bli betjent før en mobil stasjon som trenger stor overføringshastighet og høyt effektnivå. Ikke desto mindre vil samtlige mobile stasjoner forsøkes betjent på en rettferdig basis. I henhold til forskjellige aspekter av oppfinnelsen kan en felles tildelingskanal (F-CACH) for foroverlinken brukes for å informere den mobile stasjon om planleggingen av en supplementærkanaltransmisjon over returlinken. Kanalen F-CACH kan tildeles en gruppe mobile stasjoner av gangen, i samsvar med forskjellige aspekter av oppfinnelsen og vil normalt være ved lavere overføringshastighet enn andre tilsvarende kanaler for foroverlinken, eksklusivt alltid. Som et resultat av dette opprettholdes en forsinkelse under informasjon til den mobile stasjon om en returlinkplan, ved et minstenivå.

Foroverlinken kan innbefatte flere separate kanaler. En foroverlinkpakke-datakanal (F-PDCH) kan brukes til å sende data og signalere data til den mobile stasjon. Denne kanal F-PDCH kan sendes over en tidsluke med varighet 1,25 ms og med et minimum på 384 b og opp til 3840 b. Dersom færre enn 384 b sendes utfylles tidsluken med nulldata sifre. Kanalen sendes også samtidig med en foroverlinkpakkedatakontroll-kanal (F-PDCH), og denne kanal er en kontrollkanal og sendes via en tidsluke som har samme varighet 1,25 ms, men omfatter bare 21 b. Dataoverføringshastigheten for den siste kanal er langt lavere enn den minste hastighet for den først nevnte kanal F-PDCH. Foroverlinken har også en felles forovereffektreguleringskanal (F-CPCCH) som regulerer effektnivået for sendingene fra den mobile stasjon via returlinken. Returlinken har en dedikert kontrollkanal (R-DCCH) som brukes for sending av data og signalerings-informasjon. En returlink CQI-kanal (R-CQICH) brukes også av den mobile stasjon for å indikere hvilken kanalsituasjon man har i foroverlinken, overfor en valgt basestasjon. En bekreftelseskanal for returlinken, nemlig en kanal R-ACKCH brukes av den mobile stasjon for å bekrefte riktig mottaking av en datapakke via foroverlinken. Kanalene F-PDCH og F-PDCCH sendes samtidig. I foroverlinken vil for eksempel MS 103 ha en plan for å motta data i løpet av tidsluken 150, 152 og 154, MS 102 i løpet av tidsluken 151 og MS 104 i løpet av tidsluken 153.

I returlinken kan også en supplementær kanal (R-SCH) brukes av samtlige mobile stasjoner for å sende data til en basestasjon. Denne kanal kan deles blant de mobile stasjoner, slik at hver enkelt av dem kan sende i løpet av en bestemt tidsluke. Basestasjonen sender planleggingsinformasjonen via kanalen F-CACH for å informere om hvilken mobil stasjon som tillates å bruke denne kanal R-SCH og hvilken tidsluke den skal bruke, i henhold til forskjellige aspekter av oppfinnelsen. I tillegg, kan kommunikasjonssystemet 100 tillate at man har flere supplementærkanaler for returlinken. En mobil stasjon kan tildeles bruk av en slik kanal utelukkende for en tidsperiode som er målt i enheter av tidsrammer. En tidsramme kan være 20 ms lang eller lik 16 tidsluker. Betingelsen for sending via kanalen R-SCH kan endres meget raskt, og når en basestasjon bestemmer at en mobil stasjon skal tillates å sende i denne kanal vil informasjonen om denne planlegging sendes via foroverlinken til stasjonen, likeledes meget raskt. I samsvar med forskjellige aspekter av oppfinnelsen kan kanalen F-CACH brukes for planlegging av sendingene i supplementærkanalen R-SCH.

Fig. 2 viser et blokkskjema over en mottaker 200 som er egnet for behandling og demodulasjon av de mottatte CDMA-signaler. Mottakeren 200 kan brukes for å dekode informasjonen i både retur- og foroverlinksignalene. De mottatte sampler kan lagres i et lager RAM 204, og de genereres av et system 290 for høyfrekvens/mellomfrekvens og et antennesystem 292. Disse systemer kan omfatte en eller flere komponenter for å motta signaler som mottas over flere signalveier, og de behandles deretter for å utnytte den gevinst man får ved flerveisoverføringen av signaler. Slike signaler går altså over forskjellige utledelsesveier, men kan stamme fra en felles kilde. Antennesystemet 292 mottar disse høyfrekvenssignaler (RF) og overfører dem til RF/IF-systemet 290 som kan være en hvilken som helst konvensjonell RF/IF-mottakerenhet. De mottatte signaler filtreres, nedtransponeres til mellomfrekvens og deretter videre til basisfrekvens for digitalisering i form av sampler. Disse føres til en demultipleksenhet 202 hvis utgang går til en søkeenhet 206 med tilhørende fingerelementer 208. En styreenhet 210 er tilkoplet, og en kombinasjonsenhet 212 kopler en dekoder 214 til elementene 208, idet styreenheten kan være en mikroprosessor som er styrt av programvare og kan være plassert på en og samme integrerte krets eller på en separat slik. Dekoderens 214 funksjon kan arbeide etter det såkalte turbodekoderprinsipp eller en annen passende dekoderalgoritme.

Under driften overføres de mottatte sampler til demultipleksenheten 202 som overfører samplene til søkerenheten 206 og fingerelementene 208. Styreenheten 210 konfigurerer disse elementer til å utføre demodulasjon og samling ("despredning") av det mottatte signal ved forskjellige tidspunkter og basert på søkerresultatene fra søkerenheten 206. Resultatene fra demodulasjonen kombineres og overføres til dekoderen 214 som dekoder datainnholdet og sender ut dekodede data. Samling av kanalene utføres ved multiplikasjon av de mottatte sampler med den kompleks konjugerte verdi av den kvasistøy eller PN-sekvens som gjelder og den tilhørende Walshfunksjon ved en enkelt tidshypotese og digital filtrering av de resulterende sampler, ofte ved hjelp av en integrert akkumulatorkrets (ikke vist) som også kan ha en såkalt dumpefunksjon. En slik teknikk er vanlig kjent i faget. Mottakeren 200 kan brukes i en mottakerdel i basestasjonene 101 og 160 for behandling av de mottatte returlinksignaler fra de mobile stasjoner i kommunikasjonsnettet eller -systemet, og i en mottakerdel i en hvilken som helst av disse mobile stasjoner, for behandling av de mottatte foroverlinksignaler fra basestasjonene.

Kanalkvaliteten med hver basestasjon kan baseres på et nytteforhold (C/I) for signalet som mottas fra hver enkelt basestasjon, idet dette nytteforhold her defineres som forholdet mellom et nytte- eller bæresignal og forstyrrende interferens. Det pilotsignal som sendes ut fra hver enkelt basestasjon kan brukes til å bestemme det nytteforholdet C/ I i kanalen. Søkeren 206 i forbindelse med styresystemet 210 kan rangere kanalsituasjonen for flere basestasjoner, og flere slik med gode kanalforhold kan da velges til å danne et aktivt sett av basestasjoner. Dette sett vil inneholde basestasjoner som er i stand til å kommunisere med den mobile stasjon ved et aksepterbart nivå. Den mobile stasjon kan deretter velge en av disse basestasjoner i det aktive sett som best mulig kandidat for overføring av data. Valget overføres til basestasjonene via kanalen R-CQICH. Basestasjonsstyreenheten via omdirigeringsmekanismen 199 ("backhaul") dirigerer de aktuelle data til den valgte basestasjon for transmisjon til den mobile stasjon via foroverlinken, og deretter setter denne valgte basestasjon opp en plan for sendingene til den mobile stasjon. Siden flere mobile stasjoner kan velge en og samme basestasjon vil denne søke å planlegge for hver enkel mobil stasjon, basert på flere faktorer, så som kvaliteten i foroverlinken, den mengde data som skal sendes, overføringshastigheten for disse data og effektnivået på sendersiden. Som et eksempel kan en mobil stasjon rapportere en dårlig kanalkvalitet, men har likevel behov for sending av store mengder data, og denne stasjon blir da gitt en plan slik at den må sende etter en annen mobil stasjon som bare skal sende en mindre mengde data og hvor overføringskvaliteten er god. I forskjellige aspekter av oppfinnelsen og siden kanalen F-CACH normalt kommuniserer ved lav overføringshastighet, kan denne kanal brukes til å sende slik planleggingsinformasjon for kanalen R-SCH. Som et resultat av dette kan informasjonen mottas via kanalen F-CACH av den mobile stasjon, meget raskt og før kanalsituasjonen for sendingen i den andre kanal R-SCH endrer seg. Mottakeren 200 kan arbeide for å dekode de mottatte signaler via kanalen F-CACH for å hente ut denne planleggingsinformasjon. En sender sender informasjonen i kanalen R-SCH i samsvar med denne planleggingsinformasjon.

Fig. 3 illustrerer et blokkskjema for en sender 300 for sending av signaler i retur-og foroverlinken. De aktuelle kanaldata for transmisjon går til en modulator 301 for modulasjon, og denne kan være i samsvar til forskjellige kjente modulasjonsteknikker, så som QAM, PSK eller BPSK. De aktuelle data kodes ved en bestemt dataoverførings-hastighet i modulatoren 300, og hastigheten kan velges av en selektor 303 som sørger for et slikt valg og dessuten bestemmer sendereffektnivået. De aktuelle data i hver kanal dekkes også med en Walsh-funksjon, og hver kanal kan være tildelt en separat slik funksjon. Valget av hastighet kan baseres på tilbakekoplingsinformasjon som mottas fra et bestemmelsessted for mottaking. Den tilbakekoplede informasjon kan innbefatte den maksimalt tillatte dataoverføringshastighet, idet denne på sin side kan bestemmes i samsvar med forskjellige kjente algoritmer. Hastigheten som maksimalt kan tillates bygger vanligvis på kanalsituasjonen, blant andre faktorer som må tas i betraktning. Selektoren 303 velger således hastighet i modulatoren 301, og utgangen fra denne går gjennom en signalspredeoperasjon og forsterkes i en blokk 302 for sending ut via en antenne 304. Selektoren 303 velger også et bestemt effektnivå for forsterkningen av det sendte signal i samsvar med tilbakekoplingsinformasjonen. Kombinasjonen av den valgte overføringshastighet og effektnivået tillater riktig dekoding av de sendte data på mottakerstedet. Et pilotsignal genereres også i en blokk 307. Pilotsignalet forsterkes til et passende nivå i blokken 307, og effektnivået for dette signal kan være i samsvar med kanalsituasjonen på det bestemte mottakersted. Pilotsignalet kombineres med kanalsignalet i en kombinasjonsenhet 308, og det kombinerte signal kan deretter forsterkes i en forsterker 309 og sendes ut via antennen 304. Denne antenne kan høre til flere kombinasjoner, innbefattet antennegrupper eller -arrays og konfigurasjoner med flere innganger og flere utganger. Senderen 300 kan inkorporeres i en mobil stasjon eller en basestasjon og som sådan kan senderen i en mobil stasjon sende via kanalen R-SCH i samsvar med den planlagte informasjon. Senderen 300 kan brukes i en basestasjon for å sende via kanalen F-CACH.

Fig. 4 viser et generelt skjema over et sender/mottaker system 400 for inkorpore-ring av mottakeren 200 og senderen 300, i den hensikt å opprettholde kommunikasjon i en link og overfor et bestemmelsessted. En sender/mottaker i systemet 400 kan da ligge både i en mobil stasjon og en basestasjon og kan brukes til å motta signaler via F-CACH for dekoding av planlagt informasjon og sending via kanalen R-SCH i samsvar med den mottatte planleggingsinformasjon. Den kan også brukes i en basestasjon for sending via kanalen F-CACH. En prosessor 401 kan være koplet til mottakeren 200 og senderen 300 for å behandle de mottatte og sendte data. Forskjellige aspekter av mottakeren 200 og senderen 300 kan være felles, selv om disse enheter er vist separat på skjemaet. I et bestemt aspekt kan disse enheter dele en felles lokaloscillator og et felles antennesystem for mottaking og sending (RF/IF). Senderen 300 mottar data for transmisjon via den viste inngang 405, og en prosessblokk 403 for sending av data forbereder de aktuelle data for sending via en sendekanal. Prosessoren 401 og til prosessblokken 403 kan sørge for planlegging av sendingen av data til forskjellige mobile stasjoner via foroverlinken. Mottatte data mottas etter å være blitt dekodet i dekoderen 214, i prosessoren 401 på en inngang 404, og de mottatte data blir så behandlet i blokken 402 i prosessoren 401. Behandlingen av de mottatte data omfatter generelt kontroll for å eventuelt finne feil i de mottatte datapakker. Som et eksempel kan en mottatt datapakke ha feil ved et uaksepterbart nivå, og da sender blokken 402 en instruksjon om å overføre blokken 403 for å sette opp en fore-spørsel etter omsending av datapakken. Denne forespørsel overføres via en sendekanal, så som kanalen R-ACKCH, og en lagringsenhet 480 for mottatte data kan deretter brukes til å lagre de mottatte datapakker.

Forskjellige operasjoner hos prosessoren 401 kan integreres i en enkelt eller flere prosessenheter. Sender/mottakeren 400 kan inkorporeres i en mobil stasjon og dessuten være koplet til en annen innretning. Den kan inngå som en integrert del av denne innretning, og innretningen kan være en datamaskin eller arbeidet tilsvarende en slik. Den kan også være koplet til et datanett, så som Internet. Når sender/mottakeren 400 er lagt inn i en base stasjon kan denne via flere forbindelser være koplet til et nett, også Internet.

For planlegging av sendingene i en kanal R-SCH kan forskjellige aspekter av oppfinnelsen fremgå tydeligere ved å betrakte fig. 5 som illustrerer forskjellige trinn i et flytskjema 500. I trinn 501 i dette skjema kan basestasjonen 101 eller 160 danne en gruppe på flere mobile stasjoner i kommunikasjonssystemet 100, slik at det blir flere slike grupper. Grupperingen kan utføres på en måte som er i samsvar med forskjellige aspekter av oppfinnelsen, for eksempel kan basestasjonen ved registreringen i denne tildele en mobil stasjon til en av disse grupper. I trinn 502 tildeles et tilsvarende antall F-CACH til disse grupper av mobile stasjoner. Systemet 100 kan for eksempel ha tre slike kanaler, og hver av dem kan være tildelt en gruppe. I trinn 503 sender basestasjonen planleggingsinformasjon over kanalen R-SCH for hver enkelt gruppe mobile stasjoner via den tilsvarende tildelte F-CACH og i samsvar med forskjellige aspekter av oppfinnelsen.

Fig. 6 viser et flytskjema 600 over planleggingen for kanalen R-SCH og i samsvar med oppfinnelsen. I trinn 606 kan basestasjonen bestemme planen for sendinger via denne kanal for en mobil stasjon. Når denne stasjon viser til en god forbindelse via returlinken behøver basestasjonen raskt å informere denne stasjon om planen for denne kanal før returlinkkanalsituasjonen endrer seg. I trinn 602 legger basestasjonen derfor inn denne informasjon i sendingen over F-CACH, idet denne kanal er tilordnet den mobile stasjon i samsvar med de forskjellige trinn som er gjennomgått i skjemaet på fig. 5.1 trinn 603 sender stasjonen informasjonen via denne kanal F-CACH til den mobile stasjon, og i trinn 604 mottar den mobile stasjon informasjonen. Den planlegger deretter sendingen via R-SCH basert på den mottatte planleggingsinformasjon. I trinn 606 sender den mobile stasjon via sin kanal R-SCH i samsvar med den gitte planleggingsinformasjon mottatt via F-CACH. Av denne grunn mottar den mobile stasjon planleggingsinformasjonen meget raskt og kan følge planen for sendingene via returlinken før kanalsituasjonen for denne link endres drastisk.

Fagfolk vil innse at de enkelte data, instruksjoner, kommandoer, informasjonsgrupper, signaler, sifre, symboler og chips som her er omtalt i beskrivelsen fortrinnsvis kan representeres ved spenninger, strømmer, elektromagnetiske bølger, magnetiske felter eller partikler, optiske felter eller partikler eller en kombinasjon av disse.

Fagfolk vil videre innse at de forskjellige illustrative logiske blokker, moduler, kretser og algoritmetrinn som her er beskrevet i forbindelse med de utførelser som er valgt, kan implementeres som elektronisk maskinvare, datamaskinprogramvare eller kombinasjoner. De forskjellige illustrative komponenter, blokker, moduler, kretser og trinn er her beskrevet generelt når det gjelder funksjonsdyktighet. Enten denne implementeres som maskinvare eller programvare vil være avhengig av den bestemte anvendelse og konstruksjonsbegrensninger for det totale system. Fagfolk vil innse at maskinvare og programvare vil kunne gå om hverandre ved slike forhold og hvordan den beskrevne funksjonsdyktighet best kan implementeres for hver særskilt anvendelse.

Som eksempler kan de enkelte illustrative logiske blokker, moduler, kretser og algoritmetrinn som er beskrevet i forbindelse med de utførelser som er tatt frem her, implementeres eller utføres ved hjelp av en digital signalprosessor (DSP), en anvendelses-spesifikk integrert krets (ASIC), en feltprogrammerbar portgruppe, også benevnt et array (FPGA) eller en annen programmerbar logisk krets, diskret portkrets eller tran-sistorlogikksammenstilling, diskrete maskinvarekomponenter så som for eksempel registre og FIFO-kretser, en prosessor som utfører et sett fastvareinstruksjoner, enhver konvensjonell programmerbar mykvaremodul og en prosessor eller en kombinasjon av dette og innrettet for å kunne utføre de funksjoner som er beskrevet her. Prosessoren kan fordelaktig være en mikroprosessor, men i et alternativ kan den være enhver konvensjonell prosessor, styreenhet, mikrokrets eller tilstandsmaskin. Mykvaremodulene kan ligge i et lager av typen RAM, et flashlager, et lager av typen ROM, et lager av typen EPROM, et lager av typen EEPROM, registre, platelagre, en uttakbar diskett eller annen lagringsplate, en CD-ROM, eller en annen form for lagringsmedium kjent innenfor teknikken. Prosessoren kan ligge i en ASIC (ikke vist). En slik ASIC kan ligge i en telefon (ikke vist). I et alternativ kan prosessoren ligge i en telefon. Prosessoren kan implementeres som en kombinasjon av DSP og en mikroprosessor eller som to mikroprosessorer i forbindelse med en DSP-kjerne etc.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for overføring av kanalplanleggingsinformasjon for en returlink-supplementærkanal, RSCH, i et kommunikasjonssystem (100),karakterisert ved: gruppering (501) av et antall mobile stasjoner (102,103,104) i kommunikasjonssystemet (100) i flere grupper av mobile stasjoner (102, 103, 104), tildeling (502) av et tilsvarende antall foroverlink-kanaltildelingskanaler, F_CACH, til de flere gruppene av mobile stasjoner (102,103,104), og sending (503) av planleggingsinformasjonen for returlink-supplementærkanalen, R SCH, via det tilsvarende antall foroverlink-kanaltildelingskanaler, FCACH.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, viderekarakterisert ved: mottaking (604) av én av de tildelte felles foroverlink-tildelingskanalene, F_CACH, ved én av de mobile stasjonene (102,103, 104), og planlegging (605) av transmisjonen i returlink-supplementærkanalen, R_SCH, fra den mobile stasjon (102, 103, 104), i samsvar med den bestemte planlegging.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, viderekarakterisert ved: sending (606) av returlink-supplementærkanalen, R SCH, i samsvar med den bestemte plan.

4. Apparat for sending av kanalplanleggingsinformasjon for en returlink-supplementærkanal, R_SCH, i et kommunikasjonssystem (100),karakterisert ved: en basestasjonsstyreenhet for gruppering (501) av et antall mobile stasjoner (102, 103, 104) i systemet (100) til flere grupper av mobilstasjoner (102, 103, 104), og for tildeling (502) av et tilsvarende antall foroverlink-kanaltildelingskanaler, F CACH, til disse grupper av mobilstasjoner (102,103,104), og en sender (300) for å sende (503) kanalplanleggingsinformasjonen for returlink-supplementærkanal, R SCH, via det tilsvarende antall av foroverlink-kanaltildelingskanaler, F CACH.

5. Apparat ifølge krav 4, viderekarakterisert ved: en mottaker (200) i én av de mobile stasjonene (102, 103, 104) for å motta (604) én av de tildelte felles foroverlink-tildelingskanalene, F CACH, ved mobilstasjonen (102,103,104), og en styreenhet i samme mobilstasjon (102,103,104), for planlegging (605) av transmisjon i returlink-supplementærkanalen, R_SCH, fra denne mobile stasjon (102, 103,104) og i samsvar med den bestemte plan.

6. Apparat ifølge krav 5, viderekarakterisert veden sender (300) i den mobile stasjon (102, 103, 104) for sending (606) av returlink-supplementærkanalen, R SCH, i samsvar med den bestemte plan.

7. Fremgangsmåte for transmisjon av en returlink-supplementærkanal, R SCH, i et kommunikasjonssystem, i samsvar med en transmisjonsplanleggingsinformasjon,fremgangsmåtenkarakterisert ved: identifikasjon av gruppering av en mobil stasjon (102,103,104) i en gruppe slike mobile stasjoner (102, 103,104) i kommunikasjonssystemet (100), identifikasjon av en foroveriink-kanaltildelingskanal, F CACH, tilordnet denne gruppe mobile stasjoner (102, 103, 104), mottaking (604) av den felles foroverlink-tildelingskanal, F CACH, i den mobile stasjon (102, 103,104), og bestemmelse (601) av planen for transmisjon i returlink-supplementærkanal for den mobile stasjon (102, 103, 104) i kommunikasjonssystemet (100), basert på mottakingen (604).

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisert ved: å planlegge (605) transmisjon via returlink-supplementærkanalen, R SCH, fra den mobile stasjon (102,103, 104) i samsvar med den bestemte plan, og sende (606) returlink-supplementærkanalen, R_SCH, i samsvar med den bestemte plan.

9. Apparat for transmisjon av en returlink-supplementærkanal, R SCH, i et kommunikasjonssystem, i samsvar med en transmisjonsplanleggingsinformasjon, apparatetkarakterisert ved: en styreenhet for identifikasjon av gruppering av en mobil stasjon (102, 103,104) i en gruppe slike stasjoner (102,103,104) i kommunikasjonssystemet (100), og identifikasjon av en foroverlink-kanaltildelingskanal, F CACH, tildelt gruppen mobile stasjoner (102, 103,104), en mottaker (300) for å motta den tildelte felles foroverlink-tildelingskanal, F_CACH, ved den mobile stasjon (102, 103,104), og hvor styreenheten videre er innrettet for å bestemme planleggingen for transmisjon av returlink-supplementærkanalen, R_SCH, for den mobile stasjon (102,103,104), i kommunikasjonssystemet (100) basert på mottakingen.

10. Apparat ifølge krav 9, viderekarakterisert vedat: styreenheten videre er innrettet for planlegging av transmisjonene i returlink-supplementærkanalen fra den mobile stasjon (102, 103, 104) i samsvar med den bestemte plan, og en sender (300) for sending av returlink-supplementærkanalen, R SCH, i samsvar med den bestemte plan.