NO328009B1 - Generering av kontrollinformasjon for pakkedata - Google Patents

Description

Oppfinnelsens bakgrunn

Teknisk felt

Denne oppfinnelse gjelder generelt kommunikasjonssystemer, nærmere bestemt systemer og teknikker for generering av kontrollinformasjon for pakkedatatransport.

Oppfinnelsens bakgrunn

Moderne kommunikasjonssystemer er utformet for å la flere brukere fa tilgang til et felles kommunikasjonsmedium. Man kjenner for dette flere såkalte multippel-aksessteknikker, så som tidsdelt multippelaksess (TDMA), frekvensdelt multippelaksess (FDMA), romdelt multippelaksess, polarisasjonsdelt multippelaksess, kodedelt multippelaksess (CDMA) og andre tilsvarende. Multippelaksesskonseptet er en metodikk for kanalallokering hvor flere brukere får tilgang til et felles kommunikasjonsmedium. Kanalallokeringene kan anta forskjellige former, i avhengighet av den spesifikke multiaksessteknikk. I et FDMA-system vil for eksempel det totale frekvensspektrum deles ned til flere mindre subbånd, hvorved hver bruker blir tilordnet sitt separate subbånd for å få tilgang til kommunikasjonsmediet. I TDMA-systemer vil alternativt hver bruker gis hele frekvensspekteret under periodisk repeterte tidsluker. I CDMA-systemer gis også hver bruker hele frekvensspekteret over hele tiden, men transmisjonen blir utskilt ved bruk av en unik kode.

CDMA er en modulasjons- og multippelaksessteknikk som bygger på fordeling av den informasjon som skal overføres, over frekvensspekteret eller båndbredden. I et CDMA-kommunikasjonssystem deler således et stort antall signaler ett og samme frekvensspektrum, og dette oppnås ved at hvert signal sendes ut med sin unike kode som brukes til å modulere en bærer, hvorved dette gir en fordeling over spekteret av signalbølgeformen. De sendte signaler skilles på mottakersiden i en demodulator som bruker en tilsvarende kode for å samle inn de spredte signaler fra spekteret. De uønskede signaler hvis koder ikke passer blir ikke samlet inn innenfor båndbredden og vil bare bidra som støy.

Bruken av CDMA-teknikk for multippelaksesskommunikasjon gir generelt øket brukerkapasitet i forhold til de tradisjonelle TDMA- og FDMA-teknikker. Som et resultat kan flere brukere fa tilgang til et nett og kommunisere med hverandre via en eller flere basestasjoner i nettet. I CDMA-systemer baseres kanalallokeringen på ortogonale sekvenser som er kjent som Walsh-koder. I avhengighet av den bestemte kommunikasjonsanvendelse vil et gitt antall Walsh-kodekanaler kunne trenges for å kunne håndtere de forskjellige kontrollkanaler så som en pilotkanal og andre vanlig brukte kontrollkanaler. Disse kontrollkanaler har imidlertid tendens til å forbruke systemets ressurser, og derved blir brukerkapasiteten redusert ved at de resterende ressurser som er tilgjengelige ikke er fyllestgjørende nok for en god prosessering av trafikken. Med den enorme økning i trådløse anvendelser over de senere år har man et stort behov for en mer effektiv og robust kon-trollkanalmetodikk hvor man får redusert beregningskompleksiteten for å bringe brukerkapasiteten til et maksimum, ved å ta i bruk flere systemressurser for trafikken.

Kort gjennomgåelse av oppfinnelsen

I følge oppfinnelsen, løses de overnevnte problemer ved

en fremgangsmåte angitt i krav 1 og som har de karakteristiske trekk som angitt i den kjennetegnende del av kravet; et datamaskinlesbart medium angitt i krav 8 og som har de karakteristiske trekk som angitt i den kjennetegnende del av kravet; et kommunikasjonssystem angitt i krav 13 og som har de karakteristiske trekk som angitt i den kjennetegnende del av kravet; en senderinnretning angitt i krav 20 og som har de karakteristiske trekk som angitt i den kjennetegnende del av kravet; og en mottakerinnretning angitt i krav 25 og som har de karakteristiske trekk som angitt i den kjennetegnende del av kravet.

I et første aspekt av denne oppfinnelse har man kommet frem til en fremgangsmåte for kommunikasjon som er kjennetegnet ved sending av en datapakke over minst én tidsluke fra et sendersted, beregning av en verdi fra en startverdi og startinformasjon, idet startverdien er en funksjon av antallet tidsluker for datapakketransmisjonen, sending av verdien og informasjonen fra transmisjonsstedet, mottaking av den utsendte verdi og informasjonen på et mottakersted, omberegning av verdien ut fra den mottatte informasjon, og bestemmelse av antallet tidsluker for datapakketransmisjonen ut fra de beregnede og omberegnede verdier.

I et annet aspekt av oppfinnelsen har man kommet frem til et kommunikasjonssystem som omfatter en basestasjon med et kanalelement som er utformet for å kunne frembringe en datapakke som strekker seg over minst én tidsluke og beregne en verdi ut fra en startverdi og startinformasjon, idet startverdien er en funksjon av antallet tidsluker for datapakken, og en sender som er innrettet for å sende datapakken, verdien og informasjonen, og en abonnentstasjon som omfatter en mottaker for å motta verdien og informasjonen fra basestasjonen, og en prosessor for å omberegne verdien fra den mottatte informasjon og fastlegge antallet tidsluker for datapakken ut fra de beregnede og omberegnede verdier.

I nok et aspekt av oppfinnelsen har man kommet frem til en senderinnretning som omfatter et kanalelement for å generere en datapakke som strekker seg over minst én tidsluke og beregne en verdi ut fra en startverdi og startinformasjon, idet startverdien er en funksjon av antallet tidsluker for datapakken, og en sender for å sende datapakken, verdien og informasjonen.

I nok et aspekt av oppfinnelsen har man kommet frem til en mottakerinnretning som omfatter en mottaker for å motta en datapakke som er sendt via minst én tidsluke, og en verdi og informasjon, idet verdien er beregnet ut fra en innledende verdi og denne informasjon, idet den innledende verdi er en funksjon av antallet tidsluker for datapakketransmi sjonen, og en prosessor for å omberegne verdien fra den mottatte informasjon og fastlegge antallet tidsluker for datapakketransmisjonen ut fra de beregnede og omberegnede verdier.

I nok et aspekt av oppfinnelsen har man kommet frem til et datamaskinlesbart medium som omfatter et program med instruksjoner som kan kjøres ved hjelp av et datamaskinprogram for å utføre en fremgangsmåte for kommunikasjon, hvilken fremgangsmåte omfatter generering av en datapakke som strekker seg over minst én tidsluke, beregning av en verdi ut fra en innledende verdi og innledende informasjon, idet den innledende verdi er en funksjon av antallet tidsluker for datapakken, og formatering av datapakken, verdien og informasjonen for transmisjon via et kommunikasjonsmedium.

I et annet aspekt av oppfinnelsen har man kommet frem til et kommunikasjonssystem som omfatter en basestasjon som omfatter kretser for generering av en datapakke som strekker seg over minst én tidsluke, og midler for å beregne en verdi ut fra en innledende verdi og innledende informasjon, idet den innledende verdi er en funksjon av antallet tidsluker i datapakken, og midler for å sende datapakken, verdien og informasjonen, og en abonnentstasjon som omfatter kretser for å motta verdien og informasjonen fra basestasjonen, midler for omberegning av verdien fra den mottatte informasjon, og bestemmelsesmidler for å bestemme antallet tidsluker for datapakken ut fra de beregnede og omberegnede verdier.

I nok et aspekt av oppfinnelsen har man kommet frem til en senderinnretning som omfatter midler for generering av en datapakke som strekker seg over minst én tidsluke, midler for å beregne en verdi ut fra en innledende verdi og informasjon, idet den innledende verdi er en funksjon av antallet tidsluker for datapakken, og midler for formatering av datapakken, verdien og informasjonen, for transmisjon via et kommunikasjonsmedium.

I et ytterligere aspekt av oppfinnelsen har man kommet frem til en mottakerinnretning som omfatter kretser for å motta en datapakke som sendes via minst én tidsluke, og en verdi og informasjon, idet verdien er beregnet ut fra en innledende verdi og informasjonen, og hvor den innledende verdi er en funksjon av antallet tidsluker for datapakketransmisjonen, midler for omberegning av verdien ut fra den mottatte informasjon, og bestemmelsesmidler for å bestemme antallet tidsluker for datapakketransmisjonen ut fra de beregnede og omberegnede verdier.

Fra den kjente teknikk skal det vises til US 5 473 612 som angår metode og apparat for minskin av detektering av falske pakkedata i en kommunikasjonsstruktur.

Det er innlysende at også andre aspekter av oppfinnelsen vil fremkomme klart for fagfolk ut fra den detaljbeskrivelse som følger, hvor det er vist og beskrevet typiske eksempler av oppfinnelsen som illustrasjon. Det vil innses at oppfinnelsen også vil kunne dekke andre utførelser, og de enkelte detaljer vil kunne innbefatte modifikasjoner i forskjellige hensyn, men dette sprenger ikke oppfinnelsens ramme, idet det er patentkravene som bestemmer denne. Tegningene som hører til beskrivelsen og beskrivelsen selv skal således betraktes å være illustrative i natur og ikke restriktive.

Kort gjennomgåelse av tegningene

De enkelte aspekter av oppfinnelsen er illustrert som utførelseseksempler, og i tegningene kan samme henvisningstall gå igjen fra figur til figur når det gjelder samme eller tilsvarende element, og hvor

Fig. 1 viser en funksjonsblokkoversikt over et typisk kommunikasjonssystem av kategori CDMA, fig. 2 viser et skjema over grunnsubsystemene i et slikt system, fig. 3 viser et typisk kanalelement i et blokkskjema og beregnet for å generere informasjons-subpakker med formatet en enkelt tidsluke, fig. 4 viser et blokkskjema over et tilsvarende element for lengden to tidsluker, og fig. 5 viser tilsvarende hvor subpakkene har et format med lengden fire tidsluker.

Detaljbeskrivelse

Detaljbeskrivelsen nedenfor, sammen med tegningene er ment som en beskrivelse av typiske utførelser av oppfinnelsen og ikke ment å representere de eneste slike utførelser som oppfinnelsen kan praktiseres på. Uttrykket "typisk" som her brukes mener at det skal tjene som et eksempel, eller en instans eller en illustrasjon og må ikke nødvendigvis være satt opp å være fordelaktig over andre utførelser. Detaljbeskrivelsen omfatter bestemte detaljer for å gi en god forståelse av oppfinnelsen, men det vil likevel være åpenbart for fagfolk at oppfinnelsen også kan praktiseres uten disse spesifikke detaljer. I enkelte instanser er også velkjente konstellasjoner og innretninger vist i blokkskjematisk form for å unngå å gjøre oppfinnelsens konsept unødvendig komplisert og vanskeligere å tyde.

I et typisk eksempel på et kommunikasjonssystem kan datapakker sendes over en eller flere tidsluker. Sammen med hver slik datapakke følger en informasjonssubpakke, og disse subpakker inneholder informasjon for dekoding av den tilsvarende datapakke og en verdi som er beregnet ut fra en innledende verdi, ved hjelp av informasjonen. Verdien som ligger i sendingen eller transmisjonen kan brukes til å bestemme antallet tidsluker som brukes for slik sending av den aktuelle datapakke.

Forskjellige aspekter av disse kontrollkanalteknikker skal nå beskrives i forbindelse med et kommunikasjonssystem av kategori CDMA og hvor kretssvitsjet tale og høyhastig-hets pakkedataanvendelser kan håndteres. Fagfolk vil imidlertid innse at disse kontrollkanalteknikker likeledes vil være egnet for bruk i forskjellige andre kommunika-sjonsomgivelser, og følgelig vil her enhver referanse til et kommunikasjonssystem av typen CDMA bare være ment å illustrere oppfinnelsens oppfinneriske aspekter, men med den underliggende forståelse av at slike aspekter har et vidt omfang av anvendelser.

Fig. 1 viser et forenklet funksjonsblokkskjema over et typisk kommunikasjonssystem av typen CDMA for håndtering av kretssvitsjet tale og høyhastighets pakkedataanvendelser. En basestasjonsstyreenhet 102 kan brukes til å etablere et grensesnitt mellom et kommunikasjonsnett 104 og samtlige basestasjoner som er spredt utover et geografisk område. Dette geografiske område er delt opp i subregioner som ofte er kalt celler eller sektorer og representerer dekningsområder. En basestasjon er generelt tildelt oppgaven å tjene som hovedstasjon for en rekke abonnentstasjoner i en slik subregion. For å lette forståelsen er det bare tatt med en eneste basestasjon 106 i skjemaet. En abonnentstasjon 108 kan gå inn i nettet 104 eller kommunisere med andre abonnentstasjoner (dessverre ikke vist) via en eller flere basestasjoner og under kommando av styreenheten 102.

Fig. 2 viser et eksempel på et funksjonsblokkdiagram som illustrerer grunnsubsystemene for det typiske kommunikasjonssystem CDMA på fig. 1. Basestasjonens styreenhet 102 inneholder flere velgerelementer, selv om bare ett slikt element 202 er vist for enkelhets skyld. Dette element brukes til styring av transmisjonen mellom en eller flere basestasjoner i kommunikasjon med en enkelt abonnentstasjon 108. Når et anrop (for å holde oss til telefonteknologien) eller en forbindelse rent generelt settes i gang kan en anropsstyreprosessor 204 brukes til å etablere forbindelsen mellom elementet 202 og basestasjonen 106. Basestasjonen kan deretter tildele en MAC (mediumaksess-styreenhet) med en bestemt identifikasjon (ID) for å identifisere den kommunikasjon som er ment for abonnentstasjonen 108 via den aktuelle forbindelse. Den tildelte MAC ID kan deretter over-føres fra basestasjonen 106 til abonnentstasjonen 108 med utveksling av signalerings-meldinger i løpet av oppsettingen av forbindelsen.

Velgerelementet 202 kan være konfigurert til å motta kretssvitsjet tale og data fra nettet 104 og sender disse data og talen til hver basestasjon som står i kommunikasjon med den aktuelle abonnentstasjon 108. Basestasjonen 106 genererer en foroverlinktransmisjon som innbefatter foroversendte pakkedata i en bestemt foroverkanal for høyhastighets over-føring av disse data fra basestasjonen til en eller flere abonnentstasjoner. Foroverlinken gjelder altså sendingene fra basestasjonen 106 til abonnentstasjonen 108. Pakkedata-foroverkanalen kan bestå av flere såkalte Walsh-kodesubkanaler i avhengighet av hvilke behov brukerne har for kretssvitsjet tale og data. Kanalen vil generelt kunne betjene én abonnentstasjon ad gangen i tidsdelt multipleksordning.

Basestasjonen 108 kan innbefatte en datakø 206 som gir bufferlagring av data fra velgerelementet 202 før sendingen til abonnentstasjonen 108, og data fra denne datakø 206 kan deretter overføres til et kanalelement 208 som deler opp de aktuelle data i flere datapakker. I avhengighet av antallet datapakker som trengs for effektivt å overføre disse data fra velgerelementet 202 kan det brukes et hvilket som helst antall Walsh-kodesubkanaler. Kanalelementet 208 koder deretter disse datapakker ved hjelp av en iterativ kodeprosess så som den kjente turbokoding, omordner (scrambler) de kodede symboler ved hjelp av en lang kvasitilfeldig støysekvens (PN-sekvens) og innfeller de ordnede symboler. Enkelte av disse eller samtlige av dem kan deretter velges for å danne datasubpakker for den innledende foroverlinktransmisjon eller returtransmisjon. De aktuelle datasubpakkesymboler kan deretter moduleres av kanalelementet 208 ved hjelp av en modulasjonstype kjent som QPSK

(kvadraturfasedreiningsnøkling), 8-PSK, 16-QAM (k<y>adraturamplitudemodulasjon) eller ved hjelp av andre modulasjonsskjemaer av kjent type, og deretter demultipleksbehandles resultatet til den faseriktige (I) og den kvadraturrelaterte komponent (Q) og dekkes ved hjelp av en distinkt Walsh-kode. Datasubpakkene for hver Walsh-kodesubkanal kan deretter kombineres av kanalelementet 208 og kvadraturspredes ved hjelp av korte PN-koder. Disse korte koder er et andre lag med koding som brukes til å isolere et subområde fra et annet. Denne tilnærmelse tillater gjenbruk av Walsh-koder i hver eneste subregion eller hvert eneste subområde. De spredte Walsh-subkanaler kan deretter overføres til en sender 210 for filtrering, opptransponering og forsterkning før sendingen finner sted via foroverlinken fra basestasjonen 106 til abonnentstasjonen 108 via en antenne 212.

De styre/kontroll- og planleggingsfunksjoner som trengs kan tilveiebringes av en kanalplanlegger 214 som mottar køstørrelsen fra datakøen 206 idet denne størrelse indikerer hvilken datamengde som skal overføres til abonnentstasjonen 108 og planlegger størrelsen av datasubpakkene og hvilken dataoverføringshastighet som skal brukes for foroverlinktransmisjonen, for å få brakt overføringen til et maksimum og redusere transmi-sjonsforsinkelsen, basert på kvaliteten av kommunikasjonskanalen mellom basestasjonen 106 og abonnentstasjonen 108. Størrelsen av datapakken eller subpakken vil være bestemt av antallet siffer (bit) i den, og i avhengighet av den planlagte datapakkestørrelse og dataoverføringshastigheten kan datasubpakkene sendes over en eller flere tidsluker. I en bestemt utførelse av et system for CDMA-kommunikasjon kan datasubpakkene sendes via en, to, fire eller åtte tidsluker, hver med en varighet på 1,25 millisekunder.

Kanalplanleggeren 214 kan også planlegge modulasjonsformatet for den datasubpakke som er basert på kvaliteten av kommunikasjonskanalen mellom basestasjonen 106 og abonnentstasjonen 108. Som et eksempel hvor man har relativt forvrengningsfri omgivelse og med liten eller ingen interferens kan kanalplanleggeren 214 planlegge at det skal brukes stor overføringshastighet for overføringen av data til hver enkelt datasubpakke via en tidsluke og med et modulasjonsformat av typen 16-QAM. Motsatt kan kanalplanleggeren 214 for abonnentstasjoner som har dårlige kanalforhold planlegge å bruke en liten dataoverføringshastighet for overføring av hver enkelt datasubpakke via åtte tidsluker med modulasjonsformatet QPSK. Den optimale kombinasjon av dataoverføringshas-tighet og modulasjonsformat for å bringe ytelsen av systemet til et maksimum kan lett bestemmes av fagfolk innenfor denne teknikk.

Den foroverlinktransmisjon som genereres av basestasjonen 106 kan også innbefatte en eller flere foroverkontrollkanaler for pakkedata og tilordnet foroverpakkedatakanalen. Konvensjonelle høyhastighets pakkedatasystemer med en rekke tidslukearrangementer kan noen ganger bruke to foroverkanaler for pakkedatastyring eller -kontroll: Da bruker man en foroverkanal for primær pakkedatakontroll og en foroverkanal for sekundær pakkedatakontroll, idet den siste fører informasjon i subpakker som kan brukes av abonnentstasjonen til å motta og dekode de tilsvarende datasubpakker via foroverkanalen for pakkedata. På en måte som tilsvarer denne kanal kan informasjonssubpakkene som føres av den sekundære kanal sendes via en eller flere tidsluker for å optimalisere kommunikasjonen med forskjellige abonnentstasjoner som har forskjellige kanalforhold. I en typisk utførelse av et kommunikasjonssystem av typen CDMA kan informasjonssubpakkene sendes via foroverkanalen for sekundær pakkedatakontroll i en, to eller fire tidsluker med varighet 1,25 ms, i avhengighet av antallet tidsluker som er okkupert av de tilsvarende datasubpakker. Som et eksempel kan informasjonssubpakken sendes via en enkelt tidsluke for en enlukes datasubpakke, to tidsluker for en tolukers datasubpakke eller fire luker for en firelukers eller åttelukers datasubpakke. For å skille mellom de to siste formater kan forskjellige fremgangs-måter brukes, og en første er å bruke forskjellige innfellere for omordning av symbolsekvensen i basestasjonen, i avhengighet av om datasubpakken sendes via fire eller åtte tidsluker. Antallet tidsluker som opptas av informasjonssubpakken via den sekundære foroverkanal kan bestemmes ut fra den informasjon som føres via den primære tilsvarende kanal.

I minst én utførelse av et CDMA-kommunikasjonssystem som bruker flere luketransmisjonssendinger kan den primære og sekundære kontrollkanal samles i en enkelt foroverkanal for kontroll, og i en slik utførelse vil antallet tidsluker som opptas av informasjonssubpakken som føres via foroverkanalen for kontroll, bestemmes ut fra informasjonen i subpakken selv på forskjellige måter. Som et eksempel kan en syklisk redundanskontroll (CRC) inkluderes i den informasjonssubpakke som føres via foroverkanalen for kontroll. Verdien CRC blir beregnet ved å utføre en kjent algoritme på den siffersekvens som danner informasjonssubpakken, og denne algoritme vil være essensiell som en deleprosess der hele rekken siffer i informasjonssubpakken kan betraktes å være ett binærsiffer som deles av enkelte forhåndsbestemte verdier, for eksempel en konstant. Den kvotient som kommer ut fra delingen vrakes, og en eventuell rest holdes tilbake som CRC-verdien. Algoritmen kan programmeres i dataprogramvare eller alternativt beregnes ut fra komponenter (maskinvare). Maskinvaren eller komponentene kan legges inn i et skiftregister i kombinasjon med en eller flere portstyrefunksjoner. Dette skiftregister konfigureres da til å motta informasjonssubpakken med ett siffer ad gangen. Innholdet i skiftregisteret ved avslutningen av denne prosess er den resterende del etter delingsfunksjonen, eller CRC-verdien. Denne teknikk er velkjent innenfor faget.

I abonnentstasjonen kan en CRC-funksjon utføres for informasjonssubpakkene som er adressert til denne abonnentstasjon, via størrelsen MAC ID, og særlig kan CRC omberegnes over en eller flere tidsluker, idet disse omberegnede CRC-verdier da kan sammenliknes med de sendte CRC-verdier som er lagt inn i foroverlinktransmisjonen. Lengden av informasjonssubpakken, dvs. antallet tidsluker som opptas av denne informasjonssubpakke kan bestemmes ut fra den omberegnede CRC-verdi som passer den CRC-verdi som er lagt inn i foroverlinktransmisjonen. Som et eksempel kan det være slik at dersom CRC-verdien som er beregnet av abonnentstasjonen over to tidsluker, passer til den CRC-verdi som er lagt inn i foroverlinktransmisjonen vil lengden av informasjonssubpakken akkurat være to tidsluker. Dersom ingen av CRC-verdiene som er beregnet av abonnentstasjonen passer til CRC-verdien som er lagt inn i foroverlinktransmisjonen vil abonnentstasjonen anta at de tilsvarende data i subpakken i stedet var beregnet for en annen abonnentstasjon.

Når så antallet tidsluker som er opptatt av informasjonssubpakken er bestemt kan dette resultat brukes til å dekode den tilsvarende datasubpakke. Kan abonnentstasjonen deretter dekode datapakken, hvilket innbefatter de aktuelle data i subpakken og eventuelle tidligere mottatte datasubpakker for datapakken vil denne abonnentstasjon sende en bekreftelse (ACK) i form av en respons tilbake til basestasjonen. Dersom ikke datapakken kan dekodes på vellykket måte vil i stedet abonnentstasjonen sende en negativ bekreftelse (NACK) i form av en respons, og dette innebærer at det forespørres om ytterligere datasubpakker. Datapakken kan deretter antas å være vellykket dekodet hvis den går gjennom CRC-kontrollen.

Den CRC-beskyttede subpakke kan også gi øket systemkapasitet og -ytelse ved å redusere sannsynligheten for falsk alarm for foroverkanalen for pakkedatakontroll. Denne sannsynlighet er sannsynligheten for at abonnentstasjonen vil forsøke feilaktig å dekode en subpakke som er ment for en annen abonnentstasjon.

CRC-verdien kan også brukes til å skille mellom subpakkeformat for fire og åtte tidsluker. Dette kan utføres ved å sette den innledende CRC til en av to forskjellige verdier i avhengighet av formatet av datasubpakken. Den innledende CRC-verdi refererer til innholdet av skiftregisteret før informasjonssubpakken er forskjøvet gjennom dette register. I konvensjonelle kommunikasjonssystemer for CDMA og hvor CRC-feildeteksjon brukes beregnes CRC-verdien ved hjelp av en prosedyre som setter den innledende CRC-verdi til bare enere. Denne prosedyre er en hensiktsmessig måte å identifisere en datasubpakke på, hvor denne subpakke har formatet en, to eller fire luker, selv om enhver innledende CRC-verdi kan brukes. I det tilfelle hvor datasubpakken har et format på åtte luker kan CRC-verdien i stedet beregnes ved hjelp av en prosedyre som setter denne innledende CRC-verdi til bare nuller eller en annen verdi som skiller transmisjonen over åtte luker fra den tilsvarende transmisjon over fire luker. Denne løsning kan være mer attraktiv enn å bruke to forskjellige blokkinnfellere for å skille mellom fire og åtte luker for subpakkeformatet, siden man får redusert beregningsarbeid både i basestasjonen og abonnentstasjonen.

Kanalelementet 208 kan brukes til å generere informasjonen for foroverkanalen for pakkedatakontroll, og særlig kan dette kanalelement generere en nyttelast ved å pakke en 6 b MAC ID som identifiserer den tiltenkte abonnentstasjon, en 2 b subpakke-ID som identifiserer datasubpakken, en 2 b ARQ-kanal-ID som identifiserer datapakken som datasubpakken ble utledet fra, og en 3 b lengdefeltstørrelse som indikerer størrelsen av datasubpakken.

Kanalelementet 208 kan implementeres i elektronisk maskinvare, i datamaskinprogramvare eller ved en kombinasjon av disse. Elementet kan implementeres med en generell prosessor, en digital signalprosessor (DSP), en anvendelsesspesifikk integrert krets (ASIC), en feltprogrammerbar portgruppe (FPGA) eller en annen programmerbar logisk innretning, en diskret port eller transistorlogikk, diskrete maskinvarekomponenter eller enhver kombinasjon av dette og beregnet for å kunne utføre en eller flere av de funksjoner som er beskrevet her. I et typisk eksempel for kanalelementet 208 kan dets funksjoner utføres med en generell prosessor så som en mikroprosessor eller en spesialprosessor så som en programmerbar DSP med innlagt kommunikasjonsprogramvare i form av et lag for å kunne implementere kanalelementfunksjonene. I denne utførelse kan programvarelaget brukes til å trekke inn forskjellige kodere, modulatorer og støttefunksjoner for å tilpasse forskjellige transmisjoner for flere tidsluker.

Fig. 3 viser et funksjonsblokkdiagram over en kanalelementkonfigurasjon for generering av en typisk foroverkanal for pakkedatakontroll for en transmisjon over en tidsluke. I denne konfigurasjon går den 13 b nyttelast til en CRC-generator 302 som kan brukes til å beregne CRC-verdien over hele nyttelasten eller over en del av denne. Ved å beregne CRC-verdien over bare en del av nyttelasten kan det oppnås en reduksjon i beregningsomfanget. CRC-verdien kan være med et vilkårlig antall siffer, i avhengighet av designparametrene. I den beskrevne utførelse bruker CRC-generatoren 302 8 b til nyttelasten.

Den 21 b CRC-beskyttede nyttelast kan overføres til en kodehalegenerator 304 som frembringer en sekvens av digitalsiffer som legges til slutten av nyttelasten. Den siffersekvens som danner halen brukes til å sikre at dekoderen i abonnentstasjonen har en sekvens som avsluttes i en bestemt tilstand. På denne måte lettes nøyaktig dekoding. En 8 b hale kan genereres at halegeneratoren, men, slik det fremgår for fagfolk vil halen kunne ha en vilkårlig lengde.

Den 29 b CRC-beskyttede nyttelast med kodehalen kan overføres til en konvolute-eller omhylningskoder 306 som gir mulighet for foroverfeilkorreksjon (FEC) i abonnentstasjonen og kan implementeres med enhver kodeoverføringshastighet eller -takt og begrensningslengde i avhengighet av de bestemte designparametre man har lagt inn og systemets totale begrensninger. I det eksempel som er vist på fig. 3 utføres omhylningskodingen ved halv takt og med begrensningslengden på 9. Som et resultat av dette kodes den 29 b sekvens som inngang til koderen 306 til en 58 symbols sekvens. Omhylningskoding tør være velkjent innenfor faget, og fagfolk vil også kunne godta visse ytelseskompromisser for å fa bestemt den riktige takt og begrensningslengde for optimalisering av ytelsen.

Et punkteringselement 308 kan brukes til å punktere i alt ti symboler fra denne symbolsekvens fra koderen 306, hvoretter de resterende 48 symboler i sekvensen fører til en 38,4 ks/s (kilosymboler per sekund) som takten for en enluketransmisjon med varighet 1,25 ms. Som det vil innses kan naturligvis antallet symboler som punkteres ut fra sym-bolsekvensutgangen fra koderen varieres i samsvar med forskjellige systemparametre for å oppnå en optimal symboltakt, basert på kodetakten for omhylningskoderen og varigheten av tidsluken for dette kommunikasjonssystem.

Forskjellige behandlingsteknikker kan legges inn for den 48 symbols sekvens for å redusere virkningene av gruppefeil for evnen dekoderen har i abonnentstasjonen, til å dekode symbolsekvensen. Som et eksempel kan sekvensen med 48 symboler fra punkteringselementet 308 føres til en blokkinnfeller 310 som omordner symbolsekvensen.

Symbolsekvensen fra denne blokkinnfeller 310 kan videreføres til en modulator 314 som på sin side kan håndtere forskjellige modulasjonsskjemaer så som QPSK, 8-PSK, 16-QAM og andre som er kjent innenfor teknikken. I den beskrevne utførelse brukes en QPSK-modulator 314, og de modulerte symboler fra denne kan da skilles i sine respektive I-og Q-komponenter og dekkes med en distinkt Walsh-kode med en multiplikator 316 før kombinasjonen med foroverkanalen for pakkedata og andre Walsh-subkanaler. Walsh-subkanalene kan deretter kvadraturspredes ved hjelp av de korte PN-koder og koples til senderen 210 for filtrering, opptransponering og forsterkning før transmisjon via foroverlinken fra basestasjonen 106 til abonnentstasjonen 108 (se fig. 2). Fig. 4 viser et funksjonsblokkskjema over en kanalelementkonfigurasjon for generering av en typisk foroverkanal for pakkedatakontroll for tolukers transmisjon. På en måte som tilsvarer enluketransmisjonsformatet kan en 13 b nyttelast legges inn med en 8 b CRC-verdi som frembringes av CRC-generatoren 302 og en 8 b kodehale som frembringes av kodehalegeneratoren 304. Den resulterende 21 b sekvens kan overføres til en omhylningskoder 402. På grunn av tolukeformatet settes denne koder 402 til kvart takt og med begrensningslengde på 9 som tidligere for å frembringe en sekvens med 116 symboler. Et punkteringselement 404 kan videre brukes til å punktere i alt 20 symboler fra denne sekvens som frembringes av koderen 402. Den resulterende symbolsekvens med 96 symboler kan håndtere en 38,4 ks/s symboltakt for en toluketransmisjon med 1,25 ms varighet. De resterende funksjoner for haleelementet er de samme som de som ble beskrevet i forbindelse med fig. 3. Sekvensen med 96 symboler er innfelt, skilt i I- og Q-komponentene og dekket med en distinkt Walsh-kode før den kombineres med foroverkanalen for pakkedata og andre Walsh-subkanaler. De enkelte Walsh-subkanaler kan deretter kvadraturspredes ved å bruke de korte PN-koder og overføres til senderen for filtrering, opptransponering og forsterkning før utsendingen via en foroverlink fra basestasjonen 106 til abonnentstasjonen 108 (se fig. 2). Fig. 5 viser et funksjonsblokkskjema over en kanalelementkonfigurasjon for å generere et typisk situasjonsbilde av en foroverkanal for pakkedatakontroll, denne gangen for en transmisjon over fire luker. På tilsvarende måte som for en- og tolukerstransmi-sjonsformatene kan nyttelasten på 13 b legges inn med en 8 b CRC-verdi laget av generatoren 302 og en tilsvarende 8 b haledel laget av kodehalegeneratoren 304. Den resulterende 29 b sekvens kan kodes med koderen 402 ved kvart takt og med en begrensningslengde på 9 for å frembringe en sekvens med 116 symboler hvor de 20 er punktert av punkteringselementet 404, hvilket fører til den søkte sekvens med 96 symboler.

Hovedforskjellen mellom formatene for to og fire tidsluker er tilføyelsen av en sekvensrepetisjonskrets 502 som er lagt inn etter punkteringselementet 404 for å frembringe det firelukers transmisjonsformat og som kan brukes til å gjenta sekvensen med 96 symboler to ganger til sammen, slik at det frembringes en sekvens med 192 symboler for å kunne håndtere en slik firelukers transmisjon. I den beskrevne typiske utførelse er repetisjons-kretsen 502 lagt inn på utgangen av punkteringselementet 308, men den kan også være lagt "oppstrøms" eller "nedstrøms" i forhold til punkteringselementet 404. Kretsen 502 kan være utformet for å gjenta symbolsekvensen så mange ganger som ønsket, i avhengighet av systemkravene. Som et eksempel kan koderen 402 være satt til halv takt for å frembringe en sekvens med 58 symboler, og denne sekvens kan ha sine 10 symboler punktert av punkteringselementet 404 og de resterende 48 symboler gjentatt fire ganger i kretsen 502, for å passe til en firelukers transmisjon. Fagfolk vil innse at antallet repetisjoner i kretsen og takten for koderen kan tilpasses for å optimalisere systemytelsen for formater for en, to, fire eller andre luker.

De øvrige funksjoner for kanalelementet vil være de samme som beskrevet i forbindelse med fig. 4. Symbolsekvensen med 192 symboler blir innfelt, skilt i I- og Q-komponentene og dekket med en distinkt Walsh-kode før den kombineres med foroverkanalens pakkedata og andre Walsh-subkanaler. Disse Walsh-subkanaler kan deretter kvadraturspredes ved å bruke korte PN-koder og overføres til senderen for filtrering, opptransponering og forsterkning før sendingen via foroverlinken fra basestasjonen 106 til abonnentstasjonen 108 (se fig. 2).

Vender vi tilbake til fig. 2 fremgår at foroverlinktransmisjonen fra basestasjonen 106 mottas via en antenne 214 i abonnentstasjonen 108. Det mottatte signal rutes fra antennen til en mottaker 216 som sørger for filtrering og forsterkning av signalet, nedtransponering til basisbånd og kvadraturdemodulasjon. Basisbåndet etter demodulasjon samples deretter og lagres i et lager 218 som må være tilstrekkelig dimensjonert til å kunne lagre nok sampler for å dekke det maksimalt tillatte antall tidsluker for en foroverlinktransmisjon med subpakker.

I et typisk CDMA-kommunikasjonssystem frigis samplene fra lageret 218 til en prosessor 220 i et format for en, to, fire eller åtte luker. Prosessoren 220 utfører flere funksjoner som er illustrert på fig. 2 ved en demodulator 222, en koder 224, en CRC-generator 226 og en komparator 228. Funksjonene kan implementeres direkte i maskinvare, i programvare som utføres av en prosessor eller i en kombinasjon av dette. Prosessoren kan implementeres med en generell eller spesiell prosessor, en DSP, en ASIC, en FPGA eller andre programmerbare logiske innretninger, diskrete porter eller transistorlogikk-kretser, diskrete maskinvarekomponenter eller en kombinasjon av dette og utformet for å kunne utføre en eller flere av de funksjoner som er skissert ovenfor. Som fagfolk vil innse kan en separat prosessor også brukes for å utføre hver eneste funksjon, eller alternativt kan flere funksjoner deles mellom flere prosessorer.

I en typisk utførelse av et CDMA-kommunikasjonssystem frigir lageret 218 innledningsvis en tidsluke med sampler til demodulatoren 222 hvor disse sampler kvadraturdemoduleres med korte PN-koder og samles til symboler ved bruk av Walsh-koder. Symbolsekvensen for foroverkanalens pakkedatakontroll kan deretter demoduleres ved bruk av modulasjonstyper så som QPSK, 8-PSK, 16-QAM eller andre som brukes av basestasjonen 106. Den demodulerte symbolsekvens kan deretter videreføres til en dekoder så som dekoderen 224 som utfører det inverse av de signalprosesseringsfunksjoner som ble utført i basestasjonen, særlig gjelder dette omgjøring av innfellingen og omgjøring av kodingen, dvs. ved dekoding.

Anta nå at den dekodede bitsekvens omfatter MAC ID for abonnentstasjonen, og denne sekvens kan da videreformidles til en CRC-generator 226 som beregner en CRC-verdi ved hjelp av en prosedyre som setter en start-CRC-verdi til bare enere. Den lokalt genererte verdi sammenliknes deretter med den dekodede tilsvarende CRC-verdi som ligger i foroverlinktransmisjonen, ved hjelp av komparatoren 228. Resultatet av sammenlikningen brukes til å bestemme om informasjonen som ligger i den subpakke som føres via foroverkanalen for pakkedatakontroll er akkurat en tidsluke. Vil så den lokalt genererte CRC-verdi passe til den dekodede CRC-verdi som ligger i foroverlinktransmisjonen bestemmes informasjonssubpakken til å være en tidsluke lang, og nyttelasten kan da brukes av prosessoren 220 til å dekode den tilsvarende datasubpakke.

Hvis motsatt den lokalt genererte CRC-verdi ikke passer til den dekodede CRC-verdi som er lagt inn i foroverlinktransmisjonen vil informasjonssubpakken enten avbrytes eller hvor det da finnes at den har en lengde som overskrider en enkelt tidsluke. I så fall frigir prosessoren 220 to tidsluker for verdien av samplene fra lageret 218 for demodulasjon, dekoding og CRC-kontrollfunksj onene. Prosessoren beregner deretter en ny CRC-verdi med innledende verdi satt til bare enere og sammenlikner den lokalt genererte tilsvarende verdi med den dekodede CRC-verdi som er lagt inn i foroverlinktransmisjonen, og dersom sammenlikningen gir vellykket resultat fastlegges at datasubpakken må være to tidsluker lang. I et slikt tilfelle kan nyttelasten i informasjonssubpakken brukes til å dekode den tilsvarende datasubpakke.

I det tilfelle at den lokalt genererte CRC-verdi ikke passer til den dekodede verdi som er lagt inn i foroverlinktransmisjonen frigir prosessoren 220 fire tidsluker med sampler fra lageret 218 for demodulasjon, dekoding og CRC-kontrollfunksjonene. Prosessoren 220 beregner deretter en ny CRC-verdi med start-CRC-verdien satt til bare enere og sammenlikner den lokalt genererte tilsvarende verdi med den dekodede som er lagt inn i foroverlinktransmisjonen, og hvis nå denne sammenlikning viser et positivt resultat fastlegges at datasubpakken har en lengde på fire tidsluker. I et slikt tilfelle kan som i det tidligere tilfelle informasjonssubpakken brukes til dekoding av den tilsvarende datasubpakke.

Motsatt, dersom den lokalt verdi ikke passer til den dekodede verdi som er lagt inn i transmisjonen bestemmes i prosessoren 220 om den dekodede er gyldig for en CRC-verdi som er beregnet i basestasjonen og har startverdien bare satt til nuller. En måte å gjøre dette på er å omberegne den lokalt genererte CRC-verdi med start-CRC-verdier satt til bare nuller, og en annen tilnærmelse er å utføre en siffer for siffer-summering med toerrest ("modulo-2") mellom den lokalt genererte CRC-verdi (med startverdien satt til bare enere) og den forhåndsbestemte siffersekvens. Denne forhåndsbestemte siffersekvens kan beregnes ved å utføre en tilsvarende summering mellom de to mulige start-CRC-verdier, i dette tilfelle bare nuller eller bare enere, hvoretter CRC-verdien beregnes, som ville føre til å føre frem en rekke null-siffer lik antallet nyttelastsiffer, til en tilsvarende CRC-generator hvis start-CRC-verdi er satt til resultantsummen av denne summering. Den resulterende CRC-verdi blir da den samme som om CRC-verdien var beregnet ved hjelp av en start-CRC-verdi som var satt til bare nuller.

Uansett hvilken tilnærmelse man velger kan den omberegnede CRC-verdi sammenliknes med den dekodede tilsvarende verdi som er lagt inn i foroverlinktransmisjonen, og dersom de to verdier stemmer over ens fastlegges at datasubpakken har en lengde på åtte tidsluker, hvorved nyttelasten kan brukes til å dekode den tilsvarende datasubpakke. Dersom de to verdier ikke passer til hverandre antas i abonnentstasjonen at den tilsvarende datasubpakke i stedet var tiltenkt en annen abonnentstasjon.

Fagfolk vil innse at de enkelte data, instruksjoner, kommandoer, informasjons-grupper, signaler, sifre, symboler og chips som her er omtalt i beskrivelsen fortrinnsvis kan representeres ved spenninger, strømmer, elektromagnetiske bølger, magnetiske felter eller partikler, optiske felter eller partikler eller en kombinasjon av disse.

Fagfolk vil videre innse at de forskjellige illustrative logiske blokker, moduler, kretser og algoritmetrinn som her er beskrevet i forbindelse med de utførelser som er valgt, kan implementeres som elektronisk maskinvare, datamaskinprogramvare eller kombina-sjoner. De forskjellige illustrative komponenter, blokker, moduler, kretser og trinn er her beskrevet generelt når det gjelder funksjonsdyktighet. Enten denne implementeres som maskinvare eller programvare vil være avhengig av den bestemte anvendelse og konstruksjonsbegrensninger for det totale system. Fagfolk vil innse at maskinvare og programvare vil kunne gå om hverandre ved slike forhold og hvordan den beskrevne funksjonsdyktighet best kan implementeres for hver særskilt anvendelse.

Som eksempler kan de enkelte illustrative logiske blokker, moduler, kretser og algoritmetrinn som er beskrevet i forbindelse med de utførelser som er tatt frem her, implementeres eller utføres ved hjelp av en digital signalprosessor (DSP), en anvendelsesspesifikk integrert krets (ASIC), en feltprogrammerbar portgruppe, også benevnt et array (FPGA) eller en annen programmerbar logisk krets, diskret portkrets eller transistorlogikJcsammenstilling, diskrete maskinvarekomponenter så som for eksempel registre og FIFO-kretser, en prosessor som utfører et sett fastvareinstruksjoner, enhver konvensjonell programmerbar mykvaremodul og en prosessor eller en kombinasjon av dette og innrettet for å kunne utføre de funksjoner som er beskrevet her. Prosessoren kan fordelaktig være en mikroprosessor, men i et alternativ kan den være enhver konvensjonell prosessor, styreenhet, mikrokrets eller tilstandsmaskin. Mykvaremodulene kan ligge i et lager av typen RAM, et flashlager, et lager av typen ROM, et lager av typen EPROM, et lager av typen EEPROM, registre, platelagre, en uttakbar diskett eller annen lagringsplate, en CD-ROM, eller en annen form for lagringsmedium kjent innenfor teknikken. Prosessoren kan ligge i en ASIC (ikke vist). En slik ASIC kan ligge i en telefon (ikke vist). I et alternativ kan prosessoren ligge i en telefon. Prosessoren kan implementeres som en kombinasjon av DSP og en mikroprosessor eller som to mikroprosessorer i forbindelse med en DSP-kjerne etc.

Claims (28)

1. Fremgangsmåte for kommunikasjon,karakterisert ved: sending av en datapakke over minst én tidsluke fra et sendersted, beregning av en verdi fra en startverdi og startinformasjon, idet startverdien er en funksjon av antallet tidsluker for datapakketransmisjonen, sending av verdien og informasjonen fra transmisjonsstedet, mottaking av den utsendte verdi og informasjonen på et mottakersted, omberegning av verdien ut fra den mottatte informasjon, og bestemmelse av antallet tidsluker for datapakketransmisjonen ut fra de beregnede og omberegnede verdier.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat verdien omfatter en verdi for syklisk redundanskontroll (CRC).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2,karakterisert vedat CRC-verdien omfatter en første startverdi dersom datapakken blir sendt over et første antall tidsluker, eller en annen startverdi dersom datapakken blir sendt over et andre antall tidsluke.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2,karakterisert vedat datapakken sendes over det første antall tidsluker, og at bestemmelsen av antallet slike tidsluker omfatter sammenlikning mellom beregnede og omberegnede CRC-verdier.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 3,karakterisert vedat datapakken blir sendt over det andre antall tidsluker, og at bestemmelsen av antallet tidsluker omfatter utførelse av en totalis restberegning i form av en summering, for den omberegnede CRC-verdi, med en bestemt verdi og sammenlikning av resultatet med den beregnede CRC-verdi.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 3,karakterisert vedat CRC-verdien og informasjonen sendes over det første antall tidsluker.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6,karakterisert vedat det første antall tidsluker er fire, mens det andre er åtte, idet hver tidsluke strekker seg over 1,25 ms.

8. Datamaskinlesbart medium som omfatter et program med instruksjoner som kan kjøres ved hjelp av et datamaskinprogram for å utføre en fremgangsmåte for kommunikasjon,karakterisert ved: generering av en datapakke som strekker seg over minst én tidsluke, beregning av en verdi ut fra en innledende verdi og innledende informasjon, idet den innledende verdi er en funksjon av antallet tidsluker for datapakken, og formatering av datapakken, verdien og informasjonen for transmisjon via et kommunikasjonsmedium.

9. Datamaskinlesbart medium ifølge krav 8,karakterisert vedat verdien omfatter en syklisk redundanskontrollverdi (CRC-verdi).

10. Datamaskinlesbart medium ifølge krav 9,karakterisert vedat den innledende CRC-verdi omfatter en første startverdi dersom datapakken strekker seg over et første antall tidsluker, eller en andre startverdi dersom den strekker seg over et andre antall slike tidsluker.

11. Medium ifølge krav 10,karakterisert vedat CRC-verdien og informasjonen strekker seg over det første antall tidsluker.

12. Medium ifølge krav 11,karakterisert vedat det første antall tidsluker er fire, mens det andre antall tidsluker er åtte, idet hver tidsluke er 1,25 ms lang.

13. Kommunikasjonssystem,karakterisert ved: en basestasjon (106) som omfatter kretser for generering av en datapakke som strekker seg over minst én tidsluke, og midler for å beregne en verdi ut fra en innledende verdi og innledende informasjon, idet den innledende verdi er en funksjon av antallet tidsluker i datapakken, og midler for å sende datapakken, verdien og informasjonen, og en abonnentstasjon (108) som omfatter kretser for å motta verdien og informasjonen fra basestasjonen, midler for omberegning av verdien fra den mottatte informasjon, og bestemmelsesmidler for å bestemme antallet tidsluker for datapakken ut fra de beregnede og omberegnede verdier.

14. System ifølge krav 13,karakterisert vedat sluttverdien omfatter en CRC-verdi.

15. System ifølge krav 14,karakterisert vedat basestasjonen (106) videre omfatter midler for å sette den innledende CRC-verdi til en første startverdi dersom datapakken strekker seg over et første antall tidsluker, eller en andre startverdi dersom den strekker seg over et andre antall tidsluker.

16. System ifølge krav 15,karakterisert vedat datapakken strekker seg over det første antall tidsluker, og hvor bestemmelsesmidlene omfatter midler for sammenlikning av de beregnede og omberegnede CRC-verdier.

17. System ifølge krav 15,karakterisert vedat datapakken strekker seg over det andre antall tidsluker, og at bestemmelsesmidlene omfatter midler for å utføre en toerrestsummering av den omberegnede CRC-verdi med en forhåndsbestemt verdi og sammenlikning av resultatet med den beregnede CRC-verdi.

18. System ifølge krav 15,karakterisert vedat CRC-verdien og informasjonen strekker seg over det første antall tidsluker.

19. System ifølge krav 18,karakterisert vedat det første antall tidsluker er fire, og hvor det andre antall tidsluker er åtte, idet hver tidsluke strekker seg over 1,25 ms.

20. Senderinnretning,karakterisert ved: midler for generering av en datapakke som strekker seg over minst én tidsluke, midler for å beregne en verdi ut fra en innledende verdi og informasjon, idet den innledende verdi er en funksjon av antallet tidsluker for datapakken, og midler for formatering av datapakken, verdien og informasjonen, for transmisjon via et kommunikasjonsmedium.

21. Innretning ifølge krav 20,karakterisert vedat verdien omfatter en syklisk redundanskontroll-verdi.

22. Innretning ifølge krav 21,karakterisert vedat den sykliske redundanskontroll-verdi omfatter en siffersekvens, og at innretningen videre omfatter midler for å sette den innledende kontrollverdi til en startverdi dersom datapakken strekker seg over et første antall tidsluker, eller til en andre startverdi dersom datapakken strekker seg over et andre antall tidsluker.

23. Innretning ifølge krav 22,karakterisert vedat kontrollverdien og informasjonen strekker seg over det første antall tidsluker.

24. Innretning ifølge krav 23,karakterisert vedat det første antall tidsluker er fire, mens det andre antall tidsluker er åtte, idet hver tidsluke strekker seg over 1,25 ms.

25. Mottakerinnretning,karakterisert ved: kretser (216) for å motta en datapakke som sendes via minst én tidsluke, og en verdi og informasjon, idet verdien er beregnet ut fra en innledende verdi og informasjonen, og hvor den innledende verdi er en funksjon av antallet tidsluker for datapakketransmisjonen, midler for omberegning av verdien ut fra den mottatte informasjon, og bestemmelsesmidler for å bestemme antallet tidsluker for datapakketransmisjonen ut fra de beregnede og omberegnede verdier.

26. Innretning ifølge krav 25,karakterisert vedat verdien omfatter en syklisk redundanskontrollverdi.

27. Innretning ifølge krav 26,karakterisert vedat bestemmelsesmidlene omfatter midler for sammenlikning av de beregnede verdier med de omberegnede tilsvarende verdier.

28. Innretning ifølge krav 26,karakterisert vedat bestemmelsesmidlene omfatter midler for å utføre en toerrestsummering av den omberegnede verdi med en forhåndsbestemt verdi og sammenlikning av resultatet med den beregnede verdi.