NO333648B1 - Fremgangsmate for fremstilling av en antivibrasjonsplate for et vibrasjonsdempingssystem - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen vedrører et vibrasjonsdempingssystem som innbefatter en antivibrasjonsplate i form av en plate med en første og en andre hovedoverflate, hvor den første hovedoverflaten fortrinnsvis kan bli dekket med et lag av geotekstiler fri for overflateaktive stoffer. Antivibrasjonsplaten innbefatter et eller flere lag, fortrinnsvis et topplag og ett eller flere bunnlag. Videre er det grunnleggende at antivibrasjonsplaten fortrinnsvis kan oppnås ved hjelp av en fremgangsmåte innbefattende trinnene å utsette et område av de motsatte overflater av platen for en kompresjonsbehandling i ett eller flere trinn, hvilken kompresjonsbehandling er tilstrekkelig til å redusere den statiske og/ eller dynamiske stivheten for platen sammenlignet med den statiske og/eller dynamiske stivheten forut for kompresjonen. Oppfinnelsen vedrører også fremgangsmåte for legging av et vibrasjonsdempingssystem og bruk av et vibrasjonsdempingssystem.

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av en antivibrasjonsplate for et vibrasjonsdempingssystem, spesielt for bruk ved demping av vibrasjoner for eksempel fra tog, annen trafikk og generell demping av jordbårne vibrasjoner.

I den tidligere kjente teknikk er det velkjent å inkorporere elastisk materiale under trafikklinjer og spesielt under spor for tog, sporvogner, trikker og lignende trafikklinjer for å dempe vibrasjonene forårsaket av denne tungtrafikken. I den tidligere kjente teknikk har materiallag av plastisk materiale, spesielt laget av gummi, PUR-skum og kork, respektivt, så vel som kombinasjoner av disse, blitt benyttet for demping av slike vibrasjoner.

Et av de foretrukne materialer for demping av vibrasjoner har så langt vært plater eller matter av vulkanisert gummi som har utmerkede elastiske egenskaper for bruk som vibrasjonsdempingsmateriale. Vibrasjonsdempingskonstruksjoner, hvor vibrasjons-dempingselementer utgjøres av gummi, har i de fleste situasjoner en akseptabel vibrasjonsdempingseffektivitet, men imidlertid fører den mengden gummi som er nødvendig i slike konstruksjoner i mange situasjoner til et relativt kostbart produkt. Videre kan det være en generell interesse for å unngå eller å redusere bruken av gummi-materialer grunnet miljøforurensning under produksjon av disse, og forurensning grunnet flukt av tilsetninger, for eksempel mykningstilsetninger under bruk i fuktige miljøer. US patentpublikasjon nr 5,060,856 beskriver en slik elastomerisk matte for bruk for eksempel ved demping av lyd fra tog.

Det har også blitt forsøkt å benytte et mineralfiberbord som lyddempingsmateriale i jernbanekonstruksjon, for eksempel som beskrevet i DE 35 027 829 og i europeisk patentpublikasjon nr 922 808. Dette lyddempingssystemet har vist seg å være svært godt i visse situasjoner.

Både WO 00/73600 A og EP 0 498 276 A foreslår å benytte en kompresjonsbehandling på mineralifberduker som inkluderer et uherdet bindemiddel. WO 93/02259 A viser et isolasjonselement som innbefatter et isolasjonslag av mineralfibre og et permeabelt dekke av uvevde organiske fibre.

Generelt har det blitt funnet ut at bruk av mineralfibermatter eller -bord i vibrasjonsdempingssystemer for jernbanefundamenter er svært ønskelig grunnet tilstrekkelig ytelse, enkel installasjon, 100 % resirkuleringsmulighet, lav forurensnings-effekt og konkurransedyktig pris. Imidlertid, med de kjente mineralifberbord, er det en risiko, når de blir benyttet over en lang periode under høye belastninger, slik som kreftene fra ballastgrus under togpassasje, for at dette kan ha en effekt på mineralfiber-materialene over tid. Denne aldringseffekten er også sett for noen av de kjente gummi-eller PUR-materialer.

Ved å inkorporere de ovennevnte materialer i jernbaneskinner for demping av vibrasjon har det blitt observert at det er en fare for at lasten fra passerende tog påtvunget vibrasjonsdempingssystemet forårsaker en aldring av slike systemer over tid. Slik aldring kjennetegnes av en endring i statisk og dynamisk stivhet for antivibrasjonsplaten til vibrasjonsdempingssystemet, noe som er uønsket. For eksempel kan den statiske eller dynamiske stivheten til antivibrasjonsplaten reduseres vesentlig under de første 5 til 10 bruksårene.

Normalt er det ønskelig at et vibrasjonsdempingssystem under jernbaneskinner bør ha en holdbarhet på ca 40 år. Et minimumskrav fra Deutsche Bahn-Norm (Technische Lieferbedingungen BN 918 071-1, september 2000) at gjennom mekanisk påvirkning (eksitering) bør den statiske stivheten til antivibrasjonsplaten i vibrasjonsdempingssystemet ikke reduseres eller øke mer enn ca 10-20 % under en simulert 40-års periode i laboratoriet.

I henhold til standard og praktisk erfaring bør den statiske og dynamiske stivheten fortrinnsvis være i det vesentlige konstant over tid.

Følgelig er det behov for et vibrasjonsdempingssystem av ovennevnte type som ikke har ulempene identifisert ovenfor.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte for tilvirkning av en antivibrasjonsplate eller et vibrasjonsdempingssystem som fører til en antivibrasjonsplate med en øvre overflate som er tilstrekkelig sterk til å motstå og fordele kreftene fra ballastlaget. Denne overflaten beskytter bunnlaget eller den elastiske delen av mineralfiberbordet. Videre bør overflaten være konstruert slik at ballastlaget kan bli skiftet ut. Ballastlagutskiftning kan bli utført tre eller fire ganger innenfor levetiden til vibrasjonsdempingssystemet.

Disse og andre fordeler blir oppnådd med fremgangsmåten for tilvirkning av antivibrasjonsplaten eller et vibrasjonsdempingssystem som angitt i kravene. Fremgangsmåten for tilvirkning av en antivibrasjonsplate eller et vibrasjonsdempingssystem i henhold til oppfinnelsen har vist seg å inneha en svært høy vibrasjonsdempingseffekt, hvorved uønskede vibrasjoner fra jernbanetrafikk og lignende kan bli redusert til et akseptabelt nivå eller til og med bli i det vesentlige eliminert. Det har blitt funnet ut at vibrasjonsdempingseffekten til vibrasjonsdempingssystemet bare påvirkes littegrann eller ikke i det hele tatt av temperaturen til omgivelsesmiljøet, som innebærer at systemet fungerer effektivt under et vidt spekter av temperaturer.

Videre er det installerte vibrasjonsdempingssystemet tilveiebrakt med fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen konkurransedyktig i forhold til vibrasjonsdempingssystemer bestående av for eksempel bare gummi. En annen ønsket egenskap ved vibrasjonsdempingssystemet er dets holdbarhet som er svært forbedret grunnet konstruksjonen av dette, fordi grus, stein, jord, asfalt og andre dekkmaterialer ikke fører til vesentlig forringelse av mineralfiber-materialet.

Vibrasjonsdempingssystemet tilveiebrakt med fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen innbefatter en antivibrasjonsplate i form av en plate med en første og en andre hovedoverflate, hvor den første hovedoverflaten fortrinnsvis kan være dekket av et lag med geotekstil fritt for overflateaktive stoffer (surfactant). Antivibrasjonsplaten innbefatter et eller flere lag, fortrinnsvis et topplag og ett eller flere bunnlag. Topplaget og det ene eller de flere bunnlagene innbefatter begge mineralfibere og et bindemiddel, fortrinnsvis et herdet bindemiddel.

I en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen innbefatter antivibrasjonsplaten i det minste ett topplag og et eller flere bunnlag. Topplaget er i form av et trykkfordelende lag og det ene eller de flere bunnlagene i form av et vibrasjonsdempningslag. Topplaget og det ene eller de flere bunnlagene kan ha ulike tettheter, ulike tykkelser og innbefatte ulike mengder bindmidler.

Topplaget har fortrinnsvis en tetthet på 250-400 kg/m<3>, enda heller 300-350 kg/m<3>, og har en tykkelse på 5-20 mm, enda heller 10-15 mm, og innbefatter et bindemiddel på fortrinnsvis minst 4-6 vekt-%.

Det ene eller de flere bunnlagene har fortrinnsvis en tetthet på 100-250 kg/m<3>, enda heller 180-200 kg/m , og har en tykkelse på 5-150 mm, fortrinnsvis 35 mm, og innbefatter et bindemiddel på fortrinnsvis 3-5 vekt-%.

Hvert av mineralfiberlagene bør fortrinnsvis innbefatte minst 20 vekt-%, fortrinnsvis minst 50 vekt-% og enda heller minst 80 vekt-% av en eller flere typer mineralfiber, for eksempel stein, slagg, glass og lignende glassaktige materialer.

Videre er det vesentlig at antivibrasjonsplaten fortrinnsvis kan oppnås ved en fremgangsmåte innbefattende trinnene å utsette et område av de motsatte overflater av platen for en kompresjonsbehandling i et eller flere trinn, hvilken kompresjonsbehandling er tilstrekkelig til å redusere den statiske og/eller dynamiske stivheten til platen med minst 10 %, fortrinnsvis minst 15 %, og aller helst minst 20 %, sammenlignet med den statiske og/eller dynamiske stivheten forut for kompresjonen. En antivibrasjonsplate som kan oppnås ved hjelp av denne fremgangsmåten har således en konstant ytelse, med andre ord en konstant statisk og dynamisk stivhet over tid.

I en foretrukket utførelsesform innbefatter fremgangsmåten trinnene å utsette et område av de motsatte overflater av platen for et kompresjonstrykk i intervallet fra 50 til 250 kN/m<2>, fortrinnsvis fra 80 til 200 og aller helst fra 100 til 150 kN/m<2>, hvorved den statiske og/eller dynamiske stivheten til platen målt i henhold til fremgangsmåten definert i Deutsche Bahn-Norm BN 918071-1 (september 2000) blir redusert sammenlignet med den statiske stivheten forut for kompresjonsbehandlingen.

Generelt er det uvesentlig hvilken fremgangsmåte som har blitt benyttet for å utsette de motsatte overflater av platen for kompresjonsbehandlingen. Imidlertid, grunnet det formål å tilveiebringe en enkel og billig fremgangsmåte, og dermed et kostnadsmessig akseptabelt produkt, kan antivibrasjonsplaten bli oppnådd ved hjelp av en fremgangsmåte innbefattende trinnene å utsette platene for en kompresjonsbehandling ved å valse gjennom en eller flere par med valser, og dermed tilveiebringe en klemme mellom den ene eller de flere valsene som får kontakt med den første hovedoverflaten og den ene eller de flere valsene for kontakt med den andre hovedoverflaten. Ved bruk av denne fremgangsmåten kan den ene eller de flere parene med valser ha samme eller ulike diametre.

I en foretrukket utførelsesform har den ene eller de flere valsene i kontakt med den første hovedoverflaten en diameter som er vesentlig større enn tykkelsen til antivibrasjonsplaten, for eksempel i forholdet 10:1, fortrinnsvis 8:1, og enda heller 6:1, og aller helst 2:1. Den ene eller de flere valsene i kontakt med den andre hovedoverflaten har en diameter som er vesentlig mindre enn tykkelsen til antivibrasjonsplaten, for eksempel i forholdet 1:10, fortrinnsvis 1:8, enda heller 1:6 og aller helst 1:2. Den ene eller de flere valsene i kontakt med den første hovedoverflaten eller andre hovedoverflaten med en diameter vesentlig større eller mindre enn tykkelsen til antivibrasjonsplaten fører til at det blir utøvd ulike trykk over overflaten til antivibrasj onsplaten.

I en annen foretrukket utførelsesform i henhold til oppfinnelsen kan kompresjonsbehandlingen av antivibrasj onsplatene bli utført ved å sammenføye to antivibrasj ons-plater slik at høytetthetslagene til platene vender mot hverandre. Kompositt-antivibrasjonsplaten kan bli utsatt for en kompresjonsbehandling ved å valse den gjennom ett eller flere par med valser, og således tilveiebringe en klemme mellom den ene eller de flere valsene som får kontakt med den andre hovedoverflaten til den ene antivibrasjonsplaten, det vil si dets lavtetthetslag, og den ene eller de flere valsene får kontakt med den andre hovedoverflaten til den andre antivibrasjonsplaten, det vil si dens lavtetthetslag. Ved bruk av denne fremgangsmåten kan den ene eller de flere parene med valser ha den samme eller ulike diametre, hvilke diametre fortrinnsvis er mindre enn tykkelsen av hver antivibrasjonsplate.

I en ytterligere foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen kan antivibrasjonsplaten innbefattende to lag med ulik tetthet bli stablet oppå hverandre for å utgjøre en transportenhet, hvorved høytetthetslaget til hver antivibrasjonsplate vender mot lav-tetthetslaget til den tilstøtende antivibrasjonsplaten i stabelen. Transportenheten blir som en enkelt helhet deretter utsatt for et kompresjonstrinn over overflaten av dens øverste overflate.

Antivibrasjonsplaten eller i det minste de eksponerte overflatene av platen kan være hydrofobe. Overflatespenningen til fibermaterialet i platen bør fortrinnsvis ikke være større enn overflatespenningen til de naturlige ikke-bundne og behandlede fibere. I noen utførelsesformer bør platen fortrinnsvis være tilstrekkelig hydrofob til å unngå noen vesentlig inntrengning av vann, når vanndråper ved 20 °C blir sprøytet på platen. Spesielt er det foretrukket at antivibrasjonsplaten har en overflatespenning under 73 dynes/cm, for eksempel har en overflatespenning under 40 eller til og med under 30 dynes/cm.

Fremgangsmåter for å gjøre mineralfibere hydrofobe er velkjent innen området.

Vibrasjonsdempingssystemet kan også innbefatte to eller flere antivibrasjonsplater plassert oppå hverandre hvor kanten eller kantene til platene er plassert i avstand fra hverandre for å dekke sammenføyninger. Dersom platene har ulike tettheter bør platen med den høyere tettheten fortrinnsvis plasseres oppå platen med den lavere tettheten.

Under levetiden til en antivibrasjonsplate kan ballastlaget bli skiftet ut flere ganger. For å tilveiebringe en sterk og motstandsdyktig overflate på antivibrasjonsplaten for å øke dens evne til å motstå utskiftinger av ballastlag er antivibrasjonsplaten dekket med et lag av geotekstil fritt for overflateaktive stoffer på den første av sine hovedsideoverflater.

Geotekstilen kan i prinsippet være en hvilken som helst type geotekstil gitt at den er fri for overflateaktive stoffer. Med betegnelsen "geotekstil" menes en hvilken som helst fleksibel plan struktur av fibere.

Med betegnelsen "fri for overflateaktive stoffer" menes at fibrene til geotekstilen ikke har blitt behandlet med et overflateaktivt stoff, som i denne betydningen betyr et fukte-middel eller en tensid (overflatespenningsreduserende middel).

Geotekstilen fritt for overflateaktive midler bør fortrinnsvis ha en tykkelse på minst 0,1 mm, og enda heller mellom 0,4 og 3 mm målt i henhold til EN 964-1 under en belastning på 2 kN/m<2>. En tykkelse mellom 0,5 og 1 mm vil i de fleste anvendelser være optimal.

Geotekstilen fritt for overflateaktive stoffer kan fortrinnsvis bli valgt fra gruppen bestående av stapelfibere, kontinuerlig ikke-vevd filament, råstrukturmatter og strimmelmatter. I en foretrukket utførelsesform er geotekstilen fri for overflateaktive stoffer en ikke-vevd tekstil. Disse typene matter og fremstillingen av disse er generelt kjent for en fagperson innen området. Det har blitt funnet ut at en ikke-vevd geotekstil fri for overflateaktive stoffer generelt gir antivibrasjonsplaten en optimal overflate-beskyttelse. Geotekstilen fri for overflateaktive stoffer kan for eksempel være i det vesentlige vanntett eller alternativt kan den være gjennomtrengelig for vann.

Geotekstilen fri for overflateaktive stoffer kan i prinsippet være en hvilken som helst type materialer. Imidlertid, for å oppnå en stabil og tilstrekkelig sterk geotekstil, er det foretrukket at geotekstilen fri for overflateaktive stoffer er laget av fibere, tråder eller filamenter av et materiale valgt fra gruppen bestående av polyester, polyamid, poly propylen, polyeter, polyetylen, polyteramid, polyakrylnitril, glass eller en kombinasjon av disse. Geotekstilen fri for overflateaktive stoffer er fortrinnsvis laget av fibere eller filamenter av polyamidbelagt polyester eller polypropylen.

Geotekstilen fri for overflateaktive stoffer kan fortrinnsvis være festet til antivibrasjonsplaten for eksempel ved hjelp av smelting eller liming.

For å beskytte antivibrasjonsplaten optimalt bør geotekstilen fri for overflateaktive stoffer fortrinnsvis ha en strekkstyrke på minst 8 kN/m, fortrinnsvis minst 20 kN/m målt i henhold til EN ISO 10319. Fortrinnsvis bør geotekstilen fri for overflateaktive stoffer ha en strekkstyrke i alle retninger i dets plan som er over 8 kN/m.

Nyttige strukturer av geotekstil er for eksempel geotekstilen markedsført under merkenavnet "Typar® SF" av DuPont® Nonvovens.

Antivibrasjonsplaten kan være mer eller mindre dekket av geotekstilen fri for overflateaktive stoffer langs en eller flere av de to hovedoverflatene. Antivibrasjonsplaten kan for eksempel være totalt dekket av geotekstilen fri for overflateaktive stoffer eller den kan være dekket på sin første hovedoverflate. I de fleste utførelsesformer er det ikke nødvendig å dekke mer enn den første hovedoverflaten til antivibrasjonsplaten, og siden geotekstilen fri for overflate-aktive stoffer er relativt kostbar, blir det normalt unngått å dekke mer enn den første hovedoverflaten av antivibrasjonsplaten. Avhengig av jordens overflatetilstand kan det være nødvendig å dekke den andre hovedoverflaten også.

Vibrasjonsdempingssystemet kan fortrinnsvis videre innbefatte et lag av et dreneringskjernemateriale innbefattende en tredimensjonal mattedekking av løkkefilamenter.

Løkkefilamentene bør fortrinnsvis ha en tilstrekkelig høy styrke til å unngå en fullstendig og permanent sammensynkning under lasten av grusen, steiner eller lignende dekkmaterialer, som kan dekke vibrasjonsdempingssystemet. Det er foretrukket at løkkefilamentene er laget av polymere monofilamenter beiset sammen der de krysser, hvorved det tilveiebringes en åpen struktur med et åpent volum. Løkkefilamentene i dreneringskjernelaget er fortrinnsvis laget av et materiale valgt fra gruppen bestående av polyamid, polyester, høytetthetspolyetylen, polystyren og kombinasjoner av disse. Et spesielt foretrukket materiale for produksjon av løkkefilamentene til dreneringskjernelaget er polyamid.

Det åpne volumet bør fortrinnsvis utgjøre 80 % eller mer av totalvolumet til drenerings-kjernelaget. Dreneringskjernelaget bør fortrinnsvis være plassert mellom den første hovedoverflaten til antivibrasjonsplaten og dekklaget til geotekstilen fri for overflate-aktive stoffer.

I en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen innbefatter vibrasjonsdempingssystemet vibrasjonsdempingssystemet videre et andre lag av geotekstil plassert mellom den første hovedoverflaten til antivibrasjonsplaten og drenerings-kjernelaget. Denne foretrukne utførelsesformen inkluderer således et lagdelt produkt innbefattende et mineralfiberbord dekket på sin første hovedoverflate av en drenerings-matte av et dreneringskjernelag inneklemt mellom to lag med geotekstil fri for overflateaktive stoffer.

Tykkelsen til dreneringskjernelaget kan fortrinnsvis være opptil omtrent 15 mm. Dreneringskjernelag tykkere enn det har en tendens til å være for myke for kravet om statisk og dynamisk stivhet for systemet. Siden prisen for dreneringskjernelaget er svært avhengig av høyden av dette dreneringskjernelaget er det foretrukket å benytte en høyde som er så lav som mulig for dette laget, hvor effekten er optimal eller i det minste tilfredsstillende. Det foretrekkes at totaltykkelsen til dreneringskjernelaget inkludert polyamidløkkefilamentene, getoekstilen fri for overflateaktive stoffer og den andre geotekstilen fri for overflateaktive stoffer er i det minste 3 millimeter, fortrinnsvis minst 5 millimeter. Generelt foretrekkes det at geotekstilen fri for overflateaktive stoffer er så tynn som mulig, men allikevel i stand til å tilveiebringe fordeling av kreftene mot det underliggende mineralfiberbordet. Geotekstilene til dreneringsmatten kan fortrinnsvis være limt eller smeltet til dreneringskjernelaget.

Den andre goetekstilen fri for overflateaktive stoffer kan bli valgt fra den samme gruppen av materialer, og være av den samme typen som geotekstilen fri for overflate-aktive stoffer som beskrevet ovenfor. Styrken til den andre geotekstilen fri for overflateaktive stoffer er ikke så viktig, og den andre geotekstilen fri for overflateaktive stoffer kan således ha den samme tykkelsen som geotekstilen fri for overflateaktive stoffer eller den kan være tynnere.

I en spesielt foretrukket utførelsesform er dreneringsmatten utformet av to lag av geotekstil fri for overflateaktive stoffer og av ikke-vevde polyamidbelagte polyester-fibere og et polyamidløkkefilament-dreneringskjernelag inneklemt mellom de to geotekstillagene frie for overflateaktive stoffer.

Nyttige dreneringsmatter av ovennevnte type er for eksempel beskrevet i DE-publikasjoner nr. DE 2150590 og DE 4431976. En spesielt foretrukket type dreneringsmatter markedsføres av Colbond Geosynthetics, Nederland, under merkenavnet Enkadrain®.

En eller flere av overflatene som ikke er dekket med geotekstil kan fortrinnsvis være dekket med et overflatedekke i form av fibernett utformet av et termoplastpolymermateriale. Spesielt er det foretrukket at en eller flere sideoverflater hos antivibrasjonsplaten er dekket med et slikt overflatedekke i form av et fibernett. Slikt dekkmateriale er ytterligere beskrevet i EP 629153.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av en antivibrasjonsplate i henhold til oppfinnelsen innbefattende trinnene å fremstille en plate innbefattende ett eller flere lag, fortrinnsvis et topplag og ett eller flere bunnlag som definert ovenfor, og utsette et område av de motsatte overflater av platen for en kompresjonsbehandling i ett eller flere trinn, hvilken kompresjonsbehandling er tilstrekkelig til å redusere den statiske og/eller dynamiske stivheten til platen med minst 10 %, fortrinnsvis minst 15 %, og enda heller minst 20 % sammenlignet med den statiske og/eller dynamiske stivheten forut for kompresjonsbehandlingen.

Som nevnt ovenfor er det generelt uvesentlig hvilken fremgangsmåte som har blitt benyttet for å utsette de motsatte overflater av platen for kompresjonsbehandlingen, men det foretrekkes at fremgangsmåten innbefatter trinnet å utsette platen for en kompresjonsbehandling ved valsing gjennom et eller flere par med valser, og dermed tilveiebringe en klemme mellom den ene eller de flere valsene som har kontakt med den første hovedoverflaten og den ene eller de flere valsene som tar kontakt med den andre hovedoverflaten. Ved bruk av denne fremgangsmåten kan den ene eller de flere parene med valser ha samme eller ulike diametre.

I en foretrukket utførelsesform kan den ene eller de flere valsene i kontakt med den første hovedoverflaten ha en diameter som er vesentlig større enn tykkelsen til antivibrasjonsplaten, for eksempel i forholdet 10:1, fortrinnsvis 8:1, enda heller 6:1, og aller helst 2:1. Den ene eller de flere valsene i kontakt med den andre hovedoverflaten har en diameter som er vesentlig mindre enn tykkelsen til antivibrasjonsplaten, for eksempel i forholdet 1:10, fortrinnsvis 1:8, enda heller 1:6 og allerhelst 1:2. Den ene eller de flere valsene i kontakt med den første hovedoverflaten eller andre hovedoverflaten med en diameter som er vesentlig større eller mindre enn tykkelsen av antivibrasjonsplaten fører til at ulike trykk blir utøvd over overflaten til antivibrasjonsplaten.

Forut for påføringen av vibrasjonsdempingssystemet kan jordunderlaget fortrinnsvis bli klargjort for eksempel ved utjevning av jordunderlaget i forsenkning i bakken hvor vibrasjonsdempingssystemet skal benyttes. Videre kan bakken fortrinnsvis bli ytterligere stabilisert, for eksempel ved å dekke bakken med et materiale valgt fra gruppen bestående av vanngjennomtrengelig folie, granulater av gummi, grus eller blandinger av disse.

Hvis hovedoverflaten til antivibrasjonsplaten er dekket med et dekklag i form av en geotekstil fri for overflateaktive stoffer og/eller dreneringskjernelag eller en drenerings-matte er det foretrukket at goetekstilen fri for overflateaktive stoffer og antivibrasjonsplaten blir limt, sydd eller smeltet sammen. Dette kan bli gjort på bakken eller i fabrikken.

Alternativt kan antivibrasjonsplaten først bli lagt på bakken og deretter blir et dekklag i form av en geotekstil fri for overflateaktive stoffer og/eller dreneringskjernelag eller en dreneringsmatte lagt på den første hovedsiden av antivibrasjonsplaten.

Dersom vibrasjonsdempingssystemet videre innbefatter et dreneringskjernelag og/eller et andre lag av geotekstil fri for overflateaktive stoffer, kan disse lagene bli lagt ett for ett på antivibrasjonsplaten forut for påføringen av geotekstilen fri for overflateaktive stoffer, eller disse lagene kan bli påført sammen med geotekstilen fri for overflateaktive stoffer i form av en dreneringsmatte som definert ovenfor.

Dreneringsmatten kan fortrinnsvis bli påført fra en rull med dreneringsmattematerialet direkte på antivibrasjonsplaten eller -platene. Det er foretrukket at dreneringsmattematerialet fra en rull dekker to eller flere antivibrasjonsplater. Bredden av rullen med dreneringsmattematerialet bør fortrinnsvis være i det minste hovedsakelig likt med bredden til antivibrasjonsflatene.

Når vibrasjonsdempingssystemet har blitt sikkert påført kan den første overflaten til antivibrasjonsplaten eller valgvis den dekkede første overflaten til antivibrasjonsplate-bordet videre bli dekket med betong, stein, grus, jord og/eller asfalt eller lignende materialer. Til slutt kan et jernbanespor bli lagt oppå vibrasjonsdempingssystemet. Vibrasjonsdempingssystemet i henhold til oppfinnelsen blir fortrinnsvis benyttet for demping av vibrasjoner forårsaket av tog, sporvogner, trikker og/eller annen trafikk på skinner eller på veien, hvor bruken innbefatter inkorporering av vibrasjonsdempingssystemet i bakken under sporet og/eller veien.

Eksempel

En antivibrasjonsplate i henhold til oppfinnelsen med en første og en andre hovedoverflate var tilveiebragt som beskrevet i det følgende. Antivibrasjonsplaten var laget av steinull. Antivibrasjonsplaten innbefatter to lag, et topplag og et bunnlag. Topplaget hadde en tetthet på 350 kg/m<3>, en tykkelse på 15 mm, og innbefattet et bindemiddel på 6 vekt-%. Bunnlaget hadde en tetthet på 200 kg/m<3>, en tykkelse på 35 mm og innbefattet et bindemiddel på 4 vekt-%. Dimensjonen til antivibrasjonsplaten var ca 35 mm x 600 mm x 100 mm. Antivibrasjonsplaten ble oppnådd med en fremgangsmåte innbefattende trinnene å utsette et område av platen for en kompresjonsbehandling. Kompresjonsbehandlingen ble gjort ved hjelp av valser med ulike diametre. Kompresjonsbehandlingen reduserte den statiske og dynamiske stivheten til platen med ca 10-20 % sammenlignet med den statiske og dynamiske stivheten forut for kompresjonen. Den statiske stivheten før kompresjonsbehandlingen var 0,025 N/mm<3>, og etter kompresjonsbehandlingen var den 0,020 N/mm<3>, målt i henhold til fremgangsmåten definert i BN 918 071-1. Den dynamiske stivheten før kompresjonsbehandlingen var 0,027 N/mm<3>, og etter kompresjonsbehandlingen var den 0,024 N/mm<3>, målt i henhold til fremgangsmåten definert i BN 918 071-1.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en antivibrasjonsplate for et vibrasjonsdempingssystem til bruk i bakken under en jernbane og/eller vei for demping av vibrasjoner forårsaket av tog, sporvogner, trikker og/eller annen trafikk på jernbanen eller veien,karakterisert veda) å tilveiebringe en plate med en første hovedoverflate og en motsatt andre hovedoverfiate, hvor platen innbefatter et eller flere lag som innbefatter mineralfibre og et herdet bindemiddel, idet platen har en statisk og dynamisk stivhet, b) å utsette et område av de motsatte overflater av platen som innbefatter et eller flere lag som innbefatter mineralfibre og herdet bindemiddel for en kompresjonsbehandling som er tilstrekkelig til å redusere den statiske og/eller dynamiske stivheten til platen med minst 10 %, mer fortrinnsvis minst 20 %, sammenlignet med den statiske og/eller dynamiske stivheten forut for kompresjonsbehandlingen.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1,karakterisert vedat kompresjonsbehandlingen innbefatter trinnet å utsette området av de motsatte overflatene av platen for et kompresjonstrykk på mellom 50 og 250 kN/m<2>, fortrinnsvis mellom 80 og 200 kN/m<2>, og mer fortrinnsvis mellom 100 og 150 kN/m<2>.

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 1 eller 2,karakterisertv e d at den første hovedoverflaten er dekket med et lag med geotekstil fri for overflateaktive stoffer.

4. Fremgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat geotekstilen fri for overflateaktive stoffer har en tykkelse på minst 0,1 mm, målt i henhold til EN 964-1 under en belastning på 2 kN/m<2>.

5. Fremgangsmåte i henhold til krav 3 eller 4,karakterisertv e d at den tilveiebrakte geotekstilen fri for overflateaktive stoffer er valgt fra gruppen bestående av stapelfibere, kontinuerlig filament, uvevede, trådstrukturmatter og strimmelmatter.

6. Fremgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av krav 3 til 5,karakterisert vedat geotekstilen fri for overflateaktive stoffer er laget av fibere, tråder eller filamenter av et materiale valgt fra gruppen bestående av polyester, polyamid, polypropylen, polyeter, polyetylen, polyeteramid, polyakrylnitril, glass eller en kombinasjon av disse.

7. Fremgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av krav 3 til 6,karakterisert vedat geotekstilen fri for overflateaktive stoffer har en strekkstyrke på minst 8 kN/m<2>, målt i henhold til EN ISO 10319.

8. Fremgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat platen tilveiebrakt under trinn a) innbefatter et topplag i form av et kraftfordelingslag og et eller flere bunnlag, idet topplaget og et eller flere bunnlag har ulike tettheter, ulike tykkelser og innbefatter ulike mengder bindemiddel.

9. Fremgangsmåte i henhold til krav 8,karakterisert vedat topplaget har en tetthet på 250-400 kg/m<3>, en tykkelse på 5-20 mm, og innbefatter et bindemiddel i en mengde på 4-6 vekt-%.

10. Fremgangsmåte i henhold til krav 8 eller 9,karakterisertved at det ene eller de flere bunnlagene har en tetthet på 100-250 kg/m<3>, en tykkelse på 5-150 mm, og innbefatter et bindemiddel i en mengde på 3-5 vekt-%.

11. Fremgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedvidere å være tilveiebrakt med et lag av et dreneringskjernemateriale innbefattende en tredimensjonal mattedekking av løkkefilamenter, sveiset sammen i sine krysspunkter for å danne en åpen struktur med åpent volum som utgjør 80 % eller mer av totalvolumet til dreneringskjernelaget, og der dreneringskjernelaget blir plassert mellom den første hovedoverflaten til antivibrasjonsplaten og dekklaget av geotekstil fri for overflateaktive stoffer.

12. Fremgangsmåte i henhold til krav 11,karakterisertv e d å tilveiebringe et andre lag med geotekstil, plassert mellom den første hovedoverflaten til antivibrasjonsplaten og dreneringskjernelaget for å tilveiebringe et dreneringskjernelag inneklemt mellom to lag med geotekstil fri for overflateaktive stoffer.

13. Fremgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat antivibrasjonsplaten er dekket på en eller flere av dens sideoverflater med et overflatedekke i form av et fibernett utformet av et termoplastpolymermateriale.