NO333454B1 - Bestemmelse av overforingshastighet i en returkanal - Google Patents

Abstract

I et kommunikasjonssystem med forover- og returkanaler for sending, genereres opptattsifre for returkanalen uavhengig i flere basestasjoner (102, 104, 106) for indikasjon av om en av disse basestasjoner som sender informasjon har nådd en kapasitetsgrense for sendingene i returkanalen. En fjerntliggende stasjon (122) i kommunikasjonssystemet kombinerer fler- veiskomponenter av disse opptattsifre fra hver av base- stasjonene (102, 104, 106) i et aktivt sett av base- stasjoner, og i respons sender stasjonen (122) bare sig- nåler i returkanalen dersom de mottatte opptattsifre indikerer at det foreligger returkanalkapasitet. I en særlig utførelse utfører stasjonen (122) veiing av opptattsignalene ut fra hvilken signalstyrke signalene fra basestasjonene tas inn ved, og deretter bestemmes i stasjonen (122) om sending skal foregå eller ikke, ut fra den veide sum av disse opptattsignaler.

Description

OPPFINNELSENS BAKGRUNN

I. Oppfinnelsens tekniske område

Denne oppfinnelse gjelder kommunikasjon. Nærmere bestemt gjelder den en ny og bedre fremgangsmåte og et tilsvarende apparat for å utføre signalkombinasjon under såkalt myk omruting i et trådløst kommunikasjonssystem.

II. Beskrivelse av den relaterte teknikk

Bruken av kodedelt multippelaksess (CDMA) som modulasjonsteknikk er en av flere teknikker for å lette kommunikasjon hvor et stort antall systembrukere er til stede. Andre tilsvarende multippelavekticsesskommunikasjonssystemteknikker, så som tidsdelt (TDMA) og frekvensdelt (FDMA) er også kjent. Den spektralmodulasjonsteknikk som CDMA tilbyr har imidlertid betydelige fordeler over disse andre modulasjonsteknikker for multippelaksess innenfor kommunikasjonssystemer, og det skal her vises til vårt US patent 4 901 307 med tittel "Spread Spectrum Multiple Access Communication System Using Satellite or Terrestrial Repeaters" overdratt til innehaver av den foreliggende oppfinnelsen.. Bruken av CDMA-teknikk er videre beskrevet i vårt US patent 5 103 459 med tittel "System and Method for Generating Signal Waveforms in a CDMA Cellular Telephone System" overdratt til innehaver av den foreliggende oppfinnelsen.

CDMA er ved sin iboende natur en bredbåndssignalteknikk og gir en form for frek-vensfordeling eller -diversitet ved å spre signalenergien over en større båndbredde i frek-vensspekteret. Av denne grunn vil bare frekvensselektiv overføringssvekking eller fading bare påvirke en mindre del av CDMA-signalbåndbredden. Rom- eller signaloverføringsveidiversitet oppnås ved å etablere flere signalveier via samtidig arbeidende overføringskanaler eller lenker fra en bruker som har en mobil radiostasjon til rådighet og via to eller flere stasjonære radiosta-sjoner som kan være basestasjoner i et mobiltelefoninett. Videre kan signalveidiversitet oppnås ved å utnytte flerveisomgivelsene ved spektralfordelt signalbehandling ved å la signaler som ankommer med forskjellig utbredelsestid kunne mottas og signalbehandles separat. Eksempler på slik signalveidiversitet er illustrert i vårt US patent 5 101 501 med tittel "Method and System for Providing a Soft Handoff in Communications in a CDMA Cellular Telephone System" og vårt US patent US 5 109 390 med tittel "Diversity Receiver in a CDMA Cellular Telephone System", som begge er overdratt til innehaver av den foreliggende oppfinnelsen.

En fullt anvendelig måte for effektregulering av en mobil radiostasjon i et kommunikasjonssystem er å overvåke signalnivået eller -effekten av mottatte signaler fra denne mobile stasjon, i en basestasjon. I respons på resultatet av overvåkingen eller registreringen kan så basestasjonen sende effektreguleringssifre (bit) til den mobile stasjon ved regelmessige intervaller. En fremgangsmåte og et apparat for å styre sendereffekten på denne måte er allerede beskrevet i vårt US patent 5 056 109 med tittel "Method and Apparatus for Controlling Transmission Power in a CDMA Cellular Mobile Telephone System", overdratt til innehaver av den foreliggende oppfinnelsen..

Det har vært et økende behov for trådløse kommunikasjonssystemer som er i stand til å overføre digital informasjon ved store overføringshastigheter, og en måte å gjøre dette på fra en fjerntliggende stasjon som kan være en mobil radiostasjon og til en sentral og stasjonær basestasjon er å la den første stasjon sende de aktuelle data ved hjelp av CDMA-teknikkens spektralfordeling. En måte som er foreslått for å la denne stasjon sende sin informasjon ved hjelp av et mindre sett ortogonale kanaler er allerede beskrevet i detalj i vår patentsøknad USSN 08/886,604 med tittel "High Data Rate CDMA Wireless Communication System" overdratt til innehaver av den foreliggende oppfinnelsen.

WO-A-99/09779 beskriver forsyning av forskjellige planlagte nivåer avhengig av hvorvidt en fjern stasjon er i myk omruting, og i tilfelle, hvorvidt basestasjonene deler en felles kontroller. Planleggingen kan utføres i basestasjonen hvis den fjerntliggende stasjonen ikke er i myk omruting, ved basestasjonens kontroller hvis den fjerntliggende stasjonen er i myk omruting og kontrolleren er felles for alle basestasjoner i kommunikasjon med den fjerntliggende stasjon og ellers ved en nettverkskontroller.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

I ett aspekt frembringer den foreliggende oppfinnelsen en fremgangsmåte til bruk i en myk omrutingssituasjon i et kommunikasjonssystem hvor hver basestasjon i kommunikasjon med en fjerntliggende stasjon overfører en returkanal-opptattbit som indikerer om returkanalens kapasitet er fullt utnyttet, hvor fremgangsmåten omfatter: å kombinere opptattbiten overført av hver av basestasjonene; å bestemme en overføringshastighet for den fjerntliggende stasjonen i samsvar med kombinasjonen avreturkanalenes opptattbits overført av hver av basestasjonene; og å sende returkanaldata, i samsvar med returkanalens overføringshastighet.

I et annet aspekt frembringer den foreliggende oppfinnelsen en fjerntliggende stasjon som omfatter: midler for å kombinere opptattbits overført fra flere basestasjoner; midler for å bestemme en returkanaloverføringshastighet for den fjerntliggende stasjonen i samsvar med en kombinasjon av returkanalenes opptattbits overført fra basestasjonene; og midler for å sende returkanaldata i samsvar med returkanalens overføringshastighet.

Den foreliggende oppfinnelsen er en ny og forbedret fremgangsmåte og anordning som beskriver kombinasjon av signaler i et system trådløst kommunikasjon med høye over-føringshastigheter. I eksempelet på utførelsesform overfører hver basestasjon i kommunikasjon med en fjerntliggende stasjon data via en foroverkanal, og disse data omfatter trafikkdata, pilotsymboler og overordnede data. I dette eksempelet omfatter sistnevnte type data en retur-kanalopptattbit, effektreguleringskommandoer (RPC) i samme returkanal, og en aktivitetsbit

(FAC) for aktiviteten i en foroverkanal. Returkanal-opptatt-biten indikerer om basestasjonen har nådd sin kapasitetsgrense for returkanalen. RPC-biten indikerer overfor hver mobil stasjon i forbindelse med den aktuelle basestasjon om sendereffekten bør økes eller reduseres. FAC-biten er en melding som indikerer når en basestasjon ikke har foroverkanaldata for å sende et forhåndsbestemt antall tidsluker i fremtiden.

I ett eksempel sendes foroverkanaltrafikken bare fra en basestasjon til en gitt fjerntliggende stasjon, og det er altså inhen myk overføring av trafikkdata i foroverkanalen. De enkelte flerveiskomponenter i disse trafikkdata blir kombinert i en konvensjonell oppsamlings-eller rake-mottaker for å sette opp et forbedret estimat av disse trafikkdata i foroverkanalen.

I eksemplet på utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen genereres returkanal-opptattbitene uavhengig av hver basestasjon og indikerer om den basestasjon som i øyeblikket sender informasjon har nådd en grense for returkanalkapasiteten. I et første eksempel kombinerer den fjerntliggende stasjon flerveiskomponentene for returkanalens opptattsifre fra hver av de sendende basestasjoner i et såkalt "aktivt sett" som omfatter en rekke basestasjoner som er tilgjengelige for kommunikasjon, og i respons sendes et returkanalsignal bare når samtlige opptattsifre indikerer at basestasjonene i denne fjerntliggende stasjons aktive sett av basestasjoner har returkanalkapasitet. I en første alternativ utførelse veier den fjerntliggende stasjon returkanalopptattsignalene i samsvar med signalstyrken av signalene som sendes fra den basestasjon som sender ut signalet og bestemmer om sending skal foregå, basert på den veide sum av disse signaler. I en andre alternativ utførelse veier den fjerntliggende stasjon returkanalopptattsignalene i samsvar med signalstyrken av den basestasjon som sender opptattsignalet og bestemmer en maksimal returkanaloverføringshastighet basert på den vende sum av opptattsignalene.

I eksemplet genereres FAC-signalene uavhengig av hverandre, og disse signaler vil fra den felles basestasjon mykt kombineres og dekodes, idet signalene er flerveiskomponenter. Hvert av disse signaler overføres til en tilhørende signal/støy-kalkulator for hver basestasjon, slik at det beregnede signal/støyforhold SNR for hver basestasjon kan brukes til å bestemme hvilken av dem som skal håndtere sendingen av foroverkanaldata til den fjerntliggende stasjon og ved hvilken overføringshastighet.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

De enkelte trekk ved oppfinnelsen og fordeler og mål med denne vil fremgå av detaljbeskrivelsen nedenfor, og denne støtter seg til tegningene, hvor samme henvisningstall er brukt for samme eller tilsvarende komponent i flere figurer, og hvor:

Fig. 1 er et skjema som viser komponentene og signalene i et mykomrutingsmiljø,

Fig. 2 viser et tidslukeformat i en foroverkanal ifølge et typisk eksempel av oppfinnelsen,

Fig. 3 viser et flytskjema over hvordan signaler kombineres i denne utførelse,

Fig. 4 viser et blokkskjema over basestasjonen transmisjonssystem ifølge eksempelet,

Fig. 5 viser et blokkskjema over en fjerntliggende stasjon ifølge oppfinnelsen,

Fig. 6 viser et blokkskjema over den trafikkdemodulator som da brukes,

Fig. 7 viser et blokkskjema over den opptattbitdemodulator som brukes for returkanalen,

Fig. 8 viser et blokkskjema over en effektreguleringsdemodulator i en typisk utførelse,

Fig. 9 viser et blokkskjema over en demodulator for foroverkanalaktiviteten (FAC) i samme ut-førelse, og Fig. 10 viser et blokkskjema over transmisjonssystemet i den fjerntliggende stasjon.

DETALJBESKRTVELSE AV FORETRUKNE UTFØRELSER

Fig. 1 viser de enkelte elementer i et trådløst kommunikasjonssystem under en myk omruting. I den situasjon som er illustrert er den viste mobile stasjon 122 samtidig i kommunikasjon med tre basestasjoner 102,104 og 106. En fremgangsmåte og et apparat for å utføre myk omruting i et trådløst kommunikasjonssystem er allerede beskrevet i det allerede nevnte patentskrift US 5 101 501. En basestasjonssentral 100 sender informasjon som skal sendes ut til den mobile stasjon 122 som også her vil bli kalt en fjerntliggende stasjon, så vel som til de tre basestasjoner 102,104 og 106.

I eksemplet sendes trafikkdata via en foroverkanal til den fjerntliggende stasjon 122 fra en av basestasjonene, nemlig den som er valgt ved at den gir den beste utbredelsesvei til stasjonen. Basestasjonene 102,104 og 106 sender foroverkanalsignaler som innbefatter foroverkanaltrafikk, pilotsymboler og overordnede data, via sine foroverkanalsignaler 110,114 henholdsvis 118.1 eksemplet vil disse signaler, sammen med flerkomponentsignalet 108 være kommunikasjonssignal i et modulasjonssystem av kategori CDMA.

Signalet 108 viser den situasjon som kalles flerveisoverføring, hvor signalet som sendes ut fra basestasjonen 102 følger to forskjellige utbredelsesveier før det kommer frem til den fjerntliggende stasjon 122, slik at det dannes to overføringssignaler. Det første signal 110 som over-føres via foroverkanalen går direkte langs frisiktsavstanden, mens det andre signal 108 først når stasjonen 122 etter å være reflektert av en hindring 124.1 et CDMA-system kan imidlertid fler-veisoverførte komponenter kombineres i mottakeren, slik at man får et forbedret estimat av de overførte data, slik det allerede er beskrevet i US 5 109 390.

Stasjonen 122 sender data til basestasjonen 102,104 og 106 som returkanalsignaler 112,116 henholdsvis 120.1 eksemplet er disse CDMA-kommunikasjonssignaler. Signalene som mottas av basestasjonene mykkombineres i den viste basestasjonssentral (BSC) 100 for å gi et bedre estimat av den informasjon som sendes av stasjonen 122. Det skal bemerkes at returkanalsignalene i virkeligheten er samme signal, men hvor dette har passert forskjellig strekning. Fig. 2 viser en foroverkanaltidsluke i eksemplet. En slik luke har 1,66 ms varighet og omfatter to pilotgrupper 206 og 214 hvorav den andre har overordnede data 212 og 216 lagt inn på begge sider. Disse data i eksemplet innbefatter FAC-informasjon, returkanalens opptattsifre og denne kanals effektreguleringskommandoer. De forskjellige overordnede data skille fra hverandre ved såkalt ortogonal dekking. Slik dekking er allerede velkjent innenfor teknikken og dessuten beskrevet nærmere i det allerede nevnte US 5 103 459. Informasjonen om aktiviteten i foroverkanalen går ut på et siffer som når det er satt indikerer at et forhåndsbestemt antall tidsluker i fremtiden er satt opp, og at det ikke er noen trafikkdata som skal sendes av basestasjonen. Opptattsifrene i returkanalen indikerer at basestasjonens kapasitetsgrense for denne kanal er nådd. Effektreguleringskommandoene dekkes med unike Walsh-dekkinger og forespør om en bestemt fjerntliggende stasjon øker eller reduserer sin senderenergi. Foroverkanaldata sendes i den øvrige del av rammen i seksjoner 202,210 og 218. Fig. 3 viser et flytskjema for de mottatte signalkombinasjoner som utføres av stasjonen 122 når den er i myk omruting med flere basestasjoner. I blokk 250 kombineres flerveiskomponentene i foroverkanalens signalbærende trafikkdata til den fjerntliggende stasjon 122.1 eksemplet er det bare den basestasjon som har best utbredelsesvei mellom seg og den fjerntliggende stasjon 122 som sender slikt foroverkanaltrafikkdata til stasjonen 122. Hvis for eksempel basestasjonen 122 er denne utpekte stasjon vil den sende slike trafikkdata til den fjerntliggende stasjon 122, og i dette eksempel utfører denne stasjon mykkombinasjon av flerveissig-nalene 108 og 110 for å gi et bedre estimat av trafikkdata i foroverkanalen. I eksemplet utføres mykkombinasjonen som en veid sum hvor vekten av demodulerte symboler bestemmes i proporsjon med signalstyrken av de mottatte signaler, nemlig de signaler som fører symbolene. Mykkombinasjonen av flerveissignaler er allerede beskrevet i detalj i det allerede nevnte US 5 109 390.

I blokk 252 sørger stasjonen 122 for mykkombinasjon av flerveiskomponenter av de returkanalopptattsifre som sendes ut fra hver av basestasjonene i det aktive sett, regnet fra denne fjerntliggende stasjon 122, for å gi et estimat av disse sifre som sendes fra hver basestasjon. Det skal bemerkes at effektreguleringskommandoene fra forskjellige basestasjoner kan ha forskjellige verdier og derfor ikke kan kombineres på meningsfylt måte. Dette skyldes av basestasjonen 102 for eksempel kan ha brukt opp sin returkanalkapasitet, mens stasjonen 104 fremdeles kan ha noe kapasitet ledig, hvorved denne siste basestasjon vil sende returkanalens opptattsifre med forskjellige verdier.

I blokk 254 kombineres retursifrene fra basestasjonene 102,104 og 106 for å bestemme en maksimal dataoverføringshastighet for den neste returkanalsendingen, av stasjonen 122.1 en første utførelse sender den fjerntliggende stasjon et returkanalsignal bare når samtlige slike opptattsifre indikerer at basestasjonene i det aktive sett har ytterligere returkanalkapasitet. I en første alternativ utførelse veier stasjonen 122 disse opptattsifre i samsvar med signalstyrken fra basestasjonen som sender disse sifre, slik at det bestemmes om returkanalsendingene skal stanses, basert på den veide sum av opptattsifrene. I en andre alternativ utførelse veier den fjerntliggende stasjon returkanalopptattsifrene i samsvar med signalstyrken av basestasjonen som sender disse sifre og bestemmer en maksimal overføringshastighet i returkanalen, ved hvilken hastighet sendingen skal foregå og basert på den veide sum av sifrene.

I blokk 256 kombinerer stasjonen 122 flerveiskomponentene i de returkanalsifre som styrer effektreguleringen og som sendes ut fra hver av basestasjonene, for å komme frem til et estimat av disse sifre. Det skal her bemerkes at effektreguleringskommandoene fra de forskjellige basestasjoner ikke behøver være samme verdi, og de kan derfor kombineres på meningsfylt måte. Som et eksempel kan signalet 114 i returkanalen overskride den energi som trengs for pålitelig transmisjon av signaler til basestasjonen 104, mens signalet 112 samtidig og i samme kanal kan være utilstrekkelig for pålitelig mottaking i en basestasjon 102.1 dette tilfelle vil basestasjonen 104 i så fall sende en "oppkommando", det vil si en kommando om å øke effekten, mens basestasjonen 102 vil sende en "nedkommando". Følgelig blir en myk kombinasjon av effektreguleringskommandoene fra de forskjellige basestasjoner ikke utført. I ut-førelseseksemplet fastlegges derved en hard beslutning når det gjelder verdien av effektre-guleringskommandoen, for hver basestasjon. Går vi videre til blokk 258 i utførelseseksemplet er det som skjer der at den fjerntliggende stasjon 122 øker sin transmisjonsenergi bare når samtlige effektreguleringskornmandoer som sendes ut fra basestasjonene i det aktive sett for denne stasjon 122 anmoder denne stasjon 122 om å øke sin transmisjonsenergi.

I blokk 260 mykkombineres de FAC-sifre som mottas via forskjellige overføringsveier fra felles basestasjoner, og i blokk 262 går disse kombinerte foroveraktivitetssifre til en tilhørende SNR-kalkulator som bruker den informasjonen den får inn for beregning av signal/støyforhold-energien for en tilsvarende basestasjon i det aktive sett. Det vises igjen til fig. 2 hvor det fremgår at dersom tidsluken ikke innbefatter data vil den estimerte beregning av SNR for denne luke måtte innreguleres for å ta hensyn til denne portstyrte del av rammen hvor ingen signalenergi foreligger.

Fig. 4 viser et blokkskjema over de enkelte elementer i basestasjonene 102,104 og 106. Foroverkanaltrafikkdata går til det viste Walsh-spredeelement 300 og blir dekket i henhold til en bestemt Walsh-kode (Wt). De dekkede trafikkdata går deretter til multipleksenheten 312, og det er klart for fagfolk at prosesseringen av signalene før overføringen til elementet 300 også vil ligge innenfor oppfinnelsens ramme, særlig er det forutsatt at trafikkdata i foroverkanalen blir FEC-kodet ved hjelp av en omhylningskoder, turbokoder eller en annen feilkorreksjonskodeinnretning av kjent type. I eksemplet brukes trettito Walsh-sekvenser med lengde 32 til å dekke foroverkanaltransmisjonene. Generering av og spredning samsvar med Walsh-kodene er allerede beskrevet i det tidligere nevnte US 5 103 459.

Et forhåndsbestemt sett pilotsymboler, typisk bare enere, er ført til det viste Walsh-spredeelement 302, og i eksemplet blir disse symboler dekket i samsvar med en null-Walsh-kode (Wo). En dekking av en slik nullkode er en "no op" og kan operativt utelukkes, men er her likevel tatt med for å illustrere oppfinnelsen bedre. De dekkede pilotsymboler føres deretter til den viste multipleksenhet 312.

FAC-sifferet går til spredeelementet 304 og dekkes i samsvar med en ener-Walsh-kode (Wi). Opptattsifferet i returkanalen går til et Walsh-spredeelement 306 og dekkes med en 17-Walsh-kode (Wn). I tillegg kan opp til 28 effektreguleringskornmandoer (PC1-PC29) føres til Walsh-spredeelementene 308a-308n og blir dekket av Walsh-sekvenser (W2-W15 og W18-W31). De overordnede Walsh-spredesifre som innbefatter FAC, returkanalens opptattsiffer og effektreguleringskommandoene blir summert i et summeringsledd 310 og ført til multipleksenheten 312.

Denne multipleksenhet setter inn foroverkanalens trafikkdata og to pilotgrupper hvor den andre av disse har de overordnede sifre på begge sider, inn i tidsluken. I eksemplet er den overordnede informasjon på begge sider av den andre pilotgruppe gjensidige kopier og begge 64 Walsh-chips i varighetsspredning og ved bruk av 32 b Walsh-koder som gir fire redundante versjoner av hvert element av den overordnede informasjon.

Spalten som innbefatter foroverkanaltrafikken, pilotgruppene og de overordnede sifre er illustrert på fig. 2 og blir ført til en PN-spreder 314.1 eksemplet sprer hver basestasjon de data som skal overføres ved hjelp av sin separate PN-sekvens, og i den foretrukne utførelse genererer hver basestasjon sin egen PN-sekvens ved hjelp av forskjellige faseforskjeller, idet genereringen bruker et felles PN-generatorpolynom slik det er beskrevet i US 5 103 459.1 den foretrukne ut-førelse overføres data i samsvar med en modulasjon av typen QPSK

(kvadratofaseforskyvningsnøkling) hvor komponentene i fase (I) og i kvadraturfase (Q) blir spredt ved hjelp av forskjellige kvasistøysekvenser (PNi) og PNq). PN-spredesignalet går til den viste sender 316 for opptransponering, forsterkning og filtrering av det, hvoretter det behandlede signal overføres via antennen 318.

Fig. 5 illustrerer hvordan den fjerntliggende stasjon 122 eller mobiltelefonen i bestemte tilfeller, er bygget opp i samsvar med oppfinnelsen. Foroverkanalsignalet mottas i antennen 500 og går via en dupleksenhet 502 til den viste mottaker 504. Det mottatte signal går deretter til en trafikkdemodulator 506 for demodulasjon og for å hente ut de foroverkanaltrafikkdata som skal videreføres til brukeren av stasjonen 122.

Det mottatte signal går til en demodulator 508 for returkanalens opptattfunksjon, hvor signalet demoduleres slik at det dannes et estimat av de returkanalopptattsifre som overføres fra hver av basestasjonene i kommunikasjon med stasjonen 122. Disse sifre går til et element 502 for bestemmelse av overføringshastighet. I eksemplet sørger dette element for sperring av transmisjonen av returkanalsignaler når et av sifrene fra basestasjonen i det aktive sett indikerer at returkanalkapasitetsgrensen for denne stasjon er nådd. I en alternativ utførelse sperrer elementet 510 selektivt returkanaltransmisjonen ut fra en veid sum av de mottatte opptattsifre fra basestasjonene i det aktive sett for stasjonen 122, og i en første alternativ utførelse blir disse sifre veid i samsvar med energien av de mottatte signaler. I en andre alternativ utførelse velger elementet 510 en maksimal returkanaldataoverføringshastighet basert på de mottatte opptattsifre, og hvis signalet fra en basestasjon for eksempel indikerer at denne stasjon har nådd sin returkanalkapasitetsgrense og signalene er meget svake kan elementet 510 velge en returkanaloverføringshastighet som er forskjellig fra null og som elementet estimerer ikke vil forårsake uønsket interferens overfor basestasjonen, nettopp på grunn av den dårlige utbredelsesvei for signalene til denne basestasjon. Et signal som enten indikerer en maksimal overføringshastighet eller en sperring av returkanalsignalet føres så videre til en senderstyreprosessor 520 som bestemmer et sett parametre for sendingen av signalet i returkanalen.

I den foretrukne utførelse er det tilført informasjon til den mobile eller fjerntliggende stasjon om at transmisjonstaktprofilen for basestasjonene i denne mobile stasjons aktive sett over basestasjoner, hvor hver av de potensielle returkanaloverføringshastigheter tilsvarer en kjent sannsynlighet for vellykket overføring under den betingelse av basestasjonene i dette sett ikke er i en begrenset situasjon for overføringskapasitet. I den foretrukne utførelse utføres i stasjonen 122 en metrikkberegning som her kalles "Derating Metric" (DM) i henhold til formelen:

hvor SNRi er det estimerte SNR for den i-te basestasjon, maks SNRi er det maksimale SNR for basestasjonene i det aktive sett for den i-te fjerntliggende stasjon, RLBi er verdien av returkanalens opptattsiffer for denne i-te basestasjon i det aktive sett, nemlig den verdi som inntar 0 eller 1. Ved bruk av denne likning (1) fremgår at jo kraftigere foroverkanalsignalet mottas fra en basestasjon som sender ut et opptattsiffer via returkanalen for å indikere en kapasitetsbegrensningssituasjon i denne kanal, desto større vil deratingen eller reduksjonen (DM) være. Reduksjonsformelen gir en verdi mellom 0 og 1, og resultatet brukes til å skalere transmisjonsoverføringshastighetsprofilen slik at takten redusere for en gitt sannsynlighet for vellykket transmisjon.

Returkanalsignalet går også til en effektreguleringsdemodulator 512 som utfører demodulering av de mottatte signaler og komponerer flerveiskomponentene fra fellesbase-stasjoner for å generere bedrede estimater for de effektreguleringskornmandoer som sendes ut fra hver av disse basestasjoner i det aktive sett i forhold til stasjonen 122.1 eksemplet demodulerer hver fjerntliggende stasjon i kommunikasjon med en gitt basestasjon sin returkanals effektreguleringskommandoer i samsvar med en unik Walsh-kode som er tildelt denne mobile stasjon. Det skal bemerkes at kodene som brukes under reguleringskommandoene til stasjonen kan være forskjellige for de forskjellige basestasjoner i kommunikasjon med stasjonen 122.

De forbedrede estimater av effektreguleringskommandoene fra hver basestasjon går til en kombinasjonskrets 518 for reguleringen. I eksemplet øker stasjonen 122 sin transmisjonsenergi bare når samtlige basestasjoner i det aktive sett for denne stasjon sender re-guleringskommandoer som anmoder stasjonen 122 om å øke sin transmisjonsenergi, men ellers vil denne stasjon redusere energien. I tillegg gjelder oppfinnelsen også flersifferseffektreguleringssystemer hvor basestasjonen spesifiserer hvor stor regulering av transmisjonsenergien som er ønskelig. I den enkleste implementering av kombinasjonskretsen 514 for bruk i et flersiffersreguleringssystem velger denne kombinasjonskrets den minste økning det er anmodet om eller den største reduksjon det er anmodet om, av transmisjonsenergien.

Kombinasjonskretsen 518 for FAC kombinerer de aktuelle FAC-sifrene fra fler-veisoverføringskomponentene for foroverkanalsignalet fra en felles basestasjon for å komme frem til et bedret estimat for det FAC-siffer som sendes ut fra hver av basestasjonene. En senderstyreprosessor 520 mottar disse sifre, estimerer og innregulerer det beregnede signal/støyforhold for hver basestasjon basert på estimatet som sendes ut fra denne basestasjon og bruker det beregnede SNR fra hver av basestasjonene til å velge den av dem som har best utbredelsesvei og for å bestemme transmisjonens maksimale overføringshastighet.

Ut fra estimatene av returkanalens opptattsifre blir det i prosessoren 520 på denne basis og ut fra returkanalens effektreguleringskornmandoer og aktivitetssifrene i foroverkanalen bestemt hvilken overføringshastighet som skal brukes i den neste returkanalsendingen, og en innregulering til riktig senderenergi for overføringen i denne kanal gjøres deretter, idet det velges den basestasjon som har best overføringsvei og den maksimale overføringshastighet i foroverkanalen, for pålitelig oversending via denne utbredelsesvei. Disse parametre videreføres til et sendersubsystem 522 som frembringer returkanalsignalet i samsvar med de mottatte parametre. Signalet i returkanalen fra dette subsystem 522 går via en dupleksenhet 502 for sending via antennen 500.

Fig. 6 viser nærmere hvordan de enkelte elementer er satt opp i trafikkdemodulatoren 506. En søker 600 søker etter potensielle PN-tidsforskyvninger for kraftige foroverkanalsignaler og tildeler forskjøvne signaler for demodulasjon i PN-samlere 602.1 eksemplet brukes disse samlere 602 til å samle inn de mottatte signaler i samsvar med en forskjellig PN-forskyvning og frembringer resultatet til en tilhørende demultipleksenhet 604.1 eksemplet sprer samleren 602 det mottatte signal i samsvar med en enkelt PN-sekvens som brukes til å spre et BPSK-signal. Oppfinnelsen er imidlertid like gjerne brukbar sammen med komplekse PN-samlere som bruker to distinkte PN-kodesekvenser (PNi og PNq) for kompleks samling av et QPSK-signal. Implementeringen av PN-samleren 602 tør være velkjent innenfor teknikken, både for PN-samling av et BPSK-signal og kompleks PN-samling av et QPSK-signal.

Demultipleksenheten 604 skiller pilotgruppedelen av det mottatte signal og frembringer demodulerte pilotsymboler til et synkroniseringselement 606 som på sin side bestemmer innreguleringen i frekvens og fase av en tilsvarende Walsh-demodulator 608. Et signal som indikerer innreguleringene i fase og frekvens overføres til flere demodulatorer 608.

Demultipleksenheten 604 skiller ut de deler av tidsluken som fører foroverkanaltrafikkdata og lar disse deler gå til de Walsh-demodulatorer som er satt opp. Walsh-demodulatoren 608 mottar altså disse deler og demodulerer signalene i samsvar med Walsh-sekvensen Wt. Bruken av en slik demodulator 608 er velkjent i teknikken og allerede beskrevet i US 5 103 459.

De demodulerte foroverkanalsymboler går til en mykkombinasjonskrets 610 som samler opp multioverføringskomponentene fra basestasjonen som sender foroverkanaltrafikkdata til den fjerntliggende stasjon 122, og energien i symbolene i de akkumulerte signaler går deretter til dekoderen 612 for dekoding av disse trafikkdata og overføring av de dekodede symboler til brukeren av den fjerntliggende stasjon 122, og i eksemplet er dekoderen 612 enten en såkalt trellisdekoder så som en viterbi-dekoder, eller en turbodekoder.

Fig. 7 viser de enkelte elementer i demodulatoren 508 for opptattsifrene i returkanalen. Som beskrevet i forbindelse med gjennomgåelsen av fig. 6 brukes søkeren 600 til å søke etter potensielle PN-forskyvninger for kraftige foroverkanalsignaler, og søkeren tildeler da slike forskyvninger til hver separat PN-samler 602. Som beskrevet ovenfor sørger disse samlere for å samle de mottatte signaler i samsvar med den separate PN-forskyvning, og resultatet føres til en tilhørende demultipleksenhet 704.

Enheten 704 separerer pilotgruppedelen fra tidsluken og overfører pilotsymbolene til det viste synkroniseringselement 706 for bestemmelse av innreguleringen i frekvens og fase for en tilhørende Walsh-demodulator 708. Et signal som gir indikasjon på denne innregulering går til de enkelte demodulatorer 708, og det er klart at synkroniseringselementene 706 og elementene 606 i form av samlerne utfører identiske arbeidsoperasjoner og er her vist som diskrete elementer for å gjøre oversikten klarere.

Demultipleksenheten 704 separerer ut de enkelte deler av de overordnede data fra den mottatte gruppering i tidsluken og overfører disse deler til Walsh-demodulatoren 708.1 eksemplet bruke demodulatoren 708 til å demodulere de mottatte signaler i samsvar med Walsh-koden W17.

De demodulerte foroverkanalsymboler går til en mykkombinasjonskrets 710 som akkumulerer flerveissymbolene fra hver av basestasjonene. Energien i disse symboler går deretter til en logisk krets 510 for å bestemme overføringshastighet, og denne krets arbeider som beskrevet tidligere.

Fig. 8 viser de tilsvarende elementer i returkanalen, i demodulatoren 512 for effektreguleringen. Også her brukes søkeren 600 på samme måte og tildeler PN-forskyvninger til de respektive PN-samlere 602. Som beskrevet ovenfor sørger disse for samling av de mottatte signalkomponenter i henhold til de respektive forskjellige PN-forskyvninger, og resultatet går til en tilhørende demultipleksenhet 804.

Denne enhet skiller ut pilotgruppedelen som før og fører symbolene til synkroniseringselementet 806 som bestemmer innreguleringen i frekvens og fase for den tilhørende demodulator 808 av Walsh-typen. Et signal som indikerer denne regulering går til de enkelte demodulatorer 808, og det er klart at elementene 806 og 606 utfører samme oppgave og bare er vist separat for oversiktens skyld.

Enheten 804 skiller ut de deler av de overordnede data som mottas i tidsluken og over-fører disse deler til demodulatoren 808 som i eksemplet demodulerer signalet i samsvar med en Walsh-kode som er spesifisert for overføringen av effektreguleringssignalene for en bestemt basestasjon. Basestasjonen 102 kan for eksempel dekke sine effektreguleringskornmandoer til den fjerntliggende stasjon 122 ved hjelp av Walsh-kode fem, mens stasjonen 104 kan gjøre det samme ved hjelp av Walsh-kode tretten. Følgelig blir de enkelte flerveisoverførte komponenter i foroverkanalen sendt fra en felles basestasjon og demodulert ved hjelp av en felles Walsh-kode, slik at effektreguleringskommandoene kan tas ut fra denne basestasjon. Tilsvarende kommandoer fra andre basestasjoner blir i denne sammenheng demodulert ved hjelp av forskjellige Walsh-koder.

De demodulerte kommandoer fra hver basestasjon går til mykkombinasjonskretser 810 som akkumulerer de flerveisoverførte symboler for en tilsvarende basestasjon i det aktive sett. De tilhørende symbolenergier går til effektreguleringskombinasjonskretsen 514 som arbeider som beskrevet tidligere.

Fig. 9 illustrerer de enkelte elementer i FAC-demodulatoren 516. Som beskrevet tidligere brukes søkeren 600 til å søke etter potensielle PN-forskyvninger for kraftige foroverkanalsignaler og tildeler bestemte forskyvninger til de respektive PN-samlere 602. Som før utfører disse samling av de mottatte signalkomponenter i samsvar med en forskjellig PN-forskyvning og gir resultatet videre til en tilhørende demultipleksenhet 904.

Denne enhet 904 skiller ut pilotgruppedelen fra tidsluken og er koplet til synkroniseringselementet 906 som bestemmer innreguleringen i frekvens og fase for en tilhørende Walsh-demodulator som mottar signaler som er indikasjoner på denne innregulering. Elementene 906 og 606 utfører samme funksjon, men er her vist separat for oversiktens skyld.

Demultipleksenheten 904 skiller ut de enkelte deler av de overordnede data fra den mottatte tidsluke og overfører disse deler til Walsh-demodulatoren 908 som i eksemplet demodulerer signalet i samsvar med Walsh-koden én (Wi). De demodulerte FAC-symboler fra felles basestasjoner går til en kombinasjonskrets 910 som kombinerer energiene i FAC-symbolene for å komme frem til et forbedret estimat av FAC-sifrene for hver basestasjon i det aktive sett, nemlig det sett som den fjerntliggende stasjon 122 har registrert som et aktivt sett for basestasjoner.

Den maksimale overføringshastighet fra elementet 510 for bestemmelse av hastighet, den kombinerte effektreguleringskommando fra kombinasjonskretsen 504 og de estimerte foroveraktivitetssifre for hver av basestasjonene i det aktive sett for stasjonen 122 går til en senderstyreprosessor 520, og i samsvar med dette bestemmer denne prosessor overføringshastig-heten for data for den neste returkanaltransmisjon, fra stasjonen 122 når denne frembringer et signal for innregulering av transmisjonsenergien i returkanalsignalet, ved å velge basestasjon for å sende foroverkanaldata til denne stasjon og bestemmer den maksimale overføringshastighet som signaler kan sendes i foroverkanalen på, på pålitelig måte.

Fig. 10 illustrerer de enkelte elementer i denne prosessor 520 og sendersubsystemet 522.1 prosessoren går den kombinerte kommando (PC) til et forsterkningsreguleringselement 1000, idet kommandoen i eksemplet er et enkelt siffer for opp- eller nedregulering. Elementet 1000 frembringer et styresignal for øking eller reduksjon av senderenergien i returkanalen ved å innstille forsterkningen av en forsterker som har innstillbar forsterkning (ikke vist), idet denne forsterker ligger i den viste sender 1010.

FAC-estimeringene for hver basestasjon går til en tilsvarende prosessor 1002 for beregning av signal/støy. I respons på FAC-sifrene beregner disse prosessorer SNR i foroverkanalen, for signaler fra en basestasjon i det aktive sett for stasjonen 122. Tidsluker som tas inn uten trafikkdata i foroverkanalen inkorporeres i SNR-beregningen på forskjellig måte fra de rammer som omfatter trafikkdata. Dersom det kommer rammer uten trafikkdata i foroverkanalen relativt sjelden vil disse rammer kunne utelates fullstendig fra beregningen. I en foretrukket utførelse vil SNR-energien i rammer uten slik forovertrafikk kunne skaleres før de akkumuleres inn i beregningen av SNR.

Estimeringen av SNR for foroverkanalsignalene fra hver basestasjon går fra pro-sessorene 1002 til en DRC-styreprosessor 1004 som velger den basestasjon som har best SNR og fastlegger en maksimal transmisjonshastighet i samsvar med denne faktor SNR. Et signal som indikerer identiteten av den valgte basestasjon og overføringshastigheten frembringes i prosessoren 1004 og går til multipleksenheten 1016.

Overføringshastigheten i returkanalen og redusert ved hjelp av fremgangsmåten beskrevet i forbindelse med likning 1 fastlegges i et element 510 for bestemmelse av over-føringshastighet og går til en returkanalsentral 1006 som bestemmer hvilken hastighet signalene skal overføres ved i returkanalen, ut fra den maksimale overføringshastighet. I eksemplet bestemmes i denne sentral 1006 hvilken hastighet som skal pågå i returkanalen, i samsvar med den maksimale hastighet, mengden data som står i kø for overføring fra den fjerntliggende stasjon 122, og hvor stor batterikapasitet som er igjen i denne stasjon.

Et signal som indikerer den valgte hastighet går til den viste meldingsgenerator 1008, og i respons frembringer denne generator et signal som indikerer hastigheten i den valgte returkanal og gir en indikasjonsmelding RRI om denne hastighet, til multipleksenheten 1016.1 tillegg sørger sentralen 1006 for å frembringe et signal som indikerer den valgte returkanals hastighet til et prosessorelement 1018 for returkanaltrafikken.

I respons på hastighetssignalet sørger et lagerelement 1020 i elementet 1018 for å videreformidle en bestemt datamengde for transmisjon, og denne mengde med data kodes i en koder 1022. Kodetakten og -algoritmen som brukes av denne koder kan også velges i respons på den valgte overføringshastighet for data i returkanalen. De kodede symboler går til en innfeller 1024 som omordner dem i samsvar med et forhåndsbestemt innfellingsformat, slik at de innfelte symboler kan videreføres i omordnet konfigurasjon til en Walsh-modulator 1026.

I utførelseseksemplet utføres Walsh-modulasjon ved å bruke Walsh-sekvenser med variabel lengde, hvor deres lengde (og således også spredningsforsterkningen) varieres omvendt proporsjonalt med hastigheten for overføring i returkanalen. Bruken av slike Walsh-sekvenser er allerede beskrevet i vårt US patent 5 571 761 med tittel "System and method for orthogonal spread spectrum sequence generation in variable data rate systems", overdratt til innehaver av den foreliggende oppfinnelsen..

De Walsh-spredte returkanaltrafikkdata går til en spreder 1012 for kompleks kvasistøy (PN). En multipleksenhet 1016 multipleksbehandler dataoverføringshastighetsmeldingen og meldingen for indikasjon om returkanalens hastighet med pilotsymboler og videreformidler de multipleksbehandlede data til en Walsh-modulator 1014 som sprer disse data i samsvar med Walsh-kode null og overfører de spredte data til sprederen 1012.

I eksemplet utføres PN-spredningen av signalene i returkanalen i samsvar med to distinkte PN-sekvenser (PNi og PNq) for å få til en jevn fordeling av belastningen av I- og Q-komponenten av det sendte QPSK-signal. Implementeringen av sprederen 1012 er allerede gjennomgått i den allerede nevnte US patentsøknad 08/886,604.

De komplekse PN-spredte data går til senderen 1010 for forsterkning, filtrering og opptransponering av det komplekse PN-spredte signal for sending.

Beskrivelsen av de foretrukne utførelser er tatt med for å gjøre oppfinnelsen lett å forstå, og modifikasjoner og endringer vil kunne tenkes innenfor samme tekniske område, uten at dette går ut over oppfinnelsens omfang, slik dette omfang er gitt av patentkravene.

Claims (20)

1. Fremgangsmåte til bruk i en myk omrutingssituasjon i et kommunikasjonssystem hvor hver basestasjon (102,104, 106) i kommunikasjon med en fjerntliggende stasjon (122) overfører en returkanal-opptattbit som indikerer om returkanalens kapasitet er fullt utnyttet, hvor fremgangsmåten omfatter: å kombinere (252) opptattbiten overført av hver av basestasjonene (102,104,106); å bestemme (254) en overføringshastighet for den fjerntliggende stasjonen (122) i samsvar med kombinasjonen (252) avreturkanalenes opptattbits overført av hver av basestasjonene (102,104,106); og å sende returkanaldata, i samsvar med returkanalens overføringshastighet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende trinnet å mykt kombinere flerveiskomponenter av returkanalenes opptattbits fra hver av basestasjonene (102,104,106) for å frembringe et estimat av returkanalens opptattbit sendt fra hver av basestasjonene. (102,104,106)

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor trinnet å bestemme (254) overføringshastigheten omfatter sperring av sendingen av data i returkanalen når ett av returkanalens opptattbits indikerer at en basestasjon(102,104,106) har nådd sin returkanalkapasitet.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor trinnet å bestemme (254) overføringshastigheten utføres i samsvar med verdiene av returkanalenes opptattbits som sendes fra hver basestasjon (102,104,106), og styrken av foroverkanalsignaler fra hver basestasjon(102, 104, 106), slik disse signaler mottas i den fjerntliggende stasjonen (122).

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor trinnet å bestemme(254) overføringshastigheten i returkanalen omfatter trinnene: å beregne en reduksjonsmetrikk i samsvar med verdiene av opptattbitene som sendes fra hver basestasjon (102,104,106) og styrken av signalene i foroverkanalen, sendt fra hver basestasjon (102,104,106) om mottatt i den fjerntliggende stasjonen (122), å justere en transmisjonsprofil for overføringshastighet som indikerer sannsynligheten for vellykket transmisjon for hver potensielle overføringshastighet i returkanalen i samsvar med reduksjonsmetrikken, og å velge returkanalens overføringshastighet i samsvar med den justerte transmisjonsprofilen.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, hvor trinnet å beregne reduksjonsmetrikken (DM) utføres i samsvar med likningen: hvor SNR; er det estimerte signal-støyforholdet for den i-te basestasjon (102,104,106), MaxSNRi er det maksimale signal-støyforholdet for basestasjonene (102, 104,106) i det aktive sett for den i-te fjerntliggende stasjon (122), RLB; er verdien av returkanalens opptattbit for denne i-te basestasjon (102, 104,106) i det aktive sett, hvor RLBi har en verdi 0 eller 1.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende å øke den fjerntliggende stasjonens (122) overføringsenergi kun når alle effektstyringskommandoene sendt av basestasjonene (102, 104,106) i dens aktive sett etterspør en økning i den fjerntliggende stasjonens (122) overføringsenergi.

8. Fjerntliggende stasjon (122) tilpasset til bruk i en myk omrutingssituasjon i et kommunikasjonssystem hvor hver basestasjon (102,104,106) i kommunikasjon med den fjerntliggende stasjonen (122) overfører en returkanal-opptattbit som indikerer om returkanalens kapasitet er fullt utnyttet, hvor den fjerntliggende stasjonen (122) omfatter: midler for å kombinere (510) opptattbits overført fra flere basestasjoner (102,104,106); midler for å bestemme (510) en returkanaloverføringshastighet for den fjerntliggende stasjonen (122) i samsvar med en kombinasjon av returkanalenes opptattbits overført fra basestasjonene (102,104,106); og midler for å sende (522) returkanaldata i samsvar med returkanalens overføringshastighet.

9. Fjerntliggende stasjon (122) ifølge krav 8, hvor: midlene for å kombinere (252,510) videre omfatter midler for å vekte returkanalenes opptattbits i samsvar med signalstyrken til basestasjonen (102,104,106) som sender den respektive opptattbit, og midlene for å bestemme (254,510) videre omfatter midler for å bestemme hvorvidt den skal sende på returkanalen.

10. Fjerntliggende stasjon (122) ifølge krav 9, hvor den fjerntliggende stasjonen (122) er tilpasset til å vekte returkanalenes opptattbits i samsvar med signalstyrken til basestasjonen (102,104,106) som sender den respektive opptattbit og å bestemme en maksimal datarate på returkanalen basert på den vektede summen av opptattbitene.

11. Fjerntliggende stasjon (122) ifølge krav 8, hvor midlene for å bestemme er tilpasset til å sperre sendingen av data i returkanalen når ett av returkanalens opptattbits indikerer at returkanalen til en basestasjon har nådd sin returkanalkapasitet.

12. Fjerntliggende stasjon (122) ifølge krav 8, hvor midlene for sending omfatter en sender (1010) og hvor den fjerntliggende stasjonen videre omfatter: en antenne (500) som mottar et foroverkanalsignal; en mottaker (504) med en demodulator (506.508,512,516) tilpasset til å demodulere det mottatt signalet, og en duplekser (502) koblet til antennen (500) og til senderen (1010), hvor duplekseren (502) frembringer foroverlinksignalet til mottakeren (504).

13. Fjerntliggende stasjon (122) ifølge krav 12, hvor demodulatoren er en returkanal-opptatt demodulator (508) tilpasset til å frembringe estimater av returkanalenes opptattbits sendt fra hver av basestasjonene (102,104,106) i kommunikasjon med den fjerntliggende stasjonen (122).

14. Fjerntliggende stasjon (122) ifølge krav 12, omfattende en trafikkdemodulator (506) koblet til mottakeren (504), hvor trafikkdemodulatoren (506) er tilpasset til å demodulere det mottatte signalet for å frembringe foroverlink trafikkdata til brukeren av den fjerntliggende stasjonen (122).

15. Fjerntliggende stasjon (122) ifølge krav 12, hvor demodulatoren omfatter: en søker (600) tilpasset til å søke potensielle PB-offsets for sterke foroverkanalsignaler og tilordne flere PN-despredere (602A-I-N-R) flere PN-offsets å demodulere, hvor hver av PN-desprederne (602A-I-N-R) er tilpasset til å desprede det mottatte signalet i samsvar med et forskjellig PN-offset og tilføre resultatet til en korresponderende en av flere demultipleksere (604A-I, 704A-R, 804A-R, 904A-R); hvor de flere demultiplekserne er tilpasset til å separere en pilotdel og videresende linkdata fra de despredte mottatte signalet og frembringe de demodulerte pilotsymbolene til flere synkroniserings, SYNC, elementer (606A-T, 706A-R, 806A-R, 906A-R) og foroverkanalens trafikkdata til flere Walsh-demodulatorer (608A-1,708A-R, 808A-R, 908A-R); hvor de flere SYNC-elementene er tilpasset til å bestemme justeringer av frekvensen og fasen til korresponderende Walsh-demodulatorene; hvor de flere Walsh-demodulatorene er tilpasset til å demodulere de de spredte mottatte signalene i samsvar med en Walsh-skvens Wt og frembringe demodulerte foroverkanalsymboler; og en myk kombinator (610), 710A-710J, 810A-810J) tilpasset til å mykt kombinere de demodulerte forverkanalsymbolene, og derved akkumulere flerveiskomponentene til basestasjonen (102,104,106) som sender foroverkanalsignalene til den fjerntliggende stasjonen (122).

16. Fjerntliggende stasjon (122) ifølge krav 12, omfattende en effektstyringsdemodulator (512) for returkanalen koblet til mottakeren (504), hvor returkanalens H effektstyringsdemodulator (512) er tilpasset til å demodulere det mottatte signalet for å frembringe trafikkdata på foroverkanalen tilbrukeren av den fjerntliggende stasjonen (122); og en effektstyringskombinator (514) tilpasset til å kombinere effektslyringskommandoene fra hver basestasjon (102,104,106).

17. Fjerntliggende stasjon (122) ifølge krav 16, hvor effektstyringskommandoen er en opp/ned kommando i én enkelt bit.

18. Fjerntliggende stasjon (122) ifølge krav 16, hvor effektstyringskombinatoren (514) er tilpasset til å påvirke den fjerntliggende stasjonen (122) til å øke den fjerntliggende stasjonens overføringsenergi kun når alle basestasjonene (102,104,106) i et aktivt sett for den fjerntliggende stasjonen sender effektstyringskommandoer med forespørsel om at den fjerntliggende stasjonen (122) øker sin senderenergi.

19. Fjerntliggende stasjon (122) ifølge krav 16, hvor effektstyringskombinatoren (514) er tilpasset til å velge den minste etterspurte økningen eller største etterspurte reduksjonen i senderenergi blant effektstyringskommandoene.

20. Kommunikasjonssystem for å utføre myk omruting, hvor systemet er karakterisert ved: en fjerntliggende stasjon (122) i samsvar med krav 8; og flere basestasjoner (102,104,106), hvor hver basestasjon (102,104,106) er tilpasset til å sende foroverkanaldata til den fjerntliggende stasjonen (122), hvor foroverlinkdataene omfatter én av returkanal-opptattbitene, hvor returkanal-opptattbiten indikerer når en basestasjon (102,104, 106) har fylt sin returkanalkapasitet.