NO333233B1 - Rampe med sideforsterkninger - Google Patents

Abstract

En rampe (1) for bruk til kjøring opp eller ned rampen for transport av et kjøretøy fra et første nivå til et andre nivå (5), der rampen (1) omfatter en midtseksjon (7) med en overflate (12) og en endeseksjon (4) anordnet i en forlengelse av overflaten (12) og er beregnet på hvile på det høyere nivå (5) under transport av kjøretøyet på rampen (1). I hver side av rampen (1) er anordnet en forsterkende sideseksjon (13'), som forløper ved en hovedsakelig rett vinkel nedad fra overflaten (12) av midtseksjonen og fra endeseksjonen (4).

Description

Rampe med sideforsterkninger

Den foreliggende oppfinnelse vedrører ramper, for eksempel en kjørerampe forbruk ved kjøring opp eller ned rampen for å transportere et kjøretøy fra et første nivå til et andre nivå, hvor rampen omfatter en midtseksjon med en overflate og en endeseksjon anordnet i en forlengelse av overflaten med en kontaktflate for å hvile på det høyere nivå når rampen er i bruk, hvor det i hver side av rampen er anordnet en forsterkende sideseksjon som forløper oppad eller nedad i forhold til overflaten til midtseksjonen og som forløper oppad fra endeseksjonens overflate, hvor det i hver side av rampen er den forsterkende sideseksjon anordnet som forbinder midtseksjonen og endeseksjonen og som forløper nedad fra endeseksjonens overflate

Fig. 1 viser bruken av en kjørerampe generelt. Rampen 1 hviler sin ene ende 3, som har skråskj æring, mot bakken, mens på den motsatte, andre enden er det anordnet en endeseksjon 4 som hviler på plattformen 5 til en tilhenger 2. Vanligvis er den andre endeseksjon 4 anordnet som en del bøyd i en vinkel til en brett 9 i forhold til midtseksjonen 7 til rampen 1.

I det forstørrede utsnitt 6 er det illustrert at en spenningssone 8 befinner seg ved overgangen, dvs oppkjøringsknekken 9, mellom den andre endeseksjon 4 til rampen 1 og midtseksjonen 7 til rampen 1, hvilken spenningssone 8 innebærer en stor risiko for et brudd under belastning av rampen 1.

For å nøytralisere faren for et brudd i knekken 9 under belastning, for eksempel når en hagetraktor blir kjørt opp på rampen 1 for å ankomme på plattformen 5, har knekken 9 blitt forsterket ved å montere et forsterkende materiale 10 under knekken 9 ifølge den kjente teknikk, som illustrert i figur 2. Dette forsterkende materiale 10 i form av en plate er i en stor utstrekning av den samme beskaffenhet som den øvre flatedel 12 av selve midtseksjonen 7, og den er typisk festet til både midtseksjonen 7 og til den andre ende 4 med nagler 11.

Ulempen med en rampe ifølge den kjente teknikk er en heller kostbar løsning, og selv til tross for en forbedring av forsterkningen er den fortsatt ikke i samsvar med de fleste kunders forventninger ut fra et belastningssynspunkt. Til tross for den bærende forsterkning vil knekken fortsatt ha det svakeste tverrsnitt og av den årsak en tendens til å briste, som minsker styrken til hele rampen.

En rampe er kjent fra DE 8 427 129 Ul. Rampen som er vist har ikke en kontaktflate for rampen til et høyere nivå, som kan bidra til å gjøre rampen sterk ut fra et belastningssynspunkt.

Ytterligere ramper er vist i GB 928881, US 2003/213072 og DE 8702994 som korresponderer med typen nevnt i innledningen. Ingen av disse tidligere kjente ramper har en forsterkende sideseksjon som forbinder midtseksjonen og endeseksjonen og som forløper nedad fra overflaten av endeseksjonen.

Videre er en rampe av den innledningsvis nevnte type kjent fra US 2003213072. Rampen tilveiebringer ikke en rampe som er sterk ut fra et belastningssynspunkt og som gir en jevn overgang fra endeseksjonen til bærelaget og som er mindre kostbar å produsere.

Derfor er det formålet med oppfinnelsen å tilveiebringe en rampe, som er sterkere ut fra et belastningssynspunkt og som fortsatt er mindre kostbar å produsere.

Dette formål oppfylles med en rampe, for eksempel for bruk til kjøring opp eller ned rampen for å transportere et kjøretøy fra et første nivå til et andre nivå, hvor rampen omfatter en midtseksjon med en overflate og en endeseksjon anordnet i en forlengelse av overflaten med en kontaktflate for å hvile på det høyere nivå når rampen er i bruk, hvor det på hver side av rampen er anordnet en forsterkende sideseksjon som forløper ved en vinkel oppad eller nedad fra overflaten til midtseksjonen som forløper oppad fra overflaten til endeseksjonen ifølge krav 1. Videre, i hver side av rampen forbinder den forsterkende sideseksjon midtseksjonen og endeseksjonen og forløper nedad fra overflaten av endeseksjonen. Den forsterkende sideseksjon forbinder dermed midtseksjonen og endeseksjonen. Vinkelen er med fordel en rett vinkel, hvorved den høyeste stabilitet oppnås, eller en omtrentlig rett vinkel. Hermed er de forsterkende sideseksjoner, som forløper nedad fra endeseksjonen, skrådd for å tilveiebringe en lavere kontaktflate for rampen til et høyere nivå, for eksempel når rampen hviler på plattformen til en tilhenger. Videre har den forsterkende sideseksjon en bredde som avtar i to trinn fra midtseksjonen mot enden av endeseksjonen for å danne en kontaktvinkel.

For å tilveiebringe en kontaktvinkel, som hindrer rampen fra å skli på bærelaget til det høyere nivå, for eksempel plattformen til en tilhenger, har den forsterkende sideseksjon en bredde som avtar i to trinn fra midtseksjonen i retning mot enden av endeseksjonen. Vanligvis ville en slik kontaktvinkel bli plassert i hovedsak under en bøyning mellom midtseksjonen og endeseksjonen.

En rampe av denne typen har større laststabilitet enn den til tidligere kjente ramper. Fordi den forsterkende sideseksjon ikke krever et areal likt forsterkningen ifølge den kjente teknikk beskrevet i innledningen i forbindelse med kjent teknikk, er det også en besparelse av materiale. Videre kan en slik forsterkende sideseksjon bli anordnet som en hovedsakelig rettvinklet bøyd seksjon av overflaten og som en hovedsakelig rettvinklet, bøyd del av endeseksjonen. Dette er tilveiebrakt enkelt og hurtig med fremgangsmåten til produksjon av rampen ifølge oppfinnelsen. Derved, blir hele produksjonen mye mindre kostbar enn produksjonen av ramper ifølge den kjente teknikk.

For eksempel kan endeseksjonen anordnes som en endeseksjon som er bøyd i en vinkel til midtseksjonen. En rampe ifølge oppfinnelsen kan ha en midtseksjon med en rett overflate og en endeseksjon som er rett. Alternativt kan midtseksjonen og/eller endeseksjonen være krummet.

Den forsterkede sideseksjon kan med fordel ha en bredde som avtar fra midtseksjonen i retning mot enden av endeseksjonen. Ettersom momentet under belastning er ved sitt maksimum nøyaktig ved overgangen fra midtseksjonen og til endeseksjonen, for eksempel i knekken, er det ikke noe behov for at sideseksjonen må ha den samme bredde over hele lengden til enden av sideseksjonen. For eksempel kan bredden avta slik med avstanden fra midtseksjonen, for eksempel lineært, at en rett nedre kontaktflate til sideseksjonen er anordnet hvor kontaktflaten kan hvile på det flate bærelag til det høyere nivå. For dette formål er det videre fordelaktig at vinkelen mellom endeseksjonen og midtseksjonen er større enn vinkelen mellom endeseksjonen og denne nedre kontaktflate.

Akkurat som for den kjente teknikk kan midtseksjonen være forsterket i hver side med andre sideseksjoner, for eksempel L-formete seksjoner. Ifølge en utførelse av oppfinnelsen kan sideseksjonen forløpe i forlengelsen av en av disse andre sideseksjoner mot enden av endeseksjonen.

Selv om rampen er ment for bruk ved transport av kjøretøyer fra et første nivå til et andre nivå, kan rampen likeledes finne andre anvendelser, for eksempel transport av buskap til og fra en lastebil, eller transport av en kjerre på rampen. En anvendelse av rampen er angitt i krav 10.

Oppfinnelsen er beskrevet i detalj med henvisning til tegningene hvor:

Fig. 1 viser bruken av en rampe,

Fig. 2a og 2b viser en rampe i samsvar med den kjente teknikk, og

Fig. 3a, 3b, 3c viser en rampe ifølge oppfinnelsen.

Fig. 1 viser bruken av en rampe med en merket spenningssone, og fig. 2 viser en rampe ifølge den kjente teknikk som beskrevet i innledningen. Fig. 3 viser en rampe 1 ifølge oppfinnelsen. Rampen omfatter en midtseksjon 7, som er i hovedsak C-formet med en nedad vendende åpning, dvs midtseksjonen har en flat toppside 12, som er bøyd i sidene 13 for å tilveiebringe forsterkende sider 13, som med hensyn til toppsiden forløper hovedsakelig vinklerett nedad fra toppsiden 12. Videre er sidene 13 bøyd innad under den flate toppside 12, slik at sidene sammen med en del som forløper vinkelrett bort fra den vertikale del av sidene 13 er omtrent L-formet. Dette er fullstendig analogt med den kjente teknikk og kan sees tydelig ved midtdelen 7 i fig. 2a. Overflaten 12 av rampen 1 er utstyrt med huller 14 for å hindre vann fra å samle seg på overflaten, for å redusere vekten, og for å tilveiebringe en mer slippsikker overflate. Den første enden 3 av rampen 1 er tildannet med en avfaset utskjæring analogt med den kjente teknikk.

Forskjellen mellom den kjente teknikk og oppfinnelsen ligger i overgangen mellom midtseksjonen 7 og endeseksjonen 4, der sidene 13 forlenger seg selv fra endeseksjonen 4 også forbi knekken/hjørnet 9 til midtseksjonen 7 for dermed å forsterke knekken 9 i spenningssonen 8. På denne måten oppnås en svært stabil forsterkning, som samtidig er veldig enkel å etablere under produksjon og til og med ved lave produksjonskostnader.

Sidene 13 er utformet slik at de løper parallelt med overflaten 12 i midtseksjonen 7, mens sidene 13' i området rundt knekken 9 skrår for å tilveiebringe en nedre kontaktflate 15, når rampen hviler på plattformen 5 til en tilhenger. For en slik kontaktflate er vinkelen A mellom overflaten 12 til midtseksjonen 7 og endeseksjonen 4 større enn vinkelen mellom endeseksjonen 4 og kontaktflaten 15. Som vist i figuren er midtseksjonen 7 og endeseksjonen 4 rette, dvs at de ikke krummer. Oppfinnelsen likevel mer generell og er ikke begrenset til rette ramper og kan med fordel også bli brukt for kurvede ramper, som det er kjent fra den kjente teknikk.

Videre kan sideseksjonen 13' ha en bredde i området ved knekken 9 slik at en vinkel 16 dannes som kan fungere som en kontaktvinkel, når rampen 1 hviler på plattformen 5.

Materialet for en rampe ifølge oppfinnelsen er fortrinnsvis aluminium, stål eller rustfritt stål. Overflaten kan være behandlet, om det er en fordel.

Claims (10)

1. Rampe (1) for bruk til kjøring opp eller ned rampen for transport av et kjøretøy fra et første nivå til et andre nivå (5), der rampen (1) omfatter en midtseksjon (7) med en overflate (12) og en endeseksjon (4) anordnet i forlengelsen av overflaten (12) og med en kontaktflate (15) for hvile på det høyere nivå når rampen (1) er i bruk, hvor det på hver side av rampen er anordnet en forsterkende sideseksjon (13,13') som forløper ved en vinkel oppad eller nedad fra overflaten (12) av midtseksjonen (7) og som forløper oppover fra endeseksjonens overflate, hvor det i hver side av rampen (1) er den forsterkende sideseksjon anordnet som forbinder midtseksjonen og endeseksjonen og som forløper nedad fra endeseksjonens (4) overflate,karakterisert vedat den forsterkende sideseksjon (13') har en bredde som avtar i to trinn fra midtseksjonen (7) mot enden av endeseksjonen (4) for å danne en kontaktvinkel (16).

2. Rampe som angitt i krav 1,karakterisert vedat vinkelen er en rett vinkel eller omtrent en rett vinkel.

3. Rampe som angitt i ett av de foregående krav,karakterisert vedat sideseksjonen (13') har en nedre kant som en kontaktflate (15) for å hvile på det høyere nivå (5).

4. Rampe som angitt i ett av de foregående krav,karakterisert vedat den forsterkende sideseksjon (13') har en bredde som avtar fra midtseksjonen (7) i en retning mot enden av endeseksjonen (4).

5. Rampe som angitt i ett av de foregående krav,karakterisert vedat endeseksjonen (4) er anordnet i forlengelsen av overflaten (12) til midtseksjonen (7) som en bøyd del i en vinkel i forhold til midtseksjonen (7).

6. Rampe som angitt i krav 5,karakterisert vedat midtseksjonen (7) og endeseksjonen (4) er rette og at vinkelen (A) mellom endeseksjonen (4) og midtseksjonen (7) er større enn vinkelen (B) mellom endeseksjonen (4) og den nedre kontaktflate (15).

7. Rampe som angitt i ett av de foregående krav,karakterisert vedat kontaktvinkelen (16) er posisjonert i hovedsak under en bøyning (9) mellom midtseksjonen (7) og endeseksjonen (4).

8. Rampe som angitt i ett av de foregående krav,karakterisert vedat midtseksjonen er forsterket i hver side med andre L-formete sideseksjoner (13), og at sideseksjonen (13') forlenger seg selv i forlengelsen av en av disse andre sideseksjoner (13) mot enden av endeseksjonen (4).

9. Rampe som angitt i ett av de foregående krav,karakterisert vedat sideseksjonen (13') er anordnet som en hovedsakelig rettvinklet bøyd del av overflaten (12) og som en hovedsakelig rettvinklet bøyd del av endeseksjonen (4).

10. Anvendelse av en rampe ifølge ett av de foregående krav for transport av kjøretøyer fra et første nivå til et andre nivå.