NO332915B1 - Plastkork for en beholder, samt beholder med en halsavslutning i kombinasjon med en plastkork - Google Patents

Abstract

En plastkork (10) for en beholder er tilveiebragt. Korken innbefatter en toppflate (15) med et sideskjørt (20) som henger ned fra omkretsen derav. En tettingsstrimmel (45) henger ned fra topplaten (15) og er avpasset for tettende å kontakte en beholderhals-avslutning (75). Korken (10) innbefatter også et anleggselement (55) som inkluderer en styringsoverflate (65) for styring av tettingsstrimmelen (45) mot halsavslutningen (75) når korken blir satt på, for å øke styrken til tettingen. Styringsoverflaten innbefatter et styringselement (65) som rager ut fra anleggselementet (55) og dermed minimaliserer friksjon mellom strimmelen (45) og anleggselementet (55). Tettingsstrimmelen (45) er radielt avskrådd mot halsavslutningen for å forbedre tettingseffekten.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører generelt en plastkork for en beholder, og mer spesifikt en kork med en tettingsanordning for tetting mot beholderen.

Den foreliggende oppfinnelse er derfor spesielt egnet for tetting av trykket generert i en beholder på grunn av kullsyreholdige drikkevarer og lignende.

Et spesielt effektivt system for å tilveiebringe en tetting involverer bruken av en tynn og fleksibel tettingsstrimmel som henger ned fra den indre overflaten av en korktopplate. For eksempel beskriver US 4.623.070 en kork med en ringformet, fleksibel tettingsstrimmel hengende ned fra dens topplate. Tettingsstrimmelen er skrådd radielt utover, og posisjonert slik at når korken er gjenget på en beholder kontakter beholderhalsslutten tettingsstrimmelen. Når korken blir gjenget progressivt ytterligere ned på beholderen bøyes tettingsstrimmelen rundt den ytre radien til halsavslutningen for å danne en side-tetting og langs toppoverflaten av halsavslutningen for å danne en topptetting. Posisjonen opptatt av tettingsstrimmelen blir bestemt av et ringformet anleggselement anordnet i skjæringspunktet mellom korktopplaten og korksideveggen. Tettingsstrimmelen er innklemt mellom det ringformede anleggselementet og beholderhalsavslutningen, med det resultat at tettingsstrimmelen pakkes rundt beholderhalsavslutningen for å tilveiebringe en gasstett tetting. Denne typen tetting kan bli benyttet som en ytre tetting, det vil si tetting på den ytre overflaten av halsavslutningen som i tilfellet i US 4.623.070; eller tettingen kan tjene som en indre tetting, for eksempel i tilfellet i US 3.255.907. I hvert tilfelle tjener anleggselementet som en styreoverflate for å tvinge tettingsstrimmelen til å innta en posisjon på halsavslutningen i hvilken styrken til tettingen blir forbedret.

Dokumentene US 4.560.077 og EP 0 114 127 beskriver tettingssystemer i hvilke både indre og ytre tettingsstrimler er tilveiebra kt. I hvert tilfelle har begge tettingsstrimlene tilknyttede anleggselementer som får tettingsstrimmelen til å pakkes tettere rundt beholderhalsavslutningen for å tilveiebringe en god tetting.

Problemet med disse kjente systemene kommer av det faktum at når anleggselementet styrer tettingsstrimmelen rundt halsavslutningen er det relativ glidningsbevegelse mellom de to. Når tettingsstrimmelen glir i forhold til anleggselementet vil friksjonskrefter bli generert. Disse friksjonskreftene vil ha en tendens til å øke momentet som er nødvendig for påføring og fjerning av korken. EP 0 114 127 beskriver også bruk av tynne ribber som rager direkte fra dens topplate og sidevegg for bruk som styreoverflate. Imidlertid, fordi ribbene er tynne og rager direkte fra sideveggene eller topplaten, er ribbene fleksible og vil bli deformert av selve tettingsstrimmelen, og dette vil skape et øket kontaktareal mellom de to, som igjen øker friksjonskreftene.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en plastkork for en beholder, hvilken kork innbefatter en topplate, et sideskjørt som henger ned fra omkretsen av topplaten, en tettingsstrimmel som henger ned fra topplaten og er avpasset for tettende å kontakte siden av beholderhalsavslutningen, og et anleggselement som inkluderer et utstikkende styreelement for styring av tettingsstrimmelen mot halsavslutningen når korken blir påsatt for å øke styrken til tettingen og å minimalisere friksjon mellom strimmelen og anleggselementet, idet tettingsstrimmelen er avskrådd radielt mot halsavslutningen og således forbedrer tettingseffekten.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer derfor et anleggselement, men anleggselementet inkluderer et spesifikt fremspring som fungerer som en styreoverflate, i stedet for å benytte hele anleggselementet. Fordi styreelementet er tilveiebrakt som en del av et anleggselement kan konstruksjonen til korken og styreoverflaten være sterkere enn hvis styreoverflaten raget direkte ut fra topplaten eller sideskjørtet til korken.

Den foreliggende oppfinnelse tillater en styringsoverflate i hvilken kontaktarealet på tettingsstrimmelen er minimalisert for å minimalisere friksjon. Ved å minimalisere friksjon blir momentet som kreves for å påføre og fjerne korken redusert. I tillegg, fordi korken mest sannsynlig benyttes i forbindelse med kullsyreholdige drikkevarer, er det sannsynlig at korktopplaten vil kuple seg under det genererte overtrykket. Når korktopplaten kupler seg vil tettingsstrimmelen bli tvunget til å bevege seg i forhold til beholderhalsavslutningen. Ved å inkludere et tettingssystem med lavere friksjon, kan tettingsstrimmelen bevege seg til en ny tettingsposisjon på enklere måte.

Ved å inkludere et anleggselement kan spesielle fordeler oppnås hvis elementet blir posisjonert i skjæringspunktet mellom sideveggen og topplaten fordi skjæringspunktet vil bli forsterket. Dette kan ha spesielle fordeler når korken kupler seg.

Tettingsstrimmelen er avskrådd mot halsavslutningen. På denne måten er tettingsstrimmelen allerede forspent mot halsavslutningen slik at en mer effektiv tetting kan tilveiebringes.

Tettingsstrimmelen kan avsmalnes litt vekk fra toppflaten. Dette har den fordel at korken kan bli fjernet fra støpeformen under tilvirkningsprosessen. Videre forenkler det korkpåsettingsprosessen ettersom det tillater tettingsstrimmelen å gli enklere over og/ eller rundt halsavslutningen til beholderen.

Den indre overflaten til den frie enden av tettingsstrimmelen kan avsmalnes kraftig. Denne kraftige avsmalningen hjelper til å forhindre skade, forårsaket av feilinnretning, på tettingsstrimmelen under korkpåsetting. Slik skade kan ha en tendens til å øke momentet som kreves under korkavtagning.

Styringselementet kan innbefatte en krum styringsoverflate. Fordi styringsoverflaten er krum kan kontaktarealet på tettingsstrimmelen bli ytterligere redusert.

Styringselementet kan være avpasset til å komprimere tettingsstrimmelen mot halsavslutningen når korken blir påsatt slik at styrken til tettingen blir øket ytterligere. Tettingsstrimmelen blir typisk komprimert mot siden av halsavslutningen ved hjelp av styreelementet.

Anleggselementet kan videre innbefatte et krumt sideveggsparti som tilveiebringer et klaringsområde mellom tettingsstrimmelen og anleggselementet. Dette betyr at i området til den krumme sideveggen blir tettingsstrimmelen ikke kontaktet av anleggselementet eller tvunget mot beholderhalsavslutningen, slik at selv om en sterk tetting blir tilveiebrakt, blir de friksjonskreftene som må overvinnes for å bryte tetningen/forseglingen redusert.

Tettingsstrimmelen kan være avpasset for å tette på den ytre overflaten av halsavslutningen slik at tettingsstrimmelen er en såkalt ytre tetting.

I tillegg til en tettingsstrimmel som tetter på den ytre overflaten av halsavslutningen kan korken videre innbefatte en såkalt pluggtettings- eller oliventettingsanordning som er avpasset for å tette på den indre overflaten av halsavslutningen. Pluggtettingen kan være anordnet slik at den utøver en utoverrettet kraft på halsavslutningen for å få halsavslutningen til å bevege seg utover. Denne utoverbevegelsen av halsavslutningen kan bli benyttet for å øke styrken til tettingen tilveiebrakt av den ytre tettingsstrimmelen.

Tettingsstrimmelen kan alternativt være avpasset til å tette på den indre overflaten av halsavslutningen. I dette tilfellet vil tettingsstrimmelen erstatte den ovennevnte plugg-eller oliventettingen.

Selvfølgelig kan både indre og ytre tettingsstrimler og respektive anleggselementer med styringsoverflater være tilveiebrakt på den samme korken.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer også en beholder med en halsavslutning i kombinasjon med en kork som beskrevet ovenfor.

Den foreliggende oppfinnelsen vil nå bli mer inngående beskrevet, ved hjelp av eksempel, med henvisning til de medfølgende tegninger, der: Figur 1 er et snitt av en plastkork med en tettingsanordning utformet i henhold til en første utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse;

figurene 2a til 2f er en sekvens av forstørrede snitt av tettingsanordningen i figur 1 som viser anordningen tettende mot en beholderhalsavslutning;

figur 3 er snitt av en plastkork med en tettingsanordning utformet i henhold til en alternativ utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse; og

figurene 4a til 4c er en sekvens med forstørrede snitt av tettingsanordningen i figur 1 som viser effekten av et overtrykk i en tilknyttet beholder.

Ved først å henvise til figur 1, er det vist en plastkork generelt betegnet 10. Korken 10 innbefatter en skiveformet topplate 15 og et sylindrisk sideskjørt 20 som henger ned fra omkretsen av topplaten 15. Sideskjørtet 20 inkluderer innvendige skruegjenger 25 for inngrep med tilsvarende utvendige skruegjenger på en beholderhalsavslutning (ikke vist). Et tuklingsindikatorbånd 30 er skjørt tilkoplet den nedre, åpne enden av sideskjørtet 20 ved hjelp av broer 35 i et arrangement som vil være velkjent for fagmannen innen området. Korken 10 innbefatter videre en tettingsanordning generelt betegnet 40 og anordnet i området for den krumme overgangen 41 mellom topplaten 15 og sideskjørtet 20.

Ved nå også å henvise til figur 2a, som viser et forstørret riss av anordningen sirklet inn i figur 1, innbefatter anordningen 40 en tettingsstrimmel 45, en topptetting 50 og et anleggselement 55. Tettingsstrimmelen 45 er, i denne utførelsesformen, konstruert for tetting rundt utsiden av kanten til en beholder.

Tettingsstrimmelen avsmalnes litt vekk fra, og henger ned fra topplaten 15. Denne avsmalningen kan være uniform eller kan variere fra enden av tettingsstrimmelen 45 nær topplaten og til tuppen. Strimmelen 45 er avskrådd radielt innover, i denne utførelsesformen med ca 12° fra en vertikal akse gjennom senteret av topplaten 15, selv om andre vinkler er mulig. I den frie enden av strimmelen 45 avskrår den indre overflaten 46 kraftig og radielt utover for å danne et fall (slope) 47.

I en alternativ utførelsesform hvor tettingsstrimmelen tetter på innsiden av halsavslutningen, vil tettingsstrimmelen 45 være avskrådd radielt utover. Videre vil fallet 47 finnes på den motsatte overflaten (det vil si på den radielt ytre overflaten).

Topptettingen 50 er anordnet radielt innenfor tettingsstrimmelen 45, og innbefatter et generelt triangulært fremspring som henger ned fra topplaten 15.

Anleggselementet 55 er anordnet i overgangen 41, og minner om et "trykkblokkerings"-tettingselement, som vil være velkjent for fagmannen innen området. Anleggselementet 55 inkluderer en krum sidevegg 60 som selv strekker seg fra den øvre enden av tettingsstrimmelen 45. Den motsatte enden av sideveggen 60 fortsetter radielt innover for å definere et krumt styringselement 65 som rager radielt innover. Sideveggen 60 definerer et generelt C-formet mellomrom 70, eller klaring, mellom anleggselementet 55 og tettingsstrimmelen 45.

Ved nå å henvise til figurene 2a til 2f, vil operasjonen av tettingsanordningen 40 bli beskrevet. For klarhets skyld har bare figur 2a blitt merket med henvisningstall. Delene av figurene 2b til 2f er identisk med figur 2a bortsett fra at deres relative plassering er forskjellig.

I figur 2a har korken 10 blitt plassert oppå en beholderhalsavslutning 75, klar til å bli skrudd på. Når korken 10 blir skrudd på, kontakter fallet 47 til tettingsstrimmelen 45 den krumme, øvre, ytre overflaten 80 av halsavslutningen 75 og begynner å gli forbi den, som progressivt vist i figurene 2b og 2c. Grunnet den relative plasseringen til strimmelen 45 og overflaten 80, glir strimmelen 45 over overflaten 80 når den blir avbøyd radielt utover.

Når strimmelen 45 når posisjonen vist i figur 2d, kontakter den ytre overflaten av strimmelen 45 bare den krumme styringsoverflaten 65 av anleggselementet 55. Styringsoverflaten 65 forhindrer ytterligere utoverrettet avbøyning av tettingsstrimmelen og styrer strimmelen 45 mot halsavslutningen, slik at den begynner å bli pakket rundt avslutningen, som vist i figur 2e. Når strimmelen 45 pakkes rundt avslutningen 75 glir den i forhold til styringsoverflaten 65.

I punktet vist i figur 2e kontakter topptettingen 50 den øvre overflaten 85 av halsavslutningen 75 og begynner å deformeres. Deformasjonen av topptettingen 50 forårsaker en økning av momentet som kreves for å dreie korken, og forhindrer til slutt videre dreiing (uten lekkasje), i posisjonen vist i figur 2f. I tillegg til å påføre en tetting hjelper topptettingen 50 derfor til å virke som en dybdestopper mens korken 10 blir skrudd på.

I den fullstendig påskrudde posisjonen blir tettingsstrimmelen 45 bare kontaktet på anleggselementet 55 ved hjelp av styringsoverflaten 65, grunnet den krumme sideveggen 60 og den resulterende utstikkende posisjonen til overflaten 65, sammen med klaringen 70. Følgelig, mens tettingen blir forbedret av styringsoverflaten 65, blir tettingsstrimmelen 45 bare holdt mot halsavslutningen ved hjelp av kontakt med et lite areal og styringsoverflaten 65. Dette betyr at når korken blir skrudd av, er fjerningsmomentet ikke unødvendig stort, det vil si at tettingen er forbedret, men begrenset.

Ved nå å henvise til figur 3 er det vist en alternativ utførelsesform. Korken 110 inkluderer en tettingsanordning som er identisk med den som er vist i figurene 1 og 2 med unntak av at det er en ytterligere innerpluggtetting 190 som henger ned fra topplaten 115. Pluggtettingen 190 er av den velkjente "oliventettings"-typen i hvilken den ytre overflaten 195 inkluderer et krumt utspring 196 for kontakt med den indre overflaten 186 av halsavslutningen.

Figurene 4a til 4c viser den fordelaktige operasjonen av tettingsanordningen 140 når korken 110 har blitt fullstendig skrudd på halsavslutningen. Fordi korken 110 er beregnet for bruk til kullsyreholdige drikkevarer, vil det indre trykket i beholderen som virker på korken øke over tid. Dette fører til kupling av topplaten 115, som progressivt vist i figurene 4a til 4c. Når topplaten 115 kupler seg, blir platen 115 effektivt bredd vekk fra sideveggen 120 og topplaten dreier oppover. Resultatet er at tettingsstrimmelen 145 blir trukket oppover i forhold til styringsoverflaten 165. Fordi friksjonen mellom tettingslinjen 145 og styringsoverflaten 165 er minimalisert, blir tettingsstrimmelen tillatt å bevege seg i forhold til halsavslutningen på en slik måte at den enkelt kan finne en ny tettingsposisjon. Fordi strimmelen 145 fremdeles kontakter styringsoverflaten 165, blir den fremdeles skjøvet mot avslutningen slik at tettingen fremdeles er sterk. I tillegg, fordi klaringen 170 blir krummet, blir den bibeholdt ved kupling, slik at selv med toppplaten fullstendig kuplet blir strimmelen 145 ikke komprimert av anleggselementet 145, kanskje med unntak av fremspringet. Dette innebærer at selv under kupling blir fjerningsmomentet likevel redusert grunnet klaringen 170.

Claims (8)

1. Plastkork (10;110) for en beholder, hvilken kork (10;110) innbefatter en topplate (15;

115), et sideskjørt (20;120) som henger ned fra omkretsen av topplaten (15;115), en tettingsstrimmel (45;145) som henger ned fra topplaten (15;115)og avpasset for tettende å kontakte siden av en beholderhalsavslutning (75), og et anleggselement (55:155) som inkluderer et utstikkende styringselement (65; 165) for styring av tettingsstrimmelen (45;145) mot halsavslutningen (75) når korken (10;110) blir satt på, slik at styrken til tettingen blir øket, idet styringselementet (65; 165) kontakter tettingsstrimmelen (45;145) over et relativt lite areal slik at friksjonen mellom tettingsstrimmelen (45;145) og anleggselementet (55;155) blir minimalisert,karakterisertved at tettingsstrimmelen (45; 145) er avskrådd radielt mot halsavslutningen (75) for å forbedre tettingseffekten.

2. Kork i henhold til krav 1,karakterisert vedat tettingsstrimmelen (45; 145) er litt avsmalnet vekk fra topplaten (15;115).

3. Kork i henhold til et hvilket som helst av kravene 1 eller 2,karakterisert vedat overflaten (47) av den frie enden av tettingsstrimmelen (45; 145) er kraftig avskrådd.

4. Kork (110) i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat tettingsstrimmelen (145) er avpasset til å tette på den ytre overflaten av halsavslutningen .

5. Kork (110) i henhold til krav 4,karakterisert vedat korken (110) videre innbefatter en pluggtetting (190) avpasset til å tette på den indre overflaten (186) av halsavslutningen .

6. Kork (110) i henhold til krav 5,karakterisert vedat pluggtettingen (190) er avpasset til å utøve en utoverrettet kraft på halsavslutningen for å få halsavslutningen til å bevege seg utover og dermed øke styrken til tettingen fra tettingsstrimmelen (145).

7. Kork (10) i henhold til et hvilket som helst av kravene 1 til 3,karakterisert vedat tettingsstrimmelen (45) er avpasset til å tette på den indre overflaten av halsavslutningen (75).

8. Beholder med en halsavslutning (75) i kombinasjon med en kork (10;110) i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav.