NO332881B1 - Skinnevarmerholder - Google Patents

Abstract

En skinneholder for sikring av en båndvarmer (14) til en skinne (10) er utformet for å motvirke fjerning og utsatt for intens vibrasjon, så som når jernbanevogner passerer ovenpå, og har et U-utformet skinneflensmottakende område (22), idet de motsatte sidene av dette mottaksområdet er konfigurert med minst en tann (26, 28) hver for sikring av skinnen mellom disse. For større sikkerhet ville mangfoldige tenner på hver side av dette U-utformede mottaksområdet benyttes, idet minst en tann på hver side av dette er i innrettelse med den andre. Enn videre ville tennene på minst en side av dette mottaksområdet innbefatte mangfoldige tenner, både til spissede og langstrakte.

Description

Skinnevarmerholder

Krysshenvisning til beslektede søknader

For denne søknad kreves det prioritet fra US foreløpig søknad nr. 60/639.396, innlevert 27. desember 2004.

Oppfinnelsens område

Denne oppfinnelse angår en brakett for sikring av skinnevarmerholdere, oppvarmings-kabel og tilknyttet utstyr til en fast eller bevegelig jernbanelinje. Disse skinnevarme-holderne er spesielt utformet for å motvirke forflytning når utsatt for intens vibrasjon eller annen uregelmessig belastning, så som når jernbanevogner passerer ovenpå.

Oppfinnelsens bakgrunn

Skinnevarmerholdere brukes for å sikre en båndvarmer, en varmeføler eller andre gjenstander til en jernbanelinje (så som en pendler- eller fraktjernbane). I kaldere klimaer trenger partier av jernbanelinjer å oppvarmes for å hindre disse fra frysing. Dette er spesielt viktig ved skinnepenssteder eller overalt hvor skinnen skal omlegges eller beveges. Båndvarmere og andre gjenstander brukes ved disse stedene for å hindre snø eller is fra blokkering eller begrensning på annen måte av slik eventuell skinne-bevegelse.

Skinnevarmerholdere har eksistert i ganske lang tid, og de kommer i mange ulike variasjoner, avhengig av størrelsen og/eller utformingen av skinnen, likeledes gjen-standen de skal sikre til skinnen. Skinnevarmerholdere varierer også, avhengig av skinnedelen varmen skal påføres til.

Et eksempel på en skinnevarmerholder er beskrevet i FR2780738A. Holderen består av et foldet metallelement som omfatter en U-formet del for å kontakte skinnen. Et ytterligere eksempel er beskrevet i US5004190A, som viser en skinnevarmerholder med et fjærstålelement for sikring av et varmeelement til en skinne.

Muligens er den største utfordringen disse holderne står overfor behovet for å forbli fastgjort til skinnen under perioder med intens vibrasjon, så som når jernbanevogner beveger seg direkte ovenpå. Dette behovet sammen med unngåelse av mekanisk brudd og forringelse er ytterst viktig ved utforming og tilvirkning av skinnevarmerholdere.

Samtidig er enkelthet ved installasjon en viktig vurdering. Dersom installasjonen er komplisert eller krever spesielt utstyr er det en større risiko at installasjonen vil være mangelfull. Følgelig er sveising eller liming av holdere på plass mindre gjennomførbare alternativer, ettersom begge krever fortilberedelse for å sitte korrekt fast. Enn videre vil anvendelsen av magnetiske egenskaper for å sikre holderen til skinnen ikke være tilstrekkelig ettersom slike magnetiske egenskaper vil ugunstig påvirkes av elektromagnetiske felt frembrakt av passerende vogner. Den foreliggende fremgangsmåte ble ansett å være den mest gjennomførbare for produksjon ved dette tidspunkt. Det kan imidlertid ende ved noe senere stadium med fremskritt i rengjøringsteknologi eller -kapasiteter til å overvinne elektromagnetiske virkninger som vil gjøre disse andre fremgangsmåtene for installasjon mer pålitelige for tilvirkning.

Det er således et formål med denne oppfinnelse å utvikle en skinnevarmerholder som ikke kun er enkel å installere, men som også vil motvirke vibrasjonsbelastning. Et annet formål med denne oppfinnelse er å utvikle en skinnevarmerholder som kan romme et mangfold av ulike skinnebåndvarmere og tilknyttet utstyr, likeså sikre slike gjenstander på plass på skinnen. Enda et annet formål med denne oppfinnelse er å fremskaffe en skinnevarmerholder hvis gripekapasitet ikke reduseres eller påvirkes enten oppvarm-ingsutstyret skal sikres til siden eller til bunnen av skinnen. Enda et annet formål med denne oppfinnelse er å fremskaffe en skinnevarmerholder som kan endres for å romme hvilken som helst variasjon av avvikende dimensjonerte og/eller utformede skinner. Et annet innslag er å fremskaffe en skinnevarmerholder som besørger et mer balansert grep på skinnen og et som er spesielt konfigurert for å motvirke forflytning. Disse og andre innslag ved og fordeler med denne oppfinnelse vil bli åpenbare ved ytterligere utred-ning.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Denne oppfinnelse vedrører en skinneholder for sikring av en båndvarmer eller annet tilknyttet utstyr til en skinne. Den består av en holder som har et skinnefiensmottakende område for sikring av holderen til skinnen og et båndvarmermottakende område for sikring av en båndvarmer mot skinnen. Det flensmottakende området er generelt U-utformet i konfigurasjon og har motsatte tenner. De motsatte tennene består av flere tenner på en sideoverflate av den U-utformede konfigurasjonen og minst en tann på en motsatt sideoverflate av den U-utformede konfigurasjonen.

Kort omtale av tegningene

Fig. 1 er et illustrasjonsriss av en første utførelse av oppfinnelsen vist med en varme-føler installert på undersiden av skinnen. Fig. 2 er et perspektivriss av den første utførelsen fra fig. 1 i den forinstallerte tilstand.

Fig. 3 er et sideriss av den første utførelsen av oppfinnelsen vist på fig. 1 og 2.

Fig. 4 er et perspektivriss av en andre utførelse av oppfinnelsen.

Fig. 5 er et sideriss av den andre utførelsen av oppfinnelsen vist på fig. 4.

Fig. 6 er et perspektivriss av en tredje utførelse av oppfinnelsen.

Fig. 7 er et perspektivriss av en fjerde utførelse av oppfinnelsen.

Fig. 8 er et perspektivriss av en femte utførelse av oppfinnelsen.

Fig. 9 er et perspektivriss av en sjette utførelse av oppfinnelsen.

Fig. 10 er et perspektivriss av en syvende utførelse av oppfinnelsen.

Fig. 11 er et perspektivriss av en åttende utførelse av oppfinnelsen.

Fig. 12 er et perspektivriss av utførelsen fra fig. 11 vist sikret til en skinne.

Fig. 13 er et perspektivriss av en niende utførelse av oppfinnelsen.

Detaljert omtale av de foretrukne utførelser

Med henvisning til tegningene vises det skinneholdere av forskjellige konfigurasjoner for å romme ulike konfigurasjoner av en skinne 10. Skinnen 10 kommer i mange ulike størrelser og utforminger, og følgelig finnes behovet for mange forskjellige konfigurasjoner for skinneholdere. Fig. 1-3 viser den første utførelsen av den foreliggende oppfinnelse. Det vises en skinneholder 12 som sikrer en båndvarmer 14 mot en nedre overflate 15 av en nedre flens 16 på skinnen 10. Andre figurer viser ulike versjoner av skinneholdere som i samsvar med den foreliggende oppfinnelse sikrer enten en båndvarmer, en temperaturføler 14 eller annet kablingstilbehør mot en sideoverflate eller et steg 18 på skinnen 10. Andre skinneholdere i henhold til den foreliggende oppfinnelse er utformet for å sikre et produkt mot en øvre overflate 20 av en flens 16 på skinnen. En båndvarmer 14 holdes ofte mot bunnen av skinnen 10 og drives for å påvise tempera-turen til skinnen 10, for derved å levere tilbakemelding til et styresystem, slik at når båndvarmeren 14 når en forbestemt temperatur avleveres varme til skinnen 10 via båndvarmeren 14 sikret på plass via holderen 12. For tydelighets skyld vil uttrykket "båndvarmer" omfatte båndvarmeren og hvilken som helst tilknyttet føler, en tempera-turføler eller en kablingskomponent.

Skinneholderen 12 er generelt konstruert av tynt plant materiale, fortrinnsvis metall, som er bøyet til en spesiell konfigurasjon avhengig av utformingen av skinnen 10, til hvilken holderen 12 vil fastgjøres. Tykkelsen av dette plane materialet kan varieres, avhengig av kraften eller forspenningen som skal påføres av holderen 12 på skinnen 10; jo tykkere materiale (dvs. jo hardere for å spre åpen holderen 12) desto mer forspenning påføres av holderen 12 på skinnen 10. Skinneholderen 12 er bøyet for derved å få både et flensmottakende område 22 og et båndvarmermottakende område 24. Generelt er begge disse områdene 22 og 24 "U"-utformede (men ikke alltid), slik at både flensen 16 og båndvarmeren 14 kan korrekt sikres i disse. Det båndvarmermottakende området 24 er fortrinnsvis slik konfigurert at maksimal varmeoverføring mellom båndvarmeren 14 og skinnen 10 kan oppnås.

Fig. 2 og 3 viser det flensmottakende området 22 avgrenset av motsatte sider eller ben 30 og 32. Bena 30 og 32 har respektive øvre tenner 26 og nedre tenner 28. Ideelt kommer tennene 26 og 28 i par på deres respektive sider 30 og 32, og fortrinnsvis finnes hver av disse tennene 26 og 28 i eller nær den ytre kantregionen av deres respektive sider 30 og 32. Tennene 26 og 28 vises også i disse utførelsene som å komme til et punkt for derved bedre å koble med skinnen 10. De vises også som vinklet eller konfigurert med hensyn til deres respektive sider 30 og 32, slik at tennene 26 og 28 mot-virker fjerningen av holderen 12 fra skinnen 10. Dette oppnås ved å ha tennene 26 og 28 skrånet både i det flensmottakende området 22 og også mot et element 34 som sammen-føyer sidene 30 og 32. En vanlig måte for konstruksjon av tennene 26 og 28 er å danne disse av det samme materialet som skinneholderen 12, så som ved stansing.

Det bør også legges merke til at fortrinnsvis minst en eller flere øvre tenner 26 er lokalisert motsatt eller generelt umiddelbart over en tilsvarende av en eller flere nedre tenner 28. På denne måte er minst for forspenningen påført av disse tennene på flensen 16, den påførte spenningen noe symmetrisk eller balansert, slik at de "klemmende" kreftene påført av disse tennene 26, 28 fortrinnsvis er innrettet med hverandre og er ikke i stor grad forskjøvet fra hverandre. Tennene 26 og 28 er fortrinnsvis posisjonert for derved å besørge et balansert grep på flensen 16 ved anvendelse av meget av de samme mekanis-mene som forekommer når en menneskehånd griper en gjenstand. Slik innrettelse (eller kraftoppheving) reduserer eller eliminerer eventuell ubalanse mellom disse motsatte kreftene, noe som således avkorter eller hindrer slik ubalanse fra å ta noen del i eventuell forsøkt løsrivelse av holderen 12 fra skinnen 10. Lokalisert mellom de nedre tennene 28 på siden 32 er ytterligere langstrakte tenner 36. Disse langstrakte tennene 36 er også konfigurert og vinklet meget likt tennene 28 for å motvirke fjerningen av holderen 12 fra skinnen 10, så snart holderen 12 er installert rundt flensen 16.1 de viste utførelsene tildanner den langsgående beskaffenheten av de langstrakte tennene 36 en ytterligere og øket berøringsflate med skinnen 10. Dette bidrar også ved motvirkning av fjerningen av holderen 12 fra flensen 16 under perioder med intens vibrasjon. Ideelt ville det være re slike langstrakte tenner 36 konfigurert i siden 32, idet disse tre tennene 36 i noen grad er jevnt anbrakt i avstand fra hverandre for derved bedre å fordele deres gripekapasitet langs den fulle lengden av siden 32.

Det båndvarmermottakende området 24 er, slik som tidligere angitt, generelt U-utformet, men et tilbakeblikk på de foretrukne utførelser viser at dette ikke alltid er tilfellet. Den faktiske konfigurasjonen av det båndvarmermottakende området 24 vil variere i stor grad, avhengig av både utformingen av båndvarmeren 14 og partiet av skinnen 10 som skal være i berøring med båndvarmeren 14.1 visse tilfeller er det båndvarmermottakende området 24 for å understøtte eller sikre en kabel, en tråd, et rør eller en rørledning som er anbrakt svakt i avstand fra skinnen 10, slik at det ikke er noen direkte berøring mellom en slik båndvarmer 14 og skinnen 10 (idet slik berøring i stedet forløper gjennom holderen 12). Fig. 3 viser det båndvarmermottakende området innbe-fattende et fremspring 25 på bunnen av U-utformingen for å heve båndvarmeren 14, slik at det er mindre berøring mellom holderen 12 og overflaten av føleren 14.

Når mulig er det ønskelig at det båndvarmermottakende området 24 posisjoneres motsatt ett eller flere sett av nedre tenner 28 (eller endog de langstrakte tennene 36). Forspenningen påført av en slik båndvarmer 14 vil således balanseres med forspenningen påført av disse tennene i siden 32 for å oppnå de samme fordelene som drøftet over med hensyn til innrettelses- og gripeegenskapene til de øvre og de nedre tennene 26 og 28. Enn videre, når mulig, skal det båndvarmermottakende området 24, likeså det flensmottakende området 22, konfigureres for derved nært å rette seg etter utformingen av skinnen 10, mot hvilken holderen 12 er påført. Dette er ønskelig ikke kun slik at kreftene påført av holderen 12 på skinnen 10 er så balansert som mulig, men slik at under perioder med intens vibrasjon kan hver av tennene 26,28 og 36 komme til å ligge på skinnen 10, slik som omtalt under for å motvirke eventuell bevegelse av holderen 12 bort fra skinnen 10 i størst mulig omfang. Tennene tildanner et sett av trykkpunkter som mot-virker glidning. Kraften til trykkpunktene frembringes av fjæringen i materialet og utformingen av skinneholderne 12.

I mange konfigurasjoner av skinnen 10 er den nedre overflaten 15 av skinnen 10 flat. Den tilsvarende siden 32 av skinneholderen 12 trenger således ikke generelt å være flat og parallell etter installasjon, slik at alle dens tenner 28 og 36 vil danne fullt inngrep med denne nedre overflaten 15, slik som tiltenkt. Tilvirkningstoleranser av både skinnen 10 og holderen 12 vil imidlertid variere svakt, slik at i virkeligheten kan noen av tennene 28 og/eller 36 heves bort fra slik eventuell berøring (dvs. en eller flere tenner 28/36 virker som et omdreiningspunkt). I mange andre konfigurasjoner av skinnen 10 er i tillegg den nedre overflaten 15 buet eller konkav innover. Dette forverrer ytterligere vanskeligheten med frembringelse av korrekt berøring mellom siden 32 og den nedre overflaten 15.

Utførelsene av denne oppfinnelse er således den målrettede konfigurasjonen av siden 32, slik at den ikke er rettvinklet med sammenføyningselementet 34, slik som vanligvis ville forventes. I stedet er siden 32 faktisk bøyet, for derved å vinkles eller skrånes mot eller inn i det flensmottakende området 22. Siden 32 er skrånet ved en vinkel A mellom omtrent 4 grader til omtrent 13 grader, mer foretrukket mellom omtrent 10 grader og 12 grader. Således avhjelper dette ikke kun eventuell mulig hevarmvirkning som kan opp-stå fra skinner med flat nedre overflate, men slik skråning tillater at holderen 12 danner fullstendig inngrep med den nedre overflaten av buede eller konkave flenser 16.

I de viste utførelsene er den nedre siden 32 konfigurert med seks individuelle tenner 28 (eller tre par med tenner 28) sammen med tre langstrakte tenner 36. Disse ni tennene sprer de nedre gripekreftene fra holderen 12 mot den nedre overflaten 15 over et meget større areal enn forekommer med eksisterende skinneholdere 12. Følgelig er punktkreft-ene på skinnen 10 mindre enn tidligere på grunn av at disse kreftene spres over et større areal. Således skjer mindre deformasjon av skinnen 10.

Disse ni tennene 28/36 sammen med minst to innrettede tenner 26 i den øvre siden 30 gir en ideell balanse av gripestyrke, vibrasjonsbestandighet, lav vekt, kostnadsreduksjon og tilvirkningseffektivitet. Den foretrukne installasjonsmåten er at det simpelthen skal hamres på flensen 16 uten eventuell ytterligere boring, sveising, liming etc, således oppnås også enkelhet ved installasjon via denne nye holderutformingen.

Under frittstående tilstander (dvs. når holderen 12 ikke erfarer noen vibrasjon på grunn av passerende jernbanevogner) forekommer det største trykkpunktet mellom båndvarmerens berøringspunkter og de langstrakte tennene 36 på den nedre siden 32. Under slike frittstående tilstander vi således de tilspissede tennene 26 og 28 stå under liten belastning. Under perioder med intens vibrasjon (så som når jernbanevogner passerer ovenpå), da motvirkes imidlertid holdefjerning via de tilspissede tennene 26 og 28 og ikke så meget av de langstrakte tennene 36 og båndvarmerens berøringspunkter. Disse tilspissede tennene 26 og 28 virker som kiler som hindrer bevegelse med hensyn til den øvre og den nedre overflaten 15 og 20 av flensen 16. De tilspissede tennene 26 og 28 utrader-er effektivt virkningene fra eventuelt påført vibrasjonskraft.

De første tennene som opplever eventuell kraft vil være tennene 28 motsatt båndvarmeren 14 når holderen 12 innledningsvis hamres eller bankes på flensen 16. Disse og etterfølgende tilspissede tenner 28 vil senere "gi etter", likeså ubetydelig ved fortsatt installasjon på grunn av deres omvendte vinkel og lille (spisse) berøringsareal. I likevekt deretter vil den større kraften påført på skinnen 10 skje via de langstrakte tennene 36. Ved dette stadiet vil berøringsoverflatene av tennene 28 og 36 være ved det samme nivået. Når motsatte krefter på grunn av vibrasjon påføres holderen 12, da er det imidlertid den tilspissede berøringsoverflaten av tennene 28 som gir den største motstanden (trykk over areal) mot tilbaketrekking. Tennene 28 stopper eller hindrer effektivt holderen 12 fra glidning eller vibrering av skinnen 10, fordi et slikt eventuelt forsøk simpelthen tvinger de tilspissede tennene 28 til ytterligere inngrep med skinneoverflaten 15.

Det samme kan likeledes sies om de øvre tennene 26. Under likevekt tilbakeholdes holderen 12 på plass på skinnen 10 via båndvarmeren 14, men under perioder med vibrasjon virker berøringspunktet på tennene 26 som en kile for å oppheve eventuell glidning bakover av holderen 12 fra skinnen 10.

Slik som tidligere uttrykt kan kreftene påført av skinneholderen 12 varieres ved endring av tykkelsen til dens materiale. Fordi holderen 12 er lokalisert på ganske ekstreme steder under barske miljøforhold er det også foretrukket å tildanne en beskyttende belegning på slike holdere, for derved å forlenge deres mekaniske egenskaper og hindre dens forringelse. En slik belegning kan innbefatte en sinkblanding som et offerlag, og som vil bidra til opprettholdelse av fastheten til det underliggende materialet.

Fig. 4, 5 og 6 viser en fotmontert skinneholder 112 og 212 som er liknende skinneholderen 12 fra fig. 1-3. Den fotmonterte skinneholderen 112 fra fig. 4 og 5 er generelt "U-utformet" med ender klemt innover for å avgrense det flensmottakende området 122. Spesielt er det flensmottakende området 122 avgrenset av en øvre side 130, en nedre

side 132 og en sammenkoblende side 134 mellom disse. Den øvre siden 130 innbefatter tennene 126 som stikker ut innover mot det flensmottakende området 122. Tennene 126 stikker ut innover ved en vinkel B som er mellom 8 og 12 grader fra den øvre overflaten 130. Tennene 128 og 136 stikker ut fra den nedre siden 132 mot det flensmottakende

området 122. Tennene 126,128,136 er med liknende funksjon og konfigurasjon som henholdsvis tennene 26, 28, 36 fra fig. 3.

Fig. 5 viser vinkelen C som er definert av det vinkelrette planet av siden 134 i forhold til vinkelen til innoverbøyningen av siden 132, er liknende vinkelen A fra fig. 3. Vinkelen C er mellom omtrent 4 til omtrent 13 grader, mer foretrukket mellom omtrent 10 grader til omtrent 12 grader. Den vinklede konfigurasjonen bevirker sikring av skinneholderen 112 til skinnen, slik som tidligere drøftet med henvisning til skinneholderen 12 fra fig. 3. Liknende viser fig. 5 vinkelen D som er definert som innovervinkelen til bøy-ningen av siden 130 fra siden 134. Vinkelen D spenner mellom omtrent 78 grader til omtrent 85 grader. Fig. 4 og 5 viser ytterligere det båndvarmermottakende området 124 som er fastgjort til den øvre siden 130 og strekker seg fra dette. Det varmemottakende området 134 er generelt plant med ender svakt vinklet innover. Det varmemottakende området 124 er svakt hevet over planet av siden 130 for å gi anledning til et rom som båndvarmeren kan kjøres gjennom.

Det varmemottakende området 124 fra fig. 5 er lokalisert på en avvikende del av skinneholderen 112 enn det varmemottakende området 24 fra fig. 1. Skinneholderen 112 fra fig. 5 bevirker et varmemottakende område 124 som henger fra den øvre siden 130. Det varmemottakende området 124 sikrer en båndvarmer 14 til den øvre overflaten 20 av skinnen 10.

Fig. 6 viser en fotmontert skinneholder 212 som er liknende den fotmonterte skinneholderen 112 fra fig. 4 og 5. Skinneholderen 212 innbefatter et flensmottakende område 222 som er avgrenset av en nedre side 232, en øvre side 230 og en side 234 mellom disse. Den øvre siden 230 og den nedre siden 232 er liknende vinklet innover som drøf-tet med henvisning til skinneholderen 112 fra fig. 5. Skinneholderen 212 innbefatter tenner 226,228 og 236 som er liknende i geometri og funksjon som tennene 26, 28 og 36 fra fig. 1-3. Videre har skinneholderen 212 et båndvarmermottakende område 224 liknende det båndvarmermottakende området 124 fra fig. 5 ved at det henger ned fra den øvre siden 130. Det varmemottakende området 224 er hevet svakt over planet av siden 230 for å tildanne et rom som båndvarmeren kjøres gjennom mellom skinneholderen 212 og den øvre overflaten 20 av skinnen 10.

En forskjell mellom den fotmonterte skinneholderen 112 fra fig. 5 og den fotmonterte skinneholderen 212 fra fig. 6 er at den øvre siden 230 innbefatter et vinklet parti 230A og et plant parti 230B. Tolagsgeometrien besørger ytterligere sikring og en friksjons-flateberøring mellom det plane partiet 230B og skinnen 10. Videre har den fotmonterte skinneholderen 212 en mindre U-bøyning. Spesielt er høyden av siden 234 kortere enn høyden av siden 134 fra fig. 4 og 5 for å romme en mindre skinnekonfigurasjon.

Ytterligere utførelser av den foreliggende oppfinnelse vises på fig. 7, 8 og 9. Skinneholderne 312, 412 og 512 er liknende skinneholderen 12 fra fig. 1-3, men de har varmemottakende områder 324, 424 og 524 som henger ned fra henholdsvis den øvre siden 330, 430 og 530 i stedet for den nedre siden som i skinneholderen 12 vist på fig. 1-3. Skinne4holderne 312, 412 og 512 innbefatter en nedre side 332,432 og 532, en side 334, 434 og 534 samt en øvre side 330,430 og 530 som avgrenser et respektivt flensmottakende område 322, 422, 522. Videre er tenner 328, 428, 528 og 336, 436, 536 på respektive nedre sider 332, 432 og 532 liknende tennene omtalt over i de andre utfør-elsene. Den øvre siden 330,430 og 530 innbefatter også tenner 326,426 og 526 som er liknende tennene 26 fra fig. 1-3. Geometrien av det flensmottakende området 322, 422 og 522 fra fig. 7, 8 og 9 avviker svakt. For eksempel innbefatter skinneholderen 512 fra fig. 9 siden 534 som er kortere i høyde enn siden 334 og 434 fra fig. 7 og 8.1 tillegg er det flensmottakende området 522 fra fig. 9 mindre enn det flensmottakende området 322 og 422 fra fig. 7 og 8 for å romme en mindre skinne. En ytterligere forskjell er geometrien av det varmemottakende området 324, 424 og 524 som gir anledning til avvikende følefastgjøring til dette. Skinneholderen 312 fra fig. 7 innbefatter for eksempel en firkantet utskjæring 313 for å motta en ECS-type av holder for trådopphengning og kabelhåndtering. Fig. 8 og 9 innbefatter ikke en firkantet utskjæring, i stedet har de en sirkulær åpning på omtrent 5 mm til omtrent 7 mm i diameter og en fastgjørings-mekanisme som tillater at en kabelforbindelsesblokk klinkes fast på denne. Fig. 10,11 og 12 viser ytterligere utførelser av den foreliggende oppfinnelse med skinneholdere 612 og 712. Skinneholderne 612 og 712 er liknende skinneholderen 412 fra fig. 8 fordi det varmemottakende området er liknende lokalisert på den øvre siden av holderen. Imidlertid skiller geometrien av det varmemottakende området 224 og 724 seg fira det varmemottakende området 424 fira fig. 8 for å romme avvikende fastgjør-inger, varmefølere eller varmebånd 14 på dette. Det varmemottakende området 624 og 724 er avgrenset av en øvre klo og en nedre klo som er fastgjort ved en ende av den øvre siden 630 og 730 og strekker seg utover fra denne. Den andre ufestede enden av den øvre kloen og den nedre kloen er krummet mot hverandre for delvis å omslutte det varmemottakende området 624 og 724. Et varmeelement går glidbart mellom de to klørne ved de ufestede endene inn i det varmemottakende området 724. Fig. 10 og 11 viser skinneholdere 612 og 712 som innbefatter en nedre side 632 og 732, en side 634 og 734, samt en øvre side 630 og 730 som avgrenser et respektivt flensmottakende område 622 og 722. Videre er tenner 628 og 728, samt 636 og 736 på den nedre siden 632 og 732 liknende tennene 28 og 36 fra fig. 1-3. Den øvre siden 630 og 730 innbefatter også tenner 626 og 726 som er liknende tennene 26 fra fig. 1-3. Geometrien av det flensmottakende området 622 og 722 fra fig. 10 og 11 avviker svakt. Skinneholderen 712 fra fig. 11 innbefatter en side 734 som er kortere i høyde enn siden 634 fra fig. 10.1 tillegg er den øvre siden 730 vinklet innover mot den nedre siden 732 for å frem-bringe et flensmottakende område 722 med mindre areal enn det flensmottakende området 622 fra fig. 10.

Fig. 12 viser skinneholderen 712 fastgjort til en skinne 18. Skinneholderen 712 er montert på skinnen 18, slik at den øvre siden 730 står i friksjonsinngrep med overflaten 20 av skinnen 18. Tennene 726 vises koblet med overflaten 20 for å sikre skinneholderen 712 til denne. Videre vist er det varmemottakende området 724 som stikker ut fra den øvre siden 730 av skinneholderen 712 og skinnen 18.

En annen utførelse av den foreliggende oppfinnelse er skinneholderen 812 vist på fig.

13. Skinneholderen 812 er liknende de tidligere omtalte skinneholderne. Skinneholderen 812 innbefatter en nedre side 832, en side 834 og en øvre side 830 som avgrenser et flensmottakende område 822. Videre er tenner 828 og 836 på den nedre siden 832 liknende tennene omtalt over i de andre utførelsene. Den øvre siden 830 innbefatter også tenner 826 som er liknende tennene 26 fra fig. 1-3. Geometrien av det flensmottakende området 822 er avvikende fra det tidligere omtalte flensmottakende området til de andre utførelsene for å romme en avvikende variasjon av fastgjøringer eller varme bånd 14. Det flensmottakende området 824 innbefatter et plant avsnitt montert på det øvre partiet av den øvre siden 830. Det plane partiet innbefatter et sentralt lokalisert sirkulært hull gjennom dette. Det plane partiet innbefatter videre et par sløyfer vendt bakover for å romme tråder gjennom disse.

Selv om valgte foretrukne utførelser av denne oppfinnelse er blitt illustrert kan mange modifikasjoner tenkes for de med erfaringen innen området, og derfor skal det forstås at disse modifikasjonene er innlemmet innenfor disse utførelsene så fullstendig som om de var utførlig illustrert og omtalt her.

Claims (12)

1. Skinneholder (12) for sikring av en båndvarmer (14) til en skinne (10), hvori skinneholderen omfatter: (a) en holder som har et skinneflensmottakende område (22) for sikring av holderen til skinnen, og et båndvarmermottakende område for sikring av en båndvarmer mot skinnen; (b) at et skinneflensmottakende området (22) er generelt U-utformet i konfigurasjon,karakterisert ved(c) det skinneflensmottakende området (22) har motsatte tenner (26, 28, 36); (d) hvori de motsatte tennene (26,28, 36) omfatter flere tenner på en sideoverflate av den U-utformede konfigurasjonen og minst en tann på en motsatt sideoverflate av den U-utformede konfigurasjonen.

2. Skinneholder ifølge krav 1,karakterisert vedat de motsatte tennene omfatter en kombinasjon av både tilspissede (28) og langstrakte (36) tannfremspring.

3. Skinneholder ifølge krav 2,karakterisert vedat den ene sideoverflaten (32) inneholder minst en tilspisset tann (28) og minst en langstrakt tann (36), og at den motsatte sideoverflaten (30) inneholder minst en tilspisset tann (26).

4. Skinneholder ifølge krav 3,karakterisert vedat begge sideoverflatene (30, 32) hver inneholder flere tenner (26,28, 36) i disse, idet minst en tann på hver sideoverflate er konfigurert for å danne inngrep med skinnen ved holdetilbaketrekking.

5. Skinneholder ifølge krav 1,karakterisert vedat minst en tann på den ene sideoverflaten er innrettet med en annen tann på den motsatte sideoverflaten.

6. Skinneholder ifølge krav 3,karakterisert vedat de tilspissede tennene (26,28) på begge sideoverflatene er innrettet med hverandre.

7. Skinneholder ifølge krav 1,karakterisert vedat den ene sideoverflaten er ikke-parallell med den motsatte sideoverflaten.

8. Skinneholder ifølge krav 7,karakterisert vedat den ikke-parallelle ene sideoverflaten skråner ved en vinkel på mellom omtrent 10 grader til omtrent 12 grader med hensyn til den andre sideoverflaten.

9. Skinneholder for sikring av en båndvarmer til en skinne, hvori skinneholderen omfatter: (a) en holder som har et skinneflensmottakende område (22) og et båndvarmermottakende område (24) for sikring av en båndvarmer mot skinnen; (b) at både det skinneflensmottakende området (22) og det båndvarmermottakende området (24) er konfigurert for nært å følge konturen av skinnen; (c) at det skinneflensmottakende området er generelt U-utformet i konfigurasjon,karakterisert ved(d) at det skinneflensmottakende området (26, 28, 36) har motsatte tenner; (e) at de motsatte tennene (26,28, 36) omfatter en kombinasjon av tilspissede og langstrakte tannfremspring (36); og (f) at de tilspissede og langstrakte tannfremspringene omfatter flere tenner på en sideoverflate (32) av den U-utformede konfigurasjonen, og minst en tann på en motsatt sideoverflate (30) av den U-utformede konfigurasjonen.

10. Skinneholder ifølge krav 9,karakterisert vedat den ene sideoverflaten (32) inneholder minst en tilspisset tann (28) og minst en langstrakt tann (36), og at den motsatte sideoverflaten inneholder minst en tilspisset tann (26) lokalisert motsatt og i innrettelse med en av tennene på den ene sideoverflaten.

11. Skinneholder ifølge krav 10,karakterisert vedat den ene sideoverflaten er ikke-parallell med den motsatte sideoverflaten.

12. Skinneholder ifølge krav 9,karakterisert vedat den ikke-parallelle ene sideoverflaten skråner ved en vinkel på mellom omtrent 10 grader til omtrent 11 grader med hensyn til den andre sideoverflaten.