NO331280B1

NO331280B1 - Fotodynamisk stimuleringsanordning

Info

Publication number: NO331280B1
Application number: NO20033237A
Authority: NO
Inventors: Eric Larsen
Original assignee: Hp Medical Gmbh
Priority date: 2001-01-22
Filing date: 2003-07-17
Publication date: 2011-11-14
Also published as: ES2252423T3; US7311722B2; NO20033237L; DK1359977T3; WO2002062420A8; CA2444891A1; ATE309030T1; DE60207202D1; EP1359977A1; WO2002062420A1; EP1359977B1; NO20033237D0; WO2002062420B1; US20050075703A1; DE60207202T2

Description

ANORDNING OG METODER FOR FOTODYNAMISK STIMULERING

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

Oppfinnelsens område

Nærværende oppfinnelse relaterer seg generelt til anordninger for elektroterapi og spesielt til anordninger og metoder for fotodynamisk og elektromagnetisk stimulering av levende vev, direkte og også indirekte, ved stimulering av lysreaktive stoffer som er innført i eller påført levende vev.

Beskrivelse av relatert viten

Mitokondriene innen cellene til protozoer og metazoer er kilder til den energien som frembringes ved cellerespirasjon. De er enn videre i stand til å syntetisere proteiner, fordi de har et genetisk system av DNA og RNA uavhengig av cellekjernen.

Mitokondrienes hovedfunksjon er imidlertid vesikulær respirasjon. Dette er intracellulær omdanning av næringsstoffer og oksygen (tilført, blant andre måter, via blodstrømmen) til energi og endogene stoffer, hvorved, gjennom denne omdanningen, avfallsprodukter så som vann, karbondioksid, alkohol og melkesyre produseres. Av stor betydning er adenosintrifosforsyre (ATP), som syntetiseres av mitokondriene til adenosindifosforsyre (ADP) og ortofosfat. Kompliserte kjemiske forbindelser er av stor betydning som reaksjons-katalysatorer.

Stimulering av den vesikulære respirasjon, spesielt stimuleringen av cellenes ATP-produksjon, brukes terapeutisk til å imøtekomme sterke krav til celleenergi under helingsprosesser, samt til vektreduksjon, sårheling og reduksjon av smertefølsomhet p.g.a. sykdom eller svakhet forårsaket av hypo- eller depolarisasjon av cellemembranen. Generelt kan man motvirke svekkelse av cellene forårsaket av en økning av den vesikulære respirasjon p.g.a. stress, sykdom eller alder. For å oppnå stimulering av mitokondriene ved hjelp av optisk stråling må to betingelser oppfylles. Strålingen må være av passende bølgelengde for å være effektiv, og pulsfrekvensen må velges slik at strålingen trenger inn i en passende vevsdybde uten å forårsake smerte eller skade på vevet. Videre har man vist at pulserende elektromagnetiske felter kan utøve en positiv virkning på både dyr og mennesker. Ved hjelp av pulserende elektro-magnetiske felter er det mulig å sende protoner fra elektrolytiske indre kroppsvæsker så som blod eller lymfe direkte og i kontrollerte mengder inn i de omgivende blodkarvegger og membraner. Dette er normalt ikke mulig, siden lipidene i membranene til blodkar-veggene, som er i kontakt med blodet, bærer en negativ ladning, noe som skaper et overflatepotensial som hindrer protoner og ioner i å gå inn i celleveggene. Det pulserende magnetiske feltet gjør protonene i stand til gå inn i cellen og karveggene til tross for barrieren. Når dette forekommer, vil den økede konsentrasjon av protoner innenfor cellen og karveggene reversere barrierens polaritet, og derved hindres protonene og ionene i å gå ut av cellen og karveggene igjen. Dette fenomen forårsaker en gunstig forandring i den lokale pH-verdi, særlig innenfor karveggene. Dessuten har en terapi av passende varighet med pulserende elektromagnetiske felter andre virkninger, så som den elektriske aktivering av membraner og karvegger, utbalansering av polyvalente ionekjeder, den tangentiale forskyvning av absorberte mot-ioner, kraftig påvirkningen av dielektriske legemer i homogene og ikke-homogene felt, og elektro-osmose. En anordning er kjent (Patent DE-U-8-13852/Normed, E. Larsen) som bruker infrarød stråling til fotodynamisk stimulering av energien i levende celler, celler i hudoverflaten og særlig celler som ligger dypere nede. Anordningen består av en forsynings- og styringsmekanisme og en applikator på hvilken er montert halvlederdioder for infrarød stråling (fra 900 nm (1 nm = 1 nanometer)) med reflektorer for samling av IR-strålingen fra applikatoren (IR = infrarød). I denne kjente anordning tilføres halvlederdiodene strømpulser av en viss frekvens i området 500-5000 Hz fra en generator med en styrings-mekanisme. Ulempen med denne kjente anordning er at halvlederdiodene har en tendens til overheting, noe som forårsaker en minskning av anordningens effektivitet. En annen ulempe er at bare infrarød stråling i området 900 nm er tilgjengelig, mens andre bølgelengder kan være påkrevd for å oppnå cellestimulering.

En annen anordning (Patent EPA 0568 666) brukes til fotodynamisk stimulering av celler. Halvleder- og/eller laserdioder utstråler lys av forskjellige bølgelengder. Ved hjelp av lyssensorer kan det avanserte styringssystemet teste pasienten for den påkrevde strålingsdose for å unngå overstimulering. Enn videre er strålings-åpningene i applikatorene dekket av et polarisasjonsfilter, noe som forsterker absorpsjonen i det bestrålte vev. Basis-utstyret består av et bevegelig stativ til hvilket maskin-applikatorene er forbundet med en leddet arm. Maskin-applikatorene er tilpasset til behandling av store vevsområder, for eksempel den menneskelige rygg. Anordningen inkluderer også en styrings-mekanisme, hvorved de forskjellige parametrene for behandlingen kan justeres og slås PÅ og AV. Anordningen er også forbundet med en hånd-applikator konstruert for behandling av små vevsområder, f.eks. akupunkturpunkter eller tann-behandling ved hjelp av en forbindelsesfiber.

Dokumentet W099 / 52597 omtaler et apparat for fotodynamisk terapi inneholdende halvleder-eller laser dioder, en elektromagnetisk felt transmitter spole og en applikator for tilføre lys sensitive stoffer til vevet som skal behandles med iontoforese. For endoskopiske indikasjoner anvendes en sylindrisk kapsel med elektroder for elektro stimulasjon og stråle kilder anvendes som bioobjekt, spesielt i fordøyelsestrakten. Den elektromagnetiske felt transmitter spole, plassert på yttersiden av bioobjektet, overfører elektrisk energi til kapslen. Lys kildenes bølgelengde og frekvens, impulsform og amplityden av de elektromagnetiske impulser bør justeres i forhold til den terapi som skal utføres.

WO 9807379 beskriver et apparat utviklet med det som formål trygt og smertefritt å kunne fjerne uønsket kropps hår ved hjelp av lys. Halvleder dioder- og/eller laser dioder montert på et print kort blir anvendt som lyskilde. Diodene kan utvelges individuelt - slås på eller av. Diodene avgir lys med forskjellige. Bølge-lengder og i applikatoren er det integrert et optikk der fokuserer lyset på huden som behandles. En foto sensor montert på print-kortet registrerer tilbake refleksjonen av lys fra hudens overflate og ved hjelp av dette biofeedback signal kan stråle intensitet og bølgelengde fra lyskildene justeres; manuelt eller automatisk. Oppfinnelsen anvendes innenfor dermatologien.

En annen anordning er (EPA Patent 0570 544), som anvender elektromagnetiske felter til terapi på mennesker og dyr. De pulsformede elektromagnetiske feltene far protoner til å vandre ut av elektrolytiske indre kroppsvæsker og inn i de omgivende karvegger og membraner. Anordningen produserer de elektromagnetiske impulssamlingene i en viss pulsrytme, i hvilken hver impulssamling følges av en pause. Basis-anordningen består av en generator til frembringelse av de elektromagnetiske impulser, forbundet med en transmitter-spole, hvis vindinger er plassert på overflaten av basis-skiven. Disse basis-skivene er laget av lett, fleksibelt isolasjonsmateriale og montert i et flatt applikatorhus plassert på en leddet arm forbundet med basis-anordningen.

På området dermatologi og rehabilitering brukes lys som eneste terapi for sår, kroniske bensår, eksemer, brannsår, smerter, revmatiske plager osv., og som sådant brukes det til å stimulere vev direkte. Man kjenner teknikker for å innføre hjelpestoffer til å forandre de lysabsorberende egenskaper hos vev for å forsterke virkningen av lyset (for eksempel, U.S. Patent 5,226,907 til Tankovich lærer oss at påføring av hårfollikler med et mørkt, partikulært materiale forsterker lyspåvirkningens opphetning av folliklene for hårfjerning).

Behandlinger har innbefattet anvendelse av stoffer så som fotofrin, 5-aminolevulinsyre, hematoporfyrin, verteporfin, kloriner,phthalodyaniner , fenothiaziner og benzoporfyrin-derivert monosyre-A (ATMPn) på eller i vev for heling av solare keratoser, basale cellekarsinomer, melanomer osv. Slike stoffer er kjent som "biofarmasøytiske stoffer", og behandling med disse stoffene er blitt kalt biofarmasøytisk terapi. Terapi som involverer anvendelse av biofarmasøytiske stoffer og deres etterfølgende aktivering av lys etter at de er blitt absorbert i vev, er blitt kalt fotodynamisk terapi (PDT).

PDT er blitt brukt i behandlingen av indre, inoperabel kreft. Et biofarmasøytisk stoff (især hematoporfyrin) injiseres i tumorvevet, og en optisk metode kjent som fotodynamisk diagnose (PD) brukes for å bestemme når det biofarmasøytiske stoffet er blitt absorbert av hele tumoren. Tumoren blir så bestrålt med lys typisk for en fargelaser, som aktiverer de lysreaktive stoffene i hematoporfyrin, hvorved enkelt-spektrallinjet oksygen frigjøres. Enkelt-spektrallinjet oksygen er giftig for proteiner og fosforlipider i tumorvevet, hvorved tumoren ødelegges uten at det omgivende vev ødelegges.

For behandling av hudkeratose (prekanserøst vev) har forsøk med f.eks. 5-aminolevulin-syre vist at det kan brukes effektivt ved PDT hvis det fremstilles som en olje i en vannsuspensjon som så påføres hudkeratosen og deretter bestråles med en lyskilde. En hurtig og kosmetisk perfekt heling er blitt oppnådd med en meget lav tilbakefallsrate sammenlignet med kon-vensjonelle behandlinger, så som kryoterapi. I betraktning av disse gunstige testresultatene forutser man at de farmasøytiske firmaene vil markedsføre de neste generasjoner av PDT-kjemikalier i bekvemme former, så som kremer, suspensjoner, sprayer osv.

Den lyskilden som typisk brukes for å bestråle PDT-kjemikalier er alminnelig kjent som kirurgisk laser, en computerbasert laser som er voluminøs, og som er dyr både å kjøpe og å bruke. Kirurgiske lasere er konstruert først og fremt for skjæring, dvs. at de yter meget høy energi på et meget lite punkt, og de er således vanskelige å tilpasse kravene til bestråling av et mer generelt område for PDT. Videre så stråler de vanligvis med bare en enkelt bølgelengde. Stråling på flere bølgelengder er ønskelig ved PDT, av flere grunner: en enkelt bølgelengde kan forårsake at pasienten opplever en brennende smerte i tilstøtende vev under behandlingen; noen lysreaktive kjemikalier reagerer på to forskjellige bølgelengder; og noen pigmenterte melanomer reagerer ikke på synlig stråling p.g.a. absorpsjon i pigmentet (typisk melanin), og må bestråles med infrarødt lys.

Alminnelige dermatologiske lidelser som acne, vorter og onykomykose (neglesopp) kan behandles med lys som eneste behandlingsform, men nylige arbeider indikerer at behandlinger som bruker PDT (med ALA/5-aminolevulinsyre) gir utmerkede resultater med bare to eller tre behandlinger.

I en nylig pilot-studie med bruk av PDT til å behandle acne var de kosmetiske resultater utmerkede, og oljekjertelaktiviteten som forårsaker acne, med resulterende betennelse, ble redusert i så meget som tyve uker etter en serie av PDT-behandlinger (PDT-behandlingene fremskyndet øyeblikkelige men kortvarige betennelsesreaksjoner). Vanligvis gir fotodynamisk stimulering som brukes i fysioterapi meget gode resultater, men ved langvarige, kroniske lidelser så som gikt, artritt osv. behøves ofte mange behandlinger, så mange som 12-20 over en lengre tid. Dessuten, begynnelsesfaser av slike behandlinger gir ofte reaksjoner, som forårsaker smerte og ubehag. En nylig prøvestudie viste at bruk av lys og/eller laserstråling kombinert med en elektromagnetisk stråling gav bedre resultater, uten reaksjoner på den intensive terapien. Det synes som den kombinerte strålingen har en bedre gjennomtrengning fordi de elektromagnetiske feltene fjerner blokkeringspotensialet og forårsaker kaiutvidelsen av kapillarene, hvorved den økte ATP-energien nyttiggjøres bedre.

Et nylig forsøk med post-kirurgisk lys- og/eller laserterapi etter koronar angioplasti og stenting, hvor tilbakefallsrate normalt er ganske høy, viste lovende resultater, og her forventes igjen at resultatene kan forbedres ved bruk av lysreaktive biofarmasøytiske stoffer for regenerering og stabilisering av karveggene.

Studier støtter også den teorien at lys- og/eller laserbestråling av blod kan gi en effektiv terapi mot lidelser så som leukemi og kreft; våre tester på idrettsmennesker støtter også den teori at denne terapi forbedrer immunsystemet og vitaliteten.

Et antall erythrocyter blir ofte skadet i kunstige hjerte-lunge-maskiner, men blod bestrålt med lys og/eller laser stråling viste mindre deformering, og ATP-nivåene var signifikant høyere. Her forventer vi også en økt aktivitet av leukocyttene og lymfocyttene ved å bruke lysreaktive biofarmasøytiske stoffer.

I mange år har terapisystemer for store overflater mot dermatologiske lidelser som psoriasis vært utstyrt med UV-strålekilder, f.eks. UV-rør. Før behandlingen har pasientene mottatt forskjellige typer av fotokjemiske stoffer som 8-MOP(oxsoralen), 5-MOP eller meladinin (badeterapi). P.g.a. risikoen for hudkreft og andre bivirkninger har bruken av PUVA-terapi avtatt i de senere år. Når flere studier er fullført, er det forventet at PDT i fremtiden vil bli den foretrukne fremgangsmåte i behandlingen av de fleste dermatologiske lidelser p.g.a. dens høye virkningsgrad og få bivirkninger.

Også p.g.a. risikoen for hudkreft har bruning i solsenger avtatt meget i de senere år. Blant andre bivirkninger er den hudrødmen som følger de første behandlingene, og de fleste pasientene, især de med lys hud, finner at deres hud blir meget tørr og irritert.

Våre tester har vist at ved å bruke en kombinasjon av UV-lys og fotodynamisk lys frembragt av halvlederdioder kan vi unngå alle bivirkningene ved bruk av solsenger. Det er også forventet at den økte vitaliteten (høyt ATP-nivå) hos huden kan motvirke risikoen for hudkreft.

I klassisk akupunktur er en teknikk benevnt Moxa-metoden, alminnelig brukt ved behandling av dyptliggende akupunkturpunkter, især ved kroniske lidelser. Nåler med et spesielt metallhåndtak brukes, og etter at nålene er stukket inn i pasienten, plasseres et urtestoff på håndtaket og forbrennes, hvorved nålen varmes opp og leder varmen dypt inn i vevet. Virkningen er utmerket, men vestlige leger liker ikke denne praksis på grunn av sterk lukt, som kan henge i flere dager.

Denne metoden kan nå erstattes med anvendelsen av topiske, lysreaktive lotioner over akupunkturpunktene, som deretter bestråles med en passende lys- og/eller laserstråling.

Når man ser på dagens teknologi, er anordninger tilgjengelige til fotodynamisk stimulering av menneskelig cellenergi i form av rød og infrarød stråling avgitt av laserdioder og halvlederdioder. Disse anordninger passer ikke til intensive, dybtvirkende behandlinger og helkropps-behandlinger, hovedsakelig på grunn av mangel på applikatorer med passende, innstillbare strålekilder til full overflatebehandling kombinert med diagnostiske muligheter under behandlingen. Det samme kan sies for eksisterende anordninger til behandling med pulserende elektromagnetiske felter. Enn videre, en kombinert behandling med både rødt / infrarødt og blått lys sammen med elektromagnetiske felter er ikke mulig med disse anordningene for stimulering av lysreaktive stoffer.

En anordning i stand til å levere en intensiv lysstråling med selektive, multiple bølgelengder innen området 300-2000 nm og elektromagnetiske felter forefinnes for tiden ikke. Således sikter oppfinnelsen på å skape en anordning for intensiv fotodynamisk terapi, som er i stand til å levere stimulerende, fotodynamisk energi av selektiv, multippel lys- og/eller laserstråling innen et bølgelengdeområde på 300-2000 nanometer, i stand til behandling med pulserende elektromagnetiske felter, og som kan brukes til å stimulere lysreaktive biofarmasøytiske stoffer.

SAMMENDRAG AV OPPFINNELSEN

Nærværende oppfinnelse tilveiebringer en anordning med utskiftbare applikatorer idet den bruker en lys- og/eller laserstråling med flere bølgelengdeområder passende for fotodynamisk stimulering av celleenergien i levende celler, spesielt i menneskelige celler i både overflatevev og underliggende vev. Lys- og/eller laserstrålingen forsterker spesielt den vesikulære respirasjon, i særdeleshet stimulering av ATP-produksjonen i celler, og øker således anordningens terapeutiske muligheter. Enn videre er det også mulig å stimulere aktiviteten til cytokromene og aktiviteten til enzymene i cellene. Særlig blått lys i området 400 nm, ved et visst energinivå, er i stand til å aktivere porfyrinene til å angripe og ødelegge propionibacterium Acnes.

Anordningen består av et stativ til hvilket maskin-applikatorer er forbundet ved hjelp av en leddet arm. Stativet, som fritt kan beveges på hjul, inneholder en styringsmekanisme, på hvilken de ønskede terapidata kan innstilles og anordningen kan slås PÅ og AV. De rettflatede applikatorene kan bestå av flere applikatorer plassert side ved side og fleksibelt forbundet med hverandre med hengsler, hvorved applikatorene passer for behandling av store vevsområder så som den menneskelige rygg.

Applikatorene inneholder print-kort montert med halvlederdioder og/eller laserdioder (i stort antall), og diodene er montert med reflektorer som oppfanger strålingen og samler den i forkant av applikatoren. Applikatoren inneholder også en eller flere transmitter-spoler for emisjon av pulsformet elektromagnetisk stråling. Applikatorene er også utstyrt med et justerbart skannesystem, som tillater en jevn og ubrutt bestråling av overflaten med multiple lysbølgelengder. Et diagnostisk system (PD) som inneholder en fluorescenslyskilde og optikk for fotodiagnose under behandlingen er også innbefattet i applikatoren.

Minst ett av applikator-elementene er utstyrt med feedbacksensorer for styring av pasientens reaksjon på terapien, og via et automatisk reguleringssystem i styrings-mekanismen er det mulig å optimere terapiresultatene. Applikatoren inneholder et polarisasjonsfilter som er plassert direkte foran diodene. Styrings-mekanismen er også forbundet med en hånd-applikator som er konstruert for behandling av små vevsarealer, f. eks. akupunkturpunkter og trigger punkter (smertepunkter).

Hånd-applikatoren innbefatter et sylindrisk skaft til hvilken et hodestykke er forbundet. Et print-kort er festet til hodestykket, montert med halvlederdioder og/eller laserdioder. Lysstrålingen emitteres fra en aksial åpning foran, utstyrt med et polarisasjonsfilter og en linse for fokusering av lysstrålene.

En annen versjon av hånd-applikatoren som er spesielt oppfunnet for dental eller indre medisinsk behandling, inklusive (PD)-diagnose, inneholder i fremre ende av sitt skaft et trykt-kretskort, hvor 4 halvleder- og/eller laserdioder med forskjellige bølgelengder er plassert med 90° mellemrom. En av disse strålingskildene kan velges som en fluorescenslyskilde for diagnoseformål (PD) relatert til PDT-terapien ved bruk av lysreaktive biofarmasøytiske stoffer. Hodestykket foran brettet med trykte kretser kan dreies i trinn på 90° slik at ekspanderen, som kan forbindes med forskjelige typer av optiske fibre, kan stilles foran den ene eller den andre strålingskilden. Applikatoren kan velges til å sende ut blått lys for binding og herdning av kompositt plastfyllinger og/eller infrarødt lys for behandling av tann-smerter, gingivitt (tannkjøttbetennelse) og sår. For å optimere binding med det blå lyset, avgis en ytelse på hånd-applikatoren på 25% av full intensitet i de første ti sekunder av strålingstiden, og så skiftes til full intensitet.

Akupunktur-applikatorer laget som små hoder montert på selvklebende underlagsstykker forbundet med styrings-mekanismen, tillater et viss antall applikatorer å bli forbundet tilsvarende det vanlige antall punkter som brukes i klassisk akupunktur. Styrings-mekanismen kan programmeres for et randomisert akupunkturprogram med skiftende frekvens, modulasjon og amplityde istedenfor et program med klassisk nålesetting og Moxa-behandling.

To typer applikatorer lages til stimulering av blod, enten veneblod eller integrert i en hjerte-lunge-maskin. Den første applikatoren tillater bestråling av blod som passerer applikatorens strålekilde i et 5 mm rør, og den andre versjonen gir en intensiv bestråling av et kvadratisk rør, hvor blodet passerer og mottar stråling fra 4 sider med halvleder- og/eller laserdioder montert på et print-kort som også inneholder transmitter-spoler og avgir en impulsformet elektromagnetisk emisjon.

Applikatorene kan også konstrueres som standard 2 meter og 15 centimeter lange rør av den typen som vanligvis brukes i solsenger for helkropps-terapi. Her er det fordelaktig å lage applikatoren i form av et flat-ovalt rør for å oppnå en bedre strålingsoverflate. Rør-applikatorene inneholder print-kort montert med et passende antall halvlederdioder og/eller laserdioder så vel som transmitter-spoler for emisjon av impulsformede elektromagnetiske felter. Applikatorene monteres så i et stort arrangement for helkropps-behandling som i en solseng, hvor pasienten ligger på den nedre del under en øvre del som dekker hele kroppen. Applikatorer av denne typen kan også være nyttige for å behandle kontorarbeidere som lider av værsyke eller klimasyke (SAD) forårsaket av at de er for lite utsatt for naturlig lys . Oppfinnelsen tilveiebringer stimulering med multiple bølgelengder og er også effektiv sammen med kjemikalier for fotodynamisk terapi (PDT). Slike kjemikalier påføres eller injiseres i vev som skal behandles, og den etterfølgende fotostimulering av vevet forårsaker reaksjoner, som resulterer i behandling av vevet. Bestråling med multiple bølgelengder forsterker virkningene av PDT-kjemikalier mens ubehag for pasienten reduseres.

Nærværende oppfinnelse tilveiebringer et apparat inkludert en halvleder-lyskilde og en hånd-applikator. Hånd-applikatoren kan selektivt avgi lys av forskjellige bølgelengder og innføre de lysreaktive stoffene i vevet ved hjelp av lufttrykk og/eller elektriske impulser (iontoforese). Absorpsjonstiden, avhengig av typen av lysreaktivt stoff, kan variere fra 1 til 24 timer uten denne teknikk. Andre fordeler med den beskrevne teknikk er at de lysreaktive stoffene kan påføres meget presist, og absorpsjonsdosen kan forbedres og reguleres mer nøyaktig.

Andre fordeler med denne oppfinnelse vil bli klare fra den følgende beskrivelse av oppfinnelsen og fra de vedlagte tegninger, hvori fordelene med oppfinnelsen oppnås med oppfinnelsen i følge det selvstendige krav 1 i kravsettet.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Fig. 1 er en perspektiv-tegning av den oppfundne anordning.

Figurene la, lb, lc, ld viser detaljer av maskin-applikatoren til den oppfundne anordning.

Fig. 3 viser en leddet arm brukt til den bevegelige forbindelse med maskinapplikatorene.

Fig. 4 er et blokk-kretsdiagram for en styringsenhet som forsyner applikatorene.

Fig. 5 avbilder en hånd-applikator i henhold til nærværende oppfinnelse.

Fig. 6 avbilder en applikator overensstemmende med Fig. 5 med aksial lysemisjon.

Fig. 7 avbilder lyskildene med en linse fra Fig. 6.

Fig. 8 avbilder en applikator med et roterbart hodestykke.

Fig. 9 viser detaljer av et print-kort for applikatoren i Fig. 8; og

Fig. 10 avbilder den fleksible lysfiber-kabelen med adapter.

Fig. 11 viser luftenheten med hånd-applikatoren som tilhører denne del av oppfinnelsen;

Fig. 12 illustrerer et utskiftbart rundt hode for hånd-applikatoren.

Fig. 13a viser hånd-applikatoren for lysreaktive stoffer sett nedenfra.

Fig. 13b illustrerer hånd-applikatoren sett fra siden.

Fig. 14a viser akupunktur-applikatoren sett ovenfra.

Fig. 14b avbilder akupunktur-applikatoren fra undersiden, idet den viser lyskildene.

Fig. 15a illustrerer en rektangulær hånd-applikator sett ovenfra.

Fig. 15b viser hånd-applikatoren sett fra siden med hudkontakt brukt til hårfjerning.

Fig 15c illustrerer hånd-applikatoren sett nedenfra, idet den viser lyskildene.

Fig. 16a illustrerer en rør-applikator til bestråling av blod.

Fig. 16b viser det applikator-lignende kvadratiske rør sett fra enden.

Fig. 16c viser det kvadratiske rør brukt til blodbestråling.

Fig. 17a viser kropps applikatoren sett fra enden, i lukket modus.

Fig. 17b viser kropps-applikatoren åpen, med strålings-overflatene til nedre og øvre del.

Fig. 17c illustrerer den lukkede kropps-applikator sett fra siden.

Fig. 18a illustrerer et rundt lysrør sett ovenfra.

Fig. 18b illustrerer det runde lysrør sett fra enden.

Fig. 18c viser lysrøret formet som en flat oval sett ovenfra.

Fig. 18d viser det flat-ovale lysrør sett fra enden.

DETALJERT BESKRIVELSE AV DEN FORETRUKNE UTFORMING

Som vist i Fig 1 består den oppfundne anordning 10 for stimulering av cellene ved hjelp av (PDT) fotodynamisk lys-/ Laser-stråling og elektromagnetiske felter kombinert med lysreaktive stoffer av stativet 11, til hvilket maskin-applikatorene 13 (i det følgende bare kalt applikatorer 13) er forbundet ved en leddet arm 12. Stativet er også forbundet ved en elektrisk kabel 14 med en hånd-applikator 15. Stativet 11, fritt bevegelig på hjul, innbefatter styrings-mekanismen 16 (beskrevet i Fig. 4), hvorved funksjonen til styrings-mekanismen 16 kan innstilles og slås PÅ/AV på et styringspanel 30 (også kalt beskrivelse utstyr 30). Figurene 2a, 2b og 2c viser print-kort med lyskilder montert i applikatorene 13. Disse kan brukes i arbeids modellen, ifølge figurene 2a til 2c individuelt, side ved side (i stort antall) eller i kombinasjon med en applikator. Videre kan print-kortene, som lyskildene er montert på, med fordel produseres som flerlags, idet de også inneholder transmitter-spolene 65 for elektromagnetiske felter, som vist i Fig. 2d. Ifølge Fig. 2a er applikatorene 13 i arbeids modellen montert med halvlederdioder (LED) og/eller laserdioder 17 og 17a (i det følgende kalt lyskilder) i forskjøvet orden, dvs. at de respektive lyskilder 17a i en rekke er plassert i skjæringspunktet for to diagonaler gjennom de respektive lyskildene 17, som er plassert ved siden av på hver side. Lyskildene 17 og 17a er montert med reflektorer 18 som oppfanger strålingen og samler den foran applikatoren 13. Applikatoren inneholder et polarisasjonsfilter som er plassert direkte foran lyskildene 17 og 17a, hvorved strålingen bedre kan absorberes av det bestrålte vev. Ifølge figurene 2b og 2c er lyskildene 17 plassert i regelmessige rekkearrangementer, dvs. 20 i samme avstand fra hverandre, hvorved, ifølge Fig. 2c, en applikator 13 har en lyskilde 19 i tillegg til diodene 17. Lyskildene 17 kan innstilles og kan utsende lys med minst tre bølgelengder innen bølgelengdeområdet 300-2000 nm. Lyskilden 19, som er formet som et rør, kan valgfritt utsende blått lys eller fluorescerende lys innen bølgelengdeområdet 300-450 nm for fotodiagnostikk (PD). Et diagnostisk system (PD) som inneholder optikken 67 med en forstørrer for fotodiagnose under behandlingen, er også inkludert i applikatoren. Lyskildene 17a (Fig. 2a) utstråler lys med en bølgelengde på 350-500 nm, dvs. blått lys.

For behandling av vev i større områder ifølge Fig. 1 er flere applikatorer 13 fleksibelt forbundet med hverandre med hengsler 10 som forbinder de respektive kanter med hverandre, hvorved applikatorene blir passende for behandling av f.eks. den menneskelige rygg, og således blir innstillbare i samme avstand over huden. I hver applikator er print-kortet, som bærer lyskildene, forbundet til en liten elektrisk skannemotor 66, som kan bevege lyskildene med lineære bevegelser, hvorved en riktig innstilt skannelengde og -frekvens gir den bestrålte overflate en total bestråling med de nødvendige bølgelengder uten å etterlate seg noen ubestrålte mellomrom.

Den leddede arm 12, vist i Fig. 3, forbinder en eller flere applikatorer 13 med stativet 11. Den leddede arm 12 har tre bærelenker 21, 22, 23, hvor bærelenken 21, sammen med stativet 11 og bærelenken 23 er bevegelig med en fri ende ved fastspenningleddet 24 som er forbundet med en eller flere applikatorer 13. Et annet fastspenningsledd 24 forbinder bærelenken 23 med 22, mens bærelenken 22 er forbundet med bærelenken 21 med leddet 26. Bærelenken 21 er forbundet med stativet 11 ved et ledd 27, og ett eller flere ledd kan også lages som friksjoninnstillbare kuleledd, som gir nesten ubegrensede innstillingsmuligheter og brukerkomfort. Den leddede arm 12 tillater derved en plassering av applikatoren 13 foran, eller over, et vevsområde mens man opprettholder en riktig avstand. Den leddede arm 12 bærer også de elektriske kabler 14 (ikke videre beskrevet) fra styrings mekanismen 16, som er innebygget i stativet 11, til applikatoren(e) 13.

Ifølge Fig. 4 består styrings-mekanismen 16 av en generator 28, en timer 29 og et display 30. Ved hjelp av generatoren 28 leveres strømimpulsene som er nødvendige for frembringelse av lys samt strømimpulsene til transmitter-spolene som emitterer de elektromagnetiske feltene, mens ved hjelp av timeren 29 alle tidsfunksjoner er innstillbare, dvs. varigheten av behandlingen. Display 30 viser relevante data, så som strømimpulsfrekvens, impulslengde, impulsamplityde og impulsmodulering. Ved hjelp av styrings-mekanismen 16 er den oppfundne anordning innstillbar innenfor et relativt stort område hva angår varighet, amplityde og frekvens av strømimpulser, slik at halvlederdiodene 17, 17a og 18, så vel som laserdiodene 17 med den samme forsyning som halvlederdioden 17, kan brukes som lyskilder. For det formål er styringsmekanismen utstyrt med et velgerbrytersystem for betjening av forskjellige typer av halvlederdioder og/eller laserdioder. Både halvlederdioder og/eller laserdioder med justerbare bølgelengder kan betjenes, noe som er en stor fordel, og derfor kan print-kortene utstyres med en mer intensiv strålingseffekt.

Halvlederdiodene og laserdiodene kan avstemmes i bølgelengde ved hjelp av forskjellige metoder så som resonatorer, piezoelementer eller ved hjelp av spesielle strømimpulsformer. Halvlederdiodene og/eller laserdiodene som kan brukes i denne oppfinnelsen utsender en lysstråling med enten SPE (enkelt-fotonemisjon), TPE (to-fotonemisjon) og/eller MTE (multippel fotonemisjon) innenfor bølgelengdeområdet 300-2000 nanometer for å samsvare med de tilgjengelige lysreaktive stoffer (PDT).

De brukbare lyskildene i form av halvlederdioder og/eller laserdioder tilføres strømimpuls-lengder på ms, ns og/eller fs (femtosekunder) innen et frekvensområde på 1kHz -100 MHz. Den elektromagnetiske transmitter-spolen (transduceren) forsynes med impulsformede basisimpulser som har en frekvens på mellom 2 og 500 Hz; PÅ-tider på omtrent fire tideler av en periode; AV-tider på omtrent seks tideler av en periode og gradvis stigende og fallende impulsform. Enn videre, basisimpulsene kan overlagres med impulssamlinger med en frekvens på omtrent 10 kHz og, valgfritt, også med impulssamlinger med en frekvens på mellom 20 og 30 MHz.

Applikatorene 13 er ifølge figurene 2a, 2b og 2c utstyrt med sensorer 32 arrangert mellom halvlederdiodene og/eller laserdiodene 17. For terapeutisk bruk tilsiktes det her å anvende en gitt mengde energi (joule/cm^) per enhet bestrålt vevsoverflate, som kan innstilles med styrings-mekanismen 16. Sensorer (følere) 32 måler den energimengden som stråler bort fra hudoverflaten, som indikerer hvor mye total energi som trenger inn i vevet. Tatt i betraktning individuelle variasjoner fra pasient til pasient, kan eksponeringen bestemmes ifølge målingene gjort ved hjelp av sensorene 32, slik at den riktige mengde terapeutisk energi (joule/cm^) når vevet. En økning av den registrerte energimengden kan oppnås med den oppfundne anordning ved å øke driftsspenningen (og derved impulsamplityden) eller impulsfrekvensen og/eller varigheten av behandlingstiden ved en innstilling av styringsmekanismen 16.

En sensor 32a inneholdes også i minst en av maskin-applikatorene, og den måler temperatur-forandringen i det bestrålte vev, hvorved styringsenheten kan reagere med en feedback-regulering av strålingsparametrene, avhengig av terapi indikasjon, behandlingssted og (PDT) det lysreaktive stoff som brukes.

Mens applikatorene 13 ifølge figurene 2a, 2b og 2c er konstruert for behandling av større vevsområder, er hånd-applikatorene 15a, 15b ifølge figurene 5 og 8 konstruert for behandling av små vevsområder. Hånd-applikatoren 15a innbefatter et sylindrisk skaft 34 med et håndtak til hvilket et hodestykke 35 er forbundet. Til hodestykket 35 er festet et print-kort med lyskilder 17 med avstembare (innstillbare) bølgelengder (ikke beskrevet). I hodestykket 35, foran åpningen 39, er det plassert et polarisasjonsfilter 41 og en linse 40 for fokusering av lysstrålene. Anordningen med denne slags lysemisjon 38 er spesielt konstruert for behandling av små vevsarealer, f. eks. akupunkturpunkter og smerte punkter (trigger punkter).

Fig. 8, i forbindelse med Fig. 9, beskriver en hånd-applikator 15b, som er spesielt påtenkt for tannbehandling og indre medisinsk behandling. Applikatoren 15b viser i fremre ende av skaftet 42 et print-kort 43, hvor det er plassert tre forskjellige lyskilder 44 med innstillbare bølgelengder innen bølgelengdeområdet 300-2000 nm, samt en lyskilde 45 til fotodiagnostikk. Foran print-kortet 43 er det plassert et hodestykke 46, forbundet med en utskiftbart festet hul ekspander 47, i hvilken en optisk fiber er forseglet (ikke vist). Hodestykket 46 foran det trykte kretskortet 43 kan dreies 360° i trinn på 90°, slik at ekspanderen 47 kan posisjoneres foran hver enkelt av de tre lyskildene 44a, 44b, 44c, avhengig av den påkrevde bølgelengde for terapi, eller foran lyskilden 45 hvis fluorescerende lys for fotodiagnose behøves. Hvis ekspanderen 47 er posisjonert f. eks., foran dioden 44b, videresendes lys innen det infrarøde bølgelengde-området gjennom den optiske fiberen i ekspanderen 47 og treffer til slutt vevet, f.eks. gommevev, og derved kan smertefull tannkjøttbetennelse behandles. Ved posisjonering av ekspanderen 47 foran 44a blir blått lys med en bølgelengde på 470 nm ledet gjennon ekspanderen 47, og med dette kan plastfyllinger i tenner herdes. Det er åpenbart at lysstrålene med denne form for utførelse også kan ledes gjennom polarisasjonsfibre. Videre, er hånd-applikatorene også utstyrt med sensorer 32 for samme formål som beskrevet for applikatorene 13. Hånd-applikatoren 15b kan også være meget nyttig i tilfeller av indre, medisinske lidelser, hvor den fleksible fiberkabelen kan brukes sammen med en videokabel, som lages med en indre åpning for instrumentering, laserfiber osv. I denne situasjon forbindes den fleksible lysfiberkabelen, hvorved lyskilden 45 først brukes til fotodiagnose og deretter velges en av lyskildene 44a, 44b, 44c for behandling. Fig. 11 viser et diagram av luft-trykkenheten 48, som enten kan bygges inn i anordningens styrings-mekanisme eller lages som en separat anordning som kan forbindes med den oppfundne fotodynamiske stimulerings-anordning. Luft-enheten kan enten lages som en etterfyllbar lufttank eller som en liten luftkompressor med luftbeholder. Beholderutløpet er utstyrt med en reduksjonsventil 51, kombinert med en trykkmåler av kjent slags. Den elektroniske ventilen 51a i luftrøret 49 som leder til hånd-applikatoren 50 kan slås på fra hånd-applikatoren og PÅ-impulsen kan reguleres med styrings-mekanismen 53. Strømimpulsene 63 og amplityden 64 for iontoforese-behandlingen er også innstillbare med styrings-mekanismen. Fig. 12 illustrerer et utskiftbart rundt hode 56 for hånd-applikatoren, som kan skiftes ved at aktivere klikk-koblingen (ikke vist). Behandlingshodet 56 er utskiftbart i samsvar med formålet for bestrålingen, slik at et rundt hode kan brukes for å behandle runde småflater, mens et rektangulært hode vil være å foretrekke til behandling av rynker.

I Fig. 13a er hånd-applikatoren vist nedenfra, montert med et rektangulært behandlingshode 56a. I behandlingshodet er halvlederdiodene og/eller laserdiodene 17, 17a, 18 plassert i rekker dekket av et polarisasjonsfilter 37 og/eller linsesystem. En sensor for feedbackmåling er også integrert.

Fig. 13b viser en tegning av håndapplikatoren 50, som kan brukes til følgende formål:

- Innføring av lysreaktive stoffer i vevet ved hjelp av trykkluft-impulser

- Innføring av lysreaktive stoffer ved hjelp av iontoforese

- Bestråling av vevet med en blanding av lysstråling, som kan velges på styringsmekanismen.

Hånd-applikatoren inneholder en ventil 55 plassert like etter luftinnløpet. Denne forhindrer stoffer i å fare tilbake i luftrøret 49. Behandlingshodet er montert med en sensor 57 som tillater eksponering bare ved hudkontakt, og videre inneholder hodet også et ventilsystem 58 som bare åpner ved hudkontakt, og således hindrer det stoffene fra å fare ut av hodet før dette berører huden. Kammeret 59 som inneholder stoffene er plassert ved siden av luftkanalen i hånd-applikatoren 50, og kammeret er forbundet med en doseringspumpe 60, slik at mengden av stoff per luftimpuls kan doseres meget nøyaktig. Huset til hånd-applikatoren er laget av et isolerende materiale, og behandlingshodet 56 er laget av et elektrisk ledende materiale slik at det også kan brukes til iontoforese-behandling kombinert med trykkluft-behandling for å oppnå maksimum absorpsjon. Rundt behandlingshodet er halvlederdiodene og/eller laserdiodene 17, 17a, 18 plassert for den selektive lysbestrålingen. PÅ/AV-bryterne 54, 61, 62 for betjening av hånd-applikatoren er plassert på toppen av applikatoren. Under iontoforesebehandlingen må pasienten holde en elektrisk leder 65 i sin hånd.

Fig. 14a illustrerer en akupunktur-applikator med et lite hode som inneholder lyskildene montert på et selvklebende putestykke forbundet med styrings-mekanismen, som tillater et visst antall applikatorer å bli forbundet i samsvar med det vanlige antall nåler brukt i klassisk akupunkturbehandling. Fig. 14b viser akupunktur-applikatoren fra strålingssiden og linsen i denne versjon plassert over de tre lyskildene 17, 17a, 18. Styrings-mekanismen kan programmeres for et randomisert akupunkturprogram med vekslende frekvens, modulering og amplityde. Denne metoden kan lett erstatte den velkjente Moxa-metoden; vestlige leger liker ikke Moxa-behandlingen p.g.a. lukten som den frembringer, skjønt den er meget effektiv til behandling av kroniske lidelser.

Denne form for lysakupunktur er uten noen risiko for infeksjon, idet ingen nåler brukes. Den er helt smertefri, og effekten kan økes stort ved å påføre en topisk, lysreaktiv lotion før bestråling. Bestråling av trigger punkter og/eller akupunkturpunkter med sterke lyskilder kan forårsake smerte, men ved å velge lave frekvenser og intensiteter i startfasen og suksessivt øke frekvensen og intensiteten, blir behandlingen smertefri og mer effektiv. Fig. 15a viser en rektangulær håndapplikator med start/stopp bryter forbundet med styrings-mekanismen med en kabel. Fig. 15b viser en illustrasjon av håndapplikatoren sett fra siden, hvor den øvre del er formet som et håndtak og den nedre del er avrundet for anvendelse direkte på vevet som skal behandles, f.eks. hårfjerning etter påføring av lysreaktive stoffer (PDT-hårreduksjon). Fig. 15c avbilder hånd-applikatoren fra anvendelsessiden, hvor den rektangulære optikken dekker print-kortet montert med multiple, diverse valgbare lyskilder 17, 17a, 18. Størrelse og form gjør den meget passende for hårreduksjons-behandling hvor strålings-utgangen kan dekke hele området over overleppen. Fig. 16a illustrerer en applikator, forbundet med en kabel til styrings-mekanismen, laget i form av et kvadratisk rør, gjennom hvilket blodet som skal behandles passerer og mottar stråling fra alle fire sider. Fig. 16b viser hvordan innersidene er utstyrt med print-kort med lyskilder 17, 17a, 18 som også inneholder transmitter-spoler som utstråler pulsformet elektromagnetisk emisjon. Fig. 16c illustrerer blodrøret konstruert for det indre strålingsrom i applikatoren, gjennom hvilket blodet passerer under behandlingen. Den viste versjon er konstruert for bestråling av veneblod, for eksempel i kombinasjon med infusjon av lysreaktive biofarmasøytiske stoffer (PDT-terapi), men andre applikator-typer er også tilgjengelige for bruk i kunstige hjerte-lunge-maskiner (ikke illustrert). Fig 17a viser en stor kropps-applikator forbundet med kabel til styrings-mekanismen. Applikatoren er sammensatt av en nedre og en øvre del hengslet sammen, og i denne illustrasjon vist lukket, sett fra enden, klar for behandling. Fig. 17b er en illustrasjon hvor applikatoren er åpnet og strålingsoverflaten viser lyskildene tilgjengelige for behandling. Denne modell viser i den øvre del annenhver lyskilde som et standard UV lysrør, og inn imellom de flat-ovale rørene som inneholder lyskildene for den fotodynamiske behandling (PDT). Den nedre del er utstyrt bare med lysrørene som inneholder lyskildene for den fotodynamiske terapi (PDT). Fig. 17c viser kropps-applikatoren sett fra siden, hvor applikatoren er lukket og plassert på gulvet, med et solid fatningssystem. Fig. 18a illustrerer en versjon av en emitter for kropps-applikatoren, formet som et vanlig rundt rør av standard lengde, på 2,15 meter, med en forbindelsesklemme i hver ende for strømtilførsel. Fig. 18b viser hvordan et print-kort utstyrt med lyskildene 17, 17a, 18 er plassert i det runde røret. Fig. 18c illustrerer en annen versjon av en emitter for kropps-applikatoren, fortrinnsvis formet som et flat-ovalt rør av standard lengde 2,15 meter og utstyrt med en forbindelsesklemme i hver ende for strømtilførsel. Fig. 18d viser, sett fra enden, røret med print-kortet utstyrt med lyskilder 17, 17a, 18. Det samme print-kort kan også inneholde en transmitter-spole for utsendelse av pulsformede elektromagnetiske felter. Lysrøret er fortrinnsvis montert med et polarisasjonsfilter 41 på den emitterende siden.

På området dermatologi brukes lys for behandling av sår, kroniske bensår, eksemer, brannsår osv., og som sådant brukes det til å stimulere vev direkte. Lys og emisjon av pulsformede elektromagnetiske felter kan også brukes til å behandle vev med fotodynamisk terapi (PDT) ved å aktivere kjemiske reaksjoner i lysreaktive kjemikalier innført i eller påført vevet, så som fotofrin, 5-aminlevulinsyre, hematoporfyrin, verteporfin, kloriner, Phtalodyaniner, fenothiazin og benzoporfyirnderivert monosyre-A (A TMPn) for heling av solare keratoser, basale cellekarsinomer, melanomer med henvisning til patentkrav 1, 29, 37, 38.

PDT-stoffer kan gis i diverse former: Lotion eller krem for topisk påføring, tabletter eller kapsler for oralt inntak, og lokal injeksjon eller infusjon av oppløsninger.

Dimethylsulfoxid (DMSO) er en oppløsning som har den egenskap at den bryter ned hudbarriéren, og den brukes ofte før man tilfører PDT-stoffer for å øke absorpsjonen av disse. Alternativt kan PDT-stoffer blandes med DMSO for påføring på huden.

Et instrument bestående av et håndtak med et hode, hvori et antall nålerer er forbundet med et fjærarrangement, kan brukes til å lage små, tett samlede hull i det øvre laget av huden før PDT- stoffene påføres, for å øke og akselerere absorpsjonen. Behandling ved lysbestråling med den oppfundne anordning bør ikke begynne før tilstrekkelig absorpsjon i målvevet er opnådd. Ganske enkelt å vente på at en empirisk bestemt tid skal forløpe kan være tilstrekkelig, eller fotodynamisk diagnostikk (PD) kan brukes for å bestemme absorpsjonen. PD omfatter å se på målområdet under belysning av et spesielt spektralinnhold (slik som fra et fluorescerende lys) og observere en tydelig fargeforandring i målvevet.

Høyintensitets-behandlinger (høyere doser av PDT-stoffer og sterk bestråling) brukes hvor man ønsker å ødelegge vevet, slik som å ødelegge tumorvev for å kurere kreft, eller i hårfjerning hvor det ønskes å ødelegge hårfollikkelen. Lavintensitet-behandlinger brukes hvor det ønskes å tilføre de påvirkede cellene energi og å stimulere det lokale immunsystem, slik som ved rehabilitering av epikondylitt, tendinitt, artritt, artrose, gikt og lungelidelser, eller i behandlingen av acne, aktiniske keratoser, vorter, onykomykose, psoriasis, dermatitt og basal karsinom, og ved forbedring av utseende ved rynker, cellulitt og fettavleiringer. Lavintensitets-behandlinger er blitt observert å aktivere sider av det lokale immunsystem så som makrofager, som produserer prostaglandin E2 (PGE2) og TNF (proinflammatoriske cytokiner). Man har også observert en opphopning av leukocytter i venulene (små blodårer), og høyere aktivitet hos lymfocytter og plasmaceller i huden. Det resterende innhold TNF av proinflammatoriske cytokiner er blitt oppdaget i urinen fra pasienter etter at de har hatt PDT-behandling.

Behandling med den oppfundne anordning forsterker videre virkekraften av medisinske stoffer ved fotoforese, en prosess for å drive væsker inn i huden-ve vet og/eller drive molekyler gjennom cellevegger. Absorpsjonsprosessen akselereres, og mengden absorbert PDT-stoff økes. Andre metoder for forese er i bruk, så som galvanisk iontoforese, utbyttingsforese og fonoforese. Disse metodene skaper en konsentrasjonsgradient over huden, og en resulterende Brownsk molekylbevegelse skaper en varmeinnflytelse som forsterker overføringen av medikamenter.

Fotofrin er et PDT-stoff som gis ved injeksjon, ved en dosering på 1-2 mg per kg av pasientens vekt. 48 timer beregnes til absorpsjon av fotofrin i vevet som skal behandles, og i denne tiden må pasienten holdes i dempet lys. Behandlingen består av bestråling fra den oppfundne anordning. Pasienten forblir lysfølsom i 6 til 8 uker, og bør i denne tiden unngå sterkt lys og direkte sollys.

ALA (5-aminolavulinsyre) påføres topisk som en 10 til 20 prosent blanding i en olje-i-vann-emulsjon eller i en krem. 4 til 6 timer beregnes til absorpsjon, og i denne tiden må pasienten forbli i dempet lys. Etter behandling med bestråling fra den oppfundne anordning forblir pasienten lysfølsom i 24 til 48 timer, og bør i denne tiden unngå sterkt lys eller sollys. L-fenylalanin påføres i flytende form som lotion eller spray eller i kremform, i en 5 til 30 prosent blanding alt etter alvorligheten av tilstanden som skal behandles. Optisk bestråling med den oppfundne anordning kan begynne nesten umiddelbart. Alternativt kan doser på 50 til 100 mg tas oralt 30 til 60 minutter før bestråling. Pasienten er lysfølsom i 24 timer etter anvendelsen.

PDT er blitt brukt i behandlingen av indre, inoperabel kreft. Et biofarmasøytisk stoff (især hematoporfyrin) injiseres i tumorvevet, og en optisk metode kjent som fotodynamisk diagnostikk (PD) brukes for å bestemme når det biofarmasøytiske stoffet er blitt absorbert av hele tumoren. Så bestråles tumorvevet med lys typisk for en fargestoff-laser, noe som aktiverer de lysreaktive stoffene i hematoporfyrin, hvorved enkelt-spektralt oksygen frigjøres. Enkelt-spektralt oksygen er giftig overfor protein og fosforlipider i tumorvevet, hvorved tumoren ødelegges uten ødeleggelse av det omgivende vev.

For behandling av hudkeratose (prekanserøst vev) har forsøk med f.eks. 5-aminolevulinsyre vist at den effektivt kan brukes ved PDT hvis fremstilles som en olje-i-vann-suspensjon som så påføres hudkeratosen som så bestråles med en lyskilde. En hurtig og kosmetisk perfekt heling er blitt oppnåd med en meget lav tilbakefallsrate sammenlignet med konvensjonell behandling, så som kryoterapi.

Alminnelige dermatologiske tilstander, så som acne, vorter, onykomykose (neglesopp) og rynker kan med god virkning behandles ved bruk av PDT (med ALA/5-aminolevulinsyre) i en lavere konsentrasjon enn den konvensjonelt er blitt brukt. Behandlingen virker ikke ved å forårsake celledød slik lysbehandling historisk har gjort, men virker isteden ved å stimulere immunsystemet slik at det derved bedre kontrollerer betennelsesreaksjonen overfor kjertelaktiviteten. Bestråling med multiple bølgelengder som tilveiebringes av nærværende oppfinnelse forsterker virkningskraften av en behandling på denne måte.

Stimulering av immunsystemet for derved å redusere betennelsereaksjoner er også funnet å være effektiv i behandlingen av mange andre tilstander, f.eks. epikondylitt (tennisalbue), tendinitt (senebetennelse), gikt, artritt, artroser, lungelidelser og tallrike andre muskel- og ledd-symptomer. Gode resultater er blitt oppnådd med PDT sammen med den nærværende oppfinnelses frembringelse av multiple bølgelengder. Studier indikerer at pasienten ofte er smertefri etter bare en behandling, og antall behandlinger kan reduseres til 3-4 istedenfor 12-20 som kreves uten den oppfundne terapi.

PDT-stoffet påføres topisk som krem eller olje-i-vannsuspensjon, typisk en 10-20 prosent oppløsning. Forsterket virkning kan oppnås ved bruk av injisering istedenfor eller i tillegg til topisk påføring. Et stort ledd så som kneet krever 10-12 subkutane eller intramuskulære injeksjoner, fortrinnsvis på smertepunktene (trigger punktene), mens for mindre ledd så som albuen er 5-6 injeksjoner tilstrekkelig. Først finnes smertepunktene og bestråles i 30 sekunder med håndapplikatoren til nærværende oppfinnelse. Dette gir en bedøvelseseffekt, som er nyttig for å minske ubehaget ved injeksjonene. (Injeksjon i triggerpunktene er en kjent metode for smertereduksjon.) Så, etter at man har funnet at PDT-stoffet er blitt absorbert av målvevet, foldes nærværende oppfinnelses overflate-applikator rundt mål-leddet og bestråling finner sted i 30 minutter.

Gode resultater er også blitt oppnådd i fysioterapi og fysisk rehabilitering med den nærværende oppfinnelses evne til å utstråle synlig lys sammen med flere bølgelengder av inrarødt lys/laser og pulsformet elektromagnetisk stråling som, i kombiansjon, gir en meget bedre virkning i dypt vev som rammes av kroniske lidelser.

Således, mens de grunnleggende nye trekk hos oppfinnelsen er blitt vist og beskrevet i denne patent ansøkning, vil man forstå at forskjellige utelatelser og erstatninger og forandringer i form og detaljer av den illustrerte anordning, og i deres betjening og bruk, kan gjøres av de som er kyndige i kunsten, uten å fravike oppfinnelsens ånd. For eksempel er det uttrykkelig ment at alle kombinasjoner av disse elementene og/eller metodiske trinn som utfører i det vesentlige samme funksjon på i det vesentlige den samme måte for å oppnå de samme resultater er innenfor denne oppfinnelses ramme. Enn videre bør man anerkjenne at konstruksjoner og byggemåter og/eller elementer og/eller fremgangsmåter vist og/eller beskrevet i forbindelse med enhver fremlagt form eller utførelse av oppfinnelsen generelt sett er et spørsmål om valg av design og konstruksjon. Oppfinnelsen er derfor ment å være begrenset bare som angitt av rekkevidden til de patentkrav som tilføyet her.

Oppfinnelsen er ment for medisinsk/dental indre behandling, fysioterapi / rehabiliteringsterapi, dermatologisk og kosmetisk hudbehandling.

Claims

1. En anordning for fotodynamisk terapi (PDT) og elektromagnetisk felt stimulering av lys sensitive stoffer og menneskelige celler med elektromagnetiske felter, omfattende: -et stativ (11), - en strømforsynings enhet, -justerbare maskin applikatorer (13) forbundet til stativet med en leddet arm (12), - en hånd applikator (50), forbundet til stativet med en elektrisk kabel, - hånd applikatoren (50) er tilpasset for bruk av de lyssensitive stoffer som vevet skal behandles med ved hjelp av luft trykk, iontoforese og/eller fotoforese, - en kontroll mekanisme (16) som kan justeres fra et kontroll panel (30), - lys kilder anordnet i tilknytning til maskinapplikatorene og som omfatter: - minimum en halvleder diode og/eller minimum en laserdiode, hvor bølgelengden på lyskilden er justerbar, - en lysleder, - en optisk linse, - og/eller et polariserings filter, karakterisert ved: - at de justerbare maskinapplikatorene (13) omfatter: - en skannermotor for å bevege lyskildene med lineære bevegelser, - elektromagnetiske felt-transmitter spoler (65), - frekvensen, amplityde og pulslengde til de elektromagnetiske felt impulser er justerbare, - og at anordningen for fotodynamisk terapi videre omfatter, - et fotodiagnostikk system (FD) som omfatter, - optikk (67) - og et optisk forstørrelsessystem for fotodiagnostikk under behandlingen.

2. En anordning ifølge krav 1,karakterisert vedat lyskildene inneholder minst en justerbar laser diode (17) og/eller minst en halvleder diode (17a), som utsender lys av forskjellige bølgelengder.

3. En anordning ifølge krav 1,karakterisert vedat lyskildene (17,17a) individuell kan utvelges - slås PÅ og AV.

4. En anordning ifølge krav 1,karakterisert vedat minst en av maskin applikatorene (13) inneholder foto sensorer (32) til måling av lys som tilbake reflekteres fra huden.

5. En anordning ifølge krav 1,karakterisert vedat minst en av maskin applikatorene inneholder en sensor til å måle temperatur-forandringene i det behandlede vev.

6. En anordning ifølge kravene 4 eller 5,karakterisert vedat lyskildene (17,17a) og sensorene (32, 32a) er montert på et print-kort.

7. En anordning ifølge krav 6,karakterisert vedat print-kortet beveges liniært og/eller dreies ved hjelp av en skanne-mekanisme (66).

8. En anordning ifølge krav 6 eller 7,karakterisert vedat transmitter-spolen for elektromagnetiske felter er plassert i det samme print-kort som lyskildene er plassert på (17, 17a).

9. En anordning ifølge krav 1,karakterisert vedat stativet (11) er mobilt og montert med hjul (31).

10. En anordning ifølge krav 1,karakterisert vedat maskin applikatorene (13) omfatter flere enkelt-applikatorer hengslet sammen slik at de kan innstilles i forskjellige vinkler (20) i forhold til hverandre.

11. En anordning ifølge krav 1-10,karakterisert vedat stråle-utgangen er montert med et polarisasj onsfilter.

12. En anordning ifølge et av kravene 1-11,karakterisert vedat minst en applikator inneholder sensorer forbundet med kontroll-mekanismen for måling av tilbake reflektert lys og automatisk justering.

13. En anordning ifølge et av kravene 1-12,karakterisert vedat minst en av maskin applikatorene (13) er montert med en lyskilde (19) som utsender fluorescerende lys for fotodiagnostikk (PD).

14. En anordning ifølge et av kravene 1-13,karakterisert vedat hånd applikatoren inneholder minst en annen lyskilde forbundet til impuls-generatoren og minst en lysutgang.

15. En anordning ifølge krav 14,karakterisert vedat hånd applikatoren inneholder fire valgbare lyskilder og en ekspander (47) for et lys-fiberkabel.

16. En anordning ifølge krav 14 eller 15,karakterisert vedat hånd applikatoren er utstyrt med et skaft og et hode, samt et print-kort montert med halvlederdioder.

17. En anordning ifølge et av kravene 14-16,karakterisert vedat minst en lysutgang er montert med en linse og et polarisasjonsfilter.

18. En anordning ifølge krav 15,karakterisert ved: - et sirkulær print-kort med fire forskjellige lyskilder plassert med 90° mellomrom, - minst en lyskilde som utsender et fluorescerende lys for fotodiagnostikk (PD); - et hode som omfatter en lysleder som kan dreies i fire trinn for valgbart å lede lys for fotodiagnose, fra en av de tre valgbare og innstillbare lyskildene med passende bølge-lengde for terapi til nevnte minst en lysutgang.

19. En anordning ifølge krav 18,karakterisert vedat en lysleder er montert med en ekspander (47) som inneholder en fiberoptisk kabel passende for dental bruk.

20. En anordning ifølge krav 19,karakterisert vedat lyslederen kan monteres med en ekspander (47) for et optisk fleksibelt fiberkabel for indre medisinske behandlinger.

21. En anordning ifølge et av kravene 1-20,karakterisert vedat hånd applikatoren er formet som et rektangel med et håndtak og at den øverste del er montert med en start/stopp-bryter.

22. En anordning ifølge et av kravene 1-20,karakterisert vedat maskin applikatorene består av et rundt hus som inneholder minst en lyskilde montert med en linse.

23. En anordning ifølge krav 22,karakterisert vedat maskin applikator-huset er montert med et selvklebende putestykke for plassering av applikatoren på pasientens hud når akupunkturpunkter bestråles.

24. En anordning ifølge et av kravene 1-20,karakterisert vedat maskin applikatorene er utformet som et rektangulært rør som inneholder print-kortene med lyskilder plassert mot alle fire innervegger for intensiv bestråling av blod i det indre, rektangulære rør.

25. En anordning ifølge krav 6,karakterisert vedat print-kortet montert med multiple lyskilder (17, 17a, 19) som er plassert i et hus formet som et normalt rundt lysrør i lengden 2,15 m.

26. En anordning ifølge krav 25,karakterisert vedat dens lysrør er fremstilt i form av et flat-ovalt rør.

27. En anordning ifølge et av kravene 1-20,karakterisert vedat maskin applikatorene er utformet for helkropps-behandling og plassert i en sengelignende del som har en hengslet øvre del.

28. En anordning ifølge krav 25 eller 26 eller 27,karakterisert vedat den er utstyrt med et multippelt antall lysrør (110,120) hvor annethvert er UV-lysrør.

29. En anordning ifølge krav 1,karakterisert vedat den består av: - et trykkluft system forbundet med et luftforsynings rør til en hånd applikator (50) og, - et kammer innbygget i hånd applikatoren (50) inneholdende de lys sensitive stoffene.

30. En anordning ifølge krav 29,karakterisert vedat lufttrykket kan reguleres og vises på et instrument.

31. En anordning ifølge krav 29 eller 30,karakterisert vedat luftimpulsene reguleres ved hjelp av et elektronisk eller manuelt ventil-system.

32. En anordning ifølge et av kravene 29-31,karakterisert vedat hånd applikatoren (50) inneholder et mekanisk eller elektrisk bryter-system for å aktivere behandlingen.

33. En anordning ifølge et av kravene 29-32,karakterisert vedat hånd applikatoren (50) inneholder en ventil ved luftinnløpet.

34. En anordning ifølge et av kravene 29-33,karakterisert vedat behandlingshodet er valgbar for at kunne tilpasses behandlings området.

35. En anordning ifølge et av kravene 29-34,karakterisert vedat hånd applikatoren er montert med et hud-sensor kontakt-system for å beskytte mot uønsket aktivering.

36. En anordning ifølge et av kravene 29-35,karakterisert vedat hånd applikatoren inneholder et ventil-system som automatisk åpner opp ved hudkontakt.

37. En anordning ifølge et av kravene 29-36,karakterisert vedat et kammer, som inneholder de lys sensitive stoffene, er integrert i hånd applikatoren.

38. En anordning ifølge et av kravene 29-37,karakterisert vedat hånd applikatoren (50) inneholder en doserings-pumpe for det lys sensitive stoff.

39. En anordning ifølge et av kravene 29-38,karakterisert vedat hånd applikatoren (50) er laget av et isolerende materiale og behandlingshodet er laget av et ledende materiale.

40. En anordning ifølge et av kravene 29-39,karakterisert vedat hånd applikatoren er forbundet med iontoforese generatoren i kontroll-mekanismen og anvendes som en iontoforese elektrode.

41. En anordning ifølge krav 40,karakterisert vedat iontoforese amplityden og frekvensen kan reguleres på kontroll mekanismen.

42. En anordning ifølge et av kravene 29-41,karakterisert vedat hånd applikatoren (50) inneholder minst en annen lyskilde forbundet til en impuls generator og minst en lysutgang.

43. En anordning ifølge et av kravene 29-42,karakterisert vedat hånd applikatoren (50) inneholder et print-kort montert med halvleder dioder (17, 17a) og en feedbacksensor (32, 32a).

44. En anordning ifølge krav 14,karakterisert vedat minst en lys utgang er montert med en linse og/eller et polarisasjonsfilter.