NO330876B1 - Informasjonsmodul av personkorttypen, for oppdatering av abonnentprofil - Google Patents

Description

Dette oppfinnelse gjelder generelt det man kan kalle en informasjonsmodul av personkorttypen (eng.: personal information manager - PIM), særlig en slik modul for oppdatering av en telekommunikasjonsabonnents "profil" og basert på informasjon som tilføres modulen.

I et stadig mer mobilt samfunn tilbyr telekommunika-sjonstjenesteytere mange forskjellige typer tjenester til brukere eller abonnenter. Med den økende popularitet av trådløse systemer og enheter for samband (blant annet mobiltelefonsamband i celleoppbyggede landsdekkende nett, trådløse personlige kommu-nikasjonssystemer (PCS), også for nettbruk, eller personsøkesysterner) tilbys tjenester overfor brukerne av enheter for slike systemer (blant annet mobiltelefoner, mobile datamaskiner, personsøkemottakere og liknende) for å gi bedre tilgang for kommunikasjon. Slike tjenester tilbys generelt brukere på abonnentbasis, og det er derfor slike brukere ofte kalles abonnenter i tekniske beskrivelser som denne.

En kategori telekommunikasjonstjenester er det som på engelsk kalles "call completion" og som på norsk best kan beskrives som oppsetting og gjennomføring av en forbindelse eller samtale. Gjennomføringen gjelder altså hvordan et forsøk på å få i gang enn forbindelse (et forsøk på oppringning) håndteres av sambandssystemet, og tjenesten som har med denne gjennomføring å gjøre er særlig viktig i trådløse sambandssys-temer, det vil si systemer som baserer seg på radioforbindelse, eventuelt kombinert med optisk overføring. Abonnentene vil i de fleste tilfeller verdsette de utvidede muligheter som finnes for forbindelser via mobiltelefonen, men det at en person til enhver tid kan nås, kan også være til ulempe, og enkelte perioder vil det være uønsket å bli oppringt (for eksempel under møter).

En type tjeneste som har med slik sam-bandsgjennomføring å gjøre er viderekopling, for eksempel hvor et forsøk på oppringning til en telefonabonnent automatisk videreformidles til et annet bestemmelsessted, for eksempel gjeldende i bestemte tidsintervaller. Et slikt alternativt bestemmelsessted kan for eksempel være en forværelsestelefon, en utvidet telefonsvaretjeneste (eng.: voice mail - på norsk trolig etter hvert benevnt "talegram - TG") eller til en telefon et annet sted. Hvis altså en innringer forsøker å nå en mobiltelefon hvor brukeren har automatisk viderekopling innprogrammert, vil oppringningen automatisk overføres til det alternative sted.

En annen type tjeneste for gjennomføring av samband er å bare tillate oppringninger fra bestemte steder, slik at alle forbindelser som ikke relateres til bestemte telefonnumre blir sperret og i stedet omdirigert. Tjenesten kan gjelde bestemte tidsintervaller, slik at en abonnent som en bestemt tid er i et møte, kan sperre alle inngående samtaler, med unntak av de som kommer fra et forværelse. De øvrige samtaler blir omdirigert til den utvidede telefonsvarertjeneste TG.

En annen kategori telekommunikasjonstjenester er oppringning for bestemte påminnelser. Påminnelsene kan gjelde situasjoner eller forhold som skal finne sted noe senere. Et eksempel på en slik tjeneste er beskrevet i US patent 5 122 795 og gjelder et nasjonalt personsøkesystem som er oppkoplet mot eksisterende lokale tilsvarende systemer. En automatisk registerenhet tilføres informasjon om alt en bestemt abonnent ønsker en påminnelse om. En type slik automatisk påminnelse er tidsrelatert og sendes ut til den som ønsker tjenesten på bestemte tidspunkter (for eksempel vekking, påminnelse om fødselsdager, oppfølging av medisinbruk, etc). Når det riktige tidspunkt er der, sender enheten en melding for fordeling i den aktuelle lokale påminnelsestjeneste for utsending derfra.

Også US 5 416 473 gjelder personlige meldinger, i dette tilfelle kalenderstyrt. En elektronisk informasjonsprosessor (i for eksempel lommeformat, en personlig informasjonsmodul av korttypen eller annerledes bærbar type, eller en datamaskin i bord- eller veskeformat) som står i forbindelse med en anropsterminal via et konvensjonelt modem for automatisk sending av forhåndslagrede meldinger til en personsøkeabonnent som påminnelse for møter, avtaler og liknende. En bruker legger inn en melding, et tidspunkt når denne skal overføres og en identifikasjon for en abonnent på tjenesten, i den elektroniske informasjonsprosessor. Informasjonen blir lagret i prosessoren inntil det riktige tidspunkt kommer, og da oversendes meldingen til en personsøketerminal for videreføring til den personsøkemottaker som abonnenten har. Prosessoren kan altså brukes som et påminnelsessystem for å varsle personsøkeabon-nenter om bestemte hendelser som skal finne sted ved bestemte tidspunkter. Prosessoren er utenfor det egentlige personsøkesys-tem og står i forbindelse med dette via den kombinerte modulator/demodulator (modemet). Siden prosessoren ikke inngår som en del av selve telekommunikasjonsnettet og heller ikke sender meldinger til dette før det riktige tidspunkt er der, må prosessoren hele tiden ha som oppgave å søke etter meldinger som det er behov for å sende. Prosessoren må videre ha kontinuerlig adgang til en telefonlinje for å kunne overføre meldinger på riktige tidspunkter til personsøkesystemet.

For å la en telekommunikasjonstjenestetilbyder kunne fremlegge "skreddersydd" fjernsambandstjeneste (det vil si oppsetting/gjennomføring av overføringer og samtaler og påmin-nelsest jenester) overfor abonnenter, må det man kan kalle en "profil" for hver enkelt abonnent lagres i en database i nettet. Profilen inneholder for hver abonnent de bestemte tjenester eller punkter innenfor et tjenesteomfang som abonnenten abon-nerer på, og i tillegg den aktuelle status for tjenesten (det vil si aktiv eller inaktiv). I tillegg beskriver profilen de enkelte tjenester som kan være unike for hver abonnent, slik at vedkommende kan bli tilbudt og nyte godt av et individuelt tilpasset sett telekommunikasjonstjenester.

Det er et problem å finne riktig måte å overføre informasjon til en abonnentprofil og hvordan man skal holde profilen oppdatert for å svare til abonnentens stadig skiftende planer. En måte er at abonnenten ringer inn til et prosessorsys-tem for oppdatering av profilen. Systemet kan være automatisert slik at abonnenten får sin profil oppdatert ved tastetrykk på telefonapparatet. Alternativt kan prosessorsystemet være under kommando av en person som utfører selve oppdateringen i databasen. En av ulempene med et slikt system er at abonnenten selv må huske å ringe inn så snart endringer i profilen skal foretas. Videre kan abonnenten gjøre en dataoverføringsfeil ved for eksempel feilaktig inntasting, og dette er en annen ulempe med et slikt system.

En automatteknikk for oppdatering av en database som inneholder abonnentinformasjon er beskrevet i US 5 243 645, nemlig et automatisk system for videreformidling av tele-fonsamtaler. I systemet oppdateres abonnentens profil på basis av transaksjoner eller aktiviteter som indikerer abonnentens posisjon/lokalitet. Fra abonnentens synspunkt er disse aktiviteter slike som det ikke normalt er grunn å ringe inn om (for eksempel bruken av et kredittkort eller å ha en fjernsamtale som belastes kredittkortet). En fordel med et slikt system er at abonnentens videreføringsprofil blir oppdatert automatisk, men en ulempe er at videreformidlingen av tele-fonsamtaler bare gir årsak til oppdatering når abonnenten deltar i en slik aktivitet og er på sitt vanlige sted. Hvis ikke brukeren eller abonnenten deltar i en slik aktivitet vil ikke profilen oppdateres.

US 5 434 908 gjelder et system for automatisk håndtering av "hilsninger" for abonnentens svarmeldingssystem, basert på informasjon i abonnentens egen planleggingsdatabase (for eksempel kalenderhåndtering lagt inn i en datamaskin) . I dette system utfører en datamaskin som er koplet til et tele-fonsvaresystem en spesiell prosess, idet datamaskinen også har adgang til planleggingsdatabasen. Prosessen kontrollerer periodisk denne database og fastslår om det trengs oppdatering av telefonsvaresystemet. Hvis dette trengs, frembringes en melding som overføres til systemet. En ulempe med et slikt system er at datamaskinen ikke er noen integrert del av selve telefonsvaresystemet og vil heller ikke frembringe og sende nye meldinger til dette før et bestemt tidspunkt for en hendelse nærmer seg, og som i et eksemplet gitt ovenfor må derfor datamaskinen hele tiden ha som oppgave å søke etter planlagte hendelser som trenger formidling av meldinger. Siden maskinen ikke inngår i systemet, må den som før ha kontinuerlig adgang til dette for å kunne overføre talemeldinger. Systemet håndterer ikke omruting av samtaler basert på informasjonen som er lagt inn i planleggingsdatabasen, og omruting til telefonsvaresystemet bygger ikke på informasjon som ligger i databasen. Den informasjon som ligger her vil bare ha med de svarmeldinger som kan oppfanges av en som ringer etter at forbindelsen er satt til telefonsvaresystemet.

Til kjent teknikk hører også: SMITH D G: "PERSONAL

INTELLIGENT COMMUNICATIONS" BT TECHNOLOGY JOURNAL, vol 13, no 2. April 1995, s.106-1 12, XP000500762 og CLARK D J: "PERSONAL

COMMUNICATIONS SERVICE IN FIXED AND MOBILE NETWORKS" PROCEEDINGS OF THE CONFERENCE ON TELECOMMUNICATIONS, MANCHESTER, APR. 18-21,

1993, no. CONF. 4, 18 April 1993, IEEE, s.252-256, XP000473733.

Ifølge denne oppfinnelse løses minst ett av problemene nevnt foran ved: en innretning angitt i krav 1 og som har de karakteristiske trekk som angitt i den kjennetegnende del av kravet, og

en fremgangsmåte angitt i krav 6 og som har de karakteristiske trekk som angitt i den kjennetegnende del av kravet.

Denne oppfinnelse gjelder, slik tittelen tilsier, en informasjonsmodul (som på engelsk er kalt "manager") for personlig informasjon (PIM) for oppdatering av en telekommunikasjonsabonnents profil, basert på personlig informasjon vedrørende abonnenten og lagt inn i modulen.

En abonnent legger altså inn personlig informasjon på digital form (data) i sin (personlige) informasjonsmodul PIM. Informasjonen gjelder planlegging med data for tid/hendelse (for eksempel møter på bestemte tider, avtaler, etc.) og kontaktinformasjon som angir forskjellige måter å komme i kontakt på (for eksempel navn, adresser, telefonnumre, etc.). Ut fra denne innlagte informasjon frembringer modulen PIM profiloppdatering for overføring til et telekommunikasjonsnetts knutepunkt, nemlig et knutepunkt hvor abonnentprofilen er lagret.

I én utførelse presenteres abonnenten for et overgangsmedium (interface) for å legge inn profilforespørsler i forbindelse med hver av de tidsfastlagte hendelser. For hver av disse kan for eksempel abonnenten be om at profilen oppdateres på en bestemt måte. Forespørslene, som således også innbefatter anmodninger, kan gjelde oppsetting og gjennomføring av forbindelser hvor abonnenten ønsker at innkommende telefoner til en kommunikasjonsenhet som abonnenten har forbindelse med i stedet omrutes på en bestemt måte, og påminnelser og varslinger hvor abonnenten forordner at en påminnelsesmelding skal sendes til den aktuelle kommunikasjonsenhet i forbindelse med en hendelse som skal finne sted ved et bestemt tidspunkt. Ved innlegging av profilforordningen viderebesørger informasjonsmodulen de aktuelle data for oppdateringen, basert på det som ønskes for profilen, til et knutepunkt hvor profildata ligger lagret. Oppdateringen innbefatter således all oppdatering som gjelder gjennomføring av forbindelser, i samsvar med forordningene som er gitt, og det samme gjelder oppdatering av påminnelser.

I en alternativ utførelse frembringer PIM automatisk oppdateringene i stedet for at abonnenten legger inn forordninger ved behov, ut fra den planleggingsinformasjon som foreligger for hendelsene fremover i tid. I en slik utførelse kan abonnenten legge inn standardinformasjon som tilsier at bestemte ting skal skje med hensyn til oppdatering for de forskjellige typer planleggingsinformasjon. For eksempel kan standardinformasjonen gjelde at alle innkommende samtaler under planlagte møter skal viderekoples til en telefonsvaretjeneste (TG). I dette eksempel vil PIM automatisk frembringe oppdatering for gjennomføringen av forbindelsene, for de planlagte møter. Tilsvarende kan standardinformasjonen indikere at en påminnelse sendes til abonnenten en stund før slike møter. I et slikt eksempel vil PIM automatisk frembringe de påminnelser som skal gjelde for de planlagte møter.

I et annet aspekt ved oppfinnelsen frembringes oppdatering av gjennomføringer ut fra den kontaktinformasjon som gjelder kontakt med brukeren. Brukeren legger inn en forordning om hvordan en forbindelse skal gjennomføres og knytter denne forordning til en kontakt. PIM frembringer profiloppdatering, innbefattet oppdatering av gjennomføringen, ut fra forordningene og sender den oppdaterte profil til knutepunktet i nettet, der abonnentens profildata ligger lagret i en database.

Overføringen fra PIM til databasen i telekommunikasjonsnettet kan skje via en trådløs forbindelse, via kabel eller ledning eller via en kombinasjon av trådløs og kablet forbindelse. Når oppdateringen for profilen ankommer i databasen, blir de aktuelle abonnentprofildata oppdatert på riktig måte.

Ifølge oppfinnelsen er det brukerens eller abonnents informasjonsmodul PIM som sørger for oppdateringen av profilen i telekommunikasjonsnettet, basert på abonnentens personlige in formasjon. På denne måte vil abonnentprofilen til enhver tid tilsvare vedkommendes aktuelle planleggingsskjema, og oppdateringen av profilen vil også være godt integrert i vedkommendes mekanisme for planlegging ved hjelp av PIM og kontaktregister.

Disse og andre fordeler med oppfinnelsen vil fremgå for fagfolk ut fra den detaljbeskrivelse som nå følger og som støttes av de tilhørende tegninger, hvor fig. 1 viser et system for oppdatering av en telekommunikasjonsabonnents profil via en trådkoplet sambandsforbindelse og for å tilveiebringe telekommunikasjonstjenester basert på den oppdaterte abonnentprofil, fig. 2 viser hvordan en abonnentprof il er bygget opp i form av et register, fig. 3 viser et flytskjema for hvordan en slik profil automatisk kan oppdateres i en database, fig. 4 viser et eksempel på hvordan en informasjonsmodul visuelt presenterer en plan for en bestemt dag for brukeren av modulen, fig. 5 viser det samme med et utvidet profilregister, fig. 6 viser et eksempel på et prof ilregister for en abonnent, fig. 7 viser et flytskjema for hvordan en oppringning blir håndtert i samsvar med en oppdatert abonnentprofil, fig. 8 viser et flytskjema for en varslingstjeneste med meldinger, også relatert til en oppdatert abonnentprofil, fig. 9 viser et system for oppdatering av en profil via en trådløs forbindelse og for å tilby telekommunikasjonstjenester basert på den oppdaterte abonnentprofil, fig. 10 viser samme hvor den trådløse forbindelse bruker en såkalt pakkedataprotokoll for overføringen, og fig. 11 viser et eksempel på hvordan en typisk informasjonsmodul PIM viser et kontaktregister med navn, adresser og telefonnumre.

Et system for oppdatering av en telekommunikasjonsabonnents profil og for å tilveiebringe telekommunikasjonstjenester basert på denne oppdaterte profil er således vist på fig. 1. Et sambandsnett 102 som er bygget opp med separate områder eller celler og bygger på trådløs overføring av informasjon omfatter en sentral (MSC) 104 for formidling av informasjon til og fra mobile stasjoner, en basisstasjon (RBS) 106 for radioforbindelse 112 med nettets mobile stasjoner, en tje-nestestasjon (SCP) 108, en TG-prosessor 146 for å håndtere utvidet telefonsvaretjeneste (talegrammer), en meldingssentral 150 og en varslingsprosessor 148 for blant annet å håndtere på minnelser. En mobil stasjon, det vil si radiostasjon 110 for forbindelse med basisstasjonen RBS via radiobølger er vist øverst til venstre som en mobiltelefon, og disse mobile radiostasjoner i nettet vil i det følgende for enkelhets skyld nettopp kalles mobiltelefoner. En typisk slik mobiltelefon kan være en som arbeider etter minimumskravene for mobile radiostasjoner, nemlig TIA/EIA Interimstandarden IS-137 for TDMA-radionett ved 800 MHz, idet denne standard ble fastlagt i desember 1994 av TIA (The Telecommunications Industry Associat-ion) . Mobiltelefonens særegenheter vil derfor ikke nærmere gjennomgås her. Det normale er at telefonen er i stand til også å motta korte meldinger og lagre disse, innenfor det som gjerne benevnes SMS - kortmeldingstjeneste. Andre mobiltelefontyper kan også brukes, for eksempel de som kan arbeide med CDMA-systerner eller i globale nett av typen GSM. Som nevnt er SMS-meldinger korte tekstmeldinger som sendes til mobiltelefonen via sambandsnettet 102. Når en slik melding mottas av telefonen, kommer en indikasjon opp i vinduet 111. Slik kortmeldingstjeneste er allerede godt etablert og kan finnes beskrevet i standarden IS-136.1 under avsnittene: Radio Interface - Mobile Stations - Base Station Compatibility - Digital Control Channel, i revisjon 0, 17. mai 1995.

Innenfor trådløs kommunikasjon er det kjent å ha sambandsnett 102 med en rekke basisradiostasjoner så som sta-sjonen RBS 106, og hver stasjon betjener et gitt geografisk dekningsområde som ofte benevnes en celle i nettet. For enkelhets skyld er det bare vist én slik basisstasjon 106 i nettet. Den er koplet til sentralen 104 (MSC) som håndterer overføringsfunksjonene, og sentralen er også koplet til et offentlig telefon- eller telenett 114 (idet forkortelsen STN står for "svitsjet" telenett) . Via dette nett som er beregnet for digitaloverføring kan mobiltelefonene 110 ha forbindelse med stasjonære og linjetilkoplede andre stasjoner, her symbolisert med en telefon 116. Telefonnettet 104 er også koplet til tjenestestasjonen SCP 108, prosessoren 146 og sentralen 150. Tjenestestasjonen inneholder en database 118 med abonnentpro-filer, og håndteringen styres av en hjelpeprosessor 120, for eksempel i en datamaskin som kan lagre programinstruksjoner på kjent måte. Alternativt kan prosessoren 120 være en mindre logisk hjelpeenhet for å utføre de nødvendige funksjoner. Virkemåten for prosessoren 120 vil gjennomgås nærmere nedenfor. Hvordan et sambandsnett 102 som det illustrerte er bygget opp, er for øvrig velkjent, og de enkelte detaljer vil ikke gjennomgås her. Det kan eventuelt vises til Neil L. Bouchers bok Cellular Radio Handbook, 3. utgave fra forlaget Quantum Publishing, Mill Valley, USA, 1995.

Som allerede antydet, omfatter telekommunikasjonstje-nesten en rekke forskjellige tjenestetyper overfor abonnenter og brukere, for at disse skal kunne håndtere mobilt samband. Tjenesten som en abonnent får og de enkelte oppstartingsdetaljer for hver av disse tjenester vil ligge lagret i abonnentens profilregister i databasen 118 i tjenestestasjonen 108. I databasen ligger et register for hver abonnent med data vedrørende abonnentens profil. En slik profil ligger i det som kan kalles et profilregister 200, slik det er illustrert i typisk form på fig.

2. Registerets 200 første post 202 gjelder abonnentens mobiltelefons MIN, det vil identifikasjonsnummer, navn, kjennetegn, etc, oftest i form av et telefonnummer. Den andre post 204 gjelder mobiltelefonens "elektroniske" serienummer ESN. Kombinasjonen av MIN og ESN gir en indeks for databasen 118 og en unik abonnentprofil for en bestemt abonnent og vedkommendes tilknyttede mobiltelefon. Profilregisteret 200 inneholder også flere poster 206 i form av innganger for de enkelte tjenester abonnenten har i forbindelse med den aktuelle mobiltelefon angitt med MIN og ESN. Hver av postene 206 spesifiserer en tjeneste og den tidsrelasjon som gjelder for tjenesten. Tidsrelasjonen kan for eksempel angi et starttidspunkt (dato og tid) for når tjenesten skal være i kraft, og et opphørstidspunkt for samme. Alternativt kan tidsangivelsen være uspesifisert i den forstand at tjenesten er aktiv inntil profilregisteret oppdateres. Dette gjøres i databasen 118 ved hjelp av oppfinnelsens informasjonsmodul PIM 122 (fig. 1). Denne informasjonsmodul kan være av personkorttypen eller en annen type enhet for elektronisk håndtering av personlig informasjon, eller modulen kan rett og slett være et program for utførelse på en datamaskin (i dag tilgjengelig fra firmaet New Software, Inc., USA). I kort- eller lommeformat finnes i dag flere typer som går under forskjellige benevnelser, for eksempel elektronisk dagbok, notatblokk, syvende sans, lommesekretær, datalommebok, digital personlig assistent, etc, og et par fabrikanter kan nevnes i denne sammenheng: Casio (Digital Diary) og Apple Newton). Generelt og som vist på fig. 1, kan en passende PIM 122 omfatte en sentral prosessor 124 (CPU) som er koplet til et lager 126, en inn/ut-enhet (et grensesnitt) 136, og et modem 138. Lageret inneholder et generelt område 127 for lagring av personlig informasjon, et programområde 130, et abonnent- eller profiloppda-teringsområde (API) 132, og et register 134 for annet. Det generelle område 127 inneholder på sin side en planleggingsdel 128 og en kontaktdel 129 for navn, adresser, etc.

Lageret 126 kan være av vilkårlig type for maskinlesing og -innlesing, for eksempel i form av et arbeidslager RAM, et leselager ROM, et programmerbart leselager PROM, et slettbart programmerbart leselager EPROM, et elektronisk slettbart slikt lager EEPROM, et magnetisk lagringsmedium (det vil si en magnetplate) eller et optisk lagringsmedium (en optisk plate: CD-ROM og liknende). Videre kan modulen 122 inneholde forskjellige kombinasjoner av maskinlesbare lagre som er tilgjengelige via prosessoren 124 og kan lagre en kombinasjon av data og programkoder for maskinbruk.

Prosessoren 124 utfører maskininstruksjonene i programområdet 130 for de håndteringsfunksjoner som gjelder den personlige informasjon i modulen 122. Slike funksjoner innbefatter personlig planlegging og kontakthåndtering. Planleggingsdelen 128 inneholder informasjon om denne planlegging. Kontaktdelen 129 inneholder som nevnt navn, adresser, telefonnumre, faksnumre, etc. i forbindelse med brukerens kon-takter. Oppdateringsområdet 132 er eller er koplet til et maskinprogram som gir anledning for modulen 122 å kommunisere med databasen 118 i nettet 102. Ytterligere detaljer ved oppdateringsområdet 132 skal gjennomgås nedenfor.

Den sentrale prosessor 124 er også koplet til inn/ut-enheten 136 for interaktivt samband med modulen PIM 122. Enheten 136 kan anta forskjellig grensesnittform, for eksempel en skjermenhet, en skriver, en betjeningsmus, et tastatur, en lyspenn, et berøringspanel eller liknende. En kombinasjon av slike virkemidler kan også være aktuell. Enheten 136 tillater abonnenten som bruker modulen 122 å betrakte, gå inn i og oppdatere det generelle område 127 og på annen måte utøve interaktive funksjoner overfor modulen. Modemet 138 brukes for å sende informasjon fra modulen og til t jenestestasjonen 108 via det digitale telefonnett 114. Bruken av modem for slikt samband er velkjent og blir ikke beskrevet her.

Trinnene for å frembringe profiloppdatering ut fra planleggingsskjemaer, for oppdatering av databasen 108 skal nå gjennomgås, idet det vises til flytskjemaet på fig. 3. Her antas at brukeren av modulen 122 er abonnenten som har og bruker mobiltelefonen 110. Profiloppdatering som settes i gang av brukeren vil derved sette i gang oppringningsformidling og på-minnelsestjenester og varslinger for denne mobiltelefon. I det øverste trinn 302 i skjemaet oppdateres planleggingsdelen 128 ved hjelp av inn/ut-enheten 136, og denne oppdatering kan skje på forskjellig måte, i avhengighet av hvordan den spesielle informasjonsmodul PIM er utrustet. Generelt får abonnenten en plan for en bestemt dag via enheten 136, og et eksempel på en slik dagsplan 400 er vist på fig. 4. Anta for dette eksempel at planen gjelder 3. januar 1996. Abonnenten fører planleggingsdata inn i det felt 404 som er angitt med "beskrivelse" for å angi hva som skal skje på forskjellige tidspunkter som er angitt i tidsfeltet 402 til venstre. I det viste tilfelle er det i tidsplanen innført et møte kl. 09.00 om formiddagen i et rom A, og møtet forventes å vare til 10.30. En lunsjpause er beregnet å strekke seg fra kl. 12.00 og til 13.00 (det vil si ett om ettermiddagen: 1:00 PM i USA-skrivemåte), og et kollegamøte i rom 2B fra 15.30 til 17.30 om ettermiddagen. Ved innføringen av data via inn/ut-enheten 136 lagres disse data som planleggingsdata i planleggingsdelen 128 i lageret 126 i PIM 122. Det er naturligvis mange forskjellige måter PIM 122 kan håndtere tilførselen av data til lageret fra abonnenten og via enheten 136, og prosedyren vil være avhengig av det bestemte program som ligger i programområdet 130 og styrer modulens funksjoner. Datainnføringsmekanismen som er beskrevet her og er vist på fig. 4, er et typisk eksempel.

I én utførelsesform forespørres brukeren eller abonnenten av modulen 122 ved tilførsel av data til delen 128 i trinn 302 i flytskjemaet om vedkommende ønsker å oppdatere abonnentprof ilen basert på disse nye data som tilføres. Forespørselen angis i skjemaet på fig. 3 som trinn 304. Hvis abonnenten svarer benektende, vil ikke profilen oppdateres, og skjemaet går videre til trinn 312. Hvis det derimot svares bekreftende, vil i trinn 306 profilen tilføres modulen 122, og denne profilendring håndteres av abonnentoppdateringsområdet API 132. Alternativt kan forespørselen om profilendring styres av programmet i programområdet 130. I oppdateringsområdet 132 ligger en programkode som arbeider i samvirke med programmet i området 130 for å håndtere profiloppdateringsfunksjonene i samsvar med oppfinnelsen. Abonnenten presenteres via inn/ut-enheten 136 med et vindu 500 (fig. 5) for godkjent overføring av profilforespørslene til et profilforespørselsfelt 502. Dette felt føyes til den konvensjonelle dagsplan 400 som presenteres av modulen 122, i trinn 302. En type prof ilf orespørsel er en forespørsel om riktig håndtering av en samtale, hvor abonnenten ønsker en slik tjeneste (for eksempel med viderekopling). En annen type prof ilf orespørsel er en brukervarsling hvor abonnenten ønsker at en meldingstjeneste skal settes i gang.

Anta at abonnenten går inn og ønsker en profilfore-spørsel i feltet 502. En inngang 504 representerer da en fore-spørsel for full håndtering av en oppringning/samtale, med indikasjon om at fra kl.09.00 om formiddagen og til 10.30, under møtet med John i rommet 4A skal alle innringninger til abonnentens mobilradio 110 overføres til vedkommendes utvidede tele-fonsvaret jeneste TG. En inngang 506 gjelder ønsket om at vedkommende i løpet av spisepausen fra kl. 12.00 og til 13.00 ønsker at alle innkommende samtaler sperres, med unntak av telefoner fra for eksempel telefonnummer (123) 555-6666 (telefonnummeret er fiktivt og bare tatt med som et eksempel) , idet samtaler fra dette nummer overføres til abonnentens mobiltelefon 110. alle andre samtaler blir i stedet dirigert til TG. En inngang 508 gir en varsling i form av en påminnelse om at et møte skal finne sted kl. 15.30 og til 17.30, og varslingen finner sted kl. 15.00. Den sendes til mobiltelefonen 103. Inngangen 510 gir en håndtering av eventuelle samtaler under møtet, idet alle disse, til mobiltelefonen 110, skal videreføres til telefonnummer (123) 444-5555.

Etter at abonnenten går inn i og bekrefter profilfore-spørslene som er lagt inn i feltet 502, frembringer modulen 122 oppdateringer som egner seg for profildatabasen 118, trinn 308. Disse oppdateringsdata bygger på profilforespørslene som er lagt inn av abonnenten i feltet 502 og styres av oppdateringsområdet 132. De aktuelle data innbefatter både kompletteringsdata (fra profilforespørslene 504, 506 og 510) og varslingsdata (fra pro-filforespørselen 508) . I en bestemt utførelse er profiloppdateringen i form av en transaksjonsmelding (TCAP) av for øvrig kjent type innenfor telekommunikasjon, og en nærmere beskrivelse av slike meldinger kan finnes i ANSI 1998, Signaling System nr.

7 (SS7) - TCAP, ANSI Tl.114-1998.

I en alternativ utførelse kan modulen 122 konfigureres via oppdateringsområdet 132 til automatisk å frembringe pro-filoppdateringsdetaljer basert på innholdet i planleggingsdelen 122 og lagt inn av abonnenten i trinn 302, i stedet for at abonnenten legger inn profilforespørslene i trinn 306 og bygger frembringelsen av profiloppdateringen (308) på de profilfore-spørsler som legges inn av abonnenten. I en slik utførelse kan abonnenten lagre standardinformasjon som data i registeret 134 i lageret 126, for eksempel kan brukeren eller abonnenten lagre slik standardinformasjon som indikerer at når et møte er planlagt (i planleggingsdelen 128) skal modulen 122 automatisk frembringe oppringningsoppfølging som spesifiserer at samtlige forsøk på oppringninger i løpet av møtetiden skal videreføres til TG. Videre kan standardinformasjonen indikere at når et møte er planlagt i delen 128, frembringer modulen 122 automatisk varseldata som spesifiserer at en varsling skal sendes til mobiltelefonen 110 en bestemt tid før det planlagte møte. Naturligvis kan forskjellige typer standardinformasjon brukes av abonnenten og lagres i modulen for å legge inn de frembrakte profiloppdateringer. Videre kan abonnenten overstyre den automatisk frembrakte profiloppdatering for enkelte bestemte hendelser som skal finne sted. Således er det i samsvar med denne ut-førelse av oppfinnelsen at trinn 304 og 306 ikke utføres. I stedet vil i trinn 308 profiloppdateringen automatisk frembringes, basert på innholdet i planleggingsdelen 128, idet dette innhold er lagt inn av brukeren eller abonnenten i trinn 302.

Ved komplettering av trinn 308 overfører modulen profiloppdateringen til sambandsnettet 102 (trinn 310) . Oppdateringen er i TCAP-meldingsformat og overføres til SCP 108 (tjenestestasjonen) via modemet 138, linjen 140, det offentlige svitsjede digitale telefonnett 114 og linjen 142. Linjene 140 og 142 kan være standard telefonlinjer. Hjelpeprosessoren SCP 120 er utformet for å kunne gjenkjenne den mottatte TCAP-melding som profiloppdatering og sørge for oppdatering av den riktige abonnentprof il i databasen 118. Anta at ingen annen slik abonnentprofil lå lagret i databasen for den bestemte abonnent som er koplet til mobiltelefonen 110, og i så fall ville profilregisteret i databasen 118 etter trinn 310 være det register 600 som er vist på fig. 6.

Registerets hodedel 602 inneholder mobiltelefonens kjennetegn MIN (i dette tilfelle telefonnummeret (123) 456-789) og serienummeret (i dette tilfelle 998877665544), idet mobiltelefonen er koplet til abonnenten. Posten 604 i registeret 600 er kompletteringsdata for å spesifisere videreføring til TG fra og med kl. 09.30 om formiddagen og til kl. 11.00, 3. januar 1996. Disse data tilsvarer posten 504 i feltet 502 lagt inn i trinn 306. Posten 606 i registeret 600 er abonnentens kompletteringsdata som spesifiserer at bestemte innringninger kan godtas, nemlig de som kommer fra telefonnummer (123)555-6666, fra og med kl. 12.00 og til kl. 13.00 samme dag. Innringninger fra andre telefonnumre kan derimot videreføres til TG. Abonnentkompletteringsinnholdet tilsvarer posten 506 i feltet 502. Posten 608 i registeret 600 er en varslingspost som spesifiserer at meldingen "møte i rom 2B" skal sendes til mobiltelefonen 110 kl. 15.00 om ettermiddagen samme dag for å varsle om at et møte er nært forestående. Disse varslingsdata tilsvarer posten 508 i feltet 502. Posten 610 i registeret 600 er en kompletteringspost som spesifiserer at innringninger til mobiltelefonen, fra det spesielle telefonnummer (123)444-5555 i løpet av tidsperioden 15.30 til 17.30 om ettermiddagen samme dag kan videreføres til dette telefonnummer. Dette tilsvarer posten

510 i feltet 502.

Prosedyren slutter i trinn 312. På den måte som er beskrevet ovenfor og i forbindelse med fig. 3, ligger altså abonnentprofildata lagret i databasen 118 i sambandsnettet 102 og oppdateres som et resultat av inngangsposter utført ved hjelp av den personlige informasjonsmodul PIM 122. Registeret 600 beskrevet ovenfor, er bare ett eksempel på hvordan abonnentprofildata (innbefattet abonnentinnringningshåndteringsdata og varslingsdata) kan lagres i databasen 118. Andre dataorganisasjonsteknikker kan også brukes for å lagre abonnentprof ildata i databasen.

Som beskrevet ovenfor, kan profiloppdateringen frembringes ut fra de data som ligger i planleggingsdelen 128 i modulen. I tillegg kan profiloppdatering frembringes ut fra de data som ligger i kontaktdelen 129, og dette kan skje på for eksempel følgende måte: Som beskrevet ovenfor, inneholder denne del 12 9 de aktuelle data, så som navn, adresse og telefonnummer for de forskjellige brukerkontakter. For å kunne betrakte slike data, har inn/ut-enheten kopling til et vindu 1100 (fig. 11) som visuelt presenterer hele eller en del av kontaktdelens register. Som vist på fig. 11, inneholder vinduet navn med tilhørende adresse og telefonnummer. En abonnent vil kunne bruke et slikt PIM-vindu for å utføre en forespørsel om oppdatering av abonnentens profil. Anta for eksempel at abonnenten går inn i et møte, men venter en viktig telefonsamtale fra personen Mary Jones. Abonnenten ønsker at alle innringninger egentlig skal videreføres til TG, men ikke den forventede samtale fra Mary Jones sitt telefonnummer, idet dette nummer må innregistreres i abonnentens mobiltelefon 110. Det abonnenten gjør, er å velge (for eksempel ved hjelp av en mus) posten 1102 i vinduet 1100 for å indikere en innringningskompletteringsforespørsel (det vil si aksept av bestemte innkommende samtaler) for den valgte post 1102, og dessuten indikerer abonnenten start- og slutt-tid for denne forordning. En slik indikasjon kan for eksempel utføres via modulen PIM 122 ved å bruke en rulleringsmeny. Naturligvis er det mange forskjellige måter å gjøre dette på for å legge inn en kompletterings- eller videreføringsforordning, i avhengighet av hvordan den enkelte personlige informasjonsmodul PIM er bygget opp. Ved bekreftelse av forordningen eller forespørselen, kan modulen 122 under styring av det program som ligger i programområdet 130 og programmet i oppdateringsområdet 132, frembringe profiloppdatering som vil inneholde samtlige oppda-teringsparametere for videreføringen, og deretter overføres oppdateringen til sambandsnettet 102. Trinnene med generering av profiloppdateringen og overføringen av denne til nettet 102 tilsvarer helt trinnene 308 og 310 i flytskjemaet på fig. 3. Ved mottaking av profiloppdateringen vil abonnentens profilregister i databasen 118 i dette tilfelle oppdateres til å inneholde et trekk som gjelder videreføringen som spesifiserer at et bestemt telefonnummer (465)493-5835 skal kunne ringe inn i løpet av en bestemt tidsperiode, men at samtlige innringninger fra andre telefonnumre blir ledet til TG. En slik post vil tilsvare posten 606 i registeret 600, beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 6. I samsvar med dette aspekt ved oppfinnelsen vil data i kontaktdelen 129 og som ligger lagret som personlige informa-sjonsgrupper i det generelle område 127 i lageret 126 i modulen 122 brukes for å tillate en bruker å anmode om at en innringningsvidereføring med oppdatering kan utføres for abonnentprof ilen i sambandsnettet 102.

Samtaleprosessering i samsvar med den oppdaterte abonnentprof il skal nå gjennomgås, idet det vises til flytskjemaet på fig. 7. I trinn 702 legges en samtale inn fra en landlinjetelefon 116 til mobiltelefonen 110, og i trinn 704 rutes forbindelsen via det offentlige nett 114 til sentralen MSC 104. Det skal bemerkes at rutingen av innkommende samtaler fra en telefon med en standardlinje og til et celleoppbygget sambandsnett med trådløse enheter, er velkjent innenfor teknikken. I trinn 706 sender sentralen 104 en forespørsel til databasen 118 via linjen 144, for å undersøke abonnentens profilregister, nemlig abonnenten koplet til mobiltelefonen 110. Hjelpeprosessoren 122 er innrettet for å motta forespørselen, hente ut profilen fra registeret 600 i databasen 118 og sende dette register som inneholder abonnentens profildata til sentralen 104. Som beskrevet ovenfor, omfatter registeret 600 både abonnentens kompletteringsdata (postene 604, 606, 610) og varslingsdata for abonnenten (post 608).

I trinn 708 undersøkes om det foreligger forordninger for innkommende samtaler, det vil si om det skal videreføres bestemte samtaler eller ikke. Hvis slik forordning foreligger, går skjemaet videre til trinn 712 hvor en innkommende samtale omrutes i henhold til forordningen. Hvis forordninger derimot ikke foreligger, gås videre til trinn 710 hvor samtalen overføres til mobiltelefonen 110 via basisstasjonen RBS 106 og radioforbindelsen 112. Det skal bemerkes at slik omruting av en samtale fra en sentral MSC og til en mobiltelefon eller generelt en mobil radiostasjon, er velkjent teknikk. Skjemaet avsluttes i trinn 714.

Som et eksempel tenker vi oss at det kommer inn en oppringning (et ønske om en samtale eller en melding) fra telefonen 116 hvis telefonnummer er (123)888-8888, til mobiltelefonen 110 ved tidspunktet 12.30 den 1. januar 1996. Når oppringningen ankommer sentralen 104, undersøkes profilregisteret i databasen 118. Registeret 600 kommer opp, og det fastslås om trinn 2 som tilsvarer post 606 i registeret, er aktivert. I så fall vil bare telefoner fra et bestemt telefonnummer godtas mellom kl. 12.00 og kl. 13.00. Alle andre oppringninger vil overføres til TG. Den oppringende telefons telefonnummer, ANI, overføres til sentralen 104 via telefonnettet 114 under omrutingen på velkjent måte. Følgelig fastslås i sentralen 104 at telefonnummeret ANI ikke er et nummer som skal aksepteres av mobiltelefonen 110 i dette tidsintervall, og oppringningen videreføres til TG-prosessoren 146 hvor oppringeren fra telefonen 116 kan overføre en melding for abonnenten. Hvis alternativt det telefonnummer det ble ringt fra (fra telefonen 116) var (123)555-6666, ville samtalen finne sted ved at forbindelsen ble satt til mobiltelefonen 110.

Oppringningsbehandling i forbindelse med de øvrige poster 604 og 610 i registeret 600, vil være åpenbare for fagpersonell, og derfor gjennomgås ikke dette nærmere her.

Meldingsvarsling i henhold til den oppdaterte abonnentprof il skal nå gjennomgås, idet det vises til flytskjemaet på fig. 8. I trinn 802 avsøkes prof ilregisteret ved hjelp av varslingsprosessoren 148 for å se om det skulle foreligge noen varslingsmeldinger for bestemte tidspunkter hvis en slik melding finnes (trinn 804) sendes en kort melding i henhold til kortmel-dingstjenesten SMS til mobiltelefonen 110. For å aktivere en slik sending, sender varslingsprosessoren 148 en forespørsel til meldingssentralen 150 vedrørende et ønske om at meldingen skal sendes til mobiltelefonen 110. Sentralen 150 formaterer meldingen og overfører den til sentralen 104 for videreføring til mobiltelefonen 110 via basisstasjonen 106. Når forespørselen går til meldingssentralen 150 vender varslingsprosessoren 148 tilbake til trinn 802 i skjemaet for å starte prosedyren på ny. Hvis ingen påminnelser eller varslinger finnes i profilregisteret for det aktuelle tidspunkt, avventer varslingsprosessoren 148 en viss tid (trinn 808) og vender deretter tilbake til starten av trinn 802.

Som et eksempel betraktes registeret 600 (fig. 6). Ved kl. 15.00 den 3. januar 1996 avsøkes prosessoren 148 abonnentprof ilregisteret i databasen 118 og finner der, ved trinn 3, post 608 i registeret at meldingen "møterom 2B" er planlagt å sendes til mobiltelefonen 110. Prosessoren sender derved en instruksjon til meldingssentralen 150 for å frembringe meldingen. Meldingssentralen vil generere SMS-meldingen og sende den til sentralen 104 som viderefører meldingen til mobiltelefonen 110 via basisstasjonen. Som et resultat vil denne melding vises i vinduet 111 på mobiltelefonen 110.

Det skal bemerkes at meldingsvarslingen som beskrevet ovenfor involverer sending av kortmeldinger i henhold til tjenesten SMS til en mobiltelefon 110 via et sambandsnett 102. Alternativt kan i stedet den mobile radiostasjon være en konvensjonell personsøkemottaker, og meldingen er i så fall en konvensjonell personsøkemelding som sendes via et personsøkesys-tem i stedet for via et trådløst sambandsnett. I en slik ut-førelse ville prosessoren 148 sende den ønskede melding til en personsøketerminal (ikke vist) som står tilkoplet et konvensjonelt personsøkesystem. Terminalen aktiverer en anroping til personsøkemottakerens unike adresse, og ved mottakingen i mottakeren vil denne vise meldingen i et vindu eller på annen måte. Konvensjonelle personsøkesystemer tør være velkjente, og detaljene i slike systemer vil derfor ikke beskrives her. Ønskes ytterligere informasjon, vises til for eksempel Wireless Basics,

2. utgave, 1996, Telephony Books, USA, ISBN D-87288-633-6.

I en alternativ utførelse og som vist på fig. 9, sender informasjonsmodulen PIM 122 profiloppdatering til sambandsnettet 102 via en trådløs sambandsforbindelse (link) i stedet for via det offentlige telefonnett 114. Modemet 138 i ut-førelsen vist på fig. 1 er da erstattet av et trådløst modem 902 som er koplet til en mobil radiostasjon 904, igjen for eksempel en mobiltelefon. Vender vi tilbake til trinn 310 på fig. 3, vil modulen 122 i dette tilfelle sende profiloppdateringen i form av et TCAP-meldingsformat via modemet 902 og mobiltelefonen 904. Disse enheter etablerer en trådløs sambandskanal 906 med basisstasjonen 106. Profiloppdateringen i TCAP-meldingsformatet sendes til basisstasjonen 106 via den trådløse sambandskanal 906 og deretter rutes TCAP-meldingen til tjenestestasjonen SCP 108 via sentralen MSC 104 og telefonnettet 144. Prosesseringen av TCAP-meldingen av tjenestestasjonen 108 blir som før.

I et annet alternativ og som vist på fig. 10, sender modulen 122 oppdateringen til sambandsnettet 102 via en trådløs sambandsforbindelse av link-typen via en pakkedataprotokoll. Modemet 138 i utførelsen vist på fig. 1, er her erstattet av et trådløst CDPD-modem 1002 som er koplet til den sentrale prosessor 124 via en ekstern inn/ut-enhet 1004. Vender vi tilbake til trinn 310 på fig. 3, fremgår at modulen 122 sender profiloppdateringen i form av en TCAP-melding via modemet 1002 som på sin side etablerer en trådløs sambandsprotokollkanal 1006 av kategori CDPD med basisstasjonen RBS 106. Profiloppdateringen i TCAP-meldingsformatet sendes til basisstasjonen via denne kanal 1006, og meldingen rutes deretter til tjenestestasjonen 108 via sentralen 104 og nettet 144. Prosesseringen av meldingen av tjenestestasjonen 108 blir som beskrevet ovenfor. Overføringen av data ved hjelp av en trådløs sambandsprotokollkanal av kategori CDPD er velkjent og er beskrevet i ytterligere detalj i "Cellular Digital Packet Data System Specification", utgave 1, 1. januar 1995, CDPD Forum, Inc., USA, og forkortelsen CDPD står altså for informasjon på digital form og gruppert i pakker, for overføring i celleoppbyggede nett.

En fordelaktig utførelse er her beskrevet, hvor opp finnelsens personlige informasjonsmodul PIM er implementert i forbindelse med et trådløst sambandsnett. Det er imidlertid klart at oppfinnelsens prinsipper også kan benyttes innenfor landbasert samband (for eksempel et standardtelefonnett) . I en slik utførelse kan nettet ha en abonnentprofildatabase som inneholder den såkalte profilinformasjon for de enkelte abonnenter i nettet. Databasen kan oppdateres av en enhet som kan være i form av en informasjonsmodul PIM, og denne modul må i så fall stå i forbindelse med databasen på tilsvarende måte som det som er beskrevet ovenfor. Telefonoppringninger i nettet vil bli behandlet på samme måte med registreringer i databasen. Når det gjelder påminnelser og varslinger, kan slike også overføres til stasjonære telefoner innenfor nettet ved de riktige tidspunkter. For eksempel kan en melding om et påkommende møte (det eksempel som er brukt for mobiltelefonen 110) rutes til en stasjonær telefon like så vel som til en mobiltelefon, som en talemelding ved hjelp av velkjent omvandlingsteknikk fra tekst til tale.

Beskrivelsen skal i alle fall forstås som utelukkende illustrativ og i form av eksempler, og oppfinnelsens ramme er bestemt av de patentkrav som er satt opp nedenfor. Modifikasjoner av forskjellig art kan regnes med i oppfinnelsen, så lenge de faller innenfor rammen som er gitt av kravene.

Claims (10)

1. Innretning (122) i form av en informasjonsmodul for håndtering av personlig informasjon og med et lager (126) for lagring av planleggingsdata for hendelser som skal finne sted ved bestemte tidspunkter, KARAKTERISERT VED et brukergrensesnitt (136) i form av en inn/ut-enhet innrettet for å motta en fore-spørsel om varsling eller påminnelse tilordnet en av de planlagte hendelser, idet forespørselen om varsling indikerer en abonnentforespørsel for en påminnelsesmelding, et modem (138)innrettet for å sende oppdatering av påminnelsene basert på forespørselen, til et knutepunkt i et sambandsnett, hvor data for påminnelsene ligger lagret.

2. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at modemet er innrettet for å overføre oppdateringen av påminnelsene via en trådkoplet sambandsforbindelse.

3. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at modemet er et trådløst modem innrettet for overføring av oppdateringene av påminnelsene via en trådløs sambandsforbindelse.

4. Innretning ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at det trådløse modem er konfigurert for å sende oppdateringene av påminnelsene som pakkedata via den trådløse sambandsforbindelse.

5. Innretning ifølge et av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at midler for generering av oppdateringer for påminnelser, basert på de tidsfastlagte hendelser.

6. Fremgangsmåte for drift av en personlig informasjonsmodul (122) med et lager (126) for lagring av planleggingsdata for tidsrelaterte hendelser, KARAKTERISERT VED: mottaking av en påminnelsesforespørsel tilordnet én av hendelsene, via et brukergrensesnitt (136) i form av en inn/ut-enhet, idet forespørselen om varsling indikerer en abonnentforespørsel for en påminnelsesmelding, og overføring av oppdateringer av forespørslene til et knutepunkt i et sambandsnett, hvor en abonnents ønske om slike forespørsler ligger lagret.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at overføringen videre omfatter overføring av forespørselsoppda- teringene til et knutepunkt i et sambandsnett, via en trådkoplet sambandsforbindelse.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at overføringen videre omfatter overføring av oppdateringene til knutepunktet via en trådløs sambandsforbindelse.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at overføringen av oppdateringene til knutepunktet via en trådløs forbindelse videre omfatter overføring av oppdateringene som pakkedata via denne forbindelse.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 6-9, KARAKTERISERT VED: generering av oppdateringer for påminnelser, ut fra de tidsrelaterte hendelser.