NO330665B1

NO330665B1 - Fremgangsmate og apparat for fremstilling av plateankere

Info

Publication number: NO330665B1
Application number: NO20012332A
Authority: NO
Inventors: Johannes Jacobus Treu; Peter George Scott Dove; Gordon R Wilde
Original assignee: Intermoor Inc
Priority date: 1998-11-12
Filing date: 2001-05-11
Publication date: 2011-06-06
Also published as: ID29590A; WO2000028158A1; GB0112069D0; US6122847A; NO20012332D0; WO2000028158A9; GB2359055A; OA11801A; NO20012332L; GB2359055B; AU2345100A; AU760276B2

Description

TEKNISK FELT

Oppfinnelsen vedrører hovedsakelig plateankre og fremgangsmåter for ankerinstallasjon og -gjenvinning, og mer spesielt installasjon av et plateanker på dypt vann.

BAKGRUNN OG OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

Som det er vel kjent, har leting etter og utvinning av olje og gass lenge vært utvi-det til steder offshore. Tidlige offshore boreoperasjoner ble konsentrert om forholdsvis grunne farvann. Imidlertid er antallet av boresteder i grunne farvann begrenset, mens verdens appetitt på olje og gass øyensynlig er ubegrenset. Det er derfor blitt nødvendig å styre offshore boreoperasjoner til farvann så dype som 3 000 m eller mer.

Boreoperasjoner offshore styres ofte fra flytende plattformer, kjent som mobile offshore bore-enheter (MODU-er), hvor påfølgende produksjonsoperasjoner styres ved anvendelse av flytende produksjonssystemer. Mens forankring i grunt farvann er forholdsvis enkelt, vil vellykket forankring av MODU-er, flytende produksjonssystemer etc, på dypere vann kunne være problematisk.

Den tradisjonelle fremgangsmåte for forankring av f.eks. MODU-er på dypere vann, innbefatter anvendelse av trekknedgravningankre og forankringsliner som er lagret på MODU-en, ved anvendelse av ankerhåndteringsfartøyer. Noen av den siste generasjon MODU-er kan bære adekvate lengder av wire og kjetting om bord, og er utstyrt med kombinerte vinsjer for forankring av wire/kjetting for å forankre på en maksimal dybde på 1525 m. Store ankerhåndteringsfartøyer er i stand til å utplas-sere og gjenvinne slike forankringsliner og ankre. På enda dypere vann blir imidlertid mengden av wire og kjetting som vil måtte bæres på MODU-en for stor, og selv store ankerhåndteringsfartøy vil ha vanskeligheter med å plassere og gjenvinne slike forankringssystemer på den tradisjonelle måte.

Den eldre generasjon MODU-er vil typisk ikke kunne bære nok forankringsline til forankring i farvann dypere enn ca. 600 - 900 m. Denne begrensning av vanndyb-den vil kunne utvides ved å sette inn wireseksjoner i hver forankringsline, eller ved på forhånd å installere forankringsliner før MODU-en ankommer stedet. Begge typer forankringsliner (innsetning eller forhåndsinnstilling) anvender typisk moderne trekknedgravningsankre med høy holdekraft for øket vanndybde. Store ankerhånd- teringsfartøy anvendes for å installere wireinnleggene under utplassering av forankringsliner, eller installere de forhåndsinnstilte forankringsliner.

Én ulempe ved dypvannsforankring ved anvendelse av trekknedgravningsankre består i at slike ankre typisk ikke vil kunne mestre løft (vertikal belastning), noe som både krever at forankringslinen er meget lang, og at ankeret plasseres meget langt fra MODU-en. På vanndybder over 1800 m, vil den horisontale avstand til ankeret kunne bli et problem, da den vil kunne bli så stor som 3650 m, eller 2 nautiske mil, og hver forankringsline kunne bli så lang som 4570 m, eller 2,5 nautiske mil. Dette krever en anker-utbredelsesdiameter på ca. 4 nautiske mil.

Hvis det vil kunne anvendes et ankersystem som kan mestre betydelig løft eller vertikal belastning, vil ankerets radius og forankringslinens lengde kunne reduseres betydelig. Drevne ankerpeler er i stand til å mestre løft, men vil ikke kunne installeres i farvann dypere enn ca. 1500 m, og de vil heller ikke kunne gjenvinnes. Av disse grunner har drevne ankerpeler aldri vært anvendt for dypvannsforankringer.

Forankringssystemer som anvender andre ankre enn konvensjonelle trekknedgravningsankre og drevne peler, har vært foreslått tidligere. F.eks. er to typer trekknedgravde, vertikalt belastede ankre kommersielt tilgjengelige. Installasjonen av disse trekknedgravde, vertikalt belastede ankre på dypt vann, krever tilkobling av en meget lang lengde av kjetting og/eller wire mellom ankeret og installasjonsfar-tøyet, for at en betydelig horisontaltrettet nedgravningskraft skal kunne utøves på ankeret. På grunn av dens ekstreme lengde, vil massen av installasjonskjettingen og/eller -wiren overskride ankerets i betydelig grad, noe som bevirker at ankeret vil reagere på hvilke som helst krefter som kjettingen og/eller wiren vil kunne ut-øve, inklusive spesielt vridningskrefter. Sluttresultatet blir at det er meget vanske-lig å sikre riktig orientering, lokalisering og dybde ved installasjon av trekknedgravde, vertikalt belastede ankre i dype farvann.

De ovennevnte vanskeligheter ved installering av trekknedgravde, vertikalt belastede ankre har resultert i fornyet interesse for anvendelse av sugeankre for dyp-vannsinstallasjoner. US patent nr. 4 318 641 beskriver forankringssystemer som anvender suge-nedgravde ankre som er i stand til å mestre betydelig løft eller vertikal belastning. Én vanskelighet i forbindelse med anvendelsen av sugeankre består i de høye omkostninger ved dette, som vil kunne utgjøre $ 200 000 eller mer. En annen vanskelighet består i den store størrelse og vekt av sugeankre, noe som resulterer i transport- og utplasseringsproblemer. Derfor eksisterer det et behov for en forbedret fremgangsmåte og en anordning for installering av ankre på dypt vann.

US 3965687 omhandler en fremgangsmåte for graving i sjøbunnen med en slam-stråle og differensialtrykk. Slamstrålen holdes innenfor et kammer som tvinges nedad av differensialtrykket som dannes av utstrømningen av slammet som dannes av slamstrålene. Kammeret kan i noen anvendelser benyttes som et anker.

US 4575282 viser en komplisert fremgangsmåte for driving av en rørformet pel ned i sjøbunnen ved bruk av tre forskjellige substanser, nemlig vann, gass og boreslam. Pelen kan i noen anvendelser benyttes som et anker.

US 4807373 omhandler en mudringsoperasjon som benytter fluid i en lukket sløyfe for å fjerne faststoffer fra mudringsstedet.

Foreliggende oppfinnelse består i en fremgangsmåte for installering av ankre, som overvinner de ovennevnte og andre problemer som i lang tid har vært assosiert med tidligere kjent teknikk. Ifølge de videre aspekter ved oppfinnelsen blir et plateanker midlertidig forbundet med den nederste innføringsende av et sugefallrør. En forankringsline er forbundet med plateankeret og er midlertidig forbundet med sugefallrøret. Sugefallrøret med plateankeret som er festet til dette senkes fra et installasjonsfartøy inntil det griper inn med og delvis trenger inn i sjøbunnen ved sin egen vekt. Fremgangsmåten er nærmere definert i krav 16.

Deretter griper en ROV (remote operated vehicle) med en påmontert pumpe inn med sugefallrøret og benyttes for å pumpe vann ut av sugefallrørets indre. Dette resulterer i at sugefallrøret og plateankeret som er festet til dette trenger videre inn inntil den ønskede dybde er nådd. Plateankeret og forankringslinen blir så frigjort fra sugefallrøret, hvoretter driften av pumpen på ROV-en reverseres. Når vann pumpes inn i sugefallrøret, tvinges dette oppad ut av sjøbunnen og tas opp igjen av ROV-en. Plateankeret forblir nedgravd i sjøbunnen for anvendelse ved forankrings-operasjoner, og vil orientere seg selv til den korrekte stilling når en belastning ut-øves. Plateankeret vil kunne gjenvinnes senere om ønskelig.

Foreliggende oppfinnelse omfatter videre et forbedret plateanker som definert i

krav 1, som forhindrer oppadgående bevegelse av ankeret etter installasjonen. Det forbedrede plateanker omfatter et hovedplateparti og et mindre plateparti som ved hengsler understøttes av hovedplatepartiet for begrenset dreiebevegelse i forhold til

dette. I tilfelle plateankeret søker å bevege seg oppad etter utøvelse av en belastning på dette, dreier det mindre plateparti seg automatisk til en hvilken som helst orientering som forhindrer oppadgående bevegelse av plateankeret.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Man vil få en mer fullstendig forståelse av oppfinnelsen ved henvisning til den føl-gende detaljerte beskrivelse i forbindelse med de vedføyde tegninger, hvor fig. 1 er et frontriss som viser en første utførelse av oppfinnelsen,

fig. 2 er et sideriss som illustrerer den utførelse av oppfinnelsen som er vist på fig.

1 ytterligere,

fig. 3 viser et plateanker som er installert i henhold til den første utførelse av oppfinnelsen,

fig. 4 er et frontriss som viser en andre utførelse av oppfinnelsen,

fig. 5 viser et plateanker som er installert i henhold til den andre utførelse av oppfinnelsen,

fig. 6 er et frontriss som viser en tredje utførelse av oppfinnelsen,

fig. 7 er et sideriss som illustrerer utførelsen av oppfinnelsen vist på fig. 6 ytterligere,

fig. 8 er en illustrasjon av et plateanker som er installert i henhold til den tredje utførelse av oppfinnelsen,

fig. 9 viser et første trinn ved utførelsen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen,

fig. 10 viser et påfølgende trinn ved utførelsen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen,

fig. 11 viser et senere trinn ved utførelsen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen,

fig. 12 viser enda et senere trinn ved utførelsen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen,

fig. 13 viser et enda senere trinn ved utførelsen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen,

fig. 14 viser et enda senere trinn ved utførelsen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen,

fig. 15 er et riss, sett ovenfra, av en forbedret plateankerkonstruksjon som utgjør en fjerde utførelse av oppfinnelsen,

fig. 16 er et enderiss av den forbedrede plateankerkonstruksjon på fig. 15,

fig. 17 er et sideriss av den forbedrede plateankerkonstruksjon på fig. 15,

fig. 18 er et sideriss i likhet med fig. 17 og viser en forbedret plateankerkonstruksjon ifølge en femte utførelse av oppfinnelsen,

fig. 19 er et sideriss i likhet med fig. 17 som viser en forbedret plateankerkonstruksjon ifølge en sjette utførelse av oppfinnelsen,

fig. 20A og 20B, sett samlet, utgjør et frontriss som viser en syvende utførelse av oppfinnelsen,

fig. 21A og 21B, sett samlet, utgjør et sideriss av den syvende utførelse ifølge oppfinnelsen,

fig. 22 er en forstørrelse av et parti av fig. 21A,

fig. 23 viser tidlige trinn ved en fremgangsmåte for ankerinstallasjon som utgjør en åttende utførelse av oppfinnelsen,

fig. 24 viser et noe senere trinn ved fremgangsmåten ifølge fig. 23,

fig. 25 viser et enda senere trinn ved fremgangsmåten ifølge fig. 23,

fig. 26 viser et enda senere trinn ved fremgangsmåten ifølge fig. 23,

fig. 27 viser et enda senere trinn ved fremgangsmåten ifølge fig. 23,

fig. 28 viser et enda senere trinn ved fremgangsmåten ifølge fig. 23,

fig. 29 viser et enda senere trinn ved fremgangsmåten ifølge fig. 23,

fig. 30 viser et enda senere trinn ved fremgangsmåten ifølge fig. 23,

fig. 31 viser et enda senere trinn ved fremgangsmåten ifølge fig. 23,

fig. 32 viser et enda senere trinn ved fremgangsmåten ifølge fig. 23,

fig. 33 viser et enda senere trinn ved fremgangsmåten ifølge fig. 23,

fig. 34 viser et enda senere trinn ved fremgangsmåten ifølge fig. 23,

fig. 35 viser et enda senere trinn ved fremgangsmåten ifølge fig. 23,

fig. 36 viser et enda senere trinn ved fremgangsmåten ifølge fig. 23,

fig. 37 viser et enda senere trinn ved fremgangsmåten ifølge fig. 23,

fig. 38 viser et enda senere trinn ved fremgangsmåten ifølge fig. 23,

fig. 39 viser et enda senere trinn ved fremgangsmåten ifølge fig. 23,

fig. 40 viser et enda senere trinn ved fremgangsmåten ifølge fig. 23,

fig. 41 viser et enda senere trinn ved fremgangsmåten ifølge fig. 23,

fig. 42 er en skjematisk illustrasjon av en ankerinstallasjon utført i henhold til oppfinnelsen, og viser ankerinstallasjonen både i forhåndsinnstilt tilstand og i forankret tilstand,

fig. 43 er en forstørrelse av det øvre parti av fig. 42,

fig. 44 viser det nedre parti av fig. 42,

fig. 45 viser et første trinn ved en fremgangsmåte for å teste ankerinstaNasjonen som er utført i henhold til oppfinnelsen,

fig. 46 viser et senere trinn ved fremgangsmåten ifølge fig. 45,

fig. 47 er et riss, sett ovenfra, som illustrerer trinnet ved fremgangsmåten ifølge fig. 46 ytterligere,

fig. 48 viser et enda senere trinn ved fremgangsmåten ifølge fig. 45,

fig. 49 viser et tidlig trinn ved en fremgangsmåte for ankergjenvinning ved å anvende fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen,

fig. 50 viser et senere trinn ved fremgangsmåten ifølge fig. 49,

fig. 51 er et forstørret riss som illustrerer trinnet vist på fig. 50 ytterligere,

fig. 52 viser et senere trinn ved fremgangsmåten ifølge fig. 49,

fig. 53 viser et enda senere trinn ved fremgangsmåten ifølge fig. 49, og fig. 54 viser et enda senere trinn ved fremgangsmåten ifølge fig. 49.

DETALJERT BESKRIVELSE

Under henvisning til tegningene, og spesielt til fig. 1, er det vist et ankerinstallasjonssystem 20 omfattende en fremgangsmåte og en anordning for ankerinstallasjon ifølge en første utførelse av oppfinnelsen. Ankerinstallasjonssystemet 20 omfatter et sugefallrør 22. Sugefallrøret 22 består av en hul rett sirkulær sylinder fremstilt av stål med en diameter på ca. 4,2 m og en lengde på ca. 21 m. Andre tverrsnittsformer og/eller dimensjoner vil kunne anvendes ved fremstillingen av sugefallrøret 22, avhengig av kravene ved spesielle anvendelser av oppfinnelsen.

Sugefallrøret 22 omfatter en nedre innføringsende 24 som er åpen, og en øvre

opphengningsende 26 som er lukket ved hjelp av en topplate 28. Topplaten 28 er forsynt med gjennomstrømningsåpninger 30 og et løfteøre 32 som fester sugefall-røret 22 til en senke/gjenvinningswire 34. Som best vist på fig. 2, er topplaten 28 dessuten forsynt med en sugeåpning 36. Et par i lengderetningen anordnede ut-

setningsglideorganer 38 strekker seg langs den ene side av sugefallrøret 22. Utsetningsglideorganene 38 virker til å forhindre at sugefallrøret ruller på dekket av et installasjonsfartøy.

Sugefallrøret 22 har samme konstruksjon og funksjon som sugeankeret som er beskrevet og krevet i US patentsøknad nr. 08/948227, innlevert 9. oktober 1997, og overdratt til foreliggende søker, og hvis innhold er medtatt her som referanse, som om det var fullstendig innlemmet her. Forskjellen mellom disse to består i at sugeankeret ifølge den tidligere søknad er installert i sjøbunnen og deretter tjener en forankringsfunksjon, mens sugefallrøret ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter en anordning for ankerinstallasjon, men ikke selv fungerer som anker.

Sugefallrøret 22 er forsynt med en sliss 40 utformet i den nedre innføringsende 24 av dette. Slissen 40 har hovedsakelig rektangulær form, er anbrakt på sugefallrø-rets 22 akse, og strekker seg innad i lengderetningen fra den nedre ende 24. Slis-ser med andre former og andre lokaliseringer i forhold til sugefallrøret 22 vil kunne anvendes ved utførelse av oppfinnelsen, avhengig av kravene i forbindelse med den spesielle anvendelse av denne.

Et plateanker 42 er opptatt i slissen 40. Plateankeret 42 er fortrinnsvis fremstilt av stål og vil enten kunne ha massiv eller hul konstruksjon. Plateankeret vist på fig. 1 og 2 har rektangulær form, men det vil imidlertid forstås at plateankre med andre former, vil kunne anvendes ved utførelse av oppfinnelsen, om ønskelig.

Under spesiell henvisning til fig. 1, fastholdes plateankeret 42, under installasjonen, i slissen 40 ved hjelp av et par holdewirer 44 som strekker seg langs motsatte sider av sugefallrøret 22. De nedre ender av holdewirene 44 er festet til løfteører 46, som er montert på plateankeret 42. De øvre ender av holdewirene 44 er festet til braketter 48, som er montert på sugefallrøret 22 ved dettes øvre ende. Holdewirene 44 er frigjørbart festet til brakettene 48 ved hjelp av frigjørbare tapper 49.

En anker-hanefotmontasje 50 omfatter en flerhet av wirestropper 52, som hver er festet til et løfteøre 54 som er montert på plateankeret 42. Hver av wirene 52

strekker seg fra sitt respektive løfteøre 54 til en forbindelsesplate 56, som forbinder hanefotmontasjen med en anker-forløperwire 58. Under henvisning til fig. 2, strekker ankerets forløperwire 58 seg fra platen 56 til en triplate 60 som sikrer ankerets forløperwire 58 til en forankring 62. Under installasjon av plateankeret 42 er tripla-

ten 60 festet til en brakett 64, som er montert på sugefallrørets 22 topplate 28 ved hjelp av en frigjørbar tapp 66.

Ved drift av ankerinstallasjonssystemet 20 er plateankeret innledningsvis festet i sugefallrørets 22 sliss 40 ved hjelp av holdewirene 44, som hver er forbundet med sin respektive brakett 48 ved hjelp av en frigjørbar tapp 49. Sugefallrør/plate-ankermontasjen transporteres til installasjonsstedet på et installasjonsfartøy. Under transporten hindres sugefallrøret 22 i å rulle på dekket av installasjonsfartøyet ved hjelp av utsetningsglideorganene 38, som står i inngrep med fartøyets dekk.

På installasjonsstedet blir sugefallrør/plateankermontasjen senket ned fra fartøyet inntil den er posisjonert direkte over sjøbunnen 70. En ROV 72 anvendes deretter for å sikre at plateankeret 42 er riktig orientert. Posisjoneringsanordninger på ROV-en 72 vil kunne anvendes for om nødvendig å reposisjonere sugefallrør/plate-ankermontasjen. ROV-en 72 vil kunne utgjøres av en Recal Sea Lion Mk II ROV av tungarbeidsklassen med 100 hk, men imidlertid vil en hvilket som helst av de kommersielt tilgjengelige ROVer med 75 hk eller mer kunne anvendes ved utførelse av oppfinnelsen.

Etter at riktig orientering av plateankeret er sikret, senkes sugefallrør/plate-ankermontasjen til inngrep med sjøbunnen 70 og trenger inn i sjøbunnen 70 ved sin egen vekt. Ved dette punkt anvendes igjen ROV-en 72 for å sikre at sugefallrø-rets 22 akse er vertikalt orientert. Sugefallrøret 22 vil kunne forsynes med et koøyenivå som er montert på dettes topplate 28, for observasjon ved hjelp av ROV-en 72, for å sikre riktig vertikal innretting av sugefallrøret 22.

Etter at den riktige orientering av plateankeret 42 og riktig innretting av sugefallrø-ret 22 er sikret ved anvendelse av ROV-en 72, anvendes ROV-en 72 for å lukke gjennomstrømningsåpningene 30. Deretter klemmes en pumpe-enhet 74 som er montert på ROV-en 72 til inngrep med sugefallrørets 22 sugeåpning 36. Pumpe-enheten 74 er fortrinnsvis av den type som er beskrevet og krevet i den samtidige, uavgjorte amerikanske søknad nr. 08/959 931, innlevert 29. oktober 1997, og overdratt til søkeren av foreliggende søknad, hvis innhold er innlemmet her som referanse, som om det var fullstendig inntatt her.

Pumpe-enheten 74 omfatter en pumpe som fungerer som reaksjon på kraft som tilføres av ROV-en 72, for å pumpe vann ut av det indre av sugefallrøret 22. Dette resulterer i en trykkdifferanse mellom det indre og det ytre av sugefallrøret 22, hvorved sugefallrøret 22 og plateankeret 42 tvinges inn i sjøbunnen 70. Pumping-en av vann ut av sugefallrørets 22 indre, og den resulterende inntrengning av suge-fallrøret 22 og plateankeret 42 i sjøbunnen 70, fortsetter inntil den ønskede inntrengningsdybde er oppnådd. En typisk maksimal inntrengningsdybde er indikert på fig. 1 og 2.

Etter at den ønskede inntrengningsdybde er nådd, anvendes ROV-en 72 for å frakoble de frigjørbare tapper 49, for derved å frigjøre hver holdewire 44 fra det respektive løfteøre 48. Likeledes anvendes ROV-en 72 for å frakoble den frigjørba-re tapp 66, for derved å frigjøre triplaten 60 fra braketten 64. Deretter blir ROV-en og pumpe-enheten 74 ført tilbake til posisjonen vist på fig. 2, og pumpe-enheten 74 blir igjen klemt til inngrep med sugeåpningen 36 av sugefallrøret 22.

Ved dette punkt blir pumpe-enhetens 74 pumpe anvendt for å pumpe vann inn i sugefallrøret 22. Dette resulterer i en trykkdifferanse mellom det indre og ytre av sugefallrøret 22, hvilket bevirker at sugefallrøret 22 beveger seg oppad og ut av inngrep med sjøbunnen 70. Til frigjøring av sugefallrøret 22 fra sjøbunnen 70 bidrar en oppadrettet kraft som utøves på sugefallrøret 22 fra installasjonsfartøyet via senke/gjenvinningswiren 34. Det vil også forstås at da de frigjørbare tapper 49 og 66 er frakoblet, vil oppadgående bevegelse av sugefallrøret 22 ikke resultere i oppadgående bevegelse av plateankeret 42. Plateankeret 42 forblir snarere på plass i sin maksimale inntrengningsdybde, mens sugefallrøret 22 fjernes fra sjø-bunnen og føres tilbake til overflaten ved anvendelse av senke/gjenvinningswiren 34.

Det vil forstås at ved hjelp av egnede koblinger vil ROV-en kunne anvendes for å frakoble tappene 49 og 66 uten å kobles fra sugeåpningen.

Under henvisning til fig. 3, er posisjoneringen av plateankeret 42 etter fjerning av sugefallrøret 22 vist med stiplede linjer. Deretter blir et objekt som skal forankres ved anvendelse av plateankeret 42, f.eks. en MODU, festet til forankringslinen 62, idet det vil forstås at forhåndsti I kobling av anordningen som skal forankres til plateankeret også er mulig. En forankringskraft utøves på plateankeret 42 via forankringslinen 62 og ankerets forløperwire 58, som bevirker at plateankeret beveger seg til den orientering som er vist med heltrukne linjer på fig. 3. Da imidlertid plateankeret 42 er innført til en dybde på omtrent 22 m i sjøbunnen 70, vil plateankeret ikke bli frigjort fra sjøbunnen, men heller tilveiebringe en meget pålitelig forank- ringsmotstand mot enhver bevegelse av anordningen som er festet til det via forankringslinen 62.

Pa fig. 4 og 5 er vist et ankerinstallasjonssystem 80 omfattende en fremgangsmåte og en anordning for ankerinstallasjon som utgjør en andre utførelse av oppfinnelsen. Ankerinstallasjonssystemet 80 anvender et sugefallrør 82 som har samme konstruksjon og funksjon som sugefallrøret 22, som er vist på fig. 1 og 2 og beskrevet ovenfor i den forbindelse. Ankerinstallasjonssystemet 80 anvendes for å installere et plateanker 84 som har samme konstruksjon og funksjon som plateankeret 42, som er vist på fig. 1, 2 og 3 og beskrevet ovenfor i den forbindelse. Plateankeret 84 er forbundet med en forankringsline 86 ved hjelp av en hanefotmontasje 88 omfattende wirestropper 90. Hanefotmontasjen 88 forbinder plateankeret 84 med forankringslinen 86 via en anker-forløperwire 92 og en triplate 94 som er frigjørbart forbundet med sugefallrøret 82, under installasjon av plateankeret 84.

Under installasjon er plateankeret 84 forbundet med sugefallrøret 82 ved hjelp av gjenfinnings/holdewirer 96. Hver gjenfinnings/holdewire 96 strekker seg fra et løf-teøre 98, som er festet til plateankeret 84 og er forbundet med en triplate 100. Hver triplate 100 er forbundet med sugefallrøret 82 ved hjelp av en frigjørbar tapp 102, som vil kunne frigjøres etter installasjon ved anvendelse av ROV-en 72, som er vist på fig. 1 og 2 og beskrevet ovenfor i den forbindelse

En gjenvinnings-pendant 104 strekker seg fra hver triplate 100. En liten bøye 106 fremstilt av syntetisk skum er festet til den fjerntliggende ende av hver gjenvinnings-pendant 104. Hver bøye 106 er forsynt med et øye 108 som er innrettet for inngrep med en krok, som er festet til en gjenvinningsline som strekker seg fra et installasjonsfartøy, ved hjelp av ROV-en 72.

Vist spesielt på fig. 5, er plateankeret 84, etter installasjon og etter utøvelse av en forankringskraft, orientert på samme måte som orienteringen av plateankeret 42, som vist på fig. 3 og beskrevet ovenfor i den forbindelse. Bøyene 106 er posisjonert ovenfor sjøbunnen og plasserer øynene 108 for inngrep med kroker som rager ut fra gjenvinningslinene. Gjenvinningslinene er innrettet til å utøve en gjenfin-ningskraft på plateankeret 84 via gjenvinnings-pendantene 104 og gjenfin-nings/holdewirene 96, for derved å frigjøre plateankeret 84 fra sjøbunnen for gjenvinning og gjenbruk.

I enkelte tilfelle vil det kunne være hensiktsmessig å anvende én eneste gjenvin-ningspendant 104, bøye 106 og øye 108, for å forhindre floking. Et hvilket som helst antall av slike komponenter vil kunne anvendes, avhengig av kravene ved spesifikke anvendelser av oppfinnelsen.

Pa fig. 6, 7 og 8 er vist et ankerinstallasjonssystem 120 omfattende en fremgangsmåte og en anordning for ankerinstallasjon som utgjør en tredje utførelse av oppfinnelsen. Ankerinstallasjonssystemet 120 anvender et sugefallrør 122 som har samme konstruksjon som sugefallrøret 22, som er vist på fig. 1 og 2 og beskrevet ovenfor i den forbindelse.

Sugefallrøret 122 anvendes for å gjennomføre installasjon av et plateanker 124. En forskjell mellom ankerinstallasjonssystemet 20 på fig. 1, 2 og 3 og ankerinstallasjonssystemet 120 på fig. 6, 7 og 8 består i at plateankeret 124 er forbundet med sugefallrøret 122 ved hjelp av tapper 126, som trekkes tilbake selektivt, for å fri-gjøre plateankeret 124 fra sugefallrøret 122 ved anvendelse av hydrauliske aktua-torer 128 som betjenes av ROV-en 72, som er vist på flg. 1 og 2 og beskrevet ovenfor i den forbindelse.

Plateankeret 124 er forsynt med en ankerlegg 130. En sjakkel 132 sikrer leggen 130 til en anker-forløperline 134. Ankerets forløperline 134 er i sin tur forbundet med en triplate 136 ved hjelp av en sjakkel 138. En forankringsline 140 er også forbundet med triplaten 136 ved hjelp av en sjakkel 142.

Under installasjon av plateankeret 124 er triplaten 136 forbundet med en brakett 144, som er montert på sugefallrøret 122 ved hjelp av en tapp 146 som strekker seg gjennom dette. Tappen 146 er innrettet til å kunne frigjøres fra triplaten 136 og braketten 144 ved virkningen av en hydraulisk aktuator som har samme konstruksjon og funksjon som den hydrauliske aktuator 128. Den hydrauliske aktuator for tappen 146 aktiveres ved hjelp av ROV-en 72.

Under spesiell henvisning til fig. 8 er posisjoneringen av plateankeret 124 som et-terfølger installasjonen indikert med stiplede linjer. Etter utøvelse av en fora kri ngskraft på plateankeret 124 via foran kri ngsli nen 140, triplaten 136 og ankerets forløperwire 134, inntar plateankeret posisjonen som er indikert med heltrukne linjer på fig. 8. Ved dette punkt er plateankeret 124 sikkert nedgravd i sjøbunnen og er fullstendig i stand til å motstå forankringskrefter som utøves på det fra en anordning som er festet til den motsatte ende av forankringslinen 140.

Under henvisning til fig. 9 - 14, er fremgangsmåten for ankerinstallasjon ifølge foreliggende oppfinnelse illustrert ytterligere. Under spesiell henvisning til fig. 9, er installasjonsfartøyet 150 forsynt med en A-ramme-kran 154. Et sugefallrør 156, som har samme konstruksjon som sugefallrørene 22, 82 og 122, som vist på flg. 1, 2, 4, 6 og 7 og beskrevet ovenfor i den forbindelse, er montert på dekket av far-tøyet 150. Et plateanker 158 er installert på sugefallrøret 156, enten før eller etter posisjoneringen av sugefallrøret 156 på dekket av fartøyet 150. Plateankeret 158 vil kunne ha samme konstruksjon og funksjon som et hvilket som helst av plateankrene 42, 84 og 124, som er vist på fig. 1 - 8 og beskrevet ovenfor i forbindelse med disse.

Fartøyet 150 anvendes for å transportere sugefallrør/plateankersammenstillingen til installasjonsstedet. En forankringsline 160 er brakt i stilling fra en egnet vinsj over kranen og griper inn med plateankeret 158 og innledningsvis med sugefallrøret 156. På fig. 10 er en senke/gjenvinningswire 162 brakt i stilling fra en egnet vinsj og er festet til sugefallrøret 156. Kranen 154 anvendes for å løfte sugefall-rør/plateankersammenstillingen og bevege denne bakover, hvoretter sugefall-rør/plateankersammenstillingen passerer over en hekkrulle på fartøyet 150 og går ut i sjøen. Som vist på fig. 11 senkes sugefallrør/plateankersammenstillingen nedad ved anvendelse av senke/gjenvinningslinen 162 med den etterfølgende forankringsline 160.

Det henvises til flg. 12, hvor en ROV 164 med en pumpe-enhet 166 som er festet til denne også bringes i stilling fra fartøyet 150. ROV-en 164 og pumpe-enheten 166 har fortrinnsvis samme konstruksjon og funksjon som ROV-en 72 og pumpe-enheten 74, som er vist på fig. 1 og 2 og beskrevet ovenfor i den forbindelse. ROV-en 164 er forbundet med fartøyet 150 via en line 168, som leverer drivkraft og styrefunksjoner til ROV-en 164 og pumpe-enheten 166. Et hus 170 for ROV-en/pumpe-enheten er festet til den nedre ende av linen 168. En navlestreng 172 sikrer ROV-en 164 til huset 170.

Når sugefallrør/plateankersammenstillingen er posisjonert like over overflaten av havbunnen 174, anvendes ROV-en 164 for å sikre riktig orientering av plateankeret 158. Posisjonenngsorganer på ROV-en reorienterer sugefallrør/plateanker-sammenstillingen om nødvendig. Deretter senkes sugefallrør/plateanker-sammenstillingen videre og trenger ned i havbunnen 174 ved sin egen vekt. Ved dette punkt anvendes ROV-en 164 for å sikre at sugefallrøret 156 er vertikalt orientert. Igjen korrigerer posisjonen ngsorga nene på ROV-en den vertikale oriente ring av sugefallrøret om nødvendig. Resultatene av de foregående trinn er vist på fig. 12.

Etter at orienteringen av plateankeret og innretting av sugefallrøret er sikret ved anvendelse av ROV-en, anvendes ROV-en for å lukke sugefallrørets gjennomstrøm-ningsåpninger. Deretter blir pumpe-enheten 166, som er festet til ROV-en 164, klemt til inngrep med sugefallrørets 156 sugeåpning og anvendes for å pumpe vann ut av sugefallrørets 156 indre. Dette bevirker at sugefallrøret trenger inn i sjøbunnen 174 og bærer plateankeret med seg. Ved hjelp av sugefallrøret 156 er plateankeret anbragt tilstrekkelig dypt i sjøbunnen 174 til å sikre at det ikke vil bli trukket ut av sjøbunnen som reaksjon på foran kri ngskrefter.

Det henvises til fig. 13 og 14, hvor ROV-en, etter at plateankeret 156 er riktig posisjonert ved hjelp av sugefallrøret 156, anvendes for å løsne forbindelsene mellom sugefallrøret 156 og plateankeret 158. Deretter blir pumpe-enheten igjen klemt til inngrep med sugefallrørets 156 sugeåpning, idet det vil forstås at forbindelsene mellom sugefallrøret og plateankeret vil kunne frigjøres uten å frigjøre ROV-en fra sugeåpningen.

Vann blir så pumpet inn i sugefallrørets 156 indre og bevirker at sugefallrøret 156 beveger seg oppad og ut av inngrep med sjøbunnen 174. For å bidra til frigjøring-en av sugefallrøret 156 fra sjøbunnen 174, utøves det en oppad rettet kraft på senke/gjenvinningslinen 162 ved hjelp av fartøyet 150. Sugefallrøret 156 og ROV-en 164, til hvilke pumpe-enheten 166 er montert, bringes deretter tilbake til fartøyet 150, og forankringslinen 160 forbindes med gjenstanden som skal forankres. Etter at operasjonene som krever forankring er fullført, vil plateankeret 158 kunne gjenvinnes om ønskelig.

Fagfolk vil forstå det faktum at pumpen som anvendes for å pumpe vann ut og inn av sugefallrøret ifølge foreliggende oppfinnelse vil kunne monteres på dette, mens kraft leveres via senke/gjenvinningslinen. Anvendelsen av en pumpe-enhet på ROV-en vil man da kunne klare seg uten.

På fig. 15, 16 og 17 er vist et forbedret plateanker 180 som utgjør en fjerde utfø-relse av oppfinnelsen. Plateankeret 180 omfatter et hoved plate parti 182 med en lengdeakse 184 og en tverrakse 186. Hovedplatepartiet er viderekarakterisert veden fremre kant 183 og en bakre kant 185. En ankerlegg 188 er stivt festet til hovedplatepartiet 182 ved f.eks. sveising. Leggen 188 er forsynt med et forbindelse- søre 190 som er festet til leggen 188 ved hjelp av en brakettmontasje 192 som omfatter sideplater 194 og en bunnplate 196.

Videre omfatter plateankeret 180 et mindre plateparti 202 som hengselunderstøttes av hovedplatepartiet 182 ved hjelp av en hengselanordning 204. Det mindre plateparti 202 har en fremre kant 203 grensende til hovedplatepartiets bakre kant og en bakre kant 205. Hengselanordningen 204 omfatter tre hengsler 206 med innbyrdes avstand, som understøtter det mindre plateparti 202 for dreiebevegelse om en akse 208 som forløper parallelt med hovedplatepartiets 182 tverrakse 186. Det vil forstås at andre typer hengselanordninger vil kunne anvendes ved utførelse av oppfinnelsen, avhengig av kravene ved spesielle anvendelser av denne.

Under henvisning spesielt til fig. 16, omfatter plateankerets 180 legg divergerende ben 210, som er festet til hovedplatepartiet 182 i punkter 212 og som er innbyrdes adskilt en strekning lik halvdelen av hele lengden av hovedplatepartiet 182. Det er funnet at denne konstruksjon er den beste for å kunne kontrollere bøyning av hovedplatepartiet 182 ved utøvelse av forankringskrefter på plateankeret 180.

På fig. 17 strekker det mindre plateparti 202 seg parallelt med hovedplatepartiet 182 av plateankeret 180 under installasjon og gjenvinning av dette. Denne konfigurasjon av plateankeret 180 er vist med heltrukne linjer på fig. 17. Oppadgående dreiebevegelse (fig. 17) av det mindre plateparti 202 i forhold til hovedplatepartiet 182 forhindres ved hjelp av en brakett 213 som strekker seg fra og er stivt forbundet med det mindre plateparti 202.

Etter utøvelse av en kraft mot det, vil plateankeret 180 til å begynne med søke å bevege seg oppad. Denne tendens bevirkes ved sprengning av sjøbunnen under installasjonen av plateankeret 180. Selv svak oppadgående bevegelse av plateankeret 180 bevirker at dettes mindre plateparti 202 automatisk dreier seg fra den posisjon som er vist med heltrukne linjer på fig. 17, til posisjonen vist med stiplede linjer på denne, og derved forhindrer ytterligere oppadgående bevegelse av plateankeret 180. Ytterligere dreiebevegelse av det mindre plateparti 202 i forhold til hovedplatepartiet 182 av plateankeret 180 forhindres ved inngrepet av den fremre kant 203 av det mindre plateparti 202 med den bakre kant 183 av hovedplatepartiet 182, som vist på fig. 17.

På fig. 18 er det vist et plateanker 220 som faktisk har samme konstruksjon og funksjon som plateankeret 180 på fig. 15, 16 og 17. Hovedforskjellen mellom pla teankeret 220 og plateankeret 180 består i at plateankeret 220 omfatter et hovedplateparti 222, og et mindre plateparti 224 som er forholdsvis lengre i forhold til hovedplatepartiet 22, sammenlignet med lengden av det mindre plateparti 202 i forhold til lengden av hovedplatepartiet 182 av plateankeret 180. Hovedplatepartiet 222 og det mindre plateparti 224 omfatter begge fremre og bakre kanter, hvor det mindre platepartis fremre kant er posisjonert grensende til den bakre kant av hovedplatepartiet.

Plateankeret 220 installeres og gjenvinnes mens det mindre plateparti 224 strekker seg parallelt med hovedplatepartiet 222, som vist med heltrukne linjer på fig. 18. Ytterligere oppadgående bevegelse (fig. 18) av det mindre plateparti 224 i forhold til hovedplatepartiet 222 forhindre ved hjelp av en brakett 226.

Etter installasjon vil plateankeret 220 kunne søke å bevege seg oppad etter den første utøvelse av en belastning på dette. Ytterligere dreiebevegelse av det mindre plateparti 224 i forhold til hovedplatepartiet 222 forhindres ved inngrep mellom den fremre kant av det mindre plateparti 224 og den bakre kant av hovedplatepartiet 222, som vist med stiplede linjer på fig. 18. Dreiebevegelse av det mindre plateparti 224 til orienteringen vist med stiplede linjer forhindrer enhver ytterligere oppadgående bevegelse av plateankeret 220 i sjøbunnen.

Det vil forstås at graden av dreiebevegelse av plateankerets 222 mindre plateparti 224 i forhold til dettes hovedplatepartiet 222, er betydelig redusert sammenlignet med graden av dreiebevegelse av plateankerets 180 mindre plateparti 202 i forhold til dettes hoved plateparti 182. Reduksjonen av det mindre platepartis 224 grad av dreiebevegelse, sammenlignet med graden av dreiebevegelse av det minste plateparti 202, skyldes, i det minste delvis, det økede areal av det mindre plateparti 224 i forhold til arealet av hovedplatepartiet 222 av plateankeret 220, sammenlignet med lengden av det mindre plateparti 202 i forhold til arealet av hovedplatepartiet 182 av plateankeret 180.

Et plateanker som utgjør en sjette utførelse av oppfinnelsen er vist på fig. 19. Plateankeret 230 har faktisk samme konstruksjon og funksjon som plateankeret 220, som er vist på fig. 18 og beskrevet ovenfor i den forbindelse. Den eneste forskjell mellom plateankeret 230 og plateankeret 220 består i retningen av dreiebevegelsen av de mindre platepartier. Plateankeret 230 omfatter et hovedplateparti 232 og et mindre plateparti 234 som understøttes for oppadgående dreiebevegelse (fig. 19) i forhold til hovedplatepartiet 232, sammenlignet med den nedadgående dreiebeve- geise (fig. 18) av det mindre plateparti 224 i forhold til hovedplatepartiet 222 av plateankeret 220. Den reduserte dreiebevegelse av det mindre plateparti 224 sikrer at dette plateparti fremdeles bidrar til det prosjekterte areal av plateankeret 220 og således tilveiebringer øket motstand i retning av forankringslinebelastning-en.

Plateankeret 230 er installert med det mindre plateparti 234 forløpende parallelt med hovedplatepartiet 232, som vist med heltrukne linjer på fig. 19. Nedadrettet dreiebevegelse av det mindre plateparti 234 fra den posisjon som er vist med heltrukne linjer på fig. 19 forhindres ved hjelp av braketter 236 som griper inn med undersiden av hovedplatepartiet 232. Plateankeret 230 vil kunne ha en tendens til å bevege seg oppad i sjøbunnen etter den første utøvelse av belastning på det. I et slikt tilfelle vil det mindre plateparti 234 automatisk dreie seg i forhold til hovedplatepartiet 232, fra orienteringen som er vist med heltrukne linjer til orienteringen vist med stiplede linjer på fig. 19, og derved forhindre enhver ytterligere oppadgående bevegelse av plateankeret 230 i sjøbunnen.

Det skal nå henvises til fig. 20A og 20B, hvor det er vist et ankerinstallasjons- og - gjenvinningssystem 250 som utgjør en syvende utførelse av oppfinnelsen. Syste-met 250 omfatter et sugefallrør 252 bestående av en rett sirkulær sylinder utformet av stål ogkarakterisert veden lengde på omtrent 26 m og en ytterdiameter på omtrent 4 m. Det vil forstås at den geometriske konfigurasjon, lengden og diameteren av sugefallrøret 252 vil kunne variere i overensstemmelse med kravene ved de

spesielle anvendelser av oppfinnelsen.

Sugefallrøret 252 har en åpen bunn 254 og en topp 256 som er lukket med en

topplate 258. En normalt åpen gjennomstrømningsventil 259 er anordnet i topplaten 259. Sugefallrøret 252 understøttes fra et ankerhåndteringsfartøy (ikke vist på fig. 20A og 20B) ved hjelp av en senke/gjenvinningwire 262, som er forbundet med braketter 264 som er montert ved den øvre ende av sugefallrøret 252 ved hjelp av en topunkts wirestropp 266.

En nødgjenvinnings-sammenstilling 268 vil kunne festes til denne topunkts wirestropp 266 om ønskelig. Nødgjenvinnings-sammenstillingen 268 omfatter en bøye-pendantwire 270, en 3 KIP nedsenkbar bøye 272 og en gjenvinningsløkke 274. Nødgjenvinnings-sammenstillingen 268 anvendes i tilfelle av svikt i senke/gjenvinningswiren 262, og fungerer for å opprettholde gjenvinningsløkken i posisjon for inngrep. Hvis det kreves anvendelse av nødgjenvinnings- sammenstillingen 268, gripes gjenvinningsløkken 274 av en krok som styres til inngrep med gjenvinningsløkken 274 ved hjelp av en ROV.

Et plateanker 280 er innledningsvis festet ved den nedre ende av sugefallrøret 252, for installasjon ved hjelp av dette. Plateankeret 280 vil kunne være et hvilket som helst av de plateankre som er vist på fig. 1 og 2; 4 og 5; 6 og 7; 15, 16 og 17; 18 eller 19 og beskrevet ovenfor i den forbindelse. Fortrinnsvis er imidlertid plateankeret 280 et av plateankrene vist på fig. 15 - 18.

Plateankeret 280 er til å begynne med festet i inngrep med sugefallrøret 252 ved hjelp av en festestropp 282 som strekker seg til en utløseranordning 284 som er montert ved den øvre ende av sugefallrøret 252. En forløperkjetting 286 er forbundet med plateankeret ved hjelp av en sjakkel 288 og strekker seg også til utlø-seranordningen 284.

Som best vist på fig. 21B, er plateankeret opptatt i en sliss 290 som er anbrakt ved bunnen av sugefallrøret 252. Slissen 290 har fortrinnsvis rektangulær form og er fortrinnsvis anbrakt på sugefallrørets 252 akse. Plateanker-opptaksslisser med andre geometriske konfigurasjoner og andre plasseringer på sugefallrøret 252 vil kunne anvendes i henhold til krav ved spesielle anvendelser av oppfinnelsen.

Ankerfestestroppen 282 strekker seg oppad fra plateankeret 282 til en sjakkel 292. Ankerfestewiren 294 strekker seg oppad fra sjakkelen 292 til en sjakkel 296 som

forbinder ankerfestewiren 294 med en skinnekobling 298. Skinnekoblingen 298 og dermed ankerfestewiren 294, ankerfestestroppen 282 og plateankeret 280 fastholdes midlertidig i inngrep med sugefallrøret 252 ved inngrep av skinnekoblingen 298 med utløsera nord ni ngen 284. Forløperkjettingen 286 strekker seg oppad fra sjakkelen 288, parallelt med festewiren 284, og er også midlertidig festet til sugefallrø-ret 252 ved inngrep med utløseranordningen 284.

Et par utsetningsglideorganer 300 strekker seg langs den ene side av sugefallrøret 252 og virker til å forhindre at sugefallrøret 252 ruller på dekket av et installasjons-fartøy som transporterer sugefallrøret til og fra det sted hvor ankeret 280 installeres. Et par stropper 302 som anvendes for å sette ut og gjenvinne sugefallrøret 252 strekker seg i lengderetningen langs sugefallrøret 252, nær utsetningsglideorganene 300 og fastholdes på plass ved hjelp av sjakler 304 og løfteører 306. Suge-fallrøret 252 er forsynt med en wirestropp 308 som anvendes ved utsetning og gjenvinning av sugefallrøret 252.

En ROV-styreramme 310 er montert ved toppen av sugefallrøret 252 og opptar en ROV 312 på hvilken en pumpe-enhet 314 er montert. ROV-en 312 vil kunne være en Racal Sea Lion Mk II ROV av tungarbeidsklassen med 100 hk, men imidlertid vil de forskjellige kommersielt tilgjengelige ROVer med 75 hk eller mer kunne anvendes ved utførelse av oppfinnelsen. Pumpe-enheten 314 er fortrinnsvis av den type som er vist i søknad nr. 08/959 931, innlevert 29. oktober 1997, som er under be-handling og er overdratt til søkeren i foreliggende søknad, og hvis innhold er innlemmet her som referanse, som om det var fullstendig tatt med her.

På fig. 22 har utløseranordningen 284 en hydraulisk drevet teleskoparm 320 som rager ut fra denne. Forløperkjettingen 286 er forbundet med teleskoparmen 320 ved hjelp av en stropp 322 med et bøyelig øye 324 ved hver ende. Hvert bøyelig øye 324 er forsynt med en tapp 326 som strekker seg gjennom dette. En tapp 328 sikrer midlertidig skinnekoblingen 298 til teleskoparmen 320.

En ankergjenfinnings-sammenstilling 329 vil kunne festes ved den øvre ende av skinnekoblingen 298. Ankergjenfinnings-sammenstillingen 329 er hovedsakelig identisk med nødgjenvinnings-sammenstillingen 268, når unntas at bøyens oppdrift er omtrent 1,3 KIP.

Den hydrauliske aktuator av utløseranordningen 284 aktiveres fra ROV-en 312. Etter aktivering trekker den hydrauliske aktuator tilbake den indre del av armen 320, som først frigjør forløperkjettingen 286 ved å frigjøre tappen 326 og stroppen 322. Etter ytterligere betjening av den hydrauliske aktuator blir også skinnekoblingen 298 frigjort fra armen 320.

Fig. 23 - 41 viser en fremgangsmåte for ankerinstallasjon og -gjenfinning som ut-gjør en åttende utførelse av oppfinnelsen. Fremgangsmåten anvendes fortrinnsvis i forbindelse med et ankerinstallasjons- og -gjenfinningssystem 250 vist på fig. 20A, 20B, 21A, 21B og 22, idet det vil forstås at fremgangsmåten også vil kunne anvendes i forbindelse med andre ankerinstallasjons- og -gjenvinningssystemer.

Under spesiell henvisning til fig. 21A, 21B, 23 og 24 transporteres ankerinstallasjons- og -gjenvinningssystemet 250 til et ankerinstallasjonssted på et første an-kerhåndteringsfartøy 330. Under transport forhindrer utsetningsglideorganene at sugefallrøret 252 ruller på dekket av fartøyet 330. Senke/gjenvinningswiren 262 forbindes med stroppen 266 og strekker seg rundt en trinse montert på en kran 331 til en vinsj 322 på fartøyet 330. Installasjonswire- stroppen 308 er forbundet med en line 333, som strekker seg til en vinsj 334. Stroppene 302 frigjøres fra løfteørene 306 ved den øvre ende av sugefallrøret 252 og forbindes med liner 335, som strekker seg til et par stropper 336. Et par trekkliner 337 Strekker seg fra en vinsj på fartøyet 330 og er forbundet med løfteørene 306 ved den øvre ende av sugefallrøret 252. En forankringsline 338 strekker seg mellom det første anker-håndteringsfartøy 330 og et andre håndteringsfartøy 339.

Det skal nå henvises spesielt til fig. 23 og 24, hvor ankerhåndteringsfartøyet 339, etter at foran kri ngsli nen 338 er koblet inn mellom ankerhåndteringsfartøyene 330 og 339, beveger seg bort fra ankerhåndteringsfartøyet 330 inntil de to fartøyer befinner seg på en innbyrdes avstand på omtrent 200 m. Vinsjen 332 aktiveres for å bevege sugefallrøret 252 bakover i forhold til fartøyet 330. Vinsjen 334 aktiveres for å utøve en bremsekraft som forhindrer at sugefallrøret 252 beveger seg for raskt. Samtidig fires trekklinene 337 ut. De foregående operasjoner fortsetter inntil sugefallrøret 252 er posisjonert som vist på fig. 25. På dette punkt blir linen 333 stram og det samme blir stroppene 302. Utfiringen av trekklinene 337 fortsetter.

Fig. 26 viser at når stroppene 302 blir stramme, reverseres driften av vinsjen 332, hvorved senke/gjenvinningswiren 262 blir noe slakk. Vinsjen 334 drives likeledes for å avlaste strekk i linen 333, hvorved sugefallrøret 252 får mulighet til å dreie seg til en vertikal orientering. Linen 333 og trekklinene 337 forhindrer at sugefall-røret 252 dreier seg mer enn ønskelig. Posisjoneringen av kranen 331 justeres inntil sugefallrøret 252 er sikret mot hekkrullen på fartøyet 330.

Det neste trinn ved fremgangsmåten for ankerinstallasjon er vist på fig. 27. Vinsjen 332 aktiveres for å løfte sugefallrøret 252 tilstrekkelig til å oppheve strekket i stroppene 302. På dette punkt frigjøres stroppene 302 fra linene 335. Som best vist på fig. 28, blir vinsjen 332 deretter drevet for å senke sugefallrøret 252. Trekklinene 337 frigjøres fra løfteørene 306 ved den øvre ende av sugefallrøret 252, og de stroppene 302 forbindes igjen ved anvendelse av sjakklene 304. Stroppen 308 er likeledes frigjort fra linen 333.

På fig. 29 forblir fartøyene 330 og 339 på en innbyrdes avstand på omtrent 200 m. Vinsjen 332 aktiveres for å fire ut senke/gjenvinningswiren 262, hvorved sugefall-røret beveger seg nedover. ROV-en 312 bringes ut fra fartøyet 330 på en navlestreng 342 som er forsynt med et strekkfortøynings-håndteringssystem 344. ROV-en styres via en strekkfortøyning 345 og observerer ankerinstallasjons- og - gjenvinningssystemet 250 før ytterligere senkning, for å sikre at alle komponentde-ler av dette er i orden.

Som best vist på fig. 30 strekker linen 333 seg fra vinsjen 334 og er forbundet med en stemmegaffelsjakkel 346 som fanger inn et kjettingparti 348 av senke/gjenvinningswiren 262. Det henvises nå til fig. 31, 32 og 33, hvor vinsjen 334, linen 333 og sjakkelen 346 anvendes for å gripe inn med kjettingen 348 ved hjelp av en haikjeft 349. Trekklinen 337 festes så til den fjerntliggende ende av senke/gjenvinningswiren 262. Vinsjen 332 aktiveres deretter for å trekke wiren 262 innad mot motstanden som utøves av trekklinen 337. Denne prosess fortsetter inntil den fjerntliggende ende av senke/gjenvinningswiren 262 er frigjort fra kranen 331.

Den fjerntliggende ende av wiren 262 frigjøres deretter fra trekklinen 337 og forbindes igjen med kjettingen 148. Deretter betjenes vinsjen 332 for å fire ut senke/gjenvinningswiren 262 og derved senke ankerinstallasjons- og - gjenvinningssystemet 250, omfattende sugefallrøret 252 og plateankeret som er montert i dette ned mot sjøbunnen. Linen 262 vil også kunne forbli rigget over trinsen som er montert på kranen 330, i tilfelle fartøyet har adekvat stabilitet til å bære vekten av ankerinstallasjons- og -gjenvinningssystemet 250 og vekten av linen 262. Det vil forstås at under senkeprosedyren fires linen 262 heller ut over hekkrullen 340, enn over trinsen som er montert på kranen 331.

Det henvises nå til fig. 34, hvor senke/gjenvinningslinen 262 fires ut inntil ankerinstallasjons- og -gjenvinningssystemet 250 er posisjonert mellom ca. 6 m og ca. 9 m over sjøbunnen. Det andre ankerhåndteringsfartøy 339 utøver kraft for å sikre at sugefallrøret 252 er riktig orientert. ROV-en 312 anvendes for å sikre at ankerinstallasjons- og -gjenvinningssystemet 250 er i riktig tilstand for installasjon, og spesielt riktig orientert. Fullstendig kommunikasjon opprettholdes alltid mellom operatørene på ROV-en 312 og fartøyene 330 og 339, for å sikre korrekt orientering av sugefallrøret 252.

Etter at ROV-en har fastslått at sugefallrøret 252 er riktig orientert og at alle andre nødvendige betingelser for ankerinstallasjon er oppfylt, blir senke/gjenvinningslinen 262 firt ut slik at sugefallrøret 252 vil kunne gripe inn med sjøbunnen og delvis trenge ned i sjøbunnen ved sin egen vekt. Dette trinn av installasjonsprosedyren er vist på fig. 35. hvor ROV-en 312 er vist å observere orienteringen av sugefallrø-ret 252. En av betingelsene som vil måtte oppfylles på dette stadium er den riktige vertikale orientering av sugefallrøret 252, hvilket bestemmes ved å anvende ROV-en 312 til å observere et koøyenivå montert på sugefallrøret 252. Som vist på fig. 36 dokker ROV-en i føringen 310 etter observasjonstrinnet. Deretter drives ROV-en 312 med "full fart oppad" for å sikre at den er riktig låst på plass i føringen 310.

Ifølge fig. 37 og 38 består det neste trinn i ankerinstallasjonsprosedyren i å drive ROVens 312 betjeningsarm for å lukke den normalt åpne gjennomstrømningsventil 259. Deretter blir ROVens 312 betjeningsarm trukket tilbake av sikkerhetsgrunner. Deretter aktiverer ROV-en 312 pumpe-enheten 314 for å pumpe vann ut av suge-fallrørets 252 indre. Dette bevirker en trykkdifferanse mellom sugefallrørets 252 indre og det omgivende vann, som derved tvinger sugefallrøret 252 og plateankeret nedad inn i sjøbunnen.

Det henvises til fig. 39 og 40, hvor utløseranordningen 284 aktiveres for å frigjøre forløperwiren 286' og skinnekoblingen 298 når sugefallrøret 252 har trengt inn i sjøbunnen til en forutbestemt dybde. Deretter reverseres driften av pumpe-enheten 314, som derved pumper vann inn i det indre av sugefallrøret 252. Dette bevirker en trykkdifferanse mellom sugefallrørets 252 indre og det omgivende vann, som løfter sugefallrøret 252 oppad og ut av inngrep med sjøbunnen. Da imidlertid skinnekoblingen 298 og forløperwiren 286' er koblet fra hverandre, vil plateankeret, som ble nedgravd i sjøbunnen ved å drive sugefallrøret 252, ikke bevege seg oppad med dette, men i stedet forbli nedgravd i sjøbunnen.

Som vist på fig. 41 består neste trinn i prosedyren i gjenvinning av sugefallrøret 252 til dekket av ankerhåndteringsfartøyet 330, hvoretter sugefallrøret 252 er til-gjengelig for anvendelse for å installere et annet plateanker. Trinnene for gjenvinning av sugefallrøret 252 til dekket av fartøyet 330 er hovedsakelig de samme som vist på fig. 24 - 33 og beskrevet ovenfor i den forbindelse. Selvsagt vil prosess-trinnene som er beskrevet i forbindelse med installasjonen av plateankeret ved anvendelse av sugefallrøret 252 bli gjennomført i omvendt rekkefølge ved gjenvin-ningen av sugefallrøret 252 til dekket av fartøyet 330.

Fig. 42, 43 og 44 viser en forankringslinesammenstilling 350, som er vist både i den forhåndsinnstilte tilstand, hvor en neddykket bøye 352 og en overflatebøye 354 posisjonerer den øvre ende av forankringslinen 356 for etterfølgende tilkobling til

en MODU, og i den forankrede tilstand, hvor forankringslinen 356 er forbundet med en MODU 358. Som best vist på fig. 43, består forankringslinen 356 fortrinnsvis av et polyestertau. Forankringslinen 356 er fortrinnsvis forbundet med en ballastkjet-

ting 360 ved hjelp av en tauspleis med en kaus 361 og en langstrakt sjakkel 362. Ballastkjettingen 360 er forbundet med den neddykkede bøye 352 ved hjelp av en sjakkel 364. En sjakkel 366 forbinder den neddykkede bøye 352 med et polypropy-lentau 368. En sjakkel 370 forbinder de motsatte ender av polypropylentauet 368 med overflatebøyen 354. Etter at forankringslinen 356 er forbundet med en MODU, så som MODU-en 358 vist på fig. 23, frigjøres komponentdelene ovenfor sjakkelen 362 fra forankringslinen 356 og gjenvinnes, enten til et ankerhåndteringsfartøy eller til MODU-en.

På fig. 44 omfatter forankringssystemet 350 også et plateanker 380, som fortrinnsvis utgjøres av et av plateankrene som er vist på fig. 15 - 19, og beskrevet ovenfor i den forbindelse. Plateankeret 380 omfatter et hovedplateparti 382 med en legg 384 som rager ut fra dette og er forbundet med forløperkjettingen 386 av forankringslinen 356 ved hjelp av en sjakkel 388. Ankeret 380 omfatter videre et mindre plateparti 390, som er dreiet i forhold til hovedplatepartiet 382 for å forhindre oppadgående bevegelse av plateankeret 380 som reaksjon på belastninger på dette via forankringslinen 356.

En stropp 392 er forbundet med det mindre plateparti 390 av plateankeret 380 ved hjelp av sjakkler 394, og er i sin tur forbundet med en wire 396 ved hjelp av en sjakkel 398. En sjakkel 400 forbinder wiren 386 med en skinnekobling 402. Det vil forstås at stroppen 392, wiren 396 og skinnekoblingen 402 virker til å sikre plateankeret 380 i inngrep med et sugefallrør under installasjon av plateankeret. Etter installasjon av plateankeret, forbinder stroppen 392, wiren 396 og skinnekoblingen 402 plateankeret 380 med en gjenvinningssammenstilling 404.

Gjenvinningssammenstillingen 404 omfatter en gjenvinningswire 405 som er forbundet med skinnekoblingen 402 ved hjelp av en sjakkel 406. Gjenvinningswiren 405 er i sin tur forbundet med en 1,3 KIP neddykkbar bøye 407. Et bøyelig øye 408 er forbundet med den øvre ende av den neddykkbare bøye 407 for inngrep med en krok som er festet ved den nedre ende av en gjenvinningswire som strekker seg nedad fra et ankerhåndteringsfartøy.

En fremgangsmåte for å teste holdekraften av plateankre som er installert i overensstemmelse med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er vist på fig. 45, 46, 47 og 48. Med spesiell henvisning til fig. 45 har et første plateanker 410, som er konstruert ifølge oppfinnelsen og er installert i overensstemmelse med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, en forankringsline 412 som løper ut fra dette. En ned dykket bøye/overflatebøye-sammenstilling 414, som er konstruert som vist på fig. 43 og beskrevet ovenfor i den forbindelse, er innledningsvis festet til den øvre ende av forankringslinen 412. Et andre plateanker 420, som er konstruert ifølge oppfinnelsen og er installert i henhold til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, omfatter en forankringsline 422 som løper ut fra dette. En neddykket bøye/overflatebøye-sammenstilling 424, som er konstruert som vist på fig. 23 og beskrevet ovenfor i den forbindelse, er innledningsvis forbundet med den øvre ende av forankringslinen 422.

Forankringslinen 412 gjenvinnes ved hjelp av et første ankerhåndteringsfartøy 426. Den neddykkede bøye/overflatebøye-sammenstilling 414 frigjøres fra forankringslinen 412, og forankringslinen 412 forbindes med en vinsj på fartøyet 426. Likeledes gjenvinnes forankringslinen 422 ved hjelp av et andre håndteringsfartøy 428, og den neddykkede bøye/overflatebøye-sammenstilling 424 frigjøres fra dette.

På fig. 46 og 47 strekker en pendantwire 430 seg fra baugen av fartøyet 426. Den fjerntliggende ende av pendantwiren 430 fanges i fartøyets 428 haikjeft 432. Forankringslinen 422, som omfatter en kjettingseksjon 434 ved sin fjerntliggende ende, trekkes over fartøyets 428 hekkrulle 436 ved hjelp av en line 438 som strekker seg fra en vinsj på fartøyet 428. Forankringslinen 422 er festet ved hjelp av en klemme 440, mens kjettingen 434 er forbundet med den fjerntliggende ende av pendantwiren 430. Etter tilkobling av kjettingen 434 til pendantwiren 430, blir overflatebøyen og en bøye-pendantline forbundet med kjettingen 434, hvoretter haikjeften 432 og klemmen 440 frigjøres og linen 438 fires ut for å senke kjettingen 434, idet den fjerntliggende ende av arbeidswiren 432 og forankringslinen 422 løper over hekkrullen 436.

Resultatet av de foregående operasjoner er vist på fig. 46. Forankringslinen 412 strekker seg over fartøyets 446 hekkrulle 442 og er operativt forbundet med en vinsj på fartøyet 426. Pendantwiren 430 er forbundet med baugen av fartøyet 426 og strekker seg til den ene ende av kjettingen 434. Forankringslinen 422 er forbundet med den motsatte ende av kjettingen 434. En bøye-pendantline 444 er forbundet med kjettingen 434 og strekker seg oppad fra denne til en overflatebøye 446.

Etter at de ovennevnte forbindelser er utført, drives vinsjen på fartøyet 426 for å utøve en forutbestemt belastning. På denne måte dreies plateankrene 410 og 420 fra sine vertikale posisjoner på fig. 45 til en posisjon reelt perpendikulær på belast- ningene på forankringslinene 412 og 422, hvilken prosess kalles nøkling av plateankrene. Etter at testprosedyrene er gjennomført reverseres de ovenfor beskrevne koblingstrinn, de neddykkede bøye/overflatebøye-sammenstillinger 414 og 424 forbindes igjen med de øvre ender av forankringslinene hhv. 412 og 422, og ankre-ne 410 og 420 er klare for anvendelse ved forankring av en MODU som er koblet mellom dem.

En fremgangsmåte for gjenvinning av plateankre som er konstruert ifølge oppfinnelsen og installert ifølge denne er vist på fig. 49 - 54. Under spesiell henvisning til fig. 49 er et plateanker 450 installert i sjøbunnen og er forsynt med en gjenvinningssammenstilling 452 som strekker seg oppad derfra. Et ankerhåndteringsfar-tøy 454 er forsynt med en gjenvinningsline 456 som strekker seg nedad fra dette. Gjenvinningslinen 454 er operativt forbundet med en vinsj på fartøyet 454 og er anordnet over dettes hekkrulle 458. En gjenvinningskrok 460 er montert ved den fjerntliggende ende av linen 456.

En ROV 462 er også brakt ut fra ankerhåndteringsfartøyet 454. ROV-en 462 vil kunne utgjøres av en Racal Sea Lion Mk II ROV av tungarbeidsklassen med 100 hk, men imidlertid vil alle de forskjellige kommersielt tilgjengelige ROVer med 75 hk eller mer kunne anvendes ved utførelse av oppfinnelsen. ROV-en 462 er brakt ut fra fartøyet 454 i en line 464 som strekker seg til et strekkstyresystem 466.

Konstruksjonen av plateankeret 450 og gjenvinningssammenstillingen 452 er ytterligere vist på fig. 50. Ankeret 450 omfatter et hovedplateparti 470 og et mindre plateparti 472 som er festet ved hengsler til hovedplatepartiet 470. Gjenvinningssammenstillingen 452 omfatter en gjenvinningsstropp 474 som er forbundet med de motsatte ender av ankerets 450 mindre plateparti 472. En holdewire 476 strekker seg fra den øvre ende av stroppen 474 til en skinnekobling 478. En bøye-pendantwire 480 strekker seg fra skinnekoblingen 478 til en neddykket bøye 482. Et bøyelig øye strekker seg opp fra bøyen 482 og utgjør den øverste komponent av gjenvinningssammenstillingen 452.

Som best vist på fig. 51, forbinder ROV-en 462 gjenvinningskroken 460, som er festet ved den fjerntliggende ende av gjenvinningslinen 456, med gjenvinnings-sammenstillingens 452 bøyelige øye 484.

På fig. 52, 53 og 54 er gjenvinningslinen 456 trukket oppad ved hjelp av vinsjen på fartøyet 454 inntil plateankeret 450 er trukket opp på fartøyets dekk via hekkrullen 458. I mellomtiden gjenfinner et andre ankerhåndteringsfartøy 490 den fjerntliggende ende av forankringslinen 492 som strekker seg fra plateankeret 450. Forankringslinen 492 frigjøres fra plateankeret 450 og stikkes inn i en stoppa nord ni ng. Fartøyet 490 fortsetter å gjenfinne forankringslinen 492 og blir gradvis trukket tett inntil fartøyet 454. Ved dette punkt frigjøres forankringslinen fra stoppanordningen og gjenvinnes om bord på fartøyet 490.

Skjønt foretrukne utførelser av oppfinnelsen er vist i de -vedføyde tegninger og beskrevet i den ovenstående detaljerte beskrivelse, vil det forstås at oppfinnelsen ikke er begrenset til de viste utførelser, idet det vil kunne foretas mange endringer, modifikasjoner og erstatninger av deler og elementer uten å overskride oppfinnel-sens ramme som definert i patentkravene.

Claims

1. Plateanker, karakterisert vedat det omfatter et hovedplateparti (182)med en fremre kant og en bakre kant, et mindre plateparti (202) med en fremre kant og en bakre kant, en hengselanordning (204) som understøtter det mindre plateparti på hovedplatepartiet, hvor den fremre kant av det mindre plateparti (202) strekker seg nær den bakre kant av hovedplatepartiet (202), for dreiebevegelse mellom en førs-te posisjon hvor det mindre plateparti strekker seg parallelt med hovedplatepartiet, og en andre posisjon hvor det mindre plateparti hovedsakelig står i vinkel i forhold til hovedplatepartiet, en legg (182) som er montert på hovedplatepartiet (202) og strekker seg en forutbestemt strekning ut fra dette, og en anordning (190) som er montert ved den fjerntliggende ende av leggen, for befestigelse av plateankeret til en forankringsline.

2. Plateanker ifølge krav 1, karakterisert vedat hovedplatepartiet (182) og det minste plateparti (202) begge har rektangulær form, og at hovedplatepartiet har et betydelig større flateareal enn det mindre plateparti.

3. Plateanker ifølge krav 2, karakterisert vedat det omfatter samvirkende strukturer (226, 236) på hovedplatepartiet (222) og det mindre plateparti (224), for å forhindre dreiebevegelse av det mindre plateparti i forhold til hovedplatepartiet forbi den første og andre posisjon.

4. Plateanker ifølge krav 3, karakterisert vedat det mindre plateparti (224) strekker seg i vinkel bort fra leggen (180) når det mindre plateparti befinner seg i den andre posisjon i forhold til hovedplatepartiet (222).

5. Plateanker ifølge krav 3, karakterisert vedat det mindre plateparti strekker seg i vinkel mot leggen når det mindre plateparti befinner seg i den andre posisjon i forhold til hovedplatepartiet (222).

6. Plateanker ifølge krav 1, karakterisert vedat det består av et første plate-element (182) med motstående sider og i det minste én kant (105), en legg (188) festet til den ene side av det første plate-element, en anordning (190) montert på leggen (188) på et sted hovedsakelig på avstand fra leggens (188) festepunkt på det første plate-element (182), for å feste plateankeret (180) til en forankringsline (160), og et andre plate-element, som ved hengsler er montert til det første plate-element (182), langs en kant (185) av dette, for dreiebevegelse mellom en første posisjon hvor det andre plate-element (202) strekker seg parallelt med det første plate-element (182), og en andre posisjon, hvor det andre plate-element (202) står hovedsakelig i vinkel i forhold til det første plate-element (182).

7. Plateanker ifølge krav 6, karakterisert vedat det videre omfatter samvirkende anordninger (226) på det første og andre plate-element for å forhindre dreiebevegelse av det andre plate-element (224) i forhold til det første plate-element (222) forbi den førs-te og andre posisjon.

8. Plateanker ifølge krav 7, karakterisert vedat det første plate-element (222) omfatter fremre og bakre kanter (183, 185), og at det andre plate-element (224) er festet til det første plate-elements bakre kant ved hjelp av hengsler.

9. Plateanker ifølge krav 6, karakterisert vedat det første plate-element (222) har rektangulær form og et forholdsvis stort flateareal, og at det andre plate-element (224) også har rektangulær form og et forholdsvis lite flateareal, sammenlignet med det første plate-element.

10. Plateanker ifølge krav 9, karakterisert vedat det første plate-element (222) har en forhåndsbe-stemt lengde, og at leggen (188) er festet til det første plate-element på steder som ligger på en innbyrdes avstand på omtrent halvdelen av den forhåndsbestemte lengde.

11. Plateanker ifølge krav 1, karakterisert vedat det omfatter et første plate-element (182) med rektangulær form og med et forholdsvis stort flateareal, et andre plate-element (202) med rektangulær form og med et forholdsvis lite flateareal, i det minste ett hengsel (204) som sikrer det andre plateelement til det førs-te plate-element, for dreiebevegelse mellom en første posisjon, hvor det andre plate-element strekker seg parallelt med det første plate-element, og en andre posisjon, hvor det andre plate-element strekker seg i vinkel i forhold til det første plate-element, og en legg (188) som er montert på det første plate-element for befestigelse av plateankeret til en forankringsline.

12. Plateanker ifølge krav 11, karakterisert vedat det omfatter festeanordninger (190) som er montert ved den fjerntliggende ende av leggen, for forankring av plateankeret til en forankringsline (160), og er lokalisert en forutbestemt strekning fra det første plate-element.

13. Plateanker ifølge krav 11, karakterisert vedat det første plate-element (182) har en fremre kant og en bakre kant, at det andre plate-element (202) har en fremre kant og en bakre kant, og at hengselet understøtter det andre plate-element på det første plate-element, idet den fremre kant av det andre plate-element strekker seg nær den bakre kant av det første plate-element.

14. Plateanker ifølge krav 11, karakterisertvedd at leggen (188) har omvendt V-formet konfigurasjon, og at de divergerende ender av leggen er festet til det første plate-element (182) på forutbestemte steder, som ligger på en innbyrdes avstand omtrent lik halvdelen av det første plate-elements fulle lengde.

15. Plateanker ifølge krav 11, karakterisert vedat det omfatter anordninger for å forhindre dreiebe vegelse av det andre plate-element i forhold til det første plate-element forbi den første og den andre posisjon.

16. Fremgangsmåte for ankerinstallasjon, karakterisert vedat den omfatter å tilveiebringe et første plate-element (182) med en fremre kant og en bakre kant, å tilveiebringe et andre plate-element (202) med en fremre kant og en bakre kant, å understøtte det andre plate-element (202) på det første plate-element (182) ved hjelp av hengsler, idet den fremre kant av det andre plate-element forlø-per grensende til den bakre kant av det første plate-element, å tvinge det første plate-elements (182) fremre kant nedad inn i sjøbunnen inntil plateankeret (180) er posisjonert på en forutbestemt dybde i sjøbunnen, å deretter utøve en forankringsbelastning på det første plate-element (182), og å dreie det andre plate-element (202) til en vinkelstilling i forhold til det første plate-element (182) som reaksjon på oppadgående bevegelse av det første plate-element (182), og derved forhindre oppadgående bevegelse av det første plate-element (182) i sjøbunnen.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert vedat trinnet for å tilveiebringe et første plate-element (182) gjennomføres ved å tilveiebringe et første plate-element (182) med rektangulær form og et forholdsvis stort areal, og at trinnet for å tilveiebringe et andre plate-element (202) gjennomføres ved å tilveiebringe et andre plate-element (202) med rektangulær form og et forholdsvis lite flateareal.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert vedat den omfatter det ytterligere trinn å feste en legg (188) til det første plate-element (182), og at trinnet for å utøve en belastning på det første plate-element (182) gjennomføres ved å utøve belastningen på den fjerntliggende ende av leggen (188).

19. Fremgangsmåte ifølge krav 18, karakterisert vedat den omfatter det ytterligere trinn å forhindre dreiebevegelse av det andre plate-element (202) i forhold til det første plate-element (182) forbi en første lokalisering hvor det andre plate-element (202) strekker seg parallelt med det første plate-element (182), og en andre lokalisering hvor det andre plate-element (202) strekker seg hovedsakelig i vinkel i forhold til det første plate-element (182).

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert vedat trinnet for å dreie det andre plate-element (224) i forhold til det første plate-element (222) gjennomføres ved å dreie det andre plate-element (224) bort fra lokaliseringen av leggen (188) på det første plate-element (222).

21. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert vedat trinnet for å dreie det andre plate-element (234) i forhold til det første plate-element (232) gjennomføres ved å dreie det andre plate-element (234) mot leggen (188) som er montert på det første plate-element (232).